Det Norske Teatret - Oslo - 15.

mai 2012

LYK-Z OG DTRE AS
ble rets sosiale entreprenrer 2012
Side 8 9

Workshop om mling gav

resultater
Side 4 6
1

INNHOLD 4-6
8-9
Idmyldring i teateret MT VINNEREN 5 i foajeen

TALL FOR RET

12

13 14

ForedragsholderNE SVARER 3 ARKETYPER

133

10-11

Siden sist

Millioner er den samlede omsetningen i FERDs sosiale entreprenrer

retsVELFERDs konferanse handlet om mling

Jeg skal vre rlig. Jeg vet ikke s mye om sosialt entreprenrskap. Jeg fr gjre som kona sier ta det som en mann lat som du kan det
1. NAV-direktr Joakim Lystad om forberedelsene til velFERDkonferansen 2012

27 000

Ml deg

bedre

Mling gjr det lettere kontrollere om du er p rett vei til det mlet du satte deg da du startet som sosial entreprenr, sier direktr i FSE, Katinka Leiner og direktr i Ferd, Johan Andresen. ende mange entreprenrer ikke er vant til mle seg selv eller andre og at de derfor kan lre mye av det private nringslivet. Men tilsvarende kan bedrifter lre om hvordan de kan mle samfunnseffekten av sitt arbeid, sier de to lederne. Ferd-sjef Andresen mener resultatmling srger for at den sosiale entreprenren holder fast p hovedoppgaven til selskapet og effekten hos mottakerene. Dermed unngr de g i den fella mange offentlige etater gr i, nemlig kun mle egne aktiviteter fremfor effekten av disse aktivitetene.

Vi slipper ikke taket i ungdommen fr de er der de skal vre, i jobb eller skole.
2. rets sosiale entreprenr Ingeborg Lykseth i Lyk-Z.

Tydelige ml er viktig for alle foretak. Mling er ndvendig for vite hvordan du nr de mlene, sier Andresen.Han sammenligner samfunnseffekten av Ferds sosial-entreprenr-porteflje med konomisk avkastning i investeringsportefljen. Vi forventer at vre sosiale entreprenrer gir en samfunnsmessige avkastning, sier Ferd-sjefen. Leiner forklarer atFSE jobber mye med ml og mling i avtalene de gjr med entreprenrene, p samlingene og i veiledningen underveis. Mling av resultatene dine kan vise de som betaler for arbeidet du gjr, at det gir konkrete og faktiske resultater. At du skaper resultater p den mten du pstr, sier Andresen.
UTGIVER: Ferd sosiale entrepenrer ANSV. RED.: Elisabeth Fosseli Olsen - www.expology.no

En del sosiale entreprenrer i vr porteflje har kunder eller sponsorer uten tydelige krav til resultater. Vi nsker likevel at de fr p plass egne mlinger, slik at de er forberedt nr kravene kommer, sier Greve Leiner. Begge direktrene menerentreprenrer kan bidra til lre opp offentlig sektor. Det er ikke sikkert NAV, skoleverket, barnevern og rusomsorgen vet hvor effektive deres nvrende ordninger er. At vre sosiale entreprenrer mler effekten av sine lsninger, betyr at andre ogs m gjre det. Ingen nsker kaste bort tid og krefter p tiltak som ikke fungerer, sier Andresen. Andresen og Leiner mener overraskREDAKTR: Andreas Kjensli Knudsen - www.redaksjon25.no TEKST: Henrik Pryser Libell og Andreas Kjensli Knudsen

There is no fundamental difference between making money and doing good.

3. Arthur Woodom konomien i sosialt entreprenrskap.

380
Sknader kom inn til Ferd Sosiale Entreprenrer i 2011

Personer i Norge anslr det internasjonale entreprenrskapsprogrammet Global Entrepreneurship Monitor jobber med en form for sosialt entreprenrskap

398864
Antall barn og unge FSE har ndd i 2011.

Forebygging av kriminalitet er for viktig til at politiet kan gjre det alene
4. Politibetjent og kriminalitetsforebyggende koordinator Bjrn vrum om politiets oppgaver og Sosialt Entreprenrskap

875

Millioner

4 2

FOTO: Elin Eike Worren, LAYOUT: Anne Wibstad Fjrvoll

409
Deltakere var pmeldt FERDkonferansen 2012
3

Kostnadene av et skolekull som dropper ut fr vgs.

MLING
Rundt de tte store bordene handlet diskusjonen helt konkret om hvordan de fire sosiale entreprenrene Trivselsleder, Unicus, Kjr for livet og Aball 1, kan bruke mling for ke effekten av sitt arbeid. P en skjerm strmmet twitter-meldinger og kommentarer inn, ment for berike diskusjonene og spre inspirasjon til de som ikke fikk plass p workshopen.

med mening

Mler du trivsel i aktivetet er det kanskje istedet folkehelse du mler

Trivselsskolen

VelFERDkonferansen 2012 startet med en 2 timer lang, intens workshop om mling p scenen p Det Norske Teatret.
Diskusjonene startet lavmlt. Etter kort tid steg bd volumet og temperaturen i salen, og diskusjonene levde av seg selv. Etter en 2 timer lang intens workshop satt de fire sosiale entreprenrene igjen med helt konkrete tips og ider til mling. Som du kan lese mer om p side 6.

Dagens #godflelse @Ferd_SE sttter et prosjekt som hjelper folk til hjelpe seg selv! Applaus ogs til initiativtaker @FerdCEO #fse2012
Live Landmark

Da jeg s NAV p programmet p #fse2012 var jeg ikke forventningsfull. Hrer om Pbelprosjektet p NAV Lkka og fordom er gjort til skamme!
Marian Slettebakken

Hanne Finstad i Forskerfabrikken: Jeg er en stolt nerd. Fortell det gjerne til Kristin Halvorsen. #fse2012
Torbjrn Re Isaksen
4 5

workshopresultater
Eksempler p indikatorer som ble diskutert:

GLADIATOR

Etter workshopen spurte vi lederne for de fire sosiale entreprenrene; Hva fikk du ut av rets diskusjoner ? 1. Glenn Andresen Gladiator Det viktigste var at vi fikk gode forslag p enkle mleindikatorer vi kan bruke. Diskusjonen var hytsvevende og luftig starten, men ble konkret etter hvert. Det kjentes veldig bra f s mye oppmerksomhet og andres yne rett mot det man driver med! 2. Siri Mette Gynild Kjr for livet Dette var veldig nyttig. Genialt var det! Det vi driver med skal vre konomisk troverdig og vi fikk mange helt nye innspill og tanker om hva vi driver med. Vi har henvendt oss til NTNU og SINTEF og de skal n mle oss og se p effekten av vrt arbeide, slik at vi kan bli mest mulig effektive i vrt videre arbeide. 3. LarsJohansson-Kjellerd Unicus Jeg fikk ider som vi absolutt kan ta med videre. Det kom blant annet fram tips om nye type instrumenter for mle lykke. Slikt har jeg ikke tenkt p muligheten av mle tidligere, s det kjennes nyttig. Samtidig er mling av arbeidet vrt et ressurssprsml. Nr og hvordan dette materialiserer seg er vanskelig si n. 4. Kjartan Eide Trivselsleder Det var nyttig mte folk som ikke kjenner oss s godt. Det er blant annet viktig for oss korrigere budskapet vrt, forstod vi, og f fram at vi ikke driver et anti-mobbeprogram, men et aktivitetsprogram. Det er greit rette opp i. Vi fikk dessuten ider p hvordan vi kan endre vrt sprreskjema. Vi sitter ogs igjen med en del tanker om at vi kanskje burde lage vre egne underskelser, for f svar p nettopp det vi lurer p.
6

- Mling av trivsel -  Mle kt deltagelse i fysisk aktivitet - Mle antall timer ABall1 bli brukt - Bruke resultatet av Nasjonale prver - Mling av dropout rate - Aktivitetsfrekvens-skrittteller - Aball1 lres videre

TRIVSELSleder

- Bruke elevrapporterte aktiviteter -  Pluss: elevrapporter om trygghet/ konflinkt - Se p lrerrapporter - Mle volum p aktivitet - Ta styring - Lage gode planer

UNICUS

-  Se p faktorer som samfunn, lykke, helse, og individer - Standard levekrsmling - Unicus VS. Offentlige - Mle kjpekraft - Lage trivselsindeks

KJR FOR LIVET

-

Nverdi kontra alternativet Mle endret adferd Deltakelse over tid og gjenkjp Orden og oppfrselskarakter i skole  Hvor mange bestr trafikksikkerhetstest -  Var du en del av et fritidstilbud fr?

-  Er du en del av et fritidstilbud?

Ingeborg og Lyk-Z
ble rets Sosiale Entreprenr
Prisen som rets Sosiale Entreprenr gikk til selskapet Lyk-Z og dtre AS, som har utviklet en mental karate-trening for ungdom Selskapet Lyk-Z og dtre AS jobber med ungdom som faller ut av skole og ikke klarer tilpasse seg jobb. Grnderen Ingeborg Omdahl Lykseth har laget konseptet. Ved kombinere og bygge p en rekke allerede anerkjente metoder har kandidaten bygget sin egen teknikk for skape positiv endring, var juryens begrunnelse. Ungdommene lrer forst sin egen adferd. Det er som en middagsmatoppskrift, alle kan gjre det hvis de har oppskriften, sier en lykkelig Lykseth, som startet arbeidet med metoden i 1998 da hun jobbet i psykatri, og som stiftet Lyk-Z i 2006 etter ha gtt filmskole for utvikle Lyk-Z-metoden. Jeg skjnte at premien gikk til oss da jeg hrte Johan bruke ordene fredsskapende kommunikasjon. Det er fra en av de internasjonale brukerne vre. Det var helt fantastisk! Jeg kunne knapt tro det, og s ble jeg s glad! Jeg tenkte at med disse pengene kan vi n ut til mange! Pengene skal hun bruke til lage ferdig nettsiden, som skal sikre spredning av metoden og gjre denne tilgjengelig for alle mlgruppene som er interessert. Metoden er rettet mot ungdom mellom 14 og 25 r. Skoler, NAV-kontorer, foreldre og til med ungdommene selv har til n tatt kontakt for kursing. Over 700 ungdommer har vrt gjennom programmet. Jeg hper alle skoler i hele Norge vil ha den, sier hun, og etterhvert ser hun ogs for seg gjre enda mer i utlandet. Ebou Taball, en ungdom som har gjennomfrt programmet til Lyk Z, fremfrte sin egenkomponerte rappet live p konferansen, til stor applaus.

NOMINERTE
1 Retretten er en brukerstyrt stiftelse som driver dagsenter for gi alkoholikere, narkomane, legemiddelmisbrukere og LAR-pasienter hjelp og sttte til prrende, med eget tilbud til rusavhenige i fengsler. Grunnlagt av Rita Nilsen i 2002. Alle medarbeidere har selv egenerfaring som bruker.www.retretten.no 2 Pixellus er et spesialistselskap som tilbyr digitalisering, redigering og restaurering av fotografier. Bemannet av ansatte med Aspergers syndrom. Grunnlagt av Christian Wiig i 2009.www.pixellus.no

RETS

Hvordan gikk
I 2011 ble selskapet NOEN rets Sosiale Entreprenr. NOEN ble stiftet av grnder Heidi Wang og driver aktivitets-og omsorgstjeneste for demente, slagpasoenter, personer med Parkinson og lignende. Brukeren blir hjulpet i praktiske oppgaver som g tur, vaske huset eller treffe andre.
8

det med noen AS?

Fjorrets sosiale entreprenrer brukte pengene til vokse og utvide.

franchiseforetak og flere avdelinger, sier grnder Heidi Wang.Mlet er vre landsdekkende i 2015. - Ingen kan hjelpe alle, men i NOEN kan vi hjelpe s mange vi kan, sier Wang.

3 PS:hotell er et arbeidstilretteleggingsprosjekt i Maridalsveien i Oslo som drives av selskapet ITAS (Inkludering, toleranse, ansvar og samhold). 90 % av de ansatte er del av tilretteleggingsprogram ved Nav og mlet er f dem i full jobb. Hotellet pnet i 2011. www.pshotell.no 4 Lydfarge AS tilbyr lydfargemetoden, et pedagogisk verkty for lese- og skriveopplring for barn og ungdom og norskopplring for fremmedsprklige. Lydfarges ml er gi alle barn og ungdommer nok lese- og skrivekunnskaper til fullfre videregende. www.lydfarge.no
9

NOEN ble stiftet i 2008, og har hatt over 120 brukere. Overskuddet i firmaet tilfaller virksomheten, men da NOEN vant prisen p 500 000 kroner, brukte de den p vekst. N er de oppe i 18 antall ansatte og betjener 11 kommuner. Vi skal fortsette vokse og starte

SIST
Det er et generelt problem ved vr sosiale struktur at vi ikke belnner forebyggingen av fremtidige problemer skikkelig, sier FSE-leder Katinka Leiner, som inviterte Arthur Wood, partner i Total Impact, Johan Andresen i FERD, og Anika Tverin fra Social Finance til en debatt om finansieringen av sosiale tjenester p VelFERDkonferansen 2012. Tverin forklarte om social impact bond, en slags aksje som representerer investering i sosial forandring. Kun hvis tiltaket lykkes, fr innskyteren pengene tilbake - med avkastning. Avkastningen i kroner kommer fra myndighetene. De betaler ut dette i bytte mot penger myndighetene har spart p sosiale problemer som rusmisbruk, kriminalitet eller ledighet. , Tverin forklarte hvordan man i Storbritannia har testet finanseringen av

SIDEN

Forskerkurs ga

Burde tjene penger

flere naturvitenskaps-elever
Forskerfabrikken har mlt samfunnseffekten av arbeidet de gjorde for r ti siden.
Forskerfabrikken ble startet av forsker Hanne Finstad i 2002. Fabrikken har som ml gi barn og unge en varig interesse for forskning og naturvitenskap. I 2011 hadde 7000 barn og unge vrt p kurs og i r kunne Forskerfabrikken for frste gang underske om 5. og 6. klasse-elevene fra det frste kullet fortsatt var interessert i naturvitenskap. 75 ble intervjuet og 93% fortsatt var interessert i naturvitenskap, og 25% sa kursene var viktige for at de valgte fordypning i realfag p videregende skole.

p forebygging
No cure, no pay. Suksessrike sosiale entreprenrer burde tjene penger p forebygging nr den gir resultater.
et rehabiliteringsprosjekt for tidligere innsatte i fengsler, basert p hvor f av fangene som havnet i fengsel p ny. Dette fr entreprenrene til anstrange seg hardere for n mlet i enda hyere grad, sa Andresen. Det gir myndighetene mulighet til bruke mer p forebygging og ikke bare p akutte problemer, sa Tverin. Det vil fre til at sosiale entreprenrer faktisk kan vokse som organisasjon og n flere og utvide virkeomrdet, sa Wood, som poengterte at tross at det har vrt brukt trillioner av dollar p sosial forandring, s har mindre enn en halv prosent av alle stiftelser kommet seg over femti millioner dollar i omsetning. En finansiering som gir profitt ved lykkes, vil gi sosiale entreprenrer en mulighet til vokse. De fr midlert til utvide og forsterke tiltaket, og sikrs videre stabil drift ved at de kan st p p egne bein i stedet for vre styrt av tilskudd fra politikere og byrkrater som kan gi raus sttte i ett r, og fjerne alt det neste, poengterer Leiner. Vi m bruke kapitalistiske prinsipper for lse de enormt store sosiale problemene som venter, som global oppvarming og rent vann. Hvis vi ikke gjr det, lar de seg ikke lse, sa Wood avslutningsvis.

Vekst i FSE
Ferds porteflje for sosiale entreprenrer har vokst kraftig siden oppstarten i 2009. Da var det 92 ansatte i Ferds portefljebedrifter, mot 145 i 2011. Omsetningen i de sosiale foretakene kte fra 87 millioner til 133 millioner. Mens134 000 barn og unge ndd av prosjektene i 2009, ble hele 400 0000 ndd i 2011.

Flere fra offentlig sektor

Flere pmeldte fra offentlig sektor enn i fjor er et tegn p modning i markedet for sosiale entreprenrer.
Vi vil at offentlig sektor skal evaluere de sosiale entreprenrene oftere, og vi vil at det offentlige i anbudsrunder blir bevisst p det mle resultater, sier FSE-leder Katinka Leiner, som er glad for at rets VelFERDkonferanse fikk enda fler pmeldte fra offentlig sektor enn ifjor. Leine ser flere tegn til at det offentlige i stadig strre grad evaluerer tiltakene de kjper av eksterne, slik som NAV Rogaland har gjort med Pbelprosjekt. Jeg er spesielt glad for at s mange ledere fra bde offentlig og privat sektor fant veien til konferansen i r. Det gjr at vi er nrmere mlet om gjre konferansen til en mteplass mellom de sosiale entreprenrene, offentlig sektor og nringslivet.

Stortingsmelding
om sosialt entreprenrskap
Nrings-og handelsdepartementet jobber p en stortingsmelding om sosialt entreprenrskap i Norge og onsulentfirmaet DAMVAD har laget en utredning om de sosiale entreprenrenes rolle i velferdsstaten. Utredningen er et skritt p veien til f oversikt over potensialet til sosialt entreprenrskap i Norge, sier statsrd Trond Giske. Utredningen er ute p hring til 10. august. 10

amazing
#socialentrepreneurs nominated for Ferds 2012 Award - Im inspired #fse2012
Kate Murphy

Some

blir en utfordring
At rike samfunn sliter med vre nyskapende blir Norges utfording.
Krisen i Europa, spesielt i Sr-Europa, presser frem sosial innovasjon og entreprenrskap p hele kontinentet. I Norge blir utfordringen gi rom for endringer uten press p statsbudsjettet i form av store kutt. Vi er heldige i Norge som ikke utsettes for samme press til endre oss raskt, men sprsmlet er om Norge klarer henge med p utviklingen uten en krise. Norge risikerer bli en sinke p velf11

Norges mangel p krise

erdsendring. Selv nabolandet Danmark har en mer presset konomi enn Norge, og gr flgelig lenger i eksperimentering p det sosiale feltet.

Fem i foajeen
VelFERDkonferansen gikk av stabelen for tredje r p rad den 15. mai. Vi snakket med noen av de mange deltakerne som var i foajeen p Det Norske Teater om hva de kom til huske best fra VelFERDkonferansen 2012.
Tom Erik Myrland FERD, Alternative investeringer f se hvordan vre kollegere i FSE jobber. Det er ganske annerledes her iforhold til hva resten av oss i FERD driver med, der det gr mer i kroner og re. Det var en uvanlig god regi p opplegget.

Vi spurte et utvalg av foredragsholderne om:

1 - hva som inspirerer dem mest med arbeide med sosialt entreprenrskap, 2 hvilke nye muligheter de ser for sosialt entreprenrskap i Norge det neste ret, og 3 hva de ser som den viktigste utfordringen den fjerde sektoren i dag str overfor.

Heidi Aabrekk Intempo Diskusjonen om mlbarhet i workshopen var det viktigste for meg. Det var imponerende hre hvor mange tanker som kom frem nr man utveksler erfaringer p slutten i plenum.

Fra venstre til hyre: Bjrn vrum Kriminalitetsforebyggende koordinator, Oslo Politidistrikt 1. Det er ofte ildsjeler som driver med sosialt entreprenrskap. Dette er s viktig for dem at de kanskje slutter i den jobben de har for f til dette. Det sier noe om at de som driver med sosialt entreprenrskap ofte har en unik drivkraft. 2.  Det neste ret tror jeg det i min bransje vil vre dette med oppflgingsteam, som skal bli nasjonalt med flge opp kriminelle unge gjengangere, som blir viktig. Jeg tror ikke det systemet vi har nasjonalt klarer dette uten sosiale entreprenrer. 3.  kunne vise fram hvilke verkty de benytter og bli sett p som plitelige rett og slett. At disse gr det an stole p som troverdige aktrer. De m fremst profesjonelle og vre profesjonelle til fingerspissene, for de har ikke fordelen av at de kommer fra stat og kommune, s de m vise at de er noe unikt. Hanne Aspelien og Ailin Strmsholm Sosialsjef - Nav Grnerlkka og Avd.leder i sosialtjenesten i Bydel Grnerlkka 1. Ailin: Det tror jeg er at vi fr utvikla oss og at vi tr og har mot til utvikle tjenesten vr for eksempel. Hanne: Pluss det samarbeide med folk som overhodet ikke er i systemet. Vi m kunne systemet og s m vi slippe dem inn snn at systemet utfordres og hele menneske- og tjenestesynet. 2.  Hanne: Jeg tenker at innenfor dette med bolig. Veldig mange av ungdommene vre str uten bolig. Det samarbeide med sosiale entreprenrer som gjr at det blir mulig for ungdom bo, lre seg bo, skaffe et hus som kan fylles med gode ting, det tror jeg er det nye. 3. Ailin: Det er viktig finne kombinasjonen av hard og myk mling, ikke bare tall, som vi har snakket om i dag. Hanne: Sosiale Entreprenrer m bli flinkere til selge seg inn til, for eksempel, NAV. De m f fram hva som blir resultatet for brukerne. Hva slags verdi skaper det og hvilke endringer gjres i folks liv. Torbjrn Re Isaksen Stortingsrepresentant Hyre, medlem av Arbeids- og sosialkomiteen p Stortinget 1. Dette er den neste store velferdsrevolusjonen i Norge. Det handler om alt det som vi ikke klarer f systemene vre til gjre og der kommer sosiale entreprenr inn. 2. Mulighetene er uendelige. Det neste ret hper jeg NAV pner seg opp. S hper jeg vi fr en litt strre pot til eksperimenter p statsbudsjettet, ogs hper jeg de som driver sosialt entreprenrskap blir enda litt proffere og tenker litt mer business enn de gjr i dag. 3. Mange sosiale entreprenrer har i praksis det offentlige som eneste kunde, men ofte vil ikke det offentlige betale for tjenestene. Jeg har til og med hrt om NAV-kontorer som henviser folk videre til sosiale entreprenrer, men ikke vil inng avtale med dem. Vi m rett og slett ha en offentlig sektor som betaler for de tjenestene den bruker. Dr. Lisa Hehenberger Research Director, European Venture Philantropy Assosiation. 1.  Det er historiene om hvordan en person og et foretak kan ha s utrolig stor sosial effekt. Historiene man hrer blir man helt rrt av. Jeg jobber med investering og investerer i sosiale foretak. S vi er to steg i fra de riktige effektene. Men det som er interessant er hvordan man skal kunne hjelpe disse foretakene vokse og f en enda strre effekt. Det er det som gjr at jeg vil gjre denne jobben. 2. Jeg kan snakke for Skandinavia. I morgen drar jeg til Sverige og jeg vet ogs litt om hva som skjer i Danmark. Jeg tror at ettersom den offentlige sektoren har mindre penger, s finnes det flere og flere hull i det sosiale nettverket. Da er det strre og flere behov for innovasjoner. 3. Jeg tror at den sosiale sektoren n er fragmentert, med mange bedrifter som jobber med lignende ting, Det er ikke srlig effektivt. Det vil nre nyttig om de kan samarbeide og skape nettverk. Om de som investerer ogs kan se hvordan man kan ta en innovasjon og applisere i et annet foretak, s kan det bli mye mer kontakt mellom aktrene. Det ser jeg som en av de viktigste utfordringene.
13

Siri Klemetsaune Occupy Oslo Det viktigste som skjedde i dag var at jeg fikk et klapp p skulderen av Johan, og at jeg fikk en avtale som kan bety noe for virksomheten jeg vil starte.

Niyoyita Anastase Oslo kommune Det er bra at de som jobber i det private kan sttte sosiale entreprenrer. Det offentlige kan ikke hjelpe alle, og private selskaper i velferd er noe nytt. De kan kanskje n innvandrere p en ny mte

Irene Sandved Aid in Action, Global Shapers Behovet hos det offentlige for hjelp til tjenestene de vanligvis gjr var et nytt fokus for meg. Det samme var mlingen av resultatene. Jeg jobber med bistand i Afrika. I bistand er det mange som ikke er vant til mle resultater, slik de er i forretningslivet.

typiske sosiale entreprenrer

FAGSPESIALISTEN

I forbindelse med en underskelse om Sosialt Entreprenrskap, gjort av Damvad for Nrings- og Handelsdepartementet, beskrives tre pne kategorier av sosiale entreprenrer.

IDUTVIKLEREN

IDEALISTEN

1. Samfunnsengasjert idrik erfaren Ideutviklerens utgangspunktet er en god id om hvordan en forretningsmodell kan lse et samfunnsproblem. Entreprenren har et sterkt samfunnsengasjement, men ikke ndvendigvis nr forbindelse til problemet. Idutvikleren har ofte gtt i en rrekke og ventet p en mulighet til jobbe med noe som gir mening. Idutvikleren er ogs fasinert av entreprenrskapstanken, og oppstarten er oftest veloverveid. 2. Innovativ profesjonell ambisis Fagspesialistens virksomhet er ofte basert p profesjonell erfaring fra et problemomrde. Fagspesialisten har identifisert et problem , og funnet en innovativ lsning som fungerer. Virksomheter designet av fagspesialisten kjennetegnes av kontinuerlig innovasjon og det er ofte en utfordring begrense satsingen til tjenester med strst omsetningspotensiale. Finansiering er en typisk utfordring for fagspesialisten. 3. Dedikert kreativ selvstendig Idealisten har den nreste forbindelsen til sin sosiale mlsetting, og erfaringer med problemet er ofte personlige. Virksomheten fokuserer p hjelpe spesifikke grupper eller individer med noe i det offentlige systemet som ikke virker. Idealisten er ofte kreativ med en enestende innsikt i mlgruppens utfordringer. Dette gir gode forutsetninger for designe en konkurransedyktig tjeneste.

SOSIAL ENTREPENR?
Hva karakteriserer en sosial entrepenr? Hvordan vurderer Ashoka og Ferd sine kandidater?
Knockout -testen: En ny id Du har en ny lsning eller innfallsvinkel for angripe et sosialt problem.Innovasjonsnivet sammenlignes med gamleog nye eksempler, for kunne vurdere potensialet for reelle endringer. Kreativitet Du m vre en problemlser som evner omsette visjoner til virkelighet. Kreativitet er ikke kvalitet som plutselig oppstr, kreativtet er en tydelig egenskap. Har du som individ en visjon om hvordan lse enkelte humanitre behov bedre enn noen har gjort fr deg? Entreprenrens kvaliteter Frsteklasses entreprenrer ser muligheter

ER DU EN

test
deg s elv

til endring og innovasjon og dedikerer seg 110% til gjennomfre disse endringene. Engasjementet er avgjrende for kunne gjre en ny id til virkelighet. Er du en sivilsamfunnets Andrew Carnegie, Henry Ford eller Steve Jobs? Idens sosiale gjennomslag Har din id muligheten til endre et felt eller omrde vesentlig? Har iden regional eller nasjonal betydning? Det etiske fiber Sosiale entreprenrer foreslr strukturelle samfunnsendringer og m be mennesker rundt seg om endre sin vaner. Derfor er ogs tilliten til entreprenren et viktig suksesskriterie.

14