• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
1
Følelsen, idet en våkner, i et fremmed land, på et tog, i et fremmed rom, og spør seg hvor ener og vet en ikke er hjemme og at en må passe på, og en dag reise hjem.Dette skrev jeg. Med blått blekk. Skal vi tro dateringen var det den 4. desember 2001, en tirsdag. Og ifanget hadde jeg som så ofte en av mine litterære notisbøker. Nummerert som notisbok ”litt/er/ære” nummer sytten.Jeg må ha vært på et tog. På vei til eller fra Praha.Og et par-tre måneder senere befant jeg meg altså i Stockholm. Det var en lørdag, 23. februar 2002. Idagboken står bare en kort notis.I dag Stockholm. Fest hos Sonja. Ebba. Tenker: Er det en ting jeg ikke kan forstå ved ei jente,så er det at hun kan like meg.Det var alt jeg skrev.Ebba.Jeg var der så vidt jeg kan huske med Kristian og Heffalompen. Vi hadde alle tre bodd sammenmed Sonja, i kollektivet Høvik Høyre. Med Sonja, og med hennes senere ekskjæreste Håkan. Det haddenylig tatt slutt imellom dem, og Sonja gjorde et stort poeng ut av hvor flink hennes nye kjæreste var medhendene.Jeg og Heffalompen bodde fremdeles i samme kollektiv. På Nordberg i Oslo, denne gangen. Vi holdtoss selvsagt med dobok.Når du sier jeg likner Luther – er det et kompliment, eller?[Heffalompen]
 
Når du sier alle er idioter, er det uttrykk for selvinnsikt, eller?[Morten]For så vidt ikke.[Heffalompen]I lange perioder var det bare jeg og Heffalompen som skrev i den doboken. Men vi var altså fire. Fire mereller mindre unge mennesker som alle fulgte med på flyttelasset fra Høvik Høyre. Som måtte oppløses,fordi huset vi bodde i skulle rives. For å gjøre plass for omsorgsboliger, for mennesker med større behovenn oss. Samt en ny RIMI-butikk, etablert av mennesker med mer penger enn oss.Fire mennesker. Fire håndskrifter.I sympati med de streikende journalistene i landets aviser legger jeg nå ned pennen tilkonflikten er løst. Jeg oppfordrer ingen andre til å gjøre det samme, da det vil bli en kjedeligdobok.[Heffalompen]Heffalompen har dritt, og dratt, til skjærsilden, er det fristende å si, og overlatt doboken tilmeg, undertegnede, i egen, vel person, slik at nevnte dobok nå etter all sannsynlighet vilforvandles til min dagbok. Den om det.[Morten]Pøh. Omlegging til monopol vil bare virke stabiliserende på inflasjonen og medføre laverestyringsrente, mindre langsiktig press og ikke minst renere sokker.
 
[Nesquik-gutten]Nesquik-gutten var kollektivets eneste sosialdemokrat, med bakgrunn fra Natur og Ungdom og HydroTexaco. Det siste medlemmet av kollektivet, NO EXIT, kan på sin side rubriseres som den mestinnvandringskritiske av oss.Jeg husker en samtale vi hadde. Han spurte meg om hvordan det forholdt seg med pakistanere iNorge. Om de kunne bli soldater. Ja, sa jeg. Og offiserer? Kunne pakistanere også bli offiserer i Norge? Ja,sa jeg. Det er et fritt land.
I've read the law 
, sa NO EXIT med stort alvor,
and believe me, it's no good 
.Det var ikke stort han skrev i doboken. Men jeg har notert meg ett og annet han har sagt. Mandag20. mai dette året skrev jeg for eksempel i dagboken:NO EXIT sier jeg har en nyfødts hjerte, en ung manns kropp og en klassisk manns sinn (”thehurt of a baby, the body of a young man and an ancient mind”).Den likte jeg. Skjønt det må ha stått klart for meg, alt da, at karakteristikken for ham også rommet ennaiv uskyld. Du må være forsiktig, sa han en gang til meg. En mann som deg.Jeg lurer på hvor han er i dag.I dagene før huset på Nordberg var klart for innflytting var jeg gjest i et annet kollektiv. Der bodde på dettidspunktet blant andre han som ikke vil være med i romanen og hans kjæreste og siden sommeren 2001også kone. Fra tirsdag 15. januar, tre dager før vi flyttet inn i det nye kollektivet, stammer dennedagboksopptegnelsen:I forgårs (en søndag) holdt kona til han som ikke vil være med i romanen på å etterlyse meg,ringe politiet, da jeg hadde gått på Blindern og hun ikke
ante
hvor jeg var.Det var travle tider. Jeg var i innspurten av arbeidet med hovedoppgaven, og mildt sagt noe ubekvem medtidspresset situasjonen førte med seg. Og alvoret. Under disse omstendighetene var det altså at jeg fikken sterk fornemmelse av at jeg måtte begynne på en ny roman.
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...