VALG 2013

DEN GRNNE BLGEN

VALGAVIS FOR MILJPARTIET DE GRNNE I SR-TRNDELAG

Treklveret Harald Nissen, Trine Harbak og Svein Hammer topper Miljpartiet De Grnnes liste ved rets stortingsvalg.

Les mer om Harald s. 2 Presentasjon av arbeidsprogrammet for 2013-2017 s. 3 Trine skriver om sin politiske drm s. 4 Svein flger opp med noen analytiske tanker s. 5 S. 6 handler om De Grnne i Trondheim, og s. 7 om hva vi vil bringe inn p Stortinget Bakerst finner du en presentasjon av alle kandidatene p stortingslisten vr

Vr visjon er at Norge viser vilje og kraft til bli et fyrtrn for grnn samfunnsutvikling Vi vil gjre det lettere for deg leve grnt

VALGAVIS 2013

GRNN BLGE

FRSTEKANDIDATEN:

HARALD NISSEN

innse hvor voldsomme utfordringer vi str overfor kan noen ganger skremme meg, men, det finnes ikke bedre alternativ enn prve gjre noe med det.
Det sier Harald Nissen, toppkandidat for De Grnne i Sr-Trndelag. Ekte trnder, med lang fartstid fra bde kulturliv og politikk i Trondheim. De siste par rene i utlendighet, som partiets frste bystyrerepresentant i Oslo. Derfra ryktes det om en dyktig politiker som oppnr resultater. Da Oslo-ordfrer Fabian Stang pnet rets grnne landsmte, var det n person han trakk spesielt fram; uforbeholden skryt av Harald Nissens arbeid i bystyret.

En grnn stemme
Nissen merket seg at land der grnne partier fikk gjennombrudd, ble miljutfordringene tatt mer p alvor. - Det er derfor jeg str midt oppe i det n og jobber p for f etablert et grnt parti p tinget. Norge trenger en grnn politisk stemme, som kan sette dagsorden p klima- og miljfeltet. Tilstrmningen av unge folk gir hp om lykkes. Det har gitt partiet et lft, og viser hvor feil det blir tro at de unge ikke er opptatt av politikk, slr Harald Nissen fast. Han var selv del av et aktivt ungdomsmilj i Trondheim. De hadde sterke meninger og bragte med seg punkens budskap om at ska du gjr det m du gjr det sjl.Dette var 1980-tallet og de kanskje tffeste rene under den kalde krigen. No future var et slagord med reell betydning for de unge. - Jeg husker hvordan en film av russiske Andrej Tarkovskij, Offeret, gjorde voldsomt inntrykk. Den skildret hvordan en feriesammenkomst brtt rives i filler av radiomeldinger om atomkrig. At menneskeheten kan stille seg i en situasjon hvor de delegger sitt eget livsgrunnlag, har jeg siden bret med meg.Det ble en drivkraft for mitt politiske arbeide.

VI VIL GJRE DET LETTERE FOR DEG LEVE GRNT

med p etablere en helt ny rdgrnn koalisjon, og De Grnne ble aktivt med i satsningen p barnehager og skole. Som representant for et lite parti visste likevel Nissen prioritere; milj og kultur ble de viktigste innsatsomrdene. - Mitt hjertebarn i trondheimspolitikken var kulturpolitikken. Det er mye vi kan vre stolte av i Trondheim. Jeg tenkte at byen hadde forutsetninger som vi trndere ikke helt tok inn over oss. senere skulle komme til representere en internasjonalt bemerket kombinasjon av moderne treteknologi, god nordisk arkitektur og sosial boligbygging.

Vekker begeistring
Fra Trnderbenken gikk det straks melding ut p sosiale medier om at dette understreket hvor viktig det er for norsk politikk at vi vinner Stortingsmandat fra Sr-Trndelag. Det er ikke frste gang Harald Nissen vekker begeistring for sin dyktighet. Denne avisens redaktr var ikke grnn velger i 2003, men merket seg kampanjen tenk med issen, stem Nissen. Delvis fordi den var s frisk, men enda mer fordi det alt da var et tema at dette var en mann som kunne oppn noe i politikken. Det prve gjre noe med utfordringene var grunnen til at han gikk inn i politikken, og til at han havnet i Miljpartiet De Grnne. - Jeg fikk tidlig med meg hvordan Die Grnen i Tyskland vokste fram. Et parti som tok opp i seg atomkraftens utfordringer, naturdeleggelsenes akselerasjon og de nye sosiale bevegelsenes holdninger.

Kommende utfordringer
Som avrunding p samtalen utfordres Harald Nissen til gi noen stikkord om de viktigste politiske sakene framover. - Prioritet nummer n er starte omleggingen til et brekraftig samfunn, n. Og dette handler ikke bare om klimaendringene. Tapet av biologisk mangfold er truende, her m bevisstheten ke. Videre er omlegging til et mer brekraftig landbruk et viktig tema for meg. Helt til sist bringer Harald Nissen det sterke vitenskapsmiljet i Trondheim p banen. Han har en visjon om gjre Gunnerusprisen for brekraft til den viktigste forskningsprisen p brekraft i verden. Det er bare nske han lykke til, p veien til Stortinget.

Lokalt engasjement
Kombinasjonen av landsdelssenter og sentral universitetsby, denne blandingen av et rik folkelig kulturliv og hyteknologi gjennom NTNU, gir oss en helt unik kombinasjon i norsk sammenheng. Ikke overraskende fremhever Nissen treblokka p Svartlamon som et viktig politisk yeblikk. Han var tross alt aktivt med i prosessen som ledet fram til den bykologiske bydelen, der blokka

Stolt av Trondheim
Mange r senere, i 2003, ble Harald Nissen valgt inn i bystyret i Trondheim. Dermed ble han

GRNN BLGE

VALGAVIS 2013

VRE SATSNINGSOMRDER
I rets valgkamp er fornybar framtid, grnn samferdsel og livskvalitet satsningsomrder for De Grnne.

TO BESKRIVELSER AV GRNN POLITIKK

RDT, BLTT OG GRNT
De Grnnes raske framgang har frt til mye diskusjon om hvor vi str politisk. For oss er det viktig f fram at vi har et annet utgangspunkt enn bde sosialisme og liberalisme. Vr politiske bunnlinje er skape et bedre samspill mellom menneskelig aktivitet og miljets grenser. demokrati, kunnskapsutvikling og digitale rettigheter utdyper dette. I Hverdagsliv behandles velferdssamfunnet i bred forstand. Fokus rettes mot by/land-tematikk, skole, helse og omsorg, bolig, likeverd, kulturliv og frivillig arbeid. Til sammen et kologisk balansert samfunn, med livskvalitet som sentral verdi. Sist men ikke minst kommer kapitlet Norge i verden, der vi viser hvordan dagens globale utfordringer m mtes p internasjonalt niv, gjennom ikkevold og systematisk arbeid for kologisk, konomisk og sosial brekraft. Til sammen gir dette en egenartet stemme til norsk politikk, i balansen mellom kologiske verdier og kunnskapsoptimisme, mellom bde radikale, liberale og verdikonservative tanker, mellom styringsvilje og tro p kraften i samfunnslivet. Det har koblingspunkt til Venstre og Krf s vel som til SV og Rdt. Det vesentlige er opprret mot veksttvangen, en grnn kritikk rettet mot oljepartiene Ap, Frp og Hyre.

Fornybar fremtid
Innenfor fornybar framtid er energi et viktig stikkord. Som andre parti vil vi satse p bde fornybare energikilder og effektivisering av energibruken. I tillegg nsker vi justere levemten vr, slik at energibehovet blir mindre. Videre vil den fornybare framtiden handle om unng overbeskatning av naturen, samt forhindre forurensing og spredningen av gifter. Sist men ikke minst vil en fornybar framtid handle om utvikle en kretslpskonomi som tar hensyn til naturen, der aktiv sttte til grnn innovasjon og nringsutvikling er viktig.

Grnn samferdsel
Neste omrde er grnn samferdsel. Stiene vi gr eller sykler langs, veiene vi kjrer p, kollektivtilbud som buss og trikk, bt og jernbane. En rekke former for transport av mennesker og gods, som frer til naturinngrep, sty, forurensing og utslipp av klimagasser. Vi nsker mye mer politisk vilje til velge de mest miljvennlige lsningene her.

Arbeidsprogrammet
Ser vi gjennom partiets arbeidsprogram for 2013-2017, handler Vrt felles livsgrunnlag om klimaendringer, forsuring av havet, presset mot vre kosystemer og; hvordan dette kan mtes med fornybar energi, naturmangfold, giftfrie milj, brekraftig samferdsel, landbruk og sjbruk. Dyrevern inngr naturlig her, som tegn p vr grunnleggende respekt for alt liv. Grnn konomi utdyper dette, ved vise muligheten for bedre samspill mellom sirkulasjonen i konomien og naturens kretslp. Leser vi langsomt her, finner vi bde radikal vilje til omfordeling, og liberal tro p en konomi som fungerer nedenfra-og-opp. I dette kobler vi det beste fra bde venstre og hyre i det politiske landskapet. Dette utdypes i Stat og borgere, som viser hvordan politisk styring i miljets tjeneste, m balanseres mot folkelig engasjement og styrking av sivilsamfunnet. Tema som

MDG vil
Legge til rette for mer andelslandsbruk, flere parsellhager og flere skolehager i byene ke fattige lands andel av matimporten til Norge, og arbeide for rettferdig handel (fair trade) Etablere regionale sentre der entreprenrer, eksisterende nringsliv, ulike lresteder og offentlige instanser kan samarbeide om grnn innovasjon og nringsutvikling

Grnn helhet
Vi mener dette gir en god balanse mellom: Global tenkning, nasjonal politikk og lokalt engasjement. Sterk solidaritets- og utjevningsvilje. Motkulturelt, tidvis verdikonservativt fokus p livskvalitet og nre verdier. Liberal tro p menneskets og sivilsamfunnets potensiale. Forankring i vitenskap og en viss teknologioptimisme, men samtidig ikke-materialistisk vilje til redde miljet gjennom endret livsform og mindre slsing.

Livskvalitet
I tillegg til konkrete tema som dette, nsker vi en mer verdibasert tenkning, der vi velger livskvalitet framfor materialisme og evig veksttvang. Ved justere p levemten vr, bli flinkere til ske andre kvaliteter enn de som ligger i kjp og kast-kulturen, kan vi samtidig utvikle en mer miljvennlig livsform. Slik kobles miljpolitikken til en overordnet, grnn samfunnsvisjon. I Sr-Trndelag har De Grnne laget et lokalpolitisk program innenfor denne tredelte rammen. Det kan leses p http://sortrondelag. mdg.no/

VALGAVIS 2013

GRNN BLGE

ANDREKANDIDATEN:

TRINE HARBAK
Jeg har tenkt litt p dette; hva er det viktigste jeg vil mine barn skal f oppleve? Svaret lander aldri p Fantorangen eller Barnas supershow. Ikke p at de skal f oppleve CitySyd en lrdags formiddag, eller st i k for dra p tivoli. Aller mest nsker jeg at mine barn skal f oppleve bade i fjra, eller lage alt for stt syltety av selvplukket krekling eller fiske krabbe fra brygga. Jeg vil at de skal oppleve bli sett, framfor oppleve se p tv. Jeg vil at de skal oppleve mestring gjennom skape, framfor gjennom sette ny rekord p Angry Birds. er i kjempestor konomisk, og kologisk krise, fordi oljen var alt vi satset p i s mange r, selv om vi visste det aldri kunne vare. Kanskje har vi heller ingen fisk igjen. Og kanskje sitter jeg og tenker; Hvorfor gjorde vi ikke noe med det fr det var for sent?. S kan man kalle meg en dommedagsprofet. Jeg vil heller bli stemplet som drmmer, eller som visjonr. For nr det gjelder framtidsvisjoner og framtidsdrmmer, har jeg mange.

Livskvalitet
Jeg drmmer om ei framtid hvor vi har tid til hverandre. Ei framtid hvor de teknologiske framskrittene faktisk brukes til at vi skal f et bedre liv og mindre slit. Ikke flere ting med drligere kvalitet, for hyest mulig profitt. Jeg drmmer om ei framtid hvor man ikke behver bekymre seg for svevestv eller kende fare for allergier. Jeg drmmer om ei framtid hvor vellykkethet ikke mles i hvor mange penger man har nr man dr, men i hva man har skapt og hvem man har vrt. I dag fremstilles konsum som meningsfullt uten at det stilles sprsml ved det. Har man en drlig dag kan man dra p shoppingtur og fle seg lykkeligere for en liten stund. En singlet blir i Sverige brukt gjennomsnittlig 5 ganger fr den kastes.

JEG, POLITIKEREN, - DRMMEREN

I dag har Oljefondet investert 7,7 milliarder i bygginga av Belo Monte i Brasil, verdens nest strste dam. Denne dammen vil dekke 400 km2, ta knekken p de 24 indianerfolkene som fremdeles bor der, tvinge 40.000 mennesker til flytte, og delegge store deler av Amazonas. Og s snakker noen at vi m begrense inntaket av flyktninger? Jeg mener vi frst m tenke p begrense antall flyktninger Norge er med p skape gjennom sine investeringer. Tenk hvor store muligheter vi har til skape. Ved bruke oljefondet aktivt til skape en bedre verden er jeg ikke i tvil om at lille Norge kan gjre en enorm forskjell. kologien, som er grunnlaget for den forhelliga konomien, den er det f som snakker om at skal vre brekraftig. S la meg vre en drmmer, la meg vre visjonr, for jeg klarer ikke la vre drmme om ei framtid vi kan leve i. Og likegyldigheten dreper.

De nre ting
Jeg vet det ikke er svart hvitt, jeg vet at dette godt kan kombineres, men med dette i mente; jo drligere vi behandler jorda og naturen i dag, jo mer begrensa blir mulighetene mine barn fr til oppleve de strste gledene jeg hadde som barn. Jeg vil prioritere de nre ting, framfor meningslst forbruk. Jeg ser ikke for meg noen verdensomspennende konomisk revolusjon, men jeg tror vi her i Norge har mulighet til endre det konomiske grunnsprsmlet fra Hvordan fr vi strst mulig vekst? til Hvordan kan vi beholde den livskvaliteten vi har i dag lengst mulig?. I Norge i dag har vi i overflod, likevel nsker vi oss mer. Hva vi nsker oss mer av vet jeg ikke, kanskje er det flere biler eller strre TVer eller flere ting vi kan kaste.

BLI MEDLEM
Miljpartiet De Grnne vokser i rekordfart, og er aktive i alle fylker. Gjennom bli medlem kan du sttte vrt arbeid for et grnt alternativ i norsk politikk. Du velger selv om du vil vre stttemedlem eller aktiv. P www.mdg.no finner du bde innmeldingside og mye spennende informasjon. Flg oss ogs gjerne p www.facebook.com/ miljopartietde gronne.no

Hvilken verden vil vi egentlig skape?

Jeg antar tallene ikke er noe mindre urovekkende for det norske forbruket. Det finnes selskaper som har patent p liv, og som p tross av sitt bidrag med kjemiske vpen i Vietnamkrigen fr gjre forretninger i Norge og bidra til redusere biomangfoldet p jorda.

Den strste rikdommen

Det er nok mange som forbinder Norge med den flotte naturen som omgir oss, med fjorder og fjell og daler. Likevel klarer vi ikke g inn for et miljmessig ansvarlig budsjett, et budsjett som gjr at vi kan bevare den strste rikdommen vi har. Det forundrer meg. Vi snakker om brekraftig konomi, men

Dommedagsprofet?
Det sier seg selv at det er dumt bygge ned matjord. Vi vet ingenting om hvordan Norge, eller verden for den del, ser ut om 50 r. Kan hende Norge

GRNN BLGE

VALGAVIS 2013

TREDJEKANDIDATEN:

SVEIN HAMMER
En gang var jeg aktiv politiker i Hyre. Min politiske tenkning hadde alt da et tydelig grnt skjr, som gradvis ble sterkere. Det l en ekteflt idealisme der, som etter hvert gjorde karrieren i et vekstorientert Hyre til en umulighet.

kologien som bunnlinje

Litt til venstre, litt til hyre. En god balanse som gis egenart ved at vi gjr kologien til politikkens bunnlinje. I dette blir den tradisjonelle hyre/venstre-aksen ikke lenger det vesentlige. Er det noe Frp, Ap og Hyre har til felles, er det dyrkingen av konomisk vekst og materiell velstand. Helt p kollisjonskurs med en grnn visjon. Om en sker etter andre grunnholdninger, kan de nok etterspores i KrFs ikke-materielle etikk, samt i SV og Venstres aktive miljpolitikk. Men, selv om de to sistnevnte har profilert seg p grnne verdier, kan vi vel si at miljtemaet her behandles som n sak p linje med andre saker? Den genuine viljen til snu p flisa, starte med miljet, la den kologiske balansen danne politikkens bunnlinje; dette er vel kanskje ikke de etablerte partiene klare for enda?

Den jeg var og den jeg ble

Jeg forlot derfor politikken, og la ut p en lang vandring, som gjennom rene bragte meg i berring med bde SV og SP, men mest av alt stemte jeg Venstre. I kommunevalget 2007 gikk endelig stemmen til De Grnne, og derfra ledet veien fram til medlemskap hsten 2012. Det var et godt valg. En av mine gamle venner sier at han overraskes av hvor tydelig trd det er mellom den jeg var og den jeg har blitt. Miljopptatt har jeg vrt av siden oppveksten ved havkanten, i den sterkt forurensede Ranafjorden. Men mer enn bare det; min verdimessige forankring har hele veien handlet om livskvalitet framfor materialisme, nysomhet framfor vekst og hyt forbruk.

NORGE BR BLI ET FYRTRN FOR GRNN SAMFUNNSUTVIKLING

verden fra. Langs venstre/hyreaksen, eller fra et punkt hinsides denne aksen?

Grnn politikk
N vil nok noen protestere her. Denne sterke vektleggingen av solidaritet med mennesker og natur, den finner vel tross alt flere bnd i retning venstre enn hyre? Jo, den gjr kanskje det. Men nettopp derfor er det et viktig poeng at undertegnede kommer fra en posisjon der liberale og verdikonservative komponenter er framtredende. Dette tyder p at den grnne visjonen kan fange inn folk fra mange parti og; at politiske allianser kan gjres i flere retninger. Venstre og SV peker seg kanskje ut som de mest naturlige samspillspartnere, men ogs Arbeiderpartiets solidaritetstenkning, KrFs livsetiske grunnholdning og Hyres verdikonservative strmninger gir anslag for sttte til en mer grnn politikk. Utfordringen er at dette i s begrenset grad skjer i praksis. Derfor har Miljpartiet De

Norge som fyrtrn

Gitt slike tanker har jeg over r beveget meg gradvis nrmere De Grnne. Det handlet ikke om standpunkt i enkeltsaker. Det vesentlige var viljen til se det brekraftige miljet som politikkens sentrumspunkt. Og dermed formulere visjoner om en annerledes samfunnsutvikling enn de foregende 200 rene. Tar vi p alvor at nordmenns kologiske fotavtrykk er markant, at klimautslippene m ned, at havforsuring og kosystemer ute av balanse bringes oss stadig nrmere en global katastrofe ja, da br ogs vi rike nordmenn ta ekstra ansvar. Min visjon er at Norge viser viljeog kraft til bli et fyrtrn forgrnn samfunnsutvikling. Slik koker det hele ned til et valg av ststed, et sprsml om hvilken synsvinkel en betrakter

Grnne en viktig posisjon fylle, som en stemme som konsekvent lar miljet og kologien danne utgangspunktet for politikkformingen.

MDG vil
Starte nedtrappingen av oljeindustrien, og verne ikke bare Lofoten, Vesterlen og Senja, men ogs andre srbare omrder Mlrette en del av avkastningen fra oljefondet til forskning p og investeringer i energi, infrastruktur og klimatilpasning i Norge Srge for at oljefondet investerer mer i energi, infrastruktur, klimatilpasning og grnt nringsliv i de fattigste og mest klimasrbare delene av verden

Utjevning, samspill - og mangfold

I dette mtes den gamle Hyremannen og den nye grnne politikeren. Noe jeg m fremheve overfor de som sier at De Grnne politisk ligger tungt til venstre. Joda, jeg ser at vi tidvis gjr det. Vi avviser hyresidens tanke om ulikhet og konkurranse som vinnerformel. Vi vil heller ha sosial utjevning, samarbeid og omforente lsninger men ikke slik at det gr p bekostning av mangfoldet. Det siste medfrer at vi vektlegger et sterkt sivilsamfunn, positiv tro p enkeltmenneskets initiativ og en fri (grnn) nringsutvikling.

VALGAVIS 2013

GRNN BLGE

DE GRNNE I TRONDHEIM: 1991 - 2013

Miljpartiet De Grnne kom inn i bystyret i Trondheim i 1991, og har siden vrt del av det politiske livet i trnderhovedstaden. Fra 2003 tok vi et viktig steg videre, da vi ble del av styringskoalisjonen i byen.

Hva skjer?
Nr De Grnne n vokser over hele landet, gr det spor tilbake til lokallaget i Trondheim. Bystyrerepresentantene vre har vrt en viktig kilde til bde utviklingen og utprvingen av grnn politikk. I boka Hva skjer? To besteforeldre p klimareise i Norge, av Svein Skotheim og Bente Bakke, sls det fast at Trondheim er beste norske kommune i arbeidet mot klimagassutslipp. Ingen jobber s systematisk og mlrettet, ingen har sikret s god implementering av tiltakene.

Vre toppkandidater i 1999, med Jan B. Vindheim t.v. i bildet utenfor partikontoret
helt siden starten i 1987-88, og ble i Trondheim innvalgt i bystyret i 1991. P 90-tallet kjempet han utrettelig bde for f innfrt kildesortering og for f p plass en klimahandlingsplan, lenge fr dette var allment aksepterte tiltak. - De Grnne tok initiativ til at Trondheim fikk egen klimardgiver, en forutsetning for det vellykkede arbeidet med klimaplanen, forteller Vindheim, som i mange r var leder for (det n nedlagte) klimautvalget i kommunen. Han var ogs en viktig initiativtager til bygge bro mot relevante fagressurser ved NTNU, et samarbeid som siden har blitt en selvflge. I dag er Vindheim leder for den viktige byutviklingskomiteen. - I dag snakker vi bde om grnn kulturpolitikk og grnn oppvekst- og omsorgspolitikk, og miljpolitikk er ikke lenger en sektorgreie som vi skal vurderes nr alt annet er p plass, sier Opoku. De Grnne i Trondheim har bidratt til at miljtenkningen tas med innenfor finans, s vel som helse og utdanning, i alt fra bygg og transportsystemer, via innhold i skolen, til forholdet mellom fritid og aktiviteter. et strre mangfold i hvordan hverdagen lses. - Derfor jobber vi for sikre gode alternativ til barnehageplass, unng utvidelser av skoledagen, pluss ke mangfoldet av lringsstrategier. I Bystyresammenheng kan nok noen av disse tiltakene virke sm, men over tid har vi lagt sten p sten og bidratt til et grnnere Trondheim, avrunder Hilde Opoku.

Det er snn alle kommuner br jobbe

- Dagsavisen 16. januar 2013

Boka peker p flere hundre kommunale elbiler, kraftig kning i bruken av buss og offensivt arbeid for redusere trafikkutslippene. Det fremheves ogs at alle kommunale skoler og sykehjem snart vil ha vannbren fjernvarme, varmepumper, bioenergi eller andre fornybare energikilder. Denne positive vurderingen gleder et grnt hjerte, for det er klart at De Grnne har vrt en viktig bidragsyter til dette. Ambisise handlingsplaner for avfallspolitikken, velfungerende system for kildesortering, gode resultater p energisparing, foregangskommune p kologisk mat i skoler og barnehager, den omfattende miljpakken det ligger en rekke politiske initiativ til grunn for at Trondheim i dag framstr med tydelig miljprofil.

Helhet og balanse
Partiet har ogs vektlagt et mer helhetlig og balansert syn p livene vi lever. - I dag snakkes det mye om kende stress blant barn og unge, ppeker Hilde Opoku. De Grnne mener dette handler om at vi har beveget oss bort fra grunnleggende behov i hverdagen, som nrhet, forutsigbarhet og hvile. Mye tyder p at lange dager i barnehage og skole, hyt aktivitets- og forventningspress bidrar til en uheldig utvikling. God grnn politikk, slik den utvikles i Trondheim, forsker derfor ta barnas grunnleggende behov p alvor, og pne for

MDG vil
Markant ke satsningen p effektiv, rimelig og miljvennlig kollektivtransport Gi sykketransporten et nasjonalt lft, stimulere til bilfrie bysentrum og arbeide for bedre luftkvalitet i byene Sikre en framtidsrettet jernbane med rask bygging av hyhastighetsbaner

Politisk utvikling
Etter hvert fikk han med bde rets toppkandidat Harald Nissen (se s.2) og Hilde Opoku p laget. Sistnevnte ble valgt inn for SV i 2003, og kom s til De Grnne i 2010. Opoku har vrt viktig for utviklingen av grnn politikk, ved gi bidrag til at partiets saksfelt har blitt bredere.

Ildsjel
Frst av alt m Jan Bojer Vindheim nevnes. Han har vrt aktiv med i Miljpartiet De Grnne

GRNN BLGE

VALGAVIS 2013

MDG vil
Mlrettet lede Norge fra oljeavhengighet til et moderne, fornybart samfunn Innfre en klimalov som lovfester et overordnet klimaarbeid, med tydelig ml og reduksjon av klimagassutslipp gjennom et karbonbudsjett Omdanne Finansdepartementet til et Brekraftdepartement, for sikre at kologi og milj ligger i bunn av all samfunnsstyring

FRA TRNDELAG TIL STORTINGSBENKEN

De Grnne har gjennom 22 r preget politikken i Trondheim. Et naturlig sprsml blir da: Hvordan kan disse erfaringene bringes opp p nasjonalt niv? miljpolitikk. Med ett vesentlig unntak: vi sier nei til sttte enhver regjering med FrP, til det er avstanden i verdier og menneskesyn for stor. bystyret i Oslo ret etter innfrte vegetarisk mat i kommunens kantiner, forteller alt om en trnder som mestrer politikkens kunst.

g i forveien
Vi nsker at Norge skal bli et reelt foregangsland p miljomrdet i de kommende tirene. Det vil kreve at vi bruker vre ressurser og vr kompetanse p en mye mer aktiv mte enn i dag. P samme vis kan Trondheim g i forveien p lokalt niv. Som teknologihovedstad med et mangfold av forskningsmilj, har vi alle forutsetninger til bli et forbilde, bde i Norge og ut mot andre land. Med Miljpartiet De Grnne p Stortinget, vil vi slik kunne sikre en aktiv vekselvirkning mellom internasjonal, nasjonal og kommunal miljpolitikk.

Samhandling Grnn solidaritet

Med den siste tidens fantastiske meningsmlinger i tankene, retter vi fokus mot den 9. september. Om Harald Nissen lftes inn p Stortinget, kanskje som del av ei strre politisk gruppe, vil den grnne stemmen endelig bli hre der politikken formes. Vrt politiske prosjekt handler grunnleggende sett om skape bedre samspill mellom menneske og milj. Vi vet at de akutte problemene knyttet til klimaendringer og kosystem i ubalanse, ikke kan sees isolert fra samfunnet ellers. Tvert imot, miljutfordringene m kobles til en bredere politisk tenkning, forankret i en dyp solidaritet med livet i alle dets aspekter. En form for solidaritet som er hinsides rdt og bltt. Gitt dette er det naturlig for oss sette miljets og klimaets beste foran sprsmlet om regjeringsalternativ. Dette gir oss frihet til forhandle, bde til venstre og hyre, ut ifra et overordnet ml om utvikle en best mulig N vil kanskje noen sprre hvor mye forskjell et lite parti kan gjre? Det er nettopp her erfaringene fra Trondheim blir viktig. Vre relange erfaringer med politisk arbeid i ulike deler av kommunen inklusive bde lede politiske prosesser og samhandle med andre om utvikle gode lsninger har bygd opp en verdifull politisk kompetanse. I Trondheim ville ikke miljpakken blitt realisert uten utrettelig jobbing over tid, holdt oppe av enkeltpersoner med langsiktig perspektiv. Med store og sm initiativ har vi bidratt til bygge en kende politisk vilje til miljpolitisk handling. I dette fortjener vr frstekandidat Harald Nissen honnr. Han har bevist at han er bedre enn de fleste mestrer politikkens praktiske kunst. Det vil si kommunisere, lansere muligheter ogsamspille om lsninger, p kryss og tvers av partigrenser. Etter flere r i Trondheimspolitikken flyttet han i 2011 til Oslo, der han ble den aller frste folkevalgte for De Grnne. At

Nettverk
Om velgerne i Sr-Trndelag gir De Grnne en plass p Stortinget, er det nettopp denne pragmatiske evnen vi vil ta med oss. Erfaringen med at optimisme, mlbevisst arbeid, sm initiativ og forhandlingsvilje faktisk kan bidra til forlse noe nytt en genuin vilje til heve blikket og ta mer modige miljvalg. Slik kan Norge bli en offensiv klimaaktr, med ambisjoner og evner til samarbeide der det er mulig. Vi vil her spille aktivt p vrt store kontaktnett mot andre grnne partier, i Europa s vel som vrige kontinenter. Dette nettverket representerer bde brede erfaringer og kompetanse med offensivt miljarbeid, enressurs De Grnne kan bidra til gjre betydningsfull ogs i vrt land.

https://www.facebook.com/STMDG sor-trondelag@mdg.no www. sor-trondelag.mdg.no

Bli medlem, gi en gave eller bare snakk om oss til venner og kjente.

STORTINGSKANDIDATENE I SR-TRNDELAG 2013

1 2 3
4 5 6 7

Harald A. Nissen er 50 r og nasjonal talsperson for Miljpartiet De Grnne. Han har sittet i Trondheim bystyre 2003-2011, og vrt leder i kultur- og idrettskomiteen i Trondheim. Ble i 2011 partiets frste representant i Oslo bystyre, der han med pragmatisk dyktighet har skapt gjennomslag for grnn politikk. Utdannet historiker fra NTNU. Hyt og lavt p den kulturelle scenen i Trondheim gjennom et par tir,og aktiv iprosessenmed utvikle Svartlamoen til bykologisk bydel. Trine Harbakblir snart22 r. Bor i Trondheim, men har solid familieforankring p Fosen. Studerer til bli lrer ved Hgskolen i SrTrndelag. Hun er en framgangsrik visesanger og markant talsperson for bde Grnn Ungdom i Sr-Trndelag og MiljpartietDe Grnne i Trondheim. Trines politiske hovedinteresser er utdanning, landbruk, mat og helse.
Svein Hammer er 46 r ogtidligere mangerig Hyrepolitiker. Han er forsker med norsk politisk kultur som fagfelt, spesieltopptatt avbrytningene mellom sosialdemokrati og nyliberalisme. Har tidligere jobbet i Trondheim kommune, NTNU, Husbanken og IMDi, n klar forDronning Mauds Minne.Politisk er interessefeltet bredt, bl.a. byutvikling, havbruk, grnn konomi ognringsutvikling.
Asbjrn Syverhuset er 26 r, opprinnelig Gudbrandsdl men n bosatt i Ilsvika. Han er arkitekt, utdannet ved NTNU, med stor faglig interesse for tre som byggemateriale. Politisk er interessen rettet mot bolig og byplanpolitikk, samferdsel og jordbruk. Aleid Sunniva Teeuwen er snart 20 r og studerer energi og milj ved NTNU. Naturlig nok inkluderes energi- og miljpolitikk i hennes politiske interesser, sammen med tema som milj og rettferdighet, likestilling, innvandring og integrering. Ask Ibsen Lindal er 19 r, amatrmusiker og student ved NTNU n til hsten. Ask har bred politisk interesse og engasjement, med spesielt fokus p kologisk konomi/ grnn industriell utvikling, havbruk, forsvar, energibruk/ utvinning, samferdsel og landbruk. Mona Undisdatter er 53 r og historiker med hovedvekt p moderne politisk/konomisk historie. Hun har forsket p feltet autonome og grnne bevegelser, og er dokumentarfilmskaper m.m. innenfor samtidskunsten. Politisk ligger interessen og fokus p miljvennlig produksjon og brekraftig forbruk.

8 9 10 11 12 13 14 15 16

Asbjrn Svarva er 70 r og aktiv pensjonist med grd p Snsa. Han har utdanning i konomi, og har jobbet som lrer/inspektr i videregende skole, og som rdgiver ved HiST. Her var han hovedtillitsvalgt for NTL og ansattrepresentant i hgskolestyret. Asbjrn er srlig opptatt av landbruks- og regionpolitikk, og engasjert motstander av sentralisering av arbeidsplasser, makt og myndighet til Osloregionen. Morten Skogly er 40 r og bor i Malvik. Han jobber i media, og har politisk engasjert seg i arbeidet for ren luft og rent vann, biologisk mangfold, penhet og innsyn, samt brekraftig nringsutvikling. Jonas Blomberg Ghini er 23 r og studerer energi og milj ved NTNU. Han har verv i bde Grnn Ungdom Sr-Trndelag og Trondheim Grnne Studenter. Politiske hovedsaker er energi- og ressurspolitikk, miljrettferdighet og utdanningspolitikk. Kristin Amundsen er 62 r og bor i Orkdal. Hun har utdannelse i sprk og psykologi fra universitetene i Trondheim og Bergen, og har undervist i videregende skole i over 20 r. Hun har ogs vrt innom skoleadministrasjon og arkivarbeid, men er n pensjonist. Kristin er interessert i sammenhenger mellom energipolitikk og klima, landbruk og helse. Andreas Bergsland er snart 44 r og forsker ved Program for musikkteknologi, NTNU. Han har tidligere vrt rektor ved Skaun Kulturskole og jobbet med spesialundervisning i videregende skole. Han er gift, har tre barn og bor p Sverresborg. Politiske interesser er grnn konomi, klimasprsml og digitale rettigheter. Klaus Stafto er 40 r og IT-konsulent/prosjektleder. Han har hovedfag informatikk fra NTNU og er webansvarlig for partiets nettsted, mdg.no. Klaus glder for elbil og er blant annet opptatt av sikkerhetspolitikk og utenrikspolitikk i tillegg til energi, klima og milj. Magne Njaastad er 51 r og historiker ved NTNU, med senmiddelalder og tidlig nytid som fagfelt. Magnes politiske interessefelt er blant annet kultur og samferdsel. Bente Aina Ingebrigtsen er 60 r og leder et forskningsinstitutt i Trondheim. P fritiden har hun etablert og driver en butikk som selger brekraftige matvarer, husholdningsartikler og klr. Bente Aina er srlig opptatt av arbeidslivspolitikk og politikk som fremmer brekraftig innovasjon. Jan Bojer Vindheim er 67 r og nestoren i grnn politikk. Var med p oppstarten av Miljpartiet De Grnne, ble valgt inn i Trondheim bystyre i 1991, og er n leder for byutviklingskomiteen. Han er ogs aktiv som forfatter og foredragsholder. Hans politiske interessefelt er bredt, fra byutvikling til internasjonal politikk, men mest av alt er han miljpolitiker.

Trykk: Scanner Grafisk AS Opplag: 30.000 Utgiver: Miljpartiet De Grnne i Sr-Trndelag Redaktr: Svein Hammer Grafisk design: Bjrg Helene Andorsen

Avisen er utgitt i forbindelse med stortingsvalget 2013 Les mer om De Grnne p www.mdg.no

M E R KE T ILJ

0 Trykksak 7

24