Fritaksmetoden for personlige sparere

KLAS

Aksjonrforeningen, Oslo Brs og VPS anbefaler at Regjeringen og Stortinget legger forholdene til rette for en spareinnretning som gir personlige sparere muligheten til nyttiggjre seg skattelovens fritaksmetode uten mtte opprette egne investeringsselskap. Dessuten slutter flgende virksomheter opp om anbefalingen: Gjensidige, Veidekke, Storebrand, Skagenfondene, AksjeNorge, Nringslivets Hovedorganisasjon, DnB NOR, Nordnet bank NUF, PGS, Orkla Finans Fondsforvaltning, KLP Fondsforvaltning AS, Norsk Hydro, Eitzen Maritime Services, Aker Solutions, Ganger Rolf, Bonheur, TTS. Marine, Farstad Shipping, Yara, Sparebank 1 og Nordea Fondene

Vedlegg til

Nr. 2/2009

Dagens skatteregler diskriminerer minst en million aksje- og aksjefondssparere

Av John Peter Tollefsen og Bernt Bangstad, Aksjonrforeningen Det sier seg selv at kapital investert i ak-

sjemarkedet m kunne forvaltes og beskattes etter samme regler. Om man investerer gjennom et aksjeselskap eller ved personlige investeringer i aksjer eller aksjefond skal ikke ha noen betydning. Likevel gjr loven og dermed ogs lovgiver! forskjell p folk. Skattelovens fritaksmetode, som vi beskriver nrmere i dette heftet, er nemlig forbeholdt de som investerer via selskaper. Fritaksmetoden gir neppe mindre skatt. Derimot gjr den det mye enklere etterleve skatteregelen OG den legger til rette for redusert risiko og hyere avkastning. Slik bidrar loven til at selskapsaksjonrer kan ta bedre og mer privat og samfunnskonomisk sunne investeringsbeslutninger enn vanlige sparere.
Etter et initiativ fra Aksjonrforeningen

besluttet foreningen, Oslo Brs og Verdipapirsentralen seg vren 2008 for nedsette en arbeidsgruppe for utrede hvorvidt og eventuelt hvordan metoden kan brukes ogs av personlige sparere. Utredningen endte opp i en rapport som konkluderer med at ogs personlige sparere m f anledning til benytte fritaksmetoden uten mtte opprette et eget investeringsselskap. Rapporten beskriver dessuten n mulig modell for hvordan dette kan gjennomfres. Modellen kalles KLAS og beskrives grundig i dette heftet.
Om Regjeringen i forslaget til stats-

n million norske aksje og aksjefondssparere skal likestilles med dem som eier aksjer via holdingselskaper, gjenstr se. Argumentene for en utvidelse av fritaksmetoden slik vi foreslr, er imidlertid s mange og gode at forslaget br appellere til alle politiske partier og allianser.
KLAS vil ikke bare gjeninnfre likebe-

bekymringer p forenklet rapportering. Kapitalmobiliteten i samfunnet vil ke og konkurransen i finansnringen styrkes. Alt dette til tross for marginal innvirkning p skatteprovenyet. Vi viser dessuten at en utvidelse kan gjennomfres fullt ut innenfor dagens inntektsskattesystem og ved bruk av aksjemarkedets eksisterende infrastruktur.
KLAS har mtt betydelig positiv oppmerksomhet i nringslivet og i politiske miljer. Vi i Aksjonrforeningen ser p en innfring av KLAS som dette tirets viktigste reform for privat aksjeog aksjefondssparing.

budsjett for 2010 vil foresl at mer enn

handling av selskapsaksjonrer og personlige sparere, men ogs f en rekke andre positive samfunnsmessige konsekvenser. Skattemyndighetene vil spare ressurser p kontroll og du og jeg vil spare ressurser og

Bisttt av:

Og med finansiell sttte fra:

KLAS
Frustrasjonen over ikke kunne hjel-

fritaksmetoden for personlige sparere

n Aksjonrforeningen foreslr at ogs personlige sparere skal ha muligheten til bruke skattelovens fritaksmetode for aksjeinntekter

uten mtte opprette eget investeringsselskap (AS). Vi viser ogs n mulig lsning for hvordan forslaget kan realiseres. Lsningen kalles KLAS (Kontoer for Langsiktig AksjeSparing). De kontoene det refereres til i navnet er i utgangspunktet n bankkonto og n verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjr en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som ASer. KLAS kan gjennomfres uten at man rokker ved dagens inntektsskattesystem og uten konsekvenser for skatteinngangen til staten. n Forslaget som n ligger n p Finansdepartementets bord, er utfyllende beskrevet i rapporten Fritaksmodellen for personlige sparere.

pe sinte medlemmer i deres fortvilte kamp mot regler, skjemaer og likningsmyndigheter satte prosessen i gang hos oss for et par r siden, sier John Peter Tollefsen, Aksjonrforeningen daglige leder. Det er jo ikke vanskelig se at noe er galt nr mange opplever at de bruker mer tid p forholde seg til skattereglene og likningsmyndigheter enn de bruker til vurdere og beslutte om kjp eller salg av aksjer. Det slo oss at det m da vre mulig tilby vanlige sparere et system som gjr aksjesparing og aksjebeskatning enklere hndtere enn det som flger av dagens aksjonrmodell med skjermingsfradrag. Et system som samtidig medfrer at det er avkastningen p den langsiktige aksjesparingen som beskattes og ikke, som i dag, avkastningen p den enkelte investeringen.
Det har vrt et langt lerret bleke, sier

skalte innlsningseffekten fjernes slik at de kan flytte investeringene sine dit de til enhver tid mener de gir best avkastning uten at skattespkelset str i veien for vurderingene.
Slik har et bredt politisk flertall srget for

at selskapsaksjonrer har mye bedre forutsetninger for fatte gode og samfunnskonomisk sunne investeringsvalg, enn det den vanlige spareren har. Tollefsen og Bangstad velger tro at forskjellsbehandlingen er en utilsiktet konsekvens av den omleggingen av aksjebeskatningen som fant sted fra og med inntektsret 2004 Vr konklusjon er at fritaksmetoden ogs br tilbys den vanlige sparer, sier Bangstad, men understreker samtidig at om det skal vre mulig s m de ogs tilbys en spareinnretning som p samme mte som aksjeselskaper er et lukket system og som aksjesparingen kan foreg innenfor.
Et helt konkret forslag til hvordan en

Langsiktig AksjeSparing. Kontoene det refereres er i utgangspunktet n bankkonto og n verdipapirkonto i et lukket system som til sammen utgjr en spareinnretning som kan underlegges samme fritaksmetode som investeringsselskaper. Noen grunnleggende forutsetninger
KLAS bygger for det frste fullt ut p ek-

Bangstad. Det til tross for at lsningen l snublende nr: Skatteloven har jo allerede en unntaksordning fritaksmetoden som innebrer betydelige forenklinger for de som kan benytte den. Det er det imidlertid bare ASer og en del andre innretninger (se om kvalifiserende subjekter i rammen p neste side) som eier aksjer som kan. De skalte selskapsaksjonrene. Disse betaler ogs skatt p aksjeinntektene sine, men frst nr et overskudd tas ut av det systemet som selskapet utgjr. Det betyr at utbytter og gevinster, s lenge de forblir i selskapet, kan reinvesteres i aksjemarkedet uten at det fr skattemessige konsekvenser der og da. Dermed oppnr de ikke bare en stor forenkling, men ogs at den

slik innretning kan se ut og fungere er beskrevet i rapporten som i februar i r ble overrakt Finansdepartementet i et mte med statssekretr Geir Axelsen og representanter for embetsverket. Hensikten er ikke ndvendigvis presentere den ultimate lsningen, men vi nsket vise beslutningstakerne at det er mulig etablere en effektiv innretning som oppfyller alle relevante krav til innsyn, sikkerhet, og rasjonalitet.
Den innretningen som beskrives i stor

detaljgrad i rapporten har ftt navnet KLAS som er forkortelse for Kontoer for

sisterende inntektsskattesystem, der skatt p utbytte, fritaksmetoden, aksjonrmodellen og skjermingsfradrag er brende elementer. Det er med andre ord ikke behov for noen form for reformer for f dette til. Det eneste som kreves er faktisk bare en ny bokstav l i skattelovens 238, sier Bangstad. Ettersom formlet er likebehandling av selskapsaksjonrer og personlige sparere, er det ogs lagt stor vekt p at alt relevant regelverk knyttet til ASer, s langt det er mulig, skal f tilsvarende anvendelse ogs p KLAS. Det har ogs vrt avgjrende at den nye innretning skal basere seg fullt ut p kapitalmarkedets og skatteetatens etablerte rutiner, registre, informasjonskanaler med mer. I flge Bangstad har dette vrt en viktig forutsetning ettersom man p den mten vil slippe tidkrevende og kostbar utvikling og samtidig sikre et effektivt og billig system som alle kontofrere som nsker det kan tilby kundene sine. Fortsetter neste side
3

Fra forrige side KLAS lukket, gjennomsiktig og kontrollerbar

KLAS er kort og forenklet fortalt en gjen-

nomsiktig og kontrollerbar innretning som bestr av en dedikert bankkonto med en tilhrende verdipapirkonto i et lukket system. Transaksjoner innenfor KLAS utlser ikke skatt. Selger man aksjer som er registrert i KLAS s blir det alts ikke skatt p en eventuell gevinst om pengene settes inn p den dedikerte bankkontoen. Det blir det heller ikke om man bruker pengene til kjpe nye aksjer eller aksjefond for. P samme mte blir de ikke skatt p utbytter du fr fra KLASregistrerte aksjer. Skatteplikt oppstr frst i det yeblikk hvor det akkumulerte uttaket er strre enn summen av innskuddene. KLAS er p mange mter lik et AS, men med en rekke viktige forskjeller poengterer Bangstad. Man behver for eksempel ikke

forretningsfrer og som en integrert del av tjenesten, forest regnskapsfrsel, statistikk, skatteberegning og innrapportering. Dette pner for en betydelig forenkling av skattyters innrapportering og av myndighetens kontrollfunksjon. Alt tyder dessuten p at KLAS som finansiell tjeneste er s vidt generisk at den lett kan tilbys av mange leverandrer hvilket skaper konkurranse og forutsetninger for lave priser og god kvalitet. KLAS er ikke et skatteforslag!
Det har vrt hevdet at man ikke bare

Hvilke verdipapirer kan legges inn i KLAS?

Bde fordi det br vre strst mulig likhet

utsetter skatten, men ogs sparer skatt gjennom benytte fritaksmetoden. Det har imidlertid Finansdepartementet bestemt tilbakevist. Statssekretr Axelsen skriver blant annet i en kronikk i Aftenposten 20.02.07 flgende: Utsettelsen av skatten (skattekreditten) som oppstr i holdingselskapet, har en kostnad (rente) som tilsvarer skjermingsrenten. Om dette er en billig lneform eller ikke, avhenger

Vi hrer ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argumenter mot aksjesparing.
stille opp med aksjekapital og det finnes ingen formalkrav knyttet til foretaksregister, regnskapsavleggelse, revisjonsplikt osv.
Hver KLAS gis et unikt identifikasjons-

mellom de regler som gjelder for selskapsaksjonrer og KLAS og fordi det ikke br diskrimineres med hensyn til hvilke verdipapirer som det kan investeres i, s br utgangspunktet vre at de samme avgrensninger gjelder for KLAS som for selskapsaksjonrer, slr rapporten fast. Som det fremgr av rammen p forrige side, s er listen over skalte kvalifiserte objekter lang nr det gjelder ASer sin adgang til benytte fritaksmetoden. Hensynet til en rasjonell og kostnadseffektiv utnyttelse av dagens infrastruktur, samt til kontrollen av den informasjon som skal flyte mellom aktrene, taler imidlertid for at listen over kvalifiserte objekter forkortes nr det gjelder KLAS. Etter vr mening blir ordningen mest rasjonell om man begrenser seg til aksjer (samt derivater) og aksjefond som er registrert i et elektronisk verdipapirregister (i Norge eller ES) og som er gjenstand for lpende (minst daglig) verdifastsettelse, sier Bangstad. KLAS gir samfunnskonomisk gevinst
Da et bredt politisk flertall vedtok ak-

nummer som muliggjr en rasjonell (skattemessig) adskillelse fra sparerens eventuelle vrige verdipapirinnehav. Administrasjon og rapportering besrges av en KLASkontofrer som kan vre sparerens bank eller fondsforvalter. Kontofreren vil alts fungere som

av hvilke lne og innskuddsbetingelser personen for vrig str overfor. Uansett er det snakk om sm forskjeller. Vi har ikke gtt inn p denne diskusjonen, sier Bangstad. For oss er forenkling og fjerning av innlsningseffekten tilstrekkelige argumenter for at fritaksmetoden br utvides slik vi foreslr. Skulle det imidlertid likevel vre slik at man sparer skatt ved bruk av fritaksmetoden s m det jo vre enda vanskeligere forsvare at den ikke kan brukes av alle.

sjonrmodellen og fritaksmetoden i 2004 begrunnet man det blant annet med at den ville styrke kapitalmobiliteten og optimere kapitalallokeringen. Noe forenklet uttrykt innebrer det at skattereglene ikke hindrer kapitalen fra ske seg dit eierne tror den vil bidra til strst verdiskaping. Men dette gjelder alts forelpig bare for kapital som er p selskapsaksjonrers hnd. Det sier seg selv at Stortingets argument for metoden bare blir enda bedre om man lar reglene ogs f anvendelse p den kapitalen som vanlige sparere tilfrer nringslivet.

Hva er fritaksmetoden?
Det ble med virkning fra inntektsret
2004 vedtatt nye regler for beskatning av utbytte og gevinster for selskapsaksjonrer. Reglene betegnes fritaksmetoden og innebrer at aksjonrer som selv er selskaper som hovedregel skal fritas for beskatning av gevinst og utbytte p aksjer mv. Tilsvarende vil det ikke vre fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer. Dette harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonrmodellen, og som medfrer at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes nr de tas ut av selskapssektoren. Hvilke selskaper mv omfattes (kvalifiserende subjekt)? Flgende selskap omfattes av fritaksmetoden: n aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak n gjensidige forsikringsselskaper (herunder pensjonskasser) n samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n selskap mv. som er heleiet av staten n forening n stiftelse n kommune og fylkeskommune n konkurs og administrasjonsbo

Renter (*)

Uttak fra KLAS beskattes iht aksjonrmodellen

BANK
Kjp

Innskudd i kontanter

Kontofrer rapporterer Utbytte Salg Innskudd i form av aksjer, aksjefond m.m

VP

* Innskuddsrenter innrapporteres som skattepliktig inntekt

At fritaksmetoden vil gjre det enklere etterleve skattereglene, ble ogs benyttet som et argument. Da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at vre medlemmer og folk flest for vrig, skal kunne nyte godt av denne forenklingen, sier John Peter Tollefsen og legger til at KLASer vil gjre skattemyndighetenes kontroll enklere og billigere. Det store antallet investeringsaksjeselskaper som er opprettet for kunne gjre bruk av fritaksmetoden, har skapt mye ekstraarbeid bde for skattemyndigheter og foretaksregister. Dette er selvflgelig ressurser som burde ftt en annen og mer samfunnsgagnlig anvendelse. Det gjelder forresten ogs de mange hundre millioner kroner som disse selskapene vi snakker

faktisk om i strrelsesorden 50.000 stykker s langt betaler i revisjonshonorarer rlig. Vi hrer ofte at vanskelige regler og steile likningskontor brukes som argumenter mot aksjesparing. En innfring av KLAS vil nok ikke alene vre nok til trekke mange nye sparere til aksjemarkedet, sier Tollefsen, men legger til at et vanlig og for mange tungtveiende argument for holde seg unna, dermed vil vre ryddet av veien. Forbrukerinteresser i sentrum
Om lag en million nordmenn sparer i

aksjefond som p deres vegne forvalter

mange tiltalls milliarder kroner. De fleste tror at konkurransen om sparepengene vre er beinhard fondene i mellom. Det er imidlertid en sannhet med modifikasjoner. P grunn av innlsningseffekten som flger av dagens regler fungerer nemlig konkurransen bare i forbindelse med nytegning. Derimot kan de mange titalls milliarder aksjefondskroner forvaltes helt skjermet fra enhver konkurranse. Det er god grunn til tro at fondenes rlige forvaltningshonorar vil bli lavere om denne konkurranseskjermingen fjernes, sier Tollefsen som fyer til at den enkleste og mest effektive mten etablere effektiv konkurranse p er utvide fritaksmetoden til gjelde ogs den personlige sparer.

dersom debitor omfattes n utenlandske selskaper mv. dersom tilsvarende norsk subjekt omfattes. n deltakerlignede selskaper (f.o.m 12. mai 06, jf. sktl. 1041 annet ledd)

Hvilke inntekter og tap omfattes (kvalifiserende objekt)? Det er inntekter og gevinster/ tap knyttet til eierandeler i: n aksjeselskaper/

allmennaksjeselskaper n sparebanker og andre selveiende finansieringsforetak, gjensidige forsikringsselskaper og samvirkeforetak n aksjefond n interkommunalt selskap n deltakerlignet selskap (med virkning fra og med inntektsret 2006). n finansielle instrumenter

(derivater) som har kvalifiserende eierandel som underliggende objekt Gevinst ved realisasjon av aksjer vil vre skattefri. Tilsvarende gis ikke fradragsrett for tap. Skattefritaket skal gjelde tilsvarende ved uttak. Aksjeutbytte vil vre skattefritt forutsatt at utbyttet er lovlig utdelt. I utgangspunktet gjelder fritaksmetoden alle aksjeinntekter, bde innenlandske og grenseoverskridende. 5

En enklere hverdag for priva

Anders Skar, daglig leder Nordnet Mens politikere i valgkampens hete er mest

Flere sparere: Daglig leder i Nordnet, Anders Skar, mener tungvindte skatteregler og byrkrati gjr at nordmenn sparer mindre enn hva som er optimalt for

opptatt av sparepengene til de aller rikeste, glemmer de sl et slag for sparing fond og aksjer for folk flest. I dag skremmer regler og skatt bort de private sparerne. Heldigvis finnes det enkle lsninger.
Norge trenger flere sparere, men faktum

nvrere i skatteregimets kriker og kroker fremfor drive effektiv sparing. Reglene knyttet til beskatning av privates sparing er s komplisert og kostbart at de skremmer bort sparerne.

Den frste utfordringen er skattereglene.

La meg derfor ta deg med inn i den private

er at norske sparere er frustrerte. De er trtte av innflkte skatteregler og de er trtte av overveldende rapporteringskrav. Med dette regimet synes jeg det slett ikke er rart at nordmenns sparerate de siste rene har ligget lavt, og at Norge med rundt 1,4 millioner fondssparere og 350.000 private aksjesparere ligger i det europeiske bunnsjiktet nr det gjelder sparing i fond og aksjer.
Reglene rundt skatt og rapportering ram-

Pengene blir derfor ikke plassert der de har strst sannsynlighet for vekst, og samfunnet fr ikke plassert kapitalen der den har strst nytte. Private sparere kan komme rundt dette ved spare innenfor en forsikringsordning eller ved opprette et investeringsselskap, men ogs dette koster. Regelverket har bidratt til etablering av rundt 50.000 investeringsselskaper som anslagsvis m bruke tre kvart milliard kroner bare p revisjon.
Den private sparerens andre utfordring er

mer i dag de private sparerne p en slik mte at de tvinges til sparing som er irrasjonell bde for dem selv og samfunnet. I Nordnet, som i frste halvr 2009 var strste aktr p Oslo Brs, har vi 43.000 private sparere. Tilbakemeldingene fra disse er klar: De er lei av bruke tid ma6

sparerens hverdag. Den frste utfordringen er skattereglene, som innebrer at den private spareren i motsetning til investeringsselskapet m skatte av hver enkelt gevinst. Et lite eksempel: Telenor-aksjene til Sverre Sparer har vokst med 20.000 kroner. Sverre Sparer fr mer tro p oljesektoren, og nsker flytte pengene over til StatoilHydro-aksjer. Men fordi han m betale 28 prosent av gevinsten i skatt, synes han transaksjonskostnaden blir for hy. Han dropper flytte pengene, til tross for at dette i utgangspunktet er den rasjonelle beslutningen.
Problemet synes penbart: Mens selska-

per kan vente med beskatning til pengene tas ut, gjelder egne regler for private sparere.

byrkratiet. I utgangspunktet hres det enkelt ut: Du skatter av gevinst og utbytte, og legger verdiene inn i formuesskattgrunnlaget. Men utfordringer oppstr: Du har kjpt aksjer og fond over tid og m hndtere FIFO-prinsippet (frst inn, frst ut), du m hndtere aksjer som bde har historie i RISK-tiden (frem til 2005) og nye tider med skjermingsfradrag (du skatter av avkastning fratrukket en skalt skjermingsrente). Om du mottar utbytte kan noe av utbyttet slippe skatt gjennom skjermingsfradraget, mens resten m beskattes. Kanskje m du hndtere aksjer som splittes og spleises. Du fr oppsett fra myndighetene, men er ikke i stand til kontrollere uten mas-

Fjern forskjellsbehandlingen!
Bente A. Landsnes
konsernsjef Oslo Brs VPS

Norske investorer og smsparere har

hatt en viktig rolle gjennom finanskrisen. De reduserte sine investeringer i mindre grad enn utenlandske investorer da det blste som verst, og bidro dermed til holde hjulene i gang i det norske kapitalmarkedet. Men en del av gruppen norske investorer den private sparer har ikke samme betingelser som investorer som organiserer sine investeringer gjennom aksjeselskaper. Det er det p tide gjre noe med.
Et effektivt og velfungerende aksje-

sjer gjennom et aksjeselskap (skalt selskapsaksjonr) bare betaler skatt p aksjeinntekter som tas ut av selskapet. Det er en god og velbegrunnet regel som et bredt politisk flertall stilte seg bak da den ble innfrt. Selv om den over tid ikke gir lavere skatt for de som kan benytte metoden (og dermed heller ikke for staten), s skaper den bedre forutsetninger for god avkastning over tid. Dessuten fremmer den verdiskaping og sysselsetting. Men denne skalte fritaksmetoden gjelder alts ikke for den personlige spareren.
Likebehandling er en selvflge og en

ate sparere
siv innsats. Og ringer du skattemyndighetene, er det vanskelig finne mennesker med gode svar. I sum blir dette for mye for den gjennomsnittlige sparer. I Nordnet ser vi at denne hverdagen blir s kompleks for mange at de gir opp sin aksje- og fondssparing.
Tiden er inne for smarte grep fra myn-

samfunnet.

marked krever et bredt utvalg av store investorer og sm sparere, norske og utenlandske, kortsiktige og langsiktige, statlige og private. At dette er viktig har blitt tydeliggjort gjennom det siste turbulente ret. Norske, private investorer reduserte sin aktivitet i mindre grad enn utenlandske investorer, og bidro til holde aktiviteten oppe i det norske marke-

dighetene. Lsningen p mange av disse utfordringene er innfre en fritaksmodell for private sparere etter samme modell som selskapene fikk i 2005. Dette vil innebre at man kun skatter av utbytte, realisert gevinst, eller fr fradrag for tap nr man tar ut pengene fra sparekontoen. En gruppe bestende av Aksjonrforeningen, Oslo Brs og Verdipapirsentralen har nylig utarbeidet et konkret forslag om etablere egne konti for langsiktig aksjesparing (KLAS) for hndtere dette. Dette er et forslag Nordnet sttter fullt ut, og som vi hper myndighetene tar p alvor. Tiden er inne for en enklere og mer rasjonell hverdag for private sparere med likebehandling av selskaper og privatpersoner. Lse valgkamptanker om forverre situasjonen gjennom skatt p aksjetransaksjoner og ytterligere vanskeligheter br droppes.

Likebehandling er en selvflge og en ndvendig forutsetning for et effektivt og velfungerende marked.

det i den mest turbulente tiden. P Oslo Brs ser vi av aktiviteten i frstehndsmarkedet (emisjoner) at kapitalbehovet er stort for norske selskaper for tiden, og det vil det helt sikkert ogs vre i fremtiden. Det er mange og gode prosjekter som skal realiseres av norsk nringsliv, og disse skal blant annet skape arbeidsplasser og bidra til vr felles fremtidige velferd. Vi m derfor legge til rette for at nringslivet skal kunne benytte privates sparing som kapitalkilde.
Personlige sparere m i dag realisere

ndvendig forutsetning for et effektivt og velfungerende marked. I Norge br vi ha et aksjemarked som gir like rettigheter og muligheter for alle. Dagens regelverk hindrer eiere av vel 7,5 prosent av verdiene p Oslo Brs (3,8 prosent direkte og 3,8 prosent via fond) i utve normal spareadferd ved ikke kunne kjpe og selge aksjer og aksjefondsandeler nr de selv nsker det, uten mtte tenke skattemessige konsekvenser av handelen. Med sikte p f fjernet denne forskjellsbehandling har vi sammen med Aksjonrforeningen foresltt for Finansdepartementet at fritaksmetoden ogs kan benyttes av den personlige sparer. I rapporten som begrunner forslaget viser vi at en slik utvidelse ikke bare er samfunnskonomisk fordelaktig og politisk klokt, men ogs praktisk mulig. I rapporten beskriver vi n mulig fremgangsmte som vi har kalt KLAS (Konti for Langsiktig Aksjesparing). Det er verdt merke seg at forslaget kan introduseres uten tap av skatteinntekter for det offentlige og uten endringer i dagens inntektsskattesystem.
Rapporten avdekker ikke bare en

og skatte lpende av alle gevinster de har ved handel i aksjer og fond. For profesjonelle investorer er det derimot gitt et unntak, ved at den som investerer i ak-

uforklarlig forskjellsbehandling, men ogs en rekke andre uheldige effekter av aksjonrmodellen som et bredt politisk flertall burde se seg tjent med ta initiativ til f fjernet. Dette mener vi vil ke norske spareres evne og vilje til delta mer aktivt i eierskap i norske bedrifter. Norske smsparers andel av investeringene i aksjemarkedet er for vrig ogs veldig lav i internasjonal sammenheng. Kanskje kan mer rettferdige regler ogs bidra til utjevne noe av denne forskjellen.
7

Kapitalisme

for de mange
tilbud om kjpe aksjer i Veidekke. Dette er et program vi har gjennomfrt konsekvent bde i opp og nedgangstider der de ansatte fr kjpe aksjer med rabatt og finansieringsmuligheter, samtidig som vi stiller krav om bindingstid p to til tre r. Den store interessen de ansatte viser for aksjekjp viser en stor tro p fremtiden og ikke minst en sterk tro p Veidekke som selskap. Men for samfunnet er det et vel s viktig aspekt at dette bidrar til stabilitet, forutsigbarhet og langsiktig planleg-

Terje R. Venold
Konsernsjef i Veidekke ASA

Nr politikerne skal vurdere ytterli-

gere tiltak som kan motvirke fremtidige konomiske kriser vil kt fokus p privat sparing mtte vre en sentral del av lsningen. Da er stimulering til ansattes medeierskap og kjp av aksjer i egen bedrift en god lsning Vi str n foran en debatt om hvilke lrdommer vi skal trekke av finanskrisen. Den kommende valgkampen vil ikke minst bidra til dette. Uavhengig av ideologisk innfallsvinkel er det enighet om at en av rsakene til finanskrisen er overivrige finansinstitusjoners som har brukt all kreativitet til finne nye mter for folk flest til lnefinansiere privat forbruk. Jeg tror at et viktig mottiltak vil vre stimulere til kt privat sparing, ikke minst i form av kjp av aksjer i egen bedrift. Dette er bde langsiktig og det er motiverende bde for den enkelte og bedriften de jobber i.
Ansattes medeierskap i Veidekke

Sletmo sa det slik til vrt internmagasin: En god bedriftskultur er et av de beste konkurransefortrinnene som finnes fordi det er vanskelig kopiere. Aksjemarkedet verdsetter utvilsomt det brede ansatteierskapet. Det at s mange ansatte har tro p selskapet gjr det ogs vesentlig lettere for nye investorer tro p selskapet.
Dessverre er det slik at det eie aksjer

Her br ideologiske skylapper trekkes til side.

ging blant de ansatte. Jeg har lyst til sitere fra prospektet som ble utarbeidet i forbindelse med brsnoteringen i 1986: Veidekke er preget av forsiktig husholdering og inntjening prioriteres fremfor vekst. Slik har det vrt i gjennom hele vr historie og etter mer enn 40 r med medeierskap som fokus, eier nr 55 % av alle 6250 ansatte aksjer. Dette utgjr en eierandel p ca. 19 %. Jeg er ikke tvil om at dette er et viktig suksesskriterium for Veidekke. I tider med finanskrise kjper de ansatte flere aksjer i eget selskap enn p lenge, og iveren etter bli involvert i konsernets utvikling gjennom selv eie en liten del av bedriften er stor.
Jeg tror at medeierskap gir engasje-

har tradisjoner helt tilbake til 60tallet og vi er sannsynligvis den bedriften i Norge med lengst og mest omfattende tradisjon for stimulere til medeierskap blant egne ansatte. Dette er en form for kapitalisme for de mange som burde vekke strre interesse blant dagens regjeringspartier, ikke minst fordi dette er et viktig tiltak for forebygge fremtidige finanskriser.
Veidekke ASA er i dag Norges strste og

som privatperson ogs er forbundet med betydelig frustrasjon. Bare i Veidekke er vi ndt til ha en person ansatt p heltid for hjelpe de ansatte med skjemaer, regler og skatt. Det er derfor gode grunner til sttte forslaget fra Aksjonrforeningen om gi vanlige aksjesparere mulighet bruke samme fritaksmodell for skatt som aksjeselskap, en skalt konto for langsiktig aksjesparing (KLAS). Dette vil gi private aksjonrer samme betingelser som aksjeselskaper, og en betydelig forenklet skatterapportering. Her br ideologiske skylapper trekkes til side. Dette er ikke et sprsml om gi skattelette til de som har mest fra fr, men ta i bruk ndvendige incentiver som kan bidra til fremtidig verdiskaping, sikring av arbeidsplasser, men viktigst av alt; jeg er overbevist om at dette vil vre en del av et ndvendig forebyggende arbeid for hindre fremtidig finanskriser.

en av Skandinavias ledende entreprenr og eiendomsutvikler. Det har vi oppndd fordi vi har de beste og mest motiverte medarbeiderne. Satsingen p medeierskap vrt en viktig nkkel for oppnr dette. To ganger i ret fr de ansatte fr
8

ment, kt forstelse og en sterkere flelse av medarbeiderinvolvering og er med p gjre en god bedriftskultur enda bedre. Analysesjef i ABG Sundal Collier, Dag