EnergiRike

Nr 5, august 2013

MAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning p dagsorden

Kraftoverskudd mot 2020 gir Norge HANDLINGSROM

Satsing p fornybar energi og gir Norge kraftoverskudd fram mot 2020. Utbygging av vannkraft, samt satsing p vind, gir et handlingsrom for nasjonen og norsk industri. Hva kan vi bruke dette handlingsrommet til? Det er temaet p EnergiRike Konferansen i Haugesund 6. og 7. august. Bildet viser utbyggingen av den store vindmlleparken p Fitjar. Foto: Odd-Atle Urvik

Energilandet
Etter mange r med vekslende produksjon av vannkraft, hvor vi til og med har vrt i manko for nasjonal produsert kraft, tyder alle solemerker og scenarier p at vi som en flge av to EU-direktiver, vil ha et overskudd av elektrisk kraft i 2020. En rapport fra Statistisk Sentral Byr (SSB) har ansltt at samspillet mellom strre produksjon og bedre energikonomisering samtidig, vil fre til at Norge i 2020 vil ha et produksjonspotensial for el-kraft som er mellom 22 og 34 TWh strre enn forbruket. rets EnergiRike Konferanse diskuterer blant annet hva denne krafta kan brukes til. Problemstillingen er i aller hyeste grad aktuell for EnergiRikes medlemmer det vre seg kraftprodusenter som storforbrukere eller kraftforedlere og tilgrensende aktiviteter. Overskudd av en vare medfrer i regelen et press p prisene. Det vil redusere eiernes utbytte. Eierne er stort sett kommuner, fylker og stat. Og kraftselskapene vil f mindre armslag til fornye seg, og dermed benytte ressurser til nyskapning verdiskapning til gode for oss alle. I stedet for selge strm p billigsalg, kan det skapes strre behov og ettersprsel ved for eksempel ke investeringer i: kraftintensiv og kraftforedlende industri, fornybar elkraft som innsats gir de mest miljvennlige lsninger. elektrifisering av installasjonene p norsk sokkel. Kan erstatte dagens lite effektive gasskraftverk p sokkelen. flere kabler for kraftutveksling til utlandet. Norsk vannkraft kan dermed bli et grnt batteri for Europa. Kraftoverskuddet diskuteres hos oss, mens verden omkring oss er opptatt av den totale energiforsyningen. I Norge bruker vi i dag ca 125 TWh med elektrisk kraft totalt. Det er nok til forsyne 6,2 millioner husstander basert p at en norsk husstand i gjennomsnitt bruker ca. 20.000 kilowattimer i ret. I tillegg bruker vi omtrent samme energimengden fra andre kilder, i hovedsak olje. Til sammenligning er Tysklands energiforbruk totalt 3800 TWh, hvorav elkraft bare representerer 545 TWh. Tilsvarende tall for hele EU er et energiforbruk p 20.000 TWh, hvorav 3100 er elektrisitet. Mens forholdet mellom forbruk av elkraft og annen energi i Norge er omtrent 50/50, er forholdet i resten av Europa 1/7. Elektrisitet utgjr kun en sjuendepart av Europas totale energiforbruk. Denne elektrisiteten er p langt nr basert p fornybare kilder. Norge er en energigigant, og vr eksport av energi er i all hovedsak i form av olje og naturgass. Vannkraft vr kan nesten beskrives som en drpe i havet i forhold til den totale energieksporten vr. Om vr totale produksjonen av vannkraft p 125 TWh hadde gtt til husholdninger, ville vi dekket om lag 6,2 millioner husstander basert p det gjennomsnittlige strmforbruket i norske hjem. Om vi tenker oss at all energi vi produserer og eksporterer ble omdannet til elektrisk kraft, ville det til sammenligning kunne forsynt over 100 millioner husstander. Ganget opp med antall familiemedlemmer i en europeisk husstand kan Norge langt p vei forsyne hele Europa. I Norge bruker vi nr 100 % av vannkraften vr selv, mens vi kun bruker 10 % av oljeproduksjonen og enda mindre av gassproduksjonen vr innenlands. I diskusjonen om anvendelse av overskuddskraften kan det vre rimelig minne om at hvis den i sin helhet eksporteres, s vil vr eksport av annen energi olje og gass vre 50-60 ganger strre enn eksport av vannkraft. Ja - vi er sannelig energirike. Det er opp til oss utnytte dette til verdiskapning for hele nasjonen.

Lars A. Myhre

styreleder EnergiRike

Hva er EnergiRike?
EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de strre aktrene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime nringen p Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for forankre en allmenn forstelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, milj, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom mlrettet arbeid for industriens omdmme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de strste brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av nringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike.

LO-lederen til EnergiRike xx

Nyvalgt LO-leder Gerd Kristiansen kommer til EnergiRike Konferansen i Haugesund. (Foto: Trond Isaksen)

www.energirike.no

Den nyvalgte LO-lederen Gerd Kristiansen kommer til EnergiRike Konferansen. Hun skal ta for seg temaet Hvordan skal

kaka deles basert p den forventede verdiskapningen innen energi- og industriproduksjonen i Norge.

Prosjektgruppe
Redaktr Prosjektleder

Einar W. Waage daglig leder EnergiRike

Harald Rasmussen harald@dhrsaga.no

Prosjektleder

Grafisk design

EnergiRike
Nr 5, august 2013

MAGASINET

Setter energi, klima og verdiskapning p dagsorden

Innhold

EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med DHR Reklamebyr.

Odd-Atle Urvik odd-atle@dhrsaga.no

Karoline Vedy karoline@dhrsaga.no

Annonsesalg

Annonsesalg

Jan ge Matland jan@dhrsaga.no

Alf Wold alf@skarpsinn.no

Opplag: 10000 Trykk: Nils Sund AS

M E R KE T ILJ

Trykksak

Annonsepriser: Helside: 13.000,Halvside: 7.500,Kvartside: 4.000,-

Bedriftsprofil: Helside: 16.000,-

Milliardinvestering i fornybar kraft  4-5 Energi Norge vil sette ny kraft i arbeid  6-7 Offshorekompetanse i vinden  8-9 Norsk Industri slipper ut mindre 10-11 EnergiRike sammarbeidet viktig for UiB  12 Bellona vil ha mer vindkraft  14-15 Spennende industriutvikling i Tyssedal  16-17 Vi besker vindparken p Fitjar  20-21 Nei til strm fra land i Nordsjen  22-23 Studentforum utredet selvforsynte bydeler  24-25 Optimistisk Hydrosjef om fremtiden  26-27 Klimakrise - hva gjr norsk industri?  28-29 Skelys p EUs energipolitikk  32 Skoleelever utreder gasskraft p Krst  34

52

24
1

Milliardinvestering i fornybar kraft

I rene fram mot 2020 skal Haugaland Kraft investere rundt en milliard kroner i ny fornybar energi som vi vil kunne f grnne sertifikater for. Rundt 700 millioner kroner av dette investeres i fornyelse av kraftproduksjonsanlegget i Litledalen i Etnefjellene, mens de resterende 300 millionene skal brukes til bygge smkraftverk. Det er administrerende direktr Olav Linga som sier dette til EnergiRike Magasinet.
Av:

Odd-Atle Urvik
Tekst og bilder

Haugaland Kraft er en stor kraftprodusent. I tillegg til det selskapet produserer selv p anlegget i Litledalen og smkraftverkene de eier, eier de ogs 40,5 % av Sunnhordland Kraftlag (SKL) og 2,54 % av Ulla Frreanleggene. Selv om prosenttallene er sm, representerer denne eierposten i Ulla Frre formidable kraftmengder magasinert i Norges strste kunstige innsj, Blsj. Anlegget i Etne nrmer seg 100 r, og selv om det har vrt modernisert opp gjennom rene, skal det gjennomg en omfattende fornyelse. Vrt styre har tatt en prinsippbeslutning om bygge ut, men nr detaljerte planer er utarbeidet skal det tas

en endelig investeringsbeslutning, sier Linga. Han forteller planen er rive selve kraftstasjonen i Litledalen, samt de utvendige rrgatene. Hele anlegget blir flyttet inn i fjellet, der det skal installeres nye turbiner. De gamle dammene skal ogs forsterkes. Hensikten er ikke bare ke den totale produksjonen. Med strre turbiner vil vi ogs kunne produsere mer strm pr. time. Det setter oss i stand til levere mer strm nr ettersprselen er stor og prisene derfor er hye, sier han.

Dette er verdipapirer som er omsettbare, slik at det i realiteten er tale om subsidiering. Hensikten er stimulere til ket utbygging av fornybar energi. Det er ikke noe som tyder p et denne ordningen vil gjelde etter 2020. Det bygge ut smkraftverk er viktig, og Haugaland Kraft har hatt fokus p dette de siste 10 rene. Dette har s langt resultert i4 del- eller heleide anlegg, og flere vil komme.

Smkraftverk
Vi har som ml bygge ut minst et smkraftverk hvert eneste r fram til 2020. Satsingen har en total investeringsramme p ca. 300 millioner kroner. Ogs denne kraften vil komme inn under ordningen med grnne sertifikater.

Haster
For Haugaland Kraft er det viktig at utbyggingen skjer hurtig. rsaken er at den som bygger ut ny fornybar energi fram til 2020, vil f tildelt grnne sertifikater.

Haugaland Kraft vil rive kraftstasjonen og rrgatene i Litledalen, og i stedet bygge et moderne produksjonsanlegg inne i fjellet.

Vi grnnmaler din virksomhet gjennom:

kt kunnskap for strategiske valg innen energi og milj

Haugaland Kraft vil ha grnne sertifikater, og skal investere en milliard i ny fornybar framover mot 2020, sier administrerende VR energi EKSPERTISE HJELPER DEG TIL : direktr Olav Linga.

Milj- og energisertisering VI GRNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM: Integrert miljdesign kt kunnskap for strategiske valg innen energi og milj Energieektive teknologier
Milj- og energisertisering

I tillegg til smkraftverk bygges det ogs ut en rekke mikro iRedusere energiavfallskostnadene kraftverk privat regi. Disse og anleggene har ikke dammer som samler opp vannet, men produserer strm nr det regner. oss har det ikke vrt aktuelt satse p dette da det blir For Ta miljansvar og dokumentere resultater for dyrt bygge ut p denne mten. Men grunneiere som har vannfall p eiendommen bygger ofet vannkraftverket med mye egeninnsats. De leverer de produserer gjerne F ktstrmmen kostnadskontroll til oss for videresalg, sier Linga.

Reduksjon av energilekkasjer Integrert miljdesign

Energieffektive teknologier Reduksjon av energilekkasjer

Bruke markedskrefter, Avventende ptilskuddsordninger vind og lovverk

Vi har vrt involvert i planer om vindmlleparker offshore, men det er vanskelig f lnnsomhet i disse prosjektene slik rammebe ke produktiviteten gjennom bedre inneklima tingelsene er i Norge. Det ser ut til at britiske myndigheter legger tingene mer til rette, og subsidierer vindkraft p en mte som gjr det mulig ut svre bygge Grnnmale dinvindmlleparker virksomhet offshore, sier Linga, som ogs peker p at de fleste eksperter tror vi kommer til f et kraftoverskudd i Norge i rene framover. - Nr det er for mye av en vare gr prisene ned. Derfor kan det for oss som kraftprodusenter vre gunstig f ket ettersprsel. En mulighet er at norsk industri kan bruke mer strm og eksportere metaller. En annen mulighet er elektrifisering av offshoreinstallasjoner. Om vi la kabler fra land ut til oljefelt til havs, vil det kunne bidra til holde prisene oppe.

F MER FOR MINDRE

Batteri for Europa

Det er ogs viktig ha tilstrekkelig med overfrselslinjer til utlandet slik at vi har kapasitet til overfre mest mulig strm nr prisene er hye, og heller importere kraft nr prisene er lave. Det F MER FOR MINDRE er ogs viktig for landene i Europa som satser p vindkraft. De er avhengig av ha et batteri som kan gi strm nr vindmllene ikke leverer. Dersom dette batteriet skal vre grnn og fornybar energi, kan de ikke fyre med kull eller olje. Men vannet i de norske vannmagasinene er et slikt grnt og miljvennlig batteri, sier Olav Linga til EnergiRike Magasinet.

F MER FOR MINDRE

w w w. eta. n o

www.et a .no

Vil sette ny kraft i arbeid

Norsk kraftnring forvalter en ressurs som i prinsippet er evigvarende og leverer et produkt som verdens befolkning vil ettersprre langt mer av fremover. Men hvordan sikrer vi at samfunnet fr hstet verdiene av dette p en best mulig mte, bde p kort og p lang sikt?
Kronikk
Av: Sigrid Hjrnegrd direktr for produksjon, milj og klima i Energi Norge

Hva er handlingsrommet til kraftnringen frem mot 2020? Prognosene p kort sikt viser at vi gr mot et kraftoverskudd i Norden. Samtidig er Norge i den situasjonen som mange land nsker seg; vi har en energiforsyning med over 60 % fornybar og vi har et energisystem i all hovedsak basert p elektrisitet en CO2-nytral energibrer. Dette er et langsiktig konkurransefortrinn bygge videre p. Med kende pris p CO2 som klimamlene vil mtte fre til, er norsk fornybarnring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Riktig strategi for disponering av forventet kraftoverskudd

energi fra utslippsfrie energibrere. Vi ser i dag ingen teknologiutvikling som tilsier at vi kan fortsette bruke fossil energi i smskala, derfor vil energibrere som Stort potensial for verdiskaping kan lages i store anlegg og transporteres over lange avstander f et fortrinn framp hjemmebane Mye av verdiskapingspotensialet som den over. I en slik sammenheng peker elektrikte fornybarandelen gir ligger p hjem- sitet seg ut som den suverene vinneren, mebane. Utfasing av oljefyring, elektrifi- og kt bruk av strm i flere sektorer vil sering av transportsektoren og petrole- dermed vre et fremtidsrettet og viktig umssektoren, og ikke minst kt industriell klimatiltak. Er vi p riktig vei? Energi Norge mener bruk av fornybar kraft er gode eksempler at vi fortsatt har p dette. Norge et stykke igjen vil forbli et g. Det er kreomrde med Mot 2050 m utslippene av vende f forstor tilgang klimagasser ogs i Norge stelse for at det p fornybar reduseres kraig. legge om fra elektrisitet og strm til en annen relativt lave kraftpriser fremover, hvilket br kunne energibrer ikke behver gi noen klivre interessant for produksjon av kraf- maeffektiv i seg selv, selv om et effektivt tintensive materialer med et globalt mar- strmforbruk selvflgelig er miljvennlig ked. I tillegg vil flere kabler til utlandet p samme mte som all effektiv ressurske muligheten for levere elektrisitet utnyttelse er det. Det vil kreve en samlet til erstatning for fossil energi p konti- innsats fra nringslivet og beslutningstanentet, og til levere balansetjenester til kere for forklare strmmens klimarolle den kende graden av uregulert kraft som i det store bildet. Et godt sted starte denne dugnaden er feie for egen dr. kommer i Europa.

m derfor vre bruke overskuddet til videreutvikle Norges konkurransefortrinn p energiomrdet og som energisystem.

Elektrisiteten er klimavinneren
Mot 2050 m utslippene av klimagasser ogs i Norge reduseres kraftig. Utslipp per innbygger som i dag ligger p om lag 10-11 tonn CO2/innbygger m p sikt reduseres til 1-2 tonn CO2/innbygger. For f dette til m sluttbrukeren f tilfrt

Riktige virkemidler for riktig energibruk

Det frste som m skje er at staten m sikre at alt statlig regelverk stimulerer til bruk av CO2-nytrale energibrere og effektiv bruk av energi. I dag finnes det dessverre flere eksempler p at det

STUDENTMEDLEMSKAP
i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland
FLT organiserer ansatte p tvers av alle bransjer og yrkesgrupper.

En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser.
FLts eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre www.flt.no www.addisco.no

Vi organiserer studenter p LedeLsesstudier, ingenirstudier og tekniske studier;

Bedriftslederskolen, Norges Hotellhgskole, Arkitekthgskolen, ved tekniske fagskoler, ingenirhgskoler, sivilingenirstudier og nringsmiddeltekniske skoler.
Lkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no

Direktr Sigrid Hjrnegrd i Energi Norge sier norsk fornybarnring i en god konkurranseposisjon sammenlignet med andre land. Foto: Jo Straube/Energi Norge

motsatte skjer. Virkemiddelapparatet som Enova disponerer, benyttes i dag til sttte overgang bort fra elektrisitet og over til andre energibrere. Disse virkemidlene burde primrt brukes til erstatte fossil energi med klimavennlig energi som samtidig stimulere til mer effektiv energibruk. Byggeforskriftene som n revideres m flge samme tankesett, og blir i s mte en prvestein. Revisjonen av byggeforskriftene reiser ogs en viktig debatt om videre utvikling av vrt energisystem og kost-

nadene dette innebrer. Forslaget til nye byggeforskrifter som foreligger fra Kommunal- og regionaldepartementet innebrer redusert krav til isolasjon i vegger og vinduer, samt tilrettelegging for lokal produksjon i form av solenergi. Dette vil medfre kt behov for energi p kalde vinterdager den perioden av ret det er mest kostbart levere energi. Energi Norge mener opprusting og forsterking av strmnettet er en av de viktigste utfordringene vi str overfor, og er svrt opptatt av at dette skal

skje p en kostnadsriktig mte. I det perspektivet er forslaget som foreligger til nye byggeforskrifter feil vei g. Det er ikke lenge til 2020. Samtidig er ikke handlingsrommet til vr nring gitt. Det finnes mange muligheter for legge grunnlaget for neste generasjons klimavennlige energisystem, og ikke minst mange omrder hvor enda mer av den fornybare kraften vr kan settes i arbeid, til gode for bde klimaet og samfunnet for vrig.

For 250,- i halvret

lem: fr du som studentmed

N med reiseforsikring!

arbeidsvilkr p nr det gjelder lnns- og 4 Hjelp fra tillitsvalgte en) ietid stud i id delt ved arbeidsplassen din (ogs ing sikr efor reis 4 Helrs l. PC, mobil), g p innbo og lsre (ink 4 Kollektiv hjemforsikrin ikringer fors lige rime re and e iver med rett til tegn lom deg og din arbeidsg oppstr problemer mel 4 Juridisk hjelp hvis det nikk Tek og delse penger 4 Medlemsbladet Le arbeidsvilkr, lnn og ferie rmasjon om blant annet 4 Gratis hjelp og info r nse fera le kurs og kon 4 Jobbskerkurs, loka 4 LOfavr fordeler

Lkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no

Avdeling 22 i Rogaland

Offshore-kompetanse i vinden
Vindkraft er en nring i sterk vekst i Europa, og nye investeringer gjres i stadig strre grad til havs. Solstad Offshore er et av selskapene som drar nytte av sin lange erfaring og kompetanse fra offshore olje- og gassvirksomhet til g inn i en fremtidsrettet nring.
Av:

Elin Tollevik Garvik

Tekst

Det pgr flere store utbygginger av offshore vindmlleparker i Europa. EU-landene har forpliktet seg til ke sin andel fornybar energi innen 2020 gjennom fornybardirektivet, og vindmlleutbygging er en viktig satsing for mange land. I lpet av det neste tiret planlegges det minst 10000 nye vindmller i og rundt Nordsjbassenget. Mange norske bedrifter har teknologi og kompe-

tanse fra offshore olje- og gassvirksomhet som kan benyttes ogs innenfor den nye vekstnringen. I februar 2014 skal DolWinBeta plattformen til Aibel i Haugesund for utrustes fr den slepes ut til det tyske Dolwin-feltet ved Helgoland mot slutten av ret. Plattformen er et av de strste havvindprosjektene noensinne for et norsk firma, og er et godt eksempel p at offshorebedrifter kan finne nye markeder innenfor fornybar energi. Solstad Offshore har lang erfaring fra operasjoner innen olje og gassvirksomhet over hele verden, og i desember 2012

inngikk rederiet en kontrakt med Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm for utleie av sitt CSV-skip Normand Tonjer. Dermed fikk det eldste skipet i Solstad Offshores flte oppdraget med delta i konstruksjonen av en gigantisk vindmllepark i Irskesjen.

Nyttig erfaring
Kaptein p Normand Tonjer, Olav Emil Abrahamsen, har 17 rs erfaring fra offshoreoperasjoner om bord p Solstads skip. Han forteller at nettopp lang erfaring fra krevende oppdrag offshore er noe mannska-

Det skal bygges totalt 160 vindturbiner p Gwynt y Mr-feltet i Irskesjen. (Foto: Solstad Offshore)

Normand Tonjer ligger like ved vindturbinene og lfter over utstyr som brukes under konstruksjonen. (Foto: Solstad Offshore)

Kaptein Olav Emil Abrahamsen forteller at de drar nytte av sin lange erfaring fra offshore-nringen nr de beveger seg inn i nye markeder. (Foto: Solstad Offshore)

pene om bord drar nytte av nr de beveger seg inn i nye markeder. Mye av arbeidet vi gjr i forbindelse med vindmlleparken er ganske likt det vi er vant til fra andre operasjoner, og vi har stor nytte av den erfaringen vi har opparbeidet oss gjennom mange r. Men det merkes ogs at dette er et nytt satsingsomrde, blant annet har oppdragsgiverne en annen bakgrunn enn det vi ellers mter offshore. Innen vindkraftutbygging har de fleste sin erfaring fra landbasert virksomhet. Vi tar for vr del med oss erfaringer fra offshorenringen, og spesielt sikkerhetstenkningen derfra er nyttig, sier Abrahamsen i et intervju med Solstad Offshores rederimagasin Solships. Normand Tonjer er bygd i

1983, og mens mange eldre skip fases ut, ble Normand Tonjer ombygd og tilpasset nye krav og oppdrag i 2000. Og skipet fr stadig nye arbeidsoppgaver. Selv om det er et relativt gammelt skip, har Normand Tonjer stadig ftt oppdrag som hun fungerer godt i. Skipet er lite og nett, med en dybde p bare 4,5 meter. Det gjr at det mulig utfre oppdrag som en del av de nyeste skipene er for store for. Vindmlleutbyggingen i Irskesjen er et slik oppdrag, sier Olav Emil Abrahamsen.

Gwynt Y Mor Offshore Wind Farm eies 60 prosent av RWE Innogy GmbH, 30 prosent av Stadwerke Mnchen Gmbh og 10 prosent av Siemens AG. RWE-gruppen er et av Tysklands strste energiselskap, og opererer over hele verden. Selskapet har satset p flere prosjekter innen fornybar energi, og vindmlleparken i Irskesjen er et av deres strste offshore-prosjekter. Norman Tonjer har kontrakt for fase 1, der det skal bygges 80 vindmller frem til april 2014, og opsjon for videre arbeid.

Strste offshore-prosjekt
Det er energiselskapet RWE som skal bygge en vindmllepark p til sammen 160 vindmller p Gwynt y Mr-feltet.

Jonas Gahr Stre pner EnergiRike Konferansen

Helseminister Jonas Gahr Stre skal pne rets EnergiRike Konferanse i Haugesund torsdag 8. august. Selv om det er helsesprsml som er Stres ansvar i dag, har han som utenriksminister vrt sentral i utformingen av Norges politikk nr det gjelder nordomrdene, og har sledes svrt god kunnskap om norsk energipolitikk i havomrdene utenfor Nord-Norge og i Barentsomrdet.

Jonas Gahr Stre kommer til Haugesund for holde pningsforedraget p EnergiRike konferansen. (Foto Berit Roald, Scanpix/Statsministerens kontor)

Lave klimagassutslipp fra norske industribedrifter

Norske industribedrifter har lave utslipp av klimagasser pr. produsert enhet. I perioden 1990-2011 reduserte industrien sine klimagassutslipp med 38,7 prosent (SSB) samtidig som produksjonen kte med 24 prosent.
Kronikk
Av: Stein Lier Hansen Adm. direktr i Norsk Industri

Norsk Industri mener

Norsk Industri er tilfreds med at Stortinget ved behandling av Klimameldingen fastslo at de klimapolitiske virkemidler for fastlandsindustrien skal vre fullt harmonisert deltagelse i EUs kvotehandel. Bedrifter som omfattes av EUs kvotesystem m ikke reguleres av andre nasjonale virkemidler eller ordninger som medfrer kte kostnader. Samtidig m EUs regelverk etter 2020 gi mulighet for konomisk vekst. Fravret av en global pris p CO2 krever tiltak som hindrer karbonlekkasje. En helt avgjrende premiss for hindre karbonlekkasje er at kompensasjonsordningen for CO2 kostnader i kraftprisen kommer p plass og gjres gjeldende for perioden frem til 31.12.2020, og at det samtidig legges til rette for at ordningen kan viderefres ogs etter 2020 for motvirke karbonlekkasje og dermed gi forutsigbarhet for videre satsning i Norge. EUs kvotehandelssystem etter 2020 m reformeres for sttte opp om EUs ml om kende andel verdiskapning fra industrien. Dette innebrer bl.a. at industrien fr direkte kompensasjon gjennom tildeling av vederlagsfrie kvoter. Pslaget i kraftprisen som flge av ETS er en indirekte kostnad som ogs m kompenseres. Kompensasjonen m vre basert p virkelig produksjon som en integrert del av kvotesystemet. Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging i industrien er et nytt og viktig virkemiddel for utvikling av klimavennlig industri i Norge. Fondets avkastning skal bidra til finansiere klimalsninger og teknologiutvikling. For at fondets skal vre kraftfullt nok til kunne finansiere viktige klimaprosjekter i industrien, br det ha en sikker avkastning p 4 prosent. Klimameldingen tar ikke opp klimamotivert utbygging av kraftsystemet og sprsmlet om fordelingen av kostnadene for de betydelig kte nettinvesteringene som planlegges. Industriens konkurransesituasjon og verdi for det nasjonale kraftsystemet, og for det globale klimaet, m vektlegges ogs i en slik sammenheng. Nettutbygging kan vre et viktig klimatiltak. Klimamotivert utbygging av kraftsystemet, som for eksempel krav om dekning av investeringer i nettutbygging utlst av den generelle klimapolitikken, m ikke belastes industrien. For at Stortingets forutsetning om at klimapolitikk ogs skal vre god nringspolitikk, m summen av virkemidlene bidra til utlse bygging av ny prosessindustri og produksjons-

Norsk eksport av energiintensive industriprodukter er i realiteten eksport av fornybar kraft, uten overfringstap, ved at de erstatter produkter som helt eller delvis er fremstilt med energi basert p fossile brensler. Satsing p ny industriproduksjon i Norge er derfor god nasjonal og global klimapolitikk. Med en bevisst helhetlig virkemiddelbruk er Norge i en unik posisjon for kt satsning p klimavennlig industri, forutsatt at bedriftenes internasjonale konkurransekraft er til stede.

Globalt, regionalt, lokalt

De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt (FN), regionalt (EU) og nasjonalt. Globalt skal FN innen 2015 fremforhandle en ny avtale som skal gjelde fra 2020. Ut fra manglende resultater etter 20 rs forhandlinger, er det et stort sprsml om FN makter etablere globalt bindende reduksjonsavtaler, finansieringsordninger og andre virkemidler med full virkning fra 2020. EU har vedtatt mlsettingene om 20 prosent reduksjon i klimagassutslipp, 20 prosent energieffektivisering og 20 prosent ny fornybar energi innen 2020. Sentralt er EUs handelssystem med klimakvoter (EU-ETS), som fortsatt er under utvikling. Norge flger det overordnede mlet til FNs klimakonvensjon om bidra til at den globale temperaturkningen holdes under 2o C sammenliknet med frindustrielt niv og vre karbonnytralt i 2050. Stortingets klimaforlik fra 11. juni 2012 legger til grunn at klimapolitikken skal utformes slik at det ogs blir god nringspolitikk, og at teknologiutvikling skal vre et sentralt virkemiddel.

De klimapolitiske rammer for industrien legges globalt (FN), regionalt (EU) og nasjonalt.

10

Norsk Industri slipper ut mindre klimagasser pr. produsert enhet.

linjer i fastlandsindustrien. Denne utbyggingen m skje de nrmeste fem til femten r som en naturlig fornying av produksjonsanlegg basert p ny teknologi og fornybar kraft som energikilde. De langsiktige globale mlene for klimareduksjoner forut-

setter at ny teknologi, som for eksempel CCS-teknologi, lykkes kommersielt. Norsk Industri mener bedriftene primrt har et ansvar for utvikling av fangstteknologier, og eventuell utnyttelse av CO2 som rvare, mens myndighetene har ansvaret for etablere lagringslsninger.

11

Dag Rune Olsen er nyvalgt rektor ved Universitetet i Bergen. (Foto: UiB)

Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen ved UiB

Hyller samarbeidet
1.august er den store flyttedagen p Universitetet i Bergen (UiB). Nyvalgt rektor Dag Rune Olsen og de tre andre i rektorlaget hans gleder seg virkelig til ta fatt p fire r i rektoratet. Og bare noen dager etter flyttesjauen reiser den nye rektoren til EnergiRike-konferansen i Haugesund.
Av:

Liv Alsaker Sande

Tekst

Enn er ikke kalenderen helt fylt opp for 52-ringen og EnergiRike-konferansen tirsdag 6. og onsdag 7. august passet godt inn i programmet. Olsen ser frem til to innholdsrike konferansedager, nettverksbygging og ny kunnskap. Helt i trd med det uttalte mlet om vre en offensiv, samfunnsengasjert og utadvendt rektor. EnergiRike-samarbeidet er svrt nyttig for Universitetet. Her fr vrt forskningsmilj og studentene en unik sjanse til bde bidra med kunnskap og bli stilt overfor nye perspektiver og utfordringer. Dessuten er dette en flott mulighet for studentene til knytte kontakter inn mot

nringslivet og industrien, sier Olsen som opplever stor entusiasme rundt Energirike blant studentene. At EnergiRike byr p et eget studentprogram, er svrt motiverende og helt unikt. Her kan det jobbes p tvers av studieretninger og utveksles kunnskap som p sikt kan gi nye lsninger. Jeg er sikker p at et utstrakt og strukturert samarbeid mellom offentlige institusjoner og private aktrer er den rette veien g nr mlet er lse de store energiutfordringene, sier Olsen. Universitetet i Bergen har i lpet av rene utviklet en sterk energiforskning. Visjonen til Universitetet med mer enn 14000 studenter er bidra til utvikle Bergen som kunnskapsregion. Dette arbeidet skal videreutvikles i

tett samarbeid med alle de dyktige kunnskapsaktrene som finnes i vr region, som ogs innbefatter Stavanger og Haugesund. Aktrer som vi blant annet treffer gjennom EnergiRike, sier fysikeren fra Rros som de tre siste rene har vrt dekan ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultetet. Nr Dag Rune Olsen ikke er p jobb p Universitetet, tilbringer han aller helst noen timer ved stille tjern i hjemlige trakter p Rros. Gjerne med en fiskestang i hnden. Da er det trrfluefiske som gjelder. Spenning, kombinert med dyp konsentrasjon og innimellom noe middagsmat. Men det siste er faktisk en bonus her er det prosessen som er viktigst, smiler den nybakte rektoren.

12

WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS

ENERGY TRANSPORTATION METOCEAN RISK AND SAFETY INNOVATION POLYTEC.NO

13

kt utbygging av fornybar kraft, kan srge for en ndvendig og klimavennlig omlegging, som her p Midtfjellet Vindpark p Fitjar. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Frykt ikke for vinden

Det er ingen grunn til overdramatisere konflikten mellom vindkraft og naturverdier. Norge har nok vindprosjekter til prioritere mellom de gode og skadelige utbyggingene.
Kronikk
Av: Janne Stene
Leder for Bellonas energiog klimaarbeid

Vindkraft er en sentral lsning p de menneskeskapte klimaendringene, som er vr tids strste utfordring. P verdensbasis m utslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050. Samtidig legger dagens beslutninger premissene for hvordan samfunnet og energisystemet vil vre i 2050. Energi-

systemet m baseres p rene energibrere, ren produksjon og et energieffektivt forbruk. Da er det ndvendig med investeringer som frer til omlegging fra fossil til fornybar energi. Fremdeles er over halvparten av det norske energiforbruket basert p fossile kilder. kt utbygging av fornybar kraft, kan srge for en ndvendig og klimavennlig omlegging: Det kan bidra til en bilpark basert p elektrisitet. Det kan gjre det mulig forsyne oljeplattformer med ren strm fra land. Dessuten kan det srge for mindre bruk av fyringsolje i industrien og bygninger. Samtidig har det noen steder oppsttt lokale konflikter rundt vindkraftprosjekter. Men de ulike interessene kan forenes. Bellona nsker en vindkraftstrategi der kun de beste prosjektene blir bygd ut, hvor de drlige prosjektene lukes ut p et tidlig stadium og hvor prosessene sikrer at konflikten rundt vindkraft reduseres. Derfor ga vi i mai ut rapporten Vindkraft en ndvendig og

sentral klimalsning. Hvordan unng konflikter og samtidig f utlst de beste prosjektene. Der viser Bellona hvordan en frisk satsing p vind kan forenes med vern av viktige naturverdier. Samtidig som vi kjemper mot klimaendringene med nebb og klr, m vi ta vare p de uerstattelige naturverdiene vre. Tapet av naturmangfold og arter gr i et svrt raskt tempo, og kosystemer blir stadig mer srbare etter hvert som arter forsvinner. Bde klimaproblemet og tapet av naturmangfold er to store miljproblemer som m lses samtidig. Jo mer dramatiske klimaendringene blir, jo hardere vil naturmangfoldet rammes. Menneskehetens livsgrunnlag er avhengig av en god lsning p begge problemene. Det er ingen tvil om at utbygging av vindkraft medfrer inngrep i naturen. Men skadene er hyst ulike fra prosjekt til prosjekt. Det er derfor mulig og ndvendig realisere de vindkraftutbyggingene som har lav

14

pvirkning p naturmangfoldet. Noen vindkraftmotstandere skaper et inntrykk av at nrmest ethvert vindkraftprosjekt vil bli utbygd. Lite tyder p at det vil skje. Tallet p mulige prosjekter er langt, langt hyere enn tallet p prosjekter som faktisk kommer til bli realisert. Det forventes at under 20 prosent av de prosjektene som er innmeldt i dag, vil bli bygd. Dermed er det mulig tidlig i prosessen luke ut prosjekter som har stor belastning p naturmangfoldet. Ny kunnskap om forholdet mellom vindkraft og fugl vil trolig vre p plass fr vi har ftt realisert mye vindkraft. Det er derfor bedre vre fre var, og avvise konsesjoner til prosjekter der det er tvil om hvorvidt de vil ha store konsekvenser for naturmangfoldet. Bellona foreslr at prosjekter som penbart har svrt store negative virkninger p naturmangfoldet lukes ut p bakgrunn av de tematiske konfliktvurderingene, nr drligste karakter oppns. Noen vindkraftprosjekter verserer lenge i konsesjonssystemet selv om de i realiteten er uaktuelle. Det skaper mye undvendig konflikt, siden motstandere kan vre urolige for at prosjektet likevel skal gjennomf-

res. Systemet for saksbehandling br srge for at disse prosjektene forsvinner ut og blir lagt dde s raskt som mulig. Dette vil ogs gjre at saksbehandlingstiden for de gjenvrende prosjektene gr ned. Det sttter opp om mlet om la de gode vindprosjektene passere konsesjonssystemet raskere. For fatte gode beslutninger med legitimitet i samfunnet er det helt avgjrende at kunnskapsgrunnlaget for beslutningene i konsesjonssaker er av hy kvalitet. Bellona foreslr derfor at det settes av 500 millioner kroner over en tirsperiode for en kartlegging av naturmangfoldet. Konfliktene rundt vindkraft kan ogs dempes gjennom bedre kompensasjoner for dem som taper p utbygginger. Vi vet at for eksempel Danmark gjennom sin lov om fornybar energi har en ordning for verditap. Den gir innbyggere i nrheten av planlagte vindkraftanlegg rett til ske om kompensasjon for tap p eiendom. Bellona foreslr at det nedsettes et offentlig utvalg som skal utrede utformingen av en statlig verditapsordning. Vindkraftkonfliktene kan ogs reduseres hvis overskuddet blir fordelt bedre lokalt. En regelstyrt ordning bestemt av Stortinget er etter vrt syn den beste mekanismen for

Janne Stene
leder Bellonas energi- og klimaarbeid. Hun er sivilkonom fra NHH, og har ett r ved det amerikanske universitetet i Beirut. Hun har arbeidet flere r i Finansdepartementet og senere i Nrings- og handelsdepartementet. Hun kom til Bellona fra Paris hvor hun har vrt selstendig nringsdrivende, og ogs jobbet for OECD.

skape lokal aksept. Bellona foreslr at det nedsettes et offentlig utvalg som utreder utformingen av en lokal overskuddsfordeling. Motsetningen mellom klimakamp og naturvern er langt mindre enn noen synes tro. Ja, det finnes vindkraftprosjekter som ikke br bli bygd men det finnes ogs nok gode prosjekter til sikre store mengder ren, fornybar kraft. Det er opp til myndighetene srge for et konsesjonssystem og kunnskapsgrunnlag som forener interessene.

En aktiv

stttespiller p Haugalandet

Statoil er en av verdens strste produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Krst er en av de fremste verdiskapende bedriftene p Haugalandet. Daglig strmmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene vre. Dette gjr Krst til et svrt viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder. www.goodideas.statoil.com

15

Det kreves hy kompetanse for operere smelteovnen i Tyssedal. Her er operasjonssentralen hvor produksjonen styres fra.

90% reduksjon av CO2-utslipp:

Et sterkt kompetansemilj brer frukter

P TiZir Titanium & Iron AS (TTI) i Tyssedal, som eies 50/50 av det franske Eramet og det australske Mineral Deposits Limited (MDL), foregr det n en spennende industriutvikling.
Kronikk
Av: Harald Grande Administrerende direktr TiZir Titanium & Iron AS

Med basis i rvarer fra gruven selskapet n utvikler i Senegal planlegges en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Kapasitetskningen planlegges med videreutvikling av vr unike Tyssedalprosess,

med en ambisjon om redusere vre CO2 utslipp opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk. Hvordan er dette mulig? Nkkelord er et sterkt kompetansemilj i kombinasjon med gode teknologiske nettverk og rammevilkr. 27 rs drift og egen FoU avdeling ved TTI har forbedret produksjonsprosessen av TiO2-rik slagg og rjern av hy kvalitet.

TTI samarbeider tett med NTNU og SINTEF og har eget FoU-kontor ved NTNU. Forskningen har resultert i flere doktorgradsarbeider, forbedret prosessteknologi og en betydelig produksjonskning. FoU-miljet bak Tyssedalsprosessen har utviklet prosesskontrollsystemer ved bruk av matematikk og avanserte mlesystemer. Dette er en grunnpilar i den videre utviklingen ved TTI. (doktorgrads-

mastergrad
med medlemskap i flt
For kunne hjelpe hver enkelt til en bedre jobbutvikling, har FLT som eneste fagorganisasjon ett eget utdanningsselskap. Addisco skreddersyr utdanning til arbeidstakere og virksomheter. Addisco samarbeider med anerkjente utdanningsinstitusjoner i inn- og utland for kunne tilby utdanning p et hyt faglig og pedagogisk niv.

fagutdanning til

Fra

Har du overenskomst er all utdanning som addisco tilbyr gratis.

FLTs eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre www.flt.no www.addisco.no

Lkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no

16

arbeid ved NTNU og egen FoU avdeling). [Bilde: Direktr, Leder FoU og Inge Morten Skaar som gjennomfrte dette doktorgradsarbeidet i 2001 og arbeider i dag ved bedriftens FoU-avdeling] TTI har fokus p ke kompetansen p alle niver for f til en videreutvikling av Tyssedalsprosessen. TTI har n 3 ansatte

med doktorgrad, 14 med master utdanning, 12 med bachelor og 101 med fagbrev. [Bilde av operasjonssenter ved smelteovnen Det kreves hy kompetanse for operere smelteovnen i Tyssedal] N fokuseres FoU-arbeidet p utvikle en prosess som medfrer 90% reduksjon i utslipp av CO2. Vr forskning viser at Tyssedalsprosessen kan utvikles til erstatte bruken av kull med hydrogen-teknologi. Overgangen fra kull til hydrogen vil ogs

gi en betydelig energieffektivisering per produsert enhet. Denne overgangen er for tiden tema for en doktorgrad i samarbeid med NTNU og er et hyt prioritert tema ved egen FoU-avdeling i Tyssedal.

Plan for gjennomfring

Trinn 1: Pilotteknologi som skal testes i p eksisterende smelteovn (2015) Trinn2: Bygging av smelteovn 2 ved bruk av ny prosessteknologi (20172018) Trinn 3: Eksisterende prosesslinje bygges om til ny prosessteknologi (2020)

TiZir Titanium & Iron planlegger en dobling av produksjonskapasiteten i Tyssedal. Ambisjonen er redusere utslippet av CO2 med opp mot 90% i kombinasjon med et betydelig redusert energiforbruk, sier administrerende direktr Harald Grande. (Foto: Odd-Atle Urvik)

Titan
Titan produseres ved TTI som titandioksid (TiO2) som er utgangspunktet for produksjon av titandioksidpigmenter Titandioksidpigment er hvitt og brukes til maling og lakk, men ogs til farmasytiske produkter (tabletter og kremer), matvarer og solkremer

Velkommen
Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700 Rom: 311 / Mterom: 19 Tlf 52 86 30 00 www.hotelmaritim.no

Jern
TTI produserer hvert r 110 000 tonn hy-rent spesialrjern som er godt egnet til stpning av de store navene til vindmller 30% av jernet til Europas vindmlleproduksjon kommer fra Tyssedal

ET AV LANDETS BESTE KONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND

Nettverk
TTI har FoU samarbeid med NTNU, SINTEF, Eramet Research (Frankrike), Swerea (Sverige) og Mineral Technologies (Australia) TTI er i tett dialog med Enova om utviklingsplanene.

d som Gratis studietilbu tledere MPL

sjek 4 Management for pro TKL 4 Total kvalitetsledelse PSY gi olo syk alp son 4 Per 4 Teknologiledelse TFK analyse BK 4 Bedriftskonomisk k istik Log 4 Management DPM 4 Diploma and Project inistration MBA Adm s ines 4 Master of Bus JUR ner em 4 Innfring i juridiske skole Fag nisk Tek for k atik 4 Matem

Vi organiserer ansatte p tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivilingenirer, ingenirer, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og vrige tekniske funksjonrer.

Lkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon 936 65 655 Mobil 907 74 722 E-post: avd22@flt.no

Avdeling 22 i Rogaland

17

Foto: Marianne Rsvik

www.uib.no
Flg med p nyheter og aktiviteter ved universitetet.

Kontor for samfunnskontakt

Kontaktpunktet mellom universitetet og omverden. uib.no/samfunnskontakt

Christiekonferansen
Den viktigste arenaen for samhandling mellom akademia og samfunnslivet p Vestlandet. uib.no/christiekonferansen

UiB Alumni
Har du studert ved UiB? Meld deg inn! Universitetets nettportal for kontakt med tidligere studenter. alumni.uib.no

Bygg bruker om lag 40 prosent av all energi i verden. Men ved hjelp av aluminium kan vi lage fasadelsninger som reduserer energiforbruket til et minimum. Og sammen med vre partnere i Snhetta, Entra, Skanska og ZERO utvikler vi n bygg som faktisk produserer mer fornybar energi enn de bruker. Det betyr at bygg kan g fra vre en del av problemet til bli en viktig del av lsningen. For nr skyene blir mrke og uvret kommer nrmere da m noen vise vei. P sjen kaller vi det Lighthouse. I byggebransjen heter det POWERHOUSE.

www.hydro.com

Daglig leder Johannes Kolen i Midtfjellet Vindkraft. I bakgrunnen ferdig monterte vindmller, og en vindmllevinge klar til montering.

Fitjar i vinden
Det er mitt inntrykk at protestene mot etableringen av vindmlleparken p Midtfjellet i Fitjar har stilnet av. Mange ser at vindkraft er en ndvendig del av den fornybare produksjonen av elektrisk kraft vi trenger, men tidligere var holdningen not in my backyard. Likevel begynner mange se alle de positive sidene av utbyggingen.

Av:

Odd-Atle Urvik
Tekst og bilder

Det er daglig leder Johannes Kolen i Midtfjellet Vindkraft AS som sier dette til EnergiRike Magasinet. Vi treffer ham p anleggskontoret 350 meter over havet. Utsikten over Fitjar og skjrgrden ut mot Nordsjen er fantastisk. De 21 frste vindmllene er for lengst p plass og satt i drift. Selv om det ikke

blser mye, sviver de rundt og leverer fornybar elektrisk kraft p nettet. Andre vindmller er under bygging. Veier inn i det regulerte omrdet gjr at dette flotte turterrenget er lettere tilgjengelig for folk flest.

44 vindmller
Dimensjonene er store i den eneste vindmlleparken mellom Jren og Sogn og Fjordane. De 44 vindmllene som skal bygges er store. Hyden fra bakken og

opp til senter av navet er 80 meter. Diameterne p rotorene er 90 meter p de miste mllene, og 100 p de strste. Utbyggingen er kostnadsregnet til 1,2 milliarder kroner. I tillegg kan det bli aktuelt bygge 15 16 vindmller til mellom de 44 som er under bygging. Det er bygget 27 kilometer med vei, vi har bygget 44 oppstillingsplasser for kranene som brukes under monteringen av vindmllene. I tillegg er det laget 30 km kabelgrfter. Kraften som produseres skal leveres

20

p det sentrale nettet, og det er derfor bygget 300 KV kraftlinje p 9,5 kilometer for tilkobling p det sentrale nettet p rskog, forteller Kolen. Det er beregnet at vindmlleparken skal kunne produsere 350 GWH i ret, noe som tilsvarer strmforbruket til 17500 husstander, sier Kolen. Det tilsvarer nesten befolkningen i Haugesund og Karmy. Man behver ikke holde p hatten for at vindmllene skal produsere elektrisitet. De starter produsere strm nr vinden er oppe i fire meter i sekundet. Men det er frst nr vi er oppe i 12 sekundmeter eller mer at det virkelig blir snakk om skikkelig produksjon. Nr vindstyrken tilsvarer liten kuling er det full produksjon. Det kan imidlertid blse for mye ogs. Ved full storm stopper produksjonen. Prosjektet er delt i to byggetrinn. Frste byggetrinn var installasjon av 21 vindmller. Disse er allerede satt i drift, og fungerer fint. Byggetrinn to omfatter de 23 siste mllene. Ti av disse skal ha rotordiameter p 100 meter, Det betyr at rotorene dekker et areal p hele 7,9 ml. Derfor trengs det solide fundamenter. Hver av de 44 vindmllene har fundament p 250 tonn, forteller Johannes Kolen. Anlegget bestr ogs av et trafobygg og et stasjonsbygg. I anleggsfasen er det rundt 30 personer p anlegget. Nr det er ferdig vil 6 7 personer ha sitt arbeide i Midtfjellet Vindpark. Midtfjellet Vindpark eies av Fitjar Kraftlag (1/3), stfold Energi (1/3), Vardar Boreas (1/6) og EB Kraftproduksjon (1/6). Konsesjonen er gitt for 20 r, med opsjon p 25 rs forlengelse.

Det er formidable dimensjoner p vindmllene p Fitjar. Legg merke til mannen p toppen som er klar til ta imot den verste delen vindmllen.

Den verste delen av stammen klar til bli lftet opp. Transporten av vindmllene inn i parken muliggjres av et veinett p 27 kilometer anleggsvei.

21

Elektrifisering gavner ikke milj eller industri p land

Elektrifisering av olje og gassinfrastrukturen er en nyttig sak for illustrere paradokser i energi og miljpolitikken. Formlet med elektrifisering er redusere globale CO2utslipp, men det er per dags dato ingen som har lagt frem ett regnskap der dette regnestykket faktisk gr i favr av miljet. I tillegg stikker elektrifisering s kjepper i hjulene for norsk landbasert industri.
Kronikk
Av: Geir Vollseter Spesialrdgiver Industri Energi

utenfor Norge, ofte strre, enn om gassen ble brukt til drifte plattformen i Norge. Elektrifisering kan derfor ke de globale CO2 utslippene. Spesielt gjelder dette for nye plattformer. Industri Energi har derfor krevd at ett global klimaregnestykke skal ligge til grunn for alle beslutninger om elektrifisering, samt at indirekte konsekvenser for annen industri m vurderes.
Industri Energi var i s mte svrt skuffet over planene om elektrifisering av Utsirahgda. Elektrifisering av Utsirahgda med strm fra Karmy vil omfatte 300 MW effekt eller 2.6 Terrawatt timer i ret. Dette er rundt regnet 2 prosent av Norges totalproduksjon av kraft. Dette er 300 MW som smelteverket p Karmy srt trenger for fremtidig utvidelser. Det er ikke mer tilgjengelig effekt i omrdet s valget er enkelt, enten industrielle utvidelser p Karmy eller elektrifisering av Utsirahgda. I motsetning til elektrifisering av petroleumsproduksjon gir produksjon av aluminium i Norge basert p vannkraft store globale utslippsreduksjoner. Elektrifisering av olja reduserer antall industrielle arbeidsplasser, frst direkte i Nordsjen, dernest p land ved at elektrifiseringen truer eksisterende landbasert industri og at nye fabrikker ikke lar seg bygge fordi olja har tatt kraften fra land og driver kraftprisene opp med sin betydelige kraftettersprsel.

Under forutsetting av at en grnn kilowatt erstatter enn kilowatt gass p en plattform ser regnskapet tilsynelatende positivt ut i forhold til klimautslipp nasjonalt. Men det er mer innflkt enn som s. Gassen som frigjres ved elektrifisering eksporteres og vil dermed gi klimautslipp

Vil knapphet p elektrisk kraft bety at strm fra land til Utsirahgda vil stanse framtidig utvidelse av aluminiumsproduksjonen p Karmy? Foto: Odd-Atle Urvik

22

Spesialrdgiver Geir Vollseter i Industri Energi mener elektrifisering av sokkelen stikker kjepper i hjulene for landbasert norsk industri. Foto: Arild Theimann

Store investeringer i elektrifisering i Nord-Norge og p Vestlandet, er n ogs i ferd med ke nettleiekostnadene for alle sluttbrukere i Norge betydelig, inkludert industrien. Elektrifisering har allerede forrsaket store problemer i Midt-Norge, i forbindelse med Ormen Lange. Konsulentselskapet Adapt har regnet ut for Industri Energi at nettleien til industrien antagelig vil g opp med om lag 30 prosent for de 12 milliardene som skal investere i Ofoten-Hammerfest nettet alene som i hovedsak er begrunnet med elektrifisering av olja. P tross av at investeringen i hovedsak skal legge til rette for elektrifisering og utbygging av nye kraftanlegg, sendes regningen til industrien og andre sluttbrukere. Samlet, med investeringer i utlandskabler og tilhrende investeringer i innenlands nett for eksportere strm og legge til rette for ny produksjon, samt elektrifisering av plattformer, forventer vi to til tredobling av nettleien i rene som kommer. Industri Energi sttter Axel Aubert, Generaldirektr i Hydro som tidlig p 30-tallet sa at en Kwh brukt p aluminium i Norge generer 22 flere arbeidsplasser enn om man eksporterte den samme mengde strm til Tyskland. N har Statnett nylig skt konsesjon om bygging av ytterligere nye eksportkabler til Tyskland og England, som de selv sier isolert sett vil ke strmprisen i Norge opp mot 4 re Kwh, samtidig som nettleien vil ke betydelig. Statnett legger og til grunn i konsesjonssknaden for England og Tysklandskablene at kraftprisen i Norge skal opp med 9-10 re innen 2020 fra dagens niv. Med andre ord,

krafteksport medfrer at Norge importerer hyere strmpriser fra Europa. Industrien og mange nringer har meget begrenset betalingsevne sett opp mot oljeindustrien og kraftprodusenter. Oljeindustrien kan avskrive opp mot 78 prosent av sine investeringer i tillegg til at de nylig fikk KII tariff, normalt forbeholdt en fleksibel kraftforedlende industri. Oljeselskapene vil derfor ende opp med betale nesten ingenting for elektrifisering etter at skatt er trukket fra. Landbasert industri kan kun avskrive opp mot 27 prosent av sine kraftinvesteringer etter den siste skattejusteringen n i mai. I realiteten er det slik at skattebetalerne p land subsidierer oljeindustrien. Det strider bde mot sunn fornuft og folks rettferdighetssans at regningen for slike prosjekter skal sendes til de som fr kte utgifter, landbasert industri og vanlige folk, mens de som tjener p investeringene, kraftselskapene og oljeselskapene, i stor grad slipper unna. Industri Energi har jobbet for ett industrikraftregime i mange r som begynner ta form med enn rekke positive tiltak fra regjeringen, CO2 kompensasjon, klimateknologifond, lnegarantier med mer. Industri Energi vil fortsette arbeide for at elektrifisering av oljeindustrien ikke skal fjerne grunnlaget for norsk landbasert industri og at oljeselskapene selv betaler 100 prosent for de eventuelle prosjekter som kan vise til betydelige globale CO2 reduksjoner til rasjonelle kostnader.

23

Utfordring for EnergiRike Studentforum:

Bydeler selvforsynt med energi?

Lag planer for en framtidig bydel p Nord-Jren som er selvforsynt med energi, og lever i harmoni med sine omgivelser. Dette var utfordringen studentene som deltok p EnergiRike Studentforum 2013 i Stavanger fikk da de skulle sette ideer om brekraftige energilsninger inn i et samfunnsperspektiv.

Av:

Odd-Atle Urvik

- Studentene presenterte tanker og ideer som var spennende og framtidsrettede. De tte gruppene leverte alle gode besvarelser. Men en av besvarelsene stakk seg ut. Blant annet lanserte de trdls energi for anledningen dpt om til enersky. Jeg konstaterer at nivet p student-

forum fortsetter ke, sier styreleder i EnergiRike, Lars Anders Myhre. Sammen med Nils Johan Ystanes fra Tizir Titanium, Arne Rannestad fra Ipark Stavanger og Magnus Axelsson fra Polytec utgjorde han juryen som vurderte oppgavesvarene. Jurymedlemmene var ogs ressurspersoner som de enkelte gruppene fikk rd fra. Det var frste gang Studentforumet var

lagt til Stavanger, og programmet startet med besk hos Lyse Energi, hvor direktr Stian Riseland delte tanker om fiberteknologiens rolle i framtiden med studentene. Bland foredragsholderne var direktr for Senter for brekraftige energilsninger, professor Mohsen Assadi ved universitetet i Stavanger. Han slo fast at folk vil bo konsentrert og reise smart. Direktr Eirik Gundegjerde i Lyse pre-

Sentrale aktrer, blant annet fra programkomiteen i EnergiRige Student. Fra venstre Harald Svandal B fra NTNU, Magnus Meisal fra UiS, Anine Jensen fra UiS, Trine Halsnes fra HSH Henrik Busengdal fra UiS og Erling Tangen UiS.

24

Deltakerne p Studentforum 2013.

senterte spennende tanker om teknologiutvikling. - El-nettet vi bygde for 20-50 r siden er ikke bygget for denne fortetningen. Ting som var umulig for tre r siden er mulig i dag. Det at vi lever lenger og holder oss friskere gir samfunnet store utfordringer. I tillegg vokser klimafordringene oss over hodet. I 2020 vil 50 milliarder duppedingser trenge et nett. Blomstene vil gi beskjed om nr de trenger vann, toalettene vil analysere en avfringstest, og vinduene vre vil produsere strm. Professor Peter M. Haugan fra Universitetet i Bergen gav innblikk i vindkraftanlegg til havs, og slo fast at selv om store utbyggingsfelt tilgjengelig til havs for vindturbiner, trenger vi ikke det i Norge. Professor i milj- og klimateknologi, Gunnar S. Eskerland fra Norges Handelshgskole hadde et tankevekkende foredrag om overraskelser og bruk av fossilt brendsel i vrt rhundre. Blant foreleserne ogs p rets Student Forum var professor Frank Aarebrot fra Universitetet i Bergen. Denne gangen tok han for seg inovasjonsbegrepet, og som alltid klarte han begeistre studentene med sin skarpe analyse og sin evne til spissformulere.

Glade studenter som hadde beste besvarelse p hvordan man kan bygge en bydel som er selvforsynde med energi. Fra venstre Hvard Liltved Dalen, Industriell konomi ved UiS, Erling Tangen, konomi og administrasjon ved UiS, Brd Hage Bringeland, Energi og milj ved NTNU og Heidi Sunde Thomassen, master i entreprenrskap og innovasjon ved UMB.

25

Sett kraften i arbeid

Energipolitikken har ftt mye oppmerksomhet det siste ret, med en rekke grundige utredninger og en ny konsensus mellom kraftprodusenter, kraftforedlere og andre samfunnsaktrer som resultat.
Kronikk
Av: Svein Richard Brandtzg Hydros konsernsjef

gode forutsetninger for forsyne verden med srlig energiintensive produkter en verden som desperat trenger lavere klimagassutslipp og mer effektiv bruk av energi. Klimaforskjellen p 1 million tonn aluminium produsert med norsk vannkraft og 1 million tonn kinesisk aluminium basert p kullkraft, er utslipp av 15 mill. tonn CO2 hvert r. Energiintensive produkter br lages der det er rikelig med fornybar energi. Mindre norsk aluminium vil derfor bety hyere globale utslipp.

Energi, klima, verdiskaping hnd i hnd

Ringvirkningene ved ta kraften i bruk i Norge kt verdiskaping, sysselsetting, produktutvikling, innovasjon og forskning har en uvurderlig verdi for samfunnet. Hydro har produksjonslinjer i Norge som er mer enn 50 r gamle, og som er langt mer produktive i dag enn da de frst ble bygget, takket vre teknologisk utvikling og kompetanseutvikling. Industrien bygger produktivitet, effektivitet og resultater sten for sten gjennom erfaring, kunnskap, innovasjon og forskning mlet er vre bedre i dag enn vi var i gr, og s enda litt bedre i morgen enn vi var i dag. Derfor er vi ikke bare opptatt av sikre kvantitet av kraft. Vi er ogs opptatt av energiutnyttelse i verdensklasse. Det er derfor vi ved vre forskningssentre arbeider mlrettet for bringe energiforbruket per kilo aluminium ned under 12 kWh, i en industri som globalt bruker oppunder 14 kWh/kilo aluminium i snitt. Og det er derfor vi utreder muligheten for anvende denne nye, egenutviklede teknologien i et eget pilotanlegg ved Hydros aluminiumverk p Karmy. Et slikt prosjekt forutsetter bde gode langsiktige markedsutsikter, samarbeid med det offentlige om forskning og utvikling av klimateknologi, og gode, langsiktige kraftlsninger. Det er et stykke frem. Men potensialet er enormt. I Norge har lavere energiinnsats per kilo aluminium frst og fremst betydning for vr konomiske konkurransekraft. For verdens klima har slike teknologisprang derimot massiv betydning. For metallverk med kullkraft som energikilde vil noen kilowatt i redusert energiforbruk per kilo aluminium bety millioner av tonn CO2 spart for klimaet hvert r. Industri og milj gr mildt sagt hnd i hnd.

Mer for mindre

Om vi hever blikket over dagens globale usikkerhet er det to fundamentale trender vi m forholde oss til: Verden vil ettersprre stadig mer, samtidig som stadig mer m produseres med stadig mindre energi og utslipp per enhet. Selv om vi bruker mye energi nr vi lager aluminium frste gang, er livslpsregnskapet positivt for energiforbruk og klima, fordi det i sin anvendelse kan bidra til redusere nettopp klimagassutslipp og energiforbruk. Man kan spare mye utslipp nr aluminium brukes til lage lettere biler, mer energieffektive hus og tettere og lettere emballasje til mat og drikke. Norges industri og vannkraft har historisk sett blitt utviklet samlet: Kortreist kraft har skapt hykompetente industrisamfunn langs hele vr lange kyst. Vi har lang erfaring med eksport av kraft fra Norge, men i strkna form. Norsk kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form. Siden 2000 har gjennomsnittlig nettoeksport av kraft vrt ca 3 TWh per r, mens nrmere 20 TWh eksporteres rlig som aluminium Norges 3. strste eksportvare etter olje/gass og fisk. Aluminium er en energibank: Kraften lagres i metallet, som kan smeltes om med bare 5 % av opprinnelig energibehov. Det er denne egenskapen som gjr at 75% av all aluminium som noen gang er produsert fortsatt er i bruk.

Vi skal ikke mange r tilbake fr de fleste s mrkt p prosessindustriens fremtid i Norge, p grunn av hye og stigende kraftpriser i Norge, forsterket av et sreuropeisk klimakvotesystem som gjr at CO2-kostnaden for europeisk kullkraft slo inn i den norske kraftprisen for norsk CO2-fri vannkraft. To vesentlige endringer i avgjrende rammebetingelser gjr at vi n ser lysere p muligheten for nye 100 r for aluminiumindustrien i Norge. En kraftig nordisk utbygging av fornybar energiproduksjon, samt en lavere forbruksvekst, peker mot kraftoverskudd og mer konkurransedyktige kraftpriser Innfring av CO2-kompensasjon vil bidra til at brukere av norsk CO2-fri vannkraft ikke skal betale CO2-kostnaden knyttet til europeisk kullkraft. Vi tror ogs at innfring av en global prising av CO2-utslipp nr den kommer (men det kan ta mange r) vil gjre Norge til et attraktivt sted i verden produsere aluminium og andre energiintensive varer.

Verdens reneste aluminium

Dette er viktig for kraftforedlende industri og velferd i Norge, og for Europa og verden i bde et energi- og klimaperspektiv. Med sitt potensiale for ren, fornybar energiproduksjon har Norge srlig

Nye 100 r
Vannkraften er edle drper den er en muliggjrer for oss i Norge til skape energirike, videreforedlede produkter verden trenger.

26

Verdens reneste aluminium produseres av Hydro i Norge, som her p aluminiumsverket p Karmy. Foto: Kre Foss/Norsk Hydro

Der vi for f r siden diskuterte et enteneller for norsk kraftutveksling med utlandet og industriens videre overlevelse, er vi n i ferd med etablere en bde-og filosofi: Det er godt nytt i et klima- og energiperspektiv s vel som for verdiskapingen.

Fra se industrien i solnedgang er det stadig flere som yner en ny vr: Nr vi n er i ferd med f et kraftoverskudd p flere titalls TWh, s pner det mulighetene for ny industriell vekst og verdiskaping i energinasjonen Norge og da mer enn gjerne i form av fremtidens

metall, aluminium! Nr verden endelig setter en global pris p CO2 og lavutslippssamfunnet er innen rekkevidde, vil norsk vannkraft og aluminium bli enda mer konkurransedyktig. La oss sette kraften i arbeid!

27

Klimakrise hva n norsk industri?

Vi har satt kloden p en ny kurs utbrt davrende miljvernminister Erik Solheim i en NRK debatt i 2008. Tidligere samme dag hadde Stortinget inngtt et klimaforlik. ret etterp beskte den samme Solheim Statoils Hywindmlle her i Rogaland. Da var det valgkamp, og de rdgrnne skulle visstnok srge for at slike vindmller lste EUs klimaforpliktelser i 2020. Selvbildet var det ikke noe si p. I dag, over 5 r senere, ser vi at ordene var i overkant svulstige.
Kronikk
Av: Ketil Solvik-Olsen Stortingsrepresentant 2. nestleder, FrP

Verdenhrte nok ikke etterdaSolheim snakket.Vi har ikke kommet videre med en global klimaavtale, dessverre. Norsk nringsliv har mye tjene om verden avklarer rammevilkr som likebehandler globale nringer. Det gjr ikkeKyoto 2 avtalen, som bareomfatter 15 % av verdens CO2-utslipp. Det er halvparten av Kyoto 1. Statsminister Stoltenberg ppekte selv at en avtale med 15 % omfang var bortimot meningsls. Jeg erenig, men dessverre Stoltenberg har glemt sine egneord. N er det symbolske ved en Kyotoavtale viktigere enn hva den oppnr. Det mener jeg er feil strategi. De globale klimaforhandlingene kunne trengt et opprr. Fremfor lage avtaler som knapt har betydning s burde man pekt p de 10-15 strste utslippslandene. De m finne en felles forpliktelse og bli enige om virkemidler. Selv om de er mindre ambisise enn EUs mlsetninger, s ville de berrt langt strre utslipp. Og finner de ikke frem til en avtale s er det tydligere hvor ansvaret ligger. Fremfor fordele kollektiv skyld, s ville 10-15 statsledere vite at de var problemet. Frst da fr man rettet energien riktig i dette arbeid. Ser vi p hjemmebane s har hellerikke Solheims lfter for Hywind mllen blitt en realitet. Akkurat det er forsvidt greit, for hadde Solheim ftt viljen s ville han tmt

oljefondet p f r i subsidier til en teknologi som ikke var helt moden. Men dessverre har vi ikke ftt noe taktskifte i utbygging av fornybar energi p land heller. Det er mer bekymringsfullt.Aktrene venter p hverandre, og p myndighetene. Kapitalmarkedene holder pengesekken litt hardere lukket. Politikere tapper bedriftene for egenkapital gjennomkortsiktig, hye utbytter. Mange snakker om potensialet, men det noe uforlst innen norsk energi og industripolitikk. Lrdommen fra 8 r med rdgrnn regjering her er at god energi- og miljpolitikk handler verken om ligge vken om natten full av frykt eller om predike de strste lftene. Rdgrnn mnelanding p Mongstad har vrt et kostbart symbolprosjekt i s mte. Bergens Tidende summerte seg til en prislapp p over 15 mrd kr, bare for testanlegget. Det er 3 ganger mer enn prisen Siemens og Sargas sier de trenger for levere nkkelferdige gasskraftverk med CO2-rensing. Tenk hva vi kunnegjort med 15 mrd kr til forskning i industrien, dersom vi lot ingenirene lede an, ikke politikere som primrt skal redde sin egen regjering. Nei, god politikk handler om f resultater. Da m vi f nringslivet og folk flest til spille p lag. Vi har et potensial for bidra stort i kutte globale CO2-utslipp. Hvorfor blirpolitikere da s navlebeskuende p kostbare, raske, sm kutt p hjemmebane?I klimaforliket har de vrige partier plagt Norge nasjonale CO2-kutt. Resultatet er at de sier nei takk nr store utenlandske industri-

selskap vil vurdere industrisatsinger i Norge. Tenk det - Skrekk og gru om man skulle bygget et gassbasert aluminiumsverk i Norge det vil jo delegge vrt nasjonale CO2-regnskap. Slikt kan gjerne et norsk selskap bygge i utlandet, men vre egne gassreserver skal ut i verden, ikke brukes til industriproduksjon i Norge, tenker de. Beklager men for meg er dette selvbedrag. Det blir som England, hvor man skryter av store kutt i CO2utslipp fra sin stlproduksjon -fordi den er flagget til Kina.Samtidig harCO2-utslippene fra Englands stlforbruk har kt. Har de da virkelig gjort verdens milj en tjeneste? Eller hva med sin egen konomi og industribase? Vi er ikke tjent med g i retning en ensidig service- /offentlig sektor konomi som p kort sikt overlever pga hye oljeinvestering.Vi kan ikke lage miljregnskap, hvor problemene lses om man klarer flytteutslippene (og arbeidsplassene) ut av regnskapet. Tvert imot vi m lage industrimiljer som er s sterke at de blir drivere i teknologiutvikling. Da br vi investere mer i industriproduksjon, ikke mindre. De store teknologilftene i oljenringen skjer ofte i sammenheng med de store utbyggingsprosjektene. Slik m vi tenke ogs i industrien. Derfor m klimapolitikken legges litt om. Vi m flytte fokus fra CO2-volum pr nasjon til CO2-intensitet i hver nring. Taket for nasjonale CO2-utslipp slik klimaforliket har plagt oss, hemmer strre industrietableringer i Norge. Selv vannkraftbasert metallproduksjon har CO2-utslipp, ikke fra energibruken

28

men fra selve prosessen. En bedrift m kunne ke sin produksjon selv nr det betyr kte CO2-utslipp, s lenge de samtidig viser at CO2-utslippene pr tonn metall gr ned. Et krav om gradvis redusert CO2-intensitet vil stimulere industrien til gradvis forbedringer i sine prosesser, men uten at man hindrer videreutvikling av produksjonen. De neste rene m vi f en energipolitikk som ser sammenhengen mellom vre energiressurser, teknologer og grundere, industrien og kapitalmarkedene. Vi m bygge opp tillit mellom politikk og nringsliv, og unng at de som satser tidlig ikke straffes gjennom endringer i rammevilkr. Grundere innen vindkraft, smkraft og biodiesel har alle mistet store investeringer som flge av politiske lftebrudd. Da fr man ikke nringslivet med p laget neste gang store lft m gjres. Tilsvarende m vi sikre at ordninger som grnne sertifikater, CO2-kompensasjon og industrikraftregime fylles med reelt innhold. Regjeringen har levert i ord, men detaljene gjr ordningene mindre interessante. For eksempel er det INGEN industribedrift som har benyttet seg av industrikraftregimet, de

gr tistedet i det kommersielle markedet. Innen grnne sertifikater sendes investeringene til Sverige, fordi detaljene i den norske ordningen ker risiko og reduserer avkastningen. Norske Skog ser at noen av deres avdelinger fr vre med i CO2-kompensasjonsordningen, mens andre avdelinger str p utsiden. Det blir for tilfeldig.

NHO laget i 2009 sin vurdering av partienes klimapolitikk. FrP var eneste parti som fikk NHOs fulle sttte. Ikke fordi vi lot som Stortinget skulle sette kloden p ny kurs, men fordi vi forstr hvordan nringslivet kan gjre det.

Vi har ikke ftt noe taktskifte i utbyggingen av fornybar industri p land, sier Kjetil Solvik-Olsen

MELD DEG NA INN I TEK OG BLI

MELD DEG ET MASTERSTUDIUM KREVER AT DU TAR ET HELHETLIG ANSVAR FOR UTDANNINGEN DIN. SKAFF DEG INNSIKT I BRANSJER SOM ER INN P AKTUELLE FOR DEG ALLEREDE N. F ET SOLID FAGLIG NETTVERK UNDER STUDIENE. LR DEG SETTE OPP EN GOD CV. SKRIV JOBBTEKNA.NO/FUTURE SKNADER SOM VEKKER INTERESSE. BENYTT DEG AV VIRKELIG GODE MEDLEMSFORDELER, SLIK SOM GRATIS FORSIKRING
I GJENSIDIGE. SOM MEDLEM I TEKNA FR DU ALT DETTE OG MER, SLIK AT DU I VIDESTE FORSTAND BLIR MASTER OF THE FUTURE.

Tekna er foreningen for deg som har eller planlegger en mastergrad innen teknisk-naturvitenskapelige fag

29

Eramet

-overalt i hverdagen

Erametansattes kompetanse spiller en viktig rolle for organisasjonslivet og dermed livskvaliteten i Saudasamfunnet.

Ordfrer Frode Sulen, Sauda

Sauda

Smelteverket i Sauda ble etablert i 1915. Eramet overtok bedriften fra Elkem i 1999. Idag har verket to smelteovner, hver p 40 MW samt et raffineringsanlegg. Den totale produksjonskapasiteten er 265 000 tonn, hvorav ca halvparten videreforedles til mer hyverdige SA U D A produkter. Hovedmarkedet for Saudas produkter er stlprodusenter som leverer til bygnings-, fly- og bilindustrien. Smelteverket i Sauda er en klassisk hjrnesteinsbedrift som har hatt en stor betydning for utviklingen av regionen, blant annet ved at bedriften fra oppstarten hadde ansvaret for etablere infrastruktur i form av f.eks sykehus, boliger, veger og idrettsanlegg. P det meste

sysselsatte verket 1300 personer. Smelteverket er med sine 200 ansatte idag godt rustet for mte framtidens utfordringer knyttet til konkurranseevne og brekraftig utvikling. Det arbeides med store prosjekter for ke energigjenvinningen fra prosessene, og det skes etter partnere som kan gjre seg nytte av overskuddsenergi i frste rekke knyttet til vannbren varme. Bedriften har over lang tid deltatt aktivt i det lokale nringsutviklingsarbeidet, og det er etablert en egen nringspark inne p anlegget. Smelteverket har ogs involvert seg i lokale prosjekter som for eksempel oppvarmet idrettsanlegg, vintervarme sentrumsgater og golbanetiltak som ker Saudas attraktivitet som bosted og reiseml.

Eramet er en foregangsbedrift p engigjenvinning, noe som har skapt alternativ nringsutvikling i kommunen.

Ordfrer Odd Omland, Kvinesdal

Kvinesdal

I begynnelsen p 70-rene skte Tinfos, som da hadde drevet ferrolegeringsproduksjon p Notodden siden 1916, etter utvidelsesmuligheter for sin manganproduksjon. Valget falt p bygge et nytt verk i Kvinesdal. Dette sto ferdig i 1974, og Eramet K V I N E S DA L overtok bedriften i 2008. Bedriften har idag i overkant av 200 ansatte og har en rlig produksjon p 60 000 tonn silikomangan og 120 000 tonn lavkarbon silicomangan som produseres i tre moderne 30 MW smel-

teovner. Hovedmarkedet for verkets spesialprodukter er produsenter av rustfritt stl. Bedriften forbruker 750 GWh elektrisk energi pr. r og har satset stort p energigjenvinning. Et eget varmekraftverk produserer rlig ca 90 GWh som leveres til sentralnettet, mens kjlevannet brukes bde internt p verket og av eksterne kunder, blant annet et oppdrettsanlegg for piggvar. Bedriften bidrar aktivt til utvikling av lokalsamfunnet for eksempel gjennom deltakelse i realiseringen av golfbane, isbane og kunstgressanlegg. De ansattes kompetanse er ogs viktig for aktiviteten i det lokale lag og organisasjonslivet.

30

Jern og stl er et av de viktigste materialene i et moderne samfunn. Stl har den samme rollen som skjelettet har i kroppen vr. Men p samme mte som beinstrukturen i kroppen trenger kalsium for bli sterk, er mangan ndvendig for gjr stlet seigt og slitesterkt. Det brukes ca 10 kg manganlegering i ett tonn stl.

Det franske industrikonsernet Eramet er verdens nest strste produsent av manganmalm og manganlegeringer, og er verdens ledende produsent av raffinerte manganlegeringer. Eramets tre forretningsomrder er mangan, nikkel og spesialstl. Det franskeide konsernet har hjrnesteinsbedrifter i Kvinesdal, Porsgrunn, Sauda og Tyssedal. Disse viderefrer tradisjonene og kompetansen norsk ferrolegeringsindustri har opparbeidet siden industrialiseringen av Norge skjt fart p begynnelsen av 1900-tallet. Konsernet har rundt 15.000 ansatte i 20 land verden over, og hadde i 2010

en omsetning p 29 milliarder kroner. Eramet er et uviklingsorientert selskap med gode internasjonale karrieremuligheter. Mens Eramet i Tyssedal framstiller titanrikt konsentrat og kvalitetsstl, forsyner fabrikkene i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn verdens stlprodusenter med et komplett spekter av manganlegeringer. Eramets hjrnesteinsbedrifter i Norge har en avansert hyteknologisk kompetanse f andre i verden klarer kopiere.

Nivet p leverandrindustrien p Herya og i Grenlandsomrdet, sammen med de ansattes kompetanse, gjr smelteverket i Porsgrunn til ett av de mest konkurransedyktige verkene i verden

Ordfrer ystein Beyer, Porsgrunn

Porsgrunn

Smelteverket i Porgrunn ble etablert i 1913. Eramet overtok bedriften fra Elkem i 1999. Med rundt 160 ansatte produserer bedriften med to ovner og raffineringsanlegg ca 65 000 tonn silikomangan og 115 000 tonn raffinert ferromangan. Bedriften har et PO R S G R U N N rlig kraftforbruk p 590 GWh, og av dette gjenvinner bedriften ca. 200 GWh termisk energi gjennom sin leveranse av CO-gass til Yaras ammoniakkbedrift p Herya. Fra neste r vil ogs

enegi knyttet til kjlevannet fra prosessene bli utnyttet. Hovedkundene til verkets produkter er stlverk som produserer for blant annet bygnings-, fly- og bilindustrien. Mangansmelteverkene har i en rreke delvis vrt selvforsynt med smeltekvarts fra Krager til sin silikonmanganproduksjon. Fra 2012 vil disse leveransene komme fra Georg Tveit AS, hvor Eramet i 2011 ervervet aksjemajoriteten.

- I Odda er Eramet et hovedfundament for den lokale leverandrindustrien.

Ordfrer John Opdal, Odda

Tyssedal
utstyr for offshoreinstallasjoner, der kombinasjonen av lav vekt og hy korrosjonsbestandighet spiller en viktig rolle. Rjernet brukes i stperier, bilindustrien og ved produksjon av vindmller. Jernet fra Tyssedal er spesielt egnet til stping av nav til vindmller hver tredje vindmlle som bygges i Europa inneholder rjern fra ETI. Industriproduksjonen i Tyssedal bidrar derfor til at Europa kan n sitt klimaml om 20 prosent fornybar energi innen 2020. rskapasiteten er 200 000 tonn titanrikt konsentrat og 110 000 tonn hykvalitets rjern. P grunn av stigende ettersprsel i markedet ut-redes for tiden en ovn nummer to som vil doble ETIs produksjonskapasitet. Prosjektet kan utlse investeringer p rundt 2,5 milliarder kroner.

Det har vrt industriproduksjon i Tyssedal helt siden 1915. Frst aluminium frem til 1983, deretter ilmenittsmelteverk som startet produksjonen i 1986. Eramet overtok bedriften i 2008 som en del oppkjpet av Tinfos. Eramet Titanium & Iron (ETI) foredler i dag ilmenittkonsentrat fra Titanias anlegg i Sokndal til hykvalitets rjern og titanrikt konsentrat til det internasjonale markedet. Konsentratet brukes som rstoff for produksjon av metallet titan og titandioksid som er kjent som det hviteste materialet som eksisterer p markedet. Produktet brukes i fremstillingen av maling, plast, papir, kosmetikk og solkremer. Tannkrem og tyggegummi fr ogs sin hvithet av titandioksid. Titanmetall brukes blant annet i flyindustri og i

31

Studentkontakt i England
Jeg har ftt utrolig mye ut av vre studentkontakt for EnergiRike, og det har hjulpet meg mye ha den innsikten jeg har hatt frem mot avhandlingen jeg skulle levere n i mai. Selv om jeg ikke har en teknisk bakgrunn har jeg fortsatt tjent p drfte energirelaterte sprsml. Jeg s tidlig at energi ofte var et underrepresentert tema innen politisk akademia. Jeg ville finne mer ut om situasjonen i Europa. EnergiRike var derfor en naturlig arena for meg nettopp p grunn av samspillet mellom politikk og nringsliv.

Kronikk
Av: Eirik Velle Wenge Lnning Studentkontakt UK

Utenlandsstudent
Som utenlandsstudent har jeg ogs en annen vinkling p norsk energi ettersom jeg ikke bare ser hva Norge vil, men ogs hva verden vil. Ettersom jeg har skrevet min bacheloroppgave om Energipolitikk i Europa vil jeg gjerne fortsette med fokusere p energi, og dermed muligens skrive om handlingsrommet til Norge i fremtiden. EnergiRike kommer derfor til fortsette utgjre en viktig plattform for meg fremover.

liseringen av et samlet indre energimarked og en felles energipolitikk mellom medlemslandene. Dette er og vil stort sett vre uoppnelig i den nrmeste fremtid p grunn av de forskjellige energisammensetningene og de motsettende interessene mellom medlemslandene i unionen. Forskjellene mellom medlemslandenes nettverkstilkoblinger og produksjon innen elektrisitet og gass illustrerer nettopp dette.

Forskjellene mellom regionene er ogs store innen produksjon av elektrisitet og gass. Interessene til et par mektige land kan derfor overkjre interessene til andre, og dermed hindre en felles lsning for unionen. EU fungerer derfor ikke som en enhet med mindre det er en konvergens av interesser mellom medlemslandene. (Kronikken er noe forkortet)

Handlingsrommet 2020

frem

mot

Mange av sprsmlene som stilles under denne konferansen er bde direkte og indirekte knyttet til EU. Norsk nringsliv er avhengig av det indre markedet. Det er derfor viktig forst hvordan Europa tenker og fungerer. Da blir det lettere se hvorfor Unionen oppfrer seg som den gjr. Det gjelder ogs innen energirelaterte omrder, slik som de ambisise planene for 2020. Energieffektivisering, diversifisering og liberalisering er hjrnesteinene i Europas energipolitikk. EU er verdens strste energiimportr og lsningen medlemslandene ser er derfor minske direkte avhengighet til tredjeparter (som Russland), ke kapasiteten via teknologi og innovasjon (f.eks. fornybare energikilder), bygge mer og bedre infrastruktur og bryte opp nasjonale monopoler for ke konkurransekraften i markedene. Mye av dette er likevel avhenging av rea-

Mange norske studerer i utlandet, og EnergiRike har studentkontakter ogs i England. En av disse er Eirik Velle Wenge Lnning, som bruker EnergiRike som innfallsvinkel til energipolitikk..

32

TAKK FOR OPPDRAGET

Vindmlleparken p Midtfjellet i Fitjar

Sandnesvegen 80, 4050 Sola - Telefon 51444000 - www.tsmaskin.no

Sandnesvegen 80, 4050 Sola - Telefon 51444000 - www.tsmaskin.no

Telefon 51 44 41 00 - www.nordiccranegroup.no

FERDIGBETONG LEVERT AV
C: 35% Y: 100%

CMYK:
C: 100% M: 70% K: 10%

Pantone:

Fascal folie:
985 Springtime Green 934 Vivid Blue

Dette er noen av aktrene som har vrt med. Se mer info p: www.midtfjellet-vindkraft.no
382 294

www.olenbetong.no

33

Statoil roser elever for gasskraftprosjekt

Stolte elever og deres lrere i auditoriet p Krst. Fra venstre direktr for prosjektutvikling p Krst, Gro Jofrid Trovg Amundsen, lektor Olaug Nessa Oftedal fra Varafjell vgs, prisvinnerne Nina Auested, Daniel Solberg og Inger Helene Mortveit, og lektorene Hanne C. Gilje Birkeland og Guttorm Undheim fra Varafjell vgs.

Tre elever fra de videregende skolene p Haugalandet fikk mye ros fra ingenirer p Statoils anlegg p Krst da de presenterte sine vinnerbesvarelser i caseoppgaven som EnergiRike Elev vgs arrangerte i samarbeid med Rogaland Fylkeskommune og Statoil.
Av:

Odd-Atle Urvik
Tekst og bilde

Det var en svrt konkret og praktisk oppgave Statoil stilte skoleelevene overfor. Da folk flest oppdaget at det var planer om bygge et gasskraftverk p Krst, hadde det store ilandfringsanlegget i Tysvr hatt gasskraftverk siden det startet opp i 1985. Dette kraftverket ble imidlertid stengt i 2009 fordi det trengte omfattende vedlikehold. Da gasskraftverket ble bygget kunne det produsere mer strm enn anlegget p Krst hadde behov for. I dag er anleggene p Krst mye strre, slik at verket kun dekker halvparten av kraftbehovet p anlegget. Problemstillingen som 240 elever i de seks videregende skolene p Haugalandet hadde gitt seg i kast med, var utrede om

Statoil burde reparere skadene p det gamle gasskraftverket, eller om man skulle stenge det permanent. Totalt kom det inn 40 besvarelser, og besvarelsen fra Nina Auestad, Daniel Solberg og Inger-Helene Mortveit p Vardafjell Videregende Skole gikk til topps. - Jeg er imponert over jobben de tre bak vinnerbesvarelsen har utfrt. Det er hyt presisjonsniv i utregningene, og de har klart ta hensyn til bde HMS og miljaspektene p en god mte, sa direktr for prosjektutvikling p Krst, Gro Jofrid Trovg Amundsen da hun presenterte juryens begrunnelse for valget. Fagjuryen besto av Brd Vrlid, Kari Hundsbet, Adriana Kurma Rivero og Jon Magne Josephsen, alle fire ingenirer p Krst. I besvarelsen anbefaler elevene Statoil reparere det gamle gasskraftverket, og sier de allerede frste ret vil dekke reparasjonskostnaden p 14,7 millioner kroner. Deretter vil det gi et rlig overskudd p over 15 millioner kroner, forutsatt at gassprisen og kraftprisen holder seg innen de rammer som er lagt til grunn. Det er tredje gang EnergiRike Elev vgs. har arrangert caseoppgaver sammen med Rogaland Fylkeskommune og industribedrifter. Fylkeskommunen har vrt med hele veien, mens Gassco var samarbeidspartner frste ret, Eramet i Sauda andre ret, mens Statoil p Krst var medspiller i 2012/2013. De tre vinnerne ble invitert av Statoil til beske NTNU i Trondheim.

34

VERDENSMESTER
Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med flere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i 1990.
Vi er stolte over industrien og arbeidsplassene vre. Norsk eksportindustri er verdensledende innen feltet helse, milj og sikkerhet. Flyttes industriproduksjonen fra Norge, firedobles CO2-utslippene! Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er globale miljlokomotiver som viser vei til en grnnere verden. Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte bde i prosessindustrien p fastlandet og i olje- og gassindustrien. Vre medlemmer er verdensmestere p miljvennlig verdiskaping.

P MILJVERN & KLIMA

35

Mer enn 1100 personer jobber i BKK, de fleste med arbeidssted p Vestlandet. Noen jobber ogs p mer eksotiske steder som i Himalaya, Afrika og Mellom-Amerika. Hovedkontoret er p Kokstad i Bergen. I rene som kommer skal vi ansette flere hundre nye medarbeidere.

Skann QR-koden, og hold deg oppdatert p ledige stillinger i BKK.

Jobber du i BKK har du tatt et valg for fremtiden. Vi arbeider med noe som er viktig for verdens klima, nemlig fornybar energi. Vre 31 vannkraftverk produserer rlig 6,7 milliarder kilowattimer.

Ringvirkningene av BKK-konsernets satsing p fornybar energi, vil i perioden 20122020 gi over 17 650 rsverk i Norge.

Vi srger for stabilt og sikkert strm- og fibernett. Bare strmnettet er mer enn 16 000 km langt og et av landets strste. Det tilsvarer Norge p langs mer enn 9 ganger.

Idrett er en viktig del av bedriftskulturen vr. Squash, golf, hndball, fotball, volleyball, sykkel, friidrett, ski, orientering, klatring. BKKs lag var raskest opp Nye Stoltzekleiven i pningslpet, med tidene 10:26, 10:47, 11:32, og 12:03.

Mer enn 60 ulike fagdisipliner

I BKK jobber det blant annet ingenirer, energimontrer, naturforvaltere, forretningsutviklere, samfunnsvitere, landmlere, jurister, meteorologer og sivilkonomer.

Mangfold i alder, kjnn og kompetanse er viktig. Derfor tilpasser vi oss de ansattes livssituasjon bde nr det gjelder faglig utvikling og en fornuftig miks mellom jobb og fritid. Blant annet har vi barnehagen Energiparken.

BKKs fjernvarme forsyner bygg med energi til varmt tappevann og oppvarming. Fjernvarmen har erstattet en rekke eldre oljekjeler, og er et av de strste og viktigste miljprosjektene i Bergen. Kulturlivet og idrettsmiljet har en god stttespiller i oss. Vi samarbeider med sm og store. Biff, Bygdalarm og Brann er noen av dem.

BEDRIFTEN. MENNESKENE. FREMTIDEN.

jobbe for et av landets strste selskap innen energi og infrastruktur gir mening. Bde for oss i BKK og samfunnet rundt oss.

36

NEOLAB ILLUSTRASJON: NAM