• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
EKSAMENSDATO
25 / 05 -2009
EKSAMINANDNUMMER
NES0206
OPPGAVEKODE
NOR1211
ARK NR1ANTALL SVARARK5
 NESBRU VIDEREGÅENDE SKOLE 2009
Oppgave 2 - Om norsk skriftspråk og fremmedord
Språkdebatten som foregikk på midten av 1800-tallet fikk lagt frem mange interessantespørsmål om norsk språk som vi fortsatt stiller oss selv den dag i dag. Tekstutdragene fra Ivar Aasen og Knud Knudsen peker på en side ved norsk språkdebatt, nemlig påvirkning utenfraog bruk av fremmedord.Fremmedord var en av de få tingene Aasen og Knudsen var relativt enige om. De mente begge at det var en negativ ting. Hovedforskjellen var at mens Aasen mente at fremmedordaldri skulle bli brukt i utgangspunktet, mente Knudsen at de var et nødvendig onde helt tilman klarte å erstatte dem på skikkelig vis. Knudsens utsagn passer godt med de holdningenesom kommer til uttrykk gjennom den første riksmålsreformen Knudsen fikk gjennomslag for i1862, der han forenklet og fornorsket flere fremmedord.Aasen har en holdning til fremmedord som nok hadde langt mer støtte i 1836 enn den villehatt i dag. Han mener at det kan sammenlignes med tigging å bruke ord fra andre språk  blandet inn i norsk, og at det ikke er noe som sømmer seg et uavhengig og fritt Norge.Aasens tanke om at fremmedord aldri skulle eksistere i norsk språk reflekterer enfascinerende og sterkt patriotisk holdning til norsk kultur. Ingen skulle få ta over det norskespråket, vi har allerede alt vi trenger. Vårt språk er vår frihet, og vi skal ikke la det forkludresav fremmede språk. Utsagnet er spesielt interessant ettersom Aasen skrev dette i 1836, bare 22år etter at grunnloven hadde blitt vedtatt på Eidsvoll. Det var en spennende tid med mangesterke og patriotiske forestillinger rundt hva det norske virkelig var. Ønsket om uavhengighetog søket etter norsk kultur sto sterkt hos de fleste, og Aasens tanker om fremmedord er etdirekte uttrykk for dette.I forhold til patriotisme og forestillinger om de norske står ikke Knudsens ytring så sterkt.Selv om hans språkpolitikk i forhold til fremmedord fremstår som langt mer balansert ogfornuftig, er det vanskelig å trekke noen klare nasjonalromantiske linjer ut fra det han sier.
 
EKSAMENSDATO
25 / 05 -2009
EKSAMINANDNUMMER
NES0206
OPPGAVEKODE
NOR1211
ARK NR2ANTALL SVARARK5
 NESBRU VIDEREGÅENDE SKOLE 2009For å forstå språksituasjonen i dag bør vi først se på hva fremmedord er. Fremmedord er ordsom stammer fra andre språk, men brukes i norsk dagligtale eller skriftspråk. De følger ikkenorskspråklige konvensjoner og normer enten med hensyn til rettskrivning, uttale, bøyning,eller alle tre. Mange fremmedord får et fornorsket uttrykk når de har vært etablert og bruktsom en del av språket over tid. Da kalles de låneord i stedet for fremmedord. Et godteksempel på dette er telefon, som stammer fra de to greske ordene for «fjern» og «lyd».Det er viktig å få med seg at fremmedord ikke er noe nytt. Det har vært brukt bådefremmedord og låneord så lenge nordmenn har reist til utlandet og utlendinger har kommet til Norge. Vi har et stort antall ord som er låneord, for eksempel demokrati fra gresk, nachspielfra tysk eller gelé fra fransk.Problemet i dag er at det digitale samfunnet utvikler seg så raskt at språket ikke klarer å hengemed i svingene. Internett og utbredt bredbåndstilgang har fjernet alt som heter landegrenser ide fleste verdenshjørner, og engelsk har blitt det globale morsmålet. Teknologien åpner veldigmange dører, men den skaper også mange utfordringer. De mest markante utfordringene er språklige og kulturelle. Alle kan kommunisere med hverandre raskt og tilnærmetkostnadsfritt. Dermed blir vi nærmest bombardert med nye uttrykk og språklige finesser fraandre land på daglig basis. Hovedutfordringen blir dermed å ha et språk som klarer å væreoppdatert og dynamisk nok til at flertallet faktisk vil bruke det korrekt, samtidig som det må beholde så mye som mulig av de kulturelle og historiske aspektene som ligger til grunn for deopprinnelige formene.Aasens tanker om språket blir dermed litt håpløse i dag, fordi det ikke lar seg gjøre å forbyfremmedord og låneord. Fagspråk alene understreker hvor håpløs en slik holdning er. Defleste bransjer og industrier bruker i dag en stor grad av spesialisert sjargong og terminologi.Da er det helt håpløst å skulle finne norske alternativer til samtlige ord og uttrykk. Det villeskapt store forsinkelser og problemer om alt skulle oversettes frem og tilbake hver gang deansatte skulle kommunisere med folk innenfor samme bransje fra utlandet. Dersom Aasens
 
EKSAMENSDATO
25 / 05 -2009
EKSAMINANDNUMMER
NES0206
OPPGAVEKODE
NOR1211
ARK NR3ANTALL SVARARK5
 NESBRU VIDEREGÅENDE SKOLE 2009idé om fremmedord skulle gjennomføres ville det blitt nødvendig med egne ordbøker for hver enkelt bransje.Dessuten er det rimelig å anta at nordmenns engelskkunnskaper ville blitt langt dårligere omde ble nektet å bruke engelske (og andre) fremmedord. I dag er nordmennsengelskkunnskaper en heller blandet affære, og dersom det ble innarbeidet en språkpolitikk med den hensikt å renvaske det norske språket ville norskkunnskapene steget ogengelskkunnskapene sunket, blant annet fordi folk ikke lengre kunne leke seg med språk ogfremmedord. En slik utvikling er sikkert gunstig for det norske språk, men om man mener atdette er korrekt språkpolitikk har man virkelig ikke vurdert følgene av å ødelegge nordmennsengelskkunnskaper ytterligere.Per i dag anslås det at 402 millioner mennesker har engelsk som førstespråk, mens mellom350 og 1000 millioner har det som andrespråk. Norsk har omtrent 4,7 millioner brukere totalt.Da er det rimelig å spørre seg hvilket språk det er hensiktsmessig å vektlegge språkpolitisk,og særlig dersom en slik vektlegging fører med seg en forverring av kunnskaper innenfor andre språk. Vi skal på ingen måte utrydde eller utvanne norsk gjennom språkpolitikk, men vihar ikke råd til å forbedre norskkunnskapene på bekostning av engelskferdighetene.Om folk i det hele tatt var villige til å ta i bruk Aasens språkpolitikk ovenfor fremmedord,ville den blitt ekstremt dyr å gjennomføre. Det ville blitt behov for økt opplæring både i norsk og engelsk, og språkpolitikken ville ført med seg forvirring og forsinkelser, særlig i enoppstartsperiode på opptil 40-50 år. Så snart nye generasjoner med ny, forbedret språkligopplæring kom til ville selvsagt situasjonen bedret seg noe, men hvor mye er vanskelig åforutsi. Det kan ihvertfall lett slås fast med relativt stor sikkerhet at en så konservativspråkpolitisk linje ovenfor fremmedord ville blitt ekstremt kostbar, og lønnsomheten bådekulturelt og rent økonomisk ville ikke blitt særlig stor.
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...