SAMMENLIKNENDE POLITIKK
MELLOMFAG
M3 - FORELESNINGER V\u00c5REN 2000
FORELESER: \u00d8 YVIND KALNES

Interesseformidling som konsept fokuserer p\u00e5 den sammenknytning mellom det sivile samfunn og statsapparatet som foreg\u00e5r via interesseorganisasjonene, ved at disse blir deltakere i uformingen og iverksettingen av den offentlige politikk.

V\u00e6r her oppmerksom p\u00e5 at "offentlig politikk" brukes i vid betydning, i den grad vedtak og administrasjon ikke n\u00f8dvendigvis m\u00e5 formelt foreg\u00e5 via offentlige organer. Schmitter & Streeck har kalt dette for "private interest government"; utformingen/administrasjonen av deler av den offentlige politikk skyves ut til private interesseorganisasjoner. Dette kan f.eks. v\u00e6re en del av "rolling back the state".

Men i begge tilfeller vil finne ulike grader av institusjonalisering, i betydningen av at de enkelte organsasjoner vil framst\u00e5 som institusjoner, samtidig som disse vil framst\u00e5 qua akt\u00f8 rer i forhold til hverandre.

Pluralisme representerer en variant der kontrollen tenkes ut\u00f8vd nedenfra; medlemmer i forhold til organisasjoner og organisasjoner ri forhold til stat. Denne kategorien har iflg. Katz & Mair klare paralleller til "Catch-all-partiet", i betydningen av at den vektlegger konkurranse mellom organisasjonene.

Tilsvarende er det tilsynelatende en parallell mellom kartellpartiet og korporatisme, gjennom vekten p\u00e5 monopolisering, slik Katz & Mair observerer. I ingen av tilfellene eksisterer det noen konkurranse. Men en skal v\u00e6 re forsiktig med \u00e5 trekke parallellen for langt. Det hele f\u00e5r lett noe deterministisk eller evolusjonistisk over seg. P\u00e5 den annen side legger mye korporatismeteori vekten p\u00e5 organisasjonene som \u00e5 inkorporere og disiplinere medlemmene, der Katz & Mair ikke tillegger partiapparatet i kartellpartiet samme rolle. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan korporatisme mht, interne organisasjonsforhold snarere minne om massepartiet, der den enkelte institusjon inkorporerer og kontrollerer sine m\u00e5 lgrupper, uten noen for konkurranse. Det er derfor f\u00f8 rst og

fremst mht. til relasjonene mellom institusjonene kartellparti og korporatisme kan synes \u00e5 ha noe for seg. Sp\u00f8rsm\u00e5 let er derfor kanskje om dette dreier seg om en hybrid mellom massepartiet og kartellpartiet.

Styrken p\u00e5 de korporative ordningene vil variere sterkt fra land til land, og vil ogs\u00e5 variere over tid. Dette framkommer ogs\u00e5 ved skjemaet under, som baseres p\u00e5 fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 m\u00e5 le graden av korporatisme fra Schmitter, Lehmbruch og Schmidt, dog med noe ulike indikatorer.

Som observert av Kirchheimer har framveksten av interesseformidling skjedd parallellt med overgangen fra masseparti til catchallparti. Hans teori om sammenhengen mellom de to fenomenene er relativt uutviklet, men han antyder at n\u00e5 r partiene konvergerer og bare tar opp popul\u00e6 re saker mister de evnen til \u00e5 representere interesser p\u00e5 en presis og systematisk m\u00e5 te. Ulike interessegrupper f\u00f8 ler derved st\u00f8 rre behov for direkte deltakelse i de offentlige beslutnings- og iverksettingsprosesser, for \u00e5 sikre fortsatt systematisk ivaretakelse av sine interesser.

Hva som er sikkert er at partiene s\u00f8ker \u00e5 distansere seg fra spesifikke interesser, i sin s\u00f8 ken etter \u00e5 bli folkepartier. P\u00e5 den andre side er det etterhvert heller ikke s\u00e5 sikkert at interesseorganisasjonene ser seg tjent med \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 tett knyttet til bestemte partier. Dette vil i pakt med med individualisert stemmegiving kunne redusere appellen i forhodl til bestemte (potensielle) medlemmer, og \u00f8ke risikoen for \u00e5 bli utestengt fra politisk innflytelse n\u00e5 r ens eget