Hringsnotat

kning av tillatt totalvekt for transport av tmmer fra 56 til 60 tonn m.m. Forslag til endring av forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg pkt. 2, 3 og 7

Vegdirektoratet Trafikant- og kjretyavdelingen 24. mai 2013

Innhold
1. Innledning............................................................................................................................... 4 1.1 Innledende bemerkninger ................................................................................................. 4 1.2 Bakgrunn .......................................................................................................................... 4 1.2.1 Bakgrunn for forslaget .............................................................................................. 4 1.2.2 Historikk .................................................................................................................... 5 2. Gjeldende regelverk ............................................................................................................... 7 2.1 Nasjonalt regelverk .......................................................................................................... 7 2.1.1 Transport av tmmer ................................................................................................. 7 2.1.2 Modulvogntog ........................................................................................................... 8 2.2 ES-rettslig regelverk ...................................................................................................... 9 2.3 Annet skandinavisk regelverk ........................................................................................ 10 2.3.1 Sverige ..................................................................................................................... 10 2.3.2 Finland ..................................................................................................................... 10 3. Forslaget redegjrelse og begrunnelse .............................................................................. 11 3.1 Hovedtrekk ved forslaget ............................................................................................... 11 3.2 60 tonn totalvekt eller Bk10/60 tonn? ............................................................................ 12 3.3 kning av tillatt totalvekt for tmmervogntog fra 56 til 60 tonn forskriftens pkt. 7 bokstav f ............................................................................................................................... 13 3.3.1 Tillatt totalvekt 56 tonn og 60 tonn transport av tmmer ..................................... 13 3.3.2 Forholdet mellom tmmervegnettet og modulvogntogvegnettet ............................ 14 3.4 Vilkr for vogntogvekt 60 tonn for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer og modulvogntog....................................................................................................................... 15 3.4.1 Avstand fra frste til siste aksel tmmervogntog ................................................. 15 3.4.2 Avstand fra frste til siste aksel modulvogntog ................................................... 16 3.4.3 Minsteavstand tmmervogntog ............................................................................ 16 3.4.4 Minsteavstand modulvogntog .............................................................................. 17 3.4.5 Antall aksler tmmervogntog ............................................................................... 18 3.4.6 Antall aksler modulvogntog ................................................................................. 18 3.4.7 Vilkr for vogntogvekt 56 tonn tmmervogntog forskriftens pkt. 7 bokstav f nr. 3 ........................................................................................................................................ 18 3.4.8 Lengde uten gods tmmervogntog forskriftens pkt. 7 bokstav f nr. 4 .............. 19 3.5 kt tillatt totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt 60 tonn forskriftens pkt. 2 ny tabell 2b og pkt. 7 bokstav g ................................................... 19

3.5.1 Tillatt totalvekt ut over hva som flger av tabell 2 ................................................. 19 3.5.2 Vilkr for totalvekt over 30 tonn for slepvogn med 4 aksler eller flere .................. 20 3.5.3 Aksellaster ............................................................................................................... 22 3.6 Dolly med semitrailer forskriftens tabell 2a og 2b ...................................................... 22 3.7 Andre endringer i dagens tabell 2................................................................................... 23 3.8 Hydebegrensning for slepvogn opprettholdelse av dagens hydebegrensning p 4,00 meter ..................................................................................................................................... 24 3.8.1 Dagens situasjon og regelverk................................................................................. 24 3.8.2 Hvorfor hydegrense? ............................................................................................. 24 3.8.3 Behov for strre hyde fra nringen ....................................................................... 25 3.8.4 Vegdirektoratets konklusjon ................................................................................... 26 3.9 Andre forhold ................................................................................................................. 26 3.9.1 Effektivisering av transportene, trafikksikkerhet og milj ...................................... 26 3.9.2 Overfring av gods fra bane til veg ......................................................................... 27 4. konomiske og administrative konsekvenser ...................................................................... 28 4.1 Behov for beregning av brumateriell ............................................................................. 28 4.1.1 Riksveg .................................................................................................................... 28 4.1.2 Fylkesveg ................................................................................................................ 29 4.1.3 Kommunal veg ........................................................................................................ 29 4.1.4 Flaskehalser ............................................................................................................. 29 4.2 Veglister og NVDB ........................................................................................................ 30 4.3 Srlig om drift- og vedlikeholdskostnader ved en kning til 60 tonn ........................... 30 4.4 konomiske konsekvenser for skognringen og treforedlingsindustrien ..................... 30 4.5 konomiske konsekvenser for transportbransjen .......................................................... 31 5. Konklusjoner ........................................................................................................................ 31 6. Forslag til forskriftstekst ...................................................................................................... 32

1. Innledning
1.1 Innledende bemerkninger
Vegdirektoratet fikk i brev datert 7. mai 2013 oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomfre hring om kning av strste tillatte totalvekt for tmmervogntog fra 56 til 60 tonn. kningen skal kun gjelde for de vegene som er dimensjonert for slik totalvekt. Regelverket om tillatte vekter og dimensjoner for bruk av kjrety p offentlig veg undergr for tiden en strre revisjon bde med hensyn til materielt innhold og struktur. kning av tillatt totalvekt for tmmervogntog er ikke del av denne revisjonen. Forslag til revidert forskrift om bruk av kjrety kapittel 5 med vedlegg ble sendt p hring 16. juli 2012 med hringsfrist 21. desember 2012. Vegdirektoratet arbeider n med oppsummere denne hringen. I sine svar p hringen om revisjonen av forskrift om bruk av kjrety kapittel 5 ga flere hringsinstanser uttrykk for at de ogs nsket en kning av strste tillatte totalvekt for tmmervogntog til 60 tonn. Enkelte av instansene omtalte ogs hvilke vilkr de mente br gjelde for at vogntoget kan ha slik totalvekt. Dette gjelder srlig antall aksler, tillatt totalvekt og hydebegrensning for slepvogn som inngr i slikt vogntog. Disse innspillene vil gis en omtale i dette hringsnotatet der det er naturlig. Norges Skogeierforbund har i tillegg utarbeidet et bidrag til faglig grunnlag til anvendelse ved en eventuell hring om kt tillatt totalvekt for tmmervogntog, hvor de ovenfor nevnte temaene gis srlig omtale. I tillegg til endre forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjrety) pkt. 7 Srlige bestemmelser for transport av tmmer, har det vrt ndvendig gjre endringer i forskriftens pkt. 2 Tillatt totalvekt for enkeltkjrety p offentlig veg og pkt. 3 Tillatt aktuell totalvekt for vogntog p offentlig veg. Som det vil fremkomme av redegjrelsen i det flgende vil de foresltte endringene ogs f konsekvenser for modulvogntog. Endringene skal ikke innebre noen innskrenkninger i forhold til gjeldende regelverk.

1.2 Bakgrunn
1.2.1 Bakgrunn for forslaget Forslaget om kning av strste tillatte totalvekt for transport av tmmer er en del av Regjeringens tiltakspakke for skognringen. Treforedlingsindustrien i Norge har de siste rene slitt med lav lnnsomhet, noe som har resultert i at flere bedrifter innen industrien har mttet innstille driften. Som ledd i denne tiltakspakken foresls det alts ke strste tillatte totalvekt for transport av tmmer fra 56 til 60 tonn. kningen i tillatt totalvekt skal kun gjelde p de vegene som er dimensjonert for slik vekt. Gjennom revidert nasjonalbudsjett ble det derfor bevilget 10 millioner kroner til foreta bruberegninger for sikre at de aktuelle bruene har tilstrekkelig breevne, samt 90 millioner kroner til utbedring av flaskehalser p riksvegnettet. Samferdselsdepartementet skriver i sitt oppdragsbrev til Vegdirektoratet at kt nyttelast p tmmervogntog vil gi en effektivisering som styrker denne nringen, og vil bidra til frre 4

transporter, frre kjrety p vegene, reduserte klimagassutslipp og sannsynligvis redusert ulykkesrisiko. Treforedlingsindustrien er ikke den eneste industrien i Norge som vil kunne nyte godt av bedrede rammevilkr i form av reduserte transportkostnader. Gjennom vre ES-rettslige forpliktelser er vi imidlertid avskret fra tillate transport med strre dimensjoner for andre typer transport enn transport av tmmer og modulvogntog. Direktiv 96/53/EF, som regulerer blant annet de strste tillatte dimensjoner for kjrety og vogntog bde i nasjonal og internasjonal trafikk, tillater kun overskridelse av de grenser direktivet selv setter i noen f, svrt spesifikke tilfeller. Ett av disse unntakene er transport med spesialvogntog nr denne transporten er av en slik art at den ikke foregr i konkurranse med internasjonal transport. Transport av tmmer er eksplisitt angitt som et eksempel p slik transport. Det er derfor klart at gi regler som tillater innenlands transport av akkurat tmmer med strre dimensjoner enn hva direktivet ellers tillater, er ES-rettslig uproblematisk. Alminnelig godstransport med vogntog innrettet enten med plan, skap eller for transport av vekselflak eller container er ikke omfattet av unntaksbestemmelsen og tillates sledes heller ikke ha strre dimensjoner enn hva direktivet tillater. Den norske srregelen for transport av tmmer krever at vogntoget er srlig innrettet for slik transport. Begrensningene som vre ES-rettslige forpliktelser stiller opp, er ogs bakgrunnen for at transport av tmmer tillates med strre lengde og vekt, mens transport av flis og de produkter treforedlingsindustrien produserer ikke er omfattet av srreglene. Direktiv 96/53/EF regulerer ikke strste tillatte aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt i innenlands transport, og er sledes ikke til hinder for at vi i Norge tillater transporter med strre totalvekt enn hva tillates andre steder i Europa. Hvor tungt et vogntog kan vre, avhenger imidlertid av hvor langt det kan vre. Den norske infrastrukturen, nrmere bestemt bruene, betinger en gitt vogntoglengde for at totalvekten kan vre 50 tonn. Strste tillatte lengde reguleres igjen av vre ES-rettslige forpliktelser. Indirekte er dermed direktiv 96/53/EF ogs til hinder for at vi tillater transporter med totalvekt over en gitt grense i Norge. Ettersom direktivet gjr unntak fra begrensningen i tillatt lengde for tmmertransporter, kan disse transportene ogs tillates med strre totalvekt enn andre transporter. Treforedlingsindustrien er dermed i den srstilling at staten har anledning til bedre rammevilkrene for industrien gjennom tiltak som reduserer transportkostnadene uten stride mot vre ES-rettslige forpliktelser. 1.2.2 Historikk Srlige regler for transport av tmmer ble frste gang innfrt i 1984. Strste tillatte lengde for slik transport ble da kt fra 18,75 til 22,00 meter p et nrmere avgrenset vegnett, under forutsetning av at slepvognens hyde ikke oversteg 4,00 meter og at vogntoget var merket med skilt som anga vogntogets lengde, rundet opp til nrmeste hele meter. Fra 1985 var strekningene som tillates trafikkert del av veglistene. I 2001 utarbeidet Vegdirektoratet en hring om tilpasning av det norske regelverket om tillatte vekter og dimensjoner til det svenske regelverket, ved tillate vogntog bestende av motorvogn med slepvogn med lengde inntil 24,00 meter og modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter. Strste tillatte totalvekt for slike vogntog skulle vre 60 tonn. Totalvektstabellen 5

for enkeltkjrety og for vogntog bestende av motorvogn med slepvogn ble foresltt utvidet til omfatte ogs dolly med semitrailer, og tabellene ble tilfyd en ny Bk10/60 tonn. Imidlertid ble det besluttet at man ikke nsket de foresltte endringene. Vren 2007 ble et nytt forslag om gjennomfring av en prveordning med modulvogntog sendt p hring. Prveordningen startet opp 1. juni 2008 og skulle etter planen lpe til 1. juni 2011. Prveordningen har senere blitt forlenget til 1. juli 2017. Ordningen skal etter planen vre gjenstand for en midtveis vurdering i 2014. Ettersom det i 2007 skulle dreie seg om en prveordning som kun skulle gjelde for et svrt begrenset vegnett, valgte man, fremfor innarbeide de regulerende bestemmelsene i vedlegg 1 pkt. 2 og 3, samle alle regulerende bestemmelser i et nytt punkt 9. Denne lsningen innebar imidlertid at enkelte punkter, som for eksempel tillatt totalvekt for en dolly med semitrailer, forble uavklart. Gjeldende regler for modulvogntog sier heller ingen ting om hvilke totalvekter som tillates for vogntog med kortere avstand fra frste til siste aksel enn 19,00 meter. Strste tillatte totalvekt for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer med minst 7 aksler ble gjennom en generell dispensasjon kt fra 50 til 56 tonn p de delene av 22metersvegnettet som ble beregnet til tle slik vekt i 2007. Ordningen ble forskriftsfestet 31. mars 2008. I hringen av 2012 ble det foresltt ke strste tillatte lengde for tmmervogntog fra 22,00 til 24,00 meter, og ke strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt 56 tonn fra 30 til 32 tonn. Endringene ble vedtatt i forskriftsendring av 15. april 2013, dog med den begrensning at strste tillatte lengde kun settes til 24,00 meter p veger hvor det etter en konkret vurdering finnes tilrdelig. I notat datert 19. april 2012 ble regelverket for modulvogntog noe justert. Bakgrunnen var at mlene i den norske forskriften om modulvogntog ikke er i overenstemmelse med bestemmelsene i direktiv 96/53/EF, som tillater at modulvogntog settes sammen av kjrety som er i samsvar med de tillatte dimensjoner etter direktivets vedlegg I. Dette frte igjen til at modulvogntog som bestr av kjrety som er innenfor de strste tillatte dimensjoner etter direktiv 96/53/EF, men som har ml som avviker fra det norske regelverket, er blitt stoppet ved kontroll. 10. januar 2013 sendte Vegdirektoratet p hring forslag om forskriftsfeste justeringene som fremgr av notatet. Hringsfristen utlp 10. april. Hringen er p.t. ikke oppsummert og vi kan ikke uttale oss om nr forskriftsendringene eventuelt trer i kraft. Nrvrende forslag omhandler en kning av strste tillatte totalvekt for tmmervogntog fra 56 til 60 tonn p strekninger som beregnes til tle slik totalvekt. Utvidelse av totalvektstabellene til omfatte Bk10/60 tonn har lenge vrt etterspurt bde fra bransjen og internt i Vegdirektoratet. I denne sammenheng er det ogs ndvendig ke strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i slikt vogntog. Den mest hensiktsmessige mten gjre dette p er etter vrt syn en noe justert utgave av systematikken som foresls i hringen fra 2001. Vi vil da samtidig tette en del av hullene i regelverket for modulvogntog.

2. Gjeldende regelverk
2.1 Nasjonalt regelverk
2.1.1 Alminnelige regler Forskrift om bruk av kjrety (FOR-1990-01-25-92) 5-2 nr. 1 frste punktum bestemmer at Kjrety eller vogntog m ikke brukes eller tillates brukt p offentlig veg med strre vekter og dimensjoner enn det som er tillatt for vegen. Ellers m det vre gitt dispensasjon. De strste tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg fremgr av vedlegg 1 til forskrift nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjrety, FOR-2013-02-01-136) og veglister for fylkes- og kommunale veger. Strste tillatte vogntoglengde ved transport av delbart gods med motorvogn og slep- eller phengsvogn er etter Vedlegg 1 pkt. 4 bokstav a 19,50 meter. Ettersom det norske vegnettet er delt i tre kategorier med hensyn til tillatt kjrety- og vogntoglengde, gjelder dette likevel bare for de vegene hvor strste tillatte vogntoglengde er 19,50 meter. Strste tillatte totalvekt for vogntog er etter Vedlegg 1 pkt. 3 tabell 3a 50 tonn under forutsetning av en gitt minsteavstand og at kjretyene vogntoget bestr av har tilstrekkelig antall aksler. Dette gjelder likevel bare for veger som med hensyn til vekt er klassifisert som Bk10/50 tonn. 2.1.2 Transport av tmmer P et begrenset vegnett kan transport av tmmer foreg med strre lengde enn 19,50 meter. P deler av dette vegnettet tillates ogs transport av tmmer med totalvekt inntil 56 tonn. Adgangen til slik kjring er i dag regulert i forskrift om bruk av kjrety 5-4 nr. 2 bokstav a. 5-4 Kjring som er tillatt uten dispensasjon p offentlig veg 2. Flgende er ogs tillatt uten dispensasjon: a) Transport av tmmer p bil og slepvogn med strre vogntoglengde p spesielle veger som angitt i veglister i henhold til 5-2 nr. 2 bokstav a. Nrmere retningslinjer for slik transport er fastsatt i vedlegg 1. De nrmere bestemmelsene om slik kjring er plassert i Vedlegg 1 pkt. 7, som med ny ordlyd fra 15. april 2013 uttaler flgende: Srlige bestemmelser for transport av tmmer a. Tmmertransport med motorvogn og slepvogn kan utfres med inntil 22,00 meter vogntoglengde p veg som er merket 22,00 meter og med inntil 24,00 meter vogntoglengde p veger som er merket 24,00 meter i riksveglisten i pkt. 8 og i veglister for fylkes- og kommunale veger b. Vogntoget m vre spesielt innrettet for tmmertransport. Hyden p slepvognen m ikke vre mer enn 4,00 meter dersom vogntoget er lengre enn 19,50 meter. c. Vogntog spesielt innrettet for transport av tmmer med vogntoglengde mellom 19,50 og 24,00 meter, skal fra plassering p linje kunne kjres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter. d. Ordningen omfatter sagtmmer, skurtmmer, rundtmmer med sm dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. 7

e. Transport av returgods p vogntog med lengde mellom 19,50 og 24,00 meter er tillatt i forbindelse med tmmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport skal det p forlangende godtgjres at transporten er en returtransport ved at den forutgende tmmertransporten dokumenteres med fraktbrev eller lignende. f. For transport av tmmer p vogntog spesielt innrettet for slik transport som uten last har lengde mellom 21,50 og 24,00 meter med minst 7 aksler tillates en totalvekt p 56 tonn p veger hvor dette er angitt i pkt. 8 og i veglister for fylkes- og kommunale veger. Vogntogets totalvekt skal ikke overstige 50 tonn ved transport av returgods. g. For slepvogn som inngr i tmmervogntog med 56 tonn tillatt totalvekt etter bokstav f., er strste tillatte totalvekt 32 tonn. Dette gjelder bare dersom slepvognen har minst 4 aksler hvor avstanden mellom frste og siste aksel er minst 5,80 meter og det er to styrende aksler. Tilhengerens totalvekt skal ikke overstige 30 tonn ved transport av returgods. Med unntak av totalvekt for slepvogn med 4 eller flere aksler gjelder bestemmelsene i Vedlegg 1 om tillatt aksellast og last fra akselkombinasjon i pkt. 1 og om totalvekt for enkeltkjrety i pkt. 2 tabell 2 fullt ut. 2.1.3 Modulvogntog Vilkrene for bruk av modulvogntog flger av Vedlegg 1 pkt. 9. Reglene som gjengis i det flgende er gjeldende forskriftstekst pr. 21. mai 2013. Vedlegg 1 pkt. 9 Srlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Frem til 1. juni 2017 gjelder flgende srbestemmelser for modulvogntog: a) Tillatt aktuell totalvekt for modulvogntog p offentlig veg: Modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter kan ha maks 60 tonn nr avstanden fra frste til siste aksel i vogntoget er minst 19 meter. b) Tillatte modulvogntog: Tillatte modulvogntog p 25,25 meter er sammensatt av kjretyer som ikke overstiger EUs dimensjonsgrenser som fastlagt i rdsdirektiv 96/53/EF. De aktuelle modulvogntog er: 1. Bil med utvendig lastlengde ikke over 7,82 m pkoblet en dolly med en semitrailer som ikke har lengde over 13,61 m. 2. Semitrailervogntog med strste lengde 16,5 m pkoblet en phengsvogn med utvendig lastlengde ikke over 7,82 m. 3. Semitrailer med vekselbeholder/container med utvendig lengde ikke over 7,82 m pkoblet en semitrailer som ikke er over 13,61 m. c) Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg: 1. Sum utvendig lasteplanlengde mlt bak frerhuset m ikke overstige 21,43 m. 2. Vogntog skal ikke ha mer enn 2 ledd som vogntogets deler kan dreies om i horisontalplanet. 3. Alle kjretyer som inngr i modulvogntog skal ha ABS-bremser. 4. Vogntog skal kunne kjres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,5 og 2 m. 5. Trekking av inntil 2 tilhengere tillates. d) Strste tillatte lengder etter dette punkt skal mles uten toleranse.

e) Farlig gods, i henhold til forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, vil ikke vre tillatt frakte med modulvogntog. Vi gjentar at dette gjennom notat datert 19. april 2012 (vr referanse 2010/008302-316) er noe justert slik at mlene 7,82 m, 13,61 m og 21,43 m ikke hndheves, og at det er gjennomfrt en hring for gjre forskriftsteksten i samsvar med gjeldende praksis.

2.2 ES-rettslig regelverk

Rdsdirektiv 96/53/EF som endret 2002/7/ EF om fastsettelse av strste tillatte dimensjoner i innenlands og internasjonal trafikk og av strste tillatte totalvekt i internasjonal trafikk for visse veigende kjretyer i Fellesskapet Art. 4 1. Medlemsstatene skal ikke tillate normal trafikk p sitt territorium av a. kjretyer eller vogntog for innenlands godstransport som ikke er i samsvar med de data som er oppfrt i nr. 1.1 [lengde], 1.2 [bredde], 1.4-1.8 [bl.a. sporingskrav og lastflate], 4.2 [minsteavstand] og 4.4 [avstand fra king-pin til forreste punkt p semitrailer] i vedlegg I 2. Medlemsstatene kan likevel tillate trafikk p sitt territorium av a. kjretyer eller vogntog for innenlands godstransport som ikke er i samsvar med de data som er oppfrt i nr. 1.3 [hyde], 2 [strste tillatte totalvekt], 3 [strste tillatte aksellast], 4.1 [vekt p drivende aksler] og 4.3 [strste tillatte totalvekt som funksjon av akselavstanden] i vedlegg I, 3. Bruk av kjretyer eller vogntog som overskrider de strste tillatte dimensjoner, kan bare tillates p grunnlag av srskilte tillatelser utstedt av vedkommende myndigheter uten forskjellsbehandling eller p grunnlag av lignende ikke-diskriminerende ordninger som avtales med disse myndigheter fra sak til sak, dersom disse kjretyer eller vogntog frakter eller er beregnet p frakte udelelig last. 4. Medlemsstatene kan tillate trafikk p sitt territorium av kjretyer eller vogntog for transport som benyttes til visse former for innenlands transport som ikke i betydelig grad pvirker internasjonal konkurranse i transportsektoren, selv om deres dimensjoner avviker fra dem fastsatt i nr. 1.1, 1.2, 1.4-1.8, 4.2 og 4.4 i vedlegg I. Transportvirksomhet skal anses ikke ha betydelig innvirkning p internasjonal konkurranse i transportsektoren dersom et av vilkrene under bokstav a) og b) er oppfylt a. transportvirksomheten utfres p en medlemsstats territorium av spesialkjretyer eller spesialvogntog under forhold som gjr at den vanligvis ikke utfres av kjretyer fra andre medlemsstater, f.eks. transport knyttet til skogsdrift og skogbruk, b. medlemsstater som tillater at transportvirksomhet utfres p deres territorium av kjretyer eller vogntog med dimensjoner som avviker fra dem fastsatt i vedlegg I, tillater ogs at motorvogner, tilhengere og semitrailere som er i samsvar med dimensjonene fastsatt i vedlegg I, brukes i slike kombinasjoner at det oppns en lastlengde som minst tilsvarer den som er tillatt i den berrte medlemsstat, slik at ethvert transportforetak har like konkurransevilkr (modulr framgangsmte).

Direktivets bestemmelser innebrer kort fortalt at en medlemsstat ikke kan tillate vogntog med blant annet strre lengde og bredde enn det som er angitt i direktivets vedlegg I, mens de fritt kan fastsette de strste tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjon og totalvekter. Medlemsstatene kan likevel i noen srskilt angitte tilfeller tillate strre transporter med strre lengde og bredde enn hva direktivets vedlegg I angir. Dette gjelder for det frste spesialtransport (nr. 3), for det andre srlige transportformer som foregr med spesialvogntog nr denne transporten er av en slik art at den ikke foregr i konkurranse med internasjonal transport (nr. 4 bokstav a) og modulvogntog (nr. 4 bokstav b). Tmmertransport angis spesifikt i nr. 4 bokstav a som en transportform som faller inn under bestemmelsen og dermed kan tillates med strre lengde enn direktivet ellers tillater.

2.3 Annet skandinavisk regelverk

2.3.1 Sverige Tillatte vekter og dimensjoner for kjrety og vogntog p offentlig veg reguleres av Trafikfrordning (1998:1276)1 kap. 4 med bilag. Kapittel 4 17 bestemmer at strste tillatte lengde for vogntog p offentlig veg i Sverige er 24,0 meter, med unntak av modulvogntog, som tillates ha lengde inntil 25,25 meter. Strste tillatte totalvekt for vogntog med avstand over 18,0 meter fra frste til siste aksel er 60 tonn p veger i BK(Brighetsklass) 1, jf. Bilag 1 til Trafikfrordningen. Totalvektene i bilaget gjelder bde for enkeltkjrety og vogntog. For at for eksempel en slepvogn skal kunne ha totalvekt 32 tonn kreves en akselavstand p minst 6,40 meter fra frste til siste aksel. Bilaget inneholder imidlertid en egen tabell for slepvogn og dolly med semitrailer nr disse har akselavstand over 6,60 meter. Strste tillatte totalvekt for slike er 36 tonn dersom avstanden fra frste til siste aksel p slepvognen eller fra frste aksel p dollyen til siste aksel p semitraileren er 7,2 meter eller strre. Sverige hadde mellom 2009 og 2012 en prveordning med 30 meter lange tmmervogntog med tillatt totalvekt inntil 90 tonn, kjent som ETT (En Trave Till). Ordningen foregikk p et utvalgt vegnett i Nord-Sverige, og hvert kjrety i ordningen hadde dispensasjon til bruk med slike vekter og dimensjoner. Det pgr n et forsk med vogntog med lengde inntil 32 meter og totalvekt 80 tonn mellom Gteborg og Malm. Vogntogene er modulvogntog bestende av trekkbil med to fullengde semitrailere. Prveordningen omfatter kun noen f vogntog, og skal lpe ut 2014. Ordningen er forskriftsfestet.2 2.3.2 Finland Tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg reguleres av Frordning om anvnding av fordon p vg (4.12.1992/1257)3 kapittel 4 (vekter og dimensjoner ved bruk i Finland for kjrety som er registrert eller tatt i bruk i et ES-land) og 4a (vekter og dimensjoner for kjrety i internasjonal trafikk). Etter 24 er strste tillatte lengde for vogntog bestende av bil og slepvogn, bil med dolly med semitrailer, bil med semitrailer og phengsvogn eller semitrailer (alts bil med slepvogn
1

http://www.riksdagen.se/sv/Dokument-Lagar/Lagar/Svenskforfattningssamling/Trafikforordning19981276_sfs-1998-1276/?bet=1998:1276 2 http://www.transportstyrelsen.se/Global/Regler/TSFS_svenska/TSFS%202012/TSFS%202012_3.pdf 3 http://finlex.fi/sv/laki/ajantasa/1992/19921257

10

og kombinasjonene vi kaller for modulvogntog) 25,25 meter. Strste tillatte totalvekt for slikt vogntog er 60 tonn dersom vogntoget har minst 7 aksler ( 23). Forskriften gir ingen bestemmelser om tillatt totalvekt for tilhengere, kun for motorvogner og vogntoget som helhet. Strste tillatte hyde for motorvogn og tilhenger er etter 25 nr. 1 4,20 meter. Bestemmelsene gjelder innenlands trafikk. Kommunikationsministeriet la i november 2012 frem forslag om ke strste tillatte totalvekt og hyde for enkeltkjrety og vogntog4. Det foresls her innfre bestemmelser om strste tillatte totalvekt for 8- og 9-akslede vogntog, satt til henholdsvis 68 og 76 tonn. Strste tillatte totalvekt for 7-akslet vogntog foresls for en periode p 5 r kt fra 60 til 64 tonn. Strste tillatte lengde foresls ikke kt, men strste tillatte hyde foresls kt fra 4,20 til 4,40 meter.

3. Forslaget redegjrelse og begrunnelse

3.1 Hovedtrekk ved forslaget
Det foresls i denne hringen ke tillatt totalvekt for transport av tmmer p et nrmere angitt vegnett fra 56 til 60 tonn. Forslaget innebrer endringer i forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjrety) pkt. 2 (tillatt totalvekt for enkeltkjrety), 3 (tillatt totalvekt for vogntog) og 7 (srlige bestemmelser for transport av tmmer). Endringene fr ogs konsekvenser for prveordningen med modulvogntog, men innebrer ingen endringer i forskriftens pkt. 9 (Srlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn). Vedtakelse av forslaget vil videre ndvendiggjre endringer i pkt. 8 (Vegliste for tmmertransport riksveger) og etter hvert ogs veglister for fylkes- og kommunale veger. Av brutekniske grunner har det vrt behov for sette krav til kjretyene og vogntogene som skal utfre transport med totalvekt inntil 60 tonn. To forhold er avveid mot hverandre nsket om at s mye som mulig av eksisterende transportmateriell skal kunne utfre transport med totalvekt inntil 60 tonn, og nsket om at s mye som mulig av dagens 56-tonnsvegnett skal kunne pnes for strre totalvekt. De valgte kriteriene vil innebre at ikke alt eksisterende transportmateriell kan anvendes med totalvekt inntil 60 tonn. Det kunne rent teoretisk vrt mulig sette lempeligere vilkr, men resultatet ville da bli at svrt f av dagens 56tonnsstrekninger vil kunne pnes for strre totalvekt. Vi ppeker at vilkrene som settes ikke betinger at vegen er pnet for vogntoglengde 24,00 meter. Ogs veger hvor strste tillatte vogntoglengde fortsatt er 22,00 meter, kan pnes for 60 tonn dersom ikke bruer p strekningen er til hinder for dette. Totalvektstabellen for vogntog foresls utvidet med en tabell 3c for tillatt totalvekt for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer og modulvogntog. Tabellen vil gjelde for modulvogntogvegnett og tmmervegnett hvor strste tillatte totalvekt er 60 tonn. Som vilkr for at vogntoget skal tillates med totalvekt 60 tonn, vil det kreves en avstand fra frste til siste aksel p minst 19,00 m. For mindre akselavstand enn dette vil tillatt totalvekt reguleres av tabell 3c. Videre foreslr vi sette strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med totalvekt 60 tonn til 36 tonn. Vilkret for at slepvognen skal kunne ha slik totalvekt er at den har minst 4 aksler og avstand fra frste til siste aksel minst 8,01 meter. Det vil gis en ny tabell 2b for slik slepvogn som angir hvilken totalvekt den kan ha, avhengig

http://www.lvm.fi/web/sv/pressmeddelande/-/view/4131804

11

av avstand fra frste til siste aksel. Denne tabellen vil ogs gjelde for dolly med semitrailer som inngr i tmmervogntog og modulvogntog. Vi foreslr ikke ke strste tillatte hyde p slepvogn som inngr i tmmervogntog med lengde over 19,50 meter.

3.2 60 tonn totalvekt eller Bk10/60 tonn?

Som beskrevet innledningsvis ble det i hringen i 2001 foresltt innfre en ny bruksklasse, Bk10/60 tonn. Bde totalvektstabell for enkeltkjrety og for vogntog ble foresltt utvidet med denne kategorien. En slik utvidelse av totalvektstabellen for vogntog har vrt etterlyst fra flere hold. Det har vrt diskutert hvorvidt totalvektstabellen skal utvides med en Bk10/60 tonn. Som flere instanser bemerket i sine svar p hringen av 2012, beregner Bruseksjonen i Vegdirektoratet breevne i henhold til Bk10/60 tonn bde for modulvogntogvegnettet og tmmervegnettet. Revidert Hndbok 238 Bruklassifisering: lastforskrifter for klassifisering av bruer og ferjekaier i det offentlige vegnett er i disse dager p hring, og her gis det blant annet brukslaster for beregning av bruer i Bk10/60 tonn. At bruer beregnes for Bk10/60 tonn, er imidlertid ikke det samme som at vegen vil plasseres i en ny Bk10/60 tonn i veglistene. Det er flere rsaker til dette. Da det i 2001 var snakk om innfre Bk10/60 tonn i regelverket om vekter og dimensjoner var tanken samtidig at strste tillatte vogntoglengde skulle vre 24,00 meter (25,25 meter for modulvogntog) tilsvarende som i Sverige, alts Bk10/60 tonn 24,00 m veger p samme mte som vi har Bk10/50 tonn 19,50 m veger i dag. S lenge vogntoglengde over 19,50 meter er forbeholdt spesielle vogntogtyper er det lite hensiktsmessig ha en generell bruksklasse for 60 tonn. Vegen m i s fall gis en dobbel Bk, det vil si Bk10/60 tonn for tmmer- og modulvogntog og Bk10/50 tonn for all annen transport. I denne omgang ser vi derfor for oss viderefre dagens system. Grunnet begrensningene som ligger i direktiv 96/53/EF med endringer vil ikke annen transport kunne utfres p disse vegene med de samme vektene og dimensjonene, selv om vogntogene er bygget etter de samme spesifikasjonene som tmmervogntogene med hensyn til antall aksler og akselavstander. Vegene hvor tmmer- og modulvogntog kan ha totalvekt 56 eller 60 tonn forblir dermed Bk10/50 tonn i veglistene. innfre en Bk10/60 tonn i veglistene vil kreve en langt mer omfattende forskriftsendring enn vi foreslr i denne omgang. Nr tmmer- og modulvogntogvegnettene i tillegg ikke er samsvarende en strekning kan i dag vre tillatt for 56 tonn tmmervogntog men bare 50 tonn for modulvogntog, eller etter forskriftsendringen pnes for 60 tonn tmmer uten at det er tillatt kjre modulvogntog der i det hele tatt gir ikke en angivelse av Bk10/60 tonn tilstrekkelig uttrykk for hvilke transporter som kan ha totalvekt 60 tonn p strekningen. Den dagen prveordningen eventuelt gjres permanent og vegnettene eventuelt samkjres, kan dette revurderes. Dagens totalvektstabeller i vedlegg 1 stiller kun krav til antall aksler p motorvogn og tilhenger og til minsteavstand. Avstand fra frste til siste aksel har ikke betydning for tillatt totalvekt. Som det vil redegjres for i det flgende, stilles det for modulvogntog og foresls stilt til tmmervogntog et krav om en gitt avstand ogs fra frste til siste aksel dersom totalvekten skal overstige 50 tonn. Et slikt krav passer ikke inn i dagens system med bruksklasser slik disse fremstilles i vedlegg 1.

12

Vi foreslr derfor gi en egen, atskilt tabell 3c for hvilke totalvekter som tillates ut over 50 tonn. Vi foreslr ogs gi en ny tabell 2b for hvilke totalvekter som tillates for enkeltkjrety (i praksis bare slepvogn og dolly med semitrailer) ut over hva som tillates i dagens tabell 2, som kun vil gjelde nr disse kjretyene inngr i tmmervogntog eller modulvogntog som tilfredsstiller kravene til totalvekt inntil 60 tonn. Disse tabellene vil kun gjelde for tmmervogntog med minst 7 aksler og for modulvogntog, nr disse trafikkerer veger som i de aktuelle veglistene har angitt strste tillatte totalvekt som mer enn 50 tonn. Dagens regelverk for kunne ha totalvekt over 50 tonn er ganske kategorisk, ved at enten er vilkrene oppfylt og vogntoget tillates ha totalvekt 56 eller 60 tonn, eller s er de det ikke, og strste tillatte totalvekt er 50 tonn, selv om det bare mangler et par centimeter. Innfring av den nevnte tabellen gir en gradering av tillatt totalvekt mellom 50 og 60 tonn, og innebrer sledes strre fleksibilitet for bransjen.

3.3 kning av tillatt totalvekt for tmmervogntog fra 56 til 60 tonn forskriftens pkt. 7 bokstav f
NLF, LO, Norsk Industri, Norges Skogeierforbund, Treindustrien, NORSKOG, Norsk Landbrukssamvirke, Norske Skog og Moelven tok alle til orde for en kning av strste tillatte totalvekt for transport av tmmer fra 56 til 60 tonn i sine hringssvar av 2012. Instansene viste bde til transportkostnader og forskjeller i rammevilkr for norsk, svensk og finsk skognring og treforedlingsindustri. 3.3.1 Tillatt totalvekt 56 tonn og 60 tonn transport av tmmer Forslaget som her sendes p hring omhandler en endring av rammeverket for tillatt totalvekt for tmmervogntog. Vi bemerker at forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg pkt. 7 Srlige bestemmelser om tmmertransport kun regulerer rammene for hvilke totalvekter som kan tillates ved transport av tmmer. Strste tillatte totalvekt p den enkelte strekning reguleres av veglistene. Frst dersom en strekning skrives opp i veglisten vil strste tillatte totalvekt vre 60 tonn for denne strekningen. For at en slik oppskriving skal kunne skje, m brumateriellet p den enkelte strekning vre kontrollregnet og funnet ha tilstrekkelig breevne for slik totalvekt. I likhet med kningen av tillatt lengde fra 22,00 til 24,00 meter vil kning av strste tillatte totalvekt innebre at dagens 56tonnsvegnett deles i et 56-tonns og et 60-tonnsvegnett. Skillet innebrer at det m gis to regelsett, ett for veger med tillatt totalvekt 56 tonn, og ett for veger med tillatt totalvekt 60 tonn. Som det vil fremg av det flgende, etterstreber vi gjre disse kravene s samkjrte som mulig. Forslaget innebrer dermed ikke bare et nytt regelsett for vogntog med tillatt totalvekt 60 tonn, men ogs endringer av de regler som i dag gjelder for tillatt totalvekt 56 tonn. Som det vil beskrives i detalj under konomiske og administrative konsekvenser, er kning av tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn p den enkelte vegstrekning betinget av at det utfres en kontrollregning for sikre at bruene p strekningen har tilstrekkelig breevne. Tillatt totalvekt for strekningen vil kun skrives opp dersom gjennomregningen viser at s er tilfelle. Inntil gjennomregningen er gjennomfrt, eller dersom gjennomregningen viser at en bru ikke har tilstrekkelig breevne, vil tillatt totalvekt for strekningen forbli 56 tonn. Vi kan heller ikke utelukke at gjennomregningen avdekker at veger som i dag har tillatt totalvekt 56 tonn ikke er dimensjonert for slik totalvekt, og at tillatt totalvekt derfor m skrives ned. 13

Vegdirektoratet har forstelse for at en slik trinnvis oppskriving av vegnettet byr p en del utfordringer for bransjen. Vi anser imidlertid, i enda strre grad enn hva var tilfelle i forbindelse med kningen av tillatt vogntoglengde, at det ikke er forsvarlig skrive opp tillatt totalvekt uten frst forsikre oss om at de aktuelle bruene har tilstrekkelig breevne. De foresltte vilkrene for nr tmmervogntog kan ha totalvekt 60 tonn, lar seg oppfylle for tmmertransporter med lengde 22,00 meter. 60 tonn totalvekt vil dermed kunne tillates ogs p strekninger hvor tillatt vogntoglengde ikke er kt fra 22,00 til 24,00 meter. 3.3.2 Forholdet mellom tmmervegnettet og modulvogntogvegnettet Strste tillatte totalvekt for modulvogntog er 60 tonn p de fleste strekningene som inngr i prveordningen. P enkelte strekninger er strste tillatte totalvekt imidlertid begrenset til 50 tonn. Det forekommer at strste tillatte totalvekt for tmmervogntog er 56 tonn, mens strste tillatte totalvekt for modulvogntog er begrenset til 50 tonn p samme strekning. Forklaringen ligger i de forskjellige formlene disse vegnettene er ment tjene. I prveordningen med modulvogntog har man ansett det som hensiktsmessig at tillatt totalvekt er den samme for hele strekningen. Dersom det finnes en eller flere bruer p strekningen som ikke har tilstrekkelig breevne for 60 tonn, har man valgt begrense tillatt totalvekt for hele strekningen til 50 tonn. Dette fordi modulvogntogene anvendes til transport over lengre strekninger, og i strre grad enn tmmertransportene har behov for passere et antall bruer med breevne begrenset til 50 tonn. De er dermed ogs i strre grad enn tmmertransportene avhengige av et sammenhengende vegnett. Dette igjen blant annet for unng at transportren velger passere brua med overlast. For tmmervegnettes vedkommende har man hatt en annen tilnrming. Tanken her har vrt at all veg som er egnet for totalvekt 56 tonn, skal pnes for slik totalvekt. Dersom det finnes flaskehalser p strekningen, er tillatt totalvekt 56 tonn p hver side av denne flaskehalsen, mens brua som utgjr flaskehalsen i seg selv er begrenset til 50 tonn. Dette er igjen delvis begrunnet i tmmervogntogenes sregne bruksomrde, det vil si kjring p bde skogsveg og offentlig veg mellom hogstfelt og sagbruk. I motsetning til modulvogntogene kan strekningen tmmervogntoget skal kjre p offentlig veg ligge mellom to flaskehalser. Det har blitt ansett som urimelig at tmmervogntoget ikke kan ha totalvekt 56 tonn nr skogsvegen mter offentlig veg p riktig side av flaskehalsen. De forskjellige tilnrmingene til utformingen av vegnettene innebrer alts at en og samme veg kan ha forskjellig tillatt totalvekt for tmmervogntog og modulvogntog. Dette skillet vil antakelig bli enda tydeligere, og kanskje ogs vanskeligere forst, nr strekningen for tmmervogntogenes vedkommende skrives opp til 60 tonn, mens modulvogntogene fortsatt er begrenset til 50 tonn. S lenge bruken av modulvogntog fortsatt er p prveordningsstadiet, vil vi imidlertid holde fast ved mlsettingen om at modulvogntogvegnettet skal best av sammenhengende strekninger med samme tillatte totalvekt. Det skal for vrig ppekes at den forskjellige tilnrmingen til vegnettene ogs er noe av grunnen til at det p.t. er lite hensiktsmessig tillate bruk av modulvogntog p hele tmmervegnettet. En samkjring ville gjre modulvogntogvegnettet svrt oppstykket, og antakelig legge til rette for ulovlig passering av bruer med strre totalvekt enn 50 tonn.

14

Flaskehalser med tillatt totalvekt 50 tonn utgjr ikke ndvendigvis den samme begrensningen for tmmervogntogene fordi disse ofte ikke har behov for passere flaskehalsene. Vi understreker at samkjring av modulvogntog- og tmmervegnettene samt en eventuell avslutning av prveordningen med modulvogntog for gjre denne permanent, ikke er gjenstand for vurdering i denne hringen. Innspill vedrrende disse punktene kan ikke pregnes hensyntatt i oppsummeringsarbeidet.

3.4 Vilkr for vogntogvekt 60 tonn for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer og modulvogntog
P bakgrunn av vurderingene i det flgende antar Vegdirektoratet at transportrene ikke skal behve investere i nytt transportmateriell for kunne utfre transport med totalvekt 60 tonn. 3.4.1 Avstand fra frste til siste aksel tmmervogntog I dag kreves det at tmmervogntog har minst syv aksler og lengde uten gods minst 21,50 meter for kunne ha totalvekt 56 tonn. En endring av disse kriteriene har vrt etterspurt bde fra bransjen og internt i Vegdirektoratet. Kravet om lengde uten gods ble i sin tid gitt av brutekniske hensyn. Imidlertid er dette kriteriet lite egnet til ivareta brutekniske hensyn fordi det ikke gir noen garantier om avstand fra frste til siste aksel, som er det avgjrende for belastningen p bruene. For modulvogntog er kravet allerede knyttet til avstand fra frste til siste aksel, satt til 19,00 meter. Vegdirektoratet har foretatt en vurdering av hvilke akselavstander et tmmervogntog m ha for kunne ha totalvekt 60 tonn. Vi har konkludert med at vogntoget som helhet i likhet med modulvogntog m ha avstand 19,00 meter fra frste til siste aksel for kunne ha totalvekt 60 tonn. Etter hva Vegdirektoratet erfarer vil dette kravet oppfylles av de aller fleste tmmervogntog som tilfredsstiller dagens krav for 56 tonn. Vi viser ogs til at dette kravet tilsvarer kravet for modulvogntog, og at bransjen som nevnt har etterlyst en samkjring av kriteriene for modulvogntog og tmmervogntog. I tillegg til stille et minimumskrav til avstand fra frste til siste aksel p 19,00 meter for totalvekt 60 tonn, foreslr vi gi en tabell som viser hvilke totalvekter som tillates dersom vogntoget har kortere avstand fra frste til siste aksel enn 19,00 meter. Tabellen angir de pkrevde akselavstander for totalvekt mellom 50 og 60 tonn. Pkrevd avstand for 51 tonn vil vre minst 15,61 meter. Tillatt totalvekt stiger deretter trinnvis til 59 tonn ved akselavstand 18,61 til 18,99 meter, og blir 60 tonn ved akselavstand 19,00 meter eller mer. Bde kravet til avstand fra frste til siste aksel 19,00 meter eller mer og de vrige kravene er satt p for gi minst mulig kning i belastning p bruene i forhold til nvrende tmmervegnett med 56 tonns totalvekt. Dette for at s stor del som mulig av det eksisterende 56-tonnsvegnettet skal kunne pnes for totalvekt 60 tonn. At eksisterende transportmateriell tilfredsstiller de foresltte kravene, innebrer at kravene ikke byr p nevneverdige fremkommelighetsmessige utfordringer. Som drftet i forbindelse med kningen av tillatt lengde fra 22,00 til 24,00 meter, vil bde eksisterende transportmateriell og noe lengre vogntog tilfredsstille gjeldende sporingskrav.

15

Vi ber om hringsinstansenes synspunkter p forslaget om sette krav om avstand fra frste til siste aksel til 19,00 meter for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer. Dersom instansene ser at kravet vanskeliggjr bruk av eksisterende transportmateriell, ber vi om tilbakemelding om dette. Vi ber ogs om instansenes syn p gi en tabell for tillatt totalvekt mellom 50 og 60 tonn for tmmervogntog. 3.4.2 Avstand fra frste til siste aksel modulvogntog Strste tillatte totalvekt for modulvogntog angis i dag som 60 tonn dersom vogntoget har avstand 19,00 meter eller mer fra frste til siste aksel. Slik akselavstand er ikke et krav for at modulvogntog skal kunne anvendes, bare for at det skal kunne ha totalvekt over 50 tonn. For transportrer som frakter volumintensivt gods, kan det sledes vre aktuelt benytte vogntog med kortere avstand fra frste til siste aksel enn 19,00 meter. Et enkeltstende krav om avstand fra frste til siste aksel, slik dagens krav til akselavstand er, innebrer at et modulvogntog med 18,95 meter fra frste til siste aksel kan ha 10 tonn mindre totalvekt enn et tilsvarende modulvogntog med 5 cm strre akselavstand. En tabell som angir tillatt totalvekt som funksjon av akselavstanden vil gi strre fleksibilitet for transportrene og gir en bedre utnyttelse av lastekapasiteten for vogntog med noe kortere akselavstand enn 19,00 meter. Vi anser det derfor som hensiktsmessig gjre denne tabellen gjeldende bde for modulvogntog i tillegg til tmmervogntogene. For modulvogntogenes vedkommende innebrer dette en liberalisering av gjeldende regler. Forslagets tabell 3c vil kun gjelde nr modulvogntogene trafikkerer modulvogntogstrekningene hvor strste tillatte totalvekt er 60 tonn. I forslag til endrede regler om modulvogntog som ble sendt p hring 10. januar 2013, ble flgende ordlyd foresltt for bestemmelsen om vogntogenes tillatte totalvekt: For modulvogntog hvor avstanden mellom frste og siste aksel er 19,00 meter eller mer, er strste tillatte totalvekt 60 tonn. Er denne avstanden mindre enn 19,00 meter, er strste tillatte totalvekt 50 tonn. Dette forslaget innebrer ingen materielle endringer av dagens regelverk for modulvogntog, kun en presisering av gjeldende forskriftsbestemmelse. Forslagets andre setning kan imidlertid ikke vedtas i denne formen dersom tabellen ogs skal gjres gjeldende for modulvogntog. Det er usikkert hvorvidt forslaget som ble sendt p hring i januar blir vedtatt fr eller etter vedtakelsen av endringene som omtales i nrvrende hring. Vi anser at det ikke vil vre behov for ny hring dersom det, p grunn av det parallelle forslaget i hringen fra januar, likevel m gjres endringer i den forskriftstekst pkt. 9 inneholder p vedtakelsestidspunktet. Dette fordi de eventuelle materielle endringer som m gjres er blitt gitt tilstrekkelig omtale i nrvrende hring. Vi ber om hringsinstansenes syn p gjre tabellen for tillatt totalvekt mellom 50 og 60 tonn gjeldende ogs for modulvogntog. 3.4.3 Minsteavstand tmmervogntog I tillegg vil det for tmmervogntog kreves en minsteavstand (avstand fra siste aksel p bil til frste aksel p tilhenger). Krav til minsteavstand sikrer mot lokal overbelastning fra tette akselgrupper under deler av kjretyet. Vi foreslr sette dette kravet til minst 3,70 meter. 16

Dette kravet tilsvarer minsteavstanden som kreves for at en treakslet bil med treakslet tilhenger skal kunne ha totalvekt 50 tonn p Bk10/50 tonn. For treakslet bil med fireakslet slepvogn kreves kun en minsteavstand p 3,00 meter for kunne ha totalvekt 50 tonn p Bk10/50 tonn. Kravet for kunne f 60 tonn totalvekt er alts litt strengere enn for 50 tonn. Vi antar likevel ikke at dette kravet vil f noen praktiske konsekvenser for tmmervogntogenes vedkommende da disse alltid har lengre minsteavstand enn dette, blant annet fordi de ofte er utstyrt med kran. Dersom draget forlenges nr vogntoget anvendes til transport med lengde over 22,00 meter, blir minsteavstanden enda strre. Vi ber om hringsinstansenes synspunkter p det foresltte kravet om minsteavstand minst 3,70 meter. Dersom instansene ser at kravet vanskeliggjr bruk av eksisterende transportmateriell, ber vi om tilbakemelding om dette. 3.4.4 Minsteavstand modulvogntog Gjeldende regelverk stiller strengt tatt ikke krav til minsteavstand for modulvogntog. Ut fra tankegangen om at modulvogntogene skal best av enheter som er i henhold til kravene i direktiv 96/53/EF, som ogs inneholder en bestemmelse som krever minsteavstand 3,00 meter eller strre (direktivets vedlegg I pkt. 4.2), kan det muligens fortolkes et krav om minsteavstand 3,00 meter eller strre for modulvogntog. Regulering av minsteavstander for modulvogntog kompliseres ogs av at modulvogntog til forskjell fra vanlige vogntog har to minsteavstander en fra bakerst aksel p bil til forreste aksel p frste tilhenger, og en fra bakerste aksel p frste tilhenger til forreste aksel p bakerste tilhenger. Det kan argumenteres for stille krav til minsteavstander ogs for modulvogntog. For eksempel kreves det etter tabell 3b for treakslet motorvogn med treakslet semitrailer en minsteavstand p minst 5,70 meter for kunne ha totalvekt 50 tonn, mens det for en tilsvarende kombinasjon i et modulvogntog ikke stilles krav til minsteavstand i det hele tatt. Dette vil imidlertid kreve en strre endring av bestemmelsene for modulvogntog. Kravet til minsteavstand i forslag til tabell 3c vil derfor kun gjelde for en av de tre typene tillatte modulvogntog, nemlig motorvogn med dolly med semitrailer. Som det vil redegjres for i punkt 3.6, vil slepvogn og dolly med semitrailer vre underlagt de samme bestemmelsene med hensyn til tillatt totalvekt. Et modulvogntog bestende av motorvogn med dolly og semitrailer vil da vre mer eller mindre tilsvarende som et vogntog bestende av motorvogn med slepvogn, som jo har helt faste krav til minsteavstander gitt i tabell 3b. Det vil ogs vre unaturlig snakke om en minsteavstand mellom siste aksel p dolly og frste aksel p semitrailer. Nr totalvekten til modulvogntog bestende av motorvogn med dolly med semitrailer overstiger 50 tonn, er det derfor hensiktsmessig underlegge dette kravet til minsteavstand i tabell 3c. Dette betyr imidlertid ikke at kravene i tabell 3a gjelder for totalvekt inntil 50 tonn. Vegdirektoratet antar at et krav om avstand minst 3,70 meter fra siste aksel p motorvogn til frste aksel p dolly ikke fr praktiske konsekvenser for transportrene. Vi gr ut fra at eksisterende materiell vil ha minst denne avstanden, da kortere avstand etter vre beregninger vil innebre at bilen og tilhengeren gr i hverandre i skarpe svinger. Dersom hringsinstansene likevel mener kravet vanskeliggjr bruk av eksisterende materiell i

17

modulvogntog bestende av motorvogn med dolly med semitrailer, ber vi om tilbakemelding om dette. 3.4.5 Antall aksler tmmervogntog Forskriftsteksten vil fortsatt kreve 7 aksler for tmmervogntogene. Vi antar at forholdet er mer eller mindre selvregulerende for de tyngste vogntogene, da det etter tabell 2 alltid m benyttes motorvogn med minst 3 aksler og slepvogn med minst 4 aksler for kunne f totalvekt over 54 tonn. Med innfringen av totalvektstabellen blir det imidlertid mulig anvende 3-akslet motorvogn med 3-akslet slepvogn og f totalvekt inntil 54 tonn. Vi antar at transportrene har s stor interesse i utfre transport med strst mulig totalvekt, og at det derfor sjelden ville ha forekommet at transportrene benyttet 6-akslede tmmervogntog. Vi mener likevel det er grunn til opprettholde dagens krav om at tmmervogntog skal ha minst 7 aksler dersom totalvekten skal overstige 50 tonn. Nringen p sin side har gitt uttrykk for at det ikke er nskelig at det kreves mer enn 7 aksler for kunne ha totalvekt 60 tonn. Ettersom det er mulig overholde aksellastene som gjelder for Bk10 for et tmmervogntog med 7 aksler ogs nr totalvekten blir 60 tonn, anser vi ikke at det er behov for stille krav om et strre antall aksler. Vi bemerker for vrig at denne bestemmelsen ikke spesifiserer hvordan de 7 akslene skal vre fordelt mellom motorvogn og slepvogn. Dersom en transportr nsker benytte fireakslet bli og treakslet slepvogn, vil dette vre tillatt. Det vil ogs da vre mulig oppn en totalvekt p 60 tonn, ettersom tillatt totalvekt for fireakslet motorvogn er 32 tonn, og for treakslet slepvogn 28 tonn. 3.4.6 Antall aksler modulvogntog Regelverket for modulvogntog stiller ikke opp noe krav om antall aksler. De kjretykombinasjoner som tillates som modulvogntog vil sjelden ha frre enn 8 aksler. Det forekommer ogs at modulvogntog har frre aksler. Modulvogntogets totalvekt vil da vre begrenset til summen av de tillatte totalvekter for enkeltkjretyene som inngr i vogntoget etter vedlegg 1 tabell 2. Ettersom formlet med nrvrende hring ikke er endre regelverket for modulvogntog, bare fylle enkelte hull i gjeldende regelverk, vil vi ikke gi et krav om et gitt antall aksler for modulvogntog. Overskriften p forslagets tabell 3c vil derfor kun omtale modulvogntog, uten spesifisere antall aksler. Dette er ogs grunnen til at tabellen ikke har tilsvarende angivelse av kjrety som de andre totalvektstabellene. 3.4.7 Vilkr for vogntogvekt 56 tonn tmmervogntog forskriftens pkt. 7 bokstav f nr. 3 Etter gjeldende regelverk kreves det at vogntoget har lengde uten gods minst 21,50 meter og 7 aksler eller flere. Vi foreslr at ogs adgangen til ha totalvekt inntil 56 tonn skal reguleres av ny tabell 3c. Kravet om minst 7 aksler vil opprettholdes. Pkt. 7 bokstav f nr. 3 vil angi at tabell 3c gjelder ogs for veger merket 56 tonn i riksvegliste for tmmer og i veglistene for fylkes- og kommunale veger, dog med den begrensning at strste tillatte totalvekt er 56 tonn selv om vogntogets akselavstand i henhold til tabellen skulle tilsi en strre totalvekt. Dermed vil ogs adgangen til ha slik totalvekt avhenge av vogntogets avstand fra frste til siste aksel, og ikke av lengde uten gods. Som beskrevet ovenfor er vogntogets lengde uten gods ikke et egnet kriterium for sikre tilstrekkelig akselavstand med hensyn til bruenes breevne. 18

3.4.8 Lengde uten gods tmmervogntog forskriftens pkt. 7 bokstav f nr. 4 Adgangen til ha totalvekt 56 og 60 tonn foresls alts knyttet til avstand fra frste til siste aksel p vogntoget fremfor vogntogets lengde uten gods. Vi nsker likevel beholde kravet til vogntogets lengde uten gods, men av andre hensyn enn hva kravet er ment sikre i dag. Vegdirektoratet drftet i oppsummeringen av forslaget om kt tillatt lengde for tmmervogntog hvorvidt det er behov for begrense hvor mye tmmeret tillates stikke ut bak vogntoget. All den tid totalvekt 56 tonn var betinget av vogntoglengde uten gods minst 21,50 meter, og strste tillatte lengde med gods var 22,00 meter, regulerte dette forholdet seg selv. Med kningen i tillatt lengde til 24,00 meter, ble forskjellen i kravet til lengde uten gods og strste tillatte lengde hele 2,50 meter. Ettersom forslaget om kt tillatt lengde ikke inneholdt forslag om begrense hvor mye tmmeret kunne stikke ut bak vogntoget, hadde vi ikke anledning til innfre et slikt krav uten gjennomfre en ny hring. Det er imidlertid grunn til tro at kjring med gods som stikker ut mer enn om lag en meter bak vogntoget ikke vil forekomme i srlig stor grad. Vegdirektoratet konkluderte derfor med at vi vil flge med p situasjonen, og dersom vi ser at slik kjring faktisk forekommer i strre utstrekning enn vi forventer, vil vi ogs vurdere gi konkrete regler som regulerer forholdet. Med endringen i vilkrene som kreves for totalvekt bde 56 og 60 tonn, blir det i praksis adgang til kjre med enda mer utstikkende gods enn de 2,50 meter som er mulig etter gjeldende regelverk. Kravet om avstand fra frste til siste aksel betinger en vogntoglengde p nr 21,50 meter, og det er fortsatt grunn til tro at kjring med tmmer som stikker mye ut bak vogntoget kun vil forekomme i svrt begrenset omfang. Inntil videre nsker vi likevel opprettholde dette kravet. Vegdirektoratet antar at opprettholdelse av dette kravet ikke innebrer noen praktiske konsekvenser, da alt vogntogmateriell som benyttes til transport av tmmer med totalvekt over 50 tonn allerede oppfyller kravet. Dersom hringsinstansene mener at kravet om vogntoglengde uten gods minst 21,50 meter ikke br opprettholdes, ber vi om tilbakemelding om dette.

3.5 kt tillatt totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt 60 tonn forskriftens pkt. 2 ny tabell 2b og pkt. 7 bokstav g
3.5.1 Tillatt totalvekt ut over hva som flger av tabell 2 Strste tillatte totalvekt for motorvogn med 3 aksler er etter Vedlegg 1 pkt. 2 tabell 2 26 tonn. Strste tillatte totalvekt for slepvogn med 4 aksler eller flere er etter samme tabell 30 tonn. Etter disse bestemmelsene m totalvekten i et tmmervogntog med totalvekt 56 tonn bestende av bil med tre aksler og slepvogn med 4 aksler ndvendigvis fordeles nyaktig 26 tonn p bilen og nyaktig 30 tonn p slepvognen. Dersom tillatt totalvekt for tmmervogntog skal kes til 60 tonn for vogntog bestende av de samme kjretyene, m det ndvendigvis gjres unntak fra disse bestemmelsene. n mulig lsning for unng dette problemet, er benytte fireakslet bil i tmmervogntoget. Slik bil kan ha totalvekt 30 til 32 tonn avhengig av avstand fra frste til siste aksel. Det vil da vre fullt mulig oppn 60 tonn totalvekt for vogntoget uten overskride verdiene i tabell 2.

19

Nringen insisterer imidlertid p at den ekstra vekten skal plasseres p slepvognen. I tillegg vil dette for mange transportrer kreve investering i nytt transportmateriell. En annen mulighet kunne vre gi en bestemmelse om noe kt tillatt totalvekt for femakslet slepvogn, alts at vogntoget som helhet m ha minst tte aksler for kunne f totalvekt 60 tonn. Ogs denne lsningen vil imidlertid kreve at transportrene investerer i nytt transportmateriell. I tillegg vil en ekstra aksel spise opp deler av nyttelasten, slik at de fire ekstra tonnene som tillates ikke bare vil best i ekstra tmmer. Norges skogeierforbund presiserer derfor at de nsker 60 tonn totalvekt for vogntog med syv aksler. Etter forskriftsendringen av 15. april 2013 er strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt 56 tonn 32 tonn. Allerede i hringen om kning av tillatt totalvekt for tmmervogntog fra 50 til 56 tonn i 2007, spilte bransjen inn nske om kt tillatt totalvekt for slepvogn som inngr i slikt vogntog fra 30 til 36 tonn. nsket ble ikke tatt til flge, men bransjen ytret nske om kning til 34 tonn i forbindelse med invitasjonen til komme med innspill til revisjonen av forskrift om bruk av kjrety kapittel 5 med vedlegg i 2009. I arbeidet med denne hringen ble innspillene vurdert, men Vegdirektoratet kom til at vi kun kunne foresl ke denne totalvekten til 32 tonn. rsaken var dels at en slik kning ikke ville komme i konflikt med 1,5-gangsregelen, og dels at kningen ikke oversteg strste tillatte totalvekt for motorvogn med fire aksler, og dermed var bruteknisk uproblematisk. Noe av begrunnelsen for ke strste tillatte totalvekt for slepvognen ut over hva som fremgr av tabell 2, var at de tillatte totalvektene er satt opp med utgangspunkt i at strste tillatte lengde for slepvogn som inngr i et vanlig vogntog er 12,00 meter (jf. pkt. 4 tabell 4a), mens slepvogner som inngr i tmmervogntog ikke er underlagt den samme begrensningen. Dette innebrer at en slepvogn for bruk i tmmervogntog med lengde over 19,50 meter kan ha strre avstand fra frste til siste aksel enn andre slepvogner, noe som igjen muliggjr noe strre totalvekt. 1,5-gangsregelen er gitt i forskrift om bruk av kjrety 4-2 nr. 4 bokstav a, som sier at Motorvogn med strste totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for fart over 30 km/ t, m ikke brukes til trekke tilhenger eller tilhengerredskap med aktuell aksellast/ last fra akselkombinasjon som tilsammen er strre enn 1,5 ganger motorvognens aktuelle totalvekt. I et vogntog med tillatt totalvekt 60 tonn, innebrer dette at vekten, dersom man ikke tar hensyn til de tillatte totalvekter for enkeltkjrety, kan fordeles 24 tonn p bil og 36 tonn p tilhenger. Bransjen nsker derfor en kning av strste tillatte totalvekt for slepvogn i tmmervogntog til 36 tonn. 3.5.2 Vilkr for totalvekt over 30 tonn for slepvogn med 4 aksler eller flere Strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt 56 tonn er som nevnt 32 tonn. Dette er angitt konkret i Vedlegg 1 pkt. 7 bokstav g. Som vist vil strste tillatte totalvekt for slepvogn i tmmervogntog ndvendigvis mtte kes dersom strste tillatte totalvekt for vogntoget kes til 60 tonn. Vi har valgt gradere strste tillatte totalvekt for slik slepvogn som funksjon av avstand fra frste til siste aksel inntil 36 tonn. Dette gir strre fleksibilitet for bransjen ved at en slepvogn som ikke har den pkrevde akselavstanden for 36 tonn, ikke ndvendigvis er begrenset til 30 tonn, men kan ha totalvekt et sted mellom 30 og 36 tonn avhengig av akselavstanden.

20

Adgangen til ha totalvekt inntil 36 tonn for slepvogn med 4 aksler eller flere som inngr i vogntog srlig innrettet for transport av tmmer med tillatt totalvekt inntil 60 tonn, fremgr av forslagets pkt. 7 bokstav g. Bestemmelsen vil henvise til ny tabell 2b, hvor de nrmere vilkrene med hensyn til avstand fra frste til siste aksel er plassert. Kravet om to styrende aksler vil fremg av tabellen. Dagens tabell 2 vil bli tabell 2a. Strste tillatte totalvekt ved returtransport foresls ikke endret, og vil fortsatt vre som for andre slepvogner med 4 aksler eller flere, alts 30 tonn. Dette vil fremg av forslagets pkt. 7 bokstav g nr. 4. Av brutekniske hensyn har det vrt ndvendig stille krav til avstand fra frste til siste aksel p slepvognen dersom denne skal ha totalvekt over 30 tonn. For at et enkeltkjrety skal kunne ha totalvekt 36 tonn, anbefaler Vegdirektoratet avstanden fra kjretyets frste til siste aksel br vre minst 8,01 meter, for f strst mulig vegnett for totalvekt 60 tonn. Et lempeligere krav enn dette vil kunne medfre at frre bruer har tilstrekkelig breevne for kunne tillates for totalvekt 60 tonn. For at slepvogn med 4 aksler eller flere skal kunne ha totalvekt 36 tonn, vil det derfor kreves en avstand p minst 8,01 meter fra frste til siste aksel. I tabellen for tillatt totalvekt for slepvogn og dolly med semitrailer med 4 aksler eller flere angis hvilke akselavstander som vil kreves for at slikt kjrety skal kunne ha totalvekt fra 30 til 36 tonn. Kravet innebrer at ikke alle slepvogner vil kunne ha totalvekt 36 tonn. Vegdirektoratet har gjort et uttrekk fra Autosys for f et inntrykk av hvor mange slepvogner til bruk i tmmervogntog som har akselavstand under 8,01 meter. Tallene er noe usikre, da mange av de 4-akslede slepvognene ikke har kode eller andre koder. Av de 180 fireakslede slepvognene vi er sikre p at er tmmerhengere, fant vi imidlertid at kun tre hadde akselavstand under 8,01 meter. Vi gr dermed ut fra at det foresltte kravet kun i ubetydelig grad vil ekskludere eksisterende transportmateriell. Norges Skogeierforbund meldte i sitt hringssvar fra 2012 at eksisterende materiell som regel har akselavstand 7,50 meter eller mer. Vi er derfor interessert i bransjens tilbakemeldinger p om og i s fall i hvilken utstrekning det finnes slepvogner som tilfredsstiller de foresltte kravene for 36 tonn. Vi nsker ogs informasjon om nr bransjen antar at dagens transportmateriell vil vre byttet ut med mer egnet materiell, bde ved naturlig utskiftning og ved en eventuell tilpasning til foresltt regelverk. Vi bemerker for vrig at det ogs med noe kortere slepvogner vil vre mulig oppn en totalvekt p 60 tonn. En strre andel av totalvekten m da plasseres p bilen, slik at vektfordelingen blir 26 tonn p bil og 34 tonn p slepvognen. Dette innebrer som belyst i forbindelse med innfring av tillatt totalvekt for slepvogn 32 tonn en viss forvanskning for transportren ved at fleksibiliteten i lastfordelingen mellom bil og slepvogn forsvinner. Vegdirektoratet anser likevel at de brutekniske hensyn som ligger til grunn for kreve akselavstand minst 8,01 meter veier tyngre enn eventuelle komplikasjoner for transportrene, srlig nr det faktisk er mulig unng problemet ved anvende annet transportmateriell. At det gis en totalvektstabell for slepvognen medfrer ogs at transportren ikke ndvendigvis er begrenset til 56 tonn dersom vilkrene ikke er oppfylt, bare til den totalvekt som flger av 26 tonn for bil pluss slepvognens tillatte totalvekt som funksjon av akselavstanden.

21

Ettersom dagens 56-tonnsvegnett foresls delt i 56-tonns- og 60-tonnsveger, er det ndvendig opprettholde regelen om strste tillatte totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med strste tillatte totalvekt 56 tonn. Denne vil fortsatt vre 32 tonn, og kreve en avstand fra frste til siste aksel p minst 5,80 meter. Dette angis spesifikt i forslagets pkt. 7 bokstav g nr. 3. Vi ber om hringsinstansenes syn p de foresltte kravene for totalvekt over 30 tonn for slepvogn med 4 aksler eller flere. 3.5.3 Aksellaster De strste tillatte aksellastene for 60 tonns vogntog vil vre de samme som for Bk10/50 tonn, som angitt i tabellen i Vedlegg 1 pkt. 1 tabell 1. Strste tillatte aksellast for enkeltaksel er 10 tonn, mens strste tillatte aksellast for boggi er 18 tonn dersom avstanden mellom akslene i kombinasjonen er minst 1,30 meter. I tillegg til verdiene satt opp i Vedlegg 1 tabell 2, begrenses strste tillatte aksellast for enkeltkjrety av summen av de strste tillatte aksellaster. For at en fireakslet slepvogn skal kunne ha totalvekt 36 tonn, m den alts minst ha to boggier med avstand mellom akslene i kombinasjonen minst 1,30 meter (18 + 18 = 36). Mange fireakslede slepvogner til bruk i tmmervogntog har en boggi med avstand mellom 1,30 og 1,80 meter foran og to enkeltaksler med strre avstand enn 1,80 m bak. En totalvekt p 36 tonn p en slepvogn med to boggier gir ingen marginer for fordeling av lasten mellom akslene. Selv sm forskyvninger vil medfre at strste tillatte aksellast overskrides p den ene akselen. Ideelt sett br derfor fireakslet slepvogn ha to enkeltaksler. Ettersom 36 tonn ikke overstiger summen av tillatte aksellaster for en fireakslet slepvogn med to boggier, anser vi imidlertid ikke at vi kan kreve dette. Vi antar at transportrene selv vil finne slepvogner med to enkeltaksler mer gunstige til bruk med totalvekt 36 tonn. I tillegg er det som diskutert en viss fleksibilitet i mulighetene til fordeling av last mellom bil og tilhenger, slik at ikke begge akselkombinasjonene p slepvognen ndvendigvis belastes helt opp til strste tillatte aksellast. Bestemmelsen vil ogs gjelde slepvogner med akselkombinasjon enkeltaksel + trippel boggi. Slik slepvogn vil kunne ha totalvekt inntil 34 tonn, da de strste tillatte aksellaster vil vre 10 + 24 tonn. Dette flger av den innledende teksten i pkt. 2 som uttaler at Aktuell tillatt kjretyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjretyets vognkort, og gjelder selv om akselavstanden i henhold til tabellen ville tillatt strre totalvekt enn 34 tonn.

3.6 Dolly med semitrailer forskriftens tabell 2a og 2b

Vedlegg 1 pkt. 2 tabell 2 angir i dag strste tillatte totalvekt for slepvogn med 2, 3 og 4 eller flere aksler som henholdsvis 20, 28 og 30 tonn. Kombinasjonen av dolly med semitrailer er ikke omtalt i denne tabellen. En dolly er i prinsippet en phengsvogn med en svingskive som pkobles en semitrailer og som sammen med semitraileren fungerer som en slepvogn. En slik kjretykombinasjon br derfor kunne ha de samme totalvekter som en slepvogn. Vi foreslr derfor at rubrikkene som i dag omtaler slepvogn endres slik at de omtaler slepvogn og dolly med semitrailer. 22

Vi bemerker at en dolly med semitrailer ikke kan ha lengde over 12,00 meter dersom den skal inng i et vanlig vogntog. Det er dermed lite praktisk anvende denne kombinasjonen i andre vogntog enn modulvogntog og eventuelt til transport av tmmer. En semitrailer med strrelse tilsvarende en 40-fots container pkoblet en dolly vil vre for lang til benyttes i vanlig vogntog. Dermed vil kun svrt korte semitrailere kunne anvendes i vanlig vogntog. At dagens regelverk ikke inneholder noen bestemmelser om tillatt totalvekt for dolly med semitrailer, gjr regelverket uforutsigbart for brukerne og skaper usikkerhet og fare for ulik behandling i kontrollsituasjoner. Dessuten er grunnlaget for ileggelse av overlastgebyr for slik kombinasjon hyst usikkert. Bestemmelsene om tillatt totalvekt for slepvogn som inngr i vogntog med tillatt totalvekt 60 tonn vil ogs kunne gjres gjeldende for dolly med semitrailer som inngr i modulvogntog. Kjretyet har som oftest strre akselavstander enn en slepvogn, og ofte fem aksler mot slepvognens fire, slik at de vekter som tillates for en slepvogn er uproblematiske for en dolly med semitrailer. Strste tillatte totalvekt vil imidlertid fortsatt vre begrenset til 36 tonn da man ellers kommer i konflikt med 1,5-gangsregelen. For modulvogntog reguleres overlastgebyr av tillatte aksellaster og totalvekter for enkeltkjretyene som inngr i modulvogntoget. Dolly blir her ansett for vre toakslet phengsvogn som benyttes i kombinasjon med en semitrailer. Det foresltte kravet til avstand fra frste til siste aksel for kunne ha totalvekt 36 tonn vil ogs gjelde for dolly med semitrailer. Slik kombinasjon vil som oftest ha strre avstand fra frste til siste aksel enn slepvogner. Vegdirektoratet antar derfor at dette kravet ikke vil innebre noen innskrenkning i adgangen til anvende eksisterende materiell med totalvekt inntil 36 tonn. I den grad kombinasjon av dolly med semitrailer har kortere avstand fra frste til siste aksel, gjr dessuten de samme brutekniske hensyn seg gjeldende som for slepvogner, slik at tillatt totalvekt for disse heller ikke br vre 36 tonn. Vi ber om hringsinstansenes syn p forslaget om underlegge dolly med semitrailer de samme reglene om tillatt totalvekt som slepvogn.

3.7 Andre endringer i dagens tabell 2

Det vil i tillegg til de ovenfor nevnte endringene gjres en mindre, strukturell endring i dagens tabell 2, som blir ny tabell 2a. Rubrikken for tillatt totalvekt for motorvogn med 4 aksler eller flere er i dag delt i tre, med forskjellige vekter for avstand fra frste til siste aksel minst 5,40 meter, minst 5,60 meter og minst 5,80 meter. I tillegg inneholder rubrikken en fotnote, som blant annet angir at dersom akselavstanden er mindre enn 5,40 meter, er tillatt totalvekt som for motorvogn med 3 aksler. Vi foreslr endre p denne rubrikken slik at tillatt totalvekt angis p samme mte som i tabell 3a og 3b. Tabellen vil da inneholde tillatte totalvekter for motorvogn med 4 eller flere aksler med avstand fra frste til siste aksel under 5,40 meter, 5,40 5,59 m, 5,60 5,79 m og 5,80 m og strre. Dette innebrer ingen materielle endringer, men gjr tabellen ryddigere. Rubrikken for phengsvogn/semitrailer med 3 aksler og flere vil vise til tabellens fotnote 4, som uttaler at de angitte tillatte totalvektene for slik tilhenger er summen av aksellastene. Denne fotnoten falt ved en inkurie ut av vedlegget i 2008-utgaven, og feilen har deretter fulgt 23

med helt til gjeldende utgave. Endringen innebrer ingen realitetsendring. I tillegg er det gjort en mindre endring i ordlyden i tabellens fotnote 1, som ikke innebrer noen realitetsendring.

3.8 Hydebegrensning for slepvogn opprettholdelse av dagens hydebegrensning p 4,00 meter

3.8.1 Dagens situasjon og regelverk Direktiv 96/53/EF vedlegg I pkt. 1.3 setter strste tillatte hyde for kjrety til 4,00 meter. Etter direktivets artikkel 4 nr. 2 kan medlemsstatene likevel tillate strre hyde for kjrety i innenlands transport. Den eneste generelle bestemmelsen vi har om hyde i vrt nasjonale regelverk er forskrift om bruk av kjrety 4-3, som krever stabilisatorstag for tilhenger med aktuell totalvekt over 20 tonn nr hyden p denne overstiger 4,00 meter, og setter strste tillatte hyde for slik tilhenger til 4,50 meter. Ut over dette inneholder det norske regelverket ingen generelle bestemmelser om strste tillatte hyde p kjrety p offentlig veg. Tunneler, bruer og underganger med fri hyde 4,60 meter eller lavere er skiltet med skilt 314 hydegrense, men slik hydegrense reguleres av skiltforskriften og ikke det alminnelige regelverket om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg. For slepvogn som inngr i tmmervogntog med strre lengde enn 19,50 meter gjelder imidlertid en hydebegrensning p 4,00 meter. Dette vilkret ble satt ved innfringen av strre tillatt lengde for tmmervogntog i 1984. Sverige har ingen generell hydebegrensning for kjrety i innenlands transport, verken for transport av tmmer eller annen transport. Finland har en generell hydebegrensning p 4,20 meter for kjrety i innenlands transport. Denne foresls kt til 4,40 meter i forbindelse med kningen av tillatt totalvekt for vogntog, fordi forslaget ikke gis i sammenheng med en kning i tillatt lengde. 3.8.2 Hvorfor hydegrense? Hydebegrensningen for tmmertransporter ble gitt samtidig med kningen i tillatt lengde fra 18,75 meter til 22,00 meter. Hydebegrensningen var rsaken til den opprinnelige lengdekningen. Man registrerte at tmmervogntog innenfor den davrende strste tillatte lengde 18,75 meter kjrte med veldig hye lass og var svrt utsatt for velt. For redusere dette problemet ble det innfrt en hydebegrensning p 4,00 meter p slepvogn i tmmervogntog. Til gjengjeld ble tillatt lengde kt med 3,25 meter til 22,00 meter. Hydebegrensningen er alts ikke gitt som et tillegg til bestemmelsene om kt tillatt lengde, men er begrunnelsen for hvorfor lengden ble kt i utgangspunktet. Mengden gods som tillates transportert begrenses enten av de strste tillatte vekter eller de strste tillatte dimensjoner. For volumintensivt gods, for eksempel Glava, vil kjretyets/vogntogets tillatte lengde, bredde og eventuelt hyde vre avgjrende. For vektintensivt gods som for eksempel stein, er strste tillatte aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt bestemmende for hvor mye gods som kan transporteres. Det avgjrende for et kjretys stabilitet er hyden p tyngdepunktet. Tyngdepunktets plassering avhenger bde av lastens totale hyde og sammensetning. Tmmertransporter har hyt tyngdepunkt. Dette skyldes bde at tmmer er en godstype med relativt hy massetetthet, og at lasten er helt ensartet. Det siste i motsetning til andre 24

transporter med stor hyde som enten bestr av lettere gods, slik at tilhengerens egenvekt gir et lavt tyngdepunkt, eller transport av flere godstyper hvor det tyngste godset plasseres nederst. Transport av tmmer fr dermed et hyere tyngdepunkt enn mange andre transporter med tilsvarende eller strre hyde. Tmmer er langt fra den eneste godstypen som har hyt tyngdepunkt. Imidlertid er tmmer den eneste av disse som har srbestemmelser som tillater strre totalvekt og lengde enn det som ellers er tillatt. Dette taler for at det ogs er adgang til gi srlige bestemmelser som skal sikre at transportens tyngdepunkt ikke blir s hyt at det fr alvorlige konsekvenser for kjretyets stabilitet. Videre er det grunn til anta at slepvogner som inngr i tmmervogntog er oftere lastet til strste tillatte hyde enn tilhengere som brukes i andre former for transport. Dette betyr at de oftere utfrer transport med hyt tyngdepunkt. Vegdirektoratet har ikke tall p omfanget av velt med tmmerhengere og hvor stort problemet eventuelt er med dagens bestemmelser. Vi viser for vrig ogs til at svensk regelverk inneholder en hydebegrensning ved at vogntog med mer enn n tilhenger ikke tillates kjre i mer enn 40 km/t dersom hyden p den bakerste tilhengeren overstiger 4,00 meter.5 Denne hydebegrensningen er ikke gitt av infrastrukturhensyn, da Sverige ikke har noen generell hydebegrensning i sitt nasjonale regelverk. 3.8.3 Behov for strre hyde fra nringen NLF gir i en tilleggsuttalelse til sitt hringssvar av 2012 (vr referanse 2010/024624-062), sendt p vegne av VT, Trekk, AV, Nyhus, Valdrestmmer, Bhaugengruppen samt en sammenslutning av 25 transportrer nordenfjellsk, uttrykk for at strste tillatte hyde for slepvogn i tmmervogntog m kes fra 4,00 meter til 4,40 meter dersom tillatt vogntogvekt kes fra 56 til 60 tonn og tillatt totalvekt for slepvognen kes fra 32 til 36 tonn. Dette begrunnes med at Egenvekt p tmmer varierer fra 600 til 1200 kg pr f.m3. Virke med moderat til lav egenvekt vil ikke kunne lastes til 60 tonn totalvekt, uten overg hydebegrensningen p henger, som i dag er 4 meter. En kning av totalvekt med 4 tonn vil i sin helhet mtte legges p henger. Det vil da vre ndvendig med tillatt hengerhyde p 4,40 meter. Norges Skogeierforbund p sin side anser det ikke som kritisk med en kning av hydebegrensningen. De har utarbeidet et skriv om behovet for hyde p slepvogn i tmmervogntog med totalvekt 60 tonn. Forbundet konkluderer her med at selv om en hydegrense p 4,20 meter ville vre det optimale for nringen, vil en hydebegrensning p 4,00 meter kun vre begrensende for et ftall av transportene. De viser til at for kunne laste 60 tonn (eller 36 tonn p tmmerhenger), trenger man hyde p over 4,00 meter for massevirke i Trnderlang og p Srlandet. Skogeierforbundet viser til at ved ke vogntoglengden til 24 meter kan ke gjennomsnittslengden til 4,75 meter for massevirke. Nr gjennomsnittslengden kes til 4,75 meter er det bare Trndelag som har behov for strre hyde enn 4 meter for massevirke.

Vgverkets freskrifter om hgsta hastighet fr bil med tv slpvagnar (dubbelkombination), VVFS 2005:131, http://www20.vv.se/vvfs/pdf/2005nr131.pdf

25

Dette fremgr av flgende tabell6:

Sortiment Sagtmmer Massevirke Massevirke Massevirke Massevirke Massevirke Massevirke Lengde m 4,9 4,5 4,5 4,5 4,75 4,75 4,75 Bredde m 2,27 2,27 2,27 2,27 2,27 2,27 2,27 Lastehyde m 3,60 3,99 4,00 4,00 3,84 3,91 4,00 Eff. Hyde 2,45 2,84 2,85 2,85 2,69 2,76 2,85 Fastmasse % 0,62 0,57 0,57 0,57 0,57 0,57 0,57 Egenvekt kg/fm3 886 908 883 851 908 883 851 Vekt kg 15 000 15 000 14 653 14 122 15 000 15 000 14 906

Landstall stlandet Srlandet Trndelag stlandet Srlandet Trndelag

I flge Norsk Virkesmling7 leveres massevirke i lengder fra 3,0 meter til 6,0 meter. Sagtmmer leveres i lengder opp mot 5,80 meter. Vegdirektoratet har regnet ut at det for Trndelags vedkommende vil vre mulig oppn en nyttelast p 30 tonn med hyde ikke over 4,00 meter hvis lastlengden er strre enn 9,6 meter (3 x 3,2 meter eller 2 x 4,8 meter). Tilhengeren i tmmervogntog har i dag en lengde p rammen p mellom 10,0 og 10,3 meter og vil kunne ha en lastlengde opp mot 12 meter. Dette tilsvarer en hyde p under 3,5 meter. Dette gjelder likevel bare for vogntog som kan ha lengde inntil 24,00 meter. 3.8.4 Vegdirektoratets konklusjon Norges Skogeierforbunds grundige redegjrelse viser at det kun er et marginalt behov for kt tillatt hyde p slepvogner i tmmervogntog med tillatt totalvekt 60 tonn. I de aller fleste tilfeller vil totalvekten og ikke hyden vre den begrensende faktoren. Dersom en hydebegrensning skal ha en effekt, kan den ikke settes s hyt at den i realiteten ikke utgjr noen begrensning. I s fall ville det vre undvendig gi en hydebegrensning. De hensyn som gjorde seg gjeldende ved den opprinnelige innfringen av hydebegrensning og kt tillatt lengde for tmmertransporter, er ikke endret. Tmmer er fortsatt en godstype med egenskaper som medfrer hyt tyngdepunkt, noe vi vet er ugunstig for kjretyets stabilitetsegenskaper. Vegdirektoratet foreslr derfor ikke endre den gjeldende hydebegrensningen for slepvogn i tmmervogntog med lengde over 19,50 meter. Dersom hringsinstansene mener tallene fra Norges Skogeierforbund ikke tilsier at hydebegrensningen p 4,00 meter kan opprettholdes, eller at disse tallene er uriktige, ber vi om tilbakemelding om dette.

3.9 Andre forhold

3.9.1 Effektivisering av transportene, trafikksikkerhet og milj Norges Skogeierforbund, Treindustrien og Norsk Landbrukssamvirke anslr at en kning i tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn gir en kning i nyttelasten p ca. 10 prosent. En kning i tillatt totalvekt muliggjr strre lastekapasitet for hvert vogntog. Dersom denne utnyttes fullt ut, vil kningen gi reduksjon i antall kjrte kilometer med vogntog. Konsekvensene som

6 7

Utarbeidet av Norges Skogeierforbund, vr referanse 2013/007241-001 http://www.tommermaling.no

26

beskrives i det flgende gjr seg kun gjeldende i den utstrekning kt tillatt totalvekt faktisk gir en reduksjon i antall kjrte kilometer. Av TIs rapport 130 ddsulykker med vogntog Gjennomgang av ddsulykker 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper8 fremgr det at ulykker hvor vogntog er involvert oftere fr alvorlige konsekvenser enn ulykker hvor vogntog ikke er involvert, men at disse er sjeldnere involvert i ulykker nr det kontrolleres for kjrelengde (pkt. 1.1.5). I TIs Trafikksikkerhetshndbok pkt. 4.30 Regulering av tunge kjretys vekter og dimensjoner, ansls et vogntogs risiko for bli innblandet i en ulykke med personskade til 0,19 per million kjretykilometer9. En reduksjon i antall kjrte kilometer med tmmervogntog reduserer ikke risikoen for at det enkelte vogntoget er involvert i en ulykke, men gir i sum en noe redusert risiko for ulykker mellom vogntog og andre kjrety. I hvilken grad en kning i tillatt totalvekt fra 56 til 60 tonn fr konsekvenser for alvorligheten av ulykkene hvor slike vogntog er involvert, er vanskelig si noe om. kt totalvekt gir kt masseforskjell mellom personbil og vogntog, men forskjellen p fire tonn mellom 56 og 60 tonn gir kun marginal forskjell i energi ved sammenstt. Reduksjonen i antall kjrte kilometer vil ogs gi en reduksjon i utslipp av CO2 og NOX. S lenge de strste tillatte aksellaster for vegen ikke overskrides, vil det enkelte kjrety ikke medfre strre belastning p brelag og vegkropp enn hva som er tatt hyde for i vegens bruksklasse. Reduksjonen i antall passeringer p den enkelte strekning vil kanskje ogs medfre en viss reduksjon i slitasjen. En reduksjon i antall passeringer vil ogs kunne gi en viss reduksjon i vegsty, under forutsetning av at det enkelte vogntoget med totalvekt ikke avgir mer sty enn det ville gjort lastet til 56 tonn. Dersom hringsinstansene er uenige i Vegdirektoratets vurderinger av disse forholdene, eller mener andre trafikksikkerhets- eller miljmessige konsekvenser burde vrt belyst, ber vi om tilbakemelding om dette. 3.9.2 Overfring av gods fra bane til veg kt tillatt totalvekt ved transport av tmmer kan gjre det mer attraktivt transportere tmmer p veg fremfor tilsvarende transport med jernbane, noe som igjen kan gi en overfring av gods fra bane til veg. Transport av tmmer p veg foregr i konkurranse med transport med jernbane bare p de strekningene der veg og jernbane er reelle alternativer. For store deler av tmmervegnettet er dette ikke tilfelle. Om strste tillatte totalvekt for transport av tmmer p disse strekningene er 50, 56 eller 60 tonn, har ikke betydning for jernbanens konkurranseevne. kningen kan samtidig vre avgjrende for skog- og treforedlingsindustrien i omrdet. Vi bemerker ogs at forslaget om kning av tillatt totalvekt ikke er gitt av hensyn til transportrene, men som et tiltak for bedre rammevilkrene for treforedlingsindustrien.

TI rapport 1061/2010, https://www.toi.no/getfile.php/Publikasjoner/T%D8I%20rapporter/2010/10612010/1061-2010-nett.pdf 9 http://tsh.toi.no/?146899

27

Vegdirektoratet har ikke grunnlag for ansl om en kning i lastekapasiteten til hvert vogntog med 4 tonn vil pvirke hvorvidt skognringen og treforedlingsindustrien velger transportere tmmeret p veg fremfor med jernbane. I tillegg gjentar vi fra hringen av 2007 om kning fra 50 til 56 tonn at tmmer som skal fraktes med tog m transporteres fra hogstfeltet til jernbanestasjon for omlasting. Mange av vegene tilknyttet dagens 56-tonnsvegnett er ikke pnet for slik totalvekt. Tmmeret m da kjres i mindre lass frem til 56-tonnsvegen for s lastes om. I mange tilfeller vil det vre like, om ikke mer effektivt transportere dette tmmeret direkte til jernbanen. Vegdirektoratet kan ikke utelukke at en kning i tillatt totalvekt for transport av tmmer fra 56 til 60 tonn vil medfre en viss overfring av tmmertransport fra bane til veg p de strekningene hvor disse transportformene er reelle alternativer. Vi er imidlertid usikre p om den konkrete kningen innebrer at lass som tidligere har blitt kjrt p veg til jernbane for omlasting til tog n vil transporteres p veg hele vegen til sagbruk eller foredlingsbedrifter. Dette blant annet fordi regelendringen i seg selv bare innebrer en kning til 60 tonn p de strekningene som i dag er pnet for 56 tonn. Forslaget innebrer ikke at flere vegstrekninger pnes for slik totalvekt, selv om dette kan bli konsekvensen av at det n er satt srlig fokus p treforedlingsindustriens rammevilkr og behovet for utbedring av flaskehalser p vegnettet.

4. konomiske og administrative konsekvenser

I det flgende gjres det rede for de konomiske og administrative konsekvensene av forslaget Vegdirektoratet har oversikt over. Dersom hringsinstansene har en annen vurdering av disse forholdene, eller mener andre konomiske eller administrative konsekvenser burde vrt belyst, ber vi om tilbakemelding om dette.

4.1 Behov for beregning av brumateriell

Som nevnt utgjr forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg pkt. 7 kun rammeverket for regelverket om transport av tmmer. En kning av strste tillatte totalvekt for transport av tmmer i denne bestemmelsen fr ingen praktiske konsekvenser dersom ikke den strste tillatte totalvekt for slik transport skrives opp til 60 tonn p den enkelte vegstrekning. Fr dette kan gjres, m brumateriellet p den enkelte strekning kontrollregnes for tilstrekkelig breevne. Slik kontrollregning vil kreve en betydelig mengde tid og ressurser. 4.1.1 Riksveg En forelpig oversikt over bruer som ligger p strekninger i riksvegnettet som er pnet for 56 tonn tmmertransport viser at det er et begrenset antall som m gjennomgs. Formelt vil ansvaret for en slik gjennomregning tilligge regionene, og disse vil ogs f oppdraget. Dersom det avdekkes behov for supplerende eller nye kontrollberegninger, vil Vegdirektoratet kunne utfre dette for bruer som ikke krever omfattende beregninger. Eventuell kontroll av et lite antall kompliserte brukonstruksjoner m besrges av regionene. Ressurs- og tidsbehov kan ikke estimeres da omfanget er ukjent.

28

Ressursbehov og ferdigstillelse av gjennomgang og kontrollberegning av bruer p eventuelle riksvegstrekninger som ikke inngr i nvrende 56-tonnsnett kan ikke vurderes da strekningene enn ikke er avklart. At strekninger ikke er pnet for 56 tonn kan bero p at kontrollberegning i sin tid avdekket et antall svake bruer slik at oppskriving ikke var mulig. Det samme vil i s fall gjelde ogs i dag dersom disse bruene ikke er forsterket eller skiftet ut. 4.1.2 Fylkesveg En tilsvarende jobb m gjres for brumateriellet p de delene av 56-tonnsvegnettet som befinner seg p fylkesvegnettet. Regionvegkontorene er vedtaksmyndighet for veglister for fylkes- og kommunale veger. De respektive fylkeskommunene er vegeiere, og er ansvarlige for fremskaffe grunnlagsmateriale for vurderingen av om den enkelte 56-tonnsveg kan skrives opp til 60 tonn, alts finne den ndvendige dokumentasjonen og utfre de ndvendige beregningene. Statens vegvesen kan imidlertid ikke plegge fylkeskommunene utfre denne jobben. I nrvrende sak er det bevilget 10 millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett til beregning av breevnen til 56-tonnsvegene i fylkesvegnettet. Statens vegvesen har dermed mulighet til tilby fylkeskommunene gjennomfre de ndvendige beregningene p deres vegne. Det kan antas at bevilget belp p 10 millioner kroner, det vil si 8 millioner eks MVA, vil vre tilstrekkelig til at store deler av bruene i del av fylkesvegnettet som n er pnet for tmmertransport med totalvekt 56 tonn kan kontrollberegnes. Totalt behov er imidlertid usikkert og beror i hovedsak p kvalitet p nvrende dokumentasjon. Det er p.t. ikke mulig ansl nr den fylkeskommunale delen av 56-tonnsvegnettet vil vre gjennomregnet. Mens forslag om endring av rammebestemmelsene er p hring, vil Vegdirektoratet i samrd med bransjen identifisere strekningene p fylkesvegnettet som er av strst betydning for bransjen f vurdert med hensyn til tleevne og utbedringsbehov. Det vil deretter utfres en tilsvarende kartlegging for det vrige fylkesvegnettet. 4.1.3 Kommunal veg Dagens 56-tonnsvegnett strekker seg ogs over kommunale veger. Vegeier for kommunale veger er de respektive kommunene. Disse er ansvarlig for bde fremskaffe grunnlagsmateriale og vedta oppskriving. Vegdirektoratet har ingen muligheter for ansl i hvilken utstrekning dette vil bli gjort og i s fall nr det vil skje. 4.1.4 Flaskehalser I tiltakspakken for treforedlingsindustrien er det bevilget 90 millioner kroner til utbedring av flaskehalser p riksvegnettet. Statens vegvesen vil i samarbeid med nringen identifisere de mest kritiske flaskehalsene p riksvegnettet og utarbeide forslag til hvor og hvordan disse midlene skal anvendes. Utbedringskostnader p fylkesvegnettet vil bli kartlagt ved gjennomregning, og vil i neste omgang mtte flges opp av de enkelte fylkeskommuner.

29

4.2 Veglister og NVDB

Det m gjres enkelte endringer i NVDB. Inntil dette blir gjort m tillatt totalvekt for tmmer 60 tonn legges inn i veglistene manuelt. Regionene gr igjennom riksvegnettet og melder tilbake til Vegdirektoratet hvilke strekninger som kan pnes. Vegdirektoratet m kvalitetssikre tilbakemeldingene. Det m deretter fastsettes en ny riksvegliste for tmmer. Listen fastsettes av Vegdirektoratet. Riksvegliste for tmmer er del av vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjrety. Fra 2013 er vedlegg 1 kun tilgjengelig i elektronisk versjon p lovdata og www.vegvesen.no. Regionene vil mtte fastsette nye veglister for fylkes- og kommunale veger hvor det fremgr p hvilke strekninger strste tillatte totalvekt for tmmer er 60 tonn. Alle regionene unntatt Region sr trykker sine veglister. Fastsettelse av veglister for fylkes- og eventuelt kommunale veger hvor det fremgr p hvilke strekninger strste tillatte totalvekt for tmmer er 60 tonn vil muligens skje p et annet tidspunkt enn ved ordinr fastsettelse av veglistene for fylkes- og kommunale veger. I s fall kan det ikke pregnes at det vil utgis nye veglister. Transportrene vil da vre henvist til veglistene p lovdata og www.vegvesen.no inntil neste ordinre fastsettelse av veglister for disse vegene.

4.3 Srlig om drift- og vedlikeholdskostnader ved en kning til 60 tonn

Det avgjrende for den nedbrytende effekten p vegen er aksellast og antall akselpasseringer. S lenge den totale mengden last (tmmer) som skal fraktes ikke endres, vil adgangen til benytte lengre og tyngre vogntog tilsi en reduksjon i antall passeringer. Dersom antall aksler per kjrety er uendret vil hver aksel kunne bli noe tyngre, men det vil totalt bli frre akselpasseringer. Dette under forutsetning av at strste tillatte aksellast, lufttrykk i dekk og hjul- og akselkonfigurasjoner forblir uendret. kningen til 60 tonn tillatt totalvekt vil antakelig gi svrt marginale endringer i den totale nedbrytingen av vegene. Mest sannsynlig vil disse endringene ligge innenfor de usikkerhetsmarginer slike beregninger har. Vegdirektoratet mener derfor at det ikke er grunnlag for si at kningen til 60 tonn vil gi kte vedlikeholdskostnader.

4.4 konomiske konsekvenser for skognringen og treforedlingsindustrien

Norske Skog anslr i sitt hringssvar fra 2012 (vr referanse 2010/024624-090) at transportkostnadene utgjr ca. 30 prosent av de totale virkeskostnadene. Bransjeorganisasjonen Treindustrien skriver i sitt svar p samme hring (vr referanse 2010/024624-091) at Rvarekostnadene for et sagbruk utgjr om lag 70 % av de samlede kostnader. Tmmertransportkostnadene utgjr mellom 12 og 15 % av rvarekostnadene i hele den tremekaniske industrien. Forskjellene i kjretybestemmelser mellom Norge og Sverige/Finland innebrer en vesentlig konkurransemessig ulempe. Norsk Industri (vr referanse 2010/024624-082) skriver at For treforedlingsindustrien utgjr transport av tmmer en stor kostnad om lag en tredjedel av den totale virkeskostnaden er knyttet til vegtransport. Det kunne transportere mer effektivt vil vre en viktig forutsetning for videreutviklingen av bransjens konkurransedyktighet bde ute og hjemme Skogsindustriens konkurranseevne er preget av et hyt norsk kostnadsniv, en sterk norsk valuta og drligere rammevilkr p blant annet vegtransport. Derfor er det viktig at tiltak 30

som styrker skognringens konkurranseevne iverksettes s raskt som mulig. Norske Skog gir uttrykk for det samme.

4.5 konomiske konsekvenser for transportbransjen

Transport med totalvekt inntil 60 tonn kan foreg med det samme transportmateriellet som i dag benyttes til transport med totalvekt 56 tonn. kningen vil alts ikke kreve anskaffelse av nytt transportmateriell. Samtidig vil den kte totalvekten gi kt belastning p eksisterende materiell, som kan medfre bde strre vedlikeholdskostnader og reduksjon i forventet levetid for materiellet. kningen vil antakelig ogs medfre en liten kning i drivstoffutgifter for det enkelte kjrety. Norges Skogeierforbund anslr at kningen fra 56 til 60 tonn vil gi en kning i lasstrrelsen p ca. 10 prosent. Dette vil gi en tilsvarende reduksjon i antall transporter som m utfres og dermed ogs en reduksjon i antall tilgjengelige transportoppdrag. Vegdirektoratet kan ikke uttale oss om hvilke konomiske konsekvenser dette fr for transportrene. Vi er derfor interessert i bde transportrenes og skog- og treforedlingsindustriens synspunkter p hvilke konsekvenser forslaget om kt tillatt totalvekt fr for transportrene.

5. Konklusjoner
P bakgrunn av de foregende vurderingene foreslr Vegdirektoratet flgende endringer i forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg: kning av strste tillatte totalvekt for transport av tmmer fra 56 til 60 tonn. kningen skal gjelde for de veger som beregnes vre dimensjonert for slik vekt, og er ikke betinget av at strste tillatte vogntoglengde er kt fra 22,00 til 24,00 meter. Totalvekt 60 tonn vil kreve at tmmervogntoget har minst 7 aksler, avstand fra frste til siste aksel minst 19,00 meter, og minsteavstand minst 3,70 meter. Tillatt totalvekt for slepvogn som inngr i tmmervogntog med totalvekt 60 tonn settes til 36 tonn, under forutsetning av at slepvognen har avstand fra frste til siste aksel minst 8,01 meter. Krav om lengde uten gods minst 21,50 meter for totalvekt over 50 tonn vil inntil videre opprettholdes. Strste tillatte hyde for slepvogn som inngr i tmmervogntog med lengde over 19,50 meter foresls ikke kt ut over dagens grense p 4,00 meter. Det gis en ny tabell 3c som viser hvilke totalvekter som tillates for tmmer- og modulvogntog med avstand fra frste til siste aksel 15,61 til 18,99 meter. Det gis en ny tabell 2b som viser hvilke totalvekter som tillates for slepvogn med minst 4 aksler som inngr i tmmervogntog og dolly med semitrailer som inngr i modulvogntog, basert p slepvognens avstand fra frste til siste aksel. Dagens tabell 2 blir tabell 2a. Tabellen vil endres slik at de strste tillatte totalvekter for slepvogner ogs vil gjelde for dolly med semitrailer. Endringene fremgr av forslag til forskriftstekst som gitt i punkt 6.

31

6. Forslag til forskriftstekst

I Forskrift om nrmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (vedlegg 1 til forskrift om bruk av kjrety) pkt. 2, 3 og 7 foresls flgende endringer (markert i gult): 2. Kjretyvekttabeller Strste tillatte vekt av enkeltkjrety p veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 2a og 2b. Aktuell tillatt kjretyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) eller det som er angitt i kjretyets vognkort.

Tabell 2a Bk10 50 42 19 19 26 26 26 26 30 30 31 31 32 32 20 20 28 30 10 18 20 25 25 10 18 20 Tonn BkT8 50 40 16 16 22 22 22 22 26 26 27 27 28 28 16 16 22 22 8 14 16 22 22 8 14 16 Bk8 32 16 20 20 22 23 24 16 19 19 8 12 16 Bk6 28 12 16 16 16 17 18 12 15 15 6 9 12

Motorvogn med 2 aksler Motorvogn med 3 aksler Motorvogn med 4 mindre enn 5,40 m aksler og flere1,2,3 og 5,40 m 5,59 m avstand fra frste til 5,60 m 5,79 m siste aksel 5,80 m eller strre Slepvogn og dolly med semitrailer med 2 aksler Slepvogn og dolly med semitrailer med 3 aksler Slepvogn og dolly med semitrailer med 4 aksler eller flere Phengsvogn/ semitrailer med 1 aksel4 Phengsvogn/ semitrailer med 2 aksler4 Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m med tvillingmonterte hjul der siste akselen er tvangsstyrt4,5 Phengsvogn/ semitrailer med 3 aksler og flere4 Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30 1,79 m og en etterflgende tvangsstyrt5, og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul4

24 27

19 22

19 22

16 20

12 15

24 27

1 Bde fotnote 2 og 3 m vre oppfylt. Hvis ikke, er tillatt vekt som for 3-akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overstiger 9,5 t 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan vre friksjonsstyrt 4 Sum aksellast 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk nr vinkelen mellom lengdeakslene p bil og tilhenger endres. (Joystick- og friksjonsstyring er ikke betrakte som tvangsstyring.)

32

Tabell 2b Tillatt totalvekt for enkeltkjrety som inngr i vogntog srlig innrettet for transport av tmmer eller modulvogntog med tillatt totalvekt 60 tonn Avstand fra frste til Tillatt siste aksel totalvekt Slepvogn1 og dolly mindre enn 5,80 m 30 med semitrailer med 4 5,80 m 6,35 m 32 aksler og flere 6,36 m 6,90 m 33 6,91 m 7,45 m 34 7,46 m 8,00 m 35 8,01 m eller strre 36
1 Under forutsetning av 2 styrende aksler. Dersom slepvognen ikke har 2 styrende aksler, er strste tillatte totalvekt 30 tonn uavhengig av avstand fra frste til siste aksel

3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog p offentlig veg a) Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog p de forskjellige bruksklasser (Bk) er oppfrt i tabell 3a og 3b avhengig av minsteavstanden. Med minsteavstand forsts avstanden fra bakerste aksel p motorvogn til fremste aksel p tilhenger. b) Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjretyvekttabellen, tabell 2, og tillatte vekter etter vognkortet. Vogntogvekten begrenses eventuelt av tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjrety. Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles p kjretyene i vogntoget innenfor de rammer som er nevnt foran. [tabell 3a og tabell 3b] c) I tillegg gjelder flgende for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer minst 7 aksler og modulvogntog med tillatt totalvekt inntil 60 tonn jf. denne forskrift pkt. 7 og 9: Tabell 3c Minsteavstand 3,00 m 3,69 m

Avstand fra frste til siste aksel i meter Mindre enn 16,00 16,00 eller strre 15,60 eller mindre 15,61 16,00 16,01 16,20 16,21 16,60 16,61 17,00 17,01 17,40 17,41 17,80 17,81 18,20 18,21 18,60 18,61 18,99 19,00 eller strre

Tmmervogntog og modulvogntog bestende av motorvogn med dolly og semitrailer med minsteavstand 3,70 m eller strre, og vrige modulvogntog uavhengig av minsteavstander

Totalvekt i tonn Som for Bk10/50 50 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60

33

7. Srlige bestemmelser for transport av tmmer a. Tmmertransport med motorvogn og slepvogn kan utfres med inntil 22,00 meter vogntoglengde p veg som er merket 22,00 meter og med inntil 24,00 meter vogntoglengde p veger som er merket 24,00 meter i riksveglisten i pkt. 8 og i veglister for fylkes- og kommunale veger. b. Vogntoget m vre spesielt innrettet for tmmertransport. Hyden p slepvognen m ikke vre mer enn 4,00 meter dersom vogntoget er lengre enn 19,50 meter. c. Vogntog spesielt innrettet for transport av tmmer med vogntoglengde mellom 19,50 og 24,00 meter, skal fra plassering p linje kunne kjres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter. d. Ordningen omfatter sagtmmer, skurtmmer, rundtmmer med sm dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. e. Transport av returgods p vogntog med lengde mellom 19,50 og 24,00 meter er tillatt i forbindelse med tmmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport skal det p forlangende godtgjres at transporten er en returtransport ved at den forutgende tmmertransporten dokumenteres med fraktbrev eller lignende. f. Tillatt totalvekt for vogntog srlig innrettet for transport av tmmer med minst 7 aksler 1. Strste tillatte totalvekt ved transport av tmmer fremgr av riksveglisten i denne forskrift pkt. 8 og av veglister for fylkes- og kommunale veger. 2. P veger hvor strste tillatte totalvekt for transport av tmmer er angitt som 60 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i pkt. 3 tabell 3c. 3. P veger hvor strste tillatte totalvekt for transport av tmmer er angitt som 56 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i pkt. 3 tabell 3c inntil 56 tonn. 4. Tmmervogntog med strre totalvekt enn 50 tonn skal ha lengde uten gods minst 21,50 meter. 5. Ved returtransport i henhold til bokstav e er strste tillatte totalvekt 50 tonn g. Tillatt totalvekt for slepvogn med 4 aksler eller flere som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt strre enn 50 tonn 1. For slepvogn med 4 aksler eller flere som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt inntil 60 tonn, er strste tillatte totalvekt 36 tonn, dersom slepvognen har avstand fra frste til siste aksel minst 8,01 m. For slepvogn med avstand fra frste til siste aksel mindre enn 8,01 meter, tillates slik totalvekt som angitt i tabell 2b. 2. For slepvogn med 4 aksler eller flere som inngr i tmmervogntog med tillatt totalvekt inntil 56 tonn etter bokstav f. nr. 3, er strste tillatte totalvekt 32 tonn dersom slepvognen har avstand fra frste til siste aksel minst 5,80 meter. 3. Slepvognen skal ha to styrende aksler. 4. Ved transport av returgods skal slepvognens totalvekt ikke overstige 30 tonn.

34