Evaluering av norskopplringen av analfabeter i EU prosjektet DELFI p Tekstilverkstedet i Bydel Alna 17.10. - 30.11.

2011
Bydel Alna mottok EU midler til opplring av analfabeter ved et tekstilverksted i 2011. Bydelen nsket integrere et prosjekt med norskopplring av analfabeter i dette prosjektet hvor det skulle brukes metoden suggestopedi. Denne metoden var blitt brukt i et annet prosjekt i Bydel Alna i 2010 i norskopplringen av somaliske kvinner med liten skolebakgrunn. Metoden og ga svrt gode resultater p kort tid for de somaliske kvinnene. Viser til egen evalueringsrapport om dette. Prosjektet med norskopplringen for kvinnene som opprinnelig var analfabeter varte i 7 uker fra 17.10 30.11. 2011. Resultatene av prosjektet var svrt gode. Alle kvinnene ble testet fr oppstart. Ingen kunne lese fr de startet. Kvinnene kunne heller ikke snakke norsk fr de startet. Alle kvinnene i prosjektet knakk lesekoden etter 7 uker og 6 av 7 kviner mottok bevis for norskprve 1. Viser til egen rapport om dette arbeidet. Det ble gjennomfrt en evalueringssamtale med kvinnene i uke 48/ 49 etter at kurset var avsluttet. Alle kvinnene, 7 av 7 deltakere gjennomfrte evalueringssamtalen med tolk.

1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset fr du startet?

14,29% 14,29% 14,29% 57,14%
1 tenkte det ville bli lettere lre 1 nsket lre lese og skrive og vre sosial 1 hadde ingen forventninger 4 nsket lre norsk

Vi ser at flertallet av deltakerne hadde forventninger om lre norsk. En uttrykte at det var vanskelig lre norsk, men forventet at med metoden suggetsopedi ville det g lettere. Svarene viser ogs hvor vanskelig det er ha noen forventninger om et opplegg man ikke helt kjenner til eller har erfart enda.

2. Hva synes du om informasjonen du fikk fr du startet p kurset?

14,29% 14,29% 14,29% 57,14%

4 svarte bra eller veldig bra og at de skjnte informasjonen 1 sa det hrtes spennenede ut 1 sa det var ikke s lett skjnne hva det skulle bety 1 tenkte bare p lre norsk

Fr kurset startet ble det informert om innholdet i metoden som skulle brukes. Deltakerne fikk informajonen gruppevis p eget sprk med tolk . Det var viktig bruke litt tid p informasjonen slik at de skulle forst hva dette kurset ville vre til forskjell fra tidligere kurs de hadde deltatt p. Deltakerne var veldig positive til prve noe nytt. En person svarer at vedkommende ikke helt forstod hva det skulle bety. Det viser ogs hvor vanskelig det kan vre gi informasjon om noe nytt som deltakerne ikke kjenner til. De har ingen referanseframmer som gjr at de er mottakelige for den nye informasjonen.

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

7 svarte at det var bra eller at det var greit

100,00%

Fr undervinsingen startet ble alle deltakerne testet. Testene er utarbeidet i flge den suggestopediske teorien. Testene brukes bde ved oppstart og ved avslutting for mle lreingsutbytte til deltakerne. 1. En liste med ord som gjentas etter lreren. Mlet er hre hvordan deltakerne behersker uttalen p norsk. 2. 21 sprsml som besvares muntlig. Mlet er se om de kan svare p sprsmlene. 3. En tekst leses p morsmlet.Mlet er se om de kan lese p eget sprk 4. Lese norske ord p to- fire bokstaver for teste lesferdigheten p norsk.

Da kurset var slutt etter 7 uker fikk deltakerne den samme testen som skulle fylles ut. Mlet var se hva de hadde ervervet seg av kunnskaper i undervisningsperioden. Vi viser til rapporten om undervisningen i Bydel Alna 2011. Det er mange tester p markedet, men det er ikke s mange tester som mler det som har skjedd av innlring i undervisningsperioden. Det er viktig f bedre ml p om undervisningen har effekt og gir resultater. Det er viktig se om deltakere har lringseffekter av kursvirkeomheten de deltar p. Fokus p lringseffekt blir n en del av arbeidet p universiteter og hgskoler i hele Norge. Det er en del av et strre EU arbeid for samordne opplring i alle EU land.

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden via sitater om lring? Hvorfor?

14,29%
6 svarte veldig bra eller likte det veldig godt

85,71%
1 svarte at hun valgte setningen som sa at man lrer nr man slapper av

Kurset startet med at alle gikk i ring rundt sitater som l p en duk p gulvet sammen med blomster og annen dekorasjon. Tolker p urdu, sorani og berbisk var tilstede sammen med kvinnene. Sitatene var tegnet. De illustrerte forskjellige utsagn om lring og kunnskap. I tillegg hang tegningene med tekst p flip- over slik at tolkene kunne oversette til urdu, sorani og berbisk. Alle kunne velge ett eller to sitater, og de skulle etterp fortelle hvorfor de valgte sine sitater. Opplegget gjr at deltakerne m reflektere litt omkring lring og hva de opplever som viktig i lringssituasjoner. Dette ga en god stemning i gruppa som helhet og tilbakemeldingene viser ogs at dette ble opplevd positivt av deltakerne. Denne velsen viser at analfabeter er like opptatt av lring og mter lre p som alle andre. Det er lett undervurdere personer uten skolebakgrunn da de ikke sitter inne med erfaringer omkring opplring. Denne velsen viste at det er feil tro at analfabeter ikke har mange tanker om lring. De blir bare s alt for sjelden spurt om dette.

Metodens 4 delelementer
Introduksjon 5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel?

7 svarte veldig bra, morsomt, fantasi, likte det godt

100,00%

I suggestopedi har vi en introduksjon foran oppstart av hvert nytt kapittel. I den frste introduskjonen mter deltakerne lreren i en annen rolle enn lrer. Lreren velger seg en ny identitet, et nytt yrke og en fantasifamilie. Lreren har med bilder av sin familie og litt morsomme virkemidler s det blir ofte latter. I Bydel Alna var lreren filmregissr fra Troms med 7 barn. Dette skal ikke vre noe teaterforestilling, men deltakerne skal komme i et annet modus enn at det skal vre fokus p lring! Dr. Lozanov sier at det viktige her er f deltakerne i en god og positiv stemning fr man setter igang innlringen av nytt stoff. Han understeker at det er viktig for lreren to play delicate. Overdrivelser vil virke mot sin hensikt. Det blir ofte mye latter av denne sekvensen. Det er lettere snakke nr man bruker fantasien. En av hensiktene med introduksjonen er at lreren skal bruke s mange ord og uttrykk fra det kapittelet som deltakerne skal begynne p som mulig. Det gjr at ordene virker kjente nr de mter ordene i tekstene. Det reduserer deltakernes flelser at den nye teksten er vanskelig. De har jo hrt ordene fr! Alle deltakerne likte alle introduksjonene. Dette kan tyde p at humor og latter oppleves som noe positivt i innlringen. Deltakerne slapper mere av og er mer mottakelige for nye kunnskaper.Introduksjonene handler om vise andre sider av undervisningen enn alvorlig og teoretisk forstelse. I suggestopedimetoden skal vi ha med det hele mennesket i innlringen. Flelser som glede og humor er ogs en del av grunnlaget for lring og kan gjre at lringen oppfattes som lettere for mange. Det var bred enighet blant alle kvinnene om at dette var et godt virkemiddel i innlringen. Deltakerne velger etterhvert ogs nye identiteter og lager en fantasifamilie. Analfabetene laget hver sin lille bok samne med lreren. Det fungerte svrt bra.

Konsertlesingene 6. Hva synes du om aktiv konsertlesing som ble parallell oversatt til eget sprk. Begrunn svaret ditt.
14,29%
6 sa at det var veldig bra og lettere lre norsk

85,71%

1 sa at det var riktig at historien ble oversatt til deres morsml

Aktiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedi. Det er en gjennomlesing av kapittelet sammen med musikk fra wienerklassisismen. Denne gjennomlesingen skjer etter introduksjonen, og det er ndvendig at det skjer p samme dag. Det er frste gang deltakerne blir presentert for den nye teksten som er formet som dilaoger. Det ble brukt klassisk musikk av Amadeus Mozart. P kurset ble teksten parallell oversatt muntlig med tolk til urdu, sorani og berbisk. Det ble lest sakte og det gikk veldig bra med tre sprk, men det er nok grensen for ellers vil det ta alt for lang tid. Alle deltakerne syntes dette var et viktig didaktisk grep og lettet innlringen. Hensikten med konsertlesingen er at deltakerne skal forst innholdet av historien. Kvinnene var alle tydelige p at det var viktig for lre raskere norsk at de forstod innholdet i historien. Dette var ett av suksessgrepene i opplringen og ga stor lringseffekt for deltakerne.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing hvor dere lukket heftet og bare hrte p lreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.
14,29% 14,29% 71,43%
5 sa at de skjnte litt 1 sa at noen ord hrte hun for frste gang 1 sa at hun skjnte mye nr lreren leste sakte

Passiv konsertlesing er et begrep som brukes i suggestopedien der lreren leser teksten for annen gang i normalt lesetempo til barokkmusikk. Hensikten her er hre sprkets rytme og melodi. Deltakerne skal bare lytte. Mange klarer oppfatte enkelte ord, men det er spesielt en god metode for bevisstgjre p intonasjonen, uttale og setningsprosodi. Det er interessant at

s mange sa at de skjnte litt. Kvinnene uttrykte tydelig at de hadde stor glede av begge konsertlesingene. De var med p aktivisere det passive sprket som flere av kvinnene hadde.

8. Hva synes du om lengden p konsertlesingene? Var de for lange/passe/for korte?

42,86% 57,14%

4 svarte det var greit

3 svarte at det var ikke langt. Nr det er morsomt, s spiller det ingen rolle om det er langt eller kort.

En konsertlesing av en tekst varer vanligvis rundt en time. Her var det tre parallelle oversettinger til tre sprk, s det ville dette ta mye lengre tid. Konsertlesingen i prosjektet varte tilsammen 21/2 time. Vi var usikre p hva kvinnene tenkte om dette. Det var en stor overraskelse at alle kvinnene var s postive til konsertlesingen.En svarte at den kunne vrt lengre. Kvinnene understreket at den ikke ble opplevd lang fordi de syntes det var interessant. Tiden oppleves ikke lang nr noe er interessant. En kvinne sa den kunne vrt enda lengre for da hadde de lrt enda flere ord.

Aktivering 9. Hvordan synes du det var gjenta dialogteksten i kor med ulike bevegelser og ulikt stemmevolum.

7 svarte veldig bra og likte det godt

100,00%

Aktivering kalles den delen av suggestopedisk metode der deltakerne skal bearbeide stoffet. De jobber med spill, konkurranser, lpende diktater, fortellinger, sanger, rollespill, osv. Alle aktivitetene brukes i den hensikt ve inn sprkets grammatikk og uttale . Det er engasjerende og alle deltakerene blir aktivisert. Det varieres fortlpende i aktiviteter og velser. En av de frste aktivitetene man gjr er en gjennomlesing av teksten i kor. Denne gjennomlesingen skjer sammen med lreren som leser frst, og deltakerne gjentar etter lreren. Her er det viktig at lreren varierer lesemtene enten sammen med bevegelser eller 6

ved senke eller heve stemmen p ulike mter. Det kan ogs brukes rapp i korte sekvenser eller ekkolesing, men det viktige er variasjonen. Korlesing er en god metode for ve p uttalen. Mange er redde for lese alene nr de lrer et fremmedsprk. Korlesning skaper trygghet og selvtilitt for deltakerne. Om de leser noe feil, vil det ikke bli oppfattet s lett. De fr hre den riktige uttalene hele tiden i en korlesing.

10. Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret.

.

7 likte veldig godt historien i dialogtekstene

100,00%

En suggestopedisk tekst er en sammenhengende tekst som er delt opp i ulike dialoger. Vi flger historien og menneskene fra kapittel til kapittel. Det er en litt spennende historie som interesserer deltakerne. Nr tekstene er interessante, vil deltakerne gjerne videre i arbeidet for f vite hva som hender med personene. Dr. Lozanov har sagt at tekstene skal vre s interessante at du gjerne vil lese dem en lrdag kveld! En suggestopedisk tekst skal inkludere hele mennesket og aktivere alle sansene. Den er omfattende, ordrik og innehar viktige grammatiske elementer som kommer igjen p ulike mter. I tillegg skal tekstene ha en flelsesmessig dimensjon. Det betyr at tekstene skal fungere p et dobbelt plan bde sprklig og psykologisk. Det er ikke hensikten at deltakerne skal lre tekstene, men at tekstene skal romme s mye nyttig sprk at deltakerne selv kan skape sine egne meningsfulle setninger som de trenger nr de skal bruke det nye sprket som kommuniksjonsmiddel. For analfabetene ble tekstene parallelloversatt muntlig til deltakernes morsml, slik at de forstod innholdet av tekstene. Det gjr at tiden kan brukes til kommunikasjon og ikke til gjennomg hva de ulike ordene betydde. Dette opplevde bde lrere og deltakere som svrt viktig for tilegne seg raskt kommunikasjonsferdigheter i det nye sprket. Alle kvinnene bekreftet at det var lettere huske norske ord og uttrykk med historien. I tillegg var det en morsom historie, og de kunne kjenne seg igjen. Dialogtekstene var svrt populre. Dette var ett av de andre sukessgrepene i undervisningen.

11. Hvordan likte du jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?

7 likte godt jobbe i grupper

100,00%

Gruppearbeid er her stasjoner med ulike aktiviteter der mlet var samtale og kommunikasjon. Det var forskjellige aktiviteter med stor grad av variasjon for at deltakerne skulle holde p interessen og motivasjonen. Praktisering av sprket er veldig sentralt i en sprkopplring. Det er viktig finne gode metoder for en slik praktisering. Vi ser av alle tilbakemeldingene at arbeidet med aktivitetene i grupper ble svrt godt mottatt. Kvinnene opplevde at de hadde det gy med alle aktivitetene.

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?
14,29% 14,29% 14,29% 14,29%
3 likte godt konkurranser

42,86%

1 likte jobbe i grupper 1 syntes alt var morsomt 1 bilder til oppgavene 1 likte velsen med navn p kroppsdelene med musikk

Vi ser av tilbakemeldingene at konkurranser var en favoritt hos nesten halvparten av kvinnene. Mange av velsene har hndlagde tegninger som er gode se p. Det er ingen glanset og moderne billedbruk. Flere av bildene vi bruker i aktivitetesfasen er tegnet av kunstnere. Kunst integerert i sprkopplringen mener vi ivartetar flere sider av mennskeres opplevelser. Samtidig som bruk av kunst i seg selv gir en egen dimensjon i arbeidet. Suggetsopedi bruker kunst og musikk bevisst i opplringen. De fleste suggetsoepdiske lrebkene har kunst i sine lrebker. Det er konomi som setter grenser for hvor mye kunst som kan benyttes. I tekstboka i prosjektet ble det benyttet bilder fra tekstilverskstedet. Tegninger og kunst i kombinasjon med praktiske sprkvelser ser ut til ha fenget mange av deltakerne i opplringen. Det lage muntlige setninger individuelt og i grupper, er nok det mange fler er kjernen i det tilegne seg et sprk. Det oppleve at man mestrer produsere meningsbrende kommunikasjon p et nytt sprk, er tilfredstillende. Innlring som er koplet til positive stimuli, gir svrt god lring. Positive og gode opplevelser er en del av

flelsesregisteret som forskning nylig har pvist gir bedre hukommmelse. Dette er helt i trd med hva dr. G. Lozanov har sagt i mange r og som blir brukt bevisst i suggestopedi.

13. Hvordan likte du synge? Hvorfor?

7 svarte at de likte synge

100,00%

I suggestopedi brukes mye sang. Det brukes bde egenskrevne sanger som er laget med en pedagogisk hensikt; verbsanger, preposisjonsanger, osv ( Preposisjonens dgnrytme). Flere av disse sangene har norske melodier fra norske barnesanger, men innholdet er skrevet for voksne. Dette er gjort med hensikt slik at deltakerne skal kjenne igjen noen av melodiene fra norsk barnesangtradisjon uten at dette blir barnslig. I tillegg til disse pedagogiske sangene, brukes andre kjente sanger fra norsk sangtradisjon. Det er ogs mye lrdom i sang; uttale, nye ord og innhold i en annen ramme. Vi ser at alle kvinnene svarte at de likte synge. I suggestopedi starter dagen med en sang og den avsluttes med en sang slik at det er den positive stemningen man tar med seg nr man gr hjem.

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?

28,57% 71,43%

5 likte sang, men ogs rim og regler

2 likte best rim og regler

Vi brukte sang, men ogs rim og regler. Det var Regn av Sigbjrn Obstfelder.som var mest populr. Den ville de ha flere dager i uka! En sang som ogs ble godt likt var Jeg ser p deg og du ser p meg Det ligger mye lring i sanger samt rim og regler. Det er gode virkemidler ogs for analfabeter som er gode til lre utenat nr de synes noe er morsomt. Her er noen tilbakemedlinger fra deltakerne:
Likte veldig godt rim og regler, speielt Regn, regn av Obstfelder. Vil ha mer av dette. Ja, jeg likte sangen Jeg ser p deg av Barbro Thorvaldsen.

Sprsml om metoden 15. Hva synes du om metoden som ble brukt p kurset, og er det noe spesielt du vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?

100,00%

7 likte veldig godt metoden og uttalte seg bare positivt

Det er en sterk enighet om at metoden opplevdes som veldig positiv for deltakerne. Denne positive tilbakemeldingen om metoden samsvarer med den positive holdningen og stemningen fra deltakernes side under hele kurset. Kvinnene trivdes godt. De kom alltid presise og de sa at gledet seg til hver dag.Det var ikke noe stress rundt opplringen enda det var mye som skulle gjennomgs og lres p kort tid. En av kvinnene trakk fram at hun ikke kunne forst noe nr hun gikk i butikken tidligere, men n kunne hun forst mye. En annen vektla at man lrte fortere med denne metoden, bra med bevegelse og bra med dialogtekstene. De var ogs tydelige p at metoden er positivt forskjellig fra annen undervisning de hadde deltatt p tidligere.

16. Opplevde du noe stress i innlringen i lpet av de syv ukene?

14,29%
6 av 7 opplevde ikke noe stress

85,71%
1 av 7 opplevde litt stress fra medelever

Det er klare tilbakemeldinger fra flertallet av deltakerne om at de ikke opplevde noe stress i lpet av de syv ukene med undervisning selvom det var en stor mengde materiell deltakerne ble presentert for. Dette er den samme opplevelsen som lreren hadde. En deltaker sa at hun opplevde litt stress fra medelever, men dette var trolig personlig relatert og hadde ikke noe med selve undervisningen gjre. En annen sa hun hadde vondt i kroppen, men det hadde ikke noe med metoden gjre. Det var relatert til en kronisk sykdom.Det var en god og positiv stemning i klassen, og dette ga et godt vekstgrunnlag for lring. Deltakerne likte seg i klassen og s fram til neste skoledag. En av deltakeren sa ogs at helgen var s lang, for hun s fram til komme p skolen p mandagen. Hun var bare glad nr hun kom p skolen. 10

17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: P hvilken mte?

7 svarte at det var en veldig bra metode

100,00%

Alle kvinnene svarte at metoden var veldig bra. De ble glade for at de kunne kommunisere p norsk etter s kort tid. Dette stemmer med hva lreren opplevde. Deltakerne ble raskt i stand til snakke norsk. Etter bare en dag kunne de svare p sprsml fra dialogteksten. Etter noen dager kunne de presentere sin fantasifamilie og si litt om sin nye identitet. Flertallet av deltakerne hadde en veldig rask spkprogresjon. Det var morsomt se at metoden virket i praksis slik vi hadde forventet. En av deltakerne bekreftet at den er effektiv og sa at det ikke var bortkastet tid eller timer.

Generelle sprsml
18. Syntes du norsk var vanskelig da du startet p kurset?
14,29%
6 av 7 uttrykte at det var vanskeligere tidligere

85,71%
1 av 7 svarte at det ikke var s vanskelig tidligere

Vi ser at flertallet opplevde at norsk var vanskelig da de startet. Flertallet hadde hatt noe opplring i norsk tidligere og vrt i tradisjonelle klasser. De var derfor i stand til sammenligne undervisningen. Flere av deltakerne uttrykte tydelig at de syntes det hadde vrt vanskelig i tradisjonelle klasser tidligere. Vi ser her at deltakerne i starten syntes at norsk var et vanskelig sprk. Dette kunne ha hemmet deres moivasjon og innlring, men det hadde ingen innvirkning p opplringen. En av deltakerne sa at i tradisjonelle klasser skrev lreren p tavla, men hun skjnte ingenting. Hun mente det er lettere med suggestopedi metoden. Man fr mer tid enn i vanlige klasser og blir ikke nervs eller redd. 11

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig n i forhold til da du startet p kurset ? P hvilken/hvilke mte/r?

100,00%

7 bekrefter at det er bedre n enn tidligere og at de har lrt mye

Det er interessant at alle sier at de forstr mer enn tidligere. Det er stor konsensus p at de har lrt mye. Opplringen har endret deres syn p norsk dagligtale. Det har skjedd en rask forandring etter kort tid. En av kvinnene utrykker tydelig forskjellen. Det er en veldig tydelige tilbakemeldinger p at metoden har fungert for deltakerne. En annen av kvinnene ppekte at det var veldig forskjellig. Alle kvinnene opplevde at de hadde ftt det bedre med suggestopedi metoden. En av deltakerne sa flgende: I andre klasser forstod jeg ingenting, men i denne klassen fortsr jeg alt.Takk.

20. Hva synes du er utfordrende i det norske sprket?

14,29%
3 svarte skriving

42,86% 42,86%
3 svarte lesing

1 svarte muntlig

Kvinnene opplevde naturlig nok bde skriving og lesing som utfordrende. Dette er ogs i trd med hva lrerne opplevde p kurset. En av deltakerne som leste raskest sa at det var utfordrende lese lange setninger med sm bokstaver. P kurset skrev vi ikke annet enn tall. Det er et annet program for skriving p suggestopedi, men s langt kom vi ikke p 7 uker. Det vil vre viktg prve ut skriveopplegget med suggestopedi metoden for analfabeter ved et senere prosjekt.

12

21. Hva synes du er lett?

42,86% 71,43%

5 svarte uttale

2 svarte lesing

Det er ikke s overraskende at flertallet svarte uttale. Dette stemmer med testresultatene som viste at kvinnene hadde god uttale. Det kan ogs samenheng med at mange norske ord faktisk uttales slik de er skrevet. Suggestopedi legger ikke vekt p skriftlig norsk i statfasen da mlet er bli raskt kommunikative. I suggestopedi starter vi ikke med noen form for skriftlig trening fr deltakerne har en bra muntlig kompetanse. Nr det gjelder analfabeter, mener vi ogs at den mer aktive lesetreningen ikke skal starte fr den muntlig kompetansen har et bra niv. Her er det behov for mer kunnskap og erfaringer som kan fortelle mer om hvilket muntlig niv som er tilstrekkelig for strate leseprogrammet p den suggestopediske metoden. I prosjektet viste det seg at deltakerne ndde niv for norskprve 1 p 7 uker og at dette var tilstrekkelig for knekke lesekoden. Vi vet ikke om dette er generelt nr man bruker suggestopedi eller om det var andre faktorer som ogs hadde betydning.

22. Kan du sprre om hjelp hvis det er noe du ikke forstr?

14,29% 14,29% 71,43%
5 svarte ja

1 forstr alt
1 spr en medelev med samme morsml

Flertallet bekrefter at de kunne f hjelp hvs det er noe de ikke forstod. I dette svaret ligger det underforsttt at hjelpen er fra lreren. Dette illustreres da en av deltakerne svarte at hun spurte en medelev med samme morsml.

13

23. I hvor stor grad fler du at dine forventninger fra fr du startet p norskkurset har blitt innfridd? P hvilken/hvilke mte/r?

100,00%

7 uttrykker at de er svrt fornyde med resultatet

Alle deltakerne var svrt fornyde med hva de hadde lrt p den korte tiden. De mente at de hadde lrt mer enn de faktisk hadde forventet da de startet. Det er tydelig at metoden har vrt svrt effektiv for alle kvinnene. De gode resultatene br f konsekvenser for hvordan undervisningen av analfabeter br vre i framtiden. Kvinnenes klare tilbakemeldinger br bli lyttet til. 6 av 7 mottok kursbevis for norskprve 1 muntlig i lpet av de 7 ukene kurset varte. Prosjektet har vist at det er behov for et strre mangfold av metoder i sprkopplringen.Det er slik at mange faktisk kommer til kort med tradisjonell sprkopplring som ikke fokuserer s mye p kommunikasjon og praktisk sprktilegnelse som metoden suggestopedi gjr. Vi kan la kvinnenes selv fortelle om sine erfaringer. Veldig fornyd. Liker klassen med suggestopedi. Da jeg var i datarommet i den tradisjonelle undervisningen, klarte jeg ikke lre noe. N frst har jeg klart lre det med suggestopedi metoden. Jeg var i en tradisjonell klasse tidligere i 4-5 mneder, men kunne ikke snakke. Har lrt mer norsk p 5 uker med suggestopedi enn med 4-5 mneder med tradisjonell undervisning. Det er en veldig god metode. Veldig fornyd. Har lrt mye. Gikk p et annet kurs tidligere i ett r. Lrte ingenting. Lreren sa at jeg ikke kune lre norsk. Der var det bare lese og skrive. Ble henvist til Tekstilverkstedet. Liker ogs tekstil. Har symaskin hjemme. I andre klasser jeg har vrt i, kunne jeg ikke lese og forst noe. Jeg er veldig fornyd med dette kurset. Forstr nesten alt. Det er lettere for oss. Liker denne metoden. Mener at denne metoden er lettere for kvinner som ikke har noen utdanning. Alt jeg har hrt husker jeg. Bildene sitter fast. Alt sitter i hodet. Veldig bra metode. Forstr mye. Vil videre. Jeg fler at jeg har utviklet meg. Viktig lre norsk. Viktig snakke med mennesker og kunne f hjelp. Fint vre sosial. Blir syk av vre hjemme. Visste ikke hvordan vi skulle lre sprket. Var en mned i tradisjonell klasse. Begynte der i april. Dro til hjemlandet. Da jeg kom tilbake fortsatte jeg i den tradisjonelle klassen. Suggestopedi metoden er veldig forkjellig. Kan lre mye av metoden hvis man ikke har mye fravr. Bruker den sammen med barna. nsker at lreren lager flere historier og at vi kan fortsette med denne metoden.

14

 Jeg har ftt oppfylt halvparten av det jeg hpet p. Hper p resten etterhvert. Hper myndighetene aksepterer denne metoden. Vi ser at den gir motivasjon. Nr vi er glade og har det hyggelig, er det lettere lre. Kjempebra. Kjempefint. Har lyst til fortsette. Alt var fint. Husker alt.
Lisa Hartmark, dato: 14.01.2012 revidert med sylediagrammer av Stefano Esposito 01.04.2013

15

Vedlegg 1 : Oppsummering av evalueringen av norskopplringen

Fr kursstart, tester og presentasjon

Deltaker Sprsml 1: Hvilke forventninger hadde du til norskkurset fr du startet? Hadde ingen forventninger Lre skrive og lese , omgs med folk og vre sosial, sitte sammen. De andre kunne lese i den frste klassen jeg var i. Det var vanskelig for meg. Tenkte det ville bli lettere vre med i den nye klassen. nsket lre sprket, jobbe med det. Liker lre. Var gravid. Hadde forventninger om lre norsk. Fr var jeg lei meg. N har jeg det bra. Skulle lre norsk, g til legen alene.. Bare lyst til lre norsk Sprsml 2: Hva synes du om informasjonen du fikk fr du startet p kurset? Sprsml 3: Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset? Sprsml 4: Hvordan likte du presentasjonsrundenvia sitater om lring

A B

Veldig bra. Jeg skjnte informasjonen p kurset.

Bra. Bra.

Veldig bra. Likte det veldig godt.

Det var ikke s lett skjnne hva det skulle bety.

Det var greit.

Likte det. Forstod innholdet for det var bilder.

Veldig bra.

Veldig bra.

Likte det veldig godt. Veldig fornyd.

Bra

Bra. Likte det. Liker bli vurdert.

Veldig bra. Likte det veldig godt

F G

Hrtes spennende ut. Tenkte bare p lre norsk

Det var greit.

Jeg valgte setningen som sa at man lrer nr man slapper av. Veldig bra

Ja, det var greit.

16

Metodens 4 delelementer
Deltaker Sprsml 5: Hvordan opplevde du introduksjonen til hvert kapittel? Sprsml 6: Hva synes du om aktiv konsertlesingmed musikk og hvor teksten ble oversatt muntlig til hjemlandets sprk? Det synes jeg var veldig bra. Jeg forstod alt. Det lettet lringen. Viktig skjnne historien. Veldig bra. Ble oversatt til urdu. Det var bra. Det var lettere lre nr jeg kjente historien p urdu. Veldig bra. Veldig bra at jeg forstod historien. Veldig bra. Selvflgelig viktig for lre norsk at det ble oversatt. Bra. Skjnte veldig godt historien. Viktig at den ble oversatt. Letter lre norsk p denne mten. Historien om Jamila i Kyllefjord var veldig bra. Riktig at den ble oversatt. Sprsml 7: Hva synes du om ( psevdo) passiv konsertlesing- hvor dere bare hrte p lreren som leste i vanlig tempo. Sprsml 8: Hva synes du om lengen p konsertlesingen?

A B C

Likte det godt.

Noen ord hrte jeg for frste gang.

Syntes det var greit.

Fantasi. Veldig bra.

Skjnte litt.

Det gikk greit.

Jeg likte det godt. Viktig med introduksjon.

Jeg forstod litt.

Det var greit. Det var bra med pause.

D E

Veldig hyggelig. Veldig morsomt. Veldig bra. Skjnte, men bare litt.

Skjnte litt.

Veldig morsomt. Det gikk veldig fort. Det var ikke langt. Nr det er morsomt, s spiller det ingen rolle om det er langt eller kort. Det var ikke langt. Det var interessant og da fles det ikke langt. Det kan vre enda lengre, da lrer vi enda flere ord. Passe lang.

Skjnte litt.

Morsomt. Fint. Bra

Skjnte litt norsk.

Morsomt.

Jeg skjnte mye nr det ble lest sakte.

17

Aktiviteter
Delta ker Sprsml 9: Hva syntes du om korlesingen p forskjellige mter? Sprsml 10: Hva syntes du om historien i dialogtekstene? Sprsml 11: Hvordan likte du jobbe i grupper med forskjellige oppgaver? Sprsml 12: Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Sprsml 13: Hvordan likte du synge? Sprsml 14: Var det noen sanger du likte veldig godt?

Likte det godt.

Likte historien

Likte jobbe i grupper.

Likte jobbe i grupper.

Likte synge.

Likte veldig godt rim og regler, spesielt Regn, regn av Obstfelder Vil ha mer av dette. Ja, jeg likte sangen : Jeg ser p deg av Barbro Thorvaldsen Likte sang, men ogs rim og regler, spesielt Regn, regn av Obstfelder

Riktig bra. Veldig bra.

Jeg likte den. Veldig fin.

Veldig bra jobbe i grupper.

Likte godt konkurranser, sprsml + lese

Ja, veldig fint.

Veldig bra gjenta med variasjon med hy og lav stemme osv.

Jeg likte den godt. Lettere huske med historien.

Likte jobbe i grupper. Bra.

Bilder er bra. Snakke muntlig er bra. Bra med konkurranser.

Bra synge.

Det var bra. Det var kjempe fint. .

Veldig god historie. Likte den veldig godt.

Likte oppgavene. Laget en egen bok.

Alt var morsomt.

Likte det veldig godt.

Likte det veldig godt.

Det var veldig morsomt.

Det var en morsom historie. Ja, jeg liker den. Ja, den var bra. Interessant.

Det var veldig bra. Det var morsomt. Vi hadde det gy. Jeg likte det godt.

Bilder til oppgavene.

Likte det selvflgelig.

Likte rim og regler.

F G

Det var bra

Likte godt konkurranse.

Likte ogs rim og regler. Spesielt Regn, regn av Obstfelder Likte det selv om jeg ikke skjnte alt.

Likte ogs rim og regler., spesielt Regn, regn av Obstfelder Bra med rim og regler.

Likte det.

Bra historie. Hovedpersonen Jamila var fra samme land som meg. Det kunne vrt historien om meg! Kjente meg igjen.

Ja, bra

Likte godt den med musikk, rytme og kroppen mage

18

Sprsml om metoden
Deltaker Sprsml 15: Hva synes du om metoden som ble brukt p kurset, og er det noe du vil fremheve som negativt eller positivt? Fr kunne jeg ikke forst noe nr jeg gikk i butikken. N kan jeg forst mye. Sprsml 16: Opplevde du noen stress i innlringen i lpet av kurset? Sprsml 17: Opplevde du metoden effektiv for deg?

Ikke stress!

N kan jeg ogs finne busstasjoner og t- baner. Det var morsomt kurs.

Veldig forskjellig fra annen undervisning. Ikke noe negativt. Veldig positivt. Jeg likte godt denne metoden. Vil bare lre norsk. Lrte veldig fort. Tenker at dette er en veldig, veldig bra metode.

Nei, aldri. Ikke redd, ikke stress. Veldig glad.

Veldig fint for meg. Jeg er forsnyd. Ikke bortkastet tid eller timer.

Nei, opplevde ikke noe stress.

Alt er bra.

Veldig bra. Veldig morsomt, musikk, bevegelse.

Nei, vi bare likte oss. Det var gy. Likte det veldig godt. Litt fra de andre deltakerne.

Ja, den er effektiv.

Veldig, veldig bra kurs. Mulighet til lre lese, lre sy og trening. Lrerne er veldig bra. Veldig bra. Man lrer fortere. Bra med litt bevegelse. Bra med dialogtekstene.

Veldig bra. Veldig morsom. Veldig bra. Blir ikke slitne.

Nei, ikke stress.

Det var en veldig bra metode. Ble forhindret av familien fra komme hver dag ( p.g.a sykdom og annet) Fint hvis vi fortsetter for da vil vi lre norsk fort.

Veldig bra metode.

Nei, hadde bare vondt i kroppen.

19

Generelle sprsml
Delta ker Sprsml 18: Syntes du norsk var vankelig da du startet p kurset? Sprsml 19: Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig n I forhold til da du startet p kurset? P hvilken/ hvilke mte/r? Sprsml 20: Hva synes du er utfordrende I det norske sprket? Sprsml 21: Hva synes du er lett? Sprsml 22: Kan du sprre om help hvis det er noe du ikke forstr I norsk? Sprsml 23: I hvor stor grad fler du at dine forventninger fra fr du startet p norskkurset har blitt innfridd? P hvilken/ hvilke mte/r?

Det var litt vanskelig, man jeg ville prve.

I andre klasser forstod jeg ingenting, men I denne klassen forstr jeg alt. Takk!

Muntlig.

Litt lett lese

Kan ikke de norske ordene for sprre om det.

Jeg syntes det var vanskelig i tradisjonelle klasser. Fr skrev lreren p tavla. Skjnte ikke noe. Lettere med suggestopedi metoden. Fr mer tid enn I vanlig klasse. Blir ikke nervs. Blir ikke redd.

Ja, veldig forskjellig. Har kommet over angsten snakke. Veldig bra. Veldig fornyd.

Skriving + matte

snakke

Ja, det kan jeg.

Veldig fornyd. Liker klassen med suggestopedi.. Da jeg var I datarommet I den tradisjonelle undervisningen, klarte jeg ikke lre noe. N frst har jeg klart det med suggesto- pedi metoden. Jeg var Ii en tradisjonell klasse tidligere I 4-5 mneder, men kunne ikke snakke. Har lrt mer norsk p 5 uker med suggest- opedi enn 4-5 mneder med tradisjonell undervisning. Alt jeg har hrt, husker jeg. Bildene sitter fast. Alt sitter I hodet. Veldig bra metode. Forstr mye. Vil videre. Jeg fler at jeg har utviklet meg. Viktig lre norsk. Viktig snakke med mennesker, kunne f help. Fint vre social. Blir syk av vre bare hjemme.

20

Ja

N er det mye bedre. Jeg forstr nesten alt. Kan ikke si alt jeg vil p norsk enda.

Skrive og lese er litt vanskelig

Uttale

Ja

Jeg har flt jeg har lrt en masse p dette kurset.

Selvflgelig. Forstr mer. Vil lre mer.

Lese

Uttale

Jeg forstr alt.

Var lei meg tidligere. Det er lettere n. Forstr mye. Mye lettere.

Det er lettere n. Forstr mer. Mye lettere.

Det er viktig lre skrive ogs, da blir det lettere.

Lese

Ja, det kan jeg

I andre klasser jeg jeg har vrt I, kunne jeg ikke lese og forst noe. Jeg er veldig fornyd med dette kurset. Forstr nesten alt. Det er lettere for oss. Liker denne metoden. Mener at denne metoden er lettere for kvinner som ikke har noen utdanning. Det er en veldig god metode. Veldig fornyd. Har lrte mye. Gikk p et annet kurs tidligere I ett r. Lrte ingenting. Lreren sa at jeg ikke kunne lre norsk. Der var det bare lese og skrive. Ble henvist til Tekstilverkstedet. Liker ogs tekstil. Har symaskin hjemme. Jeg har oppfylt halvarten av det jeg hpet p. Hper p resten etterhvert. Hper myndightene aksepterer denne metoden og at vi kan forsette med denne. Vi ser at det gir motivasjon. Nr vi er glade og har det hyggelig, er det morsommere lre.

21

Nei, det er ikke s vanskelig.

Skjnner mer. Kan snakke ogs n.

Lese er litt vanskelig.

Uttale

Spr en av deltakerne som snakker samme sprk som meg

Ja

Ja, litt lettere n

Lese sm bokstaver og mye tekst. Kan lese enkle setninger n.

Snakke + uttale

Ja, jeg spurte masse.

Visste ikke hvordan vi skulle lre sprk. Var en mned I tradisjonell klasse. Begynte der I april. Dro til hjemlandet. Kom tilbake og fortsatte I den tradisjonelle klassen. Suggestopedi metoden er veldig forskjellig. Kan lre mye av metoden hvis man ikke har mye fravr. Bruker den sammen med barna. nsker at du lager flere historier og at jeg kan fortsette med denne metoden. Kjempebra. Kjempefint. Har lyst til fortsette. Alt var fint. Likte alt. Husker alt.

22

Vedlegg 2: Evalueringsskjema for norskkurs med bruk av metoden suggestopedi

Fr kursstart, tester og presentasjon: 1. Hvilke forventninger hadde du til norskkurset fr du startet?

2. Hva synes du om informasjonen du fikk fr du startet p kurset?

3. Hvordan opplevde du testene i begynnelsen av kurset?

4. Hvordan likte du presentasjonsrunden via sitater om lring? Hvorfor?

Metodens 4 delelementer

5. Hvordan opplevde du introduksjonene til hvert kapittel? 6. Hva synes du om aktiv konsertlesing hvor dere fulgte med i teksten? Begrunn svaret ditt.

7. Hva synes du om (psevdo)passiv konsertlesing hvor dere lukket heftet og bare hrte p lreren som leste i vanlig tempo? Begrunn svaret.

8. Hva synes du om lengden p konsertlesingene? Var de for lange/passe/for korte?

23

Aktiviteter:

9. Hva syntes du om korlesingen p forskjellige mter?

10.Hva synes du om dialogtekstene? Begrunn svaret.

11. Hvordan likte du jobbe sammen i grupper med forskjellige oppgaver?

12. Var det noen oppgaver du likte spesielt godt? Hvilke? Hvorfor?

13. Hvordan likte du synge? Hvorfor?

14. Var det noe sanger du likte spesielt godt? Hvilke?

Sprsml om metoden: 15. Hva synes du om metoden som ble brukt p kurset, og er det noe spesielt du vil framheve som negativt eller positivt ved denne metoden?

16. Opplevde du noe stress i innlringen i lpet av de fire ukene?

17. Opplevde du metoden som effektiv for deg? I tilfelle ja: P hvilken mte?

24

Generelle sprsml: 18.Syntes du norsk var vanskelig da du startet p kurset?

19. Er ditt forhold til norsk muntlig dagligtale forskjellig n i forhold til da du startet p kurset? P hvilken/hvilke mte/r?

20. Hva synes du er utfordrende i det norske sprket?

21. Hva synes du er lett?

22. Kan du sprre om hjelp hvis det er noe du ikke forstr?

23. I hvor stor grad fler du at dine forventninger fra fr du startet p norskkurset har blitt innfridd? P hvilken/hvilke mte/r?

Lozanovmetoden p norsk

25