• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
De egentlige kommunale utfordringene i pleie ogomsorgssektoren. Hvordan løse disse?
Foredrag av sykepleier Karl-Henrik Nygaard på konferansen "Et bedre liv når vi lever",Bergen 13.-16. september 2000.
Skjønnhetsdronningen
 Noen kunstopplevelser er større enn andre. Noen kunstopplevelser befester seg i minnetmed varige spor. Stor kunst setter spor og stor kunst klarer å uttrykke og Å tydeliggjøremenneskelige aspekter og dimensjoner mer enn ren sakprosa klarer. Den Nasjonale Scene iBergen satte for noen år tilbake opp stykket "Skjønnhetsdronningen" av den irske forfatterenMartin McDonagh. Jeg ble merket av det stykket slik man skal merkes av stor kunst."Skjønnhetsdronningen" omhandler en tett omsorgs- og hatrelasjon mellom en mor og datterpå den irske landsbygda. Her er avstandene store. Drømmene mange og lengselen etterkjærlighet intens. Menn er det få av og i det hjemmet som er hovedarena i stykket, dukker deopp som potensielle forløsere fra datteren Maureens ulykkelige isolasjon med moren Mag.Mag er gammel, hun er hypokonder, hun er svak og hun utnytter datteren til det ytterstepunkt. Maureen blir både bitter og nevrotisk. Hennes lengsel etter en mann og kjærlighetsom en vei ut av ensomheten ødelegges av moren som kommer i veien for henne. Morenhar på sin side angst for å miste sin datter - den eneste omsorgspersonen hun har. Datterengir henne håp. Moren er en trussel for datteren. I stykket har omsorgen og velferden for dengamle et ansikt - for å bruke en Nina Karin Monsen-terminologi. Datteren synliggjøromsorgen som moren på sin side utnytter maksimalt med sin binding.Stykket ender brutalt. Omsorgens ansikt forvandles. Omsorg og binding blir til hat og mentaltsammenbrudd. Maureen tar livet av moren. Hun blir en morderske som har vært bundet til enmor av tvang og isolasjon. Det var ikke noe omsorgsapparat rundt henne. Det var ikke noenvelferdsstat eller velferdskommune som kunne eller ville tre støttende til når de to trengtedet.Det var ingen som så og tok tak i det omsorgsbehovet de to kvinnene hadde.Det er ikke så langt fra Irland til Norge.
Ideologiske endringer
Jeg har ønsket å gi problemstillingene om "De kommunale utfordringene i pleie ogomsorgssektoren. Hvordan løse disse?" en ny vinkling. Jeg vil ikke fokusere på det alle vetpreger den kommunale helsetjenesten når det gjelder demografiske endringer, dårligkommuneøkonomi og manglende rekruttering av underbetalte helsearbeidere. Heller ikke vil jeg ta for meg det presset som pleie og omsorgstjenestene opplever på sine tjenester. Ellerat presset fra sykehusene har øket eller at mangel på fagfolk tvinger oss til å tenke nytt og ågå på akkord med gamle og ideelle tanker om omsorgskvalitet. Eller at politikere ogbyråkrater snakker mer om hender enn om mennesker, omsorg og kvalitet. Dette er noe vivet.Min utfordring er å klargjøre ideologiske, språklige og holdningsmessige forhold som pregerførstelinjetjenesten og kommunal sektor. Språk er makt og det språket og de begreper vibruker synliggjør eller skjuler realitetene. For meg er dette større utfordringer og viktigere å
 
gripe tak i enn de vanskelige, men likevel overfladiske spørsmål som krever bedreorganisering og nytenking i offentlig sektor.Jeg ønsker å gå under overflaten - inn i det som er skjult, men som vi likevel bærer med oss ispråk og tenkesett.Jeg vil prøve å vise hvordan den tenkningen som dominerer på makronivået gjenspeiler segog gjenfinnes på det lokale plan og hvordan dette former vår mentalitet som borgere, somledere og som helsearbeidere. Jeg vil vise hvordan dette har forandret seg over tid oghvordan vår tenking er utsatt for økonomiens "semantiske imperialisme" som den avdødevossefilosofen Hans Skjervheim kalte det. Språket symboliserer vår verditenking og jeg trorordene vi velger preger vår fortolkning og forståelse slik det franske sosiologen PierreBourdieu og hevder.
Virkeligheten?
Norske kommuner sliter. Presset på kommuneøkonomien skaper politisk fortvilelse fordi manhar problemer ; les ; ikke klarer, å opprettholde et forsvarlig tilbud til befolkningen. Dettegjelder nesten alle kommunale tjenestetilbud. Offentlige tilbud er blitt minimumstilbud. Vi skalgi våre pasienter det de etter loven har rett på og intet mer. Gir vi dem mer kan det medførebudsjettsprekk som vi drar med oss i årene fremover. Dette skjer samtidig som Statenpåtvinger kommunene nye reformer og oppgaver. Følger det nødvendige midler med?Det er skjer en undergraving av offentlig sektor. Jeg mistenker denne undergravingen for åvære et bevisst spill for å gjøre offentlige tilbud så minimale og så svake at man med godgrunn kan si: offentlige tilbud er dårlige, vi trenger private løsninger. Jeg savnet for øvrig pågårsdagens helsepolitiske konferanse noen som målbar aksjonen "Forsvar velferdsstatens!"paroler og synspunkt.Offentlig virksomheter påtvinges bedriftsøkonomisk tankegang uten at de forutsetningenesom ligger til grunn for profittskapende virksomhet er tilstede. Dette skjer på nesten samtligeområder. Rådmennene er pådriverne og har sine medspiller i de fleste partier der ordene"marked" og "konkurranseutsetting" nesten er å regne som trylleord. Dette er en utviklingsom handler om ideologi og ideologiske prosesser. Det handler om BI-konsulentenes inntogpå stadig flere områder og den bekrefter at business-school tankegangen har vunnet enforeløpig seier.Alt dreier seg om penger og fortjeneste. Det er disse verdiene som preger stadig flere nivåeri samfunnet - også i kommunen. Det er problematisk å tenke i andre baner. Dette er vår "livsverden"- "Lebenswelt" - for å bruke et uttrykk fra filosofien. Denne "livsverden" reflekteresdet ikke over, den ganske enkelt bare "er". Vi tar dens forskjellige egenskaper for gitt, somhelt "opplagte", som det "alle vet". Livsverden er et paradigme. Vi tvinges mer og mer inn idenne tankegangen for hver dag som går og det blir nesten umulig å tenke annerledes utenå bli regnet som outsider eller en som ikke har forstått poenget.
Sykepleien har en kjærlighetsdimensjon
Sykepleiens grunnverdiene er forankret i menneskerettighetene, men og i en langsykepleiertradisjon der tjeneste og kall har vært fremtredende. Verdiene er knyttet til detpersonlige, til innlevelse i pasientens følelser og opplevelse, til empati, men og til fellesskap,solidaritet og samvær.Jeg er ikke redd for å gi sykepleiefaget en kjærlighetsdimensjon. Noen vil finne det patetiskog gammellags, men for meg handler mye av sykepleiens historie om materialisering av en
 
universell kjærlighetstanke. Denne kjærlighetstanken bør vi våge å bære med oss ihverdagen uten at vi dermed underkjenner at andre og kan være bærere av den sammetanken.
Fra det kollektive til det private
 Holdningen til helsevesen og institusjoner har endret seg over tid. Vi har beveget oss fra stortro på store institusjoner til mange på 60-tallet gikk til frontalangrep på nesten enhverinstitusjon. Gjøkereder ble identifisert overalt og begreper om totale institusjoner medisolasjon, autoritære regimer og underkastelse ble allemannseie. Radikale gikk i spissenmed kritikken og de gale ble helter som sloss mot undertrykkerne. Jack Nickolson fikkmartyrstatus. "Slipp fangene løs det er vår" sang Hasse og Tages og tok de gale med seg uti refrenget. Desentralisering ble et nøkkelbegrep og knyttet an til det frie individ som i sittforvrengte virkelighetsbilde befant seg best langt vekke fra truende "supernurses" oglobotomerende leger. Dette fikk og konsekvenser for eldreomsorgen, hjemmetjenesten oghvpu-pasientene. Resultatet av en viktig kritikk av institusjoner ble en dyrking av det nære,av hjemmet som omsorgsarena og en overdreven tro på omsorgspotensialet i nærmiljøet."Hjem-dyrkingen " er en variant av privatiseringstankegangen. Det er en "det er best å værehjemme ideologi". I sykehjemsdebatter dukker denne holdningen ofte opp. I kommuner kandet være politisk og administrativt betent å argumentere for sykehjem fordi det støter an moten herskende tendens til å bygge serviceboliger - uten service - og å satse påhjemmebaserte tjenester.Jeg er tilhenger av sykehjem. "Hele folket på sykehjem" vil nok være en overdreven parole,men behovet for sykehjem øker dag for dag og enhver som har kjennskap til hjemmebasertetjenester vet at vi vanskelig makter å gi de gamle og svake et godt nok tilbud hjemme. Er detikke bedre å være på sykehjem og glo i veggen der og vite at det noen kan se til deg, enn åligge hjemme og glo i veggen, ikke komme seg på toalettet, føle ensomheten, angsten ogkanskje måtte vente i 10 timer til du får besøk at hjemmesykepleien. Sannsynligheten for atdet mennesket som da kommer aldri har satt sine bein der er stor. Turnoveren blanthjemmehjelpere og pleiere gir hjemmet et institusjonspreg. Jeg har selv en gammel mor sommottar daglig hjelp fra hjemmebaserte tjenester. De siste tre ukene er det kun en som harvært hos henne mer enn en gang.Privatisering og modernisering er et politisk ord som har høy status for tiden. Jo mer detoffentlige sier nei til - jo mer forlokkende blir dette ordet ; "privatisering". "Det er best å værehjemme ideologien" er en variant av privatiseringstankegangen - "ansvarsprivatisering" kanvi kalle dette. En slik "ansvarsprivatisering" har både moralske og moralistiske aspekter.Å pålegge det enkelte voksne menneske ansvar for eget liv er grunnlag for en allmennpersonlig etikk, men som forståelsesmåte når det gjelder sykdom i et sosiologisk ogsamfunnsmessig perspektiv kommer den til kort. Når alt handler om det private er det lett åglemme at sykdom oppstår i et sosialt rom der ytre forhold er medbestemmende for hvemsom bli syke og når og hvor sykdommen oppstår.
De handlende syke
Et aspekter av ansvarsprivatiseringen er tanken om " den handlende syke " som velgersykehjem, sykehus og behandlere ut fra et system der leger og sykepleiere byr seg frem pået marked. Behandlingsvalget er privatisert. "Pasienten først utredningen" som leggerføringer for norsk helsevesen bærer en slik tankegang i seg. Det er en tankegang beregnetpå konsummennesker med god råd. For tiden har vi mange av dem i Norge, men det er ikkesikkert det er perspektivet om vi går noen år fram i tid.
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...