• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
 
Plastic Fantastic:Lomografi i et semiotisk ogdiskursanalytisk perspektiv
Emneoppgave i SOS2500: Kulturanalyse, diskurs og semiotikk - et sosiologisk perspektivFaglærer: Anne KrogstadInnleveringsdato: 27.11.08Universitetet i OsloKandidat: 826Antall ord: 3011De siste årene har salget av digitale kameraer eksplodert, og det skjer en enorm teknologisk utvikling påområdet. Nå har ”hvem som helst” tilgang til godt utstyr. Samtidig velger flere og flere hobbyfotografer å gå bort fra det polerte, ”perfekte” uttrykket digitalkameraene gir, til fordel for gamle analoge leketøyskameraer som gir kornete bilder, lyslekkasjer på filmen, merkelige farger og andre kvaliteter som tradisjonelt sett ikkeforbindes med gode bilder. Det har dannet seg en kult rundt det å fotografere blant annet med det gamlerussiske kameraet Lomo LC-A, tilhengerne kaller seg gjerne lomografer. Denne besvarelsen analyserer bilde-og tekstmateriale fra nettsamfunnet The Lomographic Society ved hjelp av semiotiske og diskursive verktøy.
Hvilken mening om lomografi produseres på lomografenes offisiellenettsamfunn?Hvordan kan dette forstås i forhold til en mer allmenn fotodiskurs?
 
Innledning:
De siste årene har salget av digitale kameraer eksplodert, og det skjer en enorm teknologisk utvikling på området. Nå har ”hvem som helst” tilgang til godt utstyr. Samtidig har det blitt mer og mer populært, kanskje spesielt i kunstneriske subkulturer, å gå bort fra det polerte, ”perfekte”uttrykket digitalkameraene og bilderedigeringsprogrammene gir, til fordel for gamle analogeleketøyskameraer som gir kornete bilder, lyslekkasjer på filmen, merkelige farger og andrekvaliteter som tradisjonelt sett ikke forbindes med gode bilder. Det har dannet seg en kult rundtdet å fotografere blant annet med det gamle russiske kameraet Lomo LC-A, tilhengerne kaller seg gjerne
lomografer 
.Jeg ønsker i denne oppgaven å undersøke nettsamfunnet The Lomographic Society. Hvilke tegnog meninger om lomografi, altså det å fotografere med avleggs leketøyskameraer, produseres påderes hjemmesidewww.lomography.com
 
? Her kommer jeg først og fremst til å utføre ensemiotisk analyse. Jeg vil også se på hvordan lomografi kan forstås i forhold til en mer tradisjonell fotodiskurs. Her kommer jeg til å bruke diskursanalyse, og mer konkret Laclau ogMouffes diskursteori.For å analysere skal jeg bruke både semiotiske og diskursive verktøy. Myter, intertekstualitet ogdenotasjon/konnotasjon blir viktige begreper.
Empirisk materiale:
Alt materiale er hentet frawww.lomography.com
 
:
”10GoldenRulesofLomography”
– et slags manifest og regelverk til lomografi, fastslått avThe Lomographic Society (TLS) på et ukjent tidspunkt. Reglene går igjen som slagord i ulikesammenhenger på nettsamfunnets hjemmeside.
10 Golden Rules Of Lomography1. Take your camera everywhere you go2. Use it anytime - day and night3. Lomography is not an interference with your life but a part of it4. Get as close as possible to the objects of your lomographic desire5. Don't think 6. Be fast7. You don't have to know beforehand what is on your film8. Nor afterwards9. Try the shot from the hip10. Don't worry about (golden) rules
Vedlegg1:
Reklame for Holga, ”Holga goes green”. Et reklamebanner man kan klikke på for ålese videre om Holga og de nye fargene det blir produsert i.
 
Vedlegg2:
Reklame for Holga, ”Did you think your eyes were open?”, en presentasjon avkameraet.
Semiotisk analyse: ”Holga goes green”
Kameraet av merket Holga er grønt, og i forgrunnen stikker grønt gress opp. Vi ser ikke helekameraet, toppen er kuttet bort og bunnen er skjult av gress. En snakkeboble med teksten ”Holgagoes green” peker til kameraets søker.Selve snakkeboblen har her en ekspressiv funksjon, som vil si at den som tegn skaper enavsender (Thwaites m.fl. 2002:18). Det er selve kameraet som snakker, og som er adressent,altså en konstruert kilde for teksten (Thwaites m.fl. 2002:16). Dette skjønner vi ut fra en kode vier vant til fra tegneserier og lignende: den den spisse enden av snakkeboblen peker til, er densom snakker. Men vi vet også at en gjenstand som et kamera ikke kan snakke. Derfor må detvære noen andre som sender budskapet, og det kan være den grafiske designeren som lagdereklamebanneret. Denne er den faktiske senderen av budskapet.For Ferdinand De Saussure har tegn to aspekter: signifikanten, det sansbare uttrykket, ogsignifikatet, det idémessige innholdet (Thwaites m.fl. 2002:31). Banneret er dominert av grønt.Grønnfargen er en signifikant. Alle tegn har en rekke konnotasjoner, det vil si mulige signifikater (Thwaites m.fl. 2002:60), og for grønt kan disse være for eksempel miljø, natur, vekst, liv,”markens grøde”. Grønnfargen brukes ofte som et klarsignal, for eksempel er grønt lys itrafikken et symbol for at man skal kjøre. ”Å være helt grønn” er en metafor for å være uerfaren.Den litt mørke grønnfargen her kan også gi assosiasjoner til kamuflasjefarger og krig.”Going green” eller ”å bli grønn” er et mye brukt metonym, altså et tegn som viser til en helhetsom er større enn seg selv (Thwaites m.fl. 2002:52), for det å bli mer miljøvennlig innstilt. Når det gjelder Holgaen ser det imidlertid ut til at ”going green” menes bokstavelig – den er laget igrønn plast i stedet for svart.Konteksten kameraet befinner seg i kan altså knyttes til miljø. Man kunne også satt kameraet inni en militærkontekst, da grønnfargen også kan gi assosiasjoner til kamuflasje ogmilitæruniformer. Reklamen ville gitt et helt annet budskap dersom snakkeboblen hadde sagt noesånt som ”Holga goes Afghanistan”.
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...