Fakta

1 milliard har ikke nok mat

om sult og matsikkerhet

Antallet mennesker i verden som sulter er s hyt at man lett skulle tro det ikke er mulig produsere nok mat til alle. I virkeligheten dyrkes det nok mat til f alle p jorda, selv om nesten en milliard mennesker sulter. Hvorfor sulter mennesker i dagens globale og moderne samfunn? Er det mulig avskaffe sulten? Dette fakta-arket gir noen svar. I 2010 levde 925 millioner mennesker med sult, iflge FNs mat og landbruksorganisasjon (FAO). I 2009 var tallet litt over 1 milliard. Det er cirka 13 prosent av verdens befolkning, eller 1 av 7 personer p jorda. I tillegg er over to milliarder mennesker feilernrte, iflge Unicef. Denne sulten finnes p tross av at verdens ledere p FNs Mattoppmte i 1996 satte seg ml om halvere antall sultne i verden da fra 842 millioner mennesker til 421 millioner mennesker. Et av Tusenrsmlene er en halvering av andelen som sulter innen 2015. Hvert r dr likevel flere millioner mennesker av sult. Fra 2007 har vi sett store svingninger i prisen p mat i verden, noe som er dramatisk for mennesker som bruker mesteparten av inntektene sine p mat. At nesten 1 milliard mennesker sulter i verden i dag er et resultat av en dyp strukturell urettferdighet og mangel p politisk vilje. Retten til mat er sltt fast i FNs menneskerettserklring, og er gjentatt i flere internasjonalt forpliktende FN-konvensjoner, som Konvensjonen om konomiske, sosiale og kulturelle rettigheter og Konvensjonen om barns rettigheter. Denne rettigheten er en del av den internasjonale folkeretten og innebrer at alle har rett til nok mat, sunn mat og kulturelt akseptabel mat. Det at 1 av 7 mennesker i verden ikke fr nok mat til leve et sunt og aktivt liv, viser at det er et stort behov for sikre denne retten i praksis. 80 prosent av de som sulter lever p landsbygda i utviklingsland i Sr, spesielt i Asia og Afrika. Halvparten av de som sulter er selv smbnder som dyrker mat til egen familie og forsker selge et eventuelt overskudd av avlinger. En mindre andel av de som sulter er jordlse bnder som lever av jobbe p andres grder. De fr ofte lite betalt for arbeidet og har ikke nok penger til kjpe nok mat til familien. De fattige p landsbygda har f

Mat er en menneskerett

Hvem er det som sulter?

andre inntektskilder og er svrt avhengige av avlingene i landbruket for overleve. Ofte er kvinner og barn mer utsatte for sult, ettersom mange menn forsker finne arbeid i byen eller har bedre eiendomsrettigheter til jord enn kvinner. Husdyrnomader og fiskere er andre grupper utenfor byene hvor mange lever med sult. I byene finner vi resten av de som sulter, noe over 20 prosent. Mange fattige har ikke arbeid eller gode nok inntekter til dekke familienes matbehov. Naturkatastrofer, kriger og konflikt er ofte direkte rsaker til sult. Nr fattige familier eller lokalsamfunn rammes av trke, flom eller konflikt, har de sjelden rd til kjpe den maten de ikke lenger klarer produsere selv. Fattigdom og sult henger derfor nye sammen. De aller fleste som sulter bor i utviklingsland, ca 98 prosent iflge FAO, men det finnes ogs mennesker med liten matsikkerhet i rike land. 14,7 prosent av alle hushold i USA var i 2009 i en situasjon der de hadde vanskeligheter med skaffe nok mat til alle familiemedlemmene, iflge USAs landbruksdepartement.

Hvem sulter

smbnder landlse urbane fattige urfolk, skogsfolk, hndtverkere, fiskere ets.

50% 20% 20% 10%

 Fr vi fikk laget en kanal fra elva og fikk vann ut p dette jordet, kunne vi bare hste en avling i ret. I den trre dele av ret kunne vi ikke dyrke noe, sier Kiros Seifu som bor i Tigray i Etiopia. Organisasjonen REST laget en ny vannkanal, og jeg lagde en liten kanal inn til min kerlapp. N dyrker jeg frukttrr, som banan, mango og papaya. Inntekten jeg fr for frukten er god.

Relief Society of Tigray (REST) hjelper mange tusen bnder i det nordlige Etiopia med infrastruktur som kanaler, demninger og brnner og med opplring i landbruk slik at smskala bnder fr bedre avlinger. Utviklingsfondet er en av organisasjonene som sttter REST sitt arbeid.

Feilernring blir ofte kalt den skjulte sulten. Mange av dem som sulter lider ogs av mangel p vitaminer og mineraler, noe som frer til flere store helseproblemer i tillegg til det underernringen frer med seg. Feilernring rammer ogs mennesker som ikke lider av sult (kronisk underernring) hvor deler av befolkningen ikke har rd til eller nok kunnskap om riktig kosthold. Til sammen lider ca to milliarder av mennesker av feilernring, iflge Unicef.

Feilernring den skjulte sulten

person i verden som n. Hvis vi deler antallet kalorier som produseres p antallet mennesker i verden, s skal det vre nok mat til alle. Problemet skyldes derfor fordeling av maten. Mens befolkningen i rike land har rd til mer mat enn de trenger eller klarer spise, har befolkningen i fattige land ikke nok til spise seg mette. Hvorfor sulter folk nr det er nok mat til alle? Sult har gjre med sosiale, politiske og konomiske forhold som hindrer at maten blir fordelt, som gjr at mange smbnder i utviklingsland ikke fr nok utbytte fra produksjonen sin, og som gjr at utviklingsland holdes nede i fattigdom slik at store deler av befolkningen ikke har inntekter til kjpe den maten de trenger. Det er derfor ndvendig endre maktforhold mellom rike og fattige land, fordi konomi og politikk p et globalt niv bidrar til opprettholde forskjellene. Befolkningen p landsbygda i Sr har aldri ftt den oppmerksomheten de fortjener. Fattige bnder dyrker mat til seg selv og et lite overskudd for salg. Men uten at infrastruktur bygges opp, bedre muligheter for lagring og videreforedling, og en velstandskning i den delen a befolkningen som m kjpe mat, vil heller ikke smbndene komme seg ut av fattigdommen. Offentlige sttte- og innkjpsordninger ble i 1980- og 90-ra avviklet i mange land, som en del av Det internasjonale pengefondets strukturtilpasningsprogrammer. Synkende rvarepriser og internasjonale handelsavtaler som i praksis favoriserer

Edible crop harvest 4600kcal

Harvest After losses harvest

4000

4000kcal
Animal feed

kcal/capita/day

3000

Meat and dairy 2800kcal

Distribution losses and waste Food

Hvorfor sulter folk?

2000

consumed 2000kcal

1000

Klimaendringene vil fre til synkende matproduksjon i mange fattige land, iflge FNs klimapanel. I Norge kan vi derimot f muligheter for kt matproduksjon. Vrmnstre har alltid endret seg, i kortere og lengre sykluser. Men med klimaendringene forventes det at naturfenomener som flom og trke vil bli mer vanlige, og at vret blir mer ustabilt; trre omrder blir trrere, mens regnfulle omrder fr enda mer regn. I fattige land er det regn og ikke kunstig vanning som gir vann til avlingene, og ustabilt vr truer derfor matproduksjonen. Det er en viktig grunn til at mange fattige land vil oppleve mer alvorlige konsekvenser av klimaendringer enn vi i Norge. Selv om nesten 1 milliard sulter, produseres det faktisk nok mat i verden i dag. Det har aldri fr vrt s mye mat tilgjengelig per

Hva betyr klimaendringene for sult og matproduksjon?

0 Field Household

Den totale produksjonen av spisbare vekster i verden i dag er p utrolige 4600 kalorier per menneske per dag, nesten dobbelt s mye som hvert menneske trenger. Mesteparten forsvinner til dyremat, mens mye forsvinner ogs under hsting, bearbeidelse og lagring. jordbruksprodukter fra industrilandbruket i Nord hindrer mange land i kontrollere sin egen matproduksjon. Det har dramatiske konsekvenser for bondens forutsigbarhet, og skaper en srbarhet i ur og ved svingninger i det internasjonale prismarkedet. Selv om smbnder produserer mest mat i fattige land, har storbnder og plantasjeeiere strre pvirkningskraft og mottar mer sttte

Det er nok mat i verden

fordi de dyrker jordbruksvarer som gir eksportinntekter til staten. Sm matprodusentene fr ikke samme hjelp til ke sin egen matproduksjon, noe som kunne gitt strre matsikkerhet for hele samfunnet. I 2007 og 2008 kte de internasjonale matprisene kraftig. Dessverre frte det ikke til kte inntekter for smbndene. Smbndenes inntekt fra selge mat p markedet holdt seg stabilt lav i perioden 1990 til 2004. I samme tidsperiode har prisen for kundene steget til over fire ganger s mye. Utgiftene til oppkjpere, transport, prisen p innsatsvarer (som gjdsel) og butikkene har kt og betyr mye for priskningen i matkjeden fra jordet til bordet. En konsekvens av dette er at mat ligge p lager og i butikker uten at folk har rd til kjpe den. Under den nevnte matkrisa i 2007-08 var det nok mat til f de sultne, men prisen p de viktigste rvarene som mais, ris og hvete doblet seg. Det fikk dramatiske konsekvenser for alle som bruker mesteparten av inntekten sin p mat, og skapte nye millioner av sultne. Det er bde riktig og galt og si at det er nok mat i verden i dag. Totalt produseres det nok kalorier til f alle mennesker og flere til, men det kommer ogs an p hva vi spiser. I Norge i 2008 spiste hver og en av oss 82 kg kjtt, en 51 prosents kning siden 1989. I USA spiste hver og en tilsvarende 120 kilo, verdensgjennomsnittet er p 43 kilo, mens en Indisk gjennomsnittsperson spiser 5 kilo kjtt i ret. Det gr med rundt 7 kilo korn til fr for produsere ett kg storfekjtt, iflge Framtiden i vre hender. Litt forenklet betyr det at vi med dagens kornproduksjon kan f 2,5 milliarder mennesker med et nordamerikansk kosthold, eller 10 milliarder mennesker med et indisk kosthold. Selv om det produseres nok mat, s gr ogs mye mat tapt uten at det blir spist. 15-50 prosent av maten produsert i utviklingsland gr til spille p grunn av drlige muligheter for lagring og bearbeiding. Her hjemme kaster vi mer mat en noensinne. Iflge Grnn Hverdag kastes det i Norge i gjennomsnitt 70 kilo mat per person i ret.

fordi det pumpes opp for mye vann til vanning i forhold til hvor mye det regner. I noen regioner, blant annet p den arabiske halvy, har man brukt fossile vannkilder som snart vil tmmes. Grunnstoffet fosfor, som i dag er en av hovedkomponentene i kunstgjdsel, er en ikke-fornybar ressurs. Det betyr at vi i framtiden m belage oss p produsere mat uten hjelp fra et av nringsstoffene som i de siste 50 rene har hjulpet oss til ke matproduksjonen dramatisk. Storskala matproduksjon hvor n type plante vokser over et stort omrde er en risiko for miljet. Skalte monokulturer kan skape en oppblomstring av insekter og sykdommer, og det m brukes store mengder kjemiske sprytemidler for beskytte avlingene. Dette kan ha negative virkninger p nrliggende planter, dyr og mennesker. En god bonde overlater grden og jorda i bedre stand enn da hun tok over. Kortsiktig og intensivt landbruk, enten p grunn av konomisk motiv eller for stagge sult, delegger jorda som ressurs og truer matsikkerheten for framtidige generasjoner.

Finnes det nok mat til alle i dag?

Det er store utfordringer ved dagens matproduksjon. En utfordring er at klimaendringene vil kreve at vi slutter bruke fossil energi fra olje. I dagens industrilandbruk er arbeidskraft byttet ut med store jordbruksmaskiner som sluker bensin. Man kan lage traktorer som gr p biodrivstoff, men det vil kreve store landbruksomrder bare produsere denne energien. Verdens vannressurser er under press. I store matproduserende omrder, som Kina, Midt-sten og India, synker grunnvannet

Matproduksjon brekraftig

som

ikke

er

Nr dagens sult- og klimakrise skal lses m vi lre av feilene som allerede er begtt. Vi m ta utgangspunkt i kunnskapen de som sulter sitter med, spesielt de som selv er bnder. Mange av lsningene som fremmes i dag er av den samme typen lsninger som har blitt fremmet de 40-50 siste rene; kommersielle sfr, kt brukt av kunstgjdsel og kjemiske sprytemidler. Dette vil verken vre brekraftig i lengden eller redusere sult. Store studier har vist at vi med innovative og nyskapende jordbruksteknikker, sammen med tradisjonell kunnskap, kan ke matproduksjonen dramatisk uten risikofylte og dyre metoder som inkluderer kjemiske sprytemidler og kunstgjdsel. Det er viktig lre av tradisjonelt jordbruk fordi det ofte er tilpasset de lokale kosystemene, og fordi denne typen jordbruk viser oss hva som har virket over lang tid, og under variabelt vr. Samtidig kan tradisjonelt jordbruk forbedres gjennom nye teknikker. Det er mange eksempler p at produksjonen kan kes 3-4 ganger med forbedrede teknikker for kompostering og treplaning. Omfattende studier i mer enn 50 land og p 12 millioner grder har vist at matproduksjonen kte med 80-130 prosent ved hjelp av brekraftige landbruksmetoder. Slike metoder bruker ressursene optimalt, og drar nytte av naturlige prosesser, iflge Utviklingsfondets rapport A Viable Food Future. Ved effektivisere naturens egne kretslp fr ogs bndene som sliter med gjeld og miljdeleggelser nytt hp, fordi det blir billigere produsere maten og jorda blir mer fruktbar samtidig som et slikt system bedre takler klimaendringer.

Hva m gjres for avskaffe sult og fattigdom?

Om vi kter matproduksjonen, blir det mer mat til alle da?

Ikke ndvendigvis. Under den Grnne revolusjonen i Asia p 60- og 70-tallet ble det satset stort p nye typer skorn med hye avlinger, kunstgjdsling, og kunstig vanning. Dette kte matproduksjonen betraktelig, men nr vi gr inn i tallene ser vi at mange steder i verden ble flere mennesker sultne.

Siden mennesker som sulter i dag er mennesker fra de laveste samfunnsklassene, vil tiltak som konomisk vekst og utvikling i liten grad n frem til dem som sulter. Dersom sulten skal utryddes, trengs det mlrettede og langsiktige tiltak for hjelpe dem som er rammet. Samtidig vil det lnne seg ha en sunn og mett befolkning. FAO regnet ut at det vil koste verdenssamfunnet 24 milliarder dollar i ret halvere sulten, samtidig ville de samfunnsmessige innsparingene og kte inntektene bli fem ganger s store, utrolige 120 milliarder dollar. Det er en god investering.

Hvordan bygger vi en verden uten sult?

Her er UtviKlingSFOnDetS FOrSlag til HvOrDan vi Kan beKjeMpe SUlt.

Alt landbruk m drives p en brekraftig mte. Matjord er srbar og m behandles slik at den er fruktbar i rtusener, ikke brukes opp for kortsiktig gevinst. Lan dbruk og landsbygdutvikling m bli gitt hy prioritet, srlig i utviklingsland hvor flertallet av de sultende lever. Statlige sttteordninger og veiledningstjenester for smbnder i utviklingsland m gjeninnfres eller styrkes, og stttes gjennom internasjonal bistand. Sosiale sikkerhetsnett og politiske programmer m sikre nok mat til de som ikke selv har tilgang p jord eller kjpekraft til betale for maten. Prinsippet om matsuverenitet m bli anerkjent og iverksatt. Det vil si at folk og land m kunne bestemme sin egen brekraftige mat-, landbruks- og handelspolitikk, og bndene m f kontroll over sine ressurser.

Fra 1970 til 1990 kte den totale matproduksjonen med 11% per person i verden. Det betyr at selv om vi hadde en kraftig befolkningsvekst, kte mat tilgjengelig i butikken med 11% mer. I den samme perioden ble sulten i verden redusert med 16%. Men om vi tar befolkningsrike Kina ut av regnestykket, s kte faktisk antallet sultende i resten av verden med 11%. I Latin-Amerika kte matproduksjonen med 8% samtidig som antall sultende kte med 19%. I Sr-Asia hvor matproduksjonen kte med 9% fikk de ogs 9% flere sultende mennesker.

Verdens befolkning vil mot slutten av 2011 passere 7 milliarder mennesker og i 2050 vil befolkningen iflge FN n rundt 9 milliarder. FAO hevder at vi m ke matproduksjonen med 70 prosent fram til 2050, blant annet fordi utviklingen den senere tid har vist at vi skal spise mer og mer kjtt. Men trenger vi egentlig kte matproduksjonen s mye nr vi vet at vi har nok mat til nesten 7 milliarder mennesker i dag med dagens kosthold? Ja, det er ndvendig ke verdens matproduksjon. Men om vi klarer produsere, ta vare p, fordele og spise mat p en fornuftig mte, er det ikke sikkert vi trenger ke matproduksjonen mer enn 20-50 prosent. Det vil alts vre mulig f 9 milliarder mennesker i 2050, hvis vi p den ene siden produserer brekraftig og p den andre siden sikrer en rettferdig fordeling av maten som lages. Vi m ogs gjre noen verdivalg. Vi kan spise mindre kjtt. Kanskje kan vi ikke bruke like mye jordbruksareal til kaffe, te, tobakk og bomull. Det vil ikke vre mulig produsere biodiesel p matjord nr vi skal ha mat til alle.

Kan verden f 9 milliarder mennesker i 2050?

Dette fakta-arket er basert p Utviklingsfondets to rapporter En verden uten sult og A Viable Food Future. Det meste av tallmaterialet er hentet fra disse rapportene, som igjen baserer seg blant annet p FNs ulike institusjoner. Fullstendige kildehenvisninger er tilgjengelige p www.utviklingsfondet.no/sult Utviklingsfondet er en uavhengig milj- og utviklingsorganisasjon. Hovedvirksomheten er sttte fattige mennesker p landsbygda i utviklingsland i deres eget arbeid for komme seg ut av fattigdommen og sikre miljet. Samtidig arbeider Utviklingsfondet for endre de politiske og konomiske rammebetingelsene som skaper og opprettholder fattigdom og delegger miljet. Du finner mer informasjon om Utviklingsfondets arbeid, problemstillinger vi arbeider med eller hvordan du kan sttte arbeidet vrt p vre hjemmesider.