• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
Side 1 av 7Sampol V00 - 5. Ny-institusjonelle perspektiv/opt/scribd/conversion/tmp/scratch24271/19381818.doc Endret den 30.09.11 ___________________________________________________________________________ 
SAMMENLIKNENDE POLITIKK MELLOMFAG
M3 - FORELESNINGER VÅREN 2000FORELESER:
ØYVIND KALNES
5. 21.02Ny-institusjonelle perspektiv
Innledning
Powell & Di Maggio kaller "ny-institusjonalisme" en særegen tilnærming i studiet av sosialeøkonomiske og politiske fenomen. Dette vil også si at den opptrer innenfor sosiologi, historie,organisasjonsteori og statsvitenskap, men gjerne i ulike varianter innenfor disse.Institusjoner er definert på mage ulike måter, men et minimum synes å inkludere:
•
Et stabilt sett av aktører med stabile innbyrdes relasjoner 
•
Fastlagt gjennom anerkjente og distinkte normer eller regler Dette innebærer at formelle organisasjoner kan være mer eller mindre institusjonalisert;samtidig som institusjoner kan oppstå på tvers av eller utenfor formelle organisasjoner. Franorsk politikk faller begrep som "segment" og "toppfolkenes partnerskap" innunder slikeinstitusjoner som oppstår på tvers av formelle organisasjoner.
19.02.00 SAMPOL V00-5 22.02.00 2
Institusjoner 
En minimumsdefinisjon:•Et stabilt sett av aktører med•stabile innbyrdes relasjoner •fastlagt gjennom anerkjente og distinktenormer eller regler 
 
Side 2 av 7Sampol V00 - 5. Ny-institusjonelle perspektiv/opt/scribd/conversion/tmp/scratch24271/19381818.doc Endret den 30.09.11 ___________________________________________________________________________ 
Den gamle institusjonalismen og behaviourismen
Hva den "gamle" institusjonalismen skulle ha bestått av avhenger av hvem som beskriver, jfr.de forskjellige beskrivelsene fra Thelen og fra Di Maggio.Thelen, som representerer et statsvitenskapelig eller politologisk ståsted, ser "tradisjonell"institusjonalisme som beskrivende studier av formelle administrative, legale og politiskestrukturer. Den hadde få ambisjoner i retning utvikling av generelle analytiske begrep ogteoridannelse.Denne tilnærmingen ble også avvist av "behaviourismen" - adferdsorienteringen - som vokstefram innenfor statsvitenskapen på 1950- og 1960-tallet. Behaviouristene søkte å utvikleteorier som kunne forklare politiske prosesser og utfall på tvers av stater. Her ble formellestrukturer ansett som å ha liten forklaringskraft. Utgangspunktet måtte være å studere faktisk atferd innenfor beslutningsprosessene, for å kartlegge hvordan aggregert atferd danner vissemønstre (i.e. strukturer), eksempelvis m.o.t. maktfordeling. Institusjoner ble her tillagt litenselvstendig betydning. de ble betraktet som teoretisk uinteressante - i den grad derepresenterte summen av individuelle egenskaper og atferd. M.a.o. ble den avhengig, mer ennuavhengig variabel. Teoriene pekte i retning av en "modernisering", der landenes politikk iøkende ble lik eller "konvergerte".
14.02.00 SAMPOL V00-5 22.02.00 2
Institusjonalisme og behaviourisme
Den offentlige politikk Mikronivå:Individuelleegenskaper Mesonivå:Politiskeinstitusjoner Makronivå:Samfunns-strukturer Politisk atferd
 
Side 3 av 7Sampol V00 - 5. Ny-institusjonelle perspektiv/opt/scribd/conversion/tmp/scratch24271/19381818.doc Endret den 30.09.11 ___________________________________________________________________________ Innenfor denne tidsperioden ble riktignok det institusjonelle fokuset opprettholdt av enkeltestatsvitere, som Samuel Huntington, Harry Eckstein og Reinhard Bendix, men de utgjorde enminoritet.Det er også på sin plass å vise til en gammel form for institusjonalisme innenfor organisasjonsteorien, som også DiMaggio peker på. Dette var en retning som fra 1950-talletuttrykkte en sterk skepsis til rasjonelle organisasjonsmodeller, ved å vise til betdyningen avorganisasjonskultur, sosialisering og uformelle strukturer innenfor den enkelte organisasjon.Det enkelte individ sosialiseres inn i - og overtar - organisasjonens uformelle verdier.Selznick var en av hovedmennen her. Men denne retningen fikk aldri ordentlig fotfesteinnenfor statsvitenskapen.Men på 1970-tallet møtte behaviourismen i økende grad "anomalier". Politiske beslutningsprosesser og - utfall syntes å begynner å divergere i sterkere grad enn hva dens"grand theories" skulle tilsi.Fremveksten av institusjonalismen på 1970-tallet kan ses på som et svar på disse"anomaliene", som en "middle-range-theory". Med middle-range menes at de ikke trekker innstrukturer på makro- eller samfunnsnivå, som "klasse", "kultur" osv. De fokuserer nettopp påvariasjoner i "institusjonelle" variable, men nå både formell organisasjonsformer og mer uformelle regler og prosedyrer, for å forklare vaiasjoner i politiske prosesser og utfall. Deinstitusjonelle variablene tenkes å formidle effekten av slike makrostrukturer, som deres"organiserte uttrykk", men disse varierer fra land til land i langt større grad enn variasjoner påmakronivå. Nyinstitusjonalismen går derved inn på et lavere nivå enn behavioursimen og trekker innvariasjoner som denne hadde "oversett". På den annen side innebærer dette ikke at de betrakter instisujonelle variable som de eneste forklaringsfaktorene i forhold til politiskeutfall. Her er det dog store variasjoner innenfor ny-institusjonalismen, i den grad enkeltemener det ikke er meningsfullt å snakke om én ny-institusjonalisme. I det minste kan en skillemellom to hovedstrømninger inennfor statsvitenskapen.
Nyinstitusjonalisme og teorien om det rasjonelle valg
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...