126 Armenia
127 Aserbajdsjan
128 Bosnia-Hercegovina
129 Danmark

136 Kroatia 137 Kypros 138 Malta

143 Storbritannia
144 Sverige
145 Tsjekkia

\u00d8kningen skyldes hovedsakelig flere afghanske og somaliske asyl- s\u00f8kere. De st\u00f8rste mottakslandene i 2008 var Frankrike, Storbritan- nia, Tyskland, Sverige og Italia. Den store \u00f8kningen i Europa utenfor EU skyldtes ni land som hadde en \u00f8kning i antall asyl s\u00f8kere p\u00e5 over 50 prosent. I Norge \u00f8kte antallet med over 120 prosent i forhold til 2007. Norge, Tyrkia og Sveits var de store mottakerne uten for EU, hvor antallet asyls\u00f8kere \u00f8kte mest.

Selv om de fleste asyls\u00f8kere kommer fra konflikt- og naboom- r\u00e5der, fokuserer innvandrings- og asyldebatten i Europa hoved- sakelig p\u00e5 s\u00e5kalte illegale innvandrere og manglende integrering. Mange flyktning- og menneskerettighetsorganisasjoner hevder at de europeiske landene i liten grad ivaretar retten til \u00e5 s\u00f8ke om asyl, og at asyls\u00f8kere utsettes for tildels inhuman behandling. Den norske debatten i 2008 dreide seg mye om \u00f8kningen i antall asyl s\u00f8kere. Regjeringen lanserte i september tiltak for \u00e5 begrense asylstr\u00f8m- men. Tiltakene er omstridte, ogs\u00e5 internt i regjeringen, og v\u00e5ren 2009 var mange av dem fremdeles ikke iverksatt.

politikk og lovverk er delvis nasjonalt styrt og delvis EU-styrt. Innen 2010 skal unionen ha p\u00e5 plass rammene for et felles asylsystem. Noe av regelverket er allerede vedtatt, andre deler er under utarbeidelse. EU-landene har i varierende grad innf\u00f8rt EUs regelverk, og det er store variasjoner i tolkningen av reglene. Derfor kan utfallet av en asyls\u00f8knad v\u00e6re avhengig av hvilket land du f\u00e5r behandlet s\u00f8knaden i. I Lisboatraktaten, som etter planene skal erstatte den havarerte EU-grunnloven, gj\u00f8res asylpolitikken overnasjonal. Det vil si at be - slutninger om unionens asylpolitikk kan tas med flertallsvedtak.

grad utfordrer EUs kontroll over grensene, er b\u00e5tlastene med personer som fors\u00f8ker \u00e5 ta seg til Europa over Middelhavet. I 1995 fikk EU p\u00e5 plass schengensamarbeidet, der Norge ogs\u00e5 deltar. Dublinreglene er en del av Schengensamarbeidet siden 1996, og inneb\u00e6rer at en asyls\u00f8ker som har for eksempel passert gjennom Italia og s\u00e5 s\u00f8ker asyl i Norge, sendes tilbake til Italia for \u00e5 f\u00e5 s\u00f8k- naden behandlet der. Landene langs unionens s\u00f8rgrense og \u00f8y- statene i Middelhavet opplever derfor at de blir sittende igjen med ansvaret for b\u00e5tflyktningene.

D\u00e5rlige mottaksforhold i mange av \u00abfrontlinjestatene\u00bb og varier- ende muligheter for asyl f\u00f8rer til \u00aburo\u00bb i systemet. I april 2008 anbe- falt UNHCR europeiske myndigheter \u00ab\u00e5 inntil videre avst\u00e5 fra \u00e5 returnere asyls\u00f8kere til Hellas\u00bb. Bakgrunnen var mottaksforholdene og mangler i asylprosessen. Norge stoppet tilbakesending til Hellas i februar 2008. Til tross for fortsatt kritikk mot forholdene ble retur til Hellas, etter indivduell vurdering, gjenopptatt i mars 2009.

EU har etter hvert erkjent at dublinregelverket ikke fungerer. I desember fremmet EU-kommisjonen et forslag om endringer i reglene. Endringene inkluderer blant annet mulighet for midler- tidig suspensjon av regelverket, slik at byrdefordelingen blir mer lik i perioder hvor det kommer mange asyls\u00f8kere til enkelte land. Det kan ta rundt to \u00e5r \u00e5 behandle forslagene i EU-systemet.

takerlandene et felles indre omr\u00e5de med felles ytre grense. En viktig konsekvens av felles ytre grenser var opprettelsen av EUs grensekontrollbyr\u00e5 FRONTEX.

Tall fra FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger (UNHCR) viser at mens antallet asyls\u00f8kere
til EU \u00f8kte med seks prosent fra 2007 til 2008, var \u00f8kningen for hele Europa p\u00e5 13
prosent. Det kom flest asyls\u00f8kere fra Irak, Russland, Somalia, Serbia og Afghanistan.

FRONTEX opererer langs alle EUs grenser og inng\u00e5r ogs\u00e5 sam- arbeid om grensekontroll med land som ligger langs transittveier til EU. En av byr\u00e5ets hovedprioriteringer har v\u00e6rt patruljering av EUs s\u00f8rgrense i samarbeid med medlemslandene og samarbeids- land. Blant annet har EU tilbudt Libya elektronisk overv\u00e5king av landets s\u00f8rgrense. Patruljeringen har vakt sterke reaksjoner. Den tyske organisasjonen Pro Asyl uttalte i desember 2008 at FRONTEX opererer i Middelhavet og Atlanterhavet uten hensyn til flyktninger og menneskerettigheter.

Etter en analyse av hvilke asylstr\u00f8mmer som kommer til \u00e5 domi- nere i 2009, skriver FRONTEX i sin handlingsplan at samarbeidet med Libya, Mauritania, Egypt, Algerie, Kina og Tyrkia skal f\u00f8lges opp. Samarbeidet med land p\u00e5 Balkan, i Svartehavsregionen og Vest-Afrika b\u00f8r trappes opp, og det er hensiktsmessig \u00e5 inng\u00e5 samarbeid med Russland, Ukraina og Kapp Verde.

Bevilgningene til FRONTEX har blitt doblet fra 2007 til 2009, og arbeidet \u00f8ker i omfang. FRONTEX\u2019 budsjett for 2009 inneholder for f\u00f8rste gang en egen post for arbeidet med retur av personer som ikke har f\u00e5tt opphold i EU. 19. august la Centre for European Policy Studies (CEPS) frem en rapport laget p\u00e5 oppdrag fra EU- parlamentet. Der sl\u00e5r de fast at EU-kommisjonen er for opptatt av \u00e5 bekjempe illegal innvandring og uttrykker bekymring over FRONTEX\u2019 arbeid i forhold til frihet og grunnleggende rettig- heter.

beidsavtaler med land utenfor unionen, hvor form\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 innvandrings- og asylpolitiske m\u00e5l. I oktober 2008 \u00e5pnet EUs kom- miss\u00e6r for utvikling et \u00abMigration Management Centre\u00bb i Mali. Senteret er et ambisi\u00f8st pilotprosjekt og skal ha en rekke funksjo- ner. Virksomheten skal b\u00e5de advare folk mot \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 migrere til Europa og fungere som mottakssenter for dem som har pr\u00f8vd og blitt sendt tilbake. Senteret skal ogs\u00e5 fungere som en slags arbeids- formidling for afrikanere som vil s\u00f8ke sesongjobber i Europa gjen- nom lovlige kanaler. I tillegg skal senteret behandle transaksjoner fra maliere som sender penger hjem fra utlandet.

som gir felles regler for h\u00e5ndtering av illegale innvandrere. Beteg- nelsen \u00abillegale innvandrere\u00bb har et flytende innhold, og omhand- ler i enkelte tilfeller ogs\u00e5 asyls\u00f8kere som har f\u00e5tt avslag. Direktivet \u00e5pner for internering i opptil 18 m\u00e5neder, til tross for skarp kritikk av forholdene ved asylsentrene. Hvorvidt man kaller dette inter- nering, tilbakeholdelse, p\u00e5gripelse eller fengsling, varierer. I praksis dreier det seg om forvaring i lukkede mottak, ogs\u00e5 for barnefamilier, enslige mindre\u00e5rige og andre s\u00e5rbare grupper. Selv om EU har retningslinjer for minstestandarder som skal sikre humanit\u00e6re og juridiske rettigheter, blir de ikke alltid fulgt. I tillegg tolkes retningslinjene ulikt fra land til land.

programmer for mottak av overf\u00f8ringsflyktninger. B\u00e5de UNHCR og ikke-statlige organisasjoner har \u00f8nsket at EU skal ta imot flere over- f\u00f8ringsflyktninger, s\u00e6rlig irakere. EU vedtok i november 2008 \u00e5 ta imot 10 000 av de meste s\u00e5rbare irakiske flyktningene. Kommisjo- nen har ogs\u00e5 varslet at den i 2009 kommer til \u00e5 innf\u00f8re et valgfritt program for overf\u00f8ringsflyktninger. De siste \u00e5rene har Norge hatt et tak p\u00e5 1200 overf\u00f8ringsflyktninger per \u00e5r. If\u00f8lge UNHCR kom det imidlertid kun 741 overf\u00f8ringsflyktninger til Norge i 2008. Flyktnin- ger fra Myanmar, Bhutan, Eritrea og Irak ble prioritert.

lioner internt fordrevne. De fleste av flyktet i forbindelse med uroligheter p\u00e5 1990-tallet. Det er internt fordrevne p\u00e5 Balkan, i Kaukasus, p\u00e5 Kypros og i Tyrkia. Flest interne fordrevne har Tyrkia og Aserbajdsjan med henholdsvis opp mot \u00e9n million og rundt 600 000 internt fordrevne.

Krigen mellom Russland og Georgia i august 2008 drev om lag 128 000 mennesker p\u00e5 flukt. Nesten 100 000 av disse vendte til- bake innen utgangen av 2008. Resten lever under vanskelige for- hold og f\u00e5r tildelt mat og enkelte tjenester ved behov.