Professional Documents
Culture Documents
Samtidig ser det ut til å være et stort potensiale for å integrere IKT på en fruktbar måte i fag som for
eksempel fremmedspråk (engelsk) og samfunnsfag. Gjennom nettverket eTwinning er det utviklet
gode digitale samarbeidsstrukturer for alle skoler i Europa. Målet er blant annet å styrke elevers
fremmedspråkskompetanse og interkulturelle kompetanse. En portal på nettet gjør det enkelt for
lærere å komme i kontakt med hverandre for å gjennomføre digitale samarbeidsprosjekt. På
nettstedet er det dessuten mulig å hente gode ideer til forskjellige typer undervisningsopplegg. Disse
kommunikasjonskanalene er imidlertid lite brukt i norsk skole. Dette er paradoksalt med tanke på at
det i læreplanen for fremmedspråk etter 10.årstrinn står at ”målet for opplæringen er at eleven skal
kunne bruke kommunikasjonsteknologi til samarbeid og møte med autentisk språk”.
Mens allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold (HiØ) har satset mye på bruk av IKT overfor
sine studenter (Eriksen 2004), har dette ikke skjedd i like stort omfang på Praktisk-pedagogisk
utdanning (PPU). Nå ønsker vi å øke satsningen på IKT også ved dette studiet. Dette mener vi er i
samsvar med følgende formulering fra utlysningsteksten: ”Det oppfordres til søknader som utvikler
prosjekt som tar i bruk IKT ved institusjoner som har mindre erfaring med bruk av IKT i undervisning .”
PPU ved HiØ har en klar yrkesfaglig profil og har et tett samarbeid med flere yrkesfaglige
videregående skoler i fylket. Disse skolene har i lengre tid slitt med at elevene er umotiverte og lite
interessert i de teoretiske skolefagene. På bakgrunn av de store frafallsproblemene er det helt
nødvendig å satse mer på å utvikle mer motiverende undevisningsopplegg. Ved PPU ønsker vi derfor
å utnytte oss av de nye muligheter som ligger i å bruke internett til skolefaglig kommunikasjon.
2. Prosjektets hovedmålsetning
Hovedformålet er å utvikle modeller for digitalt samarbeid som kan gi en pedagogisk merverdi for
lærerutdanningen og praksisskoler. Dette vil vi gjøre ved å teste ut muligheter for å styrke autentisk
kommunikasjon på tvers av landegrenser med bruk av IKT
3. Case: Autentisk kommunikasjon i engelsk og samfunnsf ag
med bruk av IKT
I dette prosjektet ønsker vi å teste ut nye digitale samarbeidsformer innenfor undervisningsfagene
samfunnfag og engelsk. Vi ønsker blant annet å innfri denne målsetningen ved å lage
undervisningsopplegg der samarbeidende deltakerne kommuniserer med hverandre på engelsk om
samfunnsfaglige temaer i henholdsvis Norge og Nederland. De videregående skoler i prosjektet
driver begge med opplæring i hagebruk (gartner). Aktuelle felles tema som elevene vil forholde seg til
er:
Forhåpentligvis vil det være motiverende for elevene å jobbe med disse temaene når man kan
sammenligne likheter og forskjeller fra de to ulike land. Ved å bruke engelsk som
kommunikasjonsspråk vil man i samsvar med læreplanen også styrke den autentiske
kommunikasjonen i undervisningen. Vi vil dessuten legge vekt på at elever og lærerstudenter jobber
med IKT på kreative og motiverende måter, for eksempel produksjon av digitale bildefortellinger.
IKT vil spille en viktig rolle i forhold til å sikre regelmessig kommunikasjon med samarbeidsskolen. Vi
vil jobbe innenfor åpne digitale læringsomgivelser i prosjektet. Prosjektdeltakerne vil blant annet
bruke nye digitale samarbeidsverktøy som blogg, wiki og Skype. Ved å gjennomføre prosjektet
innenfor rammen av eTwinning-netteverket. Dette gjør det mulig å få ytterligere veiledning rundt
utvikling av opplegg og man kan vinne priser hvis prosjektet fungerer bra.
4. Design
I dette prosjektet vil lærere, lærerstudenter, fra PPU-studiet i samarbeid med lærere på Kalnes
videregående skole i Halden utvikle et kommunikasjonsbasert undervisningsopplegg med lærere i
Nederland. Prosjektet vil omfatte deltakere på følgende nivåer på de to ulike land:
For å sikre en god gjennomføring av prosjektet ønsker vi å involvere både lærere fra praksisskole og
fra lærerutdanningen.
Alt samarbeidet vil være lagt opp slik at de involverte deltakerne ikke skal trenge å treffe hverandre
fysisk for å kunne samarbeidet. Dette krever derfor at deltakerne tenker nøye gjennom et design for
hvordan partene skal bli kjent med hverandre med bruk av digitale kommunikasjonsformer. I
oppstarten vil vi legge opp til at lærere i henholdsvis Norge og Nederland bruker
videokonferanseverktøy (Skype osv) til å bli enige om rammen for samarbeidet.
Vi vil legge vekt på at prosjektet skal gå over lengre tid (minimum et semester). Arbeidsmengden skal
allikevel ikke være for stor og bør i størst mulig grad integreres i eksisterende studieplaner og
arbeidsplaner. Dette for å unngå at prosjektet blir et rent merarbeid til det man allerede gjør. Dette
er også viktig i forhold til målet om å utvikle overkommelige undervisningsmodeller som andre
lærere kan bruke videre.
Samarbeidet vil foregå på ulike nivåer. Vi vil legge særlig vekt på at lærerstudenter i samarbeid med
øvingslærere kommuniserer, deler erfaringer og samarbeider med lærere på skolen i Nederland.
Elevene på begge skoler vil også være aktive produsenter i prosjektet. Undervisningen vil være lagt
opp slik at en klasse med elever i henholdsvis Norge og Nederland jevnlig produserer materiale som
de tilgjengeliggjør for vennskapsklassen sin.
Ved valg av samarbeidsskole har vi vært opptatt av at den skal ha god infrastruktur. Lærerne må også
jobbe med temaer som i noen grad samsvarer det lærere på tilsvarende nivå jobber med i Norge.
Dette var en viktig grunn til at vi valgte en hagebruksskole i Nederland.
PPU-studenter som er involvert i prosjektet vil også få forholdene lagt til rettte for at det blir mulig
for dem å delta i prosjektet.
5. Forventede prosjektresultater
1. Styrking av lærernes fagdidaktiske (pedagogiske) kompetanse og digitale kompetanse.
Lærerutdannere (+ øvingslærere) ved Høgskolen i Østfold, Kalnes videregående skole og
hagebrukskole i Nederland vil få styrket sin kompetanse i forhold til å bruke digitale
samarbeidskompetanse i sin undervisning.
2. Sluttrapport som beskriver prosjektet. Ved prosjektslutt vil gruppen levere av en rapport som
beskriver følgende tema:
Beskrivelse av fagdidaktiske (pedagogiske) modeller for hvordan man kan integrere digitale
verktøy i undervisningen på en god måte.
Vurdere betydningen av et meget synlig digitalt læringsmiljø.
Vurdere om autentiske kommunikasjonsformer med bruk av IKT kan styrke
læringsmotivasjonen til norske yrkesfaglige elever.
Vurdere hvordan man kan etablere rammer for autentisk digital kommunikasjon mellom
elever og lærere uten at man må treffe hverandre fysisk.
Lage en mer nøyaktig fremdriftsplan? Over hvor lang tid skal prosjektet gå.
Skriving av sluttrapport X
E valuering av opplegget X X X
Høsten 2009 PPU-studenter ved HiØ får tilbud om å være med i prosjektet. Det vil bli
tilrettelagt slik at disse utvikler undevisningopplegg og deler erfaringer med
studenter i utlandet.
Vår 2010 Skriving av rapport
7. Beskrivelse av deltakerne
Her følger en kort beskrivelse av de ulike deltakerne fra Høgskolen i Østfold:
Rolf K. Baltzersen (lærerutdanner – pedagog med IKT som spesialfelt): Har undervist lærerstudenter i
pedagogisk bruk av IKT over flere år og har også praksiserfaring fra prosjektet Lærende nettve rk i
Østfold. Vil bidra med veiledning av de andre lærerutdannerne i prosjektet, modellutvikling og
rapportskriving.
8. Litteratur
Arnseth, Hans Christian, Hatlevik, Ove, Kløvstad, Vibeke, Kristiansen, Tove og Geir Ottestad (2007).
Skolens digitale tilstand 2007. ITU Monitor: rapportserie. Bind nr: 3/2007 Oslo: Universitetsforlaget.
Baltzersen, Rolf K. (2006): Læringsstrategier og bruk av digitale verktøy. Elstad,Eyvind og Are Turmo
(Red). Læringsstrategier. Søkelys på lærerens prakis. Oslo: Universitetsforlaget.
Baltzersen, Rolf K. IKT - mirakelkur eller tynn suppe? En kritisk analyse av sentrale teknologibegreper
innenfor skolefeltet (2007): Halden: Høgskolen i Østfold. Rapport. 2007:9
- Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske
klasserommet? Noen refleksjoner rundt hva som kjennetegner et radikalt gjennomsiktig læringsmiljø.
Allern, Marit og Knut Steinar Engelsen (Red). Mapper i digitale læringskontekstar - erfaringar og
perspektiv frå høgre utdanning. Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008.
Eriksen, Odd (2004). IKT som endringsfaktor i lærerutdanningen : rapporten fra PLUTO-prosjektet
(2000-2003) ved Høgskolen i Østfold. Avdeling for lærerutdanning. Rapport i Høgskolens
Rapportserie 2004:3 (Halden, Høgskolen i Østfold)
Safer internet for children. Qualitative study in 29 european countries. National analysis: Norway
(2007). European commision. Directorate-General Information Society and Media, April 2007 Oslo,
Norway: MMI Univero og Gambais, France: OPTEM
http://www.saftonline.no/vedlegg/3177/norway.pdf (lesedato 020907)
Torgesen, L. (2004). "Ungdoms digitale hverdag". Bruk av PC, Internett, TV-spill og mobiltelefon blant
elever på ungdomsskolen og videregående skole. NOVA Rapport nr. 8. (Rapport 8/ 2004)
Zeidler, Bettina. Galvin, Conor, Gilleran, Anne, Hogenbirk, Pieter, Hunya, Márta og Michelle Selinger
(2007): Reflections on eTwinning. Cultural understanding and integration. eTwinning Cental Support
Service. http://www.etwinning.net/shared/data/etwinning/general/pag_iii.pdf (lesedato 021008)