SAMMENLIKNENDE POLITIKK
MELLOMFAG
M3 - FORELESNINGER V\u00c5REN 2000
FORELESER: \u00d8YVIND KALNES

Dalton & Kuechler betrakter en sosial bevegelse som "et kollektiv av menesker forent i en felles tro og m\u00e5lsetting om \u00e5 utfordre den etablerte orden ved \u00e5 arbeide utenfor de institusjonaliserte kanaler". Selve arbeidsmetoden inneb\u00e6rer at sosiale bevegelser vil v\u00e6re sv\u00e6rt l\u00f8st definert; de er lite formalisert og institusjonaliserte. De kan best\u00e5r flere formelle organisasjoner som er knyttet sammen i et nettverk, for \u00e5 forsvare felles m\u00e5lsettinger eller verdier, men ettersom det ikke stilles noen formelle krav til medlemskap vil de ogs\u00e5 inkludere enkeltindivider som ikke er medlem av noen organisasjon. Straks en sosial bevegelse formaliseres og institusjonaliseres vil dne p\u00e5 mange m\u00e5ter opph\u00f8re \u00e5 v\u00e6re en sosial bevegelse.

Sosiale bevegelser har i seg selv eksistert s\u00e5 lenge det har eksistert \u00f8vrighetsorganer. Fra norsk historie kjenner vi Haugianerbevegelsen, Thranitterbevegelsen, avholdsbevegelsen og legmannsbevegelsen. Form\u00e5let er delvis \u00e5 p\u00e5virke innholdet i den offentlige politikk, ved \u00e5 delta i utformingen av dem eller blokkere iverksettingen, samt \u00e5 drive mobilisering/bevisstgj\u00f8ring i det sivile samfunn rundt sine distinkte verdier.

Postmaterialismeteorien f\u00e5r noe normativt over seg, ved at NSB knyttes til "moderne" og "progressive" verdier, mens de andre verdiene n\u00e6rmest blir tradisjonelle og reaksjon\u00e6re. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt tvetydig \u00e5 betrakte deltakisme og gr\u00f8nne verdier som noe nytt og progressivt. Kaase antyder at begge tilfeller kan betraktes snarere som reaksjoner p\u00e5 en mer allmenn moderniseringsprosess; en reaksjon p\u00e5 marginalisering i forhold til stadig st\u00f8rre rasjonalisering, stordrift og gjennomkapitalisering av samfunnet. Men - i alle tilfelle - de er en konsekvens av sosial endring. Sp\u00f8rsm\u00e5let er i hvilken grad de kan ses p\u00e5 som endringens avantgardister eller dens protesterende baktropp.

Det er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l hvordan man skal behandle eksplisitt konservative sosiale bevegelser, som delvis ogs\u00e5 er en reaksjon p\u00e5 modernisering og/eller delvis en motreaksjon p\u00e5 "nye" verdiers "seier" i offentlig politikk. Som OJ har sagt det "n\u00e5 m\u00e5 b\u00f8ndene la oss byfolk f\u00e5 ha villdyra v\u00e5res i fred!". Vi finner stadig (av og til kuri\u00f8se) eksempler p\u00e5 dette i norsk politikk, gjennom:

- Folkebevegelsen mot innvandring
- H\u00f8ge Nord Alliansen
- Distriktsalliansen mot urban fornuft
- Harpunens venner

Distriktsalliansen er dannet i forsvar mot "livsfjerne milj\u00f8vernere og vernek\u00e5te byr\u00e5krater..som har utviklet sitt tankegods i betydelig avstand fra naturen". Flere av disse oppfordret ogs\u00e5 til boikott av TV-aksjonen i 1996 "Milj\u00f8 for livet". Aksjonen klarte bare \u00e5 samle inn 90 av de 150 millionene man hadde som m\u00e5lsetting, det d\u00e5rligste resultat for en TV-aksjon siden 1976.

NSB mobiliserer ikke ut i fra de gamle klasseskillene; eller andre etablerte skiller, men fra en diffus sosial basis. Dog er sympatis\u00f8rene generelt yngre, bedre utdannet og mer kj\u00f8nnsbalansert enn befolkningen ellers.

Mobiliseringen knyttes til konflikter relatert til bestemte saker/verdier - og blir s\u00e5ledes flytende- avhengig av sakenes og verdienes dagsaktualitet. P\u00e5 den annen side peker Kaase p\u00e5 at del- NSB'ene knyttes sammen av en felles kultur. NSB likner p\u00e5 hverandre vedr\u00f8rende sosial sammensetning og ideologisk overbygning og avgir kontinuerlig medlemmer til hverandre, men sympatis\u00f8rene tenderer mot \u00e5 sympatisere med flere NSBs p\u00e5 en gang. Sett under ett er ogs\u00e5 niv\u00e5et p\u00e5 st\u00f8tten til NSBs totalt sett relativt stabil. Dette betyr ogs\u00e5 at den enkelte NSB har et reservoar av sympatis\u00f8rer og potensielle medlemmer i andre NSBs, n\u00e5r deres sak blir viktig. Med hensyn til partiene peker Kaase p\u00e5 at sympatis\u00f8rene helst kommer fra partiene p\u00e5 venstresiden av det politiske spektrum; de gr\u00f8nne og SPD.

Denne er ikke knyttet opp til individuelle egeninteresse, men ideologiske eller kollektive m\u00e5lsettinger, samtidig som ekspressive og sosiale aspektene f\u00e5r betydning. Deltakelsen blir en verdi i seg selv.

For det fjerde avviker bevegelsene fra de tradisjonelle hierarkiske modellene, med sin vekt p\u00e5 en \u00e5pen, desentralisert og demokratisk struktur. Dette er knyttet til medlemmenes egen deltakerdeologi og det faktum at de jobber lokalt, samt deres flytende og diffuse sosiale basis. Kaase peker her p\u00e5 at del NSB'ene er nettverksdannelse, men at disse igjen danner nettverk av nettverk. Men jfr. Klandermans er det konkurranse om ressursene innenfor disse nettverkene og