Stein p stein

ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD

Norsk og samfannskunnskap for voksne innvandrere

CAPPELEN

Forord
Stein p stein er et lreverk for voksne som lrer norsk. Det passer for kursdeltakere som har gjennomgtt begynnerboka P vei eller en annen begynneropplring i norsk. Verket er en grundig revisjon av Stein p stein fra 2000. Denne utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv 3. Mlet med lreverket er utvide kursdeltakernes kjennskap til norsk sprk og norske samfunnsforhold. Ved hjelp av varierte tekster og mange ulike oppgaver skal kursdeltakerne arbeide med temaer som gir dem bedre kunnskaper om det norske samfunnet og strre sprklig sikkerhet. Tekstboka inneholder bde faktaorienterte og mer fortellende tekster. Det er ogs tatt med smakebiter av skjnnlitteratur som passer til emnene som tas opp. Tekstboka inneholder i tillegg forslag til diskusjoner og samtaler. Bak i tekstboka er det ei ordliste til hvert kapittel. Der kan man finne byningen av ordene og forklaringer p norsk. Til sist er det ei alfabetisk ordliste med en henvisning til hvor forklaringen str. Mange av tekstene i tekstboka er spilt inn p en elev-cd. Den ligger bakerst i arbeidsboka. Til tekstboka er det laget separate ordlister p engelsk, russisk, persisk og arabisk. Arbeidsboka flger tekstboka og ver inn vokabular og strukturer fra tekstene. Arbeidsboka inneholder enkle grammatiske forklaringer og oppgaver som ver inn reglene. Arbeidsboka inneholder ogs ulike aktivitetsoppgaver, i tillegg til mange uttalevelser og lyttevelser som er spilt inn p lrerens cd-er. Lrerens cd-er inneholder uttalevelser, strukturvelser og lytteprver av ulike slag. Tekstene til oppgavene str i arbeidsboka. Tekstene til lyttevelsene finnes i lrerens bok. Lrerens bok er et viktig supplement for lreren. Her finnes det blant annet diverse forslag til ekstraoppgaver som fritt kan kopieres og brukes etter behov. Her str ogs tekstene til lyttevelsene p lrercd-ene og svarene til mange av oppgavene i arbeidsboka. Til lreverket hrer det ogs et Stein p steinnettsted med varierte og selvinstruerende interaktive velser. Her finner man ulike oppgavetyper til hvert kapittel. Det er gratis tilgang til nettstedet, og det lanseres hsten 2005. Adressen til nettstedet er: www.steinpastein.cappelen.no Takk til fagkonsulentene Torill Storvestre og Inger Mrch som har bidratt med gode ideer og verdifulle kommentarer til revisjonen.

Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

Innhold
NIV 3
Side 6 10 19 27 39 49 59 68 76 87 96 108 116 123 134 146 151 Kapittel 1 Hva driver du med? 2 3 Familie og hverdagsliv Bolig og konomi Emner Personlige forhold, arbeidserfaring, framtidsplaner Familiestruktur fr og n, kjnnsroller, barneoppdragelse Kjp og salg av bolig, forbruksutgifter, bomilj Helse, kosthold, mattradisjoner Massemedier, nyhetsformidling Fag, verdier, institusjoner, voksenopplring Ske jobb, arbeidsmuligheter, likestilling p arbeidsplassen Land og by, klasseforskjeller, arbeid, flytting Utvandring og innvandring, befolkningsgrupper Eventyr, eventyrfigurer, overtro Norge fr og n, konomiske og politiske forhold Fra sekundr- til tertirnringer, oljevirksomhet, arbeidsliv i dag Velferdsstat, trygdeordninger, helsevesen Menneskerettigheter, tros- og ytringsfrihet, likestilling

4 Mat og helse 5 6 Massemedier og informasjon Skole og utdanning

7 Ut i arbeid 8 Norge i gamle dager 9 Utvandring og innvandring 10 Det var en gang - om eventyr og folketro

11 Noen glimt fra Norges historie 12 Nringsliv og arbeid i dag 13 Velferdsstaten 14 Om menneskerettigheter og likeverd

Ordliste til kapitlene Ordliste, alfabetisk Illustrasjonsliste

Niv 3

1 Hva driver du med?

Sonia, 32 r Spor 1 - Hva gjr du n, Sonia? - Jeg er hjemmevrende. Vi har to barn som skal begynne p skolen n, og da vil jeg gjerne vre hjemme og passe p dem. Jeg synes det er viktig at de har noen komme hjem til nr de er ferdige p skolen. - Har du jobbet utenfor hjemmet fr? - Jeg jobbet litt i en barnehage fr jeg giftet meg, og fr jeg kom hit til landet. - Har du lyst til ta utdanning eller g ut i jobb senere? - Jeg vet ikke. Kanskje. Jeg liker jobbe hjemme. Men nr barna blir strre, fr jeg kanskje lyst til komme ut litt. Jeg kan f en vaskejobb p kjpesenteret n, hvis jeg vil. Men jeg foretrekker vre hjemme i noen r til.

Jan, 45 r Spor 2 - Hva driver du med, Jan? - Jeg har vrt arbeidsledig i noen mneder, men i neste uke begynner jeg som sjfr i et stort firma. Det gleder jeg meg til. - Hva slags jobber har du hatt fr? - Fr jeg kom hit til landet, jobbet jeg som ingenir. - Har du hatt jobb her i landet? - Ja, jeg har hatt forskjellige jobber. Frst jobbet jeg p et fiskemottak, senere p et lager. - Hva slags jobb vil du helst ha? - Jeg hper at jeg fr godkjent ingenirutdanningen min. Men forelpig er jeg fornyd med vre sjfr. Det er en ganske selvstendig jobb - den gir frihet. Lnna er heller ikke s verst.

Ella, 21 r Spor 3 - Hva gjr du, Ella? - Jeg gr p norskkurs, og s jobber jeg i butikk tre kvelder i uka. Jeg har tenkt begynne studere her, men frst m jeg lre mer norsk. - Hva har du tenkt studere? - Hjemme studerte jeg matematikk og kjemi. N har jeg lyst til studere oljeteknologi. Jeg nsker meg en jobb i oljeindustrien. Det er drmmejobben. - Hvorfor det? - Det virker spennende. Jeg kan f jobb i mange land, og jeg tror jeg kan tjene ganske bra i en slik jobb. - Lykke til! - Takk!

Ella jobber i butikk tre kvelder i uka.

Amir, 31 r Spor 4 - Hvor jobber du, Amir? - Jeg er pleieassistent p et alders- og sykehjem. - Liker du det? - Ja, det gjr jeg. Det er en hard jobb, med mange tunge lft. Men jeg synes det er veldig interessant. Det er spennende snakke med de gamle. De er s glade nr jeg har tid til prate med dem, og de forteller mye om hvordan samfunnet var fr i tida. Noen av dem hjelper meg med norsken ogs. - Jobber du full tid? - Nei, forelpig er det deltid, men de trenger ofte vikarer. Derfor fr jeg mange ekstravakter i helgene. - Kommer du til fortsette med denne jobben? - Ja, men bare til jeg har lrt mer norsk. Jeg var ferdig med legeutdanningen min fr jeg kom hit. - Kan du ikke arbeide som lege her? - Jo da, men jeg m ta noen kurs frst, og p de kursene krever de veldig gode norskkunnskaper. Heldigvis lrer jeg mye medisinsk sprk av kollegaene p sykehjemmet.

Amir jobber p aldershjem.

7

Linn, 27 r Spor - Hva slags planer har du, Linn? - Drmmen min er starte et spisested. Jeg har jobbet p mange restauranter og kafeer, s jeg har lang erfaring. - Hvorfor vil du starte for deg selv? - Jeg har lyst p nye utfordringer. Jeg har mange gode ideer som jeg gjerne vil prve gjre noe med. Og det er morsommere jobbe for seg selv enn for andre. - Hva slags spisested har du tenkt deg? - Jeg har tenkt meg et typisk lunsjsted. Folk her i byen gr mer og mer ut p kaf i lunsjpausen, og jeg vil gi dem noe nytt. - Hva da? - Jeg vil spesialisere meg p teservering. Tenk deg: Te fra mange kanter av verden - og s smrbrd og kaker som passer til. - Det virker spennende. - Ja, jeg hper jeg klarer det. Jeg gr p AMO-kurs n for lre hva jeg m gjre hvis jeg vil starte for meg selv. - Det er vel ikke lett? - Nei, det ser noks komplisert ut. Det er s mange lover og regler man m kjenne til. Men jeg skal klare det! Jeg har bare meg selv tenke p, s jeg kan jobbe hardt. - Lykke til! - Takk skal du ha. Nyttige ord Lnn/a er penger man fr nr man jobber. jobbe full tid eller ha heltidsjobb vil si arbeide 100 %. arbeide deltid betyr arbeide mindre enn 100 %. A vre hjemmevrende vil si arbeide hjemme hos seg selv med stelle hus og passe barn. Arbeidsledig eller arbeidsls er man nr man ikke fr jobb selv om man prver f det.

En r jobber i stedet for en annen person, for eksempel mens hun eller han er syk. AMO-kurs, arbeidsmarkedsopplringskurs, arrangeres av Aetat for kvalifisere deltakerne til arbeid. Kursene er gratis og er pne for alle som er over r og uten arbeid. Aetat hjelper folk finne arbeid og arrangerer kurs for bedre kvalifikasjonene til dem som sker arbeid. starte for seg selv er lage en bedrift eller et firma som man eier selv.

1 - Hva driver du med?

Sprsml til innholdet Sonia Hva gjr Sonia? Hvorfor nsker hun vre hjemme? 3 Hva slags jobb har hun hatt fr? 4 Nr var det? Har hun lyst til g ut i jobb senere? Jan Hvor lenge har Jan vrt arbeidsledig? Hva slags jobb har han ftt? 3 Hva jobbet han med fr han kom til Norge? 4 Hva slags jobber har han hatt her i landet? Hvor vil han helst jobbe? Hva liker han ved vre sjfr? Linn Hva drmmer Linn om gjre? Hvorfor vil hun det? 3 Hva gjr hun n?

Familie og hverdagsliv

Frokost p kjkkenet

10

Mandag morgen
Det er mandag morgen i snnen Jakob og samboeren frokost p kjkkenet. Turid: a .

r . Der bor Turid sammen med a er halv sju, og Turid lager

Ensomhet Telefonen ringer. - Er det hos Olsen? - Nei, det er hos Nilsen. - Unnskyld, da m jeg ha ringt feil - Er De sikker p det?

God morgen, Jakob. Er du oppe allerede?

Jakob (gjesper): Har du sett fotballdrakten min? Turid: Jakob: Turid: Jakob: Den ligger p badet. Jeg m vaske den. A, nei! Jeg har fotballkamp i ettermiddag. Da vasker jeg den etter kampen. Pappa ringte i gr. Han kommer og ser p kampen i dag. S fint. Jeg har dessverre ikke tid, for jeg m jobbe overtid. Skal Knut lage middag? Ja. Han kommer tidlig hjem. Har du forresten snakket med bestefar? Jeg tror han vil ha litt hjelp av deg. Ja. Jeg drar hjem til ham etter skolen p onsdag. Jeg skal hjelpe ham med den nye mobiltelefonen. Har han kjpt mobiltelefon? Det har han ikke fortalt. Han vil lre bruke den frst. Det er ganske smart, synes jeg. N kan vi sende SMS til hverandre. SMS? Hm - han vil heller ha besk, tror jeg. Bestefar er nok litt ensom av og til. Men n m jeg dra. Matpakken din ligger i kjleskapet.

Turid:

Jakob: Turid:

Jakob:

Hva forteller diktet av Gunnar Lunde om ensomhet?

Turid: Jakob:

Turid:


Bestefar forteller
r

Lambertseter 1957, malt av Arne Stenseng.

Jeg heter r , og jeg er far til Turid og Jan og bestefar til Jakob. Jeg er r og enkemann. Kona mi, Borghild, dde for ni r siden, og jeg savner henne veldig. Jeg vokste opp i ei lita bygd i Trndelag, men der var det ikke noe arbeid f. Derfor o og fikk jobb p s dro jeg til bryggeri. Jeg var sjfr og kjrte l og mineralvann til butikkene i byen. P s traff jeg Borghild. Hun jobbet i kantina og var ogs innflytter i hovedstaden. 2 giftet vi oss. Det var ikke lett finne et sted bo, s det frste ret bodde vi p ett rom i en gammel bygrd i sentrum. P t var det stor mangel p boliger i byene. Derfor bygde de bolig blokker i utkanten av byene. Disse omrdene kalte man for drabantbyer. Den frste , og drabantbyen var Lambertseter i dit flyttet Borghild og jeg i . i var svrt fornyde. Leiligheten var lys og stor med eget kjkken og bad. Dessuten var det fint p Lambertseter, med grnne plener og god plass mellom blokkene. En kamerat som bodde i sentrum, mente at nr vi bodde s bra, trengte vi ikke g utenfor dra. Bare tenk ha varmt og kaldt vann! g sentralvarme! Da Borghild ble gravid, sluttet hun i jobben p . Det var vanlig p den tida. Man giftet seg, fikk barn, og s var det kvinnens oppgave vre hjemme og skape et godt hjem. Barnehager eksisterte nesten ikke. m morgenen gikk jeg til bussholdeplassen sammen med de andre fedrene. i skulle p jobb i sentrum. Kvinnene og barna ble hjemme. i fikk to barn frst ei jente, Turid, og s en gutt, Jan. Borghild tok seg av barna og prvde organisere hverdagen best mulig. Jeg var

glad for at hun var hjemme. Det var fint komme hjem til god mat og en ryddig leilighet. Dessuten var Borghild flink med ungene. De var alltid hflige og satte pris p det de fikk. Ungene n til dags er for bortskjemte. De har ikke lrt takke for det de fr, og de reiser seg ikke for gamle p bussen. Jeg bor fremdeles p Lambertseter. Jan har flyttet til Stavanger, men Turid bor her i byen. Det er jeg glad for. Hun besker meg ofte og hjelper meg nr jeg trenger det. For noen r siden ble Turid skilt, og det var ei tung tid for oss alle. Jeg prvde trste henne, men hun var svrt ulykkelig. I dag gr det bedre. N bor Turid sammen med snnen sin, Jakob, og en ny, hyggelig mann som heter Knut. Det er forresten ikke sant at alle unger er bortskjemte. Jeg er glad i og stolt av barnebarnet mitt. Han er en hjelpsom gutt, og p onsdag skal han lre meg alt om mobiltelefoner og tekstmeldinger. Det blir en ny erfaring!

Fortell hverandre fra barndommen. Hadde dere mange ssken? Hvem passet dere om dagen? Gikk noen av dere i barnehage? Vokste dere opp i en by eller p landet? Mtte dere hjelpe til hjemme? Einar Storlien er 78 r og bor i egen leilighet. Det gjr mange eldre i Norge. Omtrent 10 % bor p aldershjem eller sykehjem. Hvordan er situasjonen i ditt hjemland? Bor de eldre alene, p aldershjem eller sammen med familien? Bor de sammen med snnens familie eller datteras familie?

Far viser stolt fram familiens frste vaskemaskin.

Hva br barna lre? Et utvalg p 112 norske foreldre har fortalt hva de mener er viktigst lre barna, og hva de legger vekt p i barneoppdragelsen. Slik ble resultatet:
fle ansvar

Hvordan synes dere at barn skal vre? Hvilke egenskaper er viktigst? Hva er ikke s viktig? Hvem har ansvaret for at barna fr en god oppdragelse? ? Er det foreldrene? ? Hva br barn i rsalderen f lov til gjre alene? Hva br de ikke gjre alene?

vre selvstendig vre veloppdragen vre tolerant ha fantasi vre lydig vre sparsommelig ha en religis tro arbeide hardt

100%

   

Tobias er viktigst
e 800 barn opplevde at foreldrene skilte seg i 2003, viser tall fra Statistisk sentralbyr. Nesten 60 % av parene som skilte seg, hadde felles barn. Det er vondt for barnet nr foreldrene velger g fra hverandre, men smerten kan bli mindre dersom de voksne greier samarbeide. Det er Tine (29) og Anders (32) et godt eksempel p. I stedet for krangle prver de samarbeide best mulig om snnen Tobias (7). Det er tre r siden Anders og Tine bestemte seg for skille lag, etter ha vrt kjrester i tte r og gift i to av dem. N er begge etablert p nytt, og Tobias har ftt to stessken: Sondre (11) - snnen til pappas samboer, -og Katrine (8) - dattera til mammas samboer. Det har gtt veldig bra, sier Anders. - Barna gr godt overens bde med hverandre og med steforeldrene. Selvflgelig er det litt krangling og sjalusi, men det er det vel hos de fleste ssken? Vi som er - Den frste tiden etter bruddet var tff, innrmmer Anders. - Men selv om vi var sinte p hverandre, ville vi ikke starte noen krig. Vi ville at Tobias bor hos Tine til daglig, men Tobias skulle ha et like godt forhold er hos Anders annenhver helg og i til oss begge. For f til det mtte vi mange av feriene. begge svelge noen kameler og konsentrere oss om samarbeide. Det er klart at jeg savner ham nr Nr foreldrene krangler og er bitre jeg bare ser ham annenhver helg. p hverandre, er det barna som lider Men heldigvis er Tine raus med mest. Det var ogs viktig forklare feriene. I r skal jeg for eksempel ha Tobias at mamma og pappa var like ham bde i hstferien og i juleferien. glade i ham, selv om vi ikke var kjrester lenger. P den mten er jeg heldig, sier Anders. foreldre, nsker ikke gjre forskjell p barna, og det tror jeg er rsaken til det gode forholdet.

(Fra Pluss Tid/Lilleborg, 2004) Sprsml til Tobias er viktigst 1 N r ble T i ne og Anders skilt? 2 H v e m er Sondre? 3 Tobias og Sondre krangler ikke s mye, sier Anders. Hva er grunnen til det? 4 Hvor bor Tobias? 5 Anders sier at det var viktig svelge noen kameler Hva mener han med det?
0 20

$$ ! #"! 

Hvem bor barna sammen med nr mor og far blir skilt?

84%

* Begge betyr at barnet bor like mye hos mor og far.

40 60 80
100%

(Fra Statistisk sentralbyr, 2002)

1010)(%'&%

Det var en kveld i mai. De satt p en ben i s tid. Det var vr i hjertene deres.

Jeg har aldri kjent det p denne mten fr, hvisket han. Jeg vet at det hres banalt ut, men slik er det bare. Jeg tr ikke fortelle hva jeg fler for deg, sa hun fort og rdmet. Hvis jeg fortalte det, ville det bare bli delagt. Det fins ikke ord for det. Han kysset henne forsiktig p kinnet. Ikke gjr det. Du vet jo hva jeg har sagt. Jeg vil vre hos deg i natt. Han snudde seg bort.

60 135 '4 3

10 10)( %' &%

s tid Det var i

N m du ikke bli slik igjen. Du vet at jeg m vre hjemme klokka ti. Hvorfor kan du ikke la det vre slik det er, hvorfor kan vi ikke fortsette like hverandre slik som vi gjr n? Like hverandre? Er det det du gjr, liker meg! Slik som man liker en film eller et klesplagg! Like hverandre! Kjreste, jeg elsker deg, det vet du. Men det er jo bare det at det ikke gr. Det er jo bare det. Hvorfor m det vre slik? Hvorfor kan ikke vi f elske hverandre helt og fullt? Hvorfor bare ikke vi? Alle andre fr jo det. Folk ligger som pakket sild langs hele landet vrt! Hvorfor skal akkurat jeg, som endelig har funnet den store kjrligheten, jeg som bare har deg i hele verden, hvorfor skal akkurat jeg ikke f? Hun lo av hans iver, resignert og litt trtt. Kjreste, du vet hvordan det er. M du delegge denne korte stunden med snakke om det der? Er det det eneste som betyr noe for deg? Sjasminene duftet. Han skammet seg. Unnskyld. Han strk kinnet hennes. Det er vidunderlig vre sammen med deg, bare vre i nrheten av deg. Men av og til er alt s vanskelig. Nattergalen sang. Det var en romantisk kveld. Men en ting m du love meg i alle fall. Lov meg at det aldri blir noen annen enn jeg. Lov det! Jeg lover. Hvordan kan det bli noen annen? Jeg har jo ventet p deg i hele mitt liv. Si at det aldri har vrt noen annen heller. Si det! Det har aldri vrt noen annen. Si i det minste at du nsker at jeg var hos deg i natt. Hun svelget. Kjreste, jeg nsker det. Men n m vi g. Du vet for et brk det blir hvis vi kommer hjem etter ti. De reiste seg. Han la armen omkring henne. Vi er egentlig ganske barnslige, hva? Jeg vet' ikke om det er s barnslig elske... Han s ned i bakken og sa stille: Du, egentlig tror jeg at den fineste kjrligheten er den som aldri kan oppfylles. Vi er nok ganske lykkelige likevel. De smilte til hverandre. Det var i sjasminenes tid. Klokka var kvart p ti. Hand i hand gikk de ut av parken og bort mot gamlehjemmet. t fra

Hva handler novellen om? Hvor gamle tror dere personene er? Hvor gamle trodde dere de var i frste del av novellen? Hva forteller novellen oss om livet og kjrligheten?

XWTV U PTSSRHQPF I HGFE

DC BA @ 9 8 7

WfW)

Fakta

d og s ekteskap er ganske typisk for 1950rene. Da besto modellfamilien av mann i jobb, 50% hjemmevrende kone og to barn. Man giftet seg tidlig, og f skilte seg. 28 000 giftet seg i 1950, men det var 40% bare 2000 som skilte seg. Siden den gang har bildet av familien forandret seg: 30% I dag er som regel bde mann og kone i jobb utenfor hjemmet, slik som Turid og Knut. Mange par bor 20% sammen uten vre gift. De er samboere. Cirka en halv million, de fleste mellom 20 og 30 r, er samboere i dag. 10% Mange fr ogs barn mens de er samboere, men mellom 30 og 50 % gifter seg fr barnet er ett r. 0% To personer av samme kjnn kan ogs gifte seg. 1960 '65 95 '2000 '03 De inngr partnerskap. I 2003 ble det inngtt 116 partnerskap mellom to menn og 88 mellom to kvinner. Et homofilt eller lesbisk par kan ikke gifte seg i kirken, og de har forelpig ikke lov til adoptere barn. Diagrammet til venstre viser at mange flere skiller seg i dag enn for 30-40 r siden. Einar er enkemann og bor alene. I dag bor 25 % av alle menn (bde etniske nordmenn og innvandrere) og 51 % av alle kvinner over 67 r alene.

Skilsmisser 1960-2003. Prosent

stpqsr qp ihg fecdc ba`Y

Munch

3 Bolig og konomi
Spor 9

Det har vi da ikke rad til!

Kre og Grete sitter ved kjkkenbordet. Grete prver lese avisen, men Kre har tydeligvis noe han vil diskutere. Kre: Du Grete. N synes jeg vi skal kjpe ny bil.

Grete: Ny bil? Er du gal. Det har vi da ikke rd til. Kre: Jo da. Det er bare et sprsml om planlegge litt bedre. Jeg orker ikke den gamle bilen lenger. N er den p verksted igjen, og det er tredje gang i r. Grete: Snakker du om planlegge? Har du sett alle regningene som ligger i skapet? Kre: Hvis du tar telefonregningen, kan jeg betale strmregningen. Jeg tror jeg har nok penger p kontoen. Noen av de andre regningene synes jeg er litt undvendige. Vi trenger for eksempel ikke abonnere p to aviser.

Grete: Jo, det gjr vi. Jeg har lyst til flge med i det som skjer. Dessuten er det viktig for ungene. De har bruk for aviser nr de skal gjre lekser. Kre: Hr n her. Jeg har snakket med banken, og de kan gi oss et ekstra ln. Hvis vi sparer litt ekstra, gr dette fint.

Grete: Og hvor har du tenkt spare? P matbudsjettet, kanskje? Da m vi spise fiskeboller hver dag! Dessuten trenger vi pusse opp i leiligheten. Badet vrt ser forferdelig ut.

3-

g og konomi

Kre:

Nei, n er du vanskelig. Badet kan vi pusse opp senere.

Grete: Da hper jeg at du reparerer kranen. Den drypper, og vasken lekker. Det er vann p gulvet. Kre: Kan vi ikke diskutere dette p en rolig mte? Det koster faktisk ganske mye ha en gammel bil som hele tida m p verksted.

Grete: Kanskje vi ikke trenger bil? Det er bare fem minutter til nrmeste bussholdeplass. Kre: Hva? Det er det dummeste jeg har hrt! Uten bil vil jeg bruke mye over en time til jobben. Og hvem skal bre maten hjem fra butikken?

Grete: Jeg er redd for ta opp et nytt ln n. Tenk om renta gr opp! Kre: Ikke se s mrkt p alt, Grete. Grete: Jeg ser ikke mrkt p alt. Jeg prver bare vre realistisk. Noen m jo vre det ogs i denne familien.

Nyttige ord
n er en pengesum som du fr av bank eller privatperson, men som du m betale tilbake senere. e er det du m betale tilbake i tillegg til lnet. Eksempel: Du lner 150 000. Renta er 6 % per r. Du m betale 150 000 6 = 9000 kroner i renter det frste ret. 100 Svrt mange har n eller flere kontoer i banken. Du setter inn penger p kontoen, og du tar ut kontoen. Hvis du er i arbeid, trenger du en Arbeidsgiveren setter inn lnna di p lnnskontoen.

x xx w yxw v

P jakt etter bolig

Spor 10

Simon er p jakt etter et sted bo. Han leser boligannonser i avisen, men det meste er for dyrt. A leie en leilighet med ett eller to rom koster mellom 4000 og 7000 kroner i mneden. Det er mye penger, synes han. Dessuten vet han ikke om han vil leie bolig flere ganger. Han er lei av flytte fra et sted til et annet, pakke ut, sette ting p plass og betale for noe som ikke er hans. Kanskje skulle han prve kjpe en leilighet? Han leser avisen en gang til og setter ring rundt noen av annonsene. I helga vil han g p visning. Simon finner ikke noe han er fornyd med, men han fortsetter lete. Han ringer ogs til banken for hre hvor mye han kan f i ln. Banken vil vite hvor mye han tjener, og hvor mye han har i egenkapital. Simon har spart litt, men banken sier likevel at Simon m finne en kausjonist. Heldigvis har Simon ei sster som kan hjelpe ham. To mneder senere ser han en interessant annonse i avisen:

s leilighet med g 55 kvm i 3. et. m/heis. Sentralt og barnevennlig. Kort avst. til off. transport og butikker. Leil. er oppusset m/flislagt bad. Prisant. kr 1 400 000,-. Husl. kr 2649,Fellesgj.: kr 69 612 Visning i Olavs vei 8, tors. 23.9. kl. 19-21 og snd. 27.9. kl. 13-15

Simon finner fram papir, penn og kalkulator. Kan han greie de mnedlige utgiftene? Han setter opp et budsjett og skriver ned hva han betaler for mat, telefon, strm og andre ting i mneden. Hvis han skal kjpe leilighet, trenger han kanskje en boligforsikring. Eller er det nok med en innboforsikring? Han fr"ringe forsikringsselskapet og sprre. Dagen etter gr han p visning. Leiligheten ser bra ut, men han liker ikke den rde fargen p veggen. Han fr male p nytt. Flere andre personer gr rundt og titter. De pner skapdrene p kjkkenet

og trekker ut alle skuffene. Simon blir litt flau. Det bor jo folk i leiligheten enn.

Hvordan ser din drmmebolig ut? Har noen av dere vrt p boligjakt? Fortell hverandre hva dere opplevde. Leie eller eie? Hva er fordelene ved leie en bolig? Hva er fordelene ved eie en bolig?

kjhjihg fe
Eiendomsmegleren str ute i gangen, og Simon spr henne litt om boligblokka. Er det fellesvaskeri der? Er taket tett? Er det trt i kjelleren? Megleren mener at alt er i orden, og hun forteller at blokka nettopp har ftt nytt tak. Derfor er det en fellesgjeld, og den betaler beboerne tilbake gjennom husleia. Simon bestemmer seg for legge inn bud dagen etter. Han vet at mange andre er p boligjakt og lurer p hvor mye han skal by. Er det lurt begynne med et bud som er mye lavere enn 1 400 000, eller br han legge inn et ganske hyt bud med en gang? Han fr tenke p det til i morgen. Sprsml til P jakt etter bolig 1 Hva koster det leie en bolig? 2 Simon har ikke s lyst til leie flere ganger. Hvorfor ikke? 3 Hvor lenge leter han etter ny leilighet?

4 Hva m han ordne fr han kan kjpe noe? 5 Hvem kan garantere for lnet hans? 6 Til slutt finner han en leilighet som han liker. Hvor stor er den? Hvor ligger den? Hva finner man i nrheten? Hva koster den? 7 Hvorfor har boligblokka en fellesgjeld?

Nyttige ord Et budsjett lager du nr du setter opp hvor store inntekter og utgifter du har i en periode. d er de pengene du har lnt, og som du m betale tilbake etter en tid. Nr du lner penger, fr du en bestemt tid til betale lnet tilbake p. Denne tida kaller vi avdragstid I denne perioden betaler du tilbake en fast sum, et avdrag hvert r. l er de pengene du har spart selv. n Du r t er en person som kan garantere for lnet ditt. visning nr du ser p en bolig som er til salgs.

d er den gjelda borettslaget eller sameiet har. I boligannonsene str det hvor mye hver beboer m betale av denne gjelda. Beboerne betaler gjennom husleia. En g er en konomisk avtale med et forsikringsselskap eller en bank.

Du betaler en bestemt sum hvert r til Nr du kjper en bolig, br du ha en forsikringsselskapet. Hvis det blir brann eller andre deleggelser i boligen, m forsikringsselskapet betale for reparasjonene. Hvis du kjper leilighet i en blokk, er det som regel en kollektiv boligforsikring for hele blokka. I tillegg til boligforsikring trenger du en bker og fritidsutstyr mot brann og tyveri. Den forsikrer blant annet mbler, klr,

legge inn et bud betyr at du leverer inn et skriftlig bud til megleren der du forteller hvor mye du vil betale for boligen. Du m ogs fortelle hva slags lneavtale du har med banken- Budet ditt er bindende. Det vil si at du m kjpe boligen dersom eieren aksepterer budet ditt.

pent kjkken? Ikke tale om!

Boligkjpere med ikke-vestlig bakgrunn bryr seg ikke om pne designleiligheter. De har ofte stor familie, og drmmeboligen har derfor mange rom og separat kjkken. Etter flere mneder p boligjakt har Faiza og Anwar Khalid funnet drmmehuset. Med separat kjkken. - Kjkkenet m vre stort og separat, sier Anwar, som stort sett overlater matlagingen til kona. - Stua derimot, er mitt sted, smiler han fornyd, og viser oss en 42 tommers plasmaTV som henger p veggen. - Kulturen vr er litt annerledes enn den norske. Kjkkenet er en egen verden for damene. Her liker kona vre for seg selv og lage mat. Dette er stedet hvor hun og venninner diskuterer mat, sier Anwar. Og hvordan vi skal gjre mannen i huset glad, erter Faiza. Anwar forklarer pakistaneres motstand mot pne kjkkenlsninger: Vi bruker mye krydder i maten, det kan lukte litt, og den lukten vil vi ikke ha inn i stua, sier han. (Fra Aftenposten, 19.10.04)

Hrek den hardbalne av Chris Browne

Spor 11 Je vil e en d

Jeg vil bygge meg en grd med en hage utenfor. Eng og ker m der vre, lam og sauer bak et gjerde, og s bygger jeg til sist rdmalt hus med trapp og kvist. Fjset skal st like ved. Der skal vre plass til tre brune kuer som jeg steller alle morgener og kvelder. Og i stallen str en hest som jeg liker aller best. Gjess og.hns og gris er bra. Og et stabbur vil jeg ha. Der skal st i lange rekker fulle tnner, tunge sekker. Og s trenger jeg en pus som kan fange stabbur-mus. Tett ved sjen vil jeg bo. Og om kvelden vil jeg ro ut og se til garn og ruse for skaffe mat til huset. Og s ror jeg hjem til mor, for hun bor jo der jeg bor.

v utqposr qpon ml

Fakta

g forbruksutgift per husholdning 2001-2003

Klr og skoty 5,3%

Kultur og fritid

Hva betyr andre varer og tjenester? Det er alle de ekstra tingene vi bruker p oss selv og familien, som g p restaurant, reise p ferie, kjpe presanger, smykker og kosmetikk. Folk bruker mindre og mindre penger p mat. I 1907 gikk 60 % av utgiftene til matvarer. N gr bare 11,5 % til mat.

(Kilde: Aftenposten, 17.11.04)

har et stort energiforbruk

z |x ~ w

z|x{w

zyxww

Diagrammet til hyre viser hva folk bruker pengene p. Mest penger gr til betale for bolig og varme i boligen. Folk bruker ogs mye penger p transport til og fra jobb. Nesten halvparten av det man bruker, gr til bolig og transport.

Bolig, lys og brensel

Matvarer og alkoholfrie drikkevarer

Andre varer og tjenester

z } x| {

Mbler og husholdningsartikler 7%

lunsjpausen
Finn: N m jeg slanke meg! Ove: ? Har kona begynt klage?

Spor 12

Finn: Litt, og s var jeg hos legen i gr. Ove: Drlige nyheter? Finn: Jeg veier for mye, og blodtrykket er for hyt. Ove: Da br du kanskje spise litt salat til lunsj? Finn: Jeg har ikke tenkt bli vegetarianer. Jeg er ikke noen kanin! Ove: Nei, men litt grnnsaker skader ikke. Du br i det minste kutte ut colaen. Vet du at det er over 50 sukkerbiter i ei slik flaske? Finn: N tuller du! Men hva gjr du for holde deg i form? Gr du p helsestudio?
md jeg slanke meg!

Ove: Nei, men jeg gr en tur hver dag etter jobben. Finn: Hjelper det? Ove: Absolutt. En time hver dag hjelper godt. Kan du ikke bli med meg? Vi bor jo ikke s langt fra hverandre. Finn: Kanskje det. Da blir i alle fall kona fornyd.

Hva spiser dere til frokost og lunsj? Tar dere med matpakke hjemmefra, eller kjper dere mat i lunsjpausen? Spiser dere varm eller kald mat?

En journalist intervjuet en stor gruppe mennesker og spurte: a ha en god helse. synes du er viktigst i livet ditt? De fleste svarte: De fleste tenker p helsa, men ikke alle lever like sunt. Vi spiser for mye usunn mat, og vi mosjonerer for lite. p m deg opp av sofaen, sier legene. Altfor mange kjrer bil, tar heissen i stedet for g i trapper, sitter foran datamaskinen p jobben og foran tv-en om kvelden. Tidligere beveget folk seg mye mer. De hadde ikke bil og mtte g nr de skulle noen steder. Mange hadde ogs hardt fysisk arbeid. Vi er den frste generasjonen som sitter stille store deler av dagen, bde p jobb og hjemme.

k aktivitet er viktig for unng sykdommer som diabetes eller sukkersyke. Mange unge mennesker fr diabetes, og dette er alvorlig. Dersom man har hyt blodsukker over lang tid, ker risikoen for f hjerneslag, hjerteinfarkt og andre sykdommer. Det viser seg at risikoen er litt strre hos kvinner enn hos menn. Bruk beina, sier legene. En 30 minutters tur hver dag er en god begynnelse. Vi m ogs bli flinkere til spise sunn mat, slik som frukt, grnnsaker og fisk. Alle vet ogs at sukker er usunt, bde fordi man kan legge p seg, utvikle diabetes og delegge tennene. Likevel gr sukkerforbruket opp. For 200 r siden spiste hver nordmann bare to kilo sukker i gjennomsnitt i ret. I dag er gjennomsnittet over 40 kilo. En-av grunnene til dette er at det er mye sukker i matvarene vi kjper, ogs i matvarer for barn. I en del av frokostblandingene som barn starter dagen med, er det opptil 30-40 prosent sukker. Ingen br spise mer enn 60 gram sukker per dag, sier legene. I tabellen nedenfor kan du se hvor mye sukker det er i noen matvarer. t sukker i noen r og drikker
I5g

t beger

d yoghurt

y til ei skive brd s

n 50

l til 1 2 3 4 5 6

opp av sofaen!

Hvorfor var mange i bedre form tidligere? P hvilke mter kan sykdommen diabetes vre farlig? Hva kan vi gjre for komme i bedre form? Hvorfor er sukker usunt? Hvor mye sukker spiser vi i gjennomsnitt i ret? Hvor mye sukker kan det vre i en pakke med frokostblanding?

22 g

Hva liker du gjre for holde deg i form? G p tur? Jogge? Sykle? Gr du p helsestudio? Liker du svmme? Fortell hverandre.

t glass brus t glass saft

I3g

0 g

5g

P Srvik ungdomsskole er det fisk p menyen. Niendeklassingene Hkon, Fatima og yvind str p skolekjkkenet og lager sei i karri. Fisk er kjedelig, sier Hkon. Han vil heller ha taco, biff og pastaretter til middag. Fatima er ikke enig. Jeg liker fisk veldig godt, sier hun. Faren min lager ofte fisk med tomat og pasta, og det er kjempegodt. yvind vet ikke helt hva han mener. Han er glad i hamburger og pizza, men han synes at middagen i dag lukter godt. Dessuten har lrer Anne-Kristin snakket mye om at fisk er sunt. Spiser du fisk, blir du frisk, sier han og hermer etter henne. Lreren smiler og forteller at skolen har vrt flink til pvirke elevene. Her p skolen har vi brukt mye tid p fortelle hvor viktig det er spise fisk. Fisk gir oss blant annet D-vitaminer, og i et land med s lite sollys som Norge har, kan vi lett f for lite av disse vitaminene. Nr vi begynner fortelle hva som kan skje med kroppen da, blir elevene mer interessert. Middagen er ferdig, og det lukter veldig godt. Oppskriften har lreren skrevet p tavla.

du lyst p litt fisk?

Se p oppskriften. Vet dere hva ss, ts og dl betyr? Har dere en god oppskrift som dere kan dele med andre i gruppa? Hkon nsker seg tacos og pastaretter. Mange matretter fra andre land er n blitt vanlige p norske middagsbord. Se p ordene ved siden av. Hvilke kjenner dere? Vet dere hvor de kommer fra?

e mangler vitamin D

Osteomalasi betyr bltt bein. Skjelettet tler mindre, og man fr lettere bruddskader. Rakitt gjr barna hjulbeinte. Det kommer av at beina ikke er sterke nok til holde barnet oppe, og de blir byd ut til siden. En stor helseunderskelse i Oslo 2000-2001 viser at mange innvandrere har alvorlig mangel p vitamin D. Underskelsen viser ogs at kvinner har strre mangel enn menn.

l e

t d

n lager vitamin D nr huden fr sol. Om sommeren er det som regel nok hvis man er ute og fr dagslys p ansikt og hender hver dag. Om vinteren br alle ta tran eller drikke Ekstra Lett lettmelk (i grnn kartong), som er tilsatt Dvitamin. Dessuten er det viktig spise fisk, srlig fet fisk, slik som makrell, laks, rret og sild. For lite vitamin D kan fre til en sykdom som heter rakitt (hos barn) eller osteomalasi (hos voksne).

(Fra Folkehelseinstituttet, 2004)

I jula spiser nordmenn tradisjonell julemat. Julemiddagen 24. desember er den mest tradisjonelle av alle middager i lpet av ret. Da ligger det ofte ribbe med plser eller pinnekjtt p tallerkenen. Etterp er det dessert og julekaker. Selv om noen bytter ut julerettene med vegetarmat, vil de fleste ha den maten de husker fra sin egen barndom. Dette er julemat for nordmenn: Svineribbe: Pinnekjtt: Medisterplser: Kalkun: Lutefisk: Torsk: 2003) 63% 26% 16% 7% 3,8% 1,5 %

r g

Man kan bli syk av for lite sol og lys. Mange er ogs trttere om vinteren enn om sommeren. Amerikanske psykologer har snakket med 600 menn og kvinner. De fant ut at personene var mye mer irriterte og deprimerte om vinteren enn om sommeren. Det er alts normalt vre sur og lei i mrketida! Det beste er likevel smile litt i hverdagen. En professor i medisin fra Trondheim sier at humor er viktig for helsa. En god latter kan forlenge livet, sier han. Nr du ler, gir du hjertet en fantastisk mosjon. Du blir heller ikke s stresset som en person uten humor kan bli. N vet vi det! Neste gang det regner i to uker uten pause, br vi sette oss ned og le til sola kommer tilbake igjen.

Pvirker vret deg? Hvilken rstid liker du best? Hvilken liker du drligst? Hva slags vr og temperatur synes du er helt perfekt?

En god latter forlenger livet.

t og grnnsaker er sunt, og noen er s heldige at de kan dyrke grnnsaker eller har et epletre i hagen. I boka Super forteller Erlend Loe hvordan det gikk med epletreet i hagen til besteforeldrene.

Super r noen uker siden fortalte han en god verden

Mine besteforeldre bor i et gult trehus so de bygde for lenge siden e har en stor hage so de alltid har brukt e tid r og e kan alle navnene og vet trr og busker betyr en hel del for r ting skal s og r d skal vannes og e snakker ofte o r og gir r bort til venner og k har det vrt s lenge jeg kan huske a de bygde huset, t n r et t i hagen g

I kveld tenker jeg p n en historie t er en historie o

Blomstrende epletre av Nikolai Astrup g Spor 14

har aldri sett dette treet. Det var borte da jeg ble fdt. Men jeg har hrt o det

e skulle betale en ukentlig , resten av hsten og utover , helt til alt var tilbakebetalt og de var blitt skuls Min r hadde selv t den skolen og han visste godt at guttene e bodde skolen, noen av de langt hadde lite rutte a og e deres hadde allerede gravd ti e for sende de skole e e ta e til t fra sine egne t betydde antakelig at alle de e og gutteaktige aktivitetene e begrenses betraktelig e kunne t e noe so helst, ikke g kino, ikke e o nok jentene, t ingenting r lrdag ko guttene slukret dren til e besteforeldre og betalte e sa veldig lite k bare ut e sine og e ned i den store neven til n n nikket alvorlig og bekreftet

r gikk inn og fortalte det srgelige t til n r tok han av seg arbeidsklrne, skiftet til noe finere og gikk nedover veien, forbi n og ned til yrkesskolen r snakket han d rektor t ble tatt affre, og etter noe tid e tre unge gutter seg e hadde vrt slang og ting var t litt ut av kontroll e hadde veldig g t var en guttestrek Ingen stor ting, n alvorlig nok g e n r og rektor var t av at rett skulle vre rett t nytt e kostet 150 kroner den tiden t ble avtalt at guttene skulle betale treet tilbake e skulle betale 50 kroner hver Min r fortalte at det var e r den gangen Min

a treet hadde vokst i ganske e , begynte det e r det Mange r lagde saft og syltety av t var et godt Men s skjedde det noe t hadde vrt en god r og e var store og fine e skulle straks Men en n var treet delagt e tykke grener l bakken Min r fortalte at det s stygt ut t ko ikke til vokse r det t ko til d igjen

dermed at alt gikk riktig for seg. g slik fortsatte det t ble vinter og I i t hagen nytt og yrkesskolen skulle snart ha ferie e skulle reise hje og holde a de ko for siste gang, t var litt hytidelig for e ringte hadde de kledd seg i fine klr dren og n r bd de inn n hadde kokt kaffe og laget vafler e ble servert og de betalte det siste avdraget og tok e besteforeldre i n var ute av verden e var lettet e lyste og for frste gang snakket de litt d e besteforeldre e fortalte o skolen og o e fortalte n var betalt e var hvor de ko fra Ansiktene deres var glade renset og kunne endelig heve hodene

r hvert reiste guttene seg for t ble tatt farvel og de gikk t dren a reiste n r seg t litt, sa han, det var en ting til g guttene Min r gikk over gulvet n gikk bort til det store t og t det n stakk n langt inn og r gikk han bort til guttene og ga en hentet tre konvolutter konvolutt til hver av e forsto ikke helt e kikket hverandre t de e begynte e nedover kinnene deres konvoluttene og Min r hadde gitt de e tilbake Min r fortalte at han hele tiden hadde tenkt t handlet ikke o , sa han gi

e tilbake

g tenker guttene I dag er de store t over i e ha t en flelse av at verden var god At ting hang noe betydde noe g lurer hva de gjr Antakelig har de selv r og hager

Min r er en kjernekar g lurer o jeg er en kjernekar g lurer o det overhodet fins kjernekarer i a Erlend Loe: Super.

n generasjon

At d Erlend Loe

HGFE D RQPPI CBA  3   3 (  @8 98 7465 4  3  (     (  ( 3 $$#   '  '  (  1 2  ' (  0        #     "   $  $$0 %$    ( ) (    &

   %

 

  '

      $#   "    !          

Sprsml til 1

a slags forhold hadde besteforeldrene til hagen sin a e med epletreet m hadde t dette 4 r e de det n straff fikk de a e mormora siste gangen de kom e var lettet, str det. Hvorfor var de det? 8 Fortelleren sier at morfaren er en kjernekar. Hva mener han med det, tror du? Er du enig?

ba`YX WV UTS

Et
:

e
r d ikke ftt deg pc enn?

Spor 1

Stein foretrekker skrive brev p papir.

i d h gfedc
Stein: Stein: Stein: Stein: Stein:

Nei, hvorfor det? Jeg klarer meg godt uten.

Randi: Jeg er helt avhengig av datamaskinen og av Internett. Hva bruker du den til?

Randi: Jeg skriver e-post og betaler regninger. Dessuten finner jeg informasjon om alt som skjer. Jeg foretrekker skrive gammeldagse brev p papir. Og jeg synes jeg fr vite det jeg trenger p andre mter.

Randi: M e n p nettet kommer det nyheter hele tida. Og jeg kan sl opp p nettsidene til de fleste store avisene i verden. P den mten fr jeg mye mer informasjon.

D e t er jo mest drlige nyheter likevel, og jeg synes jeg fr me enn nok av dem i aviser og p tv.

Randi: Jeg kan til og med hre musikk og se film p pc-en min. D e t er veldig praktisk. N e i takk! D e t hres ikke noe koselig ut. N r jeg hrer musikk eller ser p film, vil jeg sitte godt i sofaen og ikke sitte og stirre p en liten datamaskin. Jeg klarer meg godt uten.

Randi: D e t sprs hvor lenge det er mulig. Snart foregr det meste pi nettet.

Snakk sammen om forholdet til mediene. r eksempel: a slags programmer ser dere p tv? Hva slags programmer er dere ikke interessert i? Hvilke kanaler ser dere p? Er kanalene ulike? Er det noe dere savner p tv? Bruker dere Internett? Hva bruker dere det til? Liker dere reklame p tv?

Massemedier
Internett har ftt en sentral plass i folks daglige liv, og mange bruker mye tid foran pc-en. Voksne og barn bruker nettet bde til underholdning og til hente informasjon. Dessuten bruker vi nettet til kommunisere med andre. Likevel har de tradisjonelle mediene aviser, radio og tv fremdeles stor plass. De fleste familier abonnerer p minst en avis og kjper gjerne en lssalgsavis i tillegg. Ofte leser vi bde lokale aviser og aviser som kommer ut i et strre omrde eller over hele landet. I gjennomsnitt leser nordmenn to aviser om dagen. Staten gir konomisk sttte til avisene. Tanken er at det er bra for demokratiet ha mange aviser. P den mten kan ulike meninger komme fram.

Tv er kanskje det dominerende mediet i samfunnet. Over to og en halv time bruker folk her i landet i gjennomsnitt foran tv-skjermen hver dag. e ser p tv for slappe av, og underholdningsprogrammer og filmer er populre. Men nyhetene er ogs viktige. Nyhetssendingene er blant de programmene som har flest seere. For mange begynner tvkvelden med Dagsrevyen og slutter med en nyhetssending rundt midnatt.

rq p

lurer p hvorfor reality-tv er s populrt!

Noen av de strste avisene, opplag i 2004 s 1 33 000 000 000 n 733 000

Bergens

252 000 23 000 17 000 13 000 123 000 Hvilke aviser kjenner dere? Hvor kommer de ut? Hvilke aviser er de vanligste der dere bor? s det noen lokalaviser?

Adresseavisen

r Aftenblad n e

Bergensavisen s n

102 000

t ssrq

s Blad

kji h o n m p

kkl

xy vx yw y v v w y v y v vx y t y vxw vsu ts v wgyyf vew v d vyy vxy vw x xy vx y v w v vy

120 000 11 000 113 000

Fakta Man kan e p aviser. Da betaler man for eksempel for et halvt r av gangen og fr avisen hjem i postkassa. VG og Dagbladet er de strste Dem kjper man i butikker og kiosker. (Norsk rikskringkasting) har to tv-kanaler og flere radiokanaler. Vi betaler til NRK for ha tv. Det er Stortinget som bestemmer hvor mye vi skal betale. I 2005 var det 1968,80 kroner, og dette m alle som har tv, betale. P NRK skal det ikke vre T er privat og har inntekter av reklame, men det er regler for hvor mye og hva slags reklame de kan sende.

1 2 3 4 5 6

Hvilke massemedier har vi? Hvor mange aviser leser folk i gjennomsnitt? Hva vil det si abonnere p en avis? Hva er en lssalgsavis? Hvorfor sttter staten avisene konomisk? Hvem m betale lisens?

Nyheter og informasjon
Nr vi ser p tv, hrer p radio, leser i avisene og flger med p Internett, har vi mulighet til skaffe oss informasjon om viktige sprsml. Vi kan hre og lese hva eksperter og politikere mener om temaer som skolepolitikk, helsesprsml, religion, kultur og konomisk politikk. Tv-kanalene har mange debattprogrammer der de tar opp aktuelle temaer. Engasjerte mennesker kommer sammen i studio og diskuterer, og seerne fr hre ulike meninger og synspunkter. Det kan vre informativt og nyttig. Men det er ikke alltid mediene legger mest vekt p informasjon. I radio- og tv-debatter er det ofte ikke tid til argumentere rolig fr noen avbryter. Det skal vre temperatur i debatten, og deltakerne skal helst vre flinke til sette saken p spissen. Debattprogrammene blir derfor ofte til en slags underholdningsprogrammer, de ogs.

Politisk debatt p tv. Fra venstre: Trond Giske (Ap), Lars Sponheim (V), Siv Jensen (FrP), Aslaug Marie Haga (Sp), Erna Solberg (H).

Hvor fr dere nyheter fra? Fr dere god informasfon fra landet dere kommer fra? Hva er mediene mest opptatt av n? Fortell hverandre om mediene i landene dere kommer fra.

Dramatikk er viktig i medieverdenen. Nyhetene forteller mye om kriger, konflikter og katastrofer. Mediene sender sine journalister og fotografer til steder der det skjer noe. Vi fr ikke hre mye om normale forhold der journalistene kommer. Dermed kan vi f et noks ensidig og ofte negativt bilde av hvordan folk lever andre steder i verden. Og mange land hrer vi aldri noe om i det hele tatt - fr en krig eller katastrofe lokker journalistene dit.

Europa hrte vi tidligere lite om mange av landene i Srst-Asia. Den store flodblgekatastrofen i slutten av 2004 endret dette. Da fylte nyheter fra dette omrdet alle medier over hele verden i noen uker. Bildet er fra Khao Lak, Thailand.

t
Massemediene har stor innflytelse p vrt daglige liv. Det vi hrer og leser i mediene, er med p bestemme hva vi snakker om, og hva vi er opptatt av. Mediene tar ogs opp saker der de mener at myndighetene eller andre gjr feil. Ofte viser det seg at saker blir lst lettere nr mediene setter skelys p dem. Her er et eksempel p en sak der en avis prver pvirke myndighetene:

Regelverk p ville veier

Det skulle vre undvendig, men det er kanskje ndvendig si det: Det er ikke forbudt bruke hodet og hjertet. I helgen kunne VG fortelle den opprrende historien om en russisk enke og hennes to snner. Utlendingsdirektoratet vil kaste dem ut av Norge. Hvorfor? Jo, kvinnens mann, som var fisker, mistet livet p havet bare tre mneder etter at de hadde giftet seg. Og reglene sier klart at utlendinger som mister sin norske ektefelle, m ha vrt gift i minst ett r for f arbeids- og oppholdstillatelse. Derfor fikk enken og hennes to snner beskjeden: De mtte ut av landet! Da tar man ikke hensyn til at hun har jobb og bolig og str p egne ben. Snnene gr p skolen, og kommunen er meget fornyd med at det er kommet flere elever i skolen. Den russiske enken far full sttte i lokalmiljet og har bedt om ny behandling av saken. I Utlendingsdirektoratet sier de at reglene er helt klare, men de skal ta saken opp igjen p nyret. Vi stoler p at fornuften vil seire, og gjentar: Det er ikke forbudt bruke hodet og hjertet!

Fjra som ble til fem hns

n e det sovnet hun

t so

en

, for hun var en

r hne

e du det t er ei hne so vil e fjrene av seg for s jeg var hanen, ville jeg forakte henne

n av de andre hnene hvisket i henne

t til hna so

satt ved siden av

r falt den, sa hun - o

r jeg

, jo

~

i hne satt og

t seg og

t ei fjr

|{{z y xw

(Fra

21.12.04)

Spor 16

~

~

e blir jeg

bli

g uglene satt der og tutet - r dere hrt det, har dere hrt det t alle fjrene av seg for hanens skyld n er ei hne so har fryser i hjel, hvis hun da ikke allerede er dd

naboens , svarte ugla - g har nesten sett det selv e historie fortelle, n det er helt sant

t er en

- i tror det, vi tror det, sa duene g de fortalte det videre - t er ei hne, ja, noen sier at det er to, so har t av seg alle fjrene for vekke hanens interesse t er farlige saker, n kan forkjle seg og d av feber, og de er dde begge to n neste so hrte det, var en hane n fly gjerdet og n n t er tre hner so er dde av ulykkelig galte kjrlighet til en hane e t alle fjrene av seg t er en fl historie g fortelle den videre g slik fly historien videre fra hnsehus til hnsehus tilbake til hnsehuset der den egentlig hadde startet l slutt ko den

t er fe hns so t alle fjrene av seg for de so var blitt tynnest av kjrlighetssorg til hanen hverandre til blods og falt dde ned alle

vise hve av hakket de

s eventyr Det er ganske

g historien ko i avisen, og den ble trykt, og det er helt sant i lita fjr kan bli til fe hns

g hna so hadde t den ene fjren, kjente naturligvis ikke sin egen historie igjen, og hun syntes det var en fryktelig historie - g forakter disse hnene, sa hun - t er en g skal gjre t til at denne r i avisen og r over hele landet t har hnene fortjent historien

naboens

d hrte alt

kurret de

- Man skal hre e fr rene faller av, sa e dere det t er en av hnene so r alle fjrene av seg og lar hanen se det g fortelle det til nabouglene, sa hun, og s fly hun av

den

r hnsehuset satt det en hel , og de hrte hvert ord so

e hadde gode rer i nabohnene sa

r u best

e g liker best naturfag og matte. Det er veldig viktige fag for meg, for jeg har tenkt bli lege. Da m jeg ha gode resultater i de fagene. Men jeg liker ogs godt musikk og sprk. g diskusjonstimene er morsomme. s Musikk er det beste faget g e gy nr vi gymnastikk kan spiller fotball. Jeg vil bli musiker eller fotballspiller, s da trenger jeg ikke matematikk og snt. k er ogs kult, iallfall noen ganger. Jeg liker synge p engelsk.

Maria g s er det fint med kunst og hndverk. Jeg liker best friminuttene Jeg liker tegne, og n sier at jeg har gode evner i tegning og n ganger er prosjektarbeid bra. Da kan vi sitte sammen maling. med andre og diskutere, ikke bare hre p n som snakker og snakker. Mario Jeg liker sprk og litteratur. har vi engelsk og fransk p skolen, og jeg vil gjerne e flere sprk. Jeg er ogs interessert i samfunnsfag. Jeg vet ikke hva jeg vil bli, men jeg tror jeg helst vil arbeide med sprk. g jeg vil gjerne reise til andre land.

Hva likte dere best p skolen Hvilke fag hadde dere Hvilke fag var de viktigste

l i ha

Spor 1 e kan jo

g synes at den norske skolen er altfor slapp. gjre akkurat hva de vil

N overdriver du! De lrer arbeide selvstendig, og det er viktig. Det nytter ikke med gammeldags pugging i vre dager. Martin: Litt mer pugging kan det godt vre. Jeg vil at barna mine skal lre s mye som mulig. Da m lreren bestemme. N har de ikke noen respekt for lrerne. Elevene bruker til og med fornavn p lreren! Anita: Lrerne synes kanskje at det ikke skal vre for mye avstand mellom lrer og elev. Samarbeid og trygghet er viktig.

Martin:, Samarbeid og samarbeid! De kaster bort s mye tid! Jeg tror at mange elever vil ha mer disiplin. Det er s mye brk i klassen at det er vanskelig lre noe som helst. Anita: Synes du ikke at selvstendighet og samarbeid er viktig? Jeg tror man lrer mye av arbeide sammen og diskutere med hverandre.

Martin: Men hvis man skal lre matematikk og sprk, nytter det ikke diskutere med hverandre. Da m lreren hjelpe elevene, og elevene m f ro til arbeide ordentlig med fagene. Dessuten m de f karakterer mye tidligere. Anita: Det er jeg helt uenig i. Karakterer vil bare fre til mer press for elevene.

Hvem er du mest enig med? Hva br skolen legge vekt p?

Martin: Hvis de ikke fr karakterer, trenger de jo ikke arbeide s mye p skolen. Det er viktig vite hvordan det gr. Hvis de fr drlige karakterer, skjnner elevene at de m begynne arbeide mer. Dessuten er det sunt med konkurranse. Anita: Jeg tror at karakterer delegger. Det er viktig at barna kan g sammen p skolen uten at de fr hre at noen er bedre enn andre.

Feilen med skolen er at lrerne spr elevene om det som lrerne allerede vet svaret p. I en god skole burde barna sprre om det de gjerne vil vite svaret p. (Mosse

pedagog, 2000)

a er en

skole

Hva skal skolen gjre for barna vre? Barna gr p skolen for lre noe som kan vre nyttig senere i livet. Men det er kanskje ikke s klart hva dette noe er. Noen tenker at barna skal lre bestemte fakta. Andre er mer opptatt av at barna skal lre samarbeid og toleranse.

Spr og fortell om skolen i andre land dere kjenner. Diskuter hva som er bra og hva som ikke er s bra. Her er noen sprsml dere kan bruke: Hvor gamle er barna nr de begynner p skolen? Hvor mange r gr de p skolen? Hvordan er lrerne? Er det streng disiplin? Nr fr elevene karakterer? Hvor lang er skoledagen? Fr elevene mat p skolen? Bruker elevene skoleuniform? Hva legger man vekt p i undervisningen? Fr barn med ulike evner ulik undervisning? M man betale skolepenger?

Det er ogs viktig at barna lrer skaffe seg kunnskaper selv. Verden forandrer seg fort, og elevene m bruke aviser, bker, tv og Internett for flge med. Da er det veldig viktig at de lrer seg vre kritiske og tenke selvstendig. Vi lever i et informasjonssamfunn, og elevene fr store mengder informasjon som de skal lre seg vurdere. Mlet for norsk skolepolitikk er at alle skal ha like gode sjanser til f utdanning. Elever med ulike evner og ulik bakgrunn skal bli vant til samarbeide med hverandre. De aller fleste her i landet gr p offentlige skoler. Etter hvert har vi ftt en del private skoler, men det er mindre enn 2 % av elevene i grunnskolen og videregende skole som gr p private skoler. De private skolene fr sttte av staten, men foreldrene m ogs betale noe. De offentlige skolene er gratis. Noen nsker strre forskjeller i skolen. De mener at det er bedre for de svakeste elevene konsentrere seg om praktisk utdanning. N er det mye teori. P den andre siden lrer kanskje de flinkeste ikke

nok, slik som skolen er n. I en del andre land satser man mer p ta vare p elever med spesielle evner. N mener noen at vi m tenke slik her i landet ogs. Mange mener imidlertid at det er viktig ta vare p likhetstanken i norsk skole. Det er best at alle barn arbeider og leker sammen, mener de. Alle kan lre noe av hverandre. a Fr barna begynner p skolen, kan de g i Den er frivillig, men de fleste barn gr i barnehagen. Det offentlige sttter barnehagene, men foreldrene m ogs betale. n varer i ti r. Elevene gr sju r i barneskolen og tre r i ungdomsskolen. De begynner p skolen det ret de fyller seks r og gr der til de er 15-16 r gamle. Elevene fr karakterer fra 8. klasse. Det er gratis g i grunnskolen. Grunnskolen er obligatorisk. Det vil si at elevene har plikt til g ti r p skolen. Videregende skole bygger p grunnskolen og varer vanligvis i tre r, men noen gr i fire r. Videregende skole er delt opp i ulike studieretninger. 12 av studieretningene er yrkesfaglige og gir utdanning i praktiske fag. Etter eksamen p yrkesfaglig studieretning har elevene en fagutdanning og begynner vanligvis arbeide. Omtrent 47 % av elevene velger en av de yrkesfaglige studieretningene. Tre av retningene er studieforberedende og har mer teori. Etter eksamen er det ganske vanlig fortsette utdanningen p hyskole eller universitetet. Nesten halvparten av elevene velger allmenne og konomiske/administrative fag. Videregende skole er frivillig, men de aller fleste begynner p videregende skole. Det er gratis flge undervisningen, men man m kjpe lrebkene selv.

Stor aktivitet i barnehagen

yrkesfaglig studieretning elevene et yrke.

l e er det grunnlaget man m ha for komme inn p universitet eller hyskole. Den vanligste mten f studiekompetanse p er ta eksamen fra de studieforberedende retningene i videregende skole. n ogs yrkesfaglige studieretninger kan gi studiekompetanse hvis man tar et ekstra r. Voksne kan dessuten f studiekompetanse uten videregende skole, for eksempel ved ta separate eksamener i noen fag. I spesielle tilfeller kan ogs arbeidserfaring e nok til gi studiekompetanse.

Yrkesfaglige: Byggfag Elektrofag e fag Helse- og sosialfag Hotell- og g - og prosessfag Tekniske byggfag Trearbeidsfag k Formgivingsfag Salg og service r og kommunikasjon Studieforberedende: Idrettsfag a e og konomiske administrative fag

Hgskolen i Oslo kan man studere til bioingenir.

r e e

Det er aldri for sent!

Staten nsker legge til rette for at ogs voksne skal f mer utdannelse. Samfunnet forandrer seg raskt, og p arbeidsplassene m man stadig lre noe nytt for flge med i utviklingen. Voksne som trenger grunnskoleopplring, har rett til gratis undervisning. De som er fdt fr 1978 og ikke har tatt videregende skole, har rett til gratis videregende opplring. I 2003 var omtrent 8 % av elevene i videregende opplring over 25 r. Det er ogs mulig for voksne ta hyere utdannelse p universiteter og hyskoler. Utdannelsen der er i de fleste tilfellene gratis, og noen kan f ln i Statens lnekasse. Voksne innvandrere og flyktninger kan f opplring i norsk og samfunnskunnskap i sin egen kommune. Mange foretrekker ta utdannelsen sin p skoler som er lagt til rette for voksne. Vox er et nasjonalt voksenopplringsinstitutt der bde nordmenn og innvandrere kan f utdannelse. Ogs arbeidskontorene har kurs for hjelpe folk komme i arbeid. I tillegg er det mange private organisasjoner som arrangerer kurs av ulike slag for voksne. De som kommer hit til landet med en utdannelse fra andre land, kan f vurdert utdannelsen sin her i landet. Det er ulike kontorer som har ansvar for godkjenning av ulike typer utdannelse. Det kan vre lurt kontakte Aetat eller Vox for f informasjon og veiledning. P neste side finner du ogs noen adresser som kan vre nyttige.

Har dere lyst til ta mer utdanning? Hvorfor? Hvorfor ikke?

for voksne

a d g t For f godkjenning av utenlandsk utdanning under s universitetsniv kontakter man fylket der man bor. Snakk om erfaringer med a fa godkjenning av utdanning fra andre land.

r i det

T (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har ansvar for generell godkjenning av hyere utdanning, det vil si utdanning p universitets- og hyskoleniv. Helsepersonell m f autorisasjon fra autorisasjonskontor for helsepersonell). (Statens

For f generell studiekompetanse kan man kontakte

For ske studieplass kontakter man det aktuelle lrestedet eller

Her kan man finne mer informasjon og lenker videre: www.vox.no www.nokut.no www.safh.no www.samordnaopptak.no www.norge.no www.lanekassen.no www.utdanning.no www.aetat.no

sa

e studenter

Informasjonsteknologien har frt til at 20 000 studenter n tar utdanning p nettet. En av dem er Tania Myklebust i lesund. Det er 400 kilometer til nrmeste universitet i Bergen, men n kan hun sitte hjemme i stua og studere kjemi. - Jeg kan ikke komme p en eneste ulempe ved studere p denne mten, sier hun. Det er veldig inspirerende. Jeg kan selv

bestemme nr jeg vil studere og flge forelesninger. Det gjr jeg ved koble meg til en hvilken som helst pc. Tania er lrer og studerer som regel i helgen. Hun savner ikke studentmiljet. Vi har et diskusjonsforum p nettet. Der kan vi diskutere med andre studenter og med foreleserne. (Fra Aftenposten, 21.10.04)

Sprsml til innholdet

1 2 3 4 5 6 Hvor bor Tania? Hvor studerer hun? N r studerer hun? Hvordan liker hun studere p den mten? Hvordan fr hun kontakt med de andre studentene? Hva slags jobb har hun?

a e utdanning er utdanning p universitets- og hyskoleniv. Det er seks universiteter i Norge. De ligger i Oslo, Bergen, Trondheim, Troms, Stavanger og As. Universitetene gir ulike eksamener, eller grader; bachelor etter tre r og master etter fem. Det finnes ogs mange statlige, regionale hyskoler som gir hyere utdanning etter videregende skole. Noen av dem har undervisning innenfor spesielle fagomrder, andre underviser i mange ulike fag p samme mte som universitetene. Disse skolene finnes over hele landet og er gratis p samme mte som universitetene. Det finnes ogs mange private hyskoler. Der m studentene betale ganske mye for en studieplass. s e for utdanning kan gi ln og stipend til d er penger som man ikke skolegang og hyere utdanning. behver betale tilbake hvis man fullfrer utdanningen. Lnet m man betale tilbake senere, men man betaler ikke renter p lnene mens man holder p med utdanningen. Utenlandske borgere har rett til ln og stipend hvis de har asyl eller opphold p humanitrt grunnlag. Ogs en del utlendinger som er kommet hit til landet av andre grunner, kan f ln og stipend. For eksempel kan en som er gift her i landet, eller har hatt jobb her en bestemt tid, f rett til studieln.

En jobbannonse

Se p jobbannonsen. Er det noen ord og uttrykk dere ikke forstr? Spr hverandre og lreren og bruk ordbok.

Spor 18

n har alltid hatt lyst til bli bilmekaniker. H a n liker bruke verkty og arbeide med hendene. Da han begynte p videregende skole, valgte han yrkesfaglig studieretning. Frst gikk han ett r p grunnkurs, mekaniske fag og ett r p videregende kurs 1, bilmekanikerlinje. Etterp fikk han plass som lrling p et verksted, og der har han vrt i to r. N har han tatt fagprven og kan endelig kalle seg for bilmekaniker! P verkstedet har Marvin ftt tilbud om en deltidsjobb. H a n vil helst jobbe full tid, og derfor sker han p andre jobber ogs. H a n ser etter jobb bde p nettet og i avisene. I en av avisene finner han en interessant annonse:

Borg Auto AS har 23 ansatte. Til vrt verksted sker vi bilmekaniker med fagbrev. Vi kan tilby: Muligheter for faglig utvikling God lnn Hyggelige arbeidsforhold Dine kvalifikasjoner: Du har fagbrev Du har st-p-humr og er serviceinnstilt Du er ansvarsbevisst og kan arbeide selvstendig Kort om stillingen: Tiltredelse: Omgende Lnn: Etter avtale Type stilling: Fast Omfang: Heltid Sknadsfrist: 28. juni Har du sprsml om stillingen? Kontakt Erik A. Srensen eller Knut Veholt, tlf. 47 60 23 80. Send skriftlig sknad med CV, attester og referanser til: Borg Auto AS Strandgaten 77 5000 Bergen

a skal st i
Marvin lurer p om han skal ringe til Borg Auto fr han skriver sknaden. Han vil gjerne vite mer om arbeidsoppgavene og hva slags biler verkstedet tar imot. Han spr kjresten sin, Hedda. Hun virker alltid s sikker og voksen. Hedda mener at det er en god id ringe. Da viser han at han er interessert i jobben. Marvin vet at han trenger n eller flere referanser. Han spr sjefen sin, og heldigvis sier sjefen ja. Da Marvin gikk p skolen, hadde han deltidsjobb i matbutikk. Han satt i kassa og lrte litt om kundeservice. Det vil han nevne i sknaden. Men hva skal han skrive om seg selv? Han er en stille, rolig gutt som fler at det er mye han ikke kan. Hedda hjelper ham igjen. Hun skriver en liten lapp og legger p bordet.

Marvin leser lappen og smiler. Han skjnner at han m skryte litt av seg selv. Han skriver sknaden og legger ved kopi av jobbattester og vitneml .fra skolen. N fr vi krysse fingrene, sier han til Hedda og gr ut for poste brevet.

s skna
Bergen 24.06.05 n Sande Nordgaten 4 5000 n g o S Strandgaten 5000 n
i

d stilling som r g viser til annonse i s e 14.06.05 og hyggelig samtale med verkstedsjef Knut Veholt 15.06.05. g sker herved den ledige stillingen som bilmekaniker. g er fdt i 1983 og har fagbrev som bilmekaniker, lette kjrety. De siste to rene har jeg arbeidet som lrling hos Lund Bil AS her i Bergen. Mens jeg gikk p skolen, hadde jeg deltidsjobb i kassa p BRA MAT i Laksevg. Jeg er positiv og serviceinnstilt og liker at det er mye gjre. Jeg er ogs nysgjerrig og vil gjerne lre noe nytt. Derfor synes jeg det er veldig spennende jobbe med biler og motorer. Her skjer det store forandringer hele tiden. Jeg vil gjerne jobbe hos dere og hper p positivt svar. Vennlig hilsen

Marvin Sande Vedlegg: CV, to attester og vitneml

e ord n er eksamen etter yrkesfaglig studieretning. Den kan du ta nr du har vrt lrling i to r. Nr du har besttt fagprven, fr du yrkeskompetanse med . Personalia t 15.10.83. . 2005 2002-2003 2001-2002 , lette kjrety VKl, bilmekanikerlinje, Hegg videregende skole Grunnkurs mekaniske fag, Hegg videregende skole Bilmekanikerlrling, Lund Bil A/S Deltidsansatt, BRA MAT, Laksevg betyr livslp {Curriculum vitae p latin). CV-en er en kort oversikt over utdanningen din og praksis. e er en person som kjenner deg godt og kan fortelle om deg. Det kan vre en sjef, kollega eller lrer, men ikke familien din. Du m alltid sprre om han/hun vil vre referanse frst. t er et papir fra arbeidsgiveren din. Attesten forteller hvor lenge du har jobbet, hva du har gjort og hvordan du har fungert i jobben. l er et papir fra skolen som viser hvilke fag du har tatt og hvilke karakterer du har ftt.

Marvin Sande Nordgaten 4 5000 n . priv. 4 42 16 40 . mobil 90 26 55 51

2003-2005 2001-2003

t r

Aktiv i SKG fotballklubb 1997-2002 Daglig leder Bjrn Ster, Lund Bil A/S Tlf. jobb: 47 22 00 73 Tlf. privat: 47 84 64 00 Butikksjef Finn Brten, BRA MAT Tlf. jobb: 47 34 00 01 Tlf. mobil: 96 75 80 12

e lett
Kojo

f jobb uten fagbrev

har e s utdanning n bilverksted for f fagbrev so

Kojo a vet ikke lenger hvor mange jobber han har skt p. Men det er mange. De fleste bedriftene svarer ikke engang. Andre sier at de ikke har noe ledig, selv om de nettopp har hatt annonse i avisen. N vurderer jeg g til folkeregisteret og skifte navn, sier han. Da Kojo kom til Norge i 1990, hadde han fagbrev som bilmekaniker fra hjemlandet Ghana. - Da jeg kom til Norge, fikk jeg beskjed om at fagbrevet ikke var gyldig. Etter ett r p folkehgskole og ettrig norskkurs begynte Kojo p grunnkurs mekaniske fag p rsta videregende skole. Etter VK1 bilmekaniker var planen f plass som lrling p et verksted.

l til

Har dere positive eller negative erfaringer fra arbeidslivet her i landet? Har dere venner eller familie med ulike erfaringer?

1 2 3 4 5

Hvilken utdanning har Kojo Mahama fra hjemlandet? Hvilken utdanning har han fra Norge? Hva nsker han gjre her i Norge? Hvilke problemer har han mtt? Hva gjr han i dag?

  

Det var umulig, og Kojo tok derfor VK2. Han var ferdig i 1997. Jeg trenger noen mneder p et bilverksted for f lov til g opp til fagprven. Mlet er begynne p teknisk fagskole, men jeg kommer ikke inn uten fagprve. Min strste drm er srarte eget firma. Det kan jeg heller ikke, sier Kojo. Flere steder har han ftt beskjed om at han ikke fr jobb fordi han ikke har fagbrev. Det samme svaret har han ftt p verksteder som sker etter hjelpearbeidere. I dag jobber han som rengjringsassistent. N vurderer han ta drosjelappen for begynne som drosjesjfr. Da vil han tjene bedre.

(Fra Dagbladet, 05.12.04)

r tre

Det skal vre likestilling i arbeidslivet. Normalt skal alle jobber vre pne for alle som er kvalifisert. En arbeidsgiver har ikke lov til si at han nsker en kvinne eller en mann til en bestemt jobb. Han kan heller ikke si at en arbeidstaker for eksempel m vre nordmann. Arbeidsgiveren kan ikke sprre en kvinne om hun er gravid, og ingen har plikt til fortelle om sykdom, religion eller andre personlige ting. I jobber der det er f menn, for eksempel i barnehager, er det likevel mulig prioritere en mann. P samme mte kan man prioritere en kvinne p et omrde der det jobber f kvinner. Fia 1978 har vi hatt en likestillingslov og et likestillingsombud som skal srge for at man flger denne loven. Noen kvinner har for eksempel ftt beskjed om at de ikke kan bruke hodeplagg (hijab) p jobben. De har klaget til Likestillingsombudet, og ombudet mener at et slikt forbud kan vre diskriminerende. I 2004 mtte et stort hotell i Oslo forandre uniformsreglene, slik at kvinner kunne bruke hodeplagg p jobben.

Line

e ord n r tilbyr arbeid til andre. Arbeidsgiveren kan vre en person som eier en butikk eller en fabrikk, eller det kan vre et firma eller en organisasjon. n r er ansatt for arbeide hos en arbeidsgiver.

24032110)(  " & %" "!     ' $#

brannkonstabel.

 Synes dere at det er diskriminerende forby religise hodeplagg p jobben? Kan det vre arbeidsplasser der spesielle klr kan vre et problem? Se p bildet av den unge mannen til hyre. Hva gjr han, tror dere? Hvor bor han? Ville dere ha ansatt ham?

du ha ansatt denne

B A8AA@9

87765

a j n Stortinget har vedtatt mange lover som angr forhold i arbeidslivet. er en sentral lov. Her str det blant annet: d Normal arbeidstid er 37,5 timer i uka. Da er lunsjpausen ikke inkludert. Hvis du m arbeide mer enn normal arbeidstid, skal du ha overtidsbetaling. Overtidsbetaling skal vre minst 40 % i tillegg til vanlig lnn. Mange arbeidstakere har en avtale der de fr fri i stedet for ekstra betaling. De avspaserer. Hvis de for eksempel har arbeidet overtid i 4 timer, har de rett til fri i 4 timer senere. Hvis de vil avspasere en hel dag, m de avtale dette med arbeidsgiveren i god tid frst. Sykefravr/fri fra jobben Du har rett til vre borte fra jobben hvis du eller barna dine er syke, men du m melde fra til arbeidsgiveren. Dersom sykdommen varer mer enn tre dager, m du ha legeattest. Trenger du vre borte av andre grunner, m du ske omW Du kan ske om permisjon hvis du for eksempel skal flytte eller feire en religis festdag. Det er arbeidsgiveren som bestemmer om du fr fri. Arbeidsavtale Arbeidsmiljloven forteller ogs at du og arbeidsgiveren skal skrive en arbeidsavtale. I avtalen skal det vre opplysninger om arbeidet ditt, nr du begynte, hvor lenge du skal jobbe der (hvis du ikke har fast jobb), om lnn og arbeidstid, og om ferie og feriepenger. I loven str det ogs at du har rett til opplring i en ny jobb. I noen jobber har du en prvetid - ofte tre mneder - der arbeidsgiveren kan vurdere om du passer i jobben. Dersom du har prvetid, skal dette st i arbeidsavtalen. Fagforening Alle arbeidstakere har rett til organisere seg i en fagforening. Du kan lese mer om fagforeningene p side 110. XVT I PD RG F VFUTQ S R GP IHGFED C Q

1 1

Norge i gamle dager

t a u

r liten
.

Spor 19

e og bestefaren sitter foran tv-en og spiser : , hadde dere : Nei, og ikke tv heller. : Hva gjorde dere da

a da du var liten

: Vi hrte p radio, og s lekte vi mye ute i gata. Det var ikke s mange biler den gangen. Silje: Var det ikke litt kjedelig? i hg fcedcb a`Y
gjorde du da du var liten,

Bestefar ser p Silje og smiler: Nei, det var ikke kjedelig, men det var ei mye roligere tid. Folk hadde tid til stoppe og prate sammen, og til stikke innom p en kopp kaffe om kvelden. Alle har det s travelt

i dag.
Silje Det samme sier oldemor, enda hun hadde fem barn og verken vaskemaskin eller ferdigmat i fryseren. r ikke det litt - litt ulogisk? , og kanskje er jeg romantisk nr jeg snakker om barndommen. Men det er slik jeg husker den. Silje: g har lyst til snakke mer med oldemor om dette. r elsker

Bestefar: Gjr det, men da br du ha god tid. snakke om gamle dager.

Vi fr stadig nye maskiner som skal hjelpe oss i hverdagen. Likevel opplever mange at de fr drligere og drligere tid. Hva kan grunnene vre til det?

Mange levde hele livet sitt samme sted. Telemarksjenter av Erik Werenskiold. 1883.

Hvis vi sammenlikner det norske samfunnet i dag med samfunnet for cirka 150 r siden, er det mange og store forskjeller. I 1850 var folke tallet i Norge 1,4 millioner. v disse bodde 1,2 millioner p landet. Folk p landet hadde husdyr og dyrket jorda. Ved siden av jobbet de i skogen eller med fiske. Kvinnene hadde mye gjre. De laget klr og mat til hele familien. Dessuten passet de p barna og hjalp syke og gamle. Det var ogs kvinnene som hadde ansvar for dyrene, s arbeidsdagen kunne bli lang. Det var lang vei mellom bygdene, og mange levde hele livet sitt p samme sted. Der ble de fdt, der giftet de seg og der dde de. Kirka hadde en sentral plass i bygda. P sndagene gikk folk til kirka for hre p presten og for mte hverandre. P vei til kirka stoppet folk en stund, pratet sammen og spurte om siste nytt.

qp

Der traff ogs ungdommen hverandre. Utenfor kirka kunne de snakke sammen og se litt ekstra p den de var forelsket i. De s hverandre ogs i brylluper og p dans. Vanligvis likk de unge lov til gifte seg med den de var glad i, men foreldrene la ofte et sterkt press p barna. Helst ville de ha en svigersnn eller svigerdatter som eide hus og jord. P grden bodde ofte mange generasjoner sammen. Nr ei jente giftet seg med en bondesnn, var det vanlig at hun flyttet til grden hans og bodde sammen med svigerforeldrene. Det var derfor viktig ha et godt forhold til dem, spesielt til svigermora. Den unge kona skulle lre alt om grden av svigermora. Som regel gikk det bra, men noen unge koner flte seg som en hushjelp i huset. De flte seg ikke velkommen i det hele tatt. De som ikke hadde egen jord, mtte arbeide hos andre, enten som grdsarbeidere eller som husmenn. En husmann leide litt jord hos en bonde, ofte p den drligste plassen i bygda. Der bygde han hus og ryddet jorda slik at det var mulig dyrke noe der. P stlandet mtte husmannen og familien arbeide for bonden fra tidlig om morgenen til sju eller tte om kvelden. Etter den tid kunne de dyrke sin egen jord, men det ble ofte sene kvelder. Husmennene fikk ei lita lnn, men den gikk med til betale leie for jorda. P Vestlandet og i NordNorge kunne de ogs f inntekter ved fiske, s der var forholdene litt bedre. Husmennene fikk bare leie jorda, ikke kjpe den, og plassen de bodde p, kunne ikke g i arv til barna. Da bndene fikk bedre maskiner, trengte de ikke s mange arbeidsfolk. Mange husmenn mtte derfor flytte fra plassen. De som ikke fant annet arbeid p landet, flyttet inn til byene og prvde f arbeid der.

e ord er bruke eller dyrke jorda for leve av den. r jorda nr man Man produserer for eksempel korn, poteter eller gress. Fr man kan dyrke noe, m e jorda Da tar man man bort store steiner og trr og gjr jorda klar til dyrking. r kaller vi dyr som sau, gris, ku og hest.

Byene var sm for 150 r siden, men etter hvert kom det flere fabrikker og nye arbeidsplasser. De som ikke hadde arbeid eller egen jord p landet, flyttet inn til byene. Der hpet de f arbeid p fabrikker, i butikker, p kontorer eller som hushjelp. Det var hardt jobbe p fabrikkene. Arbeidstida var lang. Arbeiderne begynte klokka fem eller seks om morgenen, og de arbeidet til klokka sju om kvelden. Ofte arbeidet bde mannen og kona p fabrikken, og i mange familier mtte barna ogs jobbe. Lnna var s lav at det var vanskelig klare seg. De som eide fabrikkene, bodde i store hus og leiligheter langt unna brket og ryken fra fabrikkene. I Oslo bodde mange av dem p

vestkanten, i omrdene vest for Akerselva. Arbeiderne bodde ofte p stkanten, i nrheten av fabrikkene. P vestkanten bodde ogs de som hadde gode jobber, som advokater, leger og rike kjpmenn. I disse familiene arbeidet som regel ikke kvinnene utenfor hjemmet. De skulle sitte hjemme og brodere, spille piano og lese. Nesten alle hadde hushjelp. Hushjelpen laget mat, vasket huset og passet barna. Mange av de rike kvinnene syntes dette var et kjedelig liv, men det var ikke lett forandre p det. Kvinnens plass var i hjemmet, og bare der. Det var svrt f kvinner blant de velstende som brt dette mnsteret. De som gjorde det, ble for eksempel lrere eller kunstnere.

x yx wwv u t sr av Erik Werenskiold.

Sprsml til I byen 1 e flyttet til byen. Hva slags arbeid kunne de f? 2 Hvor lang var arbeidsdagen p fabrikken? 3 Hvordan var lnna der? 4 Oslo var det et skille mellom st og vest. Hvem bodde p st kanten, og hvem bodde p vestkanten? 5 Hva gjorde kvinnene i rike familier? Spor 20

n forteller hvordan det var vre ung og fattig i Kristiania o het den gang for hundre r siden g ble ti a hadde jeg t sju r skolen d e jeg arbeide full dag fabrikken, og det var siden av skolen hardt Mange fattige r e sende guttene sine arbeid s skolen n begynte klokka i sto klokka fe de gikk og gikk til arbeidet fabrikken n r fr e g vi til skolen, n klokka elleve var vi tilbake fabrikken igjen t var verst e arbeide o natta fabrikken e var helt for de ungene so utslitt og sovnet d en gang de ko skolen n ganger snorket e e de s hyt at den stakkars lreren Barnearbeid

o historier fra

e dager

uuv } y x vuwvutts ~ | {z r r gqjpo nim lkijihgfe d

Fortell hverandre om et land dere kjenner godt. Bor de fleste i byer eller p landet Har dere bodd i dette landet Fortell om stedet dere kommer fra. Har det skjedd store forandringer der i t av de siste 50-100 rene

n rundt l e fra vestkanten i o forteller fra n sin g er het den gang stor leilighet og ti ei r bodde jeg n n hadde seks ro

, eller Kristiania, so byen d far, r og to brdre i en s , bad, kjkken

t var lite og l bak kjkkenet n , eller , n sto klokken seks o , kokte so vi sa, bodde der vann, laget frokost, vasket klr og gulv n hadde aldri en hel fridag, det var ikke vanlig den tiden Mor satt i dagligstuen og leste n satt alltid i sofaen ved vinduet a kunne hun g se ut av vinduet og ned gaten g tror hun e ganger, n hun sa aldri noe kjedet seg g yngre enn e to brdre l var det jeg so e e r far og hent en e til din , ja, da e jeg gjre det t var ingen likestilling den gang sndagene hadde vi nesten alltid gjester til onkler, tanter, fettere og kusiner a hjal ogs r til kjkkenet n dagen e l riskre d rd vi ofte oksestek og en god dessert, for

Frokost i en borgerlig familie i Kristiania

P norskkurs
Maryam: Usman: , du er s flink i norsk! Hvordan klarer du det?

Spor 21

Kona mi hjelper meg. Hun har gtt p skolen her i landet og kan mye norsk.

Maryam: Du er heldig som kan f hjelp. Hvor lenge har du vrt her n? Usman: Snart ett r. Jeg hper at jeg kan lre nok norsk til at jeg kan begynne arbeide til neste r. Hvor lenge har du bodd her?

Maryam: Nesten to r. Frst bodde jeg litt over et r p asylmottak med barna mine. S flyttet vi hit. N har vi bodd her i tte mneder. Men jeg lrte ikke mye norsk fr jeg kom p dette kurset. Usman: Trives du?

Maryam: Jeg er veldig glad for vre i trygghet. Barna mine har det godt og trives p skolen. Men jeg synes ikke det er s lett finne seg til rette. Det er s mye som er annerledes enn hjemme. Usman: Lengter du hjem?

Maryam: N er situasjonen hjemme s vanskelig at det er umulig for meg bo der. Men hvis det blir fred, vil jeg helst reise tilbake. Hva med deg? Lengter du hjem? Usman: Ja, jeg lengter ofte etter familie og venner. Men kona mi har stor familie her, og jeg har ftt noen nye venner. Sndag var jeg til og med p skitur! Jeg klarte holde meg p beina.

Maryam: Jeg er glad hvis jeg klarer uttale skitur!

ni

Vi er vant til tro at Norge hadde en homogen befolkning fr den moderne innvandringen begynte. Men det er ikke helt riktig. Det har lenge vrt ulike folkegrupper her i landet. Fortell om innbyggerne i andre land dere kjenner. Er det mange nasjonaliteter som bor der? Minoritetsgrupper? Hvordan er integreringen av dem som kommer fra andre steder? Samene har bodd i den nordlige delen av landet i minst to tusen r. Tidligere prvde myndighetene undertrykke det samiske sprket og den tradisjonelle kulturen. Politikernes ml var at samene skulle bli vanlige nordmenn. Men dette har endret seg, og n fr samene sttte til bevare sin egen kultur. I mange hundre r har det kommet innvandrere til Norge for arbeide. I 1920 var 2,8 % av befolkningen innvandrere. Den gangen kom de fleste fra nabolandene og fra en del andre land i Vest-Europa. I lpet av de siste 3 0-40 rene har imidlertid forholdene forandret seg ganske mye. N bor det innvandrere fra 200 ulike land i Norge. I 2004 var det omtrent 349 000 innbyggere med innvandrerbakgrunn. Dette tallet inkluderer omtrent 60 000 barn og unge som er fdt her i landet av to utenlandske foreldre.

Samene har status som urbefolkning her i landet. Det er et deres sprk og deres tradisjoner.

Befolkningstall, 200 Innbyggere i Norge: 4 600 000 Innvandrerbefolkning 349 000. 289 000 er 1. generasjonsinnvandrere. 60 000 er fdt her i landet av to utenlandske foreldre. t 100 000 har flyktningbakgrunn. 46 av innvandrerne har ftt norsk statsborgerskap. Oslo har flest innvandrere, i alt 114 000. 21,8 % av befolkningen i Oslo har sin bakgrunn fra andre land.
l a k 17 21 e 0 0 e fra en l januar a 2 Afghanistan India Irak Iran i
) " #'&%$ #

e
Innvandringen til Norge kte kraftig omkring 1960. Da hadde landet en god konomisk periode, og det var behov for flere arbeidstakere. Til begynne med kom det flest innvandrere fra vestlige land. Fra 1970 kte antallet innvandrere fra Afrika, Asia og Latin-Amerika. Det kom spesielt mange fra Pakistan. Men etter hvert kte arbeidsledigheten, og behovet for arbeidskraft ble mindre. Det var ogs vanskelig finne bolig til alle som kom. I 1975 fikk vi derfor innvandringsstopp. Da kom det nye regler for arbeidsinnvandring, og det ble vanskeligere komme hit for jobbe, spesielt for ufaglrte. Det kommer likevel mange innvandrere til Norge. Borgere fra ESlandene (se side 82) kan f oppholds- og arbeidstillatelse hvis de har

3 76

1 15

3 4 5# #

Marokko

275

2 1

a Brasil 1 13

11

Tyskland

10 515

Thailand

10 325

5 71

11 n 1

a 13 271

     

 

 

   

tilbud om arbeid. I tillegg kan ulike spesialister f arbeid dersom det er behov for dem her i landet. En spesialist er en person som har en spesiell fagutdanning.

Diskuter rsakene til at folk flytter fra et land til et annet. Vet dere grunnen til at det er kommet mange innvandrere fra noen av landene i tabellen p forrige side?

Det er behov for unge innvandrere

B B RQEGEPC IHGFEDC A@

Mange politikere og konomer mener at Norge trenger strre arbeidsinnvandring i framtida for f nok folk til alle jobber. Det er mange gamle her i landet, og det blir flere og flere pensjonister. Da kan det bli for f unge til gjre alle jobbene. I de siste rene har antall asylskere kt. Det er store uroligheter i mange deler av verden, og mange m flykte fra forflgelse, vold og krig. Dermed ker tallet p mennesker som trenger beskyttelse. Noen kommer hit p egen hnd og sker politisk asyl. Hvis myndighetene godtar sknaden og gir politisk asyl, fr asylskeren status som flyktning. Noen flyktninger kommer ogs via FN.

a Forhold som kan gi oppholdstillatelse her i landet n: t Personer som flykter fra konfliktomrder, kan f politisk asyl eller opphold p humanitrt grunnlag. Det vil si at det er sterke menneskelige, individuelle grunner til at de fr opphold. j g Ektefelle til innvandrere som allerede har opphold, og barn under 18 r, kan f opphold, slik at familien kan bo sammen. d For borgere fra ES-omrdet (se neste side) er det enkelt f arbeids- og oppholdstillatelse. Arbeidsskere fra land utenfor ES-omrdet kan f arbeids- og oppholdstillatelse hvis de har kvalifikasjoner som Norge har behov for, og dersom de har tilbud om jobb. Det er ogs mulig f opphold til kortvarig arbeid som au pair eller praktikant, eller som sesongarbeider. g Utenlandske borgere kan f opphold for gjennomfre spesielle studier i Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har laget faktaark p mange sprk med mer informasjon om ulike typer oppholdstillatelse. (Se www.udi.no (tillatelser - faktaark).

iUYUhg`f e YT d UcYT S ba` YUXXT

VUT S

ES-omrdet 2004

82

Sprsml 1 Hvem er samene? 2 Hvor kom de fleste innvandrerne fra tidlig p 1900-tallet? 3 P hvilken mte forandret innvandringen seg p slutten av 1900tallet? 4 Hvor mange innvandrere var det i Norge i 2004? 5 Hvorfor kom det mange hit til landet p 1960-tallet? 6 Hvorfor fikk vi innvandringsstopp i 1975? 7 Hvem fr oppholdstillatelse i Norge n?

Utvandring fra Norge

I siste halvdel av 1800-tallet begynte en stor utvandring fra Europa. Det var mangel p arbeid i mange land, og det var vanskelig klare seg. Omtrent 52 millioner europeere emigrerte i perioden 1846-1932. De fleste dro til USA. Der var det muligheter til tjene godt og f et bedre liv, og det lokket mange til forlate hjembygda. Fra Norge utvandret det nesten 850 000 mennesker i denne perioden. I lpet av de ti rene mellom 1900 og 1910 utvandret 8 % av befolkningen! Noen hadde religise og politiske grunner til dra, men de fleste flyttet av konomiske grunner. Hjemme kunne det vre vanskelig f arbeid, og de hrte om de store mulighetene og den store friheten de kunne finne i USA. Det var ikke alltid s lett. Mange hadde det hardt i begynnelsen og lengtet hjem. Men etter hvert klarte de fleste seg bra. Ofte slo nordmenn seg ned i grupper p samme sted og holdt sammen og hjalp hverandre. De bygde egne skoler og kirker og holdt seg mest

Emigrantskipet til

p u yxrwwuvutsr q

for seg selv. Til begynne med giftet de seg helst med andre nordmenn. M e n de unge ble litt etter litt mer amerikanske enn norske, og i dag er nordmennene for det meste helt integrert i det amerikanske samfunnet. N o e n holder p sin norske tilknytning og feirer 17. mai med norske flagg og norsk musikk og mat. D e t norske sprket har overlevd lenge, men n er det ganske f av utvandrerfamiliene som snakker norsk. Av dem som dro fra N o r g e til Amerika, var det omtrent en fjerdedel som flyttet tilbake til N o r g e igjen. Mange av dem hadde god konomi og brakte ogs med seg nye tanker og ideer til hjemstedet.

Klimaflyktninger. det siste har vi ftt en ny type utflytting fra Norge. Mange tusen pensjonister har flyttet fra landet. De har sltt seg ned i land med et varmere klima. De fleste har flyttet til Spania. Noen bor der fast, andre bor i Norge om sommeren og i sydligere omrder i vinterhalvret. Det er godt komme bort fra kalde, mrke vinterdager og glatte veier og fortauer. I et varmere klima opplever mange at de bde fr bedre helse og et mer aktivt sosialt liv.

r om t

e emigrant

Ole Edvart Rlvaag var en av mange nordmenn som emigrerte til a p slutten av 1800-tallet. Han har skrevet romaner om norske emigranter og om hvordan livet ble for dem og familiene deres. I romanen Peder Seier fra 1927 forteller han om en ung norsk gutt som er fdt og oppvokst i Amerika. Han har mange venner utenfor det norske miljet, og synes engelsk er mye lettere bde lese og skrive enn norsk. Mora hans, Beret Holm, er ikke glad for dette. Hun er redd for at gutten skal glemme norsk sprk og kultur, og hun misliker den frie moralen i det amerikanske samfunnet. En kveld hrer hun at snnen leser hyt fra ei engelsk skolebok. Han leser med hy, glad stemme og vil at alle skal hre p. Nr han er ferdig, ber hun ham om lese litt fra en norsk avis for henne.
r r
f e d i j i i

(Fra Ole Edvart Rlvaag: Peder Seier. (Sprket er modernisert.)) Amerikabrev

r du hva jeg r gned seg i ynene g leser t han hikstende a tok sinnet henne, t so et n g og slo ha under ret, gre ha i skuldrene og ristet ha av all , kl det ene ret og holdt det, s hun slo det andre l du n lese e hun hest og t tungt
~ j s ns e f do j d f f l j e t f j j n ~ ~ ns e d j x t tz j f jj s t v j l u r g g g

Hva er e han tregt s n denne fortellingen for , jeg fikk s vondt i sa han og tidde u kan n gjre s for r r betenkte seg en lang stund hele skikkelsen satt og treg g begynte han lese t andre ord hakket han i stykker og stavet, eller han sa det galt n var full av uvilje og , - det e hrtes ut so noen Beret hrte dette en stund gre hun ha i n og rystet ha leser du
f f l n n m ie k x s j es j i fu jj { j k w i fj s p e z o | f j t u u n k f f s i f u e i ux ~~u~ k i q g pdo g h e o  ux y n v } i r g g

Boka Pakkis fra 1986 er skrevet av en ung, pakistansk gutt, Khalid Hussain. Han kom til Norge sammen med foreldrene da han var tenring. I boka mter vi en pakistansk ungdom, Sajjad, som stadig har konflikter med foreldrene sine. Han gr p norsk skole, og i fritida liker han vre sammen med norske venner. Faren er redd for at snnen skal fjerne seg fra pakistansk kultur og religion og snakker til ham: Pakkis r du e faren kaldt og rolig , jeg er d begynte f r i halsen hvilken e er du r du dra i n for be - eller e en gang iblant , svarte d kort r ikke det , jeg har vel ikke tid r du ikke tid t er ikke noe svar Kan du forresten be, eller har du t det hre Begynn fra starten d begynte be hyt I det tredje verset begynte han f n s ikke blid ut s du det er vanskelig lre bnnen utenat e , s kunne du e en hvilken so helst dette vrt i g gata n hadde kunnet dette til og , n dette er ikke , det er a r du d det n ble ordentlig irritert

e deg so , , f det

(Fra Khalid Hussain: Pakkis)

Sprsml til tekstene 1 Hvilke likheter finner dere mellom Peder og Sajjad? 2 Hvilke likheter ser dere mellom foreldrene deres?

- Tenk litt t ditt u er ikke du kler deg so de og begynner r du aldri til bli so u er inn i hodet ditt

vo

10 Det var en gang - om eventyr og folketro

e

Trollene slott.

Eventyrene er sm fortellinger om dyr mennesker og overnaturlige vesener som bor ute i naturen. Historiene er gamle, og de ble fortalt fra generasjon til generasjon i mange hundre r fr de ble skrevet ned. Vi vet ikke hvem som frst diktet disse historiene, og vi vet ikke hvor i verden de kommer fra. Ei av de eldste eventyrbkene vi kjenner, er ei

indisk bok som heter Den er cirka 1800 r gammel. Her i landet ble eventyrene samlet og skrevet ned for cirka 150 r siden. De fleste ble skrevet ned av Peter Christen Asbjrnsen og Jrgen Moe. Dette eventyret m vre norsk, tenkte snnen til Jrgen Moe da han hrte p ei gammel kone som fortalte eventyr. Det m vre like norsk som fjellene omkring her. Han ble veldig forbauset da han fant det samme eventyret i Mange har en flelse av at eventyrene er nasjonale, og de fleste land har sine eventyrhelter som folk kjenner til, og som er hovedperson i flere historier. Likevel kan vi si at eventyrene er internasjonale, for vi finner veldig like historier i forskjellige land. De har de samme motivene og et fast mnster eller skjema. P den mten var det lettere for folk huske dem og fortelle, dem videre i gamle dager. Eventyrene har alts et fast mnster. Det betyr blant annet at de ofte begynner og slutter p en bestemt mte. Norske eventyr begynner gjerne med: Det var en gang ... Mange slutter med S levde de lykkelige alle sine dager eller Snipp snapp snute, s var eventyret ute. Det er mange gjentakelser i eventyr, og tallet tre er viktig. Ofte mter vi tre brdre som drar ut i verden. De nsker alle vinne prinsessa og halve kongeriket, men det er bare den tredje og yngste av dem som greier det. Han m lse flere oppgaver underveis, som oftest tre, og den siste oppgaven er den vanskeligste. Personene i eventyrene har bare n eller noen f egenskaper. Noen er snille, andre er slemme, noen er vakre, andre er stygge. Helten er ofte ung og fattig, men modig og nysgjerrig. I norske eventyr heter

han som regel Askeladden. Alle ler av ham fordi han er fattig og skitten, men det bryr han seg ikke om. Jeg vil prve, jeg ogs, tenker han og drar av sted. Noen ganger vinner han fordi han hjelper dyr og mennesker og fr hjelp tilbake. Andre ganger viser han at han kan tenke fort og finne de riktige svarene.
Trollet som, grunner p hvor gammelt det er. Theodor Kittelsen.

il

t
I eventyrene mter vi ofte overnaturlige vesener, slik som troll. Trollene er kjempestore, sterke og stygge. De er s store at jorda rister nr de gr. Hvis de blir sinte, kan de kaste digre trr gjennom lufta. Noen troll har bare ett hode, mens andre har tre, seks eller ni hoder. Ingen vet hvor gamle de er. Noen er s gamle at det vokser gress p hodet deres. Trollene bor inne i fjellet eller i mrke skoger. De er rike og har massevis av gull og slv. De er store og sterke, men de er samtidig ganske dumme. Derfor kan menneskene vinne over dem. De kan for eksempel lure trollene til komme ut av fjellet nr sola skinner. Trollene tler nemlig ikke solskinn. Da blir de til stein og kan aldri rre seg igjen. Rundt omkring i Norge har vi fjell og store steiner som likner p troll og trollkvinner.

a
Huldra er en annen figur fra folketroen. Hun er ei ung, vakker jente med langt, lyst hr. Man treffer henne p fjellet eller inne i skogen. Ofte passer hun p kuene sine, og de er ekstra flotte dyr. Det er lett bli forelsket i huldra, for hun er s vakker, s vakker, og hun ser ut som et menneske p alle mter. Den eneste forskjellen er at hun har en lang hale, akkurat som kua. Mange historier forteller om unge, ugifte menn som blir forelsket i huldra. Noen ganger blir de med henne inn i berget, der hun bor sammen med huldrefamilien sin. Familien er rik og har hester, kuer og sauer. Det er godt bo inne i berget, for der er det nok av mat og fine klr. Likevel er det farlig bli der for lenge. Da kan gutten ikke komme ut igjen og m bo der hele livet. Han blir heter det i historiene. Dessuten er huldra god og snill bare hvis gutten er snill mot henne. Hvis han blir slem eller ikke vil ha henne lenger, kan hun forandre seg til ei stygg kjerring. I noen av huldrehistoriene gr det bra mellom gutten og huldra. De gifter seg og lever lykkelig sammen som to vanlige mennesker. Som regel blir huldra akseptert av de andre i bygda, og historiene forteller ogs at huldra mister halen sin nr hun gifter seg i kirka.

Sprsml til kapitlet 1 Hvem har laget eventyrene? 2 Hva er ? 3 Hva betyr det at eventyrene er internasjonale? 4 Hvilke faste mnstre finner man i eventyr?

Hvem er Askeladden? Hvordan ser trollene ut? Hvor bor de? 8 Hva skjer nr sola skinner p dem? Hva er forskjellen p ei hulder og ei vanlig jente? 10 Hva betyr det bli bergtatt? 11 Hva kan skje dersom huldra gifter seg i ei kirke? Fortell om eventyrskikkelser fra andre land. Er du Tror du for eksempel at noen tall er lykketall, mens andre tall kan bringe ulykke? Se p tegningene. Hva tror dere de forteller om lykke og ulykke? Fortell om ting som folk i ditt hjemland har ment betyr lykke eller ulykke.

5 6

gamle dager var det mange som trodde p hulder og troll. De kunne fortelle om spennende mter ute i naturen, og noen mente ogs at de hadde blitt tatt med inn i fjellet. Ogs i dag er det mange som tror at det finnes mer enn det vi alle kan se og oppleve. Noen forteller for eksempel at de har sett romskip eller folk fra andre planeter. r dere til noen slike historier? Har dere opplevd noe som dere ikke kan forklare ved hjelp av fornuften? Tror dere at det finnes liv p andre planeter?

r
De to eventyrene nedenfor er ganske ulike, men begge forteller en del om det vre menneske. Det norske eventyret forteller om en ung gutt som reiser ut i en farlig verden og mter mange problemer. Heldigvis gir han ikke opp, og til slutt kan han reise hjem med gull og slv i bagasjen. Helten har blitt voksen. I det etiopiske eventyret leser vi om gode og drlige egenskaper og hvordan de kjemper mot hverandre. Det er en kamp vi alle kjenner igjen fra vrt eget liv. Spor 23 Askeladde m kappt med trollet

Det var en gang en bonde som hadde tre snner. Han var gammel og Til n fattig, men snnene hans ville ikke gjre noe p hrte det en stor skog, og n ville faren at guttene skulle hogge i skogen den n kunne han f betalt litt av gjelda si t dro den eldste ut for hogge a han hadde hogd en liten stund, ko det et stort, flt troll bort til s du hogger i n skog, r jeg deg, sa trollet a gutten hrte det, kastet han ksa n ble sint og sa at trollene aldri og l hje s fort han kunne hadde t da han var ung e dag dro den andre snnen av sted, n det gikk ikke bedre d a han hadde hogd en liten stund, ko trollet s du hogger i n skog, r jeg n t nesten ikke se trollet n kastet ksa og g av sted akkurat so broren, bare enda fortere a han ko , ble faren sint, og sa at trollene aldri hadde t da han var ung n tredje dagen ville Askeladden av sted a c/u! sa de to eldste, du kan vel ikke klare det, du som aldri har vrt utenfor stuedra! Askeladden svarte ikke, men ba om f litt mat med seg. Han fikk en fersk, hvit ost som han puttet i skinnsekken, og dro av sted. Da han hadde hogd en stund, kom trollet. Hvis du hogger i min skog, dreper jeg deg, ropte trollet. Men gutten ble ikke redd. Han lp bort til sekken og hentet den hvite osten. S klemte han den s hardt at det rant av den. Hvis du ikke tier stille, skal jeg klemme deg akkurat slik som jeg klemmer vannet ut av denne hvite steinen, skrek han til trollet. Nei, kjre deg, ikke gjr det, ba trollet. Jeg skal hjelpe deg hogge.



 0  %$ # "    )      ( ' !   &  %$ # " 

 

 



Trollet var flink til hogge, s det ble e ved den dagen a kvelden , sa trollet kan du bli d g , det er e til g enn til , gutten ble , og da de ko hje til trollet, skulle han tenne n s gutten skulle g etter vann til grten Men det sto to jernbtter der so var s store og tunge at gutten ikke kunne lfte a sa gutten e er nesten for g

, kjre deg, sa trollet g kan ikke e brnnen kan tenne i , og s r jeg etter a trollet ko tilbake d vann, kokte de ei d grt stor gryte s du vil, sa gutten, n vi eo

utqsrqppo n mljkkj ih gf e d

4 1 1 42 B @ AC A2 Addw y 4 A2 4 2 1 A2 q 4 Is2 1 9 7 4x R I GD e A 9 dFw T vd 7 u I4tS e 32 1 TSR T 5 4D AHQ2 1R 2 5 4 1DD A A2 et QB d Is ATSR T 12 59 AP9 4 4 IsF A2 1 S A@9 4 Addr A2 2 QB 1R

satte de seg ned og begynte Men gutten tok skinnsekken foran seg uten at trollet r i den enn han e selv s det, og ste a sekken var full, tok han kniven sin og stakk hull den slik at grten rant ut Trollet s , n sa ikke noe r en stund la trollet fra seg skjea , sa han n orker jeg ikke u sa gutten g er ikke t u kan bare gjre slik so jeg a kan du es og skjre hull e du n gjr det ikke veldig e trollet , ikke noe snakke svarte gutten gjorde trollet so gutten sa, n du kan vel tenke deg hvordan det gikk Trollet dde d en gang n tok d seg alt det gullet og slvet han fant, og gikk glad kunne faren f betalt tilbake gjelda si

1R 1

4 ATSR T 1

R dTS T

A2

vinne

1 1R

t ville trollet, for her var han sikker

5 4 D S2

2 A CB A2 A2 4 4

1H A 4 12 T P

2 dTS

I4DD Qe

32

TSRT

AP9 4

I4 HAG 1 98 @ 1 Q69 1

A2 1H 1

TTS59 8

G A2 A2 2 76 1 I 2

I 4 A2 2 D ATS AR

D A2 ATSAR QP F A2F ED 5 A5 c ii hg b Sef9 1 q 5 5 1

S A@9 c b a` Y 5 X WVU

r etter hele brnnen u

Theodor

Sannheten og Lgnen

t var du nok til hre n kastet seg over Ilden og slokket gikk n til e hva t n har t Ilden og tatt dyrene hans i har gjort br ikke vre n d slike so i br ta alle dyrene og e n trodde n og var enig, og n jaget de hele flokken fjellet t e t og l etter, n han kunne e r bakken og e bli igjen nede ikke sletta a de e n av fjellet, snudde n seg t n og lurte jeg deg, din g dyrene dine og bli tjeneren , ellers tosk i knuser jeg u har nok lurt sa , n tjeneren din blir jeg begynte de , og de sloss i e dager Ingen ville gi seg, og til slutt ble de enige o e n og be ha e en vinner n ko d stor fart fjellsidene og hrte det de hadde si I denne n er det ingen vinner eller sa e to e t hverandre n gang vil n vinne, en annen skal alltid gang , og da n reise seg og e videre n skal s t n til verdens ende, og han alltid e seg, slik at han ikke blir knust en gang for g den dag i dag er n og ni d hverandre (Etiopisk

{ x {y~} {|{zyyxw { x x {y~} { {|{zyyxw {|{zyyxw y{y~} v {|{zyyxw { { y {y { x| { x { {y { { | y w yx { y {|{zyy xw x { { y { {|{zyy xw {| {y~} { | y { ~ || { {yy x | { y { { x {y~} {|{zyy xw { { ~ | x { {x z { x w y { { yy xw w {yy x {y~} |z xz {yy x x y {y ~} yx { z

x { { {

{| {

{yy x 

{y~}

|{yy x

{ v

Spor 24

n gang for lenge siden var n og n en reise n d Ilden og veien e de en dyreflokk so de alle hadde lyst e diskuterte dette og fant ut at det t rettferdige var dele flokken i fire deler og ta en del hver den n fikk alle like Men n var g og ville gjerne ha r gikk han bort til t og hvisket g advare deg Ilden har tenkt ta dyrene dine n vil brenne gresset og trrne langs elva der du bor, og jage bort dyreflokken g synes du skal slokke d en gang, slik at vi kan dele flokken Ilden

{ x

} {y~

||~ {|{zyy xw

Sprsml til Sannheten og Lgnen 1 2 3 4 5 6 7 8 Hva gjorde Sannheten, Lgnen, Ilden og Vannet med dyreflokken? Var alle enig i dette? Hvorfor slokket Vannet Ilden? Hvor lp Sannheten og Lgnen med dyrene? Hvorfor kom ikke Vannet etter? Hvorfor begynte n og Sannheten slss? Hva skulle Vinden gjre? Hva kan man lre av dette eventyret?

En god lgn kan g fra Bagdad til Konstantinopel mens sannheten leter etter sandalene sine.
(arabisk ordtak)

Er det tillatt lyve hvis lgnen skaper glede? Er det tillatt tie hvis sannheten skaper sorg og sinne?

11 Noen glimt fra Norges historie

e
Omrder med dansk, svensk og norsk bosetning:

For
Vikingene hadde ikke horn hjelmen.

n r

Spor 25

Vikingtida kaller vi perioden fra litt fr 800 til omtrent 1050 etter Kristus. Vikingene var innbyggere i de nordiske landene Danmark, Sverige og Norge. De hadde lette, raske skip som de brukte til frakte varer bde langs Europas kyster og langs de russiske elvene. Skipene var ogs gode nok til seile over pent hav.

Spor 26

m kan Hvem kan seile foruten vind kan ro uten kan skilles fra vennen sin uten felle

- uten

ei - ikke (Folkevise)

n vikingene drev ikke bare med kjpe og selge varer. r kjent er de nok p grunn av sin brutalitet. e dro til mange land i Europa, der de t og stjal bde i kirker og klostre. e drepte folk som kom i veien for dem, og de tok fanger som de kunne selge som slaver. n vikingene kom ogs i kontakt med andre folk og kulturer. e brakte med seg bde varer og kunnskaper hjem. utlandet fikk de ogs kontakt med den kristne religionen. o av kongene som var blitt kristne i utlandet, n og Olav den hellige. e bestemte seg for at var Olav e skulle bli et kristent land, og de tvang befolkningen til ta imot den e religionen. t var ikke bare religise grunner til dette. den gamle religionen hadde lokale stormenn e makt, og den makten nsket kongene svekke. Etter hvert ble den norske kirken en del av den e kirken under paven i , men e av den gamle troen levde likevel videre. Feiringen av jul og pske og andre kristne seremonier ble blandet sammen med de gamle religise skikkene, og slik overlevde en del gamle tradisjoner.

g kan seile foruten vind g kan ro uten Men ei skilles fra vennen uten felle

Vikingene hadde lette, elegante skip. Skipene hadde hye master og brede seil og en kraftig kjl.

Sprsml 1 2 3 4 5 6 Nr levde vikingene? Hvor levde de? Hva brukte de skipene sine til? Hva er vikingene mest kjent for? Hva skjedde med Olav Tryggvason og Olav den hellige? Hvilken fordel var det for kongene at Norge ble et kristent land?
v n

Tryggvason var flink i all slags sport. mennene ror.

Spor 27

i77i ,

n til v n var konge et sted p , n han ble t av folk so tok n fra e so e faren, ville ogs e den , slik at han ikke skulle bli konge etter faren sin nyfdte Mora til , Astrid, visste at de ville e snnen hennes, s hun e d den lille gutten n klarte e til e uten at fiendene fikk tak i henne og gutten, og der bodde de i et r Astrid hadde en bror so het n arbeidet hos n fant ut at det en russisk konge, kong ville vre tryggest for henne og v dra til n reiste n broren hennes i d noen n over sjen fra e til Men veien ble de overfalt av e tok alle varene og vikinger e de hadde d seg, og e noen av v og a ko bort fra hverandre, og de ble senere solgt so slaver v ko til d so slave hos en rik bonde, og der fikk han det ganske bra n dag ko onkelen til , , til torget s han en t gutt so han syntes det var noe kjent n snakket til ha og fikk vite at gutten het v Tryggvason og var snn til Astrid a skjnte d at d gikk til n so eide , og gutten var hans egen nev e ha fri tok han gutten d seg til kong ri a var v blitt ni r n vokste hos kongen og fikk etter hvert en hy stilling i hren hans n var, iflge tradisjonen, , stor og sterk og dyktig i all slags idrett

Andre n hos kongen ble sjalu fordi en d ung n fikk en r hos kongen e begynte baksnakke s hy stilling og var s v og sa at han kunne bli farlig for kongen e sa ogs at v var d dronningen enn han burde vre v t at bedre venner tide dra kongen ble uvennlig og kjlig, og han skjnte det var derfra a var han blitt 1 r n fikk d seg et eget ski og dro vikingferd til , Irland og n sloss og t og stjal, og etter hvert t han seg n fikk ogs hre o n og ble store interessert i denne troen Mens han var i , ble han a han e og ble konge der, hadde han d seg noen senere ko tilbake til engelske r og begynte innfre n i landet v Tryggvason var konge i e fra 5 til 1000

Union med

k (1380-1814)

nasjonaldag

D@9CBA8 9@@98 7 6 5!& 4 % !%! #  #! 3 )2' 1'  0) %" (' &%$! # " ! 

P slutten av 1300-tallet fikk Danmark og Norge felles konge. Det var starten p en union som varte i over 400 r, helt til 1814. Norge hadde liten makt i unionen. Kongene var alltid danske, og de fleste bestemmelsene ble tatt i Kbenhavn. Under unionen med Danmark forsvant det norske skriftsprket. De fleste nordmenn snakket fremdeles sin egen norske dialekt. Men de som kunne skrive, skrev p dansk. Da unionen ble opplst i 1814, hpet mange at Norge skulle bli et fritt land. 112 sentrale menn i det norske samfunnet samlet seg p Eidsvoll ved Mjsa. De satte i gang arbeidet med lage en egen konstitusjon for landet. Den 17. mai var den ferdig, og Norge fikk sin egen konstitusjon, Grunnloven. Grunnloven bygde p den franske og den amerikanske konstitusjonen og var meget demokratisk i forhold til det som var vanlig p den tida. Men Norge ble ikke selvstendig i 1814 likevel. I stedet kom landet inn i en ny union, denne gangen med Sverige.

     

Union med

P begynnelsen av 1800-tallet var det krig i Europa. D a n m a r k - N o r g e stttet Frankrike og keiseren der, Napoleon. Sverige stttet derimot Napoleons motstandere; Russland, Preussen og England. Napoleon tapte krigen, og D a n m a r k - N o r g e hadde alts valgt feil side. Etter krigen samlet de andre stormaktene seg i Kiel i Nord-Tyskland til en konferanse. D e r ble det blant annet bestemt at Sverige skulle overta N o r g e fra Danmark. D e t skjedde i 1814. Etter en kort krig med Sverige 1 aksepterte N o r g e den nye unionen.

av

Kongen symbolsk for Stortinget under trontalen.

s s s x hp wpypugw ft ht hpv fpihpw dutv hpeh puug ft

ri fp ipf ie i dfedc hg q hg TS QabaRQ`YXW UQ Q E VUQGG QRQPFIHGF E

I unionen med Sverige hadde Norge ganske stor selvstendighet. Landet fikk beholde Grunnloven og fikk ogs beholde sin egen nasjonalforsamling, Stortinget. Det norske folket bestemte ved valg hvem som skulle sitte p Stortinget. Iflge Grunnloven skulle makten deles mellom tre parter: 1: Stortinget, 2: Kongen (og regjeringen) og 3: Domstolene. Stortinget skulle velges av folket, og det laget lovene. Kongen eller hans regjering skulle srge for den praktiske politikken. Domstolene skulle dmme. I 1884 bestemte Stortinget at det skulle parlamentarisme i Norge. Da kunne flertallet p Stortinget kaste en regjering hvis de ville, og en ny regjering skulle ogs godkjennes av Stortinget. P den mten kte Stortingets makt, og kongen mistet mye av sin makt. Unionen mellom Sverige og Norge varte til 1905. Da ble Norge et selvstendig land igjen og fikk sin egen konge.
fed

De fleste som kunne skrive, skrev dansk ogs mens Norge var i union med Sverige. Men det var mange som begynte arbeide for at Norge skulle f sitt eget skriftsprk. Norsk og dansk er noks like sprk, og noen begynte skrive norsk p den mten at de puttet ord og former fra de norske dialektene inn i det danske skriftsprket. Denne utviklingen fortsatte, og vi fikk etter hvert et eget norsk skriftsprk som var ulikt dansk. Det sprket kaller vi n En annen mte f et norsk skriftsprk p var lage et skriftsprk ut fra dialektene som nordmenn snakket. Det gjorde Han dro rundt i landet og skrev ned hvordan folk snakket. Da han hadde samlet inn mange dialekter, systematiserte han sprket. Det sprket han laget, kaller vi n nynorsk. P den mten har vi ftt to norske skriftsprk som er noks like.
p n mre qo do hg mlkji

Norge i krig
i 1940 r flaggstangen naken I dag s grnnende trr blant Men i denne n vet vi hva frihet er
||| ~w t | }  ztt~ s v {{ zy xw s ut

I 1939 brt den andre verdenskrigen ut. Da hadde det vrt fred her i landet siden 1814. n 9. april 1940 angrep tyskerne, og i lpet av n kort tid ble Norge erobret. Kongen og regjeringen flyktet til for fortsette motstanden derfra. andre nordmenn flyktet til utlandet, og noen av dem gikk aktivt inn i krigen fra andre land. Norges viktigste bidrag under krigen var skip. Da krigen startet, hadde Norge en stor handelsflte. Alle disse skipene ble n organisert av den norske regjeringen i London, og de fraktet ndvendige varer til de landene som var i kamp mot . Halvparten av skipene ble delagt av tyske bomber og torpedoer, og omtrent 0 sjfolk ble drept. Hjemme i Norge var det ikke s mye militr motstand. Det var imidlertid en del sabotasje aksjoner, og det foregikk mye illegalt arbeid for hjelpe folk flykte og for spre informasjon som ikke var sensurert av . Mange av dem som motarbeidet , ble arrestert. I alt var det omtrent 0 000 politiske fanger i lpet av krigen. Mange ble sendt til fange leirer i . t dem som dde der, var 0 norske jder. e 5 norske jder overlevde fangeleirene. Alt i alt dde omtrent 0 000 nordmenn som flge av krigen.

etter a,

tyskerne

Matk

Etter krigen ble omtrent 50 000 nord menn funnet skyldig i landssvik. De fleste ble dmt fordi de hadde vrt medlemmer av det nasjonalsosialistiske partiet Nasjonal Samling. 25 personer ble henrettet p grunn av alvorlige krigsforbrytelser. Mange fikk fengsels straff eller bter, men etter hvert ble straffene mildere, og etter 3 r ble det gitt amnesti til dem som var dmt.
1944 brente de tyske soldatene ned mesteparten av bebyggelsen i Finnmark. De nsket gjre det vanskeligere for de sovjetiske soldatene som kjempet for frigjre omrdet. Bildet er fra Gamvik.

a r krigen nsket e vre nytralt i stormaktspolitikken. k hpet at kunne sikre freden. Men det tok ikke lang tid fr norske politikere valgte samarbeide med de vestlige landene. e tok imot p fra , og i 1949 ble landet medlem av F e e nasjoner United s Arbeidet med denne organisasjonen startet allerede under den andre verdenskrigen. Det ble planlagt en internasjonal organisasjon som skulle arbeide for sikre freden i verden etter at krigen var slutt. , Sovjetunionen, Storbritannia og A laget planene, og i 1945 ble dannet. e har vrt medlem siden starten i 1945 og har vrt svrt engasjert i s arbeid. h Treat O ble opprettet som en forsvarsorganisasjon i 1949. Landene som var med, var Belgia, Canada, Danmark, , , , , , , , Storbritannia og . Senere er Hellas, Tyrkia, Tyskland og Spania kommet med. har ogs O avtaler med mange av landene i det stlige , og , Tsjekkia og n ble medlemmer i 1999.

FN-flagg

NATO-flagg

Norge i

e d

Valgplakat

Etter krigen skulle landet bygges opp igjen. Det var stor boligmangel og lite av de fleste varer. Men optimismen var stor. Det hadde vrt godt samhold mellom de fleste nordmenn under krigen, og dette gode samholdet fortsatte etterp. De frste mnedene etter krigen var regjeringen sammensatt av folk fra alle de politiske partiene. Partiene laget felles program som landet skulle styres etter. Klasseforskjellene var blitt mindre, og i arbeidslivet var arbeidere og arbeidsgivere enige om t unng alle konflikter som streik og lockout. Samarbeid og solidaritet var viktig. Staten hadde en sentral rolle og regulerte konomi og forbruk strengt, og i lpet av f r var landet kommet p fote. Arene etter krigen var en periode med mye aktivitet og utvikling. Industriproduksjonen kte, og det gjorde ogs eksporten. Norges handelsflte var blitt kraftig redusert under krigen. Etter krigen ble den bygd opp igjen, og Norge hadde snart en av de strste handelsfltene i verden. Arbeidsledigheten ble borte, og fattigdommen ble kraftig redusert. De fleste innbyggerne fikk en bedre livssituasjon. Du har lest i kapittel 2 hvordan drabantbyene vokste opp p 1950-tallet, og en stadig strre del av befolkningen fikk egen bolig med bde vaskemaskin og kjleskap. konomien i landet var relativt god p 1950- og 1960-tallet, og det var fremdeles stor enighet om at staten skulle ha en sentral rolle. Det ble innfrt mange reformer som skulle skape et bedre liv for alle. Arbeidstida ble kortere, og ferierte lengre. I 1967 ble det innfrt en (se mer side 118) som skulle sikre alle borgerne et trygt liv.

P 1970- og 1980-tallet forandret forholdene seg. Det gikk drligere for industrien og skipsfarten, og arbeidslsheten kte igjen. Norge fikk likevel mindre problemer enn mange andre land. Grunnen til det var at det ble funnet olje utenfor norskekysten (se side 108). Velferdsstaten fortsatte derfor vokse en stund til. I 1973 ble for eksempel pensjonsalderen satt ned fra 70 til 67 r. Men etter hvert har det skjedd endringer i det norske samfunnet. Staten regulerer ikke lenger konomien i like stor grad, og markedskonomien har ftt mer plass. Det er blitt flere rike mennesker, men ogs flere som faller utenfor. Forskjellene mellom de rikeste og fattigste har kt igjen i de siste rene, og denne utviklingen ser forelpig ut til fortsette.

blir svekket. er det beholde lokale sykehus.

e or n union er en sammenslutning mellom to eller flere land. Landene i en union kan ha mer eller mindre selvstendighet. n er den loven som sier hvilke prinsipper landet skal styres etter. t vil si at man kan bestemme selv og ikke er avhengig av andre. Et system, eller et er et system der folk har mye makt og innflytelse. Gjennom valg bestemmer folk hvem som skal styre. e er et system der flertallet i nasjonalforsamlingen, bestemmer hvem som skal danne regjering.

eller

n g gir lover og er valgt av befolkningen i landet. I Norge har nasjonalforsamlingen ftt navnet n har ansvar for den praktiske politikken. Den ledes av en Her i landet bestemmer flertallet p Stortinget hvem som skal danne regjering. e eller nasjonalsosialisme var en ideologi og en politikk som . Man mente at den germanske vokste fram i Tyskland i rasen sto over andre raser, og det var viktig holde rasen ren og hindre oppblanding med andre raser. g ble jder, sigynere og homofile utsatt for overgrep. n var antidemokratisk, og makten var samlet hos lederen - freren. n t er en stat der de offentlige myndighetene har ansvar for at innbyggerne fr det de trenger. i er et konomisk system der varer og priser reguleres av tilbud og ettersprsel.

Sprsml til 1 2 3 4 5 6 7

Hvordan var situasjonen her i landet like etter krigen? Hvem regjerte i landet? Hvilken rolle spilte staten i etterkrigstida? Hvordan var situasjonen p arbeidsmarkedet? Hvilke endringer skjedde i mange menneskers daglige liv? Hva endret seg p 1970- og 1980-tallet? Hva har skjedd i de siste rene?

private rikdommen ker, og mange nordmenn bygger kostbare og luksurise hytter.

12 Nringsliv og arbeid i dag

Spor 28

t store

Statfjord A-plattformen

midten av 1960-tallet begynte Norge lete etter olje i Nordsjen. Landet hadde verken konomi eller nok erfaring til gjre dette alene. Derfor ble utenlandske oljeselskaper bedt om delta. I begynnelsen s det ganske mrkt ut. I lpet av fire r boret selskapene over 3 0 dype hull uten finne noe. Til slutt ga alle opp, unntatt det amerikanske selskapet Phillips Petroleum. De ville bore et siste hull fr de ogs t pakket sammen. Hsten 1969 hendte det! Midt i Nordsjen, p et omrde som n heter Ekofisk, traff de p et oljefelt. Det store oljeeventyret kunne begynne. Norge nsket fra frste stund f kontroll over oljevirksomheten. Staten opprettet et eget oljeselskap, Statoil, og i tillegg kjpte staten aksjer i andre selskaper, som Norsk Hydro og Saga Petroleum. Regjeringen bestemte ogs at utenlandske selskaper mtte ske om tillatelse eller konsesjon fra staten fr de kunne lete etter olje i norsk omrde. I dag er det bare Saudi-Arabia som eksporterer mer olje enn Norge gjr. Oljeeksporten utgjr over l/3 av all eksport til utlandet og betyr mye for norsk konomi. I 2004 var oljeinntektene p mer enn 200 milliarder kroner. I 1995 bestemte Stortinget seg for opprette et oljefond. I dette fondet blir en del av oljeinntektene plassert, og fondet vokser for hvert r. Pengene vil man bruke i framtida nr det ikke lenger er s mye olje og gass i havet, og inntektene derfor blir mindre.

r
Intervjuer: g Pedersen, du arbeider p en oljeplattform i Nordsjen. Arbeider det mange kvinner der? Nei, det gjr det ikke, men jeg tror at det vil forandre seg i framtida. Dette er en veldig hyggelig arbeidsplass. Intervjuer r du deg ikke litt isolert nr du er s langt ute i havet? Absolutt ikke. En oljeplattform er nesten som en liten landsby, med boliger, sykehus, brannstasjon, kino, helsestudio og kantine. Den eneste forskjellen er at man tar helikopter til jobben i stedet for buss. Intervjuer Hva gjr du p plattformen? g er tekniker og skal srge for at det elektroniske utstyret er i orden. Dette utstyret er t avansert, og mye av tida gr med til service og til kontrollere at det ikke er feil noen steder. Intervjuer: Er det en sikker arbeidsplass? Det har skjedd ulykker, dessverre, men alle er opptatt av sikkerheten. Dette er sprsml som fagforeningen min ogs bruker mye tid p. Intervjuer: Hvordan er arbeidstida? P plattformen er det full aktivitet hele dgnet. Vi jobber 12-timers skift. Nr jeg har fri, overtar andre. Intervjuer: Er ikke det hardt? Hvor lenge kan du arbeide p denne mten?

g jobber i to uker, har tre uker fri, jobber i to uker og har deretter fire uker fri. Dette fungerer veldig bra. g har mann og tre barn p land, og jeg synes jeg fr vre mye sammen med dem. e ser barna sine fr de gr p jobben om morgenen og litt om kvelden. Nr jeg t har fri, kan jeg vre sammen med dem hele tida. Dessuten tjener jeg bra, og det er ingen ulempe.

er uenighet om det bygges gasskraftverk i med

a o

fagforeninger

e arbeidstakere har rett til organisere seg. Det betyr at arbeidsgiveren ikke kan nekte ansatte organisere seg. De fleste er medlem av en fagforening. m medlem m man betale en fast sum, en hvert r. m fagforeningene kan de ansatte arbeide for forbedre sin egen arbeidsplass og sine arbeidsforhold. e forhandler med arbeidsgiverorganisasjonene om lnnsniv og andre forhold som angr arbeidet og arbeidsplassen. Dersom det blir konflikter p arbeidsplassen, kan fagforeningen gi rd og sttte til medlemmene. De fleste fagforeningene er del av strre organisasjoner, slik som: - Landsorganisasjonen s Sentralforbund F - Akademikernes fellesorganisasjon e
     

Fisk er, etter olje og gass, den viktigste eksportnringen i Norge. Fra gammelt av har landet eksportert trrfisk. I dag ekspor terer man mye laks fra oppdrettsanlegg. Et oppdrettsanlegg er et stort basseng i havet der man plasserer smfisk. Her blir fisken matet og passet p slik at den kan vokse. Mesteparten av laksen havner i andre europeiske land, men ogs , A og Hongkong kjper mye laks.

Nr det gjelder antall arbeidsplasser, er turismen blitt viktigere og viktigere. Dette gjelder ogs for Nord-Norge, der fisket har vrt den tradisjonelle nringsveien. Hver tiende arbeidsplass i Nordland, Troms og Finnmark er n innenfor reise livet, og det er flere enn innenfor fiskerinringen. Turistene kommer for oppleve naturen, men mange vil ogs ha litt spenning. Det kan de f ved bli med p fjellklatring og hvalsafari. Om vinteren kommer turistene for se p nordlyset. P mange smsteder langs kysten har folk skaffet seg jobb ved pusse opp eller bygge nye rorbuer der turistene kan overnatte. Ei rorbu er et lite hus som str helt nede ved sjen. Andre tjener penger ved ta med grupper p fisketur eller ved starte opp en .

Trrfisk er en av landets eldste eksportvarer.

de flest folk i dag

I dag har mange arbeidsplasser i industrien blitt borte. Her er et eksempel: I 0 arbeidet Kre Olsen sammen med nesten 2000 andre p Akers Mekaniske Verksted i Oslo. Verkstedet var et av de strste i Oslo, og der hadde de bygd skip siden 1860. P 1970-tallet fikk imidlertid verkstedet problemer. Skip ble bygd mange andre steder i verden, og konkurransen var spesielt stor fra st-Europa og Asia. I 1982 ble verkstedet stengt for godt. I dag handler folk klr eller spiser god mat p samme sted. Verkstedet har blitt et stort kjpesenter som heter Aker Brygge, et sted med 60 butikker, 40 restauranter, banker og mange kontorer. Eksempelet fra Kre Olsens arbeidsplass illustrerer hvordan samfunnet har forandret seg de siste 50 rene. Mange industriarbeidere har mistet jobben fordi det er vanskelig konkurrere med andre land. Lnningene er hye i Norge, derfor er det billigere produsere skip eller klr og sko andre steder. I 1970 jobbet hver fjerde arbeidstaker i industrien, i dag jobber bare hver ttende der. I dag jobber de fleste i det man kaller slik som butikker, banker, hoteller, skoler og sykehus. Denne utviklingen finner vi i alle moderne industriland. Folk har ftt bedre rd og kan kjpe mer, reise mer, bo p hoteller eller g p skole lenger enn de gjorde fr. Samtidig har industrien og nringslivet behov for folk som kan hjelpe dem med den nye teknologien og med salg av nye produkter. Stadig flere arbeider derfor som konsulenter, forskere eller innenfor reklame og markedsfring.
DA C6BA@6 6 3 8 3 7 6 3 5 59 5 5 5 5 4

Akers

( '&%"$# "!   210 )

Sprsml til Hvor arbeider det flest folk i dag?

1 2 3 4 5 6 7 8 9 Hvor arbeidet Kre Olsen? Hva gjorde han der? Hva skjedde i 1982? Hvorfor skjedde dette? Hvilke arbeidsplasser finner man p Aker Brygge i dag? Hvorfor har industrien problemer her i landet? Hvor mange jobber i industrien i dag? Hvor jobber det flest folk i dag? Hva er grunnen til denne utviklingen?

egen business
Alya Yasmeen Mohammad hper at hun og ektemannen (til venstre) kan leve av restauranten etter hvert. har Alya Yasmeen Mohammad startet en indisk restaurant og fr hjelp av ektemannen Elias Mohammad. Forelpig gr det ikke s bra. Vi m nok markedsfre oss bedre, men det koster penger. N kan det vre mye folk n kveld, men ingen gjester den neste. Da blir det vanskelig planlegge, sier Alya.

Innvandrere liker vre sin egen sjef. I 2003 ble det etablert 39 000 nye bedrifter her i landet, og hver tiende ble startet av n eller flere innvandrere. De nye bedriftene er ganske sm. Over 90 % har frre enn fem ansatte. De fleste har startet opp innenfor varehandel, utleie av eiendom og i hotell- og

restaurantbransjen. Noen innvandrere starter for seg selv fordi de er arbeidsledige. Andre fler at de fr et bedre liv nr de kan styre sin egen hverdag. For mange blir jobben en livsstil, sier forsker Lars stby i Statistisk sentralbyr. Det betyr ikke at det er lett drive en egen bedrift. P Nesodden

I dag kan hun ikke leve av restauranten, men hun har heldigvis en jobb ved siden av. Derfor har hun og mannen bestemt seg for prve en stund til. Vi har n laget en indisk pub ved siden av restauranten, og vi planlegger henge opp en tv, slik at det blir mulig se fotball her. Kanskje kan puben trekke flere folk hit. (Fra Dagens Nringsliv, 20.12.04)

Fakta n i e 1875-2001 For bare hundre r siden levde fremdeles de fleste av fiske, dyrke jorda og jobbe i skogen. Jordbruk, skogbruk og fiske kaller vi
SFR QPGFIPFIHGF E

Industrien vokste imidlertid sterkt i denne perioden. Landet begynte utnytte energien fra vannkraften. Mange store fosser ble bygd ut, slik at fabrikkene kunne f elektrisk strm. Energien var billig, og folk fikk jobb i bedrifter som laget nye produkter av for eksempel mineraler og fisk. Slike nringer kaller vi Fram til begynnelsen av t jobbet det stadig flere i , men s begynte tilbakegangen. Det I dag arbeider de fleste i er nringer som produserer tjenester, derfor kaller vi dem ogs tjenesteytende Sykepleiere, kelnere, advokater og offiserer i forsvaret er eksempler p folk som produserer tjenester.
daU cX a X b ` dUXU cX a Xa eaUe b ` `b

ugu gywsugp w ugxwgvur ppt sr gqpgi hg f

daU cX a Xa XW U T b ` `Y V

qpofj gdnndm dfjlkd jjdg fih gf e d

m skal

Spor 29

r elev i e e Det burde e gratis skolebker i videregende, slik som det er p ungdomsskolen. Politikerne burde bruke mer penger p ungdom. N har de stengt ungdomsklubben her p stedet, og vi unge har ikke noe sted vre. Er det rart at det blir mye brk og hrverk blant de unge? g Andersen t g er glad for trygden og vil ikke klage. Men jeg kan ikke forst at det er ndvendig ke egenandelen p medisiner. Hvis jeg m betale mer for medisinen min, m jeg spare inn p maten. Nr jeg ser hva yngre mennesker kan bruke p seg selv, virker det ikke riktig at vi gamle skal spinke og spare hele tiden. l lrer Her hvor jeg bor, blir det verre og verre. Det gr ut over bde barn og gamle. Skolen trenger oppussing, og elevene m f nye bker. Svmmehallen er stengt. Og for de gamle er det ventelister for f sykehjemsplass og hjemmehjelp. Samtidig blir en del mennesker rikere og rikere. Det har aldri vrt s mange fine biler og bter her i byen som det er n. Hvorfor i all verden kan ikke de rike betale mer skatt! r t Skattenivet er altfor hyt her i landet. Man mister lysten til jobbe ekstra nr halvparten trekkes i skatt. I tillegg betaler vi skyhye avgifter p bil og mat. Staten bruker altfor mye penger p trygd til folk som egentlig kan arbeide. Nr folk blir vant til f trygd, blir de passive. Og det m bli lettere skape sin egen arbeidsplass. N er det s vanskelig starte en liten bedrift at mange gir opp.

t for alle
Velferdsstaten har som ml at alle innbyggerne skal ha konomisk og sosial trygghet. Det betyr at man skal vre sikker p f det man trenger, nr man av ulike grunner ikke selv har inntekt. Det er ogs et ml at alle skal f de samme mulighetene til utdanning og til helsetjenester, uansett hvor man bor eller hvor mye man tjener. Her i landet er folketrygden et viktig fundament i velferdsstaten. Folketrygden fungerer som en obligatorisk og kollektiv forsikring og er avhengig av innbetalinger fra innbyggerne. Alle som har inntekt, betaler en del av det de tjener til trygden. Disse pengene trekkes automatisk fra lnna. Folketrygden betaler s ut penger til syke, arbeidsledige, pensjonister, ufre, foreldre som har sm barn, og andre som har rett til sttte. I de fleste land som har et offentlig velferdssystem, diskuteres finansieringen. Hvis store deler av befolkningen fr offentlig sttte, trenger staten mye penger. Dersom for eksempel arbeidsledigheten er stor, blir det store utbetalinger til de arbeidsledige. Nr det er mange pensjonister, men f unge som er i arbeid, kan det bli store utbetalinger i forhold til inntektene. Ofte er politikerne redde for ke skattene, og dermed kan det bli vanskelig for staten f inn nok penger til alle utbetalingene. Vi hrer rett som det er om kt fattigdom i kommunene og vanskeligheter med finansiere skoler og helsestell. I mange land er det derfor diskusjoner om hvor mye staten skal ha ansvar for, og hvor mye folk skal betale selv. Her i landet satser regjeringen p arbeidslinja. Man nsker redusere tida som folk mottar sykelnn og trygder, og heller f dem tilbake i arbeid. Hovedtrekkene i velferdssystemet vil nok overleve lenge enn, men en del endringer i trygder og sttteordninger vil vi f i framtida.

Fakta n sttteordninger r kan man f hvis man mister den jobben man har. Sknaden om dagpenger m leveres p arbeidskontoret. t er avhengig av hva man har tjent fr, og hvor mange man forsrger. Den som skal f dagpenger, m vre reell arbeidssker og villig til ta den jobben man fr tilbud om. Man m ogs vre villig til flytte til et sted der man kan f jobb. r fr en arbeidstaker i stedet for lnn nr han er syk. For f rett til sykepenger m man ha vrt ansatt i minst fire uker. I 2004 kom det nye regler for sykemelding, der det legges vekt p at den syke, arbeidsgiveren og legen skal samarbeide om finne lsninger som gjr at den syke raskt kommer i arbeid, eventuelt p deltid. n fr man fra man fyller 6 r, dersom man ikke har annen avtale. Strrelsen p pensjonen er avhengig av hvor lenge man har arbeidet, og hvor mye man har tjent. Dersom man ikke har hatt inntekt, eller har hatt en noks liten inntekt, fr man For f full minstepensjon m man ha bodd 40 r i landet. Dette gjr at mange innvandrere fr redusert minstepensjon. n er for personer mellom 18 og 6 r som p grunn av sykdom eller skade ikke har mulighet til arbeide. Fr man fr ufrepensjon, skal man f hjelp til attfring eller omskolering. Det vil si at arbeidskontoret (Aetat) skal hjelpe til med skaffe arbeidstrening i en jobb som passer bedre eller tilby opplring i en annen type jobb.
{t utw xwv utsr zy

Staten er hva den er, fordi borgerne er hva de er. Om staten skal bli bedre, er derfor avhengig av oss.
(Platon 427-347 f.Kr.)

Fra enhver etter evne til enhver etter behov.

(Karl Marx 1818-1883)

Man skal ikke sy puter under armene p folk.

Enhver er sin egen lykkes smed.

(ordtak)

e hjelpe ni som ikke trenger det, enn ikke hjelpe den ene som trenger det.
(sosialistisk manifest)

Hva betyr disse sitatene og ordtakene? Hvilket liker dere best? Drligst?

Barn og foreldre
En viktig sttte til barnefamilier er fdselspermisjon. N r mora er i arbeid, har foreldrene rett til permisjon i 52 uker med 80 % lnn, eller 42 uker med full lnn. Av disse ukene er fire reservert for faren og ni for mora. Resten kan de fordele slik de selv vil. I praksis viser det seg at mange fedre tar sine fire ukers permisjon, men det er svrt f som tar mer enn det. I de fleste tilfellene er det mora som tar mesteparten av permisjonen og blir hjemme og passer barnet. N mener noen, bde kvinner og menn, at det er p tide at foreldrene deler likt, eller iallfall at faren fr en strre andel. P den mten blir det bedre likestilling i familien. D e t er ogs bra for faren og barnet f et nrt forhold helt fra begynnelsen. Andre mener at det er best at kvinnen tar s mye permisjon som mulig. H u n trenger ro etter fdselen og br ikke g ut i arbeidslivet s tidlig. Dessuten er det kvinnen som ammer barnet, og det er best for barnet hvis det fr morsmelk s lenge som mulig. N r barnet er 1 r, kan foreldrene ske om barnehageplass. Barnehager drives av kommunene eller private. De stttes av staten, men foreldrene m betale en del selv ogs. Foreldre som ikke har barna i offentlig barnehage, kan i stedet f kontantsttte til barnet er 3 r gammelt. Dette er imidlertid en ordning politikerne er svrt uenige om, s den kan falle bort etter hvert.

~}  ~}|

Flere tar pappaperm

Det har vist seg ha en positiv effekt reservere deler av fdselspermisjonen for far. N er det 77 % av fedrene som er hjemme i tre til fire uker. 15 % tar ut mer enn de reserverte 4 ukene. Men fremdeles er det 15 % som ikke tar pappapermisjon i det hele tatt. Da mister familien fire uker av permisjonstida.

Sett opp argumenter for at mennene skal ta ut mer permisjon, og argumenter for at kvinnene br f mesteparten. Hvordan ville du selv nske fordele permisjonen i din familie? Nr synes dere barna br begynne i barnehage? Hvilke fordeler ser dere ved at barn gr i barnehage? Ser dere noen ulemper?

e
Helse er et viktig omrde for en velferdsstat, og konomien skal ikke hindre noen i f gode helsetjenester. Staten har ansvar for at alle skal f den hjelpen de trenger nr de blir syke. Derfor er det gratis ligge p sykehus, og man fr behandling og medisin der uten betale noe. Men helsetjenesten er en stor post p budsjettet, og pasientene m betale en del selv for helsetjenester utenfor sykehuset. Nr man ikke ligger p sykehus, m man betale en egenandel ved legeunderskelser og legekontroller. Man m ogs betale selv for medisiner. Men hvis man er kronisk syk og ndt til bruke dyre medisiner, kan legen skrive ut bl resept. Da fr man kjpt medisinene mye billigere, og staten betaler resten av det de koster. Det er ikke alle som er helt fornyd med den offentlige helsetjenesten. Det kan for eksempel vre ventetid p en del operasjoner og behandlinger. Derfor har det vokst fram et ganske stort privat tilbud innenfor helsesektoren der folk kan velge betale selv for behandlingen. Nr det gjelder tannhelse, er det meste privat. Barn og ungdom skal ha fri tannlegebehandling i kommunen. Bare hvis de trenger spesialistbehandling, for eksempel tannregulering, m foreldrene betale. Voksne betaler alt selv nr de gr til tannlegen.

Hvilke omrder br stat og kommune ha ansvar for? Hva kan vi like gjerne betale selv?

Spor 30

Dele p n bonde var vei hje fra t d eselet og hesten sin n hadde ikke noe bre , n ryggen til eselet hadde bonden lastet alle varene han hadde t r en stund var eselet s trtt, s trtt r ba det ta noe av lasten hesten o Men hesten var for fin til gjre slikt arbeid og sa nei t slet seg videre, n til slutt orket det ikke t t falt over ende og dde landeveien Bonden sukket og begynte laste alle varene over hesten Til slutt la han det dde eselet n av hjal det ikke alt noe nekte k gikk det til at hesten likevel ble lastedyr - g skulle visst ha tatt n del fr, sukket den (Etter

Sprsml 1 2 3 4 5 6 Hvem bar alle varene som bonden hadde kjpt? Hvor hadde han kjpt varene? Hva ville eselet at hesten skulle gjre? Hvorfor ville ikke hesten gjre det? Hvordan gikk det med eselet? Hva gjorde bonden da Hvordan reagerte hesten p det?

Demonstrasjon mot krigen i

t
t eller talefrihet betyr at man har rett til uttrykke sine meninger bde i skrift og tale. Meningene kan gjelde politikk, religion, moral og alle andre forhold. Denne ytringsfriheten finnes i de fleste demokratiske land. Grunnloven sier at det er forbudt med sensur og annen meningskontroll her i landet. Hovedtanken er at det skal vre mulig komme med kritikk av politikere og det politiske styret uten risikere straff. Ytringsfriheten str sterkt, men den kan komme i konflikt med andre lover og andre rettigheter som mennesker har. Vanlige mennesker har for eksempel rett til ha privatlivet sitt i fred, og man har rett til slippe diskriminering p grunn av kjnn og rase. I mediene finnes det en form for selvsensur. arbeider med etiske sprsml og har laget regler for hvordan mediene skal ta hensyn til folk de omtaler. pressefolk skal ta hensyn til.

o e dem ikke er en regel

Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil dden forsvare din rett til hevde dem.

t
n luthers e

Det str i den norske Grunnloven at Den norske kirke er en evangeliskluthersk kirke, og denne kirken har en srstilling som Norges statskirke. Men Grunnloven sier ogs at det skal vre religionsfrihet her i landet. Alle innbyggere skal ha lov til praktisere sin egen religion. Ogs andre trossamfunn fr konomisk sttte fra staten i forhold til hvor mange medlemmer de har. Det er til sammen omtrent en kvart million medlemmer i andre trossamfunn her i landet. I skolen og barnehagen markeres kristne hytider som jul og pske, men det skal ikke vre noen religis pvirkning der. Elevene skal lre om ulike religioner, etikk og filosofi. De skal f kjennskap til menneskerettighetene, og undervisningen skal legge vekt p respekt for ulike livssyn. Det er foreldrene som bestemmer over, barna sine i religise sprsml. De kan for eksempel sende dem til spesielle private skoler der det legges mer vekt p religion enn i den vanlige norske skolen. Fra de blir femten r, har ogs barn trosfrihet. Da kan de selv bestemme om de vil melde seg inn i - eller ut av - et trossamfunn.

Den norske kirke er protestantisk eller evangeliskluthersk. Dette navnet kommer fra den tyske munken Martin Luther. Han levde i Tyskland p 1500-tallet og kjempet for forandringer i den katolske kirken. Luther mente at den religise troen skulle vre et personlig forhold mellom mennesker og Gud. Det var n som skulle e autoriteten, ikke paven i Roma. I Danmark var det stor interesse for Luthers tanker, og kongen bestemte at den nye n skulle innfres i Norge ogs.

FNs menneskerettighetskonvensjon fra 194 sier at alle skal ha til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til skifte

a
Tros og . januar 85, av befolkningen i Norg ermedlemavdennorskestatskirken. Omtrent 8,7 % ermedlemav andre registrerte tros og livssynssamfunn. Her ermedlemstallene i noen avdem: Islamske trossamfunn HumanEtisk Forbund Den romerskkatolske kirken Pinsemenigheter Buddhisme Den ortodokse kirken 77 857 69610 46 308 45 875 9 898 4 827 3 110 3009

Sikh
Hinduistiske trossamfunn

r Ofte kanulike rettigheterkollidere med hverandre. Her ernoen eksempler til diskusjon: En avis offentliggjr bilde, bosted og navn p en mann som er dmt for en forbrytelse. Hva med hans rett til personvern? Og hva med rettighetene til barna hans? En nynazistisk gruppe vil ha en demonstrasjon. De kritiserer innvandringen til Norge, og hevder at utlendinger er rsaken til mange av problemene i samfunnet. Skal de f lov til bruke ytringsfriheten sin selv om mange innvandrere kan fle seg sret? Et foreldrepar er veldig religise. I deres religion er det ikke tillatt med blodoverfring. Barnet deres blir sykt og kommer til d hvis det ikke fr blodoverfring. Skal barnets rett til liv g foran foreldrenes religion? En arbeidsledig mann kan f jobb p et supermarked. Der selger de bde svinekjtt og l. Han mener at det bryter med reglene i religionen hans selge dette. Br han ta jobben?

a Aftenposten,2.12.04

Og hva med arbeidsinn vandrere De har ikke rett til gratis undervisning, slikinn vandrere med flyktningbakgrunn har. Erikkeintegreringlikeviktig for denne gruppa a dem f samme rettigheter til gratis norskkurs som andre

Fortellinnholdet avavisartiklenetilhverandre og diskuterinnholdet.

(Leserbrev)

6

Et annet omrde hun vil arbeide med, er likestillingen av inn vandrere. Ogs p dette omrdet er den reelle situasjonen ofte mindre bra enn det kan se ut til p papiret, mener hun. S selv

54

om Norge p mange mter er kommet langt i likestillings arbeidet, kan vi ikke lene oss tilbake og e fornyd med situasjonen i dag. i m hele tiden fortsette arbeide for reell likestilling mellom alle innbyggerne.

$##( ''& " %$# "

Likestillingsdirektr

Dette er et utmerket tiltak, og jeg gr ut fra at det store flertallet innvandrere nsker flge et slikt kurs og helst mye mer enn 300 timer. Men er det lurt gjre det til en plikt? Motivasjon er viktig for lre et sprk. e frivillighet og tilbud er bedre enn plikt

Like rettigheter gir ikke nd vendigvis like muligheter, sier likestillingsdirektr Long Litt . Som r for stillingssenteret ser hun at arbeidet med likestilling ikke er ferdig, selvom lovgivningen er kommet t langther i landet. Deungetarlikestillingsom en , sier hun. De vet at de kan bli statsminister eller biskop ellerjordmor uavhengig av . n nr vi ser p realitetene, er det norske arbeidsmarkedet klart kjnnsdelt. e gutter og jenter velger mannsyrker og kvinneyrker p en veldig tradisjonell mte. Dette nsker likestillingsdirektren gjre noe med.

e snakker om at det erviktig for integreringen at personer med innvandrer bakgrunn fr like muligheter til delta i samfunnet. Da er sprket viktig. Derfor har regjeringen innfrt et introduksjonsprogram med norskopplring og samfunnskunnskap. Det innfres en rett og en plikt til gjennomfre minimum 300 timers undervisning. Den som ikke gjennomfrer kurset, kan ikke vente f permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

3  2

til reell

d tvang



10

  

 

Fakta Fra s g for r

l Ingen m utsettes for vilkrlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep p re og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep. l 16 e menn ogkvinnerharretttil gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav p like rettigheter nr de inngr ekteskap, i ekteskapet og hvis ekteskapet opplses. l Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utvelse, tilbedelse og ritualer. l 19 Enhver har rett til menings ogytringsfrihet. Denne rett omfatter frihettil hevde meninger uten innblanding, og til ske, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom alle medier og uten hensyn til landegrenser. l 1. Enhver har rett til ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter. 2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land. 3. Folkets vilje skal vre grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom (...) valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning (...). l . Enhver har rett til utdanning. Skolegangen skal vre fri, i det minste p de elementre og grunnleggende trinn. Elementrundervisning skal vre obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplring, og det skal vre lik adgang for alle til hyere utdanning p grunnlag av kvalifikasjoner.

Rett og galt
Hva som er rett og galt, varierer fra tid til tid og fra sted til sted. Men de fleste har en klar flelse av hva som er riktig, og hva som er galt. Dette er viktig nr man skal leve i samfunn med andre, og det er ogs viktig for selvrespekten. n kaller vi gjerne denne indre flelsen for rett og galt. Hva er det som skaper samvittigheten? Er det redsel for autoritetene? Er samvittigheten medfdt, kommer den fra Gud, eller er det samfunnet omkring oss som former samvittigheten? Psykologer tror at det som former samvittigheten, er forbildene vi har fra foreldre og andre voksne nr vi vokser opp. Vi blir frst og fremst pvirket av det de voksne gjr, ikke av de reglene de gir. Psykologene advarer mot en altfor autoritr oppdragelse. Barn trenger trygghet, kjrlighet og gode forbilder, ikke straff og utestenging fra familien. En trygg og god oppvekst med mye kjrlighet og respekt gir best sjanser til at barn utvikler seg til sunne individer med respekt bde for andre og for seg selv. Noen ganger ser vi eksempler p at menneskers samvittighet gr p tvers av lovene i et land. De fler sterkt at det riktige er gjre noe annet enn det som regnes som riktig i det miljet de lever i. I teksten fra Et dukkehjem p sidene 131-133 ser vi at Nora flger sin samvittighet selv om hun bryter bde juridiske lover og konvensjonene i sitt milj.

Nevn eksempler p at det finnes ulike lover og regler forskjellige steder. Kjenner dere eksempler p folk som har fulgt sin samvittighet og gtt imot lover og regler for gjre noe som de ser p som viktigere?

Det er deprimerende leve i en tid da det er lettere sprenge et atom enn en fordom.
Albert Einstein

Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred.

Fred kan bare oppns ved forstelse.

Albert Einstein

Det sanne demokrati er det som tillater hvert individ yte sitt beste.
Louis

HGF@E DCBA@9 8 @RGQPBI

n o Et dukkehjem
er den mestkjente norske dikteren. Han Henrik Ibsen taropp sentralemoralske sprsml i stykkene sine, og i flere skuespill var han opptatt av kvinnenes stilling. Best kjent er nok E som kom ut i 1879. Skuespillet handler om Nora, som er gift med Torvald Helmer og har barn med ham. En gang skrev Nora falskt (hun undertegnet med sin fars navn) for f et ln. Pengene brukte hun for redde Torvalds liv. Han var syk og mtte reise bort for bli frisk. Dette visste ikke Torvald noe om. Men n fr han vite det, og han blir rasende. Torvald er en svrt konvensjonell mann og opptatt av hva folk mener om ham. i Han er redd for en skandale som kan delegge hele karrieren hans. Men da det blir klart at ingen andre kommer til f vite om Noras falske underskrift, blir han lettet og glad. N kan de leve som fr, mener han. Nora skjnner at det ikke er mulig. Hun har i hemmelighet arbeidet og spart penger for betale lnet og vrt stolt av det. Torvalds reaksjon viser henne at han ikke respekterer henne og ser p henne som et selvstendig menneske. N nsker hun flge sin egen samvittighet og gjre det hun selv fler er riktig. Torvald mener at en kvinne framfor alt m tenke p sin mann og sine barn. - Du er frst og fremst hustru og mor, sier han. Det tror jeg ikke lenger p, svarer Nora, Jeg tror at jeg er frst og fremst et menneske ... Stykket slutter med at Nora gr fra mannen og barna. Her kommer vi inn i scenen der Nora prver f Torvald til forst hvordan hun tenker:
Spor 31 k t m r hvorfor hun en gang skrev seg selv og sin egen karriere t i et nytt

a er skuffet over at r ikke falskt for f et n tenker bare r dette ser hun n sin og

pih prtsrq wwrf e t i rttv d x t pih wr ryt x x vs r vrwr ryytqx rww x y xs x x pihg xwvp iu rtsrq

WVUT S

Henrik

sin). Klokken er enn ikke s t deg n (Hun setter her, Torvald vi to har e snakke seg ved den ene siden av bordet). a - hva er dette her e stivnede uttrykk -

ffeb dcbaa`Y X

q o r mt t t mmr tg r m m t o r r jr rrj t h po jr t immr mq |{ yy| yx~u k krihu jg i m vm it r r tl o r rr u or mr mr m j t m immr rrj t r mr t rr imm p o t jg m t g jq k krihu im v m o t r jih mr hihr kjihg imp omr imp |{zx  immmr u k r u r o r r j im vm i o p o m h mp o mr ntni h mp k krihu jg im vm jg o rr h t tih mrrj mq oimirsm r mq kjihg t mr r moirs m vvl kimrvmu r t vvrj nnt q k krihu jg j im vm jr o t t kjihg mvvj i nnt u kimrvmu r m mvv jt |{ | r u k krihu jg o t mm p im vm nnmp o g o o mr ntni h g k g o mr mni h p o t m jih o t o g kimrvmu r p { x }ni h x x wjih or h m mr t {  y ~ y{mq o||{ y |{z y mp o sr nml kjihg
t deg ned t blir langt g har e snakke d deg (setter seg ved u gjr g g jeg r deg ikke engstelig, , det er akkurat det u r g ikke g jeg har heller aldri t deg - fr i kveld , du skal ikke avbryte u skal bare hre p hva jeg sier e er et oppgjr, Torvald a r du (etter en kort r ikke n ting , slik so vi sitter her a skulle det vre i har n vrt gift i e r det deg ikke inn at det er n og kone, snakker alvorlig frste gang vi to, du og jeg, , alvorlig - hva vil det si I e e r - ja lenger, - like fra vi frst ble kjent, har vi to aldri snakket et alvorlig ord o alvorlige ting e jeg da idelig og alltid innvie deg i r so du likevel ikke kunne hjelpe g bre g snakker ikke o g sier vi har aldri sittet i alvor n for prve e til bunns i noe Men kjreste , hva ville da det ha vrt for deg r er vi ved saken u har aldri t - t er vet urett t , Torvald t av pappa og siden av deg Av oss to - av oss to so har elsket deg hyere enn alle andre (rister p e har aldri elsket e har bare syntes at det var t vre forelsket i Men, , hva er dette for ord , det er n , Torvald a jeg var e hos pappa, s fortalte han g alle sine , og s hadde jeg de e og hvis jeg hadde andre, s skjulte jeg det for det ville han ikke ha likt n kalte g sitt dukkebarn, og han d g so jeg lekte d e dukker ko jeg i lekte huset til deg a er det for uttrykk du bruker o t ekteskap g , s gikk jeg fra pappas hender over i dine u innrettet alle ting etter din , og s fikk jeg e k so du eller jeg lot bare jeg vet ikke riktig jeg tror det var begge deler snart det ene og snart det andre r jeg n ser p det, s synes jeg at jeg har levd her so et fattig e - bare fra n og i g har levd

verden.

en oppsetting i

av gjre kunster for deg, Torvald Men du ville jo ha det slik u og pappa har gjort stor synd t e er skyld i at det ikke er blitt noe av ,s g og g du er r du ikke vrt lykkelig her , det har jeg aldri vrt g trodde det n jeg har aldri vrt det Ikke - ikke lykkelig bare lystig g du har alltid vrt s snill t Men t hje har aldri vrt annet enn en lekestue r har jeg vrt din dukkehustru, likso jeg e var pappas e dukker g dukkebarn g barna, de har igjen vrt syntes det var fornyelig r du tok og lekte d , akkurat so de syntes det var fornyelig r jeg tok og lekte d t har vrt t ekteskap, Torvald

Sprsml 1 Hva mener Nora nr hun sier at hun og mannen aldri har snakket alvorlig sammen? 2 Hvordan beskriver hun seg selv? 3 Hvordan beskriver hun mannen sin og faren sin? 4 Hvordan reagerer Helmer p det hun sier?

Ordliste 1
Denne ordlista er delt inn i kapitler, og ordene str i samme rekkeflge som de gjr i teksten. Substantiv er markert med endelsen i bestemt form: vare/n. Verb er markert ved endelsen i preteritum: vare (-te). Uregelmessige former er skrevet fullt ut: ta (tok - har tatt). Ved noen f ord str det henvisning til et sidetall. Da er det aktuelle ordet forklart grundigere der. , som begynner p side 146, er en alfabetisk ordliste der man kan finne ut hvor et ord er forklart. Etter ordene str . en henvisning, for eksempel 9 (3). Det vil si at man finner ordet i kapittel 9, tekst 3 i

r d med

a vre hjemmevrende: arbeide i sitt eget hus passe p: se etter, ha ansvar for det er viktig: det betyr mye vre ferdig: slutte utenfor hjemmet: ute i samfunnet utdanning/en: opplring, skolegang, studium ha lyst til: nske, ville foretrekke (-trakk - har -trukket) noen r til: noen flere r Jan drive (drev - drevet) med: gjre, holde p med, arbeide med arbeidsledig: uten arbeid firma/et: bedrift, forretning glede seg til: se fram til hva slags: hvilken type forskjellig: ulik, variert fiskemottak/et: sted der man tar imot fisk fra fiskere lager/et: depot, sted der man har varer godkjenne (-te): akseptere, godta forelpig: til n, hittil fornyd: glad, tilfreds selvstendig: fri, uavhengig lnn/a el. en: betaling for jobb a jeg har tenkt: jeg planlegger, jeg skal nske seg: ville gjerne ha drmmejobb/en: favorittjobb, jobben man helst vil ha spennende: veldig interessant, fascinerende tjene (-te): f penger for jobb

r pleieassistent/en: ikke faglrt hjelp p sykehjem aldershjem/met: institusjon for eldre som ikke kan bo hjemme lft/et: det bre, det lfte prate (-et): snakke samfunn/et: land, nasjon, stat full tid: se side 8 deltid: se side 8 vikar: se side 9 ekstravakt: jobb i tillegg til den vanlige kreve (-de): forlange, si at man skal ha noe heldigvis: til alt hell, (jeg er glad for det) kollega/en: en man jobber sammen med n plan/en: id, tanke for framtida erfaring/en: praksis, velse utfordring/en: noe vanskelig som man nsker klare id/en: tanke typisk: spesielt, karakteristisk kant/en: del, part smrbrd/et: brdskive med plegg passe til: vre godt sammen med virke (-et): se ut, hres ut starte (-et): begynne, sette i gang lov/en: regel, ofte bestemt av Stortinget kjenne til: vite om, forst

(1) n samboer/en: partner som man bor sammen med uten vre gift fotballdrakt/a el. en: klr man bruker nr man spiller fotball kamp/en: konkurranse jobbe overtid: jobbe mer enn normal arbeidstid

eo

forresten: apropos, mens vi snakker om det smart: lurt, intelligent t e SMS: tekstmelding ensom: alene avogtil: noen ganger a el. en: matman pakker inn og spiser til lunsj
 

t har i a ikke d tydeligvis: veldig klart, man ser det godt gal: ikke riktig, ikke klok ha rd til: ha penger til planlegge (-la - har -lagt): legge planer, tenke orke (-et): klare, greie, holde ut verksted/et: sted der man reparerer biler regning/en: papir som viser hva vi m betale
B A@9 6

7 8

4 5 32 1

2 (3) Tobias er viktigst nrmere: her: nesten oppleve (-de): erfare felles: noe man har sammen g fra hverandre: skille seg : noe som r vondt dersom: hvis samarbeide (-et): arbeide sammen i stedet for: til erstatning for krangle (-et): diskutere, vre uenig skille lag: g fra hverandre etablere (-te) seg: her: f ny familie
$ (

2 (4) sjasminenes ti park/en: omrde med trr og blomster i byen sjasmin/en: navn p et lite tre eller busk hviske (-et): snakke lavt banal: enkel, naiv jeg tr ikke: jeg vger ikke, jeg har ikke mot til rdme (-et): bli rd i ansiktet klesplagg: et "stykke" klr; eks.: genser og skjorte er to klesplagg helt og fullt: fullstendig, komplett sild/a: navn p en liten fisk iver/en: entusiasme, begeistring, intensitet resignert: trtt, desillusjonert dufte (-et): lukte godt skamme (-et) seg: bli flau, forst at man har gjort noe galt vidunderlig: herlig, fantastisk, veldig bra nattergal/en: fugl som synger om natta love (-et): garantere, gi lfte, forsikre svelge (-et): gjre en bevegelse i halsen for fre ned mat eller drikke bakke/n: mark, grunn oppfylle (-te): bli til virkelighet
)

) Bestefarforteller : mann somhar mistetkona si : lengte etter, tenke mye p savne : samlingavhus p landet : fabrikkder de lager l og mineralvann treffe har : , bli kjent med a el. en: kafeteria p en arbeidsplass : en som ikke er t p det stedet hun eller han bor p mangel p noe: nr det ikke er nok, nr det er for lite av noe : hus, leilighet a el. en: hus med mange leiligheter : periferi : et omrde med gress trenge (-te): ha behov for vre gravid: vente barn skape (-te): lage eksistere (-te): finnes ta (tok - har tatt) seg av: passe p, se etter : jobb, arbeid : ukedag unntatt g bestmulig: s godt som mulig, p den beste mten ryddig: som er i orden, uten rot sette (satte - har satt) pris p: vre fornyd med, vre glad for n til dags: n for tida, i dag bortskjemt: nr man ikke setter pris p noe, nr man er vant til f alt man vil ha trste (-et): gi trst og snakke med noen som er lei seg
# $ $ #$% $    %%  &     '%  "    %%    "! # "!     '     &  ' ' ! !   ' !   #  

stessken: ssken som ikke har samme biologiske mor eller far g godt overens: like hverandre godt rsak/en: grunn forhold/et: relasjon, forbindelse til daglig: vanligvis, (nesten) hver dag annenhver helg: hver annen helg, hver 14. dag raus: gavmild, snill brudd/et: det bryte eller g fra hverandre tff: her: vanskelig innrmme (-te): erkjenne konsentrere (-te) seg: samle tankene sine om noe bestemt bitter: sint lide (led - har lidd): ha det vondt

   

o konomi

l
C dG`dtdc a C d G `U G d c t Uc F G R GS UTS C D H G WE C FGED H C D HF G E q p f g hg hg e

t og helse

slanke klage veie

n seg g ned i vekt, bli tynnere si at man ikke er fornyd for mye e for tung person som ikke spiser kjtt og fisk dyr av harefamilien m er glad i gulrtter skader ikke her er ikke galt, er bra i det minste som et minimum kutte ut slutte med tuller tyser du. Det mener du ikke. holde t - har holdt seg i form e i god fysisk tilstand

intervjue

g a sofaen person som arbeider og skriver i en avis sprre, stille sprsml til

UTS C

GF G sU Td

wX

C F G ED H C dG`F XtQ cd U P w Y m k hg l l

W Q ws D C i j PW C D H F GE C

`GXPU C FG`dU cR C

) P t etter bolig e p jakt etter lete etter, prve finne leie betale for bruke noe en annen eier bolig sette e - har satt ring rundt markere, merke av se side lete e - har se etter, prve finne se side se side liten veranda p veggen av et hus bolig som er malt, reparert, oppusset v pusse modernisert flislagt dekket med fliser r av stein, plast eller keramikk prisantydning kalkulasjon eller forslag om hva noe koster a el. en se side person som er mellommann ved kjp og salg liten regnemaskin greie klare summen man m betale t inntekt se side mbler og andre ting inne i huset p nytt en gang til titte se flau skamfull rom med vaskemaskiner som alle i huset kan bruke tett som ikke har hull eller pning a el. en det man betaler for leiligheten hver mned person som bor i huset legge a - har lagt inn bud se side
H C UGsD H Fc XFwy D u e G Fd c a U t I D C u C e e u u H H C C C C rq p H C F G ED H C C

x cD C H vvw C dG ` Rd c waQ V e C dG ` F X td XP c u wY a e C d G` Qc F tv cad GR G u C F FGQD HFFGQ e C dG`Rdtd XtS F FcXD C G W ED H

C FG ` t U G X cS X G G a QQ I C

C FG` ddt wV C d G ` Rd t U t U a X wI C dG`F tR FP I C G WE D H C d G` Uw Fc QPa Qc a C d G ` UG R G y Q `WQG YRXGQQGI

D Q C dG`UG G wV V `GtGQXPs C

U TS hg

g l e meg en d landeiendom med hus a el. en mark med gress og blomster jord der man dyrker korn eller grnnsaker til sist til slutt her loftsrom bygning for husdyr like ved ved siden av, like i n rom eller bygning for hester gjess flertall av gs n fugl hus til ha mat i a el. en rad, linje a el. en beholder til ha mat i stor pose katt tett ved like ved fiskeredskap a el. en fiskeredskap

UTS

rr

HFRdG

C F Fc E H Q

UT S C C

C dG ` XP v C dG` GX aa C `GddF C ` Ga a G U C F G`UP c FX VV C GD C dG` cFX QQ C C FG` X YI C C dG ` F X t S a C C d G` U Ga d C `R dG C d G`W UdR g C dG`W dcFXF y w

wQ E

d csD C d`Gyy F w D

HGWWE

strm/men elektrisitet abonnere p en avis bestille en avis som kommer hjem til deg i postkassen e - har fulgt med e orientert, vite hva som skjer flge spare ikke bruke, legge til side beregning, plan over hvor mye penger man skal bruke pusse opp sette i stand, reparere, male forferdelig fryktelig, veldig stygg e . vann som faller ned som drper dryppe lekke k el. e som kommer ut av en liten pning eller et hull faktisk virkelig, sant si ta opp ln lne penger a el. en se side se mrkt p noe e pessimistisk
UTS C H D TS C G F E ` F G E acQ aX H XaGb ID aXTS C HFGED C C f e H UT S C C C D HGFE C C i C

t kjkken e tale om pent kjkken kjkken uten vegg mot stua ikke tale om ikke i det hele tatt, ikke aktuelt ikke-vestlig bakgrunn som ikke kommer fra et vestlig land seg om e interessert i bry separat eget, atskilt overlate t - har gi over til, la noen andre gjre 2,615 m g har : e plassert t p veggen henge erte (-et): terge, si noe om en annen p en humoristisk mte det ikke like, sette seg imot, motarbeide

D HF G E C F G` F F G X W P Y V C GF E D H FRQPID `GF dGU

4 (3) fisk meny/en; p menyen: til middag sei/en: fiskesort dessuten: i tillegg herme (-et): etterlikne, si det samme som en annen har sagt fr pvirke (-et): influere, ha innflytelse p filet/en: stykke av fisk (eller kjtt) uten bein blande (-et): mikse, rre sammen vende (-te): snu surre (-et): steke ved svak varme r: ikke kokt e mangler n som regel: ofte, vanligvis, normalt tran/en: olje fra fisk fre til: resultere i skjelett/et: bein, kropp uten kjtt og blod tle (-te): greie, klare bruddskade/n: skade p kroppen fordi man brekker noe hjulbeint: bein som er byd litt ut til siden det kommer av: det er fordi, bakgrunnen til det er underskelse/en: vitenskapelig arbeid vise (-te): si, fortelle, demonstrere alvorlig: her: stor r og helse finne (fant - har funnet) ut: finne svar irritert: sur, opphisset, ikke glad deprimert: trist, i svrt drlig humr mrketid/a el. en: vinteren - nr det er lite lys humor/en: sans for det komiske, det morsomme latter/en: det le forlenge (-et): gjre lengre
  ~

Fra r busk/en: plante, lite tre plante (-et): sette blomster og trr i jorda srgelig: trist budskap/et: informasjon skifte (-et) klr: ta p seg andre klr ta affre: reagere, gjre noe melde (-te): si ifra, rapportere vre p slang: stjele frukt fra trr komme ut av kontroll: miste kontroll over en situasjon samvittighet/en: flelse av hva som er rett og galt guttestrek/en: pfunn, ikke alvorlig handling opptatt av: interessert i, nske avtale (-te): bli enig om vre skuls: vre kvitt skyld og gjeld, opprette balanse lite rutte med: lite penger bruke grave (-de) dypt i lommene: bruke alle de pengene man har pengekrevende: som koster mye begrense (-et): redusere betraktelig: veldig mye knapt nok: bare s vidt, nesten ikke spandere (-te): kjpe noe for gi til en annen sluk(k)ret: skamfull, flau neve/n: hnd bekrefte (-et): stadfeste, vre et vitne som kan fortelle at noe er riktig holde sommer: ha sommerferie hytidelig: alvorlig, formell, seris ute av verden: slutt, forbi, ferdig vre lettet: vre glad, fle seg fri lyse opp: her: se glad ut renset: ren heve (-et): lfte, reise opp kjernekar/en: veldig grei og kjekk kar overhodet: i det hele tatt

5 ) klare seg: greie seg, ikke ha problemer er avhengig: m ha skje (-dde): hende, finne sted

mosjonere (-te): trene : elevator bevege seg: e seg, g : alle som lever omtrent samtidig unng (-gikk - har -gtt): ikke ha, ikke f, slippe unna alvorlig: farlig ke (-te): bli strre risiko/en: fare legge (la - har lagt) p seg: g opp i vekt, bli tykkere utvikle (et): lage, danne delegge (-la - har -lagt): skade, spolere forbruk/et: konsum, bruk av gjennomsnitt/et: middeltall (gjennomsnittet av 8 og 12 er 10) tilsette (tilsatte - har tilsatt): blande i eller med beger/et: her: liten beholder av plast
xyx

mosjon/en: trim, trening vre stresset: fle at man har drlig tid og ikke fr gjort det man skal

{x sor s} |q oso z ut wv o s o rq po n

l 5

) Massemedier underholdning/en: moro, ikke alvor kommunisere (-te): ha kontakt tradisjonell: vanlig, gammel fremdeles: enn, fortsatt, ogs n lssalgsavis/a el. en: se side 43 i tillegg: ekstra, som supplement lokal: som hrer til et bestemt sted omrde/t: plass, region sttte/n: (her: konomisk) hjelp demokrati/et: folkestyre, se side 106 mening/en: synspunkt, tanke dominerende: viktigst, strst, sentral tv-skjerm/en: tv-bilde, tv-vindu slappe av: hvile, ikke arbeide (3) r og informasjon mulighet/en: sjanse, (det vi kan gjre) skaffe seg: f, f tak i variert: forskjellig, ulik ekspert/en: spesialist, en som vet mye om noe tema/et: emne, det man snakker om religion/en: tro p en gud debatt/en: diskusjon, samtale ta opp: presentere, snakke om, behandle aktuell: som er interessant n engasjert: ivrig, interessert seer/en: en som ser p tv synspunkt/et: mening informativ: som gir god informasjon nyttig: som man kan lre noe av, bra, verdifull legge (la - har lagt) vekt p: si at noe er viktig argumentere (-te): diskutere, forklare avbryte (avbrt - har avbrutt): stanse, stoppe deltaker/en: den som er med sette saken p spissen: overdrive, lage gode poenger en slags: en type, en form for forhold/et: situasjon dermed: p den mten

s makt innflytelse/n: pvirkning vre med p: hjelpe, gjre sin del myndighet/en: de som styrer, staten det viser seg: vi ser lse (-te) en sak: f et godt resultat sette skelys p: analysere, fokusere ndvendig: veldig viktig (man m gjre det) vre p ville veier: gjre noe galt miste livet: d ektefelle/n: mann eller kone tillatelse/n: godkjenning, aksept opphold/et: det vre et bestemt sted ta hensyn til: tenke p, bry seg om st p egne ben: klare seg selv p nyret: i begynnelsen av neste r stole p: vre sikker p fornuft/en: klokskap, det tenke riktig seire (-et): vinne gjenta (-tok - har -tatt): si en gang til Fjra som ble til fem hns plukke (-et) seg: ordne fjrene spk/en: vits, moro, noe man sier for vre morsom munter: glad, i godt humr sovne (-et): falle i svn, begynne sove forakte (-et): se ned p, kritisere fly (fly - har flyet): bevege seg i lufta, bruke vingene fryse (frs - har frosset) i hjel: bli s kald at man dr forkjle seg: bli forkjlet fl: fryktelig, stygg egentlig: fra begynnelsen, frst til blods: slik at man blr fryktelig: skrekkelig, stygg, uhyggelig skam/men: uten re, noe man br bli flau over gjre sitt til: hjelpe til med fortjene (-te): f det som er riktig

a liker u best naturfag: fag som biologi, fysikk, kjemi kult: (ungdomssprk) morsomt friminutt/et: pause

gammeldags: umoderne, slik det var fr : opplysninger, fakta : informasjon om det som skjer n sl (slo - har sltt) opp: her: sjekke, finne til og med: ogs hres - ut: virke stirre (-et): se (stivt), glane Det sprs: Det er usikkert foreg (-gikk, har -gtt): skje

ensidig: ikke variert, som legger vekt p bare en side negativ: drlig lokke (-et): friste, f noen til komme

e og

kunst og hndverk: fag der man er kreativ / lager ting evne/n: talent, muligheter prosjektarbeid/et: elevene samarbeider om et emne og lager en rapport ) a slags skole l i ha slapp: doven, ikke energisk overdrive (-drev - har -drevet): bruke for sterke ord nytte (-et): hjelpe, vre nok pugging/en: det lre utenat i vre dager: n for tida De har ikke respekt for lreren: Lreren har ikke autoritet avstand/en: distanse samarbeid/et: det arbeide sammen kaste bort tid: ikke bruke tida til noe nyttig disiplin/en: orden, system : hy lyd, uro ordentlig: skikkelig, nye, solid skjnne (-te): forst a er en god skole klart: tydelig toleranse/n: det akseptere andre vurdere (-te): se om det er bra, underske ml/et: det man vil komme fram til bakgrunn/en: familie, der man kommer fra bli vant til: lre seg, f vanen offentlig: statlig (ikke privat) etter hvert: litt etter litt, n sttte/n: penger, konomisk hjelp de svakeste elevene: de som har mest problemer med lre satse p: bruke ressurser p ta vare p: passe p, gi muligheter imidlertid: likevel, men t er aldri for sent legge (la - har lagt) til rette: gjre det lett utdannelse/n: utdanning, opplring raskt: fort, hurtig, kvikt stadig: hele tida flge med: vre oppdatert i de fleste tilfellene: som oftest, nesten alltid ha ansvar for: vre den som m gjre noe godkjenning/en: aksept, det akseptere/godta lur: smart, best veiledning/en: rd, hjelp t r komme p: tenke, huske sa

ulempe/n: negativt forhold, drlig side vre inspirerende: gi lyst og energi koble (-et): knytte, binde foreleser/en: lrer

t i arbeid

n jobbannonse verkty/et: (hnd)redskap lrling/en: person som lrer et hndverk mens han er ute i praksis fagprve/n: se side 63 nettet: Internett ansatt: person som jobber i en bedrift fagbrev/et: se side 63 tilby (-bd - har -budt): gi utvikling/en: vekst, prosess kvalifikasjon/en: utdanning, kunnskap, det man kan st-p-humr: lyst og vilje til gjre en god jobb serviceinnstilt: villig til gi god service ansvarsbevisst: som fler et ansvar, en forpliktelse tiltredelse/n: tidspunktet for nr man skal begynne i ny jobb omgende: med en gang, straks omfang/et: strrelse, her: mengden av tid man jobber CV: se 63 attest/en: se 63 referanse/n: se 63 a skal st i sknaden sknad/en: det ske skriftlig lure (-te) p: ikke sikker p, tenke p kasse/a el. en: her: stedet der man betaler for varene i butikken nevne (-te): fortelle lapp/en: stykke papir oppmerksom: som legger merke til, er interessert skryte (skrt - har skrytt): rose, si positive ting vise (-te) til: referere til krysse fingrene: uttrykke hp eller nske om at det skal g bra herved: med dette (3) e lett jobb uten fagbre mangle (-et): ikke ha, vre uten vurdere(-te): tenke alvorlig p skifte navn: bytte navn, velge et annet navn gyldig: valid, som gjelder drosjelappen: frerkort for kjre drosje (4) gi t likestilling/en: det ha samme rett og status

e studenter

vre kvalifisert: ha riktig kompetanse og kunnskap arbeidsgiver/en: se side 6 arbeidstaker/en: se side 6 vre gravid: vente barn prioritere (-te): sette noe foran noe annet, foretrekke omrde/t: bransje, del srge (-et) for: passe p, ha ansvar for, ordne med forbud/et: (av forby): noe som ikke er lov, som er forbudt uniform/en: spesielle klr som brukes av folk i samme jobb

kjede (-et) seg: vre lei, ha for lite gjre kommandere (-te): si at noen skal gjre noe gjest/en: noen som er p besk

Kapittel 8 Norge i gamle dager

8 (1) Hvordan var det da du var liten? stikke (stakk - har stukket) innom: komme p kort besk ha det travelt: ha mye gjre enda: selv om ferdigmat/en: (middags)mat som er ferdig til bruk ulogisk: inkonsekvent, ikke fornuftig romantisk: sentimental 8 (2) Livet p landet sammenlikne (-et): se p likheter og forskjeller husdyr/et: dyr p en grd, som sau, gris, ku og hest dyrke (-et) jorda: se side 71 prest/en: teolog eller annen person som leder gudstjenesten i kirka siste nytt: de siste nyhetene; det som akkurat har skjedd legge (la - har lagt) et press p: prve overtale, overbevise noen i en sak ha et godt forhold til noen: ha det fint sammen med noen hushjelp/en: person som er ansatt for gjre husarbeid plass/en: sted rydde (-et) jorda: se side 71 g i arv: overfre til neste generasjon 8 (3) I byen fabrikk/en: industribygning klare (-te) seg: tjene nok brodere (-te): sy mnster p duker eller puter bryte (brt - har brutt) et mnster: gjre noe annet enn de fleste gjr 8 (4) To historier fra gamle dager utslitt: veldig trett snorke (-et): lage lyder nr man sover pikevrelse/t: hybel til hushjelpen entr/en: gang dagligstue/a el. en: hverdagsstue, oppholdsrom

Kapittel 9 Utvandring og innvandring

9 (1) P norskkurs du er heldig: du har flaks, det er bra for deg asylmottak/et: sted der asylskere bor trives (trivdes - har trivdes): like vre et sted trygghet/en: sikkerhet, utenfor fare finne (fant - har funnet) seg til rette: fle seg hjemme, finne sin plass annerledes: ulikt, p en annen mte lengte hjem: savne familie og hjemsted fred/en: rolige forhold, ikke krig lengte etter: savne holde (holdt - har holdt) seg p beina: ikke falle 9 (2) Befolkningen i Norge vre vant til: pleie, gjre noe ofte homogen: lik befolkning/en: menneskene i et land undertrykke (-et): trykke ned, holde nede endre seg: forandre seg, bli annerledes bevare (-te): ta vare p, passe p innvandrer/en: immigrant, en som kommer til et nytt land naboland/et: land som ligger ved siden av en del: noen i lpet av: i inkludere (-te): omfatte, medregne omtrent: cirka urbefolkning/en: opprinnelig, frste befolkning 9 (3) Nyere innvandring kraftig: mye omkring: rundt, cirka periode/n: tid behov/et: det man trenger, det man m ha til begynne med: i begynnelsen, frst antall/et: tall ufaglrt: som ikke har en spesiell fagutdannelse borger/en: innbygger ha tilbud om arbeid: noen vil gi arbeid til en pensjonist/en: en som har sluttet arbeide pga. hy alder asyl/et: beskyttelse (fra politisk forflgelse), fristed urolighet/en: krig, opprr, ikke fred flykte (-et): rmme, komme unna
i

" "

10 (4) To eventyr har gitt opp kapitulere, ikke orke mer gi det man har med seg p reisen, kjempe slss

s tilhenger av islam f klump i halsen bli tett, f problemer med snakke islamsk gudshus blid glad, i godt humr utenat uten se i boka

10(3) Huldra e lik, ha samme utseende se ut som ulikhet hr som henger bak hos dyr fjell kone, kvinne akseptert godtatt miste bli borte, tape

10(2) Trollet diger veldig stor massevis veldig mye lure narre nemlig faktisk rre seg bevege seg likne p se ut som,
 

9 ) Pede Seie treg langsom, sein ikke snakke tie spass s mye betenke seg tenke seg om endelig til slutt dele opp hakke stave bokstavere, si en og en bokstav motstand, ikke ha lyst plage over lang tid seigpine gni ebevege hnda fram og tilbake stamme stoppe opp og gjenta lyder nr man snakker plutselig, kraftig vind klype p - har klemme hardt med fingrene hes med uklar stemme, tett i halsen

  

9 (4) Utvandring fra Norge siste halvdel av : rene 18501900 emigrere (-te): utvandre, dra fra et land forlate (forlot - forlatt): dra bort fra sl o - har sltt seg ned etablere seg, bo holde seg for seg selv ikke blande seg med andre litt etter litt etter hvert, gradvis for det meste stort sett, i de fleste tilfellene integrert tilpasset, blandet godt inn i holde p ikke gi opp, fortsette med kontakt, forbindelse overleve fortsette leve, ikke d

 

forflgelse/n: det flge etter noen for ta dem brutalitet, mishandling vern, hjelp til holde negative ting borte p egen hnd selv, alene stilling, posisjon via gjennom, ved hjelp av

Kapittel 10 Det var en eventyr og folketro

g - om

  

10 (1) Eventyrene spennende fortelling som ikke er sann historie tradisjonell tro p ulike vesener, folkelig religion overnaturlig magisk, mystisk skikkelse, figur dikte lage historier, fantasere samle bringe sammen modig hovedperson i fortelling den viktigste personen i historien internasjonal som angr flere land tema, sujett oppbygning, struktur norm, mnster videre framover, til den neste v gjenta nr noe skjer eller blir sagt flere ganger lse finne svar p, klare underveis p veien, i lpet av reisen karaktertrekk, karakteristika modig ikke redd, tapper nysgjerrig interessert, nske vite mer bry seg om synes at noe er viktig, legge vekt p

  

e lik

11 (3) Union d k union/en: sammenslutning av land vare (-te): fortsette i tid

3 e F0 @0

3 (

T dRS

11 (1) For n r n rask: kvikk, fort frakte (-et): transportere, ta noe fra et sted til et annet vare/n: produkt, ting vi kjper og selger brutalitet/en: vold, rhet, villskap dra (dro(g) - har dradd): reise

`TY XU

l 11 e
(1C& 5 A (&B

S RQ

T S R QP I

IcbaUT

VVRU

10 ) Sannheten o n lgn/en: noe som ikke er sant ild/en: flamme flokk/en: gruppe rettferdig: som er riktig ut fra lov eller moral grdig: gjerrig, grisk, nr man ikke vil dele med andre jage (-et) bort: skremme bort, drive vekk slette/a: flat mark, flatt omrde tosk/en: dumming, idiot tjener/en: en som hjelper og oppvarter en annen person knuse (-te): delegge, sl i stykker slss (sloss - har slss): kjempe mot hverandre, sl hverandre gi (ga(v) - har gitt) seg: holde opp, kapitulere utpeke (-te): velge, kre vinner/en: en som vinner taper/en: en som taper, lider nederlag til verdens ende: til siste dag

11 (2) Olav n : som nettopp er blitt t e (-te): flykte, dra bort fiende/n: uvenn, motstander f (fikk - har ftt) tak i: fange, finne trygg: sikker, ikke farlig handel/en: det kjpe og selge handelsmenn: folk som driver kjp og salg overfalle (-falt - har -falt): angripe, ta rikdom/men: penger, verdifulle saker torg/et: (markeds)plass f vite: f informasjon om stilling/en: posisjon, plass iflge tradisjonen: slik det blir fortalt dyktig: svrt flink sjalu: misunnelig, (de nsket seg det han hadde) fremmed: ukjent, fra et annet sted baksnakke (-et): snakke negativt om en som ikke hrer det kjlig: ganske kald p tide: riktig tid ferd/en: reise s er sentral kristendom/men: religion der troen p Jesus : religion : g over til kristendommen bli innfre (-te): introdusere, importere, ta i bruk

E 2&0H77GF

10 ) n t d trollet hre (-te) til: tilhre, vre en del av hogge (hogg/hogde - har hogd) trr: kutte, felle trr med ks flt: stygt, skremmende drepe (-te): ta livet av vge (-et): trre, ha mot til skremme (-te): gjre redd av sted: av grde, bort klemme (-te): presse hardt sammen skrike (skrek - har skreket): rope hyt ved/en: tre som man brenner i ovnen/peisen tenne (-te): f noe til brenne grt/en: matrett som er laget av gryn og melk eller vann btte/a el. en: rund beholder til hente vann i lfte (-et): ta opp, heve brnn/en: hull som man har laget i jorda for samle vann i spise om kapp: konkurrere om spise mest eller fortest se (-te): fylle, ta opp i ikke noe snakke om: ikke noe srlig
8 (@79 7 # 6

3 (

5440'

3 2&

% (110)('&

# $

plyndre (-et): stjele, ta, rane stjele (stjal - har stjlet): ta uten tillatelse, rane kloster/et: bolig for munker eller nonner komme i veien for: hindre, prve stoppe fange/n: person som er tatt, ufri person slave/n: ufri person som m arbeide for en annen bringe (brakte - har brakt): ta med seg, frakte i utlandet: i andre land enn Norge kristen: som tilhrer religionen kristendommen hellig: guddommelig tvinge (tvang - har tvunget): presse, gjennomfre med makt makt/en: autoritet, det kunne bestemme svekke (-et): gjre mindre, redusere pave/n: verste leder for den romersk-katolske kirken feiring/en: fest, celebrering seremoni/en: viktig handling, ritual religis: som tilhrer en religion skikk/en: tradisjon, vane

12 (1) Det store t midten av 60-tallet: omtrent 1965 khar : e med, ta del i delta se tut: sevanskeligel. hplst ut bore (-et): lage hull hende (-te): skje felt/et: omrde, sted stund/en, fra frste stund: fra frste yeblikk virksomhet/en: aktivitet, arbeid opprette (-et): grunnlegge, sette i gang, etablere aksje/n: del av kapital i et selskap konsesjon/en: tillatelse fra myndighetene eksportere (-te): selge til utlandet
s ji hvvv g v is w gf

hedhhh

e i krig 11 ) bryte ut (brt - har brutt): starte siden: fra angripe (angrep - har angrepet): invadere, attakkere, ta motstand/en: protest, kamp mot noe, opposisjon bidrag/et: hjelp, sttte, medvirkning : mange skip som frakter varer organisere (-te): ordne kamp/en: konflikt der to parter slss mot hverandre halvpart/en: 50 % bombe/a el. en: beholder med eksplosiver, slippes normalt fra fly torpedo/en: undervannsbombe med motor militr: med soldater/hr/tropper sabotasjeaksjon/en: planlagt deleggelse illegal: ulovlig, forbudt, undergrunnsspre (-dde): dele ut sensurere (-te): kontrollere : person som r , se side 106 bli arrestert: bli tatt avpolitiet
p r q u pv vw v r uptv rqu

11 ) e i nyere tid optimisme/n: det tro at alt vil g bra samhold/et: enighet, solidaritet sammensatt: konstruert, kombinert parti/et: politisk gruppe/organisasjon klasseforskjell/en: ulikhet mellom sosiale grupper solidaritet/en: fellesskap, man hjalp hverandre regulere (-te): ordne, bestemme p fote: i balanse, restituert aktivitet/en: det at det skjer mye utvikling/en: vekst, det at det gr framover fattigdom/men: en situasjon der man har lite kraftig: veldig, mye sikre (-et): garantere, gjre trygg skipsfart/en: transport p sjen velferdsstat/en: se side 106 endring/en: forandring falle utenfor: ikke klare seg

d Sverige 11 (4) Union : statsoverhode e (-et): hjelpe, vre enig med motstander/en: en som er imot, antagonist tape (-te): motsatt av vinne samle seg: komme sammen konferanse/n: mte, samling overta (-tok - har -tatt): gjre noe som enn annen har gjort fr beholde (beholdt - har beholdt) fortsette ha valg/et: nr folk stemmer over hvem som skal styre Stortinget: se side 106 regjering/en: se side 106 domstol/en: institusjon som dmmer, som avgjr om lovene er fulgt dmme (-te): gi straff nr lover ikke er fulgt parlamentarisme/n: se side 106 flertall/et: majoritet, de fleste
x y

l 12

st pvr

u p t s q p p u

vp t pr up ut p w

utpu

forsvinne (forsvant - har forsvunnet): bli borte dialekt/en: lokalt sprk i en del av et land opplse (-te): avslutte, skille fra hverandre sette i gang: starte konstitusjon/en: statsordning, grunnlov grunnlov/en se side 106 demokratisk: som gir makt til folk i forhold til: sammenliknet med i stedet: derimot, som alternativ
g h f uptsp rqpi v vwv r

i alt: tilsammen, samlet : en som sitteri fengsel : bygning der politiet holder fanger : e der man holdt fanger : en som tilhrer mosaisk religion bli funnet skyldig: Domstolen finner ut at man har gjort noe galt landssvik/et: det hjelpe landets fiender henrette (-et): drepe en som er dmt til dden straff/en: reaksjon fra domstolen bot/en (bter): pengestraff mild: forsiktig, ikke hard amnesti/et: fritak for straff legge noe bak seg: bli ferdig med, glemme

v og

d i dag

utpvrpu

utgjre (-gjorde - har -gjort): vre, danne fond/et: kapital (som ikke skal brukes) plassere (-te): sette 12 (2) g , r isolert: alene, stengt ute fra resten av verden i orden: ok, ikke delagt avansert: komplisert, hyt utviklet tida gr med til: man bruker tida til sikker: trygg fagforening/a el. en: se side 110 jobbe (-et) skift: arbeid som foregr kontinuerlig. Nr n slutter, overtar en annen 12 (3) Fisk og turisme turisme/n: alt som har med turister og turisttrafikk gjre nring/en: yrke, levevei basseng/et: avgrenset omrde, fylt med vann havne (-et): ende, komme til nr det gjelder: med hensyn til, nr vi snakker om gjelde (gjaldt - har gjeldt): dreie seg om, vre situasjonen for nringsvei/en: levevei spenning/en: noe som er spennende fjellklatring/en: det klatre, g opp i fjell hval/en: stort pattedyr som lever i havet safari/en: ekspedisjon for se p el. drive jakt p ville dyr nordlys/et: sterkt lys p himmelen om natta i nord rorbu/a: lite hus for fiskere r det t k i dag 12 (4) Hvor mekanisk: som gjelder maskiner mekanisk verksted: bedrift der man lager ting (ofte skip) for godt: for alltid handle (-et): kjpe illustrere (-te): forklare, vise tjenesteytende: servicekonsulent/en: rdgiver forsker/en: vitenskapsmann markedsfring/en: salgsarbeid der man forteller om varer og tjenester for f folk til kjpe s 12 ) Satser p egen satse (-et) p: g inn for noe, tro p noe etablere (-te): grunnlegge, opprette, skape bransje/n: gren, del av virksomhet styre (-te): fre, ha kontroll over livsstil/en: mte leve p drive (drev - har drevet): vre leder for, holde i gang
} z ty rpsxr~w y { | u rpu pqxpwnv t o pqxpwnvp lu sprnpqp k nm l

bedrift/en: firma markedsfre(-te): gjre reklame for, selge leve (-de) av: f nok inntekter fra trekke (trakk - har trukket) folk: gjre at folk har lyst til komme

Kapittel 13
z puvpw

13 (1) Hvem skal stenge (-te): lukke hrverk/et: deleggelse trygd/a el. -en: offentlig forsikring, pengeutbetaling egenandel/en: del av prisen som man m betale selv spinke og spare: vre veldig forsiktig med bruke penger g ut over: ramme, skade, vre drlig oppussing/en (av pusse opp): reparere, fikse, male osv. samtidig: p samme tid skatt/en: del av inntekten som vi betaler til det offentlige avgift/en: betaling, gebyr til det offentlige 13(2) Trygghet r alle uansett: uten hensyn til trekke (trakk - har trukket) fra: ta bort ufr: handikappet, funksjonshemmet ha rett til: ha lovlig krav (man skal f det) i forhold til: sammenliknet med rett som det er: ofte hovedtrekk/et: viktigste punkt 13(3) n og e permisjon/en: fri fra jobben for en periode fdsel/en: det at et barn blir fdt reservere (-te): gjelde bare for noen fordele (-te): dele mesteparten: det meste, strstedelen iallfall: i det minste amme (-et): gi barn brystmelk 13 (4) e tar pappaper effekt: virkning, resultat ikke i det hele tatt: absolutt ikke noe 13 g helsetjeneste hindre (-et): stanse, holde borte fra post/en: punkt, del, avdeling kronisk: som varer lenge vre ndt til: mtte den enkelte: hver person
ty nqupn ty k nv

n og Et m 14 ) Henrik dikter/en: en som skriver litteratur stykke/t: litteratur for teater, drama skuespill/et: litteratur for teater, drama falsk: ikke ekte skrive falskt: skrive en annens navn

t 14(2) konvensjon/en: traktat, noe stater er blitt enig om samvittighet/en: flelse av hva som er rett og galt omfatte (-et): inkludere, gjelde ogs for skifte (-et): bytte, endre tro/en: religion evangelisk-luthersk: som bygger p Bibelen (evangeliene) og Martin Luthers lre srstilling/en: spesiell posisjon statskirke: kirke som betales og administreres av staten praktisere (-te): utve, drive med medlem/met: person som er med i noe en kvart: 1/4

t og galt 14 (4) variere (-te): vre ulikt selvrespekt/en: se positivt p seg selv indre: p innsiden redsel/en: det vre redd, frykt autoritet/en: de som har makt forme (-et): danne, skape forbilde/t: ideal, noe vi beundrer / ser opp til advare (-te): gjre oppmerksom p en fare, si at noe kan ha uheldige konsekvenser autoritr: streng, hard utestenging/en: eksklusjon, det holde utenfor g p tvers: vre helt annerledes enn konvensjon/en: vane, skikk

t 14 (1) ytringsfrihet/en: rett til si det man mener uttrykke (-te): si, skrive, komme med skrift/en: det man skriver tale/n: det man sier sensur/en: offentlig kontroll av bker osv. styre/t: ledelse, administrasjon risikere (-te): bli utsatt for risiko/fare straff/en: reaksjon fra domstolen r el. fengsel : rett ha noe i fred: ha noe forsegselv, e beskyttet slippe p har : ikke bli utsatt for diskriminering/en: ulik behandling kjnn/et: mann eller kvinne rase/n: menneskegruppe med felles genetiske trekk etisk: moralsk ta hensyn til: vise respekt/omtanke omtale (-te): snakke/skrive om mektig: sterk : redskap til kamp, for eksempel pistol misbruke (-te): bruke p en drlig mte

Kapittel 14 Om menneskerettigheter og likeverd

g og likeverd : det gi lover : noe naturlig a el. en: den som hjelper til ved en fdsel uavhengig: ubundet, fri : virkelighet reell: virkelig lene seg tilbake: slappe av : det bli inkludert i noe : press, det man blir tvunget til gjre : noe man m gjre gjennomfre (-te): gjre ferdig permanent: fast utmerket: veldig bra tiltak/et: prosjekt, initiativ, noe man starter g ut fra: regne med, vre sikker p flge (fulgte - har fulgt): delta i motivasjon/en: drivkraft, lyst frivillig: fordi man har lyst

14 (3)

13 ) Dele p byrdene byrde/n: noe som er tungt bre laste (-et): plassere, legge slite (slet - har slitt): streve, arbeide hardt falle over ende: falle sammen sukke (-et): lage en klagende lyd nekte (-et): si nei, protestere slik gikk det til: p den mten hendte det

trossamfunn/et: gruppe med felles religion markere (-te): merke, feire : innflytelse, press n eller et: viten, kunnskap, informasjon : mte se p mennesket p melde seg inn: bli medlem

145

e2
Denne ordlista er en alfabetisk oversikt over mange av ordene og uttrykkene i teksten. Tallene viser til (p side 134-146) der ordene er forklart. Det frste tallet henviser til kapittel. Tallet i parentes viser til tekst innenfor kapittelet. A abonnere p en avis (1) advare 1 ) affre ta affre ) akseptert 10 ) aksje 12 (1) aktivitet 11 ) aktuell 5 (3) aldershjem 1 (4) alt ialt 11 alvorlig4 og4 amme13 3 amnesti 11 angripe11 annenhverhelg2 annerledes9 ansatt7 ansvarfor6 ansvarsbevisst7 antall9 arbeidsgiver, seside65 arbeidsledig1 arbeidstaker se side 65

bagasje 10 bakgrunn3 og6 bakke2 baksnakke11 balkong3 banal2

argumentere5 arrestere 11 arv g i arv8 asyl9 asylmottak9 attest7 autoritet 14 r 14 avogtil2 avsted 10 avansert12 avbryte5 avgift 13 avhengig5 avstand 6 avtale4

basseng12 beboer3 bedrift 12 befolkning9 beger4 begrense4 begynne til begynne med9 beholde 11 behov9 bekrefte 4 bekymring 14 berg 10 beskyttelse9 bestmulig2 betenkeseg9 betraktelig4 bevare9 bevegeseg4 bidrag11 bitter2 blande4 blid9 bolig2

boligblokk2 bombe 11 bore 12 borger9 bortskjemt2 bot11 bransje 12 bringe11 brodere8 brudd2 bruddskade 4 brutalitet11 brysegom 3 og 10 bryggeri2 bryte et r 8 bryteut 11 n 10 brk 6 bud leggeinnbud 3 budsjett3 budskap4 busk4 bygd2

byrde 13 e

, se side 63

D dager; i vre dager 6 daglig tildaglig2 dagligstue8 dags n til dags 2 (2) debatt 5 (3) del endel9 delta 12 deltaker5 deltid: seside 8 demokrati, seside 106 demokratisk11 denenkelte 13 deprimert4 dermed5 dersom2 dessuten4 det s 5

konvensjonell: bundet av tradisjoner skandale/n: pinlig situasjon, skam karriere/n: avansement, suksess i arbeidslivet lettet: fri fra noe tungt eller vanskelig framfor alt: frst og fremst, aller mest frst og fremst: mer enn alt annet skuffet: trist, lei seg, litt bitter i et nytt lys: p en ny mte stivnet uttrykk: stiv og ubevegelig i ansiktet : utseende engstelig: redd, nervs, bekymret : viktig kamp pfallende: merkelig, rart falle en inn: begynne tenke p samfulle: hele idelig og alltid: bestandig

innvie deg i: fortelle deg om : uro, angst komme til bunns i: forst helt ordentlig ve urett: behandle drlig skjule (-te): gjemme, ikke vise uforstyrret: helt rolig innrette (-et): ordne, planlegge late (lot - har latt) som: simulere, spille fra hnden og i munnen mer vanlig: fra hnd til munn ha veldig lite, vre fattig gjre kunster: opptre gjre synd: gjre noe galt urimelig: urettferdig, ufornuftig lystig: glad, livlig, i godt humr liksom: p samme mte fornyelig: morsomt

E effekt 13 egen p egen hnd 9 (3) egenandel 13 (1) egenkapital, se side 2 3 egenskap 10(1) egentlig 5 (5) eksistere 2 (2) ekspert 5 (3) eksportere 12 (1) ekstravakt 1 (4) ektefelle 5 (4) emigrere 9 (4) enda 8 (1) endelig 9 (5) endre seg 9 (2) endring 11 (6) eng 3 (4) engasjert 5 (3) engstelig 14 (5) enkelte; den enkelte 13 (5) enkemann 2 (2) ensidig 5 (3) ensom 2 (1)

F fabrikk 8 (3) fagbrev, se side 63 fagforening, se side 110 fagprve, se side 63 faktisk 3 (1) falle en inn 14 (5) falle over ende 13 (6) falle utenfor 11 (6) falsk 14 (5) fange 11 (1) og 11 (5) fangeleir 11 (5) fattigdom 11 (6) feiring 11 (1) felles 2 (3) fellesgjeld, se side 23 fellesvaskeri 3 (2) felt 12 (1) fengsel 11 (5) ferd 11 (2) ferdig 1 (1) ferdigmat 8(1) fiende 11 (2) filet 4 (3) finne seg til rette 9 (1) finne ut 4 (5) firma 1 (2) fjs 3 (4) fiskemottak 1 (2) fjellklatring 12 (3) flau 3 (2) flertall 11 (4) flislagt 3 (2) flokk 10 (6) fly 5 (5) flykte 9 (3)

(1) forme 14 (4) fornuft 5 (4) fornyd 1 (2) og 3 (2) forresten 2 (1) forsikring 3 (2) forsker 12 (4) forskjell 10 (3) forskjellig 1 (2) forsvinne 11 (3) fortelling 10 (1) fortjene 5 (5) fotballdrakt 2(1) frakte 11 (1) framfor alt 14 (5) fred 9 (1) fred; ha noe i fred 14 (1) fremdeles 5 (2) fremmed 11 (2) friminutt 6 (1) frivillig 14 (3) fryktelig 5 (5) fryse i hjel 5 (5) full tid: se side 8

gal 3 (1) gammeldags 5 (1) gang; sette i gang 11 (3) garn 3 (4) generasjon 4 (2) gi opp 10 (4) gi seg 10 (6) gjelde 12 (3) gjelde; nr det gjelder 12 (3) gjennomfre 14 (3) gjennomsnitt 4 (2) gjenta 5 (4) gjentakelse 10 (1) gjess 3(4) gjest 8 (4) gjre sitt 5 (5) glede seg til 1 (2) gni 9 (5) godkjenne 1 (2) godkjenning 6 (4) grave dypt i lommene 4 (6) gravid 7 (4) greie 3 (2) grunnlov; se side 106 grt 10 (5) grdig 10 (6) guttestrek 4 (6) gyldig 7 (3) g fra hverandre 2 (3) g godt overens 2 (3) g p tvers 14 (4) g ut fra 14 (3) g ut over 13 (1) grd 3(4)

dialekt 11 (3) diger 10 ) dikte 10 (1) dikter 14 (5 disiplin 6 diskriminering dominerende 5 domstol 11 dra 11 drepe 11 drepe 10 drive 12 drivemed 1 drosjelappen 7 dryppe3 b 1 dufte2 dyktig11 dyrkejorda, seside 71 e 11 e 11

entr 8 (4) erfaring 1 (5) erte 3 (3) etablere 12 (5) etablere seg 2 (3) etisk 14 (1) etter hvert 6 (3) evangelisk-luthersk 14 (2) eventyr 10 (1) evne 6 (1)

folketro 10 (1) fond 12 (1) for det meste 9 (4) for godt 12 (4) forakte 5 (5) forbilde 14 (4) forbruk 4 (2) forbud 7 (4) fordele 13 (3) foreg 5 (1) foreleser 6 (5) forelpig 1 (2) foretrekke 1 (1) forferdelig 3 (1) forflgelse 9 (3) forhold 2 (3) og 5 (3) forhold; ha et godt forhold 8 (2) forhold; i forhold til 11 (3) og 13 (2) forkjle seg 5 (5) forlate 9 (4) forlenge 4 (5) form; holde seg i form 4

fl 5 (5) fdsel 13 (3 flge (undervisning) 14 (3) flge med 3 (1) fre til 4 (4) og 6 (5) frst og fremst 14 (5) f tak i 11 (2) f vite 11 (2)

H ha lyst til 1 (1) ha rett til 13 (2) ha rd til 3 (1) hale 10 (3) halvdel 9 (4) halvpart 11 (5) handel 11 (2) handelsflte 11 (5) handelsmenn 11 (2) handle 12 (4) havne 12 (3) heis 4 (2) heldig 9 (1) heldigvis 1 (4) helg; annenhver helg 2 (3) hellig 11 (1) helt 10 (1) helt og fullt 2 (4) hende 12 (1) henge 3 (3) henrette 11 (5) hensyn; ta hensyn til 5 (4) og 14 (1) herme 4 (3) herved 7 (2) hes 9 (5) heve 4 (6) hindre 13 (5) hjel; i hjel 5 (5) hjemmevrende (1) hjulbeint 4 (4) hogge trr 10 (5) holde p (ikke gi opp) 9 (4) holde seg for seg selv 9 (4) holde seg i form 4 (1) holde seg p beina 9 (1) holde sommer 4 (6) homogen 9 (2) hovedperson 10 (1) hovedtrekk 13 (2) humor 4 (5) husdyr 8 (2) hushjelp 8 (2) husleie 3 (2)

jagebort 10 jakt p jakt etter 3 (2) jobbe skift 12 (2) jordmor 14 (3) journalist 4 (2) jde 11 (5) K kalkulator 3 (2) kamp 2 ( l ) o g l l (5) kanin 4(1) kant/en 1 (5) kantine 2 (2) kapp; spise om kapp 10 (5) karriere 14 (5) kasse 7 (2) kaste bort tid 6 (2) kausjonist, se side 23 keiser 11 (4) kjede seg 8 (4) kjempe 10 (4) kjenne til 1 (5) kjennskap 14 (2) kjernekar 4 (6) kjerring 10 (3) kjkken; pent kjkken 3(3) kjlig 11 (2) kjnn 14 (1) klage 4(1) klare seg 5 (1) og 8 (3) klart 6 (3) klasseforskjell 11 (6) klemme 10 (5) klesplagg 2 (4) kloster 11 (1) klype 9 (5) knapt nok 4 (6) knuse 10 (6) koble 6 (5) kollega 1 (4) kommandere 8 (4) komme p 6 (5) komme til bunns i 14 (5)
'

ialt 11 idetheletatt 13 i detminste4 i etnyttlys 14 iforholdtil 11 og 13 i tav9 istedet 11 i stedetfor2 itillegg5 iallfall 13 3 id 1 e tradisjonen 11 ikketaleom3 ikkevestligbakgrunn 3 ild 10 illegal 11 illustrere 12 imidlertid6 indre 14 informasjon 5 informativ5 inkludere9 innbo3 innflytelse 5 innflytter2 e 11 innrette 14 e2 innvandrer9 inspirerende 6 integrering 14 integrert9 internasjonal 10 intervjue 4 irritert4 isolert 12
  %%  $$  " $ $    !   

makt 11 (1) mangel p 2 (2) mangle 7 (3) markedsfre 12 (5) markedsfring 12 (4) markere 14 (2) massevis 10 (2) matpakke 2(1) medlem 14 (2) megler 3 (2) mekanisk 12 (4) mektig 14 (1) melde 4 (6) melde seg inn 14 (2) mening 5 (2) meny 4 (3)

naboland 9 (2) nattergal 2 (4) naturfag 6 (1) nazist; se side 106, negativ 5 (3) nekte 13 (6) nemlig 10 (2) nettet 7 (1) neve 4(6) nevne 7 (2) nordlys 12 (3) nyfdt 11 (2) nyhet 5 (1) nysgjerrig 10 (1) nytt; p nytt 3 (2) nytte 6 (2)

lager 1 (2) landssvik 11 (5) lapp 7 (2) laste 13 (6) late som 14 (5) latter 4 (5) legge inn bud, se side 2 3 legge noe bak seg 11 (5) legge p seg 4 (2) legge til rette 6 (4) legge vekt p 5 (3) leie 3 (2) lekke 3 (1) lene seg tilbake 14 (3) lengte etter 9 (1) lengte hjem 9 (1) lete 3 (2) lettet 14 (5) lettet; vre lettet 4 (6)

& 

 

   

hva slags 1 hval12 hverdag2 hviske2 k 13 etil 10 sut 5 g4

 

iver2

komme av 4 (4) kommunisere 5 (2) konferanse 11 (4) konsentrere seg 2 (3) konsentrere seg om 6 (3) konsesjon 12 (1) konstitusjon 11 (3) konsulent 12 (4) konto: se side 20 kontroll 4 (6) konvensjon (traktat) 14 (2) konvensjon (vane) 14 (4) konvensjonell 14 (5) kraftig 9 (3) krangle 2 (3) kreve 1 (4) kristen 11 (1) kristendom 11 (2) kronisk 13 (5) krysse fingrene 7 (2) kult 6 (1) kunst og hndverk 6 (1) kutte ut 4 (1) kvalifikasjon 7 (1) kvart; en kvart 14 (2) kvist 3 (4)

leve av 12 (5) lide 2 (3) likestilling 7 (4) likne p 10 (2) liksom 14 (5) lite rutte med 4 (6) litt etter litt 9 (4) livsstil 12 (5) livssyn 14 (2) lokal 5 (2) lokke 5 (3) lov 1 (5) love 2 (4) lovgivning 14 (3) lure 10 (2) lure p 7 (2) lur 6 (4) lys; i et nytt lys 14 (5) lyse opp 4 (6) lyst; ha lyst til 1 (1) lystig 14 (5) lrling 7 (1) lft 1 (4) lfte (verb) 10 (5) lgn 10 (6) lnn 1 (2) lpet; i lpet av 9 (2) lse 5 (4) lssalgsavis: se side 43 ln 3 (1)

meste; for det meste 9 (4) mesteparten 13 (3 midten av 60-tallet 12 (1) mild 11 (5) militr 11 (5) minste; i det minste 4 (1) misbruke 14 (1) miste 10 (3) miste livet 5 (4) modig 10 (1) mosjonere 4 (2) mosjon 4 (5) mosk 9 (6) motiv 10 (1) motivasjon 14 (3) motstand 3 (3) og 11 (5) motstander 11 (4) mulighet 5 (3) munter 5 (5) muslim 9 (6) myndighet 5 (4) mnster 10 (1) mnster 8 (3) mrketid 4 (5) mrkt; se mrkt p noe 3(1) ml 6 (3)

   

#" 

rette leggetilrette6 rettferdig 10 rettighet 14 rikdom 11 risikere 14 risiko4 romantisk8 rorbu 12 ruse3 rutte lite rutte med 4 (6) rydde jorda, se side 71 ryddig 2 ) rdme (4) rmme 11 ) rre seg 10 ) r 4 (3) rd ha rd til 3 (1)
8 D 8 D 8 D D 1 e F8 @ 8 @H 8 @D 8 @C 1 F8 @ 8 @D F8 @ 8 @U 1 8 @C

8 @H 8 W 3S @U 8 F @D C

8 @U 8 @C F8 @ D

rase 14 rask11 raskt6 raus2

F8 @

8 @H 8 @H

8 @D

F8 @ 8 @D

sabotasjeaksjon 11 (5) safari 12 (3) samarbeid 6 samarbeide2 samboer samfunn 1 samhold 11

8 @H 8 @D

8 @U

F8 @

8 @9 8 @C

8 @D

8 H

8 @H 8 @C F8 @ F8 @

F8 @

overens 2 (3) overfalle 11 ) overhodet 4 (6) overlate 3 (3) overleve9 overnaturlig 10 overta 11 overtid2
8 D 8 @C F8 @ 8 @C

8 @C 8 @U

8 @C

8 @9

F8

8 @H F8 @

8 @D 8 @C

8 @C

8 @D

8 @9

t 6 pugging6 pus pusse opp p egen hnd 9 (3) p fote 11 (6) p nytt 3 p tide 11 pfallende 14 (5) pvirke 4 ) pvirkning 14
8 @D 8 @D

8 D

F8 @

8 @D

prest8 prioritere7 prisantydning3

F8 @ H 8 @C H 8 @D A b 7 BA ` Y WA T a4 R I4 P 8 @C 8 @D

(3) siden 11 (5) sikker 12 ) sikre 11 (6) sild 2 (4) sist tilsist3 sistenytt8 sjalu 11 sjasmin2 skaderikke 4 skaffeseg5 skam5 skammeseg2 skandale 14 skape2 skatt 13 skift jobbe skift 12 skifte skifte r4 skiftenavn 7

(6) slanke seg 4 (1) slapp 6 ) slappe av 5 slave 11 slette 10 slippe 14 slite 13 t4 sl 5 (1) sl seg ned 9 (4) slss 10 (6) ) smart smerte 2 (3) SMS 2 (1) smrbrd 1 (5) snorke8 solidaritet11 somregel4 sovne5 spandere4 spare3 spennende 1 spenning12 spinkeogspare 13 spissen sette sakenp spissen 5 (3) spre 11 (5)
8 @U 8 @D 8 D

8 @U

8 @H 8 @D

8 A 6 W8 W T iS 4 @ @U 8 @U F8 @ p YT T8 @ ai F8 @

8 @9 8 @9

8 @9

43

43

21

21

F8 @

8 @H

8 @D 8 @C

8 @9

F8 @

8 @H

8 @9

F8 @

8 @D B Y T 5 5 BA g B 2 A T 4

8 @H

6 2 AT QS f S 8 @C H 8 @C

8 @D 8 @D

8 @D 8 @C 8 @H

F8 d @

8 @C

8 @C 8

8 @D

F8 @

F8 @

F8 @

8 @D 8 @U

8 @H

8 @9

8 @C

8 @9 T A 2 A WB S 43 P

8 @D

8 @D

@D 1

8X

8 @C

8 @D

offentlig6 omfang 7 omfatte 14 omgende 7 (1) omkring 9 ) omrde 5 og7 omtale omtrent9 oppfylle 2 oppgave2 r 14 opphold5 oppleve e 11 oppmerksom 7 opprette 12 opptattav4 oppusset3 oppussing13 optimisme 11 orden iorden 12 ordentlig6 organisere 11 orke3 overende 13 overdrive6 overens g godt
8 @U F8 @ 8 @9 8 @D 8 @U 8 @D 8 @U F8 @ 8 @D F8 @ 1 1

8 @9

8 @D

satsep 6 (3) og 12 (5) savne 2 ) se mrkt p noe 3 (1) se mrkt ut 12 (1) se ut som 10 (3) seer 5 (3) sei 4 (3) seigpine9 seire5 sekk e 14 selvrespekt 14 selvstendig1 sensur 14 sensurere 11 separat3 seremoni 11 t7 sette2 setteigang11 sette sakenp spissen 5
8 D

8 @U 8 @D

8 @U

F8 @

8 @D

8 @C

8 @U F8 @ 8 @H 8 @C 8 @U F8 @ H

6B B A Q S 4

park2 parlamentarisme:se side 106 parti11 passep 1 (1) passe til 1 (5) pave 11 (1) pengekrevende 4 (6) pensjonist 9 ) periode9 permanent 14 permisjon 13 3 e8 plan1 planlegge3 plante4 plass8 plassere 12 pleieassistent1 plen2 plikt 14 plyndre 11 post13 praktisere 14 prate1 press legge etpressp
8 @H 8 @H 8 H 8 @U

8 @C

8 @C

8 @9

nyttig 5 (3) nyret 5 (4) nring 12 (3) nringsvei 12 (3) nrmere (om antall) 2 (3) ndt e ttil13 g5 n til dags 2 ) N miler du 4
F8 @ E G

realitet 14 redsel 14 reell 14 referanse, seside63 regel somregel4 regjering: se side 106 regning regulere 11 rekke3 religion5 s 11 renset4 rente,seside20 reservere 13 resignert2 respekt6 rettsomdeter 13 rett haretttil 13 rette finne segtilrette

samle 10 samleseg11 sammenlikne8 sammensatt 11 samtidig13 samvittighet4

og 14

skillelag2 skikk11 skipsfart 11 skje 5 skjelett 4 skjema 10 skjule 14 e 6 skremme 10 skrift 14 skrike skrivefalskt 14 skryte7 skuespill 14 skuffet 14 skuls eskuls4 skyldig11 slags:hvaslags1 slags enslags5 slang ep slang 4

8 F @9 h F8 @ 8 @9 8 556 WT @D R 8 @9 F8 @ 8 @C F8 @ 8 @U F8 @ 8 @H

F8 @

8 @H 8 @C 8 @H

8 D 8 B 7 5 A 27 6 5 @C 76 5 21 43 8 T6 SPP I @H 8 @H D 8 @C 8 6 @9 RQPPI 8 @D 8 @C 8 @D F8 F @ C 8 @D 8 H 8 @D F8 @ 8 @H

ytringsfrihet 14 (1)

U uansett 13 (2) uavhengig 14 (3) ufaglrt 9 (3) uforstyrret 14 (5) ufr 13 (2) ulempe 6 (5) ulogisk 8 (1) underholdning 5 (2) underskelse 4 (4) undertrykke 9 (2) underveis 10 (1) uniform 7 (4) union 11 (3) unng 4 (2) urbefolkning 9 (2) urett 14 (5) urimelig: 14 (5) urolighet 9 (3)

valg 11 (4) vant; bli vant til 6 (3) vant; vre vant til 9 (2) vare (-te) 11 (3) vare/n 11 (1) variere 14 (4) variert S (3) ved 10 (5) ved; like ved, tett ved 3 (4) vegetarianer 4 (1) veie for mye 4 (1) veien; komme i veien for 11 (1) veiledning 6 (4) vekt; legge vekt p 5 (3) velferdsstat: se side 106 vende 4 (3) verksted 3 (1) verkty 7 (1) vesen 10 (1) via 9 (3) videre 10 (1) vidunderlig 2 (4) vikar: se side 9

delegge 4 (2) ke 4 (2) nske seg 1 (3) se 10 (S)

q su

spk 5 (5) sprs: det sprs 5 (1) stabbur 3(4) stadig 6 (4) stall 3(4) stamme9 starte1 statskirke 14 status9 stave9 stedet istedet11 stedet istedetfor2 stenge 13 n2 stikkeinnom8 stilling11 stirre5 stivnetuttrykk 14 stjele 11 stolep 5 (4) stormstt 9 (5) Stortinget: se side 106 straff 11 (5) stresset 4 (5) strm 3 (1) stund 12 (1) stykke drama 14 (5) styre/et 14 (1) styre (-te) 12 (5) sttte 5 (2) sttte (en) 6 (3) sttte (-et) 11 (4) st p egne ben 5 (4) st-p-humr 7 (1) sukke 13 (6) surre 4 (3) svak; de svakeste elevene 6 (3) svekke 11 (1) svelge 2 (4) synspunkt 5 (3) srstilling 14 (2) skelys 5 (4) sknad 7 2) srge for 7 (4) srgelig 4 (6) spass 9 (5)
q sr q su wq s q st q su wq s q st q sr q sr wq s q sr q su wq s v v

T ta 2 (2) ta affre 4 (6) ta hensyn til 14 (1) ta opp 5 (3) ta vare p 6 (3) tak; f tak i 11 (2) tale 14 (1) tale; ikke tale om 3 (3) tape 11 (4) taper 10 (6) tatt; i det hele tatt 13 (4) tema 5 (3) tenke; jeg har tenkt 1 (3) tenne 10 (5) tett 3 (2) tett ved 3 (4) tida gr med til 12 (2) tide; p tide 11 (2) tie 9 (5) til daglig 2 (3) til og med 5 (1) til verdens ende 10 (6) til begynne med 9 (3) tilbud 9 (3) tilby 7 (1) tilfelle; i de fleste tilfellene 6 (4) tilknytning 9 (4) tillatelse 5 (4) tillegg; i tillegg 9 (3) og 12 (1) tilsette 4 (2) tiltak 14 (3) tiltredelse 7 (1) titte 3 (2) tjene 1 (3) tjener 10 (6) tjenesteytende 12 (4) toleranse 6 (3) tomme 3 (3) torg 11 (2) torpedo 11 (5) tosk 10 (6) tradisjon 11 (2) tradisjonell 5 (2)

tran 4 (4) travelt; ha det travelt 8 (1) treffe 2 (2) treg 9 (5) trekke folk 12 (5) trekke fra 13 (2) trenge 2 (2) trives 9 (1) tro 14 (2) tro/en 11 (2) trossamfunn 14 (2) trygd 13 (1) trygg 11 (2) trygghet 9 (1) trste 2 (2) tulle; N tuller du! 4 (1) turisme 12 (3) tvang 14 (3) tvers; p tvers 14 (4) tvinge 11 (1) tv-skjerm/en 5 (2) tydeligvis 3 (1) typisk 1 (5) tff 2 (3) tnne 3(4) tr; jeg tr ikke 2 (4) tle 4 (4)

utdanning 1 (1) utdannelse 6 (4) ute av verden 4 (6) utenat 9 (6) utenfor hjemmet 1 (1) utenfor; falle utenfor 11 (6) utestenging 14 (4) utfordring 1 (5) utgift 3 (2) utgjre 12 (1) utkant 2 (2) utlandet 11 (1) utmerket 14 (3) utpeke 10 (6) utslitt 8 (4) uttrykk 14 (5) uttrykke 14 (1) utvikle 4 (2) utvikling 11 (6) uvilje 9 (5)

viktig 1 (1) viktig 4 (2) ville veier; vre p ville veier 5 (4) vinner 10 (6) virke 1 (5) virksomhet 12 (1) vise 4 (4) vise til 7 (2) vise; det viser seg 5 (4) visning: se side 2 3 vite; f vite 11 (2) vold 9 (3) vurdere 6 (3) og 7 (3) vre med p 5 (4) vre ndt til 13 (5) vge 10 (5) vpen 14 (1)

x x y x

ker 3 (4) pent kjkken 3 (3) r; noen r til 1 (1) rsak 2 (3)

n stein er et lreverk for voksne som lrer norsk. p stein fra 2000. Verket er en grundig revisjon av Lreverket bestr n av: Tekstbok Arbeidsbok med lytte-cd Ordlister Stein p stein-nettsted med varierte og selvinstruerende interaktive oppgaver Lrerens bok med ekstra oppgaver, ekstra tekster, undervisningsopplegg, fasit til arbeidsboka og tekster til lyttevelsene. Lrerens cd-er med uttale-, struktur- og lyttevelser. Denne nye utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv Bl. Mlet med lreverket er utvide kursdeltakernes kjennskap til norsk sprk og norske samfunnsforhold. Ved hjelp av varierte tekster og mange ulike oppgaver skal kursdeltakerne arbeide med temaer som gir dem bedre kunnskaper om det norske samfunnet og strre sprklig sikkerhet. Forfatterne har ogs utgitt lreverkene P og Her berget. er et begynnerverk. Her berget passer for kursdeltakere som har lrt en del norsk, for eksempel ved ha gjennomgtt Stein stem. Forfatterne underviser ved Institutt for lingvistiske fag ved Universitetet i Oslo.