TRONTALEDEBATT

rede president, Som Miljpartiet De Grnnes frste representant i den norske nasjonalforsamlingen vil jeg begynne med uttrykke vr dype respekt for det norske folkestyret og for innsatsen andre partier har gjort for bygge Norge til et av verdens fremste demokratier og velferdssamfunn. Den politiske og konomiske tenkingen som ligger til grunn for vrt velferdssamfunn inneholder avgjrende og umistelige verdier. Men den har ogs en blind flekk: De gamle ideologiene tar selve livsgrunnlaget p jorda for gitt. President, politikk er ville og handle. Menneskene har til alle tider mtt store og alvorlige utfordringer. Men n str vi overfor noe fundamentalt nytt: Vi er i ferd med endre selve de grunnleggende fysiske og biologiske forutsetningene for livet p jorda. Dette er en utfordring vi bare kan lse gjennom felles, globale forpliktelser. Men global enighet forutsetter at hvert land gjr sin jobb, og det forutsetter at noen begynner. Norge har en penbar moralsk forpliktelse til g foran, og vi har samtidig n en unik mulighet til ta det norske velferdssamfunnet et langt skritt videre. 79 000 mennesker har stemt Miljpartiet De Grnne inn p Stortinget. Bde disse og mange flere velger stiller sprsmlstegn ved en politisk konsensus om at den eneste relevante rammen for norsk samfunnsutvikling er sikre oss selv stadig mer. I hverdagen her i Oslo m vi stadig oftere minne oss selv om at vi ikke skal g uanfektet forbi mennesker som sitter p fortauet og ikke har annet hpe p enn at vi skal gi dem en mynt. I det internasjonale samfunnet m vi minne oss selv om at Norge er et ekstremt privilegert land p en grovt urettferdig klode. Vi har unike muligheter, og vi har alvorlige forpliktelser. Miljpartiet De Grnne er ikke et moralistparti og ikke partiet for drlig samvittighet. Men vi er sendt hit av velgere som mener det er en selvflge at norsk politikk skal styres like mye etter det som er riktig, som etter det som lnner seg. Vi er sendt hit av velgere som mener at den globale jobben begynner her hjemme, og ikke minst her i denne salen, President. Alle i Norge kjenner til jordas klima- og ressursproblemer. Vi lrer om det p skolen og statsministere snakker om det i nyttrstaler. Samtidig opplever folk at klimapolitikken er vanskelig f ye p i hverdagen, og at det er vanskelig gjre mye for leve klimavennlig. Folk ser at omtrent all politikk og alle virkemidler er innrettet p f det private og materielle forbruket til ke enda mer.

President, i sin erklring til Stortinget la statsministeren srlig vekt p kunnskap og p styrke forskning og utdanning. Det er en prioritering Miljpartiet De Grnne sttter helhjertet. Men kunnskap lser lite alene. Vi trenger riktig sort, og den m brukes. Norge har for eksempel allerede et av verdens ledende klimaforskningsmiljer. Men mens norske forskere dokumenterer de dramatiske klimaendringene i arktis og nrmest trygler om en mer forpliktende klimapolitikk, satser Norge alt p kt oljevirksomhet i arktis. Kunnskapen Norge trenger n er det som gir grunnlag for et fornybart samfunn. Og s m vi bruke kunnskapen. Regjeringen Solberg satser stort p utbygging av infrastruktur som vei, jernbane og energi. Veibyggingen er en feilsatsing, jernbane- og utbygging av fornybar energi er riktige tiltak forutsatt at de baseres p kunnskap. Problemet er at Hyre og FrP samtidig med store utbygginger aktivt svekker det kunnskapsbaserte sikkerhetsnettet som skal beskytte norsk natur og biologisk mangfold. Miljpartiet De Grnne kommer til arbeide hardt p Stortinget for ivareta norsk natur, og ogs for sikre velferden for de dyrene vi har i landbruket og i norske hjem. Vi vil styrke dyretilsynet og gjre kontrollen av norsk dyrehold uavhengig av nringsinteresser. Pelsdyrnringen m n fases ut og vi vil rydde opp i landbrukets raskest voksende nringer, som kyllingindustrien, s driften samsvarer med norsk lov om dyrevelferd. President, all re til Kristelig Folkeparti og Venstre som har viderefrt og utvidet SVs gode innsats for utsettelse av oljeaktivitet i srbare omrder. Men det er ikke godt nok at norsk miljsuksess bestr av stadige uavgjorte omkamper. En kunnskapsbasert havforvaltning vil best i respektere de klare rdene alle naturfaglige miljer gir igjen og igjen. Det vi ikke trenger er flere pskudd for kreve skalt ny kunnskap fordi kunnskapen man har, ikke passer med svaret man nsker. I dag baserer Norge velferden p kt global oppvarming. Statsbudsjettet til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV signaliserer at norske klimagassutslipp vil ke fram til 2020 for s avta tilbake til dagens niv i 2030. Dagens investeringer har som eksplisitt ml sikre petroleumsvirksomhet langt fram mot 2050. Olje/gass-eksporten gir ytterligere ti ganger de nasjonale klimagassutslippene. Overskuddet fra oljevirksomheten investeres gjennom pensjonsfondet i det globale finansmarkedet som er selve motoren i den globale oppvarmingen. Samtidig varsler regjeringen Solberg en gradvis omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050. Miljpartiet De Grnne har hrt dette lftet fr men vi tar det alvorlig. En slik omstilling skjer ikke av seg selv. Den m gjennomfres aktivt og forpliktende. Nr vrt

samfunn mener at noe er for viktig til vre politisk kasteball fra valg til valg, da lovfester vi det. Vi utfordrer derfor regjeringen til levere p valgkampens lfte om utrede en klimalov, og til foresl en slik lov s snart som overhodet mulig. Grunnlaget for utredningen har allerede ligget lenge i en skuff der Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet la det. Miljpartiet De Grnne nsker velkommen regjeringen Solbergs ambisjon om forsterke klimaforliket. Gjeldende forlik var en god id men er en lite forpliktende enighet om et minste felles multiplum. N trenger klimapolitikken ledelse. Et nytt klimaforlik er ndvendig. President, Hyre m n bekrefte valglftene om en langt bedre klimapolitikk enn Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV frte. Jo lengre den nye regjeringen tr g foran, desto fortere vil de andre partiene komme etter. President! Det brekraftige Norge kommer ikke av seg selv. Vi m velge det og ville det. Miljpartiet De Grnne vil avvikle norsk oljevirksomhet i lpet av 20 r. Et slikt vedtak vil gi norsk forskning og nringsliv den politiske bekreftelsen og langsiktigheten de trenger for satse. Vi vil ikke skru av oljekrana i morgen, vi vil ha en planmessig avvikling. Tjue r er en lang avviklingsperiode. Inntektene fra pensjonsfondet vil ikke forsvinne og norsk nringsliv har stor omstillingsevne. For 40 r siden hadde vi knapt en oljesektor. N er den verdensledende. De samme dyktige menneskene vil skape neste generasjons nringsliv. Norge er Europas strste havnasjon. Samarbeid mellom nring, forskning, politikk og miljbevegelse har sikret oss verdens best forvaltede fiskerier som kan gi grunnlag for ny nringsutvikling og mange nye arbeidsplasser. Vre marine kosystemer har enorm produksjon og huser titusener av arter som kan gi rstoff til matproduksjon, karbonfangst og nye generasjoner produkter innen medisin, biokjemi, materialer, genetikk og IT. Over norske havomrder blser enorme energimengder som kan gi Norge en stor, ny nring innen i havvind. Norsk aquakultur m lse sine milj- og frproblemer, men nr det skjer er mulighetene store for videre utvikling av nringen. Skognringen str foran en sterk og differensiert utvikling fra grsdagens konsentrasjon om plank og papir. Norsk landbruk kan gi mange og gode arbeidsplasser og et mye bredere produktspekter. Mulighetene er store, men de forutsetter riktig kunnskap og forpliktende politiske vedtak. President, politikk er ville og handle. Tysklands konservative statsminister Angela Mrkel har vist at nye beslutninger om samfunnets retning er mulig ogs i dag. Det tyske energiwnde, sterkt pvirket av vrt ssterparti Die Grnen, var ikke motivert av kortsiktig markedsrasjonalitet. Et nytt og overordnet politisk ml ble vedtatt, vel vitende om at 3

kostnader og problemer ville bli store. Mrkels regjering forpliktet seg til en ny retning. Nr denne salen bestemmer seg for at vi vil utvikle det brekraftige norske samfunnet, kommer vi til gjre det. President, politikk er bde ville og handle. I sin regjeringserklring sa statsminister Solberg at vi m overlate kloden til vre etterkommere i bedre stand enn vi selv overtok den. Sprsmlet er dermed ikke om Norge skal utvikle seg videre fra oljealderen, men nr. Sprsmlet er hvordan vi vil styre utviklingen og gjre overgangen til det brekraftige Norge til et stort, ambisist, mlbevisst og banebrytende sprang for det norske velferdssamfunnet, og et eksempel som kan inspirere hele verden. Ingenting utlser mer skaperkraft enn et felles samfunnsprosjekt og en felles retning. Hvis ikke vi gjr det, hvem i all verden skal da gjre det, President? Miljpartiet De Grnne vil arbeide hardt for at dette nye retningsvalget gjres n. Av respekt for kloden, vre medmennesker og etterkommere, og i optimistisk tro p hva samfunnet vrt kan f til, hvis denne salen vil. Til slutt vil jeg ta opp to forslag fra Miljpartiet De Grnne: Stortinget ber regjeringen om i lpet av 2014 gi Statens Pensjonsfond Utland et mandat til investere minst 5% av fondets markedsverdi direkte i infrastruktur for fornybar energiproduksjon og distribusjon innen 2020. Stortinget ber regjeringen om endre investeringsstrategien til Statens Pensjonsfond Utland slik at fondet trekker seg ut av alle kull- og tjresand-aktiviteter, og gradvis redusere eksponeringen til annen fossil energi i portefljen. Takk.