Nr 3/2012, 6.

rgang

TEMA :

Infrastruktur

Informasjonsmagasin fra Tynset kommune

 Hei, det er Per John. Er det noe action i Haverslia? Det blir stille i den andre enden av telefonen. Det er noen som skal ta bilder av meg. Da blir det veldig stille i den andre enden. Vi kommer om noen minutter! Hei. Valle smiler og legger p. Det at sjefen spr om action p jobb og stiller opp som fotomodell p en og samme dag er nok uvant kost for gutta p teknisk! Teknisk sjef Per John Valle er en rolig og sindig kar fra Tylldalen som verken hever stemmen hyt eller liker bli profilert. vre avbalansert og tlmodig er en dyd nr man etter manges mening innehar uriaspost nummer n i kommunen. Skarpe kanter skaper lettere konflikter. Jeg har respekt for at folk skal f snakke seg ferdig, og jeg behver ikke ndvendigvis ha rett hvis lsningen blir god. Det viktigere for meg se fremover enn finne syndebukker og dvele ved det om har gtt galt, sier Valle. Han har ansvar for et bruttodriftsbudsjett i kommunen p 70 millioner kroner. Etaten har 47 ansatte fordelt p 41 rsverk. Tynsetingene er generelt veldig romslige Mener du med det at tynsetingene har grunn til klage? Det kan vre grunn til klage p veistandarden i kommunen. Grusveiene er drlige. Vi bruker mindre penger per kilometer vei i Tynset kommune enn en gjennomsnittkommune. Men eimen av kloakklukt som til tider har ligget klamt over sentrum er n en saga blott. Det nye renseanlegget anlegget blir tatt i bruk i slutten av oktober. Generelt sett har vann og avlp en god standard i kommunen. N br vi begynne prioritere vei, mener Valle. Han har jobbet i Tynset kommune siden 1988, og vrt teknisk sjef siden 1996. Han kom tilbake til Tynset med kone og barn (slik kommunene i regionen ogs nsker unge skal gjre i dag) etter ha innehatt det han betegner som verdens kjedeligste jobb i Oslo og en psykisk stressende jobb i Trondheim. Som nyutdannet ingenir fra Trondheim fikk han jobb i Oslo hvor han prosjekterte motorveier. I Trondheim var han med og sette i drift byens tre frste kommunale parkeringshus. Disse skulle vre tilgjengelige dgnet rundt, og det skulle driftslederen ogs vre. Det ble et psykisk press. Vi valgte flytte tilbake til Tynset. Det var godt kunne g ut av dra om morgenen, sette ungene p sparken eller sykkelen og dra til barnehage og jobb i stedet for sitte i bilk. Det var en positiv overgang for familien. Jeg fikk jobb i kommunen, men hadde aldri noen ambisjoner om bli teknisk sjef. Det bare ble slik. Valle betegner seg som en heldig kar som har vrt p riktig sted til riktig tid. Jobben har endret mye karakter og innhold p de 16 ra Valle har sittet i sjefsstolen. Den strste endringen er i flge ham selv, stadig strre krav til dokumentasjon. Tidligere kunne vi ta en telefon og ting ble gjort. N m vi dokumenter alt vi gjr. Det er en endring bde p godt og vondt. I 2005 ble teknisk etat omorganisert. Plan, byggesak- og geodata ble felles med Alvdal kommune, og Valle fikk ansvar for vei, vann og avlp samt drift og vedlikehold av kommunale bygninger og ansvar for brann- og redningstjeneste. Det medfrte at han fikk et mindre ansvarsomrde og en litt roligere jobb. Valle innrmmer at det til tider har kokt rundt ham. Men nr man fler at man sitter p riktig jobb her i livet tler man ogs en del. I flge kolleger, og ham selv, er han en meget avbalansert person som sjelden hever stemmen. Hva er din strste utfordring i jobben? overholde budsjett! Ut fra gitte rammebetingelser kan man ikke f gjort alt man ser skulle vrt gjort. Jeg trr pberope meg vre lsningsorientert, det er forvrig alle som jobber ved tekniske tjenester. Den utrolige staben med medarbeidere er ogs svrt kreative nr det gjelder omdisponere midler slik at vi fr de beste mulige lsningene ut fra de midlene vi har, ppeker Valle. Hva er din sterkeste side som sjef? Mens Valle grunner p dette sprsmlet kommer et kjapt svar fra nestkommanderende Svein Magne Stors i dra. Evnen til delegere, han er flink til la oss prve oss sjl. Han griper bare inn hvis det er i ferd med g helt galt, smiler Stors lurt og legger til at han er meget imponert over Valles evne til sette seg ned og svare p henvendelser om alt mulig. Det krever sitt ha full oversikt. Det har jeg heller ikke, repliserer Valle, men med dyktige medarbeidere og Servicetorget som tar mange henvendelser, fr vi gitt svar til innbyggere som har noe p hjerte. Folk har ogs begynt bruke Fiks gata mi p kommunens nettside for henvendelser som gjelder vedlikehold av veier. Nr det gjelder delegere er man ndt til det i en jobb som min, men enkelte ting tviholder jeg p, sier Valle og ler. Men uten utdype hva han tviholder p.

Teknisk in persona

Organisering av tekniske tjenester

Teknisk drift Vann, avlp, veier gatelys og grntomrder Septik og renovasjon Eiendomsavdelingen Kommunale bygg, utleieboliger og eiendommer Kommunens byggeprosjekter I tillegg ligger flgende p enhetens budsjett Kommunens grunneiendommer Midt-Hedmark brann og redning IKS Friluftsliv Rstmoen pelsdyromrde

PORTRETTET
Tekst og foto : Ingrid Eide
Nr. 3/2012

03

Klimaspalten

ZERO!
Informasjonsmagasin Tynset kommune Nr. 3/2012, 6. rgang
Utgiver Tynset kommune 2500 Tynset Redaksjonen Arild Einar Tren (rdmann og ansv. redaktr) Morten Often (ass. rdmann) Bersvend Salbu (ordfrer) Beate Hjertager (kultursjef ) Mary Anne Bakos (helse- og omsorgssjef ) Per John Valle (teknisk sjef ) Bent Kvisle (utdanningssjef ) Mariann Totlund (enhetsleder landbruk og milj) Inger Stubsjen (leder for plan, bygg og geodata) Kari Skjulhaug (avd.leder Servicetorget) Ingrid Eide (fotograf og journalist) Kontakt Telefon: 62 48 50 00 Epost: postmottak@tynset.kommune.no Annonsering i informasjonsmagasinet Organisasjoner og nringsliv kan annonsere i vre spalter. Ta kontakt for ytterligere informasjon og bistand med utforming av annonsemateriell. Frist for innlevering av annonser til nr 4/2012 Fredag 9. november 2012. Kontakt vedrrende annonsering og priser INGRAFO, 2540 Tolga Telefon 62 11 71 99 Epost post@ingrafo.no

Tynset kommune er n av fem heldige kommuner som deltar i ZERO-prosjektet Fra Klimaplan til klimahandling p vei mot nullutslippskommunen
Prosjektet gr til og med 2015, og hensikten er hjelpe kommunene i gang med konkret oppflging av vedtatte klimaplaner. Zero bistr med kompetanse for gjennomfring, og formidler lrdommer fra dette videre til andre kommuner. Prosjektet skal bidra til gjennomfring av ambisise og nytenkende klimakutt i kommuner og fylkeskommuner, og inspirere andre kommuner til handling. Gjennom samarbeid skal man finne de beste lsningene for klimakutt, og hvordan disse konkret kan gjennomfres i den spesifikke kommune. Direkte oppflging og veiledning av nkkelpersoner i kommunene er sentralt for f framgang og bidra til faktisk gjennomfring av nye klimatiltak. Tynset kommune nsker jobbe videre med: Fornybar energi i nybygg Biogassanlegg p Gotlandsfloen Gardsvindmller El-bil / El-sykkel LED-lys

Vil du vite mer om dette prosjektet? Klikk deg inn p linken p Tynset kommunes hjemmeside: www.tynset.kommune.no Du kan ogs f mer informasjon ved beske: www.zero.no

Foto 1. omslagsside RV30, Tynset Ingrid Eide / Ingrafo Grafisk utforming 2012 INGRAFO www.ingrafo.no Opplag 3.600 Trykk Flisa Trykkeri AS

Farlig avfall leveres for seg

Avfall med milj- eller helseskadelige stoffer leverer du gratis til FIAS eller til forhandler.

Ta vare p miljet bruk gjenvinningsstasjonen!

Tlf.: 62 49 48 00 www.fias.no

04

Nr. 3/2012

Ordfrerens side
Tynset
- mulighetenes kommune om det skulle vre noen tvil!
Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

En kan ikke f gjentatt det for ofte; det skjer s mye positivt i kommunen vr for tida! Det planlegges, bygges og gode ideer tas tak i p mange omrder. Selv om en ser store behov mange steder, s er vi virkelig inne i en periode hvor hele kommunen lfter seg. Det er svrt viktig at vi fortsatt ser muligheter og klarer omsette dem i praksis, og at vi heier hverandre frem med et positivt engasjement. Den forferdelige brannen rystet oss alle her for en tid tilbake. Flere viktige bedrifter ble rammet, og mange lurte p hvordan dette skulle g. Likevel var det ikke tvil om at de rammede bedriftene ville starte opp igjen s raskt som mulig, og nesten fr ryken hadde lagt seg var de i gang igjen med sin virksomhet. Slikt pgangsmot m bare bermmes. Nr en ser livsverk g opp i flammer, skal det mye styrke og mot til for komme i gang igjen, men her kunne det virke som om det ikke var tvil. Likeledes var engasjementet og sttten fra Tynsetsamfunnet og vrig nringsliv enestende etter brannen. En slik krise som brannen var, fikk frem gode kvaliteter i oss som samfunn, og dette er virkelig noe vi kan ta med oss og bruke positivt videre. Det betyr faktisk noe for oss, enten som enkeltpersoner, gruppe eller virksomhet, at vi blir heia p og oppmuntra til st p. Slikt bygger tro p fremtida og gir oss evne og trygghet til se alle mulighetene som ligger foran oss. Arbeidet med etableringen av arkivbygg p Tynset gr stadig fremover. Statsbygg vil vre

byggherre, eier og drifter av disse byggene, og n er det antatt entreprenr for forprosjektet. Om prosessen gr slik fremdriftsplanen tilsier, er byggene klare til tas i bruk i 2016. Uansett om det blir sm forsinkelser vil arkivbygget komme, og det er det viktigste. Betydningen av denne virksomheten bde direkte nr det gjelder arbeidsplasser og drift, samt hva det vil gi av muligheter for ringvirkninger, kan nesten ikke overdrives. Nr det gjelder lokalt utdanningstilbud innen arkivfag, arbeides det sammen med Norsk Helsearkiv og Arkivverket og Hyskolen i Sr-Trndelag for f til permanent tilbud i Trondheim med distribuert tilbud lokalt p Tynset. Alt i alt ruller prosessene i riktig retning, s det er bare glede seg. Vi gleder oss stadig over at vi fikk positivt vedtak om ny videregende skole, og alle ser n hvordan bygget ruver stolt p tomta si. Elevene, og ansatte skal inn til neste hst, og det meldes om at en er i rute med byggingen. Ny rundkjring, bussoppstillingsplass og veganlegg skal ogs vre ferdige til skolestart, og vi er i innspurten nr det gjelder avtaler og kostnadsfordelingen. Det vil bli mye liv i disse omrdene fortsatt noen r fremover, og det takler vi godt nr vi har s mye godt i vente. NK Energi Eiendom str ogs p terskelen til bygge ut Ramsmoen Terrasse. Dette vil bli et stort kompleks som vil romme bde leiligheter og nringsvirksomhet. For Tynset og regionen er det viktig at slike store

prosjekt blir realisert, enten de er i offentlig eller privat regi. Dette skaper mye aktivitet, og gir grunnlag for nringsliv og bosetting. Fra kommunens side er det flere investeringer som vil komme fremover, blant annet barnehager og boliger, og oppgradering av svmmeanlegg p litt lengre sikt. Sannelig skjer det mye, og vi m legge til rette for at enda mer skal skje. Kommunen gr n i gang med samfunnsdelen av kommuneplanen, og arealplandelen vil starte i 2013. Da vil vi se p nye omrder for nringsetableringer og byggeomrder i hele kommunen. Vi har fortsatt mange ledige tomter for boliger og fritidsbebyggelse i hele kommunen, mens det i sentrum blir stadig frre nringstomter ledige. Samtidig ser en at det finnes mange ledige nringsbygg i sentrum, og det kan fortettes enda mer. Mange hensyn skal veies opp mot hverandre i slike prosesser, men dette er noe vi virkelig ser fram til g enda mer inn i. Sikkert er det i hvert fall at det skjer s mye bra i hele kommunen vr; vi lever virkelig i mulighetenes kommune. Spre budskapet og vr med p bygge oppunder alt det positive engasjementet som lever i samfunnet vrt. Og snart er vi strste kommune i regionen. Ved siste mling var vi bare fem bak Rros! Jada Med de beste hilsener Bersvend Salbu Ordfrer
Nr. 3/2012

05

Frisk luft over tynsetbyen

Nytt renseanlegg tas i bruk
Den vonde lukta som til tider bredde seg utover tynsetbyen er n en saga blott. Det nye renseanlegget er snart klart til bruk! Kostnadsrammen for hele prosjektet er p 37,7 mill kroner.
Tekst: Per John Valle Foto: Ingrid Eide (over) og Morten Often (motstende side)

Det gamle renseanlegget i Tynset sentrum ble tatt i bruk i 1979, og rehabilitert i 1991-92. Det var n p tide med en ny rehabilitering. Renseanlegget er plassert ved Glma, like ved hovedinnfarten til Tynset sentrum. Etter hvert har det blitt etablert flere bedrifter i nromrdet og kommunen mottok klager p lukt fra renseanlegget. I juni 2008 vedtok kommunestyret derfor at det skulle bygges nytt renseanlegg. Dette blir bygget mellom jernbanen og Glma ovenfor FIAS sin gjenvinningsstasjon i Tomtegata. Tomt ble kjpt av Knut Roar Tangen. Rambll As utarbeidet planer og gjennomfrte anbudsprosessen for nytt renseanlegg med tilbehr. Glma er definert som et flsomt omrde og rensekravet er derfor av de strengeste i landet. Dette innebrer at renseanlegget m tilfredsstille flgende krav:

Fosfor skal reduseres med minst 95% av tilfrt mengde Biokjemisk oksygenforbruk i 5 dager skal reduseres med minst 70% i forhold til tilfrt mengde Kjemisk oksygenforbruk skal reduseres med minst 75% av tilfrt mengde Alt avlp fra Tynset tettsted samles i en pumpestasjon ved det gamle renseanlegget. Selv om det gamle renseanlegget nedlegges, m denne pumpestasjonen fortsatt vre i drift. Den skal n pumpe alt avlpsvannet herfra og til det nye renseanlegget. Bygging av nytt renseanlegg er delt opp i flgende entrepriser: Prosess og maskiner valgt Krger Kaldnes AS Bygg valgt Stholen entreprenrforretning AS

Pumpeledning fram til nytt renseanlegg valgt Br. Harsjen entreprenrforretning AS Oppgradering av pumpestasjon ved det gamle renseanlegget valgt Stholen entreprenrforretning AS for bygg oppgradering og Krger Kaldnes AS for oppgradering av pumper og rrsystem. Valget av Krger Kaldnes AS som leverandr av prosess og maskiner til renseanlegget ble klaget inn til klagenemda for offentlige anskaffelser (KOFA) av en annen leverandr. Kommunen avbrt da konkurransen og startet anbudsprosessen p nytt. Krger Kaldnes AS vant for vrig konkurransen p nytt. De leverer et anlegg med mekanisk, biologisk og kjemisk renseprosess.

06

Nr. 3/2012

Prosessbeskrivelse Avlpet pumpes fra pumpestasjonen ved det gamle renseanlegget og inn i det nye renseanlegget. Frste rensetrinn er mekanisk. Det er et Huber kompaktanlegg med roterende sil (2 stk.). Her renses avlpet for sand og annet fast stoff (ristgods). Andre rensetrinn er biologisk, Kaldnes TM MBBR. Dette bestr av fire betongtanker fylt med mange sm biofilmelementer som er laget av polyetylen (type K3). Biofilmelementene er formet slik at de gir en stor beskyttet flate for biofilm som gir optimale forhold for bakteriekulturen i avlpsvannet til utvikle seg. For f biofilmelementene til sirkulere i vannet, blses det inn luft fra bunnen p tankene. Etter hvert vokser bakteriekulturen p biofilmelementene og vil etter hvert som den blir mett (tilstrekkelig strrelse) falle til bunnen og fres videre til neste prosess. Tredje rensetrinn er kjemisk. Dette er et Musling flotasjonsanlegg. Her blandes kjemikalier med luft og renset avlpsvann og fres inn i spesial formede stltanker med avlpsvann (2 stk). Slammet i avlpet klumper seg sammen til skalte fnokker. Disse flyter opp til overflaten hvor det skrapes av og fres videre til slamlagret. Fra slamlageret (2 stk.) fres slammet til en sentrifuge som presser ut vann fra slammet og sender det videre til en kontainer. Kontaineren kjres med bil og tmmes p torpet. Vannet fra sentrifugen fres tilbake til renseprosessen.

Bygget Bygget er oppfrt i 2 etasjer med en grunnflate p 417m2. Det er bygget etter nye krav (TEK 10) med 25 cm isolasjon i veggene. Fasaden er delt med tegel nederst og plater verst. P grunn av drlige grunnforhold og beliggenhet ved Glma, er bygget fundamentert p peler og hyden p gulvet er 0,5 meter over niv for 200-rsflommen. Frsteetasje inneholder bla verksted/ garasje, toaletter og garderober, badstue og vestibyle. I tillegg slamlager, tanker for biologisk prosess, kjemikalietank, metalltanker for kjemisk prosess og kontainer for transport av slam. Andre etasje inneholder kontrollrom, laboratorium, spiserom, tavlerom, ventilasjonsrom, rom for mekanisk rensing og sentrifuge med videre. Pumpeledning Pumpeledningen er ca 1520 meter lang, laget av PE og med diameter p 225 mm. Renovering av pumpestasjon P pumpestasjonen vil utvendig panel bli skiftet, samtidig som den blir tilleggsisolert med 5 cm isolasjon i veggene. Innvendig vil alt rrsystem bli fornyet. Det blir satt inn tre nye pumper som skal pumpe kloakken opp til det nye renseanlegget. Utlufta fra pumpestasjonen vil bli frt gjennom et kullfilter for redusere lukt herfra.

Tylldalen renseanlegg
Tylldlene har ogs ftt nytt renseanlegg. Dette ble tatt i bruk i august i r.
Et eldre renseanlegg Tronshall som ikke fungerte som forutsatt lenger og etablering av nytt boligfelt i Tylldalen, gjorde det ndvendig med utbygging av nytt og strre renseanlegg i Tylldalen. I vr og sommer er det lagt ca 900 meter med 160 mm avlpsrr fra det gamle renseanlegget og ned til fotballbanen i Tylldalen, Kloppmyra. P nordsida av fotballbanen er det gravd ned et nytt Wallax kjemisk renseanlegg som bestr i hovedsak av 4 glassfibertanker som er koblet sammen med rr, pumper og utstyr for fordeling av kjemikalier. Det nye anlegget er dimensjonert slik at det skal kunne hndtere ca. 70.000 liter avlpsvann i dgnet. Det har kapasitet til tilknytte cirka 60 nye eneboliger. Til neste r er det planer om sette opp et lite bygg over anlegget, hvor rengjringsutstyr og kjemikalier kan oppbevares. Det gamle renseanlegget ble tatt ut av bruk og det nye ble satt i drift i august i r. Kostnaden for hele anlegget ligger p ca 1,9 millioner kroner.

Med unntak av sentrifugen er det doble linjer, slik at det skal vre mulig kjre anlegget nr det foretas service og reparasjoner. Anlegget er dimensjonert for 3400 personenheter, men kan relativt enkelt utvides til 5000. Hele prosessen er lukket og avtrekket fra de enkelte prosesser fres ut gjennom et kullfilter. Det skal derfor ikke komme lukt fra dette anlegget. Grunnoppvarmingen av bygget vil vre varmepumpe. Bde avlpsvannet fra renseanlegget og avtrekkslufta fra anlegget brukes som energikilde for oppvarming. Denne er beregnet dekke 85% av energibehovet i renseanlegget. I tillegg er det mulig benytte bde strm og olje til oppvarming nr det er spesielt kaldt (spisslast).

Driftsleder i uteseksjonen Svein Magne Stors orienterer formannskapet under befaring i det nye renseanlegget

Nr. 3/2012

07

Prioriterte veistrekninger i Tynset kommune

De strste trafikale utfordringene til Tynset kommune knytter seg til Rv 3. Derfor nsker formannskapet prioritere utbedring av strekninger langs denne veien i innspill til handlingsprogrammet for fylkes- og riksveger 2014-2017.
Tekst: Per John Valle og Ingrid Eide

Fylkeskommunen og Statens Vegvesen har invitert kommunene til komme med innspill til handlingsprogrammet. Etter nye vurdering av behov nsker formannskapet lfte fram flgende to strekninger: Gang- og sykkelvei Kvikne. Dette gjelder Vollan Bru - Ulset langs RV3 Dette er strekningen p seks kilometer mellom de to gang- og sykkelveiene som blir pbegynt n. Fr vi gjennomfrt dette i programperioden betyr det at Kvikne fr en sammenhengende gangog sykkelvei mellom Yset og Ulset, ppeker ordfrer Bersvend Salbu. Fylkesvei 30 fra Meierigata til Parkveien Her nskes forlengelse av fortau langs FV30 med gatelys og ombygging av jernbaneundergang slik at hye biler kan kjre gjennom sentrum. Det er behov for sikre lsninger for gende og syklister i omrdet nord for fv. 30 hvor det ligger blant annet postkontor, diverse forretninger og en attfringsbedrift.
Illustrasjonsfoto: Ingrid Eide

Rdmannen ber ogs om at flgende tiltak blir innarbeidet i handlingsplanen for fylkesveier 2014-2017: Gang- og sykkelveier Gang- og sykkelvei langs FV30 fra Brua i Tylldalen og cirka 700 meter srover da veien her er uoversiktlig. Gang- og sykkelvei langs FV30 fra Rroskrysset og fram til tverrforbindelse til bygda. Kollektivtrafikk KID-prosjekt: Yngre og eldre i Tylldalen, Brydalen, Telneset, Fset og Kvikne er avhengige av transport til og fra Tynset sentrum. Dagens kollektivtilbud er ikke godt nok, dersom en nsker redusere bilbruken og gi et tilbud til de som ikke har tilgang p bil. Trafikksikkerhetstiltak Stedsutviklingsprosjektet i sentrum m fullfres. Tidligere er Jernbanetorget og Kongsvegen rustet opp. Sentrum i Tynset ligger inntil to fylkesveier, Kongsvegen og Parkvegen. For at det skal oppleves som trafikksikkert og et godt sted oppholde seg er det viktig at stedsutviklingsprosjektet fullfres. Tynset som sykkelby? Tynset har et relativt flatt landskap og tett sentrum som er egnet for bruk av sykkel. Med disse forutsetningene vil det vre interessant om for kommunen delta i et prosjekt som kan fremme Tynset som sykkelby.

Salbu poengterer at begge disse prosjektene har i seg momenter som handlingsprogrammet nsker prioritere: utbedringer av eksisterende veg gang- og sykkelveier skoleveger, binde sammen strekninger kollektivtrafikk, herunder behov for terminaler, busslommer, leskur og universell utforming strre strekningsvise tiltak trafikksikkerhetstiltak som prioriteres etter den faktiske ulykkessituasjonen ut fra inspeksjoner og analyser. Tematiske tiltak som vegbelysning osv.

Andre viktige behov tilknyttet RV3 er utbedring av vegen mellom Motrkrysset og Skrberget, og hensiktsmessig plasserte busslommer for skolebarn som bor langs vegen. Per dato gjelder dette Tunna, Lonsen og Kvikne.

08

Nr. 3/2012

Endelig utvidet gang- og sykkelvei p Kvikne!

P Kvikne er det i flere r jobbet iherdig for f p plass en gangvei fra Coop Kvikne til Vollan bru og fra Storeng bru til Visbook. N er arbeidet med denne endelig vedtatt igangsatt i r, forteller Berit Engen Ween. I ei arbeidsgruppe for gangog sykkelvei p Kvikne har hun med seg Kirsten Svergja, Liv Elisabeth Ryen Svergja, Pl Strand, Kjetil Frengstad, Knut Brevad og Bjrn Arve Bekken. Dette er en undergruppe av Kvikne Utvikling som startet arbeidet hsten 2009. Vi har i mange r hatt gang- og sykkelvei gjennom sentrum p Yset, fra Coop til Statoil og fra boligfeltet p Ulset til Visbook, tidligere Ulset S-lag. Nr den er ferdig mangler vi ca 6 kilometer gang- og sykkelvei for at den skal knytte Ulset og Yset sammen. Frste delml er f knyttet sammen grendene Ulset og Yset. Vrt endelige ml er at vi skal f gang- og sykkelvei fra grensen Sr-Trndelag-Trresvangen, sier Engen Ween. Med den kningen i trafikken som har vrt de siste ra, har situasjonen for myke trafikanter blitt stadig vanskeligere, spesielt kningen av langtransport. Barnetallet p Kvikne har kt mye de siste ra, s det gjelder mange. Bare fra Yset til Stai berrer det over 20 barn. Alle barn har fri skoleskyss p grunn av trafikkfarlig vei, men de som ikke har busslomme akkurat der de bor, m g langs veien for komme dit. RV 3 er ogs landbruksvei. Det er et under at det ikke har skjedd ulykker. Vi mener at storsamfunnet har frarvet oss friheten til ferdes langs veien. Vr livskvalitet er blitt sterkt redusert, ppeker Ween. N jobber vi aktivt for at vi skal f med de seks resterende kilometerne som knytter grendene Ulset og Yset sammen, inn i Nasjonal Transportplan fra 2014. Ordfrer jobber aktivt med oss slik at vi skal n mlet, noe vi er veldig glad for, sier Ween.

Snipp, snapp, snute

p en pute fortsetter i hst

N kommer hsten, mrket, innetid ... og nye fortellerstunder! Ttrafo og Tynset Bibliotek var ikke i tvil nr det kom sprsml om vi skulle fortsette med fortellerstunder denne hsten; svaret var et klart og begeistret ja! Vi gleder oss til se det myldre av eventyrlystne barn p biblioteket igjen og vi hper se bde kjente og nye fjes p fortellerstundene framover. Fortellerstundene vre holdes p Tynset Bibliotek og varer omtrent 25 minutter. Etter forestillingen er det tegneverksted i biblioteket der barna kan tegne og de voksne kan f seg en kopp kaffe. Alle barn er velkomne til fortellerstundene, men fortellingene passer som oftest best for barn mellom 3 og 7 r. Husk ta med din egen favorittpute til sitte p det er viktig sitte ekstra godt nr man skal hre fortellinger Frste fortellerstund i hst finner sted lrdag 20. oktober kl. 12.00. Forteller denne gangen er Ingunn Lvold. Ingunn er nok kjent for en del som Sara Oust fra Saraspelet i Vingelen, og hun er en ivrig og engasjert fortellerstemme. Velkommen til fortellerstund! ER DU INTERESSERT I FORTELLE? Fortellerkunsten er en tidls kunst som har grensesprengende appell; mennesker i alle aldre og fra alle steder i verden lar seg rive med av gode fortellinger. Vi vil gjerne hre fra deg om du liker fortelle og kunne tenke deg holde en fortellerstund! Kontakt oss p ttrafo@tynset.kommune.no

Oktober - Desember 2012

Politiske mter

Fakta om KID-prosjektet
Dette er et prosjekt i regi av Hedmark Trafikk om brukertilpasset kollektivtilbud. For en rimelig sum kan du skaffe deg transport med buss eller drosje til og fra en skysstasjon, jernbanestasjon eller nrmeste holdeplass. Avganger beregnes ut fra at buss/drosje skal ankomme Skysstasjonen nr klokka er halv. Derav kalles tjenestetilbudet Halv P Hel. Nyaktig hentetidspunkt fr du ved bestilling. Du m selv bestille transport s fort du vet du skal reise, men minst en time fr. KID er utprvd flere steder i landet over noen r. Tolga har som eneste kommune i Hedmark deltatt siden hsten 2009.

11.10 09:00 Formannskapet 25.10 09:00 Politikerdag Budsjettkonferanse 25.10 09:00 Formannskapet 30.10 18:00 Kommunestyret 08.11 09:00 Formannskapet 22.11 09:00 Formannskapet 27.11 18:00 Kommunestyret 29.11 18:00 Formannskapet Budsjett 13.12 09:00 Politikerdag Budsjettbehandling Se forvrig ajourfrt kalender p www.tynset.kommune.no
Nr. 3/2012

09

Rdmannens side
Kommunalt selvstyre

Du fr bestemme selv, - bare du gjr som jeg vil!

Foto : Ingrid Eide / Ingrafo

Stortingsmelding om forholdet mellom stat og kommune Regjeringen har lagt fram et viktig dokument for Stortinget i vrsesjonen. Det er stortingsmelding nr 12 (2011-2012), Stat og kommune styring og samspel. Meldingen ble debattert i Stortingets vrsesjon. Det er en prinsippmelding om forholdet mellom staten og kommunene. Dokumentet er viktig for Norges kommuner. Kommunene er samfunnsinstitusjoner med ansvar for tjenester og samfunnsutvikling Det gjr kommunene vel skikket til se p utfordringer og finne gode lsninger. Kommunene har historisk sett vrt innovative og omstillingsdyktige med stor evne til utvikle tjenester lokalt. Kommunenes evne til lse oppgaver forutsetter handlefrihet Hvis kommunene skal kunne lse oppgaver og mte forventningene fra innbyggerne trenger de bde ressurser og frihet. Meldingen slr fast prinsippet om konomisk og juridisk rammestyring av kommunene. Det er fornuftig og effektivt bruke kommunene til levere velferdstjenester. Samfunnet fr mest tilbake fra fellesskapets midler om den enkelte kommune kan prioritere hva som er viktigst i sitt lokalsamfunn. Skreddersm er mer effektivt og brukervennlig enn et sentralstyrt og stivbent system. Kommunalt selvstyre er under press Regjeringen konstaterer at det n er bde strre omfang og mer detaljering av statlige styringsvirkemiddel enn det var for 10-15 r siden. Dette gjelder i srlig grad regelstyring p velferdsomrdet, men ogs bruken av statlige veiledere rettet mot kommunesektoren har kt vesentlig. Rammestyring er et godt hovedprinsipp for statlig styring av kommunesektoren, men det mangler forpliktende tiltak som kan sikre at statsforvaltningen etterlever rammestyring i praksis.

Kommuneplanarbeid I lpet av hsten skal arbeidet med kommunal planstrategi fremmes for politisk behandling. Kommunal planstrategi er kort fortalt et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for imtekomme kommunens egne behov. Et viktig sikteml er styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med planstrategi vil bli etterfulgt av arbeid med kommuneplan bestende av en samfunnsdel og en arealdel. Dette er viktig arbeid som vil legge sterke fringer for framtidig utvikling i Tynset kommune. Innsigelsesinstituttet Asplan Viak har laget en rapport for Kommunenes Sentralforbund som slr fast at innsigelsesordningen brukes svrt aktivt av statlige organer. Rapporten slr fast at ordningen misbrukes for komme i dialog med kommunene og reelle konflikter med nasjonale interesser er ofte ikke dokumentert. Innsigelser er i langt mer omfattende bruk som maktmiddel i kommuneplanleggingen enn hittil dokumentert. Gjennom planprosessen er det reist innsigelse til i praksis alle kommuneplanene (kommuneplanens arealdel revidert samlet for hele kommunen) som har vrt utarbeidet de siste fem rene. Over halvparten av kommunene har ftt innsigelser til reguleringsplaner som er i samsvar med kommuneplanens arealdel. Slik innsigelsesordningen praktiseres i dag, undergraver den innsigelsesinstituttets legitimitet og har for stor og utilsiktet begrensning p det lokale selvstyret. Med hilsen Arild Einar Tren Rdmann

10

Nr. 3/2012

Bokbad
i Tynset bibliotek

Torsdag 11. oktober kl 19.00

Ole O. Moen: DET HVITE HUS Historien, presidentene, frstedamene, anekdotene og de norske forbindelsene Etter at John Adams flyttet inn i Det hvite hus i 1800, har over 40 amerikanske presidenter og deres frstedamer bodd i Det hvite hus i Washington - verdens mest bermte bolig og maktsymbol. Presidentene og frstedamene var ulike som politikere og som mennesker. Mens presidentene tok seg av politikken fra Det ovale kontor, var det gjerne frstedamene som tok seg av husets ve og vel og

det store grntanlegget omkring. Noen frstedamer, som for eksempel Eleanor Roosevelt, Rosalynn Carter og Hillary Clinton, tok ogs aktivt del i utformingen av politikken. Tirsdag 6. november er det presidentvalg i USA. Hvem blir USAs neste president, Barack OBama eller Mitt Romney? Det blir signering av bok under bokbadet. Foredragsholder: Ole O. Moen Bokbader: Kari Indseth Sted: Nystua Inngang: Kr 100,- inkl et glass drikke

Fredag 9. november kl 19.00

Morten Sandbakken: HJEMMEBRYGGING AV L Helge Hagen: TRE STERKE FRA INNLANDET Rakefisk Akevitt Pultost Interessen for brygging av l er sterkt kende. Sm lokale bryggerier i Norge gjr suksess - og noen gr i gang med hjemmebrygging av forskjellige lsorter. Morten Sandbakken forteller om sine erfaringer med brygging av blant annet pilsner, pale ale og weissbier. Forfatter Helge Hagen og kulturredaktr Geir Vestad gir i hst ut boka Tre sterke fra innlandet: Rakefisk, akevitt og pultost. Helge Hagen vil gi et innblikk i den spennende kulturhistorien og produksjonsmetoder til vr rituelle tradisjonsmat og -drikke. Foredragsholdere: Morten Sandbakken og Helge Hagen Sted: Nystua
Nr. 3/2012

11

Kommunen informerer
Geodatasamarbeidet i Nord-sterdalen
Geodatasamarbeidet i Nord-sterdalen (NGIS) er ett samarbeid mellom Folldal, Alvdal, Tynset, Tolga, Rendalen og Os kommune, sammen med viktige stttespillere som Kartverket, Fylkesmannen i Hedmark og NK Kraftlag. NGIS samarbeider om bruk og utvikling av kartlsninger for publikum og til intern bruk, og ble startet som et forprosjekt i 2002. Samarbeidet ble etablert for drifte felles lsninger for etablering, vedlikehold og bruk av alle typer geodata. Formlet var ha felles lsninger og bygge kompetanse sammen. Kartlsningen er mye brukt av publikum, og har den senere tid vrt i aktivt bruk i forbindelse med forslag p gatenavn i kommune. Det jobbes n med oppgradere kartlsningen til en mer moderne og enklere lsning, samt videreutvikling av det digitale planregisteret. NGIS feirer 10 rs jubileum p Aukrustsenteret p Alvdal onsdag 21. november. Mer informasjon om tjenestene kan leses p www.nord-osterdal.no

Hst er ogs tid for spredning av husdyrgjdsel

Husdyrgjdsel er en viktig og verdifullressurs for landbruket. Vi er inne i ei travel tid og det kan vre nyttig minne om tidsfrister for spredning av husdyrgjdsel. Bestemmelsene gjelder alle gjdselvarer av organisk opphav. De vanligste i vrt omrde er husdyrgjdsel og silopressaft, men ogs avlpsslam, vannverksslam og kompostprodukter blir av og til benyttet. Ved spredning av husdyrgjdsel i nrheten av boliger skal det tas rimelig hensyn til luktulemper og ulemper som flge av partikkelspredning. Tidspunkt for spredning Spredning av husdyrgjdsel er kun tillatt i perioden 15. februar til 1. november. Det er ikke tillatt spre gjdselvarer p sndekket eller frossen mark. Dette innebrer at nr snfall eller frost inntreffer er det uansett dato stopp for gjdselspredning. Spredning uten nedmolding/nedfelling p eng og annen grde br gjres s tidlig i vekstsesongen at det er mulighet for betydelig gjenvekst som hstes eller beites. Spredning uten nedmolding skal gjres senest innen 1. september. Kommunen kan i srlige tilfeller, etter sknad, gi dispensasjon fra fristen 1. september. Spredning og frist for nedmolding Husdyrgjdsel som er spredd p pen ker skal moldes ned straks og senest 18 timer etter spredning.

Forelpige sknader om BU-midler - tradisjonelt landbruk 2013

Er det noen grdbrukere i Tynset som har konkrete utbyggingsplaner for 2013?
Kommunens frist for innsending av sknader til Innovasjon Norge er 1. februar 2013, men kommunen m ha inn sknadene i god tid fr denne datoen. Dette gjelder alle som nsker ske om offentlig finansiering til sitt byggeprosjekt, sjl om noen har varslet oss om dette tidligere i r. Innleveringsfrist for forelpige BU-sknader til investeringer i tradisjonelt landbruk 2013 settes til 1. november 2012. Den forelpige sknaden m minimum inneholde flgende opplysninger: Skisser/tegninger av byggeprosjektet Beskrivelse av utbyggingsplanene (skriftlig) Reelle kostnadsoverslag Tenkt finansiering Bekreftelse fra regnskapsfrer/andre mht. tidspunkt for nr en driftsplan kan vre ferdig utarbeidet Kopi av selvangivelse og nringsoppgave de siste 2 r Etter at landbruksforvaltningen har gtt gjennom sknadene, vil vi gi skriftlig tilbakemelding til den enkelte sker om den videre prosessen, mht. endelige frist for innlevering av ferdig sknad til kommunen, ndvendige dokumenter/vedlegg osv. NB! De som ikke allerede er i gang med planleggingen anbefales vurdere utsette byggeplanene til 2014, da det erfaringsvis tar forholdsvis mye tid f p plass en fullstendig sknad. Behovet for investeringsvirkemidler har de siste rene vrt strre enn tilbudet. Landbruksforvaltningen setter derfor krav til sknadene, og prioriterer de gode sknadene som er ferdig utarbeidet. Dette har medfrt at de aller fleste sknadene vi har oversendt til Innovasjon Norge de siste 8 rene fra Tynset og Alvdal har ftt tildelt investeringssttte. Sprsml om BU-ordninga og tradisjonell bruksutbygging kan rettes til Ylva Sneltvedt p tlf. 62 48 91 34 eller 419 31 176.

12

Nr. 3/2012

Kommunen informerer
Informasjon om kommunedelplanarbeidet for Savalen
Arbeidet med kommunedelplan for Savalen omrdet er godt i gang. En rekke innspill er kommet inn i planprosessen og arbeidsgruppa har hatt flere arbeidsmter. I slutten av september og begynnelsen av oktober skal formannskapene i Tynset og Alvdal orienteres om arbeidet s lang. Videre vil planen bli presentert i regionalt planforum i slutten av oktober. Her vil regionale aktrer kunne komme med innspill til planen tidlig i prosessen. Planforslaget vil s gjres klart til frste gangs behandling og pflgende hring og offentlig ettersyn i november/desember. Planen vil ligge ute til hring og offentlig ettersyn i seks uker. Viktige utfordringer i planarbeidet: f oversikt over hyttemarkedet bde mulighetene som ligger i omrdet i dag, og behovene i ra fremover Legge til rette for videre utvikling innen reiseliv og turisme basert p kvaliteter og muligheter i omrdet, og gjerne gjennom regionalt samarbeid Tilrettelegge for et aktivt friluftsliv p sjen, rundt sjen og opp i fjellet Legge premisser for utvikling av naust og tilrettelegging for btbruk p sjen Finne et godt omrde for Caravanplass i sentrum En landskapsanalyse av omrdet er en del av kunnskapsgrunnlaget kommunen arbeider ut fra nr planen utformes. Les hele analysen p Tynset kommunes hjemmeside: www.tynset.kommune.no/14483.Informasjon-rundt-arbeidet-med-kommundelplan-Savalen.html

Informasjon fra Landbrukskontoret

De som planlegger ske tilskudd til spesielle miljtiltak i jordbruket (SMIL) i 2013 for litt strre tiltak, med en kostnad over ca kr 250.000, bes melde inn dette til Caspar Schrer, telefon 62 48 91 37 innen 25. oktober. Skogkulturbilag Alle skogkulturbilag som skal ha NMSK tilskudd skal vre kommunen i hende senest innen utgangen av november 2012. Alle bilag skal signeres av skogeier og det skal fremg hva som nskes refundert. Ny forskrift om utvida jakttid for elg Ny forskrift om utvida jakttid for elg i Hedmark er kunngjort i Norsk Lovtidend. Forskrifta trer i kraft fra 1. november 2012 og gjelder til 31. mars 2017. Tynset kommune har ftt utvidet jakttid for elg i perioden 1. november til og med 23. desember i hele kommunen. Rapportering av sett elg og hjort kan n gjres elektronisk via smarttelefon, nettbrett eller PC. Les mer p www.settogskutt.no

Ny legevakt
Tekst: Knut Selmer

Tynset sansesenter
Tynset sansesenter har pent for alle den frste mandagen i hver mned. Du kan nyte det hvite rommet, leke i det bl rommet, slappe av p det gule rommet, bade i ballbassenget eller i det varme bassenget. Finn dine favoritter og kos deg! Vi pner drene klokka 17, og holder pent til klokka 19.30. Inngangsbillett koster 70 kroner for voksne, 40 kroner for barn under 12 r, og ingenting for barn under 2 r. Ved sprsml kan du kontakte: Ingveig: 62 48 58 94 Ann-Christin: 62 48 58 98

For pasienter og sykehus er selve legevakten uforandret. Forskjellen er at lokaliseringen er blitt med inngang i vestibylen p Tynset sykehus. Legevakt er fortsatt helt og holdent kommunal oppgave og vil fortsatt bli det. Lokalene leies av sykehuset. For pasienter som skal innlegges eller skal til rntgen og kirurgisk poliklinikk vil f kortere vei til sykehusbehandling (2. linjetjenesten). Legevaktslegen vil kun ha ansvar for legevakta. Det er ansatte p sykehuset som overtar ansvaret for behandlingen nr pasienten sendes videre til innleggelse eller poliklinisk behandling. Selve telefonnummeret til legevakta er fortsatt 62 48 22 11 for alle. Ved livstruende sykdom er nummeret fortsatt 113. Legen har ikke tilstedevakt p legevakta. Det vil ikke vre mulig mte direkte p legevakta. Man ringer frst og snakker med hjelpersonalet som er sykepleier. Denne vil s formidle kontakt med legen. Legen kan vre p sykebesk i annen kommune, eller p lengre tidkrevende utrykning ved for eksempel trafikkulykke eller andre akutte hendelser.

Nr. 3/2012

13

Tynset blir frste Fairtradekommune i Hedmark!

Kommunen inviterer ulike organisasjoner og nringer til et samarbeid for oppn denne statusen som skal bidra til styrke bnder og arbeidere i fattige land.
Tekst: Ingrid Eide

Utdeling av legatmidler 2012

Gunnar Budde Berghs Legat Legatets forml er utbetaling til personer som er kommet i vanskeligheter p grunn av sykdom, ulykker eller lignende, og ellers trengende eldre og barn i Tynset og omegn. Sknader med bankkontonummer og telefonnummer sendes til: Gunnar Budde Berghs legat Tynset kommune v/Regnskapsleder 2500 TYNSET Sknadsfrist 27. oktober 2012 Tynset sogns Utdanningslegat Legatets forml er utbetaling til ungdom fra Tynset kommune som er under utdanning. Sknader med bankkontonummer og telefonnummer sendes til: Tynset sogns Utdanningslegat Tynset kommune v/Regnskapsleder 2500 TYNSET Sknadsfrist 27. oktober 2012 Signe og Ola Karenus Trens legat av Brydalen Tynset Legatets forml er sttte til ungdom i Brydalen som i kraft av forestende eller lpende skolegang/studier tar videregende praktisk rettet eller teoretisk utdanning etter ungdomsskolen. Sknader med bankkontonummer og telefonnummer sendes til: Signe og Ola Karenus Trens legat Tynset kommune v/Regnskapsleder 2500 TYNSET Sknadsfrist 27. oktober 2012

Ei styringsgruppe skal etableres med representanter fra administrasjonen, Kirken, Tynset Nringsforening, ledere fra Domus og Amfi og ordfrer. Denne gruppa skal drive arbeidet i en startfase. Styringsgruppa kan suppleres og endres under prosessen. Nringskonsulent Bernt Robert Hansen er sekretr for gruppa og regner med at statusen er oppndd innen et halvt rs tid. Foruten etablere en styringsgruppe er det fire andre grunnleggende kriterier som m oppfylles for f status som Fairtradekommune: Kommunestyret m gjre et vedtak om sttte Fairtrade, og tilby Fairtrademerket kaffe og te til sine ansatte og p mter Et utvalg av Fairtrade-merkede produkter m vre tilgjengelig for forbrukere i lokale butikker og serveringssteder Fairtrade-merkede produkter m benyttes i et visst antall lokale bedrifter, skoler, kirker eller lignende Det skal drives et aktivt informasjonsarbeid i kommunen For en kommune p Tynsets strrelse m det vre 10 ulike Fairtrade-produkter tilgjengelig for publikum p markedet. Allerede i dag har butikker i Tynset utvalg som kvalifiserer til statusen. Kulturkafen skal tilby Fairtrade-kaffe, -te og -sukker. Trolldager og Tynsetmartnan er arrangementer hvor det er naturlig markedsfre Fairtrade i samarbeid med Tynset Nringsforening. Den totale omsetningsveksten av Fairtrademerkede varer i Norge i fjor var p 19,2 %. Det betyr at norske forbrukere kjpte

produkter for omtrent 418 millioner kroner. Kaffe og blomster er fremdeles de strste produktgruppene i Norge, mens produktgruppene med strst prosentvis vekst var kalde drikker, snaks, bomull, kosmetikk, blomster og krydder. 29 kommuner i landet har s langt oppndd Fairtrade-statusen. Om Fairtrade Fairtrade er en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bnder og arbeidere i fattige land. Fairtradestandardene sikrer bedre arbeidsforhold og handelsbetingelser, slik at det over tid blir mulig investere i produksjon, lokalsamfunn og en brekraftig framtid. Med mer rettferdige handelsbetingelser kan bnder og arbeidere selv bekjempe fattigdom. Fairtrade-merking av produkter er et konkret og plitelig verkty for importrer og forbrukere i Norge som nsker bidra til mer rettferdig handel og utvikling i fattige land. I dag finnes det Fairtrade-merket kaffe, te, kakao, sukker, juice, is, sjokolade, bananer, ris, krydder, honning, bomull, blomster og vin i Norge. Over en millioner bnder og plantasjearbeidere i 58 land i Afrika, Asia og LatinAmerika er tilknyttet Fairtrade-systemet. Teller man med deres familier, er det over fem millioner mennesker som nyter godt av Fairtrade-systemet. Les mer om fairtrade og produkter www.fairtrade.no www.facebook.com/fairtradenorge

14

Nr. 3/2012

Kommunen informerer
NRK TV-aksjonen 2012 St opp mot urett!
Vi minner om hstens TV-aksjon som gr av stabelen 21. oktober. Aksjonen har ftt navnet St opp mot urett og pengene gr til Amnesty International.
Vi som givere skal sammen med Amnesty bidra til trygghet og rettferdighet for mennesker som er forfulgt, diskriminert, utsatt for overgrep, torturert og feilaktig fengslet. Det finnes mange gripende historier verden over hvor Amnesty har reddet livet til mennesker som er blitt dmt til fengsel eller dmt til dden pga. sin legning, for ha benyttet ytringsfriheten, eller for at de p annen mte har sttt opp for urett. Amnesty International nsker styrke menneskerettighetene til millioner av mennesker over hele verden. Da trenger de vr hjelp! Vi som er s heldige vre nordmenn og tynsetinger er i hovedsak forsknet for dette i vr hverdag. Vi lever i et trygt samfunn der vi bruker vr ytringsfrihet og vi respekterer hverandre. Derfor er det viktig at vi lfter blikket og tenker utenfor Norges grenser fra tid til annen. TV-aksjonen hjelper oss med det! Derfor nsker jeg oppfordre alle Tynsetinger til gi et bidrag den 21. oktober! Det finnes ogs et eget undervisningsopplegg tilknyttet aksjonen som du kan lese mer om p www.blimed.no. Undervisningsopplegget er tilpasset de enkelte klassetrinn helt fra 1. trinn til og med videregende. Jeg utfordrer skolene til benytte seg av dette. Undervisningsopplegget gir elevene 2 timer med nyttig lrdom og refleksjoner. Og jeg vil anta at det skaper et engasjement for en svrt god sak. Det er ogs i r en ekstra nringslivssatsing, ved en egen giverstafett. Der oppfordres bedrifter til gi, fr de sender stafettpinnen videre ved utfordre andre. Det vil bli en ringedag den 16. oktober, der nringslivet blir oppringt, og jeg hper nringslivet i Tynset vil gjre seg bemerket. Jeg kjenner konkurranseinstinktet griper meg: Skal vi ha som ml bli beste nringslivskommune? Skal vi bli bedre enn alvdlan i snittbelp pr. innbygger ogs i r? Er det mulig sl Tolga og Os? Skal Hedmark for frste gang sl Oppland? Ja, her er det mye man kan konkurrere om, men som vi alle har lrt: Det viktigste er tross alt delta! (Sjl om det er ekstremt gy vinne) Jeg hper p stort engasjement, positive bssebrere og givere. La oss ta et tak for Amnesty International! P forhnd takk til dere alle! Hilsen Merete Myhre Moen Varaordfrer og leder for TV-aksjonen p Tynset
TV-aksjonen NRK gr til Amnestys arbeid for avdekke og stanse brudd p menneskerettighetene.

BLI BSSEBRER SNDAG 21. OKTOBER

Ring 02025, send sms TVA til 2080 eller g inn p blimed.no

TV-aksjonen 2012

RETS SAK
Slagordet for rets aksjon er ST OPP MOT URETT. Pengene fra rets TV-aksjon skal brukes til avdekke og stanse brudd p menneskerettigheter. Sammen med Amnesty bidrar du til rettferdighet for mennesker som er diskriminert, forfulgt og fengslet. Pengene fra TV-aksjonen skal blant annet g til : Etterforske menneskerettighetsbrudd og tilby menneske-rettighetsundervisning Gjennomfre aksjoner for at overgripere gir seg og blir stilt for retten Fremme rettighetene til minoritetene og overvke innfringen av lover som diskriminerer Gjennomfre kampanjer for at internasjonale selskaper respekterer menneskerettigheter Intensivere arbeidet for avdekke voldtekter i krigsomrder og jobbe for at kvinner fr oppreisning. Reformere rettsystemer i Midtsten og jobbe for lslatelse av ulovlig fengslede

Nr. 3/2012

15

16

Nr. 3/2012

Veg- og adresseprosjektet i Tynset

Tekst: Finn Mortensen Foto: Ingrid Eide

Alle gater og veier p Tynset skal n f egne navn. Navnekomiteen for veg- og adresseprosjektet vil p nyret 2013 invitere bde privatpersoner, lag og foreninger til komme med flere ideer til veinavn.
Tynset kommune er n i gang med arbeidet der vi navnsetter veier og gater i kommunen som ikke har offisiell adresse fra fr. Navnekomiten har i vr, sommer og hst arbeidet med forslag til navn p et stort antall av veiene i kommunen. Men det gjenstr fortsatt gi navn til mange veier. Nr prosjektet er ferdig, skal alle hus, hytter, setrer, offentlige bygninger og bedrifter ha ftt sin veiadresse. Alle kommuner i Norge skal etterhvert kun ha veiadresser. Det finnes mange kommuner som fortsatt kun har matrikkeladresser (grdsnummer + bruksnummer), dette gjelder ogs utenfor sentrum i Tynset. I Tynset kommune er det oppnevnt en navnekomite bestende av: Trygve Nesset, Arne Kristian Horten, Annemette Bekken, Jon Ole Hokstad og Annar Vangen. Enhet for plan- byggesak og geodata er ansvarlig for prosjektet. Finn Mortensen har sekretariat og faglig gjennomfringsansvar. Mulighet for komme med navneforslag Det vil bli bedt om innspill p veier som ikke er navnsatt, men ogs p veier der navneforslag foreligger. Vi vet at det er mange som kjenner navn som er gode, som har lokal tilknytning og er av kulturhistorisk verdi. Derfor hper vi p et bredt engasjement. Husk at veinavnet ikke alltid m ende p -veien. Bruk fantasien og finn p gode alternativer: -bakken, -svingen, -gutua, - kroken, -haugen, -stien, -lia, -stubben, -sen. Eller rett og slett bare et stedsnavn som er beskrivende for omrdet. Oversikt over veier som skal navnsettes vil komme p kommunens hjemmeside og i kartlsning, og bli lagt ut p biblioteket rett over nytt r 2013. Flg med! Generelt om navnsetting Alle kan komme med forslag til veinavn. Navnene m vre lette skrive, lese og uttale. Navn skal ikke velges ut fra markedsmessige hensyn, det vil si navn som er knytta til et firma eller et bestemt eierskap til en bygning eller et omrde. Personnavn br man vre tilbakeholdne med bruke, og man kan ikke bruke navn p nlevende personer. Det br i hvert fall g 5-10 r etter en persons dd fr navnet tas i bruk i en adresse. Navn br bygge p og viderefre den lokale navnetradisjonen. Historiske navn, eldre stedsnavn eller andre navn som forteller om stedets kulturhistorie er gode utgangspunkt for veinavn. Veinavn skal vre varige og overleve mange omskiftninger og br ikke vre knytta til tidsbegrensede eller politiske forhold. Arbeidet med tildele veinavn kan i grove trekk oppsummeres slik: Kommunens veinett deles inn i adresseparseller og tildeles en unik adressekode Navnekomiten jobber med forslag til veinavn Navnekomiten ber om innspill til navn Navnekomiten innstiller p forslag til veinavn Navneforslagene sendes Sprkrdets stedsnavntjeneste for vurdering Navneforslag legges ut p offentlig hring ny mulighet for komme med forslag Kommunestyret vedtar veinavn og veinavnet registreres i matrikkelen Kommunen tildeler adressenummer og informerer eier/fester om den nye offisielle adressen(e) p eiendommen Vedta adresse som registreres i matrikkelen Kommunen setter opp ndvendige vegskilt Den enkelte eier/fester setter opp nummerskilt p sin eiendom (hus, hytte) For mer informasjon kan du kontakte Tynset kommune Plan byggesak og geodata Finn Mortensen Telefon 62 48 52 26 eller 46 40 10 06 Epost: finn.mortensen@tynset.kommune.no
Nr. 3/2012

17

Ny reguleringsplan vil styrke Tynset som regionsenter

Omfattende endringer vil skje i bybildet p Tynset i forbindelse med ny videregende skole og tilrettelegge arealer for nytt sentralarkiv med rundt 70 nye arbeidsplasser.
Tekst: Trine kseter Knudsen

Nye utvidelsesomrder for sjukehuset skal ogs sikres gjennom den nye reguleringsplanen som foruten ha utvidelses- og utviklingsmuligheter for de offentlige institusjonene, vil vre med p styrke Tynset som et regionsenter. I tillegg vil det sikre eksisterende og nye arbeidsplasser. Tynset kommunestyre vedtok 5. juni i r ny reguleringsplan for Nord- sterdal videregende skole Sjukehuset - Sentralarkiv. Foruten overstende tiltak har planen ogs til hensikt bedre trafikale forhold i omrdet. Fremtidig parkeringsbehov innen planomrdet skulle imtekommes ved regulering av omrder for parkering. Viktigste endringer i veisystemet er flgende (se plankart merket 1): Ny rundkjring opparbeides (V1) i krysset mellom FV30, FV681 og den omlagte Sjukehusveien Dagens smale og trafikalt farlige adkomst til Trontun vil bli stengt Ny hovedadkomst til skole/sjukehus/arkiv vil skje fra rund-kjringen. Hovedadkomsten til omrdet vil vre fra rundkjringen og den omlagte/utbedrete Sjukehusveien (o_V2) Ramm stgrdsgate legges om, og gjres enveiskjrt fra Sjukehus-veien til FV30 Det etableres ny adkomst til hallomrdet og Holmen. Denne veien legges gjennom omrdet o_PP/PA V3 stadfester dagens tras av Fedraheimveien fram til omrde B1. Den endelige omleggingen av Fedraheimveien fra Sjukehusveien og fram til V3, skal avklares ved byggesknad for o_U1 eller o_I Den eksisterende gang-og sykkelveg (o_G/S2,3) fra Grendeveien til Sjukehusveien, samt langs FV30 beholdes som fr. Omleggingen av Ramm stgaards gate medfrer at gangareal i form av gang-sykkelveg (o_G/S1) legges inn mot hallomrdet og i srenden av Holmenhallen. Langs Sjukehusveien reguleres det inn opphyd fortau, gang- og sykkelveg (o_G/S3). Dette gir en trygg og separat gangvegforbindelse inn til og mellom skoleanleggene, til sjukehuset og til arkivtomta For bedre av- og pstigning for skoleelever, reguleres det inn en stor bussholdeplass (o_BH), st for den omlagte Ramm stgrds gate og Holmenhallen. Bussene kan ogs parkere inn til fortauet i Ramm stgaards gate, ved henting og bringing, da gaten blir enveiskjrt ut p FV30.

Som et ledd i bedre trafikkforholdene engasjerte Tynset kommune konsulentfirmaet Rambll for kvalitetssikre av arealer for bussoppstillingsplass, parkering foran sykehuset og for arealer mellom dagens videregende skole, ungdomsskolen og hallene. Samtidig ble det avsatt arealer mot nord for uteaktiviteter og p lengre sikt muligens et svmme-/badeanlegg. Nord for Trontun (o_U2) reguleres det inn et omrde som skal betjene parkering for den videregende skolen p dagtid. Parkeringen forutsettes pen for allmennheten p kveldstid, i helger og i ferier (se illustrasjon merket 3 p motstende side). Sjukehusskogen blir park og parkeringsplass Sjukehusskogen reguleres til offentlig parkeringsplass og offentlig park (o_PP/PA). Denne parkeringsplassen vil betjene parkeringsbehovet for de institusjonene i omrdet som i fremtiden vil ha behov for mer parkeringsareal (spesielt idrettshallene). Formlet er kombinert. Det vil si at omrdet skal utformes som en parkeringsplass med parkmessig uttrykk og funksjon. Omrdet skal, nr det er ferdig opparbeidet, fremst som en parkeringsplass med grnt innslag. Parkering innen de ulike byggeformlene skal i hovedsak lses innenfor disse omrdene. For dimensjoneringen av antall parkeringsplasser for de ulike formlene er hndbok 017 fra Statens vegvesen lagt til grunn. I plankartet og bestemmelser framgr det at o_V1, o_V2, o_BH, o_G/S1, o_G/S4 og o_PP/PA skal opparbeides fr nye bygg tas i bruk, eller det gis bruksendring innenfor omrdene o_U1, o_U2, o_I og o_AT3. Videre skal o_V1 opparbeides frst og nr denne er opparbeidet stenges Ramm stgrdsgate for innkjring fra Fv. 30, med unntak av ndvendig varetransport til fyringsanlegg/pelletssilo. Fr o_AT3 tas i bruk skal trafikkregulerende tiltak som sikrer og trygger forholdene for de myke trafikantene ved kryssingspunktene: 1. Gang- og sykkelvei til Haverslia vre satt i stand (aksen o_G/S3 o_G/S4) 2. Bussholdeplass over til gang- og sykkelvei (o_G/S4) Den bestemte utbyggingsrekkeflgen gjr at det er hensiktsmessig med en utbyggingsavtale mellom de ulike interessentene knyttet til utbyggingsrekkeflgen. En slik avtale har til forml fordele og klargjre ansvars- og rettighetsforhold mellom partene for at rekkeflgekravene som er nedfelt i reguleringsplanen finansieres og gjennomfres til rett tid. Tynset kommune varslet derfor 18.09.12 oppstart av forhandlinger mellom Hedmark fylkeskommune, Statsbygg og Tynset kommune om utbyggingsavtale etter plan- og bygningslovens 17-4.

18

Nr. 3/2012

Utbyggingen er delt i fire trinn

Prosjektet vil skje i flgende fire byggetrinn (se kart 2 nedenfor): BYGGETRINN 1: Byggetrinn 1 omfatter regulert rundkjring (benevnt o_V1) BYGGETRINN 2: Omfanget av byggetrinn omfatter regulert kjreveg benevnt o_V2 med tilhrende gang- sykkelveg benevnt o_GS4, fra rundkjringen o_V1frem til regulert omrde benevnt o_PP/PA.
Y 591900 Y 592600 Y 592000 Y 592100 Y 592200 Y 592300 Y 592400 Y 592500

Regulert kjreveg benevnt O_AV3 og gang- sykkelveg benevnt o_GS1 Bussholdeplass benevnt o-BH Byggetrinn 1 og 2 skal vre ferdig til skolestart 2013. Byggetrinn 3 og 4 har ikke bestemt framdrift, men m vre ferdig fr Sentralarkivet tas i bruk i 2016. En gjennomfring som tenkt vil sikre at trafikkforholdene vil bedres i forhold til dagens situasjon. Rundkjringen vil sikre smidig ut og innkjring til planomrdet. Sjukehusveien vil breddeutvides. Ramm stgrds gate vil bli enveiskjrt. Regulering av en stor bussholdeplass vil gjre henting- og bringing av skoleelever betraktelig bedre enn i dag. Opparbeidelse av gang- og sykkelveg langs Sjukehusveien vil trygge forholdene for de myke trafikantene. Kravet om universell tilgjengelighet i planbestemmelsene vil srge for universell utforming ved opparbeiding av nye uteomrder og nye bygg.

TEGNFORKLARING
BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1)
B1-2 O_T1-2 O_U1-3 O_I O_AT1-3 O_SL SL1-3 TE B/T1-2 O_PP/PA

Boligbebyggelse Offentlig tjenesteyting Offentlig undervisning Offentlig institusjon Offentlig annen tjenesteyting Offentlig skianlegg - skilek Skilypetras Telekommunikasjonsanlegg Kombinert bolig/tjenesteyting Kombinert parkeringsplass/park

SAMFERDSELSANLEGG OG INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR.2)

V1-4 G/S1-4 AV1-3 O_BH

Veg Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Offentlig bussholdeplass Offentlig park Vegetasjonsskjerm

GRNNSTRUKTUR (PBL 12-5 NR.3)

O_P1-4 VS1-2

LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORML (PBL 12-5 NR.5)

J LNFRJ/SL

Jordbruk Jordbruk/skianlegg - skilek Sikringsone - Frisikt

HENSYNSSONER (PBL 12-6)

H140_1-2

Juridiske linjer og punkt

Planens begrensning Formlsgrense Sikringsonegrense Byggegrense Bebyggelse som forutsettes fjernet Regulert senterlinje Frisiktslinje Mlelinje/Avstandslinje Avkjrsel

Basiskartet er tegnet med svak grfarge Kartopplysninger Kilde for basiskart: Q:\KARTDATA\0437\FKB\QUADRI\0437 Dato for basiskart: 10.05.12 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89
0

Ekvidistanse

1m

N
40 m

Kartmlestokk 1: 1 000
10

REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008

N. vgs - Sjukehuset - Arkiv

MED TILHRENDE REGULERINGSBESTEMMELSER

Arealplan-ID R92 Forslagstiller Tynset kommune Kartprodusent: Tynset kommune SAKSNR. DATO SIGN.

SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Revisjon Kommunestyrets vedtak: 3. gangs behandling Offentlig ettersyn fra ..............................til ........................................... 2. gangs behandling Offentlig ettersyn fra 25.06.11 - 01.09.11 1. gangs behandling Kunngjring av oppstart av planarbeidet PLANEN UTARBEIDET AV: Alvdal kommune Tynset kommune
Plan, byggesak og geodata

77/11 83/11

09.06.11 21.06.11 04.06.04

IS AAH AAH SAKSBEH. TK

PLANID. DATO R92 10.05.12

Returadresse: Tynset kommune, Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset

Tynset kommune
Romslighet Mot Humr
Servicetorget, Rdhuset, 2500 Tynset Servicetorget har pent hverdager kl. 09:00 15:30 Telefon Telefaks Internett E-post 62 48 50 00 62 48 50 11 www.tynset.kommune.no postmottak@tynset.kommune.no
Foto: Ingrid Eide

KINOTILBUD I HSTFERIEN
I hstferieuken har vi hele 6 filmer p programmet - noe for enhver smak! Se ogs plakater, www.tynsetkino.no og kulturfolderen.

Turistinformasjon Telefon 62 48 03 11 Kulturkafen og billettbestillinger Telefon 62 48 52 03 Kulturtjenesten Telefon Biblioteket Telefon 62 48 50 00 62 48 52 18 (Tynset) 62 48 41 86 (Kvikne)

Gudbrandsdalen krisesenter, Lillehammer Telefon 61 27 92 20 Tjenesten for funksjonshemmede Telefon 62 48 58 80 Tjnnmosenteret Telefon 62 47 10 00 Furumoen Pensjonrhjem Telefon 62 48 51 89 Enan Trygdesenter Telefon 62 48 41 93 Tronstua barnehage Telefon 62 48 50 67 Skogstua barnehage Telefon 62 48 50 65 Haverslia barnehage Telefon 62 48 50 62 Tynset opplringssenter Telefon 62 48 58 90 Internett www.tynset.kommune.no Tynset barneskole Telefon 62 48 50 70 Internett www.tynset.kommune.no Tynset Ungdomsskole Telefon: 62 48 51 10 Internett www.tynset-ungdomsskole.no Tylldalen skole Telefon: Internett 62 47 16 60 www.tynset.kommune.no

1time 58 minutter. Egnet U/V Drama. Regi:J. Rnning, E. Sandberg. Thor Heyerdahl testet sin revolusjonerende teori og la ut p en eventyrlig og farefull ekspedisjon over Stillehavet.

Kon-Tiki Flukt

1time 16 minutter. Action Regi: Roar Uthaug. Ti r etter at Svartedauen herjer, blir en familie angrepet av en bande. Nitten r gamle Signe tas til fange og m flykte.

Landbruk og milj Telefon 62 48 90 00 Tekniske tjenester Telefon 62 48 50 00 Ved akutte feil p kommunale vei-, vann- og avlpsanlegg utenom kontortid meldes dette til kommunens tekniske vakt: Telefon 911 25 533 PP-tjenesten Telefon 62 48 50 00

42 min. Egnet for alle. Animasjonsfilm for de aller minste. Regi:Karla Von Bengtson. Lille Mai bor sammen med tatovren Sonny og nsker seg en ny familie! Under en flukt mter Mai bde alver, troll og et sirkus.

Tigre og tatoveringer Hypnotisren Skvis

Barneverntjenesten Telefon 62 48 50 00 Hjemmesykepleien og hjemmehjelp Telefon 62 47 10 35 Tynset legekontor Telefon 62 48 51 60 pningstider Mandagtorsdag Fredag Telefontider Mandagtorsdag Fredag 08:00 15:00 10:00 15:00 08:00 11:00 og 13:00 14:00 10:00 12:00 og 13:00 14:00

1 time 55 minutter Den svenske krim-thrilleren "Hypnotisren" er en av de aller strste svenske boksuksessene etter Millennium-trilogien, og blir den frste svenske spillefilmen den USA-bosatte regissren Lasse Hallstrm lager i sitt hjemland p 24 r.

1 time 13 minutter. Egnet Ungdom Drama. Idas venninne Molly skal bo hos Ida en uke og de har planlagt nyte friheten. Men Molly lyver og stikker av for henge med Lukas, bygdas kjekkas.

1time 58 minutter. Egnet Voksne Drama. En varm og nyansert film om mennesker som alle vil godt, men ender opp med sre hverandre. En film jeg vil anbefale til ethvert tenkende menneske. - Torgeir Blok, N&D

Som du ser meg

Legevaktsentralen Telefon 62 48 22 11 Helsestasjonen Telefon 62 48 51 53

Kvikne skole og barnehage Telefon: 62 48 55 20 / 988 27 942 Internett www.tynset.kommune.no Fset skole og barnehage Telefon: 62 48 58 50 www.tynset.kommune.no Internett