HARDANGER FOLKEBLAD MANDAG 14.
AUGUST 2006 9
SAMTALEFORSKER. Herdis Moldøen har latt seg begeistre av miljøet på industriarbeidsplassen Boliden. En begeistring som resulterte i en masteroppgave om historiene arbeiderne
forteller hverandre i pausene.
Masterstudent analyserte
pausesnakk på Boliden
Hva prater industri-
arbeiderne om i pausene
sine? Hvorfor er histori-
ene de forteller viktige?
Mastergradsstudent
Herdis Moldøen har gjort
pausesnakk til vitenskap.
Kristin Andvik Hoaas
kristin@hardanger-folkeblad.no
I en helt unik studie har odda-
jente Herdis I. Moldøen forsket
på samtaler mellom industriar-
beidere på Boliden som snak-
ker sammen i pausen. Hun har
akkurat avsluttet sin master-
oppgave i Språkleg Kommuni-
kasjon ved NTNU i Trondheim.
Fikk guttas tillit
Herdis har tilbrakt ni somre og
ett pauseår fra studiene i elek-
trolysehallen på Boliden. Sam-
men med gutta. I pausene opp-
daget hun den fascinerende for-
tellerkulturen. Hun forstod
selv hvor viktig fortellingene
var på skiftet når hun hadde
hatt en friuke, men ikke opp-
levd noe spesielt. Hun gruet seg
for at hun ikke hadde noe å
fortelle om.
1016385 - Instefjord, Sigrun, Røldalsvegen 54 leil.24, 5750 Odda
Tanken på å studere fenome-
net videre tok hun med seg til-
bake til Trondheim og studiene.
For undersøke fortellingene
trengte hun å ta opptak. Herdis
hadde guttas tillit, og tross mye
skepsis fikk hun lov.
De hadde faktisk vært inne
på tanken selv.
– Det skulle vært skrevet bok
om oss, siterer Herdis sine tid-
ligere kollegaer. De visste godt
at det var god underholdning i
historiene som ble fortalt.
Gjennom en hel sommer fulg-
te Herdis Moldøen et skift i
elektrolysehallen, som forsker
og arbeider, med båndopptake-
ren klar hver pause.
Sjefer og maskiner
Herdis beundrer de tidligere
kollegaene som fortellere.
– De underholder hverandre
på jobb, de er rett og slett veldig
morsomme. Og de dramatiserer
gjerne når de snakker, blir
engasjert og reiser seg opp og
viser med bevegelser. Historie-
ne har gjerne mange poeng, og
de forteller ofte sammen, fortel-
ler Herdis begeistret.
Hun blir selv en engasjert
forteller når hun snakker om
hvordan en kan begynne på en
historie og flere fortsetter. Det
blir er konkurranse i å toppe
hverandres poenger, og situa-
sjoner og personer blir mer og
mer karrikerte.
Men det er ikke bare måten
historiene ble fortalt på som
fascinerte Herdis. Etter en tid
oppdaget hun også at det var
fortellinger som gikk igjen. Det
var blant annet fortellinger om
sjefene, de farlige maskinene
og om arbeiderne.
Den gode arbeideren
– Hva har du funnet ut gjen-
nom studiet av samtalene?
– Da jeg gjorde opptakene
var det både faste og ferievika-
rer som jobbet på skiftet. Histo-
riefortellingen fungerte på
mange måter som en overføring
av kunnskap. Hvordan funker
det her, forteller Herdis.
Historier om arbeidsuhell,
farlige maskiner og den gode
arbeideren er en inngangsport
for nye arbeidere. Den gode
arbeideren hjelper andre, er
solidarisk, kommer når du
roper om hjelp og bidrar til
samhold på skiftet. I motset-
ning til den dårlige arbeideren,
som det også fortelles historier
om.
– Mange av historiene bidrar
også til å dyrke og opprettholde
skillet mellom sjefer og arbei-
dere, forteller Herdis Moldøen.
Hennes fascinasjon for
industrimiljøet har ikke blitt
mindre gjennom arbeidet med
HF-journalist fra i dag
HFs redaksjon styrkes
med nok en ung kvinne.
Herdis I. Moldøen gleder
seg til å ta pennen fatt.
Herdis I. Moldøen begynner i
dag som journalist i Hardanger
Folkeblad. Hun har i flere år
visst at hun ville hjem til Odda
etter endt studietid. Men at
hun skulle komme hjem som
journalist, var egentlig en
impuls.
I tillegg til å ha studert
Språklig Kommunikasjon, har
Herdis også cand.mag. i filmvi-
tenskap.
– Jeg er vant med en litt
annen type skriving enn den
masteroppgaven. Gutta på
«Zinken» står øvers på listen
over de som takkes når oppga-
ven nå er ferdigskrevet. Herdis
roser også Odda Boliden AS for
at de slipper ungdommer inn
på fabrikken, slik at de får inn-
blikk i industriarbeidet som jo
er karakteristisk for Odda.
journalistiske. I det skriftlige
arbeidet på universitetet har
jeg hatt som mål at jeg skal
elske hver setning, og det tar
litt tid, forteller Herdis.
Men til tross for at det blir
litt skummelt å gi fra seg tek-
stene sine til leserne, gleder
den nye journalisten seg til å
komme i gang med arbeidet.
– Jeg tror HF er et spennen-
de sted å være, sier Herdis.
Hun har lyst til å skrive om
politikk og kultur, og hun gle-
der seg særlig til Litteratur-
symposiet i oktober.
Foreløpig låner hun hjem og
bil av sin mor, men begge deler
står på handlelisten.