• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
Bildeanalyse - et eksempel
Hører tilFoto og bilder 
Analysen av plakaten ”Nei” laget for Det Norske Arbeiderparti vil væretodelt. Først vil det bli foretatt en generell analyse av bildet, medbeskrivelse, analyse og tolkning. Deretter vil det bli sett på genren sombildet representerer og gjort rede for genrens betydning for bildetsfunksjon som visuelt uttrykk. I Alf Ellingsens propagandaplakat ”Nei” lageti anledning 1. mai 1936, arbeidernes dag, er det gjort bruk avfotomontasje.
Generell analyse- Beskrivelse og analyse
Vi ser to personer i bildet. Til høyre i forgrunnen har vi en uniformert gutt.Hjelmen er for stor, slik at den "faller" ned over guttens hode. Gutten er sterktbelyst fra venstre, men også nedenfra. Lenger til venstre i bildet ser vi en mann,også uniformert, men her passer hjelmen i størrelse. Det er satt skarpt underlyspå ansiktet hans. De opplyste hendene hans griper etter gutten bakfra. Over guttens hode og til høyre for mannen står et stort "Nei" med røde bokstaver.Rammen rundt bildet er også rød. Nederst i høyre forkant står innskriften "DetNorske Arbeiderparti". Selve bildet er i svart-hvitt.Mannen er altså belyst nedenfra, og vi ser ham i froskseperspektiv. Perspektivetgjør at han virker stor og truende. Underlyset og skyggevirkningene gir ham etskremmende og umenneskelig preg. Det samme er tilfelle med hendene hans.Dette preget forsterkes ved at vi ikke møter blikket hans. Gutten derimot har viøyenkontakt med. Det vil si hans høyre øye er fullstendig overskygget av denaltfor store hjelmen, på grunn av lyset fra venstre. Vi ser også gutten ifroskeperspektiv, og det er delvis brukt under-/frontlys på ansiktet hans. Samletgir lyssettingen gutten et uskyldig og forsvarsløst preg. At gutten mer eller mindre forsvinner i hjelmen, symboliserer kanskje at menneskets subjektivebetydning reduseres til fordel for massebevegelsen, fascismen, som er uttryktved hjelmen.
- Teksten styrer bildet, tolkning
Ordet "Nei" overlapper soldatens venstre øre, men er samtidig plassert bakguttens hjelm, og blir således stående mellom soldaten og gutten som ensperre. Teksten fungerer som en forankring, et holdepunkt. Den styrer bildet -tegnene - i en bestemt retning slik at bildet får den tilsiktede mening. "Bildet kani seg selv give anledning til mange forskjellige, tilsigtede som utilsigtede,
 
associationer hos tilskueren. Teksten sikrer imidlertid at nogle associationer undertrykkes, mens andre fremmes." (1)Plakaten var avbildet på forsiden av Arbeiderbladet 30. april 1936. Den ble altsåutgitt i forbindelse med 1. mai, som er arbeidernes dag. Det NorskeArbeiderparti som denne plakaten er tinget for, gir en oppfordring og viser klartog tydelig et antifascistisk standpunkt ved teksten "Nei". Budskapet forsterkesved at bokstavene og rammen rundt plakaten er rød. Fargen symboliserer DNAog sosialismen. På denne tiden var fascismen i oppblomstring ute i Europa ogogså i Norge. Denne utviklingen så Arbeiderpartiet som en trussel mot vårtdemokrati. Bakgrunnen for propagandaplakatens tilblivelse er nok den økenderekrutteringen til fascismen og det brede omfang den så ut til å kunne få. En kankanskje si at mannen symboliserer de fascistiske krefter som regjerer ute iEuropa, og gutten lille Norge.Ved fotomontasje og en enkel tekst har plakaten blitt presis og forholdsvis enkelttilgjengelig. Den agiterende montasjen er ikke vanskeligere enn at dengjennomsnittlige nordmann kan tilegne seg innholdet, og dermed ta stilling tilproblemet.Norge var på dette tidspunktet nøytralt og hadde rustet ned. DNA førte enpolitikk der man var sterkt i mot militær opprustning. A. Ellingsens fotomontasjeblir således ikke bare anti-fascistisk, men også antikrig og -opprustning.
Genren - fotomontasje i propagandaplakat - som visuelt uttrykk
Alle genre innen foto; fotojournalistikk, fotomontasje og fotokunst har spesielleegenskaper som er med å gi vilkårene for bildenes funksjon som visuelleuttrykk.Propaganda skal påvirke. Det er da viktig at mediet, i dette tilfelletfotomontasjen, har et klart budskap. Propagandaens viktigste oppgave er åpåvirke flest mulig. For at dette kravet skal kunne oppfylles, må symbolbrukenvære så klar at meddelelsen blir enkelt tilgjengelig. Fotomontasjen er således etviktig redskap. Fotografiet avspeiler "virkelige" personer og gir dermedmottakeren følelsen av at dette er virkelighet og ergo noe som angår ham.Ved bruk av fotomontasje kan en ikke lenger si at bildet dokumenterer.Mottakeren kan lett få en falsk illusjon, fordi billedmakeren benytter seg avfotografiet, som ofte blir betraktet som dokumenterende.Ved bruk av montasje kan en, som A. Ellingsen har gjort, gjøre bruk avforskjellig belysning og på denne måten tildele elementene i bildet de ønskede
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...