Mitt liv - mine valg!

Selvstendighet og styrkede rettigheter for jenter i to av verdens fattigste land

Sknad til Operasjon Dagsverk 2014

Innholdsfortegnelse
Innledning 3 Hvorfor jobbe med jenter og styrking av deres rettigheter og innflytelse over eget liv? Hva skal Mitt liv Mine valg bidra til?
Om programmet

4 5

Delml 1-4 6-9

Hvem skal programmet jobbe sammen med?

Mlgrupper Integrering av ungdom med funksjonshemminger og andre srbare grupper

11

Hvor skal programmet gjennomfres?

Situasjonsbeskrivelse Programomrder Risikofaktorer

12-13

Om Utviklingsfondet 14 Ungdom i fokus Utviklingsfondets kompetanse og erfaring fra jobbe med ungdom Kampanje- og informasjonsarbeid
Utviklingsfondets rolle og merverdi

15 16

Organisering av programmet 17-19

Kontakperson for Utviklingsfondet: Elin Cecilie Ranum Nestleder i Utenlandsavdelingen elin@utviklingsfondet.no Telefon: 2310-9601 /96229600
Fordeling av ansvar og roller Nasjonale og lokale myndigheters rolle Samarbeidspartnere

konomi
Budsjett Rutiner for oppflging 20

Innledning

Jeg tror det kommer en dag for alle unge kvinner. En dag da vi kan ta vre egne valg, da vi fritt vil kunne delta i beslutningsprosesser. En dag da jentebarn fra fdselen av aksepteres for hvem de er og deres evner anerkjennes. Vi, unge kvinner, har rett til strekke oss bortenfor kjkkenet. Vi fortjener bedre. Det er aldri for sent gi jenter hp om en bedre morgendag. Norice Kumwenda, 18 r, Malawi.

Fra de er fdt mter jenter i Etiopia og Malawi hindringer som begrenser deres mulighet til f utdanning og til ta egne valg. Bde der og mange andre steder i verden m de kjempe ekstra hardt for sine rettigheter fordi de er fdt som jenter. Det at jenter ikke fr vre med pvirke og forme sine egne liv og samfunnet de lever i er dypt urettferdig. Det er ogs en av de strste hindringene for utvikling. Derfor nsker Utviklingsfondet fokusere spesielt p jenter i denne OD-sknaden. Vi skal jobbe for at jenter fr en trygg skolegang og mulighet til fullfre grunnskolen. Vi vil at jenter skal kunne utdanne seg. Vi vil at de skal f en jobb eller ha muligheten til opprette egne bedrifter slik at de fr egne inntekter. Vi vil at jenter selv skal bestemme nr de vil bli mor og gifte seg. Og vi vil at jenter skal bestemme over sin egen kropp, sitt eget liv og vre med p endre samfunnet de er en del av.

Denne OD satsningen vil fre til at: Jenter fullfrer grunnskolen Jenter tar yrkesutdanning Jenter har jobb og egen inntekt Jenters rettigheter respekteres Ungdom setter dagsorden og er med p beslutninger som angr deres framtid Ungdom engasjerer seg og tar vare p miljet

Utviklingsfondet har valgt dette temaet fordi vi vet at det nytter. Vi vet at sammen med lokale samarbeidspartnere og ikke minst ungdom, bde i Norge og landene vi jobber i gjre vi en forskjell. Vi nsker invitere Operasjon Dagsverk med p et skikkelig solidaritetslft for jenter, og gutter, p landsbygda i Malawi og Etiopia. Dette er ungdom som altfor ofte blir oversett. Den enorme kunnskapen, energien og ikke minst viljen de For f til dette m vi ogs ha med guttene. Vi vet at for har til skape endring blir altfor sjelden verdsatt. Vi vet f til mer likeverd og likestilling mellom kjnnene, m at det er tusenvis av ungdom som vil gjre en forskjell, guttenes holdninger endres. Guttene m f kt kunnskap og og de er ikke redde for gripe mulighetene nr de frst forstelse om rettigheter og likestilling. Og de m vre med ligger der. Dette OD programmet vil fre til kte mu kjempe sammen med jentene om et bedre og mer rettfer- ligheter der de trengs. dig samfunn, hvor gutter og jenter har samme rettigheter og hvor ungdoms kunnskap og styrke er anerkjent og verdsatt.
3

Hvorfor jobbe med jenter og styrking av deres rettigheter og innytelse over eget liv?

I land som Etiopia og Malawi mter unge jenter store hindringer som gjr det vanskelig skape den framtiden de selv nsker. Mange av disse hindringene er der kun fordi de er fdt som jenter. Jentene str ofte bakerst i ken hvis foreldrene m velge hvem av ungene de har rd til sende p skolen. Og de fleste av dem som begynner, fullfrer aldri grunnskolen. I stedet for sitte p skolebenken gr mange jenter ufrivillig inn i ekteskap og morsrollen i svrt ung alder. I store deler av Etiopia er kjnnslemlestelse av jenter utbredt. Jenter er utsatt for vold og overgrep fra ulike hold, fra familiemedlemmer til lrere og medelever. De er mer utsatt for bli smittet av HIV/ AIDS enn gutter, og mangler grunnleggende kunnskap om hvordan smittsomme sykdommer eller unsket graviditet kan forebygges.

inntekter er viktig for styrke jenters selvstendighet, og vil gi dem verdifull kunnskap og erfaring for framtiden. Det er ogs viktig redusere omfanget av skadelige skikker, som tidlig ekteskap og kjnnslemlestelse, og endre inngrodde holdninger som frarver jentene selvtillit og tro p seg selv som et likeverdig menneske.

Organisering, deltakelse og innflytelse over beslutninger, enten i skolesammenheng eller miljgrupper er med p bygge selvtillit. Vi vet at unge jenter er sterke og handlekraftige. Vi nsker jobbe sammen med unge jenter og gutter slik at de kan bruke denne styrken til utvikle seg til viktige endringsagenter og skape en bedre framtid for yngre generasjoner i Etiopia og Malawi. Bde jenter og gutter m vre med i beslutninger som angr deres liv og framtid, og samfunnene de bor i. Ungdom nsker vre Det tradisjonelle kjnnsrollemnsteret str sterkt. Jenter med nr dagsorden skal settes, og deres forslag til lsog kvinner har lange arbeidsdager. Fra de er sm hjelper ninger og endringer er avgjrende for samfunnsutviklinjenter til med hente vann og ved, de lager mat, passer gen. Derfor er bevisstgjring, organisering og deltakelse mindre ssken eller har ansvar for passe husdyra. Og en viktig del i dette programmet. det fortsetter de med ogs i sitt voksne liv. Men til tross for hardt arbeid har de ikke egne penger, fordi det er Ungdom har vrt involvert i diskusjon og planlegging av mannen som bestemmer. aktiviteter i bde Etiopia og Malawi. Programmets ml og aktiviteter er basert p forslagene fra ungdom og partnere Disse faktorene fratar unge jenter muligheten til i begge land. bestemme over eget liv. Og det er ikke bare dypt urettferdig, men hemmer ogs samfunnsendringer. kt likestill- Vi har valgt jobbe med bde Malawi og Etiopia fordi ing bidrar til mer utvikling. ungdommene og partnerne i begge land har viktige erfaringer som vil kunne styrke programmet. Erfaringer fra Arbeid med ungdom i samfunn hvor forskjellene mel- deltakelse og styrking av kvinners rettigheter i Malawi vil lom jenter og gutter er s store som i Malawi og Etiopia, styrke arbeidet i Etiopia. Erfaringer fra organisering og m ta hensyn til jenters spesielle srbarhet for vre vel- utdanningsarbeid i Etiopia vil styrke tilsvarende arbeid i lykket. Derfor nsker Utviklingsfondet og vre partnere Malawi. For ungdom er det ogs motiverende vre del styrke jenters rettigheter og mulighet til pvirke eget av noe strre et program som gr utover landegrensene liv og framtid. Utdanning, lnnet arbeid og kontroll over inspirerer og styrker ungdom til gjre en ekstra innsats.
4

Om programmet: Hva skal Mitt Liv Mine Valg bidra til?

Programmets hovedml Programmets overordnede ml er gi jenter i Etiopia og Malawi kt selvstendighet og strre innflytelse over sitt eget liv. Jenter med utdanning og egne inntekter, og som er bevisste sine rettigheter, vil vre viktige rollemodeller for andre jenter i framtiden. Vi nsker endre jenter og gutters syn p og kunnskap om egne rettigheter, og jobbe for at de selv er med skape seg en bedre framtid. For at programmet skal fre til varige endringer, er det ogs viktig at foreldre, lrere og lokale myndigheter fr et mer positivt syn p ungdom og verdsetter ungdoms kunnskap og ideer. Tiltakene som vil bli iverksatt for oppn dette mlet vil variere i de ulike prosjektomrdene. Men de viktigste aktivitetene er skissert under hvert delml.

Programmet skal fre til at: Flere jenter fullfrer ungdomsskolen Flere jenter tar praktisk yrkesutdanning og fr egne inntekter Ungdom er endringsaktrer og kjemper for sine rettigheter Ungdom tar vare p miljet

bidra til en ny generasjon ledere. Gjennom kunnskaUtfasing og langsiktige effekter: pen ungdommene tilegner seg underveis i programGode planer for utfasing er avgjrende for langsiktige efmet, vil det bli mulig skape en ny kultur for ledelse fekter. Utfasingsplan vil utarbeides samtidig som langtidog deltakelse. Ungdommer vil vre med p skape splanen utformes. Sterke ungdomsorganisasjoner, samarsamfunnsendringer og sette dagsorden. beid med og pvirkningsarbeid mot lokale myndigheter er Bedre tilgang til utdanning: Holdningsendringer og viktig for resultatenes framtidige brekraft og langsiktige kt bevissthet om viktigheten av skolegang hos dagens effekt. Effektene vil forsterkes gjennom Utviklingsfondet og framtidens foreldre vil fre til at flere prioriterer og vre partnernes vrige arbeid i programomrdene. utdanning. Programmet vil skape varige endringer i Satsningen vil fre til langsiktige, positive endringer som: det offentlige utdanningstilbudet p landsbygda og kt likestilling: Ved redusere forskjellene melgjre det mer tilgjengelig og tryggere for jenter. Dette lom kjnnene og styrke jenter og unge kvinners retvil ogs gi jenter mulighet til innta viktige posistigheter vil programmet legge grunnlaget for en bedre joner samfunnet og konkurrere om jobber p samme utvikling. kt bevissthet om skadelige skikker vil fre grunnlag som gutter/menn til at frre jenter blir kjnnslemlestet, giftet bort eller konomisk selvstendighet: Programmet vil tilby blir mdre i ung alder relevant yrkesopplring og legge til rette for at flere Jenter som rollemodeller: De vil bane vei og motivere unge kvinner deltar aktivt i yrkeslivet. Egne inntekter andre jenter til kjempe for sine rettigheter og ta egne frer til kt konomisk selvstendighet, og er ogs vikvalg. tig for fattigdomsbekjempelse. Ungdom som positive endringsaktrer: Organisering, deltakelse og kt bevissthet om rettigheter vil
5

Delml 1: Flere jenter fullfrer grunnskolen

Det er mange grunner til at jenter ikke gr p eller fullfrer grunnskolen. For mange foreldre er det vanskelig prioritere skolegang for barna. Dette er ikke fordi de ikke nsker alt godt for barna sine, men fordi de har drlig rd og er og er avhengig av barnas arbeidskraft for overleve. Mange familier har ikke mulighet til kjpe skrivebker, blyanter eller ryggsekker. Mange unger p landsbygda har for lite mat store deler av ret. De som gr p skolen, fr lite utbytte av skoledagen nr de gr p tom mage. For mange er skoleveien lang, og srlig for jenter er skolehverdagen full av farer. Overgrep og trakassering fra medelever, lrer eller andre p vei til eller mens de er p skolen er vanlig. Dette frer til at mange jenter ikke vil g p skolen, og foreldrene deres er ogs redde for sende jentene dit. Bevisstgjring om viktighet av skolegang: Vi skal jobbe med familier og lokalsamfunn for skape kt forstelse om viktigheten av skolegang. Tryggere skoler: Skape kt forstelse hos lokale myndigheter, lrere og lokalsamfunn om rettigheter og viktigheten av forebygge overgrep og trakassering p skoleveien eller i skoletiden. Dette vil omfatte alle elever for sikre en tryggere skolegang for jenter.
6

Dyrking av skolemat i skolens omrder: Vi skal opprette kjkkenhager p skolens omrder hvor elevene selv er med p dyrke sin egen skolemat. Et mltid om dagen vil gjre at flere familier sender ungene p skolen, og elevene vil kunne konsentrere seg og ta til seg kunnskap. Sttte til utdanning: Jenter og gutter fra fattige familier vil f det mest ndvendige skolematerialet slik at de kan sende ungene p skolen uten at det koster noe. Bedre fasiliteter p skolene: I samarbeid med skolene og utdanningsmyndighetene skal programmet bygge egne toalett for jenter, og iverksette enkle tiltak for forbedre hygiene. Forventede resultater: Jenter fullfrer grunnskole En tryggere skolehverdag for jenter Et skolemltid om dagen

Delml 2: Jenter har yrkesfaglig utdanning

Grunnleggende kunnskap og ferdigheter i praktiske yrker kan vre avgjrende for framtida til mange unge. For ungdom har ogs opplringen i seg selv en verdi. Bare det beherske et yrke styrker selvtilliten og gjr dem bedre rustet til mte framtiden. Det gir dem ogs strre mulighet til f jobb og egne inntekter. Dette er spesielt viktig for at jenter skal f kt selvstendighet og styring over eget liv. Kombinert med enkel opplring i drive bedrift kan yrkesopplring bidra til fremme ungt entreprenrskap. Dette er et godt alternativ for ungdom p landsbygda. Bde jenter og gutter er framtidens bnder. Mange lever, og vil alltid leve av jordbruk, men de mangler tilgang p opplring i hvordan de kan best kan mte klimaendringene. Grunnleggende, praktisk jordbruksopplring vil fre til at bde jenter og gutter str bedre rustet til tilpasse produksjonen til klimaendringene, og dermed f seg selv og familien i framtiden. Derfor vil opplring i klimatilpasset og brekraftig jordbruk vre en del av yrkesopplringen. Jordbruk: Praktisk opplring i brekraftig jordbruk og klimaendringer, innfring i enkle teknikker for tilpasse seg klimaendringene. Kjkkenhager i skolene hvor ungdom selv har ansvar for dyrke mat vil gi dem praktisk erfaring i bruken av teknikkene. Forventede resultater: Jenter har yrkesfaglig utdanning Jenter har egne inntekter Unge bnder er bedre rustet til mte klimaendringene

Bedre muligheter for framtidens bnder Brekraftige jordbruksmetoder kan vre s mangt. Hovedpoenget er at vi ikke m tilfres for mye kunstgjdsel, men heller bruke nringsstoffer som er fornybare og at det brukes lite sprytemidler. Det er fullt mulig hvis man bruker lokale sorter som er tilpasset klimaet, dyrker planter som har gode egenskaper for hverandre ved siden av hverandre, har trr i nrheten av grder for holde p vannet i jorda og hindre erosjon og jobber p lag med Yrkesopplringskurs: Samarbeid og koordinering med insekter, larver, sopp og mikroorganismer i jorda. Kort eksisterende yrkesopplringstilbud, frst og fremst of- sagt - brekraftig jordbruk spiller p lag med det kosysfentlige, men ogs private der det finnes. Programmet temet dyra eller jordene er en del av. Fra Spires nettsider skal bidra til tilrettelegge utdanningen og identifisere tema som er etterspurt i lokalsamfunnene. Ungdommer vil f sttte til materiale for fullfre utdanningen. BEDRE MULIGHETER FOR FRAMTIDENS BNDER Ungt entreprenrskap: I forbindelse med yrkesopplringen skal ungdom f kurs i hvordan starte og drive sm bedrifter. For sttte ungdom som nsker starte egne bedrifter, vil programmet tilby veiledning og oppflging. Det skal ogs opprettes gunstige lneordninger for ungdom. Nr lnene tilbakebetales, vil pengene kunne brukes til ln for andre ungdommer. Slik gr pengene p omgang og flere nyter godt av de samme pengene. Spareog lnegrupper vil ogs bli etablert. Praksisplasser og integrering i arbeidsmarked: Samarbeid med offentlig og privat sektor for ke tilbudet om praksisplasser, etablere nettverk som gjr det lettere for ungdom komme i jobb. Brekraftige jordbruksmetoder kan vre s mangt. Hovedpoenget er at vi ikke m tilfres for mye kunstgjdsel, men heller bruke nringsstoffer som er fornybare og at det brukes lite sprytemidler. Det er fullt mulig hvis man bruker lokale sorter som er tilpasset klimaet, dyrker planter som har gode egenskaper for hverandre ved siden av hverandre, har trr i nrheten av grder for holde p vannet i jorda og hindre erosjon og jobber p lag med insekter, larver, sopp og mikroorganismer i jorda. Kort sagt - brekraftig jordbruk spiller p lag med det kosystemet dyra eller jordene er en del av. Fra Spires nettsider

Delml 3: kt bevissthet om og styrking av ungdommers rettigheter

Ungdom er ofte ekskludert fra beslutningsprosesser, ogs nr det berrer dem selv. Mange kjenner ikke sine rettigheter. Mangel p informasjon om og kjennskap til grunnleggende rettigheter er spesielt utbredt blant jenter. Kjnnslemlestelse og tidlig ekteskap frarver unge jenter kontroll over egen kropp og eget liv. Seksualitet og bruk av prevensjon er tabubelagte tema, og vanskeliggjr forebygging av HIV/AIDS, andre seksuelt overfrbare sykdommer og tidlig graviditet. Tabubelagte tema m settes p dagsorden, og kt bevissthet om temaet, hos bde jenter og gutter og deres familie, vil bidra til redusere omfanget av dette. Det er ogs viktig at ungdom fr egne mteplasser for kunne organisere seg, diskutere og fremme sine egne krav. I Malawi vil programmet jobbe aktivt for fremme ungdoms rettigheter gjennom opplysningsarbeid og pvirkning av lokale og sentrale myndigheter. Ungdommen vil selv utarbeide forslag og bidra med eksempler og utfordringer, og arbeide for pvirke myndigheter i sine lokalsamfunn. Programmets partnere vil ta ungdommenes forslag med videre p andre arenaer og integrere ungdom i arbeidet med rettigheter p nasjonalt niv. I Etiopia er det store begrensninger p rettighetsfremmende arbeid. Der vil diskusjonsgrupper hvor ungdom kan mtes for snakke ut om felles utfordringer og mulige lsninger de selv kan ta fatt i vre det viktigste tiltaket. Styrke jenters/unge kvinners rettigheter: Bevisstgjring og opplring i likestilling og kvinners rettigheter hos jenter og gutter. Kurs i ledelse, fremme unge kvinnelige rollemodeller og talskvinner. Organisere grupper og opprette diskusjonsfora mellom jenter for erfaringsutveksling om tema som berrer dem (kropp, seksualitet, vold, karrieremuligheter, jenters rolle i samfunnet og i hjemmet) Ungdomsrettigheter og deltakelse: Organisering av ungdom, opplring i rettigheter og pvirkningsarbeid. Etablere diskusjonsfora og mteplasser hvor ungdom kan diskutere utfordringer og lsninger. Vi skal srlig fokusere p rettighetene til unge mennesker med funksjonshemminger. Dette vil vi gjre i samarbeid med andre organisasjoner som jobber spesielt med temaet. Unge kvinner kan! I Malawi vil vi etablere flere Unge kvinner kan! klubber (Young Women Can Do It). Erfaringer fra disse klubbene skal ogs brukes i Etiopia for skape arenaer hvor jenter kan mtes i skolesammenheng.

Forventede resultater: Jenter er organisert kt bevissthet og forstelse for jenters rettigheter Ungdom setter dagsorden og pvirker lokale myndigheter Lovbrudd, som kjnnslemlestelse og tidlig ekteskap anmeldes til myndigheter Forebygging av kjnnslemlestelse, og HIV/AIDS: Bev- Redusert spredning av HIV/AIDS og tidlig graviditet isstgjring og samarbeid med foreldre og lokale myndigheter for redusere omfanget av kjnnslemlestelse og andre skadelige skikker. Opplring i reproduktiv helse for forebygge HIV/AIDS og graviditet i tidlig alder.
8

Delml 4: Ungdom tar vare p miljet

Milj er et tema som engasjerer ungdom p landsbygda. De kjenner effektene av klimaendringer og miljdeleggelser p kroppen. De er opptatt av natur, og nsker ta vare p naturressursene p en best mulig mte slik at det kommer framtidige generasjoner til gode. Milj og klima er tema som motiverer ungdom til organisere seg, og programmet vil bruke dette for bygge en organisasjons- og deltakelseskultur hos ungdom. Aktiviteter og kampanjer for et bedre milj, som treplanting, sppelrydding, rensing av elver og vannkilder, er synlige og har positiv effekt i lokalsamfunnene. De bidrar til vise ungdoms kunnskap og skape kt tillit mellom ungdom og resten av befolkningen. Opprette miljgrupper: Vi vil bruke skolenes omrder for skape muligheter til fritidsaktiviteter som er knyttet til milj. Ungdom vil f opplring i milj og klima. Ungdom vil danne miljgrupper hvor de selv planlegger og gjennomfrer kampanjer og aktiviteter for miljet i nromrder. Bevaring av naturressurser: Leirskoleordninger hvor ungdom lrer om naturen gjennom aktiv bruk. I Etiopia vil besteforeldregenerasjonen bidra p leirskoler for gi ungdom bedre forstelse og kunnskap om tradisjoner og hvordan forfedrene har bevart naturen. Forventede resultater: Ungdom er organisert i miljklubber Bedre milj og forvaltning av naturressursene Ungdom gjennomfrer miljkampanjer i lokalsamfunnene. Ungdom lrer om natur, kultur og gamle skikker Et av programmets partnere i Etiopia, MELCA, har utviklet en egen metode for styrke ungdoms selvstendighet gjennom bevisstgjring, miljopplring og aktiv deltakelse hos ungdom. SEGNI-modellen fokuserer p: Leirskoler: Ungdom tilbringer 5 dager i naturen hvor de lrer bli bedre kjent med de fantastiske ressursene skogen og naturomrdene kan by p. P dagtid lrer de om mangfoldet i naturen og hvordan de best kan verne om dette, og p kveldstid er det kultur som str p programmet. Eldre personer i omrdene rundt skogen er med p leirskolen og ungdom fr hre og lre om tradisjoner og hvordan deres forfedre har tatt vare p naturressursene. Aktiviteter p skolen: Praktiske aktiviteter som treplanting, og innsamling av ulike plante- og tresorter. Innlegg i skoleavis og skoleradio for lre bort til andre elever. Debatter og dialog om natur og milj. Metoden fokuserer ogs p kt kunnskap og bevisstgjring om ungdoms rettigheter og hvordan ungdom kan vre ressurspersoner i sine lokalsamfunn. Feiringer og markering av tradisjonelle fest- og merkedager. Ungdom planlegger feiring av ulike merkedager. Dette motiverer mange ungdom til delta, og de lrer mye underveis. Slik bidrar ogs ungdom til bli mer synlig i lokalsamfunnene, og fr de voksne til se p ungdom som positive aktrer.
9

UNGE KVINNER KAN!

TOLERANSE OG FORSTELSE P TVERS AV GRENSER

Vi skal skape mteplasser for ungdom fra ulike regioner i Etiopia og Malawi. utveksle erfaringer bidrar til nye ideer, og ved diskutere felles utfordringer og forslag til lsninger vil ungdom styrke sin gjennomslagskraft. Grupper av ungdommer, fra forskjellige regioner og distrikter i Malawi og Etiopia vil beske hverandre i et planlagt utvekslingsprogram i hvert land. Programmet vil ogs srge for erfaringsutveksling mellom ungdom fra Etiopia og Malawi.

I Unge kvinner kan! klubbene (Young Women Can Do It) fr ungdom opplring blant annet innen ledelse, organisasjonsarbeid, nettverks-bygging og i mter de kan pvirke lokale myndigheter. Klubbene etableres p skoler, men ogs i lokalsamfunn ellers fordi det er viktig at unge kvinner som ikke gr p skole fr muligheten til delta i aktivitetene. Mer enn 50 Unge Kvinner Kan! klubber er n etablert i Malawi. Klubbene og ungdomsorganisasjonen Network for Youth Development jobber med f lokale myndigheter til forst viktigheten av at jenter og unge kvinner deltar aktivt i lokalsamfunnet. P den mten nsker de ke antall kvinner i styrer og utvalg som er med ta avgjrelser.

10

Hvem skal programmet jobbe sammen med - mlgrupper:

Programmet vil n ut til om lag 34 000 ungdommer. Jenter fra landsbygda i Etiopia og Malawi i alderen 1319 r er programmets viktigste mlgruppe. Omtrent to tredjedeler av ungdommene i programmet vil vre jenter. Ungdommene vil ha ulik etnisk opprinnelse, sprk og religion. Mange av aktivitetene er utformet spesielt med tanke p styrke jenters deltakelse i samfunnet, spesielt i styrer og utvalg hvor beslutninger pvirkes og tas. Og sikre jentenes tilgang p utdanning og yrkesfaglig opplring. For styrke jenters selvstendighet og rettigheter m ogs gutter endre sine holdninger. Derfor vil gutter i samme aldersgruppe og hele lokalsamfunn ogs vre sentrale mlgrupper for programmet. Selv om enkelte aktiviteter vil vre spesielt rettet mot jenter, vil programmet srge for at gutter er inkludert og fr kt tilgang p grunnskoleutdanning, yrkesfaglig utdanning, jordbruksopplring, og deltakelse i miljgrupper, diskusjonsgrupper og pvirkningsprosesser. Det er ogs viktig at gutter og jenter jobber sammen for skape forstelse for og vise likeverd i praksis. I tillegg er det viktig at jenter og gutter organiserer seg sammen for bli enige om hvilke utfordringer de str overfor, og ikke minst, hvilke lsninger de nsker fremme. Slik str de sterkere nr de kjemper for sine rettigheter.

Integrering av ungdom med funksjonshemminger og spesielt srbare grupper Vi vil legge til rette for deltakelse i flere programaktiviteter, som skolegang og yrkesopplring for ungdom med funksjonshemminger. Vi vil ogs jobbe med bevisstgjring og kt toleranse for ungdom med funksjonshemming gjennom deltakelse i organisasjoner og miljklubber.

Funksjonshemmedes rettigheter vil vre en del av det rettighetsfremmede arbeidet ungdom i Malawi skal gjre. I Etiopia vil dette vre et tema i diskusjonsgruppene om ungdoms rettigheter. Erfaringsmessig vet vi at partnere Srbar og utestengt ungdom: Enkelte er utestengt fra har begrenset kapasitet og kunnskap om dette temaet. Vi fellesskapet og samfunnet. Dette gjelder blant annet un- vil ske allianser med organisasjoner med mer erfaring fra gdom med funksjonshemming, unge med HIV/AIDS og arbeid med ungdom med funksjonshemming. Utviklingsunge mdre. Vi vil integrere disse i ulike programaktiv- fondet vil ogs benytte seg av erfaringer fra tidligere OD prosjekt, samt ODs nettverk i Norge, hvor det er organisasiteter. joner med spesifikk kompetanse p dette tema. Foreldre og familier vil ogs vre en del av mlgruppen. Holdningsendringer og kt bevissthet hos denne gruppen Unge mdre og annen ungdom som str utenfor utdanom skolegang og utdanning er spesielt viktig for oppn ningssystemet vil ogs integreres i programmet. Yrkesopplring og ungt entreprenrskap er spesielt viktig for disse resultatene. gruppene. Unge mdre trenger spesiell tilrettelegging som Skoler, lrere og lokale myndigheter: For oppn resul- tilbud av barnepass og holdningsendringer hos ektemenn tater m lrernes og lokale myndigheters holdninger og og vrig familie. Vi vil gjre det mulig for dem delta i dissyn p ungdom bedres. Derfor vil de vre en del av ml- kusjonsgrupper og rettighetsfremmende arbeid. Opplysgruppen i holdningsendrende aktiviteter, spesielt aktiv- ning om risikoen knyttet til kjnnslemlestelse er spesielt iteter som fokuserer p reduksjon av vold og overgrep mot viktig for unge foreldre. Mange unge mdre vil ogs kunne delta i miljaktiviteter og jordbruksopplring. unge jenter.
11

Hvor programmet skal gjennomfres:

Etiopia og Malawi er blant de fattigste landene i verden. I begge landene er ungdom oversett og de fr ikke delta aktivt nr beslutninger som angr deres framtid blir tatt. Situasjonen er spesielt vanskelig for unge jenter, som ofte str bakerst i ken til utdanning, helse og jobb. Etiopia ligger p nest siste plass av UNESCOs Education for All liste over utdanningsniv. Fire av fem jenter begynner i frste klasse, men bare under halvparten av dem gr videre til ungdomsskolen. Andelen gutter som gr videre til ungdomsskole er hyere.. Bare 18% av etiopiske kvinner kan lese og skrive. Til sammenligning kan 42% av etiopiske menn lese og skrive. For mange jenter er hverdagen tff. Jenter hjelper til hjemme, og m ofte g i timesvis i steikende sol for hente vann og ved. De hjelper ogs til med passe geiter og kyr, matlaging og pass av smssken. Fritid er ukjent for de fleste. Halvparten av etiopiske jenter er gift fr de fyller 17 r, noen giftes bort fr de nr tenrene. Dette setter store begrensinger for jenters utsikter til ta videregende utdanning eller skaffe seg en jobb, og muligheten til ha kontroll og styring over sitt eget liv og egen framtid. Kjnnslemlestelse av jenter er utbredt. Det er ulike grader av kjnnslemlestelse, de mest alvorlige er veldig smertefulle og skadelige, og pfrer jenter stor risiko for sykdom og sterke smerter nr de m p do eller menstruerer. Dette er en av de alvorligste formene for overgrep mot jenter. I tillegg utsettes srlig jenter for vold i hjemmet, nr de gr p skolen eller henter vann og ved. Etiopia: Etiopia er et folkerikt og mangfoldig land. Med 84 millioner innbyggere er det Afrikas nest strste land mlt i folketall. Etiopia er det eneste landet i Afrika som aldri ble kolonisert. Men det brer preg av lange perioder med diktatur og miltrregimer, og det var frst i 1995 at demokratiske valg ble innfrt. Men til tross for valg har ikke Etiopia beveget seg i en retning med styrking av demokratiet og et pnere samfunn. Den sittende regjeringen har blitt kritisert for stramme inn rommet til opposisjonen, begrense ytringsfrihet og for ha en autoritr lederstil. Malawi ligger sr-st i Afrika. Det er et lite, men langstrakt land. Befolkningen kommer fra ulike etniske grupper og snakker ulike sprk. Malawi ble en selvstendig stat i 1964 etter ha vrt under britisk styre som koloni. I de frste tretti rene etter uavhengigheten var landet en etparti-stat ledet av en og samme president. Frst i 1994 ble demokrati innfrt i Malawi. I dag er Malawi et av f land i Afrika, og verden, som har en kvinnelig president.

Omtrent 85% av landets 15 millioner innbyggere bor p landsbygda. Landet er helt avhengig av jordbruk, og de aller fleste som bor p landsbygda deltar aktiv i jordDe siste rene har Etiopia hatt sterk konomisk vekst. Det bruk og husdyrhold. Noen livnrer seg ved hjelp av arhar ogs vrt positive sosiale endringer, men fattigdom- beid p tobakks- og teplantasjene, men de aller fleste er men er fortsatt enorm. I mange omrder er det kronisk smbnder som dyrker mat til eget og familiens forbruk. matmangel, og trke rammer landet hyppig. I flere om- Nesten halvparten av befolkningen har mindre enn en rder, som Somali og Amhara regionene, er det vanskelig dollar (seks kroner) rutte med om dagen. drive jordbruk. Mange familier livnrer seg gjennom husdyrhold, og enkel matproduksjon p sm jordlapper. Over halvparten av Malawis befolkning er under 18 r. Fire av fem jenter p landsbygda fullfrer ikke barnesko12

len, og bare 9% av alle jenter gr ut av ungdomsskolen. Selv om tallene for gutters utdanning ogs er lave, er det ca. dobbelt s mange gutter som gr ut av ungdomsskolen som jenter. Unge jenter i Malawi, i alderen 13-19 r, jobber i gjennomsnitt 15-25 timer i uka med lage mat, hente vann og ved, passe ssken og vaske. Guttene jobber i snitt 1-10 timer. I tillegg hjelper bde gutter og jenter foreldrene med jordbruk, fra bearbeiding av jorda med hakker, til sing, luking og innhsting.

Nord (Mzimba, Rumphi og Nkhata Bay

Nesten n av ti jenter i alderen 15-24 r er smittet av HIV. Jenter er mye mer utsatt enn gutter. P grunn av forskjeller p kvinne- og mannskroppen er smittefaren strre for jenter enn for gutter ved heteroseksuelt samleie. Jenter og kvinner er ofte konomisk og sosialt underordnet menn noe som gjr det vanskelig for jenter si nei. I tillegg er det i noen miljer menn som tror at samleie med jenter som ikke har hatt sex fr helbreder HIV. I likhet med Etiopia blir mange jenter p landsbygda gift i tidlig alder, og sikre at flest mulig ungdom fr fullfrt utdanning og delfr sitt frste barn lenge fr de fyller 18 r tatt i de ulike aktivitetene ellers. For redusere risikoen vil vi jobbe i omrder hvor partnerne allerede er etablert Prosjektomrder: og har tillitt fra lokalsamfunnene. Srlig i begynnelsen Etiopia vil tett kontakt mellom partnerorganisasjonene og familiene vre viktig, og god informasjon om programmet og I Etiopia skal vi jobbe i tre regioner: Oromia, Amhara og mlene er sentralt gjennom hele programperioden. Somali. De tre regionene har ulik etnisk bakgrunn, sprk og religion. Utfordrende klima, srlig i form av ekstremvr, kan Ahmara pvirke resultatene. Uventet trke eller flom og store nedbrsmengder kan blant annet skade avlingen i skolehagene og forsinke aktiviteter i jordbruksutdanningen.
Oroma

Sentrale del (Dowa, Ntchisi og Lilongwe)

Somali

Den politiske situasjonen i begge land er ganske stabil og tilsynelatende rolig. Det er imidlertid mye usikkerhet knyttet til valget i Etiopia i 2015, og politisk uro fr, under og i kjlvannet av valget kan vanskeliggjre gjennomfringen av noen aktiviteter. Somaliregionen i Etiopia er per i dag rolig og et trygt omrde. Men hvis konflikten i Somalia eskalerer og nrmer seg grensen til Etiopia kan dette pvirke sikkerhetssituasjonen i Somaliregionen.

Malawi:

I Malawi skal vi jobbe i den nordlige og den sentrale delen av landet. I nord vil programmet dekke distriktene Redusert rom for pvirkningsarbeid og rettighetsfremMzimba, Rumphi og Nhkata Bay. I den sentrale delen vil mende arbeid i Etiopia er en risiko for oppnelse av vi jobbe i distrkitene Dowa, Ntchisi og Lilongwe. Her er delml 3. det ogs folkegrupper med ulik etnisk bakgrunn og sprk. P grunn av manglende utenlandsk valuta i den maRisikofaktorer: lawiske statskassa er det av og til over lengre perioder ikke Det er vanskelig og tidkrevende endre holdninger. En drivstoff oppdrive i landet. Dette kan forsinke arbeidet risiko er at vi ikke lykkes i endre foreldres, skolenes og nr det pvirker ndvendig transport ut til mlgruppene lokale myndigheters holdninger tilstrekkelig til kunne for dem som jobber med programmet.
13

Om Utviklingsfondet

Utviklingsfondet er en milj- og utviklingsorganisasjon som jobber for et brekraftig landbruk for utrydde sult og fattigdom. P denne mten bidrar vi til at fattige familier p landsbygda fr en bedre hverdag. Vi har drevet med utviklingsarbeid i over 35 r og er partipolitisk og religist nytrale. Vi kjemper for mer rettferdighet for de som har aller minst. Lsningene til fattigdom finnes ofte hos de fattige selv, og vi jobber side om side med dem for finne og fremme disse lsningene. Vi jobber for at fattige fra landsbygda, og da srlig kvinner og ungdom, skal f mulighet til delta og pvirke samfunnsendringer og beslutninger som berrer dem. Utviklingsfondet samarbeider tett med lokale organisasjoner som kjenner forholdene, finner lsninger og set14

ter i gang tiltak sammen med de fattige selv. Solidaritet, mangfold, rettferdighet og deltakelse er verdier som er styrende for alt samarbeid og tiltak vi setter i gang. For at prosjektene skal gi resultater som varer er det viktig at mlgruppene er aktive deltakere i hele prosessen, og at de ulike gruppenes kunnskap og erfaringer verdsettes og styrkes. Organisering og deltakelse er grunnleggende i arbeidet vrt. Dette er grunnleggende for varige samfunnsendringer. Vi jobber for styrke lokale organisasjoner og for at grupper som historisk har hatt liten pvirkning p beslutninger som berrer deres liv, skal bli hrt og vre med forme samfunnet de lever i. Utviklingsfondet tror p lokale lsninger. Samtidig er det viktig pvirke og endre urettferdige forhold som innvirker negativt p fattiges livsvilkr, rettigheter og muligheter.. Derfor engasjerer Utviklingsfondet seg ogs i internasjonale sprsml.

Ungdom i fokus Utviklingsfondets erfaring og kompetanse p arbeid med ungdom

Varige samfunnsendringer kan ikke oppns hvis ikke yngre generasjoner er med. Derfor er ungdom en viktig mlgruppe for Utviklingsfondet. Vi tror p de unges kapasitet og evner. Vi nsker ha med ungdom og lre av deres nsker om nytenkning, og vi vil hre p deres forslag til alternative lsninger. Vi mener at ingen land i verden har rd til ikke benytte den enorme ressursen ungdommene er for samfunnet. Vi jobber derfor sammen med ungdom for ke deres deltagelse og styrke deres mulighet til vre med bestemme i utviklingsprosesser. Vi har i flere r jobbet med et program for jenter og unge kvinner i Malawi. Det aller viktigste vi har lrt fra dette er hvor mye st-p-vilje jenter har. Vi har ogs lrt mye om hvordan vi kan jobbe for inkludere jenter og kvinner, spesielt med hensyn til bygge tillitt hos jentene og foreldrene. I Etiopia har alle partnerorganisasjonene vre ulike program for ungdom som en del av arbeidet sitt. Sammen har ungdom, partnere og Utviklingsfondet diskutert og kommet fram til tema og fokuset i denne sknaden. Utviklingsfondet har svrt positive erfaringer fra tidligere OD-program. Siden vrt frste OD-program i 1992, har vi bygget og utviklet kompetanse p jobbe med ungdom. Erfaringene fra de to siste programmene (Sri Lanka 2003 og Mellom-Amerika 2007) har styrket vr overbevisning om hvor viktig og motiverende dette arbeidet er. Gjennom bde OD-programmene og andre prosjekter med ungdom, har vi lrt mye om hvilke faktorer som motiverer og muliggjr ungdomsdeltakelse og engasjement. Vi har mtt utfordringer som har bidratt til nytenkning og utvikling av nye arbeidsmetoder. endre samfunnets innstilling til ungdoms deltakelse og pvirkningsmuligheter der ungdoms rettigheter str svakt og ungdoms betydning er nedvurdert, tar tid. bygge selvtillit og endre holdninger og handlingsmnster krever tlmodighet. Men vi vet at det gr an. I Mellom-Amerika er ungdom n med p bestemme hvordan lokalsamfunnet deres skal vre. De fr gjennomslag for forslag som gir ungdom fritidsaktiviteter og strre muligheter. Ungdom driver egne bedrifter. De tar vare p naturressursene og er positive endringsaktrer og ledere. Og de driver lokale solidaritetskampanjer inspirert av OD for gi andre ungdom nye muligheter. Spire, Utviklingsfondets ungdomsorganisasjon, er et konkret resultat av OD 2003. Spire jobber for en rettferdig og brekraftig fordeling av verdens ressurser, og nsker se de store sammenhengene bak det som skaper urettferdighet. Derfor har Spire blant annet fokus p milj og det sikre at folk har nok mat. De pvirker politikere i Norge og internasjonalt for skape endring. Spire samarbeider med ungdom i andre land og driver informasjonsarbeid for inspirere norsk ungdom til handling. Spire har lrt Utviklingsfondet mye om hvordan norsk ungdom engasjeres, og ikke minst om hvilken ressurs de er for arbeidet vi alle samler oss om. Ungdomsorganisasjonen har vrt med i planlegging og utforming av programmet, og vil vre en viktig ressurs under kampanjen og gjennomfringen av programmet. Spire har i flere r samarbeidet med ungdom i Malawi, og vi vil bygge videre p dette samarbeidet og nsker utvide det til Etiopia.

Utveksling og samarbeid mellom norske og malawiske ungdom

Gjennom nettverksbygging, politisk pvirkning og kapasitetsbygging jobber Network for Youth Development (NfYD) for unge menneskers rettigheter bde i Malawi og internasjonalt. NfYD og Spire har samarbeidet med siden 2005 og har gjennomfrt flere prosjekter sammen. Vrt siste samarbeidsprosjekt fant sted i Malawi sommeren 2013. Hit kom ungdom fra Spire, ungdom fra nettverket til NfYD i Malawi samt ungdom fra vr felles partner Youth Environment Network Zambia. Tema for mtet var hvordan ungdom kan bidra for sikre en brekraftig utvikling. Ungdommene kom sammen for diskutere begrepet brekraftig utvikling, og for utveksle erfaringer med og kunnskap om kampanjearbeid.

Mtte ministeren: Lizzie fra Zambia mtte utviklingsminister Heikki Holms vren 2013. 15

Kampanje og infoarbeid
Utvikling handler ogs om hva vi i Norge gjr og tenker. Derfor str informasjonsarbeid og folkeopplysning i Norge sentralt i Utviklingsfondets arbeid. Solid erfaring fra solidaritets- og utviklingsarbeid har gitt oss viktig kunnskap som vi har et ansvar for dele. Ikke minst er det viktig for oss at stemmer fra Sr fr en plass i den offentlige debatten bde i Norge og i verden for vrig. Gjennom vre samarbeidspartnere har vi en unik mulighet til bidra til at det skjer. Vi har en samarbeidsavtale med NORAD om opplysningssttte. Et nytt samarbeid med Operasjon Dagsverk vil vre et viktig og forsterket middel p vei mot vrt felles ml om skape endring i Nord og Sr. Erfaring fra tidligere OD-kampanjer gir oss mye spille videre p. Vi kjenner godt til ODs arbeidsmetoder, og har mye bidra med inn i informasjonskampanjen og Internasjonal Uke. Spire vil ogs vre med p kampanjearbeidet. Som ungdomsorganisasjon, vet Spire hva som engasjerer ungdom og hvordan henvende seg til denne mlgruppen. Bde Spire og Utviklingsfondet har lang og variert erfaring med kampanjearbeid, og vi har et stort nedslagsfelt i ulike medier. Fra tidligere vet vi at et samarbeid med OD er motiverende og samlende for oss som organisasjon, og hele staben nsker tr skikkelig til for skape en spennende og viktig informasjonskampanje. Et OD-program som fokuserer p en situasjon som er grunnleggende urettferdig og feil gir mange muligheter for en informasjonskampanje. Gjennom det eksisterende arbeidet til Utviklingsfondet og partnerne, har vi et nettverk av jenter og unge kvinner som selv har gtt fra ikke ha framtidsmuligheter til bli positive rollemodeller som jobber for endring. Bde i Malawi og Etiopia er det mange jente, og gutter, som kan bidra til belyse situasjonen og vise hvordan tiltak som er integrert i denne sknaden kan endre deres liv og gi dem tro p en bedre framtid. rsakene til urettferdig fordeling av muligheter og de store forskjellene mellom gutter og jenter er mange. Det er ogs mange stigmatiserende holdninger som er knyttet til dette temaet. Dette gjr det ogs utfordrende belyse og jobbe med dette temaet. For norsk ungdom kan likestilling vre et fjernt tema, kanskje nettopp fordi vi har kommet s langt p dette omrdet. Men det er mange situasjoner norsk ungdom kan kjenne seg igjen i. Det kan
16

Hvorfor og hvordan det lnner seg opprette et Framtidsombud i Norge

spenne fra usikkerheten mange norske jenter fler nr de gr hjem alene, eller usikkerhet knyttet til valg av utdanning. Mange fler ogs presset fra kravene samfunnet setter, og selv om situasjonen er ulik dreier ogs dette seg om flelsen av kunne ta egne valg og bestemme over eget liv. Det er mange mulige innfallsvinkler til en informasjonskampanje knyttet til dette temaet. Av erfaring vet vi at det er viktig knytte kampanjen opp mot situasjoner som norsk ungdom kjenner seg igjen i og som de kan identifisere seg med. Urettferdighet engasjerer til innsats, og vi er sikre p at dette temaet kan engasjere norsk ungdom til gjre et lft for andre.

Organisering av programmet
Utviklingsfondets rolle og merverdi
Utviklingsfondets viktigste merverdi er bygget p vre erfaringer fra tidligere OD-program og arbeid med ungdom. Vi har kompetanse og erfaring fra koordinere sterke og helhetlige OD- program, og vil bruke dette i utformingen og oppflgingen av et nytt program. Vi har bde norske og lokalt ansatte i Etiopia og Malawi som kjenner svrt godt til forholdene og utfordringene. P kontoret i Oslo har vi ogs ansatte med spisskompetanse p kjnn og likestilling, samt arbeid med ungdom. Utviklingsfondet vil kunne tilfre kunnskap og kompetanse for styrke programmet innenfor flere omrder. De viktigste er: Deltakelse av ungdom i alle ledd: Her har vi gode erfaringer fra bl.a. OD 2007 i Mellom- Amerika. Vi vil vre en pdriver for at ungdoms kunnskap og evner blir verdsatt, skape mteplasser og rom for ungdoms deltakelse, og for at ungdom skal f kende innflytelse over beslutninger som angr programmet. Spesielt viktig er det at ungdom er aktivt involvert i utvikling av langtidsplanen. Utviklingsfondet har gode metoder for sikre deltakelse av ungdom og andre mlgrupper i planlegging og oppflging. med spesielle behov eller utfordringer, blir aktivt integrert i programmet. Kjnn og likestilling: Utviklingsfondet har de siste rene kt egen kompetanse om dette temaet, og vil benytte dette for sikre at programmet setter likestilling i fokus, og tar tilstrekkelig hensyn til jenters utfordringer og styrker nr planer utarbeides. I samarbeid med en av de aktuelle partnerne i Etiopia jobber vi med utvikling av metoder og styrking av de vrige partnernes kompetanse p dette omrdet, og vi vil fortsette jobbe aktivt med dette. Inspirasjon til videre solidaritet: Utviklingsfondet vil jobbe for at ODs solidaritetsnd blir viderefrt i prosjektene. OD inspirerer ungdom, erfaringene fra OD 2007 i MellomAmerika hvor ungdommene gjennomfrer egne OD-kampanjer i sine lokalsamfunn har motivert oss og vi vil ta med dette videre.

Deling av erfaringer: Partnerne og ungdommen i programmet vil ha viktig kunnskap om de ulike delene som satsningen skal resultere i. Utviklingsfondet vil jobbe for erfaringsdeling mellom bde ungdom og partnere i Etiopia og Malawi under hele perioden. Vi vil benytte de Bygge videre p eksisterende engasjement og kunnskap: ulike aktrenes styrker p tvers for opplring av hveranUngdom, partnere og Utviklingsfondet brenner etter dre for sikre best mulig oppnelse av mlet. Erfaringer bygge videre p det de har lrt. Det er mange jenter som og kunnskap fra arbeid med ungdom i andre land, srlig er motiverte for jobbe for at flere fr de mulighetene Mellom Amerika, vil ogs bli tilfrt programmet. de har ftt gjennom program som Young Women Can Do It og andre tiltak. Programmet bygger videre p tiltak Forsterket effekt: Gjennom vre partnere, jobber Utsom gir effekt. Partnerne har erfaringer og ekspertise fra viklingsfondet allerede i programomrdene som er akbde tema og programomrdene, og har opparbeidet seg tuelle for denne satsningen. Vi har spisskompetanse og tillit i lokalsamfunnene. Lokal forankring og eierskap er lang erfaring fra samfunnsutvikling. Tiltakene i dette avgjrende for gode resultater, ogs etter OD. programmet vil ikke vre isolerte enkelttiltak, og effekten forsterkes gjennom det vrige arbeidet vi sttter. Inkludering av mennesker med funksjonshemminger og andre grupper med spesielle behov: Dette er ut- Resultatbasert prosjektoppflging: Utviklingsfondet vil fordrende og krevende, men erfaringer viser at det er jobbe kontinuerlig med de lokale partnerorganisasjonene mulig. Utviklingsfondet vil overfre erfaringer og me- og bidra med opplring i resultatbasert prosjektoppflgtoder fra egne og andres prosjekter, og vre pdriver for ing for styrke programet at ungdom med funksjonshemming, eller andre grupper

17

Organisering av arbeidet og fordeling av ansvar mellom Utviklingsfondet og partnere

Utviklingsfondet vil ha hovedansvaret for at programmets ml blir oppfylt. Vi vil benytte vre eksisterende rutiner for koordinering og oppflging, og ha tett kontakt med partnerorganisasjonene gjennom hele perioden. Programmet vil g inn i vre eksisterende landprogram i Etiopia og Malawi. Utviklingsfondet har landkontor i begge disse landene, og landkontorene vil st for den daglige kontakten og oppflgingen med partnerne. Nrheten til prosjektomrdene vil gjre det mulig med jevnlige besk i omrdene og nrt samarbeid med partnere. Utviklingsfondet gjennomfrer ikke prosjekter selv, men jobber gjennom lokale organisasjoner. I Malawi og Etiopia vil det opprettes en prosjektkoordineringsgruppe, hvor representanter for ungdommene og alle partnerne deltar. I hvert land vil det ansettes en nasjonal programkoordinator som vil arbeide og ha kontor hos en av partnerne. Den nasjonale programkoordinatoren vil srge for god koordinering av aktivitetene og mellom de ulike partnerne.

Utviklingsfondets vil ha det overordnete ansvaret for oppflgingen, slik som samle og dele erfaringer fra og mellom begge land. Utviklingsfondet vil ha ansvar for gjennomgang av rsplaner, budsjett, skriftlige rapporter og regnskap fra partnerne, samt rapportering og kontakt med OD i Norge.

Nasjonale og lokale myndigheters rolle

Bde i Malawi og Etiopia vil programmet samarbeide med det offentlige utdanningssystemet. Samarbeidet vil i hovedsak skje p lokalt niv og med skoler i lokalsamfunnene. For yrkesopplring vil vi i strst mulig grad benytte oss av offentlige godkjente yrkesopplringstilbud. All grunnskole, praktisk og videregende utdanning som tilbys ungdom gjennom programmet vil vre offentlig godkjent. Vi vil jobbe for at skolene og utdanningsmyndighetene selv overtar mange av aktivitetene som programmet vil gjennomfre. Tiltakene for sikre kt tilgang p utdanning for jenter vil gi en langtids effekt i form av kt bevissthet og forstelse rundt jenter og gutters utfordringer hos skolens ledelse og lrerne.
18

Vi vil ogs samarbeide med helsesystemet p lokalt plan. Kjnnslemlestelse er forbudt i Etiopia, og bde lokale helseinstitusjoner og andre myndigheter er viktige allierte i dette arbeidet. Lokale helsestasjoner og myndigheter er ogs viktig for forebygging av HIV/AIDS og andre seksuelle overfrbare sykdommer og tidlig graviditet. I pvirkningsarbeidet vil vi samarbeide med lokale og nasjonale myndigheter. Vi vil jobbe aktivt for at deler av programmet blir inkludert i lokale og nasjonale planer, i den grad den nasjonale konteksten tillater det. I Malawi vil vi fortsette arbeidet med brekraftig jordbruk, klimatilpasning og biologisk mangfold som en del av undervisningen.

Programmets samarbeidspartnere:
Utviklingsfondet har valgt samarbeide med 4 lokale organisasjoner i hvert av de to programlandene. Alle organisasjonene er allerede samarbeidspartnere i landprogrammene, og er organisasjoner vi vet har kunnskap og vilje til st p og jobbe for gode og varige resultater. Etiopia: Women Support Association (WSA): Utviklingsfondet har samarbeidet med WSA siden 2012. WSA jobber med organisering av kvinner og styrking av deres rettigheter. De jobber med ungdom og har blant annet erfaring med forebygging av kjnnslemlestelse. WSA vil vre en viktig ressurs for programmet og styrke de vrige partnernes kompetanse p likestillingsarbeid. Movement for Ecological Learning and Community Action (MELCA): Utviklingsfondet har jobbet sammen med MELCA i mange r. MELCA fokuserer p milj og naturvern, og knytter dette direkte til arbeid og organi- Farmers Forum for Trade & Social Justice (FAsering i lokalsamfunnene. MELCA har lang erfaring med FOTRAJ): Utviklingsfondet startet samarbeidet med FAFOTRAJ i r. FAFOTRAJ har sin styrke i likestillings arbeide med ungdom og utdanning. og ungdomsarbeid, med hovedfokus p opplring innen Pastoralist Welfare Organisation (PWO): PWO er yrkesfag, det bli entreprenrer og det stimulere til mangerig partner med Utviklingsfondet. PWO har lang drive sm forretninger som har livets rett. FAFOTRAJ erfaring med arbeid med ungdom og organisering av un- har den kompetansen som trengs for gi ungdom mugdomsklubber, forebygging av kjnnslemlestelse, HIV/ lighet til komme seg ut i arbeid, enten gjennom yrkesfag eller ved starte egne, sm bedrifter. AIDS og miljarbeid. Association for Sustainable Development Alternative (ASDA): ASDA har vrt Utviklingsfondets samarbeidspartner siden 2012. ASDA jobber med brekraftig bruk av naturressurser og landbruk. De jobber ogs med likestilling og organisering av kvinner, og spesielle tiltak rettet mot HIV smittede. ASDA har arbeidet mye med miljgrupper p skoler. Malawi: Network for Youth and Development (NfYD): NfYD har vrt partner med Utviklingsfondet i 5-6 r og har fokus p ungdomsarbeid generelt og etablering av Young Women Can Do It klubber spesielt. NfYD er ogs engasjert i miljarbeid blant ungdom i Malawi. NfYD vil vre en viktig partner i OD fordi de kjenner til ungdoms utfordringer og har lang erfaring med arbeid med ungdom, klima og likestilling. Center for Policy and Advocacy (CEPA): CEPA har vrt partner med Utviklingsfondet siden 2007. Deres spesialitet er arbeid med lovverk, styresett og hvordan vi skal forklare for regjering og parlament hvilke hindringer f.eks. ungdom og kvinner mter i dagens Malawi. Arbeid med opplysning, lover og rettigheter er viktig for at ungdom skal ha mulighet til gjre seg mer synlige i det malawiske samfunnet. Biodiversity Conservation Initiative (BCI): BCI ble partner med Utviklingsfondet i oktober 2012. BCI har sin styrke innen bevaring og utvikling av lokale grnnsaker, frukt og kornsorter. I OD vil BCI ha en rolle i skolematdelen av programmet. Tanken er at BCI, sammen med den enkelte skole, skal promotere dyrking av matplanter i / ved skolens omrde slik at dette kan brukes til tilberede et mltid mat pr dag for elevene.
19

konomi
Totalbudsjett per delml
Tiltak Delml 1: Flere jenter fullfrer grunnskolen Delml 2: Jenter har yrkesfaglig utdanning Delml 3: kt bevissthet om og styrking av ungdommers rettigheter Delml 4: Ungdom er organisert i miljklubber Kapasitetsbygging og samarbeid med partnere Administrative kostnader Totalt over 5 r Budsjett i NOK 6 500 000 8 000 000 2 500 000 6 600 000 3 000 000 1 400 000 28 000 000

Totalbudsjett per partner

Navn p partner Association for Sustainable Development Alternative Biodiversity Conservation Initiative Center for Policy and Advocacy Farmers Forum for Trade & Social Justice Movement for Ecological Learning and Community Action Network for Youth and Development Pastoralist Welfare Organisation Women Support Association Kostnadder administrert av Utviklingsfondet Totalt Budsjett i NOK 2 600 000 3 200 000 2 200 000 4 300 000 3 900 000 2 200 000 2 600 000 2 600 000 4 400 000 28 000 000

Rutiner for oppflging av det konomiske samarbeidet Utviklingsfondet har gode faste rutinger for konomisk oppflging av alle vre prosjekter. P kontorene vre i Etiopia og Malawi har vi ansatte som er ansvarlig for oppflging av regnskap og rapporter. Disse jobber ogs sammen med de lokale partnerne for sikre felles forstelse av budsjett- og regnskapsrutiner. Utviklingsfondet bistr partnerne med tilrettelegging, retningslinjer og systemer der det er behov. Bde p landkontorene og i Oslo, har vi rutiner for opplring i antikorrupsjon for ansatte og partnere. Vi har utarbeidet rutiner for varsling og hndtering av korrupsjonsmistanker som vi deler med vre partnere. En bindende kontrakt for bruk av midlene blir inngtt med alle partnere hvert r. Kontrakten inneholder kriterier for bruk av midler og for rapportering av eventuelt mislighold. Disse er p forhnd delt og diskutert med
20

partnerne. Alle prosjektregnskap blir revidert av lokal revisor og deretter av revisor i Norge. Det er Utviklingsfondet som identifiserer og skriver kontrakt med lokal revisor. I Norge er det rsmtet, Utviklingsfondets verste organ, som velger revisor. Vre ansatte p landkontorene har jevnlig kontakt med revisor, og vre krav til revisjon er i trd med internasjonale standarder. Vi gr gjennom revisjonsberetningene med lokale partnerne. Eventuelle oppflgingstiltak etter anbefalinger fra revisor blir planlagt i felleskap med partnerne og fulgt opp av vre ansatte. Ved mistanke om mislighold av midler vil Utviklingsfondet flge sine faste retningslinjer. Disse innebrer grundig gjennomgang av regnskap og alle bilag, om ndvendig med hjelp av ekstern ekspertise. Ndvendige tiltak vil bli iverksatt, og alvorlige misligheter kan fre til umiddelbart opphr av samarbeidet.