• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
OPPDRAGELSE UT I FRA ET POSTMODERNE ANSVAR?
”Nettopp denne ansvarlighetens idè utgjør den grunnleggende utfordring til oppdragelse og undervisning.”
(Myhre 1994:45) Boken "Oppdragelse i et helhetspedagogisk perspektiv" er skrevet av Reidar Myhre og har i en årrekke vært sentral 2.semester pensum på grunnfag i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Myhre kan trygt sies å være en autoritet innenfor dette feltet.I denne sammenheng blir det ekstra viktig å kritisk vurdere de pedagogiske synspunktene hans.Myhre skriver selv at formålet med ”Oppdragelse i et helhetspedagogisk perspektiv” er å fremme pedagogisk dannelse. Med dette fremhever han tre ting: 1. Innsikt i det kompliserte pedagogiskefeltet. 2. Klarhet over eget standpunkt og forståelse for at andre kan ha et annet. 3. Forvissningenom at man alltid står i et ansvarsforhold overfor barn og unge (Myhre 1994:11) Det er 100 sider som er pensum i boken i dag. I boken sier Myhre at han vil prøve å gi en allsidig belysning av det pedagogiske feltet både i et individuelt, samfunnsmessig og kulturelt perspektiv. Ioverensstemmelse med formål 1 presenteres rammeverket for det kompliserte pedagogiske felt,derav navnet ”helhetspedagogisk perspektiv”. I tråd med formål 2 om være klar over egetstandpunkt skriver han at han trekker visse konklusjoner som er uttrykk for hans ståsted i den pedagogiske debatt. Myhre vier i sin bok først og fremst plass til den tyske pedagogisketradisjonen, men han trekke også frem det han kaller den radikale postmodernismen, representertved de franske tenkerne Foucault, Baudrillard, Lyotard og Derrida. Denne retningen kjennetegnesved desillusjonerthet, en radikal kritikk av fornuften, en radikal pluralisme og en estetiserendelivsbetraktning. Videre mener han at hvis den får gjennomslag som livsholdning så vil den pregesav reduksjonisme, verdinihilisme og hedonisme. (Myhre 1994:42). Myhre går så langt som å si atdenne kombinasjonen av denne filosofi representerer den største fare vi står overfor i dag ioppdragelsen (Myhre 1994:240). Av disse fire er det Jacques Derrida, Myhre først og fremstskriver noe om.Allikevel er det bemerkelsesverdig hvor lite Myhre faktisk skriver om de franske postmodernistenemed tanke på at han anser disse for å representere den store fare. Den naturlige slutning her er atMyhre vil skjerme leseren fra tanker som kan virke skadelig på sinnet. På den annen side kan manspørre seg om Myhre i det hele tatt har satt seg inn i arbeidet til de han kritiserer. Han har ikkeoppgitt noen primærkilder fra de radikale postmoderne filosofene og kun noen få sekundærkilder.Dette står i klar kontrast til bokens over hundre tyskspråklige referanser. Har Myhre i tilstrekkeliggrad satt seg inn i arbeidet til f.eks Derrida? Et arbeid som kanskje krever flere lesninger. Bør ikkedette være påkrevet når man tenker på det negative stempelet Derrida får i boken? Myhre henviser i forhold til dette til Skjervheim som sier: ”Spørsmålet er redusert til om ein skal gjeva etter for einkomplisert retorikk – eller IKKJE. Ein bør ikkje overvurdere vanskene med å stå imot slikt”(Skjervheim i Myhre 1994:43) Myhre synes å anse det altså som lite verdifullt å beskrive noe som bare fremmer negative livsholdninger.Denne artikkelen vil spørre seg om om Myhres kritikk av Derrida kan sies å være berettiget. Pågrunn av artikkelens lengde holdes de andre filosofene utenfor. Det vil bli forsøkt vist at ogsåDerrida er opptatt av ansvarlighetens idè. Hvordan fremstiller så Myhre Derrida? Myhre mener Derrida i forlengelse av Nietzches dedifferensieringsprinsipp avviser den vestlige kulturs tradisjonmed å tenke i motsetninger med den begrunnelse at det ikke dreier seg om logiske, men omverdibaserte motsetningsforhold som er fiktive. Det er gjennom denne reduksjonistisketankegangen Derrida oppløser logosentrismen og avskjærer tenkningen fra bærende strukturer ivesterlandsk filosofi og legger veien åpen for subjektiv vilkårlighet.(Myhre 1994:42) Derridas
1
 
arbeid har vanligvis blitt forbundet med betegnelsen dekonstruksjon. Men er det riktig som Myhresier at dekonstruksjon oppløser logosentrismen og åpner opp for subjektiv vilkårlighet? Derridasier selv at dekonstruksjon er opptatt av og finner sted innenfor omfattende historiskeendringsprosesser av både teknisk-vitenskapelig, politisk, sosioøkonomisk og demografisk art. Detfinner sted i den man kan kalle ”spenninger” i grensene mellom f.eks litteratur, filosofi, ”hard”vitenskap, psykoanalyse og politikk. (Derrida 1995:413) Hva består så disse spenningene i?Problemet her er at et slikt spørsmål fordrer som regel at man gir en vanlig logisk definisjon somsvar. Noe slikt er umulig å gi med dekonstruksjonsbegrepet.Dekonstruksjon er derfor ikke et redskap eller en teknisk oppfinnelse for å mestre tekster eller situasjoner. Tvert om, så er det heller hukommelsen av en eller annen maktesløshet, en måte åminne den anden og meg selv på om maktens begrensninger i vår mestring av noe. (Derrida1995:385) Dekonstruksjon må heller forklares som det som bryter med f.eks logisk utvikledemotsetningsforhold. Den er det som hele tiden bryter med systemet. Dette ikke kan gripes direktegjennom språket, men det finner allikevel sted i språket. Det er knyttet til det faktum at manrevurderer argumentasjonskonteksten, kompetansespørsmålet, språkdiskusjonen.(Critchley m.fl.1996:79). Grunnleggende viser det at noe som er stabilt er stabiliseringer av noe som er essensieltustabilt og kaotisk. Det er fordi det er kaos at det er nødvendig å stabilisere. Dette ustabile er påden ene siden det som kan ødelegge hegemoniet, men samtidig representerer den muligheten for fornyelse. Dekonstruksjon vil på denne måten innta en essensielt ambivalent posisjon. (Critchleym.fl. 1996:83).Derrida vil vise at også dekonstruksjon kan finne sted innenfor den fornuftige tilnærming til noe.Myhre har derfor rett i at dekonstruksjon på denne måten er noe annet enn en logisk tilnærming tilfilosofien, men det betyr ikke nødvendigvis at man ender opp i subjektiv vilkårlighet og enoppløsning av fornuften. Derrida hevder selv at han ikke prøver å forvirre skille mellom filosofi oglitteratur og han mener selv at han i sitt arbeide er oppmerksom på forskjeller i argumentasjon,logikk og historie. (Critchley m.fl. 1996:79) Det blir derfor galt å hevde at dekonstruksjon har somhovedformål å kritisere fornuften. Man skal allikevel også anerkjenne spenninger som også alltidvil være tilstede innenfor språket og fornuften. Det handler om å leve med disse vel så mye som å”forstå dem”(Derrida 1995:413).Sier Derrida noe om hvorfor dekonstruksjon finner sted? Derrida mener erfaringen ikke simpelthenkan forstås som persepsjonen av et fenomen som er tilstede i selvbevisstheten. Erfaring blir heller  produsert av rekker av differensiert ordnete tegn som produserer mening og også overskrider enhver form for determinert struktur (Critchley 1992:35) F.eks blir begrepet erfaring ikke bare brukt for å bevare øyeblikkets unikhet, men samtidig er det det som samtidig mister det ogoppløser det. Paradokset er at begjæret etter å beholde det unike ”som det er”, blir både det som beholder det som det er, og det som tar det vekk. (Derrida 1995:378) Derrida mener det er enhemmelighet i selve teksten som er uavhengig av ens intensjoner og valg over hva man skal si. Enhemmelighet som samsvarer med opplevelsen av det unike. Det er denne hemmelighetsfulleunikheten som sikrer åpenheten mot det politiske. Den offentlige området har ikke noe domeneover dette. (Critchley m.fl. 1996:80) Her mener Derrida det er en messiansk struktur i språkethvor løftet står sentralt. Det er hele tiden en "tror jeg" til stede i språket. Ved å love noe holder man fremtiden åpen. Spørsmålet om etikk må ta dette i betraktning. (Critchley m.fl. 1996:82).Er dette bare komplisert retorikk slik Myhre hevder? Blant annet den amerikanske filosofenRichard Rorty har kritisert Derrida for å tro at han gjennom såkalt transcendental argumentasjon
2
 
kan lokalisere et annet "språk" eller "begrep" utenfor språket. Rorty krever at man iargumentasjonen bruker det samme språket i premissene som i konklusjonene (DP). Myhrehevder også at en slik type retorikk som Derrida bedriver gjør det umulig å skjelne mellom legitimog illegitim makt og maktutførelse slik han selv hevder. Dette forutsetter nemlig normative problemstillinger som her elimineres. (Myhre 1994:42) Derrida sier at destabiliseringen idekonstruksjonen er politisk nøytral. Man samtidig mener han også at den fører til en større gradav politisering idet dekonstruksjon følger stier man vanligvis ikke følger. Denne politiseringenfordrer at man først og fremst må stiller spørsmålstegn ved ting hele tiden. Dette gjør selvfølgeligdemokratiet til et veldig paradoksalt begrep. Ifølge Derrida må rettferdighetens ubestembarhetalltid ligge utenfor den offentlige sfære ved å kritisere den og dekonstruere den. Fra etdekonstruksjonistisk perspektiv er den største faren i politikken totalitarismen. Ingen stat, sanfunneller kommune kan sies å inneha rettferdigheten. Hvilken politisk form er det så som bestopprettholder denne formen for rettferdighet? Simon Critchley mener Derridas syn på demokratietledes av en fremstidsrettet rettferdighetstranscendens. Et syn som Critchley mener ikke skiller Derrida vesentlig fra den deweyske tradisjonen som søker å forbinde pragmatismen og det radikaledemokratiet. (Critchley m.fl. 1996:85). Rorty mener forskjellen mellom dem er at mens Derridamener det er viktig å sette spørsmålstegn ved ting for å sette spørsmålstegn ved noe, spør Deweyførst etter "hva som er problemet". Hvis ikke noe er ødelagt, skal man heller ikke prøve å fiksenoe. Derrida ser ut til å tenke at jo mer spørsmålstegn du stiller deg, desto bedre. Hos Derrida ser det ut til å ligge en klar egenverdi i det å sette spørsmålstegn ved noe uavhengig av detskonsekvenser. Dewey vil imidlertid vært mer opptatt av bare å stille spørsmålstegn når man befinner seg i "en problematisk situasjon”. (Critchley m.fl. 1996:35) Når Derrida skal gi dekonstruksjonismen offentlig betydning henter han mye fra den franskefilosofen Emmanuel Levinas (Critchley 1992, Critchley m.fl. 1996). Dekonstruksjon kan da forståssom en etisk befaling. Etikk blir først og fremst det å sette spørsmålstegn ved min egen frihet ogspontanitet. Det er selve
uvissheten
knyttet til den andre som initierer den respektfulle relasjon tilden Andre. Relasjonen overgår mine kognitive krefter. Dette innebærer at det etiske forholdet kanikke settes inn under forståelsens rammer eller innenfor tradisjonell etisk teori (Critchley m.fl.1996:32). Derridas rettferdighetsbegrep utgår derfor ikke fra en teoretisk deduksjon, men frarelasjonen til den Andres singularitet eller unikhet. Rettferdighet er i sin kjerne relatert tilmuligheten for politisk endring og består i å anerkjenne den Andre som noe som overskrider ensegne kognitive evner. Det er ifølge Derrida en slik erfaring som beveger en inn i politikken ogsamfunnet, dvs.fra det ubestembare til det bestembare. Dekonstruksjonen er nettopp detteubestembare som inntreffer på det politiske eller det bestembare plan. (Critchley m.fl. 1996:35)Derrida mener selv det er både ironi og filsofisk ansvar idet han skriver. Transcendentalespørsmålsstillinger er nødvendig for å unngå empirismen, positivismen og psykologismen.Dekonstruksjonen er pragmatisk, men ikke hele veien ned. (Critchley m.fl. 1996:85) Derrida ser således ikke på idèen om uendelighet som for romantisk. Det er nødvendig å tenke omkringerfaringens ubestembarhet. Hvis man gir opp uendelighetens ansvar er det ikke noe ansvar igjenDa klarer man ikke møte den Andres singularitet. Det er også denne uendeligehten som gjør at detkan finnes etiske problemer eller beslutninger. Valg er aldri entydig gode og det ubestembare har derfor ingen ende. Dette er en idè om et ansvar som ikke bare er en teoretisk, konstaterenderelasjon, men også en utsatthetens relasjon. (Critchley m.fl. 1996:86) Kanskje denne idèen har noetil felles med Myhres idè om ansvarligheten.Til slutt kan man spørre seg hva man som lærebokforfatter skal gjøre når man møter et annetfilosofisk utgangspunkt, en annen type språk, andre premisser, andre regler, andre logiske eller 
3
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...