High Quality
Open the downloaded document, and select print from the file menu (PDF reader required).
Ved oten av Ulriken, langs Møllendalselven og tett ved Isdalen ligger områdetsom omattes av Svartediket Vel. Det er arlebø, Nordbø, Svartediket, Lappen,Storhaugen, Stemmeveien og Bjørndalen.Området er blitt beskrevet som en bygd i byen. Her har det bodd mennesker sålangt tilbake man kan huske og her har utallige generasjoner hatt sin oppvekst,levd sine hverdager og samlet sine minner.Denne
minneboken
ble laget til otoutstillingen
En bygd i byen
. Utstillingen kom istand ordi vi ønsket å bli enda bedre kjent med stedet og bevare minnene og noeav områdets historie or ettertiden.I løpet av de siste 100 år har området endret karaktèr ra bondesamunn tilmoderne bydel. Bli med oss på en historisk vandring tilbake til nær og ern ortid.Bli kjent med vannets betydning ør og nå, med ellet og naturen, med nærings-virksomhet gjennom tidene og menneskene som har levd og lever her.Selv om mye har endret seg vil likevel mye være uorandret. Menneskene har ogsåi dag sine ønsker og sine drømmer og naturen som omkranser dem er bestandig.Elven bruser ortsatt gjennom området, Isdalen ligger der like mystisk og vakkersom den alltid har gjort og Ulriken ruver remdeles trygg og mektig over alle demsom bor her.
Kort historikk
, Agnes Frølich 2
Jølstringer i Våkendalen
, Yngve Nedrebø 8
Vognmann Bergesen og hans amilie
,
Ellinor Ålerud 14
Møllen
, Sverre Nilsen 16
Glimt ra Stemmeveien 13
, Dagny Aase 18
En bygd i byen
,
Ågot Herø 22
Arkitekt Olav Jahnsen
,
Bjørn Jahnsen 24
Butikker og virksomheter 1930-1960
,
Asta Syse 34
Fabrikken i Lappen,
Olav og Edel Jensen 36
Barndom i Lappen
, Beate vedt 39
Vårt barndomsparadis
, Rol Herø 40
Bjørndalen, historie etter 1900
, Gerd Wicklund-Hansen 53
Karenheim
, Kjell Bernsen 55
Bjørndalen 5
, one M. akvam 56
Tanker om ramtiden
, Marianne Knutsen 58
En bygd i byen
-
minnebok ra gamle dager
•••••••••••••••••••••••••••
Arbeidsgruppen har bestått av Agnes Frølich, Asta Syse, Gerd Wicklund-Hansen,Kjell Bernsen, Edvin S. Bratli, Birthe B. Stenhjem, Marianne Knutsen ogone M. akvam.Fotoprosjektet og minneboken er et samarbeid mellom SvartediketVel og Bergenkommune ved Bergenhus og Årstad kulturkontor og Byantikvaren - med god hjelp raVA-etaten og Byarkivet, samt Statsarkivet v/Yngve Nedrebø. Arbeidsgruppen takker alle som har deltatt i prosjektet or samarbeidet, en spesieltstor takk til dere som har ortalt historiene og delt minnene deres med oss og velvilliglånt ut private otoalbum og gjenstander til utstillingen. Det er deres ortjeneste atvi i arbeidsgruppen nå stolt presenterer otoutstillingen
En bygd i byen
- om livet vedSvartediket ør i tiden.
Kopirettigheter til bildeen: UiB, s. 3,6,31,33 Bergen Museum, s. 4,10Øvrige bilder ra private album
•••••••••••••••••••••••••••
1
Kort historikk
Agnes FrølichDe eldste beretninger vi kjenner ra området er knyttet til Alrekstad kongsgård.Gården lå øverst i Årstadgeilen med vakkert utsyn over Fløen og Lungegårdsvannet.Navnet Alrek betyr
den som ruver
og gården kan ha vært oppkalt etter det mektigeellet Ålriken eller Ulriken som avgrenser området mot øst. Navnet Alrekstad kanogså stamme ra kong Alrek som trolig styrte Hordariket rundt år 400 e.Kr. Hanskal ha bodd på Alrekstad. Det samme skal andre mektige konger ha gjort; HaraldHåragre, Håkon den Gode, Olav den Hellige og Olav Kyrre.Sommeren 2007 ble det gjort nye arkeologiske unn i området. I orbindelse medStatsarkivets planer om nybygg ble det oretatt prøveutgraving på tomten langsStemmeveien. Her ant man spor av ildsteder, åkrer og langhus. Dateringen er ennåuviss, men mye tyder på at det kan ha vært bosetting i området så langt tilbake somtil 200 e. Kr. Enkelte av unnene kan være enda eldre. Det er heller ikke holde-punkter or å si at unnene som er avdekket har noen direkte tilknyting til Alrekstadkongsgård. Alrekstad senere Årstad gård lå sentralt plassert i godt jordbruksland. I tillegg haddegården tilgang på store utmarksområder. Utover på 1100- og 1200-tallet mistetgården gradvis sin status idet den nye kongsgården på Holmen ble utbygget.Etterhvert kom Alrekstad inn under Nonneseter kloster og i 1528 ble eiendommenoverdradd til Vincent Lunge og innlemmet i Lungegårdsgodset inntil presten OleStorm kjøpte den i 1701. Siden den gang har gården hatt ulike eiere like rem tilden i ble solgt til Bergen Kommune i 1898. Dette ble blant annet gjort or å skaebyen en sikker drikkevannskilde .Området vårt var ørst og remst et jordbruksområde og gårdsdrit var hoved-næringsveien også utover på 1700 og 1800- tallet. Årstad gård hadde en sentralplass. Både Haukeland gård og Møllendal gård lå i lengre perioder under Årstad. I en topogrask-statistisk samling ra 1779 nevnes både Årstad,Haukeland, Møllendal, Kalvedalen, Bjørndalen, arlebø, Hardbakke ogKobbeltvedt som eksisterende gårder i området.
•••••••••••••••••••••••••••
•••••••••••••••••••••••••••
I 1801-tellingen ble Nybø, Nordbø og Lappen lagt til som registrerte gårder.Det er blitt sagt at det på 1700 tallet kom en rekke dritige bønder ra Jølster og sloseg ned i området og drev gårdsbruk med stort hell. De største gårdene ble eid av byborgere, men ble dritet av orpaktere. Dette var de såkalte lystgårdene/lyststedene. Gårdene Årstad, Møllendal og Haukeland er eksempler på dette.De mindre gårdene, som vi blant annet nner i Isdalen, ble drevet av selveiendebønder. Unntaket var Garmannslund som lå innerst ved vannet i Isdalen - envakker bygning omkranset av en stor rukt- og blomsterhage. Gården ble eid ogbygget av kjøpmann Hermann Garmann Schanke etter at tomten ble utskilt raStore Årstad gård i 1812.Utover på 1800- tallet skjer der endringer i den ør så redelige Årstad bygden.Dette vil vi komme tilbake til.Fra 1827-1881 ble Årstadvollen brukt til eksersersplass. I 1833 kom kronprinsOscar, senere Kong Oscar I hit. Et ærerikt øyeblikk or stedet.Overlærer Lyder Sagen hadde or anledningen orattet en sang som ble avsunget tilkronprinsens ære. Første verset lyder slik:
Her hvor kampen vi oss øved,Her på stolte Alrekstad,I Hedenold de kjæmper prøved.Hva Staal i Sverd og Økser sad.Her stod o, hvor du mon stande Kong Harald og Kong Adelsteen,Og Sverre med sin Kløgt i Pande,Og modig som hans hans Birkebeen.
Kalvedalen gård, ca. 1900
23
Add a Comment