1. Partiene i velgermassen
2. Partiene som masseorganisasjoner
3. Partiene i styrende organer

Forholdet mellom de forskjellige niv\u00e5ene kan variere fra \u00e5 v\u00e6re l\u00f8st til tett sammenknyttet.
Eksempelvis kan partiidentifikasjonen blant velgerne svekkes, uten at det n\u00f8dvendigvis
betyr at partiorganisasjonen svekkes eller at partidisiplinen i parlamentsgruppen svekkes.
Eller vice versa; en sterkere sentrumsorientering fra partiet sentralt kan medf\u00f8re endringer i
forhold til velgermassen; ved \u00e5 tiltrekke seg nye grupper eller endre partiet.

Skillelinjene g\u00e5r fra "latente" til "manifeste", ved at de utkrystalliserer seg i konkrete konflikter om den offentlige politikk. I neste omgang dukker det opp "politiske entrepren\u00f8rer" som s\u00f8ker \u00e5 mobilisere st\u00f8tte for en type politikk og danner sine organisasjoner rundt dette - og heller ikke n\u00f8dvendigvis bare partier.

Jfr. Lipset og Rokkan kan partisystemet da - innenfor disse institusjonelle rammene - betraktes
som det organiserte uttrykket av massenes mobilisering inn i politikken, bak ulike verdier og
interesser (skillelinjer), formet innenfor visse institusjonelle rammer.

N\u00e5r alle de institusjonelle tersklene var overvunnet og massemobiliseringen var over rundt
1930 var alle eksisterende skillelinjer gitt et organisatorisk uttrykk og det var ikke rom for nye
partier i systemet.

1. Ingen nye partier kommer til
2. Stabil velgeroppslutning fra valg til valg
3. Stor velgerlojalitet, lite flytende velger

Jfr. ny-institusjonell teori representerer det f\u00f8rste et "punctuated equilibrium", der likevekten i
den gamle orden forsvinner og erstattes av en ny. Eksempler p\u00e5 dette kan v\u00e6re valget i Italia i
1994, der Kristelig Demokratene forsvinner som dominerende parti, eller den dramatiske
fragmenteringen av det new zealandske partisystemet ved valget i 1996.

Mot slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet viste det seg nye tendenser som ble
oppfattet som "opptining" eller "dealigment". Antallet "deviating elections" ble flere og flere og
mer og mer "deviating"

1. Nye partier
2. Fluktuerende velgeroppslutning
3. Synkende velgerlojalitet ("velgerne begynner \u00e5 velge")

Tradisjonelle skillelinjer og partiidentifikasjon har gradvis f\u00e5tt mindre og mindre betydning for
velgeratferd, slik det tydelig framkommer bl.a i den mest omfattende komparative
velgerunders\u00f8kelsen gjennomf\u00f8rt av Mark Franklin og kolleger (Franklin et a. 1992). Franklin