You are seeing our new document Reader view. Click here to revert. Feel free to leave us feedback on this feature .
×
  • Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
 
Jeg er invitert for å snakke om et vurderingssystem for venstresida. Det er et spennendeutgangspunkt. Min bakgrunn er fra skolepolitisk arbeid i Elevorganisasjonen og skolebyråkratiskarbeid i Utdanningsdirektoratet, i tillegg til at jeg nå er elev- og lærlingombud i Oslo. Et politiskprogram for skolen må ligge et sted i skjæringspunktet mellom politikk og pedagogikk, og mittbidrag blir vel dermed å være en halvstudert røver på begge områder.Det er umulig å snakke om vurdering uten å koble det mot
læringssyn
. Læringssyn er i sin turen kombinasjon av menneskesyn og kunnskapssyn. Det er derfor vanskelig å snakke om formåletmed vurdering uten å ta stilling til helt grunnleggende mål og visjoner for samfunnet som helhet.Det gir derfor god mening å spørre hvilket vurderingssyn venstresida bør forfekte.Menneskesyn er et vanskelig sted å begynne et foredrag. Jeg velger derfor å begynne medkunnskapssyn og læringssyn, og deretter komme forsøke å forklare hvordan de ulike delene av detpolitiske spektrum endte opp med sine syn på skole. Deretter skal jeg trekke inn noe av utviklingeninnenfor pedagogikk og psykologi som har gjort det helt nødvendig med oppdatering avvenstresidas skolepolitikk. Som jeg skal vise, skyldes ikke det at venstresida tok feil iutgangspunktet, men at man ikke ante rekkevidden av hvor rett man hadde.Frem til ganske nylig var det bare ett
game in town
når det gjaldt pedagogikk. Tanken var atkunnskapen var en ferdig avgrensa mengde pensum som lå utenfor elevenes hode. Pedagogikkensrolle var å få kunnskapen inn i elevenes hode. Selv om lærerne gjerne delte seg mellom noen ulikestrategier – trusler eller lokking – var hovedpoenget at elevene kunne
gjengi
kunnskapen. Dentypiske modellen for denne typen skole er bygdeskolene i Norge. Her bestod pensum iutgangspunktet av katekismen og lesing, men ble etterhvert utvidet. Læringsmetodene var derimotkonstante: Pugg, pisk og repetisjon.En anekdote fra denne tiden er på sin plass. En av skolebøkene som var i bruk på 1800-talletvar delt på klassisk katekismevis –
 
forenklinger av bibelhistorier med øvelsesspørsmål imellom.Spørsmålene var det eneste vurderingsspørsmålet. Etter historien om Moses og stentavlene spør
    of 00

    Leave a Comment

    You must be to leave a comment.
    Submit
    Characters: ...
    You must be to leave a comment.
    Submit
    Characters: ...