MDG Oppland 09.06.

2013

Arbeidsprogram20132017

Oppland

HOVEDPRINSIPPER 1. kologisk brekraft 1.1 Samferdsel 1.2 Omrdevern og ulike miljtiltak 1.3 Dyrs rettigheter 1.3.a Dyrs utfoldelse 1.3.b Nringsuavhengig opplysningssenter 1.3.c Oppdrettsnringen 2. Sosial brekraft 2.1 Lev mer, arbeid mindre 2.1.a Borgerlnn 2.1.b Levende bygder og rekruttering til landbruket 2.1.c Beiteressurser 2.2 Utvikling, bistand og handel 2.2.a Mottakerorientert bistand 2.3. Rettssikkerhet 2.3.a Terror og de nye terrorbestemmelsene 2.3.b Innvandreres rettigheter 2.4. Helse og eldreomsorg 2.6. Utdanning og skole 2.7. Kultur 3. Lokaldemokrati og digitale rettigheter 3.1. Regionrd og kommunesammenslinger 3.2 Digitale rettigheter 3.2.a pne standarder 3.2.b Opphavsrettsregler

4. Ikkevold 4.1 Styrke FN 4.1.a Norsk FN-bidrag 4.1.b Nato 4.1.c Konfliktlsing

HOVEDPRINSIPPER
MiljpartietDeGrnnes(MDG)mleretmedmenneskeligsamfunnikologiskbalanse. konomienskalunderordnessunnekologiskeprinsipperogfremmefredog rettferdighetbdelokaltogglobalt.Livskraftigelokalsamfunnbasertplokaleressurser erenforutsetningfornmlet. Grnnpolitikkbetyrsolidaritetbdemednaturogdyr,medundertrykteogutsttteivrt egetsamfunn,medfolkiandredeleravverden,ogmedframtidigegenerasjoner.

1. kologisk brekraft
DeGrnnevilgiNorgeenfornybarframtid.Brukavolje,gassogkullstridagfor hoveddelenavdemenneskeskapteklimaendringene,ogkanikkedannegrunnlagetfor enbrekraftigkonomi.Vedsatsepenergieffektiviseringogfornybareenergikilder, vilDeGrnnegioljeeventyretenlykkeligslutt.Energipolitikkenmsesisammenheng medforbrukgenereltogutformesslikatdeikkerammersosialtskjevt.51%av klimautslippeneiOpplandkommerfratransport.Mergodstrafikkmoverpjernbane ogkollektivtransportenmstyrkes.DeGrnnevilgjredetletterefordegvelge miljvennligealternativer!

1.1 Samferdsel
Kollektivtransportskalblidetnaturligeogenklestevalget.Busserogtogskalbli rimeligere.Kommunermftilskuddtilsykkelprosjekterogopparbeidingavsykkelstier. Iomrderhvorbiltransporterndvendig,mfylketbidratilordningersombelnner samkjringogandreenergieffektivemetoder. UtbedringavE6ogriksvei4msamordnesmedenutbyggingogopprustingav jernbanen.Medmindretrafikkphovedfartsrenekanvisettefokuspsikkerheteni stedetforbyggefirefeltsmotorveier. PStortingetskalMDGOpplandarbeidefor: 20kronerforallereisermedtogogbussunder50kilometer

50kronerover50kilometer 5kronerfordeunder22ruansettavstand nattbussernatttillrdagognatttilsndagettermnsteravhjemforen50lappsom erprvdflerestederiOppland kedagenskollektivtilbudderktbrukermulig.Timesavgangerforflereruter tosporsjernbanetilLillehammerogGjvik lyntogograskependlertogsomovertarfordagensbiltrafikk gjenpneValdresbanen kttrafikksikkerhet at4feltsmotorveipE6ogriksvei4ikkeblirprioritertfrtog fleregangogsykkelveier

1.2 Omrdevern og ulike miljtiltak

Omrdevernerenviktignkkeltilartsvern.Samfunnetmtakostnadenvedverne langtstrreogfleretyperarealennidag.Kommuneroggrunneieremkompenseres nrdetteendrernringsgrunnlaget.DeGrnnevilhaegnefylkeskommunale miljvernkonsulenter,somkankekompetansenogkonkretiserelokaletiltakogsikre Mjsasomdrikkevannskilde. PStortingetskalMDGOppland: arbeideforredusertenergibrukogforbrukavflerefornybareenergikilder arbeideforreduksjoniklimautslippeneogpremieredebestekommunene arbeideforenergieffektiviseringENK,opprustingavkraftnettetogmodernisere gamlekraftanlegg stoppevassdragutbyggingiOppland renseMjsaforgamlemiljsynderogsikreMjsasomdrikkevannskilde. styrkenaturmangfoldlovenoghindretapavbiologiskmangfold reduserebrukavsprytemidlerbetrakteligiskogbruk,jordbruk,langsveier,jernbane, offentligegrntomrderogprivat dobleflaskepantenoginnfrepantpflereartiklersombatterier,spareprermedmer sikremiljkonsulentikommunene flgeoppLA21(LokalAgenda21)

1.3 Dyrs rettigheter

Norsklovstadfesterdyrsegenverdi.Allefamiliedyrogvilledyrsvelsomdyri landbruket,fiskerinringen,underholdningsindustrienogforskningskalhamulighettil gledeoghvile.

1.3.a Dyrs utfoldelse

Dyrskalhamestmuligtilgangpnaturligutemiljogbevegelse,samtutfoldelseav andreartstypiskeogindividuellebehov.Dettekreverenlangtstrreoffentligsatsingp dyreverninringsoglandbrukspolitikken.DeGrnnevilavviklepelsdyroppdrettet, fordidenneformenforkommersieltholdavrovdyreruforsvarliguansettnyttenfor mennesker.

1.3.b Nringsuavhengig opplysningssenter

Vivilrevidereomsetningslovenfra1936ogavvikledeskalteopplysningskontorene, hvorstatenbidrartilktkonsumavintensivtprodusertkjtt,eggogmelk. Dagensopplysningskontorerbrerstattesmedetnringsuavhengigopplysningssenter formatoghelse,somtarhensyntildyrogmiljogfremmernisjeprodukter,kologiske vareroglokalprodusertmat.

1.3.c Oppdrettsnringen
Oppdrettsnringenpfrersamfunnetstoretapiformavforurensingavfjorderog kystomrder.Ptrossavdettetillatermyndighetenestadigvekstinringen.DeGrnne menernringenkunkanblietbrekraftigtilskuddtilnorsknringslivgjennom vesentligreduksjoniomfanget.Dagensvekstbyggerpatstorekvantamatfiskhentes frafjernekystomrderogmalestilfr.Vimminimerebrukenavmenneskemattil dyrefrisjbruket.Problemermedrmming,lakselusogorganiskeutslippskallses vedovergangtillukkedeanleggogavfallsgjenvinning.Fiskeoppdrettutgjrdessutenet betydeligdyrevernproblem,ogeierskapeterskonsentrertatanleggeneilitengrad tilfrerlokalsamfunneneverdi. PStortingetskalMDGOpplandjobbefor: avviklepelsdyrnringen.Omdetikkelarseggjre,stoppestatligstttetil pelsdyroppdrett overfretilsynavdyrsvelferdfraMattilsynettiletegetdyretilsyn avviklebrukavdyrisirkusogtaavstandfradyremishandlingsomunderholdning atdyrifangenskapskalfutfoldesineartstypiskeogindividuellebehov,uavhengigav konomiskehensyn skjerpederasekravforlandbruksdyrogfamiliedyr.Avlogimportavdyrerasersom genetiskmedfrervesentligehelseskaderellerlidelserfordyrenemikketillates atdyretetthetikyllingproduksjonmlesiantalldyrperkvadratmeteristedetforantall kilogramperkvadratmetersomidag atdyrikologisklandbrukogannetlandbrukskalhakravpdenbeste kunnskapsbasertemedisinskebehandlingen innfretiltaksomhindreratrdyrkalveriNorgeblirdreptavslmaskiner atanimalskeproduktersomimporterestilNorge,erprodusertihenholdtilnorskekrav fordyrevelferd.Ienovergangsfasemproduktersominnebrersrligdrlig behandlingavdyr,somlevendeplukketgsedun,merkestydeligforforbrukeren kravtilbedreryddingogsikringavjernbanestrekninger,samtsikreovergangerfor bdemenneskerogdyr.Togfreremhavpentilgjengeligogtilbysopplringibruk forrasktkunneavlivepkjrtedyr etablereogstttesentreforhjemlsedyridestrstebyene.Sentreneskaldrive omplasseringoggiinformasjontilpublikumomdyreholdogdyrsatferd,samtsttte frivilligarbeidmedoppstallingogomplasseringavdyroverhelelandet kastrering/steriliseringavkattersomferdesfrittutendrs etnasjonaltmlomreduserekjttforbruket avviklestatensengasjementiopplysningskontoreneforkjttogandreanimalske produktertilfordelforennringsuavhengigopplysningommatoghelse.Opplysningen

mtahensyntilkologiogdyrevelferd giforbrukernemerinformasjonenomanimalskeprodukter,blantannetvedinnfre enmerkeordningsomopplyseromproduksjonsforholdogdyrevelferdstiltaki produksjonsleddogtransport kedenasjonalemleneforproduksjonavkologiskmat atproduksjonssttteoglnebetingelsertillandbruketistrregradstimulerertil investeringerigoddyrevelferd leggetilretteformobileoglokaleslakterierforreduseretransporttidentil maksimalt4timer atforbudetmotjaktepellerforstyrredyriyngleoghekketidskalomfattealledyr somikkeersvartelistet.Dyrevernhensyngjelderogsnrdyrersvartelistet.Disseskal ogsavlivespendyrevernforsvarligmte. regulerefrproduksjonentiloppdrettsnringenforunngatmatfiskogannen menneskematblirbrukttilfor.Genmodifisertervarermikketillatesifiskefr. atoppdrettsanlegglukkes.Vannhentesfraunderfotosynteselagetogmedeffektiv rensing.Gamleanleggmlukkespsammemteinnen2020.

2. Sosial brekraft
Sosialtrygghetognoenlundejevnfordelingavgodererenforutsetningforbde kologiskbrekraft,livskvalitetogfredeligsamkvemfolkimellom.FNkonvensjonenom sosiale,konomiskeogkulturellemenneskerettighetererlikeviktigsomdepolitiske menneskerettighetene.Slengeverdenpregesavstoresosialeforskjeller,hevdervi rettentilstrebeetterlikeverdigelevekrforalle.Vihardermedingenretttilkreve mteholdfraverdensfattigeutenselvredusereluksusforbruketvrtnrkologiske hensynkreverdet.Ietsosialtrettferdigoglikestiltsamfunntrorvimenneskenekanvre lykkeligeremedetlaverematerieltforbrukennidag.Alleilandetskalsikresmidlertil overlevelse.

2.1 Lev mer, arbeid mindre

konomiskvekstunderdagensregimetarkunhensyntilhvormyepengersomskifter eier.EnbilulykkekerderforBNP.Detgjrderimotikkelivskvalitet,vrfritideller lokal/privatselvforsyning.DeredusererBNP.Dettetiltrossforatlivskvalitet,fritidog selvforsyningermletmedvrkonomiskeaktivitet.Fortsattkonomiskevekstunder dagensparadigmevilavskjremennesketfranmletomlevemerogarbeide mindre.

2.1.a Borgerlnn
Omstillingtilkretslpbasertgrnnkonomikrevernytenkning,ikkebaretilhvordanvi definererkonomiskvekst,menogstilhvordanvidefinererlnnsarbeid.Deteret menneskeligbehovvreiaktivitetoghagrunnleggendekonomisktrygghet. Samfunnsnyttigogmeningsfullaktivitetskaperikkeautomatisksliksikkerhet.Garantert minsteinntekttilalleinnbyggerevilgisikkerhetogvreviktigforkonomiskomstilling. Dettevilforenkleogsikreenrettferdigfordelingspolitikk,styrkemennesketsskaperkraft ogsamfunnsengasjementog,ikkeminst,stimuleretilktbosettingidistriktene.

2.1.b Levende bygder og rekruttering til landbruket

Detskalvreattraktivtforungeflyttefrabytilbygd.Vitrengerlevendebygderbasert pbrekraftigesystemerinnenforvaltningavnaturressursene,forbruk,energibruk, transportogproduksjon.Engarantertminsteinntektvilbyggeoppunderdette.Likeledes mdetleggestilretteformerlokalnringsvirksomhetinnenlandbrukogalternativ energi. Landbruketslitermedrekrutteringogmangebrukstrtomme.Stadigmerjordgrutav driftogbdeinnmarkogutmarkgrorigjen.Deterndvendigmedetstrengerearealvern fortavarepdyrkbarmark.Matjorderentruetressursogbehovetformatvilke sterktirasomkommer.BUmidlenemtasutavInnovasjonNorge.

2.1.c Beiteressurser

Brukenavrikebeiteressurserbegrensesavkonfliktenmellombeitedyrogrovdyr. Rovdyrenesettervernedilemmaetpspissen.Vimfbedretiltakfordempe konfliktenmellomrovdyrogbeitedyr.Riktigvalgavhusdyrraser,gjeterordninger, radiomerkingogetbedresamarbeidmellomlandbruksnringen,dyrevernereog kommuneneervegengforatbeitepotensialetkannyttesfulltut. PStortingetskalMDGOpplandarbeidefor: smskalaproduksjonogetblomstrendelokaltnringsliv utviklingavindustriinnenfornybarenergiogbrekraftigressursforvaltning forbygenmodifiserteorganismer(GMO)inorsklandbruketogsomnringsmiddel forhindreatNorgeanerkjennerpatentrettigheterplevendeorganismer bedreetiskeretningslinjervedalleoffentligekjp brekraftigsamfunnsutviklingmedlevendebygder,grendeskolerogkortskolevei lokalforedlingogomsettingavlandbruksprodukter,ogsmelk stoppenedbyggingenavjord.Matjordsombyggesned,merstattesmednye arealer bedresamarbeidetmellomdyrevernereoglandbruksnringenmedhensyntil beitebruk sterkkningistttentiltiltaksomkandempekonfliktenemellomrovdyrogbeitebruk, inkludertgjeting,gjerding,overvkingogbrukavrasermednaturligforsvarsinstinkt pilotprosjekterpregionalegjeterordningerogradiomerkingavdyr. stimulerelandbrukettilbrekraftigogsamfunnsnyttigproduksjonmedfokusp kologiskdrift oppheveforbudetmotdyrkingavindustriellhamptilbruksomforeksempelfiberogfr rekruttereflereungetillandbruket atgrdstunpnesforboligbyggingvedmykeoppdelingsforbudet tilretteleggekoturisme pilotprosjektermedborgerlnnifraflyttingskommunerogikommunermedhy arbeidsledighet pilotprosjekteribygdermedktmangfoldinringsvirksomheter,boformerog fellesskapslsninger atRaufossindustriparkbliretsenterforfornybarenergi atdetopprettesinnovasjonssentre,ettermnsteravforeksempelFabLab,der potensiellegrnderefrmulighetentilutvikleideertilfysiskprototypog forretningskonsept.

2.2 Utvikling, bistand og handel

Internasjonalfrihandelfremmeridagrikelandsinteresserogfrertilstoreoverfringer frasrtilnord.Dagligdr19.000barnavsultogsykdommersomkunnevrtavverget. NorgeharvalgtkoordinereutviklingspolitikkengjennomOECDderverdensrikeste landdeltar.UtviklingspolitikkenerogskoordinertgjennomVerdensbankenogIMFs privatiseringogliberaliseringspolitikksomharvistsegugunstigefor lavinntektslandene.

2.2.a Mottakerorientert bistand

Ptrossavallretorikkogambisjoneromdetmotsattegroverfringeneavressurseri allhovedsakfralavinntektslandtilrikelandiformavbilligervarer,arbeidskraftog gjeldsrenter.Fokuspliberaliseringogprivatiseringavindustrioghandelharbidratttil negativekonsekvensergjennomstrukturelletilpasningsprogrammer.Landbristedet bermmesdersomdebeskyttersinproduksjonienoppbyggingsfase,frereneffektiv skattepolitikk,minimerermilitrkostnaderogkerhelseogutdanningsbudsjettene. Pveiutavfattigdombenyttetrikelandnasjonaleloverogreglersomtollmurer, importforbud,eksportsubsidierogproduksjonssttteforbyggeegenindustri.WTO hindrerdefattigelandenebrukeslikevirkemidlerforbeskytteegenproduksjon. Landisrmselvkunnedriveenaktivnringspolitikkutfraegneinteresser,utenfare forstrafffradetinternasjonalesamfunnet.Ulandmsettesistandtilprodusere verdierogressurserfordekkelokalebehovogdeltaiverdenshandelenpen brekraftigmte. Allnorskbistandskalvremottakerorientertoglokaltforankret. Nrdetgjelderutviklingavnyemedisiner,mdetetableresetregelverksomtillater fattigelandproduserekopimedisiner. PStortingetskalMDGOpplandarbeidefor: atlavinntektslandfrbeskyttedeleravsinemarkederderdetteerndvendig,med selvbestemtetollgrenser,spesieltnrdetgjeldermatproduksjonognystartedeindustri atrettentilmatogmatsuverenitetogFNkonvensjon2517ombiologiskmangfoldskal liggetilgrunnforallehandelsavtaler.SekundrtnskervimatoglandbrukutavWTO. slettegjeldtillavinntektsland restriksjonerptransaksjonertilogfraskatteparadiser forbudmotatStatenspensjonsfondutlandkanhafilialeriskatteparadisereller investereiselskapersomhardet skattpvalutatransaksjoner(Tobinskatt)ogkekontrollenmedfinanssektorenfor sikreatdennetjenerrealkonomien atpatenttidenhalveresogatlavinntektslandfrtilgangtilnorskepatenter atdetetiskerdettilStatenspensjonsfondutlandharmyndighettiltrekke investeringer knesettenorskbistandsarbeidtilprinsippetomhjelptilselvhjelpoglikeverdighet keskriveogleseferdighetenimottakerlandene erstatteVerdensbankenogIMFmedandrelneinstitusjonerogistedetkanalisere utviklingshjelpgjennomFNsGeneralforsamling stttefordelingavjordgjennomlandbruksreformermedkologisklandbruksom strategiforsikrematjord,vann,biomangfoldoglokalselvrderett

2.3. Rettssikkerhet
Mensformuesrettenistorgradbestrihindrejuksogkomplotter,beskytteroffentlig forvaltningsrettialtforlitengradmotutnyttelseavdetoffentlige.Bdekommunelovenog planogbygningslovengjrdetforlettforprivateogutenforstendeutnytteoffentlig

forvaltningtilsinfordel.Offentligbesluttendemyndighetmimindregradvre gjenstandforutenforstendepvirkning.Videremdetsettesenstopperfor forvaltningensutvidelseavmnedsfristenforsvareisakersomgjelderenkeltvedtak. DeterndvendigunderskeomrettssikkerheteniNorgeergodnok.Smyesom5 %avallestraffedmtekanvreuskyldige.Deterviktigigangsetteetnorsk uskyldsprosjektettermnsteravInnocenceProjectforsjekkeriktighetenaveldre dommervedbrukavDNA.

2.3.a Terror og de nye terrorbestemmelsene

Terrormbekjempesmedpolitiarbeid,ikkekrigsmakt.Vedterrorangreppnorsk territoriummpolitietledearbeidetietplanlagtoginnvdsamarbeidmedandre ndetaterogforsvaretsenheter.Norgemsammenmedverdenssamfunnetminske farenforterrorangrepvedtatakirsakenetilinternasjonalterrorisme.Samtidigerdet viktiginnseatterrorismetrossalteretmarginaltproblemsammenlignetmedandre internasjonalekonflikter. Deteralvorligatdenyeterrorbestemmelseneskerstraffetenkthandlingogikke faktiskutfrthandling.Likedankanveldedigbistandbliansettsomterrorpgrunnav uenighetomhvemsomerforvolderogofferiinternasjonalekonflikter.Organisasjoner somharhavnetpterrorlistermeddeturette,ernestenumuligffjernet.Terrorlistene ersvrtproblematiskepdenmtenatdesedimenterervrefiendebilderoglageren selvoppfyllendeprofetiomhvemsomeronde.

2.3.b Innvandreres rettigheter

Innvandrereskalletterefoppholdphumanitrtgrunnlag.Asylsknadersomikkeer ferdigbehandletinnentor,skalautomatiskmedfreopphold. Arbeidsinnvandrereskallnnesetterkvalifikasjonerpliklinjemedvrige arbeidstakereilandet. PStortingetskalMDGOppland: figangsattrevisjonavkommunelovenogPlanogbygningslovenforunngsamrre mellomoffentligogprivatvirksomhet igangsetteetnorskInnocenceProject reversereterrorlovgivningen samarbeidemedeuropeiskelandomgidefattigstesigynernearbeididetlandet deoppholdersegi arbeideforimtekommenhetogromslighetnrdetgjelderminoritetskulturer, innvandrereogasylskere giundertrykkedeiegetogandrelandegenverdiogtilhrighet

2.4. Helse og eldreomsorg

DeGrnnegrinnforetoffentligfinansierthelsevesensomfrtilfrtmidlenesomtrengs

forhndteredetilenhvertidnskedeoppgaver.Helseforetaksmodellenbasertp privatefortjenestemodellermedkonomiskeberegningsmodellerhrerikkehjemmeiet riktlandsomNorge,srlignrdetstromreddeliv. Ikkekommersielleprivateaktrerkansupplerehelsetilbudet,medoffentligfinansiering etterlikevilkr.Helsetilbudetogstannhelsemvrelikttilgjengeligforalle,og derforihovedsakgratis. Helsetilbudetmvredesentraliserttilderfolkbor. PStortingetskalMDGOppland: nedleggehelseforetakenesomenforretningsmodell hindrebyggingavstorsykehusiOpplandogHedmark opprettholdefullverdigesykehusiLillehammer,ReinsvollogGjvik arbeideforattannhelsetjenestenblirkommunaloggratis arbeidefordistriktmedisinskesentremedfdestuelokalt fjernestykkprisfinansiering satsemerpforebyggingogaktiviteterforbegrensemedisinering sikreatallesomtrengersykehjemsplassskalfdet finansierefleredagtilbudforeldre srgeforatordningenBPAskalvreenalternativorganiseringavpraktiskog personlighjelpforsterktfunksjonshemmedesomharbehovforbistandidagliglivet, bdeiogutenforhjemmet kekunnskapenommatoghelseblantpersonaleioffentligekjkken bidratilatanbefalingeneomkostholdgjortavhelsedirektoratetblirfulgtoppioffentlige kjkken setilatvegetarkostblirvanligioffentligekjkken

2.5. Rusomsorg
DeGrnneserrusavhengighetprimrtsomethelseproblem,sommbehandlessom detuansettomrusmiddeleterlovligellerikke.Deterikkekrimineltdeleggehelsasi medtobakk,alkohol,ellerfordensaksskyldsukkerdetbrgjeldeallerusmidler. Kriminaliseringertvertimotofteethinderforfornuftigbehandlingavhelseog sosialfagligeaspektervedrusavhengighet.Opplysningoganneninnsatsforredusere skadevirkningeneavmisbruk,entendetdreiersegomtobakk,alkohol,medisineller narkotika,mbaserespsakliginformasjonogprofesjonellmedmenneskelig behandling. PStortingetskalMDGOpplandarbeidefor: etlangtsterkereettervernforrusmisbrukere,medetmangfoldavbehandlingsmter etanstendiglivfordesomikkegreierblirusfrie,ogsnrdettekreverregulert medisinskbrukavellersulovligerusmidler bedrekravetiloppflgingogevalueringavresultaterfordesomblirbehandleti psykiatriogrusomsorg,forsikretilbudsomgirbestettervirkning

2.6. Utdanning og skole

DeGrnnenskeretmerfleksibeltforholdmellomskoleogarbeidslivogmervariasjon mellomteoriogpraksis.Skoleneskalviseveienmotetgrnnere,pnereogmer inkluderendesamfunn.Naturbruk,forvaltningavnaturressurseneogkunnskapom gjeldendelokalpolitikkmfstrreplassiundervisningen.Skolenskalistrregrad integreresiogspeilesamfunnetmedktvektplrlingordningen,utplasseringi arbeidslivetogtildelingavkonkreteadministrativeognringspolitiskeoppgaver. Tilretteleggingenfordeltakendepedagogikkmedutgangspunktielevensforforstelse mfortsette.Fysiskfostringognaturopplevelserminngsomenfastdelav skolehverdagen.Dettotaleantalletundervisningstimerdelesliktmellomfellesfagog fordypning.Lreplaneneforenklesslikatdetfrigjrestidforeleveroglrerep virkeligeproblemstillingerslikdeoppleves.Testingogmlingskalvreennaturlig fortsettelseavarbeidetmedfagene. PStortingetskalMDGOppland: styrkekontaktenmellomskolenoglokalsamfunnetvedlaelevenefutfre samfunnsnyttigeoppgaversomleddiundervisninga arbeideaktivtmotdenkendefremmedgjringenoverfornaturoglandbruk sikrevideregendeskolerialleregioner vrepositivetilalternativelringsformeroglringsmiljer oppmuntretilktbrukaverfaringsbasertlring. styrketilbudetomvoksenopplring pneforeksterneunderviseremedfagligspisskompetanse pneformuligheterforhovedfagsperioderpvideregendeskole sikrebrukenavpenkildekodeiskolen finnprogrammeringigrunnskolen

2.7. Kultur
Mennesketmfuttrykkeogengasjeresegisamfunnet.Kulturelleuttrykksformererunik isinevnetilbyggebroerogskapeenflelseavidentitetogtilhrighet.Vitrengeret medmenneskeligsamfunnmedkreativutfoldelseognringsrikesanseopplevelser. Kulturognaturmvektleggesiforbindelsemedforebygging,behandlingogettervern, frabarneskoleoglivetgjennom. Kulturminnevernetharidagforliteressursertilkunneivaretauerstatteligeverdier. PStortingetskalMDGOppland: styrkekulturellinfrastruktursomleddidistriktspolitikken styrkegrasrotkultureninnenteater,film,musikk,hndverk/kunsthndverk, kunstforeninger,ungdomstiltakogbreddeidrett arbeideforetablereogstttekulturelleatelierogarbeidsplasseriallelandets regioner sttteoppomDenkulturelleskolesekken sttteoppomdekommunalekulturskolene

keinnsatsenmedvedlikeholdeverdifullebygningersomkirkerogfredede bygninger

3. Lokaldemokrati og digitale rettigheter

DeGrnnestrfordeltakendedemokratideralleindivideroggruppersettesistandtil, ogsernyttenav,engasjeresegforfellesskapetsframtid.Forfremmedeltagelsem depolitiskeprosessenevredemokratiske,inkluderende,gjennomsiktigeog tilgjengelige.Beslutningsmyndighetenmliggeplavesteeffektiveniv. DeGrnnesetterpersonligfrihethytdersolidaritetogmedflelsesettergrensenefor individuellfrihetikkeomvendt.

3.1. Regionrd og kommunesammenslinger

Vimansvarliggjrelokaldemokratietmerennidagselvomdetfrertilnoenforskjeller kommunerogfylkeskommunermellom.Idagharvikommune,fylkeskommuneogstat. Regionrdeneharfttktpolitiskinnflytelsemenhardrligdemokratiskforankring. Regionrdenevilfktlegitimitetgjennomvalg.Regionrdenekandaerstatte fylkeskommunen.Dettekansikreendesentralisertforvaltningogdemmeoppfor kommunesammenslinger. PStortingetskalMDGOppland: overfrestrrefrihetogmerkompetansetilkommunene demokratisereregionrdenegjennomfolkeavstemmingiberrtekommuner erstattefylkeskommunenmedfolkevalgteregionrd avgjrekommunesammenslingvedvalg

3.2 Digitale rettigheter

Allmenndeltakelseogetmangfoldavkunnskapienopplystbefolkningernoenavde viktigstevilkreneforetlevende,velfungerendedemokrati.Etsterkt,moderne demokratiforutsetterallmennhetenstilgangtiletfrittogpentinternett. ForDeGrnneerdigitalerettigheteralminneligeborgerrettigheteroverfrttilden digitalesfren.Nettbrukeremsikresbdeytringsfrihet,ytringsmulighet,personvernog forbrukerrettigheter,nasjonaltoginternasjonalt.Itilleggmrettighetersomrettentil kunnskap,lring,delingogmtevirksomhet,holdesihevd,ogsinyemiljerden digitaleverdenrepresenterer,ogsomviikkemtaforgitt.

3.2.a pne standarder

DeGrnnesttterinitiativerforfritilgangtildigitalisertkunnskapogfriprogramvare.Det offentligebrbrukepnestandarderslikatfolkikketvingestilbrukeforeksempelet bestemtoperativsystemellerenbestemtnettleserforftilgangtiloffentliginformasjon ogtjenester.Pdenandresidenkreverutbredelsenavdendigitalesfrenktfokusp personvern,ikkeminstforebyggingavidentitetstyveri.

3.2.b Opphavsrettsregler
DeGrnnemenerdagensopphavsrettsreglermtilpassesdendigitaletidsalder. Delingpnettgirfleretilgangpmerkultur,ognettetgjrdetpotensieltletterefor kunstnerenuttilpublikum.Samtidigharikkeopphavsrettensmtemeddendigitale hverdagenvrtuproblematisk.Utfordringeneknyttettilsikreopphavspersoners rettigheterermange.Vinskerutredemuligheteneforlovliggjreikkekommersiell fildelingogutarbeidegodelsningersomsikreretblomstrendekulturliv,utenatdet innebrerkriminaliseringavvanligeborgere,overvkingavinternettelleroppblomstring avpiratvirksomhet. PStortingetskalMDGOppland: fremmesamfunnsengasjementogdemokratiutvelsegjennominternettogforsvare tilgangentiletfrittogpentnettsomenrettighetforalle prioriterehensynettilpersonvernogborgerrettigheteribehandlingenavnyelovereller avtalersomberrerdigitalerettigheterdirekte slfastatrettentilvreanonymidendigitaleverdenenskalvredensammesomi samfunnetforvrig setilatinngrepiborgerneskommunikasjonutendenenkeltesuttrykkeligesamtykke, bareskjernrdetforeliggerkonkretmistankeomkriminellatferdhosdenenkelte,og innenforstraffeprosessuellerammermeddomstolskontroll slfastatdetblikobletfrainternettaldriskalkunnebrukessomstraffisegselv. gjreavtalenomnettnytralitetsomnorskeinternettleverandrerharundertegnet,tillov tilretteleggeforatdetoffentlige,srligskolen,grforanibrukenavfriprogramvare sttteutviklingavfriprogramvareogstyrkedetstatsfinansierte kompetansesenteretforfriprogramvare(Friprogsenteret) setilatdetoffentligebrukerpnefilformater setilatvedimplementeringoginvesteringinyteknologisom3Dprinting,skaldet offentligealltidvelgelsningermedpenstandardogsatseputviklinginnenfordette feltet setilatoffentligedatagjrestilgjengeligforallmennhetenunderenfrilisenselleruten opphavsrettsligbeskyttelse,sfremtdetikkegrutoverpersonvernellerrikets sikkerhet kreveatallprogramvareutvikletav,ellerpoppdragfra,detoffentligefrigjresunder enetablertoganerkjentFriProgramvarelisens samlealleoffentligeaktrersomutviklerprogramvareforsammemlogfunksjonrundt utviklingenavfriprogramvareifellesskap,ogfremmetilsvarendesamarbeid internasjonalt arbeideforoppheveNorgestilslutningtilEUsdatalagringsdirektiv krevesluttpSverigesovervkingavnorskinternetttrafikkgjennomFRAlagen utredemuligeloverforhindreprivateselskaperfrablokkerekonomiske transaksjonerutenrettsligkjennelseellerFNmandat styrkeinnsatsenmotidentitetstyveri arbeideforenndsverkslovgivningsomertilpassetdagensdigitalesamfunnogsom fremmerkulturproduksjonbdeiklassiskeognyeformer.Tasiktepredusere opphavsrettensvernetid. setilatverksomerfullfinansiertavdetoffentligeskalbliunderlagtpnelisenseretter

hystfemr giNasjonalbiblioteketretttilklarerebrukavskalteforeldrelseverk,altsverksom omfattesavopphavsrettenutenatdetermuligkommeikontaktmed opphavspersonene setilatdetlagesetsystemforrligregistreringogpubliseringavverksomfalleridet frinrvernetidengrut utredemuligheteneforgjreikkekommersiellfildelingavmusikkogandre medietyperlovlig,kombinertmedulikelsningerforbetalingtilutvere,produsenterog studioer forbyDRMsystemer(DigitalRightsManagement)somertekniske beskyttelsessystemerfordigitaltndsverkberegnetpbegrensebruksmulighetene tilopphavsrettbeskyttetinformasjon.Forprodukterutenfornorskjurisdiksjonvilvi pleggetydeligmerkingavDRMteknologi. lovfesteatsperrebrukerenfrafulltilgangtilfunksjonaliteteravegenmaskinvare,for eksempelsmarttelefonerognettbrett,erulovligiNorge.Eiendomsrettentilsieratnr duharkjptetproduktmdukunnebrukedetslikduvil,utenmtte"jailbreake"eller lsedetopppannetvis. styrkeogbevareforbrukerneslovbestemteborgerrettigheterimtemed brukerlisenser(EndUserLicenseAgreement)ogbrukeravtaler(TermsofService). jobbeforatNorgestrfrittiforholdtilWIPO(WorldIntellectualPropertyOrganization) ogTRIPSslikatviharndvendigrderetttilgjennomfreovenstende setilatdetoppretteslokale,offentligefinansiertenettsentre,derpersonermedlav nettkompetansekanfhjelptiltjenestersomblirmerogmernettbasertsliksom betalingavregninger,kjpavbilletteretc.Dettekanforeksempelleggesiforbindelse medlokalhelsestasjon,ogmvreetgratislavterskeltilbud.

4. Ikkevold
MiljpartietDeGrnnesutenrikspolitikkerbasertpdetglobalefellesskapets interesserogatdisseogsskalstyrevrpolitikk.

4.1 Styrke FN
FNerdenorganisasjonensomerbestegnettilkoordinerestatligemellomvrende. ArbeidetforsikreFNsomentroverdig,effektivogdemokratiskfellesarenaerunder kontinuerligpressogmvoktesogutviklessomdenviktigsteorganisasjonenderalle landstillermedmulighetertildeltakelseoginnflytelse.Enreformogdemokratiseringav FNerviktigforoppntillit,samarbeid,ikkevoldogbrekraftigressursfordeling mellomlandene.DeGrnnegrmotuthuleFNsautoritetoghandlingsromvedat mandaterogressurserblirflyttettilinstitusjonerutenforGeneralforsamlingens ansvarsomrde. FNssikkerhetsrdfikkisintidfemfastemedlemmermedvetorettforhindrestorkrig sominvolvertesupermaktene.Enlsningkanvreatde25mestbefolkningsrike statenefrplassiSikkerhetsrdetitilleggtil10andrestaterprundgang.Utvidelsenvil medfreatdefastelandeneikkekanhaselvstendigveto.Lsningenkanvreatveto forutsetteratfemmedlemmeravsikkerhetsrdetstemmermot.

4.1.a Norsk FN-bidrag

FNerdenenesteinternasjonaltanerkjenteorganisasjonenforhndteringav internasjonalekonflikter.FNpaktenslrfastenkeltlandenessuverenitetderviharet fellesansvarforkommehverandretilunnsetningnrdennetrues.Norgemsetteseg istandtilkunnebidramedfredsbevarendestyrkerunderlagtFN.Gjensidigheteni dettevilsikreNorgestttenrvitrengerdet. Nrandreorganisasjoner,koalisjonerellernasjonerbrukermilitrmaktutenforegne grenser,undergravesFNslegitimitetogevnetilhndtereinternasjonalekrigsog konfliktsituasjoner.

4.1.b Nato
NATOsoutofareastrategieretalvorliganslagmotkollektivsikkerhetog konflikthndtering,fordidenerbasertpatomvpen,ogfordidenerlsrevetfraFNog derforalltidvilkunnemistenkesforbunneiegeninteresser.Deltakelseioffensivt rettedemilitrealliansersomNATOogEUsforsvarssamarbeideruforenligmedvre prinsipper.

4.1.c Konfliktlsing
MilitremidlermitrdmedFNpaktenvresisteutvei,ogalltidkombineresmedsivil ogikkevoldeliginnsats.Militarismensomstrategiogtenkemtehandleromlangtmer

ennmilitretiltakisegselv,ogmuansetterstattesavenmerallsidigtenkningrundt fredogsikkerhet. Brukavmilitremetodersomvirkemiddelforskapefredeligeogrettferdigesamfunn oglseinternesvelsominternasjonalekonflikter,ersomoftestfeilsltt.Voldsbruk virkerforrendeognedverdigendeforalleparterikonflikten. DeGrnnetrorpforhandlinger,konfliktlsningogikkevoldbdepgrunnav menneskesynetvrtogfordivimenerikkevoldeligemetoderofteermesteffektive.Der detfinnesvold,finnesdetenulstkonflikt.Konfliktkanvredirekteellerstrukturell.Hvis vivilfjernevold,mvilseoppikonflikten.Vedbrukevoldforlseenkonfliktvil konfliktenfortsattfinnesder. NorgemforbedreforholdettilRussland.Natovelsermikkeforekommeivrt nordligstefylke.Norgebrinnledeforhandlingersomhartilhensiktdemilitarisere FinnmarkogKolahalvya.Vardradarenmisinhelhetundernorskkontroll. PStortingetskalMDGOppland: arbeideforstyrkeFNsvelsomdemokratietiFN arbeideforatFNsinntekterutvidesmedglobaleskatterpinterkontinentalefly, finanstransaksjonerogvpenhandel byggeoppunderFNogfolkerettensomsikkerhetmotmilitreintervensjon fremmeikkevoldeligkonflikthndteringiallerelevantefora,herunderetableresivile frivilligefredsstyrkertilerstatningformilitrebidrag fallenorskestyrkersnarestmuligutavAfghanistan arbeideforettotalforbudmotatomvpenogalleformerforradioaktivammunisjonslik somforbudetmotkjemiskeogbakteriologiskevpen arbeideforenbredogkontinuerligopplringavbefolkningenisivileforsvarsmetoder somikkesamarbeidogdirekteikkevoldsaksjoner igangsettearbeidmedbyggenedproduksjonenavvpenogvpenmaterielliNorge setilatallestatersomkjpernorskvpenmateriell,avgirsluttbrukererklring bidratilatNorgestanserdetplanlagtekjpetavF35(JSF) forbedreforholdetogstyrkesamarbeidetmedvrenaboer arbeideforatstatenisamarbeidmedkommunenegjeninnfrerberedskapslagringav matogskornforminstettrsforbruk