/  40
 
Kapittel I
Det begynte
å
bli mørkt, men det lette skydekkethindret ikke m 
å
nen i dens arbeid.De svarte skyene lenger bak i horisonten var kommet nærmere.Mørke og truendesvevde de mot meg med sin last som de hvert øyeblikk s
å
 ut til
å
ville kvitte seg med.Jeg vurderte
å
sette opp enmannsteltet mitt da jeg hørteen dyp brumming langt nede i dalen.Jeg retta p
å
sveisen,dro opp en deodorant fra sekken p
å
førte godlukt under begge armene og p
å
underbuksa. S
å
stilte jeg meg go dtut i veien med tommelen rett opp.Det bød meg litt imot
å
 haike, siden meningen var
å
g
å
, men jeg var ikke s
å
 lysten p
å
 
å
sove i skogen. Det skulle visstnok kry avvillsvin her.Det tok sikkert et par minutter før bilen endelig kom tilsyne.Den kom i voldsom fart og jeg trakk meg motvilliginn i veikanten igjen.Bilen bremset kraftig opp ogstoppet som en dreven taxi ved siden av meg.Det var en flaskegrønn Jaguar XJ6. Motoren mol som en katt og sj
å
føren ,som jeg enn
å
ikkekunne se,
å
 pnet vinduet og spurte hvor jeg skulle.
-
Den veien, sa jeg og pekte framover.Parfymen hennes slo mot meg.Duften var full av ansvarløsjuli og hormonell ubalanse.Hun pekte bakover og bagasjelokket
å
 pnet seg med et liteklikk. Jeg la sekken ig jakka fra meg, s
å
trampa jegstøv av støvlene og satte meg inn.
 
Hun var rundt 26-26
å
r gammel.Nøttebrun, og sjarmerendefregnete etter mange timer i sola..Hun var kortklipt, blond og hadde isbl
å
, nestenfluoriscerende øyne og vakker uten
å
være typisk billedpen.Jævlig vakker.Jeg tok meg selv i
å
stirre og slo ned blikket.Hun la merke til det og smilte selvsikkert mens hun s
å
 rakt framover.- Og hvor skal du egentlig da, spurte hun.- Nærmeste motellrom, sa jeg.Hun sa ikke noe til det, s
å
jeg takket for at hun haddestoppet og spurte hvor langt hun skulle.Hun fikla med radioen og fikk inn en stasjon hun varfornøyd med, Aimee Mann, tror jeg. Hun trakk p
å
 skuldrene;
-
Videre…Jeg tidde.  Vi suste fram i mørket og i en slik bil var det bedre enn
å
ligge i ei god seng.- Fet bil, sa jeg for
å
bryte stillheten.- Pappas.Stillhet.- Jeg har l
å
nt den.Men det vet ikke han.Hun s
å
p
å
meg og smilte skjeivt.- S
å
n
å
er det bare minutter før vi har snuten etter oss?- Antakelig, ja. Hun lo. - Og jeg kommer til
å
skylde p
å
 deg, si at du truet meg...
 
Hun lo.- Slapp av, min far merker ikke at kjerra er alikevel.Hankommer ikke hjem p
å
flere uker.Og hvis du tror jeg er ei bortskjemt bestemannsdatter som er ute og kjører , s
å
ja, s
å
stemmer det.-Forresten heter jeg Th
ó
ra, mutter var fra Island.Hun borra de bl
å
øynene i meg.- Stilig,sa jeg og følte at det gnistra svakt elektriskgjennom ryggraden.Jeg var trøtt som ei strømpe etter en lang dag i friskluft og sovna ganske fort.Men først l
å
jeg noen minutterog smugkikka p
å
henne med nesten gjenknepne øyne.Hun var nydelig.Jeg br
å
v
å
kna av et smell og hylende bremser.S
å
  begynte hun
å
skrike.Jeg skvatt til ;- Hva i helvete er det som skjer !?Hun svarte selvsagt ikke. Men hun slutta
å
skrike og satt seg med hodet mellom hendene og rugga frem og tilbake.- Svar meg da !!Jeg gikk ut for
å
se hva vi hadde truffet.Var livredd forat det var en haiker eller en full bonde som haddeforvillet seg ut i veibanen.Det l
å
ingen foran bilen, men da jeg sjekket bak den s
å
 jeg at det l
å
en livløs klump midt i veien.

Share & Embed

More from this user

Add a Comment

Characters: ...