Myndighetene forventer at de som f\u00e5r avslag p\u00e5 sine s\u00f8knader returnerer til hjemlandet. Virkeligheten er imidlertid ikke fullt s\u00e5 enkel. Mange som f\u00e5r avslag kommer fra land i konflikt og krise, og konsekvensen er at de blir v\u00e6rende i Norge med f\u00e5 eller ingen rettigheter. Det er derfor en utfordring \u00e5 finne l\u00f8sninger som legger til rette for at de som returnerer kan reintegreres i hjemlandet og ikke ender opp som flyktninger p\u00e5 nytt.

Det befinner seg i dag omlag 7000 personer uten lovlig opphold i Norge. En del av disse forlater mottakssystemet og g\u00e5r under jorden eller forsvinner til andre land i Europa. De returnerer ikke frivillig, og det er heller ikke mulig for norske myndigheter \u00e5 gjen- nomf\u00f8re tvangsutsendelse til landene de opprinnelig kommer fra.De fleste asyls\u00f8kerne som kom til Norge i 2008 kom fra Irak,

Eritrea, Afghanistan og Somalia. Om antallet asyls\u00f8kere har variert de siste \u00e5rene, er de st\u00f8rste opprinnelseslandene de samme. I mange av disse landene er situasjonen s\u00e5 uavklart at retur kan sette enkeltpersoner i fare. Landets egne myndigheter vil ofte ikke beskytte returnerte, og en tvangsutsendelse til disse landene kan v\u00e6re i strid med internasjonale konvensjoner og avtaler.

men likevel ikke drar tilbake til hjemlandet, skaper vanskeligheter for norske myndigheter. I 2005 satte dav\u00e6rende kommunalminister Erna Solberg i gang en rekke tiltak for \u00e5 presse flere til \u00e5 returnere. De som ikke samarbeidet om retur skulle miste plassen i asyl mottak og den \u00f8konomiske st\u00f8tten.

\u00d8nsket var at dersom situasjonen i Norge ble vanskelig nok for asyls\u00f8kere med avslag, ville man f\u00e5 en fortgang p\u00e5 returene. Slik gikk det imidlertid ikke. Det er situasjonen i hjemlandet, eller slik asyls\u00f8kerne oppfatter situasjonen i hjemlandet, som avgj\u00f8r om de velger \u00e5 returnere.

Norge har n\u00e5 etablert ventemottak for asyls\u00f8kere som har f\u00e5tt endelig avslag p\u00e5 s\u00f8knaden. Dette tilbudet inneb\u00e6rer kost og losji inntil personen returnerer eller blir uttransportert.

Norske myndigheter \u00f8nsker f\u00f8rst og fremst \u00e5 motivere til at returen skjer frivillig. Samtidig jobbes det for \u00e5 etablere returavtaler med myndighetene i de landene asyls\u00f8kerne kommer fra. Uten slike avtaler er retur vanskelig, siden det er uklart hvem som da har

ansvaret for sikkerheten til de returnerte. Med en returavtale p\u00e5 plass \u00e5pnes det for uttransportering av personer som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyls\u00f8knaden. Av de 7000 s\u00f8kerne som fikk avslag i 2008, ble cirka 1000 uttransportert, mens 565 returnerte frivillig.

Frivillig retur er langt billigere enn tvangsretur. En uttranspor- tering i f\u00f8lge med politi koster rundt 60 000 kroner. I tillegg kommer kostnader knyttet til tiden i ventemottak. Til sammenligning koster de frivillige returpakkene mellom 20 000 og 40 000 kroner.

Retur er et komplekst tema, og ingen land som mottar asyls\u00f8kere har funnet gode l\u00f8sninger. Store, generelle programmer med inter- nering eller tvangsretur som ogs\u00e5 skal ivareta ulike behov som mottakerlandenes sikkerhet, ressursfordeling og beskyttelse av mennesker p\u00e5 flukt har hatt liten suksess.

\u00d8nsket fra myndighetene er et effektivt retursystem som ogs\u00e5 skal begrense antallet asyls\u00f8kere som kommer til Norge. En rask retur av de som f\u00e5r avslag p\u00e5 s\u00f8knaden blir sett p\u00e5 som et viktig signal til folk som ikke har behov for beskyttelse om ikke \u00e5 reise hit. Men n\u00e5r vi ser p\u00e5 hva som f\u00e5r folk til \u00e5 flykte og hva som gj\u00f8r at noen havner i Norge, er det tvilsomt om et slikt signal vil ha effekt over tid.

naden, st\u00e5r vedkommende overfor tre muligheter; reise hjem, bli uttransportert av politiet eller bli v\u00e6rende ulovlig i landet. De som samarbeider med myndighetene om hjemreisen, f\u00e5r dekket flybil- lett. De som skal til Irak eller Afghanistan f\u00e5r ogs\u00e5 tilbud om \u00e5 delta i returprogrammer finansiert av norske myndigheter. De som blir uttransportert f\u00e5r en gjeld for \u00e5 dekke utgiftene til egen uttran- sportering, og de vil ogs\u00e5 f\u00e5 problemer med innreisetillatelse senere.

I 2006 fors\u00f8kte man \u00e5 im\u00f8tekomme behovet for individuelle l\u00f8sninger for afghanske asyls\u00f8kere. Sammen med FNs h\u00f8ykommis- s\u00e6r for flyktninger og afghanske myndigheter inngikk Norge en avtale om tilbakevending og retur til Afghanistan. Programmet inkluderer \u00f8konomisk st\u00f8tte, tilbud om individuell informasjon og juridisk r\u00e5dgivning i Norge, og hjelp til reintegrering i Afghanistan. Det betyr at avsl\u00e5tte asyls\u00f8kere som returnerer frivillig til Afghanistan f\u00e5r tilbud om hjelp til \u00e5 komme i gang med inntektsbringende arbeid og midlertidig bosted de f\u00f8rste ukene.

opphold ville melde seg p\u00e5 programmet og returnere. Etter halvan- net \u00e5r viste det seg imidlertid at det var langt flere som ble tvangs- returnert enn som hadde blitt med p\u00e5 returprogrammet.

En rapport laget av Christian Michelsens Institutt (CMI), viser ogs\u00e5 at det verken var programmet i seg selv eller pengest\u00f8tten som hadde v\u00e6rt avgj\u00f8rende for de som valgte \u00e5 delta, men det faktum at de opplevde alternativet som verre. De \u00f8nsket \u00e5 unng\u00e5 ydmykelsen det ville v\u00e6re \u00e5 bli uttransportert av politiet. Enkelte understreket ogs\u00e5 at de ville respektere norsk lov.

Det vanligste tilbudet for de som returnerte var hjelp til oppstart av egen virksomhet. De fikk st\u00f8tte for \u00e5 komme i gang med inntekts- bringende arbeid, for eksempel en liten butikk eller et verksted. Fordi mange hadde sv\u00e6rt ulik kompetanse og erfaring, var det ofte sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 virksomhetene til \u00e5 g\u00e5 rundt. Samtidig var den \u00f8konomiske st\u00f8tten ofte ikke stor nok til \u00e5 f\u00e5 i gang og drive en sm\u00e5- bedrift. De aller fleste som ble intervjuet av CMI ga uttrykk for at de \u00f8nsker \u00e5 forlate Afghanistan igjen s\u00e5 fort muligheten byr seg.

Rapporten fra CMI p\u00e5peker at faktorer som alder, klasse og kj\u00f8nn p\u00e5virket innstillingen til retur. S\u00f8kere som hadde familie i hjemlandet og kom fra en mer velst\u00e5ende bakgrunn, var mer motiverte til retur p\u00e5 et tidligere stadium i asylprosessen enn yngre, enslige s\u00f8kere som gjerne ventet til de hadde mottatt det siste og endelige avslaget.

For mange er det frykt for deportasjon, sammen med frustrasjon over ventetiden p\u00e5 mottaket, som f\u00e5r dem til \u00e5 tenke p\u00e5 retur som et alternativ. De stoler ikke p\u00e5 informasjonen de f\u00e5r i Norge, og mangler tillit til det offentlige systemet. Resultatet av denne skep- sisen til systemet, er at en relativ liten andel melder seg p\u00e5 retur- programmene.

verdenskrig. Norge tok i perioden 1992-1994 imot til sammen 13 000 flyktninger etter krigen i Bosnia-Hercegovina og 8000 etter Kosovo- krigen i 1999.

De fikk midlertidig beskyttelse i Norge ut fra tanken om at de skulle returnere n\u00e5r krigen var over. Flyktningene fra Bosnia- Hercegovina fikk permanent oppholdstillatelse i Norge etter \u00e5 ha v\u00e6rt her i fire \u00e5r. I Kosovo ble ikke krigen s\u00e5 langvarig og flyktnin- gene derfra fikk midlertidig beskyttelse i ett \u00e5r. Noen f\u00e5 fikk inn- vilget asyl mens de var i Norge, men de fleste reiste tilbake til Kosovo etter at den midlertidige tillatelsen gikk ut.

Da krigene p\u00e5 Balkan tok slutt satte norske myndigheter og ulike organisasjoner i gang retur og tilbakevendingsprogrammer. Mange \u00f8nsket \u00e5 vende tilbake, men var usikre p\u00e5 hva som ville m\u00f8te dem i hjemlandet og hvordan de skulle klare seg dersom de dro tilbake.

Flyktninghjelpen var en av organisasjonene som deltok i tilrette- leggingen av retur- og tilbakevendingsarbeidet. En verdig retur under sikre forhold ble en sentral del av flyktningarbeidet. F\u00f8r de forlot Norge fikk de informasjon om situasjonen p\u00e5 hjemstedet og r\u00e5dgivning underveis i prosessen med \u00e5 forberede seg praktisk og f\u00f8lelsesmessig p\u00e5 \u00e5 reise hjem. Det ble ogs\u00e5 gitt juridisk bistand for \u00e5 f\u00e5 tilbake hus, eiendom og n\u00f8dvendige papirer for de som trengte det.

Flyktninghjelpen var ogs\u00e5 involvert i gjenoppbygging av skoler og hus. Dette arbeidet hadde ikke sammenheng med returproses- sen fra Norge, men var en del av det generelle hjelpearbeidet i det tidligere Jugoslavia. Erfaringene fra dette arbeidet er nyttig for \u00e5 f\u00e5 til et helhetlig returarbeid for asyls\u00f8kere med avslag i dagens Norge. Mange av erfaringene fra frivillig tilbakevending anvendes for at de som blir tvunget til \u00e5 returnere kan gj\u00f8re det p\u00e5 en verdig m\u00e5te.

Lengden p\u00e5 eksilperioden er ogs\u00e5 avgj\u00f8rende for reintegrerings- prosessen. De som har levd i uvisshet i Norge i mange \u00e5r, har ofte store problemer med \u00e5 finne seg til rette i hjemlandet. I l\u00f8pet av tiden i eksil har b\u00e5de de og landet de kommer fra forandret seg, og mange har mistet det nettverket som er n\u00f8dvendig for \u00e5 klare seg p\u00e5 arbeids- og boligmarkedet i hjemlandet. Personer som ikke har v\u00e6rt i arbeid eller f\u00e5tt en form for oppl\u00e6ring i eksil, vil ofte v\u00e6re d\u00e5rligere rustet til \u00e5 klare seg i hjemlandet enn da de reiste.

Omlag 70 prosent av asyls\u00f8kerne i Norge kommer fra et f\u00e5tall land med stor usikkerhet og konflikt. Graden av uro internt i landene og hvordan nabolandene behandler flyktningbefolkningen har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for hvor og n\u00e5r folk velger \u00e5 dra. De siste \u00e5rene har andelen irakiske asyls\u00f8kere til Europa g\u00e5tt opp. Det har \u00f8kt fokuset p\u00e5 tiltak for \u00e5 redusere ankomsten av irakere, samtidig som man ser p\u00e5 om det finnes omr\u00e5der i Irak der sikkerhetssituasjonen ikke er like vanskelig og retur dermed kan gjennomf\u00f8res.

institusjoner og her er situasjonen relativt stabil. Flyktninghjelpen bes\u00f8kte Nord-Irak h\u00f8sten 2008 for \u00e5 f\u00e5 et bedre bilde av situasjonen og hvordan det har g\u00e5tt med dem som har returnert tilbake fra Norge. I intervjuene kom det frem at de tilbakevendte hadde sv\u00e6rt ulike motivasjoner, holdninger og planer da de reiste fra Norge. En del av de unge p\u00e5pekte mangelen p\u00e5 faktiske muligheter til arbeid og bolig som den st\u00f8rste hindringen for \u00e5 klare seg i Nord-Irak. De som har v\u00e6rt lenge i eksil, har st\u00f8rst problemer med reintegrering i et samfunn hvor nettverk og bekjentskaper er sv\u00e6rt viktig for \u00e5 klare seg.

Representanter fra de lokale myndighetene i Nord-Irak la vekt p\u00e5 at retur fra Europa m\u00e5tte skje p\u00e5 frivillig basis. Returnerte kunne ikke forvente st\u00f8tte fra myndigheter som allerede hadde mer enn nok \u00e5 stri med, som knapphet p\u00e5 boliger, arbeid og utdan- ningsinstitusjoner.

Om myndighetene var klare p\u00e5 at ingen m\u00e5tte tvinges tilbake, ble det motsatte syn forfektet av enkelte lokale hjelpeorganisa- sjoner. En av Flyktninghjelpens kilder mente at myndighetene i Nord-Irak hadde interesse av \u00e5 holde flyktningbefolkningen ute fordi det ofte dreier seg om ressurspersoner med kunnskap om hvordan demokratier fungerer. Om store grupper kom tilbake fra eksil, mente han regjeringen kunne presses til positive endringer som institusjonsutvikling og utbygging av infrastruktur.

I den senere tiden har volden i de sentrale og s\u00f8rlige delene av Irak ogs\u00e5 g\u00e5tt ned. Det ligger dermed et press p\u00e5 irakiske myndig- heter om \u00e5 v\u00e6re mer behjelpelig med \u00e5 ta imot og tilrettelegge

forholdene for retur ogs\u00e5 i de omr\u00e5dene. I mai 2009 inngikk norske og irakiske myndigheter en avtale om retur av irakere som har f\u00e5tt avslag p\u00e5 asyl i Norge.

ten fra CMI kommer det frem at mange asyls\u00f8kere med avslag kan tenke seg \u00e5 bli i Norge selv om det er ulovlig. Problemet er at de ikke har nettverk, verken her eller i andre land. Informanter oppgir at hvis de kunne velge ville de heller blitt igjen ulovlig i Norge eller andre steder i Europa, enn \u00e5 returnere.

Tall fra Danmark, som har innf\u00f8rt en rekke tiltak for \u00e5 begrense asylankomstene, viser at over 8600 personer forsvant fra systemet mellom 2004 og 2007. I Storbritannia kom London School of Economics nylig ut med en rapport om at ca 500 000 avsl\u00e5tte asyls\u00f8kere oppholder seg uten tillatelse i Storbritannia. Mange har arbeid og er etablert med familie. Men gruppen er s\u00e5rbar. Men- nesker som blir misbrukt og utsatt for vold ikke t\u00f8r \u00e5 anmelde sakene, og verken barn eller voksne har tilgang til lege uten ved akutt fare for liv og helse.

Norge har en restriktiv asylpolitikk, med sv\u00e6rt begrensede muligheter for folk fra land i krise til \u00e5 slippe gjennom n\u00e5l\u00f8yet. Dette gjelder spesielt for land utenfor Europa \u2013 fra omr\u00e5der der mange flykter eller migrerer, gjerne med sammensatte \u00f8nsker om \u00e5 slippe generell fattigdom, arbeidsl\u00f8shet, mangel p\u00e5 offentlige helse- og utdanningstilbud, t\u00f8rke, diskriminering, en generelt vanskelig sikkerhetssituasjon med mye kriminalitet, samt genuin

Patra, Hellas, januar 2009. Deres eneste h\u00e5p om \u00e5 slippe ut av Hellas er \u00e5 reise som blindpassasjerer p\u00e5 trailere som skal med fergen til Italia. De l\u00f8per etter bilene, \u00e5pner bagasjed\u00f8ren og gjemmer seg der de kan. De fleste blir tatt av politiet f\u00f8r de kommer om bord i fergen. ( Foto fra utstilling p\u00e5 Nobels fredssenter i Oslo, 2009).