INTRODUKSJON TIL kologisk BIRKT

KR. 50,-

NORGES BIRKTERLAG

Dette er et introduksjonshefte til kologisk birkt. Oppdatert og utfyllende regelverk finner du p debio.no.

UTGIVER 2011 Utgitt av Norges Birkterlag, Dyrskuevegen 20, 2040 Klfta. Tlf: 63 94 20 80. E-post: post@norbi.no. Hjemmeside: www.norbi.no. Tekst: Trude Sommerstad og Eli sen. Diverse foto: Roar Ree Kirkevold. Forside: Bie og honningurt. Forsidefoto: Eli sen.
2

Innholdsfortegnelse
SIDE
Birkt kologisk landbruk Bisamfunnets oppbygging Bienes opprinnelse Verneutstyr og annet personlig utstyr Bikubens oppbygging Plassering av bigrden Pollinering Trekkplanter Vr i bigrden Sommer i bigrden Sverming og svermhindring Dronningavl Hst i bigrden Sykdomsforebygging hygienisk birkt Rengjring og desinfeksjon Sykdom Varroa Fring Honningbehandling Bienes produkter Arbeidsmengde konomi Mattilsynet KSL 4 4 5 6 7 8-9 10 11 12-13 14 15 16 17 18-19 20-21 22 23 24-25 26-27 28-29 30 31 32 33 33

Birkt
Som birkter kommer man i nrkontakt med naturens elementer, og ingen r blir like. Man oppdager stadig nye ting, og nsket om tilegne seg ny kunnskap ker om kapp med hstingen av de gyldne drper. Bienes produkter er rene naturprodukter, og de ettersprres i et stadig stigende marked. Birkt representerer en landbruksnring som nsker seg flere produsenter, og som tilbyr god avsetning for produktene bde innenlands og til eksport. En birkter kan begynne i det sm. Det anbefales starte med noen f kuber i nrheten av der man bor. P den mten kan man selv erfare hvordan man trives med denne fascinerende delen av naturen. Birkt passer for alle som har glede av naturen. Man behver ikke eie jord eller skog selv, biene hster der plantene finnes. Den eneste mten utnytte plantenes fornybare ressurs, nektar, er ved hjelp av bier.

I Norge ligger forholdene godt til rette for kologisk birkt.

kologisk landbruk
kologisk landbruk er bygget p et verdigrunnlag som uttrykkes gjennom prinsipper. Disse omfatter hvordan mennesker forvalter jord, vann, planter og dyr for produsere, foredle og fordele mat og andre varer. De handler ogs om hvordan menneskene samhandler med naturen, forholder seg til hverandre og former arven til framtidige generasjoner. De fire prinsippene for kologisk landbruk er helseprinsippet, kologiprinsippet, rettferdighetsprinsippet og varsomhetsprinsippet. Viktige ml innenfor kologisk landbruk er en akseptabel arbeidssituasjon for grdbrukerne og et etisk forsvarlig husdyrhold. Husdyra skal i strst mulig grad ha muligheten til utve naturlig adferd og behov. Det brukes ikke kunstgjdsel, kjemiske sprytemidler, genmodifiserte organismer eller syntetiske vekstfremmere. Det er ikke tillatt med kunstige farge- og aromastoffer. Det kologiske landbruket skal i strst mulig grad baseres p lokale og fornybare ressurser. Det kologiske landbruket skal ogs fremme biologisk mangfold og et variert kulturlandskap. Nringsstoffene skal resirkuleres i strst mulig grad i kretsl4 pet, slik at man sikrer et forsvarlig landbruk ogs for kommende generasjoner. Det er utviklet et eget regelverk for kologisk landbruk basert p verdigrunnlaget og prinsippene. Regelverket er nedtegnet i en forordning som gjelder for EU og ES, herunder ogs Norge. I tillegg er det enkelte srnorske regler pga tilpasninger til norske behov i regelverket. Det er utarbeidet en egen veileder som et forklarende dokument til forordningen. Det ligger meget godt til rette for drive kologisk birkt i Norge.

Bisamfunnets oppbygging
Det er opp mot 60 000 bier i n bikube i sommersesongen. Et bisamfunn bestr av en dronning, noen hundre hannbier kalt droner, og mange tusen arbeidere. En bie utvikles fra egg, som blir til en larve som deretter forpupper seg, fr den kryper ut som et ferdig individ. En dronning bruker 16 dgn fra egget er lagt, til den ferdige dronningen kryper ut av puppen. En vanlig arbeiderbie bruker 21 dgn, og en drone bruker 24 dgn. Birktere holder bier i kuber. Om sommeren er det livlig aktivitet utenfor kubene. Det er bier som letter og lander hele tiden. P flybrettet holder vaktbiene til. De passer p at ingen uvedkommende kommer inn, og det er de som kan stikke hvis du kommer for nr og forstyrrer kuben. De aller fleste bisamfunn er fredelige, s birkteren kan jobbe uten bli stukket. Dronningen er det eneste medlemmet i familien som kan legge befruktede egg. Om sommeren kan hun legge opp til 2000 egg i dgnet. De veier til sammen nesten dobbelt s mye som dronningen selv. Derfor m arbeiderne hele tiden stelle dronningen sin. De frer henne og slikker henne slik at hun holder seg ren. Man kan hele tiden se et hoff av arbeidere som kretser omkring dronningen. Dronningen kan bli flere r gammel. Arbeiderbiene er hunner akkurat som dronningen, men eggstokkene deres er ikke fullt utviklet. De har mange forskjellige oppgaver i lpet av livet. De starter som rengjrere, fortsetter som ammebier, byggebier og vaktbier. Deres siste oppgave er jobben som trekkbie. Biene drar ut for samle nektar og pollen. Biene dr oftest midt i arbeidet, utenfor kuben. Dronene er hannbier. Deres hovedoppgave er pare unge dronninger p sommeren. Dronene kan ikke samle sin egen mat, og er helt avhengige av arbeidere som samler nektar og pollen. Nr hsten kommer har dronene gjort sin plikt for bisamfunnet, og de blir overfldige. Arbeiderne kaster dronene ut av kuben, og de dr fr vinteren kommer.

En dronning kan legge opp mot 2000 egg i dgnet. Foto: Eli sen.

Bienes opprinnelse
Honningbiene kommer opprinnelig fra Afrika, Europa og det nre sten, og de har spredt seg til nesten hele verden. Biene har gjennom evolusjonen tilpasset seg lokale forhold og har derfor ulike egenskaper. Birasene vi finner i Europa i dag er de nordiske brune biene, italienerbier, krainerbier og kaukaserbier. Disse betegnes som ulike geografiske raser. I tillegg har vi buckfast som betegnes som en syntetisk rase, ettersom den har blitt avlet fram gjennom krysninger mellom de eksisterende rasene. I Norge finner vi den brune bia, krainerbier og buckfast. Bier fr man kjpt p det private markedet i Norge. Enhver birkter som har sertifisert bigrd kan selge bisamfunn. Det lokale birkterlaget har ofte oversikt over hvem som selger, og kan hjelpe deg med skaffe bisamfunn nr du starter opp eller nsker utvide. Norge er oppdelt i ulike sykdomssoner. Det er viktig ha oversikt over hvor man har lov til flytte, og hvor man ikke kan flytte nr man kjper bier. Ved overholde flyttingsbestemmelsene er man med p forebygge spredning av sykdommer. Det finnes ogs egne omrder for de ulike rasene, skalte reinavlsomrder, men mange steder i landet finner man alle de tre rasene.

Brune bier.

KOLOGISK
I kologisk birkt skal man ved valg av raser ta hensyn til bienes evne til tilpasse seg lokale forhold, deres levedyktighet og motstandsdyktighet mot sykdommer. Det skal fortrinnsvis brukes Apis mellifera av europeisk herkomst og lokale kotyper av disse. Det er ikke tillatt med genmodifiserte eller klonede dronninger. Alle de tre birasene vi finner i Norge i dag kan brukes i kologisk birkt. kologiske bigrder skal etableres ved kjpe kologiske bisamfunn. Hvis dette ikke er tilgjengelig kan man ta utgangspunkt i konvensjonelle bisamfunn, og produktene kan selges som kologiske etter 1 rs karenstid. Ved innfring av dronninger skal disse fortrinnsvis vre kologiske. Det er tillatt innfre 10% konvensjonelle dronninger per r.

I Norge finner vi den brune bia, kranierbia og buckfast. Alle de tre rasene kan brukes i kologisk birkt.

Krainerbier. 6

Buckfastbier. Foto: Eli sen.

Verneutstyr og annet personlig utstyr

Det kan vre stor forskjell p bienes temperament. Bde avl, vr, hvordan man lukter og hvordan man behandler biene spiller inn p deres gemytt. En birkter br alltid bruke personlig verneutstyr for hindre stikk. Selv om man har snille bier kan ytre omstendigheter pvirke deres atferd. Er man uheldig og mister enn kasse, eller det bygges opp et tordenvr mens man steller biene, kan biene bli mer urolige. Da er verneutstyret godt ha. Man kan velge mellom hel dress med slr, anorakk/jakke med slr eller kun slr. En heldekkende dress med slr vil gi best beskyttelse. I tillegg br man bruke hansker slik at man beskytter hendene sine. Stoffet i klrne man bruker br vre glatt slik at biene ikke s lett setter seg fast, og fargen br vre lys/hvit ettersom dette er minst tiltrekkende p bier. Rykpusteren er et hjelpemiddel for roe ned biene. Nr biene kjenner lukten av ryk tror de det er skogbrann, og de sker ned i kuben for ta seg en munnfull honning (nistepakke hvis de m flykte fra kuben). En spruteflaske med vann kan vre et alternativ til ryk. En liten dusj med vann vil ogs roe biene. Kubeskrapen er et nyttig redskap. Med denne lsnes tavlene, og man kan fjerne propolis og skrape vekk villbygg. Bibrsten brukes for fjerne biene fra en tavle eller fra en overflate.

KOLOGISK
Hvis det anses som ndvendig benytte rykpuster i birkten, m det kun fyres med naturlige materialer i denne. Det er ikke tillatt bruke kjemiske eller syntetiske avskrekkingsmidler i kologisk birkt.

Godt verneutstyr er viktig. Foto: Reidar Unstad. 7

Bikubens oppbygging
Det norske klimaet kan vre en tff utfordring for honningbiene. For gi biene en god beskyttelse mot klimaet, bruker birkterne isolerte bihus som kalles kuber. Dagens moderne kuber er slik utformet at de letter arbeidet til birkteren, og forenkler arbeider som svermhindring, yngelutjevning, slynging av honning osv. kantet treramme med gitter. Gitteret har akkurat s stor pning at arbeiderbiene kommer seg igjennom, mens dronningen som er litt strre ikke kommer igjennom. P den mten hindrer man at dronningen kommer opp i skattekassene og legger egg i honningtavlene. Yngelrom bestr av en isolert kasse med ti tavler, enten isolert trekasse eller hard isopor som skattekassene. I yngelrommet gr dronningen og legger egg, s her finner man derfor egg og yngel, samt litt honning og pollen. Birkterne kan enkelt flytte tavler fra yngelrommet til skattekassene over dronninggitteret. Bunnbrett er bunnen i kuben, og har en flyhullspning hvor biene kommer seg inn og ut. Bunnbrettet har ofte et gitter eller lignende for f en god lufting i kuben. Mange bunnbrett kommer ogs med en diagnoseskuff som man kan sette inn for samle opp nedfallet fra kuben, og dermed kunne vurdere varroatrykket i bisamfunnet (se Varroa og Sykdom). Krakk, benk eller palle brukes for f kuben litt opp fra bakken. Dette bedrer arbeidsposisjonen for birkteren, og hindrer at det kommer fuktighet fra bakken inn i kuben.

En bikube er bygd opp av flgende komponenter:

Tak beskytter kuben mot regn, vr og vind. Overpakning isolerer kuben og holder p varmen. P sommeren bruker man en tynnere isolasjon som slipper ut noe fuktighet, p vinteren er det vanlig bruke en tykk isopor. I mange deler av landet brukes den tykke overpakning gjennom hele ret. Dekkbrett sikrer biene en bivei over rammene. Dekkbrettet har ofte et hull p midten slik at det kan gjres om til bitmmerbrett (se Hst i bigrden), eller det kan settes frbtter rett p dekkbrettet (se Fring) Skattekasse bestr av en kasse med ti tavler i. Kassen kan vre av tre eller av sterk isopor (styropor). Tavlene er lagd av tre, og har en rammetrd tredd gjennom seg. En voksplate har blitt smeltet inn i rammetrden, og biene bygger deretter ut voksplaten slik at den bestr av sekskantede celler p begge sider. I skattekassene lagrer biene honning i cellene. Dronninggitter ligger som en sperre mellom yngelrommet og skattekassene. Det bestr av en fir8

KOLOGISK
I kologisk birkt skal kuben hovedsakelig vre laget av naturlige materialer, uten risiko for forurensing av miljet eller produktene fra birkten. I Norge er det likevel tillatt bruke isoporkasser i kologisk honningproduksjon. Det skal brukes voks fra kologisk produksjon. Hvis dette ikke er tilgjengelig, kan konvensjonell voks brukes etter godkjenning fra Debio.

1 1 Tak 2 Overpakning 2 3 Dekkbrett 4 Skattekasse med tavler 3 5 Dronninggitter 6 Yngelrom 7 Bunnbrett 4 8 Kubekrakk

Illustrasjon: Bjrn Dragland. 9

Plassering av bigrden
KOLOGISK
En kologisk bigrd skal vre plassert slik at biene har rikelig tilgang til naturlige nektar- og pollenkilder, samt vann. En kologisk bigrd skal vre plassert slik at nektar- og pollenkildene i en radius p tre km fra bigrden vesentlig bestr av avlinger produsert etter kologiske produksjonsmetoder og/eller har et viltvoksende planteliv som ikke er gjenstand for behandling med gjdselslag eller plantevernmidler utover de som str oppfrt i gjeldende lister. En kologisk bigrd skal ikke vre i et omrde hvor det dyrkes konvensjonell raps eller ryps innenfor en radius p tre km fra bigrden. (Noe konvensjonelt dyrket ryps og raps tillates se gjeldende regelverk.) En kologisk bigrd skal vre plassert i tilstrekkelig avstand fra alle kilder til forurensning utenom landbruket, for eksempel: bykjerner, motorveier, industriomrder, fyllplasser, forbrenningsanlegg for avfall osv. Tilstrekkelig avstand regnes som tre km. Kravene til bigrdens plassering gjelder ikke der det ikke forekommer blomstring eller om vinteren.
Ved utvelgelse av bigrdsplasser br ingenting overlates til tilfeldighetene. Nr birkteren er p leting etter gode bigrdsplasser, er det mange faktorer som er avgjrende for valgene som tas. Uansett alle andre krav en br ha til en bigrdsplass, er frste bud at birkteren plasserer sine bisamfunn s de ikke er til sjenanse for andre. Det vil si at bikubene skal plasseres slik at flyhullet vender bort fra vei, og at bikubene ikke plasseres i nrhet av turstier, lekeplasser, eller andre omrder hvor mange mennesker ferdes daglig. Plasseringen m avtales med grunneier. Noen birktere velger flytte bisamfunnene sine mellom sommerplasser, lyngplasser og vinterplasser. Kravene til disse ulike plassene er dels like, men selvflgelig ulike med hensyn til vegetasjon i omrdet rundt plassen. En god plass tilbyr bisamfunnet korte avstander til nektar-, pollen- og honningduggkilder, og ogs kort vei til vann. Det er av stor konomisk viktighet at plassen er slik at de har rikelig tilgang til plantene som tilhrer hovedtrekket. Bigrdens plassering br vre lun og solrik, men ogs gjerne halvskygge. Det er av stor viktighet at plassen er trr, men biene br ha tilgang til vann i sin nrhet. Kubene br plasseres p lave krakker eller paller, slik at det er mulig stelle og lfte selv om det kommer p flere skattekasser i lpet av sommertrekket. Lave krakker eller paller er ogs en fordel vinterstid, og snen virker som isolasjon rundt bikuben og sikrer mer stabil temperatur i kuben enn hvis den str pent og utsatt for vekslende vind og vr. Plassen br vre praktisk med tanke p transport, om birkteren frakter utstyr og kuber med tralle, kassebil, bil og henger eller lastebil. Ved plassering av bigrden har birkteren en kjrkommen mulighet til tilpasse sitt arbeid, slik at det i minst mulig grad er til skade eller belastning for kroppen. Sist, men meget viktig, er det at plassen m registreres hos Mattilsynet. (Se KSL skjema og notatfring).

Bilvei helt fram, halvskygge og gode trekkplanter gir en god biplass. 10

Pollinering
Biene spiller en svrt viktig rolle i pollineringsarbeidet ellers i naturen, og verdien av bienes pollineringsarbeid overstiger mange ganger verdien av den honningen de produserer. Vi vet mye om bienes viktige funksjon som pollinatrer av frukt, br og fr. Frukt- og brdyrkere har lenge betalt birkteren for plassere ut et avtalt antall bisamfunn i nrheten av dyrkningsfeltet. Lettere er det glemme bienes uerstattelige arbeid ute i naturen. Biene, i sin sken etter proteinrikt pollen og karbohydratrik nektar, besker blomst etter blomst s lenge vr og blomstring tillater. Dermed utfrer de samtidig bestving av de plantene som er avhengige av dette, og bidrar til utvikling av planter, br og fr i skogen, som igjen gir mat for bde dyr og mennesker. Birkt med pollinering p profesjonelt niv er mest vanlig i vre kystfylker, men utfres ogs i Sr-Norge, Midt-Norge og p stlandet. Mange steder langs kysten er hovedtrekket frst nr rsslyngen blomstrer p sensommeren, og dermed vil pollineringsoppdrag p forsommeren vre en god stimulans for biene, og en ekstrainntekt for birkterne. Det er kun insekter som kan overfre pollen fra en klverplante til en annen. Frprodusenter er derfor helt avhengige av bienes, og p noen klverarter, humlenes pollinering. Hvitklver og alsikeklver har begge kortere kronrr enn rdklver. Disse regnes for 100% avhengige av insektpollinering av bier. De gir begge rikelig med pollen og nektar av god kvalitet, men likevel er det fravleren som hster den store gevinsten i form av strre avlinger som modnes jevnere og raskere. Frukt og br blomstrer tidlig p vren. Det er bare honningbiene som er tallrike nok p denne rstiden til kunne utfre et godt pollineringsarbeid. Bde kvantitet og kvalitet fra frukt- og bravlingene blir vesentlig bedre med et tilstrekkelig antall honningbier i nrheten. Det vil ogs her vre frukt- og brprodusenten som vil hste den strste gevinsten i form av strre avlinger med jevnere modning. Bisamfunnet vil ha fordelen av et stimulerende pollentrekk og et lite nektartrekk i tillegg.

Frukttrr sprytes ofte, og er som regel drlig egnet til kologisk drift. Foto: Eli sen.

Bier er selv profesjonelle i sitt yrke som sankere, og de vil alltid velge den/de plantene som gir mest i den aktuelle perioden. Dermed vil man ikke kunne oppn god pollinering av et plantefelt som ikke gir s mye nektar, hvis det finnes for eksempel blomstrende bringebr innenfor bienes flyradius. I innlandfylkene p stlandet er bringebrtrekket det viktigste, og birkterne vil sjelden prioritere pollinering foran dette. 11

Klver er egnet som underkultur i kologisk jordbruk, og gir godt med nektar. Foto: Eli sen

KOLOGISK
I kologisk birkt kan pollineringsoppdrag kun tillates utfrt p avlinger som produseres etter kologiske metoder.

Trekkplanter
KOLOGISK
Nektar- og pollenkilder i en radius p tre km fra bigrden skal vesentlig best av avlinger produsert etter kologiske produksjonsmetoder og/eller ha et viltvoksende planteliv som ikke er gjenstand for behandling med andre gjdselslag eller plantevernmidler enn de som str oppfrt i gjeldende liste.
Naturen bestr av et mangfold av planter og vekster. Noen av disse plantene er srlig nyttige for vre nektar- og pollenskende insekter. Som birktere er vi opptatt av hvilken nytte vre bier, og dermed ogs vi, har av de ulike plantene. Vi vil ganske raskt f en oppfatning av hvilke omrder som er givende for biene, og hvilke omrder som ikke er det. Det kan likevel vre en fordel, og by p ekstra gleder ved birkten, ha satt seg godt inn i temaet om nektargivende og pollengivende planter i norsk natur, og i srdeleshet i sitt eget omrde. I store deler av landet vrt er selja den viktigste vrplanten. Selje/vier/ pil, Salix, er utbredt over hele landet, blomstringstiden varierer med ulike arter, men den er ofte en av de frste vekstene som blomstrer, og den gir bde nektar og pollen. Salix er lett plante, og det finnes mange arter av planten. Har man mulighet vil det fort gi gevinst hvis man planter noen av disse rundt bigrden. Hestehov er en annen vrplante som biene har nytte av ha i sin nrhet. Den gir nektar og pollen, og gir god og tidlig stimuli for vrutviklingen. Hvitveis gir bare pollen, men er likevel en nyttig og beskt plante. Lvetann er en meget nyttig vrplante, den gir nektar og pollen, og i store deler av landet i s rikt monn at den er en betydelig vekst. Det er ikke vanlig hste denne honningen i Norge. Den blomstrer p en slik tid av ret at biene trenger all den stimuli denne nektaren kan gi for utvikles videre mot hovedtrekket. Pollen av lvetann har en kraftig gul farge, og det er lett se bde p biene og p bivokset at det er pollentrekk p lvetann. Vrkl regnes som Vestlandets vrplante, den gir nektar og pollen, og bestves flittig av biene. Blbr gir nektar og pollen, og dette er en plante som er avhengig av bestving. Den blomstrer allerede i mai, og p den tiden er ikke humlebestanden stor nok til utgjre noen

Bringebr er en av vre viktigste trekkplanter. Villbringebr er godt egnet som trekkplante i kologisk birkt. Foto: Eli sen 12

store bragder p pollineringsfronten. Biene er derfor ekstra nyttige for blbras utvikling. Frukttrr som eple, plomme, kirsebr og morell gir nektar og pollen. De blomstrer i mai og juni, og kan gi god utvikling i bikubene frem mot et hovedtrekk. Pollineringen biene utfrer er dessuten avgjrende for f stor avling med god kvalitet av frukt og br. Villbringebr er vr aller viktigste trekkplante. I store deler av Norge er det denne planten som gir mest nektar. Bringebrblomsten gir nektar hele dagen, s biene kan arbeide lange dager. Dette i kombinasjon med at den blomstrer nr den norske sommeren er p sitt lyseste, kan resultere i den reneste ekstase for en birkter som kontrollerer sine vekter daglig i blomstringen. Gjennom de 2-3 ukene trekket varer, kan et gjennomsnittelig bisamfunn hente inn flere titalls kg med bringebrhonning. Geitrams er ogs en meget viktig trekkplante. Den blomstrer omtrent overalt i Norge, og har kt i utbredelse siste 50 r. Den gir rikelig med nektar og pollen. Hvitklver gir nektar og pollen, og kan enkelte steder regnes med blant de viktige sommerplantene. Hvitklver flger menneskenes kultur, og den er vanlig i plener og ved lav vegetasjon. Honningdugg er enkelte r meget betydelig, og andre r uteblir trekket helt. Honningdugg kommer fra mange ulike vekster, som furu, gran, lind og selje. Felles for disse vekstene er at de er angrepet av ulike arter lus som lever av suge plantesaft. Sevjen som bladlusen suger inn, endrer kjemisk sammensetning fr den kommer ut igjen som honningdugg. Honningdugg er en sammensetning av ulike sukkerarter, den kommer ut i form av klare drper. Disse drpene hentes av biene. Et eventuelt trekk p honningdugg er derfor avhengig av mengden lus p trrne,

som igjen er avhengig av vret i forkant av utviklingen av luseangrepet. I jordbruksomrder er det ikke uvanlig se gule kerlapper. Dette er oljevekstene ryps eller raps. I Norge er ryps den vanligste. Ryps/raps gir rikelig med pollen, og bra med nektar i fuktig, varmt vr. Dette er ogs en plante som bisamfunn ofte blir leid inn for pollinere. Senere p sommeren er det rsslyng som gir oss mest, bde pollen og nektar. Rsslyngen er kanskje vr aller viktigste nektarplante. Den vokser over hele landet, i innlandet, langs kysten og opp i hyden. Den blomstrer i en periode da det meste annet har gitt seg. I omrder av landet er rsslyngtrekket det eneste store trekket, og birkterne legger opp sin birkt etter rsslyngblomstringen.

Ville vekster er viktige trekkplanter i kologisk birkt. Foto: Kjell Roar Witters.

Rsslyng gir oss den karakteristiske, smaksrike lynghonningen. 13

Vr i bigrden
KOLOGISK
I kologisk birkt er det ved kjemisk rengjring kun tillatt bruke produkter som str oppfrt p gjeldende liste. Ved desinfisering er det kun tillatt bruke stoffene som str oppfrt p gjeldende liste. I kologisk birkt er det kun tillatt fre med kologisk honning fra egen bigrd, kologisk pollen hstet fra egen bigrd, eller kologisk sukker etter tillatelse fra Debio. Hvis det er behov for ekstra pollen m birkteren hste pollen sesongen fr, og spare p dette til det er behov i kuben. I kologisk birkt er det tillatt drepe droneyngel som et ledd i begrense angrep av Varroa Destructor.
Vinteren igjennom sitter biene sammen i en klase for holde varmen. Arbeiderne sitter ytterst, og dronningen plasseres trygt i midten. Klasen flytter seg rundt i kuben og spiser av sukkerfret som er lagret i kuben. Avhengig av hvor i landet man er starter biene sesongen s tidlig som i februar. Biene er renslige dyr, s de gjr normalt ikke fra seg inne i kuben. S fort det er varmt nok i vrvret til at de kan fly drar de ut for tmme seg. Dette kalles renselsesutflukten. Etter renselsesutflukten kan birkteren sjekke om det er liv i alle bisamfunnene, om bisamfunnet har tilstrekkelig med fr, om noen er svake, og vurdere om noen br sls sammen slik at de klarer seg gjennom vren. Tidlig p vren starter biene med samle inn vann og pollen. Seljen er en viktig plante som srger for viktig pollen og nektar til yngelen tidlig p ret. Birkteren hjelper biene med vrrengjring i bikubene. Gjennom vinteren har det falt ned dde bier, cellelokk og annet rusk og rask p bunnbrettet. Birkteren m derfor rengjre bunnbrettet tidlig p vren. Ved rengjring anbefales frst en mekanisk rengjring, det vil si skraping, fr man foretar en kjemisk rengjring med rengjringsmidler og/eller desinfeksjonsmidler godkjent for husdyr og matproduksjon. Birkteren sjekker at biene har nok med mat, bde pollen og honning. Hvis mat er mangelvare kan birkteren gi biene fr i form av honningtavler eller honning fra egen bigrd, frtavler eller frdeig som karbohydratkilde og pollentavler eller pollenerstatning som proteinkilde. Nr biene begynner hente nektar om vren, gir dette et tegn til dronningen at hun skal begynne legge egg. Mens nye vrbier kommer til dr de gamle vinterbiene, og det tar derfor litt tid fr tilveksten blir strre enn frafallet, og bisamfunnet begynner vokse i styrke. Om vinteren er det rundt 15-20 000 bier i kuben, mens det skal ke til rundt 60 000 om sommeren. Nr biene fyller hele kassen, er det p tide utvide ved sette p en kasse til. Bruker man en kasse som yngelrom plasseres et dronninggitter opp den frste kassen, og den andre kassen, som da skal benyttes som en skattekasse, settes over dronninggitteret. Man kan ogs bruke to kasser som yngelrom, og da settes dronninggitteret over den verste kassen. Varroamidd, Varroa Destructor, er en parasitt som gr p bier og finnes i store deler av Norge. I Norge har man valgt bruke biotekniske metoder og organiske syrer i bekjempelse av varroa. Et av tiltakene man bruker for bekjempe varroamidd er utskjring av dronelarver. (Se Sykdom). Driver man kologisk birkt kan man bare pollinere kologiske fruktavlinger. 14

Sommer i bigrden
Bisamfunnet fortsetter bygge opp sin styrke gjennom sommeren. Det er spesielt viktig at biene ikke sulter eller opplever lange trekkpauser. Da vil dronningen slutte legge egg, og man vil ikke oppn den gode utviklingen i bisamfunnet som man nsker. Birkteren kan fre biene hvis det er behov for det. Det er da viktig at det fres p en slik mte at honningforfalskning ikke kan oppst. Det m derfor ikke fres med flytende sukkerfr slik at biene lagrer dette fret i tavlene. Frer man med egen honning er det ingen fare for honningforfalskning, og man kan derfor fre nr man vil med dette. Biene br stimuleres slik at de blir sterke til hovedtrekket starter i det omrdet biene str. Over store deler av landet er villbringebr den viktigste trekkplanten, og denne har en konsentrert blomstringstid p 2-3 uker. Har man god bistyrke i samfunnene nr villbringebrplanten starter blomstringen sin, og det er godt vr i blomstringstiden vil man kunne f tunge kasser fulle av honning. Gjennom sommeren er det viktig passe p at biene har nok plass. De trenger nok plass til utvidelse av bisamfunnet, og de trenger plass til nektaren nr trekket setter i gang. Birkteren utvider plassen ved sette p nye kasser gjennom sommeren. Samtidig som birkteren arbeider med utvidelse av bisamfunnets plass, m samfunnene ogs kontrolleres for svermetrang. Dette gjres ved se etter svermceller i yngelrommet. Finner man svermceller m man straks sette i gang tiltak for hindre at biene svermer (se Svermehindring). Birkteren fortsetter med skjre bort droneceller i de deler av landet som dette er aktuelt, og se etter sver-

Sommerenga byr p mange ulike planter. I kologisk birkt skal man plassere kubene slik at biene i strst mulig grad har tilgang p nektar og pollen gjennom hele sesongen. Foto: Hugo Hansen. meceller s lenge dette lar seg gjre. Nr kassene begynner bli fulle av honning, blir det svrt tungt og upraktisk fortsette den ukentlige kontrollen i yngelrommet. Nr man er forhindret fra underske yngelrommet, er det svrt viktig at biene til enhver tid har nok plass ettersom drlig plass kan utlse svermtrang i bisamfunnet. Det kan vre ndvendig flytte bisamfunn for utnytte et trekk. Dette er spesielt aktuelt i forbindelse med lyngtrekket. Bisamfunnene gjres i stand for et lengre opphold p lyngfeltet. De utstyres da med plass nok til honningen de skal samle, og 15 mat nok hvis de skulle bli stende uten honningtrekk en periode. Birkteren m likevel ha jevnlig tilsyn med sine bisamfunn. Bikubene kjres unna, enten i kassebiler, p hengere eller i lastebiler, og plasseres p avtalte plasser. Fr en starter flytting av kubene m det srges for at biene fr nok luft ved legge et bitett nett/gitter p toppen av kuben. Biene fr da gjennomtrekk og nok luft. Det er viktig at flyttingen utfres s raskt som mulig. Biene kan ta skade av, og ogs d, om de stenges inne for lenge. Flyttingen br foreg p sen kveld/nattetid nr det er kjlig og ikke solvarme.

Sverming og svermhindring
Sverming er bienes naturlige mte formere seg. Det er likevel ikke nskelig, verken av konomiske eller driftstekniske hensyn, eller med tanke p spredning av sykdommer. Birkteren m arbeide for hindre sverming i strst mulig grad. En viktig avgjrelse for hindre sverming, er avle kun p svermetrege dronninger. I tillegg til arvelige egenskaper er andre grunner til sverming at dronningen er gammel, bisamfunnet har for liten plass til ekspandere, opphopning av ungbier/ ammebier i yngelrommet, for drlig ventilasjon, trekkpauser og/eller for drlig vr til arbeide. Hvis svermelyst frst er i gang, det vil si nr bisamfunnet har begynt fre eggene som dronningen har lagt i dronningcellekopper, m tiltak straks settes i gang for hindre sverming. Frste tiltak kan vre fjerne cellekopper med egg/larver. Dette alene er ofte ikke nok, spesielt ikke hvis samfunnet, i tillegg til fre dronningceller, har redusert sin arbeidslyst, og at dronningen har begynt redusere eggleggingen. Neste tiltak br vre en deling av samfunnet. I konvensjonell birkt er det tillatt klippe vingen p dronningen. Dette gjres av noen for forhindre at dronningen fr tatt med seg en sverm og forlatt kuben, med det konomiske tapet det kan bety for birkteren. Dette hindrer ikke sverming, men kan begrense birkterens konomiske tap, ved forlenge birkterens mulighet til gripe inn med andre tiltak som fjerning av ammebier, eller deling av samfunn. Dronningen anbefales skiftet ut der bisamfunnet utvikler svermetrang, og en har tro p at dette er genetisk betinget. Det er lettest bytte dronning i samfunnet rett fr innvintring.

Sverming er bienes naturlige mte dele seg p, men er lite nskelig fordi det svekker kuben og frer til mindre honningutbytte. Foto: Helge Nybakken.

KOLOGISK
I kologisk birkt er det ikke tillatt klippe vingene p dronningen. Dette ut fra kravet til et etisk forsvarlig husdyrhold. Husdyra skal i strst mulig grad ha hatt muligheten til utve naturlig adferd og behov. I kologisk birkt er det tillatt avlive den gamle dronningen nr hensikten er innfre en ny dronning i samfunnet.

I bifolk med svermetrang anbefales det skifte dronningen ettersom sverming er genetisk betinget. Det er tillatt avlive den gamle dronningen i kologisk birkt nr hensikten er innfre en ny dronning i samfunnet. Foto. Eli sen. 16

Dronningavl
Dronningavl vil si at birkteren avler dronninger etter bestemte metoder, og ved flge en planmessig kalender. Biene vil selv bygge dronningceller nr de kommer i en tilstand der de ser behovet for bytte ut den gamle. Ved la bisamfunnet selv ta dette ansvaret, vil ikke birkteren ha noen srlig innvirkning p kvalitetsforbedringen i sin bigrd. Planmessig dronningavl br derfor utfres, og det vil vre en fordel bde for kunne forenkle driften sin med snille, stellevennlige bier, og for kunne ke inntekten sin ved ha arbeidsomme, friske og svermetrege bier. Mye av arbeidet ved dronningavl vil likevel vre forgjeves hvis ikke genmaterialet man starter med er bra. Gode dronninger kan kjpes fra profesjonelle dronningavlere. Norges Birkterlag har ogs utplassert et lite antall avlsdronninger hos strre dronningavlere, birktere og testverter rundt om i de ulike fylkene, og disse dronningene kan det ved avtale hentes avlsmateriale (egg og larver) fra. Informasjon om disse dronningene kan fs gjennom Norges Birkterlag. Det er ofte en fordel g p et dronningavlskurs nr man nsker starte opp med dronningavl. En god bok om dronningavl som man kan bruke som et oppslagsverk underveis i prosessen, er ogs en nyttig investering.

Det er tillatt innfre inntil 10% dronninger fra ikke-kologiske enheter. Foto: Eli sen

KOLOGISK
I kologisk birkt er det nskelig at det ved behov for innfring av nye dronninger, innfres dronninger fra andre kologiske enheter. Det er likevel tillatt innfre inntil 10% dronninger fra ikke-kologiske enheter, forutsatt at disse plasseres i bikuber der utbygde tavler eller byggevokstavler kommer fra kologiske driftsenheter.

Norges Birkterlags avlsmateriale er tilgjengelig for omlarving i alle fylker. Foto: Eli sen. 17

Hst i bigrden
Det finnes mange metoder for hsting av honning. Felles for alle metodene er mlet med fjerne biene fra honningtavlene. I sm bigrder kan man velge feie biene av honningtavlene med en bibrste. Dette er en tidkrevende hstemetode. Mest vanlig er det bruke bitmmerbrett. Dette er dekkbrett med en innredning plassert enten i midten av brettet eller i hjrnene, som tillater at biene forlater kassen, men som hindrer dem i returnere. Nr dette brettet plasseres mellom honningkassene og kassen dronningen befinner seg i, vil biene ske seg tilbake til sin dronning og dermed forlate honningen. Kassene med honning kan dermed hentes etter en tid, og de vil, om alt er som det skal i samfunnet, vre bortimot tmt for bier. En annen metode er blse biene ut av honningkassene med en biblser. Det vil i praksis si en lvblser eller annet mekanisk apparat som gir tilstrekkelig sterk luftstrm til at biene blses av tavlene og ned p en duk foran kuben, hvor de vil ske seg inn til sin dronning igjen. Nr bikubene klargjres p hsten er det viktig at birkteren tilbyr bisamfunnet rene, hygieniske forhold for vinteren. Dette oppns ved fjerne mrke tavler, og tilfre lyse tavler eller byggevokstavler i rent materiell som bisamfunnet fr overvintre p. Birkteren br se for seg innvintringsarbeidet som starten p neste rs sesong. Ved legge ned et godt arbeid p hsten sikres biene en bedre overvintring, noe som bedrer muligheten for samfunnets overlevelse. Den norske vinteren er lang og 18 vanskelig. drive birkt i Norge er utfordrende. Utfordringen ker jo lengre nord og jo hyere opp man kommer i landet vrt. Birkterens jobb er tilrettelegge slik at overvintringen blir enklest mulig for biene. Birkteren m derfor tenke p bigrdens plassering. Bigrden br vre lun, uten fare for overflatevann p vren, uten fare for forstyrrelser, eksempelvis fra trafikk, fugler med mer. Deretter m birkteren se p bisamfunnets styrke. Styrken br vre minimum 6-8 tavler tettpakket med bier. Svake bisamfunn vil ha problemer med overleve gjennom vinteren, og det vil bli for utfordrende for dem holde varmen. Svake bisamfunn br derfor ikke overvintres alene. En kan vurdere sammensling, alternativt plassering i en to-deling. Bisamfunn med gamle dronninger overvintrer drligere enn samfunn med unge dronninger. Hsten kan vre en fin tid bytte dronning i et bisamfunn, dette fordi samfunnet da har lite eller ingen yngel igjen. Innvintring br skje p lyse tavler, eller p byggevokstavler. Honning og pollen br fjernes fra yngelrommet. Honning kan inneholde store mengder ufordyelige stoffer som frer til opphopning av ekskrementer i bienes endetarm siden biene ikke er ute og tmmer seg vintertid. Dette kan fre til buklp dersom biene ikke kommer seg ut tidlig nok p vren. Underskelser viser at biene overvintrer godt p lyse tavler/byggevokstavler. Bienes behov for pollen p vren br dekkes opp ved plassere bigrdene i omrder med gode og naturlige nektar- og pollenkilder.

KOLOGISK
I kologisk birkt er det ikke tillatt bruke kjemiske eller syntetiske avskrekningsmidler for f biene til forlate honningkassene. Det er forbudt drepe bier p tavlene i forbindelse med hsting av produkter fra birkt. I kologisk birkt er det tillatt avlive den gamle dronningen nr hensikten er innfre en ny dronning i samfunnet.

19

Orden i bigrden gir et godt grunnlag for hygienisk drift. Foto: Morten Smith Tveten.

KOLOGISK
I kologisk birkt skal sykdomsforebyggende tiltak bygge p viktige prinsipper som at det velges egnede hardfre biraser, og at det foretas regelmessig utskiftning av bidronninger. I kologisk birkt skal vokset brukt i bikubene vre fra kologiske enheter. Hvis dette ikke er tilgjengelig kan det, etter spesiell tillatelse, brukes voks fra konvensjonelle enheter. En viktig mlsetning er vre mest mulig selvforsynt med voks. Det anbefales derfor foreta hyppig utskifting av voks i bikubene, for holde en god hygiene, og for holde en hy produksjon av bivoks.

Sykdomsforebygging hygienisk birkt

Sykdomsforebyggende arbeid er en naturlig del av enhver birkters driftsplan. Det er en billig forsikring for birkterne, og dreier seg ikke bare om sykdomsforebygging, men ogs om opprettholde god kvalitet p produktet vi er s stolte av. Viktig er det ha sterke bisamfunn. Dette oppns ved hele tiden satse p unge, friske dronninger med gode egenskaper, som er godt tilpasset det omrdet de skal arbeide i. Sterke bisamfunn har i seg selv en 20 fantastisk evne til rydde ut helsetrusler fra bikuben. De klarer opprettholde den gode balansen i samfunnet med rett temperatur slik at yngel ikke blir syk. De er mange nok til fre yngel, sanke nektar, pollen og vann de trenger for sin overlevelse og ekspandering. De rydder og pusser og holder alle samfunnets funksjoner intakt. God hygiene i bikuben oppns ved hyppig utskiftning av bivoks i rammene. I lpet av en sesong br et

bisamfunn ha ftt byttet ut alt voks i yngelrommet. Lyst og friskt voks i bikuben er en billig forsikring mot mange sykdommer. Det mrke bivokset vil etter hvert kunne inneholde store mengder smittestoff. Ved legge opp til gode rutiner for utskifting av bivoks, vil man holde bakterietrykket i bisamfunnet nede p et minimum, og dermed hjelpe biene til holde seg friske og sterke. Utskifting av voks foregr lettest ved at man bytter ut vokstavlene i samfunnet ved innvintring om hsten, enten ved at man innvintrer bisamfunnet p byggevoks, eller en kombinasjon av byggevoks og nye utbygde tavler, skalte jomfrutavler. Biene bygger ut flotte tavler i skattekassen

under sommertrekket, tavler som tas i mot med stor takk i yngelrommet p hsten. Kubemateriell som kasser, bunnbrett, tavler og dekkbrett br rengjres og desinfiseres regelmessig. Her er vask med kaustisk soda en anbefalt metode, da i kombinasjon med mekanisk rengjring som skraping for fjerne smuss og urenheter fr vask. (Se mer under kapittelet Rengjring og desinfeksjon.) En skal prve ikke knuse bier under stellet, og ogs i resten av driften sin etterstrebe at biene ikke fr kontakt med ddt materiale, som dde kuber. Det er mye smitte i ddt materiale, biene vil gjerne rydde opp, men kommer vi dem i forkjpet slip-

per de utsettes for denne smitteutfordringen. I samme ndedrag som det nevnes de sykdomsforebyggende fordelene man har av god hygiene i bikuben, m det snakkes hyt om den kvalitetbeskyttelsen som ligger i godt rengjort materiell. Honning fra rene bivokstavler smaker fantastisk, naturlig, friskt og aromatisk. Det er et rent og helt unikt naturprodukt. Honning lagret i mrke tavler vil f en forringelse av smak og farge. Produksjon av kvalitetsproduktet norsk honning er et fellesskapsarbeid. God hygiene, godt renhold, god birkt - alt bidrar til opprettholde et godt rykte og et godt produkt.

Utskifting av voks er et viktig sykdomsforebyggende tiltak. I kologisk birkt skal vokset komme fra kologiske enheter. 21

Rengjring og desinfeksjon
det kan ogs skyldes nosemasmitte. Uansett m buklp fjernes fra bikuben. Tavler med buklpflekker m smeltes om. De settes bort for smelting og vask, tett for bier. Tavler kan leveres til Honningcentralen i perioden mellom 1.november til 1.mars, eller de smeltes om i en vokssmelter. Ferdig smeltet voks, blokkvoks, kan leveres til Honningcentralen nr som helst p ret. Etter vokssmeltingen vaskes tavlene i en 5% kaustisk sodalsning, som br holdes s varm som mulig. Etterp m materialet skylles godt. Dette kan gjres med en hyttrykkspyler, men vannslange vil vre noe mer sknsomt mot treverket. Tavlene settes til trk, luftig, slik at det ikke blir jordslag i treverket. En kaustisk sodalsning kan ogs Koking med grnnspe og kaustisk soda er en av de beste brukes p annet treverk, som dekkbrett, rengjringsmetodene for utstyr. Grnnspe og kaustisk bunnbrett og trekassoda er tillatt i kologisk birkt. Foto: Kjell Roar Witters. ser. Kasser i styropor vil ikke tle bli vasket i varm kaustisk sodalsning. Det Bunnbrettet skrapes godt. Blir det kan da brukes en kald lsning. Husk helt rent kan det brukes om igjen til skylle godt, og plasser luftig under samme kube, hvis ikke m det rengjtrking. res og ogs gjerne desinfiseres. Bde i konvensjonell og i kologisk Kasser, tavler, dekkbrett og bunnbirkt kan det brukes et desinfekbrett kan bli tilslt med buklp (avfsjonsmiddel som heter Virkon S. ring). rsaken til buklpet kan vre Dette brukes i annen husdyrprodukmange. Det kan skyldes at samfunnet sjon, og er godkjent for birkt. Flg har ftt overvintre p tungt fordyebruksanvisningen p pakken nye. lig vinterfr med mye honning, men Under vrrengjring i bikuben vil vi se at det ligger en del dde bier p bunnbrettet. Disse skal samles opp. Ved kle en solid pappeske med sppelsekk vil man lett kunne skrape bier og annet avfall opp i sppelsekken. Sppelsekken knytes tett sammen etterp og brennes, eller leveres til forbrenningsanlegg. 22

KOLOGISK
I kologisk birkt er det tillatt benytte rengjringsmidler og desinfeksjonsmidler fra gjeldende lister. Eksempler p tillatte midler er grnnspe og kaustisk soda. Virkon S er tillatt brukt som desinfeksjonsmiddel i kologisk birkt.

Sykdom
Et bisamfunn er en enestende organisme. Til tross for et utall av faktorer som hver for seg kunne frt til sykdom, som hy temperatur, hy luftfuktighet, lang periode med innesitting, tett med individer p liten plass og rikelig med nringsstoffer, holder de seg stort sett friske. Likevel hender det at sykdom oppstr i et bisamfunn. Sykdommer p husdyr deles inn i ulike klasser, som A-sykdommer, B-sykdommer osv, hvor A-sykdommer er de mest alvorlige. Det er ingen A-sykdommer p bier i Norge. B-sykdommer er lukket yngelrte, pen yngelrte, steinyngel, liten kubebille og tropilaelapsmidd. Dette er meldepliktige sykdommer, det vil si at birkter plikter melde fra til Mattilsynet ved forekomst av, eller mistanke om en av disse sykdommene. Det er Mattilsynet som har ansvar for den videre hndteringen av et eventuelt sykdomsutbrudd. Lukket yngelrte er en bakteriesykdom forrsaket av bakterien Paenibacillus larvae, en sporedannende bakterie. Bakteriesporene kan overleve i brukt bimateriell og vokstavler i flere tir, og er svrt motstandsdyktige. Larvene vil d etter ha ftt i seg bakteriesporer som spirer i larvetarmen. pen yngelrte er en bakteriesykdom forrsaket av bakterien Melissococcus plutonius. Denne bakterien er ikke sporedannenede, slik som for pen yngelrte, men har ellers mange av de samme symptomene. Steinyngel, liten kubebille og tropilaelapsmidd er ikke pvist i Norge. C-sykdommer er nosemasyke, varroainfeksjon, og trakmiddinfeksjon, og alle tre sykdommene/parasittene er representert i Norge. Nosema er en sporedannende organisme som delegger bienes tarmceller. Ved stor forekomst av nosemasmitte i et bisamfunn vil samfunnet etter hvert g til grunne. Birkteren vil oppleve drlig vrutvikling i sine samfunn, gjerne se en del buklp i kuben, og f redusert sitt honningutbytte. Sykdommen unngs lettest ved hele tiden holde en god hygiene i samfunnet, med utskifting av vokstavler, og god rengjring av utstyr. Trakmidd er en parasitt som lever i voksne biers ndedrettssystem. Midden angriper biene ved trenge inn i biens fremre traker (luftrr). Der punkterer den trakveggen og lever av suge hemolymfe. Den reproduserer seg i bienes traker. I Norge er trakmidd pvist i Sogn og Fjordane, og det er derfor ikke tillatt fre bier ut av fylket. Bekjempelse foregr med maursyre, p samme mte som mot varroamidd. Det er meldeplikt ved mistanke om, eller pvising av varroamidd utenfor region C, og for trakmidd utenfor sone B1. Varroa - se eget kapittel. Andre sykdommer og problemer man kan oppleve i bigrden er virus, kalkyngel, voksmll, spryteskader, forkjlet yngel, buklp, pukkelyngel, pollenmugg og gjrsopp. Et fellestrekk for de fleste av disse er at de ikke utlses av smitte utenfra, og at de som oftest kan unngs ved god hygiene og kunnskap om birkt.

Buklp sprer smitte i bifolket. Det er viktig snarest fjerne buklpstavler fra bifolket. Foto: Eli sen 23

Varroa
Varroamidden (Varroa destructor) er en parasitt som livnrer seg p bde voksne biers og yngelens hemolymfe (blodvske). Varroa kan bare leve p bier/bilarver, og den kan bare formere seg i de forseglete yngelceller. Ved for hyt middtrykk i bisamfunnet vil man kunne oppleve ulike typer utfordringer for samfunnet. De kan utvikle virussykdommer, vinterddeligheten vil kunne ke, en vil kunne se deformerte vinger og bakkropper p biene, og i verste fall dd yngel. Varroamidden er utbredt over det meste av Sr-Norge. For hindre spredningen av midden ble det tidlig innfrt sperresoner i landet. I Norge brukes kun biotekniske metoder (droneutskjring) og organiske syrer (maursyre og oksalsyre) i bekjempelsen av varroamidd. I sonene der varroamidden er pvist skal birkteren arbeide for holde middtrykket p lavest mulig niv. Ingen behandling er i seg selv nok til bekjempe midden helt, men ved flge et bekjempelseskonsept gjennom sesongen vil man kunne gi bisamfunnet best mulig vilkr med lavt middtrykk. Den vanligste bekjempelsesstrategien er droneyngelfjerning p forsommeren, og drypping med oksalsyrelsning i yngelfritt samfunn sent p hsten. I juni, nr bienes yngelsesong er godt i gang, passer det fint underske middtrykket i bisamfunnet. Sett inn en rengjort skuff i bunnbrettet, eller legg et diagnosebrett p bunnbrettet. La det ligge i 10 dager. Undersk nedfallet ved telle antall midd som har falt ned disse 10 dagene og del antallet p 10. Dersom antallet blir mellom 0 og 5 midd i nedfall pr. dag behver man ikke gjre noen tiltak i bisamfunnet fr oksalsyrebehandlingen sent p hsten. Dersom antallet blir mellom 5 og 10 midd i nedfall pr. dag er det tilrdelig

KOLOGISK
I kologisk birkt skal sykdommer og parasitter hos bier bekjempes med biotekniske metoder, organiske syrer eller eteriske oljer. Ved sykdom skal hensynet til dyrevern vre avgjrende for valg av behandlingsmetode. Naturlige terapeutiske midler og metoder br vektlegges. P dette omrdet er den kologiske forskriften, og anbefalinger fra Norges Birkterlag til alle som driver birkt i Norge, helt samsvarende.

Det er viktig sjekke middnedfallet for kunne velge riktig behandlingsmetode(r) mot varroa. Foto: NVH. 24

 gjennomfre en maursyrebehandling mellom sommer- og lyngtrekk. Bruk oppskrift p sommerbehandling. Dersom antallet blir over 10 midd i nedfall pr. dag er det fare p ferde, og biene m behandles umiddelbart med maursyre. Bruk oppskrift p sommerbehandling. Hvis det er honning i kubene ved maursyrebehandling, br denne hstes fr man foretar behandlingen. Hstbehandlingen mot varroamidd er enkel og effektiv med drypping av

oksalsyrelsning. Dette skjer gjerne i oktober eller november, og bisamfunnet m vre yngelfritt. Det enkleste er kjpe ferdig porsjonerte bokser med oksalsyrekrystaller fra Honningcentralen. Det kan ogs kjpes fra apotek. Velges siste lsning br man be om f krystallene ferdig porsjonert i flasker/bokser som rommer minimum 500 ml. I Honningcentralens bokser er det veid opp 18,75 g oksalsyrekrystaller, som skal blandes med en lunken lsning med 250 g sukker blandet med 250 ml vann.

Bruk av droneramme som middfangstramme:

Start dronerammebehandling helst fra mai mned. Sett inn en to- eller tredelt ramme (hel ramme kan ogs brukes) og pass godt p at droneyngel ikke kryper i rammene. Kontroller rammen hver 7-10 dag, og skjr ut foreseglet droneyngel. Det anbefales holde p til andre skattekasse settes p.

Behandling med oksalsyre:

Kontroller at bisamfunnet er yngelfritt. Oksalsyre dreper ikke midd som befinner seg i forseglede celler. Bestem bisamfunnets styrke som antall tavler som dekkes helt av bier p begge sider. Beregn 3,5 ml lsning pr. tavle dekket med bier p begge sider, og trekk dette opp i spryta. Eller benytt en spryte som porsjonerer. Drypp lsningen sakte utover biene, slik at lsningen ikke bare renner igjennom kuben. Biene sprer effektivt lsningen i kuben. Behandlingen skal kun gjennomfres en gang p hsten.

Sommerbehandling med maursyre:

Sjekk at temperaturen er mellom 12C og 25C, og ikke forventes overstige 25C de neste 6 timene. Sett inn rengjort diagnosebrett, eller rengjort skuff i bunnbrettet. Legg en duk av sugende materiale rett p brelistene i kuben. Fyll p maursyre p duken med en spryte. Bruk 2 ml 60% maursyre, eller 1,5 ml 85% maursyre pr. ramme. Kuben skal st p maksimalt to kasser under behandlingen, og det skal foretas kun en behandling. Legg over et dekkbrett. 1-2 dager etter kan duken tas bort og nedfall underskes. Undersk nedfall ogs etter 12 dager, da vil dd varroamidd fra yngelen ha falt ned.

Oksalsyrebehandling om hsten er en effektiv behandlingsmte mot varroa. Oksalsyre er tillatt i kologisk birkt. Foto: Eli sen. 25

Fring
Det kan vre behov for fring av bisamfunnet i lpet av vr- og sommersesongen. I trekkpauser, og som drivfring for avleggere, kan man fre med flytende fr. Gjerne en tynn sukkersirup (1:1), en tynn honninglsning (honning fra egen bigrd + vann) eller en blanding av disse. Det er da viktig at det fres i s sm mengder slik at fret forbrukes underveis, og ikke lagres i tavlene. En annen lsning kan vre lage masksukker. Dette er en blanding av sukker og honning fra egen bigrd, i konsentrasjon 10 20% honning. Honning rres inn i sukkeret. Ved bruke lunken honning lettes innrringen og pfyllingen i frrammene. Etter ha klargjort bikubene for vinteren m de fres. Et normalt sterkt bisamfunn som overvintrer p 7-8 tavler trenger ca. 16 kg sukkerfr, en regner 2 kg fr pr. tavle. Ved innvintring p byggevoks trengs det noe mer, ca 0,5 kg ekstra pr. tavle, da biene forbruker mer fr under bygging av vokstavler. Sterke bisamfunn kan fres inn p 10 tavler om hsten. Sukkermengden m da kes tilsvarende, 2 kg pr. tavle. Ved inspeksjon etter fringen fjernes to tavler, og oppbevares trt og kjlig gjennom vinteren. Disse tavlene er egnede frtavler neste sommer, i avleggere og som nistemat p vandring. Tavlene m vre lyse, og fullt forseglet fr de settes p lager. Sukkerfr kan blandes selv, i et forhold 3vann:5sukker (67% lsning.). Sm birktere kan blande ut 6 l vann med 10 kg sukker i et honningspann, eller 30 l vann med 50 kg sukker i en 100 l plastdunk. Store birktere blander gjerne ut i strre volumer, og det er ogs mulig blande ut i kaldt vann, man m da beregne litt lengre tid fr sukkeret er opplst. 26 Nr samfunnene klargjres for fring, m det allerede vre avgjort hvilken mte de skal motta fret p. Noen velger benytte frspann. N er det i handelen ferdig blandet sukkerfr, levert i frspann med perforering i lokket. Disse spannene kan benyttes direkte over et toppbrett med spalte i midten. Disse spannene, og ogs andre typer frspann kan benyttes om igjen, alts kan man blande ut fret selv og fylle i spann for fring. Det er av stor viktighet at spannet er tett slik at ikke luft slipper inn. Eneste pning p disse spannene skal vre perforingen/nettingen i topplokket. Andre velger benytte frkar, og det finnes flere typer i handelen. Fordelen med frkar er at det er lett kontrollere mengde nedtrukket fr, samt etterfylle fr hvis frkaret ikke rommer hele mengden p en gang. Fringen br komme i gang i lpet av frste halvdel av september, tidligere i Nord-Norge og i nordlige omrder av indre stlandet. I lpet av deilige, lune septemberdager kan et godt samfunn trekke ned hele vinterens frmengde i lpet av en uke. Er man for sen, og det er kuldegrader om natten, vil samfunnet i motsatt fall trekke seg sammen i klase og avslutte arbeidet sitt selv om de ikke har hentet ned den frmengden de trenger for vinteren.

KOLOGISK
I kologisk birkt kan kunstig fring som hovedregel bare finne sted mellom siste hsting av honning og 15 dager fr neste nektar- og honningduggsesong. Til kunstig fring skal det fortrinnsvis brukes kologisk fremstilt honning. Fres det med honning, m den vre fra den samme enheten. Driftsbeskrivelsen skal inneholde type kunstig fr brukt, datoer for fring, mengder og de bikubene der det brukes. I kologisk birkt er det nskelig at biene skal vre selvforsynt med honning og pollen som vinterfr og som drivfr. Men tatt i betraktning de klimatiske forholdene vi har i Norge er det likevel tillatt fre med kologisk sukker som kunstig vinterfring. Annen type fring er ikke tillatt. Det finnes ikke ferdigblandet kologisk bifr tilgjengelig p markedet i dag.

I kologisk birkt m man hste pollentavler for senere proteinfring nr det er lite tilgang p pollen. Foto: Eli sen

27

Honningbehandling
Straks honningen er fjernet fra bikuben m den plasseres trt, ikke i nrheten av kilder som avgir lukt som for eksempel husdyr, verksted eller kjemikalier, samt avstengt fra biene. Honningen m n behandles riktig frem mot ferdig vare p glass, for opprettholde den gode kvaliteten biene har lagt grunnlaget for. Den forseglede honningen vil, i de aller fleste tilfeller, ha rett vannprosent, men den uforseglede honningen ofte har et forhyet vanninnhold. For kontrollere vannprosent bruker birkteren et refraktometer. Ved mye uforseglet honning m den trkes ned fr slynging. Dette kan oppns med varme og vifter, og ved ha god kontroll over luftfuktigheten i rommet. Honning er hygroskopisk, det vil si at den trekker til seg fuktighet fra omgivelsene. Omvendt vil det si at honningen vil avgi fuktighet til luften hvis luften rundt har lav luftfuktighet. Grensen gr ved 65%, men luften br holdes noe under 60% for oppn at honningen trkes. Ved 60% luftfuktighet over tid, vil honningen oppn 20% vanninnhold. Strre birktere har ofte investert i et eget varme- og trkerom, gjerne med en avfukter installert. Nr honningen er klar, br den slynges straks. Noen honningtyper tler bli stende i tavlene noen uker, andre typer vil krystallisere etter kort tid og bli umulig f ut av tavlene. Under slyngingen br honningen ha en temperatur p mellom 23C --og 28C for at den skal vre lett slynge. Lynghonningen trenger mer varme enn sommerhonningen. Slyngerommet skal i slyngeperioden vre et rent rom. Slyngerommet kan vre alt fra egne tilpassede slyngerom til husets vaskerom eller kjkken. Rommet m vre tmt for uvesentlig innhold, vasket og klargjort for oppgaven. Det vesentlige er ikke hvilket rom som brukes, men at rommet er rent og holdes fritt for uvedkommende, andre aktiviteter, stv, insekter osv i slyngeperioden. Slyngerommet skal registreres hos Mattilsynet. Registrering av slyngerom gjelder for alle, ogs sm hobbybirktere.

Tilsetting av podehonning gjr at krystalliseringsprosessen i honningen gr raskere. Ved rring av kologisk honning m man bruke kologisk podehonning.. Foto: Eli sen.

Biene har lagt ned et fantastisk arbeid for at nektaren p sin vei mot bli honning skal oppn topp kvalitet og lav vannprosent. Sm birktere kan gjerne slynge honningen sin rett etter hsting. Da er honningen fortsatt varm, og vil flyte lett ut av cellene. Unntaket er lynghonningen som uansett vil trenge behandling av en honninglsner for holde seg flytende. 28

KOLOGISK
kologisk honning skal merkes med gjeldende kologisk merke.

Investeringene i slyngerommet vil gjerne avspeile bigrden generelt. Sm birktere med f kasser til slynging vil kunne klare seg med f og enkle redskaper, mens en stor birkter med +100 bikuber gjerne vil ha et velutstyrt slyngerom som forenkler og mekaniserer arbeidet mest mulig. Det finnes mye bra utstyr i handelen, og det finnes mange kreative birktere med gode lsninger tilpasset arbeidet. Den ferdig slyngede honningen kan tappes direkte i transportspann og leveres Honningcentralen. Honning til Honningcentralen behver ikke vre silt, men m vre fri for klumper av voks, fremmedlegemer som bier osv. Honning beregnet for videreforedling og salg fra birkter, m finsiles. Det finnes flere ulike silsystemer i handelen, her er det konomi, mengde, behov og plass som fr avgjre. Ferdig silt honning rres og modnes fr den tappes i salgsemballasje. Rringen skal helst foreg ved en temperatur p ca. 14 C. Honningen m rres hver dag, to til tre ganger om dagen, inntil rett konsistens oppns. Dette er en liten kunstart, alle vil nok oppleve gjre feil her. Viktig er det da at man sker seg kunnskap om dette temaet, for norsk honning vil etter kort tid krystallisere (bortsett fra klokkelynghonningen fra Vestlandet som er flytende hele tiden). Hvis ikke honningen rres/modnes riktig i krystalliseringsprosessen, vil den f feil konsistens. Honningen skal ha en konsistens som smr, en skal ikke kjenne krystaller mot tungen, den skal ikke bli for hard, den skal ikke ligge i lag i glasset og den skal heller ikke vre for flytende. Til rring av honning kan det brukes en rrestav, men det er enklere, og bedre for rrerens armer, benytte en drill med en lang rrestav. Slikt er i handelen. Under rringen m honningen oppbevares i nringsmiddelgodkjent plastbeholder, eller beholder i rustfritt stl. Hvis man bruker en stlbeholder m man vre forsiktig med rrestaven slik at denne ikke kommer i kontakt med stlveggene

slik at det blir metallspon i honningen. Ferdig emballert honning skal merkes etter bestemte merkekrav.

Informasjon om merkekravene for honning finnes hos Mattilsynet eller hos Norges Birkterlag.

Et praktisk slyngerom forenkler slyngeprosessen. Foto: Trond Gjessing. 29

Bienes produkter
Biene produserer honning, bivoks, dronninggle og bigift. I tillegg samler de blomsterstv og propolis. Alle disse produktene blir nyttet av mennesker i forskjellige sammenhenger, naturmedisin, nring, smakstilsetninger, hudpleie og mye annet. Det mest kjente produktet er honning, og et bifolk produserer i snitt 30 kg i ret. Honning er dannet av nektar fra blomstene. Biene tilsetter nektaren enzymer, og reduserer vanninnholdet. Samtidig spaltes sukkeret i nektaren, slik at man fr dannet druesukker og fruktsukker. Nr biene anser honningen for ferdig, legger de et vokslokk over den slik at den holder seg utover vinteren. Honningen er bienes vinterforrd. Nr birkteren hster honningen, fres biene med sukker som erstatning. Biene produserer bivoks ved hjelp av seks vokskjertler p undersiden av bakkroppen. Av vokset bygger de sekskantede voksceller i tavlebyggene sine. Rent, nytt voks er snhvit. Gulfargen stammer fra fettlselige stoffer i pollen. Dronninggele er en slags tykk melk som biene produserer i kjertlene som er plassert i hodet. Alle larver fr litt dronninggele, mens larvene som skal bli nye dronninger fr ekstra mye. Dronninggeleen er ekstra nringsrik, og larvene som fr mye av denne utvikler eggstokkene sine slik at de kan legge befruktede egg nr de blir voksne dronninger. Biene henter harpiks fra trrne, blander i litt voks og enzymer for produsere propolis. Propolis bruks til tetningsmiddel i bikuben. Stikk og gift er mten biene forsvarer samfunnet sitt p. Giften produseres i en kjertel bakerst i bakkroppen. Blomsterstv eller pollen henter biene i blomstene. De frakter det hjem til bikuben i sm kurver p beina. Pollenet er bienes proteinkilde. Det er derfor spesielt viktig som nring til unge larver.

Propolis.

Pollen. Foto: Eli sen.

Bivoks.

Honning. 30

Arbeidsmengde
Arbeidsoppgavene og arbeidstoppene vil variere noe etter hvilken driftsform man velger, hvor i landet man bor, og antall bisamfunn man har. En hobbybirkter med 10 bikuber vil kunne utfre arbeidet som kreves ved sette av en halv dag hver tiende dag. En yrkesbirkter med 250 bikuber kan regne med arbeide fulle arbeidsdager i 7-8 dager, fr man kanskje kan ta fri 1-2 dager. Et gjennomsnittlig timeforbruk pr. bikube/r ligger mellom 7-12 timer, avhengig av driftsform og sted. Arbeidsmengden varierer gjennom sesongen. Vinteren br brukes til forberedelser fr sesongen. Den forestende sesongen br n planlegges, eventuelle nye innkjp kan gjres. I mars, april og frste del av mai skal biene ha det optimalt, men likevel forstyrres lite. P denne tiden br birkter srge for f unna de siste forberedelser for sesongen. Dette er tiden for forberede tavler med byggevoks, male kasser og utstyr som skal brukes senere i sesongen osv. Fra midten til slutten av mai, og ut september vil arbeidsmengden vre jevnere, og arbeidet foregr ute i bigrden. ned arbeidstiden i bigrden. Her vil man ogs kunne vinne mye med tanke p HMS. Deretter br man se p sitt behov for transport av bikubene. En yrkesbirkter vil kunne spare flere dgns arbeid ved benytte seg av lastebil p vandring, i stedet for bil og henger. Effektivisering kan ogs skje i lager og slyngerom. Ved ha et ryddig og oversiktlig lager, og Vinteren brukes til reparere utstyr og klargjre for neste gode rutiner p sesong. Foto: Eli sen. orden og utstyrsopptelling, vil birkter spare bde arbeid og irritaEffektivisering av birkten kan sjon. I tillegg vil en kunne ha gevinst, foreg p flere mter. Frst m man bde i tid og helse, ved ha gode og srge for at alt utstyr er standardisert. Praktisk plassering av bigrden tilpassede lokaliteter for lager, slyngvil ogs lette arbeidet, og kunne korte ing og honningbehandling.

Timer

Mned Timeforbruk pr kube gjennom ret. 31

konomi
Dekningsbidrag per overvintra bifolk Utbytte Pris per kg (levering i spann) i kg
15 20 25 30 35 40 Fortjenesten man kan ha p honningproduksjon vil vre avhengig av mengde honning produsert, oppnelig pris for honningen, men ogs hvilke utgifter og investeringer som er blitt gjort i driften. NILF har utarbeidet dekningsbidragskalkyler for konvensjonell honningproduksjon. De variable kostnadene per overvintra bifolk varierer noe etter frforbruk, innkjp av dronninger, utgifter til vandring osv. Tallene m derfor betraktes som veiledende. Det kan skes produksjonstilskudd til birkten. Det er et minstekrav til antall kuber, tilskuddet beregnes pr. kube ved telledato 31/7. Sknaden skal sendes til kommunen. Det kan skes refusjon av sukkeravgift, og ordningen gjelder alle birktere med 6 innvintrede bikuber eller mer, og som ikke har benyttet seg av invertert ferdigfr. Sknaden skal sendes til Norges Birkterlag. Honning kan selges til Honningcentralen. Birkter m vre medlem, og forholde seg til gjeldende vedtekter. Honningen kan selges rett fra birkter til kunde. Norges Birkterlag gir en veiledende pris pr. kg for honning solgt direkte. Birkter m flge gjeldende krav fra Mattilsynet om merking av honning, og om salg av honning.

32
-5 155 315 475 635 795

36
55 235 415 595 775 955

40
115 315 515 715 915 1 115

44
175 395 615 835 1 055 1 275

48
235 475 715 955 1 195 1 435

52
295 555 815 1 075 1 335 1 595

Variable kostnader per overvintra bifolk:

Sukker 18 kg kr 6,Soya-Poll Ekstra 0,5 kg kr 44,00 Kjp av 0,5 dronning kr 350,00 Pressevoks Frakt og vandreavgift Diverse Sum variable kostnader Kr Kr 108 22 175 60 90 30 485

Priser p materiell. NB! De oppgitte prisene er uten MVA

Kube m/utstyr Honningslynge m/motor (412 rammer) Honninglsner Bifolk p ramme Ca Kr 2 900 8 000-55 000 16 000 1 000-2 000

Dekningsbidrag per overvintra bifolk

Produksjonsinntekt Variable kostnader Dekningsbidrag Kr Kr 1 200 485 715

KOLOGISK
Honningcentralen tilbyr et tillegg i pris for kologisk honning. Man kan ogs forvente en hyere pris for kologisk honning ved direkte salg til konsument. Innkjp av kologisk sukker er dyrere enn konvensjonelt sukker.

Tabellene er hentet fra Handbok for driftsplanlegging 2011/2012, Norsk institutt for landbrukskonomisk forskning, 2011.

32

Mattilsynet
Mathtilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjon og omsetning av mat, matkjeden fra jord og fjord til bord. De har tilsyn med veterinrer og annet dyrehelsepersonell, og med alle som holder dyr, ogs private. Som birktere er vi husdyrholdere, uansett om vi har en eller mange hundre bikuber, og m forholde oss til Mattilsynets bestemmelser. Alle som holder bier i Norge skal melde fra om dette til Mattilsynet. Dette er en bestemmelse som er uavhengig av de andre ordningene. Alle som holder bier i Norge skal melde fra til Mattilsynet om opprettelse og nedleggelse av bigrdsplasser. Alle birktere plikter ogs srge for tydelig merking av enhver bigrd, stasjonr- og vandrebigrd, med birkters navn, adresse og telefonnummer Ved omsetning eller flytting av bier og utbygde vokstavler m en ha sertifisert bigrd. Dette gjelder ved salg, flytting og vandring til andre trekkomrder. En sertifisert bigrd er en bigrd som er blitt helsekontrollert etter krav i flge forskrift, enten av representant fra Mattilsynet, eller fra birkter som har gjennomgtt og besttt Kompetansekurs om bier, med den hensikt sertifisere egen bigrd. Sertifiseringen av bigrden gjelder i 2 r. Alt frembud av honning for salg skal meldes ifra til Mattilsynet. Birkter plikter melde fra til Mattilsynet ved mistanke om meldepliktige sykdommer.

KSL
Kvalitetsbevisste forbrukere skal kunne ha tillit til at norskprodusert mat holder hy kvalitet, og produseres p en mte som tar hensyn til bde dyr, mennesker og naturen for vrig. Derfor har landbruksnringen utviklet sitt eget kvalitetssystem, Kvalitetssystem i landbruket, KSL. For bli KSL-leverandr stilles det krav til produsent, krav som sier at Produsent skal kjenne til, og flge de til enhver tid gjeldende regler og forskrifter for birkt, honningproduksjon og vokshndtering. Produsenten skal vre registrert i Produsentregisteret. Produsenten skal fre notater fra virksomheten i bigrd, lager og slyngerom, og oppbevare denne dokumentasjonen hos seg. Produsenten skal rlig gjennomfre og innmelde en egenrevisjon til KSL-sekretariatet. Produsenten skal kjenne til de generelle HMS-bestemmelser om arbeidsmilj. Produsenten plikter flge bestemmelser og restriksjoner om bruk av veterinrpreparater i birkt. 33

Dokumentasjonen gjennom KSL er en viktig del av dokumentasjonen i kologisk birkt. Foto: Eli sen.

KOLOGISK
En kologisk birkter plikter flge alle bestemmelser fra Mattilsynet, og fra KSL-sekretariatet i tillegg til tilleggsbestemmelser i kologiforskriften. Det er punkter i egenrevisjonen som angr kun kologisk birkt.

KOLOGISK
Alle kologiske matvarer som produseres i Norge skal ha en godkjenning fra Debio. Denne godkjenningen er en forutsetning for kunne si at et produkt er kologisk, og for kunne bruke gjeldende merke i markedsfringen. Debios -merke kan brukes til markedsfring og profilering av produkter som har en godkjenning fra Debio. P sikt vil EUs kologiske merke bli innfrt i Norge.

Debio revisjonsordning
Det frste man gjr nr man skal g over til eller starte kologisk birkt, er kontakte Debio som er godkjennings- og kontrollorganet for kologisk matproduksjon. Debio vil da sende ut utfyllende informasjon om kravene innen kologisk landbruk og kologisk birkt, samt et sknadsskjema for tilknytning til Debioordningen. Deretter m en ta for seg kartene over de omrdene en har bigrdene sine. Bigrdenes plassering i forhold til eventuelle forurensingskilder er avgjrende for om en vil kunne bli en kologisk birkter eller ikke. Det vil, etter sknad om tilknytning til Debio, bli avtalt en revisjon hos birkteren. Under revisjonen m det fremlegges kart over alle bigrdsplasser, plantegning av driftsbygning og skjema for dokumentasjon ved bruk av utmark og dokumentasjon for at ikketillatte innsatsmidler ikke er benyttet i omrdet de siste tre r. Hele birkten blir gjennomgtt med tanke p drift, plasser og rutiner. Det blir i samarbeid skrevet en driftsbeskrivelse, og denne vil kunne vre gjeldende i inntil 3 r, s lenge det ikke gjres noen endringer i driften. Gjres det endringer m birkteren snarest innhente ndvendig dokumentasjon for godkjenning av disse endringene. Eksempel her kan vre ved opprettelse av nye plasser i et nytt omrde. Birkteren m straks innhente Debio P3-skjema fra kommune/grunneier i det aktuelle omrdet, samt melde fra om plassen til Mattilsynet, fr plassen tas i bruk. All dokumentasjon skal oppbevares lett tilgjengelig, for fremvising ved revisjon. Senere m man regne med minst en rlig revisjon som er anmeldt og avtalt, og muligens en uanmeldt. Da m fullstendig regnskap og bilag fremlegges, i tillegg til all dokumentasjon fra birkten gjennom KSL-systemet. Som kologisk honningprodusent vil det vre Debio som er kontrollorganet. Debio sin rolle i dette er som et bindeledd mellom grdbruker og forbruker. Kontrollen forsikrer at kologiske varer virkelig er kologiske, og kologisk merket er forbrukerens garanti for dette.

Vinteren er en fin tid for gjennomgang og evaluering av rets sesong og forberedelser til neste sesong. 34

35

Norges Birkterlag gir deg som medlem:

- Tidsskriftet Birkteren 11 ganger pr r. - Mter i lokal- og fylkeslaget. - Kurs, veiledning og opplring. - Informasjon om sykdomsforebyggende arbeid. - Regionale fagmter med ulike temaer omkring birkt. - Norges Birkterlag taler birktens sak. - Bistand i juridiske sprsml. - Aktivt avlsarbeid med fokus p hyt honningutbytte, svermetreghet og godt lynne. - Parestasjoner. - Hjelp ved utbrudd av sykdom. - Bistand fra Norges Birkterlags konsulenter. - Kurs- og informasjonsmateriell. - Egen honningemballasje og etikett.