Journal

i Nevromuskulrbiologi

Stavros Litsos
Tema: Reaksjonshastighet (Hrsel- og Synsreaksjons) Laboratorievelse 3

2 B A I B I 2 3 0 2 5 . 0 4 . 2 0 1 2

Introduksjon
Frst fremst tenkte jeg gi en kort innfring og en mer fysisk tilnrming i hva lys og lyd handler om og er. Lys (fotoner) er elektromagnetisk energi/ strling som blir sendt i form av blger. Et bilde dannes s ved at lys reflekteres fra et objekt. Elektromagnetisk strling kan beskrives som blger av energi. Disse blgene har lengde, frekvens (energien er proporsjonal med frekvensen - lengre blgelengder lavere frekvens) og styrke. Vi har fotoreseptorer som omdanner lys energi til nevral aktivitet. Retina er spesialisert p oppdage forskjeller i lysintensitet som treffer ulike deler av den. Vi ser blger som har en lengde p mellom 400 og 700 nm. En viktig funksjon til retina er sitt innhold av spesielle fotoreseptorer, celler som er sensitive for lys. Fotoreseptorene kan vi dele opp i staver og tapper: Staver : registrerer en type lys og er viktig for mrke omgivelser, grtoner Tapper : Er delt i tre forskjellige cellegrupper som hver str for en farge, bl, grnn og rd. Hvert punkt p retina inneholder en gruppe av tre reseptorer, som hver er sensitive til enten bl, grnn eller rd. Ved at hjernen tildeler farger basert p sammenligninger av avlesningene av de tre tappetypene, skapes fargebilder. Nr alle er like aktive fremstr lyset som hvitt. I den fysiske verden fins det ikke noe som heter farger, men snarere et spektrum av synlige blgelengder av lys som er reflektert i objekter rundt oss. Men p grunn av informasjonen de tre forskjellige tappene formidler til hjernen, klarer hjernen lage en fargespekter.

Lyd er hrbare svingninger i lufttrykk. Nr et objekt beveger seg mot en lomme med luft, presses luften sammen, mens luften fr lavere tetthet nr objektet igjen beveger seg bort fra luftlommen. Det er den samtidige kombinasjonen av forandringer i frekvens (Hz) og intensitet (dB) som ligger til grunne for ulike lyder. Frekvens vil si hvor mange sykluser med luftvariasjoner som forekommer per sekund. Intensitet p den andre siden, annerledes sagt styrken, styres av differansen mellom luftrykket i den komprimerte og den ukomprimerte luften. Informasjonen om intensiteten er kodet p mter som henger sammen: fyringsfrekvensen og antallet aktive neuroner. Desto mer intens lyden blir desto raskere blir hrcellene depolarisert eller hyperpolarisert - frekvensen gr opp. S selv om frekvensen p lydblgene er den samme vil fyringsfrekvensen p nevronene g opp som et resultat av hyere intensitet. En hyere intensitet vil ogs fre til at en strre del av basilarmembranen blir pvirket, og dermed ogs flere nevroner.

Utstur, Metode og Fremgangsmte

Hensikten med denne oppgaven var finne korsteste reaksjonstid under forskjellige tester. Testene er skrevet i den rekkeflgen som ble gjennomfrt, og er flgende:

1) en enkelt stimulus 2) et lysstimulus hvor man skulle diskriminere mellom en av flere mulige farger 3) et enkelt lydstimulus og 4) et lydstimulus hvor man skulle skille mellom en av to mulige frekvenser To elektroder ble festet p m.vastus medialis og en nytral p m.vastus lateralis. Reaksjonstiden ble beregnet ved at vi mlte den tiden fra stimulus starter til vi fikk EMG-svar fra m.vastus medialis. Under forsket hadde forskspersonen bind for yene, mens under forsket da vi skulle teste reaksjon p lyd, hadde FP reklokker som skjermer mot forstyrende sty. En bryter startet lys- og lydsignalet og lyden hrtes fra en hyttaler. Signalet var ogs koblet til Biopack som starter mlingen, et system som digitaliserer de analoge signalene ved hjelp av egnet programvare, noe som gjr at signalene blir tilgjengelige for datamaskinen. Estimert tid var mellom 100msec og 400msec. Forsket som hadde til hensikt finne reaksjonstiden p lys foregikk p flgende mte: FP skulle se p den hvite flaten p tavla, og skulle flge avisningene fra forskslederen. Under frste forsket var det kun hvit lys som skulle bruker. Det var viktig at FP var konsentrert under forsket noe som ville gi en bedre forutsetning for optimalisere reaksjonstiden (i praksis var det litt krevende pga at det var flere folk som gikk inn og ut, samt at medstudentene pratet med hverandre under forsket). Under dette forsket var det en student som holdt styr p bde datamaskinen og lyset. Reaksjonstiden skulle mles 5 ganger som respons p hvit farge. Dataene ble notert p papir. Andre forsket hadde som utgangspunkt at FP skulle reagere p en p-forhnd-avtalt-farge, for tilfelle var det hvit igjen. Under dette forsket var det i tillegg en medstudent som var med p bytte fargene mens den andre holdte styr p lyset og datamaskinen. Det er viktig nevne at alle medstudentene var FP-er ogs. Resultatene fra dette forsket kommer senere. Den andre underskelsesobjektet som skulle testes var reaksjon p lyd. Forsket foregikk p flgende mte:

Forskspersonen ga beskjed om at den var klar og forskslederen ga den frste lydsignalet som l p 400Hz. Til sammen var det fem, med uregelmessig tid imellom. Under andre forsket mtte man skille mellom to forskjellige frekvenser og reagere p en som p forhnd var bestemt, hvilke for tilfelle var 400Hz ogs. Her skulle alle medstudentene ogs vre FP. Resultatene fra dette forsket kommer senere.

Resultater og Tabellfremstilling:
Tabell 1: Tabellfremstilling som viser til reaksjonsforsket av hvit lys, og frsket da man skulle diskriminere mellom 2 forksjellige farget. Den gir oversikt over alle de fem forskene, samt gjennomsnittstid og korteste reaksjonstid.

Fridtjof Fredrik Stavros Patrick Henrik

1 165 X 186 185 190 1 326 283 279 277 317

2 154 136 139 186 186 2 308 144 336 256 363

Fridtjof Fredrik Stavros Patrick Henrik

Reaksjon p lys, kun hvitt lys 3 4 5 Gjennomsnitt Korteste 139 129 159 149,2 129 122 132 128 129,5 122 136 115 227 160,6 115 158 169 172 174,0 158 212 186 186 192,0 186 Reaksjon p lys, flere farger 3 4 5 Gjennomsnitt Korteste 244 310 290 295,6 244 223 299 133 216,4 133 254 380 X 312,3 254 X 303 295 282,8 256 312 256 239 297,4 239

Tabell 3: Tabellfremstilling som viser til reaksjonsforsket av et enkelt lydstimulus, og forsket da man skulle diskriminere mellom flere lydfrekvenser. Den gir ogs oversikt over alle de fem forskene samt, gjennomsnittstid og korteste reaksjonstid.

Fridtjof Fredrik Stavros Patrick Henrik

1 101 162 216 173 154 1 186 198 173 256 X

Fridtjof Fredrik Stavros Patrick Henrik

Reaksjon p lyd, en frekvens 2 3 4 5 Gjennomsnitt Korteste 236 175 151 131 158,8 101 117 105 127 150 132,2 105 117 130 127 134 144,8 117 176 156 192 176 174,6 156 177 197 176 138 168,4 138 Reaksjon p lyd, to frekvenser 2 3 4 5 Gjennomsnitt Korteste X 183 220 205 198,5 183 277 180 281 183 223,8 180 268 X 285 236 240,5 173 160 182 X 232 207,5 160 194 219 198 277 222,0 194

Diskusjon
P bakgrunn av resultatene tyder det p, som var noe vi hadde forventet, at det man har en bedre forutsetning for reagere p et enkelt stimulus enn skille mellom flere, enten om det n gjelder skille mellom flere farger, eller et og flere lydfrekvenser. Det er ganske naturlig sett fra en ren fysiologisk perspektiv, i og med at det skille mellom flere forskjellige stimuli krever at flere deler av hjernen er med. Mao involverer dette en mer gjennomgende databehandling slik at man er i stand til skille mellom forskjellige lyder eller farger. Hva det gjelder lyd er det hrsel-cortex foregr en kontinuerlig feedbackmekanisme, ved at hrlselcorter sender sine aksoner til MGN og Inferior colluculus, og de sender sine til cortex. Avhengig av konteksten vil de reagere med tilsvarende hastighet, mao jo mindre informasjon det er behandle, des kortere er tiden cortex trenger for respondere til et stimulus. Det er viktig merke seg at har forekommet noen forskjeller nr det gjelder det reagere p et enkelt lysstimulus kontra det reagere p en bestemt lydintensitet. P bakgrunn av funnene kommer man frem til at det er en kt og bedre reaksjonsevne for lys enn for lyd. Funnene for en lydstimulus og en lydintensitet for de fem FP-ene som var med p forsket ser ut som flgende: 149,2msec 158,8, 129,5 132,2, 160,6 144,8, 174,0 174,6 og 192 168,4. Med utgangspunkt i tabellen ser man at, unntak Stavros og Henrik, har man en tendens til reagere raskere p et enkelt lysstimulus enn lyd. Likevel forekommer individuelle forskjeller i bildet med tanke p biomekaniske og fysiologiske forutsetninger hvert enkelt individ stiller med. Hvor lett vi merker et stimulus er avhengig av konsentrasjonen ogs, hvilket vil si at konsentrerer man seg veldig, vil terskelen falle kraftig. En viktig faktor som tydeligvis har vrt med p gi opphav til den forskjellen kan vre at nr man skal gi et forsk p konsentrere seg til hre en lyd, vil ytre stimuli, fra f.eks folk som kommer inn og ut eller at medstudentene snakker med hverandre, vre med p nedsette evnen til lydreaksjon. Dette er kan vre lite relevant nr det gjelder lys, bde fordi man brukte reklokker og fordi man blir ikke like distrahert nr man holder synet fast et sted. Nr det gjelder evnen til skille mellom to stimuli, ser vi at FP-ene har en tendens til reagere raskere p lyd enn p lys. Nr vi ser p resultatene, ser vi ogs her at det er individuelle forskjeller som gjenspeiler at ulike personer stiller med ulike forutsetninger, til tross for bestemte funskjonslinjer. Dette er bde et resultat av arv og milj og tilpasning p ulike omstendigheter.