Veiledningsmanual for digitale fortellinger i historiefaget

Denne veiledningsmanualen er utviklet av Erik Lund ved Høgskolen i Østfold. Manualenforklarer hvordan man kan bruke digitale fortellinger i historiefaget. Dette er eksemplifisertgjennom fortellingen om ”Faren min”. Arbeidet med denne manualen inngår i et prosjekt somer finansiert av Norgesuniversitetet.

Eksempel 1: ”Faren min”

(IKT-verktøy PhotoStory)Historie og ”fortelling” i LK06

I flere av kompetansemålene står det at elevene skal lage ”fortellinger”. Sjangerbegrepet”fortelling” betyr her ikke det samme som i norskfaget. I historiefaget står det for fremstillinger som inkluderer også sakprosa. Norskfaget har mange sjangerbetegnelser somintervju, artikkel, essay, novelle etc. Dette sammenfattes i historieplanen i begrepet”fortelling”. Det sentrale i historiefaget er at fortellingen har en sammenheng og en rimeligryddig struktur. Grunnelementer som innledning, midtparti og avslutning vil det ofte værenaturlig å bygge på.

Faglig innhold

Den første oppgaven med PhotoStory bør være basert på materiale som eleven selv kan finneog forholdsvis raskt utvikle en interesse for. Det kan være de nære relasjoner, fortrinnsvisfamilie i nåværende og/eller tidligere generasjoner. Både lærere og elever kan nok være usikre på om dette er ordentlig fagstoff eller pensum. I LK06 sier flere kompetansemål at eleveneskal arbeide med historiske personer. Mange vil umiddelbart mene at det må være berømte personer som Hitler og Stalin. Men leses kompetansemålene i sammenheng fremgår det klartat en historisk person også kan være et hverdagsmenneske.I fortellingen ”Faren min” er personen et alminnelig hverdagsmenneske som følges fra han er tre år gammel til han dør 77 år gammel. Materialet som brukes er primærmateriale, dvs. bilder og dokumenter av mange slag:

•

Fotoer av hovedpersonen, foreldre og slektninger, både portretter og situasjonsbilder.

•

Dokumenter som vaksinasjonsattester, vigselsattest, diplomer, kladdebøker, brev oglignendeSekundærmateriale, som utdrag fra bøker og artikler, bør brukes i svært liten grad. Sliktmateriale gjør det ofte vanskeligere for eleven å forme selvstendige fortellinger. Et primærmateriale gjør at elevene selv må trekke ut og forme egne setninger om hva en kanfinne ut om personen ved å lese bildet og dokumentet. Sammenlignet med en tekst fra en bok eller artikkel er et primærmateriale et råstoff som eleven selv må ”forme”. Eleven har da bedre muligheter til å bygge opp fortellingen på en mer selvstendig måte enn når sekundærmateriale legges til grunn. Det kanskje aller viktigste er at eleven får en innsikt i1

hvordan en historisk fremstilling blir til ved at eleven selv er ”historiker” som bygger på primærmateriale.

PhotoStory - både bilder og tekst

Det ligger i navnet PhotoStory at verktøyet er laget for bilder av ulik slag som foto, tegninger,malerier, plakater og lignende. Dette bør være basis uansett fag. Men de såkalte teorifagene,som historie, vil bli noe utarmet og det faglige utbytte magrere hvis en ikke også inkluderer tekster. (Heretter blir tekstbegrepet brukt både om verbaltekster og bilder.) Noe av denfagdidaktiske styrken ved PhotoStory er at virkemidlene kan utnyttes til å utvikle elevenesevne til å lese en tekst. Det første elevene skal gjøre når de har et primærmateriale foran seg er å stille spørsmålet: hva er det interessante og viktige ved denne teksten? Hva vil jegfremheve? Hvorfor? Eller bør hele teksten fryses slik at seeren kan lese mens jeg snakker?Hvorfor? Slike spørsmål knytter an til ferdigheter som elevene bruker i estetiske fag.

Den ”lille” og den ”store” historien

I fortellingen ”Faren min” er det flere steder lagt inn tekster som knytter den lille fortellingentil den store fortellingen. Dette krever ofte hjelp fra læreren, en hjelp som kan gis på ulikemåter (se avsnitt om ressursbank). Denne sammenkoblingen av personlig historie og nasjonaleller internasjonal historie er viktig for å trene eleven opp til å se større sammenhenger oglinjer.

Eksempler fra ”Faren min”

Bilde 2: En vaksinasjonsattest forteller i seg selv om et større samfunn og de helsefarene someksisterte den gang. Her er dokumentet ”frosset” slik at teksten kan leses.Bilde 7: Et maleri som viser et tanksangrep under første verdenskrig setter 16-åringen fraKristiania inn i en større sammenheng.Bilde 10: Farens arbeidsplass knyttes til utvandringen fra Norge til USA i mellomkrigstiden.Bilde 12: Charles Lindberg var den første som fløy alene over Atlanterhavet. Dette knyttes tilet bilde av faren som reiste med en passasjerbåt over Atlanterhavet i 1927.

Hvor finnes materialet?

Materialet til en digital fortelling om elevens familie henter eleven i sitt eget nærmiljø. Elevenmå samarbeide med sine nærmeste om en konkret oppgave. Det kan skape mange positivevirkninger i forholdet mellom elev og foresatte. Mange lærere har overraskende og positiveerfaringer med elevoppgaver som gjør at eleven blir kjent med sin familie på en ny måte, - ogogså får ny kunnskap om sine nærmeste slektninger. Det kan skape hos eleven ny forståelsefor egen bakgrunn og identitet. Noen eksempler fra ”Faren min” viser at materialet finnesmange steder, - og i mange tilfelle må oppdages på nytt.2

Eksempler fra ”Faren min”

Bilde 1: Innrammet fotografi på veggen, tatt ut av rammen og skannet.Bilde 2: Funnet i en konvolutt i en kommode.Bilde 5: Et av mange gamle fotografier i en konvolutt i en skuff.Bilde 7: Maleri skannet fra historisk oppslagsverk.Bilde 9: Fotografi lastet ned fra Wikipedia (CC).Bilde 10: Fotografi lastet ned fra Wikipedia (CC).Bilde 13: Skannet foto fra gammelt familiealbum.Bildene 17 – 20: Skannet fra historisk oppslagsverk Bilde 21: Skannet foto fra fotoalbum.Bilde 25: Digitalt foto.

Bruken av filmeffekter i PhotoStory

Et viktig virkemiddel i PhotoStory er bruken av zoomeffekter. Det skaper en illusjon avlevende bilder. Zoomeffektene er nært knyttet til lesing av teksten: hva skal være startpunktetog sluttpunktet? Hvorfor? En styrke ved verktøyet er at det er fort å lære seg å bruke dissevirkemidlene. Det er betydelig mer krevende å tenke gjennom hvorfor en velger et bestemtstart- og sluttpunkt for zoomeffektene. Dette er den faglige siden. I tillegg til zoomeffekter er det også andre og enkle effekter som kan levendegjøre den digitale fortellingen.

Eksempler fra ”Faren min”

Bilde 1: Bilde er et klassisk familieportrett fra 1899, tatt i et fotostudio med de vanligekulissene fra den tid. Hovedpersonen i midten mellom foreldrene. Hvordan skal bildetutnyttes? PhotoStory’s automatiske zoomeffekt går fra et tilfeldig startpunkt og utover i bildet.En nærmere gransking av bildet viser at den lille gutten holder et spillkort mellom fingrene,antakelig for å sitte rolig mens fotografen innstiller apparatet. Denne situasjonen fokuseresved at ”filmen” starter med fingrene og spillkortet og gradvis avdekker hele situasjonen.Kommentaren bygger opp under dette valget.Bilde 5: Fotografiet av faren som konfirmant er frosset, altså ingen bevegelse i bildet. Dette er gjort for umiddelbart å få et helhetsbilde av personen. Alternativet er å starte med det somskiller antrekket ut fra dagens, for eksempel snipptypen.Bilde 11: Bridgediplomet er et tidsdokument med en rekke opplysninger. Derfor er det valgt ågradvis avdekke noen av disse, som ruten over Atlanterhavet, runebokstavene kombinert med3