Table of Contents

1. OPPSUMMERING AV FUNN ................................................................................................... 2

1.1 Fordeler ................................................................................................................................ 2
1.2 Ulemper................................................................................................................................ 3
2. FORSLAG TIL VIDERE TILTAK I UTVIKLINGSARBEIDET................................................ 4
2.1 Tilbud om bruk av data på skolen etter undervisningstid ....................................................... 4
2.2 Datatest ved begynnelsen av skoleåret .................................................................................. 5
2.3 Lengre undervisningsøkter.................................................................................................... 5
2.4 Videreutvikle superbrukerordningen ..................................................................................... 5
2.5 Etablere noen nye romløsninger ............................................................................................ 7
2.6 Videre bruk av plattformen ................................................................................................... 7

Evaluering av læringsplattform ved en ungdomsskole

Evalueringen er gjennomført av Rolf K. Baltzersen, Odd Eriksen, Kjetil Østereng og Kristin

Stanghelle Eriksen. Østereng og Eriksen har gjort alt datainnsamlingsarbeidet. Høsten 2005 gjorde
de 9 individuelle intervju med ansatte på skolen. I tillegg gjorde de 2 gruppeintervju med elevene.
Samtalene ble tatt opp på bånd og transkribert. Baltzersen har skrevet rapporten. Hele gruppen har
diskutert arbeidet underveis.

24. januar 2006

1
1. OPPSUMMERING AV FUNN

Ungdomsskolen har hatt positive erfaringer med implementering av en læringsplattform ved skolen.
Første fase kan betegnes som vellykket. Det anbefales at man til neste år utvider prosjektet ved å
inkludere flere lærere.

I første fase av implementeringen har skolen satset på å bruke plattformen som et informasjons- og
kommuniksjonsverktøy. Utfordringen på sikt er å kunne bruke plattformen på en pedagogisk god
måte i undervisningen.

Det virker som om flere aktører i skolen har reflekterte oppfatninger om potensiale ved å bruke en
læringsplattform. Det anbefales at man jobber videre med å tydeligjøre fordeler med bruk av
plattform for alle ansatte på skolen.

I første del av rapporten viser vi til fordeler ved bruk av plattform som respondentene har nevnt. I
andre del nevner vi forslag til videre tiltak i utviklingsarbeidet. Store deler av rapporten baserer seg
på anonyme sitater fra respondentene i undersøkelsen.

1.1 Fordeler

• Styrke kommunikasjon med foreldre

«Vi har veldig god mulighet til å kommunisere med foreldre.»

• Bedre samarbeid med kolleger

«Veldig god mulighet til å kommunisere med andre kolleger, og jeg tenker også på MSN, det går litt
utenom, for det kan du ha uansett, men uansett så har man, det er så utrolig effektivt. Det letter oss
for så mye jobb hjemme, fordi vi har den mailen, og den kan vi, ja... Veldig, veldig bra...»
«Plattformen gjør det lettere å samarbeide med andre lærere. Vi har klart oss uten, fram til nå, men
jeg ser jo mer og mer så bruker vi den jo som et arbeidsverktøy, og den begynner å bli veldig viktig.
Og eh, veldig viktig når vi jobber som et team, og kommunikasjonen mellom oss lærerne, vi kan
sitte hvor som helst og jobbe, og vi sender ut beskjeder og alle kan gå inn på portalen når vi har
oppdatert den»

• Oversiktlig å ha alt på ett sted – gir elevene struktur

«Ja, det vil den. Det er helt klart. Med det at det blir bedre tilgang, bedre opplysning for elevene på
en måte. Som lekseplaner, ukeplaner alt som jeg, vi deler ut til elevene, ligger på portalen, har de
mista lekseplanen behøver de ikke komme og spørre en gang, for det ligger på portalen. Det blir et
suppplement.»

“Ja. Ja, absolutt. Ehm, det tror jeg. For det første så er denne plattformen og PC motiverende for
elevene. Og ehh, jeg synes jo det at vi kan klare oss med mindre tid og mer struktur for elevene, og
det tror jeg vi kan klare ved å ha en plattform, hvor vi samler alt sammen, og elevene vet hvor de
kan komme og finne ting. Og at de har den muligheten med undervisningsopplegg og hele den
pakka.”

2
 • Mer fleksibel læreprosess

“Eh, jeg tror at det har endra seg i forhold til det at læringsprosessen har blitt litt mer fleksibel,
men gjør ting hjemme, kommunikasjon mot lærere er mye enklere. Kan logge seg på hjemmefra.”

• Større elevmedbestemmelse og mer tilpasset opplæring

Ja, altså, læring litt mer uavhengig av tid og sted, større fleksibilitet i forhold til det, det er for å gi
elevene større medbestemmelse tror jeg og, for de som er modne nok til å ta det da. Jeg tror at bruk
av læringsplattform legger mer opp til å gjøre det enklere å organisere undervisningen, altså
tilpasse planer, metoder, strukturerer, ned til hver enkelt elev.
Det kan være nyttig. Det kan være et nyttig supplement, at elever får differensierte oppgaver på
portalen, det kan være en framtidstanke.

25 elever som sitter rett fram, her har vi muligheten til en helt annen måte, hvis vi bruker det her
aktivt, til å differensiere oppgavene, og da la elever som…som, få nivådifferensierte ting via pc’en,
og at vi da kan løse opp det tradisjonelle, at alle sitter 25 ansikter vendt mot tavla, og en lærer

• Mer digital kompetanse

I tillegg så er det læringsbiten, ved at vi gir elevene digitale oppgaver, som gjør at elevene bruker
digitale verktøy i skolearbeidet. Elevene får digital kompetanse gjennom arbeidet med plattformen
(sovepute?).

• Kan raskt lage prøver i plattformen

Jeg har bare så vidt vært inne og sett, men…fordelen her, med den her, er jo det med oppgaver, jeg
kan lage en prøve på en veldig ålreit måte synes jeg! Det går veldig fort, er effektivt, den liker jeg
veldig godt!

• Rask tilbakemelding

Elevene kan få rask tilbakemelding på testene.

1.2 Ulemper

• Tar tid å bruke plattformen

«Og hjelpe oss meg de problemene vi har kommet opp i, men det tar tid, det tar veldig tid. Føler at
vi skulle vært lenger egentlig, i forhold til dit vi er kommet.»

3
2. FORSLAG TIL VIDERE TILTAK I UTVIKLINGSARBEIDET

Vi foreslår at skolen drøfter seks tema i prosessen videre.

2.1 Tilbud om bruk av data på skolen etter undervisningstid

Flere respondenter mener det kan bli et problem at noen elever ikke har tilgang til datamaskiner
hjemme:

....En hovedinnvending er jo, som jeg mener da, det med å øke skillet er et poeng. De som har
tilgang hjemme og har ro, arbeidsro hjemme, der er det skille allerede i dag. De som blir oppbacka
hjemme. Og det vil øke framfor de som ikke har en muligheten hjemme. For det er veldig begrensa
tid hva vi kan bruke her på skolen per i dag, så lenge de ikke har hver sin bærbare. For de kan sitte
og jobbe med hjemmeleksene på maskinen hjemme, mens andre elever da må gjøre det her, samle
det her på skolen. Det kan bli et problem.

Det kan jo være det at folk bortover, foreldre eller foresatte, må ha tilgang til Internett, at det må
ha PC. For det er faktisk bare tre stykker i klassen vår som ikke har tilgang til Internett, resten har
det. Og det er jo unger seg i mellom, de skal ha press på hverandre de, og den er der, det er den.
Det er jo negativt på en måte. Men.. Jeg synes ikke det skal hemme de 27 andre som faktisk har
tilgang.

Når man begynner å bruke PC på skolen kan forskjellene bli større dersom elever ikke har tilgang
til datamaskiner utenom undervisningen. Det er et kjent problem at begrenset bruk av data i
undervisningen kan bidra til å skape større forskjeller mellom elevene. Databruken kan derfor skape
en “mer polarisert situasjon”. Enten må alle elevene bruke data ofte eller så må man la være å bruke
data. Dersom alle bruker data vil bruken bli så omfattende at forskjellene etterhvert blir mindre.
Hvis ingen bruker data blir i hvert fall ikke forskjellene større. Opprettholder man en begrenset
databruk ved skolen vil de som bruker data mye hjemme profitere på dette i skolesituasjonen.

Noen av respondentene i undersøkelsen mener man må tenke nytt rundt tilgangen til datamaskiner
på skolen:

Ikke for skolen, tror jeg, men det kan, altså, i forhold til, jeg vet ikke. Både enkeltelever som ikke er
så strukturerte som man burde være når man er på ungdomsskolen, kan kanskje falle litt utenfor
altså, det kan jo oppleves noen større forskjeller, men det har vi ikke noen særlig erfaringer med,
det kan være en problematikk rundt det, noen kanskje har utstyr hjemme, mens andre ikke har det.
Men det må vi rett og slett bøte på ved at de har tilgang til Pcer her, som skal bøte på noe av det.
Så det tror jeg kanskje vi skal fortsette med, åpne opp skolen for at også de elevene skal ha de
samme mulighetene.

Jeg har sett andre skoler hvor de for eksempel har tilgang til et stort åpent mediatek med tilgang til
datamaskiner, hvor elevene kan jobbe, etter skoletid for eksempel, under leksehjelpsperioden,
kanskje gå i storefri, og sette seg å jobbe med maskiner, altså tilgangen hos oss er jo ganske
tradisjonell.

4
Vi ser det er en redsel ute i foreldreflokken allikevel at vi skal slutte med papirutgaven, for det er jo
et press på de enkelte hjem, vi kan ikke si her at nå må , må alle skaffe seg en…det er jo…det er
ikke lenge siden vi hadde en samtale med en mor som…som var veldig bekymret, og lurte på om det
eneste hun skulle kjøpe til jul for familien sin var utstyr, datautstyr, og vi kan jo ikke ha det sånn!
Så her må vi legge til rette for, og det er jo der vi snakker om å legge skolen mer til rette for elever
som ikke har tilgang hjemme, de må kunne bruke skolen hele døgnet omtrent, og det må stå
utstyr…og være arealer man får lov å bruke. Det tror jeg er viktige ting, fremtidsting da.

En respondent mener elevene bør få tilgang til datamaskiner i leksehjelpsperioden og det store
friminuttet. En mer omfattende løsning vil innebære at elevene kan sitte igjen på skolen etter
undervisningstiden for å bruke datamaskiner. Noen av respondentene mener dette bør vurderes.
Utfordringen blir allikevel spesiell når man er en skyssskole. Kanskje man også må tilrettelegge for
mer fleksible busstider.

Vi anbefaler en forsøksordning med utvidet åpningstid på skolen. Et annet alternativ er at skolen

forsøker å hjelpe hjemmet med å skaffe seg billig PC utstyr som er godt nok for skolebruk.

2.2 Datatest ved begynnelsen av skoleåret

En respondent mener det er store mellom elevenes kompetanse når de kommer på ungdomsskolen:
Ja, det som vi ikke har vært flinke til her, er å lære å bruke Pcen. Kurs, rett og slett. Kurs for å
bruke den. Det burde alle elever få tilbud om, i hvert fall i åttende. Jeg vet de har det på
barneskolen, men det er veldig forskjellig nivå de ligger på når de kommer hit. Noen bare setter i
gang, og andre «hva skal jeg trykke på nå» liksom. Mangler en grunnleggende opplæring i bruk av
maskinen. Før man begynner med det andre.

Hvis man satser på mer omfattende databruk vil det være en fordel å kartlegge elevenes ferdigheter
når de begynner på ungdomsskolen. Dette kunne man gjøre ved å la elevene gjennomføre en
datatest. Man kunne dessuten la elevene gå gjennom grunnleggende PC-kurs ved begynnelsen av
året for å sikre at elevene har et minimumsnivå av digitale ferdigheter. Kanskje kunne eldre elever
kurse yngre elever?

2.3 Lengre undervisningsøkter

En respondent mener bruk av data krever en endring av hvordan undervisningen organiseres: (...)
Og dagen bør kanskje organiseres annerledes. At man legger inn større økter. Ikke bare sånn –
pakke ut og pakke inn. Gjerne tre-timersøkter, forandre på timeplanen når det er aktuelt.
Respondenten tenker seg en organisering der man har et felles friminutt. Ellers styrer klassen resten.

En årsak ser ut til å være at bruk av data i undevisningen krever mer planlegging: Læreren bør jo ha
vært inne i forkant og vite litt om det han setter elevene til.

5
2.4 Videreutvikle superbrukerordningen

Flere respondenter mener superbrukerne har vært sentrale i innovasjonsprosessen ved skolen: “det
er superbrukerne på skolen som har vært drivkreftene, det er det.” “Det er jo superbrukerne som
har vært inne og lært, gjerne innkalt oss til.” Det kan se ut som om en ny rolle på skolen er blitt
etablert med superbrukerne. Dette er gjerne lærere som har et ekstraansvar for å hjelpe andre lærere.
En respondent sier i denne sammenheng: Nei, det er klart…holdt på å si, vi som er disse
superbrukerne, vi har jo prøvd å være med som en drivkraft vi og. Får håpe det at vi kunne bidra
med det, men det…det går jo ofte på tida, vi må, vi får jo noen kursdager som vi kan…eller noe tid
etter arbeidstid hvor vi kan sette oss ned, og ofte har det vært så mye annet at du kommer til et visst
punkt og så er tida slutt, ikke sant, også skal du ta opp igjen senere, så er det noen som er borte ei
uke og kan ikke være med, så vi går på sånne naturlige skjær i sjøen, som ofte ligger der.

En bonus for superbrukerne ser ut til å være at de får ekstra kursing: Også synes jeg at det har vært
veldig positivt for kolleger, at vi har blitt kurset, vi tør kanskje å dumme oss litt mere ut enn det vi
turte i forkant, når vi starter på scratch med noe, for det er jo det vi har gjort, så er vi liksom like
dumme alle sammen, så bygger det seg opp. Positivt.
Ledelsen bør vite å verdsette superbrukerne. De spiller en nøkkelrolle i innovasjonsprosessen. De
bør derfor få tilgang til noen goder som for eksempel ekstra kursing eller reiser. Slik vil de også
hele tiden ligge et hakk foran de andre når det gjelder utviklingen av digital kompetanse. Det å “få”
noe forplikter også superbrukerne til å gjøre en innsats. På sikt kan kanskje superbrukerrollen bidra
til å styrke samarbeidsånden blant lærerne. For å få med alle er det dessuten viktig med en
skolekultur der det er lov å kunne lite. Det er viktig at de andre lærerne ikke synes det er
“ubehagelig” å spørre superbrukeren om hjelp. Kvaliteten på en skoleutviklingsprosess kan måles
ved hvor gode man er til å få med de lærerne som kan minst om data.
Hvis superbrukerne har mye å gjøre kan det være lurt å sette av en bestemt tid i uka til regelmessig
oppfølging av andre lærere. En respondent oppgir å ha problemer med å få nok tid til å være
superbruker: Det er i hvert fall sånn at jeg sitt…jeg og de superbrukerne sitter nok på en del
kunnskap om portalen som vi ikke har fått gitt ut til de andre lærerne, fordi vi ikke har hatt tid. Så
kunnskapen er nok på huset, selv om vi jobber med å få den ut til lærerne.

Man kan spørre seg om superbrukeren bør få avsatt noe ekstra stillingsressurs. Dette er et vanskelig
spørsmål. I utgangspunktet bør man være forsiktig med å gjøre dette. En uheldig konsekvens vil
kunne være at bare de som får ressurser da vil drive prosessen, mens de andre blir mer passive fordi
de ikke får noe. Å satse på at superbrukerne får andre goder som for eksempel ekstra kurs ser ut til å
være en bedre strategi. På sikt bør man kanskje prøve å rullere på hvem som skal være
superbrukere.

Flere skoler lar nå også utvalgte elever fungere som superbrukere. Dette ser ut til å være en suksess.
På denne måten utnytter man seg av kompetansen til de dataflinke elevene på skolene. Det er
eksempler på at elever kurser lærere i data. Dette fungerer ofte bra og begge parter synes det er gøy.
Relasjonen mellom lærere og elever blir ofte bedre. Når det gjelder databruk bør man vurdere
mulighetene for at elever kan veilede lærere. I noen tilfeller er det slik at superbrukerlæreren
samarbeider med en gruppe med superbrukerelever. Ved Høgskolen i Østfold har man hatt en
orakeltjeneste i flere år. Denne tjenesten består av en gruppe med studenter som fungerer som
superbrukere. Gruppen har et eget rom der det alltid sitter noe som tilbyr hjelp.

6
2.5 Etablere noen nye romløsninger

Skolen satser nå på å tilby lærere trillebord med bærbare PCer. En klar fordel med trillebordet ser ut
til å være at man kommer raskt i gang. En respodent sier: Hehe…det har jeg ikke tenkt så mye på,
men …nå har vi jo trill, eller sånne trillebord, det synes jeg fungerer veldig bra faktisk, med
trådløst nettverk og…synes jeg er veldig positivt. Jeg bruker ikke lang tid på å få det opp og å sette
det i gang. Jeg trodde kanskje at det ville ta lengre tid, men det synes jeg går veldig greit.

En respondent mener imidlertid at bygningsmassen på skolen ikke passer til databruk: Ehm, ja, nå
har vi jo sånt bærbart trillebord da, men jeg ser, det er jo ikke en maskin til alle elevene. Hvis vi
har en oppgave så må vi liksom bruke halve klasse, så må de andre gjøre noe annet, det blir litt uro
rundt det. Og hvis man skal sende elever ut, til et datarom, og ikke alle skal gå, eller, da har vi jo
ikke lærerkapasitet til å være på to steder. Det vil nok bli litt uro rundt det, og våre lokaliteter er
ikke tilrettelagt for dette her. Det er langt ned til datarom og... Små klasserom og..

På datarommet er det ikke nok maskiner til alle elevene. Så når halve klassen er på datarommet må
de andre gjøre noe annet. En løsning på problemet er at elevene sitter to og to sammen. Slik lærer
også elevene mer av hverandre om databruk. En annen respondent er opptatt av at maskinene må ut
i de tradisjonelle klasserommene:

Altså, vi har heldigvis kommet oss ut av datarommet, kommet oss ut til klasserommene, det er bare
sånn jeg tror vi skal fortsette. Tilgangen til utstyret må være i klasserommene. Av den daglige
læringsaktiviteten, så det skal på en måte ikke være IKT-plikt, men vi har en vei å gå der i alle fall.

Fordelen med bærbare PC på trillebord er fleksibiliteten og størrelsen, men kostnadene er større.

Når de tradisjonelle klasserommene er små anbefaler vi bærbare PCer fordi stasjonære maskiner
sannsynligvis blir for store. En alternativ strategi er å sette 4-5 stasjonære datamaskiner inn i de
tradisjonelle klasserommene. Dersom man baserer undervisningen på arbeidsplan er det mulig for
en gruppe elever å jobbe med datamaskinen mellom andre læringsaktiviteter. Dette forutsetter
naturligvis at det er plass til maskinene i klaserommet. Å plassere ut 1-2 stasjonære datamaskiner i
klasserommet ser ut til å være lite hensiktsmessig.

Bør skolen også ha et datarom der alle elever kan ha hver sin datamaskin? En respondent sier: Men
ideelt sett så burde elevene ha tilgang til datamaskiner når dem trenger det, ganske åpent og greit,
altså, mer sånn…kanskje som et mediatek, et landskap hvor dem kan gå…det står maskiner ledig,
logge seg på når dem vil, og så videre.
Man kunne kanskje tenke seg et litt annerledes datarom på skolen, for eksempel med en annen
plassering av maskinene i klasseromslandskapet. Det er nå blitt ganske populært med åpne datarom
der datamaskinene er plassert i rommet som små «øyer». Dette forutsetter naturligvis at man har et
stort nok rom.

7
2.6 Videre bruk av plattformen

Hvordan kan man utnytte plattformen bedre i det videre arbeid? En respondent sier: Jeg tror at det
kan være positivt for skolen det med informasjonsutveksling, jeg tror at i stedet for å henge tusen
ark på oppslagstavla, så kan vi også legge ut informasjon til lærerne på portalen, at vi kan samle
det…

Vi anbefaler at man innad i personalet diskuterer noen konkret som alle kan bruke plattformen til.
Det trenger ikke å være så mye. Det kan for eksempel være at man blir enige om at noen typer
informasjon eller kommunikasjon skal foregå via plattformen. Man bør da også vurdere å redusere
bruken av tradisjonelle informasjonskanaler. Hvis ikke er det det sannsynlig at flere ikke vil bruke
plattformen fordi de kan fortsette som før. Papirløs informasjonsutveksling medfører også at
informasjonsstrategien endrer seg fra å være noen man får til å bli noe man må skaffe seg. Optimal
informasjonsutveksling via plattform forutsetter at alle ansatte bruker den.

Foreløpig ser elever og lærer ut til å ha brukt plattformen mest til administrative oppgaver. Noen
lærere har forsøkt å lage tester på plattformene, men ellers har det vært lite pedagogisk bruk av
plattformen. Vi kan nevne at en del skoler har hatt positive erfaringer med de
publiseringsmuligheter som ligger i mange læringsplattformer. Elever blir motivert til å skrive hvis
arbeidet blir synligjort for medelever og foreldre. Som eksempel kan vi nevne at en elevrespondent
skriver mye fordi vedkommende er med i en liten nettavis.