• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
11 1. Innledning..........................................................................................................................1Del I Resultater rundt bruk av Fronter i Østfold......................................................................41. Oppfatninger om bruk av Fronter....................................................................................42. Fronter – et fremskritt eller en belastning?....................................................................103. Fronter og elevenes nettilgang. Hvilke utfordringer gir dette for skolen?.......................174. Årsaker til lite bruk av Fronter......................................................................................20Del II Pedagogiske muligheter og begrensninger med bruk av læringsplattform...................245. Fronterbruk av Papirbruk..............................................................................................246. Fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy (gruppe 2)...............297. PedIT- det digitale klasserommet (gruppe 1).................................................................36
1. Innledning
Denne rapporten er skrevet av studenter på studiet «IKT for lærere» ved Høgskolen i Østfold.Studentene har jobbet i gruppe med forskjellige tema knyttet til bruk av læringsplattform. Defire første kapitlene utgjør Del I av rapporten. Her har grupper gjort egne undersøkelser iforbindelse med bruk av læringsplattform. Del II tar for seg pedagogiske muligheter ved bruk av Fronter og PedIT. I kapittel 5 og kapittel 6 drøfter gruppene pedagogisk bruk av Fronter,mens gruppen i kapittel 7 drøfter bruk av PedIT.
 Kapittel 1
har tittelen «Oppfatninger om bruk av Fronter». Her beskriver 
 
Sigrun Ekvik,Fredrik Reiten og Gry Lund Blikstad oppfatninger som lærere ved to skoler i Sarpsborg har angående bruk av Fronter. Gruppen har gjennomført en undersøkelse med 7 spørsmål omFronter og dens brukervennlighet. Resultater fra de 2 skolene blir sammenlignet opp mothverandre. I konklusjonen legger de vekt på at det har vært for dårlig opplæring av lærere.
 Kapittel 2
har tittelen ”Fronter – et fremskritt eller en belastning?”
.
Her kartlegger SharanØrmen Gundrosen, Linn Amundsen, Elisabeth Andersen og Jeanette Foyn Olsen hvor mangelærere som er positivt innstilt til Fronter ved utvalgte skoler. Mange er positive til Fronter påtross av den høye gjennomsnittsalderen blant de spurte. De fleste ser på Fronter som etfremskritt. På bakgrunn av resultatene får man også et innblikk i hvor man evt. bør satse påopplæring. Gruppen tar også for seg spørsmål som melder seg med mer faglig bruk av
 
22Fronter. Det blir argumentert for at motstanden kan tilta med mer utfordrende oppgaver innen bruk av Fronter for lærerne.Diagrammene er enkle og oversiktlig presentert. Resultatene fra undersøkelsen er ikkerepresentative for verken Fredrikstad eller Rakkestad kommune, men gir en liten indikasjon på hva lærerne mener om det å ta i bruk Fronter.
 Kapittel 3
har tittelen ”Fronter og elevenes nettilgang. Hvilke utfordringer gir dette for skolen?” Stian Eriksen, Stian Bjørge Roen og Ilan Ozer har gjennomført enspørreundersøkelse ved Lande skole om hvilken tilgang elevene har til PC og internetthjemme. De forklarer bakgrunnen for undersøkelsen og gir kommentarer til nesten allespørsmålene i vedlegget. De belyser også spennende utfordringer som skolen har foran segved bruk av Fronter, blant annet i forhold til organisering av virksomheten. Det er oversiktligegrafer og ryddig struktur.
 Kapittel 4
har tittelen «Årsaker til lite bruk av Fronter».
 
Tarje Syvertsen og Lise HøglundJacobsen hadde inntrykk av at Fronter ikke var så populært blant lærere på skolen. De bestemte seg for å finne ut om Fronter i seg selv kunne være årsak til misnøyen eller om detvar andre bakenforliggende årsaker. En intervjuundersøkelse ble gjennomført blant lærere vedRødsberg ungdomsskole. Her kartla de hvor mye IKT-kunnskaper lærerne hadde og hvilkeoppfatninger de hadde om Fronter. Resultatene viser at ingen lærere er negative til Fronter.Andre bakenforliggende faktorer som mangel på tid og dårlige IKT-kunnskaper er viktigehindringer mot å bruke plattformen. Mange lærere er frusterte over å ha stort pensum og fåtimer i fagene sine. Fronter blir på mange måter navnet på all frustrasjonen rundt IKTgenerelt.
 Kapittel 5
har tittelen «Tilpasset opplæring med bruk av Fronter». Siv Lintho, Christine Ianke,Øyvind Schei og Knut Johansen har gitt en fyldig og informativ beskrivelse av hvordanFronter kan brukes i tilpasset opplæring. Gruppa peker på mange klare fordeler ved å brukeFronter framfor en mer tradisjonell undervisningsmåte. Ved å bruke en læringsplattform får visom lærere muligheten til å differensiere når det gjelder både vanskelighetsgrad og tidsbruk tilå løse oppgaver. Fronter gir en fordel ved at ”papirer” lar seg organisere og lagre i egnemapper, der det bare er brukeren selv og læreren som har tilgang. Gruppa fremhever ogsåkommunikasjonsfunksjonen som svært positiv. Under forutsetning av at elevene og deres
 
33foresatte har tilgang til internett blir Fronter sett på som et stort framskritt i forhold til”papirsamfunnet”.
 Kapittel 6 
med tittel ”Fordeler og ulemper ved bruk av Fronter som pedagogisk verktøy”er skrevet av Lasse Frøshaug, Kai Sogndalen, Aasmund Frafjord og Else Marie B Hansen.Gruppen viser at fronter kan brukes på mange forskjellige måter og områder, som etsamarbeidsverktøy. De skriver om ansvar for egen læring. Gruppa får frem at både lærere ogelever må lære seg enkelte teknikker på egen hånd, bla.viser dere til mange læreres dataskrekk og begrensningene dette kan gi. Mappevurdering er neste punkt, og vi ser at IKT gjør at læreren kan følge med på hver enkelt elev/gruppe med fronter som verktøy. Deretter tar defor seg synliggjøringen av elevenes pc bruk/fronter ovenfor foresatte. Gruppa viser at det blir enklere for foreldrene å følge med på hva som skjer i skolen, ved å ha tilgang til ukeplaner oglignende på nett. I den totale sluttvurderinga presenterer de både pedagogiske fordeler ogulemper ved fronter. Det er veldig bra at gruppa ser læringsplattformen fra flere sider, og atikke alt er like bra.
 Kapittel 7 
har tittelen «PedIT – det digitale klasserommet». Øyvind Knudsen, Iris BeateLundsrud og Siw-Hege Bredesen beskriver her forskjellige sider ved PedIT somlæringsplattformer. I innledningen viser de til egenskaper ved PedIT og hvilken opplæringman får. Lav brukerterskel gjør at plattformen kan benyttes av elever helt fra 1. trinn.Askimbyen skole er fornøyd med PedIT og satser mye på å øke den digitale kompetansen blant lærere og elever.
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...