Predikerens 1

Det Norsk Bibelselskap 1930 (DNB1930)

1
2

Ord av predikeren, snn av David, konge i Jerusalem.

Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet. Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han mier sig med under solen?
3 4

Slekt gr, og slekt kommer, men jorden str evindelig.

Og solen gr op, og solen gr ned, og den haster tilbake til det sted hvor den gr op.
5

Vinden gr mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner s atter sitt kretslp.
6

Alle bekker lper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene gr til, dit gr de alltid igjen.
7

Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; iet blir ikke mett av se, og ret blir ikke fullt av hre.
8

Det som har vrt, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
9

Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - s har det vrt til for lenge siden, i fremfarne tider som var fr oss.
10

Det er ingen som minnes dem som har levd fr, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
11 12

Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,

og jeg vendte min hu til ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn plage sig med.
13

Jeg sa alle de gjerninger som gjres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
14

Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
15

Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig strre og rikere visdom enn alle som har rdet over Jerusalem fr mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
16

Og jeg vendte min hu til kjenne visdommen og kjenne drskap og uforstand, men jeg skjnte at ogs dette var jag efter vind.
17

For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som ker kunnskap, ker smerte.
18