18 Onsdag 10.

januar 2007 KULTUR&MEDIER KLASSEKAMPEN

Praten på pauser
På Oddas største
arbeidsplass ble
sjefen bedt om å
dra til helvete.
Sånt lager arbei-
derne gode fortel-
linger av.

KULTUR
Av Katrine Ree Holmøy
– Arbeiderne underholder
hverandre med fortellinger.
Er du ikke med på det, er du
ikke en del av gjengen, sier
samtaleforsker Herdis Moldø-
en.
Hun har jobbet ni somre og
ett helt år på Zinken, eller Bo-
liden Odda AS, som fabrikken
heter på fint. Innenfor fa-
brikkportene fant hun et fel-
lesskap og en fortellerkultur
hun ikke ante noe om, og som
hun fryktet ville forsvinne i
takt med avindustrialisering-
en av landet.
Nå har hun skrevet master-
oppgave basert på fortellinger
fra pauserommet. Der får ar-
beiderne i seg dagens første
kaffe, og der samles de etter
endt skift. Maskinstøy i fa-
brikkhallen henviser lengre
samtaler til pauserommet. Og
det er nesten alltid noen der:
Arbeiderne har ulike oppga-
ver og arbeidsforhold, og job-
ber i ulike deler av fabrikken.
Hvem som møtes og hva de
snakker om forandrer seg, og
mens noen går ut og nye kom-
mer til, lever samtalen videre
på pauserommet.
– Gjennom fortellingene
formidler arbeiderne et norm-
system, forklarer Moldøen.
For selv om mange av arbei-
derne har et godt forhold til
sjefen, blir han framstilt som FORTELLER: Larmen fra maskiner gjør at historiefortellingen på Zinken henvises til pauserommet. Der er den fæle sjefen, de skumle maskinene
en mindre bra fyr som er ute
etter å ta arbeiderne. Fortel- kaffetrakteren. Moldøen, som Folk som hadde sluttet på fa- pipete stemme: «Sitter de her vet på fabrikken.
lingene om den gode arbeide- kom utenfra med et friskt brikken stakk stadig innom og ikkje gjør på noe?» hviner
ren handler om samhold, de blikk, så hvordan fortelling- for å få med seg de nye fortel- han. Fortellende sted
trekker opp linjene for god ene bidro til en overraskende lingene, og for å fortelle de Han drøyer tiden og fortel- Det er 101 år siden fossefal-
oppførsel, både gjennom å glede ved å være på jobben: gamle på nytt. lingen med detaljer, bygger lene i Odda ble lagt i rør. Fersk
framstille den lojale arbeide- For det var ikke bare de nye opp stemningen. Moldøen be- arbeidskraft strømmet til ste-
ren og kontrasten: han som fortellingene som fylte lufta i skriver hvordan alle som sit- det innerst i Sørfjorden, som
sladrer, er på lag med sjefen. pauserommet og knyttet ar- ter på pauserommet gjennom etterhvert fikk tre store in-
beiderne sammen: gjengang- fortellingen får være med på dustriarbeidsplasser. Nå er
Samler på fortellinger erfortellingene var vel så vik- at sinnet til Helge vokser, før det bare to igjen, og Zinken er
En dag Moldøen kom på jobb tige, og kretset rundt tre ho- han slår til og gjengir tiraden en av dem. Fabrikken er i dag
på Zinken etter en ukes fri, vedtemaer: Den fæle sjefen, han ga sjefen: «Ka i helvete er Oddas største arbeidsplass, og
hadde hun ingen nye fortel- de farlige maskinene og den det du sier, har du noe med ka et viktig sted for befolkning-
linger på lager. Det hadde rett gode arbeideren. eg holder på med? Forresten en i området: Odda har mistet
og slett ikke skjedd noe sær- så kan du dra til helvete ut he- mer enn 800 arbeidsplasser de
lig. Først da skjønte hun hvor Skurkete sjef rifra,» langer han ut. siste 20 årene, og etterhvert
mye fortellingene betydde: En av mange fortellinger om Borte er pipestemmen, det- som maskiner og utstyr utvik-
Etter en frihelg eller en friuke sjefen går som følger: Arbei- te er arbeiderens rettferdige les, blir behovet for arbeids-
var det kamp om å slippe å be- «Jeg følte meg som derne hadde somlet litt etter harme mot en urettferdig sjef. kraft i industrien stadig min-
gynne arbeidet først. Hva om
man gikk glipp av fortellinger
en ekte odding da matpausen, og akkurat da
dukket sjefen opp og kjeftet.
Gjennom fortellingen viser
Helge at sjefen ikke har
dre.
Det overveldende flertallet
som var nye siden sist? For
mennene som hadde jobbet
jeg fikk lære disse Helge, en av arbeiderne, for-
teller at de egentlig var ferdi-
skjønt grensene for sin rolle
på fabrikken. Om det var helt
på fabrikken er menn, fra ten-
årene til pensjonsalder.
der hele livet, var fortelling- historiene» ge med å jobbe, de hadde sant det som ble gjengitt, var Mange har jobbet på fabrik-
ene noe som bare var der, like HERDIS MOLDØEN, allerede tatt unna det de skul- ikke så viktig. Det som telte ken hele sitt yrkesaktive liv,
naturlig som maskinene og SAMTALEFORSKER le. Han siterer sjefen med høy, var hva fortellingene sa om li- med tunge løft og utfordrende
 KLASSEKAMPEN
ommet
og den gode arbeideren gjengangertemaer.
maskiner. Ser du for deg få-
mælte, innbitte arbeidskarer?
Tenk igjen.
– Kulturen på Zinken er
verken mutt eller taus. Fortel-
Populært for forfattere
Å studere historiene fra Zin-
ken er som å lese «Fars tale» av
Lars Ove Seljestad, mener
Herdis Moldøen. «Fars tale»
har blitt omtalt som en hyllest
til en kollektiv industrikultur
truet av nedbygging. Fortel-
lingene om den gode arbeide-
ren på Zinken handler om å
være flink i jobben sin, om å
samarbeide og støtte hveran-
dre, og om å være en god ka-
merat. De bidrar til å bevare
samholdet mellom arbeiderne.
«Fars tale» er del av Lars
Ove Seljestads roman «Blind»
fra 2005. Og Seljestad er ikke
FOTO: BOLIDEN ODDA
lerkulturen er sentral i Odda.
Jeg følte meg som en ekte od-
ding da jeg fikk lære disse
historiene, sier Moldøen.
katrineh@klassekampen.no
den eneste oddingen som be-
skriver hjemstedets industri-
arbeidere og deres betydning
for Odda: Frode Gryttens ro-
man «Bikubesong» kretser
rundt livet på smelteverket og
i en boligblokk for arbeidere i
Odda sentrum. Smelteverket
er nå åsted for årlige arrange-
menter i Odda Litteratursym-
posium.
– Folk i Odda dras i to ret-
ninger: noen vil satse på in-
dustri fordi det er det odding-
ene kan, mens andre vil at
Odda skal satse på reiseliv og
kultur, sier Moldøen.
KULTUR&MEDIER
THIN WHITE DUKE: Bowies
1976-uttrykk da han ga ut albu- Bowie seg til dette uttrykket,
met «Station to Station».
ALADDIN SANE: 1973: Nytt år,
ny karakter.
Stjernestøv i 60 år
Denne uka fylte David
Bowie 60 år. Multi-
kunstneren har solgt
nærmere 140 millioner
plater og styrt rocken
inn i popen.
MUSIKK
Av Nils-Øivind Haagensen
Det er en kanskje litt rar tan-
ke – men hadde Elvis fortsatt
vært i live ville han fylt 71 år
på mandag, samme dag som
engelske David Robert Jo-
nes, bedre kjent som David
Bowie, fyller 60. Elvis hadde
kanskje (om ikke helsa var
for dårlig) feiret med banan
og peanøttsmør på skive.
Den britiske pophelten Bo-
wie feiret, ifølge rapportene,
med kake og hjemmekos:
bare han, kona og datteren.
Ikke akkurat Thin White
Duke-stil lengre, eller Ziggy
Stardust, for å nevne noen av
hans berømte aliaser.
Det er heller ingen grunn
til å etterlyse Major Tom.
Han flyter ikke fritt i rommet
lenger. Han er blitt familie-
mann med kakespade og det
feiteste gliset i musikkver-
den. For ingen gliser som Da-
vid Bowie.
Ti, tolv år
Jeg nevnte Elvis bare for å
vise hvor lenge Bowie har
vært her, har vært med, på
sitt vis styrt rocken inn i po-
pen og etterhvert ut igjen.
Når det er sagt, og dette er
det kanskje ingen vits å rip-
pe opp i, men det er altså de
første platene som er de bes-
te, fra «Space Oddity» i 1969
(eventuelt «The Man Who
Sold The World» i 1971) til
ZIGGY STARDUST: I 1972 viet
da han ga ut Ziggy Stardust.
HUNKY DORY: Tenksom Bowie DEBUT: Uskyldsren Bowie anno
fra 1971. 1967.
«Heroes» i 1977 (med en
slenger fram til Scary Mon-
sters» fra 1980), som gjør Da-
vid Bowie til en av de største
britiske artistene gjennom ti-
dene (og med det: en av ver-
dens, sånn er verden).
Bowie er fortsatt en inter-
essant artist, men det er sær-
lig i denne perioden han
gjorde som Muhammad Ali:
shook the world.
Det virker som Bowie i
denne perioden ikke kunne
plukke opp en gitar eller sak-
sofon eller sette seg ved pia-
noet uten å lage en instant
klassiker.
Bowie er, som Dylan var
det før ham, parasitten som
ble konge; de var begge snå-
lingen, særingen, som opp-
søkte sine idoler, som opp-
søkte de kule stedene, de så-
kalte hippe folka; de var fer-
skingen som kom og ikke
gikk, alltid til stede, som
ikke ville annet enn musikk,
og som til slutt altså selv ble
stedet hvor det skjedde, selv
ble idol med tilhørende para-
sitter.
Metode
Bowie sa nylig at metoden
hans ofte var – og er – slump,
å tillate tilfeldigheter i den
kreative prosessen. Bowie er
glad i den såkalte cut-up-me-
toden hvor man tar en ferdig
tekst, klipper den i stykker
og setter den sammen på
nytt vis.
Eller, sa han, han bestem-
mer seg for fem grep og lager
en låt utelukkende av dem.
Slike dogmer er godt for ska-
pelsen, er godt for kreativite-
ten.
Han sa også – dette var et
radiointervju med BBC – at
du må følge reglene for bryte
dem.
Og med tanke på at Bowie
foreløpig har solgt nærmere
140 millioner plater, er det
vanskelig å være uenig med
den 60-årige multikunstne-
Onsdag 10. januar 2007 19
MAJOR TOM: Astronaut-perso-
naen som Bowie skapte for
sanger som «Space Oddity».
ren som visstnok skal være
fan av alt fra TV on the Radio
til Tintoretto og Picasso.
Tid
Han sa også, i samme inter-
vju, at en av fordelene med å
bli eldre, om ikke gammel, er
at du får tid til å gjøre ting
som du ikke hadde tid til tid-
ligere. Som å bli skikkelig
syk og dø (Like getting really
sick and die). Han sa det og
lo. Slik Bowie har for vane.
Med det feite gliset sitt.
Han har aldri hatt det bed-
re, sa han. Med seg selv, med
andre, med verden. Selv om
kanskje musikken (men det-
te er det artikkelen som sier)
ikke er like innovativ og le-
dende som den en gang var.
Høre bare på «Quicksand»,
hør på «Ashes to ashes»,
«Rock’n’roll suicide», «Life
on Mars», «Five years», «Mo-
onage daydream» og så vi-
dere. Lista er lang. Og om du
ikke allerede har spilt den
gjennom den, så finn en
kveld denne uka, eller rydd
helga, blås støvet av stiften,
skyll platerens over rillene og
husk Bowies forlangende fra
Ziggy Stardust: «To be played
at maximum volume». Bowie
er best sånn. Bowie er best på
full gass. Total overbevis-
ning. Bowie er best i regel-
styrt anarki. Best når veg-
gene skjelver og gulvet slår.
Og ikke minst
Han er best når den linja i
«Five Years», hvor han syng-
er til ei jente som han så på
kafeen som ikke så han, hun
drikker milkshake og smiler
og skinner og ser ikke gutten
som skriver låten, som fore-
viger øyeblikket, som syng-
er: «Don’t think you knew
you were in this song»: Bo-
wie er best når den linja også
gjelder oss, når vi, uten at vi
vet det, er med i sangen. Er
med i alle sangene.
nilsoivind.haagensen@klassekampen.no
KS: Vil ikkje likestilla skift og turnus. SIDE 6 OG 7

Venstresidas
dagsavis
Onsdag 10. januar 2007. Nummer 8. Uke 2. Årgang 39. Løssalg: 15 kroner A-avis

I USA styres den såkalte frivillig- Innad i USA synes heldigvis støtten for
heten langt på vei av multimillionæ- en oppmykning av Cuba-politikken å være
rer. KRON OG MYNT, SIDE 3 Peder Martin Lysestøl økende. KRONIKK, SIDE 20 Even Sandvik Underlid

Statoils milliardprosjekt i fare i Venezuela:

CHAVEZ
Lurifaks
KAN KASTE
UT STATOIL
Peab etablerer et eget sel-
skap for polakker, med 70
kroner mindre timelønn enn
norske kolleger.
SIDE 5

OLJE: Statoils milliardprosjekt i Vene- sjonalisere flere nøkkelselskaper, blant

zuela kan være i faresonen. Venezuelas annet oljeprosjektet Sincor, der Statoil
president Hugo Chavez sier han vil na- eier 15 prosent. SIDE 8

Se til sverige
NRK har mye å lære av sven-
Over-
makt
skenes kulturdekning på tv,
mener Cathrine Sandnes.
MEDIER, SIDE 16 OG 17

for fall
KRIG: –USAs
overhengende
tap i Irak og Af-
ghanistan leder
mot en oppløs-
ning av USAs
Pauseprat globale hege-
På et pauserom i Odda fører
fortellinger arbeiderne sam-
men.
moni, sier den
KULTUR, SIDE 18 OG 19 filippinske pro-
fessoren Walden
Bello. SIDE 12 OG 13