• Embed Doc
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
Innledning
Bakgrunnen for at jeg har valgt å skrive om disse temaene, er at jeg tror dette blir utfordringer i det postmoderne samfunn. Som pedagogstudent synes jeg det er interessant å studereutfordringene dette vil føre med seg. Jeg ønsker også å skrive om Theodor W. Adorno ogWalter Benjamin fordi det er to personer vi har jobbet med, og som jeg synes er interessante.Jeg vil fokusere på skole og kultur, både i det postmoderne samfunnet og hvordan jeg tror detvil bli i fremtiden. Oppgaven vil framstille dannelse fra motstridene vinkler. Jeg vil begynnemed å presentere dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin. Jeg vil drøftehvorvidt de er aktuelle i det postmoderne samfunnet. En del vil handle om hvordanforskjellene på massekultur og elitekultur jevnes ut. Deretter vil jeg gå inn på hva dannelse er,og hva dannelse i det postmoderne samfunn er kontra, dannelse i den moderne skolen. Jeg vilskrive i et postmoderne perspektiv, og med dette håper jeg å kunne gi alternative begreper ogforklaringer på dannelse. Barn og unges bruk av medier sier noe om hvordan det læres ogdannes gjennom andre prosesser enn tidligere. Dette er også et tema som media vier stor oppmerksomhet, og man kan daglig lese artikler om temaet.
Problemstilling og strukturen på oppgaven:
Problemstillingen i denne oppgaven er: Hva er dannelse?Hvor gyldig er dannelsesteoretikerne Theodor Adorno og Walter Benjamin i det postmodernesamfunn, og om vi trenger en elitekultur i dagens samfunn?Hva er den postmoderne dannelse vs dannelse i den moderne skolen?
”Det man vil fornekte, det må man ikke bare kjenne. Man må, for å gjøre arbeidet fullt ut,også ha følt det”
Walter Benjamin
”Å skrive dikt etter Auschwitz er barbarisk”
Theodor Adorno
”Oppdragelse er i dag et slags sivilforsvar mot massemedienes radioaktive stråler”
MarshallMcLuhan1
 
Begrepet postmoderne og andre relaterte begreper
Postmodernisme brukes for å beskrive et høyteknologisk samfunn som har mistet troen på atteknologien skal løse alle fremtidens problemer. Noen mener at forandringene i samfunnetskjer i en slik hastighet at det ikke er mulig å lære av tidligere tiders erfaringer. I stedet blir omstillingsevner og kreativitet sett på som positive egenskaper. Mange hevder at i det postmoderne samfunnet er det en
normoppløsning 
. Det er ikke lengre de samme etiske ogmoralske reglene. Postmodernismen tror ikke på en objektiv, eviggyldig, absolutt sannhet. Det postmoderne mennesket velger heller mange ulike sannheter, og setter dem sammen slik at dettilpasses enkeltindividet.Et annet kjennetegn ved det postmoderne samfunnet er at det foregår en
 globalisering 
. Det er større kontakt mellom kulturene nå, enn det var før i tiden. Mye av grunnen til dette er dedigitale mediene som gjør at det er mulig å kommunisere med folk fra hele verden. Andrefaktorer er at det er blitt billigere å fly, og folk reiser mer. Det postmoderne samfunnet er ogsåsvært
individfokusert 
. Individets lykke er det som står i fokus, og slik sett alle tingsmålestokk. Det moderne mennesket har et stadig større behov for å utvikle seg selv, ogrealisere seg selv. Ofte kjøpes lykke i materialistisk velstand, man kjøper lykke. Det er opp tilhver enkelt å skape sin egen lykkelige fremtid, og alle er sin ”egen lykkes smed”. Menindividets rett til å ta egne valg er ikke bare positivt. Det er også en stor forbannelse for mennesket. Det moderne mennesket er dømt til å velge selv, ingen kan velge for deg og du måvelge mellom en lang rekke tilbud. Dette gjør individet frustrert og forvirret. Mangemennesker opplever også en
 fremmedhetsfølelse
i forbindelse med det postmodernesamfunnet. Samfunnet endrer seg raskt, og mennesket kjenner seg ikke igjen i det samfunnetforeldre og besteforeldre beskriver, og det samfunnet de møter i hverdagen. Når endringer skjer raskt rekker ikke mennesket å følge med i utviklingen. Store samfunnsmessigeomveltninger gjør at mennesket blir hengende etter. Det blir utviklingen som styrer mennesket, og ikke menneskene som styrer utviklingen. Mennesket kan da føle seg som enkasteball uten vilje eller retning. (Postmodernismen: Vår egen tid)2
 
Hvor gyldig er danningsteoretikerne Theodor W. Adorno og Walter Benjamin i detpostmoderne samfunnet?
Adorno var en særdeles insisterende motstander av alle ”lettere” kulturelle uttrykksformer,inkludert jazz og film. Han hevdet også i et velkjent sitat at ”Å skrive dikt etter Auschwitz er  barbarisk”. Adorno var også kritisk til at det ble blandet populær musikk og politiske protester i forbindelse med Vietnam krigen. Han mener det er dømt til å mislykkes fordi populær musikk er for nært knyttet til forbruk. Han ser på sanger med anti-krigs budskap somubrukelige fordi han mener sangene gjør krig til industri.Han sier at ”Når noen sier at de må synge fordi de ikke liker Vietnam krigen, vel da må jeginnrømme at jeg ikke liker deres låter” Han siktet til kjente protestsangere som Bob Dylan og Neil Young, som hadde stor suksess med forskjellige anti-krigslåter. Han mente det var enuting å blande musikk og politikk, noe jeg deler hans syn på. Hadde Adorno levd i dag villehan blitt sjokkert over antallet filmer som lages, og som inneholder temaene krig ogterrorisme. Det er ingen tilfeldighet at Adorno valgte afroismen som skriveform. Detusystematiske, orddvelende ved afroismene, står som motsetning til det totalitære vedhelheten og de store systemene.Adorno og Horkenheimer forsøker å forklare hvordan moderne senkapitalistiske samfunnhenger sammen. De ville forklare det med en teori om massemediene som instrumenter for  betydningsfull sosial kontroll. De merket seg hvordan nazistene brukte massemedia som politisk propaganda. For dem var poenget at den øvrige vestlige verdens bruk avmassemediene ikke på noen måte skilte seg fra nazistenes bruk. Det dreide seg om en massiv,kontinuerlig og altomfattende påvirkning av menneskers forestilling, følelser og holdninger.Massemediene i moderne samfunn er en del av et undertrykkingssystem som virker direkte på brukerne, men uten at det dreier seg om fysisk tvang. Ifølge Adorno og Horkenheimer er teknisk, instrumentell rasjonalitet dominerende i moderne, kapitalistiske samfunn. Modernemassemedier er først og fremst et middel for sosial kontroll. Den kontrollen massemedieneutfører bygger på manipulasjon og bedrag, ikke på bruk av fysisk makt. Produktene sommassemediene formidler, blir uniformert og standardisert. Den stadig, sløvende gjentakelsenav akkurat det samme er kulturindustriens grunnleggende prinsipp. Tenk på forskjelligesåpeoperaer på tv, der alle episodene er omtrent like. Dette vil føre til at skillet mellomhøykultur og lavkultur viskes ut. I tvens såpeoperaer er det ikke den kunstneriske verdien somer viktig, men markedsverdien. Kultur blir til en vare på lik linje med andre varer. Det skjer også en sammensmelting av kultur og underholdning, der underholdningen dominerer.3
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...