ELEMENTS

THE

Psyko
BY

GUSTAV THEODOR Fechner. Andre utga e uendret.

!ed r"d o# $re#t%d%g ar&e%d a $or$atteren og A 'HRO(O )OG*S+ DATTERSE)S+AP ,%ste o er a,,e hans skr%$ter.

Andre del.

LEIPZIG
Trykk%ng og -u&,%ser%ng a Bre%tko-$ . Harte,

/ 0112.

Innhold.
Viderefring av ytre psy ofysi . !or"ler og on l#s$oner av den psy ologis e di"ens$onen. Forord t%, den andre de,en 3*V Genere,t O--su##er%ng a Hege,. De %kt%gste egenska-ene t%, ,ogar%t#er. 3V. En #ate#at%sk h4e,-e -r%ns%--. 3V*. Den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e,. 3V**. !ate#at%sk ut,edn%ng a #",e $or#e,. 3V***. Det negat% e sent%#entet erd%er s-es%e,t. Re-resentas4on a kontrasten

#e,,o# ar#e og ku,de ende $5,e,se. 3*3. Res-ekter 6e%ser -asser%ng a st%#u,ans og sensas4on. 33. Su##er%ng a sensas4oner. 33*. Forde,%ngs $orho,dsta,, -" $5,e,sen. 33**. Sk%,,et #e,,o# sensas4on $orsk4e,,er og sensas4oner kontrast. 33***. Forsk4e,,en $or#e,. 33*V The Untersch%eds#a7$or#e,. 33V. Bruk a Untersch%eds#a7$or#e, -" est%#er%ng a ste,,ar stor,e%kar. 33V*. 8o h5yere Untersch%eds#a7$or#e,n. 33V**.D%e stand $or#,er. S%n s5knad t%, urder%ng a re,as4oner konstant $e%,. 33V***.Be#erkungen t%, #",e#etoder $5,so#het. 33*3. Forho,det #e,,o# sensas4oner kontrast og sensas4ons su##er. 333. S-5rs#", a sensas4on -rodukter. Forho,det #e,,o# h5yde/ tykke,se og -er%od%sk e,e#ent % tonen ska,a . 333*. Genera,%ser%ng a !a7-r%n9%-s a sensas4on. 333**.D%e osc%,,as4on st%#u,% genere,t. Fors5k en e,e#ent:r &ygg%ng a t%,taket sensas4on. a; %nn,edende sa#ta,er. &; Genere,t ,5-et a etter$orskn%ngen. c; O ers%kt o er det h%ns%d%ge &rukte na n. d; ,%gn%nger $or %&ras4onene er ge$u7t so# neden$or. e; $or#,er og resu,tater so# $re#ko##er $ra etter$orskn%ngen. $; a ,edn%ng a $or#,er. g; F,ere genere,,e &etraktn%nger. Spesielle st#dier p% noen sensas$on o"r%der. 333***. O# ,ys og ,yd $5,e,se % $orho,d t%, h erandre. a; P" grensene $or syn,%ghet a $argene og "rsakene t%, &egrensn%ng a denne syn,%gheten. &; -unktene % a ta,en og $orsk4e,,en #e,,o# de sensas4ons o#r"der a ,ys og ,yd. c; $orutsetn%nger/ so# synes n5d end%ge $or " $ork,are de t%d,%gere -unktene % a ta,en og $orsk4e,,. 333*V. O# de o#$attende $orne##e,ser % s:rde,eshet. 333V. (oen Tast ersuchsre%hen ed $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%, #ed $ork,ar%ng a denne #etoden.

0 T%,setn%ngssto$$. Ut,edn%ng a korreks4onen -" grunn a den &egrensede m. <. T%,setn%ngssto$$. Ut,edn%ng a korreks4onen -" grunn a st5rre,sen a %nter a,,ene. Indre psy ofysi 333V*. O ergangen $ra det ytre t%, det %ndre -syko$ys%kk. 333V**. Setet $or s4e,en. a; sete $or s4e,en % en &redere $orstand. &; sete $or s4e,en % streng $orstand. c; s-5rs#", o# det enk,e e,,er ut %det =s#a,; seter s4e,. d; s-5rs#",et o# $or,enge,se a den enor#e s4e, setet. e; Resu#e og konk,us4on. 333V***.>&ertragung a 6e&ers ,o og det $aktu# a terske,en % de %ndre -syko$ys%kk. 333*3. Genere,t &etydn%ngen a terske,en % den %ndre -sycho-hys%cs 3). S5 n og "ken t%,stand. 3)*. De, %s s5 n/ o--#erkso#het. 3)**. Forho,det #e,,o# den genere,,e &e %sstheten og dens s-es%e,,e $eno#ener. Den &5,ge#5nster. 3)***. Forho,det #e,,o# de sensue,,e og $antas% $eno#ener. 3)*V. O&ser as4oner og &e#erkn%nger o# $orho,det #e,,o# etter?&%,der og #%nne&%,der % &este#te $eno#ener a $ornu$t #%nne/ ha,,us%nas4oner/ %,,us4oner/ dr5##er. a; #%nne?&%,der og etter?&%,der % $orho,d t%, h erandre. &; Er%nnerungsnach&%,der. c; $eno#ener a $ornu$t #%nne og reaks4ons $eno#ener ed %ntu%s4on a &e ege,ser. e; Genere,,e &etraktn%nger. $; (oen &e#erkn%nger o# dr5##er. 3)V. Psyko,og%sk kont%nu%tet og d%skont%nu%tet. Psycho Stu$en&au erden. Poeng a -syko a natur$%,oso$% og re,%g%on. 3)V*. S-5rs#",et o# h a s,ags -syko,og%sk &e ege,se. &istoris og til'ehr. 3)V**. H%stor%sk. 3)V***. T%,setn%ngssto$$er. a; #ed hensyn t%, t%,setn%ng ed @A +a-%tte, s,"tt eks-er%#ent. &; t%,,egg a noen % de -sykos,"ende nyere unders5ke,ser a He,#ho,t9. .

!orord til den andre delen.

De genere,,e $ore,5-%ge &e#erkn%nger % $orordet t%, den $5rste de,en/ 4eg anser nytt%g " ,egge t%, noen ut$orskende &e#erkn%nger o# %nnho,det % denne andre de,en s-es%e,t. Det sa##e %nneho,der ? &ortsett $ra et h%stor%sk ka-%tte, der 4eg/ de -resedens/ o--r%nne,sen og o ergang a d%sse stud%ene har ra--ortert/ noen t%,&eh5r og et reg%ster o er de &egre-ene so# &rukes % dette doku#entet/ nye e,,er s-es%e,t de$%nerte %,k"r ? % tre ho eda de,%ngerB 0; For#,er og Po,gerungen den #enta,e d%#ens4onC <; s-es%a,%serte stud%er -" enke,te sensor%ske do#enerC @; %ndre -syko$ys%kk. Den $5rste a d%sse de,ene %nneho,der % ho edsak &are den #ate#at%ske re-resentas4on og ,%nk%ng a h a so# $%nnes a ,o er og $akta % den $5rste de,en/ og er der$or den $ys%o,oger og -syko,oger g%r %ngen ny sak,%g %nnho,d. Dessuten %, du sannsyn,%g %s &e o# et &,%kk -" #asse $or#,er/ so# %nng"r % denne a de,%ngen/ so# er a,dr% s" $akt%sk unnet. 8eg har kort sk%ssert % denne sa##enheng en a de %kt%gste $or#,er/ #",e $or#e,en % D 0E $or/ og %kke g" g,%-- a de andre $or#,er $or " re$erere t%, de -rogra##ene so# de ,o er e,,er st%-end a,,erede. S" g% de $orde,%ngsn5k,er a sensas4on % det <0. +a-%tte, t%, noen %nteressante konk,us4oner an,edn%ng/ &ruk a Untersch%eds#a7$or#e, er -" est%#er%ng a ste,,ar st5rre,ser og dykt%ge $or#,er -" urder%ng a re,as4oner konstant $e%, % s-es%e,,e ka-%t,er =<F og <G; &,%r d%skutert/ og o--,5sn%ngen/ so# % ka-.. @A har &,%tt g%tt a g"te a okta en % #us%kkteor%/ kan kansk4e ta en s-es%e,, %nteresse % kra et. !en den st5rste %nteresse/ so# &ygger -" $5,gende $or#,er/ $or n"/ $or&,%r det teoret%ske/ eta&,erer en t%d,%gere sa net en #",/ %kke &are $or enk,e sanse%nntrykk/ #en ogs" $or $re#st%,,%ng a $unks4one,,e re,as4oner so# er ang%tt % s5knaden $or " %se de sa##e/ og er -r%ns%--ene $or &ehand,%ng a denne g4enstand #ye %kt%gere enn de $or#,er so# er s-es%e,,e t%,$e,,er a an ende,se a de -r%ns%--er. Pr%ns%--ene/ so# % ka-.. E/ G/ 01/ <</ @A/ @0 og @< o en$or/ er ogs" sannsyn,%g $or #ate#at%kken $or stor dykt%ghet ed s%n kurs % henho,d t%, k4ernen/ og deres ar%ghet er &asert -" ho,d&arheten a de -unktene so# er g%tt % ,:ren o# skr%$ten. So# t%, $or#,ene/ kan de ,%ke e, :re g4enstand $or u,%ke endr%nger. At de/ so# de er -,assert her/ o era,t er kun et ans,ag/ s" ,enge du 5nsker " g45re % r%ket a ytre -sycho-hys%cs &ruk a det/ 4eg har a,,erede s" utta,t ,%kt % %nn,edn%ngen a denne de,en/ og he e den %g4en her #ed s-es%e,, ekter ut. D%sse $or#,ene %, kre e $or u,%ke sanse #oda,%teter/ se, $or u,%ke $or#er $or &ruk a sansene a u,%ke endr%nger e,,er rette,ser/ #en se, o# de a,,erede ar eta&,ert #ed st5rre s%kkerhet enn -" t%ds-unktet $or saken % den genere,,e &ehand,%ngen a $aget %kke kunne $%nne et sted her %kke &are $ord% de %,,e ha t%, " :re $orsk4e,,%g $or u,%ke de,er a en; / #en ogs" $ord% de %,,e ha t%, " o--h5re $or den %ndre -sycho-hys%cs $e,,es -,att$or# % det he,e tatt. !en se, $or de ytre og her ed eks-er%#ente,,e -syko$ys%kk/ etter #%n #en%ng/ $or#,ene g%tt her $or&,% netto-- -" h a den %dere ut %k,%ng og #er n5yakt%g &este##e,se a den #ate#at%ske de,en a sensas4on under %sn%ng har " &%nde/ akkurat so# et $orho,d t%, o--$atn%ngen a ,ys ny,%g a,,erede g4ort $re#skr%tt/ so# 4eg % #" huske t%,&eh5r/ har %rke,%g :rt knyttet

t%, det.
0;

For " %se at 6e&ers ,o % dens an ende,se t%, $5,so#heten a $orsk4e,,er % ekt etter Th */ s. 02G <AA %,,e kre e et a %k -" den nedre grensen/ so# $%nner sted -" ,ysn% "er henho,d t%, Th */ s. 0EF er %kke a sa##e art/ og en annen konto % $or#,er a ytre -sycho-hys%cs so# ska, dekkes der#ed.

Det $aktu# at 4eg har g%tt t%, de %kt%gste $or#,er s-es%e,,e na n/ kan % kansk4e sky,de so# en ut$ordrende g%##%ck/ og $akt%sk/ h %s % a,,e #ate#at%ske unders5ke,ser h er $or#e, et s-es%e,t na n &5r g%s t%, #ate#at%kken %,,e snart &,% utstyrt #ed &otan%kk og 9oo,og% -" r%kdo# k4e#-er na n/ #en % #ange t%,&ake#e,d%nger DE+SE)/ #"tte 4eg ta -" de %kt%gste $or#,er/ og $re#t%den andre steder %, :re " ta den h %s den -resenteres her under %sn%ngen $oreg"r/ har den $orde,en a kort$attethet og ,agr%ng a re$eranser %nnhentet der#ed er %kke u&etyde,%g F%nn. Den andre de,en kan ,ett g% an,edn%ng t%, " s-5rre h or$or noen o&4ekter &ehand,et % s,%ke deta,4er % det/ og s" #ange t%ng so# %,,e ha ,%k kra -" " &,% &ehand,et % en -syko$ys%kk/ er he,t %gnorert. !%tt s ar er enke,t. 8eg har $ors5kt " &ehand,e de o&4ektene so# ar $ra den so# -resenteres her ,eks4on $ra kaste nytt ,ys e,,er dens &ehand,%ng e$$ekt% t gre- % genera, denne ,:ren s" grund%g so# det ar #u,%g $or #eg/ so# $or skr% ende a oHed,y -" he,e ,enger &:rer -reg a etter$orskn%ngen so# ,:re&ok/ #ente dessuten at du %,,e k4enne #eg ne% takk t%, " g4eno--dage steder &ehand,et ka-%tte, a $ys%o,og% og $ys%kk her %g4en. Det er $e,,es st"sted kan &eregnes $ra et %sst syns-unkt he,e ner 5s under %sn%ng og $ornu$t doktr%ne trukket %nn -syko$ys%kk/ og sannsyn,%g %s $ys%o,og% og $ys%kk % s%n stad%g 5kende grad/ n" %g4en so# en se, konst%tuert -sycho-hys%cs noen grenseo#r"dene/ har de $ortsatt trekker % s%tt o#r"de/ a,,t%d/ #en det %, :re &edre $or denne ,:ren t%, " sto,e -" de# og ,egge t%, de# enn " g4enta. Ved -resentas4onen a noen Tast ersuchsre%hen % andre d% %s4on har 4eg en orgre%$,%che $erd%gst%,,e,se a det so# har &,%tt sagt % det $5rste &%ndet o# #etoden $or g4enno#sn%tt,%g $e%,/ so# t%, noen -unkter knyttetC I e $%kk 4eg %, s%kkert &are &,% sett h %s -u&,%ku# noens%nne et t%,strekke,%g %, $atte %nteresse $or he,e kretsen a d%sse stud%ene $or " ,a J#",e#etoderJ/ so# 4eg har re$erert $rKherh%n o# deta,4ene a #etodene og re$eranse &5r ogs" :re -" s" #ange #"ter/ kan %ses. * den tred4e de,en/ %,,e #an s5ke $org4e es et ko#-,ett og godt a rundet syste# a %ndre -syko$ys%kkC he,e ho edo#r"der so# %nk,uderer en dag %nn % det/ #ang,er. Ho edsake,%g ar det &are $or t%den " g45re o# " %nne genere,,e s%der $or sa##e %nngang og $5rste -oeng -" de sa##e stedene so# et $orskn%ngs-ros4ekt ed en oksende a resu,tatene er #u,%g. H %s 4eg %kke tar $e%,/ &:re de# so# er -,assert -" hodet a de %ndre -syko$ys%kk =+a-. @E/ @G/ @1/ @2;/ dette tegnet/ og her 4eg ,egge ekt -" -r%ns%--ene. A de ut$5re,ser so# -r5 de 4eg/ har 4eg ute,att grad %s #er og #er/ og $" deg se, n" he,,er $or #ye enn $or " ha g%tt $or ,%te. !en t%ng #"tte &,% angre-et $or " %se at det er % stand t%, angre-/ ogs" noen -unkter a angre- &5r :re #u,%g " erstatte #ed #er hens%kts#ess%ge seg og noen angre- g4enno# dykt%g e,,er

o er&e %sende % $re#t%den. Fra dette syns-unkt/ 4eg &e o# " se -" de $" o&ser as4oner a %ndre -syko$ys%kk. Der$or er det sk4e#at%sk $re#st%,,%ng a noen a de #est an,%ge og #est %kt%ge -syko?$ys%ske $orho,d/ so# 4eg s-es%e,t % L< og LF. +a-%tte, har g4ort &ruk a &este#t s%de &are ett &%,de $ra den andre en surrogat. 8eg anser denne re-resentas4onen " :re nytt%g/ se, $or s :rt nytt%g en e,,ers eks%sterende % denne $or&%nde,se to#het o er/ #en denne ra##en har en gang $y,t #ed &este##e,ser so# surrogat &,% erstattet a #er d%rekte re-resentas4oner so# er ans ar,%g $or det $5r n". For de# so# har %nteresse er $5rst og $re#st en e#-%r%sk/ g%r dette o,u#et &are o# den @L./ @F. og LL. +a-%tte, noen nye e#-%r%sk #ater%a,e. O&ser as4onene -" kontrast$orho,d/ der Th **/ ka-.. Har &,%tt re$erert <L/ har/ &,ant annet $ord% de %kke hadde :rt $u,,t red%gert og de, %s MI e unnet noe stort o#$ang/ %kke kan $%nne #er -,ass her/ #en er he,t det sa##e #ed dette &andet % ra--ortene $ra Sachs Soc. 01EA/ under o erskr%$ten JP" kontrasten sensas4on.J De so# o#$attes a den dess erre #%s,ykket -" h4ertet/ -"$5,gende ansette,sen a en/ T. **/ s. 0GL % s%kte/ %kt%g akust%sk eks-er%#ent 4eg ra--ortere % t%,setn%ngssto$$er/ so# ogs" %nneho,der re$eransen t%, noen nyere %kt%ge unders5ke,ser a He,#ho,t9. H %s du %,/ s,%k at du kan so# et su--,e#ent t%, dette doku#entet/ en snart " &,% -u&,%sert/ se -" %nnho,det % enke,te t%d,%gere skr%$ter de, %s resK#%erende/ de,s ut %de/ -o-u,:re s#" ho,dte -a-%r J-" s4e,en s-5rs#",etJ/ so# % det LF. +a-%t,et a ar&e%det/ % konk,us4onen kort %nd%kerte -ros-ekter so# "-ner o-- $e,tet $or re,%g%on og natur$%,oso$% $ra en $e,,es ers4on a -syko a &ehand,et. De syns-unkter so# det er g4ort uten " stresse $or# og $5re en n5yakt%ghet so# her %kke er nok sannsyn,%g/ n5yakt%g/ #en er s" n:r so# det ,ar naturen a de o--ga er og "re h4e,- a kunnska- s%den da/ og 4eg har de# under (a nene -" er$ar%ng -r%ns%--ene tro netto-5nsket " $or#u,ere. ("/ h %s a,,erede har hatt so# en teo,og%sk og $%,oso$%sk erdensanskue,se s%den da " g,ede % s%n str%d #ot den n" r"dende $e,,es $or &egge/ %ngen s-es%e,,e $ag$oren%ngs Ank,anges so# det o--su##erte %sn%nger/ og &are kan h"-e s" ,%te/ s,%k et $unn snart/ kan :re/ #en $ra d%skus4onene a LF. og LE +a-%t,et a ar&e%det ,ett o erse det $aktu# at de er &are % -" ente a dere%nst%gen et #", -" grunn,ag a -r%ns%--ene % dette doku#entet ut %k,ende -syko$ys%kk. Du %, %kke :re genere,, uten " ut %de den "nde Stu$en&au erden o# de n" akse-terte grenser/ utdy-e og 5ke. 8eg s%er dette se, #ed den o er&e %sn%ng o# at #otstanden t%,&ake gang hand,%ng #ot s,%ke syns-unkter -" %nk,uder%ng a d%sse -syko$ys%kk/ so# &:rer det sa##e so# konk,us4onene % kno-- %/ #en akkurat so# #ed den o er&e %sn%ng o# at denne #otstanden #ot den $aste &as%s og den $re#t%d%ge ut %k,%ngen a denne ,:ren %, t%, s,utt #%s,ykkes. )e%-9%g/ 01 August 01EA.

Viderefring av ytre psy ofysi

!or"ler og on l#s$oner av den psy ologis e di"ens$onen.

(IV Generelt )pps#""ering av &egel. *e vi tigste egens apene til logarit"er .

Da 4eg ar&e%der #ed " ut %k,e $or#,ene/ ed h4e,- a h %,ken den -syko,og%ske d%#ens4on kan $u,,&yrdes/ har 4eg genere,t or9u&e#erken at % dette t%,$e,,et =&ortsett $ra et ka-%tte, so#/ $or ekse#-e,/ en annen $orutsetn%ng e#ne; g4enno# gy,d%gheten a 6e&ers ,o / og det $aktu# terske,en er antatt. * denne $or&%nde,se er det t%d,%gere t%,stand %kke o era,t/ e,,er &are %nnen$or %sse grenser/ e,,er &are #ed en %ss t%,n:r#e,se er r%kt%g % sanseo#r"der/ %, dette se, sagt ogs" an ende $or#,er &asert -" den/ er n" g4enstand $or den &egrensede an end&arhet a d%sse er $5,gende &are " t%,de,e d%sse $or#,ene/ er $5,gende t%,&ake? og or9uer%nnern. 0; De %kt%gste $orho,dene so# ska, urdere det % r%ket a sensas4on % det ord%n:re Ge&rauche a sansene/ er a,,t%d under herred5##e a det n5yakt%ge e,,er o#trentgy,d%gheten a 6e&ers ,o og a %k #%ndre ordre e,,er under unntakst%,$e,,er &ruk a sansene Ved $5rste/ akkurat der det g4e,der &are " o erse de %kt%gste $orho,d/ kan &,% a&strahert so# &,e g4ort a,,erede Th *S EE $ ,o . <; a %k $ra 6e&ers ,o ed s%n nedre grense/ so# er a heng%g a eks%stensen a %ndre "rsaker t%, $5,e,se/ og noen andre ar%as4oner g45r &asert -" ,o en $or#,ene %kke er gy,d%ge/ #en kan &,% &rukt -" en s,%k #"te so# $or " %nn$5re % de# at hun og #ed deres %rkn%nger kan re-resenteres % henho,d t%, $5,e,sen a d%sse $or#,er/ so# %, &,% d%skutert ytter,%gere % det $5,gende an,edn%ng. @; H or eta&,ert -" 6e&ers ,o $or#,er $or de ytre -sycho-hys%cs o--h5re " :re gy,d%g/ har de %kke #%ster s%n &etydn%ng $or den %ndre/ -asserer s" %dt -" gy,d%gheten a 6e&ers ,o $or den -syko$ys%ske akt% %teter $e,,es -,att$or# enn $or st%#u,% so# ut,5ses der det sa##e har &,%tt d%skutert so# Th , - EG $/ og %, :re g4enstand $or %dere d%skus4on % $re#t%den. L; Se, der 6e&er ,o %kke er t%,strekke,%g/ #en he,,er et annet $orho,d #e,,o# konstant og ar%a&,er E#-$%ndungs9uHKchsen Re%99uHKchsen % o--grader%nger a sensas4on og st%#u,ans $%nnes enn det so# er uttrykt a 6e&er ,o / #en det er nok/ % det G. +a-%tte, a den $5rste de,en d%skutert/ -r%ns%--et % henho,d t%, h %,ke %, :re ,%ke godt :re &asert -" en h %,ken so# he,st annen $or&%nde,se #e,,o# d%sse NuHKchsen $or#,er a #",et/ #en de $5,gende $or#,er kan n" an ende % a,,e t%,$e,,e so# det %kt%gste ekse#-e, -" an ende,se a dette genere,,e -r%ns%--/ so# a,,erede Th *S har :rt d%skutert EF. So# % har he,e t%den $or " g45re $5,gende #ed ,ogar%t#er/ og der#ed noen $orho,d %, ko##e % &etraktn%ng og s5knad so# %kke $oreko##er % an,%g Ge&rauche a ,ogar%t#er/ s" sannsyn,%g %s #ange/ h or d%sse $orho,dene er %kke ,enger k4ent/ en kort g4entage,se a den sa##e e,ko#st. H %s #an suksess% t &e,aster en gang $or a,,e $ast anta,,/ so# ka,,es &as%snu##eret t%, ,ogar%t#%sk syste# t%, u,%ke kre$ter/ so# det ska-er u,%ke ta,,. +ra$ten so# #" he es &asenu##eret $or " o--n" et g%tt anta,,/ d s. ,ogar%t#en t%, dette ta,,et.

* syste#er a an,%ge e,,er s"ka,te Br%gg%Ischen ,ogar%t#er/ h or de an,%ge -ane,er er dekorert/ &ase nu##er er 0A/ og deretter/ $or ekse#-e,/ 0 er ,ogar%t#en t%, 0A/ < a ,ogar%t#en t%, 0AA/ @/ ,ogar%t#en t%, 0AAA USF A heng%g a a,g a andre h%##e,ta,, er &rukt/ kan andre ,ogar%t#%ske syste#er/ og #ens det $ortsatt er t%,g4enge,%g $or -rakt%sk &ruk % syste#er a an,%ge ,ogar%t#er/ er -" #ate#at%sk ana,yse o$te n5d end%g/ og g45r det o$te n5d end%g/ % det $5,gende/ -" en annen/ den s"ka,te . natur,%g ,ogar%t#%sk syste# " re$erere/ den grunn,eggende nu##er so# $o,gends a,,t%d #ed e " &,% ut-ekt/ *rra9%ona,9ah, e O </G01<101<1L .... er. * dette syste#er er %kke to/ #en ,ogar%t#en L/EAF0GA 0AA a e re%st t%, at #akt/ 0AA er. Uten h%nder a ,ogar%t#er er s :rt $orsk4e,,%ge % genere,,e og natur,%ge syste#er $or sa##e nu##er/ #en det sa##e $orho,det $or&,%r den sa##e/ h %,ket nu##er du ska, dra det % &etraktn%ng. Dette konstante $orho,d #e,,o# det an,%ge og natur,%ge ,ogar%t#e er % o erensste##e,se #ed den an,%ge ,ogar%t#en a den grunn,eggende anta,, a natur,%ge ,ogar%t#en e en%g/ og det ka,,es #odu, a den an,%ge ,ogar%t#%sk syste#et og %, % $re#t%den a,,t%d #ed M ka,,es. Dens erd% er A/L@L<2LL10 .... S" du har MO og deretterB ,ogge co##. O M ,og nat/./ og ,ogge nat. O F5,ge,%g kan #an $" tak % den an,%ge ,ogar%t#en a noe nu##er ut a det natur,%ge/ h %s du d%sse #ed M #angedo&,et/ og det natur,%ge $ra g4enno#sn%ttet/ h %s du d%sse #ed M de,t e,,er ,ogar%t#er a M og #u,t%-,%sert. S%den % en s,%k trans$or#as4on/ de an,%gste ,og O co##. e O A/L@L<2LL10

kan :re t%, nytte/ setter % de# herB . ,ogge co## M = A.E@GG1L@ ? , ,ogge co##. O A/@E<<0FE.

En ta&e,, #ed natur,%ge ,ogar%t#er/ der o ersette,sen $ra de an,%ge ,ogar%t#er ed " d% %dere #ed M s-art/ er $unnet &,ant annet % HK,sse sa#,%ng a #ate#at%ske ta&e,,er. P,ate V*. -.LFE Fra den genere,,e de$%n%s4onen a ,ogar%t#en $5,ger det at $or " $%nne ut at ,ogar%t#en a et ta,, #" &,% he et t%, den kra$t so# er &etegnet #ed ,ogar%t#en a

anta,,et anta,, &asenu##er.V:re genere,t nu##eret/ s%n ,ogar%t#e/ og der#ed

= ,og
s,%k at #an har n"r en er grunnta,,et/

=a.
)%gn%ngene O ,og og O et kre er s",edes %nn&yrdes/ og &are ed at det % den $5rste a %ke so# en $unks4on a , % det andre so# en $unks4on a er uttrykt/ et $orho,d so# er o&ser ert $ord% $re#t%den %, :re " ta det a ta. * h er ,ogar%t#%sk syste#er er ,ogar%t#en 0 er nu,,/ er ,ogar%t#en a &aseta,,et er 0/ og har ,ogar%t#en a et negat% t uende,%g A/ ,ogar%t#en t%, P -os%t% t uende,%g erd%. * h er a de ,ogar%t#ene syste#er har ,ogar%t#%ske ta,, o erst%ger ,/ -os%t% e erd%er/ ,ogar%t#ene a $raks4oner/ so# er #%ndre enn 0/ negat% e erd%er. )ogar%t#en a et ta,, og ,ogar%t#en a den g4ens%d%ge a nu##eret/ $.eks ,og L og ,ogge Q/ ,og @ og ,ogge en R @ / genere,,e ,ogg og ,oggen er de a&so,utte erd%ene

a den sa##e o era,t/ og &are a #otsatt $ortegn . Der$or kan #an ogs" ta ,ogge satt ? ,og og ,ogge %steden$or sett ? ,ogg Bare s" er ,ogar%t#en t%, en &r5kde, $raks4onen .

og ,ogar%t#en a den g4ens%d%ge a denne

/ so# ogs" er ta,,ene , b kan :re/ h er % a&so,utte erd%er er ,%ke/ kan st%,,e ? ,ogg og sted

og &are a #otsatt $ortegn/ s,%k at du ogs" ta ,oggen ,ogg kan st%,,e ? ,ogg .

+4ent ogs" kan ta su##en a ,ogar%t#ene to ta,, er ang%tt #ed ,ogar%t#en a s%tt -rodukt/ og %ce ersa/ % stedet $or d%$$eransen a ,ogar%t#ene a to ta,, $or ,ogar%t#en t%, deres $orho,d/ og %ce ersa/ % stedet $or n ganger ,ogar%t#en a et anta,, a ,ogar%t#en a den n te kra$t a nu##eret/ og %ce ersa / % stedet $or ,ogar%t#en t%, n th roten a anta,, n th de, a ,ogar%t#en t%, anta,, ,og / og %ce ersa.

Trans$or#as4oner a denne art er % stad%g g4entas % det $5,gende/ og det er der$or n5d end%g " g45re det sa##e $e,,es. Her er en sa##enst%,,%ng a de $or#,er so# %nneho,der det sa##e uttrykkB =0;

=<; =@; ,og P ,og b O ,og b ,og ? ,og & O ,og =E; =G; Det er %kt%g/ et uttrykk so# $or ekse#-e, =L; =F;

%kke #ed uttrykket

$or eks,es. Den t%d,%gere #a%/ etter t%d,%gere setn%nger % ,og ? ,og b er $or and,et/ s%stne nte g45r %ngen s,%k trans$or#as4on. Bare s" er ,og ' %kke #ed ,og ,og ' $or " &,% $or %rret.Den t%d,%gere uttrykket kan % ,og P ,og ' er $or and,et/ g45r s%stne nte %kke. Derso# et nu##er &are ,%tt $orsk4e,,%g $ra 0/ og ,%ten -os%t% e,,er negat% $orsk4e,, er den sa##e $or ,/ s" kan/ ed at de h5yere -otenser a kan neg,%s4eres #ot den $5rste/ sett % t%,$e,,e a an,%ge ,ogar%t#er ,og =0 P ; O M , h or M er #odu,us/ e,,er % t%,$e,,et a natur,%ge ,ogar%t#er &are ,og =0 P ; O . Resu,tatet er 4e n su&st%tus4on a M e,,er $or ,og =0 P ; er o$te nytt%g -rogra#. Genere,t har en/ se, ed %kke #eget s#" erd%er a , % t%,$e,,e a an,%ge ,ogar%t#er

h a $or#e,en ed " neg,%s4ere de h5yere #akter -asserer %nn o en$or/ og ed su&st%tus4on a en $or M er ogs" aktue,t $or natur,%ge ,ogar%t#er.

(V. En "ate"atis h$elpe prinsipp.

* "r a ,edn%ng a -syko,og%ske t%,tak $unks4on $ra 6e&er ,o / %, en #ate#at%sk h4e,-e -r%ns%--et :re nytt%g $or oss " :re h a 4eg 5nsker " $ork,are $5rst noen ekse#-,er $ra hans genere,,e ordtak a en; . )ogar%t#er og re,aterte ta,, under h erandre $5r %kke -ro-ors4ona,. !en h %s #an tar $orsk4e,,en #e,,o# to ta,, % n:rheten a h erandre og $orsk4e,,en a de t%,s arende ,ogar%t#er/ er det esent,%g -ro-ors4ona,%tet #e,,o# de $or&undne de,er t%, h erandre $orsk4e,,en e,,er ,%ten NuHKchsen a en rekke/ og den t%,h5rende ,ogar%t#en det so# er k4ent/ er %nter-o,as4on ed h4e,- a ,ogar%t#ene #ed$5,gende $orsk4e,,er &asert. En kur e ut %k,er seg genere,t ,engden %kke er -ro-ors4ona, s%den #ed a&sc%ssa. !en det antas en s" ,%ten de, a kur en/ $or " sa#s are #ed en esent,%g rett ,%n4e/ s" er det &etyde,%g -ro-ors4ona,%tet #e,,o# de t%, h erandre s arende NuHKchsen a&sc%ssen/ og ,engden a kur en $or den ,%,,e de,en. Be ege,sen a 4orden rundt so,en er %kke ensartet/ #en % n:rheten a de s5n st5rre ro# er -" sa##e t%d ko##er/ so# % a-he,%on/ kort/ $re#dr%$ten a t%d/ og den t%,s arende $re#dr%$t a 4orden -" -,ass g" s%de %kke % det he,e -ro-ors4ona,. !en % tred4e og en ha, dager den tred4e og ha, -arten a ro##et er #erk&art dekket/ so# er dekket a en he, dag. Det er &are denne tred4e er denne ha, de, -" sa##e #"te so# he,e ,5-es % en dag ro# % n:rheten a so,en st5rre enn % a-he,%on.
0;

Du $%nner det sa##e &,ant annet % 'ournots Trait des fonctions (I. s.. 19) $ork,art og #erket #ed s-es%e,,e ekter.

)a#-en &e,yser et o#r"de % den do&,e a stand #ed &are en $4erdede, a den %ntens%tet/ so# % de enk,e a stander. S" %ntens%teten a &e,ysn%ngen $oreg"r -" he,e %kke $ra det enk,e/ #en % k adratet a a stands$orho,d a ,yset $ra den &e,yste $,ate. !en det ho,der &are en ,%ten $orsky n%ng a ,ys % 5yet/ s" endr%ng a &e,ysn%ng $or " endre a standen %, %kke st" -" torget/ #en enk,e $orho,d/ #en g45r den k adrat%ske $orho,det %g4en s" ,angt he det enn do&,e ,ys a stander &e,ysn%ng endr%ng $or en g%tt er ,%ten )%cht errKckung #%ndre enn #ed en enke, ,ette a stander. Genere,t ende,%gB $orho,det #" endre/ NuHKchse to a heng%ge a h erandre kont%nuer,%ge ar%a&,er/ etter$u,gt a en konstant utgangs erd%ene ed e,,er %nnen$or noen de, a st5rre,ser/ g" t%, h erandre #arkert % $orho,d s" ,enge de $or&,%r s :rt ,%ten/ dets h ordan ogs" ska$$e den g4ens%d%ge a heng%gheten #e,,o# st5rre,sene ,%gnende/ og h or #ye % ,5-et a e,,er % he,e st5rre,ser og $or st5rre de,er kan ar%ere $ra ,o er -ro-ors4ona,%tet. Dette har %kke " &,% g,e#t at/ #ens t%, h er re,e ante endr%nger % to st5rre,ser/ $or$u,gt a en g%tt utgangs erd%er " g" -ro-ors4ona, #ed h erandre/ s" ,enge de $or&,%r s :rt ,%ten/ #en st5rre,sen $orho,det #e,,o# dette re$eranse-unktet endres kan :re s :rt $orsk4e,,%g a heng%g etter $or$5,ger det sa##e a denne e,,er at utgangs erd%ene/ e,,er %nnen dette e,,er so# h5rer sa##en de,er a &egge st5rre,ser/

&,e det he det so# a,,erede ne nt % de s%ste $ork,ar%ng ekse#-,er. H %s #an s-5r det so# ka,,es s :rt ,%te " s% $or -r%ns%--etS ? !eget ,%te/ #en det dre%er seg % $orho,d ? s" heretter/ er %#%d,ert%d $re#de,es g4en :rende us%kkerhet $or " he e $5,gende $ork,ar%ng % det ord % -r%ns%--etB Det er #u,%g " ta #ed h erandre deres de,er er s" ,%ten % a,,e t%,$e,,e/ at ,o en o# -ro-ors4ona,%tet #e,,o# den enda #%ndre #erk&art de,er dera / e,,er/ % den utstrekn%ng uttrykket #erk&art %nneho,der $re#de,es en us%kkerhet ed at den &est"r % den grad at a %ket $a,,er under en 5nsket grense. H or s#" de er/ #en $or " ta/ ko##er den ene s%de/ -" den $unks4one,,e sa##enheng #e,,o# de ar%a&,e/ -" den annen s%de/ t%,n:r#%ng a h %,ken so# kre es og to kan %kke genere,t #u,%g ". He,t rett se, $5,ge,%g/ er -ro-ors4ona,%tets/ &ortsett $ra s-e9%a,en t%,$e,,er/ &are %nnen$or uende,%g s#" de,er/ og det er t%,n:r#%ng a den st5rre/ n:r#er seg #er en uende,%g ,%ten. De hadde "tte at det uttrykte -r%ns%--et %kke &are $or en &este#t a heng%ghet #e,,o# de ang%tte ar%a&,e/ #en ogs" t%, noen &este#t art a d%sse ar%a&,er/ det %, s%/ de o&4ekter so# er underg%tt % st5rre,se t%ds &ruk/ #en er &undet &are t%, det genere,,e konse-t $or kont%nuer,%g st5rre,se a heng%ghet. Der &rukes der$or nor#a,t en 4e n st5rre,se a heng%ghet/ s%den det g4e,der. !en nu er det en #e,,o# st%#u,us st5rre,se og st5rre,se $5r ende $5,e,se. V% et so# enn" g%r %ngen s-es%$%kk $orho,det % henho,d t%, h %,ke $5,e,sen ar%erer #ed st%#u,us?e$$ekten/ s" ,enge so# % %kke har n% "et a $5,e,se/ #en % et at $5,e,sen ar%erer -" en kont%nuer,%g $unks4on a st%#u,us %rkn%ng at $5,e,se a ,ys/ ,yd sensas4on 5ker og a tar % sa#s ar so# den $ys%ske -" %rkn%ng a ,ys/ ,yd %nn$,yte,se okser og synker/ uansett % h %,ken s%tuas4on/ og dette er t%,strekke,%g t%, " an ende "r -r%ns%--et t%, det. V% kan der$or trygt s% setn%ngenB endr%ngene % $5,e,se er endr%ngene % st%#u,us st5rre,se #erk&art % $orho,d/ s" ,enge endr%ngene $or&,% -" &egge s%der er s :rt ,%ten. Anta/ $or ekse#-e,/ to ekter har en %ss ,%ten $orsk4e,,/ og dette o--,e es #ed en %ss styrke/ %ntens%tet/ k,arhet/ s,%k at % kan s% % henho,d t%, "r -r%ns%-- at en do&&e,t s" stor $orsk4e,,/ etter$u,gt a det sa##e utgangsst5rre,se so# #erk&art do&&e,t s" stor en o--$attet tr%--e, so# #erk&art tre ganger s" stor/ #en det g4enst"r &are $ast/ da $orsk4e,,en % ektene $or&,%r ,%ten/ og so# %kke ute,ukker so# $5,te en ,%k ekt$orsk4e,,en #e,,o# ekter a $orsk4e,,%g st5rre,se #ed #eget $orsk4e,,%ge erd%er h %,ken den #ate#at%ske -r%ns%--et %kke %nd%kerer %#%d,ert%d her den 6e&ers ,o % t%,,egg o--st"r $ra er$ar%ng s%de. En d%rekte eks-er%#ente,t &e %s -" at dette er s,%k/ du kan %kke s-5rre $ord% he,,er o--ga en " &este##e st5rre,sen a heng%ghet #e,,o# st%#u,us og sensas4on % den $orstand a #ate#at%ske -r%ns%--er/ an ende,se a / ua heng%g a a,t eks-er%#entere gy,d%ge/ #ate#at%ske -r%ns%--er st5rre,sen a heng%ghet/ h or h5rt &are ne nt/ $orutsetter en egen. En %nd%rekte &e %s $or an ende,sen a dette -r%ns%--et t%, -syko,og%ske ar%a&,er/ #en kan $%nnes % det $aktu# at den &ruker sa##e eta&,erte $orho,det #e,,o# -syk%ske og $ys%ske st5rre,ser t%, s%n utredn%ng/ har % n" s," t%, eks-er%#ente,,e &eHThr&aren resu,tater $5rer/ so# %, &,% %st % S-or .

(VI. *en !anda"entalfor"el og "%ling for"el. +,

Uten enn" " ha et #", -" sensas4on/ du kan/ #en det kanse,,er%ng a 6e&er ,o t%,$e,,e/ at $5,e,sen $orsk4e,,en $or&,%r den sa##e n"r den re,at% e st%#u,ans $orsk4e,,en $or&,%r den sa##e/ og &egrunnet % den #ate#at%ske h4e,-e -r%ns%--et $ors,aget o# at s#" E#-$%ndungs9uHKchse den Re%99uHKchsen g" u$orho,ds#ess%g re-resentert % $or&%nde,se #ed en skar- #ate#at%sk uttrykk. Anta/ so# % $ors5kene -" -r5 et%d a 6e&ers ,o er genere,t s,%k at $orsk4e,,en #e,,o# to st%#u,%/ e,,er h a so# er den sa##e/ s%er t%, ekst t%, et st%#u,% ar s :rt ,%te % $orho,d t%, dette.Den st%#u,us so# t%, eksten er g4ort/ ar#e / den ,%,,e 5kn%ng % ar#e d , h or &oksta en d &eh5 er %kke " &,% &etraktet so# en &este#t st5rre,se/ #en &are so# et tegn -" at d et ,%te %nkre#ent % er/ so# a,,erede kan :re " tenke -" de d%$$erens%a, tegn. Der#ed den re,at% e Re%99uHuchs . Den $5,e,se -" den annen s%de a de st%#u,% a henger ar#t ,,%ten t%, ekst a $5,e,se/ so#/ n"r eksten a st%#u,us t%, d er dannet/ ar#t d , der d %g4en &are " $orst" so# et tegn -" s#" NuHuchses. d. og d er " tenke % en enhet a den ty-e so# er %,k"r,%g/ &asert h er.
0;

("r det g4e,der - G?0L. Re %s4ons s.. 01< $$ Psych !a7-r%n9%-%en/ s. 022 $ Unor#a,e to,kn%nger og $or#u,er%nger a 6e&ers ,o g4e,der " se s. 0L $$ re %s4on -.02L -.<<0 $$ Psych !a7-r%n9%-%en/ S 0E< $,g..

Etter er$ar%ngs 6e&er ,o $or&,%r d konstant n"r $or&,%r konstant. so# a&so,utte erd%er ogs" d og akse-terer/ og etter a priori $orandr%ngene $or&,%r gy,d%ge #ate#at%sk h4e,-e Pr%n9%-e d og d -ro-ors4ona,t #ed h erandre/ s" ,enge de $or&,%r #eget ,%ten. Begge t%,stander kan :re % $or&%nde,se uttrykt ed den $5,gende ,%gn%ng =0; h or K a =$or ?og ?a heng%ge enheter t%, " &,% a,gt; er konstant. Fakt%sk/ #u,t%-,%serer % d og &"de #ed %,k"r,%g/ #en a,,t%d &egge #ed de sa##e ta,,ene/ s,%k at $orho,det $or&,%r uendret/ og der#ed ogs" $5,e,sen $orsk4e,,en d konstant. Dette er 6e&ers ,o . Du $ordo&,e/ %, tredo&,e erd%en a endr%ngen d a,ene/ uten at den o--r%nne,%ge erd%en " $orandre seg/ s,%k at endr%ngen $oreg"r d ed do&,e/ tr%-,e erd%. Dette er den #ate#at%ske -r%ns%--. )%gn%ngen so# er ganske nok sa#t%d%g so# ,o og dette -r%ns%--et/ og $akt%sk %ngen andre ,%gn%ngen t%,$redsst%,,er &egge sa##en. Det &5r ka,,es den grunn,eggende $or#e,en ed " ta den der% erte a a,,e %dere $5,gende $or#,er %, :re &asert -" den.

Den grunn,eggende $or#e,en er $ortsatt %kke et #", -" sensas4on $re#o er/ #en he,,er %kke g%tt en s,%k/ #en &are undertrykt $ra retts$orho,det so# har #e,,o# ,%ten s,ektn%ng Re%99uHKchsen og E#-$%ndungs9uHKchsen stedet. Det er et ord %kke noe #er enn det ko#&%nert % ett uttrykk $or 6e&er ,o og den #ate#at%ske h4e,-e -r%ns%-ed #ate#at%ske sy#&o,er. Det ko##er an #ed denne $or#e,en ed $ors %nnende o--su##er%ng annen sa##en/ noe so# utg4orde en genere,, st5rre,se $orho,det #e,,o# ut Re%99uHKchsen/ st%#u,ans st5rre,se og/ su##ert $ra E#-$%ndungs9uHKchsen/ trekker sensas4on st5rre,se o--/ -" den #"ten at n5yakt%gheten a $5rste $or#e,en under !%t orausset9ung det $aktu# terske,en t%, sa#ho,d sa#t%d%g n5yakt%gheten er det s%ste o--g%tt. !ed $or&eho,d o# den -"$5,gende #er deta,4ert ut,edn%ng 8eg ser $5rst og $re#st sa##enheng #ed &"de $or#,er $or " g45re deg $orst"tt -" en genere,, #"te so# $5,ger. Enke,t kan #an ,egge #erke t%, at $orho,det #e,,o# NuHKchsen d og d s arer t%, den grunn,eggende $or#e, $or $orho,det #e,,o# ,ogar%t#en t%, et NuHKchsen og NuHKchsen det t%,knyttede nu##er. Tross a,t/ h or ,ett det ar #a% $ra teor% e,,er $ra -ane,ene/ o er&e %se/ s" ,ogar%t#ene okse #ed sa##e &e,5-/ %kke n"r de t%,s arende ta,,ene okse #ed sa##e &e,5-/ #en h %s den sa##e okse #ed et ,%kt $orho,d de,/ % andre ord/ den NuHKchse ,ogar%t#ene ho,de sa##e st5rre,se n"r den re,at% e Nah,en9uHKchse ho,de sa##e st5rre,se. U %nk,udere $or ekse#-e, $5,gende ta,, og ,ogar%t#er sa##enB (u##er. )ogar%t#e. 0A 0.AAAAAA 00 0.AL0@2<G 0AA <.AAAAAA <.AL0@2<G 00A @/AAAAAA tusen 00AA @/AL ,@2<G %$5,ge h %,ken 5kn%ngen % anta,, 0A t%, 0/ en ,%ke stor 5kn%ng a det t%,s arende ,ogar%t#en &:rer/ so# nu##er 0AA t%, 0A/ og anta,,et 0AAA?0AA O era,t ,ogar%t#%sk t%, eksten er A/AL0@2<G.Dessuten g"r/ &,e $5rt so# t%d,%gere $or " $ork,are den #ate#at%ske h4e,-e -r%ns%-- at NuHKchse a ,ogar%t#ene ta,,ene NuHKchsen -ro-ors4ona,t/ s" ,enge de $or&,%r #eget ,%ten.DERFOR % kan s% at det g4e,der $or NuHKchse a ,ogar%t#en og nu##er st"r % $orho,d t%, h erandre ganske s" 6e&ers ,o og #ate#at%sk h4e,-e-r%ns%--et/ so# $or NuHKchse a $5,e,se og %rr%tas4on. )%ke,edes er det $aktu# % terske,en g45r % $orho,det #e,,o# ,ogar%t#en og nu##er ganske so# ang%tt so# % $orho,det #e,,o# $5,e,se og st%#u,us. F5,e,se &egynner #ed erd%er so# o erst%ger erd%en nu,,/ %kke -" nu,,/ #en % en &egrenset erd% a st%#u,us/ tersk,ene/ og der#ed starter en ,ogar%t#e? erd%er so# o erst%ger erd%en nu,,/ %kke % nu,, erd%ene a ta,,/ #en #ed en ende,%ge erd%er a ta,,ene/ erd%en 0 n"r stokken , er nu,,.

St"r n" -" den $orr%ge de NuHKchse a $5,e,se og s4ar#/ #ed en t%,s arende $orho,dsta,, enn $or ,ogar%t#en og nu##er/ er ogs" -oenget $ra &egynne,sen t%, " ta -" o--,e e,ses &etyde,%ge erd%er % et t%,s arende $orho,d t%, st%#u,%/ so# -unktet $or den " ska$$e ,ogar%t#ene -os%t% e erd%er/ t%, anta,,/ %, den ha &,%tt $or entet at se, $5,e,se og %rr%tas4on er ogs" % et t%,s arende $orho,d so# ,ogar%t#e og nu##er/ s,%k so# de so# kan &etraktes so# su##en a suksess% e NuHKchsen. Etter at det %,,e :re det enk,este $orho,det #e,,o# de to/ kan % sette o--

O ,og .
Fakt%sk/ &e o# " se snart so# returnerer den $unks4one,,e sa##enhengen #e,,o# de to % dette enk,e sk4e#aet neden$or e,ge hens%kts#ess%ge enheter a st%#u,ans og sensas4on. * #e,,o#t%den/ er det %kke den #est an,%ge/ so# kan settes o--/ #en &are under $orutsetn%ng a %sse enheter a sensas4on og st%#u,ans/ senere/ gy,d%g/ og $or " kre e det so# en d%rekte og streng $or den t%d,%gere %nd%rekte og %kke streng a ,edn%ng. Eks-erten -" u#%dde,&art se h ordan dette ska, sk4e #ed det er &ehand,et og %ntegrerer den grunn,eggende $or#e,en so# en d%$$erens%a,$or#e,. * dette ka-%tte,et %, du $%nne dette har &,%tt g4ort/ der det antas " :re $erd%g/ og t%, de so# kan en enke, $ors %nnende utske%e,ser %kke " $5,ge/ kra et g4ort " godta resu,tatet so# et #ate#at%sk $aktu#. Dette resu,tatet er $5,gende $or#e, $unks4on #e,,o# st%#u,us og sensas4on/ so# &:rer na net -" #",e $or#e, og er n" " &,% d%skutertB

O k =,og ? ,og b ; =<;.

* denne $or#e,en er k %g4en en a de a,gte enheter/ og -" sa##e t%d er a heng%g a ,ogar%t#%ske syste#er/ konstant/ og b / en andre konstant/ terske, erd%en a st%#u,us so# &etegner h or $5,e,sen og &egynner " $ors %nne. Etter " ha g%tt % det $5,gende ka-%tte, a ,edn%ng/ $or#e,/ de konstante $a,, k #ed konstant K t%, den grunn,eggende $or#e, sa##en n"r #an &ruker natur,%ge ,ogar%t#er/ #en ed an ende,se a an,%ge ,ogar%t#er og K O kM er der M er #odu, a den an,%ge ,ogar%t#%sk syste#et % den a,,erede g%tt &etydn%ng. * henho,d t%, $ors,aget o# at $or d%$$eransen a ,ogar%t#ene a to ta,, er ,ogar%t#en t%, deres k ot%ent er su&st%tuer&ar =se +a-. 0L;/ kan #an $or de o enne nte $or# $or #",e $or#e, ogs"/ #est -rakt%sk $or " ut,ede s,utn%nger erstatn%ng

O k ,og

=@;.

Fra dette sk4e#aet str5##er so# sensas4on #agn%tude %kke s" enke, $unks4on a st%#u,us erd%en a , #en dens $orho,d t%, tersk,er b, er der $5,e,sen starter og kry#-er %se. Denne re,at% e st%#u,ans erd% &5r % $re#t%den &,% ka,t den grunn,eggende st%#u,ans erd% e,,er $unda#enta, erd% a st%#u,ans. O ersatt t%, ord/ er #",%ng $or#e,B

Strrelsen p% den forstand - , er i forholdet i e den a'sol#tte strrelsen av sti"#l#s - ,. "en "ed logarit"en til strrelsen av sti"#l#s n%r dette til sin ters elverdi - b ,. er alts% at so" en enhet relativ strrelse. ara terisert ved at den flelse oppst%r og forsvinner. eller ort sagt propors$onal "ed logarit"en av den f#nda"entale verdi sti"#l#s. )a oss skynde $5r % orschre%ten $ortsette " %se at #",%ngen $or#e,en d%sse re,as4onene #e,,o# st%#u,us og sensas4on/ so# det er a ,edet/ ogs" korrekt re$,ektere de resu,tater/ og s" &ako er sted % sa##e s%n -r5 et%d/ $orutsatt at de er &ekre$tet % o--,e e,sen . V% $"r ogs" % de enk,este ekse#-,er -" an ende,se a #",e $or#e,. !",%ngen $or#e, er &asert -" 6e&ers ,o / og det $aktu# a terske,en/ og &egge #" der$or str5##e t%,&ake $ra s%n. H a n" anser 6e&ers ,o / kan den :re under $or# so# t%,h5rer sa##e E#-$%ndungs9uHKchse sa##e re,at% e Re%99uHKchsen/ %nner a d%$$erens%er%ngen a #",%ngen $or#e,/ h %s #an der ed ko##er t%,&ake t%, den grunn,eggende $or#e,/ so# %nneho,der uttrykk a ,o en % denne $or#en. * den andre $or#en/ so# t%,h5rer sa##e sensas4on $orsk4e,,er sa##e st%#u,ans $orho,d/ kan det ut,edes ganske e,e#ent:rt so# $5,ger. V:re to sensas4oner/ er $orsk4e,,en %kt%g " se -" det/ og I/ og deres t%,h5rende st%#u,% og '. da har % etter #",%ngen $or#e, O k =,og ? ,og b ; IO k =,og I? ,og b ; og der#ed $or sensas4on $orsk4e,,en

-= k =,og - ,og I;
e,,er/ s%den ,og ? ,og IO ,og /

- ' O k ,og . Fra denne $or#e, $5,ger det at $5,e,sen $orsk4e,, - ' er en $unks4on a st%#u,us?
$orho,d / og a sa##e st5rre,se $or&,%r h %,ke erd%er og / ' kan anta/ h %s &are deres $orho,d $or&,%r u$orandret/ h a so# er o--st%,,%ngen a 6e&ers ,o . * et senere %, % se at o enst"ende $or#e,/ ko##er t%,&ake so# en a de enk,este %#-,%kas4onene a #",e $or#e,/ under na net $orsk4e,,en $or#e,. Det $aktu# a terske,en er o--tatt/ so# h %,er -" det $aktu# at den $5,e,se %kke er ed en erd% enn nu,,/ #en ende,%ge erd%er a st%#u,us har s%n nu,, erd%/ der t%, de# &egynner " 5ke #ed 5kende st%#u,er%ngs erd%er &are &etyde,%ge erd%er/ er det s" ,angt so# %nng"r % #",%ngen $or#e,en en %kke anta en erd% -" nu,, etter #",%ngen

$or#e,en/ derso# = A/ #en n"r er ,%k de ende,%ge erd%er a b / so# &egge de,er a st5-e$or#en =<; &,%r #",t so# =@; $or #",%ngen $or#e, d%rekte $ra =<;/ $ra =@; &etraktn%ng at h %s ,%k b er ,og O )OG0 er/ og )OG0 O A.

Se, $5,ge,%g n" :re a,,e konsek enser a 6e&ers ,o og det $aktu# a terske,en sa#t%d%g konsek ensene a "r #",%ng $or#e,. Fra de t%d,%gere ,o g% n%ng #ene so# enh er ekst a en st%#u,us er % sa#s ar #ed #%ndre 5kn%ng % ende $5,e,se so# den st%#u,us so# den o--n"r/ er st5rre/ og %kke ,enger er esent,%g $5,t ed h5ye st%#u,er%ngsn% "/ #en det kan synes used &etyde,%g ,a ere. Fakt%sk eksten a et stort anta,, ,edn%nger er ed en g%tt st5rre,se &are en ,%ten 5kn%ng % sa##en,%gn%ng #ed %ngen assos%ert ,ogar%t#en #ed/ etterso# ekst a et ,%te anta,, a den sa##e $orsterkn%ng. H %s ta,,et 0A okser ed 0A/ st%ger s" t%, <A den t%,s arende ,ogar%t#en $ra 0 t%, 0A okser t%, 0/@A0A. !en h %s anta,,et 5ker #ed 0A % 0AAA/ t%,s arende ,ogar%t#en t%, 0AAA &are okser @ t%, @/AAL@. F5rst/ h %s ,ogar%t#e er o#trent 0 R @ / % s%stne nte t%,$e,,e ed &are o#trent 0 R GAA a dets st5rre,se 5kes. !ed det $aktu# at terske,en er re,atert konk,us4on at en $5,e,se er $4ernere $ra not%cea&%,%ty #%nsker #er st%#u,us under s%n terske,. Denne $4erne,se a en $5,e,se a not%cea&%,%ty e,,er den sa##e dy&de under terske,en % henho,d t%, "r #",%ng $or#e, ,%ke negat% e erd%er a re-resenterer h or unders5ke,sen a det sa##e #ed -os%t% e. Fakt%sk er o ersett $ra $or#en =<; u#%dde,&art at h %s er #%ndre enn b / og der$or ,og er #%ndre enn ,og b er $5,e,sen antar negat% e erd%er/ og den sa##e str5# $ra st5-e$or#en =@; etter o&ser as4on det t%, et g4enno#&rudd/ #en er negat% . er en ree,, &rudd/ derso# <b, ,ogar%t#en

* denne $or&%nde,se/ ka,,er % &e %sste o--,e e,ser so# $akt%sk o--h%sset a en st%#u,us/ #en %kke t%,strekke,%g $or " -" %rke &e %sstheten en kort stund &e %sst,5s/ de so# a$$%9%eren det/ s" de u&e %sste $5,e,ser er negat% t/ det &e %sste #ed -os%t% e erd%er % "r $or#e, re-resenterer. * denne re-resentas4onen er % -" grunn a deres s-es%e,,e &etydn%ng/ og kansk4e %kke u#%dde,&art o--,agt noe cogency ko##e t%,&ake % et eget ka-%tte, =ka-%tte, 01;. For n" %, 4eg %kke s,utte " g45re #eg. V"r #",%ng $or#e, t%,s arer den o enne nte/ % henho,d t%, er$ar%ngB 0; * li estillings tilfeller der en sensas4on $orsk4e,, endr%ng % den a&so,utte styrken a st%#u,% $or&,%r den sa##e =6e&erIsches ,o en;. <; * de 'egrensende tilfeller h or $5,e,sen % seg se, / og h or deres endr%ng o--h5rer #erk&ar e,,er esent,%g " :re den $5rstne nte/ h %s den $oreko##er -" terske,en/ den s%stne nte/ derso# den har steget s" h5yt at en g%tt 5kn%ng a st%#u,us %kke ,enger er esent,%g $5,t.

@; * de tilfeller av "otsetninger #e,,o# o--,e e,ser so# o erst%ger not%cea&%,%ty og so# %kke n"r not%cea&%,%ty/ kort &e %sste og u&e %sste $5,e,ser. Deretter &5r de anses so# e,&egrunnet. or f!rste !"ekast, kan man #$re ti%b!"e%i& ti% ' tro, er ikke bare det fakt(m a# terske%en, men o&s' forsk)e%%en terske%en m' kan (t%edes fra m'%in&en forme%, fordi den b%e &r(nn%a&t p'. aktisk, er den *ebers %o#, o& +er#ed +o#ed p%asserin&en a# m'%e forme% +o#edsake%i& ' f!%&e prosed"ren i bare merkbare forsk)e%%er fra eksperimenter p' det &)en#$rende a# en konstant %ike merkbar f!%e%se forsk)e%%, som er re%atert ti% forsk)e%%en terske%en o& fa%%er sammen tett (t%edes. Men ser #i n$rmere, s' det er bare den samme st!rre%sen p' denne forsk)e%%en #ed den samme re%ati#e stim(%ans forsk)e%%er, ikke at noticeabi%it" sk)er bare p' en ende%i& #erdi a# denne stim(%ans forsk)e%%, +#a som er n!d#endi& for ' rettferdi&&)!re den &r(nn%e&&ende forme%en o& +er#ed m'%in& forme%, dera# bare bare merkbar forsk)e%% i denne be&r(nne%se %ike &odt, med &)ennomsnitt%i& st!rre enn den nettopp merkbar, som i frem&an&sm'ten if!%&e rett o& &a%t ti%fe%%er, e%%er et &)ennomsnitt mindre, #i% de b%i representert som i metoden for &)ennomsnittsfei%, som en dom a# %ikesti%%in&s ti%%ate%ser. ra den andre siden, men forekommer o&s' det fakt(m a# forsk)e%%en terske%, rikti& forst'tt, er ikke i strid med m'%in&en forme%, men (tf!rer n!d#endi& tatt +ens"n ti% o& innarbeidet i et matematisk (ttr"kk ti% en mer &enere%% forme% (,ntersc+iedsma-forme%), be&r(nne%sen o& disk(s)on forb%ir et senere kapitte% .eser#ert , en forme% som forsk)e%%er me%%om f!%e%ser &)!r den samme )obben for spesie%t p'&repet (s'ka%t opp%e#d), som m'%e forme%en for abso%(tte sensas)oner o& deres forsk)e%%er. /en samme %o# som en f!%e%se forsk)e%% forb%ir den samme #ed endrin& a# irritabi%itet o& +er#ed terske%en b for de forsk)e%%i&e stim(%i i samme propors)on, er en konsek#ens a# #'r forme%, +#is k det forb%ir konstant, bortsett fra at en rikti& m'te, de konstante k i dette ti%fe%%e i se& se%# bare kan (t%edes fra den om#endte para%%e%%e %o#er, s%ik det #i% b%i #ist nedenfor. Med "%le for"elen har n% f%tt en generell. i e lenger er gyldig 'are for li estilling tilfeller av flelsen. avhengig av forholdet "ello" strrelsen av den gr#nnleggende sti"#l#s verdi og strrelsen p% den tilhrende flelse. noe so" g$r det "#lig % 'eregne fra andeler av den frste til hvor "ange ganger av den siste. og der"ed et "%l sensas$on er gitt. En n ?ganger s" sterk $5,e,se %, %kke heretter :re/ h a en n ganger s" store erd%er % den eksterne e,,er t%,s arende %ntern st%#u,ans ,yttet/ #en h a s,%ke erd%er a ,yttet/ etter #",%ng $or#e, en n s" store ganger erd%en a er. Anta at $5,e,sen -" en %ss grunn,eggende a st%#u,us er g%tt/ deretter t%, n st%ge ganger erd%en n"r den grunn,eggende st%#u,ans erd% -" n 5ker ganger -otens/

og $or " ko##e ned s%n erd% n"r ut a de grunn,eggende st%#u,ans erd%er/ n ?th rot er trukket.

For h a g4e,der den $5rste/ so# det har/ -" &egge s%der a #",e $or#e,en #ed n #u,t%-,%sert n O nk ,og =L;. !en s%den de n ?ganger ,ogar%t#en a et ta,, er ,ogar%t#en t%, den n ?te str5# a nu##eret kan :re su&st%tuert/ er det ogs" #u,%g $or n ,og $or s",edes " o--n"B n O k ,og =F;. ,og erstatn%ng /

*kke #%ndre #an har/ ed " %rke -" &egge s%der a #",e $or#e, #ed n o--de,t/ e,,er/ h a so# utg45r det sa##e/ #ed en R n #u,t%-,%sertB

=E;

g%tt a,,#ent k4ent . Genere,t er det %#%d,ert%d/ er $orho,det #e,,o# to $orne##e,ser , ', der st%#u,% , ' h5rer t%,B

=G; der$or ,%k $orho,dene #e,,o# ,ogar%t#ene a de grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er. * #",e $or#e,en og deres der% ater/ er &"de st5rre,sen a st%#u,us de$%nert so# $5,e,sen " re,atere h er t%, en enhet a s%tt s,ag. For s" st%#u,us og $5,e,se er #eget heterogen natur/ kan det &are #",es ed enheter a s%tt s,ag/ s-es%e,t/ #en %kke de -,asseres under en $e,,es enhet. Fakt%sk har % $ork,are % "re D%#ens4oner -" $5,e,sen dette %kke so# en H or #ange ganger a st%#u,us/ snarere enn en h or #ange ganger en under,a%d so# en enhet $5,e,se st5rre,sen a den sa##e ty-e/ og &are $orho,det a $5,e,se t%, s%n enhet &este##es a $orho,det a st%#u,us t%, s%n enhet/ a &egge $orho,d er en $unks4on a h erandre/ so# er s,%k at/ n"r et $orho,d er g%tt/ og den andre kan konk,uderes $ra d%sse. Denne $unks4onen er re-resentert ed "r #",%ng $or#e,en er. !ed %,k"r,%g ut a,g a enheter $or " :re a st%#u,ans og sensas4on andre hensyn

kan a g45re. Du kan ,a o--$y,,e enheter a st%#u,us og $5,e,se/ d s. antar enheten $5,e,se -" st%#u,er%ngs erd%er/ so# #an g"r ut so# en enhet a st%#u,us/ #en det kan ogs" :re &are $a,,e $ra h erandre % t%,,egg/ d s. aggregatet a $5,e,se % andre st%#u,er%ngs erd%er enn *#ot st%#u,us enhet/ s%den det %kke er &eho $or " ha &egge de,er ko##er sa##en. Den &are $orandrer seg #ed h %,ken so# he,st annen a,g a enhetene/ konstantene % $or#e,en/ og her ed den a&so,utte st5rre,se a ta,,et der en $5,e,se st5rre,se uttrykkes uten %#%d,ert%d ande,ene a $orne##e,se/ so# den er a heng%g ute,ukkende #ed d%#ens4oner/ andre er karakter%sert. H %s #an kre er den enk,este $or# $or #",%ng $or#e,

O ,og

=1;

der b O 0/ k O 0/ s,%k at du kan %kke $,ytte t%, sa##e -unkt/ enheter a st%#u,ans og sensas4on. For/ " b O 0 $or " sette ett er &undet t%, terske,en a st%#u,us so# en enhet so# du sa#t%d%g enhet a $5,e,sen kan %kke s,ettes/ so# nu,, $5,e,se $a,,er -" den/ so# g45r %ngen enhet. !en #en g%r den enk,este $or#en/ h %s du tar den st%#u,ans enhet n"r tersk,er der a,,e t%,taks erd%ene &,%r grunn,eggende/ $5,e,sen enhet -" en grunn,eggende st%#u,ans erd%er/ er dens ,ogar%t#e 0/ d s. ,%k &asen anta,, an endte ,ogar%t#er/ s" ed h4e,- a an,%ge ,ogar%t#er h or% 0A ganger/ ed h4e,- a natur,%g/ karakter%sert ed at e ganger =</G01 ...; ganger terske, erd%en. Det $aktu# at k = 0 er/ h %s #an setter sensas4on enhet -" en grunn,eggende st%#u,ans erd%er ,%k &asen anta,, an endte ,ogar%t#er/ er ,ett " $%nne detteB V:r genere,t/ % noen syste#er er tatt/ grunn nu##er en, har en etter $or sensas4on enhets sett / s,%k at % dette t%,$e,,et O 0 er/ ed " erstatte d%sse erd%er %nn % $or#e,en !ass 0 O k ,og en der$or

(" ,ogger %nn h er syste# ,ogar%t#en t%, &asen nu##er s,%k et O 0/ s" g%r dette k erd%en 0 D%sse enheter a st%#u,us og $5,e,se/ so# b O , og k O $oreta en og her ed t%, den enk,este $or# $or #",%ng $or#e, O ,og $5res t%,&ake/ t%, $ra#t%den/ de grunn,eggende enheter er ka,t/ ne#,%g an,%g e,,er natur,%g/ a,t etter o# #an g45r an,%ge e,,er natur,%ge ,ogar%t#er $orutsetter. Den st%#u,ans enhet $or&,%r &"de o# det sa##e/ #en $5,e,sen enheten ar%erer % henho,d t%, de ,ogar%t#%ske syste#er % $orho,dsta,, -" 0A / </G01 .... Forutsatt at de grunn,eggende enheter kan s% &are styr en av flelsen er logarit"en av styr en av sti"#li / og det er $akt%sk $orsk4e,,%g $ra den nu#er%ske uttrykk $or graden a $orne##e,se/ a heng%g a den an endte ,ogar%t#%ske syste#er/ den a&so,utte st5rre,se/ #en a hensyn t%, dette $orutsetter u,%ke enhet $%nner den

sa##e st5rre,se/ h ordan 4a $or ,engden 0 er ,engden kan sette 0< og er &etegnet #ed det s%stne nte ta,, %kke st5rre ,engde enn den $5rstne nte/ h %s #an $orst"r under 0< to, %nches/ og #%ndre enn 0 $ot. Etter dette/ $or ekse#-e, ed h4e,- a an,%ge grunn,eggende enheter do&,%ng $5,e,sen Vn sk4e n"r st%#u,us t%do&,et s%den ,og 0A O 0/ ,og 0AA O < !en #an %,,e :re ga,t " s% at genere,t h er sensas4on do&,es n"r okst t%do&,et st%#u,ans/ #en &are den $5,e,sen en/ erd%ene = 0A ,yttet d% et st%#u,% so# er 0A ganger st5rre enn s%n terske, . H %s $5,e,sen to do&,%ng/ so# er en de, a de 0AA st%#u,%/ %, dette sk4e -" et st%#u,% so# ,ogar%t#e er $%re/ det %, s%/ -" 0A AAA/ s,%k st%#u,ans er %kke t%do&,et her/ #en har hundre/ USF Ogs"/ n"r $5,e,sen #an do&,et #ed an,%ge grunn,eggende enheter % t%do&,%ng a st%#u,ans/ %kke dette sk4e n"r du s5ker natur,%ge grunn,eggende enheter $ord% den $5,e,sen en her et ,a ere t%,taksn% "/ %kke den 0A?$o,d/ #en .. </G01 . T%#es terske,en ,yttet/ og der$or t%,s arer en ,a ere a&so,utte st5rre,se a $5,e,se. Dette %, do&,e n"r st%#u,ans t%, </G01 ... $o,d 5kn%ng. H %s du 5nsker " ,a $5,e,sen enhet og st%#u,ans enhet #5tes -" sa##e t%ds-unkt/ s,%k at du $"r den $orr%ge neste enk,este $or# $or #",%ng $or#e,/ h %s #an ogs" tar st%#u,ans enheten og $5,e,sen enhet -" en grunn,eggende st%#u,ans erd%er/ so# er ,%k &asen anta,, an endt ,ogar%t#er. Denne $or# $or #",%ng $or#e,

O ,ogg - P 0 =2;.
Fakt%sk er den t%,stand so# O 0/ da #",%ngen $or#e,en d% k O 0/ $ord% ,og en O 0 Den %dere $orutsatt at og er &egge 0 er ed su&st%tus4on a en &"de $or so# % $or# a #",%ng a $or#e, =<; og " sette k O 0 0 O ,og 0 ? ,og b . !en s%den ,og 0 O A/ $"r % ? ,og b O P 0 Erstatte ende,%g d%sse erd%ene k O 0 og ? ,og b O P 0 % den genere,,e $or#en a #",%ngen $or#e,en O k =,og - ,og b ;/ $"r % % sk4e#aet o en$or. Den enk,este $or#en $or #",%ng $or#e, O ,og kan &rukes h or so# he,st og o era,t/ det enk,este ut,edn%ngen a resu,tatene t%,,ate/ h or grense erd%en a st%#u,us $or&,%r konstant etter det da a,,t%d har % s%n #akt $or " an ende de grunn,eggende enhetene/ d s. enhet a st%#u,us konstant ed b, $or " ta og $5,e,sen ed grunn st%#u,us erd%er ,%k &as%s anta,, an endte ,ogar%t#er. !en/ h or endr%nger % o--ste#thet o--st"/ e,,er #u,%gheten $or det sa##e er " &,% urdert/ kan b genere,t %kke settes t%, 0/ og % er der$or % e-%soden o# oss o$te/ #en %kke a,,t%d &ruker/ den enk,este $or# $or #",%ng $or#e,. O 0 / er ed su&st%tus4on a d%sse erd%ene % 0 O k ,og en

H or ,ett " urdere a heng%ghet a $5,e,sen a st%#u,% a seg se, ut$5rer den %n erse a heng%ghet a anke a $5,e,sen #ed/ %kke s" ,angt so# t%, anke a s%n eks%stens etter $orho,dene/ a heng%g a $5,e,se/ #en s" ,angt har st5rre,sen a st%#u,us/ noe so# er n5d end%g/ en g%tt $5,e,sen " ekke/ er en $unks4on a st5rre,sen a $5,e,se. Denne a heng%gheten er g%tt ed h4e,- a re erserende #",e $or#e, $ra =0A; h or en er &as%s anta,, an endte ,ogar%t#er h %,ken $or#e, er $orenk,et ed " an ende de grunn,eggende enheter a $5,gendeB O en For#e,en = k ,og =00;

$5rste sted/ $5rer ne#,%g t%, " ,ogge , dette +a-. 0L O og t%, .

* $orho,d t%, den &etydn%ng og &ruk a #",e $or#e, $5,gende &e#erkn%nger er %kt%g. Det er en $or#e, so# kan :re d%rekte g4e,der kun $or reg4er%ngen % a heng%ghet a %ntens%teten e,,er styrken -" $5,e,sen a %ntens%teten e,,er styrken -" st%#u,us % henho,d t%, deres resonne#ent ekse#-e,/ h %s en st%#u,ans -" et -unkt e,,er % sa##e $orho,d -" a,,e -unkter der det er g4ort/ #%nsker e,,er 5ker. ("r % snakker o# #",%ng a o--$atn%ngen a st%#u,us ed h4e,- a #",e $or#e,/ er der$or a,,t%d #",%ng a %ntens%teten a $5,e,sen t%, %ntens%teten/ og %kke #enes #ed #engden so# strekker seg o er en g%tt t%ds#ess%ge og ro#,%ge utstrekn%ng a st%#u,us den. H %s $5,e,sen ganske enke,t so# en $unks4on a st%#u,us ed h4e,- a #",e $or#e, so# ska, #",es/ #" terske, erd%en a st%#u,us b k4ent og/ so# k " :re konstant $or de $orsk4e,,%ge st%#u,er%ngsn% ". Se, n" g4enst"r k etter st%#u,ans e$$ekt uendret/ so# 4eg %ser neden$or s-es%e,t/ #en %kke 1, etter endr%nger -" grunn a st%#u,ans e$$ekt %rr%ta&%,%tet. !en 4o #er den s,5 er t%, en st5rre erd%/ s,%k at st%#u,us t%,h5rer ,5$te $5,e,se -" terske,en/ s" #eget #er 5ker b. Sa#t%d%g sk4e, a dette $orho,det/ an ende,sen a #",e $or#e, o--st"r %kke/ #en % stedet strekker det. Ford% det er her ed $unnet at det %kke &are er re,e ant $or a heng%ghet a $5,e,sen a st%#u,%/ #en ogs" a graden a $5,so#het so# er han &etraktet. P" sa##e #"te/ so# % en ar%a&e, % $or#e, og %nn$5re den a heng%ge endr%ng a kan s-ore en ar%a&e, kan % b %ntrodusere og deretter endr%nger a $or$5,ge. Dette kre er natur,%g %s t%, ,o en o# endr%ng a b $or " studere e$$ekten a st%#u,us n:r#ere/ $or " b % stand t%, " %nn$5re so# en $unks4on a styrken og ar%gheten a st%#u,us % $or#e,en. For denne stud%en a en %kt%g -er se $orho,d/ #en g%r #",%ngen $or#e,en seg #est hens%kts#ess%g %nd%kas4on dar. So# det synes/ ko##er b ed h er %kke? o,dso# st%#u,% #ed $or,enget ar%ghet a sa##e t%, en grense/ e,,er/ det sa##e #ed hurt%g -er%od%sk t%,&ake t%, en #%dde, erd% so# #ed st5rre,sen a st%#u,us/ og ar%gheten a -er%oden % ett/ #en enn" %kke er %dent%$%sert/ 4ur%d%ske $orho,d erB og ska, der a su&st%tus4on er en de, a den o--r%nne,%ge erd%en/ den andre de,en a den

grensen/ e,,er g4enno#sn%tts erd% $or " :re dekket % de #",e $or#e, st5rre arrange#enter a deres an ende,se. Derso# terske,en b %kke er k4ent/ der$or/ et a&so,utt #", -" $5,e,se g4enno# #",e $or#e, kan %kke $%nne sted/ #en kan $ortsatt :re den sa##e ed h4e,- a d%#ens4onene a $5,e,se $orsk4e,,er ed/ n"r #an setter o-- den sa##e $or to $orsk4e,,%ge $orne##e,ser/ og " ta d%$$eransen a uttrykkene terske,en b a denne $orsk4e,,en $ors %nner so# du a,,erede har kan ,egge #erke t%,/ og % et senere ka-%tte, %, &,% n:r#ere d%skutert. H %s/ % #",e $or#e, konstanten b so# en $unks4on a andre ar%a&,e/ s,%k at det o--n"s $ra $or#e,en 00/ $5,gende =0<; H %s en enke, rekke a an endt ,ogar%t#er/ h %,ke b de R%nger er -ro-ors4ona, #ed en g%tt $5,e,sen &:rer. Deretter kan den g4ens%d%ge erd%en a b, d% nesten &etraktes so# en #",estokk -" a&so,utt $5,so#het/ e,,er % den $orstand a Th *S F0 $orst"tt %rr%ta&%,%tet/ $orutsatt at dette er den g4ens%d%ge st%#u,% etter t%d,%gere de$%n%s4on so# ut,5ser en g%tt sensas4on. Dette antas/ so# er &e %st % $5,gende %nngre- at k er %kke #ed b endr%nger. H %s/ % #",e $or#e,en k so# en $unks4on a de andre erd%er/ $"r %

=0@; so# k a $5,e,se er -ro-ors4ona, #ed den grunn,eggende a en g%tt st%#u,er%ngsgrad er tyde,%g. (" %, an,%g %s o#ta,t so# #u,%g tenker at derso# grense erd%en a st%#u,ans b er % kra$t a endr%ng a %rr%ta&%,%tet endr%nger/ se, de grunn,eggende st%#u,ans rat%o endr%nger/ so# en g%tt sensas4on st5rre,se o--st"r. * dette t%,$e,,et/ %,,e %$5,ge t%d,%gere $or#e, erds k#ed erd%er b endr%ng/ :re a heng%g a / og s" har du en konstant erd% a k kan g4e,de % #",%ngen $or#e, &are s" ,enge den a&so,utte $5,so#het e,,er %rr%ta&%,%tet so# b a henger $or&,%r den sa##e. !en -" den andre s%den &,%r/ genere,t sett/ &are s" tenke,%g at/ % t%,,egg t%, terske, erd%en b er % endr%ng/ #en $5,e,sen $or&,%r den sa##e n"r &are den grunn,eggende st%#u,us $orho,det $or&,%r den sa##e. * dette t%,$e,,e k er ua heng%g a %rr%ta&%,%tet/ og kan % #ange $orsk4e,,%ge erd%er a b sa##e k &rukes % #",%ngen $or#e,. Bare er$ar%ng kan a g45re dette %kt%ge s-5rs#",et/ og hun o-ts $or s%stne nte $orutsetn%ng. * ka-%tte,et o# -ara,,e,, ,o en har %st at en $orsk4e,, #e,,o# to st%#u,%

synes ,%ke k,art de ,%ker #ed s,%tne kro--er/ der terske,en b endr%nger e,,er to,kes #ed %kke?tr5tt. B,e n" $5rst t%, h erandre o# de res-ekt% e erd%er a de konstanter b Iog k I/ h %s den s%ste b og k, og h %s &egge st%#u,% h %s $orsk4e,,en er " &,% $orst"tt/ ?og en / s,%k at det $5rste t%,$e,,e/ %, $orsk4e,,en $5,e,se

noe so# resu,terer % den andre $or#en/ ed " %#-,e#entere d%$$eransen a ,ogar%t#ene % ,ogar%t#en a k ot%enten. Second Fa,,s er $5,e,sen $orsk4e,,en . H %s n" &egge $orsk4e,,er " :re ,%ke/ so# %st ed er$ar%ng/ s" #" k ' O k / d % erd%en a k ua heng%g a erd%en a b ska, :re <;
<;

En senere g% ende $orsk4e,, #e,,o# sensas4on $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er %, %kke endre #ye -" dette $radraget. Du ser heretter at -ara,,e,, ,o en er et %kt%g su--,e#ent t%, 6e&ers ,o % $astsette,sen a #",e $or#e,. Etter dette kan det ut,edes $ra #",%ngen $or#e, $5,gende &e#erke,ses erd%g setn%ngB H %s st%#u,ans erd%en a b, der en sensas4on -" terske,en o--st"r/ 5ker e,,er #%nsker % en g%tt s%tuas4on/ s" 5ker e,,er synker h er st%#u,us erd% der en sensas4on g%tt styrke t%, " &,% generert % sa##e $orho,d. S"/ $or ekse#-e,/ noen so# n:r#er seg nu##enhet/ en n ?ganger s" sterk ,yd #" ,ytte t%, det sa##e % det he,e tatt enn"/ so# en annen -erson #ed sunne 5rer/ s" han er ogs" en n ?ganger trenger en s" sterk ,yd t%, ,%ke sterk so# dette $or " h5re ha#/ uansett h %,ken styrke du ,%ker dette stedet &asert. Ford% % har etter #",%ngen $or#e,en Ok ,og . Er n" -" n ganger erd%en a 1 er erd%en a e,,er #%s,ykkes den sa##e st5rre,se/ so# -" en enke,/ % t%,,egg t%, &eho et n ganger an endes. V% har %kke en d%rekte #"te " sa##en,%gne %ntens%teten a sensas4on % u,%ke %nd% %der. !en du kan se %kke uten %nteresse at % ed " &este##e terske, erd%en b $"s % u,%ke %nd% %der en %nd%rekte #"te/ noe so# er t%,strekke,%g $or he,e ska,aen a sensas4ons styrker sa#t%d%g. For 5 r%g %ser $or#en -" #",e $or#e,/ at den ko##er ut $or st5rre,sen a $5,e,se t%, den sa##e/ enten det ene redusert % en g%tt s%tuas4on/ e,,er b 5ker % sa##e $orho,d synes. Dette $5rer t%, en do&&e, re-resentas4on a en #od%$%sert %rr%ta&%,%tet/ og det kan :re r%kt%g under %sse o#stend%gheter/ $or " &ruke det ene e,,er det andre. +an a ta %rr%ta&%,%tet ,%ke godt a en redusert st%#u,er%ngse$$ekt #ed sa##e tersk,er b re-resenterer/ so# ed en 5kt terske,en b #ed sa##e st%#u,us

e$$ekt . $5rstne nte kan &etraktes so# &,unt%ng st%#u,us eks-oner%ng e,,er st%#u,ans/ s%stne nte &etegnes so# s,5 %ng a %rr%ta&%,%tet. For o ersette,se a st%#u,ans % den a heng%ge -syko?$ys%ske &e ege,sen/ so# har/ #en " ta tak &are % de %ndre -syko$ys%kk/ er &are den $5rste re-resentas4on aktue,t/ $orutsatt at en redusert %rr%ta&%,%tet orausset9,%ch &are "-net $or " a s,5re at en redusert -syko,og%sk e$$ekt a st%#u,ans $oreg"r/ % deretter ed en redusert &,%r n5dt t%, " uttrykke. !en % de ytre -syko$ys%kk/ -" &akken % st"r n"/ #" % re-resentere uten %,k"r &are $akt%ske $orho,d ed $or#e,en/ st%#u,ans % s%n %rke,%ge st5rre,se settes %nn % $or#e,en/ og ar%as4onen a s%n e$$ekt ed " endre %rr%ta&%,%tet ed " ar%ere konstant b re-resenterer/ s,%k at der % s,utte $5rst ogs" % det $5,gende. )a oss ka,,e 1 erd%en a , der enheten a $5,e,se &,%r akse-tert/ %, % % genere,,e end%nger/ so# h%tt%, $or b ?og k &,e g%tt erd%en a = n5dt t%, " sette en/ h %s % sa#t%d%g = 1sett. S" % $"r d%sse konstantene so# en $unks4on a er$ar%ngs erd% 1 / ne#,%g

=0L;

=0F; D%sse erd%ene $or b / og k kan da ogs" erstatte so# 5nsket % #",e $or#e,. Etter su&st%tus4on a erd%en a b en har

=0E; Settes $or ,og % denne a ,edn%ng/ so# $5rer t%,&ake t%, den a,,erede =se o en$or; O ,og en / og at ,ogge en O 0/

$unnet resu,tatet sky,des det $aktu# at ,og $ord% en enke, rekke. * su&st%tus4on a

erd%en a k kan :re ,ett " $%nne

=0G; * #e,,o#t%den/ %, du :re den enk,e an ende,sen a &oksta ene b og k re$ererer t%, #",%ng $or#e,en er an,%g %s #er -rakt%sk " ut,ede konk,us4oner. Dette &5r tas % &etraktn%ng % " an ende #",e $or#e,en kan o#$atter &etyde,%g eks%stensen a %nterne sensas4on st%#u,%. Derso# de $%nnes/ er " ,egge s%n st5rre,se t%, st5rre,sen a de eksterne st%#u,% t%, erd%en a t%, " $" tak %/ so# er satt %nn % $or#e,en. *#%d,ert%d kan det :re deres eks%stens og deres heten % det he,e tatt kun t%,g4enge,%g $ra t%,stede :re,sen og styrken a $orne##e,ser % $ra :r a eksterne st%#u,%/ og tatt % &etraktn%ng ed sa##en,%gn%ng #ed deres e$$ekt % et ek % a,enter. S" % #" ,egge t%, en ,%ten st5rre,se t%, e entue,,e eksterne ,ys st%#u,% og der#ed 5kt st%#u,ans % $or#e,en so# %ntrodusere " $" resu,tatet a den o--$atn%ng a ,yset he,t/ $orutsatt at etter $,ere t%d,%gere d%skus4onen a,,erede uten ekstern st%#u,ans/ en s ak $5,e,se a ,ys % eks%stensen a 5yne Sort he der g45r/ noe so# $orutsetter eks%stensen a en %ntern "rsak t%, $5,e,sen a ,ys/ so# % kort &eskr% e so# %ntern a--e,,. (" kan denne ekstra st5rre,se %kke kan $asts," de ytre st%#u,% n5yakt%g/ #en deres eks%stens #" tas % &etraktn%ng/ da de ed s ake ytre ,ys st%#u,% $or den %kt%gste %nn$,yte,se/ og #" &rukes $orho,ds %s %#%d,ert%d sterke ytre ,ys st%#u,%/ h or deres -" %rkn%ng er " &,% neg,%s4ert. Fra den annen s%de #" det tas % &etraktn%ng at noen st%#u,% &ortsett $ra #%,dn%ng a %rr%ta&%,%tet/ so# de &:rer/ deres eks-oner%ng $or " ut,5se en &egrensende #ekan%s#e/ den 5ker #ed styrken a st%#u,%. !%nst dette er sant $or de ,ette st%#u,%/ $orutsatt at e,e en er under kontrakt #ed den 5kte ,ys st%#u,ans/ og det %,,e :re #eget #u,%g at de h5r%nger og kansk4e ogs" % andre sanser %,,e sk4e noe t%,s arende. Se, $5,ge,%g kan st%#u,us kun &,% %nn$5rt #ed hensyn t%, denne &egrensn%ng % #",e $or#e,/ so# %, he,,er %kke en res-ekt% reduks4on a e,,er 5kn%ng a b kan :re t%,strekke,%g. H er st%#u,us %rrad%%ert % en %ss o#krets og noen ,yder % ,5-et a en %ss t%d etter/ da hans %nntrykk har sk4edd en gang. Ogs" dette kan dukke o-- $or " d%rekte og u#%dde,&art o--trer st%#u,% $or " &,% urdert NuHKchse. )%ke e, -" andre #"ter/ % henho,d t%, ,o ene $or kontrast/ ne#,%g $5r og $5,so##e st%#u,% o--tre a&Tndernd t%, st5rre,sen a $5,e,se so# $5rer t%, en g%tt st%#u,us. Target #ed hensyn t%, dette/ #",%ng $or#e, $%nner enke,t a--,%kas4on/ enten a,,e st%#u,% #" endre % sa##e $orho,d/ e,,er det #" a,,e st%#u,% unntatt sk%$tende konstantC #%nst er det sannsyn,%g at under d%sse to s%tuas4onene o--st"r det enk,e an ende,sen a #",e $or#e, kan. 6e&er ,o so# er godk4ent % henho,d t%, den $5rste &et%nge,sen/ $ors5kene #ed skyene nyansene =Th *S 0LA;/ under den andre &et%nge,sen % &eregn%ngen a ste,,ar stor,e%kar. T%, s,utt #" % :re en t%, " huske $or " &,% %nk,udert % an ende,ser a #",e $or#e, -unktet o--#erkso#het. For t%den &,%r % r%nger $or en t%,s arende s5knad $or #",%ngen $or#e, en sa##en,%gn&ar t%,stand a o--#erkso#het. Senere %ser nok en

gang at de u,%ke grad a o--#erkso#het %kke ko##er %nnen$or %sse grenser/ og -" en #"te % an ende,ser a #",e $or#e, -" $5,e,ser % &etraktn%ng/ $or det andre/ at #",%ngen $or#e, kan &,% $unnet -" #", -" o--#erkso#het 4e n -"$5r%ng. Dette/ der%#ot/ #" $5rst &,% %nn,edet a noen d%skus4on a de %ndre -syko$ys%kk. Det ser n" ut godt $ra det $oreg"ende at/ enke,t so# #",%ngen $or#e,/ #en deres s5knad er %kke en enke, t%ng ". Og det er $ornu$t%g $or d%sse anske,%ghetene % s%n s5knad ,ett s-5rs#",et er o# noe er e,,er h a noens%nne ant #ed det. * denne $or&%nde,se &5r det ,egges #erke t%, at den st5rste %nteresse $or #",%ngen $or#e,/ %kke s" #ye $aktu# er at det g45r det #u,%g " %rke,%g sa##en,%gne $5,e,ser n5yakt%g anta,, erd%er so# %nk,uderer %kke ,ett ska, :re et %tenska-e,%g e,,er -rakt%sk grunn enn atB 0; #ed den ed de tenkte/ so# ska, o--n"s under gunst%ge $orho,d/ ho ed #u,%gheten $or #",et/ &egre-et dera % en $ast/ k,ar/ -res%s $unda#entet &ygget og her ed -syko den #ate#at%ske &asen er stad%g s%kret/ at <; % $unks4one,, ko#&%nas4on a erd%ene / , b / er $orho,det #e,,o# st%#u,us/ $5,e,se og $5,so#het et uttrykk/ so# g%r o--ha t%, en -" sa##e t%d k,art og skar-t ,ys a dette $orho,d -" nytt etter de $acto $orho,d/ og unders5ke,se a t%,skudd k,are og &este#te angre-s-unkt/ at @; % denne $unks4ons$orho,det ogs" t%,,att uten s-es%e,, t%,tak/ #en $orutse genere,t/ so# kurset og t%,stand a -erse-s4on $eno#ener #" endre oss #ed endr%ng a s,%ke og s,%ke $orho,d so# det sa##e er #ed de &egrensende saker og ende-unkt/ s" se, der %ngen s-e9%a,es t%,taket er #u,%g/ #en genere,t konk,us4oner :re #u,%g. D%sse $orde,er g%r seg % o#r"det $or de ytre -syko er/ og % en s,%k %steden$or % ,%ke s4e,den " trenge " &,% o--n"dd so# en #"te $or ut$5re,se a t%,taket er %kt%gheten a #",e $or#e, $or " s5ke % dette $e,tet. !en ho ed%nteressen a #",%ngen $or#e,en h %,er % #%tt syn/ %kke % uts%den/ #en % de %ndre -syko$ys%kk/ h %s $akt%sk g%tt uttrykk g4enno# hennes d%#ens4ona,e $orho,det #e,,o# st%#u,us og $5,e,sen er %kke %nngangen t%, de %ndre -syko$ys%kk/ #en " s% at n5kke,en t%, hennes d5r er. Fakt%sk/ h %s #",%ngen $or#e,en kan a,,erede &%dra #ye t%, " or%entere oss % s$:ren a $orho,det #e,,o# st%#u,us og sensas4on/ #en det er tross a,t det o enne nte/ en ren og streng an ende,se a det sa##e kan a,dr% sk4e her. Bare % enke,te/ #er e,,er #%ndre &redt/ a,dr% he,t s%kker -" " :re &este#t/ grenser/ #ed #er e,,er #%ndre t%,n:r#%ng/ % kan -ro-ors4ona,%tet #e,,o# st%#u,us og der#ed ut,5st -syko,og%sk akt% %tet $or entes/ og h or dette $orho,ds#ess%ghet &,%r $orstyrret e,,er sto--er/ er $orstyrret an ende,sen a #",e $or#e, e,,er kanse,,ert.Der$or/ den %kt%gste o--n"e,se a de ytre -sycho-hys%cs &este##e #",e $or#e,en h %,er etter #%n #en%ng/ er " ha det &erett%get t%, tross $or a,,e $e%, s" ,angt % deres terr%tor%u# at o ersette,sen % en ren s5knad %nnen %ndre -syko$ys%kk er #u,%g og n5d end%g. * #e,,o#t%den er %/ #en $or n" #ed #",%ng $or#e,en enn" he,t % ytre -syko$ys%kk/ og #" trekke s%ne $orde,er og &egrensn%nger/ $5rst -" denne &akken % &etraktn%ng. !en #er ko#-,ett/ tro$ast/ -resu--os%t%on,ess dette sk4er/ 4o &edre %, % 4o&&e d%n e% t%, grenseo ergangene % %ndre -sycho-hys%cs det.

Styrken -" st%#u,% % de o#r"dene a ,ys og Scha,,es kan re-resenteres d%rekte a s%n ,e ende kra$t/ og " godta de# so# andre st%#u,% at de o--trer kun so# st%#u,% derso# deres ,e ende kra$t en ,e ende kra$t -syko,og%sk &e ege,se starter % kro--en og der#ed re-resenterer. Det har deretter en %nteresse $or " sette o-- "re $or#,er so# en $unks4on a den k%net%ske energ% a st%#u,us e,,er #ed ut,5st &e ege,se. F5rst/ se, o# dette %ses &are $ra stand-unktet a en #ate#at%sk s-eku,as4on/ ogs" kan %kke a g45res $ra &egynne,sen o# $or#,er/ so# % utgangs-unktet kunne settes o-etter er$ar%ng &are $or den ,e ende kra$ten % he,e s %ngn%nger/ ogs" o er$5r&ar er den ,e ende kra$t de enke,te 5ye&,%kk a %&ras4oner/ og o#/ kan yte,sen t%, en ko#-,ett -end,%ng og andre $or#er $or &e ege,se $or sensas4on ed su##er%ng a h a deres %nd% %due,,e 5ye&,%kk ed h4e,- a d%sse $or#,ene " $%nne den rette/ so# a,ene &egrunnet o er$5r%ng a 5ye&,%kkene og kan %rke nytt%g. S%den n" en s,%k &egrunne,se synes " sky,des et senere ka-%tte,/ s" % %, sende $orh"nd % $or&%nde,se #ed dette e,e#ent:re $or#,er. )a oss tenke oss at en -art%kke, a #assen m, noe so# % et g%tt t%ds 5ye&,%kk #ed hast%gheten # trekk/ og der$or er den k%net%ske energ% M2 < har % kra$t a h %,ken det/ enten so# en st%#u,ans %rker -" en #"te organ/ e,,er en -syko $ys%sk akt% t e,e#ent a den sa##e gru--en/ og her ed uansett er et &%drag t%, den tota,e sensas4on/ so# regnes ed " su##ere de e,e#ent:re e$$ekter so# %st % $orho,d t%, h ordan dette er $ork,art % #er deta,4 % $re#t%den. )a b hast%gheten a -art%kke,en ed h %,ken dens &%drag t%, den sa#,ede $5,e,se $ors %nner/ %, % $" ed " erstatte M2 < $or og mb W $or b % #",e $or#e,en

og % den grunn,eggende $or#e,

)%ke erd #ed % den s%ste $or#e,en er &e %st a d%$$erens%a, ka,ku,us/ < der d # tatt so# d%$$erens%a, O < 3/3 . S" % har kort C h %,ke erd%er e,,er #ed t%dse,e#entet dt &,%r #u,t%-,%sert/ -" den ene s%den &%draget dt $or " $" t%, en st%#u,ans/ so# -" t%ds-unktet t st5rre,sen M2 < har $5,e,se % t%dse,e#entet dt er/ -" den annen s%de $5,e,sen 5kn%ng d dt, den -" t%ds-unktet t g4enno#g"r ho,des o--$atn%ng n"r st%#u,us M3 < % t%dse,e#enter dt t%, d m# to okser. Fra de t%d,%gere $or#,er $5,gende &e#erke,ses erd%ge konk,us4oner $,yteB 0; D%#ens4onene t%, -art%k,ene %kke er %nk,udert % de e,e#ent:re $or#,er.

<; Det er uten &etydn%ng o# " %nn$5re den k%net%ske energ% e,,er den enk,e hast%ghet % $or#,ene a seg se, s%ste &are h %s konstantene k og K do&&e,t. @; Et tegn -" # og der#ed retn%ngen a hast%gheten er uten %nn$,yte,se -" erd%en a $5,e,se og $5,e,se $orsk4e,, ed a,,t%d det sa##e tegn % te,,eren og ne neren % uttrykket %nntre$$er/ $ord% t%, og #ed b % er ho#o,og #ed 3 har det so# h5rer t%, " anta . Det $5rste -unktet an,angend/ er det ut %,so#t %kke uten %nteresse/ og h %s du %,/ tegnet a en "nde,%g d%#ens4on hens%kts#ess%g at den $ys%ske #assen a d%sse $or#,ene he,t $ors %nner. Den grunn,egg "nde,%g %ntens%tet a henger da &are -" &e ege,se/ %kke a #asse. *#%d,ert%d #" #an h a er/ $or e,e#enter so# %kke er o er$5rt t%, syste#er. H %s % &ruker $or#,ene t%, den genere,,e a--e,,en/ s" -u,sene kan uttrykke det sa##e so# u,%ke -art%k,er sa#,er seg de, %s $or det sa##e -unktet % sansende organ/ $or ekse#-e, to k,okkene h5res sa##en #er enn Vn $orde,t de,s -" $orsk4e,,%ge/ akkurat so# to st4erner to :re ,ys-unkter % 5yet %ses/ og &egge de,er derso# den tota,e st5rre,se a $5,e,se #ed anta,,et %rr%terende -art%k,er/ her ed har den tota,e #assen a st%#u,us t%, " okse. H %s % an ender $or#,ene den -syko? $ys%sk t%,trukket t%, organet % seg se, / og deretter den sa##e #" g4e,de $or anta,,et -art%k,er so# %rr%tert. Enda en -art%kke, a #assen to ganger #ed den sa##e hast%ghet %kke er % kon$,%kt #" g4e,de ,%k en su# a to -art%k,er a #assen ,ettere ed denne hast%gheten. De t%d,%gere $or#,er er utar&e%det % sa#s ar #ed den enk,este og n:r#este &et%nge,se at a heng%gheten so# eks%sterer etter o--,e e,sen #e,,o# st5rre,sen -" sensas4on og den ,e ende kra$ten % en ko#-,ett s %ngn%ng/ o ersett ar % en a heng%ghet #e,,o# stengene/ den et eneste 5ye&,%kk a en %&ras4on er % et t%dse,e#ent $or he,e $5,e,se/ og den ,e ende kra$t/ so# % dette t%dse,e#enter har &,%tt %st at det ko##er ut % det esent,%ge det sa##e/ uansett o# % er k adratet a hast%gheten e,,er enke,t hast%ghet $or %nn$5re % $or#,ene. Det er n" #u,%g/ #en &e#erket at % ,ys og ,yd/ -" de %,k"r so# % kan &are :re &asert her/ akkurat -ro-ors4ona, #ed endr%ngene % 5kt hast%ghet #ed hast%gheten -" osc%,,erende -art%k,er so# $%nner sted % ,5-et a h er s %ngn%ng/ do&,er a#-,%tude s" do&,et hast%gheten og do&,et endr%ng % hast%ghet ed h ert t%ds-unkt -" sa##e t%d. Og det er % det $5,gende ,%ke stor grunn t%, " huske -" at $or #", $orandr%ngen % hast%ghet enn hast%gheten % seg se, er " erstatte de e,e#ent:re $or#,er. Her #e,,o# &es,utn%ngen kan &are ko##e % ettert%d/ so# t%,$redsst%,,er &est a de to t%,stander % o--ga e " eta&,ere den eks-er%#ente,,e a heng%ghet a he,e $5,e,sen a he,e &e ege,sen ed su##er%ng a e,e#ent:re &%drag/ og det er en re,at% t enke, sak/ so# sannsyn,%g %s er t%, unders5ke,se a dette s-5rs#",et/ -" 4eg/ #en &are $re#t%den e%ngehe. H %s n" antage,sen %rke,%g synes " $oretrekke etter en s,%k etter$orskn%ng ? og $akt%sk %, det :re t%,$e,,e ? at den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e, $or stedet $or enk,e hast%ghet endr%ngen % hast%ghet/ e,,er h a % %, $ortsette " r%nge kort andre?order rate -" &,e su&st%tuert $or " g45re konstruks4onen a sa##ensatte $5,e,se &eta,%ng a enh er art % $or#/ dette %, $or 5 r%g % $or# a de o en$or ang%tte $or#,er %kke endres ed &are ,%tt under # %,,e ha tatt en hast%ghet a det $5rste $or " $orst" en s,%k andre?ordens?e,,er en endr%ng % hast%ghet / og de o enne nte tre -oeng

%,,e :re ,%ke ,%ke e, &eho,de deres gy,d%ghetB 0; at #assen $ors %nner $ra de e,e#ent:re $or#,erC <; so#/ &ortsett $ra erd%ene a konstantene k / K er u esent,%g o# #an &ruker andre?order hast%gheter enke,t e,,er torgC @; ed at den -os%t% e e,,er negat% e erd% a sa##e/ det %, s%/ enten de o--trer so# en akse,eras4on e,,er retardas4on/ har %ngen %rkn%ng -" den o--$atn%ng resu,tat. Det deta,4erte stud%u# a s-5rs#",et % seg se, er/ #en senere ut a -,ass/ so# den er -resentert % seg se, he,,er %kke et s:r,%g &eho og he,,er %kke se, en %nd%kas4on t%, n" $or " &este##e den/ % %rke,%gheten. 8eg har d%skutert % det $oreg"ende/ den grunn,eggende $or#e, og #",%ng $or#e, ed ho ed-unktene t%, at det kan &etraktes &are % den utstrekn%ng at den #est genere,,e og den genere,,e $or&%nde,se #ed d%sse -unkter ko##er %nn % ,yset/ #en er #er s-es%$%kke $or den enke,te a de sa##e % de $5,gende ka-%t,er #ed d%skus4oner $or " ko##e t%,&ake/ #" ho,des s,%k at an ende,ser a $or#,ene. V%dere/ 4eg er -" en genera,%ser%ng a #",e#etode og he,e !a7-r%n9%-s 4eg regner %se her o# kort t%d. !",%ngen $or#e,en g%r a heng%ghet a $5,e,sen a st%#u,%. Etter h ert so# #er genere,t den sa##e/ kan en $or#e,/ h %,ke r%nge $orsk4e,,en $or#e,/ t%, an ende,se/ h or ed a heng%ghet a en $5,e,se $orsk4e,,en er g%tt ed st%#u,er%ngs&et%nge,ser/ ed #",%ng $or#e, sees -" so# det s-es%e,,e t%,$e,,e a $orsk4e,,en $or#e,/ h or en a de to $orne##e,ser #e,,o# h %,ken $orsk4e,,en er/ nu,,. For#,ene $or sensas4ons $orsk4e,,ene kan %dere genera,%seres t%, de# $or $orsk4e,,er #e,,o# sensas4ons $orsk4e,,er e,,er $orsk4e,,er a h5yere orden. !e,,o# $5,e,se $orsk4e,,er/ er %nn$5r%ngen a $orho,det terske, % d%$$eransen $or#e,en seg t%, " g45re en $orsk4e,, senere a $akta so# ska, $ork,ares/ a,t e$ter so# de st%ger % $5,e,se e,,er " :re s-es%e,t $orst"tt/ og $or den s%stne nte kan :re n5d end%g/ og den Untersch%eds#a7$or#e, o--st"r. Ende,%g kan he,e !a7-r%n9%- $ra 6e&er ,o :re re-resentert ua heng%g.

(VII. Mate"atis #tledning av "%le for"el.

Ut %k,et % %nn,edn%ngen a $orr%ge ka-%tte, $unda#enta, $or#e,

&asert -" eks-er%#enter -" $orsk4e,,er/ so# er -" grensen a hand,e ,%chen. Heretter kan/ d" og d4 &etraktes og &ehand,es so# $orsk4e,,er % det. Ved " %ntegrere den sa##e #an $%nner da $5rst under $orutsetn%ng a natur,%ge ,ogar%t#er

O K ,og P '/
h or 5 er %ntegrer%ng konstant. De er &este#t ed den &et%nge,se at $5,e,sen ed tersk,ene a st%#u,us O b $ors %nner/ so# den har o O K ,og b P 5 / der$or

' O ? K ,og b og

O K ( ,og - ,og b ;.
S%den en an,%g ,ogar%t#e ,%k so# #ed #odu,us M = A.L@L<2LF #u,t%-,%sert er den natur,%ge ,ogar%t#en/ so# er/ ed h4e,- a den t%d,%gere $or#e, %nn an,%ge ,ogar%t#er og %nnst%,,%ng a

O k =,og ? ,og b ; O k ,og

Denne ut,edn%ngen %,,e :re %,,usor%sk h %s det $aktu# a terske,en %kke eks%sterte/ so# der$or &are sk4e#aer #ed 6e&er ,o ,angs 9u,Tng,%che under,ag #",%ng $or#e,/ og her ed $5,e,se a a&so,utt #",%ng. Fakt%sk &5r $5,e,sen % stedet $or -" noen &egrensede erd%er g"r a he,,er -" en nu,, erd% a st%#u,us/ so# % %,,e $or konstanten 5 $"r en negat% t uende,%g erd%/ og det %,,e %kke :re &egrenset s%kt $or en a&so,utt $5,e,se erd% $or " $%nne/ #en %, h%ndre at noe " #",e sensas4on $orsk4e,,er $re#de,es/ % s%tt uttrykk $or 5 $ors %nner. Eu,ers $or#e, $or &anen/ og Ste%nhe%, $or#e, $or $re#ragende st5rre,sene/ enn -" det $aktu# a at terske,en %kke &,%r &asert/ der$or re$ererer kun t%, sensas4on $orsk4e,,er. Se, uten ka,ku,us/ kan #an ut,ede #",%ngen $or#e,en $ra 6e&er ,o etter konsu,tas4on a det $aktu# a terske,en/ og h %s du s" uttrykker 6e&er ,o / at $5,e,sen $orsk4e,,en $or&,%r den sa##e n"r st%#u,us $orho,det $or&,%r den sa##e. Og det $ort4ener denne ut,edn%ngen s-es%e,t res-ektert so# hun s%tter % stat% et/ re ersere $orr%ge -ass/ d s. % stedet $or de e#-%r%ske data $ra kun " ko##e t%, den grunn,eggende $or#e,en $or " ut,ede % t%d,%gere utta,t/ #",%ng $or#e, ed %ntegrer%ng/ #en &are t%, #",e $or#e,en t%, t%,gang t%, ut,ede grunn,eggende $or#e,en $or d%$$erens%er%ng. Fakt%sk er og ' to o--,e e,ser so# res-ekt% st%#u,% og ' h5rer h4e##e/ so# 6e&ers ,o en s%er % den nyeste $or#en ,agt #erke t%, at - ' $or&,%r konstant s" ,enge $or&,%r konstant/ e,,er at ?O h %s f er en genere,, $unks4on tegn. Uten Nu9%ehung det $aktu# a terske,en $unks4on kan n" f tas %,k"r,%g/ %,,e t%,standen t%, 6e&ers ,o a,,t%d :re o--$y,t. Fakt%sk er de $5,gende $or#,er %,,e ?O

O O etc.

,%ke godt t%,$redsst%,,er den &et%nge,se at - ' $or&,%r konstant s" ,enge so# $or&,%r konstant n"r $or#e,en - '= k ,og .

!en % ,egger den &et%nge,se at $5,e,sen ed en ende,%g erd% b a st%#u,us $ors %nner/ &are den s%stne nte $or# er #u,%g. Fakt%sk satt % % ,%gn%ngen ?O $5,e,sen a ' O A/ og den t%,s arende st%#u,us ' O b, s" g"r. de % O F5,ge,%g har % o--n"dd $ra ,%gn%ng ?O det $aktu# at % er = A $or de erd%ene O b sett/ O Dette g%r $orsk4e,,en ?O h %,ken $orsk4e,, den o--r%nne,%g $unnet ?O #" :re ,%ke. Det er/ #" #an ha O ? ? / . .

e,,er O P ("/ etter et &e %s $or deg % 'auchy 5o(rs d'0na%"se a%&br. p. 0A2 s(i#., % Sch,o#%,ch s%n h"nd esker d a,ge&r. Ana,yse s.. 1E og er andre steder/ ,%gn%ngen f = 6, " ; = f = 6 ; 7 f="; e,,ers er an,%g %s t%,strekke,%g/ da det %, s% f = 6 ; = k ,og 6 f = " ; O K ,og " f = 6" ; O k ,og 6" h or k er en konstant. Er su&st%tuert % det $oreg"ende ,%gn%ngen $or 6, % ", s",edes at -roduktet a

&egge de,er a 89, s,%k at det er %dent%sk #ed det o enne nte/ og det $5,ger a det $aktu# at #an #" sette / .

*#%d,ert%d/ h %s , ' #ed / er &egge ,%k nu,,/ d s. b = :re A/ s,%k at denne a ,edn%ng %,,e -" grunn a den uende,%ge erd%er/ so# ,5y $%nne sted/ og $unks4onen f kan tas %,k"r,%g. ,%ed %#ot/ %kke

Den ,ogar%t#%sk $unks4on a st%#u,us?$orho,d/ so# % $%nner oss se, so# n5d end%g %s a %st/ er ogs" sk%,,es $ra a,,e andre $unks4oner % st%#u,ans rat%o/ noe so# kan :re % $erd #ed " -r5 e " erstatte den sa##e/ #ed en e%endo# so# $or s" %dt kan det $asts,"s g4enno# er$ar%ng kan ,%ke t4ene so# &et%nge,se $or terske,en $or " &,% rett$erd%gg4ort ed t%,gang t%, 6e&er ,o / ,ogar%t#%sk $unks4on trygt/ og uten noe so# erken en $aktura #ed $5,e,ses st5rre,ser kunne $%nne sted -" grunn,ag a 6e&er ,o / so# uten $orutg"ende/ etter den #ate#at%ske aks%o# at den tota,e d%$$erens%a,er o--n"dd ed su##er%ng a to $orsk4e,,er noe det sa##e/ #en &are ed h4e,- a en ,ogar%t#%sk $unks4on a st%#u,us?$orho,d $or $5,e,se $orsk4e,,er kan/ h %s de er t%, og #ed $unks4oner a st%#u,us?$orho,d. V:re s,%k B/ tre st%#u,% % a tagende rekke$5,ge a st5rre,sen , ', : #ed t%,h5rende $orne##e,ser / / : er g%tt/ %, he,,er %kke utsatt $or/ so# "r

,ogar%t#%sk $unks4on a st%#u,us?$orho,d a d%$$eransen det #e,,o# de ekstre#e $orne##e,ser og : $%nne/ &are s," ut su##en a $orsk4e,,ene at % #e,,o# og ', ' og : $%nne. )a oss $ork,are det t%, ste,,ar stor,e%kar. De tre st%#u,% , ' ' %, &,% re-resentert ed tre $re#ragende st5rre,sene ,/ <./ @. k,asse. Er $5,e,se $orsk4e,, ed en h %,ken so# he,st $unks4on a st%#u,us?$orho,d/ so# "r ,ogar%t#%sk/ s" #" $orsk4e,,en % ,ysstyrke/ er det $unnet n"r du g"r d%rekte t%, 5yet $ra $5rste t%, tred4e st5rre,se/ &,%r st5rre e,,er #%ndre enn $orsk4e,,en % ,ysstyrke so# kan &,% $unnet n"r du g"r $ra en . g"r $or to/ -,uss de $orsk4e,,ene so# $%nnes n"r du g"r $ra andre t%, tred4e/ og det kan settes %nn $5r e entue,,e $rag#ent st5rre,sene #e,,o# a,,e ar%a&,ene/ $orsk4e,,ene % a,,e na&o ar%a&,er/ den tota,e $orsk4e,,en H%edergT&en sa##e. !en s%den %rke,%g -resse astrono#ene $rag#ent st5rre,ser % henho,d t%, dette -r%ns%--et t%, do##en % 5yet #ot s" #" aks%o# % s-5rs#",et her har s%n gy,d%ghet. )%ke,edes kan %ses t%, oss %nter a,,et okta en er %kke ,%ke stor so# su##en a $e#te og $4erde/ #en dette er et $aktu# a er$ar%ng. Og h %s du ser kansk4e %kke g%$t/ denne ,%kest%,,%ng a den tota,e $orsk4e,,en ,%ke " snakke ut a sensas4on #ed su##en a de de, %se o--,e e,ser % terr%tor%ene t%, andre o--,e e,ser so# $5,ge a o--,e e,sen/ so# % de o#r"dene a &anen/ s,%k at du %, %nnr5##e det/ tross a,t/ at se, #%ndre a en grunn % er$ar%ng $ore,%gger det #otsatte/ 4a det %,,e ohnede# se, #ots%ge,ser og %nkonsek enser % o--,e e,seso#r"der ko##er/ h ora %ser %ngent%ng. !an kan n" $5rst og $re#st &are e#-%r%sk o er&e %sende at h %s , ', : de tre $orne##e,ser/ h ora de tre st%#u,% , ', : h5rer/ ed en h %,ken so# he,st a de o en$or ang%tte $unks4oner so# ,og - : ,%k = ? I; P = ? II;. %nnhentet Forutsatt/ %,,e % &ruke den $5rste $or#en/ %,,e #an ha

H %s n" - ' O = ? ') P = I? I; :re/ %,,e

:re s" e,,er O so# %kke genere,t/ #en &are under den a,,er -art%kke,$or#%g t%,stand so# kan :re t%,$e,,e. P" sa##e #"te so# #an kan $%nne $orsk4e,,er o er a,,e andre $unks4oner/ #ed unntak a stokken. Fakt%sk/ etter at denne har

)%ke erd%ghet #e,,o# ? ' / og = ? I; P = I? :). Van,%g %s/ n"r ?O O so# % henho,d t%, 6e&ers ,o er t%,$e,,e/ og h %s det er n5d end%g a det $aktu# at = ? ') P = ? I; = - : s" #" P :re at ,%gn%ngen #ed hensyn t%, det $aktu# at O O er/ % henho,d t%, h %,ken =SO; C?O C?

&,%r ,agt #erke t%,/ %kke kan t%,$redsst%,,es -" annen #"te enn derso# #an setter O k ,og .

P" sa##e #"te/ s" det er $orho,d so# trengte &es,uttet " sto--e -" ,ogar%t#%sk $unks4on/ s,%k at det er de der en e,,er annen a de $unks4onene so# er ne nt o en$or/ er det &es,uttet ute,ukket. H %s $unks4onen har denne $or#en ? IO k s" %,,e en $5,e,se $orsk4e,, %kke &are a,,t%d :re det sa##e n"r den st%#u,us -enger er a sa##e st5rre,se/ #en ogs" t%, " okse % det sa##e $orho,d so# st%#u,er%ngs $orho,det 5ker/ ua heng%g a st5rre,sen -" st%#u,%. !en dette er % str%d #ed o--,e e,sen. For ekse#-e, % de $re#ragende st5rre,sene t%,s arer en $ordo&,%ng a d%$$eransen #e,,o# to -"$5,gende $re#ragende st5rre,ser/ e,,er d%$$eransen a en st4erne st5rre,sen a det tred4e gang -" %ngen #"te en $ordo&,%ng a $orho,det #e,,o# ,ys%ntens%tetene/ so# t%,h5rer de suksess% e $re#ragende st5rre,ser. H %s -" den annen s%de at $or#en ska, :re denne

 - '= synd s" %,,e $5,e,sen $orsk4e,, % 5kende %ntens%tet a et st%#u,us/ #ens den andre $or&,%r uendret/ -er%od%sk " 5ke og #%nke/ noe so# ogs" er %kke t%,$e,,e.

(VIII. *et negative senti"entet verdier spesielt. 0epresentas$on av ontrasten "ello" var"e og #lde ende flelse. +,
He,heten a sakene so# %nng"r under #",%ngen $or#e,en/ kan &este##es a d%skus4onene % det 0E. Ta ka-%tte,et under tre ho edsaker so# er korte " &eskr% e det $aktu# at en s%erB En hende,se/ den $unda#enta,e st%#u,us erd% ,%k 0/ derso# den er st5rre enn en andre/ tred4e/ derso# #%ndre enn 0
0; *

$orho,d t%, S. 11 $$/ s. 0<< $$ re %s4on s.. <AE $$ Psych !a7-r%n9%-%en/ s. <01 $$

Det $5rste t%,$e,,et er en h or $5,e,sen o--st"r terske,en/ " ta %#ot den andre/ h or den o erskr%der terske, erd%en/ a,ts" &e %sst erd%er/ den tred4e a h or de $or&,%r her ed &e %sst,5s og er #%ndre enn terske,en/ st5rre,sen a de negat% e erd%er sa#t $4ern%ng a $5,e,sen $ra det -unkt der det er #erk&art/ e,,er dy&den a &e %sst,5shet t%,tak/ so# st5rre,sen a de -os%t% e erd%er a unders5ke,sen -" dette -unkt e,,er den kra$t #ed h %,ken den ko##er %nn &e %ssthet. S" er "r #",%ng $or#e, % en $or&%nde,se #", -" &"de &e %ssthet?&e %sst,5shet so# en grad a $5,e,se. Re-resentas4onen a u&e %sste -syk%ske erd%er a negat% e erd%er er et grunn,eggende -unkt $or de -syko h %s gy,d%ghet kan :re/ #en -r5 de " sette s-5rs#",stegn ed en annen to,kn%ng kan #otsette seg det sa##e/ 4eg tror det #er n5d end%g $or " #5te noen deta,4er/ so# det har :rt $or #eg $rKherh%n #otar&e%det a en anerk4ent autor%tet %rke,%g so# sachge#T7ere/ uts%kten/ ne#,%g at ed en negat% $5,e,se erd% he,,er erd%en a en sensas4on a en negat% karakter/ so# det ka,d $5,e,se/ un-,easure $5,e,se a ar#e/ g,eden? $5,e,se sa##en,%gnet #ed $re# " uttrykke st5rre,sen -" a,,e $orne##e,ser ar &e %sst,5s/ #en ganske enke,t $or " &etegne nu,,. Den $or#%da&e, grunn saken er %kke " &eskr% e -" en s,%k #"te at ra##en a de $akt%ske $orho,d er #ate#at%sk %kke $re#st%,,es. V"r #",%ng $or#e, re-resenterer ,%ke o er&e %sende % ,5-et a $orne##e,ser so# en $unks4on a st%#u,ans o er terske,en/ da det $aktu# a terske,en % seg se, setter den #ate#at%ske re-resentas4onen a de $akta ed are % ,a ere st%#u,er%ngs erd%er/ #" #an de t%,knyttede negat% e $5,e,ses erd%er se, $5,ge,%g re,atert t%, h a den sa##e t%,s arende % er$ar%ng/ #en d%sse er %kke #otst"ende $5,e,se/ #en #ange,en -" $orne##e,ser -" en s,%k #"te at st5rre negat% e erd%er t%,s arer en 5kende a stand $ra ne ne erd%g art e,,er %rke,%gheten a $5,e,se.

Ogs"/ #ots%er det en "nd a #ate#at%kk er %kke " ta det s". Ford% #ate#at%sk kontrasten a sk%,tet kan :re ganske s" &ra/ &asert -" kontrasten a %rke,%gheten og %kke? %rke,%ghet so# 5kn%ng og reduks4on/ e,,er retn%nger. Det er o era,t -" naturen a h a det er " &eskr% e. S" det &etyr % den rektangu,:re koord%natsyste#er en kontrast t%, %nstruks4onene -" ,%n4ene % syste#er a -o,are koord%nater kontrasten a %rke,%gheten og %kke? %rke,%ghet a en ,%n4e/ s,%k at store negat% e erd%er &etyr en st5rre a stand $ra %rke,%gheten/ enn s#". Det kan %kke :re den #%nste h%ndr%ng/ det so# er gy,d%g $or den rad%us ektor so# en $unks4on a %nke, $or " o er$5re en $5,e,se so# en $unks4on a et st%#u,us. Akkurat so# % n" #" sette % ren #ate#at%kk den %rke,%ge og %#ag%n:re % $or&%nde,se og unn deg cogent,y -resentere kontekst og o#stend%gheter a den %rke,%ge/ og konk,us4onene $ra den %#ag%n:re t%, den %rke,%ge %kke #%ndre strengt sant/ so# de so# $,ytte &are % den %rke,%ge erden/ er det ogs" % den -syko$ys%ske &ruk a #ate#at%kk % saken. For " o--su##ere s%tuas4onen $or &e %sst o er&e %sende seg %#e,,o#/ #" de ta det a det u&e %sste % $or&%nde,se #ed det. Ogs" ed $5,gende $orho,d t%, et t%,s arende ekse#-e,/ gy,d%gheten a den $orr%ge %sn%ngen %, &,% $ork,art. Det kan ha noen e%ende,er e,,er $or-,%kte,ser/ #ens %kke % -enger og arer -er se/ #en -" en -os%t% e,,er negat% &es%tte,se a den sa##e &est". (" ka,,es o er&e %sende den 5kono#%ske status/ h or erken -os%t% e,,er negat% $or#ue er der/ har en #ann %ngent%ng/ %ngen g4e,d har en nu,, erd%er/ #ens det %,,e :re ganske untr%$t%g " ut-eke st5rre og #%ndre g4e,d #ed nu,, erd%er/ ua heng%g !an Dette har %ngent%ng/ so# de er snarere " &etegne store og s#" negat% e erd%er/ so# uttrykker det $aktu# at #er e,,er #%ndre -enger/ #" arer $or s%kkerhet $or t%den ,egges &are " &are $" t%, den nu,, staten &are. * a,,e ana,oge t%,$e,,et/ der%#ot/ $%nner % oss #ed det u&e %sste. So# % t%,$e,,et #ed g4e,den er n5d end%g % st5rre e,,er #%ndre ekst a -enger og arer $or " $" t%, den nu,, t%,stand a e%endo##en/ uto er so# &are &egynner -os%t% $or#ue/ s" -syko,og%sk % t%,$e,,e a &e %sst,5shet % st5rre e,,er #%ndre 5kn%ng a st%#u,us/ res-ekt% den ut,5ses a &e ege,se $or " $" t%, den nu,, t%,stand a $5,e,ser/ h or det $"r &are % -os%t% e erd%er a &e %ssthet. Og du kan $orte,,e he,t % sa##e $orstandB #an $5,er % &e %sst,5s t%,stand %nneho,der #%ndre enn %ngent%ng/ so# du kan $orte,,e % t%,$e,,e a g4e,dB du har #%ndre enn %ngent%ng/ ne#,%g % den grad #an noen gang 5nsker " se -" uttrykk a ty-en ,eg%t%#. De er &are cogent,y ed " st%,,e de# det g4e,der de $acto $orho,det. Etter at % er t unget a den konteksten/ kontrasten a sk%,tet $oran sensas4on " &ruke $or " &eskr% e en/ #engde a sa##e -ros-ekt% / $orho,d/ #en % trenger kansk4e %kke ogs" " ut-eke en #otsatt k a,%teten -" $5,e,sen det. +a,dt/ a ers4on kan &,% ,%ke sterkt g4e,dende so# ar#e/ &eg4:r/ &are er s" kra$t%ge e$$ekter % s4e,en % stand t%, " o--tre so# ar#e/ &eg4:r/ s,%k at de ko##er ,%ke godt ogs" % henho,d t%, "nden og den $or&%nde,se a de t%d,%gere #ate#at%ske &etraktn%nger/ den -os%t% e tegn t%, s" ,enge so# de er o er terske,en/ d s. egent,%g $%,t. *kke de sensas4onen a ar#e/ &eg4:r/ ku,de/ a ers4on #ot seg se, / #en &are dens

"rsaker/ konsek enser og t%,h5rende o#stend%gheter er #otsatt -" den #"ten at den #ate#at%ske kontrast a sk%,tet ska, g4e,de $or de#/ so# det a,,erede er 0G Th ER kort ne nt. F5,e,se a ku,de er $or"rsaket a senkn%ng a huden te#-eraturen synker under et %sst n% "/ ar#e $5,e,se ed " 5ke den/ s,%k at huden trekker sa##en og er &,odet %nno er -" dette s e,,er huden og &,odet g"r -" uts%den/ nyte,se $or&undet genere,t #ed en snu t%, noe so# det %ns-%rerende e#ne/ #%sn5ye #ed " a erge det/ og kansk4e t%, og #ed h a nyte,se og s#erte kXr-er,%cherse%ts #ot% et er/ -" en #"te #otsatt e% -os%t% e og negat% e/ se, o# % et her o# noe konkret. S" du %, %#%d,ert%d ha kontrasten a sk%,tet % re-resentas4on a d%sse $5,e,sene so# en $unks4on a $ys%ske $orho,d/ $or ekse#-e, %n ertert re-resentas4on a $ys%ske ado-tert a s%n a heng%ghet a det "nde,%ge/ #en %kke t%, de $5,e,sene se, / #en t%, de st%#u,% e,,er &e ege,ser so# de er $unks4one,t &es,ektet. Ve,d%g enke,t/ #en du $or %rre o--os%s4onen a sensas4on &etyde,%g?$or&undet e,,er "rsakssa##enheng t%, -arter #ed en kontrast -" o--,e e,ser se, Den $5,gende -syko $re#st%,,%ng a ar#e og ku,de?$5,e,se har #ye &are en teoret%sk &etydn%ng/ #ed #%ndre det er #ent " %se/ h oretter Pr%n9%-e den #ate#at%ske re-resentas4on a s"ka,te #otstr%dende $5,e,ser og &ruk a sk%,t #otstand %,,e $%nne sted der. H or ,angt denne re-resentas4onen g4ens-e%,er de $akt%ske $orho,dene %, a henge a den enn" %kke $u,,t a g45rende s-5rs#", h or ,angt % denne re-resentas4onen s-es%$%sert grunn,ag 6e&er ,o g4e,der egent,%g t%, te#-eratur sensas4oner. At det %kke er % a,t$or %de grenser ska, a,,t%d :re aktue,t $or $ors5ket er a,,erede s,u--et %nn t%d,%gere/ #en dette ute,ukker %kke #u,%gheten $or at det kan $ortsette " :re gy,d%g % o er$5r%ng a st%#u,ans -" -syko?$ys%ske &e ege,sen so# $ors5ket resu,tater. !en/ er dette s-5rs#",et $akt%sk %kke s" %kt%g/ s%den edtake,sen a 6e&ers ,o her $ungerer &are so# en %nd%kas4on/ &ehand,%ng a kontrasterende o--,e e,ser " $ork,are det uten at det er &egrenset t%, t%,standen a 6e&ers ,o . So# et #", $or den ar#e st%#u,us er %kke det a&so,utte n% " a te#-eraturen/ #en $orsk4e,,en $ra det a te#-eratur/ der % $5,er erken ka,de e,,er ar#e/ $or " %se/ e,,er en $unks4on a denne d%$$eransen/ so# $5,e,sen a te#-eraturen % henho,d t%, a standen 5ker $ra den #%dde,s te#-eratur. H %s % setter % henho,d t%, den enk,este t%,stand O t ? T / h or Ter te#-eraturen/ er &etraktet under h erken ar#e e,,er ku,de/ t &are den eks%sterende te#-eratur/ er den grunn,eggende $or#e, h4e,- a 6e&ers ,o denne . (" ska, det &e#erkes at det andre ,eddet % ,%gn%ngen $or &ruk a &"de $orne##e,ser t%,$e,,e h or t = T er uende,%g/ det %, s%/ % henho,d t%, den #ate#at%ske uttrykket &,%r d%skont%nuer,%g.De to -" denne #"ten enke,t t%,$e,,e/ genere,,e t%,$e,,er h or t er #%ndre/ og h or t er st5rre enn den #%d,ere te#-eratur T er/ s" kan %kke $orenes under sa##e %ntegra,/ og kre er h er ua heng%g &este##e,se a %ntegras4onskonstant. H %s % n" $5rst anta at &"de den ter#%ske og ka,d $5,e,se har en terske,/ det %, s% at &"de %kke &are ed den #%d,ere te#-eratur T, #en a,,erede % en %ss a stand uto er og

-" denne s%de a #%dde,te#-eraturen t o--h5rer " &,% #erk&ar/ og % %nter a,,ene #e,,o# to te#-eraturene erken ar#e e,,er ku,de er $%,t/ en $orutsetn%ng so# #" regnes so# den #er genere,,e t%, det senere $or " &,% tatt hensyn t%, at terske,en %, :re nu,,/ s" % %,/ h %s % urdere terske,en te#-eraturen -" ar#e c / ku,den c sa#ta,e I/ $or ar#e +a,d og #otta $5,gende to $or#,er ed %ntegras4on/ der k er den =o er; %nd%kerte % $orho,d t%, K harB

S%den det konstante c '- T er negat% / #ens c ? T er -os%t% / da ar%ere uttrykkene $or ar#e og ku,de ed et sk%,t #otsetn%nger &ak )ogar%th#us9e%chen/ og $or 5 r%g den sa##e n"r c 'kun s" ,angt under T so# c o en t 5nsker " akse-tere/ #en %kke n5d end%g $or $5,gende genere,,e konk,us4oner. Den $5rste a d%sse $or#,er kan &,% sk%kke,%g $%nne nu,, derso# c O t / ,ar den andre ' O A $%nner H %s t O c I. For#,ene g% n5yakt%ge ree,,e erd%er $or ar#e og %#ag%n:re $or nedk45,%ng Ih %s t Y T; o# endt/ h %s t 1 T, so# #an ,ett kan $%nne under urder%ng/ at ,ogar%t#en t%, et negat% t anta,, er %nn&%,t. For#,ene g% ende,%g %rke,%g &e %sst e,,er u&e %sst/ det %, s% -os%t% e,,er negat% / erd%ene $or ar#e , ku,de ', a heng%g a te,,erne % de $raks4oner under )ogar%th#us9e%chen er st5rre e,,er #%ndre enn % ne neren. Der#ed re-resenterer de o er&e %sende a,,e ra##e&et%nge,ser/ so# er " re-resentere. Dette under $orutsetn%ng a to t%, " $orde,es en %ss d%stanse/ terske,te#-eraturer c / c ' $or o-- ar#%ng og k45,%ng. * #e,,o#t%den kan &,% s :rt a h5rt o# dette %,k"ret er ,eg%t%#. Se, o# er$ar%ngen %ser at ed en %ss &redde -" te#-eraturer rundt &etyr $ra :ret a en %ss $5,e,se a ar#e e,,er ku,de kan $ortsette " #otta/ og dette synes " :re en a stand #e,,o# de to tersk,ene uto er/ og -" denne s%den a T ta,e. !en det &5r tas hensyn t%, at dette kan ogs" :re grunn t%, Acco#%nodat%ons er#Xgen den Re%9e#-$Tng,%chke%t e,,er $5,so#het terske,en a huden/ og % #" erk4enne % a,,e $a,, $or andre grunner. Fors5kene -" n%ende 'ha-ter har %st at det er en g4enno#sn%tt,%g te#-eratur -" %ss &redde #e,,o# Frost -unkt og &,od ar#e/ der s" s#" te#-eratur$orsk4e,,er $ortsatt o--$attes #ed de $5,e,sene so# de t%,h5rende te#-eratur$orsk4e,,er -" ter#o#eteret o--st"r nesten % rekke$5,gen a o&ser as4ons$e%,. Dette g45r en &edre 4o&& #ed at #%dt % denne #%dde,te#-eraturen en an,%g terske,/ d s. $ra nu,,?h5yde/ $or o-- ar#%ng og k45,%ng er/ so# #an e,,ers kan $or ente " ta st5rst #u,%g $5,so#het/ %##un%tet t%, en %ss te#-eratur &redde. H %s terske,te#-eraturer $or ar#e og ku,de enn" h erandre/ s,%k at det kan :re &are en/ $or o&ser as4on so# $ors %nnende &etraktes/ st5rre,se/ og s" det er sannsyn,%g at de %kke $a,,er $ra h erandre. <= *eber er eni& i dette, sier i en sammen%i&nin& a# %"s o& #arme i +(den (>ro&rammata 5o%%ecta p 1?9.) :2ens(s ca%i&inis est 2ens(s deficientis %(cis annonse cernend(na

necessariae. 4(ae c(m @(nA(am p%an deficiat, &rad#is tant(m differnnt 2ens(s %(cis et 2ens(s ca%i&inis. =inc passform, (t a(t 5rescente decrescente %(ce 2ensim pa(%atimA(e &am%e sens(s i a%ter(m Tran2eat, neA(e Brad(s medi(s e6istat A(o neA(e %(cis neA(e ca%i&inis sens( afficim(r.5ontra Ta%is medi(s Brad(s temperiei corpor(m nos tan&enti(m A(o nee nee fri&ore ca%ore afficim(r, #ere e6istit, arctissimis #ero terminis circ(mscript(s est 5a(sa i eo posita est, A(od nostro corpori ca%or en ca%idiorib(s corporib(s comna(nicat(r, en fri&idiorib(s a(tem detra+it(r, %(6 a(tem @(nA(am oca%is detra+it(r, sed sempre comm(nicat(r. ri&(s et ca%or i&it(r (t se +abent n(merisk positi#istisk et ne&ati#i, inter A(os est medi(m p(net(m indifferentiae, C(6 et 5a%i&o contra ,T n(meriske positi#istisk minores et ma)ores. : Forresten/ n"r s-5rs#",et o# tersk,ene $or ar#e og ku,de he,t sa##en$a,,ende % en oksende nu,, -oeng/ har s%n teoret%sk %nteresse/ tersk,ene %,,e/ #en $or rettssaken % a,,e $a,, kan a,,t%d &,% sett -" so# &e#erke,ses erd%g sa##en$a,,ende/ og n5yakt%g &este##e,se a konstanter c / c ' $a,,e u#u,%g. Der$or #" %ses an ende,%ge ed %ntegrer%ng % h ert t%,$e,,e et annet a,g a konstantene &5r $a,,e sa##en tersk,ene n5yakt%g %,,e n5d end%gg45re seg se, . (" so# den genere,,e %ntegra,et a denne $or#e, erB

= k ,og = t - t ; 7 5
%, :re den konstante 5 ed den #est hens%kts#ess%ge re$eranse %kke t%, te#-eraturen/ h or = A , #en h or = %,k"r,%g; 2 0 er satt/ $or " $%nne ut h a t%,$e,,e a ar#e ed en te#-eratur so# o en$or/ $or t%,$e,,e a k45,e#ed%u# t%, en te#-eratur under T er. )a n" c / c I&egge d%sse te#-eraturene #ener/ s" %, 5 res-ekt% a g45re $or t%,$e,,e a ar#e og ku,de ed ,%gn%ngeneB 0 = k ,og = c ? T ; P 5 0 O k ,og = c I? T ; P 5 . De -"$5,gende erd%er $or 5, g%r su&st%tuert % den genere,,e $or#e,/

Det er %kt%g " #erke seg at enheten a $rost %, %kke en st5rre,se sa##en,%gn%ng g45r det #u,%g $or enheten $or ar#e/ s%den &egge enhetene ganske ua heng%g a h erandre er an9uneh t%,tak. S" % er tross "re !a7-r%n9%-s/ 4a det sa##e % den #ate#at%ske "nd/ kan a,dr% $orte,,e o# og n"r % &are $ryse s" #ye so# er ar#e/ e,,er %g4en $ryse s" #ye so# ar#/ der%#ot/ er der#ed g%tt #u,%gheten % -r%ns%--et t%, $orte,,e deg h or #ange ganger sterkere % $ryse % ett enn % det andre t%,$e,,et/ e,,er er ar#/ %,,e det ha " $or,ate $ord% se, o--dage #er genere,,e #ate#at%ske sa##enhenger #e,,o# o--,e e,ser a u,%ke s,ag/ so#/ %nnt%, n"/. !en etter erd%ene a c / c I/ er/ $or h a % 5nsker " ta enheten a te#-eratur sensas4oner %,k"r,%ge/ er det "-en&art at % %kke kan g45re det &edre enn de

sy##etr%sk t%, T, d s. cI&are s" ,angt under/ so# c o er $or " godta. * denne natur,%ge antake,sen/ deretter en sa##en,%gn%ng #e,,o# ar#e og ku,de kan %#%d,ert%d sette o--/ noe so# har he det " :re $or naturen/ se, o# han %kke er #ate#at%sk n5d end%g. Dette er $or " c ? T O T - c ' og kontrasten a ar#e og ku,de reduseres t%, det $aktu# at $or T ? T % $or#e,en $or ar#e T - T % $or#e,en $or ku,de $oreko##er/ reduseres s",edes -" nytt t%, en kontrast a sk%,tet under )ogar%th#us9e%chen. S" ,angt ,eder teor%en under $orutsetn%ng a at 6e&ers ,o g4e,der/ og k er an,%g $or ar#e og ku,de. 8eg har n" a,,erede ne nt at etter $rost -eker -" 6e&ers ,o #%ster s%n gy,d%ghet/ har %#%d,ert%d :rt -" den annen s%de &e#erkes at a %kene $ra 6e&ers ,o -" %rkn%ngen a ytre st%#u,% %kke n5d end%g %s $%nne sted % $orho,d t%, de -syko $ys%ske &e ege,ser er ut,5st a / s,%k at de t%d,%gere &etraktn%nger % $orho,d t%, dette % det #%nste kan &eho,de s%n &etydn%ng. !en/ det %kt%gste $or#",et #ed den $orr%ge d%skus4onen ar %kke &egge/ &este##e #", $unks4on a te#-eratur sensas4on/ so# #er eks-er%#ente,,e $ore,5-%ge unders5ke,ser er n5d end%g/ $akt%sk/ :re t%, stede s" ,angt so# det #ate#at%ske &egre-et o# en ant%tese a o--,e e,ser/ s,%k t%,&y ha# ar#e og ku,de/ genere,t $ork,are.

(I(. 0espe ter 3eiser passering av sti"#lans og sensas$on.

F5,e,sen st%ger t%, st%#u,%/ #en -" %ngen #"te den sa##e -ro-ors4ona, #ed. Snarere/ et % at #ens st%#u,us st%ger t%, terske,en/ er $5,e,sen se, %kke #erk&are/ og t%, og #ed senere er %kke o-- % en enke,/ #en ,ogar%t#%ske $orho,d t%, " okse. Den har en %nteresse $or " $or$5,ge de %kt%gste &et%nge,sene $or denne korr%doren ,%tt n:r#ere/ so# det er &,%tt g4ort s" ,angt ed &are sk%,,et og *n&etrachtnah#e a de tre %kt%gste sakene so# &,%r $orst"tt under $or#e,. For dette $or#", er dette ka-%tte,et #ent. For enk,ere a ,edn%ng a re$eranse-unkt o ergangen $ra st%#u,ans og $5,e,se t%, #",%ng $or#e, $o,gends t%, s%n enk,este $or# O ,og er tenkt redusert/ terske,en b er den grunn,eggende enhet a st%#u,ans/ og st%#u,ans erd%er &etydn%ngen a grunn,eggende % den =o er; %nd%kerte anta &etyr. !ed e er/ so# a,,t%d/ den grunn,eggende rekke natur,%ge ,ogar%t#er </G01 .... &,% re$erert. Van,%g %s t%,s arer h er -os%t% e $5,e,se erd%er ed en g%tt st%#u,% en ,%ke stor negat% erd% % den g4ens%d%ge t%,trekn%ng %$5,ge det genere,,e $orho,det =ka-%tte,

0L $or#e, <; so# ,og

O ? ,og / h oretter de to rader a st%#u,er%ngs erd%er 0/ </ @/ L .... 0C C C .....

t%,h5rer to rader #ed det a&so,utte anta,, utskr%$ter a de sa##e store sensas4on erd%er/ den $5rste en rekke -os%t% e/ den andre ser%en a ,%gnende st5rre,se negat% e sent%#ent erd%er so# #5tes -" terske,en a st%#u,us en % nu,, erd%er e,,er tersk,er a sensas4on. Etter at du har noen gang n5d end%g &are % ,5-et a $5,e,ser #ed hensyn t%,

de st%#u,% $or erd%er a t%, " ho,de rede -" h %,ke er st5rre enn 0/ $or " $%nne etter et t%d,%gere $orho,d o ergangen % $orho,d t%, st%#u,er%ngs erd%er so# er #%ndre -" den. B"de anta,, -os%t% e og negat% e ste#n%ngs erd%er ,5-er s",edes so# en % erd%en = ,og e,,er O ,og okser t%, uende,%g kan/ %nn % en uende,%g res-ekt% -os%t% e,,er negat% #engde/ a h %,ke den $5rstne nte en uende,%g sterk $5,e,se/ den s%stne nte den a&so,utte &e %sst,5shet en sensas4on heter. !en h a den $5rste er o--tatt a / #" % %kke g,e##e at "r $or#e, er gy,d%g &are s" ,enge 6e&er ,o g4e,der/ og at dette kan :re gy,d%g % sterk st%#u,ans e$$ekter o--h5re etter eta&,er%ngen a "r organ%s#e/ s" $5,e,sen a 5kn%ng a st%#u,us % #ennesket %kke kan s" 5ke % det uende,%ge/ h %,ket %, :re t%,$e,,e etter -"$5r%ng a den a&strakte $or#e,. P" den andre s%den/ $orh%ndrer at noe " anta at derso# -syko &e ege,se kan 5kes % det uende,%ge/ % a heng%ghet a $5,e,sen det %,,e $5,ge % det uende,%ge $or#e,en. He,e ser%en a negat% e ste#n%ngs erd%er $ra negat% uende,%g t%, terske, erd%en t%,s arer de $orho,ds %s s#" &egrensede #e,,o#ro# -" st%#u,er%ngs erd%er $ra A t%, 0/ #ens anta,,et a -os%t% e $5,e,se erd%er a terske,en t%, uende,%g sterkt -os%t% $5,er uende,%g %nter a,,er -" st%#u,er%ngs erd%er $ra 0 t%, ,yttet. H %s % $5,ger %dere n" % ,5-et a -os%t% e $5,e,ser erd%er. H %s % &eregner -" grunn,ag a et %,k"r,%g ,ogar%t#%sk syste# % henho,d t%, $or#e,en = ,og ? erd%er , so# den oksende a terske,en 0 t%, erd%ene t%,h5rer/ $%nner % at %nn,edn%ngs %s -" en raskere &et%nge,ser so# 5ker/ so# kan sees % det $aktu# at $orho,det $5rst okser. !en det 5ker #er og

#er/ 5ker ogs" $or&undet $orho,det -" nytt. +ort sagt/ det 5ker a--e,,en t%, s%n terske,/ $5,e,sen utgangs-unktet 5ker raskere enn st%#u,ans/ o er en %ss grense/ #en tregere. S%den $orne##e,sen n"r tersk,ene % seg se, er ,%k nu,,/ noe ende,%g erd%/ #en unend,%che#a, s" stor enn nu,,/ og det &,e g4ort $or " 5ke $5,e,sen ed o erskr%de,se a terske,en a se, en #eget ,%ten ende,%g st5rre,se % uende,%g sterke $or&%nde,ser. H %s % setter den annen s%de er det %dee,,e t%,$e,,e a en uende,%g styrken a st%#u,us #ens de $ortsetter " &e are gy,d%gheten a $or#e,en/ en &egrenset 5kn%ng a st%#u,us er $5,t % ne ne erd%ge a setn%nger -" $5,e,se #er. O ergangen $ra grensen t%, grense/ der $5,e,sen % uende,%ge o#stend%gheter/ og h or de %kke ,enger #erk&art okser ed et g%tt &egrenset 5kn%ng a st%#u,ans/ er n" s :rt $aktu# g%r det o-- t%, %sse grenser/ raskere/ tregere uto er %sse grenser t%,trekn%ngen okser. !e,,o# Her #" det n5d end%g %s g% et s :rt s-es%$%kke #%dde, t%,$e,,e der $5,e,sen erken raskere e,,er ,angso##ere enn den st%#u,ans/ #en =strengt tatt &are %nnen$or en $ors %nnende %nter a,,; den sa##e ande,en er 5kende. E$ter o-- t%, dette t%,$e,,et &etyr erd%en O ekst a 5ker/ dessuten reduseres/ dette t%,$e,,e #" den

#aks%#a,e a

?ka#-.

Denne &et%nge,se er ogs" den #"ten " 5ke st%#u,er%ngen n% "et $or " &este##e % h %,ke sk4er dette ende-unkt. * henho,d t%, de k4ente reg,er $or d%$$erens%a,regn%ng = ed nu,,st%,,%ng a d%$$erens%a, ; $%nner #an at erd%en a / h or den

#aks%#a,e t%,s arer den sa##e e / er ,%k &as%s anta,, natur,%ge ,ogar%t#er d%. S" h %s st%#u,ans t%, <G01 ... ganger s%n terske,/ og er $orsk4e,,%g $ra det t%, et ,%te/ %, $5,e,sen a endr%ngen a st%#u,us $orandrer n5yakt%g -ro-ors4ona,. Zker attraks4onen %dere uto er denne erd%en/ #en s" okser $5,e,sen enn" tatt he,t/ #en a tar % $orho,d t%, st%#u,%. H %s det $a,,er #erk&art ,a ere/ s,%k at $5,e,sen a tar &"de a&so,utt og % $orho,d t%, de st%#u,%. Punktet h or dette re,at% e #aks%#a,t $5,e,se o--st"r/ er h%##e,retn%ngen ar#t/ og st%#u,ans erd% -" der det sk4er/ d s. de e ?ganger terske,/ og den t%,h5rende $5,e,sen a kard%na, erd%en a st%#u,ans og sensas4on. S",edes/ h %s en st%#u,us % e o--trer ganger styrken a dens terske, erd%/ e,,er #ed s%ne kard%na,? erd%er/ s,%k at han $"r den re,at% e #aks%#u# $5,e,sen e,,er str5# 'ard%na, ende $5,e,se. Og h %s du der$or % s%n g%tt/ har #er konsentrerte e,,er #er s-redt ed h4e,- a en g%tt st%#u,er%ngs [uantu#/ er en $or " o--n" st5rst #u,%g yte,se $5,e,se a sa##e har t%, " $orde,es s,%k at e ?e,,er ganger styrken a terske, erd%en $ungerer so# en kard%na, s4ar#. Fokuser%ng #er/ er $5,e,sen #er %ntens/ #en det er en #ye #%ndre #engde a s,%ke %ntense $orne##e,ser o--st"r/ det %, s% $re#de,es ta-t % he,e -erse-s4on yte,se/ d%str%&ueres t%, den #er 4o st5rre #engden a $5,e,ser er ta-et -" grunn a det nedre %ntens%teten er %kke % stand t%, " ko#-ensere. Senere/ % $orde,%ngsn5k,er a sensas4on/ %, % $%nne en annen #"te $5rte oss t%, det sa##e resu,tatet. Etter at en h %,ken so# he,st #aks%#u#s erd%/ %, erd%ene endres &are ,angso#t/ s" %, $or&,% nesten konstant ed dets #aks%#a,e erd%/ og %kke &are -" 'ard%na, erd%er a st%#u,us/ #en ogs" % n:rheten a denne/ $5,e,sen #erk&art okser -ro-ors4ona,t #ed st%#u,%. Den $unks4one,,e sa##enhengen #e,,o# st%#u,us og sensas4on o#$atter der#ed noen s-es%e,,e t%,$e,,er a en &este#t $oretrukket &etydn%ng % $orho,d t%, &egge har under e%s/ terske,-unkt og ho ed-unkt. ("r terske, -oeng er det nu,, $5,e,se/ h%##e,retn%ngene den har #aks%#a, % $orho,d t%, st%#u,%. Den $5rste re$ererer t%, den 5kende a st%#u,us -unktet % seg/ h or de negat% e erd%er a $5,e,se % -os%t% / det andre -unktet h or den re,at% e 5kn%ngen g"r t%, st%#u,% % re,at% nedgang. Ved $5rste sensas4on 5ker uende,%g $ort sa##en,%gnet #ed $re# eksten a st%#u,us/ % andre det 5ker -ro-ors4ona,t #ed 5kn%ngen a st%#u,ans. For dette er n" ,agt den $or#e,t %kt%g $aktu# at % henho,d t%, rege, erket =se +a-.

0E;/ terske, erd%en so# en enhet a st%#u,ans og kard%na, erd% so# en enhet a sensas4on/ den enk,este $or# $or #",%ng $or#e, = O ,og ;/ so# %ser $orho,det #e,,o# st%#u,us og $5,e,se uttrykker g% $or t%,$e,,et a natur,%ge ,ogar%t#er/ syste#et har en #ate#at%sk $oretrukket &etydn%ng $5r noen andre syste#er. Her er et ,%te &ord so# er h erandre t%,s arende erd%er a st%#u,ans og $5,e,se #ed 5kende st%#u,% og oksende $5,e,se $or t%,standen t%, st%#u,ans enhet n"r tersk,er og sensas4on enhet -" 'ard%na, erd%er -" s%den 4eg s" at de g%tte st%#u,er%ngs ar%a&,er/ t%,h5rende sensas4on st5rre,ser er -" s%de ** %nd%kert %ce ersa. S%de * er ed h4e,- a natur,%ge ,ogar%t#er % henho,d t%, $or#e,en = ,og e,,er det so# er ek % a,ente erd%er/ ed h4e,- a an,%ge % henho,d t%, $or#e,en

&eregnesC Page ** % henho,d t%, $or#e,en . * $orho,d t%, de ,edsagende erd%er ska, &e#erkes at deres a&so,utte st5rre,se har %ngen &etydn%ng/ etterso# de er a heng%ge a de %,k"r,%ge enheter a st%#u,us og $5,e,se/ #en &are den ua heng%ge dera utstyr e,,er de g4ens%d%ge $or&%nde,ser a d%sse erd%er #ed 5kende a og . . *. **

A 0 0/F < </G01 @ L F E G 1 2 0A - A

- A A/<GA@0 A/@LEFG A/@EG11 A/@EE<A A/@LEFG A/@<011 A/<21<0 A/<GG22 A/<F22@ A/<LL0@ A/<@A<E A 0 0/F <

A A/@EG11 A/@@LE2 A/<GAEG A/0G2@1 A/0L2@E A/AG@<E A/A@@E2 A/A0L1G A/AAELA A/AA<E1 A/AAA11 A/AAAAF 0;

</G01@ L/L10G G/@120 0F/0FL <A/A1E FL/F21 0L1/L0 LA@/L@ 0A2E/E <210/A 10A@/0 <<A<E

A/LAFF A/E2@0 0.AAAA 0/A21E 0/@1E@ 0/EA2L 0/G201 0/2LF2 </AG2L @/02G< </@A<E

</G01 @ L F E G 1 2 0A

0; !er

A/AAAALFL.

Det ser n" -" den s%den 4eg at st%#u,% nu,, t%,s arer en negat% uende,%g erd% a sensas4on/ d s. ,a est #u,%g grad a &e %sst,5shet/ den a&so,utte &e %sst,5shet. !ens st%#u,us $ra nu,, t%, , 5ker/ der &e %sst $5,e,se &egynner/ g"r $5,e,sen g4enno# a,,e de #u,%ge negat% e erd%er ed %kke " $5,ge $or#e,en % ta&e,,en #ed ang%tte negat% e $5,e,ser $or anke s" %dere den -os%t% e $or st%#u,us </ @/ L USF t%,s arer % a&so,utte ta,, erd%er. Ved anke a dens terske, erd% -" en 5ker/ s" 5ker % henho,d t%, de o en$or ne nte/ $5,e,sen % utgangs-unktet % et raskere $orho,d enn st%#u,us/ a $orho,det #ed 6achstu#e a okser t%, " &egynne #ed. ("r = e O </G01/ d s. O A/@EG11 O/ og denne erd%en a O <

kard%na, erd%er a st%#u,us %ser #aks

t%, = L/ o--,e e,ses 5ker #arkant % ande,en a st%#u,ans a $orho,det her tett $or&,%r konstant/ #en det &,e stad%g #er s,"ende a tar #ed ytter,%gere 6achstu#e a st%#u,us. Her " $5,ge den $oreg"ende ta&e,, $or de suksess% e $orsk4e,,er $5,e,se , derso# det stad%g okser $ra A t%, sa##e st5rre,se 0/ de t%,s arende $orsk4e,,er % st%#u,us . A 0 < @ L F E G 1 2 D%$$. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 D%$$. 0/G01@ L/EGA1 0</E2G @L/F0< 2@.10 <FF/A< E2@/< 011L/L F0<</0 0@2<@/A

0A

S",edes/ #ens anke s,%k at $5,e,sen okse $ra A t%, h%##e, erd% e,,er det natur,%ge grunn,eggende enhet/ &are 0/G01@ " st%ge o er den terske, 0 har/ har han t%, " g% $5,e,sen 2?0A okse t%, 0@2<@ st%ge . Det er en e,d%g enke, sak so# du kan re$erere t%, den $orr%ge -assas4en % %rke,%gheten. H %s en -er#anent st5y a konstant styrke er kontaktet etter h ert/ s" :r n"r dette er g4ort $ra en uende,%g a stand $ro/ g4enno# a,,e grader a &e %sst,5shet $ra negat% uende,%g/ %nnt%, et %sst -unkt ko##er %nn % not%cea&%,%ty og her ed terske,en a st5y a t%, det deretter reg%strert % ta&e,,en o ergangen a $5,e,se er $u,gt % -os%t% $orstand. Etterso# styrken a ,yden er o# endt -ro-ors4ona, #ed k adratet a a standen/ s,%k at de kan :re % en enhet $or a stand/ og er ang%tt so# denne enheten/ kan a standen der ,yden &egynner " :re &are #erk&ar. Da %ntens%teten a ,yden er -" a stand /. V%dere ,a enheten a $5,e,se n"r kard%na,? erd%er/ er o ergangen a $5,e,se % natur,%ge ,ogar%t#er = ,og O ? ,og < /

g%tt. De -os%t% e erd%er a t%,s arer her erd%er a /, so# er #%ndre enn terske,en a stand/ der$or er &r5k erd%er/ so# ,ogger / negat% og ? ,og / g%r -os%t% e. +an sees % ta&e,,en o en$or/ so# et karakter%st%sk &e#erkes at $orho,det $or O < o er det -unktet a,,e $a,,e sa##en under ho ed-unkt/ #ed $orho,dene -" L/ noe so# er &"de hens%kts#ess%g A/@LEFG/ og at sa#t%d%g $orho,det #e,,o# d%sse st%#u,% = < og O L/ % sa#s ar #ed %,k"rene % de t%,knyttede o--,e e,ser A/E2@0 og 0/@1E@. Den s%ste er en natur,%g konsek ens a den $5rste/ $or h %s

so# er n5d end%g $or sa#t%d%g

Den $5rste/ #en -asserer ,ett $ra #",%ngen $or#e,. (e#,%g/ h %s O ,og er s" en . H %s % n" suksess% t = < og O L/ har

$or O < $or O L

!en % den grad ,og L O ,og < W = < ,og </ &egge erd%ene er

%dent%ske.

!en #an kan %dere &e#erkes at -" %ngen #"te genere,t ste##er o erens #ed $orho,det #e,,o# $5,e,sen #ed $orho,dene #e,,o# de t%,s arende $unda#enta,e st%#u,er%ngs erd%er.Dette %, kre e at du &ruker de grunn,eggende enheter so#

so# %kke an,%g %s ho,dt har n"r % ,eter etter , ' er noen ta,,. *#%d,ert%d er ang%tt $orho,det #e,,o# ,%ke %kke &egrenset t%, det s-es%e,,e t%,$e,,e den $unda#enta,e erd%er st%#u,us < og L/ er dette he,,er &are en s-es%e,, og s:r,%g gode t%,$e,,e et uende,%g anta,, ,%gnende t%,$e,,er. Van,%g %s t%,s arer en g%tt erd% o er h%##e,retn%ngen ,%ke under ho ed-unkt/ og o# endt/ og genere,t $e%, her $orho,det a de grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er #ed $5,e,sen erd%er ga s" t%, h er s%ne erd%er ska, ka,,es den t%,s arende/ og de t%,s arende $unda#enta,e st%#u,er%ngs erd%er/ s:r,%g #ed 6, " &,% re$erert. Det har en %ss %nteresse $or " &este##e deres $or&%nde,ser/ so# " :re to %ntens%teter ed h %,ken en g%tt st%#u,er%ngs [uantu# g%r den sa##e $5,e,sen yte,se n"r det er &rukt t%, d%sse %ntens%teter ed -assende $orde,%ng. 8o ,engre $ra h erandre/ og de to erd%er er $orsk4e,,%ge $ra 'ard%na,/ er den nedre ut$5re,sen a \uantu# a d%sse %ntens%teter. +ard%na,en erds seg &"de t%,s arende erd%ene ko##er sa##en % en sa##e #aks%#u#. A ,edn%ng a de %,k"r so# er det/ er detteB

H %s 6 og " det t%,s arende st%#u,er%ngs erd%er og , ' er de t%,h5rende $5,e,ser/ s" har %

!en % den grad = ,og 6 / '= ,og " / $5,ger det

H %s % n"

og su&st%tu%ren "n $or 6 % $orr%ge ,%gn%ng/ $"r % nO n ,og " O ,og n" ,og " n O ,og n" " n = n" " n- 0 = n = n- 0; ,og " O ,og n

6 = n" = Genere,t $ant etter o enst"ende ut,edn%ng $or de t%,s arende st%#u,er%ngs erd%er $5,gende rar/ t%,s arer h erandre/ % stedet $or $orho,detB 6yO"]

so#/ h %s #an

$ortsetter/ so# $5,ge a &este##e,se a 6 ?og " str5##erB

Er det der$or noen %,k"r,%g $orho,d , der de t%,s arende st%#u,ans %ntens%tet &5r

:re t%,g4enge,%g/ s,%k at du kan g" t%, de t%d,%gere ,%gn%nger/ t%,s arende %ntens%teter 6, " $%nne seg se, / st%#u,ans enhet a terske,en/ er $5,e,sen enheten %,k"r,%g. (eden$or er en ,%ten/ &eregnet % henho,d t%, d%sse $or#,ene/ &ord/ -" s%n andre s%de Styrken erd%ene a den $5rste s%den &,%r &rutt ned % s%ne ta,, erd%er. *. ** n 0 < @ L F 0A e To to @@R< LLR@ FFRL 6 e < en @^ L0R@ FQ " 6 </G01 LAAA F02E E@FA GLGG " </G01 <AAA A/0G@< A/0F1< A/0L2F A/0<20 0AL1

0A 0A R 2 0A 0 R 2 0<.2<
22

0AA 0AA 0AA R 0AA 0 R22 0AL/1

+an sees $ra denne ta&e,, at 4o h5yere styrken a en t%,s arende st%#u,er%ngs 5ker/ er den s akere den andre/ so# ho,der &a,ansen den % sa##e $orstand re,at% e kra$t s,%k at/ $or ekse#-e,/ en st%#u,us/ karakter%sert ed at den 0AL.1 ganger s%n terske,/ t%,s arer en st%#u,ans t%, det $aktu# at &are 0AL1 ganger s%n terske, erd%/ det %, s% 0 R 0AA a det er det s%ste/ og er o--n"dd #ed sa##e st%#u,us [uantu# sa##e $5,e,se -restas4on n"r du &rukte det % denne e,,er at styrken ed de#ge#T7e s-redn%ng a st%#u,us erstattet ta-et a s%n %ntens%tet. Ogs" t%, dette/ %, de senere $orde,%ngsn5k,er a sensas4on % noen annen #"te $5rer oss t%,&ake. !an kan n" o&ser ere at den t%,s arende grunn,eggende st%#u,ans erd%er < og L/ kard%na, erd% e har ganske #ye % #%dten/ og #e,,o# h %,ke $or&,%r nesten konstant/ d s. $5,e,se og st%#u,ans t%, " okse h erandre #arkert % $orho,d/ sa#t%d%g so# de eneste so# er % he,e ta,, uttrykk $or det $aktu# at de -resenterer de enk,est #u,%ge $orho,d % ,%ke anta,, t%, tersk,ene 0 og den 5 re en to ganger og k adratet a den nedre. S" har du et #ate#at%sk sk%,,et o er a,,e andre/ noe so# sa##en$a,,er #ed s%n egent,%ge #en%ng da/ et %nter a,, a sekund:r &etydn%ng ed s%den a ho ed %nter a,,et #e,,o# terske, -unkt og ho ed-unkt a grense %nter a,,et #erk&art -ro-ors4ona, $re#gang a st%#u,ans og sensas4on/ so# kan ka,,es kard%na, %nter a,,et / #en du %, ka,,e det det grunn,eggende %nter a,,. H %s #an unders5ker den g4enno#sn%tt,%ge st5rre,sen -" sensas4on % d%sse to store %nter a,,er/ %, det &,% $unnet under $orutsetn%ng a kard%na, erd%en a sensas4on so# en enhet/ so# #%dde, $5,e,sen a Funda#en,a,%nter a,,s O A/@EG11/ enn at a

kard%na, %nter a,, nat @ ,og. < ? 0 O 0/AG2LL. Den #%d,ere $5,e,se 0 o--n"s $or %nter a,,et $ra terske,en t%, det grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er e < / og det genere,,e uttrykk $or den #%d,ere a en $5,e,se % %nter a,,et $ra de grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er 6 t%, " ,%gger . Den g4enno#sn%tt,%ge erd%en a $5,e,se % %nter a,,et #e,,o# to st%#u,er%ngs erd%er 8, 9 (e#,%g/ under $orutsetn%ng a k O 0/ b = 0 t%,

h %,ke erd%er g4enno# %ntegras4on $5rer t%, de o enst"ende &este##e,sene/ &,%r -resentert. P" den andre s%den a &ordet =o en$or; er/ &ortsett $ra rec,os%ng so# ,egges sensas4on erd%er -" 0/F og </G01@/ rekken a o--,e e,ser -resenteres so# ar%t#et%sk a %k #ed en. Det er sett so# s arer t%, det geo#etr%ske en st%#u,us erd%er ed h er -"$5,gende st%#u,us erd% $ra den $oreg"ende #u,t%-,%kas4on #ed eks-onenten e O </G01@ tyde,%g. Dette resu,tatet a t%,h5r%ghet sa##en a den ar%t#et%ske og geo#etr%ske rekker sensas4on st%#u,ans ser%en er %kke knyttet t%, &este#te enheter a,gt her/ #en genere,t t%,s arer h er ar%t#et%sk rekke sensas4oner/ #ed andre enheter og andre geo#etr%ske d%$$erens%a, a t%,taks erd%ene. Og at eks-onenten er en $orne##e,se ser%e #ed den $orsk4e,, 0 er genere,t den sa##e so# den grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er/ der er enheten a $5,e,sen % t%,$e,,e a "r ta&e,, I, -" en h %,ken so# he,st annen $orsk4e,,/ #en ,%k kra$ten a den $unda#enta,e st%#u,us erd%en so# %nd%keres a $orsk4e,,en %,. S" du har ed &ordet "rt $or ser%en a o--,e e,ser 0/@/F .../ h or $orsk4e,,en er to/ en geo#etr%sk rekke st%#u,% #ed eks-onenten e to . Det er #",%ng $or#e, $ortsatt under en ,%tt annen $or#/ so# t%d,%gere er %nnst%,t a &etraktn%ng at st%#u,us so# en terske, ,%ke de,er b og en -os%t% e,,er negat% a setn%nger et t%,/ a heng%g a st%#u,ans o er e,,er under grensene ,%gger / Se &est"ende d s. O b P en kan st%,,es %nn s,%k at #",%ngen $or#e,en &,%r t%, . Dette re%ser er en $unks4on a $orho,det/ noe so# har den 5kte t%, terske,en t%, terske,en/ #ens den t%d,%gere $or# ga so# en $unks4on a $orho,det/ noe so# har den g%tte st%#u,us t%, terske,en. Den n" :rende $or# %ser seg ,ett ut,ede de $5,gende resu,tater. S" ,enge st%#u,us st%ger terske,en s :rt ,%te/ s" er en s :rt ,%ten &r5kde,/ ,%ten

nok t%, at de h5yere -otenser #ot $5rste u&etyde,%g/ kan du g" t%, +a--. 0L $or ,og erstatn%ng M , h or M er den #odu,us. H a en sensas4on/ s" ,enge det er stands og st%ger. *#%d,ert%d/ derso# st%#u,us

e,d%g s ak/ % d%rekte $orho,dsta,, -"

s" stor at en $or " &,% o ersett/ s,%k at $5,e,se 5ker -ro-ors4ona,t #ed ,og O ,og a - ,og b / og den er ende,%g s" stor at ,og b s ,og en u&etyde,%g/ det 5ker -ro-ors4ona,t #ed ,og a, og er ua heng%g a terske, erd%ene. Den #"ten so# etter #",%ngen $or#e,en #ed 6achstu#e a st%#u,us 5ker $5,e,se ,ett kan re-resenteres gra$%sk ed ,ogar%t#%sk kur e ed " re-resentere st5rre,sen a st%#u,us #ed a&sc%ssen/ de t%,s arende erd%er a $5,e,se g4enno# det %nke,rette koord%nater.

((. S#""ering av sensas$oner. +,

Det er a grunn,eggende &etydn%ng $or det t%,$e,,e h or et st%#u,% -" en g%tt -oeng/ $oreg"r en 5kn%ng sted/ s,%k at der ed %ntens%teten a st%#u,er%ng og $5,e,se er 5kt/ so# ska, sk%,,es $ra det t%,$e,,e h or 5kn%ngen a st%#u,us $a,,er -" andre d%skrete sansende $or det -unktet/ der ed anta,,et %rr%terte og $5,ende -unkter/ ang%r $or,enge,sen a st%#u,er%ng og $5,e,se er 5kt. So# % Sec. 0E sett/ &are %nntre$$er det $5rste t%,$e,,et rett under #",e $or#e,/ so# det er d%rekte re,e ant &are t%, a heng%gheten a den o--$atn%ng a %ntens%teten a st%#u,us/ #en %ngent%ng h%ndrer det $ra #",e $or#e, $or de enke,te -unkter -" styrken a deres %rr%tas4on $5,ger/ o--su##ere % su##er og " sa##en,%gne d%sse su##er. *ngen %, ta anstend%ghet/ n"r netth%nnen ,yser 4e nt/ $or " s% at he,e netth%nnen er do&&e,t s" #ye $5,e,se so# h er a s%ne ha, de,er/ og n"r en ,yd utho,dt ensartet a en %ss t%d =og unn$anget #ed konstant $5,so#het; er at o--,e es so# do&&e,t s" #ye -" ha, e he,e t%den. Der$or har det #ed hensyn t%, den ro#,%ge e,,er te#-ora,e $or,enge,se/ g4enno# h %,ken en st%#u,us/ og den resu,terende $5,e,se $re#ka,t nok t%, " snakke $5,e,se a st5rre og #%ndre su##er $5,e,se/ og so# $or " sa##en,%gne seg #ed h erandre % henho,d t%, deres st5rre,se. For korthets/ kan % a %ke -,ass su##er og su##er a t%d -erse-s4on/ ,%keso# % o--su##ere $5,e,sen $or u,%ke -unkter % ro##et e,,er t%ds-unkter.
0;

Re %s4on s.. 01G $$

Su&?-oeng/ -,ass e,,er t%ds-unkter =5ye&,%kk; % $orst"r $o,gends o era,t %ngen #ate#at%ske -oeng/ #en genere,t =,%ke %#ag%n:re e,,er % henho,d t%, deres re,at% e st5rre,se % &etraktn%ng tatt; -,ass e,,er t%d e,e#enter s,%k at $5,e,sen &%drag so# g4enno# de# der%g4enno# st%#u,us e$$ekt$orsyn%nger/ kan &etraktes a konstant %ntens%tet $or h ert e,e#ent so# kan %#%d,ert%d %ntens%teten t%, $orsk4e,,%ge -unkter :re $orsk4e,,%g. Deretter/ n"r det %rr%terte et g%tt o#r"de/ $or ekse#-e,/ er et g%tt o#r"de a netth%nnen &e,yst/ s" #engden a $5,e,se/ det % har/ so# su##en a $orne##e,ser

so# g%r de enke,te -unkter e,,er o er$,ate?e,e#enter a den &e,yste de, % det $or#at/ denne $5,e,sen su# #en %kke a den tota,e #engde so# %rker -" denne de,en a ,yset st%#u,us ed h4e,- a det ,ogar%t#%ske #",e $or#e, so# he,het t%, " &eregne/ #en &eregn%ng $or h ert -unkt =e,e#ent; t%, styrken a s%n %rr%tas4on/ s-es%e,t $or " g45re/ og deretter ta su##en a h a den enke,te -oeng e,,er e,e#enter g4e,der. P" sa##e #"te/ h or #ye a en sensas4on #an har hatt -" en stund/ s" du &,%r n5dt t%, " ta su##en a o--,e e,ser so# #an har hatt % ,5-et a a,,e de enke,te de,ene a denne t%den/ og denne su##en er n"r &edt o# %kke so# % henho,d t%, "r #",%ng $or#e, $unks4on a su##en a de st%#u,% #" &eregnes/ so# har o--tr"dt under he,e denne t%den/ #en det %, :re en e,,er annen t%d e,,er 5ye&,%kk/ det %, s% s" ,%ten t%d en de, at $5,e,sen kan sees % det so# konstant/ %ntens%teten a $5,e,sen under g4e,dende eks-oner%ng og #" &eregnes ed t%d,%gere ed arende etter %rkn%ngene a st%#u,us/ og a d%sse $or " ta su##en a a,,e de %nd% %due,,e 5ye&,%kk. Forsk4e,,en/ a heng%g a eksten a en st%#u,us %rr%tas4on g%tt -oeng =e,e#enter; 5ker e,,er synker nye -unkter % gang/ % henho,d t%, det o enne nte/ er det ogs"/ at $5rste t%,$e,,et/ er den 5kn%ng a st%#u,us so# ska, t%,settes t%, de st%#u,% under )ogar%th#us9e%chen/ andre/ h %s ,ogar%t#e a 5kn%ngen % ,ogar%t#en t%,sett st%#u,us er " ha et resu,tat a 5kn%ngen a $5,e,sen. * dette t%,$e,,et/ %#%d,ert%d/ kan det st%,,es s-5rs#", o#/ derso# $,ere -unkter &,%r st%#u,ert sa##en/ en $5,e,se so# g%r a,,e so# %rke,%g &este#t enn" -" sa##e #"te so# en $unks4on a st%#u,us/ so# n"r en -erson er %rr%tert $or seg se, . !en sett/ " ko&,e #ange -oeng er er a &etydn%ng $or h ordan den enke,te s%ne $5,e,ser/ s" dette %,,e %kke ,5$tet aks%o# at su##en a den $5,e,sen so# g%r a,,e -unkter so# ed t%,sett%ng/ so# g%r den enke,te t%, &,e $unnet/ kunne det &are o--st"r s-5rs#",et o# h or %dt den enke,te er % st5rre e,,er #%ndre $5,e,se n"r du ko&,er #ange %rr%terte -oeng enn % $or&%nde,se #%ndre ,%ke #ye %rr%tert. Det %,,e dette $orho,det/ h %s han %,,e $%nne sted/ #en har -" de genere,,e reg,ene % t%,,egg a sensas4on %ngen %nn$,yte,se/ #en &are endre st5rre,sen -" t%,,egg e,,en e,e#enter. For s%den "re $or#,er %kke :re &asert -" er$ar%nger -" enke,te -unkter/ #en -" t%,ko&,%nger $ra de so# det %kke kan antas at den $or#en $or "re $or#,er %, endres ed " ko&,e -r%kkene/ #en &are at konstantene a sa##e kan endres og der#edC og der/ #en er $ortsatt et s-5rs#", o# $re#t%d%g etter$orskn%ng/ h or ,angt dette ar t%,$e,,et/ og h a %nn$,yte,se o--,e es a konstantene. Den konstante b kan :re ar%a&e, % henho,d t%, st5rre,sen a en %rr%tert o#r"de/ s" denne ar%as4onen %, #"tte ta hensyn t%, su##er%ng/ reg,ene $or su##er%ng/ #en $or&,% den sa##e % andre henseender. 8eg ko##er t%,&ake t%, det % $re#t%den/ #en n" g45r a&straks4on a denne #u,%gheten. Sensat%on su##er so# ar%erer % henho,d t%, $or,enge,se og %ntens%tet a $5,e,ser so# $%nnes % de#/ %kke desto #%ndre en k ant%tat% sa##en,%gn%ng er/ ua heng%g a denne s:regne $orsk4e,,/ stand. Fakt%sk ar % utgangs-unktet &are ett e,e#ent a en g%tt $or,enge,se g%tt #ed en g%tt %ntens%tet a st%#u,er%ngen/ %, s,%k at en g%tt tota, st5rre,se -" $5,e,sen a henge a / og d%sse er % % stand t%, % stor utstrekn%ng " re-rodusere % en g%tt s%tuas4on er n" det $aktu# at % 5ke anta,,et s" %rr%tert e,e#enter s" %ntens ed det $aktu# at % styrker uten " 5ke anta,,et e,e#enter a %ntens%teten a

%rr%tas4on/ og kan % den ene og den andre retn%ngen o--r%nne,%g g%tt % #%#eogra-hed sa##e &et%nge,ser sa##en,%gnet k ant%tat% t/ h %s re-roduks4on er a,,erede &"de derso# det &,%r g4ort -" en annen #"te. S" % kan $or,enge en ku&e/ so# er -" 4orden/ % en hor%sonta, $orstand og % ert%ka, $orstand/ og $%nne st5rre,sen ,%gn%nger #e,,o# to -%,arer s" -",5-er/ uansett de er % he,t $orsk4e,,%ge retn%nger/ s,%k at de %kke ,a su-er-ose % henho,d t%, d%sse u,%ke retn%nger . En s :rt %kt%g $aktor so# #an #" ta % su##er%nger/ er $5,gendeB A heng%g a et -unkt ed 5kn%ng a st%#u,anse 5ker $or g%tte st%#u,% o er terske,/ e,,er ed &er5 e,se a st%#u,us $a,,er under det/ er $5,e,sen -os%t% / &e %sst e,,er negat% / &e %sst,5s/ og % har a,,t%d &are et -os%t% t e,,er negat% t resu,tat sensas4on. !en derso# et $,erta,, a d%skrete sans-unkter o er terske,en/ og der#ed g% en -os%t% $5,e,se su#/ et annet $,erta,, a d%sse -unkter under terske,en o--st"r/ og der#ed g% en negat% $5,e,se su#/ er -os%t% $5,e,se %kke er s ekket a de der ed #en % t%,,egg t%, det negat% e $ortsatte/ %kke negat% t %kke trekke $ra den -os%t% e #e,,o#/ og %kke er ko#-ensert a -os%t% t/ og at % har &"de -os%t% e og negat% e $5,e,ser/ $or " &r%nge % &a,anse og #ot?setn%ng #ot h erandre/ #en %kke a,ge&ra%sk t%, e,,er &r%nge g"r $ra h erandre/ t%, " re-resentere t%,standen so# he,het $u,,stend%g ende $5,e,se. Her% ,%gger %ngen &rudd % #ate#at%sk konsek ens/ #en he,,er den t%d,%gere $orho,d kan :re e,d%g &ra % det he,e tatt ana,ogt t%,$e,,e a en kur e $ork,are s%ne #ate#at%sk re-resentas4on %ser sa##e. * en e,,%-se/ so# &ygget -" s%den a -os%t% e a&sc%ssen -os%t% e koord%nater $y,,e en -os%t% ed #ate#at%sk re-resentas4on -,ass/ &ygget under akkurat so# en negat% -,ass/ e,,er #er -res%st/ &eregn%ngene a so# #",er % &egge ro##ene/ ska$$e #ate#at%sk #otsatt $ortegn. Sa##en utg45r d%sse to #e,,o#ro# a,ge&ra%ca,,y/ $"r % en su# ,%k nu,,. !en d%sse a,ge&ra%sk t%,,egg &etyr %ngent%ng. !an #" snarere $orst" de -os%t% e og negat% e ro#/ s-es%e,t $ord% de er &este#t a koord%natene s arer t%, $orsk4e,,%ge -unkter. Bare s" #" de -os%t% e og negat% e sent%#ent su##er so# er grunn t%, sensas4oner korres-onderer t%, $orsk4e,,%ge -unkter/ s-es%e,t unn$anget. !ot dette har det " danne su##er $or seg en $5,e,se a de -os%t% e underro# a e,,%-sen se, / og de negat% e underro#. Og s" har det ogs" en $5,e,se " o--su##ere $5,e,sen a -unktene #ed -os%t% e og de #ed negat% e erd%er $or seg se, . +ort sagt/ kan du se den a,ge&ra%ske su##en a -os%t% e og negat% e $5,e,ser so# g%r de u,%ke de,ene a en st%#u,ert organ/ %kke anser seg se, so# et #", -" den tota,e #engden a &e %sst sensas4on at det g%r/ og tegn -" dette a,ge&ra%sk su# $or reg4er%ngen % den t%,stand a &e %ssthet/ etter Dette organ er -rodusertB #en #an #" anner,edes enn o# su##en a de st%#u,% #ener en to--et -" sa##e -unkt/ s:r,%g ,egge o-- de -os%t% e og negat% e erd%er &e %sste u&e %sste erd%er so# h5rer t%, de enke,te -unkter. E,,ers %, du $" det a&surde resu,tat at %ngent%ng hadde &,%tt $5,t #ed et organ/ so# har sterkt $5,t #ed en de,/ #en det ar r%kt%g dy&de under s-erregrensen #ed en annen de,er. Ganske det sa##e g4e,der $or su##er%ng a de $5,e,sene so# har $unnet sted % ,5-et a en %ss t%d. Su##en a &e %sst $5,e,se so# har $unnet sted under en de, a t%den er " &este##e $or seg se, / og %kke su##en a &e %sst,5s $5,e,se so# har

$unnet sted % ,5-et a en annen de,/ &r%nger t%, " trekke den/ #en &are de, %s ut eks,%ng og sa##en,%gn%ng. De hensyn so# % har ansatt her er %kke &are $or k,arhet og &ruk a e#-%r%ske $or#,er % de ytre -syko$ys%kk er a genere,, &etydn%ng/ #en %, ogs" %se seg " :re s :rt %kt%g so# " o er&e %sende o--$atn%ng a $orho,det a %ndre -syko$ys%kk og &ruk % eks-er%#enter/ den " konstruere e,e#ent:re sensas4oner/ se. 8eg husker $ore,5-%g % naturen/ $5,gendeB s5 n og "ken a henge $e,,es -,att$or# -" et st5rre s %ng%ng a ,e ende kra$t a "re -syko?$ys%ske &e ege,ser. V% kan -rodusere &e %ssthet su# $or <L t%#er er %kke der#ed $asts," at % &r%nger de negat% e &e %ssthet erd%er under s5 n $ra den -os%t% e under "kne trukket/ e,,er ta den a,ge&ra%ske su##en a de to/ #en h er gang har det :rt $or&,%r &e %sst &e %sste/ og h %s s" #ye &e %sst,5shet a en annen t%d %,,e :re " t%,,egge. !est sannsyn,%g er ogs" a heng%g a det enke,te $5,e,se % noen #eget s#" s %ngn%nger a -syko akt% %tet. Derso# det $aktu# a terske,en ar%erer % e,e#ent:r/ % d%sse osc%,,as4oner kan &are under en de, a t%den o er terske,en t%, " :re <; / s%den deres hast%ghet -er%ode %s g"r ned t%, nu,,. Ua heng%g a de t%d,%gere &etraktn%nger/ kan #an n" $" %deen/ kan resu,tatet a &e %ssthet g%s a den a,ge&ra%ske su##en a de -os%t% e sensas4on &%drag o er terske,en og negat% e under terske,en der det %,,e tro,%g :re s :rt ,a e,,er nu,,. Dette a,ene er %kke t%,,ate,%gB #en &are de -os%t% e &%dragene ko##er t%, &e %ssthet % &etraktn%ng/ og den negat% e $a,, $or &e %ssthet $ra ,ett/ de &e %sste erd%er n:r/ #en $ord% % %kke har noen &e %ssthet #e,,o#t%den/ -" h erandre/ -" en ,%gnende #"te/ sa#t d5d %nke,en % 5yet $5rer t%, a &rudd % kont%nu%teten a ro#,%g %sue,t %nntrykk.
<;

Dette g4e,der % h ert $a,, $or de genere,,e ,%ne:re s %ngn%nger/ #en ogs" $or %&ras4oner a enh er art/ h %s den ska, $ungere so# en andre hast%ghet t%, $5rste orden % det #otsatte.

Heretter 4eg g% $5,gende e#-%r%ske $or#,er a sensas4on $or et #ang$o,d %rr%terte -unkter so# er $e,,es $or -,ass su##er og su##er a gangen under $orutsetn%ng a at $5,e,sen &%draget $ra h ert -unkt er &este#t a s%n st5rre,se % henho,d t%, "r #",%ng $or#e,. V:r $5,e,sene so# ska, su##eres ', ', ':... so# res-ekt% o--trer -" $orsk4e,,%ge -unkter st%#u,% ', J/ ':... " t%,h5re. H %s -unktene so# d%sse st%#u,% $ungerer/ kan ha u,%k $5,so#het/ setter % de# tersk,er b ', b :, b:' ... t%,h5r%ghet. Betegner n" ' P '' P JI... kort #ed , s" % har

Deretter sa##en $5,e,sen su# / so# er $or"rsaket a %rr%tas4on a et $,erta,, a

$orsk4e,,%ge -unkter/ #ed $5,e,sen a = k ,og enke,t &are et s,%kt -unkt ed " sette O

/ so# er $or"rsaket a %rr%tas4on % en

d% &egge er ,%ke o# den grunn,eggende st%#u,us erd%en a et -unkt er ,%k -roduktet a de $unda#enta,e erd%er a de $orsk4e,,%ge st%#u,er%ngs-unkter. En &e#erke,ses erd%g konsek ens a denne $or#e,en er at h %s $,ere &,%r st%#u,ert anner,edes #ed $orsk4e,,%g $5,so#het/ &etyr sensas4on su# %kke endres n"r st%#u,% er snudd -" -oeng #ed $orsk4e,,%g $5,so#het %,k"r,%g/ e,,er re ersert sens%t% %teten t%, de u,%ke st%#u,%. Er det geo#etr%ske #%dde, a de grunn,eggende st%#u,er%ngs erd%er $or de $orsk4e,,%ge -unkter/ og anta,,et n, deretter O og su##en $or#e, kan ogs" skr% es so# O k ,og O nk ,ogg /

henho,d t%, h %,ke $5,e,sen tota,t $or n %,k"r,%g %rr%tert og noen $5,so##e -unkter er s" stor so# n"r a,,e n -oeng %,,e :re %rr%tert #ed det geo#etr%ske g4enno#sn%ttet a de $unda#enta,e erd%ene t%, de u,%ke t%,taks-unkter. Genere,t kan % % henho,d t%, #ed%anen e,,er $5,e,se g4enno#sn%tt,%g % en $,erhet a $orsk4e,,%g %rr%tert -unkter -" sa##e #"te so# d%sse s-5rs#",ene so#/ h %s de ogs" 9ukT#e a,,e -unkter/ %,,e den sa##e #engde :re/ so# en % Su##a a de $orsk4e,,%ge %rr%tas4on &,%r den sa##e. Dette g4enno#sn%ttet sensas4on o--n"s n"r n %rr%terte -oeng n"r du su##erer o er uttrykket #ed n de,t/ noe so# kan &,% $unnet . Deretter &,e det ar%t#et%ske g4enno#sn%tt a en g%tt $5,e,se so# t%,s arer den geo#etr%ske #%dde, erd% a de $unda#enta,e $or&%nde,se st%#u,% % sa#s ar #ed de #",e $or#e,. S" ,angt har % et ende,%g anta,, -oeng so# kre es/ #en det er en su##er%ng $or ,engre -er%oder e,,er sansende $,ater/ %, % genere,t/ h %s st%#u,ans a ar%a&e, %ntens%tet &rukes/ h er ,%ten t%d e,,er -,ass e,e#ent #ed det $ungerende styrken -"

st%#u,us ner 5s #" tenke og #" %nne su##en a $5,e,sen ed $ors %nnende su##er%ng a de -art%e,,e $orne##e,ser so# h5rer t%, denne -art%e,,e st%#u,er%ngse$$ekter/ @; / h %,ke h %s % tar hensyn t%, t%d og ut&rede,se sa#t%d%g so#/ uttrykt ed $or#e,en

h or dt t%dse,e#ent/ ds #o#entet -,ass uttrykker. so# en $unks4on a t og s re-resenterer. B5r b :re ar%a&e,/ s" endr%ngen a kan b t%, ska, o er$5res. *ntegrer%ngen a denne $or#e, #" g45res %nnen$or de grenser so# #an s5ker $5,e,sen su#/ s og t er " re$erere t%, deres ande,er/ og $or " &,% ansett so# en enhet a $5,e,se su# det so# enhet a s og t/ og en %,k"r,%g enhet g4e,der.
@;

Det er %kke o#str%dt/ #en &are #ed en ,%gnende urder%ng/ so# #ed den $ors %nnende o--su##er%ng a attraks4onene % de de,ene a en kro-- kan ho,des % ato#%st%sk syste#er.

Den enk,este t%,$e,,et/ so# ko##er % &etraktn%ng her/ er den h or% en st%#u,us 4e nt og sa#t%d%g &e are Fort ek % a,ent $5,so#het ed et g%tt t%ds-unkt/ e,,er % et g%tt eks-ans4ons hand,%nger. Da har du ,%ke sensas4on su# $or t%den t e,,er $or,enge,se s kt ,og e,,er ks ,ogg

og % &etraktn%ng a s og t sa##en kst ,ogg h or t og s te,,es $ra nu,,. Den neste enk,este t%,$e,,et kan $%nne so# en utta,e,se ekse#-e, sted her/ #en 4eg et %kke " g45re noen s-es%e,, &ruk a den t%, n". Det er der en st%#u,us =den st%#u,us? e$$ekten; 5ker -ro-ors4ona,t #ed t%den e,,er utstrekn%ngen a et &este#t -unkt -". H ordan %, t%den e,,er ro#,%g su##en a $5,e,sen at han g%s % ,5-et a en g%tt t%d e,,er ro#,%g a stand/ o--$5re segS Den t%ds#ess%ge e,,er utstrekn%ngen a -" det -unktet der den st%#u,us er nu,,/ ar#e 6 / og st%#u,us -" a stand 6 $ra utgangs-unktene er p6, h or p er en konstant. Da #" % o--su##ere $5,e,sen % %nter a,,et $ra 6 O 0 t%, 6 = 1 $or " a g45re/ %nnst%,,%ng a k O 0 , b O 0B

O 1 =,og p1 ? 0; ? 0 =,og p0 ? 0; e,,er n"r % &ruker en er &asen anta,, an endte ,ogar%t#er/ her ed ut-eke st5rre,sen -" st%#u,ans/ so# $5,e,sen a et -unkt satt t%, 0 =se ka-%tte, 0E $or;

Og % de,er dette uttrykket #ed 1 ? 0, $"r % den g4enno#sn%tt,%ge sensas4on % %nter a,,et 1 ? 0. ("/ #ed 4e n $orde,%ng a %ntens%teten a en st%#u,us er en su##en $5,e,se % %nter a,,er 1 ? 0 O = 1 ? 0) ,og en . S" t%, st%#u,us %ntens%tet 0 " $%nne at #ed 4e n $orde,%ng % %nter a,,ene g%r den sa##e $5,e,se su#/ so# %ntens%teten p6, har % &"de t%d,%gere erd%er satt ,%k h a denne erd%en 0 er

Ved an ende,sen a d%sse $or#,ene &5r tas % &etraktn%ng at h %s % 5nsket " ta $5,e,sen su##en a -unktene der st%#u,us er nu,,/ d s. 0 5nsket " sette nu,,/ #ens % erd%en a 1 der % tror t%, attraks4onen okser o er terske,en annTh#en/ %,,e % &"de negat% e og -os%t% e/ &e %sste og u&e %sste n% "er a sensas4on/ $orent % su# o--n"s so# %,,e g% noen %nd%kas4on -" su##en a &e %sste erd%er % s:rde,eshet. Der$or har % " de,e $5,e,sen su# % to de,er/ en &e %sst,5s a 0 O A og 1 O 0/ karakter%sert ed/ at terske,en O , er satt/ og en &e %sst $ra 0 O en %,k"r,%g erd% a 1 %nnen h %,ken % ogs" kan sk%,,e ut e entue,,e #e,,o#ro# %a 0 Y Sett en. S%den enheten $or ut %de,se er %,k"r,%g/ s" % kan so# O 0/ st%#u,us $ra nu,, erd%en -asserer g4enno# $or " tersk,er 0/ s",edes p O 0/ og erd%ene a 1 ?og 0 sa#t%d%g so# grensene $or de ut %de,ser og de t%,h5rende st%#u,er%ngs #engder #e,,o# h %,ke #an tar su##ene/ henho,ds %s. H %s % tar su##en a sensas4on terske,en -" en/ s" % har p0 O 0 V% ko#&%nere de to t%,stander/ er det ogs" 0 O 0/ og % $"r $or#,ene O 1 =,og 1 ? 0; P 0

Den $5rste er " &ruke natur,%ge grunn,eggende enheter/ h or $5,e,sen enheten ,%gger -" h%##e,retn%ngene/ $or 1 O e erd%en O 0/ n"r st%#u,ansen $ra terske,en o-- t%, h%##e, erd%ene 4e nt st%ger $or#", den har a,ts" en e ganger s" &eho &%g t%d e,,er d%stanse/ so# t%, nu,, -oeng " st%ge o-- t%, terske, -oeng/ s" a en sensas4on su# genereres so# er ,%k det so# %,,e o--n"s derso# den =so# en set; $ort&estKnde sensas4on %ntens%teten a h%##e,retn%ngen under =so# ett sett; t%d e,,er d%stanse 4e nt so# st%#u,us #" un%$or#t " st%ge $ra nu,, -oeng t%, terske,en. Den andre $or#e,en er en st%#u,us so# %,,e &y -" sa##e t%d e,,er a stand s%krer un%$or# Bestande den sa##e/ so# den ensartede st%ger o-- $ra den nye h%##e,retn%nger st%#u,us .

St5rre genera,%tet og &redere an end&arhet har ,5sn%ngen -" $5,gende o--ga e. T%,trekn%ngen okser %kke $ra nu,,/ #en $ra en %ss erd% . % s-oret % $orho,d/ s,%k at/ h %s start-unktet a ruten er der/ h or den $orho,ds#ess%ge ekst &egynner/ tatt t%, s,utten a ,%n4en 8- erd%en . P p6 har. Su##en a $5,e,sen %, da s5kt %nnen denne a stand. S%den h er ar%a&e, kan sees st%#u,ans $ra en g%tt utgangs-unktene %nnen$or en t%,strekke,%g ,%ten a stand enn sa##e -ro-ors4ona, endr%ng =se +a-. 0F;/ s" &are her ed %nner 4o&&en stor genera,%tet. Denne $5,e,se er genere,t su##ere % dette t%,$e,,et/ #e,,o# 6 O 0 og 6 O 1 tattB

e,,er h %s de er $ra &egynne,sen a den $orho,ds#ess%ge ekst/ h or 0 O A tar &are . T%, tross/ % $or#,ene % dette ka-%t,et/ nedgangen % den e,e#ent:re er %kke g%tt/ % % det 0E. Har tatt ka-%tte, $ore,5-%g % naturen % &etraktn%ng =s%den det %kke ar her $or " &eregne $oreko#sten a sensas4on % de enke,te -unkter e,,er e,e#enter se, -sycho-hys%ca,,y/ %nk,udert d%sse $or#,ene kan :re nytt%g;/ #en d%sse $or#,ene #"tte g4e,de se, o# en en s,%k nedgang &5r t%,,ates % det he,e tatt/ og % %,,e &are ha &eho $or % $orr%ge $or#,er # " erstatte % s%n &etydn%ng so# s-eed $5rste e,,er andre orden. * en o--su##er%ng a denne ty-en %, &,% d%skutert % et senere ka-%tte,.

((I. !ordelings forholdstall p% flelsen.

Den sa##e #engden a ,ys $or " $okusere -" noen $" -unkter % netth%nnen e,,er $orde,t o er et st5rre o#r"de a det sa##e/ kan &,% $orde,t 4e nt e,,er %kke?un%$or#t/ og det kan trekkes noen %kke u%nteressante resu,tater o# dette r"dende $orho,d t%, "re t%d,%gere ut %k,ede $or#,er so# se, en genera,%ser%ng er % stand t%, andre o#r"der/ $or 5 r%g &are de, %s under andre $or#er s-ores t%,&ake t%, resu,tater so# % har hensynet t%, erd%ene % 02 +a-%tte, har $5rt.

* den utstrekn%ng det dre%er seg o# a %sue,t %nntrykk/ er $orutsetn%ngene g4ort/ 0; at den % st5rre e,,er #%ndre anta,, ret%na, -unkter ,aget a ,ys og der#ed ogs" st5rre,sen a en o--,yst $,ate dera %ngen e$$ekt -" %ntens%teten a $5,e,sen so# g%r oss h ert enke,t -unkt / ytre/ <; at de ret%na,e -unkter/ h or -ro,%$eras4onen % stedet/ har den sa##e $5,so#het. Begge $orutsetn%ngene er a&so,utt %kke strengt korrekt/ e,,er %kke " rea,%sere % a, or,%ghetsgrad/ #en kan % #ange t%,$e,,er anses so# o#trent,%g r%kt%g/ og er % a,,e $a,, so# de enk,este $orutsetn%nger $or " h"ndtere $5rst. So# den $5rste antake,sen/ kan % &e %se at st5rre,sen -" et o#r"de -" s%n syn,%ghet

har %nn$,yte,se/ s%tere at s#" o#r"der a ,ys $ors %nne % det $4erne % 5yet/ der #er a den sa##e $oto#etr%ske %ntens%tet sett h e#?det/ er enn" enn" %kke er t%,strekke,%g &este#t h or ,angt den ,%,,e/ 5yet &are $ors %nnende/ ,yse $,ater #er under urder%ng D%$$usore,e#entene ,ys enten ed &estr",%ng sky,den $or $orsk4e,,ene o# h %,ke #er dy-tg"ende d%skus4oner % det 00. +a-%tte, a den t%d,%gere de, kan &,% $unnet. !an kan ogs" -"-eke at ar#ere enn dy--e en $%nger %ses etter EH 6e&ers er$ar%nger ar#t ann ed nedsenkn%ng a he,e h"nden/ noe so# synes " %nd%kere at %ntens%teten a $5,e,sen okser ed " 5ke anta,,et a ,e ende -unkter. * #e,,o#t%den/ kan #an ,egge #erke t%, at $orsk4e,,en % te#-eratur #e,,o# nedsenket % ar#t ann $,ate og resten a kro--en #" reduseres ed " &a,ansere &,odstr5##en/ #er og raskere/ #en #ed en ,%ten o er et stort neddykket o er$,ate/ so# et g,ass #ed ar#t ann under sa##e ekstern k45,%ng -" %rkn%nger ,ettere a k45,t enn en t5nne/ og det er s-5rs#",et o# h or #ye so# kan henge -" de# o# t%, n"/ % h ert $a,, %kke enn" d%skutert og a g4ort. So# det er ogs" her ed o--tre #ed res-ekt t%, den ter#%ske $5,e,se % huden/ er det s%kkert at denne o--,e e,sen % ans%ktet %kke g4e,de ,%der $ord% t ert %#ot/ 6h%te a na&o,aget $ra h %t =$or ,o er kontrast; er #er sannsyn,%g " ta-e enn " %nne ,ysstyrke. * #e,,o#t%den/ er dette %kke #erk&art $or enh er -r%s/ og genere,t %, du :re % stand t%, " o--dage noen $or# $or a g45rende $orsk4e,,en % ,ysstyrke #e,,o# st5rre og #%ndre &%ter a h %tt -a-%r/ er det at de unn$ange neste e,,er etter h erandre #ed de sentra,e de,ene a netth%nnen er. En k,ar %nd%kas4on her ,%gger Ste%nhe%, etter #",%ng #ed s%n -r%s#e $oto#eter $5r/ so# $ort4ener s-es%e,, t%,,%t/ so# det ar denne eksakte o&ser at5r o--tatt a " s5rge $or at o#stend%ghetene %nn$,yte,se -" $oto#etr%sk est%#er%ng er en; . Herea$ter Jhar st5rre,sen og st%,,%ng a de o-t%ske $,ater #ot h erandre %ngen a g45rende %nn$,yte,se -" do##en o er den sa##e %ntens%tet J/ noe #er enn den a standen der ,yset o#r"det du tenker $or deg se, / og so# #an der$or 5yet acco##od%ert/ ,%ke ,%te en s a%ende &e ege,se a 5yet. Dette er sannsyn,%g %s " rett$erd%gg45re -"standen o# at #an kan se den $5rste antake,sen #%nst % #ange t%,$e,,er so# en t%,n:r#%ng r%kt%g/ og h %s 4eg a,,erede e%er de# %kke s" strengt korrekt.
0; e,e#enter

a ,ysstyrke#",%nger % A&h d !Knch. Akad ,1@G. S%de 00A

!ed hensyn t%, den andre t%,stand/ kan det %kke &etraktes so# strengt rea,%sere ed at de ret%na,e -unkter $ra sentru# ha en annen $5,so#het o er$or ar%erende a stander. * #e,,o#t%den/ $or %kke a,t$or store $,ater er det ogs" kan &etraktes so# o#trent sant. For 5 r%g er an ende,se a de $5,gende $or#,er $orde,%ngs t%, netth%nnen &are ett ekse#-e, -" en #er genere,, an ende,se a det sa##e/ so# 4eg $ortsetter " ko##e. )a oss n" st%#u,us #ed %ntens%tet kun t%, et %sst -unkt =dette $orst"s % &etydn%ngen Sect. <A; e,,er s-res genere,t 4e nt t%, et &este#t sett so# enhets anta,, -unkter/ deretter ,ogger so# er a heng%g a den st%#u,us %ntens%tet $5,e,se styrke ed h4e,- a den grunn,eggende enheter &,% og ed " ta -,assen dette o er he,e sa##en so# en enhet anta,, -unkter/ %, de uttrykker styrken sa#t%d%g su##en e,,er k antu# a $5,e,se $5r d%str%&us4on.

H %s n" det #", $or den enk,e anta,, -unkter -" de n ?ganger anta,, d%str%&uerte/ ko##er -" h ert enke,t -unkt % stedet $or enn" , og %ntens%teten a $5,e,sen er $or dette -unktet ,og .*#%d,ert%d/ s%den denne %ntens%tet -" n ganger g4entatt anta,, -unkter/ $"r % $or den tota,e #engde B a $5,e,se eks-res4onen B = n ,og n = =,og - ,og n ; og so# $orho,det #e,,o# d%str%&uert t%, den o--r%nne,%ge $5,e,se [uantu# . Dette $orho,det sk%,,er seg genere,t $ra enheten/ etter so# det er sett at endr%nger a $orde,%ngen a en st%#u,ans t%, et $orsk4e,,%g anta,, -oeng/ $5,e,sen [uantu# genere,t. (" s-5r deg se, $5,e,sen [uantu# reduserer e,,er g4enno# d%str%&us4onenS S aret er at/ a heng%g a t%,$e,,ene. H %s % d%str%&uerer en s :rt konsentrert st%#u,ans t%, " do&,e anta,, -oeng do&,er #erk&art $5,e,sen [uantu#/ og okser stad%g -" %kke a,t$or sterk $orde,%ng a en sterk st%#u,ans #arkert % -ro-ors4onene % d%str%&us4on/ #en ogs" ,angt dre et d%str%&us4on/ #en tar det a %g4en/ og a,,t%d &,ader $orde,%ngen dr% e s" ,angt at det &,%r u#erke,%g. Fakt%sk satt % e,d%g stort/ og n er %kke $or stor/ kan % ,ogge n #erk&art #ot ,og sk45des,5shet deretter B / den n ?$o,d a . $or,ate/ #en % n stad%g okser/ s" %, ende,%g ,ogge nO ,og / s,%k at $5,e,sen &,%r nu,, og okser n ytter,%gere/ s" a tar B t%, og #ed negat% e/ noe so# er &e %sst,5s. T%,$e,,et #ed en 5kn%ng -" sensas4on su##en a $orde,%ngen a en sterk st%#u,ans kan % $ork,are oss -" en ganske ,yssterke st4erner. ("r en st4erne er $oto#etr%sk ganske ,yse/ g45r det ,%te $ornu$t%g $or $orsk4e,,en h %s du do&,et e,,er ha, ert s%tt ,ys. For hans sensas4on ,og er der#ed % ,og < e,,er ,ogge -"/ $or det t%d,%gere/ kan #an skr% e ,ogg P ,og </ $or s%stne nte ,og ? ,og </ #en er $,ott/ er s" ,ogge to #ot ,og u&etyde,%g. Der$or er det store anske,%gheter #ed " sa##en,%gne sterke $oto#etr%ske %ntens%teter n5yakt%g $oto#etr%/ s%den sa##en,%gn%ngen/ #en &are ed h4e,- a $5,e,sen kan sk4e. )a oss n" ta en ,ysende st4erne/ s,%k at han #5rk,agt $or $5,e,sen % noen s%gn%$%kante sa##enhenger/ h %s #an ha, ert s%tt ,ys/ og ,yset tatt &ort % -roduks4on a en annen st4erne &rukt oss/ % er n" to st4erner #ed esent,%g sa##e ,ysstyrke so# se $5rst/ og s" ed " d%str%&uere t%, to -oeng su##en a o--,e d ,ysstyrke ser #erk&art do&,et. Det $aktu# at $5,e,sen t%, s,utt #" &,% negat% t -" %rket ed " 5ke $orde,%ngen a st%#u,us nu,, og uto er/ $5,ger natur,%g a det $aktu# at anken ed 5kende $orde,%ng ende,%g -" terske,en/ og #" ko##e under den sa##e uto er. *$5,ge $orde,%ngsn5kke,/ o--st"r nu,, erd%en a det d%str%&uerte $5,e,se B a h %s ,og n O ,og . $akt%sk t%,s arer de -unkter h or den o--r%nne,%ge st%#u,us denne ko# ned

t%, en terske,. * t%,$e,,e a den o--$atn%ng a ,ys/ kan dette t%,$e,,et %kke &,% &e %st ed den a&so,utte $5,e,se a ,ys/ $ord% 5ynene sort a,,t%d $or&,%r o er terske,en/ og det kan %kke d%str%&ueres/ #en &are t%, $orsk4e,,en #e,,o# det ytre $re#ka,t $5,e,se a ,ys $ra 5yet s art/ t%,,egg/ #en egent,%g kan $%nnes o era,t/ at en st%#u,us trenger &are " :re t%,strekke,%g $orde,t s,%k at det er usyn,%g $or det ende $5,e,se. H %s $5,e,sen [uantu# o-- t%, %sse grenser 5ker ed " d%str%&uere en sterk st%#u,ans/ dessuten reduseres/ s" det #" :re et utde,%ngs$orho,d n g% h a % @ %, r%nge t%,/ der det er st5rst #u,%g. Denne $orde,%ngs$orho,det er g%tt ed en k4ent rege,/ ed " sk%,,e erd%en a B % $orho,d t%, n ?og nu,,st%,,%ng a d%$$erens%a, #",et. Der#ed o--n"r #an

h or e er ,%k &as%s anta,, natur,%ge ,ogar%t#er. Denne $or#e,en $orte,,er oss $5rst og $re#st at den #est $orde,akt%ge $orde,%ng $orho,det #e,,o# %ntens%teten a st%#u,us er -ro-ors4ona,. S",edes/ derso# et g%tt anta,, -unkter st%#u,ert #ed en g%tt %ntens%tet/ s,%k at det do&&e,te a %ntens%tets$orde,%ngen %, #"tte g45res $or " do&,e anta,,et -unkter $or " $re#&r%nge den st5rst #u,%ge #engde a $5,e,se. Det s%er oss dernest at anta,,et so# uttrykker den ,a este $orde,%ngs$orho,det er $unnet ed den $unda#enta,e erd% so# anke $5r $orde,%ngen har to; / #ed den grunn,eggende rekke natur,%ge ,ogar%t#er e = </G01<1. . . de,t e,,er A/@EG11 ... #u,t%-,%seres. )a st%#u,ans :re sterk e,,er s ak/ #en du %, der#ed $" den #est $orde,akt%ge d%str%&us4on. Det s%er oss/ $or det tred4e/ at/ a heng%g a $orho,det #e,,o# st%#u,us t%, dens st5rre terske, e,,er #%ndre enn </G01<1. . . er st%#u,ans s-redte seg t%, $,ere -oeng e,,er #%ndre #" $okusere -" $or " o--n" den #est gunst%ge d%str%&us4ons$orho,d/ $or det $5rste t%,$e,,et $a,,er @ st5rre enn ,/ s%st h %s #%ndre.
<;

S%den b = 0 er %nnst%,t/ trykker o era,t $ra $unda#enta,e $orho,d.

!e,,o# de to t%,$e,,ene/ det t%,$e,,e h or O &are e ?/ d%?/ h or er den &este $orde,%ng $orho,det a,,erede. (" ,%gger hos erd%ene O e kard%na, erd% a st%#u,us og sensas4on/ h or den re,at% e #aks%#a,t sensas4on -" st%#u,% $oreg"r/ og s" $%nner % den t%d,%gere =ka-%tte, 02; resu,tat $unnet &are -" en annen #"te %g4en so# st%#u,ans -" #est $orde,akt%ge $or " generere den st5rste $5,e,se o--trer n"r han ko##un%serer #ed %ntens%teten a kard%na, erd%. G4orde han netto-- dette %ntens%tet/ er det " konsentrere seg $or %kke " d%str%&uere enn" " g% et &redest #u,%g $orstand [uantu#. Den #aks%#a,e k antu# se, / so# ed $orde,%ng a erd%ene @ = $oreg"r/ erho,dt

% ed denne erd%en % $or n % uttrykket $or B O n ,og % den #aks%#a,t B

erstatn%ng. Der#ed $%nner

d% A/0F22E ed h4e,- a an,%ge ,ogar%t#er/ e,,er A/@EG11 ed h4e,- a natur,%ge ,ogar%t#er/ h %,ke erd%er der$or sk%,,er seg $ra h erandre/ $ord% "r/ $or grunn,eggende erd%er edtatt/ sensas4on enhet/ og her ed endrer #", -" sensas4on/ % henho,d t%, de ,ogar%t#%ske syste#er. Ogs" $oreg"ende uttrykk $or " de$%nere de# under en %ss erd%/ $or " re$erere t%, den s-es%$%serte under,%ggende enhet a $5,e,se [uantu#/ so# $%nner sted n"r det er grunn,eggende enhet a $5,e,se $or a,,e o--su##ert so# en enhet $5r $orde,%ngs-unkter. H a er $orho,det n" har ogs" anken $5r d%str%&us4on t%, s%n terske,/ er den tota,e [uantu# o$ sensas4on A/0F22E henho,d t%, den #est $orde,akt%ge d%str%&us4on :re ganger denne enheten n"r du setter sensas4on enhet -" 0A ganger terske,en %#%d,ert%d A/@EG11 ganger/ h %s de er -" </G01<1 ... ganger terske,en sat. A $5r du d%str%&uerer den tota,e #engden a sensas4on uttrykket ,og hatt/ har % % e,,er uttrykk $or $orho,det #e,,o# #engden a $5,e,se etter Gunst%ge $orde,%ng og % $orde,%ngen a st%#u,us/ h or ,ogar%t#en kan tas % noen syste#er uten erd% %ser seg anner,edes/ s%den $orho,det #e,,o# ,ogar%t#ene ang%tte ta,, % a,t ,ogar%t#%sk syste# har sa##e er. For#e,en $or #aks%#a, $5,e,se [uantu#/ h a g45r % har n"dd o er/ $ra $,ere steder a %nteresse. +,agen sk4er her $ra de ,ogar%t#%ske $orho,dsta,, ut og $5,e,sen er den sa##e &are -ro-ors4ona,/ s%den ,oggen e og e er konstanter. *$5,ge dette -r%ns%--et/ er #an % stand t%, " %rke,%g ,a den tota,e #engden a $5,e,se t%, den re,aterte st%#u,ans st5rre,se 5ke ganske % $orho,d/ h %s &are den st%#u,ans $ortsetter gehends $orde,t s,%k at a,,t%d #aks%#a,t sensas4on o--n"s der ed. S," t%, natur,%ge ,ogar%t#er/ so# ,og e O 0/ er den #aks%#a,e erstattet #ed den sa##e $5,e,sen uttrykk %nntre$$er. so# $orde,%ngen nu##er @, n"r dette #aks%#u#

A heng%g st5rre e,,er #%ndre enn e / under sa##e &et%nge,se er #aks%#u# a $5,e,sen [uantu#/ h %,ke #ed en g%tt kan o--n"s/ er st5rre e,,er #%ndre enn enheten a $5,e,se [uantu#/ og $or O e denne enheten -" sa##e #"te. Under og o er den #est $orde,akt%ge $orde,%ng a grader/ #" to grader a -art%s4one #5te so# g%r en t%,s arende $5,e,se [uantu#. H %s % starter $ra a,,e $orde,%ngsgrader so# or%g%na,en/ h or $5,e,sen [uantu# ,og / s,%k at det er % sa#s ar #ed $orde,%ngen a n- ganger anta,, -unkter n ,og / og $or det t%,$e,,et at &egge $orde,%nger er #ent " g% en t%,s arende $5,e,se [uantu# ,og O n ,og $or " ang%/ h or$ra ,%gn%ngen n er so# ska, &este##es $or " $" $orho,det h or% st%#u,us $ra den $5rste de,%ng ska, d%str%&ueres %dere t%, den andre. *$5,ge noen ana,yt%ske o-eras4oner #ed hensyn t%, egenska-ene t%, de ,ogar%t#er/ og #akter dette %, t%, s,utt ,ede t%,

en $or#e, so# s" ,angt t%, " ,5se o--ga en "r/ so# g45r det #u,%g $or h ert $orde,%ngs$orho,det n / so# eta&,erer so# $%nner sted % den o--r%nne,%ge $orde,%ng en $5,e,se [uantu# %g4en/ den t%,s arende st%#u,us erd%en =$orst"s % $orho,d t%, dens terske,; so# ska, &eregnes/ og #ed den t%d,%gere = +a-. 02; $unnet en%g. Erstatte $or ekse#-e,/ n O </ s" O L/ det %, s% n"r en st%#u,us h %s %ntens%teten er $%re ganger s%n terske, erd%/ $orde,t o er do&&e,t s" #ange -oeng/ s,%k at sa##e $5,e,se [uantu# $oreg"r so# uten d%str%&us4on/ so# &egge t%,$e,,e/ #en #%ndre er/ so# det #aks%#a,e a $5,e,se [uantu#. (" #an % h5y n #erk&art #ot n $ors %nner/ &,%r $or#e,en $orenk,et % dette t%,$e,,et t%, $5,gende A--ro]%#at% $or#e, nO so# s%erB en st%#u,us/ $or " g% den sa##e $5,e,se [uantu# so# uten $orde,%ng etter sterk $orde,%ng/ &,% $orde,t % en s%tuas4on so# er dens $orho,d t%, de tersk,er tett/ d s. at ko##e ned t%, og #ed nesten t%, terske,en/ h or det store anta,,et %rr%terte -unktene s akhets %ntens%teten ko#-ensert. A ,edn%ng a $or#e,en $ra ,%gn%ngen ,og O n ,og er detteB

F5rst den s%stne nte ,%gn%ng kan %

kon ertere/ $ra h %,ken det $5,ger

nnOn -0 . Se, s" ,angt har % %ngen #u,%ghet t%, " &e %se de $orr%ge #aks%#u#s &este##e,ser g4enno# d%rekte er$ar%ng/ s" de henger/ #en n5d end%g #ed s%ne kra sa##en/ og kan :re ,%kegy,d%g so# ser -" henne. ("/ et s-5rs#", o# %nteresse g%r dar. H %s ,yset sensas4on so# nor#a,t eks%sterer ua heng%g a eksterne ,ys st%#u,% % 5yet/ $5,e,sen a 5ynene sort/ #u,%g under e,,er o er den $orde,akt%ge. Den deta,4erte &etydn%ngen a s-5rs#",et er detteB H or godt den $5,e,sen a s art er g,ade % oss/ etterso# de $ortsatt urderes/ under t%d,%gere d%skus4oner so# ed " %kke se godt $or " sk%,,e ,a o--$atn%ng a ,ys/ kan % se/ %,,e ha :rt noe so# kunne % det %ndre "rsak t%,s arende en ekstern ,ys st%#u,ans/ $or " -rodusere den sa##e ,a e ,ys ende $5,e,se. ("/ $or ekse#-e, %, -rodusere en g%tt st5rre,se a den #aks%#a,e a $5,e,se n"r det &,e $orde,t s,%k at dens %ntens%tet er ,%k </G01<1 ... ganger s%n terske, erd%/ og dette %, t%, en %ss %ntens%tet a $5,e,sen a ,yset &,%r -rodusert. S-5rs#",et er da o--st"r/ er s art ,ys % 5yet e,,er #5rkere enn d%sse $orde, %ntens%tetS ? E,,er/ h %s % re$,ekterer d%rekte -" -syko?$ys%sk akt% %tet/ so# a henger a den %nterne -erse-s4on a ,ys/ su##en %,,e okse % sa##e e,,er redusere/ h %s akt% %tet er $orde,t #er e,,er konsentrertS Se, o# % %kke kan her o# trygt &este##e so# #5tet #e,,o# to syns-unkter synes $or #eg " %ntrodusere en %ss sannsyn,%ghet $or at det dy-este s arte % 5yet s arer n5yakt%g t%, den #est $orde,akt%ge %ntens%teten s,%k at -" h er %nterne &e,ysn%ng a det sa##e ? og $akt%sk/ kan B,ack ,yse a %nterne og eksterne "rsaker ? et tao--st"r a n"r -syko$ys%ske akt% %tet/ noe so# $5rer t%, denne $ork,ar%ng/ %,,e ha generert a st5rre d%str%&us4on a en stor su# a sensas4on/ #en -roduserte %kke #%ndre et ta- -" h ert sa,g g"r under det dy-este sort etter den %sue,,e $5,e,sen noens%nne %,,e n:r#e to#ro##et/ en t%,n:r#%ng so# % $akt%sk o&ser ere at grensene $or det %sue,,e $e,tet % ,ukket 5ye. Den $5rste -,assen/ ne#,%g #" det st%,,es s-5rs#", % a,,e $a,, h a so# %,,e sk4e h %s "rsaken t%, det %ndre ,ys so# tersk,er &5r ko##e enda n:r#ere enn det dy-este s arte % 5yet/ noe so# sk4er/ saken. Det er u#u,%g at den s arte utdy-e $5r tersk,ene %dere $ord% her den %sue,,e $5,e,sen he,,er o--h5rer/ #ens en dy-ere s art er $ortsatt %sue,, sensas4on. S" det #" :re et ende-unkt o er terske,en/ h or &egynner " &e ege seg t%, den s arte % g,e#se,en/ og #an %sste %kke h a du sku,,e g45re et s,%kt ende-unkt/ h %s det %kke er "r st5rste styrke/ ,ed $ra et ta- % en annen $orstand enn o en$or %,. V% %rke,%g so# en #aks%#a, $5,e,se/ #en -" en #"te/ de dy-este s arte. Burde %kke den #"ten de &,eke/ $arge,5se &%,der og d%agra##er so# $5,ger "r an,%ge $antas%en ,5-e/ og so# % $ortsatt %kke kan s% at de synes s art t%,h5rer so# %nter a,,er #e,,o# terske, og #aks -oengS

G" t%, $orr%ge -unkt a $5,gende sk4erB V% an,%g %s %kke $%nner noe %nnst%,,%nger s" tatt % "r organ%s#e/ at #ed s" ,%te ar&e%d so# #u,%g $ra #akt og ressurser/ er &etyde,%ge $orde,er $u,,$5rt. Sku,,e %rke,%g sort a ust%#u,ert $ra uten$or 5yet s arende t%, at #aks%#u#s erd%ene/ t%,$e,,e %,,e kunne rea,%seres ed det $aktu# at #ed s" ,%te ar&e%d so# %ntern st%#u,us e,,er t%,s arende k%net%sk energ% a -syko akt% %tet/ #en en s" stor su# %,,e &,% o--rettet ende $5,e,se. Se, $5,ge,%g $or&,%r a,t dette $or " n" #en &are hy-otese. Sku,,e det %#%d,ert%d :re o er&e %sende/ %,,e % ? og dette er et nytt as-ekt a %nteresse/ noe so# godt kan $5re t%, at du unders5ke n:r#ere o&4ektet ? % den dy-este sort/ so# er % 5yet/ -" sa##e t%d $%nne re-resenterer den natur,%ge grunn,eggende enhet -erse-s4on a ,ys/ % % ar t%d,%gere ute $ra et rent #ate#at%sk syns-unkt. V%dere kan % uttrykke -aradoks at B,ackest (%ght !5rk %nn %,get #aks%#a, ,ysstyrke/ #aks%#u# ne#,%g so# kan o--n"s #ed den sa##e ,ysk ant st%#u,ans. V%dere kan #an ,egge #erke t%, at under d%sse $orho,d/ %, de s akeste %sue,,e $orne##e,ser og ,ette eks%tas4oner so# o erst%ger 5yet sort/ g"r esent,%g -ro-ors4ona,t #ed h erandre/ so# ho,des a kard%na, erd%en a $5,e,sen denne -ro-ors4ona,%tet Etter t%d,%gere. )%gnende &et%nge,ser so# #ed hensyn t%, $orde,%ngen a st%#u,us -" t ers a ro##et t%, det sa##e sted a den t%d ogs" #ed hensyn t%, $orde,%ngen/ og det er ed en he,t ana,og a ,edn%ng a den sa##e $or#e,en autor%tat% $or den. Du %, %kke $" den st5rste sensas4onen [uantu#/ h %s du $ortsatt h %s du ,ar en st%#u,ans t%, " $okusere -" en gang/ grad %s " -" %rke ha# % stor $ortynn%ng. !en det #aks%#a,e han %, g45re n"r han #ed </G01 ... ganger styrken a dens terske,e$$ekt. Dette %, %kke s% at han a,,t%d #" o--tre % sa##e %ntens%tet/ derso# t%,standen t%, Re%9e#-$Tng,%chke%t a organ%s#en $ra h %,ken terske, erd% a st%#u,us % seg se, er % det esent,%ge a heng%g/ &5r endre seg/ % stedet $or % sa#s ar #ed Re%9e#-$Tng,%chke%t &,unts og her ed b % #",e $or#e, 5ker/ %, t%,trekn%ng #" st%ge t%, $ortsatt -roduserer det #aks%#a,e a $5,e,se. De sa##e -r%ns%--ene &rukes % $5,gende t%,$e,,er. A,,e et at et natur,%g sentra,st%#u,erende/ h a det kan :re/ se, t%, d%str%&uert ro# og t%d/ enten #e,,o# u,%ke #ennesker/ enten % de sa##e #enneskene so# %nn %,get he,e %ngen s%gn%$%kant $orde,/ #en %kke #%ndre ogs"/ at det %kke er nytt%g/ en st%#u,ans t%, en -erson e,,er en gang $or #ye t%, " ho-e seg o--. V"r $or#e, %nneho,der -r%ns%--et o# rett t%,tak/ h %s %kke 5nsker " :re en e,,er annen #"te en ekte k45r&ar utta,e,se etter det/ og % en s,%k en enda raskere du,,%ng a %rr%ta&%,%tet ed hea-%ng st%#u,ans #ed %,,e :re " ta hensyn t%,. Er d%str%&uert target -enger e,,er &ra/ h a so# ska, anses so# en eks%tas4on &etyr en su# a erd%$u,,e o--,e e,ser/ det er $5rst og $re#st % -r%ns%--et %st a "re $or#,er grunn,agt/ at det #este a denne form(e f"sikk $or form(e mora% garantert h %s du det de $att%gste 9uerte%,t/ #en %kke $or #ye $rag#enter%ng/ og he,,er %kke en $or stor konsentras4on %, % dette t%,$e,,e :re den #est $orde,akt%ge. Den arer &es%tte,se h or

-ersonen &,%r sa##en &are -ro %sor%sk/ %, g4erne enn grense erd%en a e%endo##en $or#,er so# du 5nsket " g4e,de $or denne saken/ &,% urdert. )et d%str%&us4ons $or#e, n re-resenterer et &r5kta,,/ det g4e,der % t%,$e,,e a at anke ho,des % $orho,d n t%, " &,% d%str%&uert/ #en he,,er konsentrert % denne s%tuas4onen. Fra denne kan trekkes o-- #ed et godt resu,tat. Sett en st%#u,ans er % 5kende grad $okuserer -" et o#r"de e,,er t%d/ er grensen en uende,%g konsentras4on rat%oC da n O og $orde,%ngsn5kke,en er B O ,og O A So# k4ent/ ne#,%g/ kan den

#ate#at%ske ana,yse a uttrykket

,og O A $%nne.

Dette resu,tatet kan %kke &,% -rodusert ute,ukkende % er$ar%ng/ $ord% h er st%#u,us/ se, o# den d%rekte -" %rker &are et enke,t -unkt e,,er ko##er t%, " %rke/ #en t%, en %ss grad o--trer rundt/ %rrad%%ert/ so# #ed en %ss (achdauer o--trer ,%ngers/ s,%k at se, -oenget &%,det a st4ernen %ses act%no#or-h%c e,,er so# en ,%ten s%rke,/ er " trykke -" en n",es-%ssen $5,t a $or-,antn%ng a trykket % en %ss o#krets/ #o#entant $,ash s%n etter&%,de % 5yet/ etter,ater h er ra--ort resonerer % 5ret. !en du kan $%nne den eneste #u,%ge t%,n:r#%ngen t%, det resu,tat at/ $or ekse#-e,/ %, h ert $oretrekker en tann #ed rykk/ #en " ,a #er ,angso#t k,e a seg/ og a,,e %nst%nkt% t $oretrekker den raskeste d5den a den #est o,de,%ge &etyr en ,angso# dra- . Den eks%sterende g4a,dt $5,gende $ra #",e $or#e, a heng%g a $5,e,sen a k ante $orde,%ngsst5rre,se/ &,e en 4e n $orde,%ng a st%#u,us t%,g4enge,%g/ en annen konsek ens a #",%ngen $or#e, edr5rer a heng%ghet a $re#gangs#"ten $or d%str%&us4on a st%#u,us. Denne konk,us4onen er &asert -"/ er at den tota,e st5rre,se a $5,e,se er et #aks%#u# $or #est #u,%g ensartet $orde,%ng a st%#u,us. F5rst/ 4eg husker $5,gende setn%ngB ("r su##en a n ta,,ene et / b, c .... O 2 er g%tt so# -roduktet a ta,,ene er #aks%#u# derso# a,,e ta,,ene a, b, c, .... h erandre/ og der#ed #%dde, erd%ene ,%ke. er

For ekse#-e, kan su##en 2 er 0</ og ta,,ene er tre/ er den #aks%#a,e -rodukt o--n"s ed L. . L. . L. O EL Produktet seks . $%re . < %,,e :re &are L1/ -roduktet sy . $%re . en &are <1 g% USF Denne satsen g4e,der ogs" $or &rudd. For ekse#-e,/ h %s nu##er 0 er de,t % tre $raks4oner/ s" g% en R @ . 0 R @ . 0 R @ a #aks%#a,. )a oss ,egge t%, n" ,egges -"#%nne,sen o# at su##en a ,ogar%t#er a g%tte ta,,ene er ,%k ,ogar%t#en a s%tt -rodukt/ og ta,,ene #ed ,ogar%t#er okse og a ta/ er $5,gende a ,edn%ng stede uten -ro&,e#er. Anta har en n sansende -unkter so# res-ekt% #ed %ntens%tetene , ', :... er %rr%tert/ deres su# 2 er/ %, $5,gende :re su##en a $5,e,se ,og 7 ,og ' P ,og :... = ,og ' :...

Den #aks%#a,e a -roduktet ' :... o--n"s % henho,d t%, den o enne nte teore#/ derso# O '= '. . . O / og her ed der$or ogs" det #aks%#a,e a ,og ' :..., og her ed det #aks%#a,e a den tota,e #engden a sensas4on. H %s a,,e -unkter en %rr%tert o#r"det er o er terske,en/ er an ende,sen a den t%d,%gere teore# %ngen anske,%gheter. !en n"r en st%#u,us so# %,,e sk4e ed 4e n $orde,%ng o er et stort o#r"de e,,er en ,ang t%d under terske, og g%r der$or %ngen &e %sst sensas4on/ sk4er ed " $okusere -" %sse as-ekter a dette o#r"det e,,er t%d o er terske,en/ han/ t%, tross $or hans n" non?un%$or# $orde,%ng a en &e %sst $5,e,se/ so# synes " #ots% den $orr%ge setn%ngen. Dette -ro&,e#er er -reget a $5,gende o&ser as4onB Derso# den %kke?un%$or#e $orde,%ng resu,terer % en -os%t% &e %sst $5,e,se [uantu# $or %sse -unkter % henho,d t%, de $oreg"ende t%,stander/ s" okser $ra den andre s%den/ dy-ere &e %sst,5shet ed t%,&aketrekk%ng a st%#u,us/ s" #eget #er $or de andre -unkter/ h %,ken uts-ar%ng $or a,,e de sa##e deres #ate#at%ske #",e negat% e % en $5,e,se [uantu# $%nner/ og det o erskytende a denne negat% e $5,e,se o# -os%t% e [uantu# skr%der den %kke?ensartet $orde,%ng a den antatte negat% e $5,e,se [uantu# % un%$or#. Der#ed #ate#at%sk n5yakt%ghet a setn%ngen er % kra$t/ so# g"r &are t%, den #ate#at%ske $orho,det e,,er den a,ge&ra%ske su##en a &e %sste og u&e %sste o--$atn%ng. !en % den grad det er n5d end%g " ta &e %sste og u&e %sste o--$atn%ng/ s-es%e,t % 5yet/ han kan %kke &rukes t%, " &este##e #aks%#a,t &e %sst sensas4on s-es%e,t. Snarere er det $unnet at det kan :re $orde,akt%g " $orde,e en st%#u,ans -" den #"ten %kke?un%$or#/ at enke,te -unkter o er terske,en -" &ekostn%ng a andre/ $or der ed synke dy-ere under terske,en. H %s % s-5r n" h a den #est $orde,akt%ge er " o--n" st5rst #u,%g #engde -os%t% e &e %sst sensas4on/ uten hensyn t%, [uantu# o$ negat% e &e %sst,5s $5,e,se so# der#ed o--st"r $ra den andre s%den/ s" det %, &,% t%,skre et de a,,erede g%tte &este##e,ser/ og det er #est $orde,akt%g " :re h %s $orde,%ngen st5rre,se og %rke$orde,%ngen er $r% o er et uende,%g stort o#r"de e,,er t%d/ s" #ye " ha ko##et $ra dette o#r"det e,,er t%d under terske,en so# den de, so# er o er terske,en/ #ed </G01<1 ... ganger s%n terske, erd% og %rr%tert s" 4e nt so# #u,%g o er he,e o er$,aten. Dessuten er det $ore,5-%g % naturen/ $or " huske h a so# snart %, $%nne hans andre erker/ at s4e,en er ute a su##er &er5rt a $orsk4e,,er a sensas4on/ og at $5,e,sen a $orsk4e,,er snarere enn noe % su# e$$ekten ,%gger *nstant/ #en so# noe " ,egge Adgang $or&udt er " &,% urdertC S" he,e sensas4on yte,sen t%, u,%ke st%#u,% %kke sky,des deres ko#&%nerte e$$ekt. !en den ku#u,at% e e$$ekten er en de, a e,,er den ene s%den a den he,e yte,se/ og k,arheten a anro-/ et 5ye&,%kk " trekke de sa##e etter h erandre/ s-es%e,t % &etraktn%ng/ ed at det er en se-arat &etraktn%ng stand.

((II. S illet "ello" sensas$on fors $eller og ontrasterende forne""elser. +,

* t%,,egg t%, su##en a de o--,e e,ser so# har en $unks4on a #engden og %rke $orde,%ng a st%#u,us -" t ers a $orsk4e,,%g t%d e,,er -,ass -unkter $%nner sted/ er det ogs" %kt%g " ta hensyn t%, $orsk4e,,en % $orne##e,ser % henho,d t%, s%n a heng%ghet a #ang$o,det a %rr%tas4on -" d%sse -unkter % &etraktn%ng. !en $5r % satt o-- $or#,ene $or&undet #ed dette/ %, det :re n5d end%g " $oreta et sk%,,e so# %kke t%d,%gere har &,%tt ekt,agt/ og so# $ortsatt er %kt%g.
0; *

$orho,d t%, - 2 Re %s4ons s%de 01@ @@A Psych !a7-r%n9%-%en - 011

En $5,e,se kan a %ke $ra h erandre ganske godt/ uten at $orsk4e,,en &,%r der$or o--$attes so# en $orsk4e,,/ entrer &e %ssthet. Dette ,yser o-- u#%dde,&art #ed o--,e e,ser so# $%nnes % u,%ke %nd% %der. S" store $orsk4e,,en kan :re den sa##e/ kan det %kke #erkes enn"/ #en en $5,e,se $5,es/ og den andre er o--$attet/ #en $orsk4e,,en dera %kke &,%r $5,t -" grunn a dette ar at den ene #ed den andre $a,,er %nn % den sa##e &e %ssthet. )%ke,edes er det k,art h or det er $orsk4e,,er % $orne##e,ser a sa##e %nd% %d/ so# er % gang s" ,angt $ra h erandre at den ene er g,e#t n"r den andre g"r %nn. Se, o# dette er en an,%g k4ennska- t%, &"de det/ #en -" %ngen #%nne o er o#r"der $ra den ene t%, den andre/ t%,syne,atende et &"nd so# #ang,er % &e %sstheten/ so# er #ye den sa##e $or en $orsk4e,, -"? %sn%ng. Og s" deres $orsk4e,, kan ,%ke to $orsk4e,,%ge %nd% %der $%nnes/ og kan %kke engang &,% o--$attet so# en $orsk4e,,. To $orsk4e,,%ge $orne##e,ser er stad%g a,,t%d enten -" eks%tas4on a u,%ke de,er a et $5,ende organ/ $or ekse#-e, % 5yet/ huden/ &asert/ % den utstrekn%ng t%,h5rer $orsk4e,,%ge ro#/ e,,er %, &,% suksess% t s-ent % $orsk4e,,%ge t%der % den utstrekn%ng t%,h5rer $orsk4e,,%ge t%der/ e,,er/ t%, s,utt/ er de $orsk4e,,%ge ro# t%,h5rer/ og t%der -" sa##e t%d/ og de ro#,%ge og t%ds#ess%ge &et%nge,ser $or deres #agnet%ser%ng er a,,Hegs uttrykke en %nn$,yte,se -" h or %dt og h or $orsk4e,,en er $5,t/ #en den %rke,%ge $orsk4e,, % $orne##e,ser a henger &are $ra s%n %rke,%ge st5rre,se/ #en %kke a de ytre o#stend%gheter % s%n o--h%sse,se #"te. S" det er genere,t at $orsk4e,,en sa#t%d%g :re $orut%nntatte #ed $orsk4e,,%ge organer e,,er u,%ke de,er a et organ ko#-onenter er #%ndre ,ett syn,%ge n"r suksess% t #ed de sa##e de,ene :re grenser h %s #e,,o#t%den %kke er $or stor/ og den tota,e $oreko#sten og endr%ng konstant $e%, a heng%g a endr%ngen den ro#,%ge og t%ds#ess%ge -,asser%ngen a ko#-onentene g45r oss a,,e stor %nn$,yte,se a d%sse $orho,dene -" den #"ten so# $orsk4e,,ene &,%r o--$attet g4enk4enne. S" % har #u,%ghet og eks%stensen a u,%ke o--,e e,ser #edg%r deres $orsk4e,,/ #en $a,,er %kke %nn % &e %sstheten/ og kan %kke %dent%$%sere ,ett #ed $orsk4e,,ene a o--,e e,ser/ $5,e,sen a en $orsk4e,,/ #en/ a,t annet ,%ke/ en st5rre $orsk4e,, #e,,o# sensas4oner en sterkere $5,e,se a $orsk4e,,en er &:rer/ s,%k at under %sse o#stend%gheter/ kan &"de :re g4enstand $or en an,%g o&ser as4on. !en genere,t/ er $orsk4e,,en &e#erket #e,,o# $orsk4e,,er so# eks%sterer #e,,o# o--,e e,ser uten " &,% to,ket so# $orsk4e,,er/ og de so# %rke,%g &,%r &e %sst enn $orsk4e,,er. Begge &5r/ der

det er deres sk%,,et ka,,es sensas4on $orsk4e,,er -er se e,,er % s#a,ere $orstand og so# o--$attes $orsk4e,,er e,,er $5,e,ser a $orsk4e,,er/ er % uttrykket kan trenge sensas4oner kontrast $or s%stne nte/ s%den det so# ka,,es kontrast &etyde,%g #ed ett/ $5,e,sen under,%ggende $orsk4e,,er a %nntrykk/ st%#u,% a,gt. !en o enne nte %, %kke :re t%, h%nder/ h or det %kke er s" #ye en kon$,%kt st%,,%ng sensas4on $orsk4e,,er % de netto-ne nte sne er $orstand og o--$attede $orsk4e,,er enn -" et an,%g syn -" de sa##e sakene so# $5r na net " &ruke sensas4on $orsk4e,,er % en &redere $orstand enn den #er an,%g $or &egge ed ne--e &,% $unnet en annen an,%g na n $or &"de $or&%nde,sen og %kke ,ett %, sannsyn,%g %s :re en t etyd%ghet o# #en%ngen " &ruke. !ed $orr%ge ut#erke,se t%, $5,gende t%,syne,atende #ots%ge,sen er ,5st. )a en tone e,,er et ,ys o er terske,en styrke stad%g okser/ s" % $5,er $ortsatt ekst g4enno# a,,e #e,,o#,%ggende erd%er $ra ,a ere t%, h5yere erd%er/ og h er #%nste 5kn%ng a st%#u,us $5rer n5d end%g 5kn%ng a sensas4on/ so# &are da $5,e,sen a ,a ere kan st%ge o-- t%, h5yere erd%er. S" h er #%nste 5kn%ng a st%#u,us e,,er st%#u,ans $orsk4e,, $5,es % en t%,s arende $5,e,se -er%od%ser%nger/ sensas4on $orsk4e,,er. Fra andre s%de/ #en det $aktu# a $orsk4e,,en terske,en har %st oss at %kke a,,e #%nste 5kn%ng a st%#u,us/ &,%r st%#u,us $orsk4e,, $5,t o er terske,en/ #en at sa##e en %ss st5rre,se er n5d end%g/ e,,ers er det u#erke,%g. For ,%ten ,ett $orsk4e,,en %, %kke #erkes. He,e $re#gangs#"ten $or &are #erk&are $orsk4e,,er -" grunn a dette. Her er to $akta synes " #ots% d%rekte. Etter at den $5rste a h er #%nste st%#u,us $orsk4e,, er $5,t o er terske,en/ % henho,d t%, det andre er det %kke k4ennes/ #en kre er &are en %ss ende,%g st5rre,se. !en $akta kan %kke #ots% sannheten/ #en #otsetn%ngen kan &are h %,e % "rt syn/ ed " %dent%$%sere h a so# %kke er %dent%sk/ s,%k at t%,syne,atende se, #ots%ge,sen sky,des netto-- det $aktu# at % o--#erkso# -" at det er en sak t%, en ren $5,e,se $orsk4e,,/ h %s andre en o--$attet $orsk4e,,/ #en $orsk4e,,en terske,en er &are et s-5rs#", o# den s%stne nte. Fakt%sk/ h %s tonen e,,er ,yset $ortsetter " okse/ #en okser -" $5,e,sen/ og % er % stand t%, e, oksen sensas4on/ #en %kke a ekst so# s"dan #an :re s-es%e,t o--#erkso# -" $orsk4e,,en er h ordan % ,%ker " uttrykke oss se, / %n $5,e,se sk%,,es %dere %nnt%, eksten n"r en %ss st5rre,se/ e,,er o erskr%der/ s" kan #an ogs" :re s-es%e,t k,ar o er at den senere $5,e,se er st5rre enn den $5rstne nte/ og trekke den konk,us4on a kont%nu%teten Pr%n9%-e at de hadde g4enno#$5rt a,,e #e,,o#,%ggende karakterer #"tte dyrkes uten oss/ #en ar % stand t%, " $5,ge eksten a de #%nste $orsk4e,,ene #ed s-es%e,,e o--,e e,ser. Etter det/ kan % ogs" &ruke sensas4on $orsk4e,,er % s#a,ere $orstand/ etterso# de er #e,,o# og #ed $5,e,ser uten " &,% enn" o--$attet so# $orsk4e,,er og sk%,,e de %rke,%g o--$attes so# s,%ke $orsk4e,,er so# % sensas4on st%gende og s-es%e,t -"gre-et sensas4on $orsk4e,,er. Det kan &e#erkes at sk%,,et #e,,o# sensas4on $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er :re %nakt% % t%,$e,,e h or h er #%nste $orsk4e,,en #e,,o# to sensas4oner %,,e %rke,%g $5,te/ snarere o--$attes $orsk4e,,en #ed $5,e,sen $orsk4e,,ene %,,e $a,,e sa##en. (" kan du -" a,,e #u,%ge #"ter/ s,%k $orsk4e,, kan #erkes/ #ener ogs" saken

so# en &egrensende sak so# %rke,%g har den #%nste $orsk4e,,en so# eks%sterer/ %, ogs" #erkes/ noe so# %,,e &etegne #aks%#a, grad a kontrast$5,so#het. * denne $or&%nde,se kan en $5,e,se $orsk4e,, a,,t%d &,% %dent%$%sert #ed en s,%k grenset%,$e,,et/ og ,o er og &et%nge,sene #ed hensyn t%, a heng%ghet a $5,e,se erd%ene a $orho,dene #e,,o# st%#u,%/ so# $ortsatt er ,%kegy,d%g t%, h %,ken so# he,st grad a $5,so#het/ se, o# det kan ang%s &are -" o--$attede $orsk4e,,er/ #en en o er$5r%ng -" sensas4on $orsk4e,,er t%,,ate/ so# % %,,e ha t%, " $orest%,,e seg at $5,so#heten &are t%, s%n grense 5kes $or " se st5rre,sen -" det so# o--$attes $orsk4e,,en sa##en$a,,er #ed $5,e,sen a $orsk4e,,. Der#ed har 6e&er ,o t%, " :re &e %st &are -" o--$attede $orsk4e,,er/ #en dette h%ndrer %kke " ho,de det cogent,y $or sensas4ons $orsk4e,,er % s#a,ere $orstand/ og ut,ede ed konsu,tas4on a den #ate#at%ske h4e,-e -r%ns%--/ den grunn,eggende $or#e,en $or ,%ten sensas4on $orsk4e,,er $ra det/ so# deretter $ortsetter " #",%ngen $or#e, og $5rer t%, $5,gende ka-%tte, so# ska, &ehand,es $orsk4e,, $or#e,. Forest%,,%ngen o# en $orsk4e,, -" o--,e e,ser er en s-es%e,, hand,%ng a &e %ssthet/ so#/ so# % har sett/ % og #ed eks%stensen a $5,e,sene er %kke g%tt a seg se, / #en ,%ke e, s-es%e,,e $orho,d kre er konk,us4on. V% kan ka,,e ha# en hand,%ng a &e %ssthet h5yere enn den enk,e %sn%ngen a en sensas4on/ h %s det kre er en sa##en,%gn%ng #e,,o# et $,erta,, a o--,e e,ser/ s" &e %sstheten t%, et $orho,d #e,,o# de#. Begre-et "nde,%g he %ng sk4er her $or $5rste gang etter kurset satt a oss g"r -"/ og denne $5rste $oreko#sten er " anse so# noen &egynne,se. V% $orst"r dette &egre-et heretter genere,t s,%k at derso# 0 &e %sst $orho,d e,,er ko&,%ng #e,,o# $eno#enene en og b o#$atter &etong e,,er a&strakt/ 0 h5yere enn en og b ka,,es. H a a,, "r s4e,/ so# %nk,uderer &e %sst $orho,d t%, a,,e s%ne $eno#ener/ so# H5yesterett a&strakt/ en enke, $5,e,se a a,t er den H5yeste )a este &etong/ den enhet a &e %ssthet % oss h a det er % oss. Fakt%sk har % " g45re sk%,,et #e,,o# det a&strakte og konkrete ers4on a h5yde o era,t/ % henho,d so# % tror $orho,det a&strakt e,,er &es,ektet #ed. Der#ed kan % a&strakte $5,e,sen a d%$$eransen e,,er tror de $orsk4e,,%ge o--,e e,ser se, n"r o--$attede $orsk4e,,er. * en d%skus4on a he,e Stu$en&aues "nde,%g h5yde hos #ennesker/ er det n" %kke unntaket/ #en det $5rste tr%nnet % denne st%gen og retn%ng a o--st%gn%ngen ska, $5rst &ry oss &are. Etterso# shoH % de $5,gende ka-%t,er/ so# en o--,e d $orsk4e,, a t%,taket er %kke #%ndre ka-a&e, enn de $5,e,sene se, / #e,,o# der det er g4ort/ at &egge d%#ens4oner kan se-areres og ko&,et t%,/ og $or at %kke #%ndre $orsk4e,,ene #e,,o# sensas4ons $orsk4e,,er &,%r o--$attet kan/ og d%sse h5yere $orne##e,ser er #",&are % -r%ns%--et er %st d%rekte at 4o h5yere "nde/ a&stract so# &etong/ er graden %kke #%ndre t%,g4enge,%g enn den nedre/ og at det ogs" st%ge t%, et -r%ns%-- % dette t%,$e,,e $ra det ,a ere t%, det h5yere/ %kke #ang,er. V% utdy-e de $oreg"ende &etraktn%nger/ s" $%nner % at sk%,,et so# % har $unnet " :re #e,,o# to ty-er sensas4on $orsk4e,,er/ ogs" strekker seg t%, de $5,e,sene se, / h %s h er $5,e,se/ kan ogs" &etraktes so# en sensas4on $orsk4e,, -" nu,,/ og %ce ersa. Fakt%sk har % #5ter de o--,e e,ser #ed en syn,%g ant%no#% a sa##e s,ag/

so# % de $5,e,ses $orsk4e,,er/ so# ogs" kan ,5ses -" sa##e #"te. Akkurat so# en st%#u,ans st%ger o er terske,en/ o--st"r etter "r #",%ng $or#e, sensas4on/ og h %s han $ortsatt sk%,,er seg ut so# ,%tt #er enn terske,en. !en denne $5,e,sen " :re k,ar o er -" en s,%k #"te at de kan sa##en,%gne #ed andre at % har en annen gang/ e,,er so# er g,ade % andre organer og deretter sk%,,er den $ra andre/ noe so# kan :re &are n"r de har en %ss styrke er n"dd. *nnt%, da/ % ,%ker det en &e %sst % ,a $5,e,se a sa#ta,en kort$attethet/ ha, &e %sste/ % t%,,egg/ en h5yere &e %ssthet/ $u,,t &e %sst kort t%d. Det er en karakter%st%sk $orsk4e,, #e,,o# de to grader a &e %ssthet. Ved ha, ? &e %sste $5,e,ser kan du %kke " huske/ " $u,,t &e %sst at du %kke kan. Denne $orsk4e,,en er knyttet t%, $orsk4e,,en % natur &"de. For " sk%,,e #e,,o# en $5,e,se a en annen/ #" #an huske at de er o er,agret -" den sa##e e,,er en ho,der sa##en #ed de sa##e. Terske,en $or $u,, &e %ssthet er s,%k $ord%/ h or #u,%gheten $or huko##e,sen ekker/ og der#ed har en s-ec%$%a&,e og #eget %kt%g &etydn%ng. Uta,,%ge o--,e e,ser % kan ha en se#%?&e %sst/ uten at % er % stand t%, " huske henne. H a er sant a $5,e,ser/ kan &,% ut %det t%, he,e &e %ssthet. * det 5ye&,%kket #annen ekket t%d,%g -" #orgenen/ er %kke -" sa##e t%d/ der han %, a s%n "kne &e %sst e,,er kan :re k,ar/ #en t%, "kenhet #" $5rst ha &,o#stret t%, en %ss grad e,,er n" en ekke,se &etyr en %ss styrke. Der%#ot/ h %s noen so ner/ g"r ut a h5yere &e %ssthet o# h a han har a s%n &e %ssthet/ ,%tt $5r $u,, s5 n. *ngen kan noen gang huske det 5ye&,%kket der han so net/ og da han "knet. Fakt%sk engas4erer det godt $or " o--n" so e/ t%, #%dten a te,,%ng. Det $a,,er da so er egent,%g/ s" du %, :re % stand t%, " a,dr% huske/ h a ar de ende,%ge ta,,ene/ so# #an har regnet t%,, en so er. * en st5rre ar%ghet a den ha, e &e %sst t%,stand -" drukkenska- og 'h,oro$or#%erung synes " $oreko##e/ s%den drukken&o,t $or s%ste rus o$te a&so,utt %kke kan huske h a so# har sk4edd under rus #ed de# og de se, har g4ort/ og so# noen ch,oro$or#ed under o-eras4onen s#erte skr%ke/ so# de %kke et noe #er etter-". Det er %kke o#str%dt er det s" $5,te en sensas4on $orsk4e,,/ en sensas4on :re $u,,t k,ar o er/ $akt%sk/ at det noen gang kan :re &e %sst/ %kke &are -" -ro-ors4onene % st%#u,ans/ #en ogs" graden a o--#erkso#het t%,/ #en % er her/ so# $5r/ a,,t%d en ,%k Graden a s-enn%ng -" o--#erkso#het s" ,angt det ko##er an -" %,k"r,%g $re#o er $or " trekke &are det so# er a heng%g a st5rre,sen a de st%#u,% % &etraktn%ng/ s%den &are % de %ndre -syko kan :re $re#st%,,%ng a o--#erkso#heten ta,en. Du $%nner det -"$a,,ende og kunne det kansk4e en priori u#u,%g " $%nne so# kontrast o--,e e,ser/ $5,e,se a $orsk4e,,ene kan ,%ke godt o--st" #e,,o# suksess% e enn sa#t%d%ge %nntrykk/ e,,er #e,,o# den t%d,%gere $ortsatt kan :re #er utta,t enn #e,,o# s%stne nte/ $or h ordan kan en $ort%d he,,er g45re s%tt kra t%, en ,%k %d%tetsgradS (" har % %ngen grunn t%, " engas4ere oss o er her $or n" s-eku,as4oner/ so# "re $or#,er er kun &asert -" det $aktu# og g" -" det $aktu#/ og dette er uansett. * #e,,o#t%den kan det -"-ekes at det s%ste %nntrykket ed arer t%den % krange, $ortsatt % e$$ekter so# o--st"r t%, de nye %nntrykk % $orho,d/ og det er ganske tenkes at suksess% t ,aget t%, sa##e kro--sde, %nntrykk er der$or sk%,,es ,ett under de

sa##e $orho,d so# sa#t%d%g -" u,%ke kro--sde,er ,aget $ord% den % t%d og ro# so# ,%gger suk9ed%erende suk9ed%erenden %nntrykk/ og der$or ,a %kke &,ande etters-%,,/ #ens %nntrykk a sa#t%d%ge e$$ekter er a heng%g a #esh. !en dette &5r settes o-&are so# en u$or#e,, hy-otese her.

((III. !ors $ellen for"el. l,

H %s det er n5d end%g " #",e $orsk4e,,en #e,,o# to $orne##e,ser/ $ungerende #ed to/ % $orsk4e,,%g t%d e,,er -,ass-unkter/ er st%#u,% -rodusert/ ua heng%g a o# denne $orsk4e,, &,e o--$attet/ e,,er %kke/ s,%k at en $5,e,se $orsk4e,, % streng $orstand a det $oreg"ende ka-%t,et/ %kke " #",e en o--$attet $orsk4e,,/ da/ se, sagt/ &are d%$$eransen a de a&so,utte d%#ens4oner so# g4e,der $or de enke,te $orne##e,ser t4ene. D%sse d%#ens4oner er g%tt ed #",%ng a $or#e,en/ og s,%k at det er et #", -" $5,e,sen $orsk4e,,en :re ,ett " &este##e so# d%$$eransen a to so# er g%tt a #",e $or#e,en erd%er.
0;

* $orho,d t%, - 2 Re %s4ons s.. 01L $

V:re de to sensas4oner/ g4e,der $orsk4e,,en det " &este##e , ', t%,h5rende st%#u,% , ', og t%, " &egynne #ed det enk,este $orutsetn%ngen er en ,%k $5,so#het $or , ' antatt/ der$or b $or &"de konstant/ % har $ra den $5rste $or# $or #",%ng $or#e, =ka-%tte, 0E;/ de to ,%gn%ngene = k =,og ? ,og b ; O k =,og I? ,og b ; Der$or/ so# d%$$eransen a to ? Ok =,og ? ,og ;

h %,ken $or#e, a,,erede ar ut unnet =ka-%tte, 0E; -" sa##e #"te. P" sa##e $or#e,en er % ogs" ut o# % har den andre $or# $or #",%ng $or#e, &ygge/ so# % deretter $"r $5rst / $or#e, so# % s%n tur/ karakter%sert ed at ,ogar%t#en a k ot%enten er satt $or ska,

$orsk4e,,en a stokkene/ er redusert t%, den $orr%ge. Denne $or#e,en % ska, ka,,e den enk,e $orsk4e,,en $or#e, e,,er kort $orsk4e,, $or#e, -ar e]ce,,ence. * stedet $or " &este##e d%$$eransen $or#e,en -" den #"te so# er ang%tt a #",e $or#e,/ kan de o--n"s d%rekte ed " %ntegrere den grunn,eggende $or#e, so# det #er genere,,e #",%ngen $or#e,en/ ed " trenger % &are %ntegras4ons konstant so# % ut,ede #",%ngen $or#e, ed " sette $5,e,se ,%k nu,, n"r st%#u,% b &este##es &,e karakter%sert t%, " &este##e at % er genere,t $5,e,sen = ' -" st%#u,er%ng erd%er ' sett. Det ses at terske, erd%en b har $ors unnet $ra $orsk4e,,en $or#e,. S" h %s ut a u %tenhet o# terske, erd%ene %kke er et a&so,utt #", -" $5,e,se g4enno# #",e $or#e,en se, er #u,%g/ #en $re#de,es t4ene den enk,e $orsk4e,, $or#e, $or " sa##en,%gne $5,e,se $orsk4e,,er % henho,d t%, deres st5rre,se/ s" ,enge so# terske,en kan g%s &are so# en konstant. Det g%r %dere at $5,e,sen $orsk4e,,en genere,t %kke en $unks4on a st%#u,us $orsk4e,,/ #en st%#u,us $orho,d er a sa##e -ro-ors4ona, #ed ,ogar%t#en. Her synes " -resentere en se, #ots%ge,se. H %s "r $or#e, he de un% erse,, gy,d%ghet/ #" det g4e,de $or &"de store og s#" $orsk4e,,er/ #en % henho,d t%, den grunn,eggende $or#e,en er gy,d%g $or s#" $orsk4e,,er % uttrykket

% henho,d t%, h %,ke $5,e,sen $orsk4e,,en % stedet $or de re,at% e $orsk4e,,ene st%#u,er%ngs er -ro-ors4ona, #ed ,ogar%t#en a den st%#u,us so# et $orho,d/ so# genere,t sett #eget $orsk4e,,%ge o#stend%gheter er. * #e,,o#t%den kan det &,% %st so# $5,ger so# er en%g % t%,$e,,e a #eget s#" $orsk4e,,er % $5,e,se &egge ut eks,%nger/ s,%k so# returnerer d%$$eransen $or#e,en t%, den grunn,eggende $or#e, $or dette t%,$e,,et. Be to $orne##e,ser og P d , a h %,ke den andre &are ed s#" %nkre#ent d er $orsk4e,,%g $ra den $5rste/ og ,a den t%,knyttede st%#u,% / og P d , so# er &are a ,%ten st5rre,se d er $orsk4e,,%ge/ s" % har/ etter P d og so# to $orsk4e,,%ge o--,e e,ser/ 7 d og so# en erstatn%ng $or de t%,s arende st%#u,% % $orsk4e,,en $or#e,en/ $5rst . S%den %#%d,ert%d er s :rt ,%ten/ % kan -" ka-.. 0L $or / og ed

a--aratet / h or M er den #odu,us. Her ed $"r % d O k sa##entrekn%ng a k M % den enk,e konstant K ,

so# er den grunn,eggende $or#e,. *kke #%ndre enn den grunn,eggende $or#e,/ kan #",%ngen $or#e, re-resenteres so# et s-es%a,t%,$e,,e a $orsk4e,,en $or#e,/ og/ so# ne nt o en$or/ " ut,ede $orsk4e,,en $or#e,en seg ,%ke enn de #er genere,,e $or#e, #",%ngen $ra den grunn,eggende $or#e,. !",%ngen $or#e,en er ne#,%g t%,$e,,e a $orsk4e,,en $or#e, er h or en a de to $orne##e,ser #e,,o# h %,ke d%$$eransen er ,%k nu,,/ og der#ed de t%,h5rende st%#u,us er er er terske,en/ $orutsatt at g4eng%r noen enke, $5,e,se greso# en $orsk4e,, $ra den nu,, erd%er a ende $5,e,se. H %s % n" '=A og ' O b, s" ka#-resu,tatene d%rekte #ed #",%ngen $or#e,. Erstatte O A og O b, $"r % $5rst . !en #ed hensyn t%, egenska-ene t%, ,ogar%t#er =ka-. 0L; O / har %

og ed o er$5r%ng a s%den a ,%gn%ngen

erd%ene a denne ,%gn%ngen #ed #otsatt $ortegn t%, den andre

/ % s%n tur/ % $or# a #",e $or#e,. Deretter $orsk4e,,en $or#e,/ sk45nt ut,edet $ra #",%ng $or#e,/ so# se, er ut,edet $ra den grunn,eggende $or#e,/ #en er &etraktet so# den #er genere,t a de to/ og h or de ko# ut $ra de#/ d%sse ogs" g% den t%,&ake. * Ge&rauche $orsk4e,,en $or#e,en er n5d end%g o# &etydn%ngen a sk%,tet so# $orsk4e,,en - ' t%, " ko##un%sere kan antas. Verd%en a - ' er -os%t% e,,er negat% a heng%g a o# D ' e,,er _ '. En -os%t% erd% a - ' er natur,%g %s antas at $5,e,sen o-- e%er so# st%#u,% ,yttet t%, en negat% at sensas4on ' do#%nerer/ der st%#u,% ' ,yttet. S" kontrasten a sk%,tet &etyr genere,t en #otstand % retn%ng a $5,e,sen $orsk4e,,en kan &egge $orne##e,ser o er terske,en/ e,,er &egge de,er under terske,en/ e,,er en o er den andre :re under terske,en. Denne &etydn%ngen a sk%,tet er " &,% ,agt #erke t%, so# den genere,,e $5,e,sen $or $orsk4e,,en/ #en %kke genere,t " to,ke kontrasten -" sk%,tet her so# en kontrast a &e %ssthet og u&e %ssthet a sensas4on $orsk4e,,er. Bare % s-es%e,,e t%,$e,,e der ed reduks4on a ' O A e,,er O A reduserer $orsk4e,,en $or#e,en t%, #",%ng $or#e,/ g45r kontrasten a sk%,tet t%, n" eneste g4en :rende a&so,utte $5,e,se a se, t%,,%t t%, %kt%gheten a kontrasten #e,,o# &e %sste og u&e %sste/ $ord% denne kontrasten er &are &are re$ererer t%, $orho,det $or en $5,e,se t%, nu,, $5,e,se/ #en %kke t%, andre sanse%nntrykk.

H %s du tror at den #ate#at%ske konsek ensen %kke t%,,ater/ $5r de a&so,utte erd%ene a en sensas4on " $orst" kontrasten a sk%,tet -" en s,%k s-es%e,, #"te/ uten " genera,%sere dette &etydn%ng $or $5,e,sen $orsk4e,,/ s" det %, &are :re n5d end%g %g4en/ t%, en t%d,%gere " huske &rukt -ara,,e,t ekse#-e, $ra ana,yt%sk geo#etr% t%, ,5$tet $or " se &eky#r%ngene. F5r de a&so,utte erd%ene a en rad%us ektor % syste#er a -o,arkoord%nater er kontrasten -" tegn -" en kontrast #e,,o# det %rke,%ge og %#ag%n:re/ #en dette &etyr %kke kan :re ectores $or $orsk4e,,en #e,,o# to rad%er r, r ' genera,%sere/ #en &etyr he,,er tegn -" r - r ' ogs" genere,t &are % retn%ng a en $orsk4e,, #e,,o# de to/ h or %dt det er st5rre e,,er #%ndre enn den andre/ og kontrasten t%, den ree,,e og %#ag%n:re &are derso# r ' e,,er r = A Dette er ganske ana,oger a "r sak. F5rer t%, det sa##e resu,tat/ $or $re#st%,,%ng a de -os%t% e og negat% e $5,e,se a -os%t% e og negat% e erd%er a koord%natene/ #ens st%#u,er%ngs erd%er $or " danne den rektangu,:re a&sc%ssen. V% kan g45re $orsk4e,,en -" to -os%t% e koord%natene ,%k - ' ta/ og de %, :re negat% % $orho,d t%, "r $orsk4e,, $or#e, n"r D . !en har denne negat% e $orsk4e,,en #e,,o# to -os%t% e koord%nater/ #en etter Unden a ana,yt%sk geo#etr% en $5,e,se ganske anner,edes enn sa##e store negat% e a %ket a en enke,t koord%nere -" nu,,/ so# %kke er noe annet enn en enke, negat% koord%nere se, e De $orsk4e,, $a,,er he,t %nnen$or -,ass/ so# re-resenterer &e %sstheten t%, he,e ro##et/ so# re-resenterer det u&e %sste/ og %kt%gheten &e %sst,5shet/ so# t%,h5rer den s%stne nte $orsk4e,,en/ s" kan %kke o er$5res t%, det t%d,%gere/ #en er he,,er %kke % str%d #ed det/ #en de to sakene er s-es%a,t%,$e,,er a en #er genere,, o--$atn%ng a tegn -" se, #ots%ge,se. V"rt syn er der$or he,t % "nden a #ate#at%kk/ og det %,,e %ngen korre,as4on a $or#,er og $akta #ed en annen t%,n:r#%ng :re " hente ut. * t%,,egg er det sett at $or#en -" d%$$eranse,%gn%ng er den sa##e so# $or #",%ngen $or#e,/ h %s % $or $5,e,sen $orsk4e,, - : ang%r et enke,t &oksta / &ortsett $ra at erd%en a st%#u,us tar -,assen t%, den terske, erd% a #",e $or#e, #ot % &etrakter den andre/ og t%, det sted h or to,kn%ng a sk%,tet -" &e %sste og u&e %sst to,kn%ng a retn%ngen a a %ket. Under dette hensynet er a,,e ,o ene og re,as4oner so# kan ut,edes $ra #",%ngen $or#e,en $or a&so,utt sensas4on erd%er/ se, $orsk4e,,er o#sette,%ge og %ce ersa. S"/ det

% er $orsk4e,,en #e,,o# to sensas4oner er? n $%nne?tent n"r $orho,det a st%#u,% so# t%,h5rer $5,e,sene so# n 5ker?th #akt/ so# % har en $5,e,se er? s $unnet?tente n"r $orho,det #e,,o# st%#u,ans t%, tersk,er -" n- te kra$t 5kes. Bare s" % kan a,t so# er sagt o# $orho,det t%,de,e -asser%ng a sensas4on og st%#u,ans/ t%,de,t t%, re$eranse-unktet o ergangen #e,,o# sensas4on $orsk4e,, og a--e,,/ ed " %kke ,enger &are den grunn,eggende st%#u,ans erd% so# et $orho,dsta,, #ot terske,/ #en #ot st%#u,us/ % $or# a h or $orsk4e,,en anses " ta.

En &e#erke,ses erd%g sett so# t%d,%gere =ka-%tte, 0G; har &,%tt an endt $or " rett$erd%gg45re #",%ng $or#e, % &are en ,%tt annen uttrykk/ o--st"r n"r #an t%, en rekke st%#u,% , ', :, ':.... ua heng%g a o# &eordret a rekke$5,gen a deres st5rre,se e,,er %kke/ kan de $5,e,ses $orsk4e,,er % h er og en t%, den andre/ a heng%g a / og su##ere d%sse $orsk4e,,ene. Su##en a d%sse $orsk4e,,er er $5,e,sen $5,e,se $orsk4e,,er #e,,o# de ekstre#e st%#u,% % sa##e ser%e. V% har $akt%sk &are n5d end%g su##en a ,ogar%t#ene / etc. %#-,e#entere % ,ogar%t#en a -roduktet a dette $orho,det $or " $%nne &ekre$tet denne setn%ngen. For#e,en $or sensas4ons $orsk4e,,ene kan ,ett genera,%seres t%, en $or#e, $or $orsk4e,,er sensas4on $orsk4e,,er. H %s % setter $5,e,sen $orsk4e,,en - ' O ( / %rr%ta&e, rat%o O / en annen $5,e,se

$orsk4e,, :- O ( ', t%,h5rende st%#u,ans -enger , s" % har ( O k ,og ( O k ,og der$or

Denne $or#e,en er #er genere,t enn $or#e, g4e,der $or enk,e $5,e,se $orsk4e,,er/ #ens -asserer % sa##e/ h %s #an setter ( = A/ so# &:rer '= 0/ ' O '. : *ngen #%ndre $5rer t%, en genera,%ser%ng a den grunn,eggende $or#e, ed o#setn%ng a $orsk4e,,en $or#e,en ( O K ,og d%$$erens%ert der ed o--n"dd

so# er den sa##e ed " %ntegrere den genere,,e $or#e, ( ? ( O k ,og er % akkurat n" $"tt #"ter t%, andre. En genera,%ser%ng a $orsk4e,,en $or#e, -" en annen #"te $"r % da %/ % stedet $or str5##en/ den a&so,utte $5,so#het og der$or erd%en a b under %rkn%ngen a de to st%#u,% , 'satt ,%k $orsk4e,,%ge tersk,er/ res-ekt% b, b ' kan $%nne sted -" dette. Da tersk,ene %kke $ors %nne $ra $or#e,/ og % $"r /

=0;

=<;

=@; =L; D%sse er &are $orsk4e,,%ge $or#er a den sa##e $or#e,en/ kan % kort ne ne $orsk4e,,en terske, $or#e,. Uttrykket =<; $orte,,er oss at $5,e,sen $orsk4e,,en er an,%g %s -ro-ors4ona, #ed ,ogar%t#en a k ot%enten a to grunn,eggende st%#u,ans erd%er og , h %,ke a de de,t -" dette -roduktet er. Uttrykket =@; o# at han er ,ogar%t#en a $orho,det -ro-ors4ona, #ed on o--n"dd n"r $orho,det #e,,o# st%#u,% #ed $orho,dene #e,,o# de t%,h5rende terske, de,t. Uttrykket =L; t%, s,utt/ at $5,e,sen $orsk4e,,en reduseres e,,er 5kes/ a heng%g terske, erd% a $orsk4e,,en % $5,so#heten b e,,er b ' / 4o st5rre er ed $5rst h %s ,og er s%st h %s negat% -os%t% . H %s % n" so# sterkere st%#u,ans/ terske,en #" b ' a den s akere st%#u,ans &5r :re st5rre s,%k at den -os%t% e $5,e,sen $orsk4e,,en oks/ og % setter ' so# den sterkere st%#u,ans/ s" nok en gang #" terske,en b :re st5rre 4o s akere st%#u,ans/ og der#ed den negat% e o--$atn%ngen $orsk4e,,en okser. Genere,t d s. okser $5,e,sen $orsk4e,,en ed $orsk4e,,en % sens%t% %tet e,,er reduseres/ a heng%g a terske,en a s akere e,,er sterkere st%#u,us er st5rre/ og der$or er sterkere e,,er s akere st%#u,us o--$attes #ed st5rre $5,so#het. Er grensene % sa##e $orho,d so# de st%#u,% so# de h5rer t%,/ s" $5,e,sen $orsk4e,,en $ors %nner he,t. S" det er %kke det sa##e % $orho,d t%, o--$atn%ngen $orsk4e,,er/ h a % har $unnet t%d,%gere $or $5,e,sen a su##ende/ at det er u esent,%g o# $5,so#heten $or sterkere og s akere st%#u,ans sHa- se, . For 5 r%g/ so# %ser den sa##e $or#e,en/ at se, n"r $orsk4e,,en % b og b #en $5,e,sen $orsk4e,,en er &e#erke,ses erd%g ua heng%g a de to/ h %s ,og &etyde,%g

ersus ,og $ors %nner/ er det/ n"r st%#u,% / ' t%, en stor/ erd%er terske,en b, b ' % ,a e $orho,dsta,, $orsk4e,,%g. Forsk4e,,en terske, $or#e, kan s",edes reduseres t%, den $or# a #",%ngen $or#e,

so# % $5,e,sen $orsk4e,, - ' ed (, st%#u,us -enger tersk,ene

ed / $orho,det #e,,o#

ed &etegne/ a $or#en a d%$$erens%a,terske, $or#e,en

heretter o ersatt t%,

V% ka,,er n" k ot%enten , so# er $orho,det a de st%#u,% d% %dert #ed $orho,det #e,,o# de t%,h5rende terske, erd%er/ kort sagt/ den $unda#enta,e $orsk4e,,?$orho,d/ s" kan % s% at $5,e,sen $orsk4e,, $ra de $unda#enta,e $orsk4e,, -rosenter enn $5,e,sen a de grunn,eggende st%#u,er%ngs&et%nge,ser a henger -" sa##e #"te.

((IV The 4nters5hieds"a6for"el. +,

Etter d%skus4on a << 'ha-ter -" sk%,,et #e,,o# $5,e,ses $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er e,,er kontrasterende $5,e,se kan &rukes t%, " #",e den $5rste -ors4on/ &etyr $orsk4e,,en $or#e,en %kke g% "rt/ sa#t%d%g so# n% "et $or den s%ste. Fakt%sk %nneho,der den &are en $unks4on a $5,e,sen d%$$eransen a Grooss a st%#u,%/ #en %kke a heng%g a o#stend%ghetene/ a h %,ke st5rre,sen a den o--$attede $orsk4e,,en a henger #en ogs"/ og det $aktu# a $orsk4e,,en terske, %kke er % det %nk,udert/ etter so# de %kke sk4eden %nn %,get #e,,o# &e %sste og u&e %sste o--$attede $orsk4e,,er so# eks%sterer/ #en % %rke,%gheten %kke #%ndre enn $or a&so,utte sensas4oner. * den grad de o--$attet $orsk4e,,ene % stedet en annen $or#e, har " t4ene oss/ so# t%,$redsst%,,er d%sse kra ene/ og det 4eg ka,,er Untersch%eds#a7$or#e, $ord% det g%r $or t%,taket a o--$attede $orsk4e,,er det sa##e so# #",e $or#e,en $or t%,taket a a&so,utte sensas4oner.
0; *

$orho,d t%, - 2 00 Re %s4ons s.. 01F $$/ Psych.!a7-r%n9%-%en -.02L. <AA

Tatt % &etraktn%ng det $aktu# at o--$attede $orsk4e,,er ogs" ha s%n terske,/ so# en a&so,utt $5,e,se/ kan $5rst og eta&,ere Untersch%eds#a7$or#e, -" en ana,og% #ed #",%ngen $or#e, so# $5,ger. H %s % &etegner so# $5r en sensas4on $orsk4e,,/ s" n" en o--,e d $orsk4e,, #e,,o# sensas4onen og ' #ed ( / t%,h5rende st%#u,ans $orho,det #ed / og g% erd%ene a denne st%#u,ans $orho,det der den o--,e de ga-et o--st"r terske,en/ d s.

$orho,det konstant e,,er rat%o terske,en # det sa##e $orho,det t%, enn den enk,e terske,en b t%, st%#u,% har % #",%ngen $or#e,en/ $"r %

Her/ so# % den rekke$5,ge so# a,,t%d/ $orutsatt at de st5rre t%,trekn%ng enn erd%en a te,,eren &,%r &rukt/ og der$or D 0 ,og?og er -os%t% / noe so# er %kt%g/ o# % det $oreg"ende $or# a $or#e,en -os%t% e erd%er a ( ska, t%,s are &e %sste erd%er a det so# o--$attes $orsk4e,,. Tross a,t/ de 5nsket " &ruke den #%ndre st%#u,us so# en te,,er/ s" %,,e _0/ og der#ed ,og er negat% / og ( $" st5rre negat% e erd%er/ %, en stad%g st5rre de, a en st%#u,us t%, den andre #ottar %#%d,ert%d #en $5,e,sen a $orsk4e,,en her ed st%ger o er den h5yeste terske,en. * seg se, er %#%d,ert%d %ngent%ng so# h%ndrer " &ruke ogs" den #%ndre st%#u,ans % skranken/ &are s" du har a,t % $orr%ge $or#e, $or " snu % denne %n ertert -os%s4on a de to st%#u,%/ ne#,%g ed st%#u,ans $orho,det % den g4ens%d%ge 0 O $e%,/ erd%en

a # % g4ens%d%g # en O $or " o-erere/ og -os%s4onen a en og # en / a #ot og # %e t%, " assos%ere t%, " skr% e $or#e,en

so# har sa##e $orr%ge erd% h %s . * det etter$5,gende/ #en er t%,standen Y 0/ og der#ed st%,,%ngen a st5rre st%#u,us &,%r a,,t%d ho,dt % te,,e erket/ h oretter/ n"r det er $estet -" en e,,er annen #"te anke $orho,d er % $erd #ed eks,ende st5rre og #%ndre enn de andre/ %nk,us% e s%n st%,,%ng so# te,,er og ne neren % erd%en a har t%, " endre. O enne nte o--st%,,%ng a $or#e,en er ogs" genere,t sett det nor#a,e t%,$e,,et kre er det/ h %s de to te#-or:rt e,,er ro#,%g atsk%,te st%#u,%/ deres $orsk4e,,/ det to,kes/ st5rre,sen -end,e #ed h erandre/ s,%k at 4o st5rre st%#u,us %nntre$$er/ og %ce ersa -" det sted a #%ndre/ eneste retn%ng/ og %kke st5rre,sen a den o--$attede $orsk4e,,en ar%erer. Dette er nor#a,t %kke det genere,,e t%,$e,,et a %rke,%gheten/ so# he,,er % a,,e t%,$e,,er h or s"ka,te % eks-er%#enter -" d%$$erens%a, $5,so#heten konstant $e%, % o--$atn%ngen a en $orsk4e,, a heng%g a ro# og t%d -,asser%ng a de sa##en,%gnede st5rre,ser %ser =se Th *S 2A; $5,e,sen a d%$$eransen #ed de sa##e ande,ene a st%#u,% a u,%k st5rre,se s %kter/ a heng%g a o# #an g45r det ene e,,er det andre st%#u,us t%, den st5rre. Den -r5 et%d a 6e&er ,o / so# er &asert -" "r $or#e,/ #en $orutsetter $ra :r e,,er e,%#%ner%ng konstant $e%,. !en %rke,%g kan :re konstant $e%, a,,t%d e,%#%neres a test?og &eregn%ng/ og s,%k at t%,$e,,er #ed konstant $e%, t%,skr% es den nor#a,e s%tuas4onen/ % #ange t%,$e,,er/ konstant $e%, er $or ,%ten t%, " g45re en urder%ng er n5d end%g $or ende,%g " :re %

stand t%, $or ekse#-e, n"r den grunn,eggende $or#e, g%s $or det nor#a,e t%,$e,,e/ da s-es%e,t hensyn -" en -assende #"te =se ka-%tte, <G;. h oretter $re#st%,,%ngen a $or#e,en $or det nor#a,e t%,$e,,e $or&,%r a,,t%d h %,ken det #" $orutsettes. P" sa##e $or# $or Untersch%eds#a7$or#e, so# %ses her o--$5rt &are ed ana,og%/ og s",edes %kke strengt &erett%get/ herunder rege, $or endr%ng a $or#en a $or#e,en/ a heng%g a o# en Y 0 or < 0 #erker/ kan :re a, or,%ge -" grunn a e e I Is ,o og det $aktu# a $orho,det terske,en a en t%,s arende #"te so# ko##er % e%en er s-es%$%sert % $5,gende eks,%ng t%, #",%ng $or#e,. +ra et &asert -" 6e&ers ,o $unda#enta, $or#e, g%r sensas4on $or to $orsk4e,,er % s:rde,eshet

heretter

(" s%den og ' er to $orne##e,ser/ $orsk4e,,en ? ' er den d%$$erens%a, dera kan d - d ' so# e,e#ent % en $5,e,se $orsk4e,,en tas % &etraktn%ng/ dens erd% er.!en s%den #an ed t%,setn%ng a en konstant % en esent,%g %kke endrer seg % d%$$erens%a,ene &,%r d d - ' e,e#ent a en er en konstant =d s. &"de genere,, or ua heng%g ar%a&e,; 5kt e,,er redusert $5,e,se $orsk4e,,. (" kan :re +a-. << a $5,e,ser $orsk4e,, % det s-es%e,,e t%,$e,,e a et sannsyn,%g $orsk4e,, %dent%$%sere h or/ % den #%nst #u,%ge $orsk4e,,en #e,,o# st%#u,% / ' / er en $orsk4e,, $5,t " $%nne %g4en en o--$attet $orsk4e,, so# det #er genere,,e t%,$e,,et/ der -" noen s-es%e,,e erd%er a o--$atn%ngen a $orsk4e,,en &egynner og $ors %nner. Ved " %ntegrere den o enne nte erd% a d - d ' og konstant &este##e,se % sa##e so# ska, %ses/ $"r % uttrykket $or denne #er genere,,e t%,$e,,e/ og her ed Untersch%eds#a7$or#e,. Fakt%sk satt % d - d 'E d( =o# %kke % seg se, en grunn er &ruk et tegn $oran den andre;/ har %

Dette g%r etter %ntegras4on ed h4e,- a natur,%ge ,ogar%t#er ` ( = K =,og - ,og I; P 5

K = ,og P 5 h or ' er %ntegras4onskonstant/ e,,er/ #ed erstatn%ng a natur,%g etter $e,,es ,ogar%t#er =4$r. +a-. 0G;/ og t%,s arende utsk%$t%ng a K ed k E ( O k ,og P 5. V% ska, n" &este##e konstanten 5, ed ( settes ,%k nu,, n"r erd%en # tar/ har % an,%g %s o O k ,og der#ed 5 O ? k ,og # . / Og denne erd% er su&st%tuert % den genere,,e $or#e, er/ P5

Ved h4e,- a den 5 re tegnet % har s" =0; an ende ,a ere og re erser%ng a $ortegnet -" &egge s%der =<; For#e, =0; t%,s arer den t%,stand so# ,og er -os%t% / og $5,ge,%g desto st5rre t%,trekn%ng er ang%tt % te,,eren/ =<; -" sa##e #"te so# den t%,standen so# ,og $or#en er negat% / og der$or er den #%nste st%#u,us er satt %nn % te,,eren $ord% &are under denne $orutsetn%ng ( #ed ekst a den a&so,utte erd%en a kan okse -" en -os%t% #"te/ s" ,enge so# den $orutsetn%ng a oss so# nor#a,t er. Det sk%,,es #e,,o# de to t%,$e,,er/ at den st5rre og den #%ndre st%#u,us er %nnst%,t % te,,eren/ karakter%sert ed at/ % $5rst o# &oksta ene og 3 / det andre h %s en og # 0. t%, &ruk so# den er/ s" ,angt/ &egge t%,$e,,er den sa##e $5,e,se ( $orho,de seg/ og der$or deres #", kan :re &are $or#e,t anner,edes

der$or

#" :re/ so# %nne&:rer/ s%den 0 O

so# ogs" # 0 =

ar.

Derso# den nor#a,e t%,$e,,e %kke %,,e $%nne sted/ #en ( $orsk4e,,%ge erd%er &,e antatt a heng%g a -os%s4onen a den st5rre og #%ndre st%#u,us &,%r re ersert/ s" ,%gn%ngene =0; og =<; ed at de konstante $e%, %,,e $re#de,es :re #u,%g " &enytte $or " utar&e%de Untersch%eds#a7$or#e, den 6e&ers ,o / so# $or den sa##e den o--$attede ga- #" $or&,% den sa##e/ h or det/ so# % den #otsatte st%,,%ng a de st5rre og #%ndre st%#u,us kan &est" s-es%e,t. Deretter &5r du &are kre es konstant # $or den #otsatte t%d og ro#,%g -os%s4on a de sa##en,%gnede st5rre,ser $or " &este##e $orsk4e,,%ge. !en $or s" %dt so# dette er t%,$e,,e sku,,e %nntre$$e at % kra$t a det konstante $e%, %nnen$or %sse grenser/ 4o #%ndre st%#u,us enn den st5rre $5rst og okste den o--$attede ga- n"r den reduseres/ %, $orsk4e,,en % de st%#u,% % stedet ut %det/ %,,e % dette t%,$e,,e % henho,d t%, $or ar%ng genere,t/ 4o Bruk a,,t%d st5rre #", % te,,eren/ so# % d%sse grenser g4e,der ,%kn%ng =<; % stedet $or =0;/ e,,er % rege,en t%, " &ruke st5rre st%#u,us % te,,e erket/ er used an,%g " ,5-e % #otsatt rekke$5,ge e,,er ,%gn%ngen =0; g4e,der/ s" a,,t%d -os%t% e erd%er t%,s arer erd%ene a det &e %sste o--$attet $orsk4e,,en. (5d end%g so# % t%d,%gere $or#,er ogs" % Untersch%eds#a7$or#e, %kt%gheten a sk%,tet o--os%s4on/ so# $5,e,sen erd%en kan anta en s-es%e,, a k,ar%ng. For $u,, &este##e,se a erd%en a ( er %kke &are -" $ortegnet t%, ( % seg se, / #en ogs" a $ortegnet t%, $orne##e,ser #e,,o# h %,ke er $orsk4e,, " ta hensyn. Den o--$attes $orsk4e,,en( tar -" a ,edn%ng &are da erd%ene O # erd%en nu,, so# grense #e,,o# &e %sste og u&e %sste n% "er a n"r $orho,det #e,,o# st%#u,% o er terske,en/ $ord% &are -" dette/ den eks-er%#ente,,e $astsette,se a konstant re$ererer # / #ens h %s &egge st%#u,% og her ed de t%,h5rende $orne##e,ser $a,,er under terske,en/ #ed denne/ %, he,e tanken o# en o--$attet $orsk4e,, ta-t/ og h %s &are en st%#u,ans o er terske,en/ den andre er -" grensen/ e,,er under terske,en/ er det s" godt so# o# #an &are hadde " g45re #ed en enke,t $5,e,se/ so# $orsk4e,,en $ra en nu,, $5,e,se e,,er a et %kke ekte ende $5,e,se. Det er der$or n5d end%g " huske/ $ord%/ % henho,d t%, $or#e,en ( O k. =,og ? ,og # ;/ erd%en a ( kan :re -os%t% t/ se, n"r &egge st%#u,% , ' er under terske,en/ og der$or %ntet er $%,t/ a denne er t%,strekke,%g $or at Y # / noe so# kan :re t%,$e,,e #eget godt n"r &egge so# ' er under terske,en/ &are $orutsatt at har et stort $orho,d $or " ' har. !an kan da % at -os%t% e erd%er a ( $ortsatt kan %kke $%nne tegn -" &e %ssthet/ $ord% $orutsetn%ngen #ang,er t%, &e %sstheten t%, de erd%ene so# ( a heng%g a . H %s t%, d%sse $orsk4e,,%ge to,kn%ng a $ortegnet t%, (, a heng%g ( $ungere uansett &escha$$ener erd%er , ' er/ er det $ortsatt et -ro&,e#/ s,%k at det er %g4en/ so# % det s%ste/ s" #ange s,%ke -ro&,e#er/ #ed re$eranse t%, et ana,ogt t%,$e,,et kan he e den ana,yt%ske geo#etr%. Se, % dette/ et tegn -" en erd% ( / so# $unks4on a de to erd%ene , ' er/ ta en #eget $orsk4e,,%g &etydn%ng/ a heng%g a erd%ene a , ' e,,er so# s"dan. Fakt%sk/ tar % et k adrat ed h4e,- a a/ de$%nert ed sentru#/ s%dene -ara,,e,, t ers

de,t %nn % $%re #%ndre $%rkanter a r. o, % o, r. (, % ( =5 erst t%, h5yre/ 5 erst t%, enstre/ nederst t%, h5yre/ nederst t%, enstre; kan &,% hen %st t%,/ og % s5ker den ana,yt%ske uttrykket ( $or de $%re s#" $%rkanter. Str",er ut $ra #%dten a den h5yre ar# a korset %, % s%n #", etter " ha -assert P &etegner det er den enstre ed ? er re$erert t%,/ so# % #%dten a kont%nuer,%g o--adg"ende ar# a korset er &ekre$tet a P ' re$ereres t%,/ s" den nedadg"ende kont%nuer,%g ar# ed ? ' er re$erert t%,/ og % er #ed h erandre ed " #u,t%-,%sere d%sse res-ekt% -os%t% e og negat% e nu#er%ske erd%er so# ana,yt%sk uttrykk ( % r. o %o r. ( %( erd%en ? ? ? - -- ' 7 -- ' 7 -- ' - -- '

Der$or har !a7ausdrKcke det #otsatte #ed hensyn t%, #%dten a k adratene &e,%ggende r . o og % ( / h ora den ene er en $unks4on kun a -os%t% e/ andre negat% e erd%er , ' kan er/ #en sa##e $ortegn/ og % kan se $ra dette sk%,tet a,ene %kke konk,udere o# -,assen er ett a de o#r"dene a -os%t% e og negat% e $aktorer og h %,ken -os%s4on det har % $orho,d t%, de sentra,e -ro&,e#er h %s % %kke g" t%,&ake t%, sk%,tet a $aktorene se, / h %s $unks4on det er. Der#ed kan % ogs" g4ort tegn -" ( so# !a7ausdruck $or en o--,e d $orsk4e,,/ %kke tett/ #en h a $orho,det %kke o--$attet ga-et t%, &e %ssthet n"r % %kke er -" arten a de erd%ene/ so# n"r %nn % det/ :re hensyns$u,,/ og det $orandrer %ngent%ng % -r%ns%--et at % har de $5,e,ses o#r"der o#hand,er he,,er #ed $unks4onen t%, en k ot%ent so# et -rodukt. !en h ordan ska, % $" en $u,, $astsette,se a rutene/ h %s % #ed sk%,tet a ( sa#t%d%g -" tegn -" , ' ta hensyn t%,/ s,%k er det #ed det so# o--$attes so# $orsk4e,,er % t%,$e,,e n"r % (, , ' $or denne &ruken. * stedet $or " sette o-- Untersch%eds#a7$or#e, so# en $unks4on a st%#u,us? $orho,d og $orho,det #e,,o# terske,en/ kan % sette den o-- so# en $unks4on a den re,at% e $orsk4e,, st%#u,us og $orsk4e,,en konstant -" $5,gende #"te. V:re en st%#u,us $ra den andre o#trent -" st5rre,se #ed / og $orho,det #e,,o# terske, # $ra 0 t%, st5rre,sen er $orsk4e,,%ge/ har #an og # O 0 P Her%/ den re,at% e st%#u,us $orsk4e,,/ den korte ar#t/ og $orsk4e,,en konstant % *S <LL Th $orstand %nd%kert. H a er den Untersch%eds#a7$or#e, tar $5,gende $or# ( O k a,og =0 P ; ? ,og =0 P ;b. * t%,$e,,e der og er s#" erd%er/ kan deres $%rkanter &,% neg,%s4ert #ot $5rste #akt/ g"r t%, $orr%ge ka-%tte,. 0L %ses su&st%tus4on %nn denne $or#e,en

(OkM=-;=K=-; so# er !a7ausdruck $or en o--$attet $orsk4e,,/ at kun #erk&ar o erst%ger ,%tt/ under $orutsetn%ng a at det &are #erk&ar $orsk4e,, % seg se, t%,s arer s#" d%$$erents st%#u,%/ % henho,d t%, h %,ken en s,%k $orsk4e,, er -ro-ors4ona, #ed redusert #ed $orsk4e,,en konstant re,at% st%#u,er%ngs $orsk4e,,er %#%d,ert%d en ,%ten % $5,e,se st%gende sensas4on $orsk4e,, % $orho,d t%, de u$or#%nsket re,at% e st%#u,ans $orsk4e,,er er to; .
<;

H %s du er % +a--. Er sa 0F at en ,%ten $orsk4e,, % ekt -" det do&&e,te a st5rre,sen &,e o--$attet so# &etyde,%g do&&e,t s" stor/ s" dette er r%kt%ge &etydn%ngen at en ,%ten $orsk4e,, % ekt -" do&&e, st5rre,se carry #ed en do&&e,t s" stor sensas4on $orsk4e,, etter &are denne a priori ut,edet $ra den #ate#at%ske h4e,-e Pr%n9%-e kan :re/ #en %kke at denne $orsk4e,, &,e sett ,%ke stor so# do&&e,t s" stor/ $ord% % henho,d t%, den o en$or ang%tte $or#e,/ en ,%ten $orsk4e,, % ekten -" det do&&e,te a st5rre,sen -" %ngen #"te &:rer do&&e,t s" #ye o--$attes $orsk4e,,/ ne#,%g s" ,enge %kke grensen a den re,at% e $orsk4e,, % $5,so#het er -"kre et .*#%d,ert%d har den &are de t%,$e,d%g u$ors%kt%g $or %rr%ng %ngen %nn$,yte,se -" a ,edn%ng a den grunn,eggende $or#e, og #",%ng $or#e,/ so# er g4ort % henho,d t%, den r%kt%ge an ende,se a den #ate#at%ske h4e,-e -r%ns%--.

Den Untersch%eds#a7$or#e, er " anse so# den #er genere,,e $orsk4e,,en $or#e,/ og her ed ogs" #",e $or#e, og grunn,eggende $or#e,/ $orutsatt at de se, s-es%a,t%,$e,,er a $orsk4e,,en $or#e,. Fakt%sk g"r det %nn % $orsk4e,,en $or#e,en $or det t%,$e,,et at # O 0/ d s. at det so# o--$attes so# ga- % ,%kest%,,%ng a &egge st%#u,% o--st"r terske,en/ og der$or #%nst #u,%g a %k %,,e $5,t a ,%kest%,,%ng/ so# % henho,d t%, a,,erede % 'a-e . << &e#erkn%ng ,aget %,,e &,% &etraktet so# den ekstre#e e,,er grenset%,$e,,et den re,at% e $orsk4e,, % $5,so#heten/ og der#ed den o--$attede $orsk4e,,en %kke er s" stor so# d%$$eransen uttrykkes ed $or#e,en ree,, $orsk4e,, -" $orne##e,ser. * det nor#a,e t%,$e,,et/ re$erert t%, a ,%sten a $or#e,en er # er a,,t%d st5rre enn 0/ s" ,enge det %kke grensen a $orsk4e,,en % $5,so#het er o--n"dd. !en der st%#u,% ed gunst%ge o#stend%gheter/ &etraktes deres $orsk4e,,/ er det/ og $orsk4e,,en % sens%t% %tet er stor/ er $orsk4e,,%g # &are ,%te $ra en/ so# det er %st $or ekse#-e, % $ors5kene -" d%$$erens%a, $5,so#heten t%, ,ys der ed Vo,k#ann &,e $unnet. Ved ,og deretter # a %ker ,%te $ra nu,,/ $a,,er Untersch%eds#a7$or#e, n:r sa##en #ed den enk,e $orsk4e,, $or#e,/ og dette kan ta de o#trent t4ener s" ,enge %kke ,og -" en a aggregatet #eget n:r den/ og s",edes % n:rheten a en nu,, erd%en ko##er ned. Forho,det terske,en # o--st"r/ so# du kan se % Untersch%eds#a7$or#e, he,t ta -,assen t%, terske,en b % #",%ngen $or#e,/ og er ,%ke a g45rende $or graden a $5,so#het #ed so# en g%tt st%#u,ans $orho,det er tatt so# konstanten b $or graden a $5,so#het #ed so# en g%tt st%#u,us o--$attes. So# et #", -" den a&so,utte

$5,so#het/ kan t4ene so# et #", -" den re,at% e $orsk4e,, % $5,so#het. A,t #" erd%en a # %nn$,yte,se/ so# $or en g%tt st%#u,ans -rosenter a det so# o--$attes so# ga-et er endret/ og det er der$or # #" anses so# en konstant $or konstant $orho,d $or &e$ruktn%ng. B,ant de %nn$,yte,sesr%ke $orho,d t%, erd%en a # t%,h5rer &ortsett $ra det t%#e,%ge og ro#,%ge $orsk4e,,en -" st%#u,%/ ska, $orsk4e,,en to,kes t%, arten a h a so# er %nterca,ates #e,,o# de#/ so# h a u#,%egt t%d og ro#. Denne -" %rkn%ngen kan :re ut$or#et -" en s,%k #"te at konstant $e%, so# skr% er seg $ra den o--$atn%ng a den $orsk4e,,en at ed eks-er%#enter%ng og $aktura -" <G t%, #",e#etodene/ $orsk4e,,en % $5,so#het og +a-%tte, #"ten so# #" urderes. Graden a a&so,utt $5,so#het #ed h %,ke &egge st%#u,% &,%r to,ket/ og $orutsatt at det $or &egge st%#u,% $or&,%r den sa##e/ %ngen %nn$,yte,se -" erd%en a den o--$attede $orsk4e,,/ a sa##e grunn/ #en st%#u,% en konstant $e%, en u,%k erd% $or &egge de,er/ so# $or g45r det n5d end%g " &,% tatt hensyn t%,. So# enh er endr%ng % konstant b % #",e $or#e, ed en g4ens%d%g endr%ng % *rr%tas4on kan re-resenteres/ t%,s arende g4e,der $or endr%ngen % den konstante # / $orutsatt at en h %,ken so# he,st $orandr%ng a d%sse ed en g4ens%d%g endr%ng a kan :re re-resentert. Uttrykket $or en $u,,t &e %sst $5,e,se % 'a-e. << s-es%$%sert $orstand er h %s de kan gr%-es so# s:r,%g -ekte $orut%nntatte $orsk4e,, -" sensas4on o er terske,en a en sensas4on -" terske,en/ d s. $ra en nu,, $5,e,se/ so# $%nnes natur,%g n"r % er % Untersch%eds#a7$or#e, #%ndre st%#u,ans It%, resten a oss urdere etter o#stend%ghetene/ " terske, b redusere/ #ens % sa#t%d%g $5,e,sen reduseres t%, nu,,/ og der#ed $or O erstatn%ng / og $or ( erstatte . S" $"r % denne $or#e,en . )a oss ka,,e b# he,e terske,en/ b so# $5r/ s" er $orho,det #e,,o# $u,,?terske,en og terske, ed $orho,det konstant n% " dykt%ghet terske,en a $5,e,se # g%s. V% danner d%sse uensartetheter a de a&so,utte sens%t% %teter og t%den og ro#,%ge -os%s4on a st%#u,%/ so# kan g45re at en st5rre st%#u,us enn den #%ndre %ses/ og # er a,,t%d st5rre enn 0/ h %s Y 0/ og der#ed anke a erd%en a b " $ortsatt $orho,d # #" okse $or " kon ertere starten a se#%?&e %sst t%,stand a sensas4on % $u,, &e %ssthet. S" det g4e,der % det he,e tatt " sette o-- de grunn,eggende $or#,er a den -syk%ske d%#ens4onen $5rst $or de enk,este $orho,dene/ og a,t so# $orutsetter so# et a %k #%ndre ordre e,,er ko#-,%kas4on utar&e%de,sen a de grunn,eggende $or#er/ % utgangs-unktet u&etyde,%ge og urdere &are nachtTg,%ch/ er ogs" % eta&,er%ngen a Untersch%eds#a7$or#e, :rt/ og so# Soc%a,%9e ender $ord% d%skus4on %kke har tatt hensyn t%, et $aktu# so# er " anse so# et s,%kt a %k e,,er ko#-,%kas4oner/ og dette er

at det $ore,%gger en st%#u,us er a $5,so#heten so# en ne%gh&or,y st%#u,us o--$attes -" %rkn%ng/ noe so# % u,%ke st%#u,% so# de %nng"r % Untersch%eds#a7$or#e,/ er %kke ,%k $or &egge st%#u,%. S" h %s h %t og s art er ed s%den a h erandre/ %ses den h %te ,ysere/ s art s artere enn i contin(o uten den sk4e e na&o st%#u,us/ so# ka,,es he %ngen a %nntrykkene g4enno# kontrasten. (" er denne h5yden a syns-unktene t%, enke,te -art%er %kke &estr%dt eneste en sa##en,%gnende urder%ng/ ne#,%g at %/ s art #ot h %tt/ ho,der h %t #ot s art so# en #",estokk/ e,,er et so# et -,uss/ annet enn et #%nus #ot den andre su#C og h%tt%, g%r %ngen s-es%e,,e hensyn ed #onter%ng $or#,ene n5d end%g s%den denne &ed5##e,se -" $orho,det #e,,o# de a&so,utte $orne##e,ser -" st5rre,sen og retn%ngen a den o--$attede $orsk4e,,en sky,des &are dette/ #en er %kke a heng%g a ha#. !an kunne :re t%,&5ye,%g t%, " g45re he,e h5yden a %nntrykkene a henge a den ed kontrasten. 8eg %, n" senere ,:re eks-er%#ente,,e $akta/ so# %kke t%,,ater/ #ye #er sannsyn,%g at/ &ortsett $ra at sa##en,%gn%ng do##er/ 5ker $5,so#heten $or ,ys -" den h %te &y n:rheten a s art -" s art #ed n:rhet a den h %te redusert t%, saken so# trengs er at % har &are h %t e,,er s art % det %sue,,e $e,tet/ #ed denne/ den h %te %rke,%g/ %rke,%g ,yse/ %ses det sorte #5rkere enn i contin(o'et tatt a,ene t%, 5yet/ s,%k at &egge %rker #ed d%sse #od%$%serte erd%er $or " &este##e den ko#-arat% e do# se, &are. Dette $aktu# %, n" &,% o#str%dt ogs" uten %nn$,yte,se -" $re#st%,,%ngen og &ruken a Untersch%eds#a7$or#e, h %s % =dette sted etter sa##e sted -" st%#u,us -" -syko &e ege,se ut,5ses der ed % $or#e,en t%, " :re su&st%tuerte #",%nger; hen %ser so# den #od%$%serte $5,so#het $or en st%#u,us kan re-resenteres ed en annen st5rre,se $or sa##e tr%gger-syko &e ege,se % seg se, / og orausset9,%ch de grunn,eggende $or#,er a den -syk%ske d%#ens4on har en ren og streng gy,d%gheten #ed hensyn t%, a heng%g a $orho,dene #e,,o# den -syko $5,e,se a &e ege,ses$orho,d. Og se, uten nedgangen a den -syko$ys%ske &e ege,se/ so# #" &are $or&,% ,5$tet de %ndre -syko$ys%kk/ h %s % &are %sste ,o ene so# $5,so#heten $or st%#u,% a na&o,aget endr%ng a d%sse %,,e nok t%,s arende endrede erd%er a , ' og der#ed / e,,er/ det so# utg45r det sa##e/ # " erstatte % Untersch%eds#a7$or#e, " deretter &ruke de# so# $5r/ er heretter ogs" et %kt%g &eho tenkt " studere d%sse ,o ene. * denne stud%en/ %, 4eg d%skutere senere. S" ,enge de %kke er k4ent/ #" % %#%d,ert%d :re t%,$reds #ed " &ruke Untersch%eds#a7$or#e, so# en o#trent,%g/ #en g4e,der % t%,$e,,er der det %kke er grunn t%,/ g%tt o#stend%ghetene kan t%,skr% es en &etyde,%g %nn$,yte,se/ $or ekse#-e, % &eregn%ngen a det so# o--$attes so# $orsk4e,,ene #e,,o# de &r%ghtnesses a st4erner og $or 5 r%g retn%ng a -" %rkn%ng &are genere,t ta hensyn t%,/ $ord% #ange t%,$e,,er %kke er % t %sten/ der -" %rkn%ng -" s-5rs#",et er st5rre enn at det kan neg,%s4eres #ed god grunn.

((V. 7r# av 4nters5hieds"a6for"el p% esti"ering av stellar storlei ar. +,

Den etter$5,gende an ende,se a Untersch%eds#a7$or#e, kan so# et ekse#-e, -" den #er genere,,e an end&arhet/ so# stad%g s-%,,er denne $or#e, % de enk,este t%,$e,,er t4ene.

0;

Re %s4on s.. 0EA $$

For korthets/ ka,,er % her et #", -" ,ysstyrke $5,e,se a ,ys/ %ntens%tet/ #", -" $ys%sk ,ys st%#u,ans so# $or"rsaker ,ysstyrken/ og ta $orsk4e,,en % ,ysstyrke er a,,t%d s-es%e,t -"gre-et/ h %s grad &este##es a Untersch%eds#a7$or#e,. )a p %ntens%teten a en de, a sky grunnen so# en st4erne %ses/ uten en st4erne/ i t%,,egg t%, " s-arke %ntens%teten % st4erne/ s" at O p P i er %ntens%teten a den st4erne -,uss grunnen #$orho,det konstant/ $orsk4e,,en konstante =4$r. Th *S <LL;. V% ka,,er )e& e%er/ O p P i det he,e tatt/ den re,at% e %ntens%teten a st4ernen.

Heretter/ %, $orsk4e,,en % ,ysstyrke / a st4ernen #ot under,aget/ noe so# resu,terer % den sa##e &ortsett $ra det $aktu#/ &este#t ed

Den s%ste $or#en er o--n"dd #ed hensyn t%, at # ,%te a en $orsk4e,,%g/ og der$or $or ,og # kan settes M , / h or M er den #odu, a den ,ogar%t#%ske syste#. *ntens%teten a su&strat p &est"r a to de,er/ en so# ska, &etraktes so# $ornu$t%g konstant de,er a / so# er re-resentert ed %ntens%teten a 5ynene s art/ og en de,er ar%a&,ene F / so# a henger a det ytre ,ys/ s:r,%g den s-redte ,ys a st4ernene. Ved " erstatte en 7 G $or > deretter g"r %nn % $or#e,en

Denne $or#e, kan :re a ,edet $ra $or#,ene har s:r,%g %nteresse % den grad/ so# de kan $"s ed $5,gende ua heng%g a st5rre,sen a st4ernen. Etter den an,%ge ranger%ng/ $re#ragende st5rre,ser t%,,att " st%ge ta,,ene de sa##e/ #ens %ntens%tetene st%ge/ #en dette ko#-,%serer $orest%,,%ng o# $orho,det #e,,o# st5rre,se og %ntens%tet. )a oss der$or % $5,gende st5rre,ser #ed %ntens%tetene st%ge og ta t%, nu,, erd%en a den ar%a&,e/ h or et st4erne ut %sket ta-er % utgangs-unktet/ st5rre,sen a st4ernen $a,,er sa##en #ed dens $orsk4e,, % ,ysstyrke / sa##en $ra &unnen/ og % kan &ruke $or#e,en o en$or d%rekte urdere det genere,,e uttrykket $or den $unks4one,,e sa##enhengen #e,,o# ste,,ar st5rre,ser og %ntens%tet/ noe so# % $ortsatt st"r $r%tt t%, " e,ge enheter a de $re#ragende st5rre,sene og %ntens%teter s,%k at $or#e,en er $orenk,et so# #u,%g/ h a du ska, ta ned.S",edes $5rer den t%d,%gere $or#e, t%, de $5,gende konk,us4oner. 0; St5rre,sen a st4ernen a henger %kke &are a %ntens%teten a st4ernen $ra s%n egen/ #en er %kt%g $or " :re a heng%g a %ntens%teten a grunnen p = a P F, og a tar t%, en

g%tt %ntens%tet t%, " e%e $ra og #er/ %ntens%teten a &akken okser so# &orte $ord% den #est %ntense st4erne % dag h%##e,en/ d s. %ngen #erk&ar $orsk4e,, % ,ysstyrken $ra &unnen a shoHet. * denne $or&%nde,se er det nytt%g " sk%,,e #e,,o# sanne og t%,syne,atende st5rre,se/ ed " ta sanne st5rre,se/ $orsk4e,,en % ,ysstyrke -" en e,,er annen grunn nor#a,t $ast/ #%dde, erd%en a den t%,syne,atende st5rre,se a andre grunner/ so# %, &,% returnert t%, den genere,,e sa##en,%gn&arhet &are -" ,ysstyrke$orsk4e,,en $ra den egent,%ge "rsak #". Den nor#a,e %ntens%tet a grunnen er her det #u,%g o--n"e,%ge #%n%#u#/ det %, s% %ntens%teten a en anses 5ynene s art. En -er$ekt k e,d #5rk h%##e, %, n:r#e seg/ og s-es%e,t sett g4enno# te,esko-er/ h or %ntens%teten %nn % ska-et $or 5ynene S art F a s-redt h%##e, ,ys s ekker %$5,ge $orst5rre,sen #erk&art sa##en$a,,er #ed det. <; Derso# %ntens%teten a st4ernens egen #ot grunnen er s" ,%ten at de h5yere -otenser a 0F O M de $5rste t%, " &,% neg,%s4ert/ og der$or kan %nnst%,,es/ er st5rre,sen a st4ernen #erk&art % henho,d t%, ka-%tte,

det %, s% -ro-ors4ona, #ed o erskudd a den re,at% e %ntens%tet a st4ernen $orsk4e,,en konstant .

o#

H %s )e& &,%r stor nok t%, at p neg,%s4ere den annen s%de/ er s" / O k ,og / og t%, s,utt )e& stor nok t%, at se, ,ogge #p #ot ,oggen i u&etyde,%g/ s" er / O k ,og )e& . De to $or#,er

og / O k ,og )e& &este##e de &egrensende t%,$e,,er a a heng%ghet a st5rre,sen a st4ernen % p og # . Ved den 5 re grense/ er st5rre,sen s,%k at &egge st4erner %ses ua heng%g a %ntens%teten a &akken so# den re,at% e $orsk4e,, % $5,so#het/ a den sa##e/ kun t%,strekke,%g sterkt/ se, %ntens%tet -" $orsk4e,,%ge %ntens% &as%s og -" $orsk4e,,%ge n% "er a re,at% $orsk4e,, % $5,so#het ,%ke. @; * t%,$e,,e a den te,esko-%ske o&ser as4on ko##er % den $5,gende &etraktn%ng. Egen %ntens%tet i 5kes t%, en $ast st4erne t%,strekke,%g "-n%ng a 5ye? stykket/ og #ed unntak a )%cht ersch,uckung a g,assene/ &,%r $orho,det #e,,o# o er$,atearea,et a ,%nsen t%, o er$,aten st5rre,sen a e,e en. Genere,t er / $orho,det

so# den er $orsterket g4enno# te,esko-et.Fra %ntens%teten a sky su&stratet p O et P F de,en $or&,%r en uendret g4enno# te,esko-et/ den de,en F 5ker % henho,d t%, 5kn%ngen % area, B / g%tt a te,esko-et % %ntens%tet ed " $5,ge/ so# en $,ekk -" h%##e,en et $orst5rret &%,de er % 5yet/ er ,ys a dette stedet $ortynnes #er. Etter dette er " &ruke te,esko-et )e& % i og p % en P g4enno# te,esko-et st5rre,se o er/ og % $"r n"r / f er sett

h a % kan -utte % %kke u&etyde,%g styrk%ng og dyster h%##e,

$5,ger deretter F #ot 0& er u&etyde,%g. H %s n" en st4erne % s%n egen %ntens%tet i ' #ed te,esko-er og en annen #ed s%n egen %ntens%tet )e& sett uten te,esko-/ %ses de sa##e st5rre,se n"r e,,er Ved s :rt #5rke h%##e,en er p %kke esent,%g $ra et annet/ h or deretter kan %nnst%,,es/ #ens n"r h%##e,en er s" s ak uten et te,esko-/ $or ekse#-e,/ at han har to ganger %ntens%teten a 5ynene sort/ $orho,det ed %,,e $%nne s" stor so# den egent,%g er. &are ha, -arten a denne ,%gn%ngen

("r ,ysstyrken ge %nsten er s" stor g4enno# te,esko-et so# en #ot i kan &,% neg,%s4ert/ $"r % $or#e,en

etter so# ge %nsten ed et g%tt te,esko- a,,e st4ernene/ s ak og sterk/ en ,%k 5kn%ng % st5rre,se k ,og -"$5rer. O# endt/ derso# $orsterkn%ngen s" s ak og i s" ,%ten at i #ot et$ors %nner/ s,%k at te,esko-et %,,e %kke %rke t%, " o--n"/ og %, t%, s,utt/ s,%k at en og fi har en ko##er % &etraktn%ng % $orho,d t%, h erandre/ s,%k at st5rre,sen 5ker %,,e :re a den sa##e k%kkert ar%a&e,. L; H %s % tar den enk,e $orsk4e,, #e,,o# to #engder /, / ', so# -" sa##e grunn p &,%r s" $ors %nner # / so# en/ #en &are -" den st%ger % $5,e,sen $orsk4e,, ,ysstyrke ko##er t%,&ake t%, sa##e. For " %nne s:r,%g g4enno#tenkt e,,er o--$attet $orsk4e,, -" det sa##e/ har #an ed d%rekte an ende,se a Untersch%eds#a7$or#e,

#en der # er usannsyn,%g " ha sa##e erd% so# n"r % trekker ut $orsk4e,,en -" en

st4erne $ra den o#kr%ng,%ggende utgangs-unktet % &etraktn%ng. Denne $or#e, %ser at o#$anget $orsk4e,,en #e,,o# to st4erner %kke &are er der$or a o#stend%ghetene % s%ne egne %ntens%teter/ #en deres tota,e %ntens%tet #ed %ntens%teten a su&stratetp an/ &eho et $or at to st4erner t%, " :re $orsk4e,,%g % $u,,stend%g #5rke natten sky #%ndre % s%tt eget %ntens%tet enn % dT##er%ge# " synes " -resentere det sa##e st5rre,se $orsk4e,,.Forsk4e,,en % dette henseende/ a heng%g a arten a grunnen %, :re sterkest % den s akeste/ u#erke,%g t%, #eget %ntense st4erner/ s,%k at %kke &are den a&so,utte st5rre,se a %nter a,,ene #e,,o# den t%,syne,atende st5rre,se/ #en ogs" $orho,dene #e,,o# d%sse %nter a,,er %, 5ke/ a heng%g a %ntens%teten a Endre grunn. Uttrykket $or det so# o--$attes so# $orsk4e,,en % st5rre,se #ed to st4erner % an ende,sen a te,esko-et

$ra h %,ken det $5,ger at $orsk4e,,en % st5rre,se #ed et te,esko- s" ,ang t%d er a heng%g a $orsterkn%ngs$aktoren , so# et %kke #ot i og i ' kan neg,%s4eres. !en h %s $orsterkn%ngs$aktoren denne er stor nok s,%k at st5rre,sen $orsk4e,,en a henger &are/ e,,er noen a de &et%nge,ser te,esko- $ra. -" sa##e #"te so# #ed sterke %ntens%tet uten et

F; Den ar%t#et%ske ser%er a $re#ragende #agn%tudes re-resenterer en geo#etr%sk a den tota,e %ntens%tet a st4ernen/ h or de sa##e $orsk4e,,er / - / ' #e,,o# -"$5,gende e,e#enter % st5rre,seso#r"det et ,%kt $orho,d , t%,s arende t%, det t%,s arende %ntens%tetso#r"de. Be eks-onenten a %ntens%tetso#r"de/ so# st4ernen st5rre,se ar%t#et%ske ser%er A/ 0/ </ @ .... ,yttet t%, <,s,%k at en er t%, st5rre,sen / O A $or " &e ege seg t%, en st5rre,se/ %ntens%teten #p / der nu,, st5rre,se antas #ed < #" &,% #u,t%-,%sert #ed den t%,s arende tota, %ntens%tet " $%nne. Er n" &yttet %nn det genere,,e uttrykket

En $or / og konserndirekt!r $or , $"r % 0 O k ,og <

$ra h %,ken det $5,ger at $or k kan erstatte

og kan der$or skr% e

E; Ut a,get a %ntens%teter e%er )e& so# en ar%t#et%sk st5rre,se rekke %dde / ,yttet t%,/ er %kke et strengt geo#etr%sk/ #en -asser t%, deg se, B / O A/ 0/ </ @/ L/ ... ( ... = i 7 p = #p <3> <# W p <# @ p <# L p .... <# n p )e& = = 3- 0; p = <#- 0; p = <# < - 0; > = <# @ ? 0; p = <# L - 0; ... p = <# n - 0; >

*#%d,ert%d $a,,er $ra en s" stor %ntens%tet -" den ene #ot <# n kan neg,%s4eres/ anta,, egne og tota,e %ntens%tet #erk&art sa##en/ og det kan :re eks-onenten < $or den s%ste sa#t%d%g an ende,se $or den $5rste. G; Enheten $or st5rre,sen kan &,% &este#t so# en grunn,eggende enhet so# k O 0/ e,,er s,%k so# er t%,-asset t%, st5rre,sen %nter a,,er senere &,%tt edtatt/ og $5,ge,%g ogs" eks-onenten a de t%,h5rende rad tota,e %ntens%tet er g%tt ed/ s" &are e$$ekten og retn%ngen st5rre,sen a den t%d,%gere e-%sode/ #en %kke a standen #e,,o# st5rre,sene -" h erandre/ og $orho,dene #e,,o# de t%,s arende %ntens%teter endres. Det er n" s :rt #erke,%g at &ruk a natur,%ge ,ogar%t#en a &egge %,k"r so# #" o--$y,,es % $or&%nde,se s" n:r at du %kke kan :re s%kker -" a %ket a $ast n5yakt%ghet. Fakt%sk/ % henho,d t%, den $5rste t%,stand #" % uttrykket $or st5rre,sen

erd%en -" sa##e t%d :re % st5rre,sen enheten t%, &ase anta,, an endte ,ogar%t#er ,%k =4$r. +a-. 0E;/ og denne grunn,eggende anta,, a genere,, eks-onent anta,, tota,e %ntens%tet/ so# h5rte t%, st5rre,sen ser%e #ed d%$$erens%a, en/ s%den den er eks-onenten $or den $5rste $orho,d #e,,o# d%sse *ntens%teten satt t%, / O A og / O 0. (" er den grunn,eggende rekke natur,%ge ,ogar%t#er O </G01<1 ../ og etter Th *S 0E0 g%tt sa##enst%,,%ng har eks-onenten a %ntens%tetso#r"de/ so# h5rte t%, st5rre,ser so# &,e edtatt % dag n:r#est denne erd%.A %kene a dagens &este##e,ser so# kan henge -" -unkter so# 4eg g4orde./ * en art%kke, % ra--ortene o# Sachs Soc =01F2. P. F1 $$; har d%skutert % deta,4. For ogs" " $orenk,e $or#e,en heretter ed h4e,- a hens%kts#ess%g a,g a enheten %ntens%tet so# #u,%g/ har so# en enhet %ntens%tet #p " ta/ so# s%den # a %ker noe $ra enhet/ #ed %ntens%teten a den sky su&strat p / og n"r #an urderer dette -" en -er$ekt natts #5rke e,,er nor#a,e 5yne sort redusert tenker #ed en naheh%n en%g. For#e,en &,%r der#ed $orenk,et so# #u,%g / O ,og O ,og = p P i ; h oretter nu##eret so# #",er st5rre,sen a en st4erne/ er ,ogar%t#en a den tota,e %ntens%tet a st4ernen den sa##e.

Denne $or#e,en t%,s arer den natur,%ge st5rre,sen utseende/ #en %rker u-rakt%sk/ da % %kke er den tota,e %ntens%teten p P )e& / #en $ra d%n %ntens%tet )e& #",e og der$or et. !en h %s #an tar % &etraktn%ng at det % de ,yse st4erne k,asser/ $or ekse#-e, tre h5yest/ p #ot )e& kan &e#erke,ses erd%g neg,%s4ert/ og har en tendens t%, " :re %kke &are &etraktes so# den usyn,%ge/ #en ogs" s akere syn,%g st5rre,sesk,asser te,esko-%sk/ so# ed t%,strekke,%g $orsterkn%ng st4ernen %ntens%tet/ %ntens%teten a &akken kan ogs" &r%nges % &etyde,%g grad " $ors %nne #ot s%n %ntens%tet a st4ernen/ %, det/ h %s st5rre,se g45r &este##e,se -r%ns%--et o era,t #ed t%,strekke,%g natur,%g e,,er te,esko-%sk $or&edret %ntens%tet at %ntens%teten a den grunn %kke ,enger #erk&are er o--tatt a / $or#e,en / O ,og )e& #ed / O ,og = p P )e& ; ho,der #erk&art synony#t og $or " knytte st5rre,ser og %ntens%teter kan an,%g %s &ruke etter at #an har netto-- &,%tt redusert te,esko-%sk %sse %ntens%teter og st5rre,ser -" %kke te,esko- %sst h a de o enne nte uttrykk / f O k ,og Anha,t %nn %,get. Erstatte ne#,%g %ntens%teten ge %nst g4enno# te,esko-et sterk nok t%, at en #ot i og ,ogge spesie%t #ot ,og i er u&etyde,%g/ og k O 0/ deretter / f O ,og fi O ,og )e& P ,og S" te,esko- %ntens%tet i % -rosenter a $or " redusere de# t%, den sanne )e& $" ned/ $ra den te,esko-%ske ans,"tt st5rre,se / f #en ,og trekke de# %dere t%, den sanne )e& &r%nge $or&undet. Se, da %ngent%ng so# h%ndrer % stedet $or " 5kes % $orho,d t%, $orho,det #e,,o# terske,%ntens%teten a grunnen #p den rene %ntens%teten a den s arte sky a standard? e,,er nor#a, 5yne sort et godta so# en enhet/ % h %,ken nu,,st5rre,se % stedet har. (" $5,ger d%skus4onene =ka-%tte, <0; %ntens%teten % 5ynene s art usannsyn,%g %kke e ganger terske,en/ og e er ogs" eks-onenten a %ntens%tetso#r"det/ %,,e nu,,-unktet a de $re#ragende st5rre,sene &are &est%,,e en st5rre,se h5yere enn det a&so,utte nu,,-unkt $5,e,sen a ,ys / og kunne se, / h %s #an 5nsker " &,% assos%ert #ed dette $or t%,$e,d%gheter. !en % syste#et $ores,"tt her/ de ,a ere k,asser a $ortsatt syn,%ge st4erner &,%r s" $orsk4e,,%g uten te,esko- $or det &,otte 5ye %kke ,enger o# de sa##e $orsk4e,,ene/ #en tro,%g #ed et te,esko-/ h a -rakt%sk ser ut t%, " :re/ s%den de er an,%g %s o&ser ert $or astrono#%ske $or#", #ed et te,esko-. Det er an,%g 4ord har t%,standen $or " ans," st5rre,sen a hu,,ene/ s,%k at &are deres egen %ntens%teter a st4erner %, r"de/ h %,ken g45r a,t at %ntens%teten a den reasonI,, $ors %nnende ,%ten sa##en,%gnet #ed natur,%g e,,er kunst%g 5kt egen %ntens%teten a den st4erne/ so# er syn,%g % den s akere/ og s:r,%g &,ant de #%nste te,esko- st4erner s" ,angt #5tt &are de, %s/ og uten -r%ns%--et o# o--$y,,e,se " ha k,art % tankene/ og er kansk4e %kke en t%,strekke,%g %nteresse $or astrono#% $5r " s are t%, #5yso##e,%g deta,4erte &este##e,ser % denne $or&%nde,se. * #e,,o#t%den $ork,ares #ed det $aktu# sannsyn,%g %s enda &ortsett $ra anske,%ghetene #ed et t%,s ar est%#at a 5yet/ a s %ngn%ngene % st5rre,se &este##e,se a s#" st4erner/ so# kan $%nnes -" astrono#er/ og eks-onenter $or %ntens%tetso#r"de/ so# str5##er $ra de $orsk4e,,%ge

unders5ke,ser/ -" en #"te/ og der#ed :re %n$,u%ert og anske,%gst%,te -" n5yakt%ghet. Uten nye unders5ke,ser #ed hensyn t%, de o enne nte -r%ns%--er/ synes det $or #eg denne art%kke,en er %kke " &r%nge %nn den rene og k,are/ og " $or,ate en s,%k granskn%ng astrono#er/ h %s de sku,,e :re %nteressert nok $or de#.

((VI. 8o hyere 4nters5hieds"a6for"eln. +,

Den enk,e Untersch%eds#a7$or#e, g4ort en genera,%ser%ng % do&&e,t $orstand t%, en gang #ed #%ndre % ho,dt ar hensyns$u,,/ enk,e $orsk4e,,er/ $orsk4e,,er #e,,o# $orsk4e,,er/ $or det andre/ h %s %/ % stedet $or tersk,ene $or de u,%ke $estet s4ar#/ #en " akse-tere det sa##e/ en #u,%g $orsk4e,, -" det sa##e/ -" so# er " $" en %nn$,yte,se -" resu,tatet/ en st5rre,se endr%ng a st%#u,% &etraktes. Den Untersch%eds#a7$or#e, #u,%gg45r en hens%kts#ess%g genera,%ser%ng -" to #"ter/ ed " ,a ogs" :rt -" det t%,$e,,e h or det $orandrer den sa##e strekn%ng a enk,e $orsk4e,,er $orsk4e,,er #e,,o# $orsk4e,,er/ $or det andre/ $or det t%,$e,,e h or den endr%ng a st5rre,sen a de st%#u,% so# %kke endrer resu,tatet . Den genera,%ser%ng % den $5rste &etydn%ngen er genera,%ser%ng % den andre $orstand &,%r &ehand,et % neste a sn%tt % dette ka-%t,et.
0;

Re %s4on - 01E

H %s en &e %sst sensas4on kan &are sk4e % sa#s ar #ed/ enn den t%,h5rende st%#u,ans =e,,er re-resentert ed ha# %ndre -syko?$ys%sk akt% %tet; er en %ss &egrenset st5rre,se b st%ger/ og en o--,e d $orsk4e,, ? '= ( en &are henho,d so# det t%,knyttede st%#u,us rat%o en %ss ende,%g st5rre,se # 0. skr%der der % &oksta ene ( / , # &etegne #ed en %ndeks -" grunn a $orho,det t%, det so# $5,ger/ so# er $orutsatt og &ekre$tet ed er$ar%ng at se, en $orsk4e,, #e,,o# to $orne##e,ser $orsk4e,,er ( - ( '= ( < #erkes kun % henho,d t%,/ so# en s-es%e,, o--$5r%ng % &e %sstheten so# den t%,h5rende h5yere st%#u,ans rat%o / d s. $orho,det

#e,,o# to $orho,d , en %ss &egrenset st5rre,se # < to--er/ og c/ s,%k at % har/ under noen ytter,%gere %dere$5r%ng a denne 5kn%ngen

etc A dette t%,s arer $or#e,en $or ( en enke, Untersch%eds#a7$or#e,/ og den andre/ so# % kan ka,,e h5yere Untersch%eds#a7$or#e,n/ kan ut,edes -" ,%gnende #"te enn

dette. H %s % &egrenser oss her &are de o--$attede $orsk4e,,er % andre $or ( to trekke k a,%$%ser%ngen % &etraktn%ng. D%n *n&etrachtnah#e er %kke %nakt% $ord% de %rke,%g ko##e % &etraktn%ng. Rea,%ser%ngen a urenhet a en #us%ka,sk %nter a,, er kansk4e den enk,este og #est -assende $or enke, $ork,ar%ng -" t%,$e,,et a et sannsyn,%g $orsk4e,, ( < . Fakt%sk er det so# o--$attes urenhet a en #us%ka,sk %nter a,, noe #er enn det so# o--$attes $orsk4e,,en #e,,o# to %nter a,,er/ det rene og det urene/ h er a d%sse %nter a,,ene/ #en da o--$attet det so# o--$attes so# $orsk4e,,en #e,,o# to a&so,utte &anen. H %s n" urenhet :re %rke,%g $%,t/ #" $orsk4e,,en #e,,o# den rene og urene %nter a,,er o erskr%der en %ss st5rre,se. Ogs" $orst"s at $or " kunne o--$atte en $orsk4e,, #e,,o# $orsk4e,,er/ trenger % " $%nne d%sse $orsk4e,,er seg se, / #en en de, at de % s%n tur #" o erst%ge en %ss st5rre,se/ #en % det s%ste/ #" h5yden -" h er tone % seg se, o erskr%der en %ss st5rre,se/ $or " han %, &,% o--$attet so# ,yd/ og der#ed :re $5,e,sen a en $orsk4e,, det er #u,%g/ s,%k at der#ed $re# eksten a en &e %ssthet $eno#en a h5yere orden #ed den o erst%ger den h5yere terske,en k,atr%ng o er h ert ,a ere $orutsetter. *kke &are $5,e,sen a urenhet a en #us%ka,sk %nter a,,/ og det #us%ka,ske %nntrykk g4ort a sek ensen a rene %nter a,,er % #e,od% og enda #er a s%ne ko#-,ekser % har#on%/ er en sak $or o--$attede $orsk4e,,er a h5yere orden/ og at dette stykket $orsk4e,,er #ye h5yere enn den andre &est%,,e #ed en ro,,e. *kke #%ndre #an tar hensyn t%, styrken a de $5,e,ses o--$attes $orsk4e,,er a h5yere orden o-- en #en%ng. *nntrykket a crescendo og &rad#is !kende st"rke, den $orsterkede ut eks,%nger #e,,o# piano og forte er a #us%kk &asert -" dette og st5tter %nntrykket a #e,od% og har#on%/ se, o# han er % stand t%, " :re ute $or uk4ent grunn %ngen a -assende estet%sk %nntrykk/ so# #e,od% og har#on% $or seg se, / . Area,et a $5,e,sen a ,ys g%r oss andre ekse#-,er. H %s % tre st4erner , ', : er a $orsk4e,,%g ,ysstyrke e,,er s"ka,t st5rre,se/ kan det &,% s-5rs#", o# d%$$eransen $or ekse#-e, #e,,o# og ' er st5rre enn $orsk4e,,en #e,,o# ' og II e,,er % L st4erner h %s $orsk4e,,en #e,,o# og ' er st5rre enn #e,,o# ' og :'. For " &este##e $orsk4e,,en #e,,o# de $orsk4e,,er so# #an sa##en,%gner %g4en #" o erst%ge en %ss st5rre,se/ se, -" st4ernen %ntens%teter/ % %g4en et %kke h or$or/ #" :re re,at% t #ye st5rre enn % &anen/ #en ka,,er det astrono#%ske est%#at a st4erne st5rre,se $orsk4e,,er s,%ke sa##en,%gn%nger. H %s % tar n"/ gy,d%g $or de o--$attede $orsk4e,,er -" andre orden/ andre $or Untersch%eds#a7$or#e,

%dere urderes/ ed " -,assere en &este#t genere,, sak/ so# % $%re st%#u,%/ -%tch/ st4ernest5rre,ser e,,er h a det kan :re/ har/ , ', :, IJB at #e,,o# de to $orsk4e,,er $ra t%, ' og ' t%, :' er " &,% $orst"tt $orsk4e,,en at Y ' og : Y ': er/ s,%k at % %, :re % stand t%, " $ork,are oss t%,&,% e,sen a

denne $or#e,en $or k a,%$%ser%ngen s". Den o--$attes $orsk4e,,en -" den $5rste &est%,,%ngen #e,,o# og ' er

Den o--$attes $orsk4e,,en % sa##e st5rre,sesorden #e,,o# ' og :' %, &,% urdert sa##e rekke$5,ge ogs" re$erert t%, a streker under/ a hensyn t%, de andre st%#u,%/ #en #e,,o# der er det ko#-onert a en $re#st"ende streker o er $ra den $orr%ge/ og er der$or

S" $5rst a a,t den 5kende $5,e,se % $orsk4e,,en #e,,o# de to o--$attede $orsk4e,,ene %, :re den enk,e $orsk4e,, #e,,o# de to/ d%

Fakt%sk er en $orsk4e,, #e,,o# o--$attet $orsk4e,,er ,%ke g4erne %kke o--$attes so# o--$attes/ den s%stne nte/ $or ekse#-e, h %s de to o--$attede $orsk4e,,ene kan $%nnes % to $orsk4e,,%ge -ersoner/ e,,er en $or ,ang t%d #e,,o# h er a de# % en og sa##e -erson/ e,,er $or " ,%tt $orsk4e,,%g. H %s n" sensas4on $orsk4e,,en

:re det so# o--$attes $orsk4e,,er/ #" erd%en a det andre?ordens st%#u,us?$orho,d n"r en %ss st5rre,se/ % 3 ska, r%nge/ der nu,, erd%en a den o--$attede $orsk4e,,en andreordens o--st"r/ so# $or eks-res4on a den o--$attede $orsk4e,,en ( < er

!en ,a oss $or

den enke,t &oksta < og $or

settet

/ $"r %

Denne $or#e,en $5rer t%, en genera,%ser%ng a 6e&ers ,o % en a s%ne uttrykks$or#er. Etter 6e&ers ,o er en $orsk4e,, #e,,o# to st%#u,% o--$attes " :re ,%k/ o# $orho,det #e,,o# de st%#u,% so# g%r $orsk4e,,en er den sa##e. Etter $orr%ge $or#e, en $orsk4e,, #e,,o# to st%#u,er%ngs $orsk4e,,er o--$attes so# ,%ke/ o# $orho,det #e,,o# de t%,s arende st%#u,ans $orho,dene er de sa##e. For 0 og en / so# k ot%enten to sk4e#a/ s-5r 4a st%#u,er%ngs$orho,d / dar. !an #" %kke o erse det $aktu# at gy,d%gheten a 6e&ers ,o so# denne genera,%ser%ngen er

knyttet t%, en t%,stand/ #en. Den 6e&ers ,o kre er en konstans a terske,en # 0 / % ,%khet #ed den $ore,%ggende genera,%ser%ng a den sa##e konstante % terske,en # <$re#o er. Fe,tet a #us%kk g%r oss % $or&%nde,se et &e#erke,ses erd%g doku#ent ,%ke $or gy,d%gheten a denne genera,%ser%ng a 6e&er ,o / so# $or ett/ -" ar%as4onen a # < &asert/ er a %k $ra gy,d%gheten at deres $e,,es re-resentas4on % "re andre Untersch%eds#a7$or#e, $%nn &est%,,%ng. Fakt%sk er det urenhet a en #us%ka,sk %nter a,, ,%k ,ett o--dages % u,%ke okta er/ noe so# t%,s arer "r genera,%ser%ng/ $orutsatt at h5rer t%, $orurensn%ngen a den o--$atn%ng at $orsk4e,,en #e,,o# to #us%ka,ske %nter a,,er/ #ed to $orsk4e,,%ge %&ras4ons$orho,d o#$atter/ %, &,% g4enk4ent. V:re den rene %&ras4ons$orho,d n, det urene #, s,%k at urenheter %, &,% o--daget derso# erd%en # < erho,dt/ #en ,%ke

godt/ o# erd%en # < erho,dt/ s,%k at den er a heng%g a den a&so,utte st5rre,se a < # og < n %kke der#ed t%, a # < so# %kke er a heng%ge a . * #otsetn%ng t%, dette er a %ket a en $e#tede, a renheten re,at% t ,ettere " detektere enn $or noen annen %nter a,, a sa##e okta / og eks%sterer % det he,e tatt % denne sa##enheng/ $orsk4e,,er #e,,o# de $orsk4e,,%ge #e,,o#ro# =se *S <E0 Th;. Dette s arer t%, et a %k a genera,%ser%ng a 6e&ers ,o / og %ser at/ #ens de konstante # < $%nner sted -" de sa##e t%ds%nter a,,er $orsk4e,,%ge okta er/ &etyr dette konstans eks%sterer $or de $orsk4e,,%ge %nter a,,er a sa##e okta so# $or dette/ er det %ngen a -r%or% n5d end%ghet. P" egne a har % "r Untersch%eds#a7$or#e, andre ordre $or 0 og en deres erd%er/

og % &enytter her% ' O ', so# s arer t%, t%,$e,,et at % de L st%#u,% -" tre % rekke$5,gen , ' :' redusert/ og d%$$eransen $ra t%, ' #ed den $or ' t%, ' : sa##en,%gne/ % har/ so# % tar ': n" : %nsertB

noe so# %ser at den o--$attede $orsk4e,,en #e,,o# to s,%ke $orsk4e,,er $oreko##er/ terske,en n"r $orho,det #e,,o# k adratene a de #%dtre st%#u,ans a noen erd% % -roduktet a den eksterne st%#u,% # < erho,dt. !an kan konk,udere $ra "re h5yere $or#,er/ so# er$ar%ng &ekre$ter at &e %sstheten #" %nnhente st5rre %ntens%tet/ 4o h5yere orden/ $orsk4e,,ene so# &5r tas #ed det

sa##e/ s,%k at $or ekse#-e, en $orsk4e,, -" andre orden #ed en %ntens%tet kan &,% &e %sst/ e,,er n:r#er seg det so# o erst%ger det so# en enke, $5,e,se n"r erd%er = b# en # < ,yttet. For % #" %kke tro at det so# o--$attes $orsk4e,,en ( to a

erd%ene < O # < skr%tt -" terske,en/ a,,t%d noen gang " tr"kke -" terske,en #ed en nu,, erd% a &e %ssthet/ #en &are #ed en nu,, erd% a andre?order &e %ssthet -" Terske,en $or den andre orden/ #ens &e %sstheten a $orsk4e,,ene ( en / ( 0 Ider eks%sterer #e,,o# det/ ua heng%g a o# h5yere $orsk4e,,en er $%,t #e,,o# de# e,,er %kke/ den terske, ed # 0 kan a,,erede ha &,%tt o erskredet. Dette er o erskredet/ e,,er % det #%nste " n" so# $or terske,en b er/ so# o#ta,t o en$or/ % h ert t%,$e,,e/ t%,standen t%, &e %ssthet a h5yere orden ( < . Det kan :re so# $5,ger/ #en %ser at det % en -assende grad a &e %ssthet h5rer $akt%sk so# o# en enke,t st%#u,us/ e,,er den t%,s arende -syko akt% %tet erd%en b#0 # < er n"dd. H %s % uttrykke $or#e,en $or ( to so# $5,ger

S",edes ( < &e %sst o--$attet/ %, der$or o erskredet det andre terske,n% "/ #" st5rre,sen under )ogar%th#us9e%chen :re st5rre enn 0/ og er der$or

Det er ogs" n5d end%g at $orsk4e,,ene $5rste tr%nn &"de o--$attes &e %sst/ og der#ed %kke &are , #en ogs" ar da #ed # re$erert t%, det so# er $or $oreg" u,%khet
en sa##en

den t%,s arende terske, er

og der#ed Y
0 <'

T%, s,utt/ #" %#%d,ert%d ogs" h er a de st%#u,% , ' / terske,en b har o erskredet det so# g4e,der $or $oreg"ende u,%khet

D b# en # <
P" sa##e #"te so# det $5rste tr%nn Untersch%eds#a7$or#e, o#$atter en #",e $or#e,en $or $u,, &e %ssthet o# en enke, $5,e,se $5rste tr%nn % et s-es%e,t t%,$e,,e/ kan % ogs" e,ge $ra Untersch%eds#a7$or#e, andre tr%nn ut,ede en #",%ng $or#e, $or en enke, $u,, &e %ssthet den andre $asen/ og so# $5rst er karakter%sert ed det $aktu# at

% $5,e,sen %kke &are har/ #en % kan :re o--#erkso# -"/ ogs"/ so# % har hatt det/ den andre %, :re -reget der ed/ at % kan :re k,ar/ % har hatt denne &e %sstheten. V% $"r denne $or#e,en ed $5rst og $re#st o--$attes $orsk4e,,en ( to so# $orsk4e,,en #e,,o# en &e %sst $orsk4e,,er ( 0 og en nu,, $orsk4e,,er urdere saken -" erd%en a st%#u,ans $orho,det o--st"r/ h a er

$or det andre/ etter $orsk4e,,en ( en anser so# $orsk4e,,en #e,,o# en &e %sst sensas4on og en nu,, $5,e,se/ so# st%#u,% ' O b ,yttet/ g%r oss

h oretter./ % henho,d t%, h a % har $unnet t%d,%gere/ ser at en enke, $5,e,se t%, en o--$attet $orsk4e,, " st%ge so# er -" sa##e n% "/ er -roduktet a a,,e tersk,er %nc,us o-- t%, dette stad%et #" o erskr%de.

((VII. Sit#as$onen for"ler. Sin s nad til v#rdering av relas$oner onstant feil. +,
H %s dette er % de $5,gende to st%#u,% % $orsk4e,,%ge t%ds#ess%ge e,,er ro#,%ge -,asser%ngen " r%nge h erandre er sann/ er $estet -" en #"te a--e,, #ed , den $estes -" andre #"ter #ed ', deres st5rre,se $orho,d #ed e,,er ka,,es -" en s,%k #"te at st5rre st%#u,ans er a,,t%d &rukes % skranken/ etter so# &oksta ene , ' har netto-&ytte s%n -os%s4on % te,,eren og ne neren s" n"r de to g%tte st%#u,% #ed konstant st5rre,se " &ytte -os%s4on enn h %s de $or sa##e sted/ st5rre,sen ut eks,%ng/ noe so# t%,s arer det sa##e n"r &egge st%#u,% ar%erer % %ngent%ng/ #en st5rre,sen er antatt so# her.
0;

Re %s4on s.. 0@A $$ O# !a7&est%##ungen -,assen $orstand/ De- a kg,.res Sachs d 6. #ate#at%kk?Phys. ',. 3***/ s. <G@ $$ Forho,det , so# der$or -" den t%d,%gere > Ier &eregnet s:r,%g #ed , $orho,det der 'D er/ #ed og ka,,es sa##en de karakterer o er &"de er n5d end%g. Ved " se neden$or $,ere ganger -" #%ne t%d,%gere d%skutert ekt-r5 er ska, ha $or "

re$erere/ er den #%ndre st%#u,us a den enk,e ho ed ekt > er/ 4o st5rre g4enno# ho ed ekt -,uss t%,,eggs ekter/ d s. #ed > 7 / re-resenterer/ h oretter st%#u,us $orho,det O , e,,er = %g4enno# er g%tt/ s,%k at / / h %s en #otsatt -os%s4on enn det e,,ers %,,e ha. !en % den grad ekt eks-er%#enter $o,gends t4ener &are so# ekse#-,er $or " %,,ustrere genere,,e %,k"r/ ogs" kan :re > og > P / % noen annen $or# $or " &,% $orst"tt so# ekter st%#u,%. So# s"dan kan de to st%#u,% so# $orsk4e,,en ska, to,kes t%, " ar%ere % henho,d t%, deres t%ds#ess%ge og ro#,%ge $este #"te ogs" &,% $unnet genere,t at $orsk4e,,en #e,,o# de# ed konstant $orho,d $ortsatt o--$attes so# $orsk4e,,%g % st5rre,se/ ,%keso# de t%, sa##e sted/ st5rre,sen / e,,er ed en konstant st5rre,se endre s%tuas4onen e,,er o erskudd a en o er den andre st%#u,us -" den ene s%den e,,er den andre $a,,er/ so# er kun uttrykk $or det sa##e % henho,d t%, de o enne nte/. S" det g45r #ed ekt eks-er%#enter so# har &,%tt ne nt % den $5rste de,en/ en $orsk4e,, % st5rre,sen -" det so# o--$attes $orsk4e,, o# ekten k ote $or de sa##e ekt,egg%ng > er % $5rste e,,er andre o--he ede $art5y % enstre?e,,er h5yreor%enterte $art5y. T%, tross $or at st%#u,us $orho,det endrer %kke % dette t%,$e,,et/ er den o--$attede $orsk4e,,en et t%,$e,,e a andre erd%er/ so# -" annen #"te/ e,,er/ noe so# s%er det sa##e/ %rker $or oss ekten og den andre t%, " o-- e%e et t%,$e,,e #er e,,er #%ndre/ enn e,,ers. Se, uten eks%stensen a en #u,t%? ekt / $or " g45re denne %nn$,yte,se/ $ord%/ h %s 4eg har to ,%ke ekter uten / a ,yser re,at% t/ #en %rker $or #eg % #%dten a s" #ange -r5 e,ser so# ko#-enserer $or de urege,#ess%ge s%tuas4oner so# en ekt konstant tyngre e,,er ,ettere enn den andre og/ a heng%g a ro##et e,,er t%ds-unktet $or a &est%,,%ngen. 8eg er %#%d,ert%d % stand t%, " ko#-ensere $or denne %rkn%ng ed at */ #ed en t%,strekke,%g $,ere ekter ersehe ekten so# %rker ,ettere/ og der ed -" sa##e t%d % stand t%, " &este##e %nn$,yte,sen a -os%s4onen a dens st5rre,se og retn%ng ed " #",e ed " $orte,,e ha# n5d end%g $or " ko#-ensere $or / a st5rre,se t%,s arer s%tuas4onen % #otsatt settet. Det kan da ogs" en annen / og &rukes % et annet sted/ s,%k at du %, det a,,t%d kan se ut so# o# -" %rkn%ng a t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ngen %,,e $or&,% % s%n tur re-resentert ed at %dee,,e/ #en en rea, sa##e e$$ekten #er ekt/ noe so# g45r det so# #",es kan ko##e % &etraktn%ng/ #en so# n" so# add%t% e,,er su&trakt% t%, e$$ekten a den %rke,%ge tyngde / sku,,e $oreko##e/ a heng%g a o# sa##e e,,er #otsatte s%tuas4on so# /, og g%r her ed den annen erd% a den o--$attede $orsk4e,, a heng%g a -os%s4onen a / ?$undert. !engden a h %,ke en s,%k $or# ed -" %rkn%ng a t%d e,,er ro#,%ge -,asser%ngen e,,er den ko#&%nerte -" %rkn%ng a den sa##e/ #ed unntak a / / ekten a > / e,,er t%, en h %,ken so# he,st $orst5rrer anke e,,er %ses redusert/ dette %dea,/ #en en ekte -" res-ektere ,%ke/ -os%t% e e,,er negat% e Veksten t%, sk4e#aer h a ka,,es den konstant $e%,/ $orutsatt at han g45r % erg,e%chungsHe%sen est%#at a de st%#u,% %rke,%g so# en $e%, he det og er $or-,%ktet konstant ed konstant -" %rkn%ng a t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ngen a st%#u,%/ e,,er/ s" ,angt so# denne -" %rkn%ngen a urege,#ess%ge &et%ngede #od%$%serer det seg % #%dten a et anta,, $ors5k. So#

konstant $e%, og her ed #", -" -" %rkn%ng a ro# og t%d er % stand t%, " $asts," n5yakt%g er s-es%$%sert $or -resentas4on a #",e#etoder/ $orsk4e,,en % $5,so#het. !an ser ,ett $ra $oreg"ende o,u# at den konstante $e%, h erken dens eks%stens e,,er dets st5rre,se og retn%ng a st5rre,se og -,asser%ng a / a henger snarere ua heng%g a denne/ og &are % den grad en rekke o--$attes $orsk4e,, a heng%g a -os%s4onen a / &:rer/ Han den sa##e % en -os%s4on #ed den % sa##e/ % den #otsatte %rkn%ng % #otsatt retn%ng/ det %, s% h %s den $5rste a de / ?a heng%ge $orsk4e,, so# $a,,er %nnen$or $5,e,se 5kes/ h %s det andre reduseres. Det kan ogs" :re t%,$e,,e/ og har o$te nok en $or test%ng a $orsk4e,,en % $5,so#het/ so# -" grunn a -" %rkn%ng a t%d og ro#,%ge -os%s4onen t%, #%ndre st%#u,us enn de st5rre %ses/ og den o--$attede $orsk4e,,en % stedet $or " redusere/ h %s / er redusert/ og her ed &egge st%#u,%/ ,%kest%,,%ng t%,n:r#%ng/ h a 4eg %, ka,,e en o--,e d $orsk4e,, % erkehrte# $orstand. H or ,ett $orst"e,%g/ s,%k t%,$e,,et o--st"r/ en n5d end%g h %s det konstante $e%, so# en -os%t% ekst sku,,e o--st" #%ndre st%#u,% og / a den st5rre st%#u,us do#%nerer s" ,angt at den akkurat #erk&ar $orsk4e,, o erskr%des. S" % #%n ekt eks-er%#enter ed t%,strekke,%g tunge ekt,egg%ng -" erstau$geho&ene/ s" % $orho,d t%, t%ds-unkt $oreg"ende/ ekt/ &ortsett $ra u,ykker/ a,,t%d so# den ,ysere ut da den ekstra ekten a,,erede / ar % det sa##e/ s" ,enge denne ekstra ekten %kke o erst%ger en %ss grense . H %s du 5ker se, sagt er den ekstra ekten ogs"/ so# a heng%g a st%,,%ngen a stad%g $e%, o-- e%es/ og den har den r%kt%ge &etydn%ng a o--$attes $orsk4e,,en % stedet $or en sk4e tankene. !en s" ,enge det er den -er erse $orstand/ det er ogs" det $aktu# at det so# o--$attes ga-et 5kt snarere enn redusert n"r s4ar#en t%, ,%kest%,,%ng n:r#er #er. Fra den &et%nge,se at det konstante $e%, so# en -os%t% ekst a den #%ndre st%#u,us/ at / #" o erst%ge det h5yeste st%#u,us #ed #er enn &are #erk&ar $orsk4e,,/ s,%k at $orsk4e,,en &,e o--$attet % erkehrte# $orstand $5,ger $or 5 r%g/ so# %kke er n5d end%g resu,tatet er en $e%, o--$attes $orsk4e,, H %s en -os%t% konstant $e%, ed de #%ndre st%#u,% t%, / % st5rre st%#u,us skr%der/ $ord% %kke &are /, #en ogs" &are #erk&ar $orsk4e,, har s",edes enn" %kke er o erskredet/ e,,ers $5,e,sen a $orsk4e,,en/ % stedet $or " ,5-e % &e %ssthet/ &e %sst,5se rester. Grunnen t%, at den o--$attede ga-et &,%r st5rre e,,er #%ndre/ e,,er t%, og #ed %ses % erkehrte# &etydn%ng a heng%g a $orsk4e,,%ge st%,,%nger a st%#u,us o erskudd kan :re et du-,%kat.A de to st%#u,% , ' &,% tatt $ra $orsk4e,,%ge de,er a et $5,ende organ e,,er $a,,e so# suksess% t -"$5res -" $orsk4e,,%ge t%der/ kan det sa##e to,kes #ed $orsk4e,,%g a&so,utt $5,so#het/ og de t%,s arende $orsk4e,,%ge tersk,er b / b Iko##er. !en n" har % t%d,%gere =ka-%tte, <@; sett at % #ang$o,det a b, b a $orsk4e,,en terske, $or#e, &este#t ree,, $orsk4e,, a o--,e e,ser ed sa##e er st5rre e,,er #%ndre/ a heng%g a den st5rre e,,er #%ndre st%#u,us #ed st5rre $5,so#het =so# er en ,%ten terske, erd% korres-onderer; er tatt/ h oretter han %, heretter #er e,,er #%ndre $a,,er %nn $5,e,sen andre t%ng er ,%ke. Bortsett $ra dette/ #en kan ogs"/ $or ekse#-e, en t%d,%gere st%#u,us/ uansett unn$anget % n"t%den #ed sa##e $5,so#het so# den $orr%ge/ #en $orst5rret a #%nnet n"r sa##en,%gn%nger #ed den n" :rende e,,er reduks4on % det so# o--$attes $orsk4e,,en ko##er n"r du da $5rst

h %s det o--$attes ga- e,,er #%ndre %, :re st5rre/ a heng%g a den $orr%ge st%#u,us ar #%ndre e,,er st5rre/ % s%stne nte t%,$e,,e %ce ersa. )%ke,edes kan #u,%gens :re $orho,det a den ro#,%ge -os%s4onen a st5rre og #%ndre st%#u,us/ &ortsett $ra den annen $5,so#het/ so# &egge er ansett $or " :re co?&este##er st5rre,sen -" den o--$attede $orsk4e,,en. Den korthets sky,d/ og % $ra :r a &ase er #er egnet et%ketter so# $orsk4e,,%g $ra den sa##e st5rre,se Ier k4ente -" o# det % det $5rste $orstand t%, en $orsk4e,, % a&so,utt $5,so#het $or , ' &asert/ ka,t den a&so,utte/ #en derso# det % det andre #en%ng $or den t%ds&este#te e,,er ro#,%ge $orho,d #e,,o# , ' / unntatt $or de -rosenter a b, b ', &asert -"/ den re,at% e. T%,stede :re,sen og e$$ekt% %teten a a&so,utt grunn er $akt%sk det g4e,der den re,at% e han h %,er n" -" den hy-otese/ og det kre es enda a eks-er%#ente,,e unders5ke,ser so# %kke er t%,stede %nnt%, n" $or " &este##e o# han eks%sterer % det he,e tatt. Fakt%sk/ kan det $re#de,es :re s :rt t %,so#t o# %rke,%g $oreg"r en konstant skr"n%ngen $or en eks%sterende $or -"#%nne,sen ,o er " trekke den $orr%ge e,,er -"$5,gende st%#u,ans enn de st5rre % $orho,d/ h %s %kke he,,er $orsk4e,,en/ ua heng%g a o# $orr%ge e,,er neste st%#u,us/ 4o st5rre er % a,#%nne,%ghet &are utyde,%g/ s,%k at den 5ker #er t%,$e,d%g &are ed &"de huko##e,sen kan %ses so# #%ndre/ noe so# eta&,erer %kke en konstant $e%,/ #en &are en %nn$,yte,se -"/ da a standen % kon$,%kt #ed a henger st5rre,sen a den re,at% e $orsk4e,, % $5,so#het og %,,e &ety. Enda #%ndre kan &,% o ersett h or den re,at% e grunn kan ko##e ed endr%ng a ro#,%g -os%s4on a den st5rre og #%ndre st%#u,us % &etraktn%ng h %s det a,,erede er $u,,stend%g garant% %, der$or :re n5d end%g/ ed d%rekte #",%ng a den a&so,utte $5,so#het a de de,er so# er under st%#u,% , ' $a,,e/ % henho,d t%, hens%kts#ess%ge #etoder $or " &,% o er&e %st o# at de konstant $e%, % henho,d t%, deres st5rre,se ed -rosenter a d%sse -ro&,e#o#r"dene kan dekkes. For $5,gende er det s-5rs#",et o# h ordan den $5rste e,,er andre grunnen $ortr%nns %s e,,er ute,ukkende % s-%,, er/ s" ,angt %kke #ye/ so# $5,gende hensyn og $or#,er $or en og annen "rsak &o ,%kegy,d%g/ uten " g45re et sk%,,e er n5d end%g/ #en de #en ogs" en %nn$5r%ng % sk%,,et t%,,ate,se/ $orutsatt at s,%kt &5r :re grunn t%, er$ar%ng. H %s d%$$eransen #e,,o# to st%#u,% %ses $orsk4e,,%ge % st5rre,se/ a heng%g a den ene e,,er den andre a de to $orsk4e,,%ge #ontert st%#u,% % $orho,d danner te,,eren/ s,%k det er/ uansett :re o#$anget a denne $5,e,se/ noe so# g%r en $5,e,se a #%dde,s st5rre,se #e,,o# de to $orne##e,ser so# , er. Den -os%t% e og negat% e ekst P en / og ? a, so# g4enno#g"r dette &ety $5,e,se a heng%g a endr%ng a -os%s4onen a de st5rre og #%ndre st%#u,us/ so# %, :re a heng%g a den o--$atn%ng a denne endr%ngen/ og -" den g4enno#sn%tt,%ge $orne##e,se se, / so# % den nor#a,e $5,e,se %, r%nge/ so# en so# er ua heng%g a endr%ng a -os%s4onen a de st%#u,%/ kan Untersch%eds#a7$or#e, &,% o--n"dd % det t%d,%gere %nsta,,as4ons #"te. Er t%,taket % henho,d t%, denne $or#e,en

her ed t%d,%gere &rukt % #",%ngen $or#e, og # a og 0 erstatte. O#$anget 0 a erd%en a $orho,det er % nor#a, $5,e,se $ors %nner/ kan % uttrykke den nor#a,e terske, trenger.(eden$or %, det &,% %st h ordan det er " :re &este#t a er$ar%ng. Be n" genere,t ( og ( ' ed endr%ng a -os%s4onen #ed use, stend%ge $orne##e,ser/ ne#,%g ( or ( I/ a heng%g a o# st%#u,us e,,er ' er at etter h ert so# st5rre g"r %nn % te,,eren/ s,%k at % har/ s" ,enge (, ( ' ekst a okser/ det %, s% det so# o--$attes ga-et % den rette &etydn%ng $%nner sted <; / so# $or t%,strekke,%g stor er a,,t%d t%,$e,,e/

<;

)%sten o er Untersch%eds#a7$or#e, se, sette en sto--er $oran denne $orstand. (" %ngent%ng h%ndrer st5rre,sen -" en $or " g% en h %,ken so# he,st annen 5nsket $or#. S" ,a oss sette en O k ,og 1 / etter 1 ang% de#ge#T7e st5rre,se/ $"r % $5,gende $or#,er/ so# % kort ne ne s%tuas4onen $or#,erB =0; =<; E,,er/ so# % og 10 O # settB C So# du ser/ g"r % her ed t%,&ake t%, $or# a Untersch%eds#a7$or#e,/ &ortsett $ra at/ a heng%g a den #otsatte -,asser%ng a store og s#" st%#u,us/ $orho,det #e,,o# terske, en annen erd% res-ekt% # og '3 %nn$5rt/ den $5rstne nte a d%sse so# ska, an endes/ s" ,enge so# Y ' , s%stne nte h %s 'D . V% ka,,er s%tuas4onen tersk,er. P,asser%ngen a de #er genere,,e $or#,er Untersch%eds#a7$or#e, a dette er s-es%e,t t%,$e,,e a det sa##e/ h or 1 O 0/ so# s arer t%, det t%,$e,,e h or -" %rkn%ng a -os%s4onsendr%ng $ors %nner. Dessuten %,,e s%tuas4onen $or#,er #ed s%ne s-es%e,,e tersk,er/ so# &eskre et % +a-. <L har %st seg " :re a ,edet $ra de sa##e genere,,e grunn,eggende ,%gn%nger uten " $5rst %ses det s-es%e,,e t%,$e,,e a Untersch%eds#a7$or#e,. Den nor#a,e terske, 0 er g%tt so# det geo#etr%ske g4enno#sn%ttet a de to -os%s4on

tersk,er # / # ' / h %s # O / # ' O 10, og der#ed ## ' O 0 < og O 0. Dette g%r er$ar%ngs ressurser $or h"nden/ 0 #ed g4enno# eks-er%#enter -" kontrast$5,so#het konstant $e%, ska, $astsettes. En ur/ ed h %,ke erd%er / Ia den o--$attede ga$ors %nner/ a,t e$ter so# den ene e,,er den #otsatte -,asser%ng a den st5rre st%#u,us har $unnet sted/ og tar den geo#etr%ske #%dde, erd% a d%sse to erd%er. + a,%$%katoren %, ses at h er a -os%s4onen tersk,er # / # ' a to $aktorer er den $aktor 0 e,,er nor#a, terske,/ so# $or&,%r konstant % $or %rr%ng t%den og ro#,%g -os%s4on a st%#u,us o erskudd/ og en annen e,,er 1 / so# kan &,% ka,t $e%,terske,en og akse-terer det o# endte a den endr%ng a -os%s4on. H %s 0 &5r :re 0/ so# t%,s arer den #aks%#a,t den nor#a,e $5,so#het/ den s%stne nte a,ene/ %,,e erd%en a # og # ' $or#en. Den % en s,%k retn%ng korrekt o--$attet $orsk4e,, at er st5rre enn ' ser/ % henho,d t%, $or#e, =0; &egynner " &,% #erk&ar/ h %s Y # &egynner " &,%/ % #otsatt retn%ng korrekt o--$attet a $or#e, =<;/ h %s 9 # ' &egynner " &,% der$or den $5rste/ derso# Y 3 ' / den andre/ h %s 1 . * %nter a,,er -" = # ' " O e,,er/ h a so# utg45r det sa##e/ % %nter a,,er -" 'P t%, '= # ' / e,,er/ t%, s,utt/ so# %g4en er den sa##e/ % %nter a,,er -" = u- = % o--$attet ga- % det u&e %sste.

Derso# en $orsk4e,, er k4ente % erkehrte# $orstand/ s,%k at 4o st5rre t%,trekn%ng enn de #%ndre %ses og #ed eksten a / erd%en , a tar #ed reduks4onen a okser/ de o enne nte -,asser%ng $or#,er er %kke he,t ,%ke &ruk&are/ &ortsett $ra at da $ortegnet a h a de ,5se ut $or det so# o--$attes $orsk4e,,en kan to,kes % #otsatt $orstand. Dette o--st"r de,s $ra en n:r#ere unders5ke,se a -" h %,ken #"te den $e%, o--$attes ga- #ed korrekt o--$attet re,atert/ de, %s/ #ed $asthet/ #ed en a ,edn%ng a $or#,ene s%tuas4onen -" &akken ,%gn%ngene =4$r. +a-. <L;. Des !er s-es%$%kt/ -resenterer det seg so# s". A,,e t%,$e,,er/ h or &are $u,,stend%g o--$attet $orsk4e,,er er #u,%g &,%r s",edes dekket a $or#,ene/ &"de 3 en H3 er st5rre enn 0/ ed " kre e at korrekt o--$attet $orsk4e,, at er st5rre enn ' %rker s" ,enge so# er st5rre enn ' der$or Y )/ og ed at ' %rker st5rre enn , s" ,enge so# ' st5rre enn , s",edes IY 0/ t%, den n"r terske, erd%en t%, / h or den er k,ar a den o--$attede ga-C Der#ed er a,,e erd%er a n5d end%ghet &"de ' $or " o--n" # og # ' og # og # ' er ,%keso# en grense er st5rre enn 0. * #otsetn%ng t%, de t%,$e,,er der en $orsk4e,, % erkehrte# $orstand kan o--$attes/ s",edes dekket/ at &are en a de to tersk,er # / # ' har en erd% so# er st5rre enn 0/ #ens den annen -" sa##e t%d har en erd% so# er #%ndre enn 0.

Fakt%sk/ &5r st%#u,us/ noe so# kan %rke st5rre enn den andre/ t%, tross $or at det er #%ndre/ %, det natur,%g %s %rke st5rre #er s" h %s han er so# ha#/ e,,er o# han er enda ,%tt st5rre/ h or ed en terske, erd% -" en h %,ken so# he,st % a,,e erd%er o er en/ e,,er t%, og #ed -" en % seg se, / so# ,%ke t%, ' t%,s arer kan o--n"s/ og den st%#u,us ' $5rst #" :re st5rre enn er s" tyde,%g ,%khet o--st"r. S",edes terske, erd%en #" # / so# er gy,d%g s" ,enge so# Y ' er #%ndre enn 0/ erd%en a 3 ' / karakter%sert ed at erd%en ' Y s arer t%, " :re st5rre enn 0/ s",edes &et%nge,sen er o--$y,t/ at denne erd%en %kke er kan o--n"s/ kan dette o--n"s. * det $ore,%ggende t%,$e,,e/ #en grensene $or %nter a,,et der o--$atn%ngen a $orsk4e,,en er u&e %sst/ a erd%ene = # ' og = &este#t. S%den # _0 og ogs" _0 =$ord% # ' Y 0;/ deretter -" &egge grenser < ', og %nter a,,et a u&e %sste erd%er a det so# o--$attes $orsk4e,, $a,,er he,t -" den s%den h or ' Y . S" ,enge 9 # ', har den o--$attede ga- &e %sst erd% % en retn%ng/ #%nsker neden$or , s,%k at han antar den #otsatte retn%ng #ed &e %sste erd%er/ t%ds%nter a,,et h or% den o--$attede ga- tar $e%, erd%er/ noe so# er a O '" = 3- . ' % dette %nter a,, er ne#,%g < ', $ord% # < 0/ #en $orsk4e,,en er %kke % den $5rste retn%ng/ % h %,ken det t%, tross $or $ed#e %ses -" ' %ses. For " $" et #", -" -er erse sensas4on erd%er % %nter a,,ene der $e%,akt%g st5rre enn ' %ses/ har % $or " &ruke gy,d%g $or#e, =<;/ $ord% egent,%g ' Y / #en den negat% e tegn -"( ' , h a % $"r her er " snu % -os%t% / e,,er snarere " -eke t%, &e %sst,5shet/ $or " %nd%kere &e %ssthet o# en $5,e,se a erkehrte# $5,e,se a det so# o--$attes so# ga- % dette %nter a,,et/ se, o# det egent,%g % &etydn%ngen ( ' er &e %sst,5s/ so# negat% t $ortegn s arer t%,/ #en strekker seg %nn % det t%ds%nter a,, so# &e %sste erd%er #otsatte retn%ng. Dette er %kke et %,k"r,%g rege,/ $ord% -" den grunn,eggende &egrunne,se $or $or#,ene =-unkt <L; %ser at $or#e, =<; % t%,$e,,et $or r%dd $5,e,se % det he,e tatt ed $or#e,en ( ' O k =,og # ' ? ,ogg I; ska, sk%$tes ut/ so# %nneho,der det uttrykk $or "r rege, sk%,t to,kn%ng d%rekte. )a oss se -" ,%sten o er $or#,er $or " endre t%ds-unktet og ro#,%g -,asser%ng/ s-es%e,t s" der#ed ,5ser ed en t%,s arende a ,edn%ng/ so# $or den t%d,%gere urdert enke, sak/ det a heng%g endr%ng $e%,terske, 1 e,,er at so# en $aktor % den s%tuas4onen terske,en # / # ' ko##er/ s,"r -" to $aktorer/ en a heng%g a t%ds-unktet $or F, so# er den res%-roke erd% n"r &,ander sa##en t%ds-unktet g"r ut/ og en a den ro#,%ge -os%s4on a heng%ge r / so# tar den res%-roke erd% -" &,ander sa##en

den ro#,%ge -os%s4on/ s,%k at % stedet $or kun to error tersk,er 1 og n"/ % henho,d t%, de $%re?-otens%a,et sa##en&,and%ng a t%d og ro# st%,,%ngen a st5rre og #%ndre st%#u,us/ h or s"dan a de $%re %kt%gste &eg% enhetene % ekt$ors5k =Th *S 00@; &eskr% er/ $"r $%re $e%,grenser/ s,%k at den nor#a,e terske,en 0 $or " #u,t%-,%sere res-ekt% er " g% h ert ,ag a $,er ekt e,,er under? ekt =so# se, $5,ge,%g re,atert; re,atert styr%ng terske,. V:r 0 / < / @ / L L denne $e%,en tersk,er/ og deres $e,,es na n / % har/ h %s en a d%sse tersk,ene Fr er/ $or andre / / s,%k at to a de# er g4ens%d%g g4ens%d%g. Det er se, sagt uten &etydn%ng h %,ke a d%sse % #ed en / - < / etc. 5nsker " r%nge/ s" det er ,%kegy,d%g se, t%, seg se, / der den %kt%gste saken % 5nsker " &ruke den ene e,,er den andre a d%sse genere,,e %,k"r/ #ed unntak a at % &ruker den andre konsek ent/ ed/ h ora #"te a &ruken a de to erd%ene F / r / % kan anta ogs" a,,t%d :re det sa##e s" &este#t t%, " t%,$redsst%,,e den er$ar%ng. H %s % setter der$or $o,gends $or de $%re store &eg% enheter @; B
0O

<O

@O

LO

Fr

V% har #ed d%sse erd%er a 0 / - < / etc. den nor#a,e terske, 0 so# ska, #u,t%-,%seres $or " o--n" $%re -os%s4oner a de st5rre og #%ndre ekt %nn&yrdes t%,h5rende styr%ngs?$or#,er/ h oretter $5,e,sen ( antar res-ekt% $or $%re t%,$e,,er de $5,gende erd%erB /
@;

=@;

Det er %kke o#str%dt/ %,,e det $or#e,t :re -rakt%sk =h %s a,,erede % saken ,%kegy,d%g;/ erd%ene 0 / < / os . " arrangere % henho,d t%, s%ne %ndekser/ $or at h %,ke so# he,st to res%-roke erd%er er sta&,et. !en 4eg har akse-tert o enne nte rekke$5,ge/ $or " $" de# #ed standarder #5tte -" ekten Pr5 den $5rste de,en a S. 00@ % $orho,det/ so# &,e a,gt a #eg $5r 4eg hadde enn" as-ekter a et a,g og er a-t k,ar/ og senere/ har a,,erede #ange $ors5k &,e &ehand,et % henho,d t%, denne rekke$5,gen he,,er $or,att uten u,e#-e/ og kan :re uten stor $are $or uhe,, settes t%, et annet. Ved " ,egge d%sse $%re $5,e,ser/ og #ed d% %s4on L/ etter " ha o#$or#et su##en a ,ogar%t#ene % ,ogar%t#en a -roduktet o--n"s/ so# er ua heng%g a t%den og ro#,%g -os%s4on $5,e,se %g4en

Under de $oreg"ende s%tuas4on $or#,er er de so# ogs" sa#s arer #ed #otst"ende -os%s4oner a den ekstra ekt ed t%d og ro#/ karakter%sert ed at de %nneho,der

res%-roke erd%er a $e%,grenser/ d s. $or ( 0 og ( L , so# $or ( < og ( @ . De kan &,% ka,t t%, " res-ektere h erandre kon4ugat. * stedet/ so# $5r/ den st%#u,us?$orho,d tenke den sa##e $or a,,e endr%nger a -os%s4on og -" %rkn%ng a s%tuas4onen -" endr%ng a den nor#a,e terske,en 0 $or " o--n" ed #u,t%-,%kas4on #ed $e%,terske,en/ kan :re etter -unktet =ka-%tte, @<; og % $or# a $or#,ene =0 ;/ =<;/ =@; ,%ke godt -" %rkn%ng a s%tuas4onen -" endr%ng a %rr%ta&e, $orho,det tenkn%ng re,atert ed #u,t%-,%kas4on #ed den %n erse erd%en a $e%,terske,/ #ens de nor#a,e terske, 0 reser er so# u$orandret terske,. F5rst/ h %s % tenker g4enno# -os%s4onen a st%#u,% uendret so# st%#u,us $orho,det to,kes % sa#s ar #ed -os%s4onen a st%#u,% #ed $orsk4e,,%g $5,so#het/ senere $a,,er/ unn$anget et $orho,d -" st%#u,% so# %rker % henho,d t%, deres -os%s4on -" en #od%$%sert #"te/ #ed et ,ege#e ua heng%g a st%,,%ngen $5,so#het. Begge -resentas4ons#oduser % $or&%nde,se #ed det syns-unkt #ed det $aktu# at en #od%$%sert #ot den nor#a,e t%,$e,,e $5,so#het $or en st%#u,us?$orho,d re-resentert a $5,e,ses %rkn%nger etter " ko##e g4enno# en #od%$%sert?$orho,det t%, st%#u,% % det nor#a,e t%,$e,,e/ og t%, og #ed a et #od%$%sert &et%nge,ser -syko $ys%ske &e ege,ser/ so# er $or"rsaket a de sa##e st%#u,%/ a heng%g kan $oretas. Se, o# det n" % det $5,gende den andre a &e$ruktn%ng er &are $or#e,t $orsk4e,,%g $ra den $5rste/ $ort4ener det/ #en s-es%e,t -" grunn a $re#st%,,%ngen a den konstante $e%,/ noe so# sky,des den k4ensg4ern%ng/ og dekse,et/ %nner de her ed #",e#etoder/ $5,so#heten/ kan en s-es%e,, o#tanke/ h or % ,%ke/ setter det #er genere,,e t%,$e,,e/ at en -" %rkn%ng a t%ds-unktet og ro#,%g st%,,%ng ko##er % &etraktn%ng -" sa##e t%d % utgangs-unktet. S" % stedet $or/ so# $5r/ nor#a, terske, 0 #ed $%re $e%, tersk,er 0 / < / @ / #u,t%-,%sere/ % #u,t%-,%serer henho,d t%, g4e,dende %sn%ng/ st%#u,ans $orho,det #ed de g4ens%d%ge erd%er a d%sse $e%, tersk,er/ so# % res-ekt% #ed F 0 / F < / F @ / F L #ed genere,, F %, &etegne/ s,%k at F 0 O Fr / F < O CF@O CFLO
L/

so# % %, se, $5,ge,%g ut %g4en % en annen $or# t%, $or#,ene =@;/ noe so# ytter,%gere $ork,ar%ng kan g4en$orenes #ed "re ekttester. * d%sse $ors5k/ h or den st%#u,us?$orho,d genere,t ed e entue,t

har d &are en ,%ten erd% $or >, og G og r so# og #yke &%t a enheten/ det $5rste so# en/ den s%stne nte % #otsatt $orstand/ da konstant ed Fe%, den sanne ekt? $orho,d/ #en endret &are % s#" -ro-ors4oner %ses. S" % satt F = 0 P / og r O 0 P 4, s" er og 4 :re &are s#" -os%t% e e,,er negat% e NuHKchse t%, en/ de h5yere #akter og -rodukter er u&etyde,%g/ og / etter 0 ? / 0 ? 4 kan re-resenteres ed

at n"r henrettet ed / og d% %s4on og o#sorgss %kt %ste kre$ter og A, so# o erst%ger den $5rste/ erd%en 0 ? og en ? 4 er k ot%enten L; . V% er n" " erstatte % uttrykkene $or ( 0 , ( < / os . erd%en og r / erd%ene 0 ? / 0 ? 4- $or / a og erd%ene 0 P og 0 P 4 $or F / s,%k at % $"rB etc.

L;

A sa##e grunn kan a og #ed &,% erstattet h %s c er ,%ten sa##en,%gnet > er h a du g4entatte ganger $%nner en #u,%ghet t%, " g45re &ruk a . !en s" %dt % -roduktet a det st5rre,ser / 4 kan neg,%s4eres -" grunn a s%n ,%tenhet/ g"r dette ed ut$5re,se a #u,t%-,%kas4on % ,5-et

etc. s,%k at erd%ene $or ( < ( @ / ( L / &are #ed andre tegn $5r / 4- erd%ene a ( 0 er $orsk4e,,%ge. )a oss #%nne at/ % t%,$e,,e %ngen e$$ekt a t%d og ro#,%ge &e,%ggenhet hadde $unnet sted/ %,,e det ha :rt $5,e,sen etter Untersch%eds#a7$or#e,

deretter = > P / ; = P 4 ; #engden ed h %,ken ekten a denne -" %rkn%ng > P / / e,,er/ h a so# utg45r det sa##e/ den ekstra ekten / %ses #od%$%sert % s%n %rkn%ng -" $5,e,sen/ #en ekten a > so# konstant %ses/ det er &are noe annet enn erd%en a heng%g a t%d og ro#,%g -os%s4ons$e%, konstant a ekten/ h or / er. Den konstante $e%, %g4en etter at den do&,e a heng%ghet sa##ensatt a den a heng%ge a de #%d,ert%d%ge ko#-onentene = > P / ; / og a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on a de,ene => P / ; 4 / so# % har &rukt #ed p, A har re$erert t%,/ og %dere &etegne so# 5nsker. +an ar#e ko#-onenter % konstant $e%,/ $or s" %dt so# de er/ #en ogs" ka,t konstant $e%,/ $e%,en &,%r de de,er so# de ska, &eskr% es so# konstant tota,$e%,. For korthets/ kan % sk%,,e de# so# t%den $e%, og ro#,%g $e%,. Ved su&st%tus4on a p, A $or (> 7 /) og (> 7 /), 4 / har % n" tak %/ % stedet $or ,%gn%ngene =@;/ de $5,gende ,%gn%ngerB / =L;

C S%den a $ors5k -" " p og A kan &este##es/ sa#t 0 +a-. <G er &este#t/ og > ? og / er g%tt ende,%g k O en h %,ken so# he,st 0 kan %nnst%,,es ed at enheten a ( er %,k"r,%g/ s,%k at a,t det her ed/ so# er n5d end%g $or " #",e den o--$attede $orsk4e,,en % t%,$e,,e a konstant $e%,. )a oss ka,,e konstant tota, $e%,/ uansett h a det ko##er an/ og h or %dt den er -os%t% e,,er negat% / genere,t c / s" er o er L Sted $or#,er &are s-es%a,t%,$e,,er a genere,, $or#e, =F; h or c / ed h %,ken/ % henho,d t%, L] #u,%g t%d og ro#,%ge -os%s4onen a st%#u,us / sku,,e o--st"/ en $%re?ganger annen erd% res-ekt% c 0 / c < / c @ / c L g"r ut % henho,d t%, de $%re $e%,grenser og -,asser%ng $aktorer. S:r,%g % heretter c0OpPA/c<O?pPAC c @ O P p ? A / c L O ? p ? A / =E; h or c 0 og c L / og c < og c @ a sa##e st5rre,se ha #otsatt $ortegn. Du kan/ % $orho,d t%, h erandre ka,,es kon4ugert h %s de. 'on4ugated ,%gn%nger %nnen$or &etydn%ngen a ka-%tte, <G t%,h5rer. !an #" %kke g,e##e/ dessuten at ,%gn%ngene =E; &are % s" ,angt gy,d%g so# F og r ,%tt a enheten ar%erer/ der$or og 4 er s#" $raks4oner/ d s. n"r t%d og ro# $e%,en &are s akt % $orho,d t%, > P / er/ s %ktende % uttrykket a c 0 / c < / os . ogs" kre$ter og -rodukter a p / A #ed %nn/ h ordan du ,ett kan $%nne h %s #an g45r den $orr%ge EntH%cke,ungen/ uten " $ors5##e noe. * det neden$or er ang%tt $or " $ork,are eks-er%#enter/ so# er t%,satt og so# &,e &ehand,et % det #%n ekt$ors5k ordn%ng/ er den ekstra ekten / suksess% t &r%nges %nn % de $%re #u,%ge st%,,%nger/ s,%k at h er gang #ed et -os%t% t tegn ska, $oreko##e % ho ed ekter/ -os%s4onen a en/ %nn&e$atter og konstant $e%, c er a,,t%d &asert -" den s",edes $orst5rret ekt. * seg se, %kke &are h%ndrer noe/ #en det kan ogs" kan g45re $or# t4enester/ s,%k det %, &,% %st ,%k re,atere konstant $e%, -" #%ndre ekt/ so# er % den #otsatte st%,,%ng so# den store/ s,%k at en #otsatt c / har og $or dette $or#", er det &are n5d end%g at st5rre ekt so# ho ed ekten > %nn$5rt % ne neren $oreg"ende $or#,er/ og / $or " ta % te,,eren er negat% / $ord% se, $5,ge,%g den #%ndre ekt har s" #ye ekten #ot st5rre enn denne o er ekt #ot de #%ndre. Under d%sse &et%nge,ser har/ % de t%,$e,,er h or den -os%t% e t%,,eggs ekt / o--rettho,der den sa##e -os%s4on so# det er t%,$e,,e % Vn og sa##e eks-er%#ent so# ho ed t%,$e,,e a $ors5kene/ a,,t%d " e,ge %,k"r,%g an ende den ene e,,er den andre a de kon4ugerte ,%gn%nger/ h ora da a,,t%d -" st5rre ekt/ er den andre $or " re$erere t%, den #%ndre ekt/ den he,e erd% a / 7 c $or den sa##e st5rre,se #ed #otsatt $ortegn $or de st5rre og #%ndre ekt er antatt/ og erd%en a > #e,,o# erd%ene a de #%ndre og st5rre ektendr%ng.

G45r at du ser n" t%, rege,en a to kon4ugerte ,%gn%nger a,,t%d den ene $or " &este##e erd%en ( an ende,se/ h or / P c er -os%t% e =#ed et negat% t / er t%,$e,,et n"r c er -os%t% og -" sa##e t%dY / er;/ #ed$5rer det der ed > P / P c o era,t % stedet $or st5rre st%#u,ans/ > t%, #%ndre st%#u,ans a Untersch%eds#a7$or#e,/ og du kan se det e,d%g #ye so# o# (&este##es a denne $or#e,en/ so# g"r %ngen s-es%e,, rege, $or re erser%ng a sk%,tet % saken o--$attede $orsk4e,,er g45r det n5d end%g. * stedet/ % $"r % h ert $a,, et -os%t% t tegn $or ( $or en &e %sst/ en negat% erd% $or en &e %sst,5s. *#%d,ert%d/ det so# o--$attes $e%, t%,$e,,er da a %ke $ra den $u,,stend%g o--$attet a det $aktu# at $e%, o--$attes an ende,se a negat% e /,den $u,,stend%g o--$attet -os%t% / ?ka#-. H %s &egge st%#u,% $or " :re ,%k/ da de t%d,%gere $or#,er %, $ortsatt t4ene t%, " $asts," erd%en a sensas4on a heng%g a t%d og ro#,%g -,asser%ng a ekter/ ed / konstant $e%, satt ,%k nu,,/ og sette den st%#u,ans t%, skranken/ er -os%t% t%, -os%t% e erd%er a ( " $%nne erd%er a &e %sst sensas4on t%,s arende. Etter h a so# er &,%tt sagt/ er s%tuas4onen $or#e,en $or en og sa##e o--$attes $orsk4e,,en kan ( under tre $orsk4e,,%ge $or#er/ a heng%g a h or %dt en -" %rkn%ng a -os%s4onen a -os%s4ons terske,en / e,,er deres g4ens%d%ge st%,,%ng $aktor F / e,,er $unks4one,t re,aterte konstant $e%, c re-resenterer/ ne#,%g under urder%ng/ at ed

. Fra den t%,s arende a d%sse ,%gn%ngene resu,terer % $unks4one,t $orho,d #e,,o# c og e,,er F . For % har da

der$or

C L $or ho ed t%,$e,,er er d%sse $or#,ene so# er ang%tt a h or / F res-ekt% erd%er 0 / F 0 / etc. er antatt sa#t%d%g c erd%en a c 0 / etc. $orutsetter/ so# % henho,d t%, ka-.. <G a p P A er g%tt USF D%sse $unks4one,,e re,as4oner seg ,%kegy,d%g $or -" %rkn%ng a s%tuas4onen kan :re esent,%g e,,er u esent,%g/ og der#ed c stor e,,er ,%ten % $orho,d t%, > P / har/ #ed

unntak a at &are ed s#" -rosenter a c #ot > P /, so# er en ,%ten a %k a erd%ene F og F 0 s arer t%, den grunn,eggende sa##ensetn%ngen a 5 $%nner sted/ so# er g%tt ed ,%gn%ngene =E;. * t%,$e,,e a en ,%ten c kan da ogs" =% henho,d t%, ka-%tte, <G V%s noter .. F; $or uttrykket skr% %ngB

F; (e#,%g

ed > P / % stedet $or > trekker s" stor erd% % &etraktn%ng.

("r % har konstant $e%, so# %nn$5res % stedet $or a heng%g a st%,,%ngen $e%,grenser og steds $aktorer % "re $or#,er/ %, % ogs" :re nytt%g %steden$or ua heng%g a st%,,%ngen a den nor#a,e terske, 0 ua heng%g a st%,,%ngen/ nor#a,/ &are #erk&ar $orsk4e,,/ d s. erd%en a / / h or den o--$attede $orsk4e,,/ &ortsett $ra -" %rkn%ng a s%tuas4onen og -ass -" terske,en/ h %,ken d ar#t %nn$5re/ ed " sette

Tar #an dette % &etraktn%ng at % de $ors5k so# % her har % tankene/ d og c so# su##en a &egge/ a,,t%d ,%ten % $orho,d t%, > / s,%k at $or#e,en =F; $ortsatt kan $orenk,es so# $5,ger. B,% den hets sky,d og /

s" er e og s#" $raks4oner/ og $or#e,en =F; er % $orho,d t%, dette etter h erandre % =A; O k ,og =0 ? ; =0 P e ; =&; O k ,og =0 P e ? ; =c; O k M = e ? ; =d; O K = e ? ; =e; Det $5,ger ne#,%g =&; $ra =a; h %s %/ d% %s4onen ut$5re/ og h5yere

#akter $ors5##e,se % k ot%enten/ der O 0 ? resu,tater. Det $5,ger =c; $ra =&;/ h %s % #u,t%-,%serer =0 ? ; =0 P e ; t%, " ut$5re og -roduktet a s#" st5rre,ser og e $ors5##e,se/ $5,ger det =d; $ra =c; $or s" %dt < - er ,%ten % $orho,d t%, en/ s,%k at rege,en ='h. 0L; er an ende,%g h %s % $or etsett < - / $5,ger det t%, s,utt =e; $ra =d;/ ed " kM % konstant K kontrakten.

V% ,5ser n" $or#e,en s" de$%n%t% t $unnet (0=K=e-; %g4en/ #ens % $or e og satt s%ne erd%er/ $%nner % =G; h %,ken $or#e, h or% de $orsk4e,,%ge ho ed t%,$e,,er t%,s arende -os%s4on $or#,er ang%r s",edes $ra h erandre at % $or c erstatte de $orsk4e,,%ge ,ag t%,h5rende erd%er og sk%,t. * d%sse $or#,ene % har da a,,t%d &ruke den/ der / P c er -os%t% t%, genere,t -os%t% e erd%er a ( " $" &e %sste/ u&e %sste negat% e erd%er a sensas4on t%,h5rer/ og ogs" her da t%,s are ,5-er o--$attede $orsk4e,,er t%,$e,,et der / er negat% / #ens / 7 c er -os%t% / d s. h or den #%nste se anken er o er ekt%g ed hans stad%ge $e%,. * Sect. <L % hadde so# Untersch%eds#a7$or#e, % t%,$e,,e at en o--,e d $orsk4e,, det &are #erk&ar st%ger ,%te at en ,%ten / %nne&:rer/ og at den &are #erk&ar $orsk4e,,/ d% d se, er ,%ten/ $or#e,en (=K=-; $unnet. Tatt % &etraktn%ng n" at % henho,d t%, &etydn%ngen a og C s" denne $or#e,en g"r o er %

etter so# du kan se h ordan hun $ungerer so# den s-es%e,,e saken under s%tuas4onen $or#e,/ der c er ,%k nu,,/ og har d%rekte uts%kt h ordan c o-- &"de so# en ar%ant a / so# a d kan gr%-es. Derso# $e%,grenser og -,asser%ng $aktorer / F ed $orsk4e,,%ge a&so,utte st5rre,ser a st%#u,us > $or&,e konstant/ -" %rkn%ng a den s%tuas4on %,,e %kke h%ndre 6e&ers ,o a eks-er%#enter -" d%$$erens%a, $5,so#heten a $orsk4e,,%ge > &ekre$tet d%rekte t%,&akeho,de,se a det sa##e sted. *#%d,ert%d/ % henho,d t%, #%n eks-er%#enter ektendr%ng genere,t G, .,her ed / F og her ed $aktor at erd%en > P / #u,t%-,%seres % eks-res4on a det konstante $e%, % henho,d t%, =se o en$or;/ #ed st5rre,sen -" >, og denne g45r det n5d end%g/ en gang/ at $or " a&geTnderte# % s,%ke stud%er t%, > $or " $" &ekre$te,se -" 6e&ers ,o / e,%#%nere konstant $e%,/ og der#ed eta&,ere t%,$e,,e a -artene #" so# o# den o--$attede $orsk4e,,er &are -" Untersch%eds#a7$or#e,/ %kke s%tuas4onen $or#,er/ a heng%g/ $or det andre/ at $or o er&e %sende " &ruke s%tuas4onen $or#,er $or " #",e o--$attet $orsk4e,,er/ erd%ene a F, r, , F / so# de a heng%ge erd%ene % konstant $e%, % endrede erd%er a > #ed endrede erd%er genere,t so# en $unks4on a > #" eta&,ere h a s,ags $orho,d det er %kt%g at de a heng%ghets$orho,d t%, d%sse erd%ene a > $or " unders5ke n:r#ere h a 4eg % #%n/ % J!etoder $or !",%ngJ s-es%e,,e

ko##un%kas4onskra / tester/ #en kan g% noen a &%dragene % ho edsak/ #en #en #" hen %se t%, $ortsatt :re %ce o erskr%dende etter$orskn%ng. Ved t%d,%gere er $ord% h %s etter =- o; % den konstante $e%, c Genere,t $aktoren > P / er #ottatt/ #en 5 er genere,t %kke er -ro-ors4ona, #ed > P / er $unnet a den andre $aktoren F ? 0/ e,,er ogs" a heng%g a det.

S%den da/ har 4eg a,,t%d &are en a heng%ghet a $e%, tersk,er/ -,asser%ng $aktorer/ og heretter ogs" konstant $e%, a t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ngen a de sa##en,%gnede ar%a&,ene urderes/ #en ogs" den #"ten " g45re st5rre,ser $or sa##en,%gn%nger/ d s. den #"ten a #an%-u,as4on % $ors5kene / kan de sa##en,%gnede st5rre,ser #5tes u,%k konk,us4on so# kan ha en %nn$,yte,se so# $oreko##er -" n5yakt%g sa##e syns-unkt/ so# a heng%g a s%tuas4onen/ kun at grunnen her er #%ndre ,ett/ og % noen t%,$e,,er s,ett %kke/ % ar%as4oner a den a&so,utte $5,so#het $or st%#u,% kan s5kes. Fakt%sk er at e entue,t en $unks4on a den konstante $e%, c $5r unntatt -" -,asser%ngen a ar%a&,e/ ogs" g45r a st5rre,sene. Der#ed/ #ed den #etode $or &are #erk&are $orsk4e,,er/ en konstant $e%, % #otsatt $ortegn o--st"r s",edes so# % &r%nger st5rre st%#u,us ed " redusere e,,er #%ndre st%#u,us ed " 5ke t%, t%,syne,atende ,%khet #ed den andre/ og % $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%, er en konstant $e%, % &asert/ at % a,,t%d sender t%, $e%, st5rre,se/ #en %kke den nor#a,e st5rre,sen -" endr%ngen % t%,syne,atende ,%khet #ed den andre. F,ere a #%n Tast ersuchsre%hen ed $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%, #ed se, an ende,se a s%rke,en %ser en #eget &etyde,%g konstant $e%,/ so# $ortsatt g4enst"r etter $4ern%ng a t%d og ro#?$e%,/ og &are a denne grunn synes " sky,des/ % an ende,sen a s%rke,en #ed et #ate #en #ang,er/ e,,er % det #%nste ho,dt seg t etyd%g. H or n" -" a,,e andre a heng%gheter % konstant $e%,/ so# e%es a den t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ngen/ dette endrer %kke -" -r%ns%--ene/ so# de $oreg"ende $or#,er er ut %k,et/ og heretter ogs" %ngent%ng % $or#,ene/ so# c %nk,udert/ e]-,%cates det seg &are c -" annen #"te/ so# ,ett kan o erses ed &are ana,og%/ og anta,,et -os%s4ons $or#,er okser. Passende kan :re t%, $orr%ge urder%ng a e$$ekten a de e entua,%teter t%e/ so#/ so# Th *S GE &,e -"ka,t t%, " s-%,,e % det he,e tatt #",e#etoder/ $orsk4e,,en % $5,so#het en stor ro,,e/ og &"de her ed &egrunne rege,en so# &,e g%tt %&%d/ #",%nger a u,%k $5,so#het " ho,de &are ,%ke % at #an kan anta en ,%k #arg%n -" t%,$e,d%gheter her. +ort sagt re-resenterer e$$ekten a e entua,%teter so# en #ed st5rre,sen a #arg%n -" sa##e ekst/ 5ke den nor#a,e terske, 0, so# -roduserte g% et g4enno#sn%tt a $,ere tester/ og %kke ko#-enserer $or denne agent/ og so# en ar%ant a den $e%,terske,en a or -,asser%ng $aktor F % h ert enke,t eks-er%#ent/ g4enno#sn%tt,%g s" o$te og sterkt ho,dt % -,uss so# #%nus/ og har &,%tt #er ,%k #"te/ e,,er h a so# s%er det sa##e/ so# et oksende se,ska- #ed o#$anget a s%tuas4oner 5kn%ng a erd%en d og &a,ansere so# en % #%dten eks,ende 5kn%ng og reduks4on a erd%en

a c. Fakt%sk/ 4o st5rre rekke %dden a s%tuas4oner % $ors5kene/ de #%ndre $a,, % $akt%sk " &,% g4en unnet $ra et #%dde, a #ange eks-er%#enter #",e d%$$erens%a, $5,so#heten/ so# a,,erede Th *S GG &,e startet/ #en ogs" kan :re en $orsk4e,, % st5rre,se % h ert %nd% %due,,e eks-er%#enter ed s%tuas4oner synes $orst5rres e,,er $or#%nskes % st5rre,se/ og d%sse %rkn%nger ko#-enserer h er kre es/ $orutsatt at det %kke er t%,$e,,e/ %kke ,enger &etraktes so# en "rsak t%, u,ykker/ #en konstant $e%,. + a,%$%ser%ngen kan $ork,are dette -" $5,gende #"teB !en en %ss erd% Ut $ra den %dee,,e t%,$e,,e/ at en $orsk4e,, #e,,o# de &%,,%gste #u,%ge $orho,d $a,,er %nn % $5,e,sen/ %,,e det so# en he,t ,%ten $orsk4e,, kan %kke o--$attes so# s-es%e,,/ #en st%ger % sensas4on/ d so# &are ho,dt s%gn%$%kant $orsk4e,,/ $or 5 r%g/ %ngent%ng so# h%ndrer $or " sette % det &egrensende t%,$e,,e a nu,, $5,so#het/ uten at det sk4er endr%nger % den $5,gende ana,yse. Den &este t%,$e,,e/ #en kan %kke $u,,stend%g o--$y,,e/ $ord% de s%tuas4oner n" % denne/ n" % den $orstand -rodusere a %k $ra de #est gunst%ge $orho,d. H a $orstand/ #en n" har d%sse a %kene/ so# kan deres %nn$,yte,se so# et a %k $ra den &este stand &are $or en reduks4on a $5,so#het/ og der#ed $orst5rr%ng a 0 e,,er d :re/ so# 5ker #ed ut %de,sen a o#$anget a a %kene/ dyd/ #en s %ngn%ngene % e entua,%teter s %nger rundt en g4enno#sn%tts erd% ogs" rundt en g4enno#sn%tts erd%/ so# endres so# $orst5rre,ser e,,er reduks4on a anta,, 0 e,,er 5 kan tas % de enke,te eks-er%#entene.

((VIII. :o""entarer til de "%le"etoder av sensitivitet.

Uten 5nsker " g" %nn -" her % a,,e ers4oner so# dette te#aet kan $5re/ 4eg knytte noen t%ng so# kan t4ene ut %de,se a de t%d,%gere d%skutert #etoder $or #",%ng a $5,so#het $or $ork,ar%ng og % en $orstand se, t%, d%skus4oner og $or#,er a $orr%ge ka-%tte,/ og sa#t%d%g o--rettho,de der% &rukte na n etter der%#ot/ %, 4eg -r5 e " %se her at gy,d%gheten a -r%ns%--ene so# %, :re her/ og det $,yter der$ra reg,er o# gy,d%gheten a d%sse $or#,ene ut %der h a so# ska, noteres/ ed at #",e#etoder n5dt t%, " &et4ene $5,so#het se, % det t%,$e,,e h or 6e&ers ,o / so# st5tter de $oreg"ende $or#,er/ %kke e,,er %kke g4e,der #ed god t%,n:r#%ng. So# % Sec. +4ent <G/ kan -" %rkn%ng a te#-ora, og s-at%a, &e,%ggenheten a de sa##en,%gnede st%#u,% to,kes to ganger #ed $ors5kene -" kontrast $5,so#het. Det er s%kkert at u,%ke $oretrukne st%#u,% #ed u,%ke a&so,utte $5,so#heten kan urderes =a&so,utt &as%s;/ t %,so#t o# en annen grunn =re,at% &as%s; &r%nge den t%#e,%ge e,,er ro#,%ge $orho,d a st%#u,% %nn % &%,det. Fakt%sk er en %nn$,yte,se t%#%ngen #eget e, :re -" grunn a det -ar g"r %nn anke $5,ende organ #5ter a,,erede er endret ed den $5rste st%#u,us/ h %s -" den ene s%de en %ss (achdauer $%nner sted h er st%#u,us e$$ekt/ -" den annen s%de/ en #%,dn%ng a noen %rr%terende %rkn%ng 0; / -" %rkn%nger/ so# $ungerer % #otsatt $orstand/ og $ra s%ne kon$,%kter og res-ekt% e# o er ekt a o#stend%ghetene er sannsyn,%g " $ork,are -rotean ar%as4on a t%den $e%, o#stend%gheter so# 4eg har o&ser ert % #%n ekt og Tast ersuchen. Begge -" %rkn%nger/ #en kan :re %s so# #u,%g % den #est genere,,e

ers4on a &egre-et a&so,utt $5,so#het enn dette. For n"r en %rr%terende nachdauert % et organ/ so# senere trenger den &are en #%ndre st%#u,us enn an,%g $or " $ortsatt $re#&r%nge den sa##e $5,e,sen st5rre,se/ s%kt og et #", -" den a&so,utte $5,so#het kan :re &asert &are -" den/ #en at det er % det o# endte $orho,d #e,,o# st%#u,us / den sa##e $5,e,sen st5rre,se "rsaker. Ang"ende s,5 er den reduc%&%,%ty tent en -" en #od%$%ser%ng a $5,so#heten a seg se, . H a &"de $orresten h%ndrer %kke/ $ord% du kan o ersette en h %,ken so# he,st endr%ng a sens%t% %teten t%, en endr%ng % st%#u,ans e$$ekt/ $or " g45re det sa##e her/ og h a etter$orskn%ngen %kke &are ute,ukker %kke/ #en % a,,e $a,, $ortsatt etter,ater noe % h %,ken grad en e,,er annen o#stend%ghet sky,d ar -" $orandr%ng % $5,so#heten e,,er %rr%tas4on.
0;

H a heter tr5tthet etter " ,5$te ekter/ er " $or ente he,,er -" det t%d,%gere enn den s%stne nte $orho,d/ so# du kan $5,e % tr5tt t%,stand/ se, uten ,ast s,%tne ,e##er so# tung og de sa##e ,aster tyngre enn an,%g %s $unnet/ #ens det du tretthet a 5yet ka,,es etter " ha sett ,yset/ %, :re " skr% e he,,er t%, s%stne nte $orho,d/ h %s en ut#attet a ,ys 5yet ser #%ndre ,ys enn en %kke?tr5tt.

P" %rkn%ngen a den ro#,%ge -os%s4on an,angend/ er det $orst"tt at $orsk4e,,%ge organer e,,er de,er a en $5,ende organ e,,er t%, og #ed de sa##e de,er % $orsk4e,,%ge ro#,%ge -os%s4oner/ h %s de er $or&undet #ed endr%nger % t%,standen a de,ene kan :re re,atert t%, u,%k $5,so#het/ og at det der$or/ h %s de to sa##en st%#u,% #ed de sa##e de,er og sa##e t%,stand a det sa##e to,kes %kke a,,t%d 4e n/ der$ra kan o--st" en %nn %rkn%ng -" deres ans,ag/ s,%k at h %s 4eg har en ekt #ed en/ den andre ,5$te #ed den annen s%de/ e,,er % o ergangene $ra ett t%, at ekt eks-er%#enter andre ekter #ed sa##e h"nd t%, enstre e,,er h5yre r% h"nd,eddet/ a,t etter h a 4eg g"r den retn%ng % denne/ e,,er &are g% en annen -os%s4on a h"nden ed de to $orsk4e,,%ge ekter. P" sa##e #"te so# h ert #", % de organer so# den o--trer/ har en %ss (achdauer en #%,dn%ng &,ader so# ko##er % kon$,%kt/ sa#t e entue,,e st%#u,er%ngs o--trer -" en &este#t #"te rundt/ %rrad%%ert ene s%de t%, andre de,er og akse-terer -" den annen s%de/ $5,so#heten a annen de,er antagon%st%ske ned -" %rkn%nger so# kan :re ko#-,%sert #ed den $orr%ge/ h %s st%#u,% a $orsk4e,,%ge organer e,,er de,er a organer so# ska, to,kes. * den grad % den ene e,,er den andre/ $orsk4e,,%ge t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ng a de sa##en,%gnede st%#u,% $" %nn$,yte,se -" den a&so,utte $5,so#het so# de er to,kes a terske, erd%ene b / b ', den res%-roke erd% a et #", -" den a&so,utte $5,so#het o er$or d%sse st%#u,% er endret/ og &etydn%ngen a d%sse endr%ngene %, snart :re/ s" genere,t/ trukket -" grunn,ag a "re t%d,%gere $or#,er % &etraktn%ng. Den % +a-. <@ eta&,ert $orsk4e,, terske, $or#e, g%r oss erd%en a en sann $5,e,se $orsk4e,, a heng%g a d%$$eransen a tersk,ene b, b ' / s,%k at denne $orsk4e,, kan ogs" dukket o--/ er s%tuas4onen $or#,er a det $oreg"ende ka-%t,et g% oss erd%en a en o--$attet $orsk4e,, % res-ons t%, den sa##e $orsk4e,, % terske,en b , b ', under Voraasset9ung at -" %rkn%ng a den st%,,%ng &are -" denne $orsk4e,,/ og der$or den

a&so,utte h %,er en t%,stand so# antas " :re so# &est"r $o,gends utgangs-unktet. H %s % setter heretter % styr%ngs $or#,ene 0 O 0/ so# s arer t%, det ytterste a $orsk4e,,en % $5,so#heten/ s" % $5,e $orsk4e,,en so# det er/ og der$or #" her ed ko##er t%,&ake $ra s%tuas4onen $or#,er -" $orsk4e,,en terske, $or#e,. Tar #an n" $5rst og $re#st &are en enke, $unks4on a den o--$attede d%$$eransen a s%tuas4onen % &etraktn%ng/ $"r % ed reduks4on a 0 O 0 % $or#,ene de#ge#T7en -,asser%ng

=0; %#%d,ert%d $orsk4e,,en terske, $or#e, % det $oreg"ende %nsta,,as4on/ a,t e$ter so# % ' e,,er % te,,eren/ erB

=<; Sa##en,%gn%ngen a $or#,ene =0; og =<; %ser s",edes at C h or$ra %kt%g resu,tat str5##er % % $e%,terske, 1 / s%tuas4onen $or#,er e,,er s" g4ens%d%ge -,asser%ng $aktorer har $orho,det #e,,o# den a&so,utte $5,so#het #ed h %,ke de st%#u,% so# to,kes % henho,d t%, s%n st%,,%ng/ karakter%sert ed at en erd% $or 1 O Y 0 &etyr at $5,so#heten st%#u,us st5rre enn : er en erd% a 1 1 0/ #en o# endt/ $5,so#heten $or ' er st5rre enn er. * t%,$e,,e a en sa##ensatt $unks4on a $e%,grenser a den te#-ora,e og ro#,%ge -,asser%ng/ kan % ogs" an ende det enk,e $orho,det og et ko#-os%tt $orho,d

#e,,o# $or# L] $or eks,es a erd%ene $or " erstatte % det/ noe so# &etyr at $orho,det #e,,o# de a&so,utte sens%t% %tet % sa#s ar #ed d%sse ko#-os%tt?a heng%ghet og $or " kunne stedet $or erd%ene 0 / < / @ / L / e,,er deres res%-roke erd%er F 0 / F < / F @ / F L %nntre$$er. Genere,t %, den [? erd%er og #ed Q t%,s arer. e,,er het s,%k at den

* t%,$e,,e a en enke, a heng%ghet reduseres genere,t /

og

-"

/ og / .

/ og h %,ke

det er &e %st der$or anses % seg se, ogs"

Forutsatt #ed st5rre $5,so#het $or en st%#u,us so# %rker st5rre enn den andre/ se, o# han er so# ha#/ en -os%t% konstant $e%,/ #ed en #%ndre $5,so#het o--st"r $ra ha# #ens en negat% konstant $e%,. ("/ ,a konstant $e%, ed "re #",e#etoder/ kan $5,so#heten &este##es #eget n5yakt%g/ a heng%gheten a erd%en O

e,,er F O a heng%g a -,asser%ngen $orsk4e,,er st%#u,% a de stad%ge $e%,ene &este##es ogs" % $orr%ge ka-%tte,/ og deretter kan #ed eks-er%#enter -" d%$$erens%a, $5,so#het o--n"dd konstant $e%, er " $%nne $orho,det #e,,o# de a&so,utte sens%t% %tetene $or $orsk4e,,%ge $oretrukne st%#u,%/ ed at den a&so,utte &unn a s%tuas4onen -" %rkn%ng kan &etraktes a,ene so# gy,d%g/ h %,ke er h %s %kke o era,t/ #en ogs" :re t%,,att % #ange t%,$e,,er. Etter det har % t%, denne &este##e,senB C og % t%,$e,,er der / O A C Konstant fei% som ti%%ater denne s!knaden, er a# o& ti% oppn's de%#is #ed ' f!%&e prosed"ren i rikti& o& fei% ti%fe%%er, o& ti% ' f!%&e prosed"ren i &)ennomsnittsfei%. Men der man !nsker ' be#isst sammen%i&ne f!%som+ets prosenter a# to forsk)e%%i&e or&aner e%%er de%er a# or&aner, er det +ensiktsmessi& ' br(ke metoden for ek#i#a%enter, som er (tde%t T+ I2 1I1, o& som fork%ares s%ik a# #'re form%er. Anta s%tuas4onen $or#e, =0;

deretter etter ka-.. <G k4ente %ngen $orsk4e,,/ s" ,enge so# ? erd%er #e,,o# og har/ e,,er erd%en #e,,o# og $a,,er. (" kan % ed

$re#gangs#"ten % ek % a,enter/ $orho,det a,,t%d er redusert % d%sse grensene/ og g%r et st5rre anta,, ty-etester so# sannsyn,%gheten $or " &,% tru$$et a t%,$e,d%ghet/ $or a,,e erd%er a erd%en #e,,o# d%sse grenser er a sa##e st5rre,se/ s,%k at erd% og og

g4enno#sn%tts er tatt ,%ke o$te/ n"r 6 enh er st5rre,se/ so#

er #%ndre enn 0 heter. (" #u,t%-,%serer % a,,e erd%er a , % $"r tak % og dra det geo#etr%ske g4enno#sn%ttet a d%sse erd%ene/ og ,5$t de $aktorene 0 - 6 og / og % &eho,der erd%en O O enstre a,ene/ noe so# $orte,,er oss at tersk,ene d%rekte / og der#ed $5,so#heten t%, h erandre o# endt so# t%,s arende st%#u,% / so# de t%,h5rer/ o--$5rer seg/ det so# er o--st%,,%ngen a $re#gangs#"ten %$5,ge ek % a,enter/ % %rke,%gheten. Der$or er det tyde,%g at #ed en gang at -r%ns%--et %kke det ar%t#et%ske #en geo#etr%sk g4enno#sn%tt #e,,o# de $orsk4e,,%ge $orho,d / er " ta/ h or det t%,s arende er $unnet/ er %kke s" ,angt $orsk4e,,%ge erd%er / #en er $orsk4e,,en #e,,o# to s% neg,%s4er&ar. H %s du -" ,%ke erd%ghet testene unntatt den ro#,%ge -os%s4on og t%ds-unkt og #etode $or -roduks4on a st5rre,sene $" tak/ %, en so# er a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on $orho,det e,,er a,,t%d %nne rent -" det $orr%ge ekse#-,et/ h %s du sa##e #engde stud%er ska##e t%#%ng og #etode $or -roduks4on a ar%a&,ene -" to de,er ,e%er/ og det geo#etr%ske g4enno#sn%ttet a -roduktene a a,,e ek % a,ens $orho,d s",edes o--n"dde trekker a den a heng%ge a t%ds-unktet og en $re#gangs#"te $or -roduks4on $aktorer % dette t%,$e,,e ogs" &,% ko#-ensert. Se, o# den $orr%ge &e %s $or &ruk&arheten a de stad%ge $e%, og ek % a,enser $or sa##en,%gn%nger a a&so,utte sens%t% %teter har :rt knyttet t%, $or#,er so# $orutsetter gy,d%gheten a 6e&er ,o / #en d%sse &ruker enn,%ghet er he,t ua heng%g a gy,d%gheten a denne ,o en/ og ogs" a,,e andre ,o / er det $ortsatt det sa##e so# en $unks4on a $orho,det e,,er '/ so# =se o en$or; er re-resentert ed $or#,ene/ og $re#gangs#"ten %$5,ge ek % a,enter &enyttes -" sa##e #"te. Dette har t%, ans%kt s,%k at k a,%$%ser%ngska#-B To %dent%ske se/ #en $orsk4e,,%ge Uegnede st%#u,% so# her >, > ' kan ka,,es/ %, :re uten %nn$,yte,se a s%tuas4onen o--$attes so# ,%ke. Ved -" %rkn%ng a den s%tuas4on %rker den ene/ $or ekse#-e, > er st5rre enn den andre/ #en % er % stand t%, etter -r%ns%--et =ka-%tte, <G; $or der ed " g4eno--rette ,%khet #ed en $5,e,se a at % > ' #ed en &este#t erd% c 9oo#/ so# -" sa##e t%d et #", -" $e%,en % den konstante > er/ h %s det er $or s%n ko#-ensas4on. (" ekke > og > ' P c ,%ke sterk $5,e,se. *$5,ge %,k"rene % de a&so,utte $5,so#het/ #en d%sse er % g4ens%d%ge re,as4oner og t%,h5rende tersk,er B / B ' % d%rekte re,as4oner a st%#u,anse ar%a&,er so# g%r en t%,s arende $5,e,se/ s" % har O e,,er/ h or > '= > er O der$or O

h or c er " anse so# en konstant $e%, a st%#u,us so# B re$ererer.

S%den d%sse $or#,ene er genere,t gy,d%g $or noen erd% a > er/ s,%k at du kan der% $or > Set > P / . Der#ed a,,e %,k"rene $or du $"r og %g4en/ so# =se o en$or; &,e ,agt t%, uten " ha &eho $or " g" t%,&ake t%, s%tuas4onen $or#,er. H a ang"r #etoden $or ek % a,enter/ s" den h %,er/ ogs" ua heng%g a 6e&ers ,o / % det esent,%ge &are " ente/ at n"r to st%#u,% a to de,er so# ska, to,kes #ed $orsk4e,,%g $5,so#het/ og deres $orho,d t%, % g4entatte $ors5k a,,t%d ko##er t%, t%, et %sst

-unktet h or $orsk4e,,en $or $5,e,sen $ors %nner/ er dette $orho,det

g4enno#sn%tt,%g $orho,d s %nger/ noe so# o--st"r -" grunn a t%,$e,d%gheten s" o$te/ og % sa##e grad so# 5kn%ngen er redusert/ og so# den geo#etr%ske #%dde, erd% a a,,e erd%er kan $%nnes/ &,%r der o--n"dd -" denne #"ten. Denne g4enno#sn%tts$orho,det de$%neres so# st5rre,sen a st%#u,us urderes/ noe so# kan %rke ua heng%g a e entua,%teter sa##e/ og % henho,d t%, &et%nge,sene % de a&so,utte sens%t% %teter her ,%gger ogs" $orho,det #e,,o# de a&so,utte sens%t% %tet $or d%sse st%#u,er%ngs st5rre,ser. G4enno# #",e#etoder/ $orsk4e,,en % sens%t% %tet % a,,t%d $" ed g%tt t%d og ro#,%ge -os%s4oner a st%#u,% &are ko#-,ekset a -,ass?og t%ds$e%, konstant $e%, c / enten $or seg se, / s,%k so# ed $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%,/ e,,er t%, og #ed $ortsatt #ed / ko#-,%sert/ % $or# + = / P c ; <; / % $re#gangs#"ten %$5,ge rett og ga,t t%,$e,,er/ og det er da ,ett " ut,ede den t%d og ro#,%ge $e%,.
<; The

M Th *S 00< er en%g #ed det $aktu# at her c er den sa##e.

H ordan dette ska, g45res % $re#gangs#"ten $or rett og ga,t t%,$e,,er Th *S a,,erede er 00@ $ d%skutert/ noe so# g45r $re#gangs#"ten % #etoden $or g4enno#sn%tts$e%, esent,%g ste##er o erens. !en/ so# ana,ysen a det konstante tota,$e%, #ed hensyn t%, senere $ork,art denne #etoden her % noe #er deta,4/ under hensyntagen t%,$e,,e so# $oreko##er % den er$ar%ng %rke,%g tas at c ute a p / A er $ortsatt enest"ende $ra tred4ede, erd%er % a heng%ghet. V% t%,,egger "r Anha,t/ er th 0<A $$ genere,t d%skutert/ og Th *S <00 de, %s ko##un%sert/ sunn d5##ekra$t og gro-%ngs etter. * d%sse eks-er%#entene/ #%ss a stand %,,e #ed nor#a, a stand at erd%en her > / er $unnet % ,%ke g4enno#sn%tt a $ors5kene/ og &ortsett $ra den konstante $e%,en re-resenterer/ s,%k at % g4enno#sn%tt/ = / #" settes t%, A @; . A %ket/ so# %ser det g4enno#sn%tt,%ge #%ss a stand $ra den nor#a,e a stand a henger ute,ukkende -" grunn a den konstante $e%, c / og g45r det re-resenterer % seg se, / so# n"/ #en s %kter n"r styr%ngs $orho,dene % nor#a, a stand og sa ner a stand $orsk4e,,%g $ra h erandre ed #ot $orsk4e,,%g $ra p / A og o#stend%ghetene enn" en tred4e

erd%er s ko#-onert.
@;

Den / a Augen#a7 ersuche Th *S <00 su&s enn nor#a, a stand &etyde,%g/ %kke #ed / " &,% $or %rret a dette og $orr%ge ka-%tte,/ #en he,,er sa##en,%gner >.

H %s en s-es%$%kk &este##e,se a d%sse ko#-onentene % den tota,e $e%, c $%nne sted/ s" #" $ors5kene #ed streng se-aras4on og #etod%ske endr%nger o er$or te#-ora, og s-at%a, &e,%ggenheten an endes/ og de s",edes o--n"dde $orsk4e,,%ge erd%er a c er ko#&%nert ed &eregn%ng % sa##e so# ska, %ses #"te. En res-ekt% #ed * og ** t%, " :re re$erert t%, #otsatte t%ds,uke/ s,%k at t%#%ng error P p og ? p so# en ko#-onent % konstant tota,$e%, c " re,atere/ ser det ut t%, at Tast ersuchen n"r h er $5rst &er5rer den nor#a,e krets ed st%,,%ng */ s" s %kt s%rke, / og deretter ska, endr%ngen a $e%,akt%g s%rke, g45r/ h %s s-an o--$attes so# $orsk4e,,%g $ra de nor#a,e s%rke,/ % ,ag **/ #en h er $5rste &er5rer $e%, s%rke,/ deretter nor#a, s%rke,/ og deretter endrer $e%, s%rk,er h %s den nor#a,e s%rke,en den t%d,%gere -,assert $e%, ko#-ass %kke %ses deretter. Denne #etod%ske -rosessen #ed se-aras4on a t%,$e,,ene %nnhentet -" denne #"ten 4eg har #5tt % #%tt Tast ersuchen genere,t. Se, #ed Augen#a7 ersuchen kunne $ortsette s" etter/ % stedet $or " g45re endr%ng a #%ss a stand ed urege,#ess%g rund?Her&,%cken/ so# det a,,t%d har g4ort % de t%d,%gere $ors5k/ h er gang -" 4eg $5rst nor#a, a stand/ #%ss a stand/ $5rst unn$anget ed ** 5ye / og d%sse t%,$e,,ene &,%nket. So# #otsatt ro#,%g -os%s4on . og C, e,,er J og ,, og der#ed $e%, P A og ? $or " sette \ % $orho,det/ kan &,% %nn$5rtB % Tast ersuchen ho,de nor#a, s%rke,en en gang % retten/ den andere#a, % enstre h"nd/ e,,er #ed 5 re og nedre de,er a h"nden L; / er %#%d,ert%d s %kt s%rke, tas h er gang % den #otsatte e%/ #ed den Augen#a7 ersuchen st%,,%ngen a den nor#a,e a stand t%, h5yre og enstre/ o-- og ned #ot g,%-- a stand/ so# ko##er $5rst $orho,det % hor%sonta,/ s%st % ert%ka, a stand % &etraktn%ng.
L;

En s,%k annen ho,dn%ng ko##er % &etraktn%ng n"r #an urderer &egge s%rk,er % sa##e h"nd $or " $oreta $ors5k -" den annen s%de/ $.eks. + a,%$%ser%ngen 8eg $orst"r dette under J n"r sta##en a den nor#a,e s%rke,en #e,,o# to##e, og -eke$%nger =det 4eg ka,,er den 5 re de,en a h"nden ka,,e de#;/ t%, #%s?s%rke,en #e,,o# de resterende tre $%ngre og o,at%,%teten % h"nden =det 4eg ka,,er den nedre de,en a h"nden r%ng; o--su##erer under ,, h %s det %n erse $orho,d a kontakten $oreg"r.

+ansk4e/ se, o# den annen ho,dn%ng/ er s%rke,en -" Tast ersuchen he,,er " ta so# et tyde,%g geogra$%sk -unkt -roduks4ons#etode so# anner,edes ro#,%ge -,asser%ngen a de sa##en,%gnede st5rre,ser/ #en dette endrer %kke -" den #ate#at%ske &ehand,%ngen a a heng%ge $e%,. Anta n" at % har % de $%re %kt%gste sakene so# o--st"r so# % "re eks-er%#enter/

IC, II C, I., II . e,,er I,, , II, IJ, II J $%re konstante $e%, c 0 / c < / c @ / c L so# s-es%e,,e erd%er a $e%, c er $unnet/ har %/ h %s s,%ke $e%, &are ed p / A a henge ? h %s det %kke ar t%,$e,,e/ er s%g $ra den $5,gende &ehand,%ngen resu,tere ? ,%gn%ngene $or h ordan 'a-e. <G so# kan e,gesB c0OPp7AC ?pPAC c@OPp?A/ c<O cL=-p-A

og kan n" =res-ekt% ed add%s4on e,,er su&traks4on a en h %,ken so# he,st to a d%sse ,%gn%ngene $ra h erandre/ og " d% %dere #ed to; p og A, &este##e h er a de to erd%er -" $%re #"ter/ so# $5,gerB =0; =<; =@; =L;

D%sse $%re $or#er $or &este##e,se #" %kke a %ke $ra h erandre/ so# kan sky es sannsyn,%g at u&a,anserte s%tuas4oner/ da egent,%g &are en $unks4on a p, A $oreg"r/ og $ors5k -" a,,e $%re st%,,%nger har $or&,%tt sa##en,%gn&are. 6o$ern se $,ere &etyde,%ge $orsk4e,,er #e,,o# de $%re #oduser a &es,uttso#het shoH/ #an enten har " anta at en t%,strekke,%g grad a sa##en,%gn&arhet %kke har $unnet sted/ he,,er de e entua,%teter har hatt en annen st5rre,se -" %sse -os%s4oner t%, et annet ro#/ e,,er t%d og ro# %nn$,yte,se enn % andre ,ag/ e,,er &ortsett $ra de so# konstant -" %rkn%nger/ h ora p / A a heng%ge/ enda en har hand,et/ so# deretter kan :re h ordan du ang%r/ &este##e. Det kan ,ett &,% o ersett/ at #%dde, erd%en a erd%ene =0; og =<; s,utter seg t%, g4enno#sn%ttet a erd%ene =@; og =L;/ s,%k at der h or det &are er % g4enno#sn%tt &este##e,se a p, Aanko##er/ #ed ,%gn%ngene =,; og =<;/ &ortsett $ra at det n"r/ so# #ed ,%gn%ngene =@; og =L;/ sa#t %ce ersa. H or ='h. <G; ,agt #erke ko##er n" % $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tt,%g $e%, noen ganger t%, og #ed en konstant $e%, % sto--/ so# det $re#g"r a det $aktu# at &are den $e%, st5rre,se/ so# % re$ererer konstant $e%,/ #en %kke den nor#a,e st5rre,sen a endr%ngen utsettes $or. Denne $e%,en/ so# er ar#/ $astho,der den #otsatte t%ds#ess%ge og ro#,%ge -,asser%ngen a st5rre,sen de$ekten den sa##e erd%/ og det sa##e tegn. Se, o# 4eg %kke a,,t%d har $unnet det a &etyde,%g st5rre,se/ #en h or #an noens%nne &,%r %n o, ert #ed en ana,yse a konstant $e%,/ $or " unders5ke % h ert enke,t t%,$e,,e h or %dt han har en s,%k/ og #ed hensyn t%, dette/ ,%kn%ngene $or konstant $e%, % " t%, e%e&r%nge en genere,, #etode $or g4enno#sn%tts$e%, so# $5,gerB

c 0 = p 7 A P s, c@Op?APs/ Dette g%rB

5 < = - p P A P s; cLO?p-APp

=0; =<;

Det g4enst"r % dette t%,$e,,et &are to ,%gn%nger $or &este##e,se a h er ko#-onent enstre/ so# #" g% t%,strekke,%g enste##%g erd%er n"r edtake,sen a denne a heng%gheten $orho,dsta,, %, :re nok/ e,,er det har :rt t%,strekke,%g grad a sa##en,%gn&arhet a $ors5kene. For " sk%,,e de to erd%er a p, A, s, so# er erho,dt % henho,d t%, =0; og =<;/ det sa##e kan $re#st%,,es ed de t%,s arende %ndekser/ so# > 0 / > < / etc. d%st%ng ert og deres su#/ &oksta en &rukes uten en %ndeks $or s%ne #%d,er e,,er o#stend%gheter. Genere,, &e#erkn%ng $ort4ener n" at h %s erd%ene a p 0 / p < e, en%g #ed h erandre/ er dette ogs" n5d end%g #ed erd%ene a A 0 / A < og s 0 , s < er t%,$e,,e/ so# %ce ersa/ og akkurat so# den %kke?sa#ar&e%d hu#5r a henger den do&,e erd%ene a a,,e tre sa##en % so,%dar%tet. *#%d,ert%d #" de n:re sa#ar&e%d hu#5r #%ndre do&&e,t erd%ene %kke etterstre&es % det $aktu# at deres $orho,d er n:r t%, den a enheten/ #en at &"de a %ke noe $ra A/ etter n"r en konstant $e%, p / A og s #eget s#" sa##en,%gnet #ed en a den andre e,,er de andre to er det &are % den utstrekn%ng s%kkert er netto-- &este#t at s%n ,%,,e st5rre,se $re#st"r % det he,e tatt. Verd%ene a de konstante $e%,ko#-onentene p, A, s, so# er o--n"dd $ra de o enst"ende ,%gn%nger $or&,%r % det he,e tatt -" %rkes a e entua,%teter #er/ 4o #%ndre 4uster%ngen ut$5res ed anta,,et og sa##en,%gn&arhet a eks-er%#enter. H or en $e%, p, A e,,er s natur saken %kke g"r/ $%nner han seg der$or -" grunn a s,%ke s%tuas4oner u&a,ansert/ #en genere,t %kke nu,, a de o enne nte ,%gn%nger/ #en s" ,%ten at ,5ses ut a d%sse ,%gn%ngene &asert -" sannsyn,%ghets erd% ,e eres &are -" e entua,%teter #" sky es e,,er ansett so# ganske us%kkert. Sannsyn,%ghets&eregn%ng er reg,er t%, en #er n5yakt%g urder%ng % denne sa##enheng/ so# %#%d,ert%d kan %kke &,% d%skutert her % deta,4. * %kke noen a #%ne gro-%ngs #ed se, an ende,se a s%rke,en 4eg har %kke &are den do&,e erd%er a p / A, #en ogs" $or er s" stor og konsek ent $"r det %kke t%, " t %,e -" eks%stensen a a,,e tre $e%, % o#stend%ghetene rundt d%sse eks-er%#entene/ #en % andre t%,$e,,er ene e,,er den annen $e%, $or&,e uk,ar. !er o# dette % J!etoder $or #",%ng.J Den Augen#a7 ersuche har %kke &,%tt s" an endt $or " t%,,ate en $u,,stend%g ana,yse a konstant $e%,/ #en &are s,%k at den ro#,%ge $e%,en s-es%e,t %ste seg ed

konstant $e%, % en #engde so# er a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on/ og en ua heng%g #"te/ h %s sa##ensetn%ng har :rt uk4ent/ &,e ned&rutt. Fakt%sk/ h %s %kke en $u,,stend%g ana,yse a de konstante $e%, hens%kt/ #en &are den ene e,,er den annen ko#-onent a denne/ $or ekse#-e, a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on A, %, &este##e den ut nok t%, " g45re $ors5k -" ska##e ro#,%g st%,,%ng/ #en n"r og $re#gangs#"te $or -roduks4onen den sa##en st5rre,ser g4enno#sn%ttet $or&,%r den sa##e. Deretter o--n"r #an &are to konstante $e%, c 0 / c < / h or det ene sett ,%kn%nger so#B c0OA75 c<=-A75 $ra h %,ken det $5,ger

Her%/ A / so# er a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on/ 5 ua heng%g a den ro#,%ge -os%s4onen/ e entue,t ko#-os%tt?ko#-onenten a den konstante $e%,. Ved $ors5kene er ut$5rt #ed t%,strekke,%g endr%nger/ kan p og A er utsatt $or -r5 ene a enda en annen ana,yse. S" kan unders5ke #ed #od%$%serte hodest5rre,ser/ enten % eks-er%#enter p e,,er A % en konstant/ og det kan de,es % henho,d t%, et h %,ket so# he,st $unks4on so# er a heng%g ho edde,en st5rre,ser. * en Tast ersuchsre%he ar%ert 4eg ord,yden % s%rke,en #ed %,4e/ s,%k at 4eg en gang nor#a, ko#-ass st%,ker a,,t%d $e%, s%rk,er -" &ena/ so# tok andere#a, a,,t%d re ersert/ og suksessen t%, d%sse doku#entene #ed den sa##en,%gnet h or &egge s%rk,er a,,t%d -" st%,ker/ og der &egge er a,,t%d tatt -" &e%na/ . c A,,e d%sse endr%ngene hatt %nn$,yte,se -" konstant $e%,. !er s-es%e,t #ed det/ #en 4eg #" ers-aren t%, J#",e#etoderJ. !ens konstant $e%, so# % $"r ed ut$5r%ng a #",e#etodene/ kan $orsk4e,,en % sens%t% %tet % det %ste ekse#-e, &enyttes $or sa##en,%gn%nger a a&so,utte $5,so#heter s" ,angt so# den a&so,utte grunn er gy,d%g/ kan d%sse #etodene resu,terer % t%d,%gere V%st #"te ed " e,%#%nere det konstante $e%, $or #",%ng a ar%erende $5,so#het so# det eks%sterer $ra endr%ng a -os%s4onen a st%#u,% ua heng%g. V% &r%nger ne#,%g enten erd%en / t%, et -unkt so# / den ua heng%g eks%sterende $ra den konstante $e%, &are #erk&are $orsk4e,,er d er ,%k/ noe so# er en #etode $or &are #erk&are $orsk4e,,er/ e,,er % &este##e den #%d,ere $e%,en a $re#gangs#"ten % g4enno#sn%tt,%g $e%, en erd% so# #ed d er % d%rekte $orho,d/ e,,er de erd%er t = +/#etoden #ed rett og ga,t t%,$e,,er en erd% so# #ed d st"r % g4ens%d%ge $orho,d/ h or + so# $orsk4e,,en % $5,so#het/ er d%rekte -ro-ors4ona, #ed d er o# endt -ro-ors4ona,. Det #" tas % &etraktn%ng at d er st5rre e,,er #%ndre %kke a heng%g a Sco-es a e entua,%teter/ o# %kke ute,ukkende dera a henger/ &ortsett $ra det %dee,,e #aks%#u# a $orsk4e,,en % $5,so#heten/ s,%k at/ so# g4entatte ganger #%nnet o# at

#",%nger #ed $orsk4e,,%g $5,so#het er sa##en,%gn&are kun % den grad/ so# de antar et ,%kt o#$ang a e entua,%teter.

((I(. !orholdet "ello" sensas$oner ontrast og sensas$ons s#""er. +,

V"r s4e, er s" #ye &este#t a o--$attede $orsk4e,,er/ kontrasterende o--,e e,ser/ so# en a&so,utt sensas4on.
0;

P" $5,e,sene kontrast/ Ber. Roya,. Sachs Ges d 6. #ate#at%kk? Phys. ',. 3**. 01EA/ s. G0 $,g. * $orho,d t%, S. 0AG $$ +ontrasten $5,e,se enn " $5,e en $orsk4e,, en $5,e,se s(i &eneris, so#/ uten -" noen #"te ska, $ork,ares se, so# en su#/ e,,er so# en $unks4on a en su# a a&so,utte $orne##e,ser $or $5,e,se su# g%tt a ko#-onentene % $orsk4e,,en sku,,e o--st"/ og her ed 5ker den tota,e e$$ekt $or s4e, . Den a&so,utte $5,e,se er/ % henho,d t%, #",e $or#e,/ $orsk4e,,en #e,,o# a&so,utte $5,e,ser/ kort t%d $5,e,se $orsk4e,,/ % henho,d t%, d%$$eransen $or#e,/ s-es%e,t gre-et $5,e,se $orsk4e,,/ kort o--$attes $orsk4e,,/ kontrasten $5,e,se/ " d5##e etter Untersch%eds#a7$or#e, og deres genera,%ser%nger/ s%tuas4onen $or#,er/ og heretter For " ,egge t%, ,%tt kontrast e$$ekt &este#t t%, etter #",%ng $or#e, og &asert -" en s,%k su# $or#e, =ka-%tte, 33; Tota, e$$ekt " ha den #enta,e sa#,ede e$$ekten. For " $orst" denne #"ten/ &,%r % t unget a det $aktu# at uansett h or ensartethet a en st%#u,us &,%r a &rutt -" steder e,,er % -er%oder #ed det sa##e etter en nedgang/ Nessat%on/ *nter#%ss%on/ &e$%nner seg #er o--h%sset enn n"r st%#u,us 4e nt g4enno# ro##et e,,er s4e,en $orterstreckte t%d. Ford% n" #en a #ake?e,,er #%d,ert%d%g " redusere e,,er Nessat%on a st%#u,us/ su##en a a heng%ge a&so,utte $5,e,ser #ot arrange#entet reduseres/ at st%#u,us kont%nuer,%g ar&e%det kont%nuer,%g/ #" den $or&edrede %rkn%ngen :re den s4e, &asert -" en e$$ekt a kontrast so# er %kke knyttet den ko#&%nerte e$$ekten a st%#u,% $a,,er sa##en e,,er st%ger % det. Veder,aget $or ,5$te e$$ekten a kontrasten =+a-. <L; endrer %kke noe % denne sa##enheng/ og $ord% g4enno# de# su##en a a&so,utte o--,e e,ser so# he,het %kke utsettes $or noen ekst. H %s okser det h %te g4enno# kontrast #ed sort og ,ysstyrke/ so# g45r det s art -" den andre s%den -" sa##e t%d a ,ysstyrke/ 4a/ 4eg %, % $re#t%den <; e#-%r%sk de#onstrere og $ork,are det/ og h or$or styrk%ngen a den s arte a kontrasten e$$ekten er genere,t st5rre % en $ork,ar%ng h %t. S" sk4er ogs" en 5kn%ng a %nntrykk g4enno# kontrasten/ $orsterker dette &are $5,e,sen a $orsk4e,,/ so# er " ,egge t%, den tota,e e$$ekten/ #en er %kke &are rett$erd%gg45res ed " g45re dette/ og su##en a a&so,utt o--,e e,ser ge %nster %ngent%ng a det.
<;

Enten e,,er/ so# #%ne o&ser as4oner har enn" %kke &,%tt red%gert % denne $or&%nde,se % et senere ka-%tte, e,,er en a hand,%ng a ad okat$%r#aets Sachs skr%$ter.

Fakta $or $ork,ar%ng og &e %s $or de o enne nte t%,&ud Re-resenterer det an,%ge ,% et % o er$,od ("r $"r en he,t h %t -a-%ro er$,ate/ den andre ganger s,%k a grenset #ed en s art -,ate #%dt % 5yet/ er su##en a de a&so,utte ,ette %nntrykk so# $orne##e,ser a ,ys andre h %s #%ndre enn det $5rste t%,$e,,et/ #en det sou, er " $%nne den 9utretenden kontrasten % kra$t a det andre t%,$e,,e er sterkere enn den $5rste derso# -" %rket/ #er s" h %s du g45r et -a-%r #ed $,ere eks,%nger a h %tt og s art/ s,%k so# et rute#5nster/ regnes so# su##en a de a&so,utte ,ys %nntrykkene a,,erede er enda #er redusert her $ord% det #u,t%-,%serer kontrasten e$$ekt. P" #%n e,d%g sens%t% e 5ye g45re enk,e ,yse so,$,ekker % ro##et s" sterkt %nntrykk at 4eg %kke godt to,erere/ #en 4eg kan g" % $u,,t so,sk%nn -" e%en og se, g4enno# sn5 e,,er sett % ,ys h%##e, uten at det $5,es %rr%terende / #en t%, tross $or dette he,e netth%nnen st%#u,eres #ed sa##e e,,er st5rre %ntens%tet enn den $5rste o# en &egrenset -,ass. En -,utse,%g -ause % en st5yende #us%kk e,,er et -,utse,%g s#e,,/ etter en -ause g%r et %nntrykk so# %kke &are er " $ork,are so# su##en a %nntrykkene a ko#-onentene/ so# snarere det $5rste t%,$e,,et e$$ekten a en ko#-onent er kanse,,ert s%st h %s %nntrykk % 5ye&,%kket a hende,sen s4okk er u$or,%gne,%g sterkere enn % noen 5ye&,%kk a a gang -auker rygg %r e,. !an kunne $akt%sk s%stne nte $ork,ares ed det $aktu# at den $5rste &ang a en $r%sk $5,so#het o--st"tt so# s,5 er #er og #er ed $ortsatt rygg %r e,/ og en $e,,es -,att$or# er ogs" a heng%g a s,%ke noe/ #en det sa##e $orho,d kan %kke g45res g4e,dende $5rste t%,$e,,et/ og der$or resu,terer ogs" u&estr%dt andre t%,$e,,et %kke den %kt%gste e$$ekten. (oen "-en&are urege,#ess%gheter &,%r $ork,art a den do&,e &es,uttso#het/ s4e,en res-ekt% ed a&so,utte kontrast og %nntrykk. s akere $5,e,se a ,ys so# gr"tt/ #en $ortsatt g45r et sterkere %nntrykk % s4e,en so# gr". H a r%#er #ed detteS Venn,%gst sk%,,e den a&so,utte ,ys $5,e,se a den s arte a kontrast $5,e,sen a s%n $orsk4e,, $ra den $orr%ge/ det o#kr%ng,%ggende e,,er #e,,o# ,ysstyrke/ so# % har % tankene. Tatt a&so,utt a,,t%d $or&,%r s art en -os%t% o--$atn%ng a ,ys/ og % %, ogs" %nnr5##e/ h %s % ho,der den #ot %kke?see%ng a $%ngeren/ og en s akere $5,e,se a ,ys so# gr"tt/ so# % %kke %, %nnr5##e #%ndre. !en $orsk4e,,en % den s arte $ra den g4enno#sn%tt,%ge ,ysstyrke er st5rre enn den t%, det gr"/ noe so# kan t%, og #ed he,t $a,,e sa##en #ed den/ og denne st5rre $orsk4e,,en g45r en st5rre %nntrykk a s%tt s,ag % s4e,en. !ed det ka,de :ret er det anner,edes #ed den s arte/ og det er &are en ana,og%/ %kke ,%kest%,,%ng a &egge t%,$e,,er % stedet. *#%d,ert%d er den a&so,utte %ntens%tet a $5,e,sen a ,ys #ed Ver#%nde?s4on a ,yset st%#u,us a,gt a a,,e grader a de-res4oner a B,ack a tar/ og &are den 'ontra ste%n trykket $orsterkes %#%d,ert%d en 5kende o--$atn%ng a et -unkt der $%nner % det h erken ko,d e,,er ar#/ a&so,utt #ed 5kende ka,dt / og det kan g45re oss sterke ku,den ,%ke sterk/ &are a$$%9%eren ganske u,%ke sanser/ so# en sterk ar#e. !en dette &etyr %kke h%ndre s" ogs" g45r % de

o#r"dene a ter#%sk sensas4on akkurat e,ko##en kontrast k,yster uttrykk $or de sa##e tegn kra enn % o#r"der #ed $5,e,sen a ,ys. Og det kan %rke k45,%g t%, et ar#ere og en ka,d ar#t t%, et ka,dere oss en ar# te#-eratur. For $5rste 5yekast %rker det so# -r%ns%--et/ so# &eregnes % henho,d +ontrast sensas4on Untersch%eds#a7$or#e, e,,er sted $or#e, $or " ,egge t%, su##en &eregnet % henho,d t%, #",e $or#e, a&so,utte $5,e,ser " ha den tota,e e$$ekten a st%#u,%/ %kke nok er$ar%ng/ #ed #%ndre det $aktu# da %kke kan konk,uderes #ed at en kan o--n" en sterkere #enta, yte,sen ed kontrasten #e,,o# en sterkere og s akere st%#u,% enn n"r &egge st%#u,% desto sterkere %, :re det sa##e. Ford% den #o,eky,:re $or#e,/ so# &,e grunn,agt -" #",%ngen $or#e,en er $or to s4ar#erer , ' #ed terske, erd%ene b, b ' $5,e,sen su#

Den Untersch%eds#a7$or#e, e,,er sted $or#e, g%r $or det so# o--$attes $orsk4e,,en / -os%s4on &,ant de store st%#u,ans t%, skranken @; / der # er a,,t%d st5rre enn 0/ s" ,enge % har " g45re #ed noen -er erse o--,e e,ser =ka-. <G;. H %s % ,egger n" &egge uttrykkene/ $"r % / #ens erd%en/ so# o--n"s ed den enk,e e#-%r%ske $or#e, $or det t%,$e,,et h or &egge de st5rre st%#u,% er ,%ke/ . !en denne erd%en er st5rre enn , h %s # er st5rre enn 0.
@;

Den Resu,,at endrer %kke h %s #an tar den ,%,,e st%#u,ans t%, d%sken/ og %nnen$or &etydn%ngen a

deretter det so# o--$attes $orsk4e,, g4enno# Sec. <L uttrykker g%tt .

(" er -r%ns%--et o# at &egge re,e ante d%#ens4oner ,ett " ko#&%nere #ed t%,,egg/ $or " &e are den #enta,e genere,,e yte,sen t%, su##en og kontrast e$$ekt % seg se, er %kke s" %nn,ysende at %ngen andre $unks4one,, sa##enheng #"te kunne &,% edtatt/ derso# en s,%k er$ar%ng ar nok &edre/ #en V% %, %kke ha noen grunn t%, " g" %nn % $ar? ,%ggende &et%nge,ser % denne $or&%nde,se/ so# en enke,/ #eget tyde,%g $orutsetn%ng er t%,strekke,%g t%, " -rodusere den #ang,ende o erensste##e,se #ed $ors5k/ ne#,%g at

kontraste$$ekten er %kke ,ett " &eregne #e,,o# to st%#u,%/ #en o# og o# %g4en/ s%den det o# og o# %g4en er $akt%sk L; / s,%k at $or so# %kke er #%ndre sa##ensatt a to st%#u,% a to ,e##er so# su##en e$$ekt.
L;

S" du kan :re se, #ed tyngdekra$ten/ k adratet a a standen so# g"r %nn % ,o en/ tenker $or"rsaket a det $aktu# at o er a standen og t ers % &etraktn%ng. Dette $orutsatt at #an har/ s" ,angt so# t%, $5,e,sen a su##en a henger

% den utstrekn%ng det er a heng%g a det so# o--$attes so# $orsk4e,,er

$5,ge,%g he,e

Det %, s% at den tota,e #enta, yte,se so# o--n"s ed den adgang t%, su##en a kontraste$$ekten er " % st5rre grad enn det so# o--n"s ed den enk,e e#-%r%ske $or#e, $or saken/ at &egge de sterkere st%#u,% er ,%ke. Det %, :re nytt%g " #erke seg at % er % at % her den o--,e de $orsk4e,,en sett/ #ens % % ka-%t,et o# o ersatt/ noe

Untersch%eds#a7$or#e, og -,asser%ng $or#,er

se, #ots%gende sett/ etter den $orr%ge erd%en &are $or " &,% &etraktet so# ens%d%g unn$anget $orsk4e,, e,,er k $or#,er so# det do&&e,te a erd%en a k#" o#s,utte den n5d end%ge #",e $or#e,. Fakt%sk er uttrykkene er $orsk4e,,%ge og &are % det ene uttrykk er to ganger den andre/ s%den O /

< / er at/ $or " :re he,t ,%kegy,d%g o# % &ruker den ene e,,er den andre s" ,enge % &are o--$attes #ed sa##en,%gn%nger $orsk4e,,er &,ant har " g45re #ed h erandre/ uten " #"tte urdere % $orho,d t%, den tota,e e$$ekt/ $or %kke " $orandre &et%nge,sene $or o--$attede $orsk4e,,er/ kan % #",e den ed den ene e,,er den andre uttrykk. (etto-- a denne grunn kan &,% $unnet %kke en a g45rende $aktor/ den

tos%d%ge $oret $ra ens%d%g syn -" kontrasten se, -" "r ,%ste o er Untersch%eds#a7$or#e, og -,asser%ng $or#,er. !en s,%ke er n" % den o--$5rte $aktu# so# er re,atert t%, $or&%nde,sen a su##en og kontraste$$ekt/ og det er dette $aktu# ,5se en grunn,eggende &etydn%ng. For %kke " ,egge $orne##e,ser o er terske, erd%en/ og under terske,en etter t%d,%gere kon$,%kter/ #en he,,er " ta s:r,%g hensyn t%,/ $orutsatt at de eks%sterer so# en s-es%e,,/ kan t%, og #ed % det t%,$e,,e h or det so# o--$attes ga- $a,,er under terske,en/ er det/ at # er $or stor e,,er $or ,%ten %, g45re ko#&%nas4onen $or#e, a su##en og kontrast sensas4on %ngen &ruker ,enger/ #en h or en s,%k hende,se sk4er/ &etyr det at n" %kke o--$attes ga- &%drar %ngent%ng t%, &e %ssthetst%,stand #er og det er $ortsatt a,ene he,,er enstre $or " re-resentere den -os%t% e $5,e,ser.

En konsek ens a dette er at n"r en st%#u,us kont%nuer,%g endr%nger % ro# e,,er t%d/ kan e$$ekten a kontrasten #e,,o# h erandre % n:rheten a -unktene &,% %gnorert/ og at den tota,e %rkn%ng er at/ der endr%ngen %kke $%nner sted $or raskt/ genere,t reduseres t%, su##en e$$ekt ed " Det er da ogs" neg,%s4er&ar #e,,o# $4ernt,%ggende -unkter/ noe so# er a &etydn%ng/ h %s #an g45r $ors5k/ ed h4e,- a $orne##e,ser so# en $unks4on a e,e#ent:re &e ege,ser e,,er $orandr%nger % +a--. 0E g%tt $or#,er $or " konstruere. H %s % &rukte resu,tatet g%tt at anke % 4e n kant $orde,%ng o er terske,en g%tt #aks%#u# a $5,e,se su#/ er det k,art $ra $oreg"ende o,u#/ at han #ed det/ #en %kke den #aks%#a,e a $5,e,se kra$t g%tt $orutsatt at et s,%kt %kke?ensartet $orde,%ng s,%k at en kontrast % seg se, k4ente kan g45re kontrasten ,egger t%, en ny sensas4on t%, sensas4on #akt su#. V% har hensynet t%, det enk,este t%,$e,,et &egrenset % de $oreg"ende/ so# har " g45re #ed &are to $orsk4e,,%ge st%#u,%/ noe so# ar t%,strekke,%g t%, " ha o ersett s%tuas4onen genere,t so# g4e,der $or $or&%nde,sen a kontraste$$ekten #ed su##en %rkn%ng. Et annet s-5rs#", er h ordan -ro-ors4onene a den sa#,ede -" %rkn%ngen #" :re urdert t%, h or du ska, ,age kontraster #e,,o# #er enn to st%#u,% -"stander/ s" der det er/ #ed unntak a de a&so,utte $5,e,ser " o--su##ere kontrasterende o--,e e,ser. S%den her $.eks tre st%#u,% , ', : / %kke &are kontrasten K ' og ' '', #en ogs" a K ' er gy,d%g/ og h or% n er anta,,et a st%#u,% $or 5 r%g a en s,%k $or# hensyn t%, uttak a $orho,dsta,, n (n - 0 ) er/ h %s % o er h er $orho,det og o# %g4en/ s" to ganger/ te,,e = an,%g %s ha, -arten;/ s" s-5r deg se, h ordan su##er%ng er " $or"rsake dette. For dette $or#",et 4eg har ,yst t%, n" %kke he,t se, %nn,ysende -r%ns%-- $5r/ #en 4eg #%stenker det $5,gende %, :re a g45rende/ s%den det %rker ras4one,t og ko#-at%&e, #ed o--,e e,sen. S%den %ngen a d%sse &et%nge,ser $5r den annen en annen -r%or%tet #ed hensyn t%, $5,e,sen har/ so# ang%tt ed $orho,det terske,/ det %, $5rst og $re#st har t%, " ,egge sa##en a,,e de o--$attede $orsk4e,,er so# den n = n - 0; t%,stander so# t%,h5rer h er $or seg. Denne su##en %, etter . uttrykt. (" &are er n t%d e,,er -,ass -unkter

t%,g4enge,%g/ so# $a,,er -" den $5,e,sen/ e,,er &%dra t%, den #yke $5,e,sen/ og der$or at su##en er % re,as4onene :re " redusere d% n - 0 :re " de,e/ og der$or har

erd%en . H %s % g4enno#$5rer dette $or tre st%#u,%/ , ', , ' tatt % synkende rekke$5,ge etter st5rre,se/ og skr% k do&&e,te a erd%en #ot k a #",%ngen $or#e, $or " &are rett og s,ett %ntrodusere h ert $orho,d/ har %

h %s # , / # I " / # " er de tre $orho,dene t%,s arende $orho,d tersk,er/ h %s %ndeksene er tatt t%, %ndeksene $or st%#u,%/ $or so# de g4e,der t%,s arende. D%sse terske, erd%er kan ang%s kan :re en og %, &,% akse-tert kan :re ,%ke/ so# % de tre ,ys $or " danne en ensartet grunn/ h45rnene % en ,%kes%det trekant. * det genere,,e t%,$e,,e er det # , / # I " / # " so# " :re $orsk4e,,%g $or " &,% tatt % &ruk a en og $ra h erandre. Uansett h %,ke erd%er de har/ s" g"r g4enno# trans$or#as4on a su##en a ,ogar%t#ene % ,ogar%t#en a -roduktet $ra det o enst"ende uttrykk %

(" %,,e :re uten t%,setn%ng a den #%dtre st%#u,us ' a den o--$attede $orsk4e,, &,e

det % t%,$e,,e a at # , # I " O # " / ste##er o erens #ed de o enne nte utskr%$ter/ etter$u,gt ed tre st%#u,% so# $orho,det tersk,er har dette $orho,d/ %, kontrasten su# :re ,%ke stor so# n"r to uten t%,setn%ng a #%dde, erd%en. ("r %#%d,ert%d a,,e tre terske, erd%er er ,%ke/ h or$or det so# ne nt o en$or/ ekse#-,er er/ noe so# er % #otsetn%ng su##en a tre st%#u,% so# er #%ndre enn #e,,o# de to ytter-unktene a seg se, . G"r t%, L st%#u,% o er/ r%nger hun % a tagende rekke$5,ge a st5rre,sen , ', :, ':, og -roduktet a E tersk,er so# ko##er % &etraktn%ng her/ , s,%k at de #%dterste st%#u,% %kke ,enger $ors %nner $ra skr% er kontrasten su# og % $"r $or

O#trent $ors5kt an ende,sen a d%sse $or#,er/ er " ta % &etraktn%ng at en h or det $or ekse#-e, kontrasten su# er s,%k og st4erner -" h%##e,en/ %kke &are $or " kontrasten a st4ernene #ot h erandre/ #en ogs" $ra den s arte sky utgangs-unktet &etraktet har trekk/ saken ut %,so#t g%tt den %kt%gste e$$ekten. H %s ,ys-unkter $,yter sa##en t%, ,yse $,ater/ og der#ed redusere t%, 5nsket deres kontrast su# t%, grunn at den sterkeste kontrasten e$$ekt/ og der$or den #%nste

$orho,det terske,/ $e,,es &akken #e,,o# h er ,ys-unkter og de n:r#este de,ene a den s arte &akken eks%sterer/ #en so# % ,%khet #ed den ,%ggende %nne % en ,ys o er$,ate -oeng ed ,ys-unkter er erstattet. E er heretter ska, %nne #ot h erandre stor %nn$,yte,se -" kontrast su##en a #odusen $or $orde,%ng a de kontrasterende st%#u,%. !en -" ytter,%gere deta,4er og $akturaer 4eg %kke %, g" %nn -" her/ er det $ortsatt %nnr5##e at her de$%nert under,%ggende regnska-s-r%ns%-- erken a priori, er $unnet a er$ar%ng t%, se, n" r%#e,%g s%kkert. Er %kke uten %nteresse at h%##e,en so# t%d,%gere har ,e ert oss de &este og enk,este doku#enter $or de grunn,eggende $akta og ,o er -sycho-hys%cs/ se, de akreste og enke,t ekse#-e,/ &"de s5rger $or en su# so# en kontrast e$$ekt. Fakt%sk er % %kke % stand t%, " ska$$e renere og #er su&,%#e sa#t%d%g ku#u,at% e e$$ekten a sensas4on uten kontrast/ so# ed en ren &," h%##e, dager/ og %kke enk,ere og #er su&,%#e kontrast e$$ekt/ so# ed en st4ernek,ar natteh%##e,. Dette er endr%nger a skyer/ #orgen og k e,d g,5d ogs" en uutt5##e,%g ut eks,%ng a kontraster so# ut %k,er seg % t%d.

(((. Sprs"%l av sensas$on prod# ter. !orholdet "ello" hyde. ty else og periodis ele"ent i tones alaen. +,
V% har $5,e,sen og sensas4ons su##er $orsk4e,,er " urdere an,edn%ng $unnet/ o--st"r s-5rs#",et o# %kke den o--$atn%ng a et -rodukt sensas4on &,e det ,agt ekt.
0;

* $orho,d t%, S. 0EF $$

!en % er en%ge o# -" $orh"nd -" konse-tet a et -rodukt og ta $or %kke " #%ste oss se, % age a&straks4oner $or en s-es%$%kk %nd%kas4on -" geo#etr%. H %s % har et rektange, ene s%den a h %,ke to/ den andre L ,ang/ d%sse ta,, &asert -" en h %,ken so# he,st ,%ne:r enhet/ -roduktet $ore,%gger %kke/ se, o# &egge s%der/ s,%k det %kke er <;/ #en ta,,ene/ noe so# reduserer deres ,engde er #",t/ graden a rektange,et % $orho,d t%, en $,ateenhet/ so# er re,atert t%, den ,%ne:re enheten.
<;

* a,,e $a,, %kke % henho,d t%, kon ens4onen a streng #ate#at%sk s-r"k&rukC. se, o# det er &are et s-5rs#", o# de$%n%s4on/ $or " ne ne et -rodukt a to s%der a o er$,aten -,ass % den grad/ er -roduktet a ta,, erd%ene a &egge s%der/ akkurat so# dette sk4er o$te nok

H %s du &are $or,enges e,,er $orkortes rektange,et t%, retn%ngen a en s%de/ sa#t%d%g so# den andre konstant/ s" s,%--e den -ro-ors4ona,e endr%ng % st5rre,se a he,e rektange,et #ed h %,ken den s%de #ot h %,ken endr%ngen $%nner sted/ sa##en/ og da det % rea,%teten uten kan o-erere he,t enk,e ,%n4er/ er det h a #an st"r a ,%ne:re %dee,,e $orho,d/ #en % %rke,%gheten &are rektang,er/ etc. %se seg " :re sy,%ndre #ed konstant tykke,se.

(" s-5r deg se, o# en sensas4on to % u,%ke sanser k ant%$%ser&are s%der e,,er d%#ens4oner kan t%,skr% es/ etter h ert so# det er % stand t%, ua heng%g a den andre a 5kn%ng og reduks4on/ etter so# a,,e er #",t ed d%#ens4on &eky#ret ho#o,og enhet kan :re/ og o# $5,e,sen resu,tat/ so# g%r &egge s%der % #5tet/ kan ,%ke $%nne s%tt #", % -rodukter a &eregn%nger/ s:r,%g t%,h5rer de to s%dene/ so# rektange,et % -roduktene a de nu#er%ske erd%ene a s%ne s%der. T%, $orde, $or et s,%kt %s er s:r,%g styrke og h5yde a en tone ser ut t%, " -resentere den sa##e so# s%der. Og 4eg %, $5rst ne ne h a so# kan g45res g4e,dende % denne $orstand. B"de styrken so# #engden g4enstand % sa##e grad ed "r &este#t #",e $or#e,. (" har %#%d,ert%d/ so# g45r den k a,%tat% e $orsk4e,, % tykke,se og h5yde so# trengs h er re$ererer t%, et an,egg a s%tt s,ag/ og dette %nne&:rer en $orsk4e,, $ra de geo#etr%ske -rodukter/ der den sa##e ,%ne:re enhet er t%, &egge s%der t%, %nn&yrdes %nke,rette &as%s. !en %kke $or de $orsk4e,,%ge egenska-er/ #en snarere de t%,h5rende a&strakte ta,, erd%er #" #u,t%-,%seres %rker #e er " :re rundt #%nus en $unda#enta, h%ndr%ng enn en re-resentert ed den annen k a,%tet $or styrke og h5yden -" ,yden so# den annen retn%ng a s%dene a et rektange, kan ho,de. H %s a--aratet en gang e,ges t%,$e,d%g $or h er s%de a $5,e,se/ s,%k at % h ert $a,, %kke noe t%, h%nder $or de t%,h5rende &eregn%nger ,%ke,edes #u,t%-,%sert #ed h erandre/ og $or " sa##en,%gne de $orsk4e,,%ge -rodukter so# er o--n"dd -" denne #"te #ed h erandre/ so# o# de nu#er%ske erd%er a to rett %nk,et -" s%dene #u,t%-,%sert. Det esent,%ge er ho ed s-5rs#",et o# &egge s%der %rke,%g g%r en s" an,%g $orstand/ s,%k at graden a -roduktet a #", -" s%dene &etyr noe/ og s arer t%, den $or&%nde,se a de $akt%ske $orho,d. H %s dette er t%,$e,,e/ kan %ngen #ate#at%ske &eky#r%nger sk4e #er. Fakt%sk er der$or (oen synes " :re s%tert. Det er s%kkert at det tota,e %nntrykket a en h5y tone er $orst5rret a s%n styrke/ og det genere,,e %nntrykket a en sterk tone er 5kt t%, en %ss grad ed s%n h5yde. )yden er s" " s% s" drast%sk/ 4o h5yere er han @; . Se, $orho,det er erdt " #erke seg at det er notor%sk anske,%g " &ed5##e o# ,%kest%,,%ng #e,,o# styrken a $orsk4e,,%ge toner -" u,%ke n% "er ed do##en #e,,o# o#$anget a he,hets%nntrykket og de rene !",%nger a styrke synes " s %nge.
@;

Her husker 4eg t%d %s $ors5ker etter Des-re9 =Pogg. Ann. )3V. LLF;/ so# %ser seg so# en sterk og se, %rr%terende %nntrykk kan g45re se, den h5yeste oka, h5res e,d%g korte ste##ega$$e, s-aker.

S" egent,%g noe !",&are %ses % he,hets%nntrykket a en tone $or " :re t%, stede/ er dens n% " &este##es a et sa#s-%,, a &egge s%der/ tykke,se og h5yde. Den k,ar d%st%nks4on % n" ut-eke $o,gends a,,t%d st5rre,sen a $ordy-n%ngen/ s" ,angt so# det &are er a heng%g a a#-,%tuden a de s %ngn%nger so# styrke/

st5rre,sen -" den sa##e/ $orutsatt at den &are er a heng%g a den s %ngn%ng -er%ode og anta,, syk,user/ so# h5yden/ st5rre,sen a a trykket/ #en h %s det a &egge de,er sa#t%d%g a heng%g/ so# %ntens%tet e,,er st5rre,se -" tota,%nntrykket. O#$anget a det so# o--$attes so# ,yd %ntens%tet og ,ydn% " satt under/ s og + % seg se, er res-ekt%

h or er a heng%g a a#-,%tuden a $ys%sk %ntens%teten a ,yden/ n anta,, s %ngn%nger/ -er%oden $or s %ngn%ng/ b / n 0 / 0 de t%,h5rende terske, erd%er/ k, k ' &etegner konstanter :re/ s" %, #",%ngen a %ntens%teten e,,er den tota,e %nnrykket etter t%d,%gere %s

e,,er/ h %s % sette terske,en 0 s+ O kk ' ,og ,og n so# &egre- s" kan du ogs" dekke $arger ed ana,og%. Ser % -" den $ys%ske styrken a et ,ys?e,,er ,yd #ed k adratet a a#-,%tuden #",t so# et ar#t/ %, en to $or kan :re su&st%tuert % de $oreg"ende ,%kn%nger/ og s%den ,og en < O < ,ogen / det $oreg"ende uttrykket $,ette %nn < kk I,og en ,og n / e,,er/ so# % ogs" har to kk Iakse-tere ed a,g de#ge#T7er enheter ,%k 0/ enk,ere " ,ogge en ,og n . *#%d,ert%d tror 4eg den $orr%ge %sn%ngen er %kke?&%ndende/ #en $or %kke o er&e %sende/ og etter snart " &,% d%skutert grunner so# et #", -" -syko,og%sk he,hets%nntrykk e,,er %ntens%teten a en enke,t tone % stedet $or sk4e#aet to kk ' ,og ,og $or# k ,oggen $or o er&e %sende n"r % henho,d t%, C / so# ed a#-,%tude og nu##er e,,er osc%,,as4on $or sa#t%d%g a heng%g k%net%sk energ% a de s %ngn%nger og % h %s terske, er $orst"tt. For $arger t%, s:r,%ge hensyn -"st" at 4eg ko##er ned. ("/ % anses so# ska, #",es #ed k adratet a -roduktet a# k ot%enten/ e,,er / $or

h %,ket $or#", terske, erd%ene 0 0 n 0 / og &,e/ h oretter eks-res4on a #", -" den tota,e styrken a den #enta,e %nntrykk so# genererer en enke,t tone %,,e

e,,er a,g a s,%ke enheter t%, " g% <? k / 0 0 , n 0 , 0 er 0 $%nnes ,ogge p' O ,og en P ,og n e,,er . Der$or %,,e det :re -roduktet erho,dt t%d,%gere a ,ogar%t#ene $or de erd%er a a, n, er ,ogar%t#en a -roduktet a d%sse erd%er/ e,,er h a den sa##e/ su##en a ,ogar%t#en t%, d%sse erd%er $oreko##er so# et #", -" -syko,og%sk he,hets%nntrykk. Gra%,%ch. * hans e,,ers :r erd%ge a hand,%nger o# rea,%ser%ng a sa##ensatte $arger % #5tet ra--ortene $ra 6%en Acade#y 01FL 3**. S. G1@ 3***. <A0 er den ,e ende kra$t a de %&ras4oner a ,ys/ so# er a ,edet $5,e,sen e$$ekt/ k ot%enten a den enk,e s %ngn%ng -er%ode % k adratet a a#-,%tuden/ e,,er/ h a so# er den sa##e/ -roduktene $ra den ene %&ras4onsnu##eret % k adratet a a#-,%tuden/ d s. erd%ene a en <? n -ro-ors4ona, / #ens See&eck % s%ne a hand,%nger o# -rosenter a ,yd =Poggend. Ann. )3**. 1G< )3V***. LE0;/ akkurat so# det g45res her/ er den k%net%ske energ%en t%, s %ngn%nger -ro-ors4ona, n < en to settene. S%stne nte er ut %,so#t o er&e %sende L; / og -unktet der Gra%,%ch ar ga,t/ ,ett " s-es%$%sere.
L;

At Gra%,%ch a ,ette %&ras4oner/ See&eck D%sse ,yden %&ras4oner kan g45res $or " $orst" noen $orsk4e,, % de re,e ante as-ekter.

Den k%net%ske energ% a en %&ras4ons er =3** s. 1AF; a Gra%,%ch satt cogent,y

h or ar%gheten a

%&ras4on/

hast%gheten/ T er den t%d/ so# er a %ntegras4on

n"r en a den hast%gheten so# en $unks4on a t%den t er su&st%tuert/ so# har :rt ho,dt % en %&ras4on n"r en a#-,%tude er anta,,et )udo,$. (" er %#%d,ert%d den ,e ende kra$t a et %&ras4ons ne--e :re re,e ante $or den ,e ende kra$t so# er ut %k,et a %&ras4oner % ,5-et a en g%tt t%d % h %,ken det er/ #en n"r den ,e ende kra$t a $orsk4e,,%ge ,yder/ $arger %, &,% sa##en,%gnetB #en det #" ogs" ha nu##eret a s %ngn%nger % denne t%den s" d%rekte #ed tas g4ens%d%g/ h or ed % stedet $or % stedet $or < % ne neren/ e,,er s"?res%-rok n < ,e eres t%, te,,eren.

Det er synd at den #5yso##e,%ge &eregn%nger #ed hensyn t%, %ntens%tets erd%ene % Gra%,%ch -a-%rer =ra--orter Th 3***. P-. <@A $$; har der#ed #%stet s%n cogency. !en %, :re et genere,t -r%ns%-- $or " $ork,are de sa##ensatte $arger/ og der#ed %kke &er5rt. Ursakene/ det s%ste &%,det % den $5rste $oretrukne er de $5,gendeB Det er an,%g 4ord % har styrke og h5yden a en tone %kke utad ses -" so# noe #atchede/ #en det er et o&4ekt % sakens natur $5r $or " ut,ede et %nntrykk a styrke og h5yde % $or&%nde,se $ra &ase$or&%nde,ser a $5,e,se t%, &e ege,sen/ og enk,est #u,%ge $orho,d % denne $orho,d t%, oss % @< +a-%tte, he,,er -" en !a7ausdruck a he,hets%nntrykket a en tone -" $or#en ,og p' so# ,ogger en ,og n &,y. Bortsett $ra dette/ o--,e e,sen d%rekte t%, sk4e#aet ,ogge en ,og n . Etter denne $or#en er det et $ast -unkt -" styrke/ h or ,yden o--h5rer " &,% h5rt/ uansett h %,ken h5yde han hadde/ og et $ast -unkt -" n% "et h or den o--h5rer " &,% h5rt/ uansett h %,ken styrke han hadde. Ford% er en e,,er n t%, terske,en a sk4e#aet ,ogge en ,og n er satt ,%k 0/ ko##e ned/ s" er -roduktet ,ogge en ,og n % h ert $a,, nu,, so# o--$5rer seg &ra den andre erd%en. *kke s" #ed sk4e#aet ,ogge p' . Her styrke ed h5yde og %ce ersa #ed hensyn t%, h5r&arheten er re-resentert/ og det er %nnen$or ra##en a h5yden/ so# er % stand t%, " &,% o--$attet % det he,e tatt ed " sette o-- "r organ a h5rse,/ $or eth ert annet anta,, s %ngn%nger n annen a#-,%tude en ed h %,ken de kan &,% h5rt og %ce ersa . )yden er h5r&ar n"r -roduktet a# den her kort t%d O 0 set/ terske, en 0 n 0 n"dd. Dette o--n"s % en ,%ten 0 :re/ h %s n er stor/ og o# endt. !en h %s det er o--,e e,sen. Fakt%sk/ dy-e toner kre er en stor s %ngn%ng a#-,%tude " $ortsatt :re h5r&ar/ og h5y?-%tched ,yder kan $ortsatt h5res -" s :rt ,a %ntens%tet. Dette $aktu# har s-es%e,t #erket Do e/ % sa##enheng #ed et re,e ant $aktu# t%, $argene so# %, &,% d%skutert under/ #en % a,,e $a,, de, %s #" ha en annen grunn. U &o #ed h a so# er knyttet Tonge&%ete t%, ko#-ensas4on ,a %ntens%tet ed " 5ke h5yden/ e,,er ,a h5yde -" grunn a 5kt styrke/ st" her $5rst/ s" Do e #%ntes Jso# strengene -" en kontra&ass #" $ortsette " s %nge/ so# $%o,%n / .... so# % snakker % en h5yere tone/ h %s % 5nsker " &,% h5rt uten store anstrenge,ser/ h ordan og n"r den dy-e/ $orsterket a ste##en/ ste##en t%, s45#ann d5de &ort % stor#en/ og he,,er %kke den sk%ngrende tone a &"ten $,5yta g4enno# &r5,et a &5,gene og ,yden a %nd -enetrerer/ og h or Sa art ed h4e,- a e%ker *rene har %st seg at grensen a syn,%ghet a tonene % dy&den ned a styrken a tonene kan $or,enges. J Ogs" $5,gende o#stend%ghet er ko#-at%&e, %kke #ed sk4e#aet ,ogge en ,og n / #ens han % $or# ,oggen en P ,og n g"r den godt. H %s $5,e,sen a tykke,se og h5yde uten hensyn t%, det andre e,e#entet a,ene er er? m ?dre et/ s,%k at du kan g45re dette etter h er t%,stand a m ,og en e,,er m ,og n re-resenterer. (" $oreko##er % -rodukter ,og n ,og en $aktor a ,og n e,,er ,ogge en % stedet $or m / og deretter kan $or entes h %s $orsk4e,,%g " &est" #ate#at%sk konsek ens at der$or $5,e,sen a styrke % -rosenter a ,og n og h5yden % (5kke,ta,, ,og en 5kende/ s,%k at en res%-rok 5kn%ng % styrke og

h5yde o--st"r/ d s. en #ed 5kt h5yde a en tone sa#t%d%g en 5kt %nntrykk a styrke/ og #ed 5kt styrke a %nntrykk a st5rre h5yde ko##e/ #en dette er %kke t%,$e,,e. * sk4e#a ,og a 7 ,og n / &etyr denne anske,%ghet %kke $oreko##e. *#%d,ert%d er ,oggsk4e#aet ' #5te anske,%gheter at h %s du g"r #ed styrk%ngen a ,yden uto er en %ss grense/ er t%,strekke,%g t%, " g45re det h5r&are %ngen $orsterkn%ng a ,yd #er/ og ,%ke #ye $or h5y?-%tched ,yder er %kke ,enger h5r&ar/ #ens #en etter sk4e#aet ,oggen p' en h %,ken so# he,st reduks4on a n a en 5kn%ng a en ko#-enseres/ og o--$atn%ngen a ,yd #ed 5kende h5yde %,,e 5ke % det uende,%ge. Dette er a&so,utt so# et a %k $ra den gy,d%gheten a $or#e,en ,ogge inn $or " se den nedre og 5 re grense $or h5r&arheten a toner/ so# % har e,,ers/ #en &rukes t%, " $%nne en nedre og 5 re grense $or gy,d%gheten a "re grunn,eggende $or#,er/ so# &egrenser #en orausset9,%ch eks%sterer &are $or de ytre/ %kke de %ndre -syko/ ed at de ytre st%#u,%/ $or ekse#-e, kun %nnen$or %sse grenser/ % h %,ken ho,der an,%g $orstand &ruk ut,5se -ro-ors4ona,e -sycho-hys%sc&e &e ege,ser so# de grunn,eggende $or#,er er $akt%sk $or&undet/ s,%k at t%, og #ed %nnen$or s,%ke grenser kan re-resentere. Fakt%sk/ er h5r%ngen a--arat a #annen %kke er o#t %stet &are t%,-asset t%, " #otta %&ras4oner %nnen$or %sse grenser #engden og generere o-- t%, %sse grenser a styrke/ og %naud%&%,%ty $ortsatt s" sterke dy-e e,,er h5ye tonene %kke er &asert heretter at s :rt ,angso# e,,er rask -syko,og%sk s %ngn%nger er %kke h5r&ar se, #ed den st5rste st5rre,sen/ #en at de %kke ko##er % #ennesket % den n5d end%ge styrke t%, " -assere/ n"r #an ska, ytre %&ras4oner a,,erede er der. Se, tro##eh%nnen #ed s%ne annektert de,er kan &%dra t%, en stor h5yde e,,er dy&de t4enestene #%s,ykkes L; / 4a #ed en ang%tt 6o,,aston &etyr enda :re d5 t%, kunst%g ,a e toner F; .Det er he,,er %kke usannsyn,%g at ner e n5k,er so# er tru$$et a toner e,,er t%,,eggsutstyr ed h4e,- a h %,ket de ser ut t%, " &,% tru$$et a nyere stud%er/ er &are o-- t%, et %sst n% ". Fakt%sk/ #ange grunner er det 4eg % @@ E%ngehe ka-%t,et n:r#ere " #%stenke at a--erce-t%on a toner a u,%k toneh5yde er u,%ke ner e$%&re.
L;

'o#-. -" dette -unktet s-es%e,t teoret%sk $orho,d See&eck % Pogg. Ann. )3V***. S. LF1
F;

Ph%,os. transaks4oner. * 01<A. -. @AG J8eg &e#erket at/ n"r #unn og nese er stengt/ Ty#-anonJ kan &,% s" ut#attet a t angs $ors5k -" " ta -usten a ut %de,se a &rystet/ $%kk trykket a ekstern ,u$t er Jsterkt $5,t -" Tro##eh%nnen/ og at det % denne t%,stand a s-enn%ng $ra ytre -ress/ &,%r 5ret u$5,so# $or a, or toner uten " #%ste % noen grad o--$atn%ngen a skar-ere toner. J

!ange #ennesker er % stand h5ye tonene %kke o--$atter. * dette $orho,det er k4ent/ o&ser as4oner a 6o,,aston E; / so# s%er at %sse h%gh Hh%st,%ng ,yder a %nsekter/

tro,%g enda k %trende s-ur er a noen -ersoner %kke ,enger &,% h5rt/ #en so# h5rer dy-ere toner. 8eg &,e se, e,d%g tru$$et n"r 4eg -,e%de " :re en s-asertur #ed Pro$ 'h H. 6h%te/ so# er s :rt tungh5rt -" det ene 5ret/ g4orde at han %kke ar a den -" en ar# so##erdag rundt oss/ #est ,% ,%ge k %trende s%r%sser og andre %nsekter den #%nste h5rt e,,ers a,dr% ,%ker " h5re trygg/ #en g45r han det t%, #eg ,angt s akere %ses ro,,ene t%, en $4ern ogn sto--et. Og Bona$ont G; tar den genere,,e resu,tat a s%ne o&ser as4oner o# Do e J/ at % sa##e grad so# $5,so#heten a 5ret synker/ det sa##e h5r&arhet $or de h5ye toner ned %/ #ens den dy-ere k,ar o er enn".J En -erson %kke kunne h ** $ortsatt en ** = h $ortsatt en ; h5re/ #en tok e ** -en og c ** er e,d%g k,ar. Bona$ont synes t%, og #ed " :re % stand t%, deretter urdere cura&%,%ty a u,%ke grader a d5 het. Ogs" 6o,,aston 1; ,agt #erke t%, a h5rse,she##edeB Jthatthey Van,%g %s h5rer skar-e ,yder #ye &edre enn ,a ere seg.J
E; >+i%os.

transaks)oner. / 01<A. s.. @AE G; 5ompt. fork%arende. T. 88. p. 0L21th Pogg. Ann. )3V. S. LL1 1; >+i%os. transaks)oner. / 01<A. -. @AE

Dette resu,tatet/ #en/ #en ser ut t%, " kre e en &egrensn%ng/ og ganske h5y tone $or " &,% h5rt &edre enn ,a t $or %sse ty-er h5rse,sta-/ ed " se %nn % Jras4one,, Ot%atr%kJ a Er&ard =01F2;/ s. EF $%nne $5,gende -assas4eB J8eg har den g4ort &e#erkn%ng o# at nesten a,,e ner 5se h5rse,she##ede &edre/ ,ettere h5rer re,at% t h5ye toner so# dy-e toner a sa##e %ntens%tet uten har k4e#-et $or en &este#t grunn %dent%$%sert. For akust%sk h5rse,she##ede kan &,% $unnet % ko#&%nas4on a tensor t"mpani re,at% t en -"$a,,ende &edre o--tak $or h5y toner enn $or dy-/ og dette a den enk,e grunn at en s-ent tro##eh%nne #er E%genton $or de h5ye tonene har ../. V%dere g% #%ne -ato,og%ske o&ser as4oner so# er re,at% t &edre h5rt % $ra :r a tro##e ,a e tonene/ kansk4e $ord% stapedi(s enk,ere resonerer ed ,a e $rek enser. J *kke uten %nteresse er $5,gende utsagn a 6o,,aston c; B JFra de #ange t%,$e,,er der har 4eg n" har hatt grensen t%, acuteness a h5rse,/ og $ra den d%st%nkte rekken a tr%nnene g4orde 4eg kan nu##erere % h5r%ngen a $orsk4e,,%ge enner/ so# et resu,tat a u,%ke stud%er g4orde 4eg har g4ort &,ant de#/ 4eg er t%,&5ye,%g t%, " tenke/ g4orde -" grensen a h5rse,/ %nter a,,et a en eneste tone #e,,o# to ,yder/ Ikan :re t%,strekke,%g " g4eng% h5yere notat h5r&ar/ se, o# den nedre h5res tyde,%g. J
c; >+i%os.

Transact. 01<Ath s.. @0<

E,,ers har den 5 re grense a de h5r&are ,yder ed de suksess% e o&ser at5rer &,%tt #er og #er $or,enget/ og s-5rs#",et er enten a,,erede n"dd grensen. 'o#-. % denne $or&%nde,se Th *S <F1

Det kan &e#erkes at $or#en ,og en P ,og n / e,,er " reeta&,ere #ed tersk,er/ ,ogg P ,og #ed/ % su# $or#e, so# -resenterer seg se, danne

,og P ,og ganske ka#-/ so# $%nner sted n"r % to st%#u,us st5rre,ser , ' kan o-erere -" to $orsk4e,,%ge -unkter #ed $orsk4e,,%ge $5,so#heter. Betydn%ngen a dette sk4e#aet/ genera,%serer der$or s"B at %kke &are h a so# h5rer t%, sa##e s%de a $5,e,se " ko&,e t%, to $orsk4e,,%ge -unkter/ #en ogs" h a to $orsk4e,,%ge s%der h5rer t%, sa##e -unkt under denne $or#en. Og dette har &"de h %s den #atchende suksessB at akkurat so# st%#u,anse ar%a&,ene kan &,% utsatt $or to u,%ke -unkter a en egen #en%ng/ #en de $or&,%r engas4ert % et $e,,es o#r"de %ntu%s4on/ styrke og h5yde t%, sa##e -unkt/ #en engas4ert de % en $e,,es $5,e,se a ,yd . $or&,% * e%en/ ho,dt $u,,stend%g sa#s ar $or# ,oggen P ,og #ed sk4e#aet ,og P

,og er %kke " o erse den $orsk4e,, at % den s%ste $or#en 'b, b er ua heng%ge a h erandre/ #ens % den $5rste en 0 / og n en a ,%gn%ngen en 0 n 0 O konst. er ko&,et sa##en. Dette $5rer #ed seg at den o--$attede h5yde$orsk4e,, -" ,ydene &,%r s" ,%te endret ed s%n annen styrke enn h5yden % seg se, / $ord% den er a en ,yd ,og / den andre ,oggen / og et 0 / #en #ed et : 0 og n 0 $ra 'n en anner,edes/ #en en ' 0 n ' 0 O en en n en / og he,e tone $orsk4e,,en

T%, tross $or en dy- s ak og sterk h5y tone kan ha en !a7ausdruck a sa##e st5rre,se/ #en de k a,%tat% t %nntrykk e,,er tegn er &egge $orsk4e,,%ge % henho,d t%, sa##ensetn%ngen a dette !a7ausdruckes. Den $5rste synes re,at% t a, or,%g/ erd%g/ tunge/ &rede/ -ekte den andre/ tynn/ sk%ngrende. Den cogency a $or#en ,oggen p' grunn/ er terske,en $or styrken a en ,yd &are s" konstant so# h5yden er konstant/ og terske, erd%en a h5yden &are % den utstrekn%ng so# den styrke er konstant/ og det er stort sett terske,en %&ras4ons$rek ensen/ noe so# a henger a h5yden/ % det %n erse $orho,det #e,,o# a#-,%tuden a s %ngn%ngen/ og %ce ersa/ grense erd%en a a#-,%tuden a s %ngn%ngen % den %n erse $orho,det #e,,o# anta,, a %&ras4oner/ hen %se osc%,,as4onen -er%oden. Tro,%g g4ort % $orho,d t%, grensene $or h5r&arhet a ,yder store $orsk4e,,er #e,,o# u,%ke ska-n%nger =so# 6o,,aston har ut$5rt s-es%e,,; ed h er ska-n%ng &,% g%tt a heng%g a hans ,% sst%, #ed Shoo organer og ner er n5k,er $or en %ss st5rre e,,er #%ndre/ h5yere e,,er ,a ere de, a Tonska,e ,%gnende/ #en % %, a,,t%d ha " anta at

raskere s %ngn%nger og #%ndre a#-,%tuder h5rer sa##en. H %s det er sant $or ,yd %&ras4oner/ kan &rukes -" a,,e %&ras4onene so# er a heng%ge sensas4oner genera, &5r/ s" % har t%, en %ss grad a,,erede % 5yet og 5ret to s,%ke $orsk4e,,%ge ska-n%nger/ so# %&ras4oner a ,ys #ed enor# ,%tenhet enor#t $ort/ ,yden %&ras4oner % #ye st5rre treghet er #ye st5rre/ % t%,,egg kan det &etraktes so# sannsyn,%g at $orho,det #e,,o# de eksterne %&ras4oner &,%r o ersatt t%, det %ndre. Se, $5,ge,%g/ s" snart %, det &,% d%skutert % $or# a ,oggen for ' se $argene %kke s5ke d%rekte h %s % 5nsker " #",e a heng%ghet a $5,e,sen $ra den ytre s4ar# a $arge da/ #en det #u,%gheten enn" %kke a g4ort at derso# oss en ende,%g ana,yse a %nterne %&ras4ons &e ege,ser so# er under,agt den o--$atn%ng a ,ys/ st"r -" hans ko##ando/ #",esk4e#a ,ogge p' %,,e :re re,e ant her ogs". !an kunne syste#er tenkn%ng/ % h %,ken &e ege,se a s" ,ang t%d so# &e ege,sen a 4orden rundt so,en/ #en ,%ke e, #ed%erte -erse-s4on $eno#ener/ og h %s sa#t%d%g a#-,%tuden %,,e :re t%,s arende stor/ og % kan %kke %te o# % erden % seg se, %kke er et s,%kt syste#. Bare det %,,e :re nytte,5st " $ortsette " $or$5,ge s,%ke #u,%gheter her. Den t%d,%gere o--su##ert strenge $unda#ent -" $or#en ,og a henger a# !a7ausdruck so# $or %ntens%teten a $5,e,sen a ,yd og #u,%g o er$5r&arheten a denne $or#en t%, andre $5,e,ser a to &et%nge,serB 0; at 6e&ers ,o o# kra$t og h5yde er s-es%e,t sant % har %rke,%g $unnet % toner s"C dert%,/ den ,ogar%t#%ske $or# a !a7ausdruckes og dens deco#-osa&%,%ty a henger % to ua heng%ge #ed,e##erC at %ntens%teten a Tone%ndruckes sa##e ed konstant &e ege,sesenerg% <; en <? n < / og der#ed den sa##e s %ngn%ng -roduktet for ' ho,de -" reduks4on/ s",edes h5r&arheten kan &,% ko#-ensert ed en t%,s arende 5kn%ng a a#-,%tuden #ed et redusert anta,, syk,user t%, en redusert a#-,%tude ed en t%,s arende 5kn%ng a hast%gheten $or %&ras4on og %ce ersa redusere h5r&arheten a h a #an kan se det ogs" % toner s" ,angt det er &ekre$tet so# en/ % henho,d t%, de genere,,e $e%, a er$ar%nger &etraktes so# en s,%k =se o en$or; &,e ,edet t%, " g". * #e,,o#t%den/ er det s%stne nte t%,strekke,%g se, $5,ge,%g t%, en n5yakt%g -r5 et%d enn" %kke ute/ og % denne $or&%nde,se $5,gende &e#erkn%ng er %kt%g. B"de gy,d%gheten a 6e&ers ,o o# kra$t og h5yde % s:rde,eshet/ da co#-ensa&%,%ty a st% e,sen etter h5yde og %ce ersa #ed hensyn t%, h5r&arheten a ,yden % s%n a,#%nne,%ghet/ $or s" %dt so# det er t%, n" &,%tt de#onstrert a genere,,e og u&este#t er$ar%nger/ %,,e :re ,%ke &ehage,%g #ed $or#er !a7ausdruckes a sk4e#aet ,oggen ti% to ,og e,,er en < n / so# sk4e#aet ,oggen ' to,erere. S" det er &este#t a er$ar%ng/ %kke #e,,o# d%sse u,%ke $or#er/ og sk4e#aet ,og p' kun -" grunn a s%n st5rre enke,het og ,ettere $orho,det a $5,e,se st5rre,se t%, st5rre,sen a den ,e ende kra$t %, sannsyn,%g %s :re " $oretrekke $ore,5-%g % naturen/ s" ,enge so# en d%rekte &es,utn%ng %kke er t%,stede. En s,%k &es,utn%ng/ kan det &,% o--n"dd ed $ors5ket/ h or det/ so# 4eg %ser neden$or/ %kke #ang,er noen %sn%nger/ #en %, :re a st5rste %kt%ghet. Fra o#ta,en a en $re#t%d%g =den @<.; ka-%tte, $akt%sk &e,astn%ng at $or#en ,og on er n5d end%g h %s %ntens%teten a $5,e,sen a st5rre,sen a hast%ghetene/ % $or# a ,og ti% < / #en da

st5rre,sen a endr%ngene % hast%ghet =hast%ghet andre orden; so# $%nner sted % ,5-et a en s %ngn%ng/ a heng%ge % den $orstand at #",e $or#e,/ so# er en #eget grunn,eggende s-5rs#", $or -syko/ kan &,% &este#t -" denne #"te. Og t%, tross $or 4eg #ed den $orr%ge #ange, a en s,%k a g45re,se % $or# ,ogge p' so# den har $oretrukket enk,ere og %, $oretrekke den n:r#este $re#t%d/ %, 4eg tro det $ortsatt ganske $asts," h or %dt denne $orde,en %, %se seg " 2; . Forsk4e,,en #e,,o# de to $or#er er %kke $or 5 r%g/ &"de genere,,e s,utn%nger so# -rosenter a d%#ens4ons erd%er $or styrken og h5yde so# de $ester seg/ he det.
2;

* Th ** s. @< 8eg har se, a,,erede orgre%t,%ch en -re$eranse $or t%,standen so# sk4e#aet ,oggen er ' st5tte to/ utta,es/ #en a g45re,sen kan %kke ,enger &,% $unnet $or #er deta,4erte urder%nger/ "rsakene t%, det ed " tre$$e og -,assere den -" suksess $or $re#t%d%ge eks-er%#ente,,e unders5ke,ser t:re.

Fors5ket/ so# 4eg kan so# " k45re t%, &es,utn%ngen o# " ha/ % tankene er detteB Anta at t%,,ot sa##e ha##er a,,t%d $ra sa##e h5yde -" sa##e hor%sonta,e streng/ #en -" $orsk4e,,%g s-enn%ng dera / $a,,ende/ e,,er tre$$er den sa##e -ende,en a,,t%d ed unders5ke,se a sa##e E,ongat%onsH%nke, #ot det sa##e/ #en $orsk4e,,%g o--stra##et ert%ka, streng/ s" strengen er a,,t%d de sa##e ,e e &e ege,seskra$t/ #en 4o #er den er stra##et/ 4o #er en reduks4on/ n 5ker/ er det d% s %nge % stad%g #%ndre a#-,%tude/ #ens de -" sa##e t%d et stad%g #er &anen/ er -roduktet en < n < , der#ed ogs" ' $or&,% den sa##e . (" Bruker den !a7ausdruck ,ogge p' / s,%k at ,yden %, a,,t%d &egynne " &,% h5rt -" sa##e $a,,h5yde og s,utte " o--tre so# deg a&Tndere s-enn%ngen % strengen/ e,,er/ h %s eks-er%#entet #ed to ,%ke/ #en $orsk4e,,%ge s-ente strenger og to re,atert t%, den sa##e konstruerte ha##ere e,,er -end,%ng % sa##e h5yde $or $a,, =#ed en re erser%ng a $ors5ket #ed &egge; ,e%er/ noe so# ut %,so#t %,,e ,ette sa##en,%gn%ng tonen % &egge starter -" sa##e a stand $ra ,ytteren/ og s,utte " &,% #erk&ar. H %s %#%d,ert%d sk4e#a ,og on < cogent,y er h5r&arheten ed " 5ke a n 5ker #er enn ed $orst5rre,se a en H %s $or#en ,og en < n er/ #en det " $orutsette at det %kke er noen teoret%sk grunn/ %, det #otsatte g4e,der. For 5ye&,%kket er 4eg %kke % stand t%, " g45re denne testen n5yakt%g nok #ed de n5d end%ge endr%nger/ so# 4eg kan :re #u,%g % $re#t%den/ h %s %kke n"/ h ordan 4eg 5nsker andre er det sa##e edtatt. Det er $e,,es st"sted %,,e #er kan $or entes $ra det h %s det %kke ar et $orho,d so# #" -" %rke hans s :rt a g45rende kra$t. Dens resu,tatet %,,e :re enke, og entyd%g n"r h5rea--aratet h er n #%krogra$% sa##e ,ys/ d s. a#-,%tuden a de eksterne %&ras4oner #ed -ro-ors4ona, a#-,%tude a t%,s arte %ndre/ #en etter de $akt%ske $orho,d ko##un%sert/ er dette %kke t%,$e,,et/ og 4o #er de n ed grensene a h5r&arheten n:r#er seg/ desto #er #" ed konstante

erd%er for ' redusere h5r&arhet/ se, o# $or#en ,og den ska, :re korrekt n"r det g4e,der de %ndre &e ege,ser $or " unders5ke h a so# er den st5rste %nteresse. Den %, $or&,% -" s-5rs#",et o# h or %dt noen &e#erket ar%as4oner % h5r&arheten a $orsk4e,,%ge h5ye toner #ed den sa##e k%net%ske energ% % stedet a heng%g a ,%kheten a den ,e ende kra$t a de eksterne s %ngn%nger %, g% t%, %nns%den/ e,,er $ra det $aktu# at den %nternt sa##e ,e ende kra$t % $orsk4e,,%ge n og en ,ytter %kke sa##e %ntens%tet a $5,e,se. * #e,,o#t%den kan :re kansk4e ed " ko#&%nere resu,tatene $ra $ors5kene 0; #ot den nedre/ <; #ot den 5 re grense a h5r&arhet/ @; rundt #%dten #e,,o# de to trekke en &%nd%ng konk,us4on/ s-es%e,t s%den det %kke usannsyn,%g s,%k Acco##odat%ons$Th%gke%t s-enn%ngen a tro##eh%nnen $%nner sted/ at o--$atn%ngen a u,%ke h5ye tonene ,%ke enke,t g45res %nnen$or %sse grenser. H %s der%#ot/ -" grunn a %kke?se-ara&,e ko#-,%kas4on a $orho,dene g%r %kke et t%,strekke,%g a g45rende resu,tat % E#net $or de %ndre -sycho-hys%cs s-%rende/ %kt%gste s-5rs#",et/ %,,e det :re nytt%g % det #%nste " ha $unnet s%n ko#-os%tt resu,tat $or de ytre -syko$ys%kk. !ag etter a,, !a7ausdruck ,ogg p' e,,er ,ogge p' < %se seg " :re o er&e %sende/ s" det kan :re/ #en &asert -" t%,g4enge,%g genere,, er$ar%ng &are $or terr%tor%et t%, ,ydene/ %kke ta $argene t%, " $u,,$5re. Ford% $or $arger er % henho,d t%, &e#erkn%ng a,,erede Th *S 0GF g4ort 6e&er ,o s-es%$%serer %kke so# " kaste/ s" se, den $5rste &et%nge,sen a sk4e#aet ,oggen p'e,,er ,ogge p' < g4e,der %kke her/ og det er et $aktu# so# og den andre er %kke. Dette/ h %s 4eg %kke husker $e%,/ $5rst a Purk%n4e 0A; ,agt #erke t%, a Do e 00; % s%n tur se, stend%g o--daget og $u,gt n5yakt%g/ a Gra%,%ch 0<; utta,te t%,/ a He,#ho,t9 c; #est skar-t de$%nert og $or#u,ert $akt%sk/ % henho,d t%, den % TH%,%ght ,enger enn Red g4enk4enne det &,"/ noe so# g45r et sterkere %nntrykk -" dagen/ er utta,t a s%stne nte % $5,gende setn%ng e,,er ,o er. JTo $argede ,ys &e,5-ene so# %ses ,%ke ,yst -" et %sst a&so,utt ,ys%ntens%tet/ det genere,t %kke et o# ,ysn% "et er enten do&,es e,,er ha, eres. (e#,%g #%ndre knuse,%g a de to $argene % det $5rste t%,$e,,et/ % det s%ste &rech&arere det ,ysere :re. J
0A;

Purk%n4e/ (. Be%tr 0A2 00; ra--orterer Ber,. A'AD 01F<. E2 e,,er Pogg. )333V. @2G 0<; S%t9ungs&er. a 6%en. A'AD 01FL. 3***. <F0 c; Pogg. 3'*V. 02

:/en omta%e a# /o#e oppda&et fenomenet kan #$re - sier =e%m+o%tF -. ,nder mine eksperimenter p' de +omo&ene far&er obser#ere #e%di& bra )e& +adde to far&ede %"s men&der a# ko%onnen p' sk)ermen tren&e i en s%ik men&de at de kastet de samme m!rke sk"&&er, o& brakt me%%om +e%io o& den f!rste sp%itte et enke%t e%%er f%ere %a& a# t"nt, +#itt stoff, som be+o%der en de% a# so%%"s (ten ' endre for+o%det me%%om de

forsk)e%%i&e komponenter. /eretter sk"&&en a# den mindre refran&ib%e far&e #iste se& m!rkere enn i de mer refran&ib%e. !#ri& #ar forsk)e%%ene me&et %a#t, s' %en&e I be&&e far&er fra den mindre refran&ib%e +a%#de% a# spekteret, r!d ti% &r!nn, b%', tok m"e mer s%'ende me%%om de a# de mer refran&ib%e +a%#parten, o& det meste, +#is 3io%et #ar assosiert med en a# de mindre refran&ib%e far&e. : !an ska, %kke dette $aktu#/ so# er godt ut$5rt/ ho,de sa##e kra #ed det $aktu# at et st5rre anta,, syk,user kan ko#-ensere $or en #%ndre a#-,%tude $or s%kten/ $or #ens den s%stne nte/ % toner t%,strekke,%g ne nt/ $akt%sk % $or# ,og on e,,er ,ogge p' < g"r den/ og er etters-urt a det $aktu# so# $%nnes % He,#ho,t9 Iteore#/ so# er ang%tt t%, n" &are % $arger/ %kke % toner so# danner/ so# enh er $or#/ so# #ots%er en ,%k syn,%ghet -" sa##e ,e ende kra$t e,,er det so# ,%gnet en -rodukt so# i W e,,er en W n &"nd. For h %s % to toner e,,er $arger en to n <O a I to n I to / og der$or ti% O a'n ' er/ er det ogs" to ti% = < en n #" $or&,%/ og erken ,ogar%t#%sk e,,er noen so# $unks4on a en W n W e,,er for ' &,% to,erert enn !a7ausdruck $or %ntens%teten a $5,e,sen #ed He,#ho,t9 teore#. * sa#s ar #ed $unks4oner a# W e,,er en W n S" h %s B," o-- e%er den r5de % sku#r%ngen/ s" det %, $ortsatt o-- e%er % henho,d t%, en s,%k $or# $or !a7ausdruckes -" #aks%#a, ,ysstyrke -" sa##e dag/ #ens Do eIschen er$ar%ng og He,#ho,t9 teore#/ det #otsatte s%. H %s % unders5ke o# o# $or# ,ogge en ,og n %,,e :re #er hens%kts#ess%g " o er,ate He,#ho,t9 teore# so# en konsek ens/ er det k,art at de he,,er %,,e r% det enda erre/ ed/ h %s/ % to ,%ke store %ntens%teter ,ogge en ,og n og ,ogge en : ,og n Ia#-,%tude en og en Ier 5kt % sa##e $orho,d/ %kke &are kan $or&,% %ngen ,%kest%,,%ng #e,,o# %ntens%teter/ #en He,#ho,t9 ,o er &are n5dt t%, " ko##e % o er ekt #ot $argen #ed st5rre anta,, %&ras4oner. Fakt%sk g"r de %ntens%teter ,ogge en ,og n og ,ogge en : ,og n ' ed " #u,t%-,%sere erd%ene en og en : #ed de sa##e erd%ene m %nn ,ogge ma ,og n og ,ogge ma ' ,og n I = =,og m P ,og en ; ,og n og =,og m P ,og en ' ; ,og n henho,d t%, h or erd%en ,ogge en ,og n a ,og m ,og n / erd%en a ,og en I,og n a ,og m ,og n I/ der$or erd%en #ed st5rre anta,, %&ras4oner #ed #er enn den andre % 5kende grad synes. S" du kan se $e,,es %nteresser ho,dt $e,,es det $aktu# a $arger og toner so# #%ndre $rek enser kre er en st5rre a#-,%tude " :re #erk&ar/ #en #" %kke $or eks,es #ed et $e,,esska- a He,#ho,t9 ,o $or &egge/ so# %kke er satt s,%k at 0@; / og 8eg tror det er %kke usannsyn,%g at He,#ho,t9 ,o % $arger #ed s" #ange andre ar%anter so# t%,&yr ,yden a h %,ke -rosenter a $argene og h a 4eg % @@ +a-%tte, %, s-es%e,t sette sa##en/ &es,ektet/ og der$or &are $or $arger/ g4e,der %kke $or toner der $orho,det se, $5,ge,%g d%rekte eks-er%#enter % $or&%nde,se #ed den $ores,"tte o en$or/ og he,,er %kke %,,e :re s :rt 5nske,%g.
0@;

Deretter g45r se, Gra%,%ch % S%t9ungs&er. d 6%en/ Akad 3***. * 01FL. P.<F@ o--#erkso#het.

*kke $or " &,% o ersett er #"ten at o--,e e,sen resu,tatet so# $%nnes % He,#ho,t9 teore# &are &ekre$tet % egne $arger/ og at det o--$5rer seg anner,edes n"r $argene &,andes t%, h %tt ,ys enn det so# $or&,%r h %tt n"r styrken a a,,e ko#-onentene s ekker % sa##e $orho,d/ so# ogs" at resu,tatet ogs" % enke,t$arger er %kke he,t k,art/ s" ,enge &egge $arger &,%r tatt $ra den #%ndre re$rang%&,e ha, de, a s-ekteret/ noe so# %ser at dette %kke er $or a,,e erd%er a n er en ,%kegy,d%g $orho,det . Sannsyn,%g %s er a heng%g a a %ket her $or &rech&arere $arger/ d s. h5ye erd%er -" o--t%, n %ser/ #ed den annen urege,#ess%ghet ,angs h %,ken He,#ho,t9 har &e#erket at 4o #er re$rang%&,e $arger/ $ortr%nns %s $5r endr%ngen #%ndre sk45r #ed endret st% e,se sa#t%d%g (uances 0L; C %#%d,ert%d er det %kke k4ent at h5yere toner er $ortr%nns %s $orut $or en dy-ere a heng%ghet a s %ngn%ngen $rek ensen t%, a#-,%tude. T%, s,utt g4enst"r den g4enstand so# ska, &e,yses.
0L; Pogg.

3'*V. 0@

Deretter to s :rt %kt%ge s-5rs#", g4enst"r. For det $5rste. Det har %st seg de,s so# &este#t/ de,s so# sannsyn,%g at $arge $orne##e,ser %kke a henger -" sa##e #"te #ed anta,, %&ras4oner/ so# $orne##e,ser a tone/ e,,ers %,,e #"tte :re den sa##e #"te $or de# " &ekre$te 6e&ers ,o . Det kan :re grunnen t%, $orsk4e,,en :re etter/ #en % %rke,%gheten % det he,e tatt er a heng%gS T%, dette s-5rs#",et g"r 4eg n:r#ere -" den @@. +a-%tte, en/ so#/ h %s %ngent%ng &are %ssheten/ #en #ange a o er e%ende sannsyn,%ghet -" dette te#aet %, &,% $orta,t. Sekund. * henho,d t%, t%d,%gere stud%er -" styrke og toneh5yde a tonene =Th. *. cha-. (%; a a trykket er a heng%g &"de % henho,d t%, de sa##e ,o er/ heretter %, det synes styrken -" a#-,%tude/ $ra h5yden -" anta,, s %ngn%nger/ og at a,,e $orho,d #" ,%ke t%, $5,e,sen a styrke og h5yde. !en det er det %kke. O#$anget a h5yder &:rer et natur,%g #", -" $5,e,sen % seg se, / so# %kke ut$5rer o#$anget a styrker % seg se, / og &ortsett $ra et %nntrykk a -rogres4on % o--st%gn%ngen % o#$anget a h5yder/ har % %nntrykk a -er%od%s%tet/ ,egger % o--grader%ng %kke o#$anget a styrke. Ford% #ed h er $re#gang etter en okta % $5rste ska,a/ $orte,,er $5,e,sen sa#t%d%g oss o# at % ko##et t%, en ka#- og ko# t%,&ake % en $orstand t%, de t%d,%gere %nntrykkene/ so# $%nner sted n"r %ngent%ng ana,ogt $re#gang % o#$anget a styrker. !ed $5,e,ser $or okta a henger natur,%g %s -" $5,e,sen a de undera de,%nger a okta en sa##en. O#$anget a styrkene er $5,e,sen a a&so,utt uende,%g/ h ora det $%nnes %ngen % det he,e tatt ende,%ge $orho,d de,er/ #ens a grenset -" ska,aen $or h5yder &egrenset %nter a,, -" okta en/ so# ogs" t%,,ater ende,%g $orho,d de,er. )a oss tenke oss &egge ska,aer so# s5y,er so# strekker seg t%, uende,%g. !en $oten a h5ydene -" ko,onnen er sk%,t og deretter s" ,ett setter % to,, skatt. P" s5y,e a styrke/ er %kke noe de,t/ og s" har % t%, " &este##e noe grunn,ag/ undera de,%nger ed est%#er%ng. H or$or denne $orsk4e,,en #e,,o# $5,e,sen ska,a a styrkene og h5yder -" tonene

#ed sa##e #ate#at%sk re-resentas4onS so# er ,%k de so# kan ko&,e seg t%, s-5rs#",et o en$or % $or&%$arten/ s-urte h or $orsk4e,,en at ,ydene % denne sa##enheng $ra $argene/ #en akkurat so# de er a heng%g a anta,,et %&rer%nger/ t%,&yS Etter a,,e $argene har %ngent%ng/ #en de #us%ka,ske %nntrykk a okta %nter a,, og dens undera de,%nger Ana,og dar. Se, o# $arges-ekteret en t%,&ake end%ng t%, den r5de %rker ed V%o,et -" $rang%&,e enden $or " %nd%kere #%nst re$rang%&,e s,utt/ h a #an er % deta,4ene @@ +an ,ese ka-%t,et/ #en en !a7ge$Kh, de #e,,o#,%ggende %nter a,,er #e,,o# r5dt og $%o,ett er der#ed %kke g%tt den #%nste/ og $argene g45r s%tt karakter%st%ske %nntrykk % det he,e tatt/ ua heng%g a deres $orho,d t%, h erandre/ og kontrasten t%, o--,e e,ser so# er $orankret % deres $orho,d/ har %ngent%ng t%, $e,,es #ed den USF sensas4onen a #us%ka,ske %nter a,,er -" den $e#te/ $4erde V%ser %kke o--/ kan du s-5rre her/ en s akhet % teor%enS * #%n #en%ng/ %kke en &r%st % den utstrekn%ng so# o# den t%d,%gere teor%en er $a,sk/ #en en u$u,,stend%gheter/ h %s de $ortsatt trenger et su--,e#ent. F5r 4eg -r5 er n" " g% dette/ #en 4eg 5nsker " $orte,,e den gen%a,e gra$%sk des%gn og eks-oner%ng/ so# Dro&%sch har a,,erede ,enge s%den % ,5-et a -rogress% st%gn%ng sa#t%d%g #ed -er%od%sk g4entake,se a Tone%ndrKcke sensua,%9es n"r -asserer g4enno# toneska,a/ en re-resentas4on so# er a&so,utt %kke uten %, $%nne %nteresse her 0F; .
0F;

Denne konstruks4onen er $5rst % A&hand,ang a Dro&%schB JP" den #ate#at%ske $astsette,se a #us%ka,ske %nter a,,erJ % a hand,%nger a 8a&,onoHsk%Ischen Soc%ety/ 01LE. S. 00@/ og senere/ &are $or#e,t noe anner,edes/ % s%n a hand,%ng JOn #us%ka,sk Ton&est%##ung og te#-eraturJ % A&hand,. d Sachs Soc. o$ Sc%ences./ #ath.?Phys?',. Vo, ** 01FF. P. @F har $"tt. )%sten -resentas4onen er &oksta e,%g ta,t &are $or,ater s%de ,ett &,% rekonstruert/ $4ernet ta,, og deres $ork,ar%ng/ den s%ste k%,den. ? P" et enda t%d,%gere t%,s arende konstruks4on a O-e,t/ so# %kke er k4ent % or%g%na,ene t%, #eg/ har Dro&%sch #ot s,utten a s%tatet/ der%#ot/ har han s%n %dV he,,er :re knyttet t%, (eHtons $arges%rke,en se, etter notatet s. 010.

JH %s du tror a %nter a,,et en okta t%, den grunn,eggende tone enn o#kretsen a en s%rke, #ed rad%us d s. O A/0F20F #" :re/ da a,,e g4en :rende %nter a,,er &ue a denne s%rke,en/ ,a deres t%,h5rende sentra,e %nke,en er ,ett " a g45re. $ord% "-en&art/ h %s a %nter a,,er 6 t%,s arende %nke, O L, @EA d / L O 0 / 6 / s" L = 6 . @EA d. *$5,ge dette resu,tatet $or de tretten %kt%gste %nter a,,er $5,gende erd%er a L, so# % 'L erd%er ,egger/ so# s arer t%, &e,5-ene uttrykt a to, te okta %nter a,,er -" tangent%nstru#enter. L 0; Pr%#e A d A IA d L'

<; S#" Sekunder @@ @0 @A @; stor sekund E0 0A EA L; #%ndre tred4e 2L 0A 2A F; durtersen 00F F@ 0<A E; $4erde 0L2 <L 0FA G; ut %det $4erde 0GG L< 01A 1; [u%nte <0A @E <0A 2; #%ndre s4ette <LL G<LA 0A; store s4ette <EF 02 <GA 00; #%ndre sy ende <21 FA @AA 0<; store sy ende @<E <2 @@A 0@; okta @EA A@EA JD%sse erd%er a L og L ' #ed deres t%,h5rende &ue/ F%gur 0 og < =den o--r%nne,%ge; dar. !an kan % seg rad%en % henho,d t%, s%ne $orsk4e,,%ge ,ag enn -os%s4onen t%, tone #ot roten korres-onderende &%,de %s .... .. For resten/ her rett$erd%gg45r &etegne,sen -" s4ettede,er og se enths so# en o# endt tred4ede,er og sekunder ogs" ,e ende. $ord% ,att t%, rad%us etter at han &eskre he,e o#kretsen a s%rke,en/ s," t%,&ake/ s" er sekunder og tred4ede,er/ so# han deretter a generert okta / de se enths og s4ettede,er a den $unda#enta,e. )%ke,edes/ den $4erde $a,,er &eskre et a denne o# endte rotas4on #ed den $e#te a de grunn,eggende sa##en 0E; . J dette &%,,ed,%g $re#st%,,%ng har g%tt oss et sted % (eHtons O-t%cs = Cib. % >ars II >rop. 3I &est"tt;. JDenne rotas4onen a rad%en er %#%d,ert%d a endr%ngen so# ,%der tonen n"r han grad %s g"r $ra roten t%, okta / &are en u$u,,stend%g &%,de/. Ford% okta en er % det he,e tatt s,ektska- #ed de grunn,eggende noten/ #en sk%,,es $ra denne ,yd s%es ("/ se, o# hun ar ho ed -" et h5yere n% "/ uten " g%/ #en ogs" en esent,%g %n$or#as4on. n:rheten nok er her " &e#erke at/ s%den endr%ngen % tonen er en grad %s/ %kke -,utse,%g/ denne h5yere st%,,%ng/ $5rst #ed okta / kan $oreko##e/ #en en kont%nuer,%g o ergang #" $%nne sted t%, henne. J JV% her o er -" en he,t t%,strekke,%g $ork,ar%ng da % ,%gn%ngen " O < 6 / $orho,det #e,,o# det re,at% e anta,, syk,user " a en ,yd?og hans %nter a,,er 6 er " g% #ed re$eranse/ en r%#e,%g geo#etr%sk to,kn%ng. Fakt%sk/ so# erd%ene a 6 ed " &ue a en s%rke,/ erd%ene a &oks " a rette ,%n4er er %st/ so# er %nke,rett -" ende-unktene a den &ue -" -,anet t%, s%rke,en. det "-en&art at d%sse erd%er a " re-resenterer de rette ,%n4er % den &uede o er$,ate a en sy,%nder so# s%rke, t%, &unnen/ har s%ne ende-unkter % et a sy,%nderens %k,%ng ,ogar%t#%sk s-%ra, S%den. 6 = A/ " O 0/ og a standen $ra den t%,s arende roten -unktet $or denne s-%ra, $ra &unnen a sy,%nderen O 0/ og so# $or 6 O 0/ " O </ da a standen t%, den okta so# t%,s arer -unktet er do&&e,t s" stor.
0E; *

A,,e #e,,o#,%ggende tonen $or det a,,t%d er enY 6 Y A og < D " Y 0/ er det t%,s arende -unkt % s-%ra,. Heretter s",edes re-resentere 6 og " ?koord%nater a en ,ogar%t#%sk s-%ra,/ -" o er$,aten a en rett sy,%nder er/ og kan 9 so# det a&so,utte n% " $or s%gna,et/ 6 er re$erert t%, so# dens retn%ng a a %k $ra den grunn,eggende J. JU erstatte " - 0 O (, sky er ( den re,at% e h5yde a den re,at% e %&ras4on " re-rodusert ,yd % $orho,d t%, h5yden a den $unda#enta,e tone/ e,,er kortere unders5ke,sen a tonen -" roten a s" $%nnes (O<6?0 Verd%ene a ( re-resenteres a a standene #e,,o# de steder a s-%ra,en a -,anet a s%rke,en so# er de$%nert -ara,,e,t t%, -,anet t%, &asen so# -asserer g4enno# et -unkt -" s-%ra,en so# s arer t%, den $unda#enta,e tone/ e,,er 6 og " er koord%natene t%, s-%ra,en/ so# er knyttet t%, den &enyttede &as%s -ara,,e,,e de,en a sy,%nderen ..... J JEtter dette =% $%gur @/ og eks-oner%ngen % den o--r%nne,%ge %,,ustrert; sk4er# er n" at den kont%nuer,%ge sek ens a toner so# t%,s arer &%,det %kke &"de den ,ogar%t#%ske s-%ra, -" den sy,%ndr%ske o er$,aten/ #en he,,er skrue$,ate/ so# &eskr% er en se#%? d%a#eter a sy,%nderen/ n"r % aksen a sy,%nderen st%ger og roterer rundt sa##e -" sa##e t%d/ og #e,,o# h5yde og rotas4on a $orho,det. ( O < 6 ? 0/ e,,er h a so# er det sa##e/ 6 O ,og < =0 P ( ; $%nner sted du 5ker/ so# % den #us%ka,ske. tonesek ens c / d, e, f, &, a, + / c sk4er &are et %sst anta,, toner/ #ed ho--er o er den #e,,o#,%ggende #e,,o#/ s,%k at g% de# t%,h5rende ,%n4er &%,det a en s-%ra,tra--. uttrykk #",estokk/ ska,agrader er s",edes ("r #an tenker -" at o#dre%n%ng a hodet -" sa##e t%d/ $akt%sk #eget tre$$ende a,gt ..... J JS" %dt 4eg et/ $5rste har &rukt o en$or sy,%ndr%ske s-%ra, $or sensua,%sat%on tonen rad 6. O-e,t =P" (ature o$ !us%c. P,auen og )e%-9%g % 01@L. P. L@;. Skruer $ra o er$,aten at &%,det %rker &are " $u,,$5re #eg han %kke ut5 er. J S" %dt re-resentas4on a Dro&%sch so# er ud%skuta&e,t e,d%g egnet/ t%, sa##en a -rogress% e og -er%od%sk e,e#ent g%r en ,e ende %dV % tonen rad. V% %ser n" $5rst og $re#st h ordan denne konstruks4onen o--st"r % $orho,d t%, andre enheter eneste a,get #ed "r $orr%ge !a7ausdrKcken. )a n $rek ensen a %&ras4onene % a,,e $unda#enta, tone/ n den ene -" den annen

s%de s" $orsk4e,,%g tone/ O " deres $orho,d/ 6 $5,e,sen a $orsk4e,,en #e,,o# n og n ', d s. $5,e,sen a deres %nter a,,/ k "re an,%ge konstant/ s" er $orsk4e,,en $or#e,en 6 O k ,og .

S%den k dyd %,k"r,%g ut a,g a sensas4on enhet/ n ' dyd %,k"r,%g ut a,g a t%dsenheten $or h %,ken so# &este##er anta,, %&ras4oner/ kan en %,k"r,%g erd% a g45res/ s" % tar rette/ det " sos%a,%sere endene $ord% kretsdes%gn k = < / der )udo,$ Ische ta,, &etyr/ tar ogs" hensyn t%, den grunn,eggende &etydn%ng/ so# har $rek ens?$orho,d < so# Verg,e%chungs#a7sta& #ed a,,e andre %&ras4ons$orho,d/

den grunn,eggende anta,, s %ngn%nger n ' / og -" sa##e t%d g%s den ,ogar%t#%ske syste#et ed dette $orho,d/ s,%k at

=V%, $ortsatt :re de,t -" ,og < so# uttrykk derso#/ % stedet $or en ,ogar%t#%sk syste#et #ed grunnta,,et < %,,e g4e,de det an,%ge;. )a oss n" erd%ene a 6, so# er g%tt a denne $or#e, erd%er a n korres-onderer/ #ed &ue a en s%rke, #ed en re-resenterer rad%us/ so# er hentet $ra en &este#t start-unkter/ og deretter &,e < a o#kretsen a denne s%rke,/ og -" sa##e t%d re-resentat% $or okta ?%nter a,,et. ("r n er en str5# a grunnta,, -" </ det %, s%/ n"r ,yden er -" en h5yere okta 5ker/ %, ,ogge et he,ta,,/ dera 6 er et #u,t%--e, a < $or et he,ta,, d% er et he,ta,, o#kretsen/ e,,er returnerer 6 % konstruks4onen a de t%,&ake?utganger/ so# o--st"r n"r n O </ so# er ,%k det anta,, -er%oder a den $unda#enta,e. H %s % n" ogs" den $rek ens$orho,d O " a rette ,%n4er/ so# $a,,er %nnen$or de ende-unkter a &uen 6 %nke,rett -" -,anet a s%rke,en/ og c/ so# Dro&%sch/ har % a,,e konstruks4on. Dessuten ,ar de -" &egge s%der under ang%tte #ate#at%ske uttrykk ,ett redusert t%, h erandre. Etter Dro&%sch #an " O < 6 / og s",edes

e,,er/ h %s du 5nsker Dro&%sch se, $or an ende,se a ,ogar%t#er % Tonge&%ete $ores,"tt/ < so# &ase nu##eret t%, den ,ogar%t#%ske syste#et/ og tar sa#t%d%g so# den grunn,eggende anta,, toner #ed oss 6 = ,og at &are $orsk4e,,en #e,,o# Dro&%sch og "r $or#e,en er at den sa##e 'onstante k, % O < sett/ %, han satt t%, 0/ so# &:rer det #ed seg/ rad%us a s%rke,en O / rad%us O 0/ #ed oss rad%us O 0/ rad%us = < er %nnst%,t. S%den &"de h %s okta en %nter a,,et er re-resentert ed en s%rke, o#krets/ s" dette har ogs" Dro&%sch t%, erd%en 0/ % oss erd%en < / h ora $5rstne nte synes #er hens%kts#ess%g $or s" %dt okta en er det natur,%g enhet a #us%ka,ske %nter a,,er. !en s%den det %kke hand,er o# re-resentas4on a tona,e sa##enhenger % ta,,/ #en a geo#etr%/ har det t%, de,s noe $or seg se, / den rad%us so# an,%g #ed 0/ o#kretsen a to e]-ress/ og ende,%g a,g a enheter $or &ygg%ng $or&,%r g,e%chgK,,%g . Forresten kan du se etter et &,%kk -" "r $or#e, ,%tt/ at % ,5-et a ,e%re %nntrykk ,ettere enn #ed en so# %k,et rundt en sy,%nder/ s-%ra,/ kan re-resenteres ed en -,an

s-%ra,/ h %s ,%gn%ngen 6 O < ,ogg re-resenterer ed -o,arkoord%nater/ #ens 6 % s:rde,eshet so# en %nke,/ og enten ,og e,,er so# en rad%us ektor % &etraktn%ng/ h ora de $5rstne nte en Arch%#edes/ s%stne nte er en ,ogar%t#%sk s-%ra,. Begge h %s du har % %nke,en so# rad%us ektor ed erd%ene #ot s%n n er O < $oreg"r start-os%s4on/ graden a o--$attes a %k $ra den grunn,eggende sedde,en e,,er en okta t%, den grunn,eggende $5rste t%,$e,,e =% t%,$e,,et #ed den ark%#ed%ske s-%ra,; % rad%us ektor ,og o--$attes h5yde o er den $unda#enta,e #"te/ h %s 6 O < ,og ,og #engden -ro-ors4ona, #ed

$or&,%r det andre t%,$e,,et =% t%,$e,,et #ed den ,ogar%t#%ske s-%ra,; % rad%us ektor

$or #",%ng a den %rke,%ge e,,er o&4ekt% h5yde o er $unda#enta,e noten/ n"r den re,at% e $orho,d #e,,o# $rek ensene a at ,yd?og $unda#enta, tone s" heter. B"de H %s du kan deretter/ etter &eho Dro&%sch/ ,a rad%us ektor under rotas4onen " st%ge/ og ed unders5ke,sen $5rst h %s den $akt%ske h5yde o er den grunn,eggende notat/

det andre t%,$e,,et ed %nnkre %ng ,ogge det so# o--$attes so# h5yde o er grunntone re-resenterer dette/ s,%k at du &"de h %s / &are % $orsk4e,,%ge $or#er/ #ed det so# o--$attes so# a %k $ra den grunn,eggende notat e,,er en okta a den sa##e -" sa##e t%d/ den o--$attede h5yde o er $unda#enta,e noten/ sa##en #ed den aktue,,e #engde so# er %st o en$or/ er det so# er sannsyn,%g " :re en ,%ten $orde, a $u,,stend%ghet. Ved &egge konstruks4oner $"r % den s-%ra, &,ad a en skrue g4enno# det $5rste en $orho,ds %s #er % #engden trukket/ % skrueaksen t%, s%st ende,%ge/ den andre en #er strukket % a stand/ asy#-tot%sk 9ustre&endes #ed uende,%g o#dre%n%nger -" aksen. /ette er interessant, sammen med det fakt(m at en spira%b%adet i noen f' omdreinin&er er en a# de #ikti&ste de%er a# +!rse%sapparat, b$reren a# en de% a# den <nda(sbreitan& Be+Mrner-ti#e. <r det enn' se%# #$rt ti%b!"e%i& ti% ' +o%de +e%st bestemmes f!r de %ab"rint ner#er for f!%e%sen a# banen coc+%ea ner#e, men +#i%er det p' noe positi#t, o& b!r dette m!tet en mer enn ti%fe%di&e %e&&es #ekt, s' #i%%e coc+%ea s+oLet akk(rat nok s#in&er enn #i kan +!re okta#er, noe som ikke er ti%fe%%e +#is d( ikke !nsker noen ' anta at %ab"rinten ner#e fortsetter omfan&et a# ormen kentMne. =#ert ti%fe%%e #i%%e +a noen interesse for ' opps!ke den eksakte formen p' spira% b%ad a# #'r aba%one, o& enda mer, kan &i samme te%eo%o&isk rede&)!re%se for mo%d, ink%(dert men innti% n' b!r #$re in&en (tsikter o& +#a er ikke m"e bek"mrin& oss +er.

Den $orr%ge er tross a,t &are en ,%ten &etyde,%g trans$or#as4on a den o--r%nne,%ge re-resentas4on a Dro&%sch h a %ngen ekt er/ og det er &are % den utstrekn%ng so# er o--g%tt her/ so# de s%er s" har -resentert seg se, so# den #est natur,%ge uttrykk $or en &egrunne,se $or de $orho,dene so# er %st -" 4eg er n". F5rst/ ne#,%g #" %kke o erse det $aktu# at a,,e d%sse konstruks4onene er &are e#-%r%sk/ noe so# kan -resentere eks-er%#ente,,e $orho,d tro$ast/ uten/ #en ,:re oss noe $ra &unnen a de $orho,d so# er %st deg. En h5yere e,,er ,a ere okta o--st"r #ed en styrende $5,er seg %kt%g h %s en %&ras4ons$rek ens do&,es e,,er ha, eres/ s" er anta,, < %nn$5rt so# en $unda#enta, konstant % $or#,ene so# " h %,e d%sse konstruks4onene. H or$or kan %kke @/ L/ @ R < / e,,er en h %,ken so# he,st %rras4one,, anta,, :re s" konstant so# tar deretter okta et annet %nter a,, %,,e ha den autor%tat% e &etydn%ngen a en h %,ken so# he,st/ so# % %rke,%gheten har de okta . )yden %nntrykk ersa/ % en $orstand utgangs-unktene he% h er okta t%,&ake/ s" s%rke,en $unks4on < so# en andre $unda#enta, konstant %nn$5rt % "r $or#e,/ og dette er re-resentert ed -o,arkoord%nater a oss/ #en h a "rsaken ,%gger % sakens natur dette #ed$5rerS Fra $or#e, &asert -" 6e&ers ,o

starter/ % kunne $or k ,%ke godt en annen erd% enn < erstatn%ng/ og % stedet $or -o,are koord%nater ,%ke godt rektangu,:re koord%nater t%, " re-resentere st5rre,ses$orho,det #e,,o# 6 og e,,er ,ogg &ruk/ h or % %, da $" en an,%g ,ogar%t#%sk kur e/ #en %ngen s-%ra,/ h or eks-res4onen a -er%od%s%teten %,,e &,% e,%#%nert. H or$or edr5rer %dere den -er%od%ske e,e#entet &are h5yden/ %kke den styrke/ h or$or det o--st"r &este#te &are % de o#r"der a ,yden/ %kke $argerS P" to--en a a,t dette g%r oss ut$or#%ngen %kke noe s ar/ #en $akt%sk kre er &are s aret. Det har #eg n" e,d%g o errasket/ noe so# %rker $or #eg et s ar/ unsought " ko##e #ed n"r 4eg noe annet/ #en s" sa##enhengende/ s5kt/ ne#,%g/ &are det k45rte ut/ $e,,es a heng%ghet a Tone%ndruckes a %&ras4on $rek ens og a#-,%tude/ so# % henho,d t%, D%skus4onen o en$or synes ka,t $or a er$ar%ng/ g4eno--dage,sen g4enno# en a ,edn%ng a e,e#ent:re $orho,d/ uten " tenke -" at a heng%gheten a den -er%od%ske okta %nntrykk kunne g%s % so,%dar%tet #ed h ordan det har %rke,%g %st/ et resu,tat a h a 4eg g4orde $or $ra de $%re?$o,d as-ekter %kt%g " urdere/ so# tota,%teten a !a7ausdruckes $or ,yden %nntrykk a ste#-e, gy,d%ghets he des n"r den dy-e -r%ns%--et o# e,e#ent:r a ,edn%ng der dette resu,tatet har &,%tt $unnet &e %st s"/ so# en -syko,og%sk g"te er ,5st #ed det/ og so# en/ g4enno# andre &red $re#t%d =ka-%tte, @@; dar9u,egende/ grunner so# a,,erede er tro,%g/ #en &are sannsyn,%g " &,% g4ort/ %sn%ng a enke,heten % de %&ras4on &e ege,ser so# "r ,ytt%ng ,agt %nternt/ og #%ndre erd%g enke,het a de so# er g4enstand $or %s4onen/ so# st5ttes a det $aktu# her ed den %ndre -sycho-hys%cs -resenteres erk % en &este#t retn%ng. Bare under $orutsetn%ng ne#,%g at ,yden st%#u,ans enk,est #u,%g &5,ge$or# ut,5ser % "re sansh5rea--arater/ g%r $5,gende utta,e,se.

Deta,4er o# denne art%kke,en a #eg er den @<. +a-%tte, er &ehand,et/ #en 4eg ,5$ter noe $ra ra#%$%ed d%skus4oner/ noe so# %, g45re den #er genere,,e ers4onen a o--ga en der det trengs/ her $orutse og o--su##erer Den ene ut/ so# re$ererer t%, "r n" :rende s-5rs#",et s-es%e,t. * @< 'ha-ter %, det &,% %st at de % den sa#,ede %nntrykk a styrke og h5yden a en tone -" $or#en ,og on e,,er ,ogger i < / #e,,o# h %,ke det % henho,d t%, den o enst"ende d%skus4on/ er a,get %g4en kan $%nnes ed " su##ere d%#ens4onene a e,e#ent:re $5,e,se &%drag re-resentert ed enke,te 5ye&,%kk a %&ras4onen so# -roduseres n"r h er e,e#ent:r $5,e,se &%draget $ra enten $%nner sted % dette 5ye&,%kk hast%ghet =so# er sk4e#a ,og on der; e,,er hast%ghet =so# ,og ti% to er; -" sa##e #"te a heng%g a et ,a t/ enn he,e $5,e,sen a he,e a#-,%tude og anta,, s %ngn%nger er a heng%g a . * denne ut,edn%ng utsk%,,er %kke &are $ra se, e Det so# % !a7ausdrucke $or ,yden a st5rre,sen a a#-,%tuden/ og a heng%g a st5rre,sen a s %ngn%ngen $or/ #en ogs" er $unnet % !a7ausdruck en erd% % deta,4/ so# er ua heng%g a st5rre,sen a a#-,%tuden og st5rre,sen a -end,%ng -er%oden &are a heng%g a -er%od%sk g4entake,se a den sa##e -er%oden $or -end,%ng/ og $or enk,e %&ras4oner a h er a#-,%tude og h er s %ngn%ng -er%oden $or&,%r den sa##e/ % $or# a !a7ausdruckes ,ogge p' e,,er ,ogge p' to / #en den eneste grunnen t%, at h or$or %kke ko##e % $orgrunnen $ord% han/ a s%n konstante natur,%g %s % sa##e ene sett konstantene k og en 0 n 0 / e,,er en 0 n 0 W d%sse $or#ene 0G; #ed st%ger/ so# #an kan se $ra den $5,gende ut,edn%ng. Denne erd%en er en $unks4on a &"de grunn?konstantene < og / h ora &etydn%ngen a de okta %nter a,,et a henger/ og at han %, uten hensyn t%, %,k"r,%g &este##e,se a enheter og konstant k, -" sa##e #"te % &egge t%,stander/ #e,,o# h %,ke det er $ortsatt a,get/ he,t ed g%tt at de o en$or ang%tte erd%er a 6 $or %&ras4onsenheten st%,,es nu##er n s arer t%,/ og kan anses so# den rene uttrykk so# a henger a -er%od%s%teten t%, den -er%od%ske &e ege,sen a e,e#entet a &anen ende $5,e,se. Han er $akt%sk eta&,ert ute,ukkende $ra su##er%ng a en -er%od%sk $unks4on/ der -er%oden $or s %ngn%ng e,,er %&ras4on nu##eret %kke er #ottatt/ a#-,%tude/ og der$or kan &are :re den $5rste =det %, s% #ed &anen;/ og %kke den s%ste t%, " henge sa##en/ #en %nneho,der/ so# % kan se/ %kke engang $or osc%,,as4ons$rek ensen/ og a#-,%tuden a d%sse so# g"r $ra den andre s%den % !a7ausdruck he,e Tone%ndruckes en.
0G;

Husk at du $akt%sk ut %k,et erd% k ,og

e,,er k ,oggen

er.

Passas4en a regn%ngen g4enno# so# dette resu,tatet %ser seg/ gu%det a antage,sen o# at $5,e,sen a &%draget a henger a hast%gheten -" %&ras4onene % h ert 5ye&,%kk/ er kort so# $5,ger. * @< +a-%tte, en er regn%ngen $or denne t%,standen noen ganger ,%tt

#er k45re/ noen ganger $%nner ut ogs" $or den andre &et%nge,sen =a heng%g a hast%gheten endre;. * en enke, ,%ne:r osc%,,as4on a a#-,%tuden 0 / osc%,,as4on -er%ode % e,,er den g4ens%d%ge anta,, syk,user n O hast%gheten # -" t%ds-unktet t / &eregnet ut $ra dette #aks%#u# t%, d% ergens/ k4ent 01;

h or den )udo,$Ische nu##er/ e,,er ha, -arten a -er%$er%en s%rke,/ rad%us O 0. (" $5,e,sen &%drag -" h ert 5ye&,%kk dt o--st"r der hast%ghet # / e,,er h a essens%e,,e % ,ogar%t#%sk uttrykks$or# utg45r den sa##e k%net%ske energ%en # < er &et%nget/ er det k ,ogge dt e,,er k ,og dt g%s/ h or det $5rste uttrykket kan tas so# en &as%s/ #ed hensyn so# a,,t%d er t%, " &,% tatt so# -os%t% e. Her%/ B er erd%en a # / h or% sto,-en sk4er/ $5,e,sen terske, =enheten terske,;/ og k er den $e,,es konstant. Deretter/ er $5,e,sen su# 2 / so# genereres % ,5-et a ar%gheten a en s %ngn%ng er g%tt a

01;

Du ser $.eks Hersche, o# ,yset D. FE2 % $orho,d t%, erd%en

S%den enheten a hast%ghet er %,k"r,%g/ satt % =etter de %,k"r so# den ko##er her t%, " %nne % den enk,este $or#en; erd%en = 0 , de,e ,ogar%t#en a -roduktet t%, en su# a ,ogar%t#er/ og erstatn%ng n $or / s" % su##en a de tre $5,gende #ed,e##er $"rB

h ora den $5rste a#-,%tuden a den andre re-resenterer anta,,et a %&ras4on e,,er s %ngn%ng -er%ode/ den tred4e a heng%g a -er%od%s%teten a s %ngn%ngen en de, a !a7ausdruckes.Erstatte den $asen / g"r det s%ste ,eddet -" % s"

Den &este#te %ntegra,et #en so# -er%od%s%teten a rent a heng%g/ ua heng%g a st5rre,sen a s %ngn%ngen $or en de, a de !a7ausdruckes/ #u,t%-,%sert #ed konstant

$aktor

re-resenterer/ %

h oretter det he,e !a7ausdruck $or $5,e,sen su# 2 % ,5-et a en s %ngn%ng a ar%gheten er

O--de,%ng a denne eks-res4on a / $or der ed " ska$$e %ntens%teten a $5,e,sen a $5,e,se % stedet $or tota,/ og setter k O < / o--n"s so# et #", -" %ntens%teten

e,,er/ h %s du % a ,edn%ng a k O 0 og b O sett/ den enk,este uttrykket ,ogg p' . H ordan " danne k ,ogg de,ene/ er den @<. +a-%tte, s-es%$%sert.

Den andre t%,stand so# $5,e,sen a hast%ghetsendr%nger =% den andre hast%ghet; er a heng%g a / $5rer t%, en he,t t%,s arende #"te t%, den sa##e uttrykket < ,og $or den -er%od%ske e,e#ent/ s:r,%g n"r den t%d,%gere t%,stand/ og utganger so# en ende,%g erd% $or he,e !a7ausdruck

en so# ed reduks4on a b O 1 W en og k = %n < ,ogg kan s," h %,ke kan den sa##e struktur enn % det $oreg"ende t%,stand g45r det. (((I. Generalisering av Ma6prin;ips av sensas$on. +, !",%ngen $or#e,/ $orsk4e,,en $or#e, og Untersch%eds#a7$or#e,/ so# har t4ent oss % den grad a $5,e,se/ $5,e,se $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er/ &asert -" 6e&er ,o og det $aktu# a terske,en =terske, og $orsk4e,, terske,;/ og ho,de $ast s" ,enge denne ,o en/ og d%sse Fakt%sk er $ortsatt r%kt%g.
0;

Psych !a7-r%n9%-%en s. 0G2 $$

Sa#t%d%g #" % erk4enne at 6e&er ,o / #en tro,%g a u&egrenset un% ersa,%tet og gy,d%ghet % $orho,d t%, de %ndre -syko?$ys%ske &e ege,ser/ #en % s%tt $orho,d t%, det ytre

st%#u,us &are %nnen$or grensene a #%dde,s o--ste#thet antas " :re gy,d%ge og u,%ke ,%de,ser og ko#-,%kas4oner e#ne/ under %sse o#stend%gheter og #ed s%n gy,d%ghet #%ster a,t. Fra dette syns-unkt kra et og utnytte,se a en &e#erkn%ng g4ort t%d,%gere/ er det %kt%g at &are d%sse $or#,er/ #en %kke % -r%ns%--et a "r #",%ng &aserer s%n gy,d%ghet -" gy,d%gheten a 6e&ers ,o t%, det #otsatte % henho,d t%, det sa##e -r%ns%-- &are ed h4e,- a andre $or#,er ,%ke godt et #", -" sensas4on/ sanse $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er kan o--n"s ed det essens%e,,e/ so# "rt -r%ns%-- er a heng%g % s%n $u,,e genera,%tet/ &are #u,%gheten $or at ,%kest%,,%ng a s#" endr%nger/ NuHKchse o--g%s sensas4on $or g%tt Re%99uHKchse % u,%ke de,er a st%#u,us ska,a h a % er %kke &are Vn/ #en tre gode #etoder t%, &udg% n%ng. A he,e $5,e,se a konstant NuHKchsen d $ra nu,,/ noe so# en $unks4on a t%,h5rende Re%99uHKchse d / tror er &este#t % $orsk4e,,%ge de,er a st%#u,us ska,aen okser o--/ $"r % den #",e erd% a he,e $5,e,se ed " su##ere deres NuHKchse $ra nu,, t%, erd%ene , noe so# er en g%tt st%#u,% s arer t%,/ e,,er #er genere,t/ $orsk4e,,en ? to $orne##e,ser , ', der st%#u,% , ' s arer t%, su##en a $a,,ende % den t%,knyttede %nter a,,et NuHKchse. Den k a,%$%ser%ngska#- o--st"r -" denne #"tenB Anta at % har $unnet at den sa##e &are #erk&ar $orsk4e,, er $%,t/ h %s % anke/ genere,, ar#e/ st5rre,sen ' t%, rekke$5,gen d ', st5rre,sen a ' t%, d H u s . $ . okser/ h or d ', d : s :rt ,%ten/ % henho,d t%, o#r"det a st%#u,us ska,a h or o&ser as4ons $%nner sted/ det %, s% -" st5rre,sen a &etegner ar%a&,e Re%99uHKchse/ s,%k at % er genere,t F=;d=c h or R en o--r%nne,%g uk4ent $unks4on og 5 er en konstant/ og &este##er $unks4onen F / s,%k at n"r t%, h erandre t%,s arende erd%ene ' og d ', : og d : USF % F = ; d kan erstattes / %rke,%g o era,t/ en konstant erd% c &,%r o--n"dd er a heng%g a -rosessen/ $ra " e,ge %,k"r,%ge enheter/ ko##er a&so,utt erd% %ngent%ng. * t%,$e,,e a 6 e&erIschen ,o a ,%gn%ngen %, :re t%,strekke,%g h %s er et konstant $orho,d t%, d reser er/ s",edes

satt/ d s. F = ; O :re " ta/ der K er en %,k"r,%g konstant. Sto #ed 5kende st%#u,% st%#u,us $orsk4e,,en d , so# er n5d end%g $or " g% en ,%ke #erk&ar $orsk4e,, % #otsatt stedet $or d%rekte $orho,d t%, , s" %, F = ; :re K . t%,s arer % a,,e de,er a st%#u,us #",estokk en ,%k st%#u,us $orsk4e,, d den sa##e not%cea&%,%ty/ s" %,,e F = ; er &are t%, K redusere. De tre ekse#-e, %se t%,$e,,er s arer t%, de tre ,%gn%ngeneB

KdOc K d = c. (" kan det %#%d,ert%d ogs" :re s,%k at det %kke $%nnes noen enke, e,,er s" $or he,e st%#u,us ska,a genere,,e $orho,d #e,,o# d / og er en konstant erd%. Deretter er det a,,t%d #u,%g/ ed h4e,- a en a de k4ente %nter-o,e $or#,ene F = ; $or en g%tt de, a st%#u,us ska,a h or en s5ker #",et/ % henho,d t%, % denne de, $%nnes ed o&ser as4on so# t%,s arer h er erd% ' og d ' : og d : / os ./ s,%k so# $or " &este##e/ at &et%nge,sen F=;d ,%k en konstant er t%,strekke,%g. H a kan o&ser eres so# en konstant erd% -" s%den a $5,e,sen/ er strengt tatt %kke en ekte $5,e,se $orsk4e,,/ #en den o--,e de $orsk4e,,en h %s % er s%den << +a-%tte, %ntroduserte sk%,,et #e,,o# sensas4ons $orsk4e,,er % s#a,ere $orstand og o--$attede $orsk4e,,er ho,d. *#%d,ert%d/ s" %dt so# den $orstand $orsk4e,,er er rea,%sert kun n"r det s-es%e,,e t%,$e,,e #e,,o# de o--$attede $orsk4e,,er at $5,so#heten %, :re en -er$ekt/ kan % -" de sa##e erd%er $or og d , h or den o--$attede $orsk4e,,en er konstant/ Se ogs" den t%,h5rende o--$atn%ng $orsk4e,,en so# en konstant/ s,%k at ,%kn%ngen F = ; d O c ho,de so,%dar%tet $or ,%ten sensas4on $orsk4e,,er og o--$attede $orsk4e,,er so# &est"r/ og d s" ,%ten sensas4on $orsk4e,, $or cerstatn%ng % de $oreg"ende ,%gn%nger. Denne sa#ho,d er kansk4e %kke a priori ganske "-en&are/ #en det $orutsettes at so# g45r det #u,%g grad -" den ene s%den/ -" den annen s%de re$,ekterer de eks-er%#ente,,e resu,tater. H %s #an har en s,%k $or#/ at ,%kn%ngen d=F()d ed &este##e,se a F = ;/ %, % &etrakte de# so# en d%$$erens%a,,%gn%ng/ og kan :re %ntegrert so# s"dan/ ed " ta d en #eget ,%ten konstant $5,e,se $orsk4e,, under d en #eget ,%ten #ed $orst"r ar%a&e, st%#u,us $orsk4e,,. Der#ed $"r % ende,%g d%$$eranse #e,,o# to sensas4oner , ', de to erd%ene , ' h5rer t%,/ $5,gende sk4e#a

og $5,e,sen a a,ene under $or#

h %s b er den st%#u,us? erd%en so# $5,e,se &,%r nu,,/ h %,ken erd% kan stort sett :re nu,, e,,er har en ende,%g erd%/ h ora s%stne nte er gy,d%g % henho,d t%, er$ar%ng. Deretter &,e de tre/ $or ekse#-e,/ &eskre et o en$or ang%tte $or#,er er de $5,gende resu,tatB

H or% k O

k = = W - b W; , h or k = = k ( - 1), karakter%sert ed at k O K.
For " st%ge $ra sensas4on $orsk4e,,er $or o--$attede $orsk4e,,er/ %, du ha da ned den sa##e -assas4en/ so# =+a-. <L; -" $unks4one,, $or#

er &,%tt &eskre et/ uten at dette ytter,%gere ut$5re,ses$or# %, kre e. !an kan se $ra $orr%ge o,u# at 6e&ers ,o er $akt%sk %ngen n5d end%g $orutsetn%ng $or -r%ns%--et o# sensas4on t%,taket/ %, &are de %kt%gste -rogra##ene a dette t%,taket a,,t%d :re &asert -" denne ,o en og " $orho,de ha. Den Forr%ge tatt % &etraktn%ng/ &5r g45res -" grunn,ag a "re #", #ed en tur t%, de to s%dene % $u,,e genera,%tet trygt. H %s det er -rotestert #ot oss/ so# &asert -" 6e&ers ,o $unda#enta, $or#e, so# grunn,a % "re #", -" sensas4on $ra &egynne,sen/ %kke g4a,dt strenge o era,t/ % noen t%,$e,,er %kke % det he,e tatt/ h %s % re$ererer t%, ytre st%#u,%/ s arer % at de g45r % #ange eks-er%#ente,,e grenser og s-es%e,t % de h or ho,de $5,e,sene % g4enno#sn%tt er sant/ og at det &are %,,e :re n5d end%g $e,,es grunn,ag/ % stedet $or " hen %se t%, st%#u,% so# -syko?$ys%ske &e ege,ser so# er ut,5st a / $or de a,,t%d $%nne akkurat sant. Og h %s noen $a,,er oss at % $"r -" denne #"ten %nnen hy-otesen/ s arer % at % kan g45re noen $orutsetn%ng a grat%s og dekker a,,e a %k $ra 6e&er ,o / h %s % %kke &%nde oss t%, den grunn,eggende $or#e,en s:r,%g unders5ke % h ert t%,$e,,e/ so# NuHKchsen a st%#u,us % a,,e de,er a st%#u,us #",estokk/ en konstant erd% o--$attes $orsk4e,,/ og ed at det er a,,#ennheten a de !a7-r%n9%-s $or&,%r ogs". (oen ekse#-,er kan t4ene t%, " understreke dette enda #er s%kker. * o#r"der #ed $5,e,sen a ,ys o# gy,d%gheten a 6e&ers ,o er en nedre grense/ so# % skre at $5,e,sen a ,ys/ %kke &are $ra den eksterne ,ys st%#u,% a henger/ #en &ortsett $ra at der a,,erede er en konstant $5,e,se a 5ynene s arte/ noe so# kan &,% urdertC so# o# det &,e generert a en %ntern ,ys st%#u,ans/ so# utg45r det sa##e so# en ,%ten st5rre,se/ eksternt ,ys st%#u,ans. Ua heng%g a denne #odusen $or re-resentas4on og -"stand a 6e&ers ,o / #en % %, $%nne ho,dt $akta/ h %s % ,egger

h or en er en konstant erd% $or " &,% ,agt %nn % de ytre ,ys st%#u,%. Ved " %ntegrere denne erd%en/ $"r % $5,e,sen $orsk4e,,en

og s" store erd%er a , ', at en #erk&ar kontrast $ors %nner

Et annet ekse#-e,B 8eg har Th *S <AF utta,t at $5,so#het $or te#-eratur$orsk4e,,er #ot ku,de $rost reduseres #ed #%ne $ors5k -" " g" -" en raskere uten sa##en,%gn%ng $orho,d/ so# t%,s arer 6e&er ,o / og at $or ,a e te#-eraturer t % grader Reau#urIschen det &are #erk&ar te#-eratur$orsk4e,, / $"r da =0L/GG ? t ; @ #u,t%-,%sert #ed A/AA<G@L/ e,,er h a so# er det sa##e/ de,t -" @EF/G.De &eregnede erd%ene er % sa#s ar #ed dette kra et =se +a-. @<; g%tt % sa##enst%,,%ng #ed de o&ser erte erd%ene. (" er 4eg -" %ngen #"te t%,&5ye,%g t%, $or#e,en / = =0L.GG ? t ; tre . A.AA<G@L $or #er enn ett/ %nnen$or %sse te#-eraturgrenser og kansk4e $or den s-es%e,,e %nd% %dua,%tet a o&ser at5ren og $ors5k -" " ho,de a--ro]%#at% e,y gy,d%g e#-%r%sk. S" #ye &edre/ #en det kan t4ene oss her/ $or " %se at % %kke er &undet t%, -r%ns%--et/ $akt%sk/ #ed "rt n% " a noen genere,,e 4ur%d%ske $orho,det #e,,o# st%#u,us og sensas4on. H ert t%,$e,,e re-resenterer o ergangen a $5,e,se % te#-eraturen % #%ne eks-er%#enter. Verd%en a / re-resenterer her % erd%en a d og t erd%en a . S" % har/ ed " sette korte 0L.GG = T d = (T - ) @ A/AA<G@L. S",edes A.AA<G@L O og/ s%den A.AA<G@L er konstant/ an,%g %s

Det % her d %nn$5re et #%nus?tegn a henger a at arten a det t%,$e,,e/ a heng%g a eksten a $5,e,sen okser e,,er a tar/ d. #ed sa##e e,,er #otsatt $ortegn so# d er %nn$5rt.* denne $or&%nde,se har % her $or " g45re det #ed ka,dt o--,e e,ser h or s%stne nte ho,der/ er det ogs" en negat% d -os%t% t d :re $or&undet $or " ang%. H %s % %ntegrerer n" $orr%ge ,%kn%ngen #ed = t ' t%, O t / $"r % den t%,s arende sensas4on $orsk4e,,en

!an kan n" se at h %s en t or '= T t 5nsket " ta/ - ' %,,e ta -" en -os%t% e,,er negat% uende,%g erd%/ so# er re,atert t%, det $aktu# at o ergangene #e,,o# de

$5,e,se a ar#e og ku,de/ so# ut %,so#t -" T $or " ta %#ot er d%skont%nu%tet a $unks4onen so# g%r s%n grad/ #" :re. * t%,,egg %, den e#-%r%ske gy,d%gheten a $or#e,en %kke n" erd%ene a t O T. * de grenser/ #en h or de antas " :re gy,d%g/ kan de sa##e o--ga ene :re ed h4e,- a $5,gende ,5seB ed F d % ka,d $5,e,se er #%ndre enn ed A d/ og den Forsk4e,,en #e,,o# de to $orne##e,ser har en %ss st5rre,se. Se, $5,ge,%g er $orsk4e,,en st5rre #e,,o# de o--,e e,ser ed A d og 0A d. For#e,en g%r $orho,det #e,,o# d%sse to/ e,,er andre t%,s arende $orsk4e,,er. Her er en ta&e,, so# %ser den re,at% e st5rre,sen -" d%sse $orsk4e,,ene/ redusert t%, det so# o--$attes so# $orsk4e,,en #e,,o# A d og , d R. so# en enhet.

Sensor%ne ra, #e,,o# $orsk4e,,er te#-eraturene -' 0 </<L @/1< F/1F 1/FF 0<.<E 0G.@E <L.22 @E.2A A d og 0 d A?< A?@ A?L A?F A?E A?G A?1 A?2

FG.AE A ? 0A Heretter/ ekse#-e, %s $orsk4e,,en % $5,e,sen a te#-eratur -" A d t%, 0A d =O FG/AE; $ra E G#a* s" stor so# #e,,o# A d og F d =h or det 1/FF;/ og $orsk4e,,en #e,,o# F d og 0A d =O FG/AE t%, 1/FF; $or $orsk4e,,ene #e,,o# A d og F d so# L1/F0 t%, 1/FF/ e,,er o#trent $e# ganger s" store. Tar $orsk4e,,ene #e,,o# -"$5,gende erd%er a ? / $"r % $5,e,sen a $orsk4e,,ene $or -"$5,gende te#-eratur%nter a,,er -" 0 d so# $5,gerB

Sensor%ne ra, #e,,o# $orsk4e,,er te#-eraturene -' 0 A d og 0 d

0/<L 0/F1 </A@ </GA @/G0 F/0A G/E@ 00.20

0-< <?@ @?L L?F F?E E?G G?1 1?2

<A.FE 2 ? 0A Der$or er $orsk4e,,en % te#-eratur 2?0A d R. o#trent <A ganger er s" sterkt $5,t " :re #e,,o# A d og 0 d R./ $orutsatt at den ,o / se, o# det %kke er $u,,t s" ,angt $u,gt a tester egent,%g t%, A d $or&,%r gy,d%ge. Og der#ed 5kn%ngen % ka,dt sensas4on #ot $rost -"-eke ekstre#t treg. Forresten/ er dette a,,erede tyde,%g $ra den eks-er%#ente,,e &ordet se, . For o# det ed L d , er seks rader n5d end%g/ en $orsk4e,, -" < d/ 1/ netto-- $or " :re #erk&art n"r/ $or ekse#-e,/ 2 d/ 0F R er en $orsk4e,, A.L1/ da dette &etyr en #" ed L d/ E/ < d/ $or " $ortsette 1 =te#-eraturen -" L d/ E ut$or#et -" #%dten a steget hor%sonta,t; $or " g% en $5,e,se a en ,%k endr%ng % te#-eraturen so# da ed 2 d og 0F ed A d/ L1 ut %k,er seg. *#%d,ert%d er st5rre,sen a den n5d end%ge $re#dr%$t $or %kke " &,% &etraktet so# et #", -" o--$atn%ngen a te#-eraturendr%nger/ s" er det %ngen enke, -ro-ors4ona,%tet s",edes $%nner sted/ #en &are en/ s,%k det er uttrykt ed $or#e,en o en$or/ $unks4one,t $orho,d dert%,. Vo,k#ann er $orn5yd #ed eks-er%#enter so# $5,so#heten % huden $or a stander $ra ku,de er e,d%g s ak. (" er det %nteressant " se at ka,dt s" " s%/ s ekker ogs" $5,so#heten $or seg se, .

(((II. )s5illas$ons"od#sene sti"#li generelt. fors e en ele"ent<r 'ygging av tilta et sensas$on.

a, innledende sa"taler. De %kt%gste sensor%ske st%#u,%/ ,ys og ,yd st%#u,us/ er osc%,,as4on % naturen/ og so# de h %,er -" osc%,,as4oner/ o--$ordrer ,%ke,edes u&estr%dt s %ngn%ngs-rosesser oss/ h %s a#-,%tude og -er%ode #ed den a de ytre s %ngn%nger er re,atert. Dette urderer denne ty-e st%#u,% en s-es%e,, &etydn%ng. )ys og ,yd st%#u,us anses " :re konstant s" ,enge s %ngn%ng nu##er n e,,er s" g4ens%d%g s %ngn%ng -er%ode og a#-,%tuden en % de under,%ggende %&ras4oner/ og der#ed ogs" et -rodukt a n to en to ?e,,er / det %, s% den k%net%ske energ% a de s %ngn%nger der % $ys%sk % ho,d %ntens%teten a ,yset/ er ,yd/ #",es/ konstant. Ogs" % &:re d%sse st%#u,% etter de er$ar%nger so# st5tter "rt $or#,er a -syko,og%sk #",%ng/ $or " :re konstant % den sa##e/ s" ,enge so# de konstans a n og en er. !en

s-5rs#",et er o# erd%ene a n og en s%ste er/ h or % kan g" t%,&ake og #" g" t%,&ake t%, #enta, re-resenterer den grunn,eggende a heng%ghet a $ys%ske erd%er. Den hast%ghet og der#ed &e ege,sesenerg% a en %&ras4on er %kke he,t konstant % he,e s%n ,engde/ #en okser $ra nu,, ed grensene a osc%,,as4onen t%, #aks%#u# % ,5-et a -assas4en g4enno# ,%ke ektsst%,,%ng. Bare s" hast%ghets ar%as4oner % suksess% e ,%ke t%dsde,er %kke er a sa##e st5rre,se % ,5-et a osc%,,as4onenB #en -assas4en g4enno# ,%ke ektsst%,,%ng er endr%ngen a hast%gheten e,,er t%den nu,, og et #aks%#u# ed grensene a osc%,,as4on. For " g" t%,&ake t%, E,e#entary/ %,,e % ha " $orest%,,e seg at h ert 5ye&,%kk a %&ras4onen er hans/ &are %kke s-es%e,t g4enk4enne,%g $or seg se, / grunn,eggende &%drag t%, he,e $5,e,sen/ og at den resu,terende kont%nuer,%g ende,%g?t%den ende,%g sensas4on #agn%tude enn su##en a a,,e e,e#ent:re &%drag er " re-resentere #er genere,t at #engden a h er $5,e,se/ h %s k a,%tet er knyttet t%, en %ss $or# $or &e ege,se er " $%nne etter en genere,, Pr%n9%-e ed su##er%ng a den k ant%tat% e/ noe so# &%drar t%, den %nng"ende % denne $or#en 5ye&,%kk a &e ege,sen t%,/ uansett h %,ken $or# he,e &e ege,sen og $5,e,se har/ so# o,u#et og ekten a et he,t hus kan :re su##en a det so# a,,e &%drar t%, de enke,te stener/ &este#t/ uansett h %,ken $or# den g%kk he,e huset. Enten et s,%kt syn er o er&e %sende og nytt%g/ synes $or #eg a priori #ed s%kkerhet kan erken he det e,,er t%,&ake %stB #en du #" -r5 e det/ se h a so# ko##er ut a det/ og ta &es,utn%ngen -" de to -unktene/ $or det $5rste/ o# % e%ende,er ed -ro-on%erte su##er%ng a de e,e#ent:re sa##e a heng%gheten a en &egrenset t%d strekker a,, sensas4on g4eno--rette $ra -" denne t%den strekker he,e &e ege,sen/ so# er$ar%ng har t%,&udt oss u#%dde,&art/ $or det andre/ h %s % &egge %nne s" noe so# % %kke %nne h %s % sto--er ed de eks-er%#ente,,e ,o er og $akta/ so# er d%rekte knyttet t%, de o--,e e,ser og &e ege,ser % &egrenset t%d/ d s. o# % &,%r der#ed &edre or%entert % $akta/ ,:re #er $ra den $or&%nde,se a de#/ %nne en k%,de t%, nye kunder/ $or det %,,e %kke :re t%,$e,,e/ nedgangen % E,e#entary %, he,,er $re##e noe/ &are :re en sk4er-ende ro#s,%ghet og en u&ruke,%g stre%k ut $ra en &ack ,%ggende -oeng. T%, tross $or $ortsatt store de$ect% eness a $5,gende ana,yse kan :re/ #en etter #%n #en%ng &"de o# h a -r5 es/ og nytten a denne nedgangen er knyttet/ &ekre$ter n". Det %ser seg at $akt%sk en/ og s :rt enk,e/ $unks4one,,e sa##enhengen #e,,o# de e,e#ent:re reg,ene $or %&ras4on og e,e#ent:r sensas4on &%drag kan settes o-so# returnerer ed " su##ere resu,tatene a o--,e e,se $or he,e %&ras4oner og en he, ser%e a s %ngn%nger a seg se, &are &"de 6e&ers ,o o# kra$t so# h5yden % s:rde,eshet/ da co#-ensa&%,%ty a st% e,sen etter h5yde og %ce ersa $or #erk&arheten a ,yden/ so# den grunn,eggende &etydn%ng $or den okta %nter a,, $%nner at/ so# % a og t%, @A/ a og t%, % 2./ Har &,%tt ,edet ka-%tte, e]-er%ent%a,,y/ d s. #",esk4e#a ,ogg p' e,,er ,ogge p' to =a heng%g a a,g #e,,o# to $orho,d/ #e,,o# h %,ke &are k,art " %nne er; $or a heng%ghet a Tone%ndruckes a styrke e,,er h5yde/ og $or#en < ,og 0 R < $or &etydn%ngen a okta %nter a,,et. Ogs" =ka-%tte, @A; har a,,erede :rt $ore,5-%g % naturen/ %ses kort t%d/ s" er det dette. !en h %s en d%rekte korres-ondanse a regn%ngen resu,tater sk4er #ed er$ar%ng % denne $or&%nde,se &are %

toner/ %kke #ed $arger/ s" dette er %kke en %nn end%ng #ot gy,d%gheten a regnska-s-r%ns%-- ed " ute,ukke andre t%, " &,% d%skutert % neste ka-%tte, grunner so# t%,s%er noe so# &etyr at det kun er toner/ $argene er %kke g4enstand $or s,%ke enk,e sa##enhenger/ so# utsettes $or regn%ngen her. / So# er $orho,det #e,,o# de to $orsk4e,,%ge $orne##e,ser t%, regn%ngen % seg se, $5rer t%, en s,%k to,kn%ng " :re s :rt godt t%,,att. ("/ der%#ot/ % kan %kke t%,skr% es &are g4enno# denne e,e#ent:re des%gn t%, eks-er%#ente,,e resu,tater/ #en % %, ogs" $ortsette s,%k. Er$ar%ng $orte,,er oss %ngent%ng o# "rsaken t%, ko&,%ngen #e,,o# styrke/ h5yde og -er%od%ske e,e#enter % o#$anget a Tone%ndrKcke/ og ,ar oss enn" noen t %, o# hennes ko&,%ng #"te/ %ser "r E,e#entary konstruks4onen deres $e,,es a heng%ghet a de grunn,eggende &et%nge,sene $or %&ras4oner og kre er en %ss $or# deres ko&,%ng. !en s%den % $%nner her den grunn,eggende strukturen a en s%de t%,$redsst%,,ende/ $ra den andre s%den &%drar/ $"r % ogs" et ekse#-e, -" at noen gang ,a %nne noe #ed det/ og $or enter det/ de ogs" % t%,$e,,er der det %kke ,enger er en enke, s %ngn%nger e,,er %&ras4oner % det he,e tatt er " $%nne egnet/ s" en $e,,es o&,%gas4on $or a,,e -syko? $ys%ske &e ege,ser %,,e &,% g4ort. For h %s % $5rst kan snakke &are t%, st%#u,ans % de ytre -syko$ys%kk/ er #en h a % $ant -" "r n" :rende #"te :re re,atert % s%ste %nstans -" -syko,og%sk &e ege,se ut,5st a st%#u,%/ og se, o# det ytre st%#u,us &are grad $%nne s%n ren s5knad/ kan antas " :re egnede $orho,d $or ha# og resu,terende &e ege,se. Det er en $e,,es -,att$or# % har her en ,%gnende sak/ so# % $ys%kk. S" ,enge % %kke kan ut,edes $ra den e,e#ent:re $eno#ener/ $or&eho,der % s:r,o er $or s-es%e,,e utseende o#r"derC ,enger % er % stand t%, " g" t%,&ake t%, det e,e#ent:re/ det knytte n:r#ere de s-es%e,,e ,o er so# s-es%e,,e saker under genere,,e ,o er/ h %,ke a suksess $or enh er ko#&%nas4on E,e#enta,s a g45re. * #e,,o#t%den $ores,"r % den t%d,%gere $"tt suksess/ #en t%, %kke $or h5y. 8eg #" erk4enne at en t%,$redsst%,,ende &ehand,%ng a o--ga en er s" ,angt har ,yktes &are % s :rt sne re grenser/ og at $ors5k -" en #er genere,, ,5sn%ng a den sa##e ut,5ser anske,%gheter so# %,,e kre e $or s%n ,5sn%ng #er % dy&den/ so# er t%, stede her/ og o# h %,ke/ s" #ye so# 4eg kan se det/ :re et #%dde, so# t%d,%gere. F5r #%n g"r %nn % deta,4 a $5,gende ana,yse/ er -r%ns%--et det sa##e/ og &anen an,%g %s settes ut. ', Generell lpet av etterfors ningen. Er$ar%ng standard h5yde og styrken a den tone og he,hets%nntrykket/ a heng%g a h a % ka,,er %ntens%tet er en $unks4on a a#-,%tuden og $rek ensen a %&ras4on e,,er s %ngn%ng -er%ode. !en d%sse er/ so# har &,%tt husket $or a,,e %&ras4onene. ("/ h %s o&4ektet er $unnet/ !a7ausdruck a $5,e,se a o--su##er%ng a h a de &%dro #ed de enke,te 5ye&,%kk a %&ras4on $or " -rodusere/ s" % #" s-5rre h %,ke endr%nger % h ert enke,t 5ye&,%kk a osc%,,as4on n"r a#-,%tude e,,er $rek ensen a %&ras4on/ e,,er &egge endr%ngerC og #" g45re den grunn,eggende &%drag t%, sensas4on a henge a det. Derso# % n" $%nne noe % de enke,te 5ye&,%kk/ so# er % d%rekte -ro-ors4on t%, a#-,%tuden en og s %ngn%ng nu##er n / e,,er en str5# a d%sse erd%ene er det

$5,e,sen etter en og sa##e ,o an/ % ogs" de e,e#ent:re $5,e,se &%draget a henger -" sa##e #"ten n5dt t%, " g45re/ $ord% &are under denne t%,standen ed " su##ere de e,e#ent:re sensas4on &%drag/ kan resu,tatet a o--,e e,sen $or he,e sensas4on &,% $unnet %g4en. P" h a % kan tenke -" dette/ er satsen $5rste &est%,,%ngen # e,,er den andre?order hast%ghet v / &"de $re#st"ende % den $orstand a $5,gende -oHer?u-/ so# %$5,ge &,% ,edende % d; $or#,er/ den $5rste #ed en konstant $or# a s %ngn%nger $or h er a en %ss $ase a -end,%ng 5ye&,%kket er re$erert t%, &"de a#-,%tude og anta,, s %ngn%nger % enk,e $orho,dsta,,/ s%stne nte % enk,e $orho,d t%, a#-,%tuden/ k adratet t%, hast%gheten a %&ras4oner. Ca#ere +asti&+et f!rste orden e%%er rate per se, fo%&ends a%%tid bete&ner #ed #, forst'r den k)ente for+o%det sikt me%%om st!rre%sen p' rommet, som &)ennom%!pes i en +#i%ken som +e%st be#e&e%se o& ti% an#endt tid, det #i% si, +asti&+eten i #an%i& forstand, som ka%%es konstant, #$re dersom det tas p' samme tid, noe stor e%%er %iten, a%%tid &' &)ennom %ike store me%%omrom, (tskiftbare, +#is det ikke er ti%fe%%e, +#or det tid%i&ere i (niform. /et sistne#nte +ar i det ikke-(niform be#e&e%se i stedet. ,nder speed andre-order fo%&ends med v ' beskri#e, )e& forst'r for+o%det sikt me%%om +asti&+etsendrin& p' den f!rste besti%%in&en i form a# retnin& a# kraft o& den tiden der denne endrin&en finner sted, noe som er et m'% p' den akse%ererende kraft i den forstand a# f"sikk o& mekanikk, o& anses som konstant, s' %en&e som tar +asti&+eten som definert a# retnin&en a# kraften #i%k'r%i& store e%%er sm' samtidi& !kes med samme be%!p, !kes e%%er red(seres, som en #ariabe%, +#is det ikke er ti%fe%%e, +#or den f!rstne#nte i den )e#nt akse%erert e%%er bremses, sistne#nte i ikke-)e#nt akse%erert e%%er bremses be#e&e%se finner sted. or ' for%ate in&en t#et"di&+et om for+o%det a# termino%o&ien som br(kes +er er etter )e& k)!re f!%&ende passas)e fra >oisson-Trait de mec. TI p. 8III. (Tab%e de M0TI<.<2) e%%er p. N?O (teksten) ti%K PA(e soit %a so(rce de #itesse d'(n #arias)on p(nkt matrie%, en stor+et et de retnin&, an+en& (n temps inf%niment petit, i% "a to()o(rs (ne certaine retnin& po(r %'st"rkin& de #itesse %aA(e%%e est %a p%(s &rande , a(&mentes et perpendic(%airement Q %aA(e%%e %es composantes de %a #itesse ne sont ni dimin(ces. 5ette est ce A('on retnin& entend par %a retnin& de %a t#in&e A(i 0BIT s(r (n point matrie% no Mo(#ement; partant en de cette definis)on, A(e %'on dmontre accroissement de %a #itesse de %a composante s(i#ant (ne retnin& A(e%conA(e, an+en& (n instant, est d( (niA(e Q %a force A(i 0BIT s(i#ant cette retnin&, et %e mRme A(e si %es a(tres krefter n'e6istaient pas. : =#is +asti&+etsendrin& p' den f!rste besti%%in&en &' inn i m'% p' den akse%ererende kraft e%%er #'r +asti&+et f!rste orden par e6ce%%ence, (ten referanse ti% i denne definis)onen skarp erk%$rt force retnin&, s' b!r d( #(rdere disse n'r sirk(%$r p%anetenes be#e&e%se e%%er sirk(%$r pend%in& #i% #$re n(%% for ' sti%%e, siden +asti&+eten # i abso%(tt #erdi er konstant +er. Men v er #ed #'r identifikas)on med dimens)onene a# den akse%ererende kraft ikke er n(%% +er, men konstant #ed et %e&eme i be#e&e%se akse%ereres #ed +)e%p a# kraften mot midten a# be#e&e%sen i +#ert !"eb%ikk s' m"e som (a#+en&i& a# en dekomponerin& a# den tan&entia%e) sentrif(&a% b%ir

kompensert for #ed den +an e%%ers #i%%e b%i f)ernet fra midtp(nktene a# be#e&e%sen. Det %ser seg n" etter den $5,gende ana,yse at % 5nsker antage,sen o# en a heng%ghet a e,e#entenes ar&e%ds raser a # e,,er v ska, :re &asert -"/ den 6e&ers ,o $or a heng%ghet a h5yden so# styrken a $5,e,sen a %&ras4ons$rek ens og a#-,%tude/ s" e, so# den -er%od%ske e,e#ent % toneska,aen er den sa##e so# $%nnes %g4en/ s,%k at det her$ra er det %ngent%ng " sk%,,e. !en %#%d,ert%d a heng%ghet a # t%, en !a7ausdrucke %ntens%teten a $5,e,sen a $or#en ,og on O ,og en P ,og n ,eder/ $5rer a heng%ghet $ra # t%, en !a7ausdrucke a $or#en ,ogp' < O ,og en P <,og n . (" har % @A 'ha-ter $5rste !a7ausdruck enn det -" grunn a s%n st5rre enke,het og $unks4on a den ,e ende kra$t #er sannsyn,%g/ so# en &as%s/ og det er dette sk4edde ogs" her/ og der$or akse-tert den $5rste t%,stand t%, den -"$5,gende. *#%d,ert%d/ h %s den andre t%,stand %se seg " :re o er&e %sende % sek ens/ h %,ke $e,,es -,att$or#/ se, o# %kke ed enk,e tester/ so# $or ekse#-e, ='h. @A; -ro-on%erten/ #en :re dec%da&,e a en $or&%nde,se #ed er$ar%ng er 0; / s" %, -assas4en a her etter den $5rste t%, den ,edende utta,e,se/ #en kan enke,t o er$5res t%, den andre/ og det er denne se, s,utt sk4e her $or $5rste og %kt%gste a sakene so# ska, &ehand,es her.
0;

At 4eg % 'a-e. 0E $ore,5-%g % naturen/ &,e ut$e,t &es,utn%ng " trekke seg/ 4eg har :rt -" +a--. @A ,agt #erke t%,. Er s",edes F = # ; en $unks4on a # / a heng%gheten #e,,o# %ntens%teten og hast%gheten -" #enta, # uttrykker % h ert 5ye&,%kk. V%, 3 ed t%ds-unktet t er konstant/ s" %,,e F = # ;/ og der#ed den #enta,e %ntens%tet $or&,%r konstant % ,5-et a denne t%d/ og det tota,e $5,e,se % ,5-et a denne t%den F = # ;. t g%s. A,ene# og der#ed F = # ; endres under en %&ras4on $ra 5ye&,%kk t%, 5ye&,%kk og kan &are % ,5-et a en $ors %nnende t%dse,e#ent dt enn " :re 4e nt &est"ende urderes/ h or% uende,%g s#" t%ds&e,5- e,,er e,e#ent:rt $5,e,se &%drag er F = # ; . T"ske su##er%ng/ kan % sky e -" st5rre,se #ed ar%erende &%drag so# har hatt % ,5-et a en ko#-,ett s %ngn%ng ho,dt a # $or h ert 5ye&,%kk a %&ras4on #ed s%n de#ge#T7en st5rre,se/ d s. so# en $unks4on a t / $or &este##e,se a sensas4on &%drag F = ; . dt g4e,der/ $"r % den tota,e t%den $or $5,e,sen under he,e s %ngn%ng/ d s. $5,e,sen e$$ekten a he,e s %ngn%ng % ,5-et a s%n ar%ghet/ og h%tt%, har d%sse s %ngn%nger a sa##e art % t%d t m g4entatte ganger/ er den tota,e t%d % ,5-et a t%den t % mganger den $orr%ge. Best%,, % ,5-et a t%den den g4enno#sn%tt,%ge %ntens%teten a $5,e,sen t " $" tak %/ har % da denne su##en &are #ed t " de,e/ e,,er/ % s" ,angt t so# en $aktor % sensas4on #ottatt &e,5- &5r :re h ordan det %, s," ut $or " understreke denne $aktoren. For#en a $unks4onen F = 3 ; er g%tt ed det $aktu# at a heng%ghet a styrken so# #engden a $5,e,se har de uttrykk

enten det er at % a#-,%tude e,,er $rek ensen a

%&ras4on a he,e -end,%ng #ed

t%,h5rende tersk,er b $orst". H %s n" den e,e#ent:re sensas4on &%drag ,%ke a # so# $5,e,sen $ra ut %de,sen t%,h5rer he,e -end,%ng # -ro-ors4ona, a heng%g a / har % # $or og en t%, # t%,s arende terske,/ det b ar#t/ $or b %nn&ytter % $orr%ge $or#e, <; og dette uttrykket $ortsatt #ed dt" #u,t%-,%sere su##en a uende,%g ,%ten sensas4on % ,5-et a t%den e,e#ent dt, d% $" e,e#ent:re sensas4on &%drag h %s &e,5-et &,%r heretter

dt O k ,og dt
Her% %ntens%teten a $5,e,sen e,e#entet a g%$ten % ,5-et a t%den dt, # hast%gheten % ,5-et a dette t%dse,e#ent/ b terske, erd% a denne hast%gheten/ det %, s% erd%en a # / h or &%draget $5,e,se o--st"r terske,en k / den an,%ge konstant.
<;

* Sect. 0E Bre et ar b o--rettho,de den.

Denne $or#e,en er e,e#ent:r $or#e, og erd%en a b ka,,es e,e#ent:re terske,. Begre-et a e,e#ent:rt terske, B er %kke " $asts," det $aktu# at/ n"r hast%gheten # $or t%den -" erd%en b 5ker/ s,%k det 5ye&,%kk $5,e,sen $re#st%,t so# % $%nner $estet t%, he,e %&ras4on/ #en so# &are o--st"r kun &%drar t%, danne,sen a denne $5,e,sen / so# er t%, " ,ade % konstruks4onen a !a7ausdruckes $or %ntens%teten a he,e $5,e,se so# -os%t% e/ #ens de &%drag $ra #under b er ,e ert/ #" :re $orsk45 et so# en negat% / s,%k det %, &,% &etraktet #er deta,4ert snart. !an %, s",edes ha % det esent,%ge sett &are en #ate#at%sk h4e,-e ar%a&e, der% so# er " %nn$5re #ed%er%ng a $orho,det #e,,o# de e,e#ent:re og he,t n5d end%g/ og t%, s,utt $4ernes/ s,%k det %, &,% sett. H %s du 5nsker " g45re #er enn d%sse a&strakt #en%ng t%, det/ s" &5r :re % en erd% a # #" se det/ so# det er o erskredet/ er en -os%t% &este##e,se a &e %ssthet/ #en so# ,%ke e, kan st%ge % genere,, &e %ssthet/ uten en s-es%e,, " :re $ornu$t%g an$5rte h %s h5yst n"dd en %ss st5rre,se/ so# %, :re $or utst%,,%ng/ $akt%sk/ at en %ss st5rre,se o erskr%des dette er n5d end%g. +ansk4e du %, $%nne -r%ns%--et so# s%er at gy,d%g $or he,e sensas4on $unks4onen o er$5res t%, grunn,eggende &%drag/ %kke he,t tyde,%g. Det er he,,er %kke n5d end%g " ta et &e %s % denne $or&%nde,se kra / kan du ,egge saken -" denne #"ten. De g%rkassen g%r h ert t%,$e,,e enn det er det so# $ort4ener " &,% s4ekket $5rst/ s%den de n" $5rer t%,&ake t%, $5,gende ana,yse a de eks-er%#ente,,e resu,tatene/ #" #an st" #ed henne/ so# a,,t%d/ den grunn,eggende -r%ns%--et o# he,e a,gt her Ganges dette er " g45re de $orutsetn%nger so# er n5d end%ge $or " re-rodusere de eks-er%#ente,,e resu,tatene/ og " unders5ke de enk,este og #est natur,%ge $orutsetn%nger t%, " :re o er a,,e andre % denne sa##enheng. Den $5rste?ordens hast%ghets sk%$ter $ortegn #ed %&ras4onsretn%ngen/ og den andre? ordens rate/ s",edes so# det re$ererer t%, en 5kn%ng e,,er reduks4on % hast%gheten a den $5rste orden % en g%tt retn%ng. Deretter kan du se de $%re %kt%gste d% %s4oner a en ,%ne:r %&ras4on $5,ge sk%,tene t%, $5rste orden hast%ghet # og den andre?order hast%ghet v % stedetB

Fase A d ? 2A d 2A d ? 01A d 01A d ? <GA d

# P P ?

v P ? ?

<GA d ? @EA d ? P (" har % %ngen grunn t%,/ %&ras4onen % a de,%ngene #ed #otsatt $ortegn a # e,,er v &osette annen e$$ekt -" $5,e,sen/ og dette t %nger oss/ tegnet a # e,,er v / 5nsker % " %nn$5re en e,,er annen erd% % e,e#ent:r $or#e,/ so# ,%kegy,d%g " $orutsette/ s" h %s % % # stat% / uttrykket k ,og n"r so# he,st tegn t%, # &eho,der sa##e erd%. " &,% $orst"tt e,,er " s-5rre s,%k at han

Dette ska, o--n"s/ enten ed det $aktu# at % b a,,t%d #ed # sa#t%d%g kan endre $ortegnet/ h or da &eho,der den sa##e -os%t% e erd% so# # :re -os%t% e,,er negat% / e,,er at % % &etraktn%ng at det er ,%kegy,d%g h or %dt % k e,,er </ k % skr% e den $5rste konstant so# danner so# en ren trans$or#as4on a sk4e#aet

ansett so# den $akt%sk er gy,d%g/ % h %,ket t%,$e,,e erd%en under )ogar%th#us9e%chen enn $akt%sk torget % h ert $a,, $ortsatt -os%t% e. (" so# % a,,erede har he,,er $estet et #", -" a,,e $5,e,se t%, ,ogar%t#en a den k%net%ske energ% so# den hast%ghet/ er denne %s &are % sa#s ar #ed den $5rstne nte. !en/ er det ,%kegy,d%g o# % 5nsker " ho,de oss t%, den $5rste e,,er andre #en%ng/ h %s % % a,,e $a,, annen #"te endre $ortegn. ho,de -os%t% t/ so# # en e,,er

Det %,,e % seg se, h%ndre at noe " g" t%,&ake ed $re#st%,,%ngen a de e,e#ent:re $or#e, % stedet $or t%, #",%ngs $or#e,/ % den grunn,eggende $or#e, ed en % stedet $or % t%dse,e#entet dt$%nner sted/ a # ?a heng%ge $5,e,se &%draget a $or-,antn%ngshast%ghet # $ors%nke,ses?a heng%g -ro,%$eras4on a en s,%k art%kke, % &etraktn%ngC #en er der#ed t%,skr% es &are t%,&ake t%, den a,,erede eta&,erte e,e#ent:r $or#e, ed " %ntegrere

hensyn t%, &are &are $or#e,en

re-roduserer. (aturen a #ater%a,e $or&,%r % enk,e rett,%n4ede %&ras4oner # n5d end%g under en de, a s %ngn%ngen under terske, erd%en b / $ord% den hast%ghet to ganger ed nu,,?st%,,er % h ert rett,%n4et %&ras4oner under det runde hende,ses$or,5-et og #" 5kes &are o-- t%, %sse grenser " erd%en a b t%, " o--n". S" ,enge n" er B %kke er n"dd/ og $5,ge,%g # _ b er he,e erd%en erk ,og dt / og der#ed $5,e,sen e,e#ent:re &%draget negat% . S",edes s,utter h er s,%k s %ngn%ng #ed &"de -os%t% e negat% e $5,e,ses &%drag/ e,,er kan t%, og #ed &est" ute,ukkende a en s,%k/ h %s -" grunn a $or ,%ten en ?e,,er n / det e,e#ent:re terske,en b se, % #aks%#a,t # / d s. -assas4en g4enno# -os%s4onen t%, ,%ke ekt %kke er n"dd. S%den % det $5,gende o$te t%, en %&ras4on %, :re " ta dekse,et/ % h %,ken a, , n er s,%k at % !a]%#o e,e#ent:re terske, erd% b / #en &are g4enno# # er o--n"dd/ &5r en s,%k s %ngn%ng $"r na net -" den $unda#enta,e $rek ens/ og a#-,%tude osc%,,as4on -er%ode og -end,%ng rekke a de#/ so# en grunn,eggende terske, erd%er res-ekt% #ed , , ka,,es. S" h ordan e,,er ti% erd%en e,,er skr%der &egynner/ etter denne de$%n%s4on/ et -os%t% t &%drag $5,e,se a s" e,e#ent:rt terske,en b o erskr%des uten at dette &e#erkter#a7en a,,erede t%,strekke,%g #ed $orho,dene so# er knyttet t%, den karakter%st%ske $5,e,se %&ras4on $or " g45re #erk&ar/ t%, h %,ken det etter resu,tatene $5,gende ana,yse a erd%en e,,er ti% kun en h5yere enn en &este#t erd% % %sse t%,$e,,er so# en erd% e,,er et #" o--n". Verd%ene $or a, / n, noe so# #" o--n"s/ s,%k at dens karakter%st%ske $5,e,se -" terske, % den t%d,%gere an,%ge #"te/ h or #an $ortsatt %kke $a,t -" det essens%e,,e tr%nn/ er ogs" so# $5r #ed en 0 , 0 , s 0 re$erert t%, denne terske,en og sensas4on terske, =res-ekt% ,yd terske,/ ,ys terske,/ a heng%g a o--,e e,seso#r"der; ka,,es. (" o--st"r det %kt%ge s-5rs#",et o# h ordan de negat% e &%drag % $or&%nde,se #ed den -os%t% e #" g45res o--. Her et sk%,,e er n5d end%g. Etter Th ** s.E0 eta&,ert Pr%n9%-e/ de -os%t% e e,,er &e %sste $orne##e,ser $or"rsaket a % en %ss t%d o erskr%der terske,en t%, $5,e,se/ %kke &,%r ko#-ensert a den negat% e/ &e %sst,5s so# o--st"r -" et annet t%ds-unkt/ og h %s &egge ,%ke stor su# t%d %,,e g%/ %kke en nu,,t%,stand a $5,e,se &,%r -rodusert ed. Den $5,e,sen su# &5r der$or %kke :re $or en %ss -er%ode %nnhentet a a,ge&ra%sk su##er%ng a -os%t% e og negat% e $5,e,ser so# 5nsker % stedet #"tte trekke % ,5-et a denne t%den/ #en det -os%t% e su##en er s-es%e,t uten " ta det negat% e $or " %te h or #ye sensas4on har noen gang %rke,%g hadde. Dette er tyde,%g. * #e,,o#t%den/ d%sse er %kke so# de -,e%de " a,,erede dannet/ d%skrete sensas4oner/ #en % so,%dar%tet t%, " sa#ar&e%de &%drag t%, den erd% so# en sensas4on a en %ss k a,%tet/ a heng%g a $orho,dene #e,,o# de #ed %rkende 5ye&,%kkene o# grunnen a o$$ent,%g &e %ssthet o--st"rC og her er det %kke ,enger er k,art at % har " ta de -os%t% e &%drag t%, de# uten negat% ,adet/ #en % stedet kan tenke -" at st5rre % h er %&ras4ons er su##en a &%dragene negat% e % $orho,d t%, su##en a den -os%t% e/ s,%k at #%ndre/ den s-es%e,,e $5,e,se o# "rsaken t%, o$$ent,%ge &e %ssthet st%ger/ og at genere,t

-os%t% e og negat% e &%drag &%drar so,%dar%sk t%, &este##e,se a $or#en og st5rre,sen a de &et%nge,ser so# er $estet t%, %&ras4ons s-es%e,, $5,e,se/ der$or su##en a de -os%t% e og negat% e &%drag % denne $or&%nde,se %kke " #en #en det er " ,egge a,ge&ra%sk/ $or " ha den grad a den s-es%e,,e $5,e,sen yte,se. Det %rker $or #eg n" %g4en anske,%g e,,er u#u,%g/ % denne sa##enheng/ noen a priori " 5nske " &este##e. Den -"$5,gende etter$orskn%ngen/ #en g%r edtaket $or s" %dt &are den s%ste her $or&eredt so# #u,%g t%, at er$ar%ngskra ene r%kt%ge resu,tater hente #ed $aktura. Det %ser seg at h %s % 5nsket " #",e de -os%t% e og negat% e &%drag/ #en $or,ater s%de den s%ste og st5rre,sen -" so# o--st"r $5,e,sen so# s:regent $or &e %ssthet etter at su##en a de -os%t% e &%drag so# %kke er % sa#s ar #ed er$ar%ngs 6e&er ,o kunne :re/ h %,ken %#%d,ert%d er t%,$e,,et n"r % ta den a,ge&ra%ske su# a de -os%t% e og negat% e &%drag er re,e ante $or denne $5,e,se " sa##en,%gne st5rre,sen. P" sa##e t%d/ $"r % det $aktu# at % ogs" ,a de negat% e &%drag % sa##ensetn%ngen a $5,e,se deta,4ert/ &are ett e,e#ent $or " $ork,are k a,%tat% e $orsk4e,,er % ende $5,e,se. 8eg tror der$or %nnt%, %dere/ h %s %kke dro--e he,e E,e#entary &ygg%ng a sensas4on t%,taket e,,er ta en #ye annen end%ng t%, n"r 4eg %,,e :re % stand t%, " re-resentere de# under/ den a,ge&ra%ske su##er%ng a de -os%t% e og negat% e &%drag $or en sa##en,%gn&ar E#-$%ndungs#a7 n5d end%g @; .
@;

Ved denne o er&e %sn%ngen/ er 4eg/ etter at 4eg %kke hadde :rt $5r det #otsatte syn/ ko##er &are #ed en ny re %s4on a denne art%kke,en/ og #" deretter den $ortsatt Th ** s.. E@ &rukte uttrykket at su##en a de negat% e %nn,eggene &are runde %, :re/ $or #er cogent,y $ork,are. Den $5,gende stud%en er &egrenset t%, de $%re $5,gende t%,$e,,erB 0; Enk,e ,%ne:re s %ngn%nger. <; Enk,e s%rku,:re %&ras4oner. @; Sa##ensetn%ngen a to rett,%n4ede %&ras4oner #ed ,%k a#-,%tude en -er%ode a osc%,,as4onen og , so# $a,,er % den sa##e retn%ng/ og o--$y,,er -" noe t%ds-unkt. L; B,and%ng a to ,%ne:re %&ras4oner a $orsk4e,,%g a#-,%tude 0 / 0 ' og s %ngn%ng -er%oden / Ie,,er osc%,,as4on nu##er n / n I/ #en den sa##e k%net%ske energ%/ s,%k at se, o# en$orsk4e,,%g $ra 0 Iog a Iso# s",edes n a n ' / #en at O og p' O en 'n' er.

* det t%,$e,,e at en h %,ken so# he,st t%,$redsst%,,e #ange s %ngn%nger a den sa##e -er%ode a s %ngn%ngen/ #en en %,k"r,%g a#-,%tude % sa##e $ase og retn%ng/ er det %kke n5d end%g " &ehand,e/ s-es%e,t s%den en s,%k sa##ensetn%ng a en enke, s %ngn%ng #ed en a#-,%tude so# er ,%k su##en a de ko#-oner%ng a#-,%tuder uten " $orandre osc%,,as4ons$rek ensen $or og $ase ,%k -" a,,e #"ter.

5, List navnene so" 'r# es i det flgende. , Generelle vil %r.

%ntens%teten a en $5,e,se &%drag % ,5-et a t%dse,e#entet dt;

# hast%gheten a %&ras4oner % an,%g $orstand =$5rste orden; % ,5-et a t%dse,e#entet dt / h or er a heng%g a C v hast%gheten a andre orden % =o en$or; ang%tte &etydn%ngC b e,e#ent:re terske,en # e,,er v % =o er; den $orstand %nd%kert/ a heng%g a de e,e#ent:re sensas4on &%drag # e,,er v er &et%ngetC 2 og 2 t / er den tota,e $5,e,se so# ed en s %ngn%ng a ar%gheten a en rekke s %ngn%nger % ,5-et a -er%oden or t er ut %k,et/ h oretter den g4enno#sn%tt,%ge %ntens%teten -" $5,e,sen ed t%ds-unktet t ed " d% %dere 2 t #ed t kan o--n"sC

)udo,$Ische anta,,et e,,er ,engden a den ha, e o#kretsen s%rke, ang%r rad%us O 0C
k den ord%n:re konstant.

) !or en en el line<r eller sir #l<r pendling/

<n a#-,%tudeC $or s %ngeC n ar%gheten a den res%-roke anta,, syk,user -" en s,%k #"te at a,, n $or og $or " settesC ?

B #aks%#a, hast%ghet a -assas4e g4enno# -os%s4onen t%, ,%ke ekt % en enke, rett,%n4et %&ras4on/ e,,er/ sa##e sa##e sa##e a#-,%tude/ konstant hast%ghet % en s%rku,:r %&ras4onC

, / grunnterske, erd%er $or et / / n % den =o en$or; ang%tte &etydn%ng/ det %, s% erd%ene a et / / n / h or%/ h %s de o--st"r/ hast%gheten -" B utgang t%, de e,e#ent:re terske,en b ser%erC
et 0 0 / r 0 / den $5,e,se terske, erd%er $or et / / n % an,%g $orstand/ det %, s% erd%er a a, / n, h or%/ h %s de $oreko##er/ er rekke$5,gen so# det er t%, a,,e %&ras4oner/ knyttede s-es%e,, $5,e,se o--st"r -" terske,en.

 ) !or en sa""ensatt line<r vi'ras$on.

For t%,$e,,e a sa##ensetn%ngen a to rett,%n4ede %&ras4oner %nn % en enke,t de t%d,%gere &etegne,ser $or &egge ko#-oner%ng %&ras4oner sk%,,er seg ed at de #ed streker o en$or/ er n5d end%g $or den andre uten s,%ke. For h %,ke A er a#-,%tuden/ G #aks%#a, hast%ghet a den resu,terende %&ras4on/ #ens B er den #aks%#a,e hast%ghet a en ko#-oner%ng %&ras4on.Deretter ut-eke / / og I/ ', erd%ene % ko#-oner%ng %&ras4oner so#/ derso# de $oreko##er/ er den #aks%#a,e hast%ghet G a den resu,terende %&ras4on a enheten terske,en b er ,%k a 0 / 0 / n en / og '0 0 , ' 0 er, n ' 0 erd%ene % de ko#-oner%ng s %ngn%nger/ h or%/ h %s de $oreko##er/ det he,e/ noe so# resu,terer % %&ras4on a knyttede/ o--st"r terske,en ende $5,e,se. * 5ye&,%kk/ h or t%den t er $or entet/ er c / den t%d so# er g"tt s%den &egynne,sen a %&ras4on uten et s,ag/ og c Idet so# er g"tt etter ,%n4en s%den &egynne,sen a %&ras4on n"r %&ras4onen ed &egynne,sen a h ert so# ,%gger -" sa##e s%de a det #aks%#a,e a %k/ er det $orutsatt % henho,d t%, h %,ke / og ko#-oner%ng %&ras4oner -" t%ds-unktet t O A. Er ende,%g $asene % &egge

ha, -arten a $ase$orsk4e,,en #e,,o# de to s %ngn%nger. d, ligninger for vi'ras$onene er gef#6t so" nedenfor. For en enke, ,%ne:r %&ras4on #an har =4$r. +a-. @A.;

* dette t%,$e,,et er den $5rste gang settes t%, det -unkt h or -art%kke,en er -" grensen a osc%,,as4onen. For en s%rku,:r -end,%ng &edt o# "

For en sa##ensetn%ng a to ,%ne:re s %ngn%nger a a#-,%tuden a, a og s %ngn%ng -er%oden , , so# $a,,er % den sa##e retn%ng og % de $aser en og #5tes/ har

Verd%en a v $or ,%ne:r %&ras4on dere so# sa##ensetn%ngen a rett,%n4ede

%&ras4oner so# o--n"s ed ,%gn%ngen v O a

/ s,%k at $or en enke, rett,%n4et %&ras4on

Er t%,$e,,et #ed en s%rku,:r %&ras4on

e, for"ler og res#ltater so" fre" o""er fra etterfors ningen. P" &as%s a de $oreg"ende -r%ns%--er/ et%ketter og $or#,er/ etc./ $orutsatt at hast%gheten a den $5rste ordens 3 er su&st%tuert % e,e#ent:r $or#e, L; / str5##er % den $5,gende ut,edn%ng a de $5,gende $or#,er og resu,taterB 0; For en enke, ,%ne:r %&ras4on har =0; =<; =@; For en enke, s%rku,:r %&ras4onB =L; =F; =E; For en sa##ensetn%ng a to rett,%n4ede %&ras4oner so# $a,,er % den sa##e retn%ngen so# %kke &are p' O en n I/ #en ogs" % s:rde,eshet en O en / n O n I/ og % h %,ken ha, -arten a den $ase$orsk4e,, n"r de #5tes/ er D B =G; =1; =2;

L;

Den resu,tat a su&st%tus4on a v kan $%nnes #ed a ,edn%ng a den sa##e $or en enke, rett,%n4et %&ras4on ed ut,5-et a seks4onen =se neden$or; For en sa##ensetn%ng a to ,%ne:re %&ras4oner/ $a,,er % sa##e retn%ng/ % h %,ken an = Kn ', #en en a 0 ' og n a n ' er $orsk4e,,%g/ uten hensyn t%, en &este#t $ase$orsk4e,, -" #5tetB =0A; =00; =0<; * sa##en,%gn%nger a de !a7ausdrKcke $unnet $or de $%re unders5kte t%,$e,,ene er det %kt%g " huske -" at b er et a&so,utt/ %kke &are $or en / / n an/ #en ogs" -" den &5,ge$or# ua heng%g erd%/ #ens so# en en n en stund $or ' a henge ua heng%ge/ #en $ra den &5,ge$or#. H %s du der$or st5rre,sen erd%en a $5,e,sen 2 t ed %sse et og n 5nsker $or $orsk4e,,%ge #oduser a %&ras4ons sa##en,%gn #an " an ende &are de $or#,er/ h or% #ed unntak a k, t, &are en / n, b er #ottatt/ #en $or#,ene % h %,ke og en en n en #ottatt/ kan &are :re a st5rre,ses erd%en a $5,e,se $or #od%$%serte erd%er a en og n $or " sa##en,%gne #ed den sa##e &5,ge$or#. <; * a,,e t%,$e,,er unders5kt kan &,% $unnet % =@;/ =E;/ =2; og =0<; a den n5d end%ge eks-er%#ente,,e eks-res4on a $5,e,se #", so# ,%gger t%, d%skus4oner a @Ath +a-%tte, ,edet/ %g4en/ h %s en 2 t #ed t de,t/ e,,er t O 0 sett/ og ta hensyn t%, at k % dette ka-%t,et do&&e,te a erd%en % +a--. @A har. Her% den 6e&ers ,o #ed hensyn t%, 0 ?og n ?og co#-ensa&%,%ty a 0 #ed n so# %nng"r % #u,t%-,e d%skutert &etydn%ng % seg se, . @; Uttrykket $or -er%od%sk e,e#ent a toneska,a er ang%tt % de g%tte $or#,er $ra =+a-. @A; % utgangs-unktet %kke syn,%ge/ #en $oreko##er % t%d,%gere so# %nd%kert % a ,edn%ng a !a7ausdruckes $or seg se, . L; Etter den eta&,erte &etydn%ngen a og =s"; er n"dd/ den e,e#ent:re terske, % en enke, rett,%n4et %&ras4on n"r p' erd%en a antas a de -roduktene so# $5,ge a "r &eregn%ngs$or#e, =<; sens%t% %tetsterske,en er n"dd/ d s. 2 t $ors %nner/ h %s p' erd%en < g"r d% n"r %&ras4ons$rek ensen sa#t%d%g he et en okta . F; * en s%rku,:r s %ngn%ng a erd%en a $5,so#hetsgrenser $a,,er en 0 / 0 / n 0 / #ed &akken s e,,e 0 / 0 / 0 sa##en. E; Etter at sa##en,%gn%nger a uttrykket $or ,%ne:r og s%rku,:r %&ras4on =under

hensyntagen t%, de o enne nte &e#erkn%ng ,aget; t%,-asser $5,e,se resu,tat a den s%rku,:re s %ngn%ng a s%n st5rre,se % henho,d t%, rett,%n4et osc%,,as4on a ,%k a#-,%tude og do&&e,t %&ras4ons$rek ens e,,er a den sa##e %&ras4ons$rek ens og do&&e,t a#-,%tude % o erensste##e,se / #en den g"r %nn % !a7ausdruck $or den s%rku,:re %&ras4on er %kke a heng%g a -er%od%s%teten erd%/ og det er deretter %kke n:r den sa##e k a,%teten -" $orne##e,ser. Etter dette %, du ogs" ,yden %&ras4oner kan %kke tenke %nternt knyttet t%, or&%ta, s %ngn%nger/ akkurat so# % %rke,%gheten % en un%$or# s%rke,&e ege,se er %kke noe en -er%ode a grenset. G; A de to t%,$e,,er/ sa##ensetn%ngen a to ,%ne:re s %ngn%nger so# tas % &etraktn%ng/ og % h %,ken i det a'n = :, ser ut t%, " :re den $5rste/ sa#t%d%g so# der en O en ' / og n O n ,&are et s-es%a,t%,$e,,e a den nest " :re der h or en a en I/ n % n ' og der#ed a Ie,,er annen #"te er ang%tt anner,edes/ #ed #%ndre det genere,,e % det andre t%,$e,,et synes " ha $or " t%,,ate denne $orsk4e,, s" ,%ten so# 5nsket/ s,%k at ogs" satt t%, nu,,/ og h %s %kke tyde,%g h or$or en $ase$orsk4e,, kan $" tak % den $5rste s-es%a,t%,$e,,e/ h %s han %kke ko##er % &etraktn%ng % den andre genere,t. * #otsetn%ng t%, dette et &,%kk -" =s,%k; at $or#,ene $or det $5rste t%,$e,,e %kke egent,%g utg45r $or det andre ed " sette ,%khetstegn #e,,o# en og a ', n og n ' er so# kan a ,edes/ $or % $or#,ene $or det $5rste t%,$e,,et er ha, -arten a den $ase$orsk4e,, / a/ so# %kke ko##er %nn $or#,ene $or andre/ og urderer $or#,er a den $5rste saken $or cos / = 0/ der &"de ko#-oner%ng %&ras4oner % $ase #5tes/ har #an

Sa#t%d%g g%r det andre t%,$e,,et

* henho,d t%, $or#,ene % den $5rste. S,%k t%,$e,,et er sann/ den -syko,og%ske resu,tat a sa##ensetn%ngen a s%n st5rre,se ed en enke, s %ngn%ng #ed a ta,en/ h %s s %ngn%ng -rodukt < for ' :re % henho,d t%, de a den andre #ed en enke, s %ngn%ng/ osc%,,er%ngen -roduktet &are ' :re. !otsetn%ngen her% / #en synes " :re/ er &are t%,syne,atende. Det er $akt%sk " &,% tatt % &etraktn%ng at de &et%nge,ser so# er $astsatt $or den andre ko#-os%ttsaks $or#,er/ #en kre er -" s%n andre o$$ent,%ge -" s%ne $5,gende ut,edn%ng at $ase$orsk4e,,en a de $orstyrrende s %ngn%nger er %kke konstant/ $or&,%r den sa##e/ s,%k t%,$e,,et er n"r O I . Der$or/ n O n I/ s" at denne sak ska, uttrykke,%g e]9%-%eren ed den genere,,e t%,$e,,e a den andre ko#-os%tt. Se, n" er $or det $5rste synet a noe e,d%g rart o# det $aktu# at se, en s :rt ,%te a %k #e,,o# og Iden -syko,og%ske resu,tat a ko#-os%tt %&ras4on -" en gang s" store -ro-ors4oner #ot t%,$e,,e a ,%kest%,,%ng a e,,er I&5r :re % stand t%, " redusere h or der =se o en$or; er ang%tt/ og er &asert -" sa##en,%gn%ng a $or#u,er%nger a den $5rste og andre

ko#-os%tt t%,$e,,e. Dette ser ut t%, " #ots% -r%ns%--et o# kont%nu%tet d%rekte/ og 4eg trodde en ,ang t%d/ #" det :re en utta,e,se $e%, % ut,edn%ngen a $or#,ene r"de/ so# % henho,d t%, de #est $ors%kt%ge re %s4on a det sa##e er a&so,utt %kke t%,$e,,e. !en en n5ye urder%ng %ser ogs" at % har her %ngent%ng 6%der ernKn$t%ges. !an #" huske -" at n"r de s %ngn%ngs-er%ode ne#,%g / ' er $ortsatt s" ,%te $orsk4e,,%ge/ % ,5-et a #ange %&ras4oner ? h or su##er%ngen er ed t%d,%gere resu,tater so# er g%tt % $akt%sk ? kre es a og ed a,,e grader a a %ket og #otstand $asene #" $5res g4enno#/ #ens ed en konstant $ase$orsk4e,,/ so# er det ,%khet #e,,o# og er knyttet/ kan dette %kke :re t%,$e,,e. Den %nter$erens so# a,,erede $5rer % $or&%nde,se #ed den $ys%ske styrke/ so# har s%tt #", % den ,e ende kra$t a de %&ras4oner t%, en t%,strekke,%g -aradoksa,e resu,tater/ so# % ser her #ed hensyn t%, den -syko,og%ske %ntens%tet. * henho,d t%, de k4ente %n$erens reg,ene g"r to % -er%oden $or s %ngn%ng sa#s ar rett,%n4et %&rerende str",er a den sa##e $ase og a#-,%tude a en sa##ensatt &4e,ke/ er den $ys%ske styrke do&&e,t s" stor so# su##en a %ntens%tetene a dens ko#-onenter/ det %, s% L i / da %ntens%teten a h er ko#-onent i ,%gger . !en h %s den er $orsk4e,,%g/ er de to &4e,ker s" ,%te % $or $or -end,%ng/ su##en a tar L i < i / og er genere,t su##en a de $ys%ske %ntens%teter a to rett,%n4et %&rerende str",er a den sa##e a#-,%tude/ #en a $orsk4e,,%g s %ngn%ng -er%ode so# %ntens%teten I, I ' ko##er/ O )e& P )e& I/ h or den $asen h or de #5tes/ er ,%kegy,d%g. Dette resu,tatet er a Gra%,%ch F; strengt &e %st og strangeness so# ,%gger her/ har a,,erede &,%tt $re#he et ed " s%B J*ntens%teten a de =to rette s %ngende str",er #ed ,%k a#-,%tude og ar%ghet $orsk4e,,%g %&ras4on resu,terende str",e er ,%k su##en a %ntens%tetene a ko#-oner%ng ... D%sse setn%ngen o# rart $ord% % $orstyrre,ser a to ho#ogene str",er #ed ,%k $ase og a#-,%tude *ntens%teten a den nye &4e,ken er det do&&e,te a su##en a %ntens%tetene a dens ko#-onenter/ og de g4ens%d%ge $ors%nke,ser so# o--st"r ed u,%khet a &5,ge,engder/ &are ,e e a ha, -arten a den kra$t so# -"$5res den re,at% e ,engden a &5,gene er det a,,t%d J.
F;

Proceed%ngs o$ V%enna. A'AD 01FL. S. 1AF $$ ? Den a#-,%tude og -er%ode a s %ngn%ngen e,,er Undu,at%ons,Tnge ogs" a heng%g $ys%sk %ntens%tet e,,er k%net%ske energ%en t%, str",en &este##es a Gra%,%ch ed den g%tte uttrykk/ og det %ses $e%,en er det % ut,edn%ngen a det o enne nte resu,tat a s-5rs#",et. 1; Derso#/ % stedet $or den a,ge&ra%ske su# a de -os%t% e og negat% e ste#n%ngs %nn,egg &are de -os%t% e &%drag ska, &rukes t%, " #",e den tota,e t%den $or $5,e,se/ %,,e #an s:r,%g &este#t su##en a negat% e &%drag a erd%ene 2 t er trukket $ra % de o enne nte $or#,er ed h %,ken t%, -os%t% so# $or&,%r s-es%e,t. Denne su##en a negat% e &%drag er n" % en enke, rett,%n4et %&ras4on $or den s-es%e,,e t%,$e,,e a den grunn,eggende #odus/ der i O , etter kt ,og 0 R < / h or/ h a/ a kt ,og %,,e &,%

trukket/ so# !a7ausdruck kt ,oggen . !en a,t e$ter so# den grunn,eggende terske, &,%r o erskredet/ endres n5d end%g t%, su##en a de negat% e st%,,%nger/ %,,e det der$or #ed 5kende en og n er a,,t%d trekke andre &e,5- so# 6e&ers ,o %kke kunne eks%stere/ og he,,er %kke %,,e den negat% e su# $or andre t%,$e,,er so# de grenset%,$e,,et #ed dagens h4e,- a ana,yse/ s" #ye so# 4eg kan se/ %kke s:r,%g &este#t. f, #tledning av ligningene. 8eg g%r denne der% as4on $5rst $or antage,sen o# at den $5rste orden hast%ghet # $or er " erstatte % #",%ngen $or#e,en $or " $" de e,e#ent:re $or#e,/ der#ed er detteB . * t%,$e,,e a en enke, rett,%n4et %&ras4oner/ har % ed =se o en$or;

so# 2 er g%tt ed

Ved se-aras4on a ,ogar%t#en a -roduktet % su##en a ,ogar%t#ene t%, $aktorer so# eks-res4on endres %

h %s % ser -" de to %ntegra,er/ der 2 / res-ekt% deko#-oneres #ed k >, K4 / henho,ds %s. *ntegra,et a > er

For 4 " $%nne/ $or and,e % %ntegra,et ed " sette , s",edes Der#ed $"r %

h a kan erstatte

s%den he,e %&ras4on er de,t %nn % $%re ,%ke store de,er.

Beste#t %ntegra,

er/ #en ,%ke

Eu,er ,%k

. Der#ed $"r % a heng%ge a den rene -er%od%s%tet $aktor og

S"B

V% har n" en %&ras4on a#-,%tude a en s,%k tenkn%ng ar%ghet og , e,,er anta,, , at den #aks%#a,e a hast%gheten a de e,e#ent:re terske, erd%en b $%nner sted/ s" % har

/ og det o--st"r den #aks%#a,e n"r s%nus O 0/ er dette #aks%#a,e erd% / og s,%k at denne erd% $or b su&st%tuer&are/ og der#ed $"r %B

En t%d t = m , h or m s %ngn%nger a ar%gheten er o--tatt a / er at m ganger s" stor so# 2 g%r/ % henho,d t%, h %,ken #an har

dette er % sa#s ar #ed to ka#-/ og kan an endes % stedet $or den/ s,%k at #an har ende,%g

Ved ende,%g erd%en a den, % h %,ken 2 t $ors %nner/ terske, -roduktet en 0 n 0 der/

* t%,$e,,e a en s%rku,:r s %ngn%ng/ % har $ra =o en$or;

For erd%en a b / kan erd%en :re # % en s%rku,:r %&ras4on erstatn%ng erd%ene a , , er s,%k at # er n5yakt%g ,%k b . Ved en s,%k s %ngn%ng

H a

Verd%ene a / , $a,,er her sa##en #ed terske, erd%er en 0 / 0 / n en d%rekte sa##en/ s,%k at de kan :re su&st%tuert % de $oreg"ende $or#,er $or den. ("r det g4e,der sa##ensetn%ngen a to ,%ne:re %&ras4oner a a#-,%tuden 0 / 0 ' og %&ras4on ar%ghet , I/ so# $a,,er % den sa##e retn%ng og % de $aser ko##er sa##en/ er det an,%g %s den =t%,; g%tt erd% # . 8eg k4enner og

,%gn%ng $or " erstatte denne erd% 3 er %kke genere,t %ntegreres/ #en det kan g45res $or ho ed t%,$e,,er =se o en$or; er ang%tt t%, #%ndre enn <; og @;. S" :r $5rst og $re#st en O en Iog O , $or and,er da erd%en a # %

*$5,ge den k4ente tr%gono#etr%sk ,%gn%ng

!en h ordan kan dette uttrykket trans % $5,gende

H %s / ha, de,en a $ase$orsky n%ngen / og . S%den &egynne,sen a t%d er %,k"r,%g/ $,au % ha# s" ,angt &ako er at de &eregnede -unktene % ny startt%d t IO t P 5 er der$or t O t I? '/ der ' % erd%ene a # 5ker. Da t I#ed t &,ande o-$ord% na net %kke s-%,,er %ngen ro,,e/ % $"r . Tota, $5,e,se % ,5-et a t%den t er heretter

H %s dette uttrykket er &ehand,et so# de andre/ har #an

(" ,a oss tenke oss en resu,terende osc%,,as4on #ed s,%ke erd%er a, , n ko#-onere %&ras4on so# den e,e#ent:re terske, % !a]%#o b er n"dd/ og ka,,er d%sse erd%ene so# $5r/ , , , har %

heretter

Ende,%g % &etrakter t%,$e,,et at en a 0 ' og a Ier $orsk4e,,%ge/ #en $ortsatt O og #%t&%n en = a ' n ' er/ s" er den #aks%#a,e hast%ghet B O er den sa##e $or &egge/ og deretter

V% o#$or#e su##en a s%nus %g4en %nn % et -rodukt a s%nus og kos%nus/ $"r %

h or%

S" % endrer % uttrykket a og satt

,ogar%t#en a -roduktet t%, en su# a ,ogar%t#er/

/ s",edes o--n"dde %

H %s % n" %ntegrere dette uttrykk $ra t O A t%, t O m t-T , ed m ta/ s,%k at &"de m t % m t er et he,t ta,,/ noe so# % unntas st5rre,sen m a,,t%d er t%,g4enge,%g #ed en h %,ken so# he,st t%,n:r#%ng/ s,%k at den $5rste ,enke d%rekte

*ntegra,et a det andre ,eddet er O 5 og O < m t P ' $or " ta/ so# er " &,% $unnet n"r % er % erd%en a $or t erstatn%ng ed $5rste grense A/ den andre m tT . !en s%den m t er et he,t ta,,/ og der#ed to m t et he,ta,, $u,,e o#krets er den sa##e/ s" er t%,$e,,e h %s er ansett so# en s%rku,:r &ue/ arten a de s%rku,:re $unks4oner/ ne#,%g O 5 og = < m t P ' tatt *ntegra, so# $or O A t%, O < m t sa##en$a,,ende tatt/ og % kan 5 &,% s,ettet. S" $or,ot $or det andre ,eddet

V% kan n" sette % henho,d t%, arten a de s%rku,:re $unks4oner

s" denne ,enken g"r t%,

so# % ,ys a den t%d,%gere ang%tte erd% $or " :re

redusert. Det tred4e ,%nk er etter sa##e &ehand,%ng #ed sa##e erd%/ % &etraktn%ng at erd%en ogs" . H %s % ,egger n" de resu,terende tre %ntegra,er og erstatte uttrykket $or t%den m t T ed t / $"r %

&etraktn%ng at to ,og

O ,og

Det &5r &e#erkes at derso# O ' er erd%en a t O

her ed er nu,,/ og den

tred4e -er%ode/ so# g"r ned % su# $ors %nner/ s,%k at ta to ,og ,og &are %,,e $" det t%, $orsk4e,, $ra n" &ehand,es $ra det so# t%d,%gere er &ehand,et t%,$e,,et kre er/ a h %,ke =se o en$or; ar det ta,e. )a oss tenke oss n" $" en sa##ensatt %&ras4on og sa#t%d%g o--rettho,de ,%kest%,,%ng a de %ta,e kre$tene s%ne ko#-onenter/ s,%k at terske,en % !a]%#o deres hast%ghet b %,,e &,% n"dd/ s,%k at % kan snu dette #aks%#a, hast%ghet $or b erstatn%ng. V:re , , og ', ', ' a#-,%tudene og -er%oder #ed osc%,,as4ons$rek enser a ko#-onentene % denne %&ras4onen.Den #aks%#a,e hast%ghet 3 $%nner sted n"r s%nus a den sa##e % uttrykket =se o en$or; -" sa##e t%d 0/ og der$or er $or B " erstatte

og/ so#

% $"r n"

e,,er/ so# i O en n / O

)a oss n" den andre t%,stand/ at det % den e,e#ent:re $or#e,en $or / den andre? ordens hast%ghet v er so# ska, erstattes/ og der#ed

ska, settes a dette &egrense oss t%, t%,$e,,e a en enke, ,%ne:r s %ngn%ng/ h or . )a oss n" ende seg t%, dette % he,t sa##e &ehand,%ng/ so# t%d,%gere/ su&st%tus4on a # % e,e#ent:r $or#e,/ $"r %

. Her%/ B er erd%en a andreordens hast%ghets v ed h %,ken det o--st"r en $5,e,se

&%drag/ terske,en/ og h %s / , / a#-,%tuden/ %&ras4ons ar%ghet og %&ras4ons$rek ens ut-eke en %&ras4on/ karakter%sert v n"r erd%en ed den #aks%#a,e/ har %/ % reduks4on a bO / heretter % det o enne nte uttrykk $or v:

g, !lere generelle 'etra tninger. * denne $or&%nde,se/ %, retts$orho,det #e,,o# kro-- og s4e, &,% &este#t a de t%d,%gere $or#,er og resu,tater/ er de % -r%ns%--et " re$erere t%, $5,e,sene u#%dde,&art under,%ggende/ d s. -syko?$ys%ske &e ege,ser/ og n"r de ytre -sycho-hys%cs %,,e s" ,angt he,,er % den %ndre de,en. !en de er &asert d%rekte -" de er$ar%nger so# h5rer t%, de ytre -syko/ $orutsatt at grunn$or#e, so# de er a heng%ge a / &are en o ersette,se a #",%ngen $or#e,/ so# &,e erho,dt % de ytre -syko/ er e,e#ent:rt og de kan d%rekte -r5 et%d &are % det ytterste S5ke-syko/ d s. ed " sa##en,%gne de# #ed de ytre &e ege,ser/ so# er den %ndre s-ent $ord% % se, %kke kan o&ser ere d%rekte den %ndre/ h oretter den so# en a o ergang e,,er Ver#%tte,ungsg,%eder #e,,o# de ytre og %ndre -syko ed s,utten a denne ho edde,en a t%d,%gere er g%tt. En d%rekte -r5 et%d $or#,er og resu,tater so# % utgangs-unktet er knyttet t%, de %ndre &e ege,ser a de ytre &e ege,ser/ #en kan $or entes og s5kte &are -" grunn,ag se, sagt so# en a ta,e #e,,o# de to &e ege,ser $oreg"r. Etter$orskn%ngen a % h %,ken grad d%rekte corro&ora&%,%ty eks%sterer/ der$or kunne :re $ra en do&&e, syns-unkt. Under $orutsetn%ng a at de %ndre og ytre &e ege,ser sa#s -er se/ %,,e en s,%k unders5ke,se er %kke noe annet enn " unders5ke o# de $oreg"ende $or#,er og $5,ge,%g -r%ns%--er $ra h %,ket de er a ,edet/ er % det he,e tatt ,eg%t%#t. For h %s de g45r det de ska, a,,e re,as4oner #e,,o# $5,e,se og &e ege,se/ so# renner $ra t%d,%gere $or#,er/ &ekre$ter a,,erede % $orho,det a sensas4on t%, de ytre &e ege,ser/ og h or det %kke sk4er/ s" det %,,e :re $a,skhet a $or#,er og -r%ns%--er h or$ra de $,yt eta&,eres. Forutsatt at gy,d%gheten a d%sse $or#,ene s%kret og -r%ns%--er/ #en %,,e det :re etter$orskn%ngen/ h or ,angt en sa##enheng #e,,o# de eksterne og %nterne &e ege,ser $%nner sted. (" kan den $5rste t%,standen t%, den $re#re ang% &are o-- t%, %sse grenser er statu%ert. Eks%tas4on a de sensor%ske organer ed st%#u,% so# % har " g45re her o--st"r under den genere,,e syns-unkt at en osc%,,as4on &e ege,se % #ed%a a o# erdenen $5rer a $or-,antn%ng t%, #ed%a a den %ndre erden &e ege,ser so# % ,egger ut den #est sannsyn,%ge t%,standen % seg se, under $or# n5dt t%, " tenke -" %&ras4on &e ege,ser.Her er de %&ras4on &e ege,ser % #ed%a erden uten$or $5r de n"r #ed%et $or ner esyste#et ? #en $5r de er er$ar%ngs#ess%g %kke % stand t%, " ekke sensas4on ? se, #ed%et $or de eksterne sansene t%, " trenge. Ve, a henger a de genere,,e ,o er o# &e ege,se/ arten a de %&ras4on &e ege,ser so# er o-- okst % et #ed%u# ed at %&ras4oner $ra en annen -" an,egget der/ se, o# arten a o-- "kn%ng #ed a&/ og t%,s arer % noen t%,$e,,er se, s :rt $ors%kt%ge #ed h ordan de $akta og

-" %se resonans&et%nge,ser/ #en %kke a,ene/ s%den det #otsatte/ har arten a det #ed%u#/ under h %s #e,,o#,%ggende e$$ekt og $or " arse,et &,%r %nn$,yte,sen den. V% et art og n5yakt%ge &et%nge,ser $or eks%tas4on a de sensor%ske ner er -" %ngen #"te t%,strekke,%g t%, a priori " :re % stand t%, " s% h or her/ re$ererer t%, de eks%tator%ske &e ege,ser o era,t #" o--tre s-ent/ #en s" %dt % et at $orho,dene er #er ko#-,%sert enn % enk,este t%,$e,,er er resonans % den ytre erden/ og se, % de #est -er$ekte resonans % erden uten$or/ #en $or#en og a#-,%tuden a de %&ras4oner so# o er$5res restene % o er$5rte %&ras4oner nu##eret %kke er det sa##e/ #en a de s-es%e,,e &et%nge,ser $or resonanssyste#et og o er$5r%ngen #"te -" %rket den. S" -" den $5rste &et%nge,se kan %kke &aseres ganske enke,t. Fra den andre s%den/ #en ogs" -r%ns%--ene/ der de t%d,%gere $or#,er og resu,tater er ut,edet/ %kke s" s%kker -" a priori, at de %kke st5tter den &edKr$ten a er$ar%ng/ so# er n"/ #en #ed &are g"tt sa##en #ed de ytre &e ege,ser $orutsatt en korres-ondanse kan %nne den %ndre. Det er %ngen t %, o# at dette resu,terer % en so,%dar%sk anske,%gheten #ed " s%kre at "re -r%ns%--er og &este##e,se a $orho,det #e,,o# de ytre og %ndre &e ege,ser sa#t%d%g so# o--st"r/ noe so# %kke %, &,% o er unnet $u,,stend%g ed $5rste $ors5k. *kke &"ter -" a,,e -sycho-hys%cs st5rre ansker enn $ys%kk/ s" de %,,e ha ho,dt a,,t%d det sa##e tr%nnet #ed henne.!en 4eg tror ogs" at % st"r o er$or so# #ot dagens -ro&,e#er. Den unders5ker/ $5rst/ o# er$ar%ng kan g% t%, de ytre &e ege,ser/ resu,tatene a / knyttet t%, de %ndre &e ege,ser/ teor%/ so# %nnt%, n" &are #ed hensyn t%, s :rt enk,e t%,$e,,er =% de $oreg"ende $or#,er; har ,att seg noe o-- % Den sa##e ty-e ga er so# &r%nger ste##ene t%, teor% og er$ar%ng %kke kan :re godt &etraktes so# en t%,$e,d%ghet. Du %, $%nne dette so# 4eg tror det er $unnet % o#r"der a tonene/ $%nner #an sa#t%d%g at det #an. Ved de $ys%ske og $ys%o,og%ske $orho,d o er$5r%ng a de ytre &e ege,ser k4enner %nns%den/ en % sa#s ar #ed de ytre og %ndre &e ege,ser her % den utstrekn%ng det er -rakt%sk/ so# er det t%,s arende $orutsatte " &ekre$te teor%en/ tror at det ogs" her/ anses det at ed n5yakt%gheten Teor%en og korres-ondanse #ed de ytre og %ndre &e ege,ser % henho,d t%, de res-ekt% e $or&%nde,ser -" sa##e t%d &erett%get so# essens%e,t/ og n" s5ker g4enno# h %,ke $or,enge,ser e,,er t%,,eggs&este##e,ser enten teor%/ e,,er so#/ etter o#stend%ghetene #u,%ge e,,er sannsyn,%ge $orsk4e,,er #e,,o# korres-ondanse #ed ytre og %ndre &e ege,ser t%, t%,$e,,er der det %kke $ore,%gger en s,%k u#%dde,&ar sa#s ar #e,,o# resu,tatene a teor% og er$ar%ng/ % stand t%, " dekke. En tenker ende,%g/ o# noen annen teor% % a,,e d%sse henseender er #er adek at e,,er s,utter " $ungere so# ang%tt. S" du $"r/ h %s kan 5ke denne sannsyn,%gheten t%, de grader %kke he,t s%kker -"/ #en den #est sannsyn,%ge #u,%g -syko,og%sk teor% og sa#t%d%g $" syn -" $orho,det #e,,o# eksterne og %nterne &e ege,ser og a $ortsatt eksa#en % a,,e retn%nger/ h ora den ene er %ssheten t%,s ar . !en 4eg n" kons%stensen a teor%en #ed det % $%nner % Tonge&%ete/ stor nok ser ut t%, " ekke $ra det t%d,%gere as-ekter t%,,%t $or de grunn,eggende -unktene % teor%en/ r%nger $or a %kene/ so# -resenterer $e,tet a $arger #e,,o# teor% og er$ar%ng/ t%, en

unders5ke,se $ra den andre syns-unkt -"/ s:r,%g a %ket a $argene $ra 6e&ers ,o =Th *S 0GF; og He,#ho,t9 ,o =Vo,. **/ s. 0GE; tar "r o--#erkso#het. 8eg %, ut %de en % neste ka-%tte,. Et -unkt/ #en 4eg 5nsker " d%skutere her. Den k%net%ske energ% a en s%rku,:r s %ngn%ng a a#-,%tuden en og -er%oden er do&&e,t s" stort so# $or en ,%ne:r %&ras4on a sa##e a#-,%tude og ar%ghet/ og er ,%k den k%net%ske energ% a en ,%ne:r osc%,,as4on a a#-,%tude og E; ar%ghet . . Ogs"/ % henho,d t%, den s,utn%ng reg,er en 9%rku,TrschH%ngender str",en $ra a#-,%tuden en en gerad,%n%gschH%ngenden a a#-,%tuden re-resentert % ,ysstyrke. * sa#s ar #ed "r o enne nte $or#e, =For#e, 0 og L;/ #en $5,e,sen %rkn%ng en s%rku,:r %&ras4on -" a#-,%tuden 0 ,%k de $5,e,ses &e %rker en rett,%n4et %kke -" a#-,%tude / #en a#-,%tuden < en / og det kan % det he,e tatt #ed den sa##e k%net%ske energ% a de %&ras4oner a $orsk4e,,%ge st5rre,ser $5,e,ses e$$ekter/ a heng%g a $orsk4e,,%g $or# a de s %ngn%nger o--st"r %#%d,ert%d ,%ke #ye er k4ent t%, n"/ en sa##e ,e ende kra$t a ,ette %&ras4oner -" sa##e t%d/ og $orsk4e,,%ge $or#er g%s en t%,s arende $5,e,se %rkn%ng.
E;

Det kan &,% $unnet n"r den k%net%ske energ%/ so# er ut %k,et % ,5-et a en s %ngn%ng a -er%oden t/ % henho,d t%, $or#e,en &este##es/ #ens $or # &yttet %nd%kerte at S. <0< erd%er. S",edes o--n"s $or den ,%ne:re %&ras4onen / $or den s%rku,:re .

)a oss $5rst og $re#st t%, en #od%$%kas4on a teor%en/ noe so# kan :re n5d end%g " he e denne anske,%gheten kan/ so# kunne :re/ genere,t sett/ sannsyn,%g %s tenker at de $orutsetn%ngene so# teor%en % &ygg%ngen a sensas4on e$$ekten a rett,%n4ede og s%rku,:re s %ngn%nger &asert/ % s:rde,eshet/ o er&e %sende % s" ,angt so# %,,e at $or h ert danne r%kt%g A&&Tng%gke%ts erhT,tn%s a en og n ko# ut/ og &are ett kra %,,e :re r%kt%g/ noe so# er n5d end%g $or " ko&,e de to e$$ektene. Fakt%sk er dette/ kre er det en &este#t &et%nge,se/ og $akt%sk er " sette e$$ekten a $orsk4e,,%ge $or#ede s %ngn%nger #ed deres $orho,d t%, t%,standen har &,%tt $unnet at $5,e,sen a hast%gheten a henger -" sa##e #"te so# den sa##e en konstant retn%ng % ro##et &eho,der/ so# % rett,%n4ede %&ras4oner/ e,,er endre retn%ng kont%nuer,%g/ so# % s%rku,:re %&ras4oner. Denne &et%nge,se er %kke &are den enk,este/ #en det ser ut t%, #e se, n" er det #est sannsyn,%ge/ er %kke tatt so# $akt%sk % &eregn%ngen a den k%net%ske energ% a de s %ngn%nger a en endret retn%ng a den sa##e &etraktn%ng/ #en det er %kke syn,%g % seg se, / og derso# ko&,%ngen $akta &5r :re et annet %s n5d end%g og t%,strekke,%g/ %,,e det :re " g45re. Bare 4eg #" t%,st" at det %kke er e,,ykket $or #eg/ s,%k 9u$%nden/ so# sa#t%d%g ras4one,, og $akta synes t%,s arende/ ,%ke ,%te kan 4eg t",e ed et &ytte a v $or # " %nne noe/ og 4eg regner #er sannsyn,%g at A %ket #e,,o# teor% og eks-er%#ent her %kke sky,des en $e%, teor%/ #en en #ange, -" sa##enheng #e,,o# $or#en -" den ytre og den %ndre &e ege,se.

Fakt%sk er %ngen $ys%sk e,,er $ys%o,og%sk -r%ns%-- $5r/ det stad%g s%kret oss % a,,e $a,, en uendret o er$5r%ng a &5,ge$or#en $ra det ytre t%, det %ndre/ og se, #ed toner/ det %, %kke akse-tere. S",edes ser % at &5,ge$or#en t%, den ,angstrakte %o,%n &augen -" %ngen #"te uendret sette t%, en t%,s arende en a de %&rerende streng/ og %, $%nne en strengen so# a,,erede er % &e ege,se/ s" #5ter en rett,%n4et %&ras4on %, g% en ,%ne:r %&ras4on % sa##e retn%ng %g4en &are % ett t%,$e,,e n"r &e ege,sesretn%ngen $or strengen #ed h %,ken s %ngn%ng %, $a,,e sa##en/ e,,ers %,,e &e ege,sen genere,t e,,%-t%sk e,,er s%rku,:r/ e,,er % en rett ,%n4e #ed en endret retn%ng. V"re ner er/ s:r,%g den o-t%ske ner en/ #en er a,,erede uten ekstern st%#u,us -" en %ss #"te %rker og o#$anget a et &e ege,%g streng sa##en,%gn&are. S" ogs" ekket a ,yset st%#u,ans &e ege,se kan &are a&Tndernd $orstyrre de a,,erede eks%sterende. ("r n" en s%rku,:rt -o,ar%sert str",e #ed a#-,%tuden t%, et en ,%k %rkn%ng % o--$atn%ngen a ,ys uttrykkes so# en ,%ne:r -o,ar%sert -" a#-,%tude , so# er etter #%n #en%ng %kke #er enn/ det sa##e uttrykk $or en rekke$5,ge a st5rre,se t%,s arende $ys%ske %#-u,s % $orho,d t%, e ocat%on a d%sse s,ags %ndre &e ege,ser so# o--$atn%ngen a ,ys sky,des/ og se, o# &4e,ker har $orsk4e,,%ge &5,ge$or#er a %nter$erens ,o er t%,s arende e$$ekt/ er &are gy,d%g $or den $ys%ske %#-u,s so# ner e t%, " -rodusere s%ne egne s:regne $or#er $or &e ege,se #ottar uten sagt s" dette ,%ke erd%ghet er at d%sse $or#ene er a heng%g a h %,ken a de eks%terende str",e. Denne antake,sen er he,t nok t%, " dekke a,,e ar%anter so# kunne $unnet sted #e,,o# resu,tatene a "re -r%ns%--er og de a %nter$erens $or#,er. Etter det/ s,"r 4eg t%, noen andre steder a genere,, &etydn%ng. Etter %nn?-,5yde d%skus4oner/ &ygger den k ant%tat% e $5,e,se -" [uant%tat% e so# ed ko&,%ngen #"te er a heng%g a k a,%teten -" $5,e,sen. * denne $or&%nde,se er det n" -" denne ,enken et s-5rs#", o# " $5,ge de sa##e e,,er $orsk4e,,%ge 5ye&,%kk a &e ege,se/ og % henho,d t%, h %,ke ,o er de $5,ger det so# $unks4on a t%d/ %rker det -ro&,e#er #ed " g45re at % -resenterer sensas4on g4enno# en ser%e a 5ye&,%kk/ den so# %kke dekkes a den $ore,%ggende/ #" ho,de -" %rket a / #en kan $a,,e &are en %&ras4ons 5ye&,%kk -" et t%ds-unkt % 5ye&,%kket $or den $ore,%ggende. Denne anske,%ghet kan n" &are :re et -ro&,e# $or $antas% og er o erg"tt a at det er u#u,%g " g45re k a,%teten a de o--,e e,ser a de enke,te 5ye&,%kk a &e ege,sen a heng%ge.Ford% her ed %,,e erken standha$t%gheten sensas4on % ,5-et a en s %ngn%ng h or " endre 5ye&,%kk a &e ege,se kont%nuer,%g/ #en det #ang$o,det a o--,e e,ser/ $orutsatt at a,,e &e ege,ser/ #en %nneho,der ,%gnende &e ege,se &are % 5ye&,%kk a u,%k sa##ensetn%ng kan $ork,are. Fe,,es -,att$or# so# $5,e,sen a t%,stede :re,se % seg se, er -sycho-hys%ca,,y grunn,agt a en &este#t sek ens a 5ye&,%kk/ e,,er o--su##erer s4e, % denne $5,e,sen en $ys%sk t%dsser%er sa##en og knyttet t%, dette/ $5,e,sen a 5ye&,%kket enda #er rea,?t%#e 5ye&,%kk.S4e,en kan s% o--$y,t % det he,e tatt #ed s%tt ar&e%d/ t%d/ so# kro--en ed " ut %de -,assen/ e,,er -sycho-hys%ca,,y/ $or#en og st5rre,sen -" akt% %teten a s4e,en er en ,%nk%ng $unks4on a h a so# sk4er % -"$5,gende t%d e,e#enter/ so# $or ekse#-e, $or# og st5rre,se kro--en er en ,%nk%ng $unks4on a det so# $a,,er %nn 4u]ta-on%erte -,ass e,e#enter/ og det er % $or# a t%d $or,enge,se % seg se, %kke noe so# h%ndret henne -sych%scherse%ts

denne ana,og -os%s4on t%, " &osette seg so# -,assen -hys%scherse%ts. Fakt%sk er a,t grad %s knyttet % "re s%nn % en enhet a &e %ssthet/ so# kan -" %ngen #"te :re a heng%g a %nd% %due,,e 5ye&,%kk/ #en n5d end%g so# en ,%nk%ng $unks4on a det so# $a,,er %nn % rekken er " &,% urdert. !en dette #" :re t%,,att $or he,e enheten a &e %ssthet g4enno# he,e ,% et/ s,%k at %ngent%ng h%ndrer/ snarere er det &are ,og%sk " %nnr5##e det $or en sensas4on enhet % #%ndre strekn%nger a gangen/ og det g45r %ngen $orsk4e,, at % %kke kan g45re oss a dette % %deen k,art $ord% se, e %deen $orutsetter a,,erede en sa#,%ng a $,ere 5ye&,%kk/ og %, &rytes ned t%, o--$atter s%n sa##ensetn%ng #"te. H %s du %,/ s" kan du ogs" s%B h ert 5ye&,%kk a en %&ras4on ,ater en etter %rkn%ng % s4e,en/ og ,a a,,e de 5ye&,%kkene a s,%ke etter?e$$ekt/ ska-er en sa##ensatt a$tere$$ect/ so# g%r $5,e,sen. Bare Vn se%er s" #ed andre ord/ &are akkurat det sa##e so# det % s%er n"r % s%er at s4e,en #ed e$$ekten a dagens 5ye&,%kk sa#t%d%g o--su##ere det t%d,%gere/ #en det kan :re #er -rakt%sk $or noen $or#er $or -"gr%-e,se a s4e,ens natur/ den ene enn den andre uttrykk " &ruke/ h a % %kke krang,e. * #e,,o#t%den/ kan du ogs" :re t%,&5ye,%g t%, " erstatte de t%d,%gere uten$or,%ggende o#stend%gheter t%, en annen/ #en dette er % str%d #ed ko&,e #%n #en%ng/ der$or/ etter denne $or&%nde,sen he er anske,%gheter so# %,,e $or&,% h %s du 5nsket " ho,de seg t%, den $orr%ge a,ene/ #en andre og sannsyn,%g %s st5rre anske,%gheter %,,e %nn$5re h %s du 5nsket " erstatte det sa##e. V"r s4e, knyttet %kke &are grad %s/ #en ogs" sa#t%d%g h %s du er % en annen $orstand a,,erede. A,t $ungerer % "re -syko$ys%ske syste#er sa#t%d%g t%, " ska-e &e %ssthet $eno#ener/ og det er ut %,so#t en stor t%,ko&,%ng a &e ege,ser er en ,%ke god -syk%sk enhet,%g &e %ssthet resu,terende/ so# t%dssek ens a d%sse &e ege,sene/ og a,,e de 5ye&,%kkene so# en % ,5-et a -end,%ng -art%kke, suksess% t $oreko##er % ner e e,,er h4erne/ $oreko##er %nne % ,engden a et undu,at%on -" sa##e t%d anta,,et a &egynnende % Undu,at%ons,Tnge -art%k,er og &%drar so,%dar%sk #ed/ $or " g% en $5,e,se/ s%den deres resu,tater/ #en % %rke,%gheten %kke kan sk%,,es. Etter denne sk%nnen anske,%gheten so# $ore,%gger $or den %dV " rett$erd%gg45re danne,sen a en $5,e,se a en %ss karakter a en sa##ensetn%ng a suksess% e 5ye&,%kk/ ganske enke,t ed " :re % stand t%, " ,5$tes/ s,%k at de/ % stedet $or den suksess% e/ -" grunn,ag a at t%e?%n/ $orutsatt at h or h %,ken st5rstede,en a -art%k,ene o--st"tt sa#t%d%g s arer t%, det sa##e -art%kke, suksess% t st5tt -"/ &are at det er det % ro##et/ e]-,%cated her % t%d. V% %, der$or de sa##e $or#,er so# % har $unnet g4enno# en te#-ora, su##er%ng/ #" $%nne ed en ro#,%g su##er%ng. * #e,,o#t%den her " $5rst &e#erkes at etter ,%nken t%, den grad %se/ #en er $ortsatt % en enhet,%g &e %ssthet $aktu#/ og #ed t%e?%n kan kun so,%dar%tet % &etraktn%ng denne ko&,%ngen #e,,o# den -"$5,gende re-resentere he,e #enta,e ,% / %ngen grunn t%, at de s-e9%a,en $eno#ener a &e %ssthet &are $or " ta are -" knytte Sa#t%d%g urderes. V%dere/ at $u,, utsk%$tn%ng a de suksess% e 5ye&,%kk a &e ege,sen %, $ortsatt &are :re #u,%g g4enno# sa#t%d%g strengt % "rt t%,$e,,e/ h %s #an kunne tenke ro##et ,%ke kont%nuer,%g o--$y,,e saken so# en -art%kke, #ed s%ne

&e ege,sest%,$redsst%,,er t%den. !en den eksakte %tenska-en har god grunn t%, " $oretrekke en ato#%st%sk syn at det %kke er #u,%g at egent,%g det sa##e #5tet % ,engden -" en/ og enda #er s" #ange undu,at%ons a,,e t%,stander a &e ege,se so# o--st"r suksess% t % ,5-et a en s %ngn%ng a sa##e -art%kke,/ n"r a,,erede de kan ,%gge s" tett sa##en at du kan tenke -" er erstattet a kont%nu%teten a d%skont%nu%tet $or en o#trent,%g &eregn%ng. !en det ser ut t%, #eg #eget anske,%g " $ork,are grunn,eggende &egre-er $or a--roks%#as4oner/ og h %s/ #en n"r en s%rku,:r $unks4ons %nneho,der n5yakt%g uttrykk $or &e ege,sen/ etter$u,gt a en $5,e,se ko&,et t%, kretsen synes % rea,%teten &yttet ut #ed t%, og #ed en s" stor ende,%g anta,, usa##enhengende -unkter 5nsker h a det synet %,,e :re ens&etydende. Det 4eg #ener er at derso# en kont%nuer,%g $unks4on #ed den strenge uttrykket $or &e ege,sen aktue,,e g%tt/ og dette kont%nuer,%g $unks4on -resenterer seg -" h er -art%kke, % t%ds$or,5-et/ #an ogs" % -r%ns%--et $or " g% %sn%ng og regn%ngen og %kke a en d%skont%nuer,%g % ro# t%, " har erstattet at #an #" der$or ta seg t%d su# $or h er -art%kke,/ so# har &,%tt g4ort a oss/ #en s" o$te " ta denne -er%ode tota,e akt% a/ s" er det -end,ende -art%k,er -" sa##e #"te so# &%drar % $e,,esska- og h er $or seg t%, den sa##e $5,e,se/ er det/ #ed den #" #u,t%-,%sere anta,, -art%k,er/ $ord% n"r -art%k,ene er 4e nt g4enno# ro##et 2 ut&redt/ og $5,ge,%g anta,, % henho,d t%, den sa##e -ro-ors4ona,e/ ko##er den ut/ % stedet $or &are en gang su# 2 t a en -er%ode a su# 2 ts %nn$5rt/ og % $or#,ene % stedet $or $aktor t den $orst"tt % denne $orstand/ $aktor st g4e,der. *$5,ge denne o--$atn%ngen/ %ntens%teten a $5,e,sen a henger % det esent,%ge #ed anta,,et a de aktue,,e -art%k,er $ra/ og det kan ha en st5rre a#-,%tude a %&ras4onen ed et st5rre anta,, -art%k,er/ so# osc%,,erer #ed #%ndre a#-,%tude/ $or " &yttes ut/ sa#t #ed hensyn t%, -roduks4on a #",et $ys%sk %ntens%teten a ,yden/ kan en sterk ,yd %nstru#ent &,% erstattet a et $,erta,, s akt ,yden a den sa##e art/ og t%, og #ed o#trent ,%ke sterke ,yder en enke,t syke store k,okke -" usyn,%g s#" &e ege,ser a s%ne -art%k,er/ $ord% s :rt #ange -art%k,er ut$5re denne &e ege,se. Her% ,%gger ud%skuta&e,t en a de %kt%gste %rke#%d,ene $or " &r%nge $re# de usyn,%ge s#" &e ege,ser % "re ner er og h4erne/ #en h5ye n% "er a -syko,og%ske t4enester. H %s &are en (er ente%,chen har s %ngte %nno er/ s" det %,,e %kke o#str%dt sH%ng % enor#e a#-,%tude " g4eng% ,yden a en &4e,,e % sa##e styrke/ h or % h5rer ha# n"/ #en h ordan det %,,e g4e,de $ra noen G,ockente%,chen seg se, / &5r det sette tonen % sa##e styrke/ so# det g%r he,e &4e,,e. Det %rker et #%rake, at u#erke,%g s#" s %ngn%nger % "re ner er so# kanon torden/ hy,ende a stor#en/ etc % "r s4e, kan %g4en h5res. Det $ork,arer de, %s % seg se, / % den utstrekn%ng $ork,ar%ng er her % det he,e tatt er #u,%g/ $ra det $aktu# at %rkn%ngen a den osc%,,erende (er ente%,chen $or $5,e,sen %kke etter en/ #ed k adratet a a standen $ra oss res%-rok/ $aktor er s ekket/ s%den de er %kke -" noen a stand $ra oss #en de sansende kro--er t%,h5rer seg se, . !en se, o# det ogs" kan $ork,ares $ra det $aktu# at det er #ange -art%k,er so# &%drar t%, den sa##e $5,e,se yte,se. (" kan #an s-5rre seg o# en sensas4on ordener ,a ere Au$Hande $ys%ske #%d,er/ d s. ,a ere ,e ende kra$t/ kan 5kes t%, en g%tt grad/ derso# anta,, a de %&rerende

-art%k,er e,,er h %s #an 5ker a#-,%tude. * denne sa##enheng/ kan :re a g45rende sa##e $or#,er/ so# % det <0. +a-%tte, o# $orde,%ng og konsentras4on a st%#u,ans sensas4on er des%gnet $or " #er e,,er #%ndre -oeng a seg se, &are re-resenterer noe #er enn et st5rre anta,, #ed %rkende sensas4on -sycho-hys%ca,,y akt% e -oeng/ $orde,%ngen a sensas4on st%#u,ans t%, et st5rre anta,, -oeng a sansende organ. Bare at det %kke er se, sagt se, $5,ge,%g og %ngen &e %s h%tt%, at st5rre,sen a de %ntense $5,e,se resu,tater t%, h %,ken sa# %rker et anta,, %kke?d%skret $5,ende -unktene er &este#t a anta,,et og akt% %teten st5rre,sen -" d%sse -unkter -" sa##e #"te so# st5rre,sen a den o#$attende e]-,%cated $5,e,se su# so# er $orsynt #ed en rekke adsk%,te sansende -unkter -" h %,ket t%,$e,,e d%sse $or#,ene $akt%sk er re,atert/ #en det er ogs" #eget godt kan tenkes $ra den andre s%den/ at den ed adsk%,te og %kke? adsk%,te sansende -unkter t%, &are &are sk%,,er seg % den sa##e $5,e,sen h %s st5rre,se er e]-,%cated o#$attende/ so# e,,ers ,egger o-- %ntens% t. H %s noe a ,yden/ er k,okke et o&4ekt% t so# $ra ,ydene so# g%r -art%k,ene % k,okken/ kan sees su##eres s" #" urderes/ #en at -art%k,ene h er % &e ege,sen %kke &eh5 er " ko##e/ % h %,ken de " $a,,e % kra$t a s%ne t%,ko&,%ngs e%ende,er. F5,ge,%g %, det :re % "re -syko syste#er. En -art%kke, a,ene %,,e :re % stand t%, %kke % det he,e tatt % en annen $or " o--n" en s" ensartet &e ege,se/ og der#ed o--st"r det en t%,stand a %&ras4on og annen k4ent $,ere -art%k,er #" &este##es ed %nteraks4on a dette/ og her ed ut %,so#t er ogs" re,atert t%, den so,%dar%sk %nteraks4on a -art%k,ene % den sa##e $5,e,se/ s" ,angt &est"r % "re -syko$ys%ske syste#er. (" kan %#%d,ert%d $,ere t%,$e,,er $oreko##e. Enten a,,e de,er a syste#et/ $ast so,%dar%sk t%, et $5,e,se/ #an5 rert a sa##e ty-e/ &are at de &e$%nner seg sa#t%d%g % $orsk4e,,%ge $aser a det sa##e &e ege,ses#5nster so# % erden uten$or -" s-redn%ng a ,ys/ ,yd % un%$or# #ed%a og 8eg antar at det er #ed &e ege,ser so# er a heng%g o--$atn%ngen a ,yd % oss/ $ord% det er %rke,%g #u,%g denne $5,e,sen $ra " g4enta &e ege,sen $or# har en enke,t -art%kke, a henger re-resenterer uten " &,% $orta,t/ s,%k at -art%kke,en denne $or#en $or &e ege,se %,,e ogs" ha so# et %nd% %d kan ta. E,,er det h5rer t%, $re# eksten a $5,e,sen so,%dar%tet sa#s-%,, a -art%k,er #ed &e ege,ser a u,%ke s,ag/ og det er "-ent $or oss t%, " tenke -" de# #ed s,%ke o--,e e,ser h or de enke,t t%,stand er %kke ,enger t%,strekke,%g. A,,e $or#,er ut %k,et % $orr%ge t%,skuddet &are !a7ausdrKcke $or den k ant%tat% e as-ektet a sensas4on/ uten %tner o# k a,%teten -" noe/ s,%k at de sa##e d%#ens4ona,e erd%er &etyr % u,%ke $or#er $or &e ege,se/ der$or %kke de sa##e $5,e,sene/ #en &are de sa##e k ant%tat% e erd%er a d%sse $5,e,sene. Det er u&estr%dt so# $orutsettes/ og so# a,,erede &e#erket/ at den $or# $or $orne##e,ser a henger a $or#en a $unks4on/ s,%k at de 5ye&,%kk a &e ege,sen er knyttet sa##en/ h %,ken &%drar t%, $5,e,sen/ #en ed d%sse $or#,ene trekke k ant%tat% e konk,us4on $or he,e sek ensen a 5ye&,%kk a &e ege,sen/ h %,ken sensas4on &"nd/ na net -" snar e%en #"ten denne &e ege,sen 5ye&,%kk %, g" ta-t % det/ og det er he,,er $or# a $unks4on a t / so# den %nnko##ende %nn % e,e#ent:r $or#e, # er " anse so# et uttrykk $or den $or# $or &e ege,se/ noe so# g45r $5,e,sen sk4e#a &este##es. S",edes k a,%teten -" $5,e,se so# er $or&undet #ed en enke, ,%ne:r %&ras4on %kke sa#t%d%g #ed #engden g%tt ed uttrykket

so# % er de$%n%t% t ko##et $or " &,% ansett g%tt/ #en sannsyn,%g %s g4enno# uttrykket

(y,%g/ o--st"r deco#-osa&%,%ty % tre #%nutter/ er en a en / en a / og en a heng%g a den -er%od%ske g4entage,se a det sa##e &e ege,ses 5ye&,%kk 5ye&,%kk $re#/ #ens de s%ste 5ye&,%kk har g"tt ned % de $5rste ko-%er. Et $aktu# so# synes " snakke d%rekte t%, den -" noen #"te kan :re at $5,e,sen &%drag %nnen$or &etydn%ngen a den e,e#ent:re $or#e, he,,er -" hast%gheten t%, den andre ordens vso# $5rste ordens # #" :re a heng%g/ er $5,gendeB Det er k4ent at &are en -assas4e a str5# g4enno# organer %ngen e,,er ,angt #%ndre o--,agt sensas4on $eno#ener &r%nger $re#/ so# endr%ng a g4e,dende %ntens%tet/ og s-es%e,t so# %nn,5og ut,5- a str5##en/ so# kan &etraktes so# den #est kra$t$u,,e og raskeste ar%anter a dagens res-ekt% % 5kn%ng og nedgang/ og at det t%, og #ed s" #ye -" hast%gheten -" 5kn%ngen e,,er reduks4onen a den e,ektr%ske str5# er a heng%g a st5rre,sen a den korte andreordens hast%ghets G; . *#%d,ert%d er $5,e,sen genere,t %kke he,t st%,,e under den ,ukkede En a k4ett%ngen/ #en det er stor #u,%ghet $or " g45re dette $ortsetter t%, en #oderat grad a $orne##e,ser a sa##e -r%ns%-- a heng%g/ etterso# 4o sterkere og ut,5- a str5#n%ngen. For det ska, &e#erkes at de -er%od%ske $,uktuas4oner % organ%s#en/ noe so# er n5d end%g $or " &:re se, -u,s a &,od s%kt " ,age en $e,,es -,att$or# % str5# $,yter g4enno# stad%ge endr%nger/ og %ce ersa/ og der#ed en e,,er annen grunn #" endres. Ved s,utten a k4eden -" 5yet ser #an %kke &are et 5ye&,%kk % den a s,uttende 5ye&,%kk/ #en ogs" et s akt ,ys $eno#en under ar%gheten a den ,ukkede en. !en % #" #%nne oss o# at 4a se, uten e,ektr%sk st%#u,er%ng har en -er#anent ans%kts $5,e,se % 5yet/ 5yet s art so# s,"r enda noen ganger % ,e ende ans%kts o--tredener. O#trent n" under -" %rkn%ng a en konstant ,u$tstr5#/ tungen a et r5r r5r/ so# se, er % stand t%, %&ras4on/ kan -,asseres % -er#anent %&ras4on/ er en %&ras4on t%, " :re % det egnet $or dette $or#", Seha--arate underho,de se, under -" %rkn%ng a en konstant e,ektr%sk st%#u,us/ noe so# endrer Pr%sen %nk,uderer % seg se, .
G;

Se Du&o%s Unters. Vo, *S <F1 $$

* #e,,o#t%den/ synes det $or #eg so# ska, a g45res a det $aktu# &are #ot den %kke ,%ke e, statu%er&are #"te " g45re $5,e,sen &%drag -" en a&so,utt hast%ghet a den $5rste &est%,,%ngen a heng%ge/ #en %kke #ot a heng%ghet a den re,at% e hast%gheten -" den $5rste &est%,,%ngen. Det er u&estr%dt ko##et $or de %ndre $5,e,ser a h er -syko?$ys%ske syste#et/ $or ekse#-e, ner esyste#et "rt/ &are re,at% e &e ege,ser a s%ne de,er og der$or &are re,at% e hast%gheter % &etraktn%ng. E,,ers %,,e ha h %s #annen er snart treg/ snart $,yttet #ed 8orden rundt so,en raskere/ % henho,d t%, de endr%nger a $art/ :re det $5rste e,,er andre/ so# $oreko##er % dette t%,$e,,et/ endrer ogs" hans #enta,e status o--st"r. H %s n" den ga, an%ske str5##en er ensartet/ h5rer det her ed

se, $5,ge,%g akse,eras4on og retardas4on a -art%k,ene/ #en -" sa##e t%d/ den re,at% e &e ege,se a d%sse #ot h erandre/ #ens -" %nn,5- og ut,5-/ og en h %,ken so# he,st endr%ng % str5##en/ so# $re#de,es er s-ent a,,t%d %sse -unkter $ra re,at% e hast%gheter $oreko##er t%, hast%gheten a a,,e -art%k,er har ut4e net. Forresten er a,,t%d " %nnr5##e at o--,e e,sen er %kke #e,,o# # og v har &es,uttet og s-5rs#",et henger $ortsatt -" &unnen. H %s de e,e#ent:re $or#e, e,,er &5r genere,t %se t%,strekke,%g $or &e ege,sene % "re ner esyste#/ s" dette %,,e %kke engang :re &e %st at $ra noen # e,,erv % erden en sensas4on &%drag etter denne $or#e,en ar a heng%g a " #u,%gens $orutsetn%nger e,,er !%t&ed%ngungen kre es kan :re/ s,%k de $ore,%gger % "re ner esyste#/ #en e,,ers kan #ang,e/ #ens det $ra den andre s%den/ se, $5,ge,%g/ at % %kke har noen $5,e,se a &e ege,ser uten$or ner esyste#et/ og he,,er %kke kan eta&,ere noen er$ar%ng &e %s -" at de eks%sterer &ortsett oss/ og en so# $orne##e,ser &are ed h4e,- a en ner esyste# er #u,%g % det he,e tatt. D%sse #u,%ghetene t%, " d%skutere % deta,4/ er %kke stedet og %,,e %kke ha noen suksess. Bare e,e#entet %, :re " huske. V% %,,e tro,%g %kke ha trodd at en %sue,, sensas4on/ aud%t% sensas4on/ s" " s% $,ytende % to#ro##et/ so# eks%sterte uten en #er genere,, &e %ssthet/ noe so# %,,e ha det sa##e. Og s" det st"r t%, grunn $or " tro at en enke, %&ras4ons &e ege,se &are % den utstrekn%ng kan ekke $5,e,sen so# hun engas4erer seg % et #er genere,t syste# a &e ege,ser/ so# det er &:rer "r $e,,es &e %ssthet/ og kunne $,yte ekke %ngen $5,e,se % det store %ntet. Bortsett $ra at de he,,er %kke kunne eks%stere % et to#ro#/ so# t%, deres danne,se % seg se, en sa##enheng/ et sa#s-%,, a de,er ogs"/ g4enno#$5rt s%ne &e ege,ser % sa##enheng. Uansett/ s" "r &e %ssthet under "kne/ &ortsett $ra eksterne st%#u,%/ akt% e/ noe so# $orutsetter en ua heng%g ytre st%#u,% -syko,og%sk akt% %tet % oss. Og so# det &,e ogs" ut$or#et s,%k at du kan/ #en hast%gheten det sa##e $or noen g45re dette -unktet =de#ontert % a,,e retn%nger; &,%r %st -,uss en konstant etter Four%ers teore# a en ser%e -er%od%ske e,e#enter. V:re deres erd% 3 / og ,egge den st%#u,ans erd%en # ,agt. (" h %s det sku,,e g4e,de $or " &este##e %,k"rene $or den genere,,e &e %sstheten/ et #", $or s%n %ntens%tet/ s%n st%ge o er e,,er $a,,e $or " se terske,en/ %, dette tro,%g kan g45res =% s" ,angt so# % s-ore &e ege,sen &are % Vn retn%ng;/ h %s % 3 P # stedet $or den t%d,%gere &are # &yttet %nn % e,e#ent:r $or#e,/ og %ntegrert. Det kunne %kke :re a priori &e %se at $or " ska$$e de !a7ausdruckes $or sensas4on/ so# % seg se, # s-es%e,,e &"nd/ # &ortsett $ra 3 kan &ehand,es/ #en &are suksessen t%, denne &ehand,%ngen ,:rer det. V% har % a ,edn%ng a "re $or#,er s,%k at det s" ut so# o# # &estandene a,ene har -" 3 %kke tatt hensyn t%,/ og der#ed $" resu,tater so# s arer t%, o--,e e,sen.

Spesial 4nters#5hnngen noen sensas$on o"r%der. (((III. )" lys og lyd flelse i forhold til hverandre.

D%skus4onene % den @A. +a-%tte, har g%tt oss #er annen grunn t%, " trekke den -syko$ys%ske $orho,det #e,,o# toner og $arger % &etraktn%ng/ og -,assert den o--ga en n"r det er #u,%g % de $akt%ske $orho,dene % det $ys%ske kons%stens og #ang$o,d/ r"de #ed de#/ grunnen t%, det -syk%ske " o--dage. )a oss sende $5,gende ana,yse/ so# er styrt % s" #"te/ #ed tanke -" noen $orho,d so# adresserer de s-es%e,,e $arger/ $oran/ so# etter$orskn%ngen de, %s " $orho,de seg #ed/ &,%r n5dt t%, " sto,e de, %s. a, P% grensene for synlighet av fargene og de %rsa ene til 'egrensning av denne synligheten. Det er k4ent at syn,%gheten a $argene ho,der %nnen %sse grenser a $rang%&%,%ty/ og der#ed %&ras4onshast%gheten og &es,ektede Undu,at%ons,Tnge/ og det %, her :re et s-5rs#",/ de, %s s-es%$%serer d%sse grensene % #er deta,4 $or " unders5ke noen a de er a heng%ge a / o# det $aktu# at osc%,,as4oner under og o er en %ss grad a hast%gheten % sa#s ar #ed arten a det t%, r"d%ghet ,ysk%,der og eta&,er%ng a 5yet %kke n" o-- t%, netth%nnen/ og at hun?og en %ss grad a $rang%&%,%ty er %kke % stand t%, " &,% o--$attet a ret%na/ se, o# de ko##er -" det sa##e. Denne unders5ke,sen kan &are #ed hensyn t%, %ntens%teten $orho,dsta,, -" )%eht og ar#e % s-ekteret og s-5rs#",et o# h or %dt det ar &etyde,%g %dent%tet e,,er %kke?%dent%teten t%, &egge ,ege#%d,ene ska, g4enno#$5res -" det s-5rs#",et/ s" her %, det :re n5d end%g " %nng". +4ent so# genere,t antas det at det % et #e,,o#ro# dannet a ho#ogene $arge -r%s#at%ske s-ektru# %ser #5rke ,%n4er/ so# a,,t%d er h5yere $or h er ty-e a ,ysstr",er #e,,o# %sse o--r%nne,sen a det sa##e re$rang%&%,%ty/ kan der$or &rukes t%, " #5nster a str",%ng g%tt re$rang%&%,%ty. Det #est karakter%st%ske a d%sse ,%n4ene er ka,t %nn % det #ed stor/ Stokes og $rKherh%n #en ogs" ed He,#ho,t9 % det u,tra$%o,ette #ed s#" ,at%nske &oksta er etter ser%en $ra r5dt t%, $%o,ett og u,tra$%o,ett. A d%sse 0; 0, 1, 5 #ed r5dt/ / Orange/ < % gr5nt/ % &,"tt/ B % *nd%g <; / = % V%o,et. Se& er &eskre et a Fraunho$er so# $%o,ette grense a s-ekteret. Hersche,/ -" d ,ys. D. L02 <; Denne utta,e,sen $ra Hersche,. Etter " sa##en,%gne de to ta&e,,ene neden$or ra%, B e,,er snarere " t%,h5re den ,%,,a/ og % Fraunho$er s-ektru# trekker B % #%dten #e,,o# de -unktene a %nd%go og $%o,ett. P" grunn a den grad %se o ergang a $arger og ar%erer #ed styrken a det ,ys nyanse a den %stykker&ryt&are de, s-ektru# =Pogg. 3'*V/ 0@; er %ngen k,ar &este##e,se ska, :re #u,%g her. 1i%der a# spekteret #ed ra(n+ofer fra den r!de enden ti% den %in)en )e& kan finnes b%ant annet i Bi%b. 0nn. C3I. >%ate I3; 1iot %$reb!ker. 3o% 3. >%ate 88I, =ersc+e% om %"set, >%ate 3I ,00 T - <n i%%(stras)on a# den ekstreme fio%ette o& (%trafio%ette spektr(m a# de%en med de +e%tr(kne %in)er er 2tokes i >o&&. 0nn. U <r&VnF.-1. >%ate I, i&(r 1 (note s. NTT), et bi%de a# +e%e spekteret fra r!dt ti% (%trafio%ett siste <sse%bac+ i >o&&. 8c#iii. >%ate 3. i&(r ? (note s. W1U ff.) 2e%# om 2tokes-spektr(m, i
0;

retnin& a# den (%trafio%ette de% med %iten, er referert ti% <sse%bac+'sc+en med store boksta#er, men %ike#e% oppf"%%er samme boksta# i samme retnin&, som det frem&'r ikke bare fra sammen%i&nin& a# spektrene, men o&s' en indikas)on <sse%bac+ er i 1er% . 1er. I 1OWW. 2. XOO er ' %(kke. >' man&e m'ter #i% a# n"tti& be#is p' f!%&ende f!%&ende to tabe%%er er den f!rste a# <sse%bac+ I) , #ed den #an%i&e s"n%i&e spektr(m i (%trafio%ett med omfattende a#setnin& dera# der de +e%tr(kne m!rke %in)er i spekteret korresponderende b!%&e%en&der, sammen med ra(n+ofer bestemme%ser, som strekker se& k(n ti% den fio%ette inne+o%der, o& den andre, a# =e%m+o%tF U) som b%e &r(nn%a&t p' <sse%bac+ bestemme%ser med G(Fie+(n& noen e&ne re&%er om &rensene a# spekteret, kombinas)on a# far&er med banen n'r %in)en 0 ti% Tone B ti%s#arende, o& b!%&e%en&den for %"den c = 1 er an&itt, men de b!%&e%en&der a# far&ene i mi%%imeter, som i <sse%bac+ tabe%% er (ttr"kt.

)%nes a s-ekteret 0 1 5 / < B 1 C M @ T > 4 .

@; L;

!ortegn Essel'a5h. B5,ge,engder % #%,,%#eter a Esse,&ach A.AAAGE0G F; E1GL F11E F<EA L1LF L<1G @G20 @EFG @L21 @@EA @<2A @<@< @A20 ed Fraunho$er A.AAAE1G1 EFEL F111 F<EA L1L@ L<20 @2<2

Pogg. 3c %%%/ F<L Ra--orter o# Ber,. A'AD 01FF. GE0 .

F;

Denne &este##e,sen $or 0 &,%r ,agt her etter He,#ho,t9/ so# det %kke er %nk,udert % de Esse,&achIschen &este##e,ser. Ta'ell iflge &el"holt;. B5,ge,engde )yd is B Bis 0 1 1 c cis d den e f fis & BI2 en b + ,yden a $arge
EL L

(ature $argene

R LF

A.AAA10<L S,utt -" det r5de GE0G G@0< EG<0 E@LG EA2L FG0@ F<0G FAG1 LGE0 LFGA L<1F LAE< @1A1 @EFE @@1F @0G@ @ALG Red Red Red Rotorange Orange Gu, Gr5nn Gr5nn B," 'yan *nd%go?&," V%o,et V%o,et O# Pur-,e O# Pur-,e O# Pur-,e O# Pur-,e

R@ R <F

@< E

RF R2 R 0F

0A 0E

0
<L 1 F L @

R <F

R2 RE RF RL R LF

@< <

R@ R <F

0E @ F 1

RF R2 R 0F

S,utten a so,s-ekteret V%dere er den genere,t $aktu# a $,uorescensen antas " :re k4ent/ h oretter noen sto$$er =$or ekse#-e, syre?su,$at?k%n%n e,,er s" s#urt -a-%r; senkes ,ysstr",ene so# -asserer g4enno# den e,,er s-rette a de# % $rang%&%,%ty/ noe so# ,etter syn,%gheten a de str",er so# den $%o,ette grensen a det syn,%ge s-ekteret/ an,%g %s % re$rang%&%,%ty st%ge/ ed " &,% og der#ed $or and,et t%, str",er %nn grensene $or an,%g syn,%ghet. Den uk4ente a (eHton og syn,%g uten $orho,dsreg,er s:regne #at%c $arges-ekteret

o#$atter &are ca en $e#tede,. 8. Hersche, E; er den Undu,at%ons,Tnge den ekstre#e r5de t%, A/AAAA<EE/ so# den ekstre#e $%o,ett t%, A/AAAA0EG Eng,. *nches % ,u$ten =A.AAAL<L< og A.AAAEGFE res-ekt% #%,,%oner;/ anta,, %&ras4oner % ett sekund -" det t%d,%gere t%, LF1AAAAAAAAAAAA/ #ed s%stne nte t%, G<GAAAAAAAAAAAA t%,. *#%d,ert%d har d%sse grensene a,,erede &,%tt $or,enget #ed Fraunho$er/ so# har sett #%nst Vn okta / sett $ra sa##en,%gn%nger a $5,gende utta,e,se dera #ed &este##e,sene % &5,ge,engde og %sn%ngen a sagen a ha# s-ekteret a ,%n4en )e& so# en grense $or $%o,ett t%, ,%tt o er ,%n4en 0 g"r uto er ang% e,se.
E; O#

,yset. D. FGF

:Jmtrent p' 0 er den r!de, at I den fio%ette ende a# far&ebi%det, en #iss &rense, men er an&itt p' +#er side med sikker+et, enk%ere fortsatt med r!dt, som i fio%ett. <r a%t direkte e%%er ref%ektert a# et spei% so%%"s (te%(kket, s"nes det #ed ' fa%%e p' den ene side a# &rensen me%%om B o& = for ' #$re p' den andre siden i 1. Med so%%"set a# me&et store %ekkas)er, far&ebi%det nesten enda %en&re +a%#e X) ti% ' se, men det samme i st!rre (t#ide%se kan m' %"set +indres #ed me%%omrommet me%%om 5-o& B, for ' komme inn i !"nene p' &r(nn a# a#tr"kks %a&et a# %"set a# &rensene a# far&ebi%det p' !"et, er me&et s#ak o& er forsk)!#et fra resten. '2 I 0 &odt for ' se et skarpt definert %in)e, men +er er ikke &rensen for den r!de far&e, men det er fremde%es merkbart o#er det. :
G; H

%s 4eg $orst"r dette r%kt%g/ &etyr dette en ut %de,se e,,er )e& t%,,egg.

At so,,yset o er den r5de og $%o,ette enden a det syn,%ge s-ekteret uten s-es%e,, $ors%kt%ghet %nneho,der ogs" str",er a ,a ere?og h5yere re$rang%&%,%ty/ hadde ,enge %sst o# a o-- ar#%ng e$$ekter uto er den r5de og den k4e#%ske e$$ekten a str",ene so# er uten$or $%o,ett. A d%sse er usyn,%g % an,%g S-ektr%s/ de $5rste str",ene er % dag o$te %n$rar5d/ u,tra$%o,ett e,,er ,%,,a/ den s%ste heter. 1; Syn,%gheten a de u,tra$%o,ette str",ene kan $orenk,es ed $,uorescens kra$t a trans$or#as4on % #%ndre sk45r. He,#ho,t9/ h ora na net -" $%o,ette str",er so# sta##er =Pogg. 3'*V/ 0@; &eskr% er/ er %kke &este#t a h or -" han regner #ed de#/ og %kke % kon$,%kt kan &are &este##es kon ens4one,t en grense/ s%den nyansene $ortsette uten en s,%k % en annen. Etter =o er; g%tt ta&e,,/ $or enter han en &5,ge,engde A/AAALAE</ so# =s"; t%, #e,,o# B og = er $ortsatt den $%o,ette/ og A/AAA@1A1/ noe so# er s :rt n:r ,%n4en C t%,s arer o# V%o,et. (" Fraunho$er $%o,ett ed s,utten a I er/ %, &egynne,sen a o# V%o,et :re o#trent a I ?e,,er K kan $or entes " h %s &5,ge,engde er enn" %kke &este#t. + a,%$%ser%ngen n" g"r $ra de nye stud%er %ser atB 0; Det u,tra$%o,ette str",er o-- t%, grensen $or $rang%&%,%ty h or% de ska, &r%nges % det he,e tatt % so,s-ekteret t%,g4enge,%g og ed $,uorescens t%, o--$atn%ngen % henho,d t%, sa#s arende eks-er%#enter a He,#ho,t9 2; og Esse,&ach 0A; se, uten dette erkt5yet =d s. uten " redusere re$rang%&%,%ty; o--$attes a 5yet n"r du #5ter s,%ke t%,tak at de u,tra$%o,ette str",ene s" $u,,stend%g so# #u,%g ed " g" g4enno# den
1;

&rukes t%, -roduks4on og %sn%ng a s-ekteret/ #ed%a/ h a #ed k arts =&ergkrysta,,; &edre enn #ed g,ass saken er 00; / og h %s de, na&o,aget t%, den ,ysere s-ekteret de,en/ h or 5yet er &,endet/ noen %nn&,and%ng a urege,#ess%g s-redt ,ys t%, u,tra$%o,ett g4enno# -r%s#et &rytes ,yset er ute,ukket -" rege,#ess%g &as%s/ et $or#", so# er genere,t n"dd 0<; n"r den u,tra$%o,ette de,en a g4enno#sn%ttet $or en k arts -r%s#e des%gnet s-ektru# %so,ert a en sk4er# #ed ko,onne og sett g4enno# et te,esko- $ra k arts o&4ekt% er #ed -ros4ekter%ng andre k arts -r%s#e.
2 ; Pogg.3',V 0< 0A; 00; 0<;

<A1

Pogg. 3c %%%/ F0@ !en det er ogs" He,#ho,t9 ,yktes #ed nakne g,ass-r%s#er =Pogg. 3'*V/ 0 $$.;

'o#-. He,#ho,t9 % Pogg. )]]] %/ FA0 3'*V/ en . <AF Ra--orter d Ber,. A'AD 01FF. GFG Esse,&ach % Pogg. 3c %%%/ F0F @'r det &)e%der ekstrem (%trafio%ett &rensen merke <sse%bac+ >o&&. 8c#iii, WNI); :back . #ar bare n &an& i %!pet a# sommeren #e%di& s#ak se%# sett en %in)e s!r.: S",edes/ derso# %ngen $arger o--$attes #er a 5yet a en %ss grad a $rang%&%,%ty % so,s-ekteret/ da "rsaken er at det er %ngen % dette s-ektru#/ og der#ed $ra en eks%sterende % seg se, $or 5yet -" denne s%degrense -" s%kten %kke " %nk,udere o&ser as4oner -" so,s-ekteret d%rekte. (" Stokes 0@; g4ort den o&ser as4on at det e,ektr%ske ,ys er en s-ektru# kar&on%nneho,dende #ye &rech&arere str",er enn so,s-ekteret/ s,%k at denne 0L; o#trent en okta &,%r ,agt t%, % h5yden. *nnt%, n"/ #en synes dette s-ekteret kun ed konsu,tas4on a $,uorescerende sto$$er/ so# senker $rang%&%,%ty " ha &,%tt o&ser ert/ og 4eg $%nner he,,er %kke en %nd%kas4on -" at den de,en so# er -"$5rt a denne ser%en a so,s-ekteret/ % a,,e $a,, har h4e,-e#%d,er kan &,% o--$attet og he,,er %kke noen %n$or#as4on so# uttrykker det #otsatte/ s,%k at det s",edes %,,e $re#de,es :re &este#t a eks-er%#entet/ uansett o# de er %st her en grense -" s%kten d%rekte.
0@; 0L;

Pogg. )333*3/ E<1 Etter Esse,&ach &e#erkn%ng % $4e,,et. d Ber,. A'AD 01FF. GEA

S" ,enge #an ar % stand t%, " g4enk4enne eks%stensen a de u,tra$%o,ette str",er &are % s%n k4e#%ske e$$ekter/ og ed $,uorescens/ $orskerne antas at det sa##e %, :re usyn,%g $ord% de &,e a&sor&ert a #ed%et % 5yet/ og tester a &ro o er e$$ekten a d%$$us h %tt ,ys etter s%n -assas4e g4enno# den g4enno#s%kt%ge #ed%er % 5yet t%, et tynt ,ag a t5rket anstr5k a gua%acu#0F; ,a ha# trekke den konk,us4on Jat ,%nsen er den #est re$rang%&,e =den gua%ac &,u%ng; str",er % s :rt h5yt a&sor&ert/ #%ndre hornh%nnen og g,ass,ege#et/ #en det #este a ,%nse #ed d%sse to #ed%ene sa##en J/ so# $ors5ker han senere annen -"$5rt &ekre$tende 0E; / etter so# de u,tra$%o,ette str",ene $ra en -r%s#e s-ektru# etter -asser%ng g4enno# ,%nsen/ g,ass,ege#et og hornh%nnen a en okse 5ye %kke ,enger endre 4o&&et -" sens%t% e $otogra$%sk -a-%r/ #ens $%o,ett str",er $ortsatt sa#hand,et ,% ,%g. * #e,,o#t%den/ &ortsett $ra det $aktu# at syn,%gheten

a u,tra$%o,ette str",er er n" $re#g"r d%rekte a de o enst"ende o&ser as4oner a He,#ho,t9?og Esse,&ach/ ogs" Donders har 0G; o--n"dd #otsatte resu,tater so# &ro t%, en annen $re#gangs#"te/ h or ed de u,tra$%o,ette str",er er %kke a,,t%d &are o er$5res g4enno# oku,:r #ed%a #en ,%ke g4erne so# #er re$rang%&,e.
0F; 0E; 0G;

!K,,ers Arch 01LF. <E@ !K,,ers Arch 01LE. @G2 !K,,ers Arch 01F@. LF2

>rinsippet om testen a# /onders #ar detteK =#or %ett ' #(rdere, m' d( s)ekke om (%trafio%ette str'%er passere &)ennom ok(%$r media, ti% bare n spekteret (tforme p' en sk)erm, som med s"re s(%fat a# kinin (som er et f%(orescerende stoff) er be%a&t, o& se, enten #ed f%(orescens b%e s"n%i&e (%trafio%ette str'%er fortsatt #$re s"n%i& n'r den &)ennomsikti&e medier i !"et d( interponiert. <r det ti%fe%%e, kan de se%#sa&t ikke b%i absorbert a# disse medier. /onders n' f"%t f!rst o& fremst &%ass a# (%ike st!rre%ser med &%ass-%e&emer a# noen k( !"ne o& tok den ene e%%er den andre me%%om s#o#e%et 5+ininsc+irm som man bare k(nne n' str'%er a# spekteret (to#er fio%ett (s%ik at de #ar )o bedre s"n%i&e i se& se%#), o& me%%om %"ski%den . /e d(kket fortsatt %ike fin o& opp ti% den samme &rensen som (ten denne GLisc+einbrin&(n&, men med s' m"e s#ak+et, samt opp&a da d( sendte de mindre refran&ib%e str'%er a# spekteret de samme testene. /et #ar da o&s' det andre mediet i !"et, p' +orn+innen, %insen, retina, +#er +en&t p' i en tank f"%t med b%inken &%ass%e&emet &%ass, s' #e% som +e%e fremre +a%#de% a# et !"e, karakterisert #ed at +orn+innen, #andi& f(kti&+et, %inse o& &%ass%e&eme b%e forenet, an#endt p' en %i&nende m'te, o& ikke f'r #esent%i& forsk)e%%i&e res(%tater, bortsett fra at an#ende%sen a# %insen o& den +a%#e !"e, b%e (tseendet noe endret a# %inseeffekten i formen. /en er+o%des #ed /onders senere Kess%er res(%tat 1O) er o&s' b%itt bekreftet i den f!%&ende m'te. >risme spektra b%e #ist i m!rke me%%omrom med a%%e n!d#endi&e for+o%dsre&%er for ' (te%(kke fremmed %"s, o& det (nders!kes +#or#idt s%ike personer, som den kr"sta%%inske %inse b%e f)ernet etter kir(r&i, oppfatter spekteret ti% sin mest refran&ib%e siden opp i samme &rad som de med norma% 2e+apparate. /et #iste se& ikke noen #esent%i& forsk)e%%. <n person som ikke k(nne se p' &r(nn a# en side#eis forsk)!#et kr"sta%%-%insen et dobbe%t bi%de a# spekteret, nem%i& #ed +)e%p a# en %inse be&&e bi%dene i samme skarp+et, s' fio%ett i samme ekspans)on.
01;

Gr:$e &ue 01FL. S. LEE/ h or )%e&%g og +o-- "rsra--ort $or 01FL. S. 011

<; Fra de u,tra?r5de str",er er %kke den sa##e so# den u,tra$%o,ette/ ,a de# ha g45r =uto er $ra &ordet =se o en$or; ang%tte grense; t%, n" -" noen #"te $or 5yet/ #en genere,t &are ed noen o-- ar#%ng e$$ekter/ o--$attes . * d%sse &4e,ker/ kan det ,%ke e, &,% &etraktet so# t %,so#t o# deres #ange, -" s%kten er &are &egrenset a en sterk a&sor-s4on a en de, a den oku,:re #ed%a/ e,,er o# en #ange, Per9e-t%ons$Th%gke%t ret%na det #" de,e. Det er s%kkert at ann/ -rote%n og

andre g4enno#s%kt%ge :sker ed " $or,ate de #5rke ar#estr",er re,at% t #%ndre enn $or den ,yse/ an,%g %s desto #%ndre/ 4o ,a ere te#-eraturen % ar#ek%,den/ og 4o tykkere s4%ktet er/ har ed " g" str",en . *#%d,ert%d kan de a de #5rke %n$rar5de str",er a so,s-ekteret tross a,t et $aktu# %kke u&etyde,%g ande, a . Etter den d%rekte tester a Fran9 02; t%, den u,tra?r5de str",er $ra en generert #ed en $,%nt g,ass-r%s#e so,s-ekteret/ so# hadde s%n ter#%ske #aks%#u# % den r5de/ ar ed %nter a en =%nneho,dt #e,,o# g,asso er$,ater; ann ,ag a E@ #%,,%oner tykke,se/ te#-eraturen % den r5de neste #5rke %n$ra?r5de sonen =H er sone -" @ #%,,%oner &redde; &are ed 00/10 -" F/2@/ noe so# a de $5,gende 1/GG t%, 0/EE/ det tred4e E/00 t%, A/1@ <A; $or redusert %#%d,ert%d reduks4onen den r5de se, 0F/00 t%, 0A/AA g%kk. =Fre#de,es #%ndre ar reduks4onen % de #5rke de,ene #ed sa,t ann e,,er a,koho, % stedet $or ann.; H a det er anske,%g " $orest%,,e seg at den a g45rende and%g og -rote%n oku,:r #ed%a &5r ,a -assere %ngent%ng Betyde,%g a de u,tra?r5de str",er % s%n #ye #%ndre tykke,se s%den s-es%e,t etter !e,,on% utta,e,se <0; -rote%net a ann % g,%de ther#an%tTt ser %kke ut t%, " a %ke &etyde,%g/ og % $,%ntg,ass?s-ektru#/ er det u,tra?r5de str",er so# a,,erede er redusert ed " a&sor&ere en de, a g,asset. Og deretter/ #en en #ange, -" sens%t% %tet a netth%nnen $or u,tra?r5de str",er %,,e :re " ta so# grunn,ag a deres usyn,%ghet kra / #en det er enn" %kke d%rekte eks-er%#enter -" -er#ea&%,%teten a oku,:r #ed%er $or u,trar5dt ,ys trenger %kke " :re % stand t%, " $oreta n5yakt%g urder%ng % denne henseende kan .
02; <A; <0;

Pogg. ',/ F0 Ta,,ene er grader a ter#%sk #u,t%-,%kator. Pogg. 333V/ <1<

Men br(a +ar NN) &)ort direkte fors!k etter som &)ennom +orn+innen o& %insen p' et friskt okse-e"e, an#endt enke%t#is e%%er i kombinas)on, in&entin& bestr'%t for termisk M(%tip%ier Merkbar fra den m!rke #arme, som #ed en a# en o%)e%ampe &anske +!", men %an&t ikke &%!de opp#armet sort )ernb%ikk s"%inder stammet imid%ertid %"set som sendes (t fra %ampen a%ene en &)ennom +orn+innen a%ene O Y ti% 9 Y, &)ennom %insen 1 Z N Y (a# be&&e sammen Intet), offent%i&&)ort, o& mens et #ann%a& p' 1O mi%%ioner t"kke%se me%%om &%immer ark fra %insen samme t#errsnitt o& en ka%sitt fra I,X mi%%ioner kombinert t"kke%se med +#er N Y &a p' str'%er &)ennom den m!rke #arme. 0%ene a# m!rk %ampe #arme kan ikke trekke en konk%(s)on som ' &)!re so%#arme, som det er satt sammen i (%ike for+o%d a# opp#armin& o& %"sende str'%er. J& en etterf!%&ende fors!k a# broen NI) med so%%"s kan (ten n$rmere (nders!ke%se a# effekten a# saken, o&s' &)e%der ikke for den te&nede t"nne .(-c+ic+t &)ennom +#i%ket str'%ene m'tte tren&e som ti%strekke%i& a#&)!rende.
<<; <@;

!K,,ers Arch 01LF. <G0 !K,,ers Arch 01LE. @1<

@; Etter &este##e,se a He,#ho,t9 <L; er he,e/ so# er syn,%g uten h4e,- a $,uorescerende/ en de, a so,?s-ekteret $ra den ekstre#e r5de t%, det ekstre#e $%o,ett/

#ed an ende,se a a,,e t%,tak so# kan ,ette d%rekte s%kt/ o#trent en okta sa#t en $4erde =% ;/ og so# er % henho,d t%, He,#ho,9 &5,ge,engden a den ekstre#e syn,%g r5dt =#ed et s-ektru# so# a,t ,ys &ortsett $ra de ekstre#e red &,e de#-et ed h4e,a to -r%s#er og to -ara-,yer; A/AAA10<L #%,,%on at den ekstre#e?u,tra$%o,ett A/ AAA@ALGB h or k,ass%$%sert so# &este#t ed Esse,&ach &5,ge,engder a de #5rke ,%n4er % den =o en$or; ang%tte #"te #e,,o# de#.
<L;

Ber,. Ber. * 01FF. GEA

L; De s%ste $ors5k $ra 8. !K,,er <F; $5rte $5rst t%, de sa##e resu,tatene/ at &5,ge,engden t%, de ,angt %n$rar5de str",er a so,s-ekteret er A.AA01@ #%,,%on/ senere t%, en annen &eregn%ng so# det ar A.AAL1 #%,,%on. Og s" ,enge so# &5,ge,engden $or ekstre# u,tra$%o,ett str",%ng er A.AAA@ALG !%,,/ den $5rstne nte %, :re ,%tt o er < 0 R < / tatt sa##en/ " g% de s%stne nte og #ed $%re okta er $or ut %de,se a he,e so,s-ekteret/ det syn,%ge og usyn,%ge de,. !en noen ganger #ange, -" ho#ogen%tet a ser er%ng a eks-er%#enter ut a,g/ noen a t %, o# gy,d%gheten a de #etodene so# &rukes $or " &eregne Pr%nc%- <E; kan &"de data $ortsatt synes t %,so#t.
<F; <E;

Pogg. 'V/ @@G FL@ 8$. her -" o&ser as4oner a E. E%sen,ohr % Pogg. '*3/ @LA

F; !an kan s-5rre o# syn,%gheten a det u,tra$%o,ette s-ektru# de, uten kunst%g h4e,- a $,uorescens kansk4e %kke &are &asert -" at netth%nnen se, #ed et $,uorescerende e%endo# s,%k +an du s," % #%ndre knuse,%g &4e,ker s%den s-es%e,t de u,tra$%o,ette str",ene %ser en &," $argeS He,#ho,t9 <G; Dette s-5rs#",et &,e $5rst unders5kt % netth%nnen % en d5d % 01 t%#er $5r #an/ og $ant at netth%nnen/ #en ed s%n rett#ess%ge s ak $,uorescens a den so# $a,,er -" de# u,tra$%o,ett ,ys t%, en str",e &,and%ng a %kke he,t rent =gr5nnakt%g &,"; h %t $arge s %nger/ so# =#ed unntak a r5de; %nneho,der/ % t%,,egg t%, en $orho,ds %s stor trekk u$orandret u,tra$%o,ett ,ys/ den #%ndre sk45re str",er a s-ekteret/ #en at denne s ake $,uorescens =,a ere enn % t%,$e,,et a -a-%r/ t5y egg og e,$en&en/ #er enn -orse,en;/ er %kke t%,strekke,%g $or " o--rettho,de eks-oner%ngen a de u,tra$%o,ette str",er $ra $,uorescerende a heng%g.
<G;

Pogg. 3'*V/ <AF

JDen ganske #ettet &," $arge -" $%o,ette str",er $or den ,e ende 5yet og nesten h %t $arge -" den d%s-ergerte ,yset $ra de d5de ret%na &,e/ s%er han/ $or u,%ke. Enn at uts%kten %, &,% &e art/ at netth%nnen %a $%o,ett str",er &are etter deres trans$or#as4on $5,er % #%ndre knuse,%g ,ys. J SetschenoH <1; har $unnet &ekre$tet % den $erske netth%nnen a kan%n og &,%nken/ de o--n"dde resu,tatene a He,#ho,t9. * t%,,egg er det sa##e ogs" unders5kt trans-arent #ed%u# a sa##e dyr 5ynene -" deres $,uorescens % u,tra$%o,ett ,ys. G,ass,ege#et %ste kun s-or a $,uorescens/ ,%nsen/ #en %kke sterkt $,uoresced &,"h %t/ hornh%nnen er #ye s akere/ #en -" sa##e #"te/ det and%ge $ukt%ghet. Ogs" -" 5yet a ,e ende #ennesker er kan &e %se dette $,uorescens n"r #an &r%nger 5yet t%, det sentra,e

-unktet % de u,tra$%o,ette str",ene $ra de -rosesser so# er ut$5rt a $or$atteren a--arat. Hornh%nnen og ,%nsen deretter &egynne " $,%#r%ng #ed h %t &," ,ys/ ne#,%g hornh%nnen #ye sterkere enn % cut t%,stand.
<1;

Gr:$e Arch 01F2. V/ <AE

* #e,,o#t%den denne $,uorescens kan de trans-arente #ed%a % 5yet &%dra noe $or " g45re den u,tra$%o,ette de, a s-ektret/ #en he,,er $or " unng" denne s%kten/ $ord% de trans-arente #ed%a ,yset so# underg"r $,uorescens % de# s-redn%ng % a,,e retn%nger/ d%s-erse/ so# o# de ar se, e$$u,gent/ s,%k at ed h4e,- a denne d%s-ergerte ,ys/ kunne %kke noe &%,de a det u,tra$%o,ette s-ektru# de, $re#st%,,es % 5yet. Etter at de o enne nte/ kan den %kke s" d%rekte &este#t a er$ar%ng er at det t%, enh er grensene $or Per9e-t%ons$Th%gke%t netth%nnen $or #a,%ng #ed $or hurt%g og $or ,angso##e s %ngn%nger $%nner sted a seg se, etter at det =det; &,%r ko##un%sert de re$rang%&,e =u,tra$%o,ette str",er; a so,s-ekteret $ortsatt #" ut5 es d%rekte/ og etter d%skus4on =se o en$or; enn" %kke er he,t ute,ukket #u,%gheten $or at #%n%#u#s knuse,%g =%n$rar5d; str",%ng &are der$or er usyn,%ge $ord% de %kke k,arer " trenge %nn % t%,strekke,%g #engde g4enno# 5ynene t%, #ed%a t%, syn,%g " :re. *kke desto #%ndre g4enst"r en annen Per9e-t%ons$Th%gke%t netth%nnen s,%k at $arge str",er a den sa##e k%net%ske energ% ed $orsk4e,,%ge %&ras4ons$rek ens e,,er &5,ge,engde -" u,%k ,yshet e,,er styrke &,%r o--$attet/ og er %kke o--$attes uto er %sse grenser/ #est sannsyn,%g/ &"de $ord% e$$ekten a $,uorescens under noen annen t%,stand %rker $ork,ar det andre/ $ord% " $ork,are den u,%ke $orde,%ngen a ar#e og ,ysstyrke % -r%s#e s-ekteret har &are a,g a en esens$orsk4e,, #e,,o# " -r%ns%--et o# ,ys og ar#e/ e,,er en annen $5,so#het -" netth%nnen $or str",%ng a $orsk4e,,%g re$rang%&%,%ty " statu%eren/ h ora $5rstne nte er usannsyn,%g " &,% #er og #er a de s%ste unders5ke,sene/ #ens s%stne nte % henho,d t%, genere,,e ,o er o# ars,%ng %&ras4on har he,,er sannsyn,%gheten. O# d%sse -unktene %, &,% d%skutert % noe #er deta,4ert d%skus4on. H a $5rst ang"r/ s" er det $aktu# at de u,tra$%o,ette str",er/ se, $or#%d,%ng a $,uorescensen t%, s%kten &edKr$end %kke er n5d end%g/ #en &,%r ,ettere sees n"r de er trans$or#ert a $,uorescens $ra re$rang%&,e str",er % #%ndre sk45r/ t%, tross $or det kan %kke anta at den k%net%ske energ% 5kes ed $,uorescens. /et opps(mmerer o&s' =e%m+o%tF N9) #ed ' merke de (%trafio%ette str'%er, deres :ob)ekti# %"sst"rke: er ikke s' %iten som d( !nsker ' %(kke #ed deres %iten effekt p' !"et, o& at dette be#iser se& se%# #ed f%(orescens :, o& se%# om de %e#ende str!m a# %ette #ibras)oner #i% ikke !kes #ed frem&an&s f%(orescens bestemt affiFiere %"s a# en %en&re periode a# s#in&nin&en a# retina som prod(seres a# dem %e#ende nok ti% ' b%i sett. :
<2;

Pogg. 3'*V 0@

("/ der%#ot/ g4orde henne t%, " tenke/ $or " ,ette s%kten ed $,uorescens &asert -" det $aktu# at str",ene sku,,e g4enno# % ,5-et a de an,%ge syn,%ge s-ekteret ,ettere g4enno# 5ynene t%, #ed%a/ so# u,tra$%o,ett/ og $ors5kene Br%dges =so#; %rket s" se,

" &e %se d%rekte/ #en de #ots%er #eget &este#t at =s"; ra--orterte o&ser as4oner a Donders og +ess,er. For " d%skutere det andre -unktet/ er det $5rst og $re#st g4e,der det $or oss " :re o--g%tt etter $,ere re,as4oner %kt%g $orsk4e,, % $orde,%ngen a ,ys og ar#e % s-ekteret og/ s" ,angt det er #u,%g ed t%d,%gere stud%er $or " $%nne ut n:r#ere. Den #aks%#a,e ,ysstyrken a so,s-ekteret/ so# er -rodusert a et -r%s#e #ed en h %,ken so# he,st a en $arge,5s/ g4enno#s%kt%g #ater%a,e so# er k4ent % gu,t #e,,o# ,%n4ene / og <@A; , og $orde,%ngen a %ntens%teten a Fraunho$er @0; s-ektru# generert % ett #ed en $,%nt g,ass-r%s#e &,%tt &este#t $ra ho#ogene str",er. De o--g%tte a ha# ta,, trykk/ #en %kke det %rke,%ge %ntens%tets$orho,d a $argestr",er so# $%nnes % so,,ys/ $ord% den sa##e % de #er re$rang%&,e de,er a -r%s#at%ske s-ektru# trukket $ra h erandre $orho,ds %s ,enger/ og der#ed &,%r #er $ortynnet/ #%ndre sk45r enn h a so# er $orsk4e,,%g % Fraunho$er %nter$erens?genererte I #e,,o# r%st? s-ektru# @<; $ungerer h or a standen t%, h er $arge a den h %te str%-e er -ro-ors4ona, #ed den t%,h5rende &5,ge,engde. For " $" de %rke,%ge %ntens%tets$orho,d a $argene % so,,ys/ #" der$or reduseres &are t%, %ntens%tetene a de -r%s#at%ske s-ektru#/ noe so# %,,e $oreko##e % g%tteret s-ekteret $or den. Denne reduks4on a See&eck A. @@; sk4er ed h4e,- a %nter-o,er%ng % henho,d t%, de re,at% e a stander -" de #5rke ,%n4er % to S-ektr%s. Deretter ,ys%ntens%tetene a -r%s#e s-ekteret g% ed Fraunho$er og deretter a See&eck &eregnet r%sten s-ektru# $or de #5rke ,%n4er t%,s arende o#r"der a so,s-ekteret so# $5,gerB @L;

Fest% a,er )%nes 1 5 / !a]%#. < B 1

@A;

*ntens%teter. Pr%s#at.S- G%tters-. AA@< AA2L A/EL 0/AA A/L1 A/0G AA@0 A/AAFE A/A< A/AE A/FG 0/AA A/FE A/<1 A/A1 A/A<

B5,ge,engde % !%,, A.AAAE1G1 EFEL F111 F<EA L1L@ L<20 @2<2

JDen s#arteste stedet ? s%er Fraunho$er ? S%egt #ed o# ,ag 0 R @ e,,er 0 R L a ,engden /< a / ed < t%, n5yakt%g -,asser%ng a stedet %kke er s-es%$%sert .. J
@0;

G%,&. )V*/ @A0

@<; @@; @L;

Denkschr. d !Knch. Akad V*** Pogg. )3**/ @GL

*ntens%teten kur e a -r%s#at%ske s-ektru# a Fraunho$er &,% $unnet % de &%,der a sa##e =s. <@2; #ed reg%strert og g%tteret a den ut,edede s-ektret a See&eck % Pogg. )3**/ P,ate ***/ F%gur L For " huske godt &etyr ta,,ene $or %ntens%tetene % denne ta&e,,en &etyr %kke %ntens%teter a $orne##e,se/ so# er $or"rsaket a de $orsk4e,,%ge s-ektru# $arger/ #en o&4ekt% t #",te %ntens%teter h %te ,a#-e/ #ed h %,ken de $orsk4e,,%ge -unkter -" s-ekteret a det sa##e %nntrykk -" 5yet er $unnet/ en sa##en,%gn%ng/ so# er ,%tt anske,%g/ #en ed egnet Versuchs#a7rege,n og -raks%s/ noe so#/ so# ne nt Fraunho$er/ har sa##en,%gn%ngs &,%tt g4ort #u,%g u#"te,%g ,ettet/ og har s%kkert o--n"s &are en #oderat s%kkerhet/ so# % henho,d t%, graden a o erensste##e,se a %nd% %due,,e o&ser as4oner =G%,&. )V*/ @A0; kan d5##e/ og so# $or de st5rre %ntens%tet/ er &este##e,sen re,at% t tryggere enn de #%ndre. @F; For ,%n4ene / / <, #ed en su# a de %ntens%teter O 0/<2 $%nner % den enk,e su# a $e%, etter $%re eks-er%#enter h er -" h er ,%n4e % det he,e AEGE/ $or ,%n4ene 1, 5, B, = #ed en su# a de %ntens%teter A0E@ % he,e A<<1. Me%%oni etter (C8II >o&&., NU) i en 0b+and%an& feirer o&s' be+o#et for ' red(sere de direkte obser#ert %"s intensitet a# neLtonsk spekteret bare at a# risten spektr(m for ' f' de rikti&e propors)onene p' %"sst"rken a# far&ene str'%ene i so%%"set, &)!r opp f!%&ende Jns +ea%in&. : or ' oppn' disse re%as)onene, +ar =r. >rof Masotti bere&net dataene som bidrar ti% danne%sen a# Bitterspektra, der den e%ement$re far&er d"d er en ren innb%andin& sprednin& #ed siden a# +#erandre, o& derfor okk(pere omr'der som er a#+en&i&e (te%(kkende p' deres #ibras)on periode e%%er ,nd(ations%Vn&e. or dette %!s fra den indikerte man&e%en spektra =r +ar. Masotti f(nnet det #arme sted rett i midten a# den &(%e, o& disse s%ik at de r!de o& p(rp(r kant er de minst sterke p(nkter p' spekteret p' n"tt i den samme a#stand fra be&&e ender ., o& be&&e +ar samme %"sst"rke Mr. Masotti +ar ende%i& be#ist at far&ene p' disse to &renser best'r a# eterb!%&er som %en&de i for+o%det N : . ti%b"r en : /ess#erre, in&entin& er spesifisert, +#or #i finner den Masotti'sc+e arbeid, o& +e%%er ikke p' +#i%ke data som er a#+en&i& samme. /in res(%tat a##iker noe fra 2eebeck'sc+en #ed ra(n+ofer sin /atis fra, da dette er en %ik intensitet for far&er som b!%&e%en&de i for+o%d 1 : 1,XW er imid%ertid Masotti for for+o%det 1 : N er. ("r det g4e,der $orde,%ngen a ar#e % det -r%s#at%ske s-ektru# er s,%k at -,asser%ngen a ar#e #aks%#a,e ar%a&,e de, %s % henho,d t%, su&stansen a -r%s#ene ed h %,ken so# -roduserer s-ekteret/ de,s % $orho,d t%, tykke,sen a -r%s#et g4enno# h %,ke -asserer str",ene/ de,s % henho,d t%, ho#ogen%tet e,,er (%chtho#ogene%tTt a s-ekteret/ noe s,utt t%, %nnho,det % noen a &anene t%, str",ene $re#de,es %nter-on%erten trans-arente sto$$er. Ved &ruk a en ann$y,t/ a,koho, e,,er ter-ent%n hu,t -r%s#e du
@F;

har $unnet det % gu,e/ #ed g,ass-r%s#er/ a heng%g a ty-en a g,ass og andre $orho,d % orans4e/ r5d e,,er uten$or det syn,%ge r5de =% det %n$rar5de;/ dette #ed en &ergsa,t -r%s#e a,,t%d uten$or den r5de ar%a&%,%tet % stor grad er a heng%g a at de %n$rar5de #5rke ar#e str",er a de trans-arente sto$$er so# utg45r -r%s#ene &,%r a&sor&ert % andre t%ng/ og at sterkere re,as4oner enn det syn,%g at dette $orho,det % henho,d t%, #ang$o,det a trans-arente sto$$er og tykke,se/ etter so# #" g" g4enno# &4e,kene $orandr%nger/ og at det % en %kke?ho#ogen?s-ektru# =generert a et ga- -" %rgends &etyde,%g &redde; #5rke ar#estr",er so# $akt%sk t%,h5rer den %n$ra?r5de/ o er,a--er #ed den syn,%ge de, a s-ekteret/ so# deretter % henho,d t%, $orsk4e,,en su&stans % -r%s#et %, :re #er e,,er #%ndre a&sor&ert. *$5,ge !e,,on% eks-er%#enter/ #en &ergsa,t/ et sto$$ so# er ,%ke erd%g #ed ,etthet -asserer den #5rke og syn,%g ar#estr",%ng/ og $or " ha autor%tat% e a setn%nger -" ar#e%ntens%tet % he,e s-ekteret/ &"de dens #5rke og ,yse de,er etter/ #" #an der$or en &ergsa,t -r%s#e $or EntHer$ung a s-ekteret an ende,se/ so# %kke er s" #ye derso# det er &are et s-5rs#", o# " $" ar#e%ntens%tet % de syn,%ge de,er a s-ekteret $ra $%o,ett t%, r5dt/ s%den % henho,d t%, den neden$or %n$or#as4on so# ska, ko##un%seres t%, " %se ar%as4onen a trans-arente sto$$er ,%k "-enhet $or a,,e str",er a dette s-ektru# de,. Dessuten/ so# #an kan strengt tatt $%nne en ho#ogen%tet a s-ekteret % stedet/ h or det $%nnes #5rke ,%n4er anses " :re karakter%st%sk.!en s%den du #" &ruke en e,d%g s#a, str",e a ,ys t%, dette/ har de ar#e e$$ekten a en s,%k s-ektru# s" ,angt %kke k,art " s ak t%, " :re t%,g4enge,%ge #",%nger @E; / s,%k at #an $ortsatt %kke har noen rene og re,atert t%, %sse #5rke ,%n4er %ntens%tet &este##e,sene % ar#en a s-ekteret.
@E;

'o#-. Fran9 % Pogg. '*/ FA 8. !K,,er % Pogg. 'V/ @@2

=#is d( ser fra =e%m+o%tF &(idet mot 1reLster (nders!ke%se (>o&&. %666#i, WT1) minnes de #ikti&e st(diene som er a#+en&i& a# (ren+eter a# stoffet, (f(%%kommen po%erin& a# prisme, o& f%ere ref%eks)oner me%%om o#erf%ater a# prismet diff(st %"s i #(rderin&en a# far&e prosenter a# spekteret kan brin&e, o& med tanke p' at det samme p' en, med bare et &ap o& bare en prisme &enerert spektr(m som det +ar m'ttet &i tapt for tid%i&ere st(dier p' de termiske for+o%dene i prisme spekteret, ikke kan (te%(kkes, i +#ert fa%% i en stein sa%t prisme som er ikke %ett ' komme fra en s' perfekt po%sk, o& s' ren som et &%assprisme, kan det o&s' +er er en bemerke%ses#erdi& 'rsaken ti% (ren+et a# spekteret, o& det oppn'dde fordi res(%tatene er s!kt, men s"nes s' m"e som )e& kan se, fra dette bare en na+e+in ' d(kke ensartet endrin& a# temperat(ren i den de%en a# det s"n%i&e spektr(m, men in&en innf%"te%se p' sti%%in&en a# maksim(m. !en/ ska, $5,gende data &,% g%tt. Ved h4e,- a en &ergsa,t -r%s#e #aks%#u# a ar#e%ntens%tet er % a,,e $a,, esent,%g uten$or det syn,%ge grensen $or r5dt % det %n$rar5de. If!%&e en tid%i&ere (tta%e%se Me%%oni ta%%et (>o&&. 883III, IXX), :det er s' %an&t fra den r!de enden, at a#standen me%%om +am o& den r!de #ar %ike stor som a#standen me%%om den r!de o& den fio%ette som %en&den p' spektr(m. : If!%&e en senere setnin& dera# (>o&&. 8883, ITX), den a#stand o#er den termiske maksim(m er fra den r!de

ende minst %ike stor som den a# den &r!nne, b%' ti% r!d, tar intensiteten a#tar raskt, o& i en a#stand fra dette p(nkt, som i de en tred)ede%s Cen&den a# far&espektret er det samme, %"tte ti% a%%e f!%bar #arme-effekten. <tter en tred)e setnin&en, ende%i& (>o&&. C8II, NN) er #armen Me%%oni maksima% :+e%t bortsett fra far&ene ti% en &)ennomsnitt%i& a#stand %ik som #ed motsatt side, me%%om den r!de o& &(%e, er ti% stede.: /e n"e obser#as)oner a# S. M[%%er IX) #iste sams#arende med det andre a# disse p'standene med +ens"n ti% topp posis)on res(%tat, det #i% si Ha#standen ti% maksim(m p' &rensen a# den r!de omtrent %ike stor som a#standen a# o#er&an&en fra &r!nt ti% b%'tt fra r!dt &rense for omfan&et a# den termiske (t#ide%sen a# so%spekteret p' r!dt, men en p%ass som nesten bare #ar s' %an& en&as)erende, n'r +e%e #an%i&#is s"n%i&e spekteret ti% fio%ett. 3idere fant +an at en krone &%assprisme i denne termiske (t#ide%sen fa%t sammen med rock sa%t prisme, men en ' %i&&e n$rmere den maksima%e #ar r!d. Cin)e 1 b%e 5roLn B%ass-spektr(m a# det samme omtrent midt me%%om den fio%ette ende a# spekteret, o& det "tterste #armestr'%in& m!rk !a7&est%##ungen o# %ntens%teten % de $orsk4e,,%ge de,er a =r%kt%gnok %kke? ho#ogen; s-ektru# har Fran9 @1; og 8. !K,,er @2; g%tt so# ed h4e,- a et $,%ntg,ass -r%s#e og %nter a en g,ass$,aske rundt #ed og uten o er$5r%ng a str",ene $or " g45re t%d,%gere sa##en,%gnende $ors5k :sker / den andre ed h4e,- a en rekke krong,ass og en ste%nsa,t -r%s#e. Ved h4e,- a &ergsa,t a -r%s#et % henho,d t%, %ntens%tetene a de s%stne nte ar ar#e =kra$ten so# %rker -" den ter#%ske #u,t%-,%kator;/ so# er anta,, 0 IJ/ <IJ os . er a standen $ra enden a det syn,%ge r5de t%, det %n$rar5de o#r"det.
@G;

Pogg. 'V/ @F<

@1; @2;

Pogg. '*/ LE Pogg. 'V/ @@G FL@

!%dten a %n$rar5d ??????????????????????????????????????????????? ?????????????? B," Gu, R5d 0II I@II ILII IEIII @/G G/2 0A/A 0@/< 0F/2 0@ < 0.G !ed kron g,ass-r%s#e erho,dt a&so,utt sterkere % den syn,%ge de, a s-ekteret/ #en #erk&art sa##e $orho,d $or de $orsk4e,,%ge $arger/ ta,, ta,, =-" grunn a h5yere renhet a dette -r%s#e;/ ne#,%g =$or reduks4on t%, den sa##e erd% $or r5d; !%dten a %n$rar5d ??????????????????????????????????????????????? ???????? B," Gu, R5d 0 :: < JJ LA; L :' E

IJ L G 0A 0< 00 G < !en/ so# du kan se/ e,d%g #erke,%g $orho,d % den usyn,%ge %n$rar5de o#r"det $ra de a rock sa,t -r%s#e. L0;
LA; L0;

("r rock sa,t -r%s#e er her tre. IJ< er sannsyn,%g %sIJ trykket.

Sa##en,%gn%ngs kur er a rock sa,t og krone g,ass-r%s#e se Pogg. 'V/ P,ate ***/ F%gur 0 Se, #ed d%sse/ % en -r%s#at%sk s-ektru# ,aget/ a setn%nger/ #en er n" " &,% tatt % &etraktn%ng at de ar#estr",er re$rang%&,e de,er a s-ekteret so# er #er $ortynnet/ og der$or/ $or " $" deres %rke,%ge %ntens%tets$orho,d h or% de %nng"r % so,str",e/ &are en reduks4on t%, r%sten s-ekteret n5d end%g/ so# det har etter See&eck % ,ysstyrke sk4edde. Etter en s,%k reduks4on a en -r%s#at%sk &ergsa,t s-ektru# 8. !K,,er $%nner den #aks%#a,e %ntens%teten a ar#e/ s,%k so# det g4e,der $or ,yset/ ,%ggende % gu,t/ og denne &este##e,se er erstattet a #er ekt a det $aktu# at Dra-er L<; t%d,%gere sa##e ed d%rekte $ors5ker " $unnet en d%o-tr%sk uten Nu9%ehung #ed%er -rodusert a re$,eks4on grat%ng s-ekteret. Dette er %#%d,ert%d $orde,%ngen a ar#en % o#r"det %kke er sa##en$a,,ende #ed den $orde,%ng a ,ysstyrken =so# Dra-er antatt;/ so# a,,erede % seg se, $5,ger at ,u#%nansen/ #en %kke ar#e uto er den r5de $ors %nner/ og ogs" $ra en sa##en,%gn%ng a See&eck ,ysstyrkekur e =se o en$or; $or r%sten s-ektru# #ed !K,,er ar#ekur e L@; g% ut h a du ska, ko##e ned %g4en.
L<;

Ph%,os. ,%ker. * 01FG. 3***/ 0F@ 'V/ Ta$ ***/ F%g. L

L@; Pogg.

H %s du s-5r n" grunnen a denne annen $orde,%ng a ,ys og ar#e % s-ekteret/ er det "-en&art at h %s du ser ,ys og ar#e so# esens$orsk4e,,%ge agenter/ %ngent%ng so# h%ndrer deg t%, " tenke at de %ntens%teter a ,ys og ar#e a ,%k re$rang%&%,%ty %kke g" % s-ekteret -ro-ors4ona, t%, h erandre. Sa#t%d%g %sn%ng a den essens%e,,e %dent%teten t%, ,ys og ar#e/ h %s %kke g4e,de ogs" %st seg he,t/ #en #5ter &are s ak t %,/ og a den grunn g% d%sse $orsk4e,,ene % $orde,%ngen a ,ys og ar#e % s-ekteret er %ngen &%ndende #otargu#ent #ot det $ord% de de, %s a u,%ke kont%nu%tet a &4e,ker #ed u,%k re$rang%&%,%ty g4enno# 5ynene t%, #ed%a/ kan de, %s $orsk4e,,%g sens%t% %tet a netth%nnen &,% g4ort $or a heng%ge. !e,,on%/ so# har g4ort den #est o#$attende $orskn%ng -" dette $e,tet/ etter at han se erk,:r%ng t%, %dent%teten t%, ,ys og ar#e t%d,%gere LL; hadde og $,ere $akta s%tert so# a g45rende &e %s #ot den/ ko##e #ed senere stud%er se, da/ a,,e $akta o&ser ert a ha# #ed %dent%teten s%kte -" " ho,de konsek ent/ og har ,%ke reso,utt o--g%tt $or dette synet. LF; %kke #%ndre $or-,%kte,ser !asson og 8a#%n LE; etter at deres $ors5k -" dette synet.
LL; LF;

Pogg. 333V**/ L1E Pogg. )V**/ @AA )3**/ 01/ so# hans g4ern%ngB J)a ther#ochrose 01FA @<G.J

LE; 'o#-t.

$ork,arende. 333*/ 0L

A,,e nyere $akta o--su##ert/ he,e $orsk4e,,en $or #5rket/ $or " syn,%gg45res -" noen #"te/ ar#e str",er a syn,%g str",er synes $akt%sk " redusere at de #%ndre re$rang%&%,%ty og der$or %&ras4onshast%ghet/ st5rre Undu,at%ons,Tnge egen/ og der#ed en ,a ere -atency a / det #este a #ed%a er re,atert/ og det ser %kke ut t%, at &4e,ker a %dent%ske re$rang%&%,%ty $ortsatt kan erk,:res so# ,ys og ar#e str",er. *kke &are $5,ger de #5rke ar#e str",er de genere,,e ,o ene % $or-,antn%ng/ re$,eks4on/ enke, og do&&e, &rytn%ng/ -o,ar%sas4on/ %nter$erens/ a&sor-s4on a ,ys/ #en !e,,on% LG; ogs" $%nner ny,%g at J$argene % s-ekteret er s" n:rt knyttet t%, s%n te#-eratur/ at de under -assas4e g4enno# %kke he,t k,are sto$$er s" #ye ar#e so# ,ett ta-er/ s,%k at $orho,det #e,,o# d%sse to #%d,er a,,t%d $or&,%r u$orstyrret den sa##e. J
LG;

Pogg. )3**/ <1

2amtidi& n"e (nders!ke%ser a# ranF f!re UO) p' diat+ermanc" far&et #$ske. :J#era%t, +#or absorps)on a# %"set er s"n%i&, er detekterbar o& med en red(ks)on i intensiteten a# #arme ..... /en minim(m a# %"stap i str'%in&sspektr(m, m' passere &)ennom en #$ske - s%ik at +an a#s%(tter sin a#+and%in& - med et minim(m a# #armetap i den samme sonen +o%des, o&s' identiteten a# #arme o& %"s er (m(%i&. faktisk de b%' %!snin&er a# s(%fat a# kobber #ise et minim(m a# #armetap #ed str'%in& fra et spektr(m a# den samme i den b%' sone, de &r!nne opp%!snin&er a# s(%fat a# proto6ide a# )ern inn i den &r!nne sone. 3ed br(k a# r!de %!snin&er #iser at a# a%%e +aste%!snin&er #ed r!dfar&ede str'%er r!de str'%er minst %"s o& #arme taper, men de%#is r!de %!snin&er for m!rk #armen a# %a#ere refran&ibi%it" som den r!de er diat+ermaner enn #ann. :
L1;

Pogg. '*/ LE

H a det $5rste synet a %dent%teten %eH counter %rker he,t/ og &,e ,aget a !e,,on% t%d,%gere =Pogg. 333V**/ L1E; so# tre$$er der%#ot/ he der o en$or r5rt $aktu# at/ a heng%g a o# #an er et -r%s#e a rock sa,t/ $,%nt g,ass/ krone g,ass/ ann g4e,der/ e,,er generert a en &ergsa,t -r%s#e?s-ektru# a det ene e,,er det trans-arente #ed%u# e,,er $orsk4e,,%g tykke,se ,ag a det sa##e #ed%u# kan :re g4enno# str",%ng/ -os%s4onen a den ter#%ske #aks%#a,e og ar#e$orde,%ngen % det he,e tatt/ og der$or %ntens%teten $orho,det a ar#estr",er $ra s-ekteret endr%nger so# %ntens%tets$orho,d a $argestr",er uendret g4enst"r/ synes s %ktende so# d%sse sto$$ene er $arget % ,yset. !en etter de senere eks-er%#enter !e,,on% st5rste L2; g4e,der dette &are $or %kke?ho#ogen?s-ektra/ % h %,ket $%nnes #5rke ar#estr",er e,,er de $argede str",er &,andet ed den r5de ende/ #ens han Jn"r det er #u,%g " unng" a,,e $e%,k%,der .... te#-eraturene % de -r%s#at%ske $arger #otstandsdykt%g #ot det h5yeste s" o--rettho,de te#-eraturen -" den r5de enden a h %,ken art det $arge,5se sto$$et kan :re/ &ruker du en s,utt/ enten % -r%s#e $or# t%, " &ryte so,,ys t%, s%ne e,e#ent:re &4e,ker/ e,,er % -ane,et sk4e#a $or " ut$orske de a&sor&erende e$$ekter % kro--en -" d%sse str",ene. J
L2;

Pogg. )V**/ @A< )3**/ <1

*ngen #%ndre ,u$t#otstand !asson og 8a#%n FA; $ra s%ne unders5ke,ser konk,us4onen so# -asserer g4enno# rock sa,t/ &ergkrysta,,/ a,u#/ g,ass og ann a,,e ar#estr",er #e,,o# r5dt og $%o,ett 4e nt/ s" de &etyde,%ge $orsk4e,,er % D%ather#an%tTt d%sse sto$$ene &are % $orsk4e,,%g a&sor-s4on a #5rket str",er har s%ne &akken. Ende,%g er de o en$or ang%tte resu,tater a sa##en,%gnende eks-er%#enter a 8. !K,,er #ed et krong,ass og &ergsa,t -r%s#e F0; -" sa##e #"te. H a er d%sse $orho,dene $or " ,e ere snarere enn #ot &e %s #ot %dent%tets %sn%ng/ #en de %kt%gste &e %s er " &,% regnet $or det sa##e.
FA; F0;

'o#-t. $ork,arende. 333*/ 0L Pogg. 'V/ @L2 @F0

S" #ye ser 4eg/ ,%ke $5r en k,asse a $akta so# #ed %dent%teten o--$atn%ng synes anske,%g $oren,%g at det ne#,%g ,ys a &etyde,%g ,ysstyrke/ e,,er kan $re#st%,,es ed s-es%e,,e #etoder $or -rosedyren/ noe so# resu,terer % en kna-t #erk&ar e,,er %ngen #erk&are ar#ee$$ekt shoH. Se, #"ne er ,ys/ ar#e &are kan o--dages ed den #est sens%t% t utstyr. S-es%e,t -"$a,,ende er %#%d,ert%d $5,gende eks-er%#ent/ so# !e,,on% F<; $rKherh%n har $ores,"tt at en kard%na, $ors5k #ot %dent%teten r%ss/ #ed hensyn t%, -assas4e a so,,ys/ ,%ke 4ord%ske &rann ,ys ed et syste# so# &est"r a et ,ag a ann #e,,o# g,ass-,ater so# er $arget a ko&&er gr5nt.
F<;

Pogg. 333V**/ L1E

JDen rene ,ys/ s%er !e,,on%/ so# strekker seg t%, dette syste#et/ so# %nneho,der #ye gu,t/ #en $ortsatt har en &,"?gr5nn $arge/ har %kke en o-- ar#ende e$$ekt -" de #est sens%t% e Ther#osko-e/ se, o# det er g4enno#$5rt o&4ekt% er s" konsentrert at det er ,%ke str",ende so# den #5rke so,,ys. J Det er " :re &ek,aget at !e,,on% %kke har ko##et t%,&ake etter s%n o# ende,se t%, %dent%teten %sn%ng a o#ta,en a dette $ra ha# % det he,e tatt &are kort ne nt eks-er%#ent/ er det &are s" ,%te har &,%tt g4entatt s" %dt 4eg et t%, n" a andre/ se, o# han o era,t #ot so# en %kt%g %nn end%ng %dent%teten syn er o--g%tt/ &are #an har &are det $aktu# at han %kke har h%ndret !e,,on%/ $or " s," senere t%, %dent%teten %sn%ng/ konk,udere #ed at dette $ors5ke det %kke ,enger er -u&,%sert senere s" a g45rende so# $5r. Ved S,"ende #ot %dent%tets %sn%ng s,%ke $akta noens%nne kunne &are :re h %s de &,e ,edsaget a s-5rs#",et s-es%e,t rettet !a7&est%##ungen so# s"dan/ #en er %kke t%,g4enge,%g $5r n". For t%,strekke,%g &e %st % a,,e $a,,/ at ar#en $ra so,,yset akkurat so# den 4ord%ske %,d t%, er den k,art st5rste de,en a #5rke ar#e/ noe so# er #er ,ett a&sor&eres a trans-arente #ed%er enn ed syn,%g/ s,%k at h %s a,,e de #5rke str",er og ,%ke e, ogs" en stor de, a so# har ,ysende a&sor&ert/ s,%k det sk4edde % !e,,on% s%n 'ard%na, $ors5k/ resten &are kan uttrykke en s :rt ,a ar#ee$$ekt % det he,e tatt/ og h %s den a,,erede er det er a,,t%d u entet at o--t%, sterk ,ysstyrke &5r %kke engang etter at konsentras4onen g4enno# en ,%nse #" :re #erk&ar kan. * a,,e $a,, &5r -,asseres -" %nd% %due,,e se, #ots%gende/ %kke &eh5r%g ne nt og #ange, -" !a7&est%##ungen %kke r%kt%g argua&,e $akta #%ndre stor e,,er a g45rende ekt % resten !5te %dent%teten

%sn%ngen/ so# $or$atter a de# har enda senere/ en s%kr%ng %kke ,enger -,asseres -" denne. (" kan %kke g45res a heng%g #ed sannsyn,%gheten $or en %kke?%dent%tet a ,ys og ar#e/ % henho,d t%, det o enne nte/ den u4e ne $orde,%ngen a ,ys og ar#e % s-ekteret/ kan % sees a andre at en ed den sk4e e a&sor&s4on a str",er a $orsk4e,,%g re$rang%&%,%ty den de,en a oku,:r #ed%a $orsk4e,,%g %ntens%tets$orho,det a 5yet o--$attes so# ,yse so# den ter#o#etr%sk #",t uten$or 5yet/ %, de,er a s-ekteret so# o--st"r. S,%ke u,%k a&sor-s4on er n" ogs" en $e,,es -,att$or# % stedet/ h %s #an sa##en,%gner de syn,%ge og usyn,%ge ar#estr",er/ og &5r tas % &etraktn%ng. !en etter de o en$or ne nte eks-er%#enter a !e,,on%/ !asson/ 8a#%n og 8. !K,,er ,%gger %nnen$or den syn,%ge de, a s-ekteret $ra $%o,ett t%, r5dt/ %ngen u4e n a&sor-s4on a $orsk4e,,%ge $argestr",er g4enno# $arge,5s trans-arente #ed%a % stedet $or/ e,,er % det #%nste er s" stor grad ganske ,%te sannsyn,%g/ da de $orsk4e,,%ge :re g4enno#s%kt%g #ed%er #ed #eget u,%k a&so,utte a&sor-s4onska-as%tet $or ar#en/ #en $%nner de sa##e ter#%ske &et%nge,ser $or kont%nuer,%g s-ektru# a str",%ng. Ogs" det a,,erede har &,%tt ne nt o en$or at det % henho,d t%, de $ore,%ggende $akta #eget usannsyn,%ge u,tra?r5de str",er % so,,yset er $u,,stend%g a&sor&ert a oku,:r #ed%a. Etter det synes &are akse-tere " :re at h %s $argene % s-ekteret %kke %ses ,yse % sa##e -ro-ors4oner % tankene n"r de er t5rste/ det ko##er an -" en %kke?un%$or# sens%t% %tet a netth%nnen $or $argene/ s,%k at grensene a s-ekteret $or " $arge %&ras4oner #ed sa##e ,e ende kra$t #ed h %,ken netth%nnen a de# &,%r tru$$et/ #en er #%ndre ,ett og sterkt $5,t n"r rundt #%dten og uto er %sse grenser %kke ,enger #erkes &etyde,%g. *dent%teten %s a ,ys og ar#e t%,g4enge,%g en o&4ekt% %ntens%tet/ d% ,e ende kra$t a str",ene % $orsk4e,,%ge de,er a s-ekteret kan ne#,%g " ho,de #",t ed ar#e/ og det $arge,5se g4enno#s%kt%gheten a de oku,:re #ater%a,e/ so# %kke endre $orho,det a de syn,%ge $arger str",er ogs" anta at &4e,kene har sa##e $orho,ds#ess%ge %ntens%teten so# de har ,:rt utenat/ $,ytte t%, netth%nnen/ der % %kke ,enger er % stand t%, " #",e deres ar#e godt/ #en deres ,ysstyrke/ d s. %ntens%teten a h %tt ,ys/ so# et ,%ke sterkt %nntrykk -" 5yet %kke =se o en$or;.Begge %,,e $or&,% -ro-ors4ona, #ed h erandre/ o# %kke u,%k $5,so#het a netth%nnen $or $orsk4e,,%ge $arger endret dette $orho,d. H %s % hadde n" en ,%ke -res%s kur e a ar#en enn ,ysstyrken a s-ekteret/ %, de &,% trukket $ra $orsk4e,,en #e,,o# de to kur ene #er s%kre konk,us4oner o# sens%t% %tets -rosenter a netth%nnen/ s" ,angt so# #an d%sse a %kene s" &are &are -" grunn a u,%k sens%t% %tet a netth%nnen $or #"tte -resse u,%ke $argestr",er. !en h %s dette %kke er t%,$e,,e/ #en sa##en,%gnende %sn%ng a See&eckIsche kur e a ,ysstyrken =Pogg. )3**/ P,ate ***/ $%gur L;/ og den !K,,erske kur e a ar#e =Pogg. 'V/ -, ***/ $%gur L;/ so# a,,erede har &,%tt ne nt/ har en genere,, re$eranse % denne $or&%nde,se. Deretter/ og so# &e#erket o en$or/ er #aks%#a, #e,,o# ,ysstyrken $a,,er sa##en #ed den ar#e #aks%#a, ande, % den gu,e h or$ra #an #" s,utte at ogs" det

#aks%#a,e a sens%t% %teten a netth%nnen #ed #aks%#u# %ntens%tet n" $re# t%, s%n str",%ng $a,,er sa##en &e#erke,ses erd%g/ e,,er at den gu,e str",er %ses so# den k,areste a de to grunner/ $ord% de er de #est %ntense/ og $ord% de &,%r o--$attet #ed st5rst $5,so#het. Fra det so# er $e,,es $or den !a]%#u#ord%nate See&eckIsche kur en a ,yshet kur e a !u,,er ar#e $a,,er snart kon eks #ot a&sc%ssen aksen t%, &5,ge,engder -" &egge s%der nesten sy##etr%sk $ra/ konka #ot a&sc%ssen akse/ t%, &egge s%der s :rt u&a,ansert og ,angso##e t%, " &,% r5d og %n$rar5d / #ye raskere o# $ra $%o,ett/ og 6Tr#eord%nate ed den r5de ende a det syn,%ge s-ektru# er ,%k en ord%naten s akt denne s%de a kur en =d s. &,"tt;/ s,%k at %nd%g$ar&ene $%o,ett/ u,tra? $%o,ette str",er/ h %,ken s%de a ,%n4en er/ #ed s%ne sa#ordner u,tra?r5de str",er t%,s arer der$or de $re#de,es er syn,%g % en ,e ende kra$t ed h %,ken de er usyn,%ge/ so# #" $orst"s s,%k at $5,so#heten a tar $ra dens #aks%#a,e erd%er $or det gu,e #ye raskere etter at s%dene a r5dt t%, $%o,ett s%de. Dette resu,tatet synes $or #eg " &,% trukket/ % den utstrekn%ng sa##enst%,,%ngen a t%d,%gere o&ser as4oner kan &etraktes so# autor%tat% e. !en se, $5,ge,%g kan det :re n5d end%g " s%kre $u,,stend%g og n5yakt%g &este##e,se a dette resu,tatet at &are unders5ke,sen % $or&%nde,se rettet ut og noen -unkter n:r#ere &este#t og g%tt so# kan g45res ,%ke sannsyn,%g an$5rt her e,,er h %,e -" skar-e $orskr%$ter. * dette henseende/ $or &anen/ en nedre grense/ og det er tro,%g ogs" en 5 re grense -" Per9e-t%ons$Th%gke%t/ kan det :re h %,ken so# he,st t%,$e,,e " :re %kke usannsyn,%g/ h %s noe so# $%nner sted % de sa##e o#r"der a $arge. H %s #an $orutsetter at ,o ene % resonans ed " %&ras4oner uten$or 5yet #e,,o# e,ast%ske #ed%a ko##un%sere/ se, t%, o--st%,,%ng a ,ette %&ras4oner &rukes -" netth%nnen/ kan det ogs" synes " :re n5d end%g/ at netth%nnen enk,este a $argen resonerer so# de konson%ert de $,este/ o# e,ast%sk organ ed resonans under sa##e o#stend%gheter/ ,ytte t%, ,yden #est/ der de h5rte -end,er ua heng%g a h erandre/ og $ra dette syns-unkt/ 8. Hersche,/ !e,,on% og A. See&eck tatt $aget. Bare synes #eg " -assere store anske,%gheter at netth%nnen % seg se, %kke g%r t%, en %ss $arget ,ys/ #en % h %tt ,ys/ $orutsatt at den s arte t%, det %sue,,e $e,tet #ed ,ukkede 5yne/ noe so# re-resenterer en ,a grad a $orne##e,se a ,ys/ $arge,5st/ og den ord%n:re ,ys $,%#r%ng % syke,%g %rr%ta&%,%tet a 5yet/ s" 4eg kan s% o# #eg se, / er h %t e,,er h5yst s :rt t etyd%g gu,akt%g/ %kke h a so# kan :re ganske anner,edes enn de $,%#rende -r%kker. Etter $orutsetn%ng/ #en %, netth%nnen se, / uten ekstern eks%tas4on/ &es,uttet % de $arge sH%ng/ $or so# det er #est #ottake,%g. Uansett tror 4eg %kke det resonans teor% o# %s4on $or t%,strekke,%g/ kan hun $ortsatt :re g4e,dende %nnt%, %sse grenser/ og 4eg tror det er nytt%g " %se h ordan du har -r5 d s" ,angt de $or#e/ s" essensen a uts%kten $ra Hersche,/ !e,,on% og See&eck kan $5,ge her. 6. Hersche, % s%tt ar&e%d -" ,yset/ D. FEG uttrykkes so# $5,gerB JSe, o# h er -ush og h er kontro,,ert % henho,d t%, en ,o a &e ege,se $or-,antes det sa##e % et e,ast%sk #%dde, -art%k,ene/ deretter en 5kn%ng/ #en % teor%en o# ,ys/ at &are -r%#%t% e s4okk g"r %g4en etter ord%n:r -er%od%sk 4us ed ,%ke t%ds%nter a,,er/ og g4entas #ange ganger etter h erandre/ kan du de,e det #ed "re kro--er $5,e,sen a

,ys. For " sette -art%k,er a ner er a "r netth%nnen #ed t%,h5rende e$$ekt% %tet % &e ege,se/ de nesten uende,%g s#" ,eddene % de t%,st5tende eter -art%k,er #" g4entas o$te og rege,#ess%g t%, deres e$$ekt ,%ke re-rodusere og $okus. P" sa##e #"te so# et stort -ende, a en #eget ,%ten kra$t er o$te &rukt % -er%oder -" det sa##e/ so# $or s %ngn%ng -er%ode a den sa##e n5yakt%g det sa##e/ kan &,% satt t%, " %&rere/ e,,er so# et $ast e,ast%sk ,ege#e a %&ras4onene $ra en annen #er $4ernt,%ggende ,ege#e/ -" grunn a $or-,antn%ng a den sa##e g4enno# ,u$ten/ ko##er ogs" %nn % s %ngende &e ege,se n"r &egge er % har#on%/ kan % anta at de gro e ner e$%&re % ret%na er satt a den stad%ge g4entage,se a eter &eats % &e ege,se/ og &are de %, &e ege seg/ noe so# -" grunn a s%n st5rre,se/ $or# e,,er e,ast%s%tet er % stand t%, " o--n" % de -er%oder a s%ne s %ngn%nger/ h or s4okk g4entas -" denne #"ten en ,ett ser #an/ so# en grense a de syn,%ge $arger -" s-5rs#",et #" :re/. $ord% h %s %ngen ner e$%&re #ed %&ras4oner/ so# er #er e,,er #%ndre hy--%g enn noen $aste grenser $a,,er sa##en/ da s,%ke s %ngn%nger/ se, o# de n"r netth%nnen/ #en -roduserer %kke %nntrykk. #"te &r%nger ogs" et %nd% %d e,,er en urege,#ess%g g4entatte %rkn%ngen -rodusert uten ,ys/ og -" denne ty-e kan t",e t%, og #ed en &etyde,%g t%d/ ut satt -" ret%na %&ras4oner/ se, o# den e$$ekt% e "rsaken er o--h5rt/ h or ed $5,e,se a ,ys 5kes. J !e,,on% ut %k,et s%ne %deer % et &re t%, Arago % 5ampt. in&, T. 3*V/ s.. 1<@/ noe so# resu,terer % en o ersette,se % Pogg. Ann. =Ogs" )3** 4$./ <F;. )V*/ FGL/ under o erskr%$tenB sted/ JO&ser as4oner -" $arg%ng a netth%nnen og den krysta,,%nske ,%nsenJ under !%t&e9ugnah#e t%, Acade#y o$ Sc%ences ,ese % (a-o,% a hand,%ng/ der han har g%tt uttrykk $or sa##e syn.Han s%erB JEtter den ut %k,et % netto-- ne nte a hand,%ng -r%ns%--er ar&e%ds geschThe seende kra$t a ekstre#t hurt%ge %&ras4oner so# er$Khren ner er #o,eky,er a ret%na under -" %rkn%ng a et %sst anta,, etherundu,at%onen. D%sse %&ras4oner urderes % $orho,d t%, den annen/ so,s-ekteret ko#-oner%ng &5,ge&e ege,ser %kke %,,e a henge a #engden a &e ege,se/ #en so# $5,ge a den st5rre e,,er #%ndre ,etthet so# $5,ge/ a -art%k,er a netth%nnen t%, den e,,er den eter osc%,,as4on. det %, &,% o#ta,t akust%ske/ en $or# $or resonans % netth%nnen/ energ%seres ed korden e,,er har#on%sk $orho,d t%, er t%, stede #e,,o# den s-enn%ng e,,er e,ast%s%tet a dens #o,eky,:re gru--er og -er%oden a hende,sen &5,gen f. JDe &5,ge&e ege,ser so# ,%gger uten$or de to grenser a s-ekteret kan :re -" ret%na eks%tere a,,e %&ras4ons&e ege,se/ og %, der$or usyn,%g $ord% de a&g%nge noen $or# $or akkord #ed #o,eky, e,ast%s%teten a #e#&ranen % 5yet/ det #e,,o# gu,t og orange ,%ggende/ s,%k at/ % henho,d t%, Fraunho$er / #aks%#u# a ,ys%ntens%teten so# t%,s arer &5,ge&e ege,ser #ed de #est ho#ogene ne nte e,ast%s%tet % ret%na, %&ras4oner/ #en %,,e g%/ og #o,eky,ene % huden s% den #est utta,t %&ras4ons&e ege,se. J JDet er $orutsatt at/ % henho,d t%, denne teor%en/ $or ekse#-e, etter h er andre/ so# har &,%tt ut %k,et $or " $ork,are syn og den o-t%ske $eno#ener genere,t/ er #engden a ,ys er a heng%g a %ntens%teten a den str",%ng/ $or oss % &redden a de #o,eky,:re %&ras4oner o--st"r/ $ord% det under de sa##e $orho,d kan :re -" grunn a s%n s ake

akkord #ed s-enn%ngen -" de ret%na,e #o,eky,er #eget godt ut %k,e en t% ganger #%ndre ,ys enn det gu,e str",en/ $or ekse#-e,/ den &," str",e a so,en s-ektru#/ &are den g,5dende e$$ekt a &egge &4e,ker %,,e se, sagt ,%k / n"r de %&rerende ato#er % den &," Undu,at%on en t% ganger st5rre enn a standen g%kk g4enno# % det gu,e undu,at%on. J JV%,,e :re $orho,dene #e,,o# %ntens%tetene a d%sse $orsk4e,,%ge %&ras4ons&e ege,sene a eteren/ % "r t%,n:r#%ng/ ,e ert g4enno# de $orsk4e,,%ge te#-eraturer/ noe so# $orutsetter en &r5nn &e,agt #ed ,a#-&,ack ther#osko-%scher organ under -" %rkn%ng a str",%ng.J !e,,on% s,utter n" $ra det $aktu# at #ens te#-eratur og ,yshet $ra $%o,ett t%, " okse t%, gu, #ed h erandre/ te#-eraturen $ra gu,t t%, r5dt/ #en $ortsatt ekst/ #ens % ,yshet a de r5de a tar $ra det gu,e/ &eho et $or ret%na #%ndre konsonanser #ed orange og r5d/ $or " a g45re den ed de gu,e str",er so# s,utn%ng se, sagt %kke ,enger %ses &%nd%ng h %s -" sa##e #"te redusert ar#e?og ,ys?s-ektru#/ er det #aks%#a,e &"de ar#e og ,ys % gu,t =se o en$or;/ #en -" en ,%tt annen $or# a det #aks%#a,e % seg se, kan $re#st%,,es ed den sk4e e reduks4on % ar#e og ,ys &are % en ,%tt annen $or#. (este !e,,on% er $ors,aget o# at netth%nnen &este konson%ere #ed gu,/ s-%,,er % $orho,d #ed en gu, $arge -" netth%nnen/ so# er d%rekte konstat%er&ar -" s"ka,te SX##er%ngIschen gu,e $,ekker/ og %$5,ge !e,,on% ogs" resten a netth%nnen n"r de $o,der under %sse $orho,dsreg,er/ % henho,d t%, h %,ke/ og % andre t%,$e,,er/ s,utter han at det er ,ettere " se de gu,e $,ekker &are -" grunn a den st5rre tykke,se a ner e? ,aget. JEn kro-- er $akt%sk ? %$5,ge !e,,on% ? r5dt/ gr5nt e,,er &,"tt/ a heng%g a s-enn%ng -" s%ne -art%k,er konson%ert #er #ed -end,%ng -er%oden a de r5de/ gr5nne e,,er &," &5,ge&e ege,ser/ og det n5d end%g %s $5,ger at et sto$$ so# -art%k,er a dette under -" %rkn%ng e,,er s %nge at ,yset undu,at%on &edre er n5d end%g % $argen. J A. See&eck $5rer s%tt syn % en -ost#e,d%ng t%, Poggendor$$ under o erskr%$tenB JBe#erkn%nger o# resonans og ,ysstyrken -" $argene % s-ekteretJ % Pogg. Ann. )3**/ FG0 $or/ under hen %sn%ng t%, en t%d,%gere -a-%r =% sa##e g4engen S. <22;/ h or unders5kte han h or en %&rerende e,ast%sk -,ate % ,u$t o--$5rer seg -" resonans. JFra den teor%en o# !%ttXnens/ s%er han/ har det &,%tt $unnet at en -,ate/ so# 4eg antok det/ s%n egen %&ras4on k ant%tet n &,%r tru$$et a en &5,ge tog -" $or#en a cos = mt P ; a,,t%d etter ,%tt t%d % en &e ege,se -asserer/ so# ed cos = mt 7 ; $re#,egges/ h or s %ngn%ngsa#-,%tuden desto st5rre % $orho,d t%, en er/ 4o #%ndre m a n er $orsk4e,,%g. J J!eget ,ett $5,ger $ra $or#e,en $unnet $or en $5,gende setn%ng F@; / Jh %s % ,ar -,aten to ,%ke sterke $argetoner er/ s" er det !%ttXnen a ,%k %ntens%tet/ % t%,$e,,e a den h5yere tone t%, den sa##e #us%ka,ske %nter a,, -" tonen a -,aten S,%k det dy-ere under det sa##e/ $or ekse#-e, h %s de er dette h5yere ed et $4erde under en $4erde/ so# egen ,yd a -,aten. Der$or/ $or " tegne en gra$ o er resonans styrke ed " ta de &5,ge,engder so# a&sc%ssen og %ntens%teter a !%ttXnens so# ord%nat/ er denne kur en %kke er sy##etr%sk -" &egge s%der a #aks%#u#/ #en $a,,er t%, s%den a den

korte hurt%g. =Du %,,e :re sy##etr%sk h %s #an $ant sted de &5,ge,engdene so# ,ogar%t#er so# a&sc%ssae;. J Etter hensyn t%, or%g%na,ene =Pogg. )3**/ P,ate ***/ $%gur @; See&eck $ortsetter reg%strert kur e a d%sse %ntens%teterB J8eg ko##er t%, " -r5 e " &ruke d%sse hensyn t%, den s"ka,te resonans a netth%nnen/ under $or$erde,%ge garantert antage,sen o# at den t%d,%gere utta,t teore#/ so# har &,%tt $unnet $or de ,angsg"ende %&ras4oner a ,yd&5,ger so# kan o er$5res under %sse restr%ks4oner -" de t errg"ende ,ys&5,ger . J J)a oss tenke oss at netth%nnen &est"r a -art%k,er so# g45r $or seg se, / % henho,d t%, de nakne &u#-%ng egne %&ras4oner/ ganske s" so# de -,ate. Su&4ekt% ,ys so# % o--$atter g4enno# st5t e,,er e,ektr%sk ut,adn%ng % s-enn%ngen % 5yet/ da %,,e tro,%g eks%sterer % s,%ke egne s %ngn%nger % netth%nnen. Anta at erd%en a n er den sa##e $or a,,e -art%k,er % netth%nnen/ at den su&4ekt% e ,ys er ho#ogen/ e,,er/ h a so# utg45r det sa##e/ trekker % &are de -art%k,er % &etraktn%ng/ noe a,,e de sa##e n har/ og % kan n" :re % denne -art%k,er a ,ys&5,ger hand,%ng a en h %,ken so# he,st ,engde/ s,%k at %&ras4onene % netth%nnen etter en t%d so# a den eks%terende &5,getog/ #en #" :re %sochron%sch/ $or der ed " :re sterkere/ er &5,ge,engden a det %nn$a,,ende ,ys $ra den #%ndre a s%n egen =su&4ekt% e; ,ys/ er netth%nnen $orsk4e,,%g. )a oss der$or etter h er &5,ger a $orsk4e,,%ge ,engder/ #en #ed sa##e styrke =sa##e erd%er a am) / #" den so# %rker -" netth%nnen s%n resonans/ og den resu,terende -erse-s4on a ,ys #ed $orsk4e,,%g styrke/ og e$$ekter -" kro--en "r a en resonans kur en/ %,,e det :re re-resentert/ t%,s arende det so# 4eg har tegnet $or d%sken/ ed h4e,- a erd%en a n og b #" &este##es ut $ra er$ar%ng. J
F@;

&,%r ka,t See&eck a $or#e, =)3** Pogg./ <22 )3V***/ LF2;

karakter%sert ed at %&ras4ons a#-,%tuden a resonans-,ate/ 0 a#-,%tuden a de %&ras4oner so# o--h%sse -ane,et $or " resonere/ n den egen osc%,,as4on $%guren a resonans-,ate/ m so# eks%tator%ske %&ras4oner/ 1 er a heng%g a #otstanden % konstant &e ege,se. Den o enne nte satsen $5,ger a det $aktu# at sa##e erd% $oreg"r ed trykk -" en a m su&st%tuerte 6n og h %,ket nu##er og 6 er. Det %, ogs" :re ,ett og he,,er %kke kan ut,ede setn%ng $ra det $aktu# at h %s n og n Ide egne $rek enser a to $orsk4e,,%ge -,ater er $or %, t%,s are h %s de er ko&,et sa##en ed $orho,det n<PnI<O<m<.

JDenne kur e kunne ed et -assende a,g a b og n g45re det sa##e #ed en annen/ so# er den o&ser erte ,ysstyrken a $arges-ekteret/ s,%k at #an $" ,o t%, " anta at &5,gene % he,e utstrekn%ngen a s-ekteret $or det sa##e styrke =,e ende kra$t;

,%gger / -" en sk4e $orde,%ng a #akt/ #en #"tte stenge h %s d%sse to kur ene %kke kan &r%nges % sa#s ar J. JS%stne nte er n" $akt%sk s,%k/ so# 4eg har o er&e %st #eg se, Fraunho$erIscher #",%nger $or en t%d s%den.J ed " sa##en,%gne

. See&eck er n" a,,erede - <10 ne nte reduks4on a -r%s#e s-ekteret -" en r%st s-ekteret/ o--$5rt heretter ogs" en kur e =Pogg. )3**/ P,ate ***/ $%gur L;/ og $ortsetterB JSa##en,%gn%ng a denne kur en #ed den $orr%ge =F%g. @;/ % u#%dde,&art #erke $ra s :rt u,%k $re#dr%$t a &"de det ? -" de %,k"r so# er ne nt % %nn,edn%ngen ? den sanne %ntens%teter = en < m < ; er %kke ensartet o er he,e o#$anget kan ut %de rekke %dden a den #aks%#a,e har en he,t annen s%tuas4on #e,,o# to -unkter #ed ,%k ,ysstyrke enn det so# %,,e :re #u,%g ed resonanskur en $or de sa##e &5,ge styrke. Er n" &5,gestyrke u,%k $or u,%ke de,er a s-ekteret/ #" ,ysstyrkegra$en :re en $unks4on a den og er a u,%k resonans e ne t%, netth%nnen/ s,%k at $or " &ed5##e den s%stne nte/ %, #an #" %te =&5,ge?%ntens%tet;/ den $5rstne nte. den #aks%#a,e ,ysstyrken #" a henge a arten a d%sse to ar%a&,e. Tar n"r &5,gen styrke $ra r5dt t%, kont%nuer,%g " V%o,et $ra ? so# det synes se, " :re t%,$e,,e under $orutsetn%ng a %dent%teten -r%ns%--et/ n"r du satt her den sk4e e $or-,antn%ng % -r%s#e &%,de % sto-- s" %,,e/ % #%ne $orho,d/ d s. egen %&ras4on #engde n a netth%nnen s" t%d,%g so# &," gr5nn e,,er &," $a,,er % FL; . Dette er en e,d%g anner,edes resu,tat enn det so# !e,,on%/ uten s-5rs#", $ra s :rt $orsk4e,,%ge ,oka,er #ed start/ n"dde ed " sette st5rst res-ons e ne t%, der -eak ,ysstyrken o--,e es. JH %s kansk4e her er grunnen t%, at den gr5nne $argen -" 5ynene "re er s" e, %,,%gS a,ene/ s" #est sannsyn,%g %,,e ha den su&4ekt% e ,ys ogs" :re gr5nt e,,er &,"tt/ so# er/ tror 4eg/ er %kke &ekre$tet.J J8eg har ut$5rt denne &eregn%ngen under ens%d%g $orutsetn%ng at a,,e de,er a netth%nnen a,,e de sa##e n har/ $ord% det %kke synes " :re t%, %ngen nytte $or #eg/ ana,og%en h or #an &,%r a %st gang -" dette te#aet/ ut$5rt -" en s" enk,e ekse#-,er. *#%d,ert%d anser 4eg denne t%,standen % seg se, er %kke sannsyn,%g. Ska, #en $,ere n :re %,k"r,%g antatt/ s" det %, :re #u,%g " &r%nge enh er ,ysstyrke ska,aen #ed en g%tt $orde,%ng a &5,ge styrker % kor. P" denne #"ten er det/ $orutsatt at %dent%teten -r%ns%--et :re #u,%g " ho,de tanken -" en resonans a netth%nnen/ e,,er kansk4e a $,ere s,%ke resonanser/ da dette kan ogs" $%nne $orde,%ngen a ar#en % s-ekteret/ e,,er ed %nngangen t%, netth%nnen de, a denne. Enten %#%d,ert%d erd%ene a n / so# #" %nn$5res " &r%nge ar#en ska,a #ed ,ysstyrken ska,a % k5/ er %rke,%g % naturen a 5yet/ %, sannsyn,%g %s ogs" :re egnet t%, " g% noen %nd%kas4on -erson,%ge ans%kts o--tredener. J ', p#n tene i avtalen og fors $ellen "ello" de sensas$ons o"r%der av lys og lyd. So# -unktene % a ta,en er s:r,%g $5,gende $or " kre e det. 0; sensas4onen a ,ys og ,yd o--,e e,ser er sensue,,e o--,e e,ser/ &egge/ o# enn % en annen $orstand/ de %kt%gste -r%ns%--ene % "r h5yere "nde,%g ut %k,%ng/ &"de et stort ut a,g a #od%$%kas4oner/ A&Hande,ungen og de#onter%ng a o&ser as4on %
FL;

$orsk4e,,%ge au$$a7&are/ h %s %kke egent,%g sk%,t s%der =st% e,se og $arge % stand #ed ,ys/ styrke/ h5yde og tone % tone;. <; Begge er a heng%ge a %&ras4onene % et e,ast%sk #ed%u# so# et ytre st%#u,% $ra/ #en kan ogs" uten ekstern st%#u,ans $or %nterne grunner o--st"r. Sannsyn,%g %s er de ogs" %nternt %&ras4oner &as%s/ so# er &ege%stret a de ytre. @; * &egge -resser #e,,o# den ytre st%#u,us og de sensor%ske ner er/ an,%g %s tos%d%ge/ en sanseorgan/ h or ed $or#en og $unks4onen a den ytre st%#u,us er -" %rket % s%n %rkn%ng -" ner esyste#et. L; + a,%teten a de ,yder so# de $arger a heng%g a -er%ode $or s %ngn%ng e,,er %&ras4ons$rek ens/ tykke,sen a denne -" a#-,%tuden $or den st%#u,erende osc%,,er%ngen. !ed hensyn t%, a#-,%tude og a heng%g %ntens%teten a $5,e,sen er gy,d%g $or &"de 6e&ers ,o . F; U,%ke toner so# $orsk4e,,%ge $arger e%ende,er % #5te et %nntrykk " -rodusere/ noe so# a en enke,t tone/ t%,s arer en enke, $arge. * nyanser hen %ser 4eg her t%, de s"ka,te Tart%n%Ischen e,,er ko#&%nas4onstoner. E; H a er grensene $or h5r&arheten a toner/ s" ogs" &egrenser syn,%gheten a $argene/ det &egge s%der er $ortsatt g4enstand $or d%skus4on/ % h %,ken grad d%sse grensene er &asert -" en #ange, -" Per9e-t%ons$Th%gke%t ner er $or s :rt raske og ,angso##e s %ngn%nger/ e,,er det $aktu# at etter eta&,er%ng a de ytre sanser %&ras4oner o er og under en %ss hurt%ghet %kke % stand t%, " n" de ner er. Fra h a so# er sant % denne sa##enheng % ste##en/ a,,erede Th */ s. <F1 og Th **/ +a-.@A/ a h a so# er sant $or $arger % de $oreg"ende a sn%ttene % dette ka-%t,et r%ke,%g har &,%tt ta,t. G; Den #etode/ so# %ser $arge%nntrykket a $%o,ett ed en ende a den an,%ge so,? s-ekteret t%, den r5de -" den andre/ kan % en %ss =r%kt%gnok &are &are ,%tt; $ornu$t%g #ed den -er%od%ske t%,&ake$a,, a en ana,og Tone%ndruckes &,%r sa##en,%gnet % henho,d t%, det t%ds%nter a,, so# en okta . Se, #u,t%-,%serer % o ergangen $ra den an,%g %s syn,%g $%o,ett $or u,tra$%o,ette str",er -" %ngen #"te den t%,n:r#%ngen t%, %nntrykket a r5dt =-" grunn a $or entede ,%,,a &,ekk;/ so# #an %,,e anta $ra ana,og%en #ed toner/ #en de &," a kastn%ng FF; . Den u,tra$%o,ette de,en a s-ekteret =uto er Stokes Igru--e %) %ses % ,a %ntens%tet %nd%go &,"/ h %t/ &," #ed sterk %ntens%tet/ #en %nk,uderer He,#ho,t9 $ra s%ne eks-er%#enter =Pogg. 3'*V/ <0A;/ Jat re erser%ng % $arger ser%en/ so# $%nner sted -" o# $%o,ett ,ys / kan $ork,ares so# $or en s ak $5,e,se $%o,ett $arge/ so# o--h%sse d%sse ,ysstr",er d%rekte/ o--$atn%ngen a den -roduserte % netth%nnen ed $,uorescerende gr5nnakt%g h %tt ,ys =se o en$or; ,e erte Se,,e/ og &"de $arge sensas4oner ko#&%nerer h %takt%g %nd%g&,aue $arge,egg%ng g% h a #ed $%o,ett den str",er stede/ n"r de &,%r sett #ed en gang. J
FF;

VG) Pogg. 3'*V 0L <AE 3c %%%/ F0L

=e%m+o%tF-ta%%et (>o&&. 85I3, II) a# de refran&ib%e de%er a# so%spekteret (iso%ert fra de %"se de%er a# spekteret som betraktes o& fri for spredt %"s, #ed +)e%p a#

&%assprisme &et) a# den f!%&ende beskri#e%seK :In m!rke steder, me%%omrommet me%%om %in)ene B o& = en &anske ensartet fio%ett far&e, som o&s' strekker se& ti% omr'det a# 2tokes '&r(ppe %. 0#+en&i& s#akere fio%ett er, )o mer det b%ir et sne# a# rosa. %i&&er \ker %"sintensiteten, far&etone a# det b%' (t o& bort is mer o& mer fra %i%%a;. da +an &'r inn i en +#itakti& &r'b%' J#enne#nte fio%ett str'%er (to#er &r(ppen )e& satt far&eomr'det ikke i +en+o%d ti% den %i%%a &' bort, men er i&)en indi&o b%' #ed %a# %"sintensitet, +#it b%', +#or det %"kkes, de i 'pnin&er st!rre . sett Se& +ar o#erfio%ett %"s #iste f%ere andre mennesker for ikke ' b%i %(rt a# en raritet a# !"et mitt, o& a%t indikerte far&en i #eien, som )e& +ar indikert. 1%ant a%%e disse kn(se%i& far&etoner s' kommer %"set s#akt fio%ett, for eksempe% fra omr'de a# %in)e 0 W?) p(rp(rfar&ede den neste, &)!re, men o&s' det er atski%t med et stort &ap i far&eomr'det a# den "tterste .ed Man kan i min 0nordnin& #ed ' b%ande fio%ett o& r!d et me&et stort anta%% distinkte %i%%a far&e-toner som se%#. a%% kan k%assifiseres me%%om far&ene p' de to ekstreme ender a# spekteret. :
FE;

Det #" :re #ed $e%, =HS;/ s%den A re-resenterer r5d.

>' andre steder (>o&&. 85I3, NTO) sier +an (med +ens"n ti% en, #ed +)e%p a# en ber&kr"sta%% anordnin& er+o%dt spektr(m)K :T+e !"et s' (t ti% ' +a for den "tterste om fio%ette str'%er i so%%"set ikke mindre en #iss &rad a# f!%som+et enn for det omr'det a# m I den &rad 5+ininpapier. indikerte ti%stede#$re%sen a# str'%in&, k(nne +(n f!%er !"et. endrer far&en )e& k(nne &)ennom +e%e (tstreknin&en a# % ti% s%(tten ikke %e&&e merke ti%, bortsett fra at de s#akere omr'der #iste en fio%ett mer %ik indi&o b%'. 0%%e indi&b%a(en str'%er, men #ed %a#ere %"sst"rke %ik fio%ett. Bitt den samme %"sintensitet, men s"ntes far&en p' den fio%ette str'%er, men for ' #$re +#itakti&, enn den #an%i&e indi&b%a(en. : <sse%bac+ (>o&&. 6c#iii, W1W) st'r (i for+o%d ti% en, (tformet med en ber&kr"sta%% apparat) spektr(mK :T+e f"sio%o&isk inntr"kk er i en de% a# den (%trafio%ette fra @ ti% . er det samme: :%a#ende% &r':, :som me%%om %in)ene C o& @. /e f%este %in)er #ises #e%di& skarp p' matt &r'b%' bakken, med %a#ere %"sst"rke a# &r(nnen s"nes &%oss" indi&o b%', o& p' st!rre bes#ime%se noen &an&er, spesie%t p' &rensen ti% det #is(e%%e fe%tet, i en bes%(ttet fio%ett /enne far&espi%% (nder obser#as)onen ofte sett +e%t sant med =e%m+o%tF fork%arin& p' dette. far&e matc+, etter deres korte b!%&er oppfattes som mindre intens %i%%a de%s direkte o& de%s &)ennom formid%in& a# en +#it, &r!nn, b%' f%(orescens. : 1; V% an,%g %s &are ser #ed &egge 5ynene og &are ,ytte &are #ed &egge 5rene. 2; !"ten det +a-. @A -ersoner der ute so# er s arer t%, ,yden a en %ss ande, a nor#a,t h5r&ar tone ska,a/ so# de so# er u$5,so##e $or en %ss de, a den nor#a,t syn,%g $arges-ekter. Denne sa##en,%gn%ngen trekker a,,erede A. See&eck =Pogg. )3V***/ LE0;. En sa##enst%,,%ng a u,%ke $or#er de$ekt $argesans kan $%nnes &,ant annet % Rute s%n o$ta,#o,og% s. 0G2 $$ Ho ed-unktene % $orsk4e,,/ #en $5,gende er " &,% he det.

0; ,ys og ,yd o--,e e,ser &:re en annen grunn,eggende karakter. <; Den natur og o#stend%gheter a de eksterne %&ras4oner/ so# $ungerer so# st%#u,% $or o-- "kn%ng a ,ys og ,yd o--,e e,ser og sanseorganer g4enno# de er o er$5rt t%, den ner 5se a--arat/ er s :rt $orsk4e,,%ge % ,ys og ,yd/ so# ogs" $orsk4e,,er % ekket a %nterne -rosesser % "re ner esyste#/ h ora $5,e,sen $unks4one,t re,atert/ kan anses so# sannsyn,%g. @; Den ,ette/ der ,yset $5,e,sene er ekket % oss/ er $5rst og $re#st -" grunn a s :rt raske og raskt $or-,ante s %ngn%nger a s :rt ,%ten a#-,%tude % et %#-ondera&e,n/ e,d%g tynn #ed%u#/ eteren/ og ,yden/ noe so# g45r ,yden $5,e,sene er ekket % oss/ t%, re,at% t #ye tregere og tregere $or-,ante %&ras4oner a #ye st5rre a#-,%tude % et -ondera&,e tettere #ed%u#/ ,u$ten. De so# er &asert -" &are en $orsky n%ng a eter -art%k,ene #ot h erandre/ uten at kondenser%ng og akuu#/ % eter/ denne. Pro]%#%ty/ og a stand a -art%k,ene #ed ko#-res4on og akuu#/ a ,u$ten )yset %&ras4onene er t errst%,t/ det %, s% -" dens $or-,antn%ngsretn%ng/ a ,ysstr",en/ %nke,rett og kan :re ,%ne:r/ s%rku,:r/ e,,%-t%sk og har et &redt s-ekter a sa##ensatte $or#er/ ,u$t %&ras4onene er ,angsg"ende/ det %, s% $a,,ende retn%ng t%, retn%ngen $or $or-,antn%ngen a ,yd/ retn%ngen a ,ydstr",en/ sa##en/ og %kke er % t %st % 4e nt tett ,u$t $or " &,% &etraktet so# en rett ,%n4e. L; Ved " sette o-- 5yet er -"-asse,%g #ed at ,ysstr",ene so# g"r ut $ra et -unkt/ og #5tes %g4en % et -unkt a ner e huden tas a str",ene $ra ,ys og ,yset %sn%nger t%, 4u]ta-on%eren -" en ,%gnende #"te t%, netth%nnen/ so# % resten a erden/ s" at et &%,de a eksterne o&4ekter -" netth%nnen. ("r du setter o-- 5ret %ngen s,%ke an,egg har &,%tt g4ort/ og det kan %kke :re noen ,yd&%,de a eksterne o&4ekter % 5ret o--st"r. * #otsetn%ng t%, dette har andre s:regne %nst%tus4oner o--$y,t/ deres to,kn%ng #ed hensyn t%, o--$atte,se a ,yd % en de,/ % en %ss grad er he,t k,art uk,art % 5ret. Verdt s-es%e,, o--#erkso#het er noen $%ne n5kke,sett/ so# endene a h5rse,sner en er nye anato#%ske $unn % $orho,det/ %, &,% $u,gt $or " ko##e ned %g4en. F; De u,%ke h5rse,sner en $%&re a %nntrykket a ro#,%g sa##enst%,,%ngen %kke kan o--n"s/ s,%k det er t%,$e,,e ed de $orsk4e,,%ge o-t%ske $%&re ed den sa#t%d%ge $orsk4e,,%ge toner g45r et annet %nntrykk/ so# ro#,%g koord%nat/ en $orsk4e,, so# er ua heng%g a at ,yden str",er danne et &%,de a k,%ngende g4enstander % 5ret/ $ord% h %s ,ysstr",ene antas " :re -unkter/ str5 det o er netth%nnen/ so# er t%,$e,,et $or #ange, -" o ernatt%ng/ %ses de so# s-redte seg % et o#r"de/ e]-,%cated % ro##et uansett. E; Den -erse-s4on a ,ys har e nen t%, " ro#,%g kan :re konstruert % ,%khet #ed den takt%,e $5,e,se/ #ens $or $5,e,sen a ,yd %ngen t%,s arende n:rt $orho,d eks%sterer #ed en annen $5,e,se. G; Se, uten eksternt ,ys st%#u,us/ % an,%g %s har en $5,e,se a ,ys/ den sorte syns$e,t enn den %$5,ge t%d,%gere d%skus4oner/ $akt%sk/ k,ass%$%serer $orne##e,ser a ,ys/ #ens % har an,%g %s %ngen ,yd $5,e,se uten ytre ,yd st%#u,us/ h oretter den -syko?$ys%o,og%ske akt% %tet a seende/ #en %kke den a h5rse, % "rt ner 5se a--arat uten ekstern st%#u,us er o er terske,en. 1; Ut a,get a syn,%ge $arger $5,ger d%skus4onene % $orr%ge a sn%tt % dette ka-%t,et/

o# en okta P en $4erde/ #en at den h5r&are ,yden er et he,t ta,, okta . 2; Den #enta,e hand,%ng a o--#erkso#het kan :re under %sse restr%ks4oner/ en ,yd &,and%ng &rytes ned -" en s,%k #"te % s%ne enke,te ko#-onenter/ at % so# kan &,% &e %sst ekse, %s en $5r den andre/ #ens s,%ke e%ende,er %kke % $or# a $arger/ &,and%nger a o--#erkso#heten % det he,e tatt &erett%get t%,. M(%ti->a&e man +ar t#i%t e%%er benektet at i ren Ton&emisc+en et ree%t ski%%e me%%om indi#id(e%%e %"der o& i stedet finne +er en ne#ne#erdi& forsk)e%% p' de samme far&eb%andin&er.@'r m(sikere +!rer en fei% note p' en konsert, o& se%# kan ka%%e instr(mentet, som &a det, s' dette er bare det fakt(m at de, eksistensen a# fei% tone som b%ir &)enk)ent p' karakteren som +e%e %eire b%andin& akseptere det fakt(m (ten, men disse spesie%t basert ' +!re, +#ordan d( )a o&s' se b%andin& a# en n"anse a# far&en ti% den +#ite &odt o& kan trenet !"e ti% ma%eren se%# bestemme +#a s%a&s b%andin& den er basert p', men (ten ' #$re i stand ti% ' +a den samme +eis o& spesie%t med e%iminerin& a# den +#ite inn i be#isst+eten. Motsi om )e& k(nne #$re ti%b!"e%i& ti% mine s#$rt d'r%i&e m(sika%ske +!rin&er, men ' %e&&e me& en s%ik oppfatnin&, s', n' er ikke ' fornekte at t"de%i&+et a# %"der i ren Ton&emisc+en +ar sin co-bestemmes a# &raden a# trenin& o& oppmerksom+et &rense men m(sikere dannet +!rin&er bes%(ttet det samme. M(sikken direkt!r kaptein i CeipFi& fork%art ti% me& p' min a#+!r i bestemt ester m'te at +an #ar imid%ertid i stand ti% ' +!re fra noen akkorder samtidi& (ro%i&e toner ene e%%er den andre a# se& se%#, o& ikke bare n'r +an #ar (rent, men o&s' n'r det =e%e akkord er ren. I den samme f!%e%sen, =e%m+o%tF (ttr"kt i f%ere steder, b%ant andre WX) K :@', #iser erfarin& at (ansett +#or den matematisk-mekaniske (nders!ke%ser be#iser sammensatte b!%&ebe#e&e%ser, kan et trenet !re ski%%e %"der som s#arer ti% de enk%e b!%&ebe#e&e%ser som finnes der, b%ant annet, os#. , :, o& andre steder WO) er st!ttet i for+o%d ti% %"der, +#or en &r(nn%e&&ende +armoniske. :I (midde%bar f!%e%se, men n'r be+!ri& anstren&t oppmerksom+et er a%%tid adski%t fra +#erandre etter +#ert som de kommer sammen i tanken i sanseinntr"kk som &)!r %"den a# en #iss k%an&f(%%e or&an ti% !rene, o& den ti%+!rer det meste k(nsti& de enke%te eksisterende enk%e toner st!tte a# +ens"n ti% for ' ski%%e de enke%te e%ementer i den sammensatte f!%e%se a# en annen, p' samme m'te som beskre#et, for eksempe%, spesie%%e frem&an&sm'ter for obser#as)on tren&er ' #$re o#erbe#ist om at oppfatnin&en a# det f"siske et ob)ekt som #ises i sammensme%tin& a# to forsk)e%%i&e bi%der a# samme i be&&e !"nene #ar basert p'. : /isse aks)ene =e%m+o%tF (se nedenfor) beskri#e%sen a# et instr(ment som setter o&s' #e%di& (erfaren i staten, de o#ertoner ' +!re a%%e m(sika%ske notat :, som s' %an&t - sier +an - en opp&a#e #ar at bare #ed konstant praksis o& med stor innsats k(nne %!ses oppmerksom+et. :
FG; F1;

Pogg. 3'*3/ FA< Pogg. 'V***/ <1<

0A; * #e,,o#t%den/ $5,e,se a ,ys?og ,yd?$5,e,se %/ $or de sa##e $ys%ske $orho,d =s %ngn%ngsa#-,%tuden; use, stend%ge/ st% e,se har en $e,,es -syko,og%ske s%de/ #en er %kke #%ndre a de sa##e $ys%ske $orho,d = %&ras4ons $rek ens; a heng%g/ $arge?og

sta#-e #enta,t % &egge u$or,%gne,%ge og der#ed to sensas4oner g%tt akkurat den k a,%tat% t $orsk4e,,%g grunn,eggende karakter/ #" % %nnse at det sa##e. Bortsett $ra den d%rekte $5,e $orsk4e,,en % de $5,gende $orho,d % denne $or&%nde,se er $orsk4e,,%ge $or de to. 00; % toner 5ker #ed #ode?nu##er/ h5yden kont%nuer,%g og &are % $orho,d t%, h erandre/ %ser de s:regne %nntrykk a den tred4e/ $4erde/ $e#te/ okta / og c. * $arger sett #ed 5kende anta,, syk,er %kke den stad%g oksende #engde $5,e,se sa##e/ #en en endr%ng a karakter%st%ske %nntrykk / r5d/ gu,/ &,"/ det sa##e er under,agt $rek ensen a %&ras4on % seg se, / %kke &are o# re,as4oner og h a det %kke er noen ana,og % ,e%re r%ke enn $or ekse#-e, % ,yd/ #en her a henger &are a sy#-at%ske %&ras4oner a h5yere orden F2; . !otsatt %nntrykk so# g45r kontrast$orho,d -" $argene t%, h erandre/ %ngen ana,og% t%, s%tuas4onen $or den tred4e/ $4erde/ $e#te/ okta / etc % r%ket a ,yder. JDen #us%ka,ske k,ang a henger kun -" t%,stede :re,se og styrke a o ertoner so# er %nneho,dt % ,yden a / %kke a deres $ase$orsk4e,,er J=He,#ho,t9 % Pogg. 'V***/ s. <12;. *#%d,ert%d %, noen restr%ks4oner :re %nneho,dt. Moser, i en a#+and%in& :Jn prosessen med ' se o& effekten a# %"s p' +e%e kroppen: i >o&&. 0nn. C3I, 1XX, der effekten a# %"s p' nett+innen med da&(erreot"pisc+en %"seffekter, ikke identif%Fiert be&&e er i for+o%d manifesterer se& (s. 19N) som f!%&erK :&)!re far&ene, s' ' si, en komp%ett, ikke med +#erandre ' b%i for#irret, f!%er de forsk)e%%i&e %"dene ikke for'rsake en s%ik. imid%ertid #i for#irre ikke #e%di& +!"e o& s#$rt %a#e toner, men )o %ettere dette &)!res fra en #an%i& !re n'r d( %i&&er tettere toner, o& +#er sak +ar en spesie%t fin o& m(sika%sk (tdannet !re ' #$re i stand ti% en tone a# den #an%i&e bete&ne%se for ' spesifisere, mens !"et #anske%i&+eter a# denne art ikke er k)ent #ed bestemme%se a# de far&er. stedet, kan man #$re ti%b!"e%i& ti% +!"den e%%er d"bden a# en tone med intensiteten a# en spesie%% far&e o& kontrast de forsk)e%%i&e far&er med %"den a# tonen sammen. Mir +ar sk)edd f' mennesker som ikke +ar bekreftet da sp(rte sistne#nte. : 0<; Den -er%od%ske t%,&ake$a,, a sa##e $arge%nntrykk #ed 5kende %&ras4ons nu##er/ so# er %nd%kert a den $%o,ette og r5dt -" &egge ender a s-ekteret kan/ &ortsett $ra det $aktu# at t%,n:r#%ng t%, den $5rste %nntrykk o--st"r etter et %nter a,, -" en $e#te/ og at denne t%,n:r#%ngen er h or $re#dr%$ten $or okta %nter a,,er $re#$or redusert %g4en 5kes =so# kan ha :rt "rsaken g%tt;/ &are %nauthent%c sa##en,%gnet #ed den -er%od%ske t%,&ake$a,,/ so# %ser okta en %nter a,, % toner. P" grunn a dette er det a,,e notater #ed ta,, #e,,o# %&ras4onen og $5,e,sen #e,,o# roten og okta / s,%k at det er en %rke,%g a stand #e,,o# roten og okta $or $5,e,se -" grunn a det $aktu#/ #ens $argene #e,,o# de to grenser a s-ekteret $or en $5,e,se a %kke " synes " ,%gge #e,,o# r5d og $%o,ett/ og %,,e :re enda #%ndre #e,,o# r5dt og r5dt h %s d%sse %, :re den so# t%,s arer %nter a,,ene $or de okta $arger. S",edes er det %ngen $arge % %nter a,,et okta en -rogress% e e,e#ent/ so# $%nner sted ed toner. 0@; For sa##en,%gn%ng a a,,e $argene % den $5,e,sen er so# et $e,,es utgangs-unkt/ den h %te/ so# sa##en ,o k4ent $arge under/ $orutsatt at a,,e $argene kan &,% sett -"
F2;

so# a %k $ra det % $orsk4e,,%ge retn%nger/ #ens $5,e,sen so# et utgangs-unkt $or sa##en,%gn%ng a a,t h5res &are en enke, &ass notat er nytt%g. 0L; Forsk4e,,ene % %#ot er sa##en,%gn se, uten hensyn t%, en $ys%sk #",%ng -" rent -syko,og%ske #"ter ed re$eranse t%, en $e,,es enhet/ okta en %nter a,,/ #ed h erandre/ og $arge$orsk4e,,er &:rer %ngen re,as4on t%, et s,%kt #", -" $5,e,se % seg se, . 0F; Forsk4e,,en % toneh5yde %ses % sa##e $orho,d a de t%,knyttede $rek enser so# t%,s arer de 5 re og nedre de,er a toneska,a/ %kke so# d%$$eransen a $argene % $orsk4e,,%ge de,er a $argeska,aen/ so# $or He,#ho,t9 EA; &asert -" Esse,&ach #",%nger sa##en ,:rer h a Th 4eg/ S. 0GF ar snakk/ og h a du kan g45re etter ta&e,,en % -unkt a; % dette ka-%t,et se, . !ed andre ord/ er 6e&ers ,o gy,d%g $or har-%kser/ #en %kke $or $arger % henho,d t%, deres a heng%ghet a $rek ensen a %&ras4onene.
EA;

ra--orterer Ber,. A'AD 01FF. S. GEA

or ' oppn' dette, er f!%&ende fork%arin&er p' =e%m+o%tF i >o&&. 85I3 1X :I det bredeste me%%omrom fra enden a# den r!de %in)e 5 ti% %"den a# den r!de endrin&er nesten (merke%i&, s' %ite a# %"den a# 3io%et a# %in)en B s' %an&t som % &'r. or orans)e o& b%', endrer tone %an&somt, men men m"e mer merkbare. >' &rensen a# &(%t o& &r!nt p' den ene side o& b%' o& &r!nn p' den annen side imid%ertid o#er&an&ene er s' rask at de ser (t ti% ' man&%e +e%t +#is man betrakter en ren spektr(m (ten sterk forst!rre%se, o& +er i stedet for &r!nt direkte ti% r!d%i& oran&e ser (t ti% ' initiere o& sk" b%(e. Jne brette o#errasket o#er de ekstraordin$re #erdiene str'%ende far&etoner, +#or disse de%er a# spekteret #ed enk%e %"s a# disse de%er ti%%ates ' &' &)ennom en a# de to ko%onner med den konstr(ert a# me-sk)ermen o& &apet be#e&er se& s' %an&somt. : 0E; ua heng%g a den t%,s arende $ys%sk a heng%ghet % %,,e s,ett %kke :re t%,&5ye,%g t%, det r5de a s-ekteret a de dy-ere/ $or " sa##en,%gne de &," og $%o,ett h5yere toner/ #en % stedet $or o# endt/ ua heng%g a r5dt so# de dy-e toner ,angso##ere/ $%o,ett og &," so# de h5ye tonene raskere s %ngn%nger t%,s arer. Brai%ic+ ?1) mener %e#ende inntr"kk a# r!dt, o& derfor ' #$re i stand ti% ' (t%ede at partik%ene forb%ir p' &r(nn a# de %an&somme s#in&nin&er %en&re fra +#i%esti%%in& spr!, s%ik at st!rre irritas)on for'rsaker, mens etter min menin&, men m"e kan +e#des.
E0;

S%t9ungs&er. a 6%en. A'AD 01FL. 3***/ s. <F1

0G; Den estet%ske %nntrykket a ko#&%nas4oner a $arger er a heng%g a ganske andre $orho,d enn tonene. H %s #an de,er a,,e notater a okta en %nn % to de,er/ og h er a de to ha, de,ene sa##en stre%ker/ s,%k at du $ys%sk/ #en %kke #enta,t t%, ana,og to ko#-,e#ent:re $arger so# ut$y,,er h erandre t%, h %tt. !en $argene g,ede,%g h er $or seg og g% en &ehage,%g ko#-os%s4on/ $oreg"r -" toner s-,%d. /en m(%ti-%a&et fors!k p' ' etab%ere en +armoni a# far&er p' &r(nn a# ana%o&i med Ton+ar %(n&ebetenne%se som ikke eksisterer, s"nes derfor f'fen&t fra be&"nne%sen me&.

01; A &,and%ngen a enk,e $arger/ kan en $arge $re#st%,,es/ noe so# % s%n tur g45r en uatsk%,,e,%g enke,t %nntrykk/ % h %,ken de ko#-oner%ng %nntrykk o--he es. !ens -" den annen s%de/ h %s % satt sa##en enk,e toner/ er resu,tatet % Tart%n% tone ogs" en resu,terende enke, %nntrykk/ noe so# #%nner o# en enke,t tone/ #en de ko#-oner%ng %nntrykk &est" sa##en #ed $ortsatt. 02; $arger kan :re en a,,erede -rodusere &,and%ng a a,,e $arger/ h %t/ r%kt%g %nntrykk a to enk,e ko#-,e#ent:re $arger/ %kke so# en ,yd ed " ko&,e to enk,e toner. Etter He,#ho,t9 Pr5 E<; og Grass teoret%ske d%skus4oner E@; / $or a,,e enk,e ho#ogene $arge &4e,ker a en annen ho#ogen ut$y,,ende str",e a ren h %t &,andet #ed den ,e erer. Etter den g%tte on He,#ho,t9 ta&e,, o er de &5,ge,engder a de t%,s arende ko#-,e#ent:re $arger t%, h erandre/ % en #%,,%on du#-,%ngs en -ar%s%sk to,,.
E<; E@;

Pogg.3'*V/ en Pogg. 01F@.(r. F

Farger. Red Orange Gu,t gu,, Gu,t gu,, Gu, Gu,

B5,ge,engde. +o#-,e#entar%tet B5,ge,engde. tTr$ar&en. <L<F <<LL <0E< <0<A <A2F <A1F Gr5nn B," B," B," B," *nd%go?&," *nd%go?&," V%o,et 0101 01A2 0G2@ 0G10 0G0E 0GAE a 0EAA.

Rat%o a 6. 0/ @@L 0/ <LA 0/ <AE 0/ 02A 0/ <<0 0/ <<< 0/ @A0

Gr5nn Gu, <A1<

* V%o,et hadde/ -" grunn a s%n #atthet/ de ekstre#e str",er a &5,ge,engde $ra 0EAA a,,e er ko#&%nert. For Green/ so# %kke $%nnes % ta&e,,en/ er ko#-,e#entar%tet tTr$ar&en " se n:r#ere -" de u,tra$%o,ette str",er. Forho,det #e,,o# de &5,ge,engder a ko#-,e#ent:re ko#-onenter ar%erer #e,,o# den $4erde og den #%ndre tred4e/ % det #%nste det gy,,en gu, og &,". ? Strange er $orde,%ngen a ko#-,e#ent:re $arger % s-ekteret. Under den gy,ne gu,e st%kker ganske ,angt $ra de ekstre#e r5dt/ er de ko#-,e#ent:re $arger Gr5nn,%g &," og cyan n:r h erandre/ #ens den ytterste $%o,ett og %nd%go/ o--tar stor -,ass % s-ekteret/ $or " $%nne deres ko#-,e#enter gr5nn,%g gu, og rent gu,t &are % #eget s#a,e str%#,erC Dette er re,atert t%, det so# o--$attes under 0F "r; $orho,d. To ko#-,e#ent:re $arger g%r genere,t %kke % sa##e ,ys%ntens%tet % h %t en. For "

4e ne ut $orho,det/ #",t He,#ho,t9 etter det h %te &,e -rodusert % st5rst #u,%g -er$eks4on/ &redden a ga-et g4enno# h %,ket -enetrert ,ysere $arge/ er denne &redde reduseres deretter s" ,angt/ t%, et ho,dt $5r $e,t-%nner ut$or#et to %dent%ske #5rk $arget skygger og deretter #",te &redden %g4en. De to &redder ga o#trent,%g $orho,det #e,,o# ,ysstyrken a &egge ko#-onentene % h %tt. Resu,tatene $a,t $orresten/ so# ar " $or ente g%tt a de =+a-.@A; $akta o# endret ,ysstyrke $orho,det #e,,o# -%g#enter #ed u,%ke #engder ,ys/ annet ,ys #ed u,%k a&so,utte styrke. Ved ,a ere ,ys%ntens%tet de #er re$rang%&,e $arger/ re,at% t t%, o er ekt. F5,gende ta,, er $or &are &etydn%ngen a o#trent,%ge g4enno#sn%tt. * h5y * ,a ,ys. )yset. F%o,ett / Gr5nn Gu, 0 / 0A 0 / F *nd%go / Gu, 0 / L 0 / @ 'yan / Orange 0 / 0 0 / 0 Gr5nn B," / R5d 0 / A.LL 0 / A/LL. Ang"ende ko#-os%tt $ra de enk,e ko#-,e#ent:re $argene r5d og gr5nn &," h %t He,#ho,t9 ,agt #erke t%,/ er 5yet s :rt $5,so##e $or %nn&,and%ng a s :rt s#" #engder a enke, $arge t%, h %t. H %s du g45r det &,andet a &"de h %te %kke he,t s ak/ har den &eho,dt en s-rag,ete og ar%a&e, o#d5##e. JDa &,andet $arge noe #ed -,asser%ng a netth%nnen so# $%kk s%tt %#age endret. A,,erede Purk%n4e har -"-ekt at s%den de,er a netth%nnen har en annen $5,so#het $or $arger/ so# stedet $or den d%rekte %s4on a den gu,e $,ekken. Hadde 4eg ? s%er He,#ho,t9 ? R5d og Gr5nn B," ko&,et s,%k at ed de# % $e,,esska- o--,yst $e,tet dukket o-- s" godt so# #u,%g $" %te og he,,er o-- e%es den r5de/ s" det &,e &es,uttet u#%dde,&art " gr5nn n"r 4eg $%kset et ro# ed s%den a den ,yse $e,tet -unktet -" -a-%ret. Det sa##e ar t%,$e,,et n"r 4eg okste &rakt % 5yet s" tett at $e,tet a en &,and%ng a $arge en #eget stor de, a det o#r"det so# dekkes/ s,%k at &ortsett $ra $or gu,e $,ekker ogs" #ange andre de,er a ret%na tok o-- &%,det. * dette eks-er%#entet/ den kro#at%ske d%s-ers4on % &rytn%ngs et 5ye % #%dten a et s,%kt stort $e,t %kke har noen %nn$,yte,se. J <A; Det karakter%st%ske %nntrykk a $argene $ors %nner/ og n:r#er seg den h %te/ h %s a heng%g a a#-,%tuden t%, %&ras4onsstyrke dera 5kes/ e,,er " utsette de# $or ,ang ar%g %sn%ng o# endt/ h %t kan $arges ed ed arende o&ser as4on/ #ens %nntrykk a &anen %ngent%ng t%,s aro--st%,,%ngen %ser. P" -" %rkn%ng a tykke,sen -" d%ne er$ar%nger #ed $argene 4eg g4orde % #%ne eks-er%#enter -" etter&%,der EL; B JDu kan dette =% et #5rkt ro# g4enno# et hu,, %nn$e,t % &ut%kken; so,,ys $a,,er -" den #otsatte eggen % et #5rkt ro# g4enno# et $arget g,ass/ s" det er godt k4ent/ #ye a $argen -" g,asset. *kke s" h %s du d%rekte g4enno# en $arget g,ass ute % so,en. H %,ket g,ass #an kan s5ke/ s" so,ens &%,de %ses #en ,%tt $arget/ nesten h %t e,,er gu, og et #aks%#u# % ,a e n% "er det nyanserte a $argen -" g,asset. !ed en s,%k/ #en %ntens/ #en &are s akt $arget ,ys %ses da ogs" an,%g %s den $5rste $asen a ekko&%,der/ se, o# de ogs" tyde,%g ed &egynne,sen h4e,-er andre ganger $argen a

g,asset se, . J
EL;

Pogg/ )/ LEF

Re,e ant er$ar%ng % s-ektru# $arger so# er -rodusert a et -r%s#e/ He,#ho,t9/ % s%n a hand,%ng #ot BreHster EF; g4ort k4ent og g%tt det noen #er deta,4erte &este##e,ser. Han erk,:rer at det ska, :re at % &,endende ,ysstyrke a a,,e $argene ska, :re h %t e,,er se ut t%, " n:r#e seg h a #ed $%o,ett/ hardest #u,%g #ed Red enk,este. V%o,et er a,,erede -" et s :rt t",e,%g n% " a ,ysstyrke #ed en &,",%g gr"?h %tt % h %tt/ &,"tt -" et noe h5yere ed &,"?h %tt % h %tt o er. T%,s arende/ t%,n:r#%nger Gray #ed 5kende ,ysstyrke ed gr5nn?gu,/ og gu,t #ed gu, h %t en &,endende h %t. Red er &are s akt gu, % s%n h5yeste g,ans. D%sse endr%ngene kan ses -" sa##e #"te so# de rene %so,erte $argene % so,s-ekteret/ so# t%, de #er sedate sa##en de $argede &r%,,er. Sa##en,%gne ogs" re$erere t%, - <E2 a den sa##e %n$or#as4onen % Pogg. 3'*V 0@
EF;

Pogg. Ann. )]]] %/ FA0 $$

Det $arger er ,%te syn,%g ed ed arende o&ser as4on/ og der$or den sa##e $arge%nntrykk $ors %nner #er og #er/ er k4ent. S-es%e,t %nteressant og er ,:rer%ke % denne $or&%nde,se/ er $5,gende testsk4e#a so# !oser =Pogg. )V*/ 02L; % sa#s ar #ed BreHster EE; $5rer dert%,.
EE;

Den o--r%nne,%ge &eskr% e,se a BreHster er %kke k4ent $or #eg.

JP" det #est &este#te det ta,er et %nteressant eks-er%#ent so# % sky,der BreHster/ og so# er ,ett nok t%, " &ekre$te. Tenk s-ekteret a en ,ys $,a##e g4enno# -r%s#et ed arende/ s" $5rste $ors %nner/ den r5de og gr5nne/ og noen a det &,"/ ser % #er og #er/ uten " &e ege 5yet/ $ors %nner deretter se, gu,/ &,%r t%, h %tt/ s,%k so# #an ser % stedet $or de -r%s#at%ske $argene &are en ensartet h %t/ ,angstrakt &%,de a $,a##en. *g4en/ ,ykkes dette &e#erke,ses erd%ge eks-er%#ent uten noen -ro&,e#er/ og/ so# 4eg har o&ser ert den raskeste/ h %s du $ast 5 re 5ye,okk #ed h"nden og s,a##%ng $orh%ndret. U ha den h %te sk4er#en etter ca 0 R < n"r #%nutt og ,ar deg s,%--e 5ye,okket ed " "-ne 5yet t%,&ake u#%dde,&art/ %, %ses $or et 5ye&,%kk s-ekteret #ed s%ne $arger $or " g45re s" raskt t%,&ake t%, det h %te ,yset se, $5,ge,%g. J !oser g45r dette eks-er%#entet sa##en #ed det $aktu# at ogs" %nk,udert % den e,,ers a d% ergerende daguerreoty-%schen e$$ektene a de u,%ke $arge str",er Jun%$or# e$$ekt a a,,e $arger/ gu, og gr5nn #ed trygt ta -,ass -" s5, 4od%d % en sak n"r de hand,er ne#,%g o--e a De %, deretter %nsta,,ere 4od%det deretter " kondensere k %kks5, da#- og s erte den #ed ytter,%gere $ortsatt eks-oner%ng. J Den grad %se $a,#%ng a $arger #ed $ortsatt s-eku,as4oner er desto #er &e#erke,ses erd%g/ enn %ce ersa 6h%te a ed arende o&ser as4on er $arget. * denne $or&%nde,se %, 4eg #%nne deg o# $5,gende/ er #%ne egne o&ser as4oner EG; B JDen #5rke s,5r/ so# en %ntu%ted -" s art &akgrunn h %tt -a-%r dekker grad %s ,eks4oner er %kke ren gr"/ #en ,yder a $orsk4e,,%ge $arger $ra. S-es%e,t tyde,%g

%,,ustrerer $eno#enet/ h %s #an ut$5rer eks-er%#entet % d%rekte so,,ys. 8eg etter " ha sett 5ynene $or en t%d ho,des ,ukket $or " $4erne a$tere$$ect a t%d,%gere %nntrykk/ det sa##e -" den h %te/ ,%ggende -" s art -a-%r % so,sk%nnet &oksen/ s" 4eg kan % de $5rste 5ye&,%kkene/ % kra$t a en s,ags g4ensk%nn/ a&so,utt %ngen -",%te,%g do# o# t%,$e,,er t%,stede :re,se e,,er $ra :r a $,ekker/ #en synes $or #eg " ut %k,e $5rst etter noen t%d/ $akt%sk/ s,%k Snart ne#,%g h %s -a-%ret &,%r des%dert gu,/ s" &,"?gr" e,,er &,"/ uten at 4eg %,,e ha % hy--%ge $ors5k -" en o ergang etter gr5nt. kan o--$atte/ ende,%g r5d?,%,,a e,,er r5dt/ er den gu,e $asen kortestC./ tar det &," o$te ganske ,ang t%d $5r den $us4onerer #ed $5,gende Etter den r5d e,,er r5d?$%o,ett 8eg kan %kke #er o--$atterC. se, o# 4eg a $ors5ket o-- t%, stor %nnsats har $ortsatt 5ye * an,%g dags,ys 4eg har &este#t rekke$5,ge a co,orat%ons o$te o--$attes/ #en se, #ed st5rre &es,uttso#het enn den andre gangen/./ de to s%ste $argesto$$er 4eg %nns" her er an,%g %s ,ettere enn den $5rste gu,/ r5d?$%o,ett e,,er r5d. &,ekk s,utt$asen &,%r o$te sett/ s-es%e,t % ,ys a $e,,es dag/ s-ettet #ed gr5nt/ og ed n:r#ere ettersyn $ant at d%sse er de skygge$u,,e o#r"der -" -a-%ret/ so# er a heng%g a det sa##e a de s#" hu#-er. J
EG;

Pogg. )/ @AE

S9oka,sk% E1; har g4ort en re,e ant o&ser as4on ed " s%B JV% ,egger en $%rkantet stykke h %tt -a-%r -" en s art &ase/ ,yse o-- he,e gre%a #ed et h %tt ,ys/ og ende &,%kket o--#erkso#t -" torget/ ed " ta en s,%k -os%s4on at ,yset %kke tre$$er d%rekte "re 5yne./ h %s % har -" denne #"ten -a-%ret % noen sekunder u&er5rte &,%kk &etraktet/ er det en gu, $arge/ og h %s % $ortsetter eks-er%#entet %dere/ s :rt ,%te a en gr5nnakt%g/ akse-terer der-" a en &," $arge og s%st o--h5re " :re syn,%g. J
E1;

O# sensas4onen a $arger. S. 00

Denne er$ar%ngen ua heng%g ut %nnes $ra #%n %rker $or #eg % $orho,d t%, deres a g45rende en%ghet % $argene endres #ed #eg desto #er &e#erke,ses erd%g/ so# er den sa##e korres-ondanse #e,,o# S9oka,sk% og 4eg $%nner %kke -" den #"ten so# den etter&%,de a h %te a tar/ h a 4eg er her -" %ngen En annen deta,4 e%ngehe. !en han ,eder et #e,,o#stad%u# a gr5nt -" at 4eg kunne %kke ,egge #erke t%,/ og utseendet er #ed ha# %kke tr% es he,t t%, den s%ste/ den r5de $asen. <0; *nntrykket a $argene kan :re % 5yet %nntrykk a ko#-,e#ent:re $arger/ og g4enno#$5r%ng a d%sse % na&o,aget/ so# det %kke $%nnes t%,s arende % de o#r"dene a ,yd. <<; $arger so# #5tes t%, t%,s arende -unkter % de to netth%nne er % stand t%, " g% %nntrykk a sa##e &,and%ng a $arge under egnede t%,tak =ko#-,e#ent:re $arger/ $or ekse#-e,/ " s%tte ned t%, h %t; enn n"r de sa##en ta -" en %dent%sk -oeng/ #ens toner se-arat % &egge 5rene $oreko##e =etter Do e er$ar%nger E2; %kke er % stand t%, " g" %nn % sa##e ko#&%nas4onen tone/ so# o--st"r n"r de er -rodusert $5r det sa##e 5ret.
E2;

Pogg. 'V**/ EF@

H0# to, en perfekt femte a#bi%dnin&, stemme&af%er en b%e +o%dt i front a# +!"re !re, den andre er ikke +!res f!r startet. <nn /en res(%terende %a#ere okta# ti% kombinas)onen a# be&&e #ibras)onss"stemer Tartini'sc+e %"den #ar, men me&et

t"de%i& n'r be&&e &af%ene b%e m!tt med den samme !ret. : /et +ar benektet at komp%ement$re far&er kan kombinere ti% ti%s#arende retina% omr'der for #isnin&er a# +#itt, o& faktisk opp#eier %ett #ekse%#is snart inntr"kk a# en, n' er den andre a# komponere far&er som er fenomener a# den s'ka%te ri#a%iserin&. I me%%omtiden, kombineres for ' danne +#ite er spesie%t &)ennom erfarin&er fra /o#e XT) , o(ca(%d o& .e&na(%t X1) o& mitt e&et sett (nder e&nede ti%tak (to#er t#i% o& %ike ti% andre enn komp%ement$re far&er eiende%er for ' kob%e ti% ti%s#arende steder ti% ren b%andin& a# far&e, +#is (te%(kke konk(rranse e%%er kan, det samme +ar roet se& ned. XN)
GA; G0; G<;

Ber,. !onats&er. 01L0. S. <F0 e,,er Pogg. )33*/ 000 )I*nst%t. 3V**/ 01L2. -. L

VG) VX,ckers % !K,,ers Arch 01@1. S. EL/ Pre ost % Pogg. )3**/ 01LL. S. FEEC A. See&eck % Pogg. )3V***/ 01LE. S. LFFC &ro % Pogg. 3'/ 01F@. S. EAE/ Do e % Pogg. '*/ s. 0LG <@; V% er %kke ,%ke % stand t%, " %,k"r,%g generere en do&&e,?,ytt%ng so# do&&e,tsyn. <L; H %s ,yden % det ene 5ret -enetrerer a,ene e,,er sterkere enn % den andre/ s" % er % stand t%, " sk%,,e godt/ so# &egge 5rene so# er a,ene e,,er he,st a$$%9%erte/ #en % er %kke % stand t%, " sk%,,e $ra h %,ket sted &egge 5yne se et o&4ekt . En sa##enst%,,%ng a t%,h5r%ghet her t%, $akta og o#stend%gheter 4eg har % #%n a hand,%ng JP" noen &et%nge,ser $or &%noku,:rt synJ % A&hand,. Sachsens Soc. #ath.? Phys. ',. V/ - FL1 $$ g%tt. 5, for#tsetninger. so" synes ndvendige for % for lare de tidligere p#n tene i avtalen og fors $ell. Det er o--ga en &,%tt g4ort/ de #enta,t #atchende og Forsk4e,,%ge a ,ys og ,yd sensas4on #ed $ys%sk #atchende ender og &enyttet % $orho,d t%, u,%ke/ og -syko$ys%kk er %kke %##un #ot denne o--ga en. !en &are de ytre $ys%ske $orho,dene er "r o&ser as4on u#%dde,&art t%,g4enge,%g og kan der$or ogs" tas hensyn t%, &are % den s%ste/ t%,strekke,%g -syko?$ys%sk teor%/ #en %, etter h ert g" t%,&ake t%, de %ndre an,%ggender/ og -r%ns%--et o# denne nedgangen %, :re % stand t%, " :re netto-- det/ at % a og h a so# er uk4ent og us%kker $ra den ene s%den/ a / $ra den ene s%de a den ytre $ys%ske t%,stander/ h ora den ene er a heng%g a den %ndre/ tett ed -" den annen s%de ed de $5,e,ses$orho,d so# a henger a de %ndre $ys%ka,ske &et%nge,ser/ dette se, ute etter " su--,ere andre s%den. S" ,enge dette t%,,egget $ortsatt etter,ater hu,, e,,er t %, $or&,% h a % s" "-en/ &are hy-otesen/ og % st"r % denne sa##enheng o era,t #er e,,er #%ndre %sn%ngen a hy-otesen her/ #en det kan ,%ke e, :re nytt%g/ $5r du ska$$er %ssheten den #est sannsyn,%ge t%, " s5ke/ ed ,eden t%, s%kkerhet % dette $e,tet kan &are g" g4enno# unders5ke,sen a den sannsyn,%ge o era,t/ og en skar- ,%n4e #e,,o# den #est sannsyn,%ge hy-otesen og s%kkerhet er o era,t %kke trekkes. Dette er e%en t%, " $%nne sannheten $orkaste/ d s. uten det " $%nne den her

Dessuten er det %kke den -syko$ys%ske %nteresse a,ene/ so# h%ndrTngt %sse $orutsetn%nger o# %nnho,det a de -syko?$ys%ske akt% %teter so# er under,agt "re o--,e e,ser/ #en her ed sa#t%d%g et $ys%sk og $ys%o,og%sk/ og har t%, og #ed den #est n5yakt%ge $orskn%ng/ so# kan sees $ra doHn under s%terer / "rsaker $unnet " su--,ere o&ser as4on -" dette $e,tet g4enno# anser n5d end%ge hy-oteser. (" $ra dette syns-unkt 4eg ogs" -resentere % det $5,gende er noen/ noen t%d,%gere anses n5d end%g a andre/ &,ant annet g4enno# en egen gransk%ng a e%endo#s$orho,d #eg synes n5d end%ge hy-oteser % den hens%kt " ytter,%gere unders5ke,ser -". Anta,,et a de#/ er det $e# s,%ke/ &5r %kke &,% skre#t/ $ord% de $%re s%ste er &are deta,4erte &este##e,sene % $5rste/ den grunn,eggende hy-otesen/ so# ho,des sa##en a et kra$tsenter a $akta s,%k at de %kke &egge sa##en/ so# &aserte $e,,esska- -" d%sse (e]us . *ngen er s" s%kker -" at de kunne t %nge anerk4enne,se/ #en er he,,er %kke -,asseres ,ett etter en enke,t %sn%ng. Den $5rste/ grunn,eggende/ hy-otese er at %rkso#heten % "re ner esyste#/ so# ut,5ses a ,ys og ,yd st%#u,us/ og h or$ra den $unks4one,t re,atert t%, ,ys?og ,yd $5,e,se/ so# %kke er #%ndre enn den st%#u,us seg under $or# $or %&ras4ons &e ege,ser tenker. For " rett$erd%gg45re denne hy-otesen er $5rst og $re#st " -"-eke at en %dV o# %nnho,det a &e ege,sene t%, " $este "re $5,e,ser/ so# en &ase $or a,, %dere etter$orskn%ng er n5d end%g/ s,%k at det kan :re o#trent det satt o-- at $akta og trenger $ork,ar%ng -asser &est. (" ,ys og ,yd st%#u,ans er osc%,,erende/ og s%den erken et teoret%sk e,,er er$ar%ng grunnen eks%sterer $or " anta #e,,o# h4e,- a o er$5r%ng/ noe so# tro,%g ogs" kan %#-,e#enteres % en -rogress% en s %ngende &e ege,se/ so# er a,,erede -" denne s%den/ osc%,,as4on natur/ "rt ,ys? og ne rogent e#ne/ &e ege,ser sannsyn,%g. Se, o# #an 5nsker " ta tak % den ekket a ,ys og ,yd st%#u,anse endr%nger so# k4e#%sk/ h a de kan :re/ e,,er h ordan de kan ko&,es/ #%nst/ %, :re " redusere de# t%, endr%nger % de #o,eky,:re $orho,dsta,, % s%ste %nstans/ so#/ h %s de a %&ras4oner &,% st%#u,ert og underho,dt/ kna-t $orsk4e,,%g $ra seg se, tenkes under $or# a %&ras4ons &e ege,ser/ so# $or t%den er det kan :re us%kre $or de $,este a s-5rs#",ene/ % h %,ken grad de har " re$erere he,,er t%, de -ondera&,e e,,er %#-ondera&,e de,er a ner e.Fe,,es -,att$or# so# &egge &e ege,sene noens%nne kan $oreg" &are % en %ss $or&%nde,se #ed #en under o#stend%gheter HTg&Tren -art%k,er kan o--$5re seg so# re,at% t $ast sentra,%ser%ng #ot %#-ondera&,e a #akt$orho,d #e,,o# de -ondera&,e og %#-ondera&,e -art%k,er. Det %ses $ra den ene s%de enn sannsyn,%g ut $ra den andre s%den etter &eho / $orutsatt at det %kke %,,e :re #u,%g " h"ndtere &et%nge,sene $or en -rogress% &e ege,se/ &,%r $orho,det #e,,o# $orne##e,ser % et $unks4one,t $orho,d/ #en sannsyn,%g %s #ed $orho,dene en osc%,,erende &e ege,se/ so# den @<. +a-%tte, har %st. Forresten/ er hy-otesen #ed $,%d $or$ra &egynne,sen ho,dt so# genere,t " $ortsatt t%,,ate en rekke deta,4erte &este##e,ser o# &eho ene t%, h a det er " re-resentere s-es%e,t og kre ende $akta/ % s:rde,eshet/ Se, de #est grund%ge $orskere har/ s" ,angt so# de hen %st t%, natur/ t%, " &,% ut,5st a ,ys og ,yd st%#u,ans t%, "re ner 5se &e ege,ser/ so# % $ys%ske og $ys%o,og%ske

-ro&,e#er noen ganger %kke kan unng"s/ a,,t%d k4ent t%, sa##e hy-otese/ og t%, de, a,,erede #ottatt -" deta,4erte &este##e,ser dera . /et er s$r%i& bemerke%ses#erdi& at se%# @eLton, tross a%t m'%et teori om %"s representert #ed (ts%ipp s"stemer, #ar 'rsaken se%# ' tenke p' #ibras)oner i ner#ene som base f!%e%sen a# %"s, som +an tren&er bare (ttr"kket sp!rsm'% (4(aestio) for #'r (ttr"kk +"potese; a# (. Jptica, %ib III) sierK :4(aestio 1N /(n&annon radier C(minis, incidendo i (nd(m oc(%i, e6citant #ibrationes A(asdam i t(nica nett+innen, 4(ae A(idem #ibrationes, propa&atae (a# per 2o%idas ner#or(m opti cor(m fibra i cerebr(m (sA(e, sensam ibi 3i#endi e6citent] @am, A(andoA(idem korp(s densa conser#ant ca%orem s((m di(ti(s, et (tca AaodA(e corp(s densissim(m est, ita ca%orem s((m di(tissime conser#at; ,tiA(e #ibrationes parti(m s(ar(m nat(ra s(nt d(rabi%i adeoA(e, propa&ari poss(nt i %on&inA(a (sA(e romkordinater a# 2o%idas materiae (niformis ac densae fibra, annonse transmittendos i cerebr(m #ide%icet Mot(s sens((m omni(m or&anis impressos .... . 4(aestio 1I 0nnon radier di#ersor(m &ener(m #ibrationes e6citant di#ersa ma&nit(dine; 4(ae #ibrationes sci%icet, per s(a c()(sA(e ma&nit(dine, 2ens(s di#ersor(m e6citent 5JCJ.,M; simi%i ratione fere, #ibrationes ac 0eris, per s(a itidem ipsar(m di#ersa ma&nit(dine, 2ens(s 2onor(m e6citant di#ersor(m] <t nominatim, radier 0nnon Ma6ime refran&ibi%es, #ibrationes bre#issimas e6citant, ad sens(m mo#end(m 5o%oris #io%acei sat(ri; radier MiniMe refran&ibi%es, #ibrationes %on&issimas, ad sens(m 5o%oris .abri sat(ri; radier &ener(m et omni(m intermedior(m, #ibrationes comparate internas)ona%e medier, ad sens(m 5JCJ.,M di#ersomm intermedior(m eicitand(m] 4(aestio 1U 0nnon %eri potest, (t =armonia et discordia 5JCJ.,M oriat(r e proportionib(s #ibration(m propa&atar(m a# ner#or(m opti cor(m fibra i cerebr(m; simi%iter ac =armonia et discordia 2onor(m orit(r e proportionib(s #ibration(m 0eris] 2(nt a%ii enim 5o%ores, si se )(6ta in#icem positi# sim(%tan inspici(nt(r, oc(%is takknem, (t 0(ri et indici, a%ii a(tem min(s o& takknem%i&. : Brai%ic+, i s 0b+and%. %!pet a# teori om b%andede far&er 8III. sierK p. NUX :=#er a# de enke%te be#e&e%ser (den eter) ende%i& m!ter en ner#!s e%ement som #i kan ti%skri#e t#err&'ende s#in&nin&er med samme retti&+eter som den eter peker se&, #i%%e det #$re #anske%i& ' se, faktisk, +#orfor ska% de o#erf!rte be#e&e%ser a# andre arter i den #is(e%%e apparat , som i be#e&e%se fremmende medi(m innti% da etc. : J& p' s.. NW9K :1es%(tnin&en #ar (te a# 5a%c(% ikke b%i tr(kket, o& )e& m'tte &' ti%bake ti% %o#en ' se, men det ser (t ti% at s' snart man antar be#e&e%se a# eter ' de%e de ner#!se e%ementer o& b%i p%antet dette i en %i&nende s#in&ende be#e&e%se. , f!%&er det o&s' med n!d#endi&+et, :os#. ,tarbeide%se o& desi&n a# +"potesen #ed *. =ersc+e%, Me%%oni o& 0. 2eebeck +ar b%itt #ars%et a%%erede o#er. Fra &egynne,sen/ kunne de s%kkert t %,er -" at #ed denne hy-otesen er t%,standen " re-resentere -rosenter a $5,e,sen $ys%sk/ :re $orn5yd % det he,e tatt/ h %s en tenker

-" o--ga en % a,,#ennheten/ so# ko##er t%, henne sakens karakter. Ford% du ser ut t%, " ha t%, $ort %,e,se $ra &egynne,sen " :re % stand t%, " re-resentere &et%nge,sene % a ta,en #e,,o# det so# o--$attes so# o#r"der a ,ys og ,yd/ #ang$o,det so# % har d%skutert. H a noens%nne st" #ed #eg S %ngn%nger &ud/ h ora $orsk4e,,ene sensas4on kunne g45re $unks4one,t a heng%ge/ so# $orsk4e,,er % %nnho,det a den %&rerende #ed%u#/ $orsk4e,,er % s %ngn%ng a#-,%tude/ s %ng%ng -er%ode og &5,ge$or#/ #en kan ogs" dera s,%ke $unda#enta,e $orsk4e,,er g45res a heng%g/ so# #e,,o# %sue,, og aud%t% -erse-s4on eks%stererS H %s eter og ,ette %&ras4oner g4enno# u,%ke #ed%e #ed,e##er/ og h %s a,,erede det kan tenkes at de &are %#-ondera&,e/ $orte,, det t%, -ondera&,e % ner e/ %,,e det ,%ke e, :re %rr%terende/ $orsk4e,,er % saken s,%k occ(%ta 4(a%itas &es,uttso#het at $orsk4e,,er a sensas4on kunne k,a#re seg t%, det/ #ed #%ndre $este u,%ke #"ter " &e ege det. H %s a#-,%tuden og -er%oden a %&ras4oner a ,yset er enor#t #ye #%ndre enn den $or ,u$t %&ras4oner/ og %kke usannsyn,%g $%nner sted noe so# t%,s arer % det etter$5,gende s-ent % ner e %&ras4oner/ &:rer denne $rukten/ #en %ngent%ng $or " $ork,are den grunn,eggende $orsk4e,, % k a,%teten a &"de $orne##e,ser. Ford% ed " redusere a#-,%tuden og -er%oden % nyanser/ a,,t%d endrer $arge &are styrken og h5yden a $5,e,sen a tone/ ,yshet og k a,%teten a $5,e,sen a $arge/ #en det $or&,%r tone $5,e,se/ $5,e,se a $arge og %ser %kke den #%nste tendens t%, " o er s %nge #e,,o# de to. T%, s,utt/ so# t%, $or#/ kan s" ,ette %&ras4oner :re eksternt ,%ne:r/ s%rku,:r/ e,,%-t%sk/ er det $ortsatt ,ette %&ras4oner. Bare s" ,yden %&ras4oner kan :re eksternt ,%ne:r/ s%rku,:r/ e,,%-t%sk/ er det $ortsatt gode %&ras4oner/ og % har %ngen rett t%, " anta en uendret o er$5r%ng a eksterne &5,ge$or#en %nne/ #en det ser ut t%, " :re $ra den andre s%den erken en grunn/ s" er enke,te a %&ras4on -" %sse ner er $or " &egrense e,,er " eta&,ere et -r%ns%-%e,t k a,%tat% e $orsk4e,,er a $5,e,se % $or# a $orsk4e,,er % s %ngn%nger. Og #ed dette/ a,,e e%er synes stengt/ ed h4e,- a sa#$unnet/ der de ska, $re#,egges $or " o--$y,,e. "r hy-otese/ o&4ektet %

8eg &ek4enner at anske,%gheten % denne sa##enheng #eg ,enge ansett so# en nesten u,5se,%g hadde % tankene/ s,%k at 4eg %, he,,er tro -" en #u,%g ,5sn%ng/ $ord% 4eg trodde -" #u,%gheten $or en genere,, ers4on a -syko$ys%kk enn at 4eg %,,e ha noen en #"te " anerk4enne :rt % stand t%,. Ogs" s,%k kan %kke :re ,ett " $%nne ed &etraktn%nger a genere,, karakter. So# 4eg/ #en t%, de s-es%e,,e o#stend%ghetene % &"de $5,e,ser og under h %,ke o#stend%gheter de o--st"r/ ,5ser -ro&,e#et %rker $or #eg at #an er der#ed $5rt t%, en %ss n5d end%ghet t%, $orest%,,%nger o# en s,%k grunn,eggende $orsk4e,, #e,,o# de -rosenter a $e,,es under,%ggende de# %&ras4on &e ege,ser so# so# anske,%ghetsgrad/ se, o# %kke he,t ,5$tet/ #en s" ,angt redusert ser ut t%, at deres $u,,e h5yde kan &etraktes so# #u,%ge %deer so# %kke kan rett$erd%gg45re %kke &are s,%--er %nn &are genere,, urder%ng a #u,%ghetene/ #en %kke engang kunne stede. S,%ke -resentas4ons#oduser $ungere so# k a,%$%ser%nger a $orr%ge hy-otesen neden$or. Den andre hy-otesen/ so# 4eg deretter/ %g4en %kke so# den $5rste/ ,egger ned/ er at #ens nesten a,,e $arge str",er a s-ekteret kan o--$attes a noen O-t%kus$aser/ a--e,,erer ,ydene a u,%k toneh5yde %nternt a u,%ke $%&rene % h5rse,sner en/ s,%k at /

h er so# en streng #ed &are en tone/ e,,er rettere sagt $or en s" ,%ten #arg%n a ,yder so# de %kke kan sk%,,es $ra h5r%ng g4e,der. For det $5rste synet/ se, o# %ngent%ng kan %rke usannsyn,%g/ so# denne hy-otesen/ s%den det er %ngen grunn t%, " &osette de u,%ke h5rse,sner e$%&rene en annen s-enn%ng so# u,%ke strenger " eks%stere enn" noe %rker det so# noen &ek s %ngn%nger nektet adgang t%, a,,e Akust%kus$asern. (yere anato#%ske stud%er a det aud%t% e erkt5yet har n" %st at #ed den s-es%$%kke aud%t% e s-es%e,, e,ast%sk struktur =de s"ka,te 'ort% $%&re % sneg,ehuset/ s:regne &ust % retten; &,%r satt % kontakt #ed/ so# ser ut t%, " :re egnet % henho,d t%, s%ne u,%ke d%#ens4oner og %nk,udere e,ast%s%tet %,k"r %&ras4oner a $orsk4e,,%g hast%ghet og ra--ortere de# t%, hornene ene a s,utn%nger/ h a kan du ,ese noen notater % $5,gende akt% er%ng. Er n" en s,%k to,kn%ng a denne Geh%,de ,angt he,,er &are #u,%g so# s%kret/ er det ,%ke e, a stor &etydn%ng anato#%scherse%ts rett$erd%gg45r denne #u,%gheten t%, " se etter de $o,gends andre %dere t%, " &,% d%skutert grunner #ed en %ss n5d end%ghet synes &are $or " ha det. <n Treatise a# anatomien p' dette temaet fort)ente M. 2c+(%tFe (#ia <ndi&(n&sLeise +!rse%sner#en i %ab"rinten i M[%%ers 0rc+ 1OWO. >. IUI) omfatter p. IOT som f!%&erK :/e 5orti fibre med den ekstra a# me& aksessoriske str(kt(rer a# samme art kan betraktes som en spenne for den sammen#e#de o& %a&ret ce%%estr(kt(r o& afferente ner#efibre, men ikke bare som en st!tte en+et )e& !nsker ' #ite med tanke p' 5orti fiber,., <r det sanns"n%i& ti%skri#es det samme en +!"ere menin&. Ti%s"ne%atende fa#oriserer den s$re&ne b(et posis)on a# disse fibrene, deres ti%kn"tnin& ti% membranen basi%aris arterie med en s%(tt, deres sti#+et o& e%astisitet, som de +ar, tross a%t, +#a d( kan se, forekomsten a# #ibras)oner a# det samme, som kan fa#orisere den oppfatnin& a# %"db!%&er n'r de oppfatte e%ementer i s' n$rt som m(%i& compo(nd er brakt med dem. /en s$re&ne sit(as)onen for #isse ner#ece%%er i +)!rnene k%!ftet a# ski%%esten&er, e%%er k%emt me%%om %amina spira%is o& b(et fiber b!r en s%ik anta&e%se be&r(nnet enda mer, noe som f!rste k(rset enn', s' %en&e deres anatomi er ikke #idere (nders!kt ti%+!rer +e%t p' territoriet ti% +"potesen. /ersom #erken eksperiment n'r s', o& +e%%er ikke ti% ' anta som +er, opp%e#e%se a# pato%o&iske ti%stander snart for#entes ' komme med en (tta%e%se, som s'dan, +#is det rister str(kt(ren i sp!rsm'%et fra staten rene k(riositeter (t, #$re (te a# sted. : /et er (m(%i& ' &i (ten deta%)ert beskri#e%se o& #ed +)e%p a# bi%der e%%er sk)ematiske fi&(rer, en F(%Vn&%ic+e ideen om den komp%iserte en+et som +ar sett med coc+%ea ner#e a#s%(tnin&er i for+o%d 5orti apparat i %amina spira%is, o& o#era%t #anske%i&, bare i det ' orientere. <n i%%(strert #ed fi&(rene o#ersikt o#er res(%tater fra tid%i&ere anatomiske (nders!ke%ser, med (nntak a# den siste arbeid /eiters, be#i%&et (nke %$reb!ker. a# f"sio%o&i. I <d i 1O?T. 3o% II, s. 9T ff mest komp%ette etterforsknin&, men +ar (etter en tid%i&ere papir a%%erede i 2iebo%d o& KM%%iker ma&asin) /eiters i den %i%%e skriften, :2t(dier p' %amina spir membranacea, 1onn 1O?T: %e#ert. 3e%di& %$rerikt o& spare ti% forst'e%sen a# disse skriftene )e& #ar en drift a# r(te p'

&r(nn a# /eiter'sc+en skrift i den store mode%%en a# et st"kke %amina spira%is med or&anene i 5orti i tre o& papir. /et o#errasket o#er men&den a# s$re&en+eter som presenterer +er s"nsp(nktene p' en &an&, o& er o#erbe#ist om at de ikke kan #$re for&)e#es siden. ^ (tpeke i +en+o%d ti% instr(ks)onene fra skriften /eiters'sc+en minst de p(nktene i en+eten, som s"nes ' #$re det #ikti&ste, er s' %amina spir k)ent for ' best' a# en benete indre ti% modio%(s a# sne&%en, o& en membran "tter#e&& ti% ormen sam%es opp, de%er. /enne membran de%en er #esent%i&, men to &an&er, som kob%es me%%om to p%ater, en (ntern e%%er basa%membran, membrana basi%$r arterie, noe som er en direkte fortsette%se a# perioste(m p' 2ca%a #estib(%i, o& en !#re, i det dekker membran e%%er membran a# 5orti, en mot den #ann %ab"rint &)ennomf!rt et +(%rom som n' re&nes som en tred)e ska%a, sca%a media, me%%om sca%a t"mpani o& sca%a #estib(%i. I denne sca%a media er komp%isert apparat(r, +#or#ed endene a# coc+%ea ner#efibrene er kob%et ti%, o& +#ora# den #ikti&ste de% er det s'ka%te or&an 5orti. or ' #is(a%isere or&an 5orti sk)ematisk, b!r man tenke se& en s%a&s b(e e%%er taket p' membranen basi%aris p%assert, dannet a# to ko%%iderende M. basi%aris i en skr' retnin& mot +#ert sti&ende b(e, de%er e%%er benet o#er M. basi%aris p' det p(nktet med m!tet, men ikke be&&e #okse sammen, som a# en +en&se%, en s%a&s &in&%"m(s (/eiters s.. I9) #ed +)e%p a# spesie%%e kontakter som danner taket a# b(en, er be#e&e%i& forent. /isse beina er ka%t fibrene i 5orti, nem%i& sn(dd mer etter modio%(s sne&%e p' M. basi%aris det fast stiftet som en intern e%%er sti&ende fiber e%%er fiber 1 Ta%%, )o mer etter skr(en ti% #e&& p' M. basi%aris %'sin&, som en "tre e%%er s"nkende fiber, fiber N 2erien ski%te se&. =e%e %"sb(en oppn's #ed 0n+eft(n&en o& proppemidde% p' p%ass. 2%ike ark er sti%t opp #ed siden a# +#erandre (ta%%i&e %an&s +e%e spira% %amina. /et #irker (/eiters s.. IT), b%ir de omrin&et i sca%a media a# #$ske, o& det ikke (som 5%a(di(s an&itt) +e%t forn!"d med Ge%%enparenc+"m, men disse tin&ene eksisterer bare noen steder sca%a media, s%ik at 5orti or&an som fortsatt er &ratis. <tter /eiters (s. NX, N9), er den indre fiber i det #esent%i&e a# en +omo&en, fast stoff, >%atte, %an&t mindre t"kke%se enn f%eksib%e str(kt(ren, sti#e, mindre f%eksib%e, spr!tt o& e%astisk enn den "tre fiber. 2t"rken i s(bstansen i indre fiber tar fra sine ti%n$rmin&er ti% toppen &rad#is ti%. HI sin norma%e sti%%in& er b(et det oppn's #ed en #iss spennin&, noe som +ar en tendens ti% ' mate dem ti% den rette retnin&.: /et "tre fiber er imid%ertid b" /eiters en a#r(ndet, r!r-%i&nende str(kt(r ti% +#i%ken en kappe o& en konsek#ent inn+o%d kan ski%%es i ti%%e&& ti% +#erandre, er st"rken p' det "tre #arme a%%tid den samme, e%astisitet mindre, f%eksibi%itet er st!rre enn i de "tre fibre, det ende, som +(n sitter p' basi%armembranen (/eiters IX), :en s$re&en k%okkeformet e%%er traktformet (t#ide%se som sitter med sine +(%rom i #eien ti% basa%membranen, at den sistne#nte fortsetter direkte inn i det f!rstne#nteP. :K%okken er noe &a%t p' en skr' #inke% basi%armembranen: o& :kan sammen%i&nes med ka%ken a# en b%omst.: /et er me fra denne beskri#e%se er ikke +e%t k%art +#or#idt m(nnin&en a# trakten er 'pen forse&%et mot %ab"rinten e%%er #ann &)ennom membranen basi%ar arterie.

/en ner#e forde%in&en i de or&anene i 5orti o& dens >ertinenFien er s#$rt komp%isert, o& i prosenter o& ende%i&e a#s%(tnin&er samme masse fortsatt (k%are. /ette kan ikke b%i disk(tert i mer deta%). /e s$re&ne b(st, +#a er endene a# det #estib(%$re ner#e i for+o%det, +ar +e#det fi&(ren i (nke %$reb!ker. II, s. 91 f. en annen %en&de o& stikker fritt inn i %ab"rinten a# #ann.Med k#a%ifiserin&en a# de anatomiske st(dier om )e& ikke er k)ent. <n (tf!re%se a# +"potesen, for s' #idt som det b(rde #$re m(%i&, #i% b%i stadi& i&)en f!rste ti% anatom, som deta%)ert kompetanse, +ar de for+o%dene som det kommer i betraktnin&, men +e%e etterforsknin&en s"nes enn' ikke kommet ti% det p(nktet a# s%ike ti%%ate%ser. Den sa##e hy-otesen er %kke &are t%d,%gere/ se, $5r de anato#%ske $unn &,e g4ort/ &,%tt satt o-- $,ere ganger/ #en ogs" #er ny,%g t%, He,#ho,t9 har ho,dt $ast ed dette -unktet/ og %kke u %,,%g 4eg er #ed h4e##e, % denne grund%ge og gen%a, etter$orsker #ed e entue,,e kra o# det sa##e. I amt%. .apporterer i IU. Monterin& a# t"ske nat(r#itere o& Ce&er i Kar%sr(+e i 1OW9. 2. 1WX (se o&s' s. NNW) er en presentas)on a# den samme :>' f"sisk 'rsak ti% +armoni o& dis+armoni: tr"kket, som )e& +ar %'nt f!%&ende passas)eK :Benere%t be#e&e%se a# %(ft, som er prod(sert a# et m(sikkinstr(ment, matematisk representert som en s(m a# %(ftbe#e&e%ser som forsk)e%%i&e enk%e toner a# n, Nn, In, etc. #ibras)oner ti%s#arer. /ette er imid%ertid sammensetnin&en a# %(ftbe#e&e%se bare en matematisk fiks)on, o& men #i finner o&s' i !ret med en ti%strekke%i& n!"e obser#as)on f(nnet at a%%e s#arende ti% de indi#id(e%%e med%emmer a# denne serie %"der b%ir iakttatt, nem%i& n s#in&nin&er som roten o& den andre som dens +!"ere +armoniske. Man kan i s%ike ti%fe%%er +#or form a# #ibras)ons be#e&e%ser kan #$re n!"akti& bestemt, f.eks s%o stren&er, o#erbe#ist om at det !ret +!rer a%%e disse +armoniske som +ar ti%s#arende e%ementer er ti% stede i de matematiske (ttr"kk som man&%er %"tter ikke. : :/ette mest s%'ende o& s$re&ne e#ne ti% !ret som den er o&s' basert p' at de (%ike toner a# en akkord kan ski%%es, #i%%e finne sin fork%arin& +#is #i antar at de s$re&ne e%astiske p%ater o& +'r, som i n"ere tid i endene +ar b%itt f(nnet a# +!rse%sner#efibrene ansitFend, +#er skredders"dd ti% en bestemt %"d, s%ik at +#er +!rse%sner#en fiber f!%es bare +#is det ti%s#arende enke%t tone er &itt o& deres e%astisk #ed+en& #ibrerer. : 0ndre steder (. .. >o&& 0nn 53III, 1OW9, s. N9T) at +an (ttr"kker se& s%ikK :Se& +ar a%%erede snakket i et annet sted +"potesen om at +#er ner#e fiber a# +!rse%sner#en er bere&net for "te%sen ti% en bestemt tone+!"de, o& kommer i be#e&e%se n'r %"den n'r !ret, der banen a# ti%kn"ttet e%astisk str(kt(r (5orti ' me%%om or&an e%%er b(st i amp(%%ene) ti%s#arer. /eretter #i% f!%e%sen a# forsk)e%%i&e k%an& red(sere den samme tiden, #isse andre er satt i be#e&e%se med fiber, noe som f!%es roten som ti%s#arer de o#ertoner P. The on He,#ho,t9 ogs" he det %kt%gste grunnen $or "r hy-otese ,%gger % u,%k

at$erd o--#erkso#het t%, de %sue,,e og aud%t% e %nntrykk. Ved $arger trenge &,andet ed den sa##e O-t%kus$aser/ er % % stand g4enno# %ngen e$$ekt -" o--#erkso#het/ den ene $oran den andre $or " he e &e %ssthet. H %s %#%d,ert%d trenge toner a den sa##e 5re/ er % % stand t%, " o-- t%, %sse grenser etter retn%ngen a o--#erkso#heten n" -" den ene/ snart t%, " sk%,,e de $orsk4e,,%ge tone/ og s-es%e,t $orest%,,e ko#-onentene % det sa##ensatte tone. H %s a,,e de sa##e #enneskene %nter 4uet toner o--$attes ,%kt de,t a h er Akust%kus$aser/ s" $orsk4e,,en % e$$ekten a o--#erkso#het kan %kke $ork,ares/ det der%#ot er tro,%g t%,$e,,e h %s de u,%ke ,ydene o--$attes a u,%ke $%&er $ord% % ogs" a de,er a en syns$e,tet kan trekke "r o--#erkso#het noen. En e,d%g enke, og rungende testen ko##er denne %sn%ngen t%, " h4e,-eB !an ho,der et ,o##eur $oran h ert 5re/ en &eat og #",e h er k,okke %, h5re % takt #ed &"de k,okker/ og a heng%g a ens o--#erkso#het s-enn $or det ene e,,er det andre 5ret/ so# en kan $orst" $ra det a andre d%$$erens%ert. Sku,,e #an :re % stand t%,/ h a de har r"d t%,/ h or de s,"r a &"de k,okker o--$attes a to u,%ke ner er/ og " g45re se, o# de &,%r o--$attet a den sa##e ner en/ %,,e #an ha $or " s," og #",e &"de k,okker ed h4e,- de#ge#T7er hu#5r o--#erkso#het ogs" kan tenke -" so# en s-es%e,,/ h %s du ho,der &egge k,okker $5r det sa##e 5ret. !en dette er etter en &er5#t eks-er%#enter ed EH 6e&er G@; %kke % a,,e t%,$e,,e/ og de &,"ser a &"de k,okker er ,aget o-- t%, en st5y/ h or du n" &are de an,%ge -er%oder #ed styrk%ng og s ekke,se o--$atter at o# endt/ %kke o--$atter n"r #an %nnehar &"de k,okker $5r de u,%ke 5rer/ #en $%nner #an det he,t u#u,%g " s," og #",e &"de k,okker $ortsatt &etraktes se-arat. Forresten/ kan #an #ed sa##e suksess t%, enh er &ruk annen st5y/ so# $or ekse#-e, st5y/ so# er generert ed " gn% h"ret #e,,o# to $%ngre og/ $oran en res-ekt% to 5rer/ % stedet $or ,yden a to k,okker.
G@;

S. hans A&hand,. o# $5,esans og $5,e,se a $e,,esska- % 6agners ord,%ste. S. L12

H %s ,ydene er s :rt $orsk4e,,%ge/ s,%k at %ngent%ng h%ndrer " sk%,,e de# og " :re atsk%,t #ed o--#erkso#het/ se, o# de g"r %nn % det sa##e 5ret/ og h er dag % neg,%s4ere/ so# % ,egger #erke t%, ordene a en ta,e/ $or ekse#-e,/ og "r o--#erkso#het he,t -" do##er/ andre res-ons% e ,yder. Dette kan &,ant annet &asert -" det $aktu# at "r o--#erkso#het t%, de s:regne k,okker/ de #ange ,yder/ $or ekse#-e, #5,,en ratt,es har/ kan :re " $" -,ass t%, % en t%,s arende $orandr%ng. * t%,,egg er %#%d,ert%d #u,%gheten $or se-aras4on a henger s" #ye -" $orsk4e,,%ge ,yder so# #an kan e, anta at hun $ant &are sted % o erensste##e,se #ed/ da de $orsk4e,,%ge Akust%kus$asern -" %rkes -" u,%k &et%nge,ser dera / s,%k at den o--#erkso#het $"r en s-es%e,, angre-s den. En $e%, sk4er/ tross a,t/ s" 4eg $ant #eg se, &are &are e,d%g rart og anske,%g " $orst" n"r noen snakket t%, #eg/ og sa#t%d%g asken &,e skra-t $ra o nen. Ved h4e,- a den $oreg"ende/ a henger % ho edsak $5,gende sa##enB h or $,ere o-t%sk enk,e $arger o--trer ed den sa##e O-t%kus$aser/ de g"r under % et %nntrykk/ noe so# g4ens-e%,er den karakter a en s,%k har so# %,,e &,% generert a et o-t%sk enke,t $arge/ t%, og #ed tett #ed et %nntrykk a en o-t%sk enke,t $arge $ra den g4enno#sn%tt,%ge %&ras4ons$rek ens ste##er o erens/ noe so# kan $ork,ares $ra det

$aktu# at % den sa##e $%&er/ su-er-on%erenden %&ras4oner a $orsk4e,,%g s %ngn%ng -er%ode etter Gra%,%chIsche# Pr%n9%-e $orstyrre h erandre. H %s n" &are so# a,,e ,ydene trenge g4enno# den sa##e Akust%kus$aser/ %,,e det %kke :re noen $ork,are h or$or de ska, o#ko##e % en Tone%ndrucke %kke a en ,%k Pr%n9%-e a %nter$erens/ so# har karakter a en enke,t tone/ og sa##en$a,,er n:r#e seg en #e,,o#stor enke,t tone. Fakt%sk/ #en h %s % s," sa##en $orsk4e,,%ge toner/ er det %kke noe a den art so# ho,des/ og det sa##ensatte tonen %kke har karakter a enke, og kan %kke $or eks,es #ed en #%dde,tone #e,,o# den syke. !en se, #ed nyanser a $re# eksten a nye ,yder a %nter$erens er #u,%g/ so# o--r%nne,sen t%, ko#&%nas4ons toner &e %ser/ #en det kan &e %ses ogs" at ko#&%nas4onen tonen a,,erede so# $5,ge a $orstyrre,ser a %&ras4onene % ,u$ten ut a 5ret/ har en o&4ekt% eks%stens so# tonene/ so# han sky,der o--r%nne,sen. GL; n" Penetrerer #ed to nyanser a den genereres a deres %nn&,and%ng % ,u$ten Tart%n%Ische en ,yd -" sa##e t%d/ er han o--$attes a hans s-es%e,,e Akust%kus$aser/ og kan der$or sk%,,es $ra de ko#-oner%ng toner/ noe so# %kke er #u,%g %,,e :re h %s han o--$atter de# g4enno# sa##e Akust%kus$aser sa#t%d%g.
GL;

'o#-. He,#ho,t9/ Pogg. 3'*3/ s. F@2

Pr5 er " &ruke en Tart%n%Ischen tone #ed to tun%ng ga$,er $5r to O&ren sted $oran det ene 5ret " -rodusere/ s" det er etter den =o er; s%tert o--,e e,se a Do e h5rte %kke ,enger $ord% %&ras4onene % h er ga$$e, deretter trenge &art se-arat % h ert 5re/ og S" #",et Tart%n%Ische ,yden %kke er ska-t/ #en s4e,en etter denne o--,e e,sen % seg se, har %ngen #akt t%, " g45re et s,%kt su&4ekt% t $ra s%ne ko#-onenter. Dette kan sa##enhengende $ork,are h ordan det er at #an kan sk%,,e ,yd % do#enet a toner % en og sa##e %nntrykk tre s%der/ tykke,se/ h5yde/ % de o#r"der a ,ys &are to/ tykke,se og $arge ytter,%gere. !ed ank,%ngenden a en Akust%kus$aser Hau-ttone kan :re en &,and%ng a h5yere o ertoner antydet a andre/ og s",edes et t%,setn%ngssto$$ $or Hau-ttone o--st"r/ so# $5,es so# en ,yd/ #ens dette %kke er t%,$e,,e % ans%ktet/ h %s de %n aderende g4enno# de sa##e O-t%kus$aser $orsk4e,,%ge $arger o# og o# %g4en t%, resu,tatene a en enke,t satt sa##en/ de %n aderende a andre o-t%ske ner e$%&re #en synes ro#,%g d%skret. +ansk4e er ogs" det s:regne og det $re#g"r a en s :rt an,%g er$ar%ng at h5rse,she##ede h5rer an,%g %s #us%ka,ske ,yder #ye &edre enn st5y/ #ed "r hy-otese % $orho,det. 2om for !#ri& me&et #e%k)ent fakt(m )e& %ede i forbifarten f!%&ende passas)e fra den ras)one%%e Jtiatrik <+r+ard (1OW9) ti%K p. U1 :Mine pato%o&iske obser#as)oner a#s%!rte at den m(sika%ske forstand er kn"ttet ti% skarp+et a# +!rin&en i sams#ar i be&&e #eier, o& )e& +ar det samme f(nnet (tta%t i de mest #arierte &rader a# +!rse%stap, o& ti% o& med to &an&er i de d!#e o& st(mme, o& det er ofte f(nnet f%ott at +!rse%s+emmede som +!rer min Kasten(+r ikke, min .epetir(+r bare noen f' inc+es, bes!k med ti%freds+et en konsert, o& f!%er de de%ikate n"ansene a# en s"mfoni )e& s' i KM%n, en d!#st(m, som san& i kirken, se%# om stemmen +ans #ar ton%!s, se%#f!%&e%i&., %$rte )e& k)enner en annen som sk'ret opp r!r

o& deres ren+et pr!#d. <t bredt (t#a%& a# pato%o&iske ti%stander a# or&e%et a# +!rse%, b'de ak(stisk o& ner#es"stemet, se%# opp ti% det sentra%e %amme%ser, akk(rat som bare be#ise d!#e ikke kan drepe den en &an& eksisterende m(sika%sk forstand . : En st5y kan $akt%sk &etraktes so# &,and%nger a $,ere toner #ed $orsk4e,,%g toneh5yde/ so#/ kun % su##en er sterke s akt $or seg se, . * 5ret/ ,yden &rytes ned % s%ne ko#-onenter n"r a--erce-t%on/ og h %s de %kke/ e,,er &are s akt o erskr%der terske, erd%en/ s,%k at ,yden %kke e,,er &are s akt h5rt/ er %#%d,ert%d en o&4ekt% t ,%ke sterk ,yd h5res sterkt/ $ord% det er -" a a--erce-t%on %kke &rutt/ #en er $ortsatt konsentrert % sa##e $%&er. Ho-- #5ter #ed de t%d,%gere grunner ,angs $5,gende. Betydn%ngen a okta en %nter a,,et $or -er%od%sk s%de a ska,aen a tone sensas4on kan :re #ate#at%sk $ors ares &are $or enk,e %&ras4oner/ og %,,e der$or/ h %s s %ngn%nger $or u,%ke h5yeste tonene % sa##e Akust%kus$aser kunne sette sa##en/ ta-te $or akkorder h a sk4edde o--,e e,sen. T%, s,utt/ synes det $or #eg en e,d%g s,"ende ana,og% t%, " ko##e " utstyre #er a "r hy-otese. V"re 5yne er en d%o-tr%sk a--arat so# er &ygget etter de sa##e -r%ns%--ene so# "r kunst%g d%o-tr%sk a--arat/ og % s:rde,eshet s :rt ,%k/ &are #er -er$ekt enn "r camera obsc(ra. S" det %kke kan %rke u-assende/ se, o# % g45r "re 5rer en a "re akust%ske sett/ ho,d d% #us%kk%nstru#enter konstruert % henho,d t%,/ og $akt%sk det synes de $,este en sa##en,%gn&ar -%anoer/ h or en s" stor #engde a strenger #ed t%,h5rende n5k,er er t%,g4enge,%g $or at a,,e -,asser er h %s det %kke a,,erede er re-resentert ed en a&so,utt/ #en $or det -rakt%ske &eho et $or t%,strekke,%g n5yakt%ghet/ og noen s-es%e,,e strengen er ra##et a en s-es%e,, ha##er/ &ortsett $ra at h %s den anato#%ske $ors,aget sku$$er %kke/ % "re organer h5re ha##eren det er/ so# er %nnst%,t #us%ka,sk/ og o er$5rer g4enno# hans sto-- ,yden a strengen. ("r 5yet a,, kunst er det &rukt at ,ysstr",ene so# ko##er $ra noen syn,%ge -unkter/ %kke &,ande seg #ed de so# kan ko##e $ra andre steder/ #en tas se-arat. !ed a,, kunst/ har %kke dette he,t/ #en ,a ,%ke e, n" e,d%g o#trent,%ge. S" % tror n" at en t%,s arende art &rukes % 5ret/ $or " ,a ,yden so# ko##er $ra en tonge&enden kro--en o--$atter se-arat $ra de so# ko##er $ra andre/ og ogs" her er %kke dette he,t/ #en #ed r%kt%g t%,n:r#%ng #" o--n"s. Her ed g"r % -" to %nns%ge,ser so# kunne du a a,,erede ned t%d,%gere her og der % eks%tas4on/ #otsette seg/ hy-otese og har #otsatt seg. GF;
GF;

8$. &,ant annet gn%st Phys%o,. 0 Utga e */ s. E2A @ Ed **/ 0L0

Det -"-ekes det $5rste at anta,, toner se, %nnen$or en okta / ,a % he,e toneska,aen/ so# er "r 5ret t%,g4enge,%g/ er uende,%g/ og at % %rke,%g a,t dette uende,%g ar%erte toner er % stand t%, " h5re/ #en anta,, ner e$%&re a den aud%t% e/ #en kan &are :re en ende,%g/ $or det andre/ at en s-a,tn%ng a det tenkes -" en s,%k #"te at h er enke,t $%&er t%, s%n egen ,yd ut ,esn%ng/ etter en h %,ken so# he,st $ys%sk Pr%n9%-e g4enno# ,a&yr%nten a ann % sa##ensetn%ngen an,angenden ,yd&5,ger. Begge %nn end%nger/ #en kan #ot %rkes % $or&%nde,se.

Den $5rste %nn end%ng %,,e ho,de ann h %s % hadde %rke,%g t%,skr% es h er $%&er &are o--$atn%ngen a et enke,t he,t &este#t ,yd/ og -" sa##e t%d er %kke en $ys%sk %dV ska, ko##e o er h or h er $%&er &are en he,t enke,#odus a %&ras4oner #ates/ e,,er &are $or deres %nk,uder%ng &5r :re a,ene g4eng%s utsatt. !en % trenger &are " anta/ s,%k det sk4edde ogs" % &egynne,sen a at h er $%&er har en #arg%n -" toner so# er ,%ten nok t%, at den %kke n"r terske,en $or sk%,,et e,,er o erg"r. Da er det #u,%g %kke &are " &e are kont%nu%teten % sensas4onen a tone g4enno# he,e reg%steret a toner #ed et ende,%g anta,, $%&re/ #en det kan ogs" :re $ys%sk #"te " tenke/ $or " s% h er $%&er under $orho,d s,%k at det %nnen$or en ,e%re&,and%ng &are %&ras4oner $"r en ,%ten #arg%n/ og re$ererer t%, de o#ta,te $unnene o# strukturen a orge,et a " h5re h%nt o# at s,%ke $orho,d er $akt%sk #5tt. !ens etter,yser ogs" denne t%,standen/ h %s det %kke er uende,%g stor/ #en $ortsatt et stort anta,, ner e$%&re/ #en s%den denne t%,standen $akt%sk er o--$y,t/ %, dette argu#entere $or snarere enn #ot kra et. +X,,%ker $ant et notat % Funke s%n Phys%o, h ordan 4eg $5rst Ed%t%on =s. E1@; sa#,es % sneg,ehuset % 5ret J/ en 01 IJ ,ang ser%e #ed #er enn @AAA/ #ed #ate#at%sk regu,ar%tet #ontert s%de ed s%de ner eender J+X,,%ker ho,dt 'ort% $%&rene $or ner eender/./ !en dette endrer %kke syns-unktet / so# de sa##e ner e$%&rene #5tes. Det %,,e :re he,t u#u,%g " ta et te,eo,og%sk 9u,Tng,%che ane,se o# h or$or s" #ange/ s" #erke,%g -ansrede ner e$%&re &5r &rukes h %s h er $%&er a&sor&ere a,t h5res det sa##e/ og &are s4e,en &5r sk%,,e s,%kt. *nn end%ngen o# at en $ys%sk enhet er utenke,%g at sk%,,e de enke,te ko#-onentene % en resu,terende re t%,&ake/ og t%, " ,e ere de u,%ke ner 5s e,e#enter dyd er &are s" #otsagt a $akta so# etter teor%en. +4ente og t %, er eks-er%#entet so# kan s-rekke ed " skru noen &r%,,er skr%k a en &este#t ,yd/ #en %ngen andre ,yder. S" s,%kt g,ass e,ger #e,,o# notene/ &are s %nger #ed en %ss tone #ed t%,strekke,%g sterk t%, " :re &rutt o--. S",edes/ $ortr%nns %s %nduene sk4e, e under -" %rkn%ng a %sse ,yder/ s" ta en %&rerende streng $oran andre akkurat den sa##e %nnst%,t t%, resonans. Det s-%,,er %ngen ro,,e h or so# he,st/ h %s det er andre ,yder resonere ute,ukket. * #e,,o#t%den/ ,%ke s%kkert so# dette a,get er/ er det s%kkert at det %kke er he,t &egrenset t%, en &este#t ,yd. ("r erken g,asset e,,er %nduet/ #en strengen kan :re he,t n5yakt%g %nnst%,t t%, ,yden so# &r%nger de# t%, " resonere. V%dere %, denne $orutsetn%ngen %kke &,% to,erert #ed ,o ene % ars,%ngs,yden. Etter den grund%ge a hand,%ng A. See&eck s Jo ershoots under -" %rkn%ng a ar%erende kre$terJ GE; / er t%,$e,,et an,%g %s &ehand,et % et -,ate$or#et ,ege#e I, h or =s,%k at det a $%&rene a 'ort% % det #%nste den $5rste rekke/ og &5rstene -" endene a h5rse,sner en $oruts; en egenosc%,,er%ng a -er%oden n stand/ e,,er/ kort sagt/ t%, ,yden a n er %nnst%,t -" en #otstand #ed%u# GG; / g4enno# dette #ed%et s %ngn%nger a et $argesk%$tende kro--en M G1; a -er%oden m $gres . Det g4e,der #ate#at%kk #at%c h"nd $5,gende. G2;
GE; GG;

Pogg. Ann. )3**/ <12 See&eck o#hand,er t%,$e,,e a ,u$t er %#%d,ert%d %kke noe % -r%ns%--et

$orh%ndrer o er$5r%ng a
G1;

ann.

* or%g%na,ene er M &rukt a #assen t%, resonerende ,ege#e. Forresten en%g "re %,k"r % sa#s ar #ed de a den o--r%nne,%ge.

G2;

Den andre og $4erde -unktu# $5,gende kan konk,uderes $ra S. <EF ra--orterte $or#e,.

0; Genere,,e Snakket sett se den -er%oden a s %ng%ng a kro--en/ so# %&ras4onene &,%r ko##un%sert t%, &egynne,sen a s%n egen -er%ode n og -er%oden m a -hotochro#%c kro--enM sa##en/ #en g"r etter ,%tt t%d % den s%ste -er%oden a,ene/ 4o raskere/ 4o st5rre #otstanden a #ed%et h or %&ras4onen $oreg"r. <; Den !%ttXnen etter -er%oden m er 4o sterkere/ 4o #%ndre -er%oden m a -assende -er%ode n er en $orsk4e,,s&ehand,%ng a #%ttXnenden kro--/ og h %s &egge -er%odene er s%gn%$%kant $orsk4e,,%g/ $%nner % en #erk&ar !%ttXnen sted &are -" o er$,ater/ noe so# re,at% t t%, deres O#r"det har $" #asse. @; at ,ege#et er @ stedet s-ent ed en enke, osc%,,erende &e ege,se a en ko#-os%tt $or !%ttXnen s,%k at det sa##e g4e,der $or de enke,te ko#-onentene % %&ras4on/ Jne#,%g ,ege#et g45r &are de &e ege,ser #ed #arkert/ so# %kke er a,t$or #ye $orsk4e,,%g $ra dens egen -er%ode. J Etter det kan du se -" #u,%gheten $or et ut a,g a toner $ra en ,e%re &,and%ng a egnede $ys%ske hende,ser ho,de s" #ate#at%sk &egrunnet ,%ke eks-er%#ente,,. L; En stad%g st5rre #otstand a kro--en @ #ed s%ne %&ras4oner g4enno# det o#g% ende #ed%u# er/ 4o st5rre er $orsk4e,,en #e,,o# n og m :re/ ed h %,ken han $re#de,es #erk&art % -er%oden m resonerer/ h oretter #%,45 a HXrner enenden? a--arat #ed ann % stedet kunne unnta en rask de#-%ng a (achk,%ngens har ogs" suksess #ed ,u$t/ $or " ut %de o#$anget a ,yder/ h or$ra End-,Tttchen kan ko##e t%, noe. * #e,,o#t%den/ er det to andre -ro&,e#er a hy-otesen/ #ens %kke " anse so# et rungende/ #en er ,%ke e, godt s" ,%te ,5$tet a,,erede t%,strekke,%g/ og deres deta,4ert unders5ke,se og $orh"-ent,%g %s e,%#%nere/ der$or er o--#erkso#het t%, " :re d%rekte. Den $5rste er at $%&rene % 'ort% % sneg,ehuset og &ust % a#-u,,ene &are % kra$t a en $orsk4e,, % s%ne d%#ens4oner/ kan sto$$et e,,er ed,egg #"te :re %nnst%,t -" en annen h5y tone. (" er 4eg %kke t%,strekke,%g k4ent #ed de ged%ehenen a,t$or store eks-ans4ons anato#%ske unders5ke,ser -" dette te#aet ,angt 1A; / $or " kunne s%/ h a o# $,ere deta,4er o# &este##e,ser $%nnes o# det. '$ a &5rsteh"rene % denne henseende den o enne nte o&ser as4on. F%&rene % 'ort%/ #en ser ut t%, " :re s :rt ,%k % he,e ,engden a skruen h erandre/ og ogs" $ra et annet $este o--,e er 4eg %ngent%ng sagt. S-es%e,t ,agt #erke +X,,%ker 10; #ot hy-otesen uttrykkes ed He,#ho,t9 eks-,%s%ttB JDet $aktu# at st5rre,ses$orsk4e,,er -" de,er a organ 'ort% er #%n%#a,/ de,ene ser ut t%, " &,% ,enger #ot do#en. J (e nte He,#ho,t9 der-"

J#",%nger ,engden er #%ndre %kt%g enn den tykke,se.J +un ska, &e#erkes at de t errg"ende %&ras4oner nu##eret t%, et -ara,,e,,e-%-ed stang #ed de sa##e $este #"te ua heng%g a &redden/ #en -ro-ors4ona, / h %s d tykke,sen/ % ,engden a stangen er 1<; %,/ % henho,d t%, h %,ke endr%nger % ,engde/ #en har en st5rre %nn %rkn%ng -" &anen so# endr%nger % tykke,sen.
1A;

T%,standen t%, #%ne 5yne $or-,%kter #eg t%, " sette #eg -" +o#-end%Xseste &ruk % ,%tteraturen.
10; 1<;

%ses % S. <G2 ra--orter o# +ar,sruhe #5tet - <0E 4$r/ #%n Re-ertor. a eks-er%#ente,, $ys%kk. Th */ s. <GL

En annen anske,%ghet er " $%nne % det $aktu# at =s" %dt 4eg et % h ert $a,,;/ er %ngen t%,$e,,er k4ent h or h5r%ngen %,,e ha g"tt $or enk,e toner e,,er ,yder $ra en rekke #%d?tone ska,a ta-t % s:rde,eshet/ so# en sku,,e tro/ #en at -ato,og%ske t%,$e,,er 5de,egge,se a det ene e,,er det #%dterste de, a $%&er#assen % h5rse,s e,,er de ed,agte t%,,eggsenheter sku,,e %nntre$$e noen ganger. * #e,,o#t%den #" #an huske -"/ -" den ene s%de/ at en re-resentas4on a Aud%tory ner er a &egge s%der s%kkert $%nner sted/ kan en re-resentant $ra sneg,e ner e og ,a&yr%nt ner e $%nner sted/ $or det andre/ at den #%dterste de, a o#$anget a ner e tastene skader %kke ,ett annen #"te enn ed h%tt%, rekkende skader -" ekstre#e de,er &5r :re t%,g4enge,%g. !en at h5r&arheten a toner kan $orkortes unor#a,t $,at &"de $ra nedre start so# 5 re grense a h5r&arheten/ =ka-%tte, @A; har &,%tt s%tert. H ert t%,$e,,e %,,e det :re nytt%g " se -" #er enn sannsyn,%g %s er sk4edd s" ,angt/ o# %kke kansk4e ta-t h5re % det ene 5ret e,,er den andre s:r,%g $or enke,ttoner e,,er en de, a toneska,aen. Den tred4e hy-otese &:rer noen a de #est genere,,e $orho,det so# eks%sterer #e,,o# den ytre ,ys?og ,yd? %&ras4oner -" de %ndre %&ras4oner s",edes o--h%sset a %nterne grunner. V"r h5re sky,des under nor#a,e $orho,d -" de ,angsg"ende %&ras4oner a ,u$ten so# tre$$er tro##eh%nnen -" an,%g #"te ed/ #en &are de so# kan ned&rytes % henho,d t%, den nor#a,e e$$ekt% e ogs" $ra %&ras4onene $e%, rettet t%, " -" %rke &e ege,sene t%, oss%c,es/ h or %&ras4onene t%, fenestra o#a%is o er$5rtC %#%d,ert%d &asert -" %s4onen t errg"ende %&ras4oner a ,ys. De kan &,% #ye unn$anget so# ,%ne:r/ kan de :re rett $re#/ #en ogs" noen s%rku,:re/ e,,%-t%ske og sa##ensatte $%gurer og har de %rke,%g. Hy-otesen/ so# &,%r &rukt a oss/ er n" at denne nor#a,$or# de ytre $ors,ag t%,s arende/ h5rse, og %nternt &asert s%n -syko,og%sk under,ag % henho,d t%, enke, rett,%n4et/ se %&ras4oner a #%ndre %sse sk%$tende $or#er. Dette er en hy-otese/ $ord% % seg se, er etter at t %sten =se o en$or; %kke kan $or entes at de eksterne %&ras4oner o er$5res % uendret $or# % "r ner 5s a--arat. Hy-otesen er %kke at den %ndre $or# a den ytre kra$t a en d%rekte o er$5r%ng a det ytre/ #en $or " 4ustere de %nn end%ge

&et%nge,ser % et genere,t t%,s arende $or#/ den ytre so#/ s arer t%,/ $or ekse#-e,/ % h5rse,sner en/ s,%k at %&ras4onene ogs" turn :re rett $re# derso# st%#u,erende %&ras4oner used 9utreten a &enene % hodet % en annen retn%ng og $or# enn an,%g g4enno# tro##eh%nnen/ og at se, 5yet ,ate t%, %kke?,%ne:re s %ngn%nger a ,ysstr",en uendret % rett/ s%rku,:rt s%rku,:r/ noe so# he,,er h or = +a-. @<; %st %,,e sette en #otsetn%ng #e,,o# er$ar%ng og teor%/ #en so# %nn end%g so# u,%ke $or#er kan &are o--st" % det he,e tatt etter eta&,er%ngen a den %sue,,e a--aratet s" e, so# eksternt. Ho ed"rsaken t%, denne hy-otesen $a,,er &etyde,%g #ed noen a "rsakene t%, den $orr%ge hy-otesen. Betydn%ngen a de okta ?%nter a,,et/ so# er karakter%sert ed at e,e#entana,yse a $5,e,se $orho,dsta,, ed s,utten a det @A. +a-%tte, og den @<. +a-%tte, er $unnet/ anses so# he,t n5d end%g &are $or enk,e ,%ne:re s %ngn%nger. Znsker en teor% o# at ed h4e,- a s,%ke ana,yser rede $or denne &etydn%ng a okta %nter a,,et $or tonene g%r/ s" #" anta at %&ras4onene % ner ene/ h or $5,e,sen a ,yder &ygger -"/ #ed enk,e og at de %kke er #ontert/ a h %,ke det $5rste/ $ore,%ggende/ den andre s arer t%, den $oreg"ende hy-otese. !en du #" $ork,are h or$or okta en %nter a,,et har %kke sa##e &etydn%ng $or $argene so# ,yder/ sa#t%d%g anta at %&ras4onene % ner ene/ so# er under,agt de $arger/ %kke &are s" enke,t rett,%n4et. For " st5tte $oreko#sten a n5kke,sett kan da &,% trukket % endene a h5rse,sner en/ so# g45r $re# eksten a en stad%g %dent%sk enk,e &5,ge$or# her ,ett kan %#%d,ert%d tenkes ,%knende %nnretn%nger % endene a synsner en #ang,er/ og syns-unktB at h4e,a sanseorganene -" en %ss genere,, o erensste##e,se #e,,o# $or#en -" den ytre st%#u,erende og %nternt eks%terte osc%,,as4oner -er se $re#ko##er natur,%g. Forresten/ %kke %,,e :re n5d end%g/ en #ate#at%sk rett $or# anta $or s %ngn%nger % h5rse,sner en/ #en nok t%, " s% at de sk%,,er seg s :rt ,%te $ra den rette/ $ord% %kke o era,t a$$%9%eren s :rt s#" a %k/ $5,e,sen #erk&ar. Den $4erde $orutsetn%ngen/ det 4eg sett/ % #otsetn%ng t%, de an,%ge $orutsetn%nger t%, en %ss grad % #otsatt $orstand enn den andre. Etter den andre ,eser h er Akust%kus$aser $ra en sa##ensatte o&4ekt% et ,e%re &,ander deres s-es%e,,e %&ras4onshast%gheten ut/ etter "r n" :rende tar o# endt/ h er O-t%kus$aser under -" %rkn%ng a se, de enk,este $arger st%#u,us en sa##ensetn%ng a %&ras4oner/ og #ens det %kke er noen t%,s arende ko#-os%tt -erson,%ge toner so# et #",/ er det %kke enke,t -" en ,%gnende #"te su&4ekt% og o&4ekt% $arge/ #en den enk,este o&4ekt% $arge $re#ka,,er &are den re,at% t enk,e su&4ekt% e $arge&,and%ngen/ d s. sa##ensetn%ngen a %&ras4oner a $orsk4e,,%ge ,engder/ og k a,%teten -" den $5,e,se so# det ko##er an -"/ er &asert -" sa##ensetn%ngen a denne &,and%ngen #"te. Den &%ndendste grunn $or dette synet synes $or #eg " ,%gge % a %ket so# $argene % henho,d t%, &e#erkn%ng Th */ s%de 0GF og %n$or#as4onsteor% **/ ka-.. @@& $ra 6e&er ,o t%, stede.Derso# de ytre $rek enser n, n ', n :.... s arende %nterne $rek enser % enk,e ho#ogene $arger ,%ke g4erne n / n ', n : er/ s,%k % har grunn t%, " ta %#ot det -" en enke, toner/ kan det :re $or a %ket a det sa##e er %kke $ork,ares #ed 6e&er ,o . !en h %s % $arger a h er enke,t ytre %&ras4oner t%,s arer en sa##ensatt %ndre %&ras4on/ kan det &,% o ersett at d%st%ngu%sha&%,%ty a to $arger kan &are g45res

a heng%g a %kke #er a $orho,dene #e,,o# de ytre $rek enser etter 6e&ers ,o / #en en ko#-,eks $or# #" $orho,dene so# g4enno#g"r ko#-oner%ng str",er % he et &,ekksa##ensetn%ngen. P" sa##e t%d kan :re under % a sn%tt a; rett$erd%g sannsyn,%g antage,se at $rek ensene a ret%na en %ss grense er %kke % stand t%, " -assere/ o erse det $aktu# at -" grensen a det syn,%ge s-ektru#/ #" tyde,%ghet a $argene :re re,at% t ,a ere enn etter #%dten/ so# etter er$ar%ng er %rke,%g t%,$e,,e. For a,t e$ter so# den eks%terende str",e n:r#er $ra de sentra,e de,er a s-ekteret a ra##ene e,,er uto er se, o er grensen/ o er h %,ken det %kke er t%,strekke,%g #ed $rek enser -" netth%nnen/ $rek ensene a de #%dterste str",er er re,at% t $or&,% ut&redt/ og er der$or ogs" #%ndre s" % $re#dr%$ten a grensene $or d%skr%#%ner%ng a $ort%den etter #%dten str",er :re #u,%g enke,t. =#is noen &an& ber, i +#i%ken forbinde%se den indre far&e-b%andin&en som er #ekket #ora(ssetF%ic+ p' oss a# en enke% +omo&en far&e-str'%e, som best'r a# komponentene, +ar #i, +#is #i de stat%i&e den +"potese at en fe%%es p%attform for ' trekke to !"eb%ikkene i betraktnin&. ra den ene siden, er det for#entet at anta%% s#in&nin&er a# b%adet i&)en for'rsaker far&e med st!rst intensitet i den a&iterte b%andin& o& ta%%ene andre s#akere etter som deres anta%% forsk)e%%i& f%ere dera#. ra andre siden, men det er for#entet at +#is eksitabi%itet i nett+innen er faktisk be&renset bare innenfor #isse &renser de frek#enser som en rekke #ibras)oner som prod(seres med for+o%ds#is desto mer kraft det #idere det er fra denne &rensen, s%ik at det ti% s%(tt be&&e ti%fe%%er i ti%kn"tnin& tas i betraktnin&. Brensene for de indre #ibras)onsfrek#ensene er i det f!%&ende ska% #$re sma%ere enn den "tre, s%ik at de er spent, fordi en ekstern #ibras)onsfrek#ens, som er s' +!"t e%%er %a#t at nett+innen kan man ikke %en&er o#erens, men %ike#e% ' #ekke s#ake #ibras)oner s'%edes i stand ti% ' b%i s"n%i&, som fa%%er me%%om &rensene a# opp+isset, s%ik at den ekstreme r!d o& fio%ett internt m' betraktes som dannet a# #ibras)oner som ikke %en&er er ti%strekke%i& ti% den %an&som+eten o& +asti&+eten a# den "tre. 1ortsett fra disse s(b)ekti#e !"eb%ikkene, %"sst"rken som #ises +#er de% a# spekteret, men fra den ob)ekti#e intensitet som %"sstr'%en treffer p' nett+innen, a#+en&er a# +#i%ke f!%&er disk(s)onene i seks)oner a) for(tsatt identiteten #isnin& a# %"s o& #arme kan b%i #(rdert for den s"n%i&e de%en a# spekteret fra de termiske effekter som &is, for(tsatt at in&en de%er i denne non(niform absorps)on (i +en+o%d ti% kap.. IIa) &)ennom !"nene ti% media. +ansk4e #an sku,,e tro at a %ket a $argene $ra 6e&er ,o #ed -" et sted #ed ,ysstyrke s-ektru# ar%a&,er sa##en henrettet sa##e. !en da %,,e ha ogs" % nyanser a tyde,%ghet a de h5ye steder " henge ut #ed -rosenter a st% e,sen/ so# %kke er t%,$e,,e. Ved t%d,%gere deretter $ork,arer ogs" h or$or $argen % det he,e tatt/ #en he,,er ,yden a de &,and%nger a toner enn den enk,e tone %rker ana,ogt/ og noen a &anen a tonene %kke $oreko##er sa##e #ed $arger/ #en snarere " urdere det sa##e e,,er etter deres a gang $ra det h %te kan t4ene so# de,er a det h %te er k a,%$%sert $orutsatt at/ se, de enk,este o&4ekt% $arge t%,s arer en su&4ekt% $arge&,and%ng so# er ana,og

#ed den so# %,,e o--st" derso# a,,e #u,%ge toner %nnen$or et g%tt %nter a,, &,e s,"tt sa##en. Her/ #en &,andet $argen $or&,%r oddsen $or at den &,andede ,yden er sa##ensatt a toner so# $a,,er %nn % $orsk4e,,%ge Akust%kus$asern/ $ra de# so# $a,,er % sa##e $%&er/ noe so# &%drar t%, " $ork,are/ #en at ,yden %kke $arge. Det er n" ogs" ,ettere $ork,ares so# en sa##ensetn%ng a to o&4ekt% t enk,e $arger kan -rodusere en t%,s arende %nntrykk enn en enke,t $arge/ etterso# se, den enke,t #", en su&4ekt% ko#-os%tt re-resenterer. * #e,,o#t%den ,urer -" o# hy-otesen % det he,e tatt er #u,%g/ og % sa#s ar #ed de %,k"r so# o--st"r under h %,ke $arger % tankene er sannsyn,%g. (" et % de #ekan%ske $orho,dene so# de ,ette %&ras4oner sette t%, ne ra,e s %ngn%nger/ %kke t%,strekke,%g t%, da hy-otesen a priori #ots% e,,er :re % stand t%, " st5tte de# ed.!u,%gheten $or det sa##e/ #en kan &e %ses ed $akta/ og sannsyn,%gheten $or " st5tte d%sse ed en s,%k. * denne $or&%nde,se/ g45r 4eg $5,gende ko##entarer. 0; se, % o#r"der a den o&4ekt% e teor%en a ,ys/ et enke,t ho#ogent $arge %&ras4oner % et #ed%u# ed " ars,e en annen st%#u,ere et sa##ensatt $arge? %&ras4on. Dette er ne#,%g t%,$e,,e a $,uorescens. S,%k det er godt k4ent a $,uorescerende sto$$er/ $rek ensen a %&ras4onene a de #er re$rang%&,e $arger % det he,e tatt hu#&,ed/ #en % henho,d t%, de unders5ke,ser a Stokes dette sk4er an,%g %s %kke s,%k at den ho#ogene $arge reagerer -" en annen ho#ogen a ,a ere rate a %&ras4on/ #en so# $5,ge a ho#ogene $argestr",er/ d%s-ergeres ,ett ga #er e,,er #%ndre sa##ensatt genere,t. Enten " &enytte seg a ,o ene % $,uorescens en #er s-es%$%kk a--,%kas4on t%, "r sak/ og det $aktu# at netth%nnen se, etter d5den en %ss $,uorescens %ser h ordan He,#ho,t9 har &este#t =4$r. +a-. @@a;/ en %ss &etydn%ng % denne #essen kan her % utgangs-unktet $or&,% he,t us%kre/ er det $,uorescens &etyde,%g &are % den tanken n"r deres $akt%sk &e %ser at "r hy-otese er %kke de genere,,e ,o er o# &e ege,se #otstr%dende/ #en egent,%g $ore ka,,er 1@; / kan ogs" :re % andre henseender/ %,k"r og ,o ene % $,uorescens/ so# $ornu$ten se, er enn" %kke $atho#ed/ :re ganske anner,edes. *kke en ana,og% #ed $,uorescens/ #en andre $akta %rke natur,%g " s-5rre #eg g4e,dende hy-otesen.
1@;

!ed hensyn t%, conce% a&%,%ty a de #ekan%ske $orho,dene kan #an %nk,uderer &ehand,%ngen a Stokes #ed hensyn t%, $,uorescens % Pogg. Ann. F4erde ErgTn9&d. Sa##en,%gne S. 1<@ $$.

<; For " &%dra t%, " ,e eres % denne sa##enheng/ so# % %rke,%gheten t%, og #ed $r% %,,%g/ ut %k,et h ert O-t%kus$aser uten ekstern st%#u,us $arger/ a,,e $argestr",er % en %ss grad/ $orutsatt at en s ak $5,e,se a ,ys so# re-resenterer 5yne B,ack er $arge,5s. Dette g45r det enk,ere/ " tenke -" at h e# so# he,st/ se, de enk,este $argene a--e,,erer a,t/ sannsyn,%g %s st"r % en %ss so,%dar%tet akt% %teter so# de o-t%ske ner e$%&rene er % stand t%, % $or&%nde,se ut,5ser kun t%, $ornu$t%ge o er ekter de

osc%,,as4on #"te so# t%,h5rer de st%#u,% se, / og h a er den #est ekk $ra grensen t%, %&ras4onska-as%tet -" netth%nnen. @; Denne grunn,eggende $orsterket a det $aktu# at % unor#a,e t%,$e,,er/ %ngen $,ere $arger sk%,,er seg %#%d,ert%d/ #en ,yset %nntrykk a $argene ed arer. Dette synes " %nnr5##e %ngen annen to,kn%ng enn det % eth ert s,%kt t%,$e,,e ut end%g $arger &4e,ke a,,e $arger akt% %teter % sa##e $orho,d ut,5ser/ og de k4ente t%,$e,,ene de$ekte $argesyn ogs" synes enk,est " $%nne s%n $ork,ar%ng % at den nor#a,e $orho,d er a &rutt #e,,o# ko#-onentene % $arge&,and%ngen . :T+e ac+romatopsia sier .(te, +er(nder staten der pasienten ikke +ar noen k%ar id om far&ene, +an fortsatt ikke kan ski%%e b%'tt #erken &(%t e%%er r!dt, der a%t er &r'tt (s)e%den). <ksempe% p' =(dart bre# ti% Sosep+ >riest%e" ( i%osofiske transacfions 1XXX. s.. N?T). ire br!dre k(nne ski%%e bare +#it o& &r'. annen som medde%t a# .osier eksempe% ser i de Jbser#as)oner s(r %a p+"si&(e et %'+istoire nat(re%%e #o%. 3III s.. OXt+ anne 1XX9 . : /en annen f!%som+et for far&er, (norma% m'te me%%om (%ike indi#ider #iser, #iser enda opp som norma%t p' en m'te me%%om forsk)e%%i&e p(nkter p' nett+innen, som de o#enne#nte opp%e#e%ser a# =e%m+o%tF (nder#ise. L; Den s:regne $aktu# at a,,e enk,e og sa##ensatte $arger er desto n:r#ere den h %te/ 4o #er kan %ntens%teten a den sa##e $orsterker =se o en$or;/ kan det % henho,d t%, "r hy-otese/ to,kn%ngen t%, at den re,at% e o er ekt a den eks%tator%ske korres-onderende ho ed$arge % ,5-et den Be%$ar&en " a ta #er og #er #ed 5kende a#-,%tude/ og genere,t den re,at% e styrken a de ko#-onenter a de eks%terte $argene #er og #er a t%,n:r#%nger so# $%nner sted % h %tt. S" h ordan kunne dette sk4e ed h4e,- a #ekan%ske ,o er/ kan $ortsatt :re g4enstand $or s-5rs#",et/ synes det $or #eg at uten hy-otesen o# $aktu# so# % er o--tatt a her/ noens%nne $or&,% u$ork,ar,%g. *#%d,ert%d ar%erer &anen #ed a#-,%tuden a de s %ngn%nger. )yden a en t ers %&rerende tun%ng $ork trekk er k4ent -" Verha,,en der %&ras4onene er s#"/ ,%tt -" 1L; / og ,%ke e, det er ed 6. 6e&er en egenska- ed a,, t ers %&rerende kro-- so# du h5res ,%tt dy-ere #ed st5rre enn #%ndre a#-,%tude er s",edes %kke $%nne sted/ #ens s-enn%ngsendr%nger/ #en det #otsatte er sant $or a,,e ,ong%tud%na,schH%ngenden kro--en/ s-es%e,t ,u$t ko,onner. Trans ersa,schH%ngende strenger se, $5,ge,%g h5res ,%tt h5yere % st5rre e,,er #%ndre ut$,ukt/ #en &are $ord% s-enn%ngen er st5rre #ed st5rre ut$,ukt 1F; . !en %kke % noe t%,$e,,e %, ,yden a s%n ge %nst en ,yd so# ,%gner. 8eg har ,att #eg s% se, a en #us%ker so# noe #er %dee,t &,%r r%kere ed okku-as4on a et orkester e,,er kor ,yd/ so# han uttrykte det/ etter tonen % de #erke,%ge ,yder ar re,at% t #%ndre syn,%ge da.
1L; 1F;

6. 6e&er/ Pogg. 3*V/ LA< 8$. 6. 6e&er/ Pogg. 33V***/ E

Etter det $e#te/ % $or&%nde,se #ed den $oreg"ende/ hy-otese/ antar at o--$atn%ngen a ,ys %kke so# ,ydo--$atn%ng a henger a en t%,stand a &e ege,se so# g4entar seg -" sa##e #"te -" sa##e #"te so# % det he,e tatt " $5,e,se &%drar -art%k,er a den $5,ende organ/ s,%k at &are den $ase &e ege,sen er $orsk4e,,%g -" sa##e t%d $or $orsk4e,,%ge -art%k,er/ og kan e a,ueres/ s:r,%g ed &e ege,se a h er -art%kke,/ #en ogs" at $oreko#st a se, de #est grunn,eggende -erse-s4on a ,ys/ et syste# #ed -art%k,er a en de, =et #o,eky, a et anta,, ato#er He%gha&,e og unHe%gha&,e sky,d; % h %,ken de enke,te -art%k,er ut$5re &e ege,ser a u,%ke s,ag/ so# kan o--su##eres so# %&ras4oner er a $orsk4e,,%g -er%ode/ a#-,%tude/ og kansk4e ogs" % $or# genere,t. +ort sagt er %#%d,ert%d a t%,standen % &e ege,se ed h5re a henger ta h er #ed %rkende #o,eky,et so# en he,het/ og a,,e #o,eky,er g4enta den sa##e &e ege,se/ g4ort o--#erkso# -" " se -art%k,er a det sa##e #o,eky,et % %nd% %due,t $orsk4e,,%ge &e ege,ser. H er a de andre so,%dar%sk sa# %rker t%, o--$atte,se a ,ette -art%k,er so# s arer t%, den utstrekn%ng det kan &,% a g4ort en &e ege,se $ra enke, -er%ode/ #ed s%tt s:regne %&ras4ons nu##eret t%, en %ss enke,t o&4ekt% $arge/ #en % har %kke &are ser/ og arten a $5,e,sen a ,ys %kke &are %se / s%den den enk,este $5,e,se a ,ys o era,t $orutsetter so,%dar%tet sa#ar&e%d #e,,o# #ange h%ss%ge og s-ente de,er. H or #ye kan $or entes % #o,eky,ene -" He%gha&,e og %#-ondera&,e % s:rde,eshet/ kan st" ua g4ort $or n"/ s%den % %kke har t%,strekke,%g kunnska- t%, " g45re det t%, #en/ se, o# 4eg tror at o--$atn%ngen a ,ys h %,er % ho edsak -" %&ras4onene % %#-ondera&,e/ so# der$or er $orsk4e,,%ge $or u,%ke eter -art%k,er/ $ord% %kke a,,e er under sa##e $orho,d t%, -ondera&,e -art%k,er. !en det er ogs" &,ant #ate#at%ske $ys%kere $ortsatt s" #ye %nn$,yte,se o er den de,en so# a g45re -ondera&,e -art%k,er t%, rea,%ser%ng a de o&4ekt% e $eno#ener a ,ys % de organer so# 4eg %kke %,,e "ge " utta,e %rgends a g45rende $orho,d. Denne hy-otesen er en k a,%$%ser%ngska#- den $orr%ge/ so# s%er a,,e enk,e s-ennende ekster%5r $arger %nternt %&ras4on t%,s arer et $,erta,, a %&ras4onst%,stander #ed $orsk4e,,%ge -er%oder og a#-,%tuder. !en se, en enke,t -art%kke, % u,%ke %&ras4onst%,stander kan sa#t%d%g &etraktes so# unn$anget % henho,d t%, de -r%ns%--er $orstyrre,ser/ og de or&es-rochenen $akta kan $ortsatt godt :re $ork,ar%ngen -" at a,,e " urdere " &%dra &e ege,ser er " ta so# et sa##ensatt &5,ge&e ege,ser/ so# er ,%ke G4enta $or a,,e %nd% %d/ " urdere " &%dra -art%k,er/ so# det er #ed " ,ytte t%, " &%dra enk,e s %ngn%ng &e ege,ser orausset9,%ch saken. !en andre $akt%ske $orho,d synes " r%nge $or g4e,dende hy-otesen/ so# %kke ute,ukker at de enke,te -art%k,ene kan ko##e %nn ,%ke sa##ensatt so# enk,e osc%,,as4on &e ege,ser. F5r % g"r %nn % "rsakene t%, hy-otesen/ %, det :re ,%tt n:r#ere " ut %k,e. + a,%$%katoren % #" tenke oss *$5,ge denne hy-otesen en st%#u,a&,e $or ,ett $5,e,se #o,eky, so# et syste# a $,ere -art%k,er =ato#er;/ so# h er/ n"r den &,%r s-r5 $ra s%n o--r%nne,%ge ,%ke ekts-os%s4onen og o er,att t%, seg se, $or&,%r/ % henho,d t%, den re,at% e a stand og #assen #ot annet en s:regen anta,, %&ras4oner h5rer/ s,%k so# ste##ega$,er/ stenger e,,er?strenger/ so# er $or&undet ed #onter%ng -" et $e,,es k,ang&unn % et syste#/ #ed unntage,se a at &este##e,sen a en s:regen anta,,

%&ras4oner $or h er a d%sse er ko&,et t%, syste#et kro--en ed $orho,det #e,,o# dens egne de,er #ot h erandre g%s/ h or det $or&undet #ed $5,gende #o,eky, -art%k,er/ #en ed deres $orho,d t%, andre -art%k,er a det sa##e #o,eky,et1E; . Se, uten eksternt ,ys st%#u,us a,,e eks%ter&are -art%k,er er $orst"tt % en %ss %&ras4ons&e ege,se/ h ora det $arge,5se $5,e,se a 5ynene Sort an. Derso# a#-,%tudene t%, de sa##e % a&so,utte ter#er uten " endre $orho,dene #e,,o# deres st5rre,se og u$orandret %&ras4on 5ker anta,,et/ er resu,tatet $5,e,sen a h %tt ,ys/ #en $5,e,sen a $arge n"r %&ras4ons-rodukter ti%,et I n I/ en :n: ... h or $" %nd% %due,,e -art%k,er antar et annet $orho,d/ so# s arer t%, de $ar e,5se 5yne s art.
1E;

So# % ser t%,h5rende syste#er $or -,aneter under -" %rkn%ng a de %&oende kra$tsyste#er kan :re #an5 rer%ng a u,%ke -er%oder/ kan sky,des #ekan%sk u#u,%g % en s,%k %dV % a,,e $a,, %ngent%ng.

Dette er n" g4ort genere,t under -" %rkn%ng a et $arge st%#u,us. Her endrer %&ras4onsstad%et a he,e syste#et % henho,d t%, ,o er so# % a priori %kke &este##e ? $or de enk,e resonans ,o er $or e,ast%sk kro--en %kke ,enger kan :re nok her/ ? o--r%nne,sen a $argen a $argen st%#u,ans t %nger &are genere,t/ en endr%ng % &et%nge,ser %&ras4ons-rodukter %nn&e$atter s",edes uten de# &este##e den endr%ng so# $aktor a e,,er n/ er det $ortr%nns %s &asert/ sannsyn,%g %s -" &egge. *nk,uder "rsakene t%, denne hy-otesen. 0; )yset %ser g4enno# s%n k4e#%ske hand,%ng at det kan %rke,%g a&Tndernd gr%-e %nn % %nterne an,%ggender #o,eky,ene/ og her re%st o# dens e$$ekt% %tet so# en sensor%sk st%#u,ans %sn%ng kre er noe annet. Det % k4enner t%, o er$5r%ng a ,yd %&ras4oner t%, h5rse,sner en/ $a or%serer noen t%,s arende %s #ed hensyn t%, ,yden. <; H er ,ys st%#u,us endres ed s%n eks-oner%ng $or se, den #"ten so# er o--$attet/ %kke &are k ant%tat% t/ #en ogs" k a,%tat% t $ra/ s" #eget #er 4o sterkere er det/ noe so# resu,terer #an%$o,d -erson,%ge $eno#ener o--st". For a,,e d%sse $eno#enene/ kan s" ,%te so# de $ork,arte % deta,4/ og s" ,angt $ork,ares/ #en kan :re % tr"d #ed "r hy-otese/ $5,gende genere,,e syns-unkt setn%ngen o--. )yset st%#u,us har %kke &are t%, " 5ke e$$ekten a " st%#u,ere sa#ho,det sa# %rker $or o--$atn%ng a ,ette -art%k,er t%, " osc%,,ere ed den aktue,,e -os%s4onen a ,%ke ekt/ e,,er de eks%sterende %&ras4oner/ #en ogs" $or " $orandre ,%ke ektsst%,,%nger % seg se, / s,%k at -art%k,ene og under -"$5r%ngen a st%#u,us t%, annen ,%ke ekts annet sH%ng/ og &r%nger sa#t%d%g %,k"rene $or s%ne %&ras4ons -rodukter ti% a'n '... #od%$%sere. Denne endr%ngen &,%r #er e,,er #%ndre grad %s under -" %rkn%ng a st%#u,us =k$r. % denne $or&%nde,se gen.Tatsachen;/ og $ors %nner grad %s etter o--h5r a st%#u,us/ #en s,%k at -art%k,ene %kke er % u#%dde,&art etter t%,&ake$5r%ng t%, den ga#,e &a,anse $or&,%r/ #en o erskr%der den sa##e/ og g" t%,&ake % #otsatt retn%ng t%, h %,ken osc%,,as4onene kan g4entas $,ere ganger. D%sse ,angso##e s %ngn%nger a

,%ke ektsst%,,%nger a -art%k,er a h %,ken a henger a -er%od%s%tet n"r etter&%,der sunket/ #en %kke #ed de raskere s %ngn%nger a -art%k,ene % h er g4entatt ,%ke ektsst%,,%ng =so# $orne##e,ser a $argen % seg se, er a heng%ge; $or eks,es/ og det kan &%dra t%, den korte sk%,,e de# so# osc%,,as4oner $5rste orden/ andre orden/ &,%r d%sse re$erert t%,. !an kan $orest%,,e seg at den ,angso##e s %ngn%nger esent,%g -" %rke -ondera&,e -art%k,er/ #en so# $5,ge %#-ondera&,e endr%nger % de# #ed a heng%ge s %ngn%nger. !en 4eg ,a det us%kre. Se& m' n' &i p%at' mot min tid%i&ere oppfatnin& er rett i at den osci%%erende danne #ikti& form er (t%!pet a# etter-bi%der a# det samme, med den f!rste fasen %itt p' &r(nn a# for +!" +asti&+et som den passerer ti% stor s#ak+et ofte ikke oppfattet det forfa%te #$re (ten #ei, dette #ar den ti%n$rmin&en )e& sammen%i&net oppfatnin& at de +adde sett i fenomenet etterbi%der konf%ikt @ac+da(er o& s%!#in&, er opp+e#et, fordi dette er i (t&an&sp(nktet bare en kort sikt, de faktiske for+o%dene o& ikke en +"potese. <n periodisk form a# denne konf%ikten, men som )e& tid%i&ere antok ' +a ' &)enk)enne bare (nder spesie%%e for+o%d er ikke bestridt a# f!%&ende &r(nner, den norma%e form. !rst a# a%t kan #$re den samme (nder spesie%%e eksperimente%%e for+o%d OX) f(%%t obser#ert, o& +#or det ikke #ises +e%t, men sett fra f!%&ende for+o%dsta%%. =#ert %"s inntr"kk %"der etter f)ernin& a# stim(%(s bare i en positi# fase O9) etter, noe som &)enspei%es a# den roterte p%ate med +#ite o& s#arte e%%er far&ede sektorer o& etterbi%der b%endende inntr"kk, f!%&er det en ne&ati# (tf"%%ende for far&et inntr"kk, fase, o& dette &'r ti%bake ti% den ti%fe%%er a# #an%i&e etterbi%der &rad#is ti%bake ti% den opprinne%i&e ti%standen, (ten ' f!%&e for ' &' (to#er det, men (nder bestemte eksperimente%%e for+o%d som ne#nt, f%ere s#in&nin&er me%%om prim$r o& komp%ement$re far&e e%%er (tseende o& fors#innin&en a# etterbi%de. Men ti%bake ti% den opprinne%i&e ti%standen, m' fortsatt re&nes som en s#in&nin& i motsatt retnin& enn den forri&e o#er&an&en, o& det #i%%e #$re mot a%% ana%o&i ti% ' anta at den bakre kontin(er%i& pend%in& #i%%e stoppe p' den opprinne%i&e %ike#ekt posis)on, o& +e%%er ikke #ise se& som i de eksperimente%%e for+o%d, mens kan %ett foresti%%e se& at o#ertrede%se a# det samme i motsatt forstand i man&e ti%fe%%er er for %a# ti% ' &i se%# fenomener som o#ersti&er terske%en for perceptibi%it"K s' det kan o&s' sk)e med en #ibrerende i et sterkt motsette midde%s stren& a# saken, at det samme bare (merke%i& sti&er #ed ' ret(rnere ti% den opprinne%i&e posis)onen det, men denne a#kastnin&en er et sp!rsm'% om pend%in&.
1G;

Her er O# -,at" % Pogg. Ann. 333**/ FFAC &ro % Pogg. Ann. )333*V/ Au&ert % !o,eschott s%n Unters. *V/ <@A
11;

-os%t% og negat% $orstand $orst"s % &r%dge?ta,,et.

@; Ho ed syns-unkt/ so# synes " r%nge $or g4e,dende hy-otesen $or #eg/ er at a,,e andre eta&,erte $orsk4e,,er #e,,o# de %ndre $orho,dene % ,ys og $5,e,se ,yd ser %kke ut t%, #eg nok t%, " $ork,are de u,%ke grunn,eggende k a,%teten -" &"de o--,e e,ser og

det $aktu# at ed $orsk4e,,%ge o-t%ske $%&re -er9%-%erten %&ras4oner g% %nntrykk a ro#,%ge s%dest%,,%ng/ #en de -er9%-%erten %kke -assere g4enno# u,%ke Akust%kus$asern s,%kt. V"r n" :rende hy-otese/ #en %rker $or #eg egnet t%, " $ork,are &"de % sa##enheng. Ford% det $5rste er o--tatt/ #" det :re $or k a,%teten a $5,e,sen a ho ed &etydn%ng o#/ og #ed &e ege,sen a h er -art%kke, a seg se, / e,,er % det esent,%ge &are den sa##enhengende t%,stand a &e ege,se a et syste# #ed -art%k,er so# er gy,d%g so# et e,e#ent/ so# det ko##er an -hys%scherse%ts 12; . Og h a den andre ko##er/ det kan ,ett $orest%,,e seg at et e,e#ent a o#$attende sensas4on ,yser ogs" staten &e ege,se a et syste# o#$attende e]-,%cated so# et %kt%g doku#ent.
12;

* $or&%nde,se #ed de syns-unktene % #%n ato#teor%en s. 010 $$ 4eg %, s% &e ege,ser so# er ko&,et $5,e,sen a ,ys/ hengende $ra $,ere styrker $ra en h5yere orden enn den so# er ko&,et ,yden sensas4on.

(((IV. )" de o"fattende sensas$oner i s<rdeleshet. +,

Ved EH 6e&ers unders5ke,ser <; / har det &,%tt s :rt sannsyn,%g at a standen #e,,o# to r5rende e,,er $re#st%,t ed de ,yse $,ekker -" huden e,,er ret%na so# ang%tt o--$attes so# er st5rre enn e,,er #%ndre enn anta,,et a s"ka,te sensor%ske kretser er st5rre e,,er #%ndre dannes #e,,o# %rr%tert?-unkter/ #en under sensor%sk s%rke, a,,e de,er a huden e,,er netth%nnen er $orst"tt/ so# er $orsynt #ed grener a sa##e e,e#ent:re ner e$%&er/ e,,er en gru--e a s,%ke grener seg se, / der det er t%,strekke,%g $ys%o,og%ske grunner $ore,%gger t%, " anta at a,,e grener a sa##e ner e$%&er egner seg &are so,%dar%sk en $e,,es %nntrykk a " $5re t%, h4ernen.
0; <;

("r det g4e,der - 0GL?0GG. Re %s4ons s.. L<@ $$

Den $5,e,se a kontakt og $5,e,se a $e,,esska-/ % 6agners Ord " ,e e etter. S. F<1/ og en a hand,%ng % ra--ortene $ra Sachs Soc. 01F@. S. 1F/ utdrag % Fechner s%n 'entra,&,. * 01F1. S. F1F

Dette synet er se, $5,ge,%g o#str%dt so# -" netth%nnen/ s" s:r,%g ny,%g a Panu# @; / ho edsake,%g a den grunn Jat de ,atera,e ret%na s-%,,ene se o&4ektene %kke #%ndre enn styr%ngs det/ #en -" en sa##e o er$,ate -,ass et #ye st5rre anta,, har sansende -oeng. J Det er %kke &estr%dt #otargu#ent er &e#erke,ses erd%g/ #en %kke a g45rende $ord% det &e %ser $or #ye.Ford% h %s 4eg s" ,angt $5r 5yet ho,de en $%nger to ganger/ so# de andre/ #eg :re ha, -arten s" stort &%,de %ses/ #en s" stor/ og se, o# 4eg kan ,5$te dette &edraget a et -rogra# a o--#erkso#heten. Det %,,e :re " ut,ede der$or %$5,ge Panu# s%n s,utn%ng at st5rre,sen a &%,det -" netth%nnen har a&so,utt %ngen %nn$,yte,se -" st5rre,sen utseende.
@;

Gr:$e &ue f O-htha,#o,. V/ 0 $$

!eget r%kt % denne $or&%nde,se er $5,gende eks-er%#ent. !an ho,der et ko#-ass/

&este #ark5rer =%kke %nke,est%#er%ng #ed !edd,e;/ #ed en #",t a stand a t%-sene/ (or#a, a stand $oran 5ynene/ en annen he,t den sa##e % o#trent ha, -arten s" stor/ e,,er do&&e,t s" stor a stand/ s,%k at de to ans,agene -" Bakgrunnen $a,,er ed s%den a h erandre/ og so# s5ker to--a stand $ra den andre/ sa ner a stand/ $or " s%kre r%kt%g etter oku,are d%#ens4oner a den nor#a,e a stand. T%, tross $or n" sa ner a stand -" sa##e st5rre,se #ed nor#a, a stand % &etraktn%ng deres u,%ke a stand $ra 5yet do&&e,t s" stort e,,er ha, -arten s" store &%,det % tankene er so# nor#a, a stand/ g45r du det/ #en det sa##e/ #ed unntak a noen s#" ar%a&,er og konstant $e%, ,%k / og det er konstant $e%, -" #eg s,%k at 4eg/ sa ner a stand/ h %s det er $4ernere enn nor#a, a stand/ $"r ,%tt $or ,%te h %s det er n:r#ere/ ,%tt $or stor g45re h a de a heng%ge a $orsk4e,,%g a stand $orsk4e,,en #e,,o# st5rre,sen -" a stands&%,der &are 5kt. * kontrast/ en annen -erson g4orde #%ss a stand/ &"de n"r det n:r#ere/ so# o# hun ar en $4ern/ a,,t%d ,%tt $or stor/ en tred4e 4o n:r#ere en ,%tt $or ,%ten/ 4o #er $4ernt ,%tt $or stor. Det &5r &e#erkes at se, o# #an sa##en,%gner &egge a stander % sa##e a stand $ra 5yet/ er en ,%ten konstant $e%, &eg"tt/ det -os%t% e #ed #e/ &"de ed ,o so# en enstre st%,,%ng a den nor#a,e a standen t%, #%ss a stand/ negat% e % den andre -ersonen %/ den tred4e -os%t% t -" ,o ,%g/ negat% e $or enstre st%,,%ng a den nor#a,e a stand er L; .
L;

Deta,4ene % dette enn" %kke $u,,$5rt test ser%e 4eg de,e $re#t%den #ed andre -,ass. To--ene =&," an,5-et st", -%gger; ar -ara,,e,t ,angs en stang &e ege,%g/ og &,e sett -" #ed to 5yne #ot en h %t d5r. Ved &ruk a kun ett 5ye ko# % det tred4e a de o enne nte -ersoner/ den est%#erte $orho,det #e,,o# de to a stander so# er ,%k de $akt%ske t%,stander a &%,dene % n:r#ere deta,4 % det 5ye/ h %,ket %kke er t%,$e,,e #ed #e/ #en det $re#de,es $or&,e ,angt &ak de $akt%ske $orho,d. H or ,ett " tenke -" at sannheten kan :re s" n:r so# d%rekte ans,ag her re$,ektere erken ,%kest%,,%ng a &%,dene a 5ye&e ege,ser/ #en det #" :re andre o#stend%gheter " :re der/ so# korr%gerer/ so# $%nner sted % denne $or&%nde,se u,%khet % ans,aget/ og det er $ors5k a den ty-en % det he,e tatt godt egnet t%, " &e %se det skar-t. Det er %kke o#str%dt/ det er en utdann%ng g4enno# o--,e e,ser/ so# er co? $ast,egge,se a do##en 5ye&,%kk -" h"nden. !en h %s utdannet g4enno# er$ar%nger do# -" a stand $ra 5yet u$r% %,,%g og n5d end%g %s #%t&est%##end -" %rker st5rre,sen est%#at/ h or$or %kke ogs" den #anerer ed e#-%r%sk do# o# -,asser%ngen a &%,det -" netth%nnenS Dessuten %,,e 4eg %kke engang t5r $ra #%ne egne er$ar%nger/ o ers%kt,%g uttrykke $ors,aget o# at &%,det -" den ,atera,e de,er a netth%nnen $ortsatt %ses s" stor so# den sentra,e. 8eg synes det er anske,%g " g45re noen sunn d5##ekra$t % denne $or&%nde,se -" grunn a #ang,ende k,arhet % ,atera, %#age/ #en a,,t%d synes $or #eg o#$anget a et ,ysende o&4ekt a erge &,%kket a det % %nd%rekte %s4on noe 9usa##en9uschH%nden og heng% enhet % d%rekte $est%ng " ut %de. !en 4eg 5nsker " ,egge ekt -" dette %ngen s-es%e,, ekt/ $ord% denne su&4ekt% e &edrag %,,e :re #u,%g/ og andre/ #en kan %kke synes " $%nne det sa##e.

Fe,,es -,att$or# so# du kan urdere 6e&er er %kke ed,egge &e %s/ so# har $ys%o,og%ske %sn%nger so# er &are den #est d%rekte uttrykk $or $akta/ #en hun %rker $or #eg &asert ho edsake,%g % re,aterte urder%ng a h a so# regnes $or hud og 5yne/ ed tungt e%ende $akta og enn" enn ,yset #est grunn,aget $or teor%en o# o#$attende o--,e e,ser/ so# 4eg %, ho,de #eg der$or % det $5,gende/ so# h%ndrer %kke " %ke % t%,,egg t%, regu,er%ng a det sa##e ed s%ne ska-eren e,,er se, " st%,,e et s,%kt s-5rs#",. Det er o-- t%, n" $ortsatt t %st o# de sensor%ske s%rk,er er 4u]ta-on%ert ren e,,er s#%tte o er % h erandre =$orstyrrer;/ h or #ye er n5d end%g % !%n%#o " ska-e $5,e,sen a en &etyde,%g ut %de,se e,,er a standen #e,,o# to -unkter/ ro,,en t%, &e ege,se a 5yet % &eregn%ngen a st5rre,ser og a stander s-%,,er. D%sse s-5rs#",ene er her #ed #ange andre/ de a stands#", re,e ante s-5rs#", so# 4eg %kke ,egger t%, noen nye o--,ysn%ngst%den/ $or&,%r us%kre F; / er %#%d,ert%d n:r#ere unders5ke,se a noen -unkter so# etter$orskn%ngen t%, en st%,,%ng so# "r under %sn%ng t%, de o#$attende o--,e e,ser ed akse-t ta 6e&ers syn har s:r,%g &etydn%ng %ses/ e,,er so# et resu,tat a "r under %sn%ng nye syns-unkter/ e,,er tester a nye $akta.
F;

V% sa##en,%gner ,%tteraturen -" denne teor%en 4eg/ s. <2F

P" noen -unkter so# kan &,% d%skutert her/ der$or er 4eg %kke et na n/ $ord% unders5ke,ser o# er h a Vo,k#ann o--tatt/ kunne kansk4e :re t%,-asset s-redt % $re#t%den enda #er ,ys o# det. For korthets sky,d/ 4eg #ener #ed ner e?tetthet under ta,, sensor%ske s%rk,er % $orho,d t%, den grad % h %,ken de er e,,er snart deres anta,,/ d% %dert #ed denne eks-ans4on. Fe,,estrekk $or at det t%, s,utt % stedet $or sa##enst%,,%ngen/ d%str%&us4on/ to-o,og%ske re,as4oner $or de sentra,e ender a de sensor%ske kretser so# deres $orho,d t%, huden og ret%na % seg se, / #en de er uk4ente/ og o&ser as4onen kan &are ho,de -" den s%stne nte. Bortsett $ra det #ed$5dte an,egg "re sensas4on organer so# en ut %de,se a &,ader %ses st5rre t%, oss % henho,d t%, 6e&ers Pr%n9%-e/ de #er sensor%ske s%rk,er/ det dekker et dannet a e#-%r%sk do##en er $ortsatt -" %rket a #ange $aktorer % &eregn%ngen a st5rre,sen/ og det er %kt%g erken " &,and " $or %rre e,,er " ,age en a,t$or ens%d%ge -"stander. S" ,angt det er #u,%g/ ed do# % st5rre,se ans,aget er a&strahert %$5,ge er$ar%ng co &este##ende "rsaker heretter $or " trekke &are det so# a henger a %&oende %nnretn%ng % &etraktn%ng. H %s 4eg ,ukker 5ynene #%ne/ har 4eg et s art $e,t/ so# synes " ha g%tt #eg en e,d%g ,%ten grad. ("r 4eg "-ner 5ynene og ser %nn % et r%kt o#r"de/ $e,tet %rker $or #eg utro,%g/ og h %s 4eg er -" ha et uten " se ,and ,angt &orte e,,er $4erne sk%-/ e,,er -" en 5de o#r"de h or %ngen o&4ekter % a stand t%, #eg en %nd%kas4on g% a do##en a a standen t%, hor%sonten/ hor%sonten #eg hor%sonten ser s :rt tett/ tett. * a,,e d%sse t%,$e,,ene $or&,%r den #ed$5dte an,egget/ so# er under,agt st5rre,sen

est%#at/ det sa##e/ #en #ed ,ukkede 5yne $a,,er "r do# % henho,d t%, er$ar%ng codeter#%n%ng grunner/ %nk,udert a,,e &este##e,ser $orho,det &ort. 8eg der$or urdere st5rre,sen a det %sue,,e $e,tet/ s,%k det %ses t%, oss #ed ,ukkede 5yne/ $or det so# % &are a heng%g a det #ed$5dte %nnretn%ngen st5rre,se utseende/ s arende t%, ut %de,sen og ner 5s #otstanden % "r ret%na/ det reneste re-resentat% e. Den har en #erke,%g t%ng at den o#$attende st5rre,sen a syns$e,tet $orst5rres ed " "-ne "re 5yne -" dagen t%,syne,atende o#trent den sa##e ande,en so# s%n ,ysstyrke. 6undt % s%n a hand,%ng o# gro-%ngs % Hen,e og P$eu$er Ne%tschr. 01F1 $5rer t%, S. <E< $5,gende eks-er%#entB JDu tar to %dent%ske s%rk,er #ed &akketo--er #ed en a de# er &er5rt ed en g%tt s%rke, "-ne a,gt hudo#r"de a $ors5kene under?uttak -erson/ og d%sse so# har a erget ans%ktet hennes $ra eks-er%#entator/ er du den andre s%rke,en % h"nden og kan :re de# #ed dette etter at 5ynene grad $4ern%ng a t%-sene % den $5rste s%rke,en/ so# det ser ut t%, henne etter $5,e,sen %nntrykk/ &este##e. her/ $ord% us%kkerheten a -ro-ors4oner % $orho,d t%, us%kkerheten o# $5,e,sen est%#at er $ors %nnende ,%ten/ er s" sa##en,%gn%ngen a den t%,syne,atende/ $ra $orstand o--$atn%ng &este#t a stand $ra %nntrykk #ed deres %rke,%ge a stand $ra et d%rekte #", -" $%nheten a huden % o#r"det ans,ag/ Jetc. Det utta,es her/ $orutsatt at us%kkerheten % Tast#a7es ar uten sa##en,%kn%ng st5rre enn ande,en/ %,,e 4eg :re % stand t%, %kke " &,% #ed/ og der$or he,,er %kke det $aktu# &ygget !a7-r%n9%-e #en he,,er su&t%,%tet ko##er -" a stand est%#at a g4enno# Tast#a7 under s-es%e,t gunst%ge $orho,d 5yet ganske n:r. En ,%ke s" ,ett so# n5yakt%g #"te so# ska, ang%s $or dette ,%gger #ed $ors5kene ed $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%,/ so# 4eg % det "ttende +a-%tte, har $ork,art. (" har 4eg g4ort #ange $ors5k -" u,%ke t%der og $or u,%ke $or#", o er do##en og #er o# Tast#a7 a denne #etoden/ og % &egge d%#ens4oner a heng%g a 4o&&/ stud%er/ n% "et -" tren%ng og -" Tast#a7e se, etter huden de,er s :rt $orsk4e,,%ge $orho,d $unnet/ #en a,dr%/ og %ngen steder s,%k/ % henho,d t%, h %,ke n5yakt%gheten a est%#er%ng a Tast#a7 so# $ors %nnende ,%ten kunne s5ke #ot ed sans $or -ro-ors4oner/ #en det er a,,t%d #%ndre ho,dt seg $or Tast#a7 enn do##en. 8eg n5ye #eg her/ #aks%#u#s erd%ene so# 4eg har #ottatt % &egge d%#ens4oner #est #u,%g sa##en,%gn&are % eks-er%#enter #ed trente kro--er t%, " ,ede. * en Tast ersuchsre%he ed $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tts$e%,/ so# % deta,4 % det $5,gende ka-%tte, so# en ser%e V*. A&th. er &eskre et =h or du kan ,ese deta,4ene; ar en nor#a, a stand O 0A -" $ors%den ,edd -" enstre -eke$%nger d E; &rukt. LAA $ors5k =-er 0AA an endes % et annet t%ds-unkt og ro#,%g -os%s4on; ga en enke, ren ar%a&,er &etyr $e%, a ans,aget/ so# =etter korreks4on $or den ende,%ge m og -" grunn a st5rre,sen a #e,,o#ro#; &are en R 1F ar den nor#a,e a stand/ en konstant $e%, =% h4e,- a dets a&so,utt erd%er % a,,e $%re ro#?t%d ,ag

&este##es; er ,%k 0 R L< a den nor#a,e a stand. Den rene ar%a&e, $e%, her er autor%tat% enn konstanten $or n5yakt%gheten a a standen est%#at -" grunn a den konstante $e%, a henger &are a den sk4e e $or&%nde,ser/ h or% o--st"r de sa##en,%gnede st5rre,ser % henho,d t%, t%d/ sted/ og andre $orho,d % sa##en,%gn%ng so# t%d,%gere d%skutert nok. For 5 r%g ogs" de konstante $e%, % Tast ersuchen :re enda &etyde,%g #%ndre enn $5r/ $ord% % en annen a de,%ng a sa##e ser%e a eks-er%#enter/ d% ser%e V*. A&th. , noe so# %kke t%,,ater sa##e n5yakt%ghet a a standen ans,aget/ s" ga en &etyde,%g st5rre ar%a&,er $e%, ar % g4enno#sn%tt ogs" a LAA $ors5k $or sa##e nor#a,e a stand -" sa##e $%nger ,e# a =korr%gert; ren ar%a&,e &etyr error O 0 R FF a den nor#a,e a stand/ en konstant $e%, O &are ett R 2A a den nor#a,e a stand erho,dt. A de,%ngen a , h or de rene ar%a&,e $e%,en 5ker/ den konstante $e%, ar #%ndre/ og a de,%ngen , h or den o# endte $ant sted sk%,,e/ se at det % seks4on / de to s%rk,ene g4enno# h %,ke a stander =nor#a, a stand og sa ner a stand; &,e $asts,"tt &,e an endt a en ass%stent ed De-art#ent / #en $%ngeren #e,,o# de nor#a,e s%rk,er og $e%, s%rke,/ so# &,e k,e#t sa##en/ &,e &e eges $re# og t%,&ake/ s,%k det er &eskre et % det $5,gende ka-%tte,/ noe so# g45r denne ser%en a eks-er%#enter/ s" so# ,%gner -" $5,gende -" do# er/ h %s 5ynene andrer -" Augen#a7 ersuchen -" a stand % $orho,d t%, den andre. S%stne nte an ende,se a s%rke,en/ etter at en ,%ten -raks%s #ye #er ensartet enn det so# er g4ort a en h4e,-e#ann/ dera #ye #%ndre ar%a&,e est%#er%ngs$e%,.
E; d

= 0 R < -ar. De9%#a,,%n%e/ O A/G< Duod. )%n4e.

Fors5kene -" sans $or -ro-ors4oner h or 4eg hadde $"tt den #%nste est%#er%ngs$e%,en G; er ansatt #ed a stander re-resentert ed den ert%ka,e &," herdet/ rent kon%ske ta-er%ng st",-oeng =$ra 02/G d ,engde; a to he,t det sa##e ca,%-ers 1; &,%r ho,dt #ot #otsatt s%de a %nduet so# ,%gger h %t d5r so# &akgrunn ed s%den a h erandre/ &este##es. Det ga #e -" sa##e nor#a,e a stand 0A d / <AA o&ser as4oner =0AA % r%kt%g/ 0AA % enstre st%,,%ng a den nor#a,e a stand; a =korr%gert; rene ar%a&,e &etyr error O 0 R 0<E a den nor#a,e a stand og en konstant $e%, O 0 R 00L a den nor#a,e a stand/ so# % to ,ag ar negat% . Det %, :re en #u,%ghet t%, andre steder $or " ende t%,&ake t%, denne ser%en/ s%den sa##e kun en de, an endt $or $or#", andre ser%e =se o en$or;.
G;

De er e,d%g #ye #%ndre enn det Th */ s. <0L $$ o--n"dd #ed #%ndre #os4on og #ed u$u,,ko#ne t%,tak.
1;

S" etter $%re -ara,,e,,e to--er/ h er < $or en d%stanse. Tre -ara,,e,,e $4e,,to--er/ en #%dde, e% #e,,o# to s%de a sa##e &ar er ogs" en $e,,es -,att$or# -" dette settet enda #er $orde,akt%g $or &este##e,se a &"de ko#-arat% e a stander/ og %ne%ne ca,%-ers/ #en 4eg har g4ort noen $ors5k -" denne #"ten. For sa##en,%gn&arhet #ed o enne nte -rogra# ar Tast ersuchen #"te " $oretrekke.

Den eks-er%#ente,,e #"ten/ so# er &asert -" 6undt t%,stand o--st"r under teor%en 4eg/ -.0@0 ansett #etode $or ek % a,enter/ og de har %kke r"d se, h a 6undt der#ed #ent/ har det $ortsatt en %ss %nteresse/ etterso# de en sa##en,%gn&ar standard er de est%#erte a stander #ed hud og 5yne -" h"nden. Se, $5,ge,%g/ er sa##en,%gn%ngen #ye #er us%kre enn n"r #etoden $or ek % a,enter ser ert -" en #"te terr%tor%er $or seg se, / og sannsyn,%g %s noen gang/ $or#%d,et &are g4enno# er$ar%ng at % har g4ort % det s%ste n"r &e9%ehent,%chen Ge&rauche a &"de sanser. Ogs"/ 4eg er %kke he,t s%kker -" at #an %kke der#ed g45r en s,ags &ench#ark % $antasy %,k"r,%g/ og en gang g4ort s" o--rettho,der dette o#/ der%#ot/ er $unnet uto er %sse grenser &es,uttet et $orho,d #ed en TastgrX7e Augen#a7grX7e og ganske u$r% %,,%g res-ekt% $or stor e,,er $or ,%ten/ s,%k at &are #%stanken g4enst"r/ h %s %kke grensen s %ngn%ng a den de,en a $antas% %, &,% redusert #ed en #ed&este##e,se/ so#/ se, o# 4eg har s5kt " unng" % $o,gends ko##un%serte $ors5k so# #u,%g/ #en det 4eg %rke,%g %kke kan g" god so# #ang,er. H er H %s noe s-es%$%kt er sannsyn,%g " konk,udere $ra s,%ke eks-er%#enter og sk%,t konstant $ra ut%,s%ktet er &are g4enno# #ange -r5 e,ser -" $orsk4e,,%ge #ennesker og under s :rt endrede o#stend%gheter/ er det o-- t%, #eg/ #en det er %ngen %kt%g as-ekt/ so# kan &e o# tr5&&e, s" o#$attende eks-er%#enter. *#%d,ert%d %, 4eg s%tere resu,tatene a en egen ser%e eks-er%#enter so# %nk,uderer en ar%ant %$5,ge noen o#stend%gheter/ se, o# 4eg s%kkert %sste t%, s,utt " trekke en s-es%e,t r%k Be,ang s,utn%ng. +ansk4e de $ortsatt kan g45res #ed noen a de andre testene er nytt%ge % " sa#,e og syn,%gg45re noe a dette o--$attes -oeng. A standen/ so# er de$%nert so# et $ast sto$$ % henho,d t%, sa##en,%gn%nger/ ar#t 0 ?a standen/ noe so# er ek % a,ent s",edes $unnet 1 ?a stander. En 0 ?a stand O 0A d &,e a grenset -" en/ -" Hh%te -a-ers trukket hor%sonta, sort ,%n4e g4enno# to s#" streker/ sett $ra an,%g %sue,, a stand og deretter #ed en -ed%c,ed og a g45re,ser tatt a st%,kene s%rke, uten Nu9%ehung 5ynene t%,s ar %ses 1 ? a stand t%, s5kte -" enstre ,ang$%nger/ s,%k at a,,t%d &ak s-%ssen % Ge,enk$uge #e,,o# $re#re og #%dtre ,e#/ den andre &,e ,agt $re#. * #%dten a 0AA $ors5k $ant 4eg % en $5rste a de,%ng a testser%e #ed 0A d a -ro-ors4oner 1/F1< d Tast#a7es t%,s arende det 4eg skr% er % korthetB Augen#. <n 0A = Tast#. 1 111<. En andre de,en a ser%en ga #eg &are so# et g4enno#sn%tt -" 0AA stud%er t%,s arende F d 5ye Tast#a7 F1L<C. der$or Augen# 0 . F O Tast# 1 F/1L<. !ens % den $orr%ge st5rre a stand o-- e%es Augen#a7grX7e/ se%ret her/ so# du kan se/ den TastgrX7e. * en tred4e seks4on en a stand O 0A &,e re ersert d de$%nert -" $%ngeren ,e#/ og dette -" en ,ang hor%sonta, ,%n4e t%, 5yet ek % a,ent %ses 1 og deretter h er 0E s,%ke a stander #",es ,angs/ de$%nert a stand &ak h erandre #ed streker. 8eg $%nner dette d%rekte est%#er%ng/ h or 0 ?d%stanse $a,,er -" den r5rende s%de/ s-es%e,t us%kker/ -rek:r enn % #otsatt retn%ng/ og %kke " ,5$te a en ,ang -r5 %ng og $e%,%ng. Der$or/

a grensn%ng a de 0A t%,s arende est%#erte a stander a,,t%d sk4edde % rask rekke$5,ge #ed s" #ye hudkontakt #ed s%rke,en uten E%ght har -" t%d,%gere de$%nerte a stander. * #%dten a 0AA stud%er ar Tast#a7 <n 0A t%,s arende $unnet sans $or -ro-ors4oner 1 0@/LG@. * en $4erde de, ar 0 Tast#. F O Augen#. 1 @<A< $unnet. !an sku,,e tro det %,,e ,ette sa##en,%gn%ngen/ h %s du $ortsetter gehends $or&eho,der seg Augen#a7grX7e % &akhodet #ens du er ute etter den TastT\u% a,ent det. !en dette er a&so,utt %kke t%,$e,,e. Etter at 4eg har tatt Augen#a7grX7e % 5yet/ #" 4eg ,ukke 5ynene #%ne/ e,,er 4eg %kke $%nner % de $e,,es e,,er d%$$ust o--#erkso#het den TastT\u% a,ent t%,/ og akkurat so# 4eg ,ukker 5ynene % #otsatt retn%ng a sa##en,%gn%ngen/ #ens 4eg s%rke, settes -" huden. O enne nte L Versuchsa&the%,ungen %kke er an endt % he,e &ak den andre/ #en h er dag i contin(o'et &are 0A h er a h er a de,%ng/ s,%k at he,e LA/ etter dager ekse, %s % sek ensen de,%nger */ **/ ***/ *V/ h %,ke #ed %, &,% &etegnet og *V/ ***/ **/ */ h %,ke #ed er &etegnet. For " urdere graden a o erensste##e,se a ser%en % seg se, / her er g4enno#sn%ttet a 1?ek % a,enter t%, de o enne nte 0 ?a stander $ra h er suksess% e $raks4oner a 0A o&ser as4oner.

Do# 0 Tast#a7 0 0A 8eg 1.FE 2.A@ 1/GG 1/G@ 1/E0 1.0G 1.02 1.FE 2.0< 1/A1 E/<1 E/0F E/L1 F/@F E/A1 F/E0 F/EE F/EE E.A< F/0@ F ** 0A *** 0<.0F 0F.@0 0@.E2 0@.@F 0<.F< 0L.0< 0@.F@ 0@.<E 0@.0L 0@.EE @/<1 @/FF </L0 @/FA </@1 @/1< @/AA @/0@ @/@F @/EA F *V

Su# 1F1< F1L< 0@/LG@ @<A< kontanter Det er sett at % ** og *V/ sek ensen a o&ser as4onene hadde en a g45rende %nn$,yte,se ed #%ndre -" ** % *V erd%er er st5rre enn .

Etter de $oreg"ende $%re a de,%ngene har n" $%re nye a de,%nger -" t ers a en ,%gnende #"te/ &are s" ansatt at a stander/ so# % $ort%den so# 1 &,e $unnet % de tota,e #%d,ene n" = ed " runde o-- t%, 0 R < so# en enhet; <n -,assert under #etode ar. S"/ er utar&e%det #ed t%d,%gere resu,tater/ $5,gende er t%,g4enge,%g % $%re d% %s4oner V/ V*/ V**/ V***. Sans $or -ro-ors4oner. Tast#a7. Rat%o. *A 0A O 1 1/F1< 0 / A/1F1< ** 0 F O B E/1L< 0/0E1L *** 1 O 0@/LG@ 0 0A A/GL<< *V 1 O @/<A< 0 F 0/FE0F V 0 O 0@/F 1 00/A11 A/1<0@ V* 0 @/F O 1 L/0G< 0/0201 V** 1 O 0A/010 0 1/F A/1@L2 V*** 1 O @/20F 0 F/F 0/LALA De enke,te $raks4oner a V?V*** gaB

Do# 0 O 0@/F V 0<.0E 0A.FG 00.0G 0A.F< 00.@2 0A.FL 00.<E 00.A@ 00.@F 0A.12 O @/F V* L.L@ L/02 L/EL @/1L @/2E @/10 L/<A L/02 L/@1 L/A1 L0G<

Tast#a7 1 O 1/F V** 1.L1 0A.AA 2/<L 0A.@F 2.1< 00.L< 00.22 2.G2 0A.AG 0A.E1 0A/010 O F.F V*** @/@@ L/<F @/GF @/2F @/2F L/<F @/GL L/@F @/@E L/<< @20F

Senterl 00/A11

Sek ensen V/ V*/ V**/ V*** g4e,der her so# / den #otsatte enn . So# du kan se/ er -" %rkn%ng a sek ensen her % a,,e $%re d% %s4oner #erk&art.

H %s #an ser -" $orho,dene % den reg%strerte resu,tater/ ser #an at de a de,%ngene h or n:r h erandre 0 %nneho,der erd%er a do# e,,er TastgrX7e so# ** og V*/ *V og V*** g%/ ogs" % n:rheten konkordant $orho,dsta,,/ so# kan :re egnet / -r5 er t%,,%t t%, denne ty-en t%, " 5ke noe. * kontrast/ er $orho,det t%, de,s &etyde,%g $orsk4e,,%g/ a heng%g a =#erk&art; sa##e st5rre,se so# 0 e,,er 1 skr% det. * og V** se, en%g % dette er $ortsatt e,d%g &ra/ %kke s" *** og V #ed en $5,e,se a -ro-ors4oner 1 0@LG1 t%,s arer Tast#a7 <n 0AC do# 0 0@.F #ed Tast#a7 1 er 00/A11/ ,%ke ,%te #e,od% ** og V*** !en se, o# #an % Tastge&%ete ansetter $or seg ,%ke erd%ghet $ors5k #e,,o# $orsk4e,,%ge hud?de,er/ noe so# t%,s arer $orsk4e,,ene % st5rre,sen a ek % a,enter/ a heng%g a retn%ngen $or sa##en,%gn%ng/ % henho,d t%, h %,ken det er a,,t%d n5d end%g/ #%d,er #e,,o# h erandre % n:rheten a 0- og 1 take? erd%er. Dette g45res % $5,gende ta&e,,. Sans $or -ro-ors4oner. Tast#a7. ***. V. 0@/L1G O 0A/FLL *. V** 0A/A20 O 1/FL0 ** V*** L/LF1 O F/EG0 *V V*. @@F0 O LF1E Den TastgrX7en st%ge etter-" #ye saktere enn den t%,s arende Augen#a7grX7en de#/ o-- e%er de #ed s#"/ d%sse ,angd%stanseturer % ek % a,enter. H %s % tar a standen #e,,o# to ko#-ass?-unkter est%#at -" huden % &etydn%ngen 6e&er o--$atn%ng so# en $unks4on a anta,,et a #e,,o#,%ggende kretser a $5,so#het/ #en ,%ke e, uten at d%sse kretser er t%, og #ed %rr%tert/ og der$or uten de# synes %n o, ert % $5,e,sen % seg se, / so# er "rsaken &,%tt s5kt $ra 6e&er seg genere,t % 2; / at % g4enno# t%d,%gere er$ar%nger/ h or det sa##e har :rt %rr%tert/ en senere u&e %sst he det " ,age kunnska- har k45-t de#/ og de heretter %nnsats % st%,,t%ende #%nne #e,,o# de aktue,,e %rr%tert -oeng ed a standen %rr%tert a #engden a #e,,o# u&edt/ #en a t%d,%gere er$ar%nger #ed oss a k4ente do##er deres eks%stens.
2;

ra--orterer Sachs Soc. / 01F<. 000

:=#is #i setter, #i% det b%i &"tt p' to ti%st!tende sensoriske sirk%er to #isnin&er, s' disse m'tte f%"te sammen p' en m'te,. ordi #i tok in&en &ap midt me%%om dem for ' oppfatte en s%ik <mpf%nd(n&skreis me%%om de ber!rte sensas)on sirk%er #i%%e i det minste #$re %and, er #i p' det inntr"kk man&%er, #ar #ant ti%, #i #an%i&#is f'r der o& ' f!%e, for ' oppfatte det fakt(m at #i er p' opp%e#e%ses sirk%er, som ber!res me%%om to de%er a# +(den o& som #i +ar ofte f!%t inntr"kk, man&e% p' f!%e%se komme dit, e%%er opp%e#e%ser a# en annen t"pe, #ekker i oss ideen om et me%%om%i&&ende rom. : Deretter %,,e %kke %rr%tert sensas4on s%rk,er #ang,er sensas4on s%rk,er :re o# sensas4on yte,se t%,s arende/ #ed #%ndre den t%d,%gere %rr%tas4on g%tt oss eks%stensen a en sa##e kunde so# ko##er t%, oss -" det n" :rende a standsest%#ater stedet. S" der$or synes dette synet " :re grunn,agt -" den grunn,eggende $orutsetn%ng og

$akta/ kan du ,ese det #ot en stor anske,%ghetsgrad. / Endre anta,, s%rk,er a sens%t% %tet % de &es,utn%ngene so# tas #e,,o# ko#-ass-unkter huden s-or so# t%d,%gere er$ar%ng kan $or&,% den sa##e/ og enn" den grad so# synes $or oss " ha ruten ekse-s4one,t. Etter 'h,oro$or#%erung e,,er ta narkot%ske sto$$er =#or$%n/ atro-%n/ datur%ne; ko#-assene -unktene #" g45res #ye #er ekstraord%n:re/ so# an,%g/ " g45re det se, $or " $5,e seg ,%ke $4ernt so# ,ys rock og !unter har %st a deta,4erte og $,er endrede eks-er%#enter 0A; . Vo,k#ann har %n$or#ert #eg o# at % henho,d t%, t%d,%gere resu,tater a s%ne tester ka,d hud har sa##e suksess/ og rute han hadde #ed en -erson so# ar ,a# u$u,,stend%g -" den ene s%den a ans%ktet/ o&ser ert at ko#-assene -unktene &etrakte,%g ,enger &ort $ra denne s%den #"tte :re t%, $ortsatt g% a stand $5,e,se/ $or -" den $r%ske s%de. Bredere er$ar%ng her -" har ny,%g annonsert 6undt ne nt % a hand,%ngen S. @0F.
0A;

S%t9ungs&er. d 6%en. Akade#%ker V*/ 01FG. S. @@1

* t%,,egg har tren%ng en e,d%g sterk a&Tndernd en/ so# tester a '9er#ak/ Vo,k#ann og #eg se, 00; har konsek ent %st/ etter Vo,k#anns og "re egne eks-er%#enter -" en #"te so# %kke engang $orho,det #e,,o# $5,so#het $or $orsk4e,,%ge hudo#r"der etter sa##e 5 e,se $or&,%r uendret.
00;

Bortsett $ra de hensyn % $or&%nde,se #ed Vo,k#ann/ so# han g4orde. S%t9ungs&er % Sachsens Soc. * 01F1. S. @1 har g4ort k4ent $or #eg er o# o--,e e,ser % henho,d t%, #etoden $or ek % a,enter t%, &udg% n%ng. I m!te forstand kommer ti% et+erisation, i +as) r(s, i noen Be+irn%ei-%i&nende fenomener siden, da f!%e%se a# ber!rin&, k(nne det &r(nn%e&&ende k(rs i e#ent(e%%e endrin&er i form o& p%asserin& a# refractin& media e%%er o#ernattin& endrin& s!kes om det ikke er s' ana%o&e fenomener i den forstand a# ber!rin& ti% 2ide for+o%d som de %ike#e% ikke #e%di& sanns"n%i&, fork%arin& #i%%e ikke passe. >an(m, i sin a#+and%in& :/en ti%s"ne%atende st!rre%sen p' ob)ekter sett: i Br$fe b(e f Jp+t+a%m. I 1OW9. 3, 1, %eads (s. 1?) ti% f!%&ende spesie%%e fakta, :@'r )e& in+a%ert en &an& a%ene p' rommet mitt p' &r(nn a# en (t'%e%i& #o%de%i& ne#ra%&i eter ca 1T 'r siden, &)orde )e& en obser#as)on som +ar #$rt minne#erdi& for me&, o& som )e& +ar tenkt ofte for&)e#es o& inter#)(et profes)one%%e ko%%e&er. )e& fikset nem%i& %i&&ende p' sen&en, +en&ende p' #e&&en store bi%det, o& etter at )e& +adde i armer o& ben, en s'ka%t s!#n a# %emmer som tin&%" f!%e%sen, o& sterk som m(%i& p(ber min +adde f(nnet fin&rene nesten n(mmen, b%e bi%det ti%s"ne%atende b%ir mindre o& #irket (to#er F(r[cken det inn i en stor a#stand. 2om det #ar &anske %iten, det fors#ant etter a%t #ar s#art foran !"nene mine o& #o%de%i&e !rer d(s)er sk)edd. )e& n' +!rt med eterin+a%as)on o& %' en st(nd (r!r%i& o& n(mmen med !"nene 'pne, o& deretter, som f!%e%sen ti%bake, bi%det b%e o&s' nok en &an& oppfattet, i (t&an&sp(nktet s#$rt %iten o& %an&t (nna, s' kommer n$rmere o& #okser se& st!rre f!r etter f!%e%se o& fri#i%%i& be#e&e%se b%e +e%t ti%bake, +adde n'dd norma% st!rre%se ..... <n stipendiat ko%%e&a,

som )e& forta%te sitert p(b%ikas)on, forsikret +am om at det samme #ar o&s', i sin barndom i kirken, som sk)edde #ed, med a%% den innsats f!%e%sen a# trett+et i&+tin& 1ack, o& med (n#erLandtem ser predikanten besk(er disse b%ir mindre o& s' (t i&)en i det f)erne <n annen mann +e#det i en t"f(s dette fenomenet 2ma%% b%i o& de ti%kn"ttede-e"ed inn a#standen ti%bake &)enstander for ' +a +att,., o& ende%i& finner )e& (t at dette fenomenet i ps"kiatrien er s#$rt &odt k)ent o& ikke s)e%den a# fo%k som %ider a# +)ernes"kdommer, er &itt med #e%di& stor sikker+et. +as) r(s i det b!r o&s' #$re konstant. : So# s"dan/ d%sse $akta er %kke t%,$e,d%g #ener 6e&er &5r :re underordnet det/ er 4eg t%,&5ye,%g t%, " ta under !%t&e9ugnah#e -" -rosenter a den o#$attende ans%kts o--$atn%ng % $5,gende syns-unkt. Se, uten ekstern %rr%tas4on #ed ,ukkede 5yne g%r oss ret%na o#$attende $5,e,se a s art %sue,,e $e,tet/ noe so# sky,des det $aktu# at a,,e sensor%ske s%rk,er a sa##e etter s ak %ndre #agnet%ser%ng er a,,t%d a seg se, o er terske,en &are det/ -" sa##e #"te so# #ed en h %,ken so# he,st a en s ak ekstern st%#u,ans sensas4on $or"rsaket &are en &este#t retn%ng a o--#erkso#het er n5d end%g $or " &r%nge denne $5,e,sen t%, &e %ssthet. S" her er % &eregne a standen #e,,o# to -unkter -" netth%nnen er %kke a heng%g a anta,, 9H%schen&e$%nd,%cher %kke %rr%tert/ deres eks%stens &are ed t%d,%gere er$ar%nger a k4ente -unkter/ #en % henho,d t%, anta,, %nternt s-ent/ og % kra$t a der en sensas4on yte,sesgrantors -oeng/ og %,,e/ h %s noen a d%sse -unktene %, &,% ,a##et/ $%kk han se en kortere d%stanse/ uansett/ at t%d,%gere er$ar%nger er de sa##e. Etter #%n #en%ng/ n" er det o--$5rer seg % henho,d t%, a standen $5,e,ser % huden/ &ortsett $ra at huden ner e$%&rene er so# rege, %kke a,,t%d o-- okst % netto-- en s,%k $u,,stend%ghet a %ndre s-enn%ng o er terske,en/ n"r ans%ktsner e$%&re/ #en g4enno# u,%ke o#stend%gheter $or " &,% ,5$tet o er det og kan $a,,e under det. Fakt%sk/ s%kkert a,,t%d :re en de, a de kutane ner er/ so# er tatt #e,,o# to ko#-ass -oeng/ uansett/ at de &,%r he,,er %kke r5rt/ s-ent -" den #"ten at % -" eks%stensen og anta,,et t%den ekket eks-ans4on og $5,e,sen $or a stand uten eder,ag kan g45re t%d,%gere er$ar%ng a heng%g. S" h %s % ender "r o--#erkso#het t%, den e,,er den de,en a huden/ $5,er % at det er %kke &are de #est ar#e e,,er ku,de/ #en ogs" &ortsett $ra en $5,e,se a at noen d%rekte kunde %n$or#erer oss o# eks%stensen og o#$anget a den de,en/ &are at $5,e,sen a denne ut %de,sen er %kke s" s-es%$%kk so# % 5yet -" a stand/ og % kan -" %ngen s" s%kker og so,%d utseende a en touch-ad snakke so# syns$e,tet. +ansk4e %, %#%d,ert%d &,% tatt o-- enk,este det enn" % det he,e tatt " g% o-- denne $5,er noe/ og at det a henger %kke s" #ye -" den t%d,%gere er$ar%nger so# den aktue,,e #agnet%ser%ng a de takt%,e ner er n"r $orsk4e,,en husker t%,standen t%, nu##enhet % huden #ed -ress en hud ner e sta##en a det ord%n:re stats -resenterer ? k4ent $aktu# %rker $or oss en ar# so# har ner e er ko#-r%#ert so# en he,t $re##ed kro-- ? og s" #ye so# % ,%ker " ka,,e o--#erkso#het t%, det/ %, det %kke :re #u,%g " g4enska-e den sa##e $5,e,sen a s%n eks%stens og o#$ang h a annet % er % stand t%, " g% et resu,tat. A %ngen ,%ten %nteresse %rker $or #eg #ed hensyn t%, dette ogs" $5,e ,5s/ se, ,5se

" s%/ eks%stens/ noe so# er s :rt o$te s%tert so# en suksess a de ether%s%erens/ h %s huden $5,er/ h a % ho edsake,%g o# eks%stensen a kro--en "r kunde er/ ed -" %rkn%ng a eter kan ,ett de-r%#ert under s-erregrensen/ #en %kke % t %sten/ ta- a #uske, $5,e,se/ det so# g45r oss t%, " $5,e a, oret % kro--en "r/ &%drar dette/ so# $ord% &egge o--,e e,ser -" a,,e 4o&&er so# rege, sa##en. Derso# % -" den an,%ge t%,stand %kke har noen $5,e,se a eks%stensen a kro--en g4enno# huden og #uske, $orstand/ kan #an natur,%g %s ed ether%s%eren he,,er %kke g" ta-t/ #en at den kan g" ta-t/ %ser seg $ra den andre s%den -" sa##e #"te so# suksessen a trykket der $or " $%nne en hud ner e ar%as4on a denne $5,e,sen/ a heng%g a t%,standen a ner er. 2' skri#er Branier de 5assa&nac 1N) p' effekten a# _t+erisierensK :/et #ar som om a%t eksternt ' fors#inne, o& )e& f!%te me& ikke %en&er f%acon i +'nden min, knapt %a&t merke ti% at )e& +adde k%$r p' kroppen din, o& &r(nnen som Se& sto s"ntes ' +a mistet me&, den opprinne%i&e #irke%i&+eten .... den "tre o& materie%%e #erden er ikke %en&er ti%&)en&e%i& =#is d( sitter, d( ikke %en&er f!%er sto%en, o& n'r man ikke %en&er er sen&en ti% se& se%#,. trodd ti% ' s#e#e i %(ften. : - <n annen obser#at!r 1I) +eter detK :Se& f!%te me& fra om#erdenen i det +e%e tatt, se%# fra min e&en kropp ikke mer 2)e%en #ar som f(%%stendi& iso%ert o& atski%t fra kroppen ..: - /r. 1er&son 1U) +eter detK :/en se%# a%#oret i %emmer fors#inner o& antas faktisk i %(ften for ' f%"te .... I den forstand a# ber!rin& oppst'r en f!%e%se a# ' so#ne a# de k(tane ner#er, o& dette !ker med krib%ende f!%e%se o& etter i +en+o%d ti% den &rad sterkt press er ikke %en&er f!%te p' +(den a# +'nden, p(ber, stikkende, brennende. : - Ti%s#arende rapporteres for p'#irknin& a# andre stoffer. 2' Madden skri#er ( ror. Ikke 883I, s. 1U). 3ed +and%in&en a# opi(m r(sK :@'r d( #andrer )e& neppe %a&t merke ti% at mine f!tter r!rte )orden, det #ar som om )e& b%e sk%i, dre#et a# en (s"n%i& kraft, #eien sammen, o& som om mine b%od aks)er for noen eteriske #$ske som &)orde kroppen min %ettere enn %(ft. :
1N) =amb. 1I) 1U)

tent. ( crit 1% 1OUX. @o 1I

>fe(fer, Geitsc+. , 1OUX. 3I, s. X9 Ma& Tent for 0(s% 1OUX. Mars.

- <n annen obser#at!r sier effekten a# +as) 1W) K :/e fremka%t sensas)onen #ar s%ik ekstraordin$r %ett+et, %(fti&+et, s' ' si,: .... o& #idereK :t+e Cimitationsempfind(n& (f!%e%sen a# be&rensnin& innenfor &rensene a# k)!tt o& b%od) (midde%bart fa%t a# #e&&ene i de mest or&aniserte kroppen o& fa%t i r(iner, o& (ten ' #ite +#i%ken form )e& +adde n'r )e& st'r o#erfor, )a. mistet noen foresti%%in& a# form, )e& bare f!%te at )e& +ar (t#idet ti% me& en enorm p%ass &rad 1?) :os#.
1W)

Ma& Tent for 0(s% 1OWU. @o XN

1?)

fe%%es st'sted er f!%e%sen a# ' (t#ide (bestemt tid (ten form o& be&rense mindre enn en !knin&, fordi ' ta som et tap a# f!%e%sen a# rom%i& bes%(ttsom+et.

>' samme m'te som in+a%as)on s!#nd"ssende stoffer, den nat(r%i&e ti%n$rmin&en s!#n ser (t ti% ' f(n&ere. :/en f"sisk forstand, - sier >(rkin)e 1X) - spesie%t +(den mister (so#ner) &rad#is f!%som+eten for midde%s #arme o& ka%de ni#'er, o& +e%%er ikke presset a# mi%)!et er ikke %en&er f!%te, s"nes kroppen ti% ' #$re p' p(ten mer. +o#er ti% ' #eie s' +ender det ofte at n'r f!%e%sen mekanismen inneb$rer i&)en #ed br' opp#'knin& i den deprimerte omr'der a# +(den, #irker det som om #i +adde fa%t fra en ti%stand a# %e#itas)on med en mann ti% +ardt &(%#, en opp%e#e%se.; tro%i& den mest p' det f!rste so#ner #i% +a &)ort. :
1X)

Lakin&, s!#n o& dr!m i *a&ners Jrd ' %e#e etter. 2. UNT

/et er interessant ' sammen%i&ne med effekten a# narkotika, er det s#$rt (%ike nat(r str"knin. Mens Cic+terfe%s a# morfin, atropin, dat(rine %$rt det mest s%'ende red(ks)on a# omfattende f!%som+et s', #ar imid%ertid red(ks)onen a# demnin&en Bebra(c+e a# str"knin, se%# om abso%(tt spesifiseres o& bet"de%i&, men i for+o%d ti% disse stoffene bare %itt.Imid%ertid b%e det f(nnet at det samme tr"kket, som e%%ers bare en k)ede%i& f!%e%se &enerert a# str"knin tar et me&et %"st o& #isse 'rsaker at k#a%iteten p' f!%e%sen forandres o& #ari&+eten a# rekonstr(ks)onen er p'fa%%ende. - H=#is man tr"kker p' knappen 5a%iper f!rst p' +(den a# armen o& deretter ti% t(n&en i norma% ti%stand, er det tid%i&ere f!%e%se k)ede%i&, sistne#nte me&et skarp o& be&renset, men p' samme m'te som %"set er str"knin f!%e%se p' +(den a# armen, som om tett+eten a# den akti#e bestandde% !kes. : (*ien. 2itF(n&sber., 1OW1. 3I, pp. IUW IWN) !an kan n" tenke at -" %rkn%ng a den -ara,yse/ de narkot%ske sto$$er/ kan ether%sat%on og 'h,oro$or#%erung &er undertrykke $5,e,sen a en rekke sensor%ske s%rk,er under terske,en/ og der#ed -rodusere den sa##e suksess so# n"r et anta,, a d%sse sensor%ske kretser ar he,t $ra :rende e,,er a&stKr&e ,ett 4a nesten dette synet synes n5d end%g h %s #an tar % &etraktn%ng at d5den kun er st5rst grad a ,a##e,ser og den dy-este $a,,et under terske,en. Dette %,,e $ork,are sa#t%d%g so# % anerk4enner den #%nste $orsky n%ng a et ko#-ass -unkt t%, de,er so# o erar#ene/ der to ko#-ass -eker/ sa#t%d%g satt o--/ kre er en &etyde,%g a stand/ t%, stad%g $re#st" so# $4ernt. So# % a runder et ko#-ass -ekte ed en g%tt a stand/ % sa#,er suksess% t a,,e %nter$%r#?sens%t% e sensor%ske s%rk,er ed " ang% %rr%tas4on o er terske,en/ #en sa##e a stand n"r det er tatt #e,,o# to stas4on:re ko#-ass -oeng/ en stor ande, a unst%#u,ated sensor%ske s%rk,er under terske, g4enst"r. S" &ra/ #en -asser denne $ork,ar%ngen t%, $akta d%skutert s" ,angt/ er det $ortsatt et $aktu# so# synes " #ots% det d%rekte/ og 4eg %nnr5##er at det g4orde #eg ,enge % $or,egenhet so# 4eg $ord% deres $ork,ar%ng &are en/ t%, n" hy-otet%sk " st5tte as-ekt %sste det se, / s" % ska, t%, s,utt se/ sk4er #ed den $orr%ge % en e,d%g natur,%g kontekst/ #en so# #an kunne 5nske/ #en at han %,,e :re " sto,e se, -" annen #"te enn ed &eho et $or en s,%k erk,:r%ng. Vo,k#ann har g4ort &e#erkn%ng/ og 4eg tror de har &ekre$tet at en -atch t%, en hud de, kanten a g%tt ,engde $or en u#%dde,&ar urder%ng so# #etode $or ek % a,enter

%ses %kke &are %kke 5ke/ #en enda ,%tt #%ndre enn denne ,engden t%,s arende a standen #e,,o# to ko#-ass -eker -" den sa##e de,en a huden/ #en a st%#u,us ua heng%g a trykket a den $u,,stend%ge kant #er sanse kretser ska, ,5$tes o er terske,en/ so# $%nnes % den to# s%rke, stykke o er den. Dessuten t%,,ater den ka,de st%#u,us %kke 5ke &e#erkter#a7en/ #en reduserer o#$attende ende $5,e,se. H %s du %, $5,ge denne %n$or#as4onen #ed noen ta,,/ %nns" 4eg at &are en ,%ten test ser%e Der$or ". En "tte -ar. )%n. #",t/ sk"ret $ra en sterk %rkso#het kort kant % den $re#re de,en a -eke$%ngeren =-" o,ar de, a ,engden a den ,e# tatt/ #ed den &akre ende % det Ge,enk$uge; -,assert/ %st % $e# $ors5k =uten Nu9%ehung % 5yet; t%,s arer $5,gende s%rke,a standerB G/F/ G/@/ E/2/ G/A/ G/< ,%n4er/ Betyr G.01. )%gnende $orho,d har 4eg $unnet -" andre t%der -" $%ngeren. Ogs" -" o erar#ene 4eg ,%ker eks-er%#entert #ed kant,engder -" <F t%, @A ,%n4er t%, $orsk4e,,%ge t%der/ og a,,t%d #%ndre s%rke, a stander $unnet sa##e t%,s arende/ &are s a%et $orho,det e,d%g % eks-er%#enter -" u,%ke dager/ so# #eg $or sa##en,%gn%ngen a den $u,, #ed den to##e a stand ed $5,e,sen her synes " :re #ye anske,%gere enn -" $%ngeren. * det he,e tatt/ %, 4eg :re t%,&5ye,%g/ de,s ed d%rekte sa##en,%gn%nger/ de,s % henho,d t%, $re#gangs#"ten % ek % a,enter $orde,en a t%,syne,atende st5rre,se $or to# s%rke, a stand ,angs he,e kant,engden -" ar#ene enda st5rre enn det so# $%nnes -" $%ngrene/ % det #%nste %kke ,a ere. For " o--n" en s%kker og un% erse,, resu,tat % denne henseende/ #en kun -" en $,erhet a ua heng%ge eks-er%#enter %nd% %der %,,e :re n5d end%g. Syns-unkt so# 4eg satt o-- t%, " $ork,are/ er n" detteB V% tenkte oss at Tastner en$asern so# #ed%erer se-arate $5,e,se % h4ernen/ e,,er ed et -unkt $5r h4ernen ,%ke kon$,uent/ so# en $e,,es sensor%sk s%rke, so# danner grener a sa##e $%&er/ s" e, so# dets %rkso#het og dens a heng%ge $5,e,ser %, s#e,te sa##en/ og en $e,,es unders5ke,se a #ange s,%ke $%&re o er terske,en &are en stor %ntens%tet/ kan %kke $or,enge,se a $5,esans &:re/ akkurat so# er sant a grenene a den sa##e sanse s%rke,. Det er en $e,,es -,att$or#/ s" % #" anta at %rkso#heten t%, de d%skrete ,e ende $%&re %kke $orterstrecken #e,,o# de# =g4enno# s%ne ko&,%nger % h4ernen; % sa##e kont%nu%tet/ so# % de#/ og deres grener/ #en #e,,o# de# der #ang,er e,,er $a,,er under s-erregrensen/ og der#ed en sk4ede a $5,e,sen &erett%get/ $or e,,ers %,,e %kke :re noen grunn t%, at de u,%ke $%&rene %kke &5r g% en ,%ke enke, sensas4on resu,tat/ so# grener a den sa##e sanse s%rke,C her ed satt o-- netto-- en s,%k dar. (" kan tro at/ n"r trykket a en kant e,,er te#-eraturen st%#u,us %rker -" et o#r"de a huden/ noe so# 5ker -syko akt% %tet %kke er &egrenset &are t%, de takt%,e ner er og deres sentra,e ender/ #en ogs" a deres $or&%nde,ser #ed h erandre ,ett strekker seg % h4ernen og en de, a de sa##e he%ser #ed #er enn terske,en/ s,%k at de t%d,%gere atsk%,te ner e$%&re n" de, %s kon$,uent #ed akt% %teter o er terske,en og der#ed er grener a sa##e sensor%ske s%rke, t%,s arende.

Se, e,,ers er det e,k4ent at en %rr%ta&%,%tet/ s" so# han er #er % stand t%, " ut,5se re$,eks&e ege,ser % st5rre #",estokk/ noe so# %nne&:rer at ner eakt% %tet kan $ortsettes $5rste strekn%ng a en sensor%ske ner er a en #otor ner e a $or&%nde,sene eks%sterer % de sentra,e organer #e,,o# de to/ og so# de$%nert a styrken a st%#u,% og andre $orho,d/ s,%k at n"r en #arkert st%#u,er%ng a de #otor%ske ner ene $%nner sted ed %kke -" andre t%ds-unkter. Den t%,s arende det so# er det sa##e ska, sk4e kre es a $akta a re$,eks og " $ork,are de sensor%ske ner er og #otor%ske ner er #ed res-ekt/ %, du n" &are har &eho $or " $ork,are de $akta so# det er her/ ogs" #ed hensyn t%, de ner e$%&rene % sa##e takt%,e ner er ,%gge sa##en/ $or " ta %#ot det so# kan ha #%ndre anske,%gheter enn den anato#%sk $or&%nde,se a d%sse $%&rer er u&estr%dt n:r#ere/ da de $orsk4e,,%ge #e,,o# to ner e. Se, $5,ge,%g/ den $r%g45r ed st%#u,ans akt% %teten kan endres % h4ernen o era,t &are % en %ss so,%dar%tet % ner er og deres ko&,%nger/ og :re % $erd #ed " &eho,de denne og den $orr%ge setn%ngen %kke strengt $ra h erandre. Uten 5nske o# " n" engas4ere her % &red ers4oner/ #en det kan tenkes at akt% %teten 5ker #ed t%,,egg a st%#u,us t%, en st5rre $orho,dsta,, % ner e so# deres ko&,%nger og asker/ og 5kes under o#stend%gheter/ t%, og #ed % det t%d,%gere -" &ekostn%ng a den s%stne nte/ e,,er t%, $orde, det sa##e kan $a,,e. Og s,%k at o--ga en kan &:re ed Tast ersuchen at #er Tastner en$asern kontakte s%ne sentra,e a s,utn%nger o er terske,en/ #ens den -" sa##e t%d #%nke $,ere ruter under terske,en/ s,%k so# -" %rkn%ng a 5 e,sen -" #ekan%ske &e ege,se $erd%gheter -" sa##e t%d er det at $or " styrke #usku,aturen og " ,a de enke,te de,ene $,ytte den sa##e se-arat/ s%kkert %kke uten en !%te%n$,u7 -" ner ene. P" en e,,er annen #"te/ #en -" %rkn%ng a 5 e,sen kan $orst5rre a standen #",e &are o-- t%, en %ss #aks%#a,/ $ord% derso# a,,e sensor%ske s%rk,er er he et o er terske,en/ e,,er a,,e er sk%,t % h4ernen/ s,%k at det #aks%#a,e #" n"s. Fakt%sk har det en #aks%#a, -" og 4eg an endt ed Vo,k#ann % $or&%nde,se ut5 e testene/ so# &,e ne nt o en$or/ %ste seg 4e nt og #ed %,4e. Det er noen $akta so# kan st%,,es #ed "re syns-unkter % $orho,d/ og e,d%g god %nns%de-asn%ng $ra den ene s%den % det sa##e/ #en de kan :re egnet a andre t%, " s" t %, o# den annen s%de/ h %s de s" se, o# den %kke er % en %ss se, #ots%ge,se t%, den sa##e enn" %kke :re underordnet ,etthet. So# ne nt o en$or/ &,%r &e ege,sen a et ko#-ass -unkt -" ar#ene o--$attes so# en FortrKckung o# det er ogs" s :rt ,%te %#%d,ert%d en #ye #er &etyde,%g a stand $ra den so ende #ontert ko#-ass-unkter er %kke $5,t -" ar#ene so# a stand. Dette kan &,% sk45 et ut at anken a ko#-asset -unktet h er sensas4on s%rke, han #5ter/ he%ser o er terske,en/ #ens % a standen #e,,o# tu--en a #ange so ende sensor%ske s%rk,er under terske,en $or&,%. !en h %s det er s,%k/ det #"/ $orde,en #ed " $,ytte to-- $5r h %,e a stand &,ekne edr5rende der#ed genererte o#$attende sensas4on st5rre,sen -" de de,ene der a,,e sanse s%rk,er o er terske,en er/ og % a,,e $a,, #%ndre -" de de,ene a st5rre o#$attende $5,so#het enn de a ,a ere :re. Dette er egent,%g ganske a g4ort saken/ og &are o erst%ger resu,tatet a $ors5ket/ s" " s% dest%nas4onen ed %kke $,erta,,et/ #en %kke noen #ennesker/ %nk,udert #eg se, / den t%,syne,atende st5rre,sen -" en re%st #ed ko#-asset -unktet a stand -" $%ngeren se, F%nn des%dert #%ndre/ &redere enn sa##e a stand #e,,o# so ende ko#-ass-unkter/ $or der er det

anske,%g " $%nne en $ork,ar%ng. F5r 4eg g"r %nn % d%skus4onen a denne #erke,%ge ut$a,,et/ 4eg k45rer t%, Actua,. For " g45re et $ors5k/ 4eg ,egger -" #eg se, e,,er en annen -erson 01; et ko#-ass -unkt % Ge,enk$uge #e,,o# $re#re ,e# og #%dtre ,edd -" -eke$%ngeren = o,ar s%de;/ og den andre o# 2 t%, 0A -ar. )%nes ter#%n 02; / "ttende % den $orstand a a stand/ og ,5$t s-%ssen/ so# er % Ge,enk$uge/ og k45re #ed den andre s-%ssen/ a,,t%d uten Nu9%ehung a 5ynene/ t%, Ge,enk$uge ned.
01;

For $,ere $ors5k/ har 4eg $unnet ut at det g45r %ngen $orsk4e,, o# du ska, ,e%e et $ors5k t%, seg se, / e,,er kan :re a noen andre ska, g45re #ot seg se, .
02;

Det kan ogs" ha andre $%ngre og ,engre ,engder a $%ngeren t%, $ors5k -" " s5ke etter %nn % $ugen #e,,o# den andre og &akre ,e#/ er den andre s%tter -" o ers%den a den $re#re ,e#. $or ekse#-e, den &akre s-%ss8eg har ogs" $%nner her )Tngenunterseh%ed % henho,d t%, det o enne nte eks-er%#ente,,e #"te &etrakte,%g.

Denne &anen a &e ege,%ge s-%ssen n" at hans na n ar ny,%g b, synes $or #eg " s% s" u$orst"e,%g kortere enn a standen #e,,o# de stas4on:re to--ene so# r ar#t. * g4entok eks-er%#entet u#%dde,&art t%, en annen -erson/ se, $5,ge,%g/ so# % a,,e etter$5,gende tester -" andre/ uten " s-es%$%sere den $or entede retn%ng a resu,tatet. Hun sa etter noen re-et%s4oner ganske "-en,yst at hennes b o#trent ha, -arten s" ,enge so# r %ses/ s" #%n egen $5,e,se e,d%g god a ta,e/ og/ #erke,%g nok/ uttrykte Hanke, og Vo,k#ann ua heng%g a h erandre er &are s"/ ko# det t%, de# b o#trent ha, -arten s" ,enge s%den so# r . Ra--orter sa#t -r5 er a $ortsatt $,ere andre -ersoner kan %kke :re noen t %, o# at %rke,%g b #ye #%ndre enn r kan %ses. Bare resu,tatet er -" %ngen #"te un% erse,,. 8eg har en he, <1 #ennesker/ #eg se, %nk,udert/ so# &,e testet/ h ora 0G %ngen s%gn%$%kant $orsk4e,, #e,,o# b og r kunne $%nneC 0A $unnet b kortere enn r og at $,erta,,et e,d%g des%dert kortere/ en &,e re ersert b utgangs-unktet &es,uttet #er enn r / #en n"r eks-er%#entet &,e g4entatt en $5,e,se $or &"de ut4e net etter h ert. Bare s" $o,k $orte,,er #eg #ann =under rask &e ege,se; e,d%g des%dert se, b kortere enn r $ant at $%re andre -ersoner #ed h e# han ,e%d %nn $or " $ors5ke %ngen $orsk4e,, &,e $unnet/ #ens t%,$e,d%g t%, stede/ Pro$ Du&o%s sa##e so# han $ant seg se, .Dette t%, sa##en %,,e de ha @L -ersoner 0< b $unnet kortere enn r/ <0 %ngen s%gn%$%kant $orsk4e,,/ en =% utgangs-unktet; b ,enger enn r. 8eg se, har :rt % stand t%, " ,egge #erke t%, #eg %ngen a g45rende %nn$,yte,se -" suksessen t%, rettssaken/ a heng%g a h a 4eg ,edet ko#-assene -unktene #ed st5rre e,,er #%ndre utskr%$ter e,,er #ed raskere e,,er ,angso##ere kurset. Det %ser seg %#%d,ert%d % andre hast%gheten " g45re en $orsk4e,,. <A; Resu,tatet har $unnet seg t%, #eg -" $orsk4e,,%ge t%der a,,t%d konstant % sa##e retn%ng/ og h er gang k,art -" $5rste $ors5k/ #en det har $,ere ganger %rket $or #eg so# o# noen g4enta den

t%,syne,atende Forsk4e,,en #e,,o# b og r $ortsatt 5ke/ og tro,%g tar en %ss %nn$,yte,se -" g4entake,sen % stedet $or egent,%g/ s%den 4eg har en k,ar utta,e,se o# en $oreko##ende $orsk4e,, &are etter noen g4entake,se/ og % ett =o en$or ne nt; t%,$e,,et se, $5rst $%kk #otsatt resu,tat #ed noen andre #ennesker .
<A;

Vo,k#ann skr% er t%, #egB J8eg $5,er '%rc,e A stand %rke,%g st5rre enn #a,t hudo#r"det sa##en$a,,ende Forsk4e,,en er %kke ,angt $ra du-,u# Enten hast%gheten a stre%ken hatt en e$$ekt/ %, 4eg %kke s% #ed s%kkerhet/ %rker det .. det t%, #eg. Det %rker $or #eg so# er/ so# o# rask -reen er ed " 5ke kontrast/ e,,er #ed andre ord/ at sa##en,%gn%ngen g4ort % d%#ens4oner unntatt % et saktere stre%k ganske sa##e st5rre,se. J Du&o%s ar -" %rket a hast%gheten -" sa##e #"te so# Vo,k#ann. 8eg har ogs" $ors5kt/ enten det enk,e ko#-ass -unktet ut a Ge,enk$uge etter at $%ngertu--en $or,enger $or " &eskr% e en &ane ,enger enn den sa##e a standen % #otsatt retn%ng sendes nedo er. F,erta,,et a $o,ket $ant %ngen s%gn%$%kant $orsk4e,,/ #en en s,%k nytt%g/ ga =% %nn&yrdes ua heng%ge $ors5k; uten unntak at de anser e%en $or $e,,es o--o er ,enger ned enn etter $e,,es/ %nk,udert $,ere so# %ngen s%gn%$%kant $orsk4e,, #e,,o# b og r $unnet. B,ant de <1 #enneskene so# 4eg utsatt t%d,%gere eks-er%#enter %#%d,ert%d $,ere so# dette andre $ors5k %kke har ,e%d/ ogs" 0A d%sse $orsk4e,,ene har &,%tt $unnet/ #en ogs" at dette %kke er ren t%,$e,d%ghet ser ut t%, " $oreko##e. Ende,%g har 4eg eks-er%#entert $5,gende ty-erB 8eg ga en gru--e/ so# har t%-s &,e a stu#-et a oks e,,er $orseg,%ng oks -er,er <0; / et stort %nges-enn/ ar det sa##e $or en annen -erson % den ene enden -" #%n %ndeks e,,er ,ang$%nger/ den andre -" P,ace underar#/ og n" % henho,d t%, den ,angsg"ende retn%ng a $%ngeren og ar#en s,%k $re# og t%,&ake/ at den ene enden er g,%dende -" $%ngeren/ den andre -" ar#ene #ed sa##e hast%ghet. S%den ner e tettheten a $%ngeren huden er st5rre enn den t%, ar#en hud/ s" &5r $%nne at krysset -" $%ngeren -,ass e,,er &e ege,seshast%ghet -" $%ngeren %,,e #"tte a g45res #er enn %st -" ar#ene. !en 4eg har :rt % $,ere ganger g4entatte $ors5k/ &"de at 4eg g4orde g45re a andre $or #eg enn se, hyret andre #ennesker/ kan %kke $%nne noe reso,utt. (oen ganger %rket det $or #eg den ene/ andre ganger den andre s-%ssen raskere " $,ytte/ e,,er " g" g4enno# det st5rre -,ass/ og ogs" a de andre -ersonene 4eg &,e ,%tt ar%erende/ t%, t%der d%rekte #otstr%dende utta,e,ser. Den t%,syne,atende suksess synes % ho edsak a heng%g a $antas%en. <<;
<0;

For de t%d,%gere $ors5kene &,e &rukt una&gestu#-$t/ % stede/ #en er %kke en g,att gu%de #ed t%-s $or " o--n" uten de o enne nte t%,tak.
<<;

Denne testen sk4er #ed s-5rs#", % $orho,d so# '9er#ak % en ,%ten a hand,%ng J%deer t%, en doktr%ne a t%den so# &etyrJ % #5tet ra--orter dager 6%en. A'AD 01FG. A-r%, har -u&,%sert uten hans noe % stand t%, " utdanne de# t%, " &%dra.

H %s du -r5 er " g% en redeg45re,se $or de $e%, a t%d,%gere $ors5k/ kan det :re det $5rste og $re#st ho,de s" #u,%g at ko#&%nas4onen a de re%ste a ko#-ass -unkt -unkter % #%nnet -r%ns%--et/ et annet resu,tat t%,syne,atende ut %de,se er/ so# o--su##er%ng a det sa##e #e,,o# den so ende ko#-ass-unkter a g45re,se tatt -oeng/ og det er $akt%sk en priori %kke " s% at en a ta,e #e,,o# de to t%,$e,,ene so# $%nner sted % resu,tatene. Bare det %,,e :re anske,%g " $orene s %kt % d%sse $ors5kene s" $orsk4e,,%ge % u,%ke %nd% %der #ed det/ og det ser %kke ut t%, at en s,%k $orsk4e,, g45r seg g4e,dende % 5yet. S" 4eg t%,st" :r,%g at 4eg %kke har en -",%te,%g $ork,ar%ng -" denne s%tuas4onen. * #e,,o#t%den/ kansk4e en $ork,ar%ng kan :re $5,gende t%, n" se, $5,ge,%g $ortsatt he,t -oenget % s-5rs#",et sos%a,%sere. Anta at #an har % en g%tt hud rute a+ en ser%e sensor%ske s%rk,er abcdef&+ H er t%,h5rer en %so,ert Tastner en$aser/ so# kan $%nnes #ed s%tt ar&e%d o er terske,en. (" er a,t ,5-e etter rekken a ko#-asset -unktet uten kon$,uent #ed s%ne akt% %teter/ s" so# denne har %st % #ange #ennesker/ a+ &are kan dukke o-- s" store so# tas #e,,o# de so ende to--ene/ $ord% anta,, d%skrete sansende $%&re erken 5kt e,,er redusert. !en anta/ ed st%#u,ans a ko#-asset -unktet kon$,uent a de t%d,%gere %so,erte -unkter h er gang #er/ $or ekse#-e, tre/ t%,s arende en sensor%sk s%rke, etter Pr%n9%-e o#ta,t o en$or/ d s. suksess% tabc, bcd, cde. . . $re#dr%$ten a tu--en a en t%, b og c / o--st"r s-5rs#",et o# he,e strekn%ngen a+ dette kan $ortsatt dukke o-- ,%ke stor so# n"r -oengene en / b / c er ut$5rt so# %so,ert e,,er so# eks%sterer #e,,o# h %,e ko#-ass -oeng. Dette synes $or #eg " n" %kke s%kkert en priori a,gt dec%da&,e e,,er g4enno# er$ar%ng. H %s a+ kan %ses #%ndre -" denne #"ten/ s" %,,e suksessen a eks-er%#entet #ed de so# b #%ndre enn r $%nne/ og der#ed $ork,ares. !en du &5r $or ente at ge %nsten a trykket n"r $ors5k deretter uttrykt en %nn$,yte,se/ #en 4eg kan %kke o--g%s se, $5,ge,%g. Det er en $e,,es -,att$or# er $akt%sk $ra &egynne,sen %kke a,,e -unktene en / b / c ... o er terske,en/ #en en de, a den er ,5$tet &are a ko#-asset -unkt -" det/ s,%k at %rkn%ngen a en sterkere trykk % denne $or&%nde,se kan ko#-ensere #ed den 5kte 'on$,u]es -" #ange #"ter/ #en ,%ke e, k,e&er #ye t %, o# $ork,ar%ngen.P" %rkn%ngen a #otsatt retn%ng a &e ege,sen kan godt h or den har %st seg " :re -" grunn a enh er o#stend%ghet t%,,egg/ og #%ndre ekt $or " &,% satt -" den. A $unda#enta, &etydn%ng er $5,gende t%d,%gere g4entatte ganger r5rt/ $,yttet o-her/ s-5rs#",B A heng%g a st5rre,sen -" o#$attende $5,e,se a den sa##e $unks4on a anta,,et utrukket ar&e%ds $ra sensor%ske kretser/ so# st5rre,sen a den %ntense $5,e,se a st5rre,sen a st%#u,usS !ed andre ord/ % den $orstand at 6e&ers ,o og &asert -" dette er "re t%d,%gere $or#,er t%, o#$attende sensas4on aktue,t/ $orutsatt at % erstatte anta,, akt% e sensor%ske s%rk,er $or st5rre,sen -" st%#u,ans % detS Den n%ende +a-%tte, s%tert $ors5k har %st at 6e&ers ,o er &ekre$tet % 5ynene !",

$or $ors5ket/ og det har ogs" &,%tt %st at denne &ekre$te,sen -" a g45re,sen a "r grunn,eggende s-5rs#", &etyr %ngent%ng/ $ord% testene er ut$5rt under -" %rkn%ng a 5ye&e ege,ser/ 4a deres sanne #en%ng er %kke $orst"tt $5r n". Akkurat da det har &,%tt he det at 6e&er ,o n"r Tast#a7e %kke &,%tt &ekre$tet $or rettssaken/ % neste ka-%tte,/ %, 4eg s%tere eks-er%#entene % dette og d%sse $ors5kene synes " :re autor%tat% $ord% denne &e ege,sen %kke ko##er %nn % &%,det. Fakt%sk er den sanne/ &asert -" 6e&ers ,o / #",%ng $or#e, #ed hensyn t%, den store &etydn%ng " %kke. F,otte ,%n4er %,,e %rke etter denne $or#e,en % en ,ogar%t#%sk $orho,dsta,, #ot #%ndre $orkortede/ #en do&&e,t s" ,enge en ,%n4e er ogs" a et godt 5ye grad enn do&&e,t s" ,enge erdsatt/ og dette er se, $ortsatt eks%sterer % %rke,%gheten #ed 5ynene ,ukket saken der &e ege,ser de Do##en kan %kke s% %. * #e,,o#t%den ,:rer en #er grund%g &ehand,%ng/ at h %s det %rke,%g anta,, sensor%ske s%rk,er &5r re-resentere % o#$attende $5,e,ser/ styrken -" st%#u,us % %ntens% / ett #%ndre og st5rre st%#u,ans %kke a en #%ndre og st5rre de, a ut %de,sen a netth%nnen/ #en &are #ed en #%ndre og st5rre He,e netth%nnen kan :re re-resentert/ #en % kan % "re eks-er%#enter %kke -roduserer/ s,%k at o&ser as4onene so# % hen %st/ er % det he,e tatt u-assende/ $or " a g45re s-5rs#",et grund%g/ s,%k de a,,t%d &are -" #%ndre og st5rre de,er a netth%nnen og huden . g"+ a,%$%ser%ngen ne#,%g det %ser s" der$orB He,heten a de akt% e kretser a $5,so#heten a netth%nnen er under $orutsetn%ng a at deres anta,, $or den o#$attende #engde a $5,e,se har sa##e &etydn%ng so# re-resenterer styrken a st%#u,% $or %ntens%teten/ en %ss $or,enge,se $or $5,e,se/ en t%,syne,atende $e,t a en %ss st5rre,se. H %s denne he,het/ uten h %,ket nu##er uansett %,,e sensor%ske kretser ar&e%der % et g%tt $orho,d #e,,o# -r5 en &,e 5ket/ so# % t%,$e,,e a an ende,sen/ den t%,syne,atende $e,t okse etter 6e&ers ,o t%, den sa##e #engde/ og to netth%nne a st5rre,sen n / ogna %,,e ed sa##e ner e tetthet har t%,syne,atende syns$e,t/ so# ,oggen er en ,ogg og na o--$5re seg n"r anta,, sensor%ske s%rk,er/ genere,t ut %de,sen &egynner " &,% #erk&art/ er satt t%, 0.. !en % trekker &are de,er a den en gang g%tt h%nnen #ot h erandre % &etraktn%ng/ s,%k t%,$e,,et er % a,,e "re eks-er%#enter/ $orutsatt at a,,e ,engder og a stander &are % den en gang er g%tt/ %kke %,k"r,%g ska, endres/ &,%r netth%nnen se-arert/ s,%k at det ogs" #ed hensyn t%, den o#$attende $5,e,se -" sa##e #"te so# #ed hensyn t%, den %ntense/ h %s % tar en &r5kde, a %ntens%teten a en st%#u,us #ot den andre % &etraktn%ng. S%den a,,e g45r sa##e #engde t%, den andre. Den n th de, a netth%nnen &,%r da n #" utg45re th de, a he,e syns$e,tet/ og en n-ganger s" stor en n- ganger s" stor de, a det %sue,,e $e,tet/ % henho,d t%, den #eget enk,e Pr%n9%-e at su##en a de,ene er he,e ,%ke . Fakt%sk/ ,a oss s%/ en #%ndre de, a netth%nnen &,e o--$attet $orho,ds %s st5rre enn den he,e netth%nnen/ so# et s akt ,ys st%#u,us o--$attes re,at% t sterkere etter #",%ngen $or#e,/ so# en sterk/ %,,e s" su##er%ng a d%sse #u,%ge d%#ens4oner a de,ene ko##er en st5rre "-en&ar grad enn $or he,e netth%nnen/ noe so# #ots%er seg se, . H %s der%#ot/ #en et s akt ,ys st%#u,us etter #",%ng $or#e,en er re,at% t #er o--$attes so# en sterk/ er dette $ord%/ og &are % den utstrekn%ng saken n"r den s ake er %kke en de, a en sterk/ #en o--trer sa##en #ed ha# e,,er etter ha#. !en $or s"

%dt so# et s akt ,ys st%#u,us en de, a et sterkt/ % det sa##e ro##et/ og t%ds-unkter %rkende/ ,ys st%#u,us/ er det %ngen st5rre e$$ekt -" $5,e,sen o--st"r n"r de andre s ake de,er/ og s" er dette % $orho,d t%, den st5rre,se det ed a,,e ,ys st%#u,% $or#er. Ganske % henho,d t%, den o--$atn%ng a den o#$attende st5rre,sen a netth%nnen/ so# her -" den %ntens% e o#$anget a st%#u,us. En ,%gnende &etraktn%ng %,,e :re an ende,%g % den grad d%#ens4on a huden. 8eg s%er %kke at an ende,%gheten a 6e&ers ,o og de a heng%ge $or#,er er $estet t%, de o#$attende o--,e e,ser a d%sse hensynene/ #en &are so# s" #u,%gheten $or dette -rogra##et $ortsatt eks%sterer. En a g45rende &e %s a er$ar%ng %sste 4eg %kke " &,% $unnet/ #e,,o#t%den/ er det noen konsek enser a denne s5knaden so# %kke er he,t ut%,g4enge,%ge % seg se, a %nteresse og %ns-eks4on a et %sst syns-unkt/ og so# 4eg der$or $ortsatt 5nsker " g" #ed noen. * dette henseende/ a,t annet ,%ke/ er anta,,et akt% e kretser a $5,so#heten a netth%nnen t%, st5rre,sen a netth%nnen -ro-ors4ona, #ed * erstatte $5rste rekke sensor%ske s%rk,er a st5rre,sen a netth%nnen a * annet t%, ho,de?un%$or#%tet a ner e tetthet -" netth%nnen % det sa##e %nd% %d/ og u,%khet a denne tetthet #e,,o# $5rste %nd% %der $ortsatt %kke tar hensyn t%, h a so# %, sk4e etter-". Under t%,syne,atende syns$e,t er a,,t%d " $orst" det %sue,,e $e,tet/ so# % den ,ukkede 5yne/ &ortsett $ra er$ar%ng -" %rkn%nger %st. Etter -"$5r%ng a "r #",%ng $or#e, er $or a,,t%d t%, en t%,syne,atende $e,t %, g% en #erk&ar grad/ %, en %ss grad a netth%nnen kre er =anta,, d%skrete akt% e sensor%ske s%rk,er;/ so# er " anse so# en terske,/ og $orutsatt at denne terske,en so# en enhet/ genere,t #ed en so# ska, ang%s/ er ut %de,sen a ret%na urderes/ og k er %nnst%,t % #",e $or#e,en O 0/ er ,og en g% et #", -" den t%,syne,atende st5rre,se a syns$e,tet. Antas " :re den t%,syne,atende $e,t er? n ?$o,d/ #" #an ,ogge en % n ,og a = ,og en n -ass/ d s. netth%nnen so# dette n &5r g% ganger $e,tet #" $" en ut %de,se/ so# %kke er den n ?ganger st5rre,sen #en den n- te kra$t a d%sse st5rre,ser har so# h5rer t%, netth%nnen ed en enke, eks-ans4on. Er st5rre,sen a netth%nnen #eget dyrkes/ s,%k at en do&,%ng deres st5rre,se %, $orandre den t%,syne,atende $e,tet % a,,e esent,%ge $orho,d/ $orutsatt at da to #ot ,og ,og et $ors %nner. Der$or er det "-en&art at s :rt store 5yne/ da det ar n5d end%g " generere store $orde,er #ed s" ,%te $or&ruk a #%d,er/ er %kke en $orde, te,eo,og%sk. Ogs"/ det &,e &rakt $re# a natur " tenke #ed 5ynene t%, #ange % #ange ska-n%nger/ so# en ,%tt stor % noen $"/ se, o# det se, sagt andre $orde,er ko##e % &etraktn%ng. A,,e a,t$or s#" 5yne/ #en %,,e :re ,%ke ,%te $orde,akt%g $ord% under ut %de,sen terske,en %ngent%ng er sett. H %s du s-5r da/ so# ret%na, st5rre,se <n #aks%#a, $orho,ds#ess%g o#$attende yte,se %,,e &,% o--n"dd/ d s. den #aks%#a,e t%,syne,atende syns$e,t % $orho,d t%, netth%nnen knyttet t%, st5rre,se/ s,%k at du %, :re den #aks%#a,e erd%en a uttrykket

#" se etter/ og h a so# kan $%nne de so# #aks%#a, erd% ed " sk%,,e %$5,ge den k4ente rege,en o# at % a,,erede #5tt $,ere ganger/ <n O e = </G01<1 ... der e / &ase anta,, natur,%ge ,ogar%t#er. H a er det #est $orde,akt%ge re,at% e ut %de,se a netth%nnen %, :re at <G01. . T%#es s%n terske, er. )a oss n" se -" h a so# -" %rker st5rre,sen a netth%nnen en har -" den t%,syne,atende st5rre,se a &%,dene $a,,er -" den. Er de, a netth%nnen/ so# o#$atter $%,en. Etter =o en$or; $re#st%,t Pr%n9%-e er st5rre,sen under h %,ken &%,det ser ut t%, " :re a den st5rre,se so# he,e ret%na %ses/ #en dette %ses under #engde

,og en . S" den t%,syne,atende st5rre,se a &%,det %, :re ? ,og en $or&%nde,se/ so# n" er en er d% %sor a denne ter#en/ er st5rre,sen a netth%nnen skade,%g $or den t%,syne,atende st5rre,se a &%,dene $a,,er -" den. B%,det a en g%tt st5rre,se/ s" so# dekker et #%ndre o,u#/ s,%k so# en de, a he,e ret%na en / og % henho,d t%, dette $orho,d/ &,%r de,er a $orho,det de,/ so# danner den t%,syne,atende st5rre,sen a &%,det a den t%,syne,atende st5rre,se a netth%nnen an %st. !en den syn,%ge utstrekn%ng a netth%nnen okser sa#t%d%g % -rosenter a ,og en og her ed ogs" den a&so,utte st5rre,sen a $orho,det en de,/ so# er % &%,det. Dette er &egrunnet #ed den andre s%den en $orde, a $orst5rre,sen a netth%nnen $or den t%,syne,atende st5rre,sen -" &%,det. Etter o#stend%ghetene n" kan o-- e%e den $orde, e,,er u,e#-e/ og ogs" her er det et -oeng st5rste akt% u#/ so# sa##en$a,,er #ed den $orr%ge. Den #aks%#a,e/ d s. h or et &%,de a en g%tt st5rre,se -" netth%nnen %ses s" stor so# #u,%g/ %, $%nne sted -" nytt -" en ret%na/ o#$anget a 0 = e, % ang%tt t%d,%gere &etydn%ng. Fre# t%, n" har % &are en ut %de,se a netth%nnen -" en enhet,%g og ,%k ner e tetthet trodde % $orander,%g. )a oss n" ner ene tetthet a u,%ke netth%nne $orsk4e,,%ge #ed sa##e $%,ty-e/ s" er det tyde,%g $e,tet $or " endre % sa##e $orho,d #ed s" ed " endre $%,ty-en/ etterso# seg se, er $or,enge,sen a netth%nnen &are % sa#s ar #ed anta,, s%rk,er a sens%t% %tet % hennes regn%ng/ s,%k at do&&e,t s" tett h%nnen har en ,%ke stor t%,syne,atende syns$e,t enn do&&e,t s" stort t%,$e,,e a u4e n tetthet. Genere,t/ h %s / $re#de,es antatt " :re ensartet ner e tetthet % ret%na/ en dens %rke,%ge o#$ang/ ut %de,se a enheten so# $a,,er &%,det/ den t%,syne,atende st5rre,sen -" $e,tet %, &,% ,og / a / den t%,syne,atende st5rre,se a &%,det ,og / a / so# kan o--n"s ed sa##entrykk%ng a ret%na #er $or den t%,syne,atende st5rre,sen -" &%,det/ s" ed " 5ke den sa##e/ $ord%/ er %kke &are so# en ko##er %nn % d% %sor a uttrykket $or den t%,syne,atende st5rre,sen -" &%,det. Fakt%sk ser % dette -unktet o--$y,t ,%,,e st5rre,sen -" netth%nnen ed store ner e tetthet. * #e,,o#t%den/ se, $5,ge,%g/ ner e tetthet/ d s. anta,,et a k,ynger seg o er et stort o#r"de ret%na, e,e#enter/ h %s de &er5rer %g4en/ &are 5kes -" &ekostn%ng a dens o#$ang/ da der a,,e

kan $ortsatt a&sor&erer #%ndre ,ysstr",ene &are/ so# ska, redusere %ntens%teten a $5,e,sen. For 5 r%g $orst5rre,sen kan a / &%drar &are re,at% t #%ndre grad t%, " 5ke den t%,syne,atende st5rre,se a et &%,de/ 4o ,engre den er dre et uto er et %sst -unkt. For er? m ?dre et en /% $or#e,en $or den t%,syne,atende ut %de,se a &%,det/ s" uttrykket t%, oksende a,,erede. ,og m / so# #ot ,og / et $ors %nne #er s"/ 4o st5rre / et er

S" ,angt/ &,e un%$or# ner e tetthet antatt. S"dan/ #en g45r egent,%g %kke ta/ og "r teor% o#$atter e,d%g rart/ $ord% #erke,%g konkordant #ed $as%,%tetene % naturen/ %#-,%kas4on en so# en s-es%e,, $orde, kan o--n"s ed at den de,en a netth%nnen/ -" den $a,,er &%,det/ e,d%g er g4ort % $orho,d t%, de g4en :rende ner er tett ed den &r5kde, a det tota,e anta,, s%rk,er a $5,so#het so# dekker &%,det/ karakter%sert 5ker/ uten " endre den d% %soren so# $oreko##er % det tota,e anta,, s%rk,er a sens%t% %tet <t der#ed 5kt &etrakte,%g. Fakt%sk/ h %s C / den g4enno#sn%tt,%ge ner e tetthet/ en o#$anget a he,e netth%nnen/ d ner e tetthet og o#$anget a den de,en a ,ag #ed &%,de er da a,, den syn,%ge $e,t a ,og / 0,og den t%,syne,atende ut %de,se a &%,de ,ogg / a / $ra h %,ken det $5,ger at den t%,syne,atende ut %de,se a &%,det ed et g%tt / d%rekte $orho,d a d 5ker. Deretter enheten der har % &are en s :rt ,%ten s :rt tett ner e tyde,%g se sted ogs" $ra en #ye #%ndre ner e?tett % $orho,d resternetth%nnen/ so# " o--n" st5rst #u,%g nytte/ %ses den st5rste $orho,ds#ess%ge kra$ten % et syn. At denne enheten %kke &are g4ort den andre enheten &eho $or " sette o-- 5ynene $,ytte t%, og der#ed o--n" t%,s arende et stort syns$e,t k,art.F5,ge,%g er "rt organ % &er5r%ng eta&,ert/ og ner er tetteste stedene er $ortsatt her s:r,%g t%, de $re%&eHeg,%chsten de,er/ tunge og $%ngre $estet. P" s-5rs#", o# o#stend%ghetene rundt ner e ,ekkas4er t%, st5rre,sen -" netth%nnen og andre $orho,d % $orsk4e,,%ge dyre k,asser %,,e :re #er k4ent enn -" det t%ds-unkt saken %,,e :re ed konsu,tas4on a te,eo,og%sk -r%ns%--/ uten noe so# %ngent%ng 8uster/ kansk4e #er k,ar &ekre$te,se -" denne teor%en/ e,,er t%, og #ed k,are %nn end%nger #ot det o--st"r $ord% 4eg er ,angt $ra det $akt%sk &ruke det sa##e $or en trygg en. Det er % denne sa##enheng/ h a Berg#ann <@; s%er #ed hen %sn%ng t%, eta&,ert a 6e&ers eks-er%#enter -" den $5,e,se a kontakt V%eHsB JS" ko##er % t%, den konk,us4on at st5rre,sen -" &%,det % 5yet g45r tro,%g &are % den grad en n5yakt%g %s4on #u,%g/ so# der#ed s-redn%ngen a &%,det o er et st5rre anta,, er $or&undet #ed ner eender ?./ !en -" denne #"ten/ er % det #otsatte s-5rs#",et/ % henho,d t%, den grad % h %,ken $orde,%ngen a ner eendene kan :re anordnet % 5ynene t%, $orsk4e,,%ge dyr Den ekstre#t anske,%g anato#% a netth%nnen er t%, n" %kke :rt % stand t%, " ,5se dette s-5rs#",/S #en det er sannsyn,%g at den t%d,%gere ,5sn%ng ,ys -" noen s:regenheter se $orsk4e,,%g Dyr %, ha t%, " s-re seg. J

<@;

Anato#.?Phys%o,. Unters. S. LGA

St5rre,sen so# dekker &%,det a en #u,%g tyde,%g ses g4enstand -" netth%nnen % et ,%te dyr/ er a heng%g &"de a a standen a d%st%nkte syns a dyret/ -" den annen s%de/ etterso# a standen t%, krysn%ngs-unktet $or syns,%n4ene $ra netth%nnen/ $or det tred4e/ a rad%en a 5yet/ og $5,ge,%g ret%na $ra. Anta n" at % har ska-n%nger/ $ast &este#t -" " se k,art $ra #ye st5rre a stander enn #ennesker/ so# %,,e #"tte :re konstruert % deres 5yneS Det er an,%g 4ord/ s,%k at det ,%,,e a &%,det/ noe so# sky,des den store a stand -" g4enstander/ %, &,% ko#-ensert a andre $orho,d. H a ska, det &,% a d%sse $orho,dene % henho,d t%, "r teor%S Forho,det a ner e tettheten % deut,%chst se de,er t%, resten/ so# rad%us/ s,%k at st5rre,sen a 5yet/ er n5dt t%, " 5ke st5rre,sen a netth%nnen/ #en %kke % $orho,d t%, ,o t%, " okse/ $ord% den $orde,akt%ge $or,enge,se a netth%nnen/ ua heng%g a st5rre,sen -" 5yet er &este#t. Fakt%sk har $ug,ene/ so# #" se s :rt ,angt % s%n &es,uttso#het $or $,yturen/ et g4enno#sn%tt -" s :rt store 5yne/ #en er re,at% t ,%ten $or st5rre,sen -" 5yet netth%nnen enn -attedyr/ so# 4eg ,este % den #unt,%ge utsagn a en ko#-etent -erson. O# $orho,det t%, den ner 5se stra#het 4eg et %ngent%ng. I :. .. M[%%er for cf >+"sio% Besic+tss 2. 1IN: p' den andre siden, finner )e& f!%&ende (tta%e%seK :@'r !rn o& &ribb, b!r nett+innen b%i kastet som b%ant fisk a# s%ekten Ge(s o& +ocke"s#eis i meridianene a# en sf$re , o& p' &ribbene ti% nett+innen etter (tb"&&in&en #$re tre &an&er st!rre enn i deres nat(r%i& an%a&t e6tension :. I disse f(&%ene s' nett+innen #i% fortsatt +a en bet"de%i& st!rre%se, o& +#a som ikke #i%%e passe inn med #'r forme%, med mindre denne st!rre%sen #i%%e b%i bere&net med den bet"de%i&e fiberinn+o%det p' ' &)!re det +e%t k%art ' se noen #e%di& ner#e-tett med ner#eender. I a%%e fa%%, ser #i at +er noen +ens"n ti% interessante forsknin&s anatomisc+erseits presenterer for ' eksitere bare +ensikten med de tid%i&ere obser#as)oner k(nne #$re. Det er $e,,es st"sted er det % ut$5re,sen a denne teor%en #ed $5,gende &etraktn%ng a B )arge = %e,9He%g%ge; sensor%ske s%rk,er %, g% $orde, " ska-e %ntense o--,e e,ser a %nntrykkene ,egge o-- den t%, en %ntens $5,e,se/ #en den u,e#-en at $orsk4e,,%g t%, h erandre 4u]ta-on%erte %nntrykk -" $or,5-e so# den t%,syne,atende st5rre,sen -" &%,dene er redusert -" grunn a nedsatt anta,, a de# % en g%tt -,ass/ og st5rre,sen ans,aget er us%kkert o#/ % $orho,d t%, Vo,k#ann konstant d%skutert Pr%n9%-e =Vo,. */ s. <@A; har en ,engde ,et sa##e st5rre,se / kan den $a,,e -" s%den neste e,,er a s%des,%ggende de,ene a to sensor%ske s%rk,er % endene.

(((V. Noen Tastvers#5hsreihen ved fre"gangs"%ten iflge g$enno"snittsfeil "ed for laring av denne "etoden.
A $5,gende seks rekke tester 4eg t%, *V s:r,%g $ast &este#t -" " &e %se at 6e&ers ,o er %kke he,t so# &ekre$tet $or Tast#a7 so# $or sans $or -ro-ors4oner/ #en at g4enno#sn%ttet $e%, e,,er $e%, su#/ h or-" han &,e trukket/ % #%ndre $orho,d so# er

st5rre enn den nor#a,e a standen t%, huden/ h or den er o--n"dd/ og at det $or&,%r nesten konstant ed st5rre a stander/ ser%en V/ en #eget stor #ed ELAA o&ser as4oner %ser at de $e# $%ngre =$or&ena/ o,ar s%de/ ,angsg"ende a stand ; er %kke #ye $orsk4e,,%g % grad a $5,so#het o er$or $orsk4e,,er % -eke$%ngeren/ #en &este#te st5rst $5,so#het har/ et resu,tat so# ska, g4e,de genere,t/ se, $5,ge,%g/ #en %,,e #"tte &,% &eskre et % andre og % $orsk4e,,%ge s,ags &ruk a hendene t%, " ar&e%de og de dag,%ge akt% %tetene % ,% et kan -otens%e,t #5te anner,edes. The Ser%es V* g%r #aks%#a, grad a $5,so#het $or $orsk4e,,er/ $%kk 4eg o-- t%, n" #ed organer a &er5r%ng/ h a =ka-%tte, @L; er &,%tt o#ta,t. Bortsett $ra dette er de $5,gende rekker/ s:r,%g V og V*/ &este##er $re#gangs#"ten %$5,ge g4enno#sn%tt,%g $e%, % $orsk4e,,%ge retn%nger/ noe s-es%e,t $or " $ork,are #ed ekse#-,er. Her %, en t%tt t%,&ake g%s -" h a. Beskre et % Th */ ka-%tte, 1/ s-es%e,t --. 0<A/ er det sagt o# #etoden a g4enno#sn%tt,%g $e%,/ so# #" ,egges &e#erkn%nger % Th **/ ka-.. <1 %a ana,yse a konstant $e%, c kan &,% trukket %nn % s%ne ko#-onenter/ so#/ $o,gends %#%d,ert%d k4ernen er o--su##ert. O&ser as4onene er &,ant de "ttende Her $or " $orst" ka-%tte, genere,t s-es%$%sert t%,tak ansatt/ og na nene og der. Ved det g%tt genere,, &eskr% e,se a $re#gangs#"ten/ #en det %, :re n5d end%g " t%,sette $o,gends noen ytter,%gere d%skus4on. De konkrete t%,tak % $5,gende $ors5k ar d%sseB * #%ne egne eks-er%#enter $or$u,gt ,eg s%rk,er #ed %nn$e,t (Thnade,s-%t9en =,engden -" &e%net F Duod.?to##ers -ar%.; B,e a,,t%d &rukt/ og dette ko#&%nert #ed s5knaden t%, st%,kene.H %s %kke =so# % Ser%e *V og de, %s V*; er s-es%e,t &e#erkes at an ende,sen a s%rke,en &,e g4ort a et #ate/ &,e se, ?s5knad ho,dt den sa##e. Ser%en V* $or " &este##e h or e,,ykket &egge $orsk4e,,%ge a--,%kas4ons-rogra##er/ %nk,udert $or#",et. O&ser as4onene $oran ,e# a $%ngrene =Ser%es **/ V/ V*;/ den a,,t%d satt #eg et ko#-ass -unkt % Ge,enk$uge #e,,o# $or?og ,ang$%nger ,e#/ og den andre $re# -" $or$oten. Dette ar/ so# a,,t%d/ $ors5ker Nu9%ehung uten synssansen etter snart ut5 er seg " g45re det r%kt%ge -unktet uten det. A,,t%d har :rt $ra #e h er 0A o&ser as4oner under ganske de sa##e &et%nge,ser =#ed den sa##e nor#a,e a stand/ -" sa##e sted -" huden -" sa##e t%d og ro#,%g -os%s4on a s%rke,en; d%rekte an endt % rekke$5,ge/ &ortsett $ra % Ser%e * de o&ser as4oner -" -annen/ h %s huden er $or $5,so#t " to,erere s,%k en o$te g4entatt en etter en an ende,se a ko#-ass -eker t%, sa##e sted og % ser%e ** -" $%ngeren der #%t9uge9ogene ,%ten a stand F d -" grunn a n:rhet a ko#-assene -unktene $re# eksten a en st%#u,us t%,stand t%,rette,agt -" h erandre. H %s #er enn nor#a,t a stander &,e testet % sa##e rad/ &,e de a,,t%d arrangert $ort,5-ende/ og endret -" u,%ke dager #ed -" st%gende og synkende rekke$5,ge a det sa##e/ so# ogs" % t%d og ro#,%ge -,asser%ngen a ko#-ass -rogra##et en s :rt an,%g endr%ng % henho,d t%, $raks4oner a m = 0A o&ser erte e,,er etter dager &,e. ("r den an,%ge s%rke,en &,e ho,dt -" s5knaden #ed enstre/ $e%, s%rk,er #ed d%n h5yre h"nd/ er dette C &etegner o# endt #ed .; ? n"r den nor#a,e s%rke,en $5rst/ s %kt s%rke,en &,e &rukt 9u9He%t/ er dette #ed 4eg o# endt/ #erket #ed ** 0; / s,%k at

det heretter $%re ro#?t%d ,agene IC/ II C / I . / II . er g4enk4enne,%g/ #en so# % ser%en $eg &are $eg C og $eg . ko# % &ruk. H %s &egge kretsene &,e ko#&%nert % sa##e h"nd " $oreta $ors5k #ed det -" den annen s%de/ &,%r &rukt % stedet $or den ers4on a . ?og C kontakten #ed de 5 re og nedre de,er a h"nden/ der/ T& **/ cha-. V%s notater <1. $ornu$t%g g%tt % &etraktn%ng/ so# ed T og , er d%st%ng ert.
0;

'o#-. her o# s-es%$%kke Th **/ s. 0L2

Den nor#a,e a standen er a,,t%d #ed / &etegner/ og enheten der a,,e ta,, er uttrykt % #%ne eks-er%#enter/ en ha, -ar%s%sk De9%#a,,%n%e O A/G< -ar%s. Duode9%#a,,%n%en/ #ed d. .A ,esn%ngen a $e%,en sk4edde -" en ska,a #ed trans ersa,s %nneho,dende A/0 d er. Verd%er so# er #%ndre enn denne st5rre,se &,e %kke d%rekte tak %/ se, o# et #%dde, $or #ange o&ser as4oner s,%ke kan $ortsatt :re #ed re,at% s%kkerhet. Fraks4oner%ng % &eregn%ngen a de ansatt a #eg rader &,%r a,,t%d g4ort -" 0A o&ser as4oner/ so#/ #ed unntak a ser%en $eg og II ar ansatt/ ogs" a,,t%d % u#%dde,&ar rekke$5,ge etter g4enno#sn%tt,%g #%ss a stand $or h er 0A o&ser as4oner s-es%e,t &este#t/ den rene $e%, so# $orsk4e,,er % de enke,te $e%, a stander &eregnet $ra deres #%dde, erd%/ og a en s,%k $or# % erho,dte $raks4oner rene $e%,&e,5- t%, den tota,e &,e s,"tt sa##en. (" m anta,,et o&ser as4oner a h ert enke,t $raks4on/ ` anta,, $raks4oner h4e,- a h %,ken h er erd% g,%r %nn % de $5,gende test&ord &,%r mikron / anta,, %nd% %due,,e o&ser as4oner/ so# har h4u,-et/ $or su##en a ko,onnene % ta&e,,ene/ #en mikron enn" #u,t%-,%sert #ed anta,, #er erd%er " tenke -".Den #%d,ere $e%,en &,%r deretter o--n"dd ed " d% %dere #ed anta,,et a de &%dragende $e%,ene. Den t%d,%gere % &etyde,%g grad -" %rket &are s%n egen o&ser as4on ser%e = I. II. V. VI ;. Den Vo,k#ann = III. IV ; er #ed andre kretser/ noe so# &etyr at 4eg kan %kke s% n5yakt%g/ uten " sk%,,e &este#t t%d og ro# -,asser%ng/ so# ar %kke akkurat #ye der/ og #ed andre o--su##er%ng a de o&ser as4onene so# er g4ort/ ogs" s5kt andre enheter her h a % den -"g4e,dende ko##un%kas4ons $ra rekkene a resten. For " s%kre den r%kt%ge to,kn%ngen a ta,,ene % ta&e,,ene % a,,e $a,,/ 4eg $ork,are det $5rste ta,,et % den $5rste testta&e,,en. * / O 0F $%nner % her % I C / nu##er @<.G/ #ens o er &ordet m O 0A/ ` O F er/ det %, s% ed en nor#a, a stand / O 0F ha, de, -ar%s%an De9%#a,,%n%en/ % t%d?ro# -,asser%ng I C ar etterm.m(. = FA o&ser as4oner/ d s. #ed FA rene enke,t$e%,/ en $e%, su# O @</G ha, -ar%s%sk De9%#a,,%n%en o--n"dd/ so# ed &eregn%ng $ra $e# $raks4oner a m O 0A er a ,edet/ so# so# $or en $e%, er A/EFL ha, -ar%s%sk De9%#a,,%n%en. P" sa##e #"te a,,e de andre ta,,ene -" sa##e &ord under o erskr%$tene er $eg C, $eg . to,kes. Det tota,e anta,, -" EE/F $or I C / og I . % / O 0F er da/ so# g4e,der $or do&&e,t anta,, o&ser as4oner/ se, $5,ge,%g/ #ed 0AA/ $or " &,% ho,dt FA " de,e t%, / s,%k at $or en #",estas4on/ og se, #ed @0 R @A n"r det -" grunn a

den &egrensede m og der#ed korrekt #an 5nsker " ta are -". Den stad%ge $e%, c er a,,t%d g%tt so# g4enno#sn%ttet $or en o&ser as4on. Anta,,et o&ser as4oner $ra h %,ken so# sta##er det/ d s. st5rre,sen -" m, %kke &are so# #ed har en %nn$,yte,se -" s%n st5rre,se/ #en &are -" s%kkerheten t%, s%n &es,uttso#het. H or o&ser as4oner er ansatt % $%re?$o,d t%d?ro# -,asser%ng/ so# genere,t er c ka,,es konstant $e%, s-es%$%kt ne nt c0 -" e,,er c< c@ cL $eg C II C $eg . II . $eg , II , $eg J II J

Det sa##e kan :re s" h ordan Th **/ ka-.. <1 er #er $u,,stend%g &eskre et % en a heng%g a t%ds-unktet ko#-onent p, er a heng%g a den ro#,%ge -os%s4on a ko#-onent A, og er ua heng%g a de to ko#-onent? er, noe so# sannsyn,%g %s/ Th **/ +a-.<1 har g%tt o--ha / ana,ysere/ ed " sette c0OpPAPs c<=-p7A7s c@Op-A7s cLO?p?A7s og $ra dette p, A, s &este#t ed t%,setn%ng a t%, og trekke d%sse ,%gn%ngene $ra h erandre/ so#/ a heng%g a o# #an tar % dette/ e,,er so# to ,%kn%nger/ en do&&e,t &este##e,se a p, A, s er so# kontro,,erer seg se, . De to erd%ene o--n"dd -" denne #"ten ut#erker seg ed at $estet under %ndeksene 0 og < og deres agenter er ang%tt uten en %ndeks. S%den god e,,er d"r,%g #atch a den do&,e erd% a en ko#-onent -" sa##e t%d de andre to garant%er =4$r. Th **/ cha-. <1.;/ so# " :re o--#erkso# -" den $5,gende ser%en =**/ V/ V*; g% t%,strekke,%g eren se, / er so# rege, &are de do&,e erd%ene $or ko#-onent s, so# an,%g %s st5rste/ s-es%$%sert a de andre de,ene a p / A / &are de #%d,er so# ne nt. ("r/ so# % ser%e I /B kun o&ser as4oner a I C / og I . er t%, stede/ er &are ,%gn%ngene c0Op7A7s c@Op?APs ko##ando/ og du kan da &are konstant $e%, % en a heng%g a den ro#,%ge -,asser%ngen a ko#-onent A og en so# er ua heng%g a p P s $rako&,%ng uten p P s $or " sk%,,e seg. * teor%en 4eg/ s. 0<F 0<G 8eg har snakket $,ere korreks4oner/ so# % ren $e%, su##en a e,,er den resu,terende #e,,o# $e%, kan %nsta,,eres/ h ora det %kt%gste er -" grunn a den &egrensede m er =Th. **/ ka-.. <G;/ etter so# e,,er he,,er %kke t%, #u,t%-,%seres. S%den 4eg :rt dette/ enn" %kke er a ,edet/ %kt%g korreks4on % $5,gende &ruke #er enn en gang/ 4eg %, ha den sa##e a ,edn%ng under

$5rste )egg t%,,egg t%, dette ka-%t,et. Forst" dette a ,edn%ng $orutsetter en noe #er %nt%# &ek4entska- #ed den #ate#at%ske teor%en o# $e%,.Uten korr%ger%ng/ &,%r ut,edet $ra de rene $e%, %nne&:rer $e%, #ed , etter korreks4on $or den ende,%ge m #ed 0 &etegner/ s,%k at . * t%,,egg t%, denne korreks4on/ * Th */ s. 0<G $re#de,es to/ $or " :re $estet under %sse o#stend%gheter/ korr%ger%ng a / og o en$or/ korreks4onen -" grunn a st5rre,sen a %nter a,,ene/ og ed &eregn%ng a k,ass%$%ser%ng/ so# an,%g %s er u&etyde,%g/ og den andre a d%sse her %kke ko##er % &etraktn%ng/ s%den %ngen ans,ag -" #e,,o#de,er ho,dt -" ska,aen/ den $5rste/ #en %kke u-assende % eks-er%#enter a ser%en VI so# ska, urderes/ etterso# agentene $e%, = ed D% %s4on V ; %kke #ye st5rre enn A/0 d / d% er de$%nert so# den #%nste %nter a,, -" ska,aen. Her g%r 4eg denne korreks4onen % ettert%d/ og kort nok $or -rakt%ske $or#",/ og ,egge den teoret%ske o en$or under andre T%,setn%ngssto$$er -". B,% den %kke korr%geres -" grunn a st5rre,sen -" %nter a,,ene/ og der$or $a,sk/ $e%, su##en a og ukorr%gert #%d,er $e%,en C er de #%nste $orsk4e,,%ge %nter a,,er -" k,ass%$%ser%ngen a st5rre,sen )e& / og deretter -,assere den korr%gerte e,,er sann $e%, su# 2 $ra $e%, ed $5,gende ,%gn%ng

so# de korr%gerte #%dde, $e%, en $ra $e%, ed

S",edes/ h %s $or ekse#-e,/ i O / har en 2 O A/2LG h a en %kke?u&etyde,%g korreks4on er. H %s )e& &are O 0 R L / so# %,,e :re O 0 R 0E / der$or/ 2 O A/22EG . Etter det/ kan du se, #",e h or ,angt arten a de o&ser as4oner og o--ga er g45r det synes n5d end%g " engas4ere seg -" denne #"ten s :rt enke, korreks4on. 8eg er &are % ser%en VI$%kk det. * s :rt ,%ten konstant Feh,e# so# $oreko##er % en de, under/ kan du g4entatte ganger s-5rre o# deres eks%stens h %,er %kke &are -" u&a,anserte e entua,%teter. For " urdere dette/ #" #an s5ke etter den sannsyn,%ge $e%, a den konstante $e%,/ og se o# det er o erskredet % &etyde,%ge -ro-ors4oner a st5rre,sen a den konstante $e%, % seg

se, / noe so# #eget enke,t ed h4e,- a den $5,gende rege,en t%, erd%ene c t%,s arende erd%en a kan g45res . )a M O m.m(. det tota,e anta,,et o&ser as4oner so# c og der#ed den t%,h5rende er a ,edet/ h or m / so# an,%g/ anta,,et a $e%, a en &r5k/ ` er anta,, $raks4oner % er &%dratt/ so# den sannsyn,%ge $e%,en L % c . S" h5rte % den $5rste ser%en a o&ser as4oner =-" / = 0F/ $eg C) $or $e%,en su# O @</F/ konstant $e%, ` A.12. S%den og c er a ,edet $ra FA o&ser as4oner/ er s" M = FA/ og 0A er an endt so# % ut,edn%ngen a $raks4oner a s" er m O 0A/ heretter

Den konstante $e%,en c skr% e s" h %s % ,egger so# an,%g/ den sannsyn,%ge $e%, -" ` s" c O P A/12AA ` A/A1AL so# s%er at sannsyn,%gheten er ,%k so# $or erd%en A/12 $or #er og at han etter #%ndre enn A/A1AL % -,uss e,,er #%nus erd%en c er $orsk4e,,%g/ noe so# %,,e ha &,%tt %nnhentet a en uende,%g rekke a ,%gnende o&ser as4oner. Ska, n" %kke :re &etyde,%g st5rre enn dette sannsyn,%g $e%,/ e,,er h ordan du kan uttrykke deg kort a konstant $e%,/ &5r han &,% a&sor&ert a sa##e e,,er s :rt n:r/ kan du de$%nere h a du har &este#t so# en konstant $e%,/ %kke usannsyn,%g so# &are u&a,ansert syn -" e entua,%teter a heng%ge/ og %nk,uderer #ed konstant $e%, er %kke en rea,%tet/ #en &5r/ $or ekse#-e,/ c :re do&&e,t s" stor so# L, s" 1< %,,e :re " satse #ot 01/ og han &5r :re tre ganger s" stor/ s" 2E %,,e :re #ot :re " satse $%re at det %kke er a heng%g a t%,$e,d%gheter/ enda #er h %s han enda st5rre -rosenter L K&erHXge. * "re ekse#-,er/ der c O A/12AA #erk&art 00 ganger s" store so# = L er A/A1AL/ sannsyn,%gheten $or at det %, a henge a t%,$e,d%gheter/ ganske u&etyde,%ge. Den $orr%ge genere,, rege, $or " a g45re L sky,des $5,gendeB den sannsyn,%ge $e%,en a konstant $e%, c ko##er #ed den sannsyn,%ge $e%, a g4enno#sn%ttet #%ss a stand =O nor#a, a stand P c ; en%g/ so# den sannsyn,%ge $e%,en a en st5rre,se %kke endres h %s du har en t%, denne $ast st5rre,se =nor#a, d%stanse; ,egges t%, e,,er trekkes $ra " tenke. Den sannsyn,%ge $e%, a g4enno#sn%ttet #%ss a stand/ #en du kan $ra de a %k so# har de %nd% %due,,e $e%, a stander -" det sa##e/ det %, s% den rene $e%, &este##e/ h a/ enten -" an,%g #"te $ra su##en a k adrater og a ,edet #%d,ere k adrat%ske $e%,en \ etter $or#e,en / #en ogs" #arkert ,%ke gy,d%ge h4e,- a en enke, $e%,su##en og a ,edet enke, #%d,ere $e%,en 0 henho,d t%, $or#e,en

kan g45res/ s" %dt A og en a den nor#a,e =teoret%sk &egrunnet og eks-er%#ente,t er%$%sert a #eg; rat%o

er ko&,et sa##en. 0 / #en o--n"s ed #ed det tota,e anta,, o&ser as4oner M som de,es o-- og -" grunn a den &egrensede m . korr%gert s,%k at #an o--n"r det ang%tte $or#e, D%skus4onen o# h ordan de o enne nte &este#te sannsyn,%ghets reg,er o# $orho,det #e,,o# c t%, L er $unnet/ %,,e $5re $or ,angt her/ ogs" &asert denne a g45re,sen -" k4ente -r%ns%--er. H %s du har den sannsyn,%ge $e%, % L % c 0 / c < / c @ / c L. s:r,%g &este#t/ og de t%,s arende erd%er $or L O L 0 / L < L @ / L L &,%r $unnet/ o--n"s ,ett ogs" den sannsyn,%ge $e%,en ko#-onenter a p / A, s, der * ar#t. Det sa##e er ne#,%g n"r d%sse ko#-onentene % henho,d t%, ,%gn%ngene =se o en$or; $ra a,,e $%re erd%er a c &este##es so,%dar%sk/ ,%ke gy,d%g $or a,,e tre . H %s du har noen a ko#-onentene % det konstante $e%, &are a to erd%er a c, $or B. c 0 / c < e,,er c 0 / c @ &este#t er denne &estandde, ogs" erd%en a den sannsyn,%ge $e%,en &are e,,er USF

Dessuten er h er ko#-onent a den konstante $e%, en % henho,d t%, den sa##e Pr%n9%-e so# a,,e konstant $e%, kan &etraktes so# et s-5rs#",B kun u&a,anserte s%tuas4oner n"r deres st5rre,se %kke er den sannsyn,%ge $e%, % * o erskr%der &etyde,%g. H %s du har erd%ene a konstant $e%, c $or ` s-es%a,des%gnede $raks4oner a en st5rre ser%e a o&ser as4oner/ so# 4eg % ser%e VI g% ekse#-,er/ s,%k at du kan ute,ate de a %k so# `&r5kde, erd%er a konstanten $e%, $ra g4enno#sn%ttet c stede/ og so# kan ka,,es / &ehand,e og &ruke d%sse ar%as4onene/ % henho,d t%, den an,%ge rege, ed h4e,- a su##en a k adratene . = W; e,,er ed h4e,- a den enk,e su# en sannsyn,%g $e%, a c $or " &eregne den $5rstne nte ed h4e,- a $or#e,enB

s%stne nte ed h4e,- a $or#e,enB

h or ` / anta,, $raks4oner og der#ed %nd% %due,,e erd%er a c er. * #e,,o#t%den $%kk den s",edes &eregnede sannsyn,%g $e%,en %kke he,t ,%ke stor &etydn%ng #ed/ % henho,d t%, =o en$or; $ra g%tt ed Hesent,%chst #ed/ er a heng%g a % ,engre $ors5k a,dr% ,ett #ang,er/ ar%as4oner a den konstante $e%,. !ens det er kun re,e ant $or a heng%ge a st5rre og #%ndre urege,#ess%g t%,$e,d%g -" %rkn%nger %ssheten o# $astsette,se a den konstante $e%,/ er dette ogs" a g45rende $or graden a s %#,ende a konstant $e%,/ og det kan der$or/ se, o# &egge #oduser a &es,uttso#het =$ra og ; kan h or s %ngn%ngen er ,%ten/ n:r #atch%ng/ #en under %sse o#stend%gheter ogs" ekse-s4one,t d% ergerende resu,tater/ so# ekse#-,ene % ser%en VI&e %se. For " a g45re o# en ak,ende har $unnet sted/ er det der$or nytt%g " sa##en,%gne de to #oduser a &es,uttso#het. H or %ngent%ng er s-es%e,t ,agt #erke t%, er L heretter a,,t%d $ra etter =o er; g%tt $or#e,. /et er (bestridt at en +e%t ren separas)on a# fei% a# #arias)oner a# den konstante fei% i #irke%i&+eten p' in&en fraks)onerin& o& fractiona%%" be+and%in& a# serien a# obser#as)onene er m(%i&, o& %ider i se& se%# ti% ' konsept(e%%e #anske%i&+eter. Men +#is dere a%%tid ansetter for ' sammen%i&nende obser#as)oner p' br!kde%en a# den samme moderate +asti&+et (nder %i&nende for+o%d, o& a%%tid opps(mmerer bere&nin&en for samme m, er den res(%terende kontin(er%i&e differensierin& a# #arias)onene a# det konstante fei%, o& den rene fei% a%%tid er n"tti&e, o& disse fractiona%%" be+and%in& a# (fraks)onert be+and%in&, +#or #arias)onene a# det konstante fei% med fei% b%andin&en ski%%es, forb%ir foretrekke. Det %, %kke :re uten nytte/ se, o# 4eg $ortsatt den sannsyn,%ge $e%,en a den rene $e%, su# her og den resu,terende #ed%u# error s-es%$%sere a,ternat% et. Det er %nnhentet a res-ekt% e,,er #ed

#u,t%-,%sert <; . Anta/ so# an,%g/ m O 0A/ da O A/0E00F/ etter so# h er ren $e%, su##en so# noen rene #%d,er $e%, $ra en &r5kde, h etter en g4enno#sn%tt,%g sannsyn,%ghet m O 0A -" ca0 R E a s%n st5rre,se &este##es $e%,. *kke at dette % h er $raks4on %rke,%g %,,e sk4e/ #en n"r du ar&e%der #ed $,ere $raks4oner #ed m O 0A har rett t%, $e%,en er s" o$te under s-es%$%sert. T%, den sannsyn,%ge $e%, % en tota,$e%, su# a ` $raks4ons su##er a det sa##e m $or " &este##e en har ` " he e $raks4ons su##er %nd% %due,t t%, -,assen " trekke su##en a d%sse k adrater roten/ og de #ed / d%
<; astrono#en.

/ s,%k at % t%,$e,,et #ed m O 0A #u,t%-,%sere #ed A/0E00F. 8ahr& $ 01@L. S. <2@

Det %,,e ,%ke e, ,a deg ,egge t%, #ange nytt%ge &este##e,ser o# sannsyn,%gheten -rosenter a $e%,en/ #en dette %,,e $5re oss $or ,angt. I. !e5hner. ) to'er +=>? til $#li +=>=,. PannenB (% t err a stander. Un%t 0 d. . Tota,t anta,, o&ser as4oner 2AA/ $orde,t -" 0AA dager ed 2 o&ser as4oner. A standene er g%tt % $o,gends do&&e,t&este##e,se/ so# / / so# de s arer t%, utstrekn%ngen a -,asteret t%, huden s%rke, d%rekte/ so# / ', s" de s arer t%, den $akt%ske ,engden $or den &egynnende hud % denne hud ,%n4e ruten. (e#,%g/ s%den -annen er s akt &uet/ s,%k at de to er %kke sa##en. Verd%ene so# s arer t%, h er a / og / ' so# ska, &este##es/ er en str%##e, a -a-%r -,asseres o er -annen/ og s%rke,en % o#r"det / er #erket -unkter % sa##e/ &,e a standen/ #",t etter at str%##e,en hadde &,%tt s-redt ut $,att. For #er a s,%ke &este##e,ser/ &,e agenten tatt. Verd%ene arB / O 0F <A <F @A @F LA LF FA EA

/ 'O 0F <A <F.@ @A.F @E L0.F LE/2 F<.2 EF.G !ens den s%ste d%stansen / O EA e,,er / '= EF/G %nnhentet erd%er a ta&e,,ene neden$or kan #ed rette ses &ort $ra den sa##e store a %k kan #an sky e den andre e,d%g godt at ko#-assene -unktene her -" grunn a den #eget &etyde,%g $or entn%ngs kru#n%ng a -annen e,d%g $e%, st5te #ot huden/ s,%k at o&ser as4onene :re her sa##en #ed den andre/ s" e, so# enest"ende. Der$or er erd%er hentet $ra denne d%stansen % -arentes % ta&e,,en og %kke ed arende % tegn%ngen a den tota,e su##en/ s,%k at &are de erd%er -" a stander o-- t%, / O FA %nk,uderende a ta,er. Det &,e h er dag/ anta,, a stander $ra 2 =se o en$or; so# er ang%tt % utgangs-unktet kun en gang. = m O 0A/ ` O F; @; . / 0F <A <F @A @F LA LF FA =EA;

I C @<.@ L@/L LE/E E<.A L<.G LG/0 L2.< FA.@ =GG.E; I . @0.2 LA/< FA/2 LA.1 LL/E L0.F L1/@ L1/0 =G@.<; Su# EL.< 1@.E 2G.F 0A</1 1G.@ 11/E 2G.F 21.L =0FA.1; c. / IC I.
@;

0F A/2A A/00

<A 0/<A A/@E

<F

@A

@F

LA

LF

FA

=EA;

A/2< A/1F 0/0< 0/0L

A/E0 A/L@ =A/L2;

A/<L A/L< A/<G ? A.0A A/0A A/<A =A/0G;

F5,gende er $ra den korr%gerte ta&e,,enB * $orho,d t%, S. <0G F ko##un%sert.

!an ser $ra / O 0F t%, / = <F/ en &etyde,%g 5kn%ng a $e%,en su# #ed / / so# se, $eg C tatt a,ene t%, / O @A s :rt n5yakt%g -ro-ors4ona, #ed / orschre%tet/ #en uto er det %ngen esent,%g ekst #er/ #en &are urege,#ess%gheter kunne ha $ortsatt de, %s #ot %rket a ytter,%gere %dere$5r%ng a o&ser as4onene. H %s #an &este##er h %,ke #%d,er $e%, enn g4enno#sn%ttet $or o&ser as4onene ed de seks d%stanser / O <F t%, / = FA/ %nnen h %,ke ne ne erd%g utho,denhet =$or $eg C og $eg . tatt sa##en; er g%tt/ $%nner #an

= A/2<0 d; 0 O A/2F< d
denne erd%en 0 er O / #ed / = 0F/ og
L; 8$.

ed / O FA

L; .

* $orho,d t%, S. <01

Den konstante $e%, er #ed et enke,t unntak -" a,,e a stander % &egge -os%s4oner -os%t% e/ #en/ so# du kan se/ % den -os%s4onen $eg . = ers4on a den nor#a,e s%rke,en % h5yre h"nd; er #%ndre o era,t enn % s%tuas4onen $eg C =so# endret t%, enstre; det er et ekse#-e, -" den %kke?neg,%s4er&ar %nn$,yte,se/ so# endret/ s%rke,en/ #ens det %kke har :rt noen ,o &este#t $unks4on a den konstante $e%, a st5rre,sen a a standen #erk&ar. For de ko#-onenter A og p P s a den konstante $e%, er $unnet/ er % g4enno#sn%tt $or a,,e a stander % $ra :r a / O EA A O A/@G<C p P r O A/F<G F; . Enda t%d,%gere =01FE og 01FG; 8eg har en ,%gnende ser%e #ed eks-er%#enter -" -annen g4ort #ed ,%gnende resu,tater/ so# 4eg -asserer o er/ $ord% de ar ,aget #ed $asts%ttende s%rk,er og #%ndre $ors%kt%g $ore&ygg%ng a %rr%tas4on a huden % -annen.
F;

8$. * $orho,d t%, S. <01 II !e5hner -$an#ar@"ars +=>A,.

Venstre -eke$%nger. For&ena/ o,ar o er$,aten/ to ,angsg"ende a stander / O F d og / O 0A d . T%, sa##en LAA o&ser as4oner -" <A o&ser as4onsdager. m = 0A/ O F / I, II , I) II J Su# Fd G.<1 1.F< G.01 1.01 @0.0E 0A d E/0L 2.A< 1/FA 1.@A @0.2E Fd AAAA c 0A d ? A.<LA

? A.<@A ? A<2E P A.AFL ? A.<G< ? A.<2< ? A/LLL ? ?

Her er det $e%, su# %ser nesten uendret/ #ed do&&e,t a stand/ en % g4enno#sn%ttet a a,,e o&ser as4onene A.0E@ d . Beregn%ngen a ko#-onentene % det konstante $e%, er $5,gende resu,tatB

/ p A s s0 s<

F P A.0LE P A.AA< ? A00G ? A.0LE ? A.A11

0A P A.AFG ? A.ALF ? A.@0@ ? A.@L< ? A<1L

* A/AA2E@ A/AA22L !an ser her ko#-onenten s a &e#erke,ses erd%g st5rre,se og -" / = 0A d s" n:r " -ro osere de do&,e erd%ene/ so# kan $or entes % den re,at% t ,%te anta,, o&ser as4oner/ #ens % / = Wd %ngen s-es%e,, korres-ondanse #e,,o# s 0 og s < % a&so,utte erd%er er %#%d,ert%d $re#de,es &etyde,%g st5rre,se og kons%stens a $ortegnet s 0 og s < / so# $or ekse#-e, ,%,,e st5rre,sen -" &eregnet % henho,d t%, rege,en sannsyn,%ge $e%,en A/AA22L %ser at $e%,en/ #en her finnes egent,%g der. Bare $e%, A % / = F kan noens%nne &,% heretter $ork,ares #ed e entua,%teter. III. Vol "ann -april +=>?,. )ang$%nger. For&ena/ o,ar s%de/ $%re ,angsg"ende a stander. Un%t en #%,,%#eter. Ua heng%g a s-es%e,, t%d?og -,ass sted. <EL o&ser as4oner. m = @@ , ` O < / c 0 < E/E1 P A.ALF A0A< L 2/0@ A0LA E 0<.GA A02L 1 0<.0@ ? A.A01 A<0E

P A.0@0 P A.A0<

Veksten a e,,er ett #ed a standen ar s" #ye st5rre enn #%n % ser%e II / #en ogs" %kke nesten -ro-ors4ona, #ed /. IV Vol "ann -$an#ar og fe'r#ar +=>=,. Venstre h"nd t%,&ake/ $%re t errg"ende a stander. Un%t en -ar%s%sk ,%n4e. S5knad a s%rke,en a en ko#-%s uten hensyn t%, s-es%e,, t%d?og ro# -,asser%ng. L1A o&ser as4oner. m O <A/ ` O E / c EG.< P A/LF E 0< EA.1 01 1E.1 <L 1@.0 P A/@0

P A/LG P A/@G

AFE2

AF0F

AG@F

AGAL

V. !e5hner -fra nove"'er +=>? til april +=>=,. Fe# $%ngre -" enstre h"nd. For&ena/ o,ar s%de/ -" h er $%nger en ,angsg"ende a stand 0A d . * a,t ELAA o&ser as4oner/ $orde,t o er EL o&ser as4ons dager h 0AA o&ser as4oner. P" h er dag g4enno# a,,e $e# $%ngre % to ro#?t%d ark #ed <A o&ser as4oner =0A $or -,asser%ng;. Det &etyr $o,gends D to##e,en Z -eke$%nger/ M ,ang$%nger/ G Go,d$%nger/ K -%nky. /enne serien #ises ti% de samme fem fin&re i forbinde%se med en rekke i +en+o%d ti% metoden ti% ek#i#a%enter, s%ik at frem&an&sm'ten if!%&e &)ennomsnittsfei% o& endret ek#i#a%enter etter to da&er. =er er res(%tatene #ed frem&an&sm'ten if!%&e &)ennomsnittsfei% b%ir bare %edet, fordi det #i%%e ta for %an& tid for ' n', for ' #(rdere den andre metoden.

m O 0A/ ` O @< / = 0A d I, IJ D GG.2< E1.FE @A@/01 Z EG.FL EF.@L FL.E1 EL.FL <F</0A M EG.@E G@.FL E1.A@ E@.@L <G</<G G G1/1A E2.0L E1.LA GA.<E <1E/EA K GL.2L GF.AA G0.LA G0.2< <2@/<E

II , 1A.GA II J GE.AA

Su# I, c IJ 0 p A s s0 s<

? A/AFFG ? A/A11< ? A/AAGF P A/AE<F ? A/AL@1 ? A/<E20 ? A/@2FA ? A/<<<< ? A/0EL0 ? A/<L@< A/<LL1 A/<A@F A/<021 A/<@0@ A/<@EG

II , ? A/0GAA ? A/A2F@ ? A/<AEE ? A/<GEE ? A/<F1< II J ? A/@GAA ? A/@@0A ? A/@GG2 ? A/@10E ? A/L@A@ P A/AF@1 ? A/A0L< P A/A11G P A/0@2< P A/0AA< P A/0A@L P A/0@FE P A/A2EF P A/A1<2 P A/A2<2 ? A/<0E< ? A/<<GL ? A/<A@E ? A/0122 ? A/<L@2 ? A/<0<1 ? A/<A2E ? A/02<G ? A/<<AL ? A/<FA1 ? A/<02E ? A/<LF< ? A/<0LL ? A/0F2E ? A/<@GA

* A/AAFG2 A/AAF0L A/AAF<A A/AAFL1 A/AAFEA Etter det/ den #%nste <F</0A n"r -eke$%nger er den st5rste $e%,en su##en a @A@/01 to##e,en/ % stedet/ so# %ser den st5rste $orsk4e,,en % $5,so#het &,ant de $e# $%ngre.

Beretn%ngen o# den ende,%ge m korr%gert &etyr $e%, 0 er g4enno#sn%ttet a a,,e $e# $%ngre -" a,,e ,ag O A/<<G< d O 0 Z LL /. Den stad%ge $e%, c er negat% / #ed ett unntak % a,,e $%ngrene % a,,e -os%s4oner/ h a stort a negat% ko#-onent er a heng%g/ #ens p, A / der er -os%t% e/ #ed unntak a p % Z / et unntak so# er enda #er s,"ende n"r de % ser%e II og VI %kke $%nner sted under ,%gnende eks-er%#ente,,e $orho,d -" -eke$%ngeren. ("r Z og G ? erd%er a do&&e,tste##e finnes %kke den &este/ de andre tre $%ngre/ #en e,d%g &ra. Den sannsyn,%ge $e%, * a p, A, s er o era,t $or s#" t%, " &,% sett -" so# det sa##e &asert -" s4anse. * g4enno#sn%tt/ $or h er $e# $%nger har en p = A/AG@F P A O P A/0A<@ s O ? A/<0EA h oretter -roduktet a den konstante $e%, % #%d,ene $or a,,e o&ser as4oner -" a,,e $e# $%ngre er dette. ("r 4eg &ruker den an,%ge s%rke,en har %nges-enn -" 0A d $5rste/ an endt s %kt s%rke, 9u9He%t/ $a,t % kra$t a denne %nn$,yte,sen t%#%ngen a #%ss a stand ed P A/AG@F d $or stort $ra/ e,,er ar stedet $or den an,%ge a standen 0A/ #%ss a stand 0A/AG@F $unnet. ("r den an,%ge s%rke,en &,e &rukt 9u9He%t $a,t #%ss a stand #ed s" #ye $or ,a t $ra/ e,,er ar % stedet $or 0A $"r 2/2<EF/ so# er % so,%dar%tet #ed de t%d,%gere resu,tatene. ("r den an,%ge s%rke,en #ed de nedre de,ene a s %kt s%rke, #ed de 5 re de,ene a h"nden =4$r. +a-. <1; &,e hand,et/ #%ss a stand $a,t t%, A/0A<@ $ra $or stor/ $or ,a t % #otsatt t%,$e,,e. Bortsett $ra denne %nn$,yte,sen a t%#e,%g og ro#,%g -,asser%ng/ #%ss a stand $a,t $ra +a--. <G o--g%tte grunnen $or ,a -" rundt A/<0EA. D%sse tre $aktorer ko#&%neres $or add%t% e,,er su&trakt% / a heng%g a o# de er % den sa##e retn%ng e,,er % #otsatte retn%nger. A,,e tre er % sa##e $orstand % II J / der$or de t%,s arende erd%ene c % g4enno#sn%tt den st5rste/ #ens % I , a stor $e%, s ed sa#,et o--os%s4on a p og A er #est o$$set/ s" her de #%nste erd%er c. . O enne nte &eregn%ng a de rene $e%, su##ene er $raks4one an,%g %s &rukt a #eg -" m etter O 0A. For " %se #en -" %rkn%ng at etter Th */ s. 0<L/ har #er e,,er #%ndre dre et $raks4oner%ng a st5rre,sen a det rene $e%,su##en/ er den t%d,%gere o&ser as4on ser%en ogs" t%,g4enge,%g ed an ende,se a m = 0EA/ og t%, s,utt he,t u$raks4onert $or h ert $%ngre og h ert ,ag/ det %, s% $ra m O @<A &,e &eregnet. Den $or a,,e $%re ,ag kontrahert &,%r ut$a,,et #ed den er o--n"dd t%d,%gere so# $5,ger. . D m = 0A/ ` O 0<1 @A@/01 Z <F</0A M G K Su#

<G</<G <1E/EA <2@/<E 0LAG/L0

m O 0EA/ ` O 1

@FA/EL

<1F/20 <20/02

@0F/F0 @@G/@L @@E/11 0E<E/<2 @<A/<L @LF/@L @L2/<F 0EEA/G1

m = @<A/ ` = L @FL/GE

!an ser her uten unntak a st5rre,sen #ed st5rre,sen a den an endte m okse. Det an endes $ra #e korreks4on -" grunn a den &egrensede m ed " #u,t%-,%sere erd%ene #ed &are ,5$ter den s akere de, a denne ekst/ ed -" %se,%g ho edsake,%g -" grunn a den sa##e -" ar%as4onen a den konstante $e%, % ,5-et a en ,ang rekke eks-er%#enter/ so# under %nn %rkn%ng #ange $orsk4e,,%ge t%der erho,dt o&ser as4onene % en $raks4on den resu,terende $orst5rret a ,edet $e%,su##en/ dera -re$eranse so# 4eg g%r #%ndre gru--er a o&ser as4oner so# er o--n"dd % $or&%nde,se #ed korreks4on -" grunn a den &egrensede msa#s ar #ed &eho ene t%, " :re #er t%,$redsst%,,ende enn $or den rene $e%,su##en rart % seg se, 5ker e,%#%neres. Den %rke,%g :rt en ar%ant a den konstante $e%, o er settet #ed o&ser as4oner/ Resu,tatene $ra de neden$or $5,gende re$eranse $or to ut#erker seg ed det t%ds-unkt ho ed$raks4oner a o&ser as4onsser%er. * Th ,/ - <0@ har 4eg t%d %s ,agt #erke t%, at n"r #u,t%-,%sert #ed det do&&e,te a anta,, $e%, su# a k adrater . = W; #ed k adratet a $e%, su# = ; < de,t/ det o#trent,%ge anta,, )udo,$Ische %nnhentet er det o#trent,%ge anta,, P ar#e/ s,%k at #an har

H %s m ?dy&de % su##en a anta,, $e%, =n"r ` = 0;. V"r ser%e kan t4ene so# et ekse#-e,. 8eg %nnr5##er $or to##e,en ed h4e,- a m = 0EA/ ` O 0 =so# 4eg de,te @<A &e,5-et s,utten tota,t anta,, o&ser as4oner $or h ert ,ag % to gru--er % henho,d t%, t%d/ og $or h ert enke,t og . = W; &este#t; erd%en a og = W; #ed den &eregnede der$ra % henho,d t%, den o enne nte $or#e, P % $5,gende ta&e,,. m = 0EA/ ` = 0 = W; P @0A@ <2GL @AF< @<GF @@E@ @@GG <2A< @F@L 8eg ,. 0Fraks4oner%ng L@.2G 01.GF a <? II , . 0 ? <? 8eg J . 0 ? <? II J . 0 ? <? L<.0E 0E.F< L<.20 0G.FE LE.<@ <0.1G L2.<L <F.L1 LA.1E 0G.E< L1.<1 <0.0L @E.22 0F.00

Su# @FA/EL 0FL/AF <F/F1A G4enno#sn%ttet a de "tte P ? erd% er @/021. De t%,s arende &eregnede g4enno#sn%tts erd%er $or a,,e $e# $%ngrene arB D Z G M K @021/ @01@/ @AG</ @0LL/ @0LF Det tota,e g4enno#sn%ttet a d%sse $e# g4enno#sn%tt/ s" h or$or % det he,e LA erd%ene P / har &%dratt/ er h ert &este#t $ra 0EA o&ser as4oner @0L1 h a de nor#a,e erd%er O @/0L< he,t en%g % det s%ste/ us%kre ed " runde/ des%#a,. Fra dette er det ,ett den konstant $orho,d

ut,ede h %,ken teor% 4eg/ s. 0<@ ar snakk. V%dere #erker 4eg noen ganger at #an t%,n:r#et den grunn,eggende anta,, natur,%ge o er$,ater ,ogar%t#er e o--n"s n"r den tota,e su##en a $e%, #ed su##en a de $e%, so# root #ean s\uare error st%ge % st5rre,se de,t/ og $orho,det st%ger t%, $%rkanter. Det/ % henho,d t%, heretter so# o en$or/ den Tota,#%t?te, a P $ra LA Part%a,Herten = p' O 0EA; &eregnet Su# kontanter &,e $unnet <GAG % stedet $or den nor#a,e erd%en e O </G01. Se, o# 4eg %kke tror at d%sse #erke,%ge $orho,dsta,, %,,e ha a,,erede &,%tt uttrykke,%g ne nt/ kan de :re/ #en #ed noen andre %nteressante re,as4oner enke,t ed h4e,- a den #ate#at%ske teor%en o# $e%, so# g4e,der sannsyn,%gheten $or $e%, k4ent uttrykk/ der og e #ottatt/ ut,ede h a $or/ % denne teor%en &e andret %ngen s-es%e,, ut$5re,se trenger " :re $orresten andre steder $re#satt a #eg #ed %dere eks-er%#ente,,e &e %s. Den ang%tte %,k"r / e er strengt $or et uende,%g anta,, under sa##en,%gn&are o#stend%gheter unnet $e%, og ar%erer #ed g4entatt $astsette,se a et ende,%g anta,,/ h ordan ko##e $ra de o enne nte ekse#-,er #ed 1 &este##e,ser a P kan o er&e %se t%, nor#a, rat%o/ en ar%as4on % der#ed ytter,%gere &egrensn%nger % stedet har/ 4o #%ndre m er. Bare $or s :rt s#" erd%er a m ,%gger % #%dten a #ange &este##e,ser/ et &etyde,%g a %k $ra nor#a,e erd%er ut so# #ed det ,%,,e a m okser/ og -" noen store m er $ors %nnende ,%ten. Dette a %k kan &este##es ed korreks4on a $e%,en su##en a k adratene og k adratet a su##en a $e%, -" grunn a den &egrensede m so# en a et ende,%g anta,,/ &este#t ed en genere,t uttrykk m a ,edet P an,%g %s %steden$or O er det/ $or ekse#-e,/ $or m = 0A g%r P = @/A0EE. E;

* $or# a korreks4oner t%, denne s%den <01 Se ogs" Poggendor$$ ta,,et. Ann. 8u&%,ee &and. P-. EE $$ O er ,ang #er #"ned,%g ser%e a o&ser as4oner a &"de ar%a&e, og konstant $e%, redusert grad %s. H %s % de,er he,e ser%en % to ho edgru--er % henho,d t%, t%d =h er a @< o&ser as4onsdager;/ $"r % % Su##a $or a,,e $%re ,agB

E;

= m O 0EA/ ` = L;. D Z M G K Su# 0Fraks4oner%ng 0FL/2L 0@L/FE 0FA/0< 0F2/<E 0E0/<1 GEA/0E a <? 0L1/<L 00G/FL 0<</0F 0<G/@L 0@0/21 ELG/<F Rat%o 0A0F 0002 0<<2 0<F@ 002L 00GF * det he,e tatt/ og der$or ar &,%tt ren $e%, su##en a 0. . <. t%, Br5kde, a GEA/0E redusert t%, ELG/<F/ noe so# ta,,ene har $orho,det 0.0GF. V%dere er ko#-onentene t%, konstant $e%, so# $%nnes % #%dten a a,,e $e# $%ngre so# $5,gerB 0Fraks4oner%ng <Fraks4oner%ng a a p P A/0AAE A P A/0<EA P A/ALEF P A/AG1F

s P A/<<10 P A/02L< T%ds$e%, p og ro#,%g $e%, A hadde :rt s" $ra den $5rste t%, den andre $raks4on #eget &etyde,%g/ $e%, s #en sank #erk&art. En s,%k endr%ng %kke hadde $unnet sted/ #en n" &are a den $5rste t%, den andre ho edgru--e/ #en %nnen h er ho edgru--e/ og o--su##er%ng a o&ser as4oner a den sa##e t%, m = 0EA 5ker $e%, ar%a&,er. For ca en t%#e sa##enhengende o&ser as4oner a h er dag ar ekse, %s #ed dagene a $%ngrene % den rekke$5,gen D . Z . M . G . K . / og g" g4enno# % #otsatt rekke$5,ge/ h ora den $5rstne nte #ed / s%stne nte #ed &etegnes. * o--#erkso#heten ar -" to##e,en $erskeste/ #est tr5tt % ,5-et a ,%,,e$%ngeren/ -" ar det %ce ersa. Det %rket %nteressant " unders5ke der$ra resu,terende -" %rkn%ng/ so#/ so# du kan se a $5,gende e,e#enter/ %kke stor/ #en er syn,%g. 8eg $%kk ne#,%g % Su##a $or a,,e $%re ,agB = m = 0A/ ` = EL; D Z M G K

0L1/FE 0<1/<A 0@E/<< 0F</<L 0F0/@< 0FL/E< 0<@/2A 0@E/AF 0@L/@E 0L0/2L

!ed den 5kende -raks%s &,%r grad %s kortere/ o-- t%, en %ss grense/ o&ser as4onst%den/ noe so# ar n5d end%g $or de 0AA stud%er a h er dag/ da/ ko##er grad %s t%, " ta a g45re,sen % h ert $ors5k raskere enn % utgangs-unktet. Den #%t$Khrte #en denne st5rre hast%ghet so# %kke er st5rre un5yakt%ghet % ans,aget er &e %st a det $aktu# at % stedet $or o# endt/ % $re#dr%$ten a den ser%e a o&ser as4oner/ $e%,&e,5-/ se redusert. !en n"r 4eg sa##en,%gner de $e%, su##er a dagene #ed h5yest og ,a est test-er%ode $ra sa##e -r5 e-er%oden/ $%nner 4eg %ngen $orsk4e,, #e,,o# de to aktue,,e. (oen dager kan %kke tak,e g4entatte an ende,ser a s%rke,en deg $5r du &este##er deg/ andre ganger du er $erd%g #ye raskere % g4enno#sn%tt #ed do##ene/ #en de tregeste a g45re,ser er %kke a,,t%d den &este. Her er noen $,ere data o# d%sse $orho,dene. 8eg har en test-er%ode %kke $ra &egynne,sen a o&ser as4ons ser%en der <0 (o . 01FG?E A-r%, 01F1 arte/ og enda senere -" a,,e dager/ #en -" @< u,%ke dager % tre 8anuar t%, &este#t og $unnet et g4enno#sn%tt -" E@/E #%nutter. !en h %s 4eg o&ser as4on ser%e a tre 8anuar de,er t%, tett % $%re ,%ke store a de,%nger % <L dager/ &,e $5,gende g4enno#sn%ttso&ser as4ons-er%oder $unnet %B 0 Ro##et. G0.1 #%n =g4enno#sn%ttet a $%re &este##e,ser; < ? EG/@ ??? 1 ?; @ ? EA.L ??? 0A ?; L ? EA.F ??? 0A ?; etter so# ut %k,%ngen a reduks4onen $ra &egynne,sen ar &etyde,%g/ senere ko# t%, en st%,,stand. O&ser as4onst%den ar%erte noens%nne F@?GE #%nutter. (" $ant 4eg ute,ukke,se a den t%d,%ge -er%oden/ h or a,,e o&ser as4onst%der er re,at% t store G; / $ra den s%ste t%den a 0G Fe&ruar t%, E A-r%,/ da st5rre og #%ndre t%d endrer urege,#ess%g/ $e%,&e,5- $or dager #ed de F #%nste test ,engder =F@/ 1L/ FF/ FE/ F1 #%n; og #ed de F st5rste test ,engder =EL/ EL/ EF/ EE/ E1 #%n .; sa##en/ og so# #ottas $ra den $5rstne nte % Su##a $or a,,e $%ngre og a,,e ,ag =#ed m = 0A/ ` = FA; O 0AA2/L/ 22F/E a s%stne nte/ so# sk%,,er seg &are #eget u&etyde,%g.
G;

D%sse o&ser as4onene #ed den senere sa##en,%gne %,,e %kke ha :rt t%,,att $ord% det g%r #%ndre ta,, senere -" grunn a a ansert 5 e,se. VI. !e5hner -o to'er +=>=@$an#ar +=>A,. Venstre -eke$%nger. For&ena/ o,ar s%de/ en ,angsg"ende a stand O 0A d . Tota,t 0<AA tester % LA testdager/ a @A o&ser as4oner. D%sse eks-er%#enter de,e ,et %nn % tre/ so# h er %nneho,der LAA o&ser as4oner/ a de,%nger % henho,d t%, #etoden $or ad#%n%strer%ng a s%rke,en.

 ; An ende,se a s%rke,en -" $%ngeren #%n a en ko#-%s. O&ser er og ass%stent s%tte o er$or h erandre/ st5tter ass%stent ar#en/ so# g4a,dt s%rke,en stra##ere &uds4ett $ord%/ -" &ordet. ; se, an ende,se a s%rke,en #ed h5yre h"nd -" $%ngeren t%, enstre %ndeksen. ; S%rke,en % ert%ka, st%,,%ng/ $astk,e#t t%, h erandre % en skruek,e##e/ og $%ngeren &,%r &e eget $ra den ene t%, den andre. Begge s%rke,a stander er n:r h erandre/ -ara,,e,t #ed h erandre/ %nke,rett -" den $re#re o er$,ate a ho edde,en 01 arrangert so# $5,gerB
b. . / en .. c En ???????????????????? B h or a, b / to--ene a a/ c / d re-resenterer de a den andre s%rke,/ ne#,%g =etter dager sk%$tende; den nor#a,e a stand en gang #ot h5yre = . ;/ den andere#a, enstre = C tatt; Saker %n o, erer den ro#,%ge -os%s4on her/ #en % ) / og ) den ro#,%ge -os%s4on = J og , ; g"r t%, 5 re og nedre ers4on a kretsen. H er dag/ tre sett #ed 0A test o&ser as4oner $ort,5-ende res-ekt% $or , , hyret ytre "rsaker a,,t%d $5rst/ #ens , eks,et #ed den andre og tred4e -,ass. )agene er ang%tt #ed k,a##er ta,, so# $5,gerB =0; =<; =@; =L; -" og I , % .... $eg C II , II C IJ $eg . II J II .

m O 0A/ ` O 0A =0; 02.01 0<.EE 0A.GA L<.FL ? A.0AG ? A.0G1 ? A@@A p A =<; 0E.EL 0L.AA 0<.FL L@.01 A/A2E ? A@EE ? A.@AE s =@; 0F.E1 0@.A1 00.FA LA.<E ? A.A1E ? A<EE ? A.0A< s0 A/A<@ =L; 02.0< 0<.GL 0<.EF LL.F0 A/0FL ? A.L<< ? A.<0E s< A/AAF * A/AAGG0 Su##a GA.E< F<.L1 LG.@2 0GA/L2

Su##a c

? A000

? A/A<A A/A0L

A/A1E A/A<@

A/A@E ? A/@A1 ? A.AGG ? A<@2

? A@AA ? A/<G@

? A.@0E ? A<AL

A/AAFGL A/AAF02

A/0GEE A/0G2L A/0@0< A/0@00 A/001F A/00G1

Verd%en a 0 er her erd%en ed korreks4on er %kke &are -" grunn a den &egrensede m, #en -" grunn a st5rre,sen a %nter a,,et ed " #u,t%-,%sere #ed a ,edet/ #ens % den t%d,%gere ser%en I t%, VI. %ser at korreks4ons %kke hens%kts#ess%g -" grunn a %nter a,,ene. Det er sett at #"ten " ad#%n%strere s%rke,en / det %, s% a en ko#-%s/ den des%dert st5rste $e%,en su# / og der#ed de st5rste erd%ene en har ,e ert/ h a er a heng%g a at en $re##ed h"nd er %kke % stand t%, " 4e nt g4e,der s%rke,en/ so# du det enda kan/ og &e %se h or #ye a henger a sa##en,%gn&arheten a #an%-u,as4on % eks-er%#enter $or " sa##en,%gne ho,dn%nger a erd%er. og sk%,,er seg %kke #ye $ra h erandre $ra/ #en er noe #er $orde,akt%g enn . . G4enno#sn%tt,%g $e%, en er $or &are A/00G1 d / d% / . !ens ar%a&e, $e%, % ; er den st5rste/ de stad%ge $e%, c % ; den #%nste/ og A, s s" ,%ten at na n er #u,%gens &,% -resset t%, t%,$e,d%ghetene/ s%den * t%, #er enn ha, -arten a s ?ser%er.Den do&,e erd%ene s 0 , s < en%g #ed ; e,d%g &ra/ % ; og ; d"r,%g. Dette er -" %kke?#erke,%g; $ord% s $ors %nner nesten her. Forutsatt at %steden$or den do&,e erd% a den st5rste ko#-onent/ so# % dette t%,$e,,e p er/ $%nner % p O ? A/A22F og p < O ? A/00FA/ noe so# ste##er noen,unde godt. H %s % de,er he,e ser%en % to gru--er % henho,d t%, den t%den det er $unnet % Su##a $or $%re ,agB = m = 0A/ ` = <A;.

en

0Fraks4oner%ng @@.0A a <? @G.FA

<F.FE <@.01 <E.2< <LB<0

Det kan &e#erkes at erd%ene $or &"de so# c $or -eke$%ngeren % ser%e II og ser%e V / se, o# det -" sa##e #"te/ &are -" et annet t%ds-unkt og % en annen

sa##enheng enn erd%ene % denne ser%en % henho,d t%, unnet;/ #en $orsk4e,,%ge $ra h a et ekse#-e, er at #an kan ta sted $ors5k g4ort under sa##e $orho,d t%, u,%ke t%der/ h or #os4on og andre $orho,d kan ha endret $5,so#het/ og et annet s-%,, a e entua,%teter/ %kke kan ho,de sa##en,%gn&are. * seg se, / kan det ha en %ss %nteresse n"r 4eg her den ko#-,ette ,%sten o er/ % h ert $ors5k $raks4oner a m O 0A %nnhentet c erd%er % ser%en %nc,ose/ s" %dt #an kan se $ra dette h ordan se, under o#stend%gheter so# reduserer konstant $e%, so# #u,%g/ #en tegnet a +onstan9 %kke he det % s%gn. !en " doku#entere $or $5,gende &eregn%nger 4eg ,egger ogs" % kata,ogen $or de andre to rader. Verdier av c i raden av de individ#elle fra s$oner B m 2 +C c0 c< c@ c
L

? A/<< ? A/AL t%, A/A< A/0A ? A/0E A/A1 t%, A/0A A/AG ? A/0L A/0< t%, A/ A@ A/<F ? A/AE A/<0

t%, A/0E A/0A ? A/00 A/0E t%, A/<A A/00 ? A/AG A/AG A/AL A/00 ? A/<A A/00 t%, A/0@ A/0E ? A/AG A/A2 t%, A/01 A/<F ? A/AL A/A1 t%, A/AE A/ 01 ? A/AA A/A1 t%, A/A< A/<0 !%d,er ? A/0AG A/A2E t%, A/A1E A/0FL

Tilsvarende verdier av c i serie . c< c@ cL ? A/LA t%, A/L@ ? A/<F t%, A/L2 ? A/0G t%, A/@2 ? A/<E t%, A/@@ ? A/<G ? A/FF t%, A / LA t%, A/FL ? A/<0 t%, A/L1 ? A/@A t%, A/L0 ? A/0< t%, A/0@ ? A/@A t%, A/FE ? A/A2 @ A/@G t%, A/<G ? A/FG ? A/A1 t%, A/@E ? A/@G t%, A/LE ? A/<E t%, A/<0 ? A/@@ t%, A/LE A/AL ? A/<F ? A/0@ t%, A / 0L ? A/<< t%, A/L2 ? A/AF t%, A/<E !ed%u# ? A/0G1 t%, A/@EE ? A/<EE t%, A/L<< Tilsvarende verdier av c i rad . c< c@ cL ? A/FF t%, A/<L ? A/00 t%, A/02 ? A/FA t%, A/<G ? A/<E t%, A/@A ? A/FE ? A/@1 t%, A / <L A/A0 ? A/@G t%, A/<< ? A/<F t%, A/@E ? A/@F t%, A/@L ? A/AG t%, A/<< ? A/0F ? A/LG t%, A/A1 ? A/0L ? A/0G ? A/01 t%, A/A@ ? AA2 ? A/@2 t%, A/L< ? A/0< t%, A/<1 ? A/AL t%, A/@< A/A2 t%, A/ <E ? A/<< t%, A/<< P A/AF t%, A/@@ ?A/@@A ?A/@AE ?A/0A< ?A/<0E #%d,er Fra ser%en ogs" en ,%ste o er $e%, su##er % de u,%ke $raks4oner a so# m = 0A er g%tt. 7r verdier - m 2 +C. 2 +, i serien . 8eg , II , $eg J II J 0/EL A/FE A/11 c0 c0

0/EA </0< </0< 0/AA 0/0A 0/L1 0/11 </<< </EA 0/EA 0/2A 0/2E 0/EA </0< 0/<A 0/AA </F< 0/GA 0/FA 0/1A </@< </AA </@L 0/GA 0/G< 0/1L 0/FA 0/ LA 0/2A </A1 </LL 0/11 0/1L </EA 0/<A 0/1L 0/2< Tota,su##e02/ 01 0E/EL 0F/E1 02/0< V% har n" &eregne den sannsyn,%ge $e%,en L konstant $e%, $ra &"de og #ed . = < ; ed h4e,- a $or#,ene g%tt ed ` set O 0A/ og $or sette %nn de g%tte

erd%er % ta&e,,en er &asert -"/ = W; *#%d,ert%d er erd%ene &este#t $ra de $oreg"ende ta&e,, 1; . $%nner % 2; B

Verd%er L.

etter Etter L0 L< L@ HL = <;

etter etter = W; etter

etter = W; A/A@1@ A/A<AF A/A<F2 A/A<A0

A/A0EL A/A0EA A/A000 A/A0LF A/A0@1 A/A0<< A/A0@G A/A0G0 A/A00L A/A0EG A/A0LL A/A000

A/A<GA A/AA2@ A/A<1F A/A00A A/A<<E A/A0AA A/A<22 A/A000

Her kan du se at % tett a ste#n%ng % &egge #oduser a &es,uttso#het/ #ens -" og &este##e #"te ed . = W; #er enn do&&e,t s" store erd%er g%r/ so# % henho,d t%, , so# %ser en &etyde,%g ar%as4on a den konstant $e%,. Verd%ene a * % ta&e,, =se o en$or; etter &eregnet.
1;

Det har/ $or ekse#-e, sette L Verd%er . = W; = A/AFAE02/ A/A@G1LA/ A/AL1ALAC A/AL0LLA.
2;

Beregn%ngen %$5,ge ko##er t%,&ake kort t%d etter-"/ ,ogar%t#en A/2L0<1 t%, L t%, ,ogar%t#en a $or " ,egge t%,/ &eregn%ng % henho,d . = W; -" ,ogar%t#en a A/1F01E t%, < -" ha, ,ogar%t#en t%, . = W ";/ og &egge er n5d end%g $or " ta nu##eret t%,.

(oen ganger kan du o er&e %se deg se, o# at &eregn%ngen % henho,d t%, ed h4e,- a =o er; $or#e,en %kke esent,%g a %kende resu,tatet a &eregn%ngen hen %st t%, = ,e erer W;. T%, ser%en #ed de sterkeste erd%er c $or " ta et ekse#-e,/ har en L0 a L< L@ LL

ed . = W; A/A<GA A/A<1F A/A<<E A/A<22 A/A<EA A/A<1L A/A<AG A/A@A@ En ,%gnende a ta,e er ogs" $unnet e,,ers a,,t%d/ etter so#/ s%den a %k % denne rekke$5,gen $or hens%kten #ed d%sse &este##e,sene er %kke esent,%g/ %kke n5d end%g

har t%, tung %nt $astsette,se a . = retur W;/ #en kan :re $orn5yd -" t%,&ake 0A ; / #en % -r%ns%--et $astsette,se a . = W; er ,%tt tryggere.
0A;

For dette har ,ogar%t#en A/LL0<1 % "r ser%e ? < $or ,ogar%t#en a " ,egge t%, og #u,t%-,%sere det $5rste ta,,et. Ta&e,,en %ser $raks4ons erd%er a -" =se o en$or; er en #u,%ghet t%, rege,en $or &eregn%ng a sannsyn,%ge $e%, a =se o en$or; " &e %se. A de LA konsernets erd%er % denne ta&e,,en %rke,%g %se en #%ndre <A/ er <A et st5rre a %k $ra henne =$or de $%re ,agene so# g4e,der; $%re agenter/ so# t%,s arer den sannsyn,%ge $e%,en/ h %s det er &eregnet % henho,d t%, den ang%tte rege,en. For I , ne#,%g 0/ 201/ den g4enno#sn%tt,%ge su# so# &,%r #u,t%-,%sert #ed A/0E0/ A/@A2 so# den sannsyn,%ge $e%,en. H %s % tar a %kene a de 0A enke,tsu##er a 0201/ $%nner #an sy s#"/ @ er st5rre enn A@A2/ #ed II , $astsettes % sa#s ar #ed seks ar%as4oner % g4enno#sn%tt #%ndre enn L er st5rre enn den sannsyn,%ge $e%,en/ so# er her $or A<EG/ -" $eg J er @ er #%ndre og st5rre enn G/ karakter%sert e d II J L er #%ndre/ E er st5rre enn den sannsyn,%ge $e%,/ s,%k at he,e <A er #%ndre og st5rre enn <A. * h er a de,%ng kan du -" grunn a ,a e anta,,et saker %kke $or enter at ,%kest%,,%ng #e,,o# anta,, #%ndre og st5rre erd%er. + Tilsetningsstoff. 4tledning av orre s$onen p% gr#nn av den 'egrensede m ++, O--ga en er $5,gendeB en rekke $e%, / tota,t anta,, m, er den ar%t#et%ske #%dde, <n $or entet o&ser as4onsst5rre,ser = ed &er5r%ng og Augen#a7 ersuchen $ra g4enno#sn%ttet #%ss a stand -";/ det %, s%/ so# $orsk4e,,er % den enke,te o&ser erte ar%a&,er a 0 er $ast,agt/ og har $e%,su##en g%tt/ h or a,,e $e%,/ -os%t% e og negat% e/ dets a&so,utte erd%er =$or ekse#-e, -os%t% e; &e,astes. !en $ra m #",%nger a ,edet/ &etyr st5rre,se 0 %kke er den sanne g4enno#sn%tt,%ge st5rre,sen 3 / noe so# %,,e g% ut a et uende,%g anta,, o&ser as4oner/ og der#ed de &eregnede h4e,- a st5rre,sen a $e%,en %kke er den sanne $e%,. Su##en a den sanne $e%, 2 er en korreks4on #ed su##en a den $a,ske a ,edes. +orreks4ons$aktoren/ saken $or resu,tater/ deretter ,%ke $e%, #ed%u# error
00;

aktue,t.

("r det g4e,der S. <0E $$ Se Ber. d Sachs Soc. 01E0/ s.. FG $$

Anta $5rst/ st5rre,sen 3 ? 0 / h or ed den egent,%ge #%d,ere st5rre,se 3 -" $ant 0 a %ker/ :re k4ent. You na#e , og de ar ute heretter $orho,det #e,,o# 2 og .

kan :re -os%t% e,,er negat% . H%t $e%, $e%,en n" er en s,%k ar#/ noe so# #ed ha sa##e $ortegn/ uteno#4ord%sk de so# har u,%k tegn det. Deretter #" #an % 2 $or " s," 0<;B

0; A,,e $e%, s%de $e%, so# er a&so,utt st5rre enn , anta,, s og deres su# S er den a&so,utte erd%en a nedgang/ er S ? er . <; A,,e 4ord%sk $a,ske $e%,/ anta,,et n / su##en a N er den a&so,utte erd%en a 9oo#/ er N P n . @; For a,,e denne erdens $a,ske $e%,/ so# er #e,,o# A og ,5gn/ h %s anta,, F og su##en Z er/ $orsk4e,,en dera $ra erstatn%ng $or a&so,utte erd%er/ er F ? Z . S" % harB 2 O S P N ? Z P =? s 7 n 7 F) . !en etterso# S P N P Z O og s P n P F O m / g"r dette uttrykket o er % 2 = P = m - Ns) - to Z h or er $or " &,% tatt a a&so,utt erd%er.
0<;

H %s det er n5d end%g/ kan #an tenke seg $5,gende reg,er 0; <; @; og den resu,terende %n$erred ,%gn%ng #e,,o# og 2 , te,,er A,, %,,ustrere dette #ed en %,k"r,%g $a&r%kkert ekse#-,er og &e %se ed " tak,e en rekke $e%, %,k"r,%g/ &are #ed hensyn t%, su##en a den -os%t% e t%, den negat% e a su##en t%, " ta de sa##e/ og -" sa##e #"te so# erd%en a t%,$e,d%g tar/ da d%sse reg,er g4e,der $or h er ty-e $e%,$orde,%ng. Den n5d end%ge korreks4on %, &,% $unnet/ h %s % $or , s ?og Z er % stand t%, " erstatte %sse erd%er. !en dette kan sk4e % s" ,angt so# % antar den nor#a,e $e%,$orde,%ng/ so# kan $akt%sk $%nne konkrete erd%er $or 0@; .
0@;

For dette $or#",/ se, $5,ge,%g %,k"r,%g ekse#-e, t4ener %kke ,enger.

H a n" &eky#ret/ % kan/ -" sa##e t%,n:r#%ng so# ogs" $or " ut&edre $e%,en su##en a k adrater < -" grunn a den &egrensede m har $5rt 0L; sett/ . For det #%dtre h5yde a o&ser as4onen er % #%dten ed en o&ser as4on t%, &este##es der#ed a m o&ser as4oner a en k4ent sannsyn,%ghet an,%g %s
0L; 'o#-.

$e%, $e%,.

Encke % astrono#en. 'ent $or 01@L. S . <1< $

H %,ken 2 ?og Z ang"r/ er det #u,%g s so# anta,,et a de o enne nte ,%gger -" den ene s%de/ det %, s%/ -os%t% e,,er negat% / a $e%,

&etraktes so# g%tt derso# det &este##es ed den k4ente %ntegra, ta&e,, sannsyn,%gheten $or $e%, &etyr at =so# -os%t% e og negat% e; -" &egge s%der o er den a&so,utte erd%en a ,%e.A den andre s%den

h %s den neden$or ska, &eregnes &r5kde, a den tota,e su##en a $e%,ene 2 er dannet #e,,o# A og de a&so,utte erd%er a skre ende. Erstatte d%sse uttrykkene $or , s og Z / $"r %

Der$or/ ed " erstatte $or

(" er det enda/ og " &este##e % ta,,. Dette kan :re $or en h %,ken so# he,st erd% a m n5yakt%g sk4edde t%d,%gere ed *ntegra, ta&e,, 0F; $or sannsyn,%gheten e,,er re,at% e anta,, $e%, #e,,o# de st5rre,sesgrenser A og / den s%stne nte % henho,d t%, uttrykket $or den re,at% e $e%,su##en #e,,o# grensene $or $e%, A st5rre,se og , er h aB

h %s e / &asenu##eret $ra natur,%ge ,ogar%t#er/ ta,,et )udo,$ 0E; .

0F;

astrono#en. 8ahr& $ 01@L/ s. @AF $$ . Det har ne#,%g $5rst $or en h %,ken so# he,st erd% a

0E;

der + graden a -res%s4on. *$5,ge en k4ent ,%gn%ng/ er %#%d,ert%d $or t, og sett ed den enk,e ressurs $e%,en. Settes denne erd% $%nner % ed " %ntegrere den o enne nte ,%gn%ng.

Deretter kan en ta&e,, &eregnes/ h or korreks4ons koe$$%s%ent skar- $or h er erd%

a m er g%tt. Frag#ent a en s,%k ta&e,, er g%tt neden$or/ der han m O 0A % stedet $or strengt O 0/A@@@@@ 0/A@<EE22 %,,e :re/ #en h a en $orsk4e,,/ so# % ser/ er u&etyde,%g. !en $or en $or h er m $or " o--n" an end&ar genere,t korreks4ons$aktor/ har #an erd%ene / og $or " ut %k,e seg % henho,d t%, s%n genere,,e uttrykk % uende,%g ser%e og &eho,de &are den $5rste -er%ode/ so#/ s,%k det er %st neden$or/ he,t t%,strekke,%g. (" $"r du n"r er ang%tt kort , og / genere,t/ $or h er erd%

!en s%den her =

, da ( O

Tatt % &etraktn%ng &are den $5rste -er%oden $or &egge uttrykkene/ $"r % heretter

h a kan st%,,es #ed r%#e,%g t%,n:r#%ng e,,er S%stne nte so#/ so# du kan se a ta&e,,en neden$or/ ,%tt #er enn de t%d,%gere ko&,es t%, s :rt kra$t%g korreks4on. T%, s,utt/ her $5,ger et ,%te &ord so# korreks4ons$aktor -" $or noen erd%er a m henho,d t%, &"de s :rt kra$t%g nedgang &eregn%ng t%, de #ed$5,gende erd%er a og er/ so# % henho,d t%, de u,%ke t%,n:r#e,ser/ h or$ra #an kan se at/ se, er ganske $orsk4e,,%g

o# o-- t%, #%nste erd%ene a m descends/ korreks4onen

$ra den ganske %rre,e ant skar-/ t%,/ e,,er t%, og #ed &are $or " g" t%,&ake/ %,,e der$or :re ganske o er$,5d%g. Sa#t%d%g/ &,%r korreks4onen $or den #%d,ere k adrat$e%, a,,erede k4ent ed +orrekt%onsHe%se $estet/ h or$ra ser % at er.

denne $aktoren o era,t st5rre enn $or / og der#ed $or

+orreks4ons$aktor $or og . skarM < @ 'orr

$or \

0/<AAAA 0/0EEEG 0.012@01 0.01@F0F A.L<G@G0< A.0LG0@F0 0/L0L< 0/0<FAA 0/00000 0.001E2G 0.00ELAL A.@FL2F1A A.0AAEE1< 0/<<L1

0A 0/A@LL1 0/A@@@@ 0.A@<112 0.A@<E22 A.022<A0A A.A@0@<2E 0/AFL0 <A 0/A0E2F 0/A0EEG 0.A0E0G@ 0.A0E0@2 A.L0EA0A A.A0FG12E 0/A<EA @A 0/A00<@ 0/A0000 0.A0AG<L 0.A0AGA< A.00F1<<L A.A0AFFG@ 0/A0G0 FA 0/AAEG0 0/AAEEG 0.AAELAG 0.AAELAA A.A121LA1 A.AAE@LEA 0/A0A0 0AA 0/AA@@L 0/AA@@@ 0.AA@02@ 0.AA@02< A.AE@F2LF A.AA@0G1A 0/AAFA Verd%ene $or og so# er &,%tt &enyttet $or &eregn%ng a korreks4ons er skar-e/ den $5rstne nte./ ed %nter-o,er%ng $ra ta&e,,en/ so# Enckes % astrono#en 'ent % 01@L er/ #ed Nu9%ehung de andre $orsk4e,,er/ $or#e,. er &eregnet/ #en rett etter den =o er; g%tt

D Tillegg. +?, 4tledning av orre s$onen p% gr#nn av strrelsen av intervallene. * #ate#at%sk sa##enheng h er o&ser as4on $e%, a en #eget &este#t st5rre,se har &are en uende,%g ,%ten sannsyn,%ghet/ og %,,e &are uende,%g o--st"r s4e,den. !en % den %rke,%ge o&ser as4oner/ kan #an %kke sk%,,e $e%,en t%, den #%nste deta,4/ #en g" ned &are o-- t%, en %ss grense det/ og s,%k at du ho,der o#stend%gheter % t% de,er/ hundre %s a de,er/ de,er -er tusen ,%n4er/ karakterer er t%,g4enge,%g og so# % o--taket. Det $a,,er % #e,,o#/ &,%r $,yttet t%, den n:r#este grensene $or $orsk4e,,%ge %nter a,,er. Utstrekn%ng #an n" so# et resu,tat. den g4enno#sn%tt,%ge $e%,en s" o$te $or stor o--$5rt so# $or ,%te/ %rker det so# dette %,,e ha $or " ko#-ensere $or et stort anta,, $ors5k. *g4en/ dette er n:r/ #en %kke he,t t%,$e,,e/ #en snarere at anta,,et a $e%, a en g%tt st5rre,se re,at% t raskere enn deres st5rre,se a tar/ #ed den/ at -" denne #"ten $e%,su##en er st5rre enn da enh er $e%, etter s%ne r%kt%ge erd%er &r%nger ne#,%g % de #er sterkere $orho,d st5rre/ 4o st5rre %nter a,,ene &,%r o--n"dd % o--taket $ortsatt er $orsk4e,,%ge/ er -ro-ors4ona,t #ed den #%d,ere $e%,en. Tross a,t sett/ % $ortsetter

#ed %nns-%,,%ngen a %nter a,,ene A/AA/ A/0A/ A/<A/ A/@A/ etc. $ortsetter/ s" noen $e%,/ $or ekse#-e, o er A/0F og under </F t%, A/ &,% s,"tt <AC $5,ge,%g den $5rste $e%,en er $or stor/ er det s%ste so# ska, tas $or ,%ten/ er anta,,et a $e%, % %nter a,,et A/0F t%, A/<A/ #en er s" #ye st5rre enn den $e%,en % %nter a,,et $ra A/<A t%, A/<F at 5kn%ngen % $e%,su##en so# $re#ko##er $ra det t%d,%gere t%,$e,,et/ %kke a reduks4on/ so# o--st"r $ra den s%stne nte o#stend%ghet er ko#-ensert.
0G;

8$. Ra--orter d Sachs Soc. 01E0/ s. 2@$$. * $orho,d t%, S. <0G

S" %dt 4eg et/ %kke har :rt unders5kt $5r n"/ h or #ye a det a henger a det er $e%,/ og h %,ke ,o er han ,ystret. * n" $%nne den o enne nte korreks4ons -" $5,gende #"te. H %s % setter &are/ %, det egent,%g noen $e%, #ed hans sanne erd%er s%tert s" o$te so# det sk4er/ $"r % ed " su##ere d%sse $e%,ene/ anta,, m er/ den sanne $e%, su# 2 / og $ra dette ed h4e,- tegn%ng den %rke,%ge g4enno#sn%ttet $e%,en/ so# en ar#. V:re -" den annen s%de i %nter a,,et a sk%,,et #e,,o# det %ngen $e%, &,%r akse-tert/ og $or ekse#-e,/ i O A/<F ene,,erS 0 / s,%k at a,,e $e%, -" grensene $or %nter a,,ene &,%r $,yttet $ra denne st5rre,se og en $e%, su# erho,dt/ $orho,det t%, den sanne 2 %nnsats er " a g45re. Etter den k4ente &ord a sannsyn,%ghets %ntegra, = ed konsu,tas4on %nter-o,e; er % %nter a,,et $ra $e%, #agn%tudes $ra A t%, 0 R L en an,%g %s A/0F10AF1 a det tota,e anta,, $e%, %nk,uderte 01;. Ved denne $e%,en ha, t%, Q en er ha, s,"tt t%, A/ er det s" ga,t su# $or dette %nter a,,et $" den #ed A/0F10AF1 m #u,t%-,%sert/ &etyr A t%, A/<F er ett . For %nter a,,et A/<F 0 t%, A/FA 0er det nor#a,e anta,, $e%, % henho,d t%, ta&e,,en a %ntegra,et A/0F02F1F m . S" er her ed #u,t%-,%sert #%d,ene #e,,o# A/<F 0 og A/FA 0 d% @ R 1 i A/0F02F1F m en $e%, &e,5- $or %nter a,,et/ s" %dere g4enno# he,e s-ekteret a de$ekt st5rre,ser. Det he,e a d%sse su##er er 0.AA@@<0 m 0 / % stedet $or den %rke,%ge su# m 0 O 2 .
01;

Det kan &,% $unnet % &etraktn%ng at dy&den % den %ntegrerte #", -" / er n"r )udo,$Ische nu##eret.

-res%s4ons + er ,%k

Su##er%ng her er %#%d,ert%d &are o-- t%, O G/AA en $ortsatteB #en har $ors5#t h5yere $e%,en -" grunn a deres $ors %nnende s4e,den $oreko#st &are %nn$,yte,se -" h5yere Des%#a,er enn anses her. For et %nter a,, i O 0. F5,ge,%g &,e denne og der#ed erd%en O 0.AF@EL@ 2 #ottar. D%sse &este##e,sene er et #%dde, $or %nter-o,er%ng t%, + 02; O @ $orr%ge ta&e,,en

sannsyn,%ghets %ntegra, a o,at%,%tet under !%t9u9%ehung de andre $orsk4e,,er og egne &eregn%nger $or h5yere erd%er etter trans$or#as4on a den %ntegrert % en uende,%g ser%e <A; #ed $ors%kt%g re %s4on a erd%ene har &,%tt $unnet.
02; + O . <A;

* so# o--n"s #ed $5,gende erd%er $or

$e%,sannsyn,%ghet so# er ut-ekt er

$ra A t%, ed de $5,gende erd%er a + , h or t O et #", -" -res%s4on at 4eg herset9e ,ettere " kontro,,ere de o enne nte der% atB +
@/A /2222GG2A2@ @.0 @.< @.@ @.L @/F @.E @.G @/1 @/2 L/A L.0 L.< 11@F0st 2@2 GLA 2E2 L<< 21L G1A 22< FE2 22E LL0 221 @<2 222 <@A 222 EF< 222 1LE 2222@@ 222 2G0

Uten %nter-o,er%ng/ $%kk 4eg d%rekte $or $5,gende %nter a,, $orho,dsta,, $5,gende $orho,d a $a,sk t%, den sanne su#/ h or = 0/ GG<LF@2

A/0A A/<A A/LA A/1A

0 , AA0EEG@ 0.AAEEGFG 0.A<EG0@ 0.0A202@

Det ser n" s,%k ut $ra den $orr%ge &este##e,sen/ det &e,5- so# o erst%ger 0/ og so# ( ar#t/ #erk&art % -rosenter a de $%rkantede okser erd%en ,%tt sterkere/ $ord% n"r han ar -" O A/0A

erd%en stands. !en/

er ,%k A/AA0EEG@/ er

han -" O A.1A ,%k A/0A202@/ % stedet $or at han ska, :re etter de k adrat%ske re,as4oner A/0AEGAG<. )%gnende resu,tater t%, de #e,,o#,%ggende erd%er. *#%d,ert%d/ er a %ket $ra den $%rkantede $re#dr%$t s" ,%ten at den kan rette neg,%s4ert. Hot n" kort a erd%en ( $or O 0/ deretter a k adrat%ske re,as4oner

Og/ h %s den $a,ske/ 0 er den %rke,%ge g4enno#sn%ttet $e%,en/ se,

Dette $5rer t%, ,%kn%ngen en W ? 0 P )e& W O A resu,terer

S%den L )e& W a,,t%d ,%ten % $orho,d t%, to / $ord% sette en ,%ten &r5kde,/ s" % kan % kra$t a edtak a &%no#%a, teore# og &eho,de de to $5rste %,k"rene

h a er

!en etter m 0 = S / m O / $5,ger det ed " #u,t%-,%sere -" &egge s%der a m

S%den en a ser%e a o&ser as4oner/ h or

&,%r n5dt t%, " g45re s4e,dnereY 0/ $or

_0/ #en ( er en ,%ten ,%tt #%ndre enn erd%ene O A/AF@EL@ t%,s arer etter den k adrat%ske $re#gang/ s" 4eg #" &are A/AF@EL@ A.AF@ so# =se o en$or; &,e edtatt % +orrekt%ons$or#e,.

Indre psy ofysi . (((VI. )vergangen fra det ytre til det indre psy ofysi

V"re t%d,%gere stud%er/ resu,tater/ $or#,er sku,,e $,ytte #ye % r%ket a ytre -syko$ys%kk og &are t%,$e,d%g %s og noen ganger % angre-et s" s%den -" %ndre -syko$ys%kk og o er. !en det er/ so# 4eg t%d,%gere har re%st/ de ytre -sycho-hys%cs &are st5tte og $or&erede,se t%, ,edende dy-ere %ndre -syko$ys%kk. )a oss ka,,e oss t%,&akeB %kke anken $5rte d%rekte sensas4on/ #en #e,,o# ha# og den $5,e,sen sky er $ortsatt en %ndre $ys%sk akt% %tet/ % ka,te kort -" -syko$ys%ske/ en so# er ekket ut a hans s4ar#/ og n" &are u#%dde,&art &:rer sensas4on e,,er sa##en$5yn%nger a heng%g a et annet syn/ so# % &este##er oss % neste ka-%tte,/ og det 4ur%d%ske $orho,det #e,,o# ytre og %ndre Endg,%ede denne k4eden/ %rr%ta&e, og $5,e,sen settes n5d end%g % en s,%k #e,,o# st%#u,% og dette &etyr ,e# -" den ene s%den og #e,,o# #%dten ,e# og sensas4on -" den annen s%de. * de ytre -syko % har ho--et o er denne #%dde, s%kt/ s" " s%/ so# %/ er den d%rekte er$ar%ng a $5,gende retts$orho,det/ #en &are #e,,o# endede,ene a denne k4ede/ de R%nger so# den ytre/ og den $5,e,se so# er den %ndre er$ar%ng &are o--g%s d%rekte ar % stand t%,. * %nngangen t%, de %ndre -syko$ys%kk/ #" % ha $orsonet oss t%, den sentra,e ,e# a den ytre Endg,%ede/ %,,e % &are dra s%n re,as4on % stedet $or den ende,eddet t%, ytre t%, %ndre Endg,%ede % &etraktn%ng. S4ar#en % deretter s,%--e etter at den har t4ent s%n hens%kt/ $or " e%,ede oss t%, den sentra,e ,e#. * en k,okke/ kan %kke se -" %nns%den/ #en -assas4en a den ytre s-%sser/ ho,der tannh4u,et a h4u,et/ noe so# $5rer #ed seg t%,s arende/ s" ,enge uret er 5 erst t%, h5yre s %ng. Denne ytre s-%sser her re-resenterer oss st%#u,us/ #en %ser den -syko &e ege,se % ,5-et a h4u,et/ &ortsett $ra at den er re ersert so# n"r k,okken s%de/ so# roterer %nn end%g h4u, her. Se, $5,ge,%g kan -asser%ng a -ekeren g%r oss %kke &are %nn&,%kk % den %ndre &e ege,se/ det %nk,uderer ogs" en kunnska- o# den %nterne utstyr t%,/ og h a anato#% og $ys%o,og% ,:rer oss $ra den %ndre $ys%ske o er$5r%ng/ so# er g4enstand $or "r "nde,%ge og #as/ er a,t$or ,angt u$u,,stend%g/ $or ogs" " t%,,ate k,are konk,us4oner &are -" den #est genere,,e natur a -syko &e ege,se. Er det e,ektr%ske/ k4e#%ske/ #ekan%ske/ enten #"ten $or#et &e ege,sene t%, en -ondera&,e e,,er %#-ondera&e,n #ed%u#S )a oss &are s% at % %kke et/ #en resu,tatet %ser se, at % er % stand t%, " trenge %nn % de %ndre -sycho-hys%cs o-- t%, %sse grenser/ uten at % et det/ uten "re og kunnska- e,,er s-es%e,,e $orutsetn%nger o# naturen/ d% su&strat $or# a -syko &e ege,se kre er kun at %sse t%,stander -" sa##e #"te so# k4ent/ &are at de er ,es&art o-- t%, %sse grenser -" de ytre st%#u,%. Fakt%sk #" #an sk%,,e de to s-5rs#",ene godt og sk%,t % &ehand,%ngB h a %nnho,det % den -syko?$ys%sk &e ege,se/ og -" h %,ke &et%nge,ser denne &e ege,sen g45r d%sse og de re,as4oner den "nde,%ge &e ege,senS Det $5rste s-5rs#",et er $ortsatt $5rst " &,% sett/ $ord% det er %kke t%, " &,% a g4ort $or n" " snakke % en a det s%ste ka-%t,et er en

genere,, o--$atn%ng o# det/ #en det %, hand,e n" $or &are s-5rs#", a andre s,ag og her ed &are t%, -rosenter a den -syko$ys%ske &e ege,se/ den :re gy,d%g/ ua heng%g a h a so# %, :re #est ny,%g so# den grunn,eggende natur a denne &e ege,sen. Og sannsyn,%g %s -" %ngen doktr%ne er s" %kt%g/ so# % "r/ 4a det er en a de $5rste $or#e,,e Pr%n9%-e " se det sa##e/ so# g%kk $orut so# er gy,d%g $or a,,e $orho,d/ og " ha en ua g4ort/ noe so# kan :re us%kre/ s" ,enge t %, o# kan &o edtaket. Forresten/ % har netto-- st"tt ,enge nok % $ys%kk t%, teor%en o# ,ys og $ortsatt st" so# teor%en o# e,ektr%s%tet. For h a er e,ektr%s%tetS )a oss &are s% at % %kke et/ og h ordan #an kan ut %k,e/ #en er a,,erede teor%en o# e,ektr%s%tetj Ogs"/ % a,,erede kan &e %se de ytre -sycho-hys%cs at det %kke er %nnho,det % &e ege,sene er h a det er -" de %kt%gste s-5rs#",ene % denne ,:ren/ #en at det er $or&%nde,ser a d%sse &e ege,sene. )%te har &enyttet oss a %nnho,det % st%#u,us/ enten det ar ,ys/ e,,er ,yd/ e,,er ekter " &eky#re seg $or/ det ar -" %ngen #"te n5d end%g " ta o-- %nnho,det % d%sse st%#u,% og a de# ekket &e ege,ser $or " &este##e de grunn,eggende ,o ene % ytre -sycho-hys%cs / og s" er % ogs" de %ndre -sycho-hys%cs " &ygge -" den ytre og de %kt%gste -unktene % det sa##e kan &este##e uten &eho $or " g45re kra -" %te h a s,ags -syko,og%sk &e ege,se. Den $5rste/ det %kt%gste s-5rs#",et so# det har " hand,e % denne saken/ og so# % ender oss t%, dr5$t%ng a noen genere,,e %nn,edende s-5rs#",ene % neste ka-%tte, $5rst/ %, :re den so# o ersette,se grunn,aget $or de ytre -syko$ys%kk/ 6e&er ,o og det $aktu# terske,en/ so# ko##er t%, uttrykk % den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e,/ #" ,:re % $or&%$arten % de %ndre -syko$ys%kk. Denne o ersette,sen g%r en a -r%or% a,g/ &es,uttet ed a g45re,sen a %nngangen t%, de %ndre -syko$ys%kk og den $5rste grunnen a dette %, &,% -,assert. Den @1.+a-%tte,et er #ent " $5re t%, denne &es,utn%ngen. (" %, det synes at etter at % a,,e er her ed %nng"tt %nter%5ret/ er % $or,att a he,e o--,e e,sen ytter,%gere. !en det er det %kke. Snarere er % % stand t%, h a so# har :rt %n%t%ert $ra de ytre -sycho-hys%cs s%den t%, #5te #ed er$ar%nger %nnen$ra og " #ot %rke " her ed de, %s " $ortsette " ,ede eksternt knyttet k4ede a s,utn%ng/ de, %s $ast " tegne. ("r "r %ndre er$ar%ng er o# he,e "rt #enta,e ,% d%rekte t%, &ud/ $or det andre/ et % kro--en a -syko?$ys%sk akt% %tet og s%ne $orde,er/ se, o# det &are u$u,,stend%g/ #en o-- t%, %sse grenser/ og h er dag denne kunnska-en su--,eres a nye $akta % anato#%/ $ys%o,og% og -ato,og%/ h or ed %kke &are den ytre endede,en a st%#u,us/ #en ogs" den %ndre endede,/ $5,e,sen og g4enstander a er$ar%ng er noen a de #e,,o#,%ggende ,e##er/ organer a den -syko?$ys%sk akt% %tet/ sa##en #ed den 4ur%d%ske sk4:r%ngs-unktet #e,,o# den ytre og den %ndre Endg,%ede/ s,%k at konk,us4onen enn" g4enst"r " $y,,e ga-et/ so# g45r o--,e e,sen % $aget a u#%dde,&ar %nngr%-en a ende #ed,e##er %g4en % #e,,o# #ed,e#. O#trent n" -rosenter a den ytre enden #ed,e#/ st%#u,ans/ g45re %sse kra t%, $orho,dene % %ndre #e,,o# #ed,e# a den -syko$ys%ske &e ege,se so# g45r oss % $ra den ene s%den t%, dette/ er det #ed $orho,dene % den %ndre enden #ed,e#/ $5,e,sen $ra den andre s%den %dere t%,$e,,e. !ens % kan -" %ngen #"te ut,edes $ra naturen a de "nde,%ge &e ege,ser -" naturen a de under,%ggende $ys%ske &e ege,ser/ d s. n:r &est"ende et su&strat og h %,ken $or# har d%sse &e ege,sene/ #en tro,%g konk,udere #ed at den -syko,og%ske $or&%nde,se -syko,og%sk kontekst/ den #enta,e o--sett og

&ortsett konsek ens en -syko$ys%ske/ #enta, ,%khet og $orsk4e,, en -syko$ys%ske/ #enta, styrke og s akhet a en -syko$ys%ske t%,s ar/ s" ,angt so# den synske har s%n &ase % det $ys%ske. Ford% %kke &are %,,e :re uten s,%ke re$eranse$orho,d/ %kke en $unks4one,, sa##enheng #e,,o# de to %kke ,a anta/ #en det ogs" g% oss rett t%, de er$ar%nger so# % kan g45re % r%ket a ytre -syko$ys%kk/ der $orho,det #e,,o# e$$ektene a st%#u,ans og $5,e,se % en s,%k er o ersett #e,,o# -syko,og%sk &e ege,se og $5,e,se. * s" #"te har % n" " g45re $re#t%den #er enn Vn gang -" dette -r%ns%--et %, &ruke/ det kan/ % #ange, a et &edre uttrykk $or det/ og % &etraktn%ng a det $aktu# at det er satt &etrakte,%g #ed et $unks4one,t $orho,d #e,,o# kro-- og s4e, a seg se, / %st ed den korte na n -" dr%$ts?-r%ns%--et / og er %,,ustrert #ed et ekse#-e,. !%nner ut %k,e to# $or %deer/ $orutsatt en un% erse,, &e %ssthet/ der &egge er %nk,udert. Uten " %te det -syko$ys%ske -rosesser so# er g4enstand $or en og den andre/ % kan $ortsatt tett etter at $unks4onen Pr%n9%-e at de -syko$ys%ske $orho,dene % #%nnene $or " ut %k,e %deene. Forutsatt #er genere,,e -syko?$ys%ske $orho,d/ so# kre er eks%stensen a den genere,,e &e %sstheten !%nner $ortsatt &:rer $or# a %ntu%s4oner/ #%nnene under,%ggende -rosessene er $ortsatt $or#en -" s,%tas4e -rosesser so# er g4enstand $or syns-unktene/ #%nnene er genere,t s akere enn tro/ %, de under,%ggende -rosessene :re der. !%nner ko##er $ra det %ndre a s%nnet/ %ntu%s4oner ko##er t%, ha# $ra uts%den/ ut %k,e deres under,%ggende -rosessene er rent $ra den eks%sterende -syko Bestande e,,er kre er t%,,egg et skudd $ra nye %deer uten$ra/ #%nner er a Foren%ngenC sa#t de under,%ggende -rosessene er en Pr%n9%-e ,agt Assoc%at%on. (" %,,e det :re s :rt %nakt% / &red ut$5re denne ty-en o ersette,se a -syken % den -syko$ys%ske/ s" ,enge det %kke $5rer oss ,enger enn &are en ren o ersette,se. !en hun ka,te e%en $or o ernatt%ng ed #ot h a % kan "-ne $ra de ytre -sycho-hys%cs s%den/ og % henho,d t%, anato#%ske/ $ys%o,og%ske og -ato,og%ske $akta/ og &are der s,%k konses4on %ser/ %, % har " g" %nn % deta,4er/ og kan se noe so# $re##es a . Det er t%, n" re,at% t t%, h a so# &,%r n5dt t%, " g45re de %ndre -syko$ys%kk/ &are ,%tt/ #en #ye %rker $or #eg/ % $orho,d t%, h a so# kunne ha r"d t%, uten sa#ar&e%d #ed d%sse -r%ns%--ene. Fakt%sk/ er %#%d,ert%d sannsyn,%g at en $ors%kt%g og $ornu$t%g ko#&%nas4on a d%sse $orsk4e,,%ge #etoder $or " :re egnet t%, " g45re de %ndre -syko t%, noe #er enn o&4ektet -" ren s-eku,as4on/ og grad %s/ #en $or " $5re en trygg skr%de og on. *kke a,,e tr%nnene ut$5res % det $5,gende/ er a,,erede godt og s%kkert/ #en anordn%ngen a he,e/ tror 4eg $ast og s%kkert.

(((VII. Setet for s$elen.

Beho et genere,,e $ore,5-%ge d%skus4oner o# $orho,det #e,,o# kro-- og s4e,/ so# % har sk45 et t%,&ake s" #ye so# #u,%g t%, %nngangen % de ytre -syko$ys%kk/ so# g45r %nngangen t%, det %ndre a nye kra / og 4eg %, -r5 e ha# her a en enke,t/ o# enn ,%tt ut %det/ $or " :re % sa#s ar #ed ka-%tte, under o en$or o erskr%$ten/ #en so# % ,%khet #ed a,t annet s" ,angt/ #eta$ys%ske d%skus4oner a st" he,t/ %, he,,er -r5 e a,,e t%, h a so# er er konst%tuert o--/ -" grunn a %sse s-5rs#", o# $aktu# so# %, :re

&are ,%tt #er genere,, enn den % d%skutere senere. F5,ge,%g/ her er h or ,angt snakket o# s4e,en/ uten hensyn t%, s-es%e,,e #eta$ys%ske $orutsetn%ngene $or s%n grunn,eggende natur/ o--su##erer deres eks%stens &are ed s%n un%$or# &e %ssthet/ og h a so# o--$atte/ $5,e/ tenke/ %,,%g ho,des der/ uansett h %,ken so# a,t so# 5nsker " ho,de &asert -" h a so# kan %ses e,d%g $%,oso$%sk ut%,strekke,%g/ %, :re t%,strekke,%g $or det so# $5,ger/ %#%d,ert%d. H %s s4e,en har en se, stend%g eks%stens e,,er %kkeS Ho,d noen #en%ng o# det e,,er s5ker d%skus4onen % $%,oso$%ske skr%$ter. * a,t so# $5,ger/ %, det %kke :re noe #en%ngs a heng%ge/ se, o# de $akt%ske $orho,d so# %, ko##e h%t $or s-r"ket/ kan ,egge &edre en enn annen o--$atn%ng/ og so# s"dan er %kke ,%kegy,d%g t%, utta,e,se. a, sete for s$ele ni en 'red ere forst and. Begre-et/ sete $or s4e,en % kro--en/ &e %ser at du har $unnet an,edn%ng t%, " ,5se et ro#,%g $orho,d t%, s%n kro-- a s4e,en. Dessuten er det an,%g an,%g s4e,en so# en s-es%e,, $%n essensen a s:regne natur s-res g4enno# kro--en/ e,,er tror s%tter so# en enke, enhet % denne e,,er den #er e,,er #%ndre #",&e %sste e,,er u&este#te k4ennetegnet steder a sa##e/ e,,er % det #%nste deres $orho,d t%, kro--en se, so# en $ys%sk $5re t%,&ake t%, dette/ og noen #eta$ys%ske %deer o# s4e,ens natur/ syste#et t%, andre $ys%ske esener " $orst". ("r su&4ekt og o&4ekt a %ndre o--,e e,se -" sa##e t%d er se, sagt "-ne s4e,en etter/ og der#ed &e %se s%n eks%stens/ sens%ng/ $5,er/ tenker/ etc./ er syn,%g % en g%tt -,ass/ %ser h"ndgr%-e,%g/ og g4enstand $or ytre er$ar%ng/ er hun %kke h a du s-5r kan/ h %s noe sted " snakke o# et $orho,d a det sa##e t%, erdensro##et/ og uttrykket/ det sa##e setet/ %kke -" noen #"te :re untr%$t%g e,,er %nautent%sk. * #e,,o#t%den %, a,,e $%nne $akt%sk ? og dette $aktu# #" det :re ree,,e grunner ? t unget t%, " regne s%n s4e, % stedet t%, s%n egen kro--/ so# kro--en a en annen/ a,,e kan %kke h4e,-e/ #en tror at hans s4e, %#ot/ % stedet 4orden h or du %, $%nne kro--en hans/ so# " $%nne noen andre steder/ og at de g"r #ed kro--en g4enno# he,e erden/ s" #" s4e,en/ o# %kke $u,,t s" so# kro--en/ #en g4enno# $or#%d,%ng a kro--en so# de $orho,der st"r/ so# de/ so# det heter/ &undet/ en ,oka,%ser%ng % ro##et ska, kunne. !en #" denne gang %#%d,ert%d $orst"s/ er det %kke et s-5rs#", a %st/ o# %kke $ra sa##e syns-unkt so# % anser &undet % stedet $or et g%tt organ enn den annen enh er sou,/ det sa##e ogs" % stedet $or -" den ene s%de so# den andre de,en denne kro--en

&undet t%, " tenke/ og der$or setet er den sa##e grensen enda #er. !en $5r s-5rs#",et er $5rst etter at det syns-unkt % seg se, / h or en sou, kan sees % det he,e tatt &undet t%, et ,ege#e a uttrykket tre,,e utgangs-unktet &are &etyr en annen a de $ys%ske erden ,"nt &%,de/ so# uttrykket sete/ har :rt so# han su&st%tuerte er. H %s % n" der-" $ra den $%,oso$%ske s%de $"r e,d%g $orsk4e,,%ge og s :rt o#str%dte s ar/ trenger % %kke " &eky#re oss/ he,d%g %s/ etter kurset satt a oss g"r $or det. A er$ar%ng s%den o-- t%,&yr $5,gende ut etyd%ge s aret erB V"r s4e, so# h er s4e,/ so# % et kan % dette ,% et/ so# % har her " g45re a,ene/ % ,% e/ so# kun eks%sterer #ed #u,%ghet og %rke,%ghet &e %ssthets $eno#ener/ h or et g%tt $ys%sk syste# ho,der sa##en % ,% e/ det %, s%/ #ed en s:regen 'onne]%on $ore,der og en %kke?st%gende % -er%od%s%tet a den ytre erden -er%od%sk endr%ng og en -er%od%sk de#onter%ng sek ens a &e ege,ser er/ og denne $ys%ske syste#et kan &are eks%stere % ,% e og ho,de sa##en/ $orutsatt en g%tt s4e, % denne erden ,e er %dere. Dette er den #est an,%ge/ den grunn,eggende $aktu#/ $ord% der % sa##en $or ente et g%tt ,ege#e og en g%tt s4e,. D%sse %, o--st" e,,er den andre $aktu#/ so# %#%d,ert%d % $5rste $orutsetter at dette?4ord%ske &e %sste akt% %teter a s4e, #ed s,%ke a ,ege#et so# hennes ,% % denne erden er &undet % s%n a,#%nne,%ghet/ er re,atert ed et $orho,d -" cond%t%ona,%ty s-es%e,t. * &egge e%er h er t%, s%n egen s4e, kro--en har et $orho,d so# erken har ,%ket a en annen/ og he,,er %kke t%, noen kro--en e,,er kro--s,%ge syste#er t%, o# erdenen/ og dette er h a so# g45r &"de datao--,e e,se #oderat t%, h erandre. Den ro#,%ge $orho,d a s4e,en t%, kro--en/ uttrykkene/ $or " %nd%kere t%, kro--en &,%r &undet % kro--en seter/ synes der$or o ersettes s" ,angt so# % er &asert -" sak,%g og %kke 5nsker " starte #ed #eta$ys%ske $orutsetn%nger/ % $5rste o#gang &are % $or# a en &eredska- #e,,o# Bestande og akt% %tetene % s4e,en og kro--en/ kan % e]-er%ent%a,,y $or$5,ge &are % denne erden/ og so# % kan s-5rre o# det g"r ut o er denne erden. * den grad $orene a,,e de,er a kro--en % so,%dar%tet sa#ar&e%d t%, #akt t%, " $" s4e,en % dette ,% et/ og se, ho,de sa##en &are % en ,% ,%g akt% %tet/ s" ,enge den t%,h5rende s4e, $or&,%r % dette ,% et/ kan du &ruke kro--en so# ka,,es %ns-%rert/ det sa##e so# $ork,are sete e,,er &:rer a s4e,en % en %d $orstand. Den genere,,e yte,sen a kro--en $or s4e,en deretter ordne s-es%e,,e de,er/ organer/ ,e##er/ kro--ssyste#er #ed t4enester t%, s-es%e,,e $or#", og under/ etter$u,gt a et syns-unkt er " &ygge senere/ $or " snakke o# et sete a s4e,en % s#a,ere $orstand . D%sse uttrykkene/ sou, sete % en &redere/ s#a,ere $orstand $oregr%-e noe/ s" ,enge de er a,,t%d $orst"s s,%k de er de$%nert her. Se, o# s4e,en egent,%g &5r :re en &etyde,%g enk,e esen/ %,,e #an ,%ke e, he,e kro--en kan g% henne -,ass % den ut-ekte her en &redere $orstand/ h ordan et -a,ass e,,er en he, ho edstad ka,,es setet a en konge/ uten " tenke s,%k at han s%tter -" noe sted % ho edstaden. * #e,,o#t%den kan det %ses s" n:r#ere/ at %kke he,e kro--en $or &e ar%ng a denne erdens #enta,e ,% &%drar &etyde,%g so# % $5tter/ nese/ 5rer og #ange andre de,er a kro--en kan kuttes uten esent,%g skade $or s4e,en ,e er etter s4e,en a ta-et/ #en s" ,angt $5,er n"r deres eksterne h4e,-e#%d,er t%, kontakt #ed o# erdenen % $orho,d t%, "

hand,e -" de# %, g" ta-t/ #en uten ,%de,se s%n ,e edykt%ghet og uten hennes h4erte &,%r $orstyrret. (" er a,t ser ut t%, " ute,ukke d%sse de,ene a setet a s4e,en a,,erede % &redere $orstand etter at den eta&,erte syns-unkter/ og o--s5ke den de,en so# %kke kan &,% 5de,agt a seg se, e,,er $ors %nne e,,er kan &,ekne % s%n %rkso#het/ uten den erds,%ge s4e,e,% Heg$a,,e e,,er esent,%g %,,e &,% &rutt. Et s,%kt organ de, a eksk,us% e &etydn%ng $or &e ar%ng og u$orstyrret eks%stensen a denne erdens "nde,%ge ,% er %kke " &,% $unnet. Snarere h a so# er sant a hender/ $5tter/ nese/ 5rer/ $ra a,,e de,er a kro--en/ se, h4ernen/ h or 5de,egge,sen %kke &are ,angt g45r -" en gang/ et grunn,eggende $aktu# at c; % dette ka-%tte,et er o--g%tt % #er deta,4 % seks4oner og %, &,% o#ta,t/ h or det sk4er #ed s:r,%g &etydn%ng. O# endt kan ,5$tes den erds,%ge s4e,en ,% g4enno# %nter ens4oner a h ert -unkt/ h er s%de/ h ert syste# % kro--en -roduserer n"r engas4e#ent sk4er &are ,angt nok e,,er % r%kt%g $or# og styrke. * dette t%,$e,,et er %#%d,ert%d noen de,er er %kt%gere ,angt enn andre/ % den utstrekn%ng 5de,egge,se e,,er $orstyrre,se sa##e enk,ere stagnas4on e,,er en $orstyrre,se a akt% %teten a det g4en :rende organ%ske #ask%nen &:rer sa##e o#$ang e,,er grad enn andre/ #en $orsk4e,,en er a,,e &are re,at% / %kke a&so,utt. Ogs" % stand t%, " de de,er a kro--en h %s %ntegr%tet er %kt%gst %ses $or ,% et t%, " eks%stere % ,% e se, &are % $or&%nde,se #ed he,e der$or sky,der % stedet $or " #edde,e en de# %nHohnendes % seg se, ,% ?-r%ns%--et/ so# dessuten % s%n tur s%tt ,% &are t%, $or&%nde,sen #ed Dessuten/ s,%k at det a,,t%d er So,%dar%tets sa##enheng/ h a so# &etyr #ye. For " o--su##ere d%sse re,as4onene/ s,%k at de ordner seg $5,gende genere,,e -unkter neden$orB " st" -" sa#s-%,,et #e,,o# a,,e de,er a kro--en t%, #akten $or " $" s4e,en % s%tt ,% % denne erden/ og s4e,en t%, t4enester er en s,%k so,%dar%tet at h er #%nste og o-- t%, %sse grenser enda st5rre de, kan re-resenteres a andre e,,er t%, og #ed he,e resten. Der$or/ h %s 5de,egge,sen %kke g"r uto er %sse grenser/ s,%k at se, t%,strekke,%ge #%d,er t%, " re-resentere den 5de,agt er %g4en/ %kke s4e,en %kke $5,e u,e#-e. Fra andre s%den/ #en erd%ene a so,%dar%tet re-resentas4on a de,er 5ker ed h er ,%,,e 5de,egge,se/ ,%ker hun ner esyste#et -" %rke e,,er %kke/ s ekket % deres #akt $or ed,%keho,d og ser %ce a s4e,en % denne erden/ og h %s 5de,egge,sen g"r $or ,angt u#u,%g/ s,%k at se, t%,syne,atende ,%kegy,d%g %nter ens4oner #en s" ,angt %kke ,%kegy,d%g/ da det $ra n" a &are en #%ndre ny -rosedyre &eho $or " g45re $ortsette,sen a ,% et u#u,%g/ e,,er Hesent,%chst t4enester $or s4e,en % ,% et $orkortet " se. * dette t%,$e,,e %sse de,er har st5rre &etydn%ng enn andre/ &"de $or %dere$5r%ng a ,% et/ so# t4enester % ,% et/ har en eksk,us% no. *$5,ge so# de de,ene a organ%s#en % kra$t a deres ,%khet/ ,%khet og ,%gnende st%,,%nger er egnet $or deg " strekke s%ne resu,tater $or s4e,en/ de st5tter det -" sa##e t%d/ de to hender/ $5tter/ 5yne/ 5rer/ ,unger/ nyrer/ h4erneha, de,ene -" h er s%de h er $%nger % h ert ,unge/ de enke,te a, eo,ene. S" ,enge a,,e de,er so# kan :re re-resentert/ er t%,g4enge,%g % s%n he,het/ de,er den $unks4on #e,,o# de# e,,er eks,e #e,,o# de#/ $a,,er en &ort s" #" den andre ,e ere 5nsket yte,se a,ene " -assere/ h a so# %, sk4e/ #en t%,strekke,%g e,,er ut%,strekke,%g o#stend%gheter kan. * sa#s ar #ed den annen s%de so# de de,ene so# den -" grunn a s%n heterogen%tet og u,%k

-,asser%ng er #%ndre sannsyn,%ghet $or " re-resentere seg se, / ut$y,,er de h erandre t%, t4enester so# kan ut$5res ed en h %,ken so# he,st a de# a,ene. * denne henseende er de $,este e,e#enter har noen sa##e og u,%ke/ e$$ekten a &"de Pr%n9%-e ko#&%nert/ noen ganger #ed o er ekt a en/ noen ganger den andre. !an sku,,e tro at det sa##e syns-unkt/ noe so# g45r he,e kro--en te,,e so# kro--en a "r s4e, % en &redere $orstand/ %, der#ed #"tte ,a he,e erden $or entes " g45re det a he,e kro--en uten s%n sa##enheng/ su&stans og e$$ekt endr%ng #ed resten a erden ,%ke ,%te er % stand t%, " &e are s4e,ens ,% % denne erden/ og $or " t4ene $or#",et #ed dette ,% et/ n"r "r h4erne og ner esyste#et uten s%n sa##enheng/ su&stans og e$$ekt endr%ng #ed resten a kro--en/ er -r%ns%--et o# re-resentas4on og t%,,egg a de,er t%, t4eneste s4e,en kun % st5rre #",estokk % erden/ s,%k so# % kro--en gy,d%g &e %ser/ ne#,%g % $or&%nde,se #ed det so# er t%, stede % kro--en/ s,%k at t%, og #ed #ang,ende de,er a kro--en o-- t%, %sse grenser kan erstattes #ed h4e,- a o# erdenen. !en % a,t dette er $ortsatt et syns-unkt/ noe so# g45r det %ses t%, "re s4e,er "re kro--er % en $oretrukket $orho,d $5r resten a erden. S4e,en kan s%kkert %kke eks%stere uten at resten a erden sa##enheng/ denne h"nd/ #en da $ors %nner t%, he, ete ut a denne erden/ &ryter ned &are den de,en a erden/ % &are har der$or ka,t "r kro--/ %kke resten a erden/ og det er $or de# &are en a de#/ #en %kke ogs" den andre as-ektet/ so# er grunnen t%, at % $or enter at "re kro--er t%, "r s4e,. T%,,egg t%, t%d,%gere d%skutert det %kt%ge $aktu# at den 4ord%ske eks%stensen a "r s4e,?,% et %kke s%gn%$%kant &%ndes t%, eks%stensen a en enke,t &este#t kro--sde,/ #en sa#ho,d sa##enheng #ed kro--en/ tar den andre %kt%ge $aktu# at han %kke ar -" $ortsette,sen a et &este#t sto$$ % kro--en / #en at det er % stedet $or&undet #ed #eta&o,%s#en % kro--en.Det sa##e s4e, er dyrket suksess% t -" et ut a,g a stad%g nye #ater%a,er -"/ e,,er det er a,,t%d nye #ater%a,er % utar&e%de,sen a en/ so# s4e,en er &undet/ #ed e,%#%ner%ng a den ga#,e/ s,%k so# er sa##ensatt a kro--en a den ga#,e #annen $ra a,,e andre sto$$er/ enn den $or &arnet. Tar ogs" ,% et a s4e,en % sa#s ar #ed hurt%ghet a #eta&o,%s#en t%, seg se, t%, an%#as4on. Det er der$or ,%ke o er&e %sende " s%/ er s4e,en ,% knyttet t%, %dere$5r%ng a en $ys%sk $orandr%ng so# en $ys%sk sa#,%ng so# h%nH%ederu# at ut eks,%ng t%, %dere$5r%ng a s4e,en ,% . Det kan n" &,% o er,att t%, h er/ de $akt%ske re,as4oner #e,,o# Bestande a kro-- og s4e,/ so# det har s" ,angt hand,et " $orene under en $or#e, so# o--su##erer $akta kort/ &are at de a,,t%d %, $orst"s og to,kes % sa#s ar #ed de $akt%ske . Og s" &rukes n"r det dre%er seg o# " s-ore a heng%ghets$orho,det % retn%ng a s4e,en t%, kro--en/ s,%k at $or#e,en so# s4e,en er ko&,%ngs-r%ns%--et $or $ys%sk sa##ensetn%ng/ $ys%ske endr%nger og a %k -" grunn a akt% %teten a kro--en/ og %, her ed netto-- har sagt noe #er enn h a de t%d,%gere $akta $orte,,er oss. (oen andre kan synes det er #er -rakt%sk/ og % ,%ker det andre steder h %s det er " $or$5,ge den g4ens%d%ge a heng%gheten #e,,o# s4e, og kro-- % #otsatt retn%ng/ $%nne seg -rakt%sk t%, s4e,en e,,er det "nde,%ge ,% he,,er so# et resu,tat/ $ord% so# en erknK-$endes -r%ns%--et $ys%sk sa##ensetn%ng og sek ens d% ergens " $ork,are/ og det er dette &eho et %kke t%,,ates #%ndre/ etterso# ed dette uttrykket %g4en &are %kke

noe annet " s% enn h a $akta $orte,,er oss. Se, o# $orsk4e,,en #e,,o# de to uttrykks$or#er kan %rke $%,oso$%sk s :rt %kt%g/ etterso# de ar % s-%ssen $or en ens%d%g $%,oso$%ske syste#er/ e,,er ko&,ede #eta$ys%ske %deer o# %nnho,det a s4e,en % det/ #en $ors %nner % s5knaden t%, sak,%g/ $orutsatt en erknK-$endes -r%ns%--et ogs" n5d end%g $or en rekke den er ,%nket/ so# et resu,tat a en s,%k/ so# det $re#g"r/ og so# % det so# denne er noe ensartet % $orho,d t%, $orde,eren so# er en de, a s%n eks%stens. Med (T+ I, Kap. 1) etab%ert forme% som den 'nde%i&e indre (tseende som er det som (tad fremst'r som f"sisk, disse form%ene kombinere med den faktiske s"nsp(nkt som representerer den indre >(b%ication (niform e%%er forenk%et, +#a setter +#erandre for det "tre (tseende i et man&fo%d i se& se%#, som for det som (tad som et sammensatt ner#e-prosessen s"nes internt kan s"nes som en enke% f!%e%se. For dua,%st%ske $orest%,,%nger og #onado,og%ca, &egge uttrykkene er %kke &ehage,%g % det he,e tatt/ og de er grat%s s" " uttrykke de sa##e $akta % s%n $a 5r ed ed,egge de antatte s-es%e,, s4e, sto$$et e,,er #onade de#ge#T7e styrker og re,as4oner t%, kro--en. Det er a,t/ kan % %kke g4enta nok/ ua heng%g a a,gt stud%u# her/ s" ,enge #an %kke 5nsker " s,utte $ra uttrykket/ #en &are $ra $akta. Er en $e,,es -,att$or# so# kan re%se s-5rs#",et o# %kke akkurat s,%k det 5ko,og%ske syste#et a "r kro-- en &e %sst tanke so# erknK-$endes -r%ns%-- e,,er resu,tat/ e,,er ente,echy/ e,,er $oretrukket #onade/ e,,er s:regne sto$$et/ a heng%g a o# #an 5nsker " tro det/ &:rer % seg/ det sa##e g4e,der he,e erden/ og h %s n" "r s4e, hennes kro-- #ed o# erdenen sakte ut eks,et og erstattet/ h %s %kke d5den er &are en raskere endr%ng a &o-e,/ der de &yttet den ga#,e s#a,e kro--en -" en gang #ed en annen. Fakt%sk/ kan % natur,%ge $%,oso$%ske og re,%g%5se &etraktn%nger s,%ke ana,og%er/ og se, etter #%n #en%ng #ed ekte $ugue/ he des/ #en dette er %kke "r o--ga e her/ % %, &o her -" standen/ so# er et s-5rs#", o# #er d%rekte er$ar%ng. ', sete for s$elen i streng forstand. Fra $orho,det a kond%s4ona,%tet #e,,o# det erds,%ge ,e e Bestande "r s4e, og kro-- genere,t og he,e so# % har eta&,ert &egre-et sou,$u,ness One og s4e, setet % %d $orstand/ er et $orho,d #e,,o# s-es%$%kk kond%s4ona,%tet #e,,o# de &e %sste -rosesser % "re s4e,er og t%,h5rende dr%$t a "r ,ege#et so# ska, sk%,,es. V% ka,,er en s4e, % ,% e s" ,enge so# hun har e nen t%, " -rodusere $eno#ener a &e %ssthet/ uten " :re der$or er a,,t%d k,ar/ so# de he,,er ekse, %s so er og "kner. (" #" du de $ys%ske $orho,d og -rosesser so# er ko,,ekt% t re$erert t%, so# genere,,e %,k"r $or &e ar%ng a denne erdens #enta,e ,% a " "kne og so e og &egrunnes % so,%dar%tet $or&%nde,se den ,% ,%ge akt% %teten a he,e kro--en er/ og he,,er n:r#e s-es%e,,e %,k"r $or " o--rettho,de "kenhet/ noe so# n5dt t%, " &ruke s-es%e,,e &e %ssthetst%,stander/ h %s &e %ssthet er der #ed de# og $ors %nner/ #en so# % seg se, kan dukke o-- og eks%sterer &are -" grunn,ag a at de genere,,e ,e ek"r/ kre er det sa##e a s%n t%,stand og o er$,ate. At s5 n og "ken t%,stand er %rke,%g -" a,,e knyttet t%, $ys%ske $orho,d/ $orresten kan %kke :re noen t %,/ s" -ress -" h4ernen %ndusere s5 n/ en $ys%sk hand,%ng -" den so ende kan ekke de#. P" sa##e #"te so# de s-es%e,,e $orho,d a &e %ssthet so# strekker seg &are a en

de, a ,% / #en genere,t g4enno# he,e ,e et%den/ s,%k at &are ed en de, a kro--en/ #en dette g4enno# he,e ,ege#et/ og at % $or"rsaker stad%g hos #ennesker og dyr so# har et ner esyste# og h4erne/ de s-es%e,,e $orho,dene % &e %sstheten he,st $5r den andre kro--en % ner esyste# t%, " s5ke s-es%e,t h4ernen/ so# % kan se % s#a,ere $orstand/ heretter re$erert t%, so# ho edsete $or s4e,en e,,er &e %sstheten/ #ens de $ortsatt % de $5,gende a sn%ttene dette ka-%t,et s-es%e,t " &,% de&attert s-5rs#",et g4enst"r o# h or %dt s4e,en n:r#ere sete $or en &este#t ,oka,%ser%ng % ner esyste#et/ res-ekt% h4ernen ar $re#de,es % stand t%,/ og h ordan er %kke sant $or andre ska-n%nger enn #ennesker og dets n:rst"ende ska-n%nger. Beho et $or " sk%,,e en s#a,ere sou, -asn%ng %nne % den andre % den $orstand netto-ne nte/ og ner esyste#et/ res-ekt% h4ernen/ e,,er en &este#t de, dera % #ennesker og h5yere dyr/ $or " o--rettho,de det/ -" grunn a de $5,gende $akta. Bare de de,er a kro--en/ so# er utstyrt #ed ner er so# er sens%t% e/ og &are under -" %rke ner esyste#et "rt so# st%#u,% og $orho,de de &er5rte ner e 4e nt t%, h4ernen/ de ekker en sensas4on. V%,k"r,%g &e ege,%ge de,er er g4enstand $or -" %rkn%ng a %,4en &are s" ,enge de er ko&,et #ed h4ernen ed ner ene % sa##enheng. O# endt/ %#%d,ert%d h4ernen %kke kre er konstant $orho,d #ed &este#te de,er a ,ege#et e,,er ner e " -rodusere akt% %teter so# ,edsages a $eno#ener a &e %ssthet/ s" ,enge ,e et%den t%, #u,%gheten $or s,%ke $eno#ener genere,t o--rettho,des. G4enno# 5de,egge,se a s-es%e,,e ner er e,,er de,er a h4ernen/ so# de er t%,ko&,et/ kan du -,ukke o-- e%ende,er % et &este#t $5,e,ser/ %kke ed 5de,egge,se a andre de,er a kro--en. !%ndre %kt%g n"r snakke ogs" -" he,e/ -" sa##e #"te/ #ed en h"nd/ akse-ta&%,%tet a $orsk4e,,%ge h4ernede,er rot t%, t4enestene $or den genere,,e "nde,%ge ,%de,ser er o&ser as4oner a $orstyrre,ser a den genere,,e %nte,,ektue,,e ,e et%d/ a heng%g a skade e,,er sykdo# % h4ernen og andre organer/ det sa##e kan %kke o$te :re $or"rsaket a ,oka,e skader e,,er sykdo##er % h4ernen/ #ens -" den annen s%de er de % stand t%, " $orstyrre,ser a andre organer sekund:r -" %rkn%ng kan $ors ares -" h4ernen. T%, s,utt $re#de,es $ort4ener o--#erkso#het/ at &e %sstheten kan :re d%rekte #ot %rket a trykket -" h4ernen/ #en %kke % noen annen de,/ #ed #%ndre stagnas4on a &,odet % h4ernen $or"rsaket a det $aktu#. 8o n:r#ere sou, er sete %kke ,enger utad #ot/ #en er % seg se, &are en de, a den andre. Det kan o--n"s &are g4enno# s%n t%,knytn%ng t%, de andre de,ene a hans andre -restas4oner $or &e %ssthet/ #ens han se, er en %kt%g de, #ed so,%dar%teten % $or&%nde,se %dere. Endr%nger % de s#a,e sou, seter/ so# er ,edsaget a &e %ssthet/ kan e$$ekter % resten a den andre h%ne%nerstrecken/ #en so# etter h ert so# de strekker seg uto er den s#a,e/ er ganske enke,t %kke er re,atert t%, &e %ssthet/ o# endt/ st%#u,% so# -asserer g4enno# den andre sou, sete/ %kke he,,er sensas4on/ 5ke &e %sstheten/ so# t%, de n"r s4e,en n:r#ere seter. * denne sa##enheng/ % de $ys%ske akt% %tetene so# det "nde,%ge er % d%rekte $unks4one,t $orho,d/ ka,,er -syko,og%sk/ og der#ed :re % stand t%, " &:re dette &are &e %ssthet/ h %s de o erst%ger et %sst n% " a styrke/ en terske,/ so# n:r#ere % ka-%tte,et o# s5 n og "ken -" grunn a $akta %, &,% d%skutert/ % kan/ % e%en $or $u,,stend%g u %tenhet o# arten a -syko?$ys%sk akt% %tet og tar hensyn t%, $ortsatt etter d%skus4oner/ #en genere,t &etegne t%d -" " "kne so# t%den og s#a,ere s4e, sete so#

kro--sde,en/ so# de -syko$ys%ske akt% %teter er % stand t%, " o erskr%de terske,en. Det kan ,%ke e, :re t %,so#t o# de noen gang sa net under s5 n og % andre de,er a kro--en/ e,,er &are er under s-erregrensen/ og h %s det a de# o erskr%der terske,en/ kan %kke engang sk%$te 4o&&. D%sse s-es%$%kke -ro&,e#st%,,%nger kre er s-es%e,,e unders5ke,ser/ h a so# %kke ska, ta $or n". 5, Sprs"%let o" det en le eller #tvidet -s"al, seter s$el. Eks%sterende hen %ser t%, s :rt genere,,e %,k"r so# er #%ndre ,ett " en krange, o# den $akt%ske/ so# s%tt uttrykk/ to,kn%ng og &ruk % $%,oso$%sk %nteresse kan g% o--ha / en t %st so# %kke ang"r oss her. !en n" ko##er % t%, et o#str%dt s-5rs#", o# $aktu# a de %kt%gste %nteresse % -syko o er h %,ke V% &estr%der %#%d,ert%d r5rt/ s" #ye at ogs" kunne %kke ko##et uten a g45re,se. Det er en%ghet o# at %kke he,e kro--en er % det sa##e $orho,det g4e,der $or s4e,en/ er en s4e, n:r#ere sete det/ ,%ke e, $ortsatt " akse-tere. !en etter h %,ke as-ekter og h or ,angt han &egrenserS P" et -unkt e,,er %kkeS P" et t%ds-unkt/ se, $5,ge,%g/ kan %ngen &e ege,se g45r/ og h or #en &e ege,sene t%, sou, er % $unks4one,, re,as4on t%, $ys%sk &e ege,se/ og % stedet $or d%sse &e ege,ser er #ent " &ety s4e,en s#a,ere sete/ en -unkt?,%gnende sou, sete $or$ra synes a -r%or% unng"s. !en h %s s,%ke &e ege,ser %kke kan $ortsette % et -unkt/ kan de &egynne og s,utte % ha#/ og her ed o--st"r $5,gende %kt%ge s-5rs#",B He a,,e &e ege,ser/ so# er $or"rsaket a -syko,og%ske stas4onen % kro--en/ $ra et &este#t -unkt -" kro--en/ res-ekt% h4ernen/ % k45, annet a #enta, akt% %tet/ og #" a,,e &e ege,ser t%, sensas4oner =og a,t annet a sou, -rosesser er $ys%sk &egrenset; $or " ekke/ &are har ko##et t%, et %sst -unkt a kro--en $or " &r%nge de % k45, annet/ e,,er g" &e ege,ser/ knyttet t%, -syk%ske %#-u,ser/ $5,e,ser/ %deer/ tanker/ % &etyde,%g $unks4one,, re,as4on t%, en %ss grad a kro--en/ res-ekt% h4ernen/ akkurat det sa##e #ed s-es%a,%serer seg -" s%n t%,stand/ s" ,angt so# en s-es%a,%ser%ng noens%nne ko##er en; . Den t%d,%gere 8eg %, kort enn %sn%ngen a en enke,/ &etegne s%stne nte #ed en stor s4e, seter uten " %,,e ha tenkt -" noe annet enn det $akt%ske $orho,det netto-- d%skutert her.
0;

Se, o# 4eg/ #en satt % denne sa##enheng %ngen grense/ #en s%den %ngen etter$orskn%ng her er g4ort #ed det/ se, t%, h er %sn%ng er $ortsatt a,g$r%tt o# det her.

2' o&s' opps(mmerer CotFe, den t"n&ste representant for (tsikten fra de enk%e s)e% seter, be&repet enke% s)e% sete #ed ' si N) K :d( #i% be om sete for s)e%enK =ensikten med dette sp!rsm'%et er enke%tK #i for%ater 'pen om det er m(%i& b%i, ti%skri#es den (de%e%i&e karakter a# en ekte #esen %iksom (tstreknin&en i den forstand som mener #i ' k(nne %e&&e de materie%%e stoffer, men a%%e menin&er er p' den, kan forene, at se%# de (ne6tended #esener k(nne f' et sted i #erdensrommet. 2iden det #i% #$re ti%&)en&e%i&, opp ti% der a%%e inntr"kkene a# be+o#et fremmede reprod(sere det ' f' det ti% ' n' sin effekti#itet, o& fra +#or bako#er er a%%e fors%a&ene, der den direkte

om&i#e%sene, indirekte &)ennom dette den andre #erden i be#e&e%se settene. er dette p(nktet i rommet stedet +#or #i m' sti&e ned i den ikke-rom%i& #erden a# sanne #esen ' finne sk(espi%% o& #is(e%%e #esener, o& i denne forstand +#er #isnin& er %o# ' s!ke et sete for s)e%en, se%# om deres ' f)ernes fra de stedene for ikke ' s%ippe inn samtidi& (t#ide%se a# romkarakteren mener. :
<;

#%krokos#os */ @0E/ og ,%gnende #ed%c?.Psycho,. 00G

Etter uts%kten $ra de enk,e s4e, seter er en ren konsek ens a a heng%ghet/ snarere enn etter den o#$attende sa#t%d%g e,,er eks,ende sa##enhengen #e,,o# $ys%ske og #enta,e &e ege,ser. *$5,ge den $5rste %sn%ngen/ er det &are %#-u,ser t%, et %sst -unkt/ e,,er $ra et &este#t -unkt h or endr%ngene a s4e,en $ra ,ege#et og %ce ersa er e,,ykket/ % et $unks4one,t $orho,d/ etter at s%ste det er endr%nger % et ar%a&e,t syste# a &e ege,ser so# #ed endr%ngene a s4e,en er knyttet s" #ye sa#t%d%g dr%$t. A heng%g a en hy,,er ene e,,er den andre %s #" :re he,e unn$ange,se/ g% $orsk4e,,%g 4a t%, en %ss grad og #ed #u,%gheten $or en %ndre -syko/ og o#ta,en a s-5rs#",et kan der$or &,% $or&%g"tt her -" noen #"te. !en a g45re,sen #" :re ute $or oss $ra en do&&e, syns-unkt % $a 5r a uts%kten $ra den %dstrakte sou, seter/ $ra $or#e,,/ $ord% en ut&ygg%ng a %ndre -sycho-hys%cs er #u,%g &are -" s%n &ase/ er n5d end%g/ #en $or -syko$oretrekke at utseende/ noe so# g45r henne #er og s%kre at -syko$ys%kk er " $oretrekke $re#$or en dag/ noe so# g45r #erC ? $ra sak,%g/ $ord% (e]us a $akta t %nger. Den $or#e,,e $orde,en a 5kt e$$ekt% %tet % ,ys a de enor#e s4e,e seter/ #en a henger natur,%g %s sa##en #ed erd%en a deres #ater%e,,e gy,d%ghet. Denne $orde, er %#%d,ert%d %kke a -r%or% o# dagen/ og er %kke " $orutsette s" s,u--et %nn. T ert %#ot/ er uts%kten $ra et enke,t sete $or s4e,en ga#,e/ er #ye #er ut&redt/ kan %ses % henho,d t%, deres $orho,d t%, synet -" den sentra,e enk,e s4e,ens natur so# den #est natur,%ge er % seg se, et %kt%g 5ye&,%kk % #ange $%,oso$%ske syste#er. Og h %s det %kke -" annen #"te har :rt ,ett ko#&%neres #ed k,arhet og k,ar &e %ssthet o# deres $orho,d og konsek enser og %,,ustrert/ er dette/ #en ny,%g #ed s" #ye e,ta,enhet/ o--$%nnso#het/ kunnska- -" %rker $akta og kna--het a konsek ensene a en $%,oso$/ sa#t%d%g re-resentanter $or de eksakte %tenska-er @; sk4e/ er den %tenska-e,%ge #ed%s%n &undet t%, sterkt $org4e,det % $or# a utdann%ng a noen ho eds-5rs#", so# det %,,e :re u-assende $or denne grunn a,ene/ %gnorerer #ots%ge,se a dette synet/ e,,er ,ett &enekte det. P" den $%,oso$%ske s%den a s-5rs#",et kan n" &,% &ehand,et her/ #en %kke % deta,4/ #en det #" :re re,e ant her $ra o--,e e,sen s%de/ %, :re #er korrekt " sette %nn % ,yset. 8eg hater " se #eg se, % kon$,%kt #ed det h5yt res-ekterte $orskere %n o, ert #eg/ #ed h e# 4eg %,,e he,st 5nsker " g" %nn % dette s-5rs#",et/ h"nd % h"nd.
@;

)ot9e/ #ed%c%n. Psycho, 00F og #%krokos#os 4eg/ @0E

Uts%kten $ra de enk,e s4e, setene g%r %sse anato#%ske/ $ys%o,og%ske og -ato,og%ske kra / uts%kten $ra de eks-ans% e sou, setene g%r andre/ og a heng%g a o# #an tar

o--$y,,er den ene e,,er den andre/ %, du/ h %s du e,,ers 5nsker " &,% gu%det a er$ar%ng/ en e,,er annen #"te %sn%ngen #" &,% #ed. Den $5rste %sn%ngen kre er en %ss sentru# a -u,ser/ den andre en ,ang rekke &e ege,ser/ den $5rste a de enk,este og #est d%rekte st%er #e,,o# o# erdenen og s4e,en a seter/ so# t%, $orsyn%ngs?og utskr% n%ng -u,ser/ s%den &ehand,%ngen a sanse%nntrykk &are % s4e,en sk4er/ den andre en stor ko#-,%kas4on a #"ter " g% %ntr%kat #"te a sou, &e ege,ser og &ear&e%d%ng a sanse%nntrykk % henne en sk%kke,%g k4e,,er. For de $5rste sa##en$a,,er #ed 5de,egge,sen a et %sst ,%te o#r"de a h4ernen s4e,en trygt $ra ,% et/ og $or det andre g%s % t%,$e,,e 5de,egge,se a noen ,%ten de, a h4ernen % so,%dar%tet #ed he,e sa##enhengen/ #%d,er t%, re-resentas4on. Den $5rste har " $ork,are h ordan %#-u,ser so# ko##er so# et sa##ensatt #ed s4e,en seter e,,er anta/ #en er $ortsatt sk%,,es e,,er kan de,es % henho,d t%, %,4en t%, s4e,en %nn % $orsk4e,,%ge e$$ekter/ og den andre er $or a,,e at " sk%,,e #e,,o# $orsk4e,,%ge &aner og &e ege,ser . H e# kan nekte $or at a,,e d%sse kra ene he,,er % $or# a uts%kten $ra den eks-ans% e enn ,e es a de enk,e s4e, seterS H4ernen er godt k4ent/ so# en enor# $,ette e d ner e&aner #ed s"ka,te gang,%on organer re-resenterer/ e, &eregnet t%, " g% -,ass $or en ,ang s-%,, %ntr%kate &e ege,ser $or " $or#e tr"der 4ern&ane og gang,%on kro--en start?og s,utt-unktene e,,er #e,,o#stas4oner uten en anato#%sk %dV/ ,a $akt%sk kan o--dage en #yr%ade sentru# a denne sentra,%ser%ngen. * stedet $or a,,e sensor%ske ner er 9ustrah,en et senter og utstr",ende a,,e #otor ner er a s,%kt/ drXse,n noen so# ko##er -" de ko#-akte h4erner t%, % $or&%$arten % det sa##e % $,ere ner er5tter.Genere,t er det de store cere&ra,e he#%s$:rer/ so# $orr"dte de st5rste/ o# #an 5nsker sentra, &etydn%ng $or s4e,ens ,% / h ordan kan %kke $ornekte seg se, t%,hengerne a den enk,e s4e,en sete/ #en de er do&&e,. (" s%tter s4e,en % enstre e,,er h5yre h4erneha, de,enS %, de s%tte #e,,o# de to/ % -%nea,k4erte,en/ &4e,kene/ &rua/ e,,er e,,ers en u-arede de,er a h4ernen. S" natur,%g %s enn" a,,e t%,hengere a den enk,e s4e,en setetB Descartes/ Her&art/ )ot9e. Ve,/ er o--ga en s" ,ettet/ s" he,e h4ernen kun det u-arede de,en %, :re " s5ke so# %kke kan &,% 5de,agt uten " 5de,egge ,% et t%, denne erden. Den anato#%ske strukturer d%a#eter og de -ato,og%ske t%,$e,d%gheter har :rt tra e,t $or oss " ut$5re denne t4enesten. Og 4o #er de -r5 e,ser og saker har sa#,et/ 4o stra##ere resu,tatet har $unnet ut at den -o-u,:re er %kke " &,% $unnet. ,bet"de%i&+et a# pinea%k)erte%en, der /escartes s!kt enke% s)e% sete for %i# o& inte&ritet a# s)e%en er s' %en&e siden p'#ist a# pato%o&iske o& f"sio%o&iske eksperimenter t"der p' at de n"ere representanter for den enk%e s)e%en setet +ar abstra+ert fra det. I for+o%d ti% baren f!%&ende passas)e fra Con&et Cet U) er +er. :Ce corps ca%%e(6 consei%% pe(t dans %'espace +(maine o( pro&ram%eder for de %astene de Tres konformas)on-prononcs sans A('i% res(%te (n po(r %'entretien fordommer bemerke%ses#erdi&e de %a #ie po(r %a o( %'Trim des sensas)onen rcepti#it a# Mo#ements 3o%ontaires. <6emp%es no >%(sie(rs fo(rnissent %a >re(#e

(bestride%i&K #ed +)e%p sont ce(6 A(e rapportent .ei%, 2o%%e", oer&, 5+atto et >a&et :.
U)

Con&et, Trait de >+"sio%. II, s.. NIU

CotFe er ti%b!"e%i& med =erbart ' s!ke sete for s)e%en i brid&e enn i baren (med ps 119.), J& p' den anatomiske disponerin& a# br(a +ar o&s' (tsikten fra den ekspansi#e s)e% p%ass en a# de #ikti&ste tema for den ps"kiske %i#, men ikke den s'%e e%%er sist sett i +enne o& for#enter store forst"rre%ser a# sine skader. Con&et sier i denne forbinde%se (0nat et >+"sio% d( 2"st irriterende )e&, IUO ..)K :2om k)ent, den f!%e%se o& be#e&e%se ko%onner i r"&&mar&en, f!r de (tstr'%er i de cerebra%e %apper, de%#is #ed ' sette br(a, er det %ett ' for(tse, at br(dd p' det samme m' forst"rre transaks)oner a# be#e&e%se o& f!%e%se. : Men +an sier se%# etter kompi%erin& derp' a# re%aterte fakta o& menin&erK : or %(kte, #is(e%%, a(diti# o& smake inntr"kk, er det in&en fakt(m som st!ttet #i%%e #'&e ' tro at deres perception'%% spesie%t i broen for ' passere, s%ik ti%fe%%et er med de takti%e inntr"kk, :o&:, men d( kan ikke &)!re oppfatnin&en a# broen ikke %e&&e for m"e #ekt o& +ar formodnin&en ti% o#erdre#ne konk%(s)oner ..... )e& ti%st' at det &)e%der for me& n' for det mest sanns"n%i& at i den nat(r%i&e =er&an&e sansene akti#iteter, de store f%iker a# +)ernen er de eneste de%ene a# +)ernen, der f!%e%sene opp%e#de ende%i& be+and%in& der de kan adoptere en bestemt form for ' &i d"rene med materia%et for sine dommer. : J& i denne #isnin&en, stemmer etter %ette-art sam%in& a# anatomiske, f"sio%o&iske o& pato%o&iske fakta tro%i& n' de f%este f"sio%o&er eni&e. Med fakta s#$rt &enere%%e omfan&et n"%i& oppst'r .(d. *a&ner W) mot sentra%iserin& a# s)e%en setet.
W)

BMttin&. &e% @(m. I 1O?T. @"+eter @o ? >p. WW ff

:/( kan - +an sier - i d(er (men o&s' +os kaniner) p' nakne e%%er (nentb%M-tem +)erner n'r d( br(ker et st!rre anta%% indi#ider, !de%e&&e a%%e de enke%te de%ene a# +)ernen med en enke% e%%er en katarakt n'%, (ten at, +#is in&en fata% b%!dnin& oppst'r, rikti&nok ofte sk)er, 2innesperFeptionen o& de +!"ere ps"ko%o&iske f(nks)oner (ideer) for ' stoppe 3ie%ser reaks)oner .... :2e%# den kan inn#endes at det #ar s#$rt #anske%i& for d"rene ' ski%%e s#arene a# be#isst sf$re a# ref%eks be#e&e%ser, er, tror )e&, ti%bake#ist a# obser#as)oner +os mennesker, som er det #ikti&ste, men for s%ike sp!rsm'%. : or )e& +ar f(nnet en presise sammen%i&nin&er a# k%inisk erfarin& o& b rapporter, kan det sk)e i a%%e %i&&er #ed foten a# +)ernen de%er, ink%(dert den (paret, som +"pof"sen o& pinea%, pato%o&isk de&eneras)on, )a, det #irker som f(%%stendi& !de%e&&e%se (ten akti#itet a# s)e%en a%%tid p%a&et s%'ende, faktisk ofte f' +e%t #ises. :/isse to erfarin& ran&erer, +#is de +e%%er ikke b!r anses som (t#i%som be#is, &)!r

det, men ti% det "tterste (sanns"n%i& at i +)ernen ti% en fe%%es f!%e%se p%ass, et poen& %i&nende sensori(m komm(ne, %i&&er. Sa, )e& bek)enner, som )e& 5o%%ectio be&rense min tid%i&ere #isnin&er at en #iss men&de a# s)e%-fenomener er be#art, +#is, som i d(er er m(%i&, stor, %iten o& f)erner en de% a# midt+)ernen er o& d"rene i %i#e :. Dette #" ,egges t%, at det er dyr der %ngen u-arede de, a ner esyste#et er t%, stede -" h or du ska, $,ytte setet a s4e,en. Enh er ras4one,, ers4onen a den enk,e s4e,en setet #" tenke arrangert sy##etr%sk o# denne seter % en sy##etr%sk &ygget og % $or&%nde,se #ed denne sy##etr%en $,ytte dyrene kro--en. Hos #ennesker %, dette $ortsatt :re #u,%g/ % -%gghuder/ er det %kke ,enger #u,%g " $orsk4e,,%g sete $or s4e,en ,%gge % ner esyste#et. :@er#es"stem pi&&+(der oms%(tter et sentra%t or&an for inn&an&en ti% s#e%&et i form a# en &enere%t penta&ona% ner#e rin& a# #ink%ene, +o#edner#e trestammer i midt%in)en a# str'%en, e%%er de ti%s#arende "tre sk)e%ett sk"nde p' den motsatte kropps ende dri#es ned .... &an&%ia +ar +itti% s#e%&et rin&ene er ikke ' b%i (t!#d. : (2tanni(s 'o& 2iebo%d %$reb!ker 5f.. 0nat d en ed I, s. OW) +an &e %se at anato#%scherse%ts et sentra,t -unkt e,,er s#a, sentra, -,ass kan %kke &,% $unnet/ so# kan &etraktes so# sete $or s4e,en noe/ er det det $aktu# at den har grad %s nesten a,,e de,er a h4ernen $or " se etter den E; . S" satte Descartes sete $or s4e,en % -%nea,k4erte,en/ Bontekoe/ )anc%s%/ )ou%s/ 'HOPART/ Sauce R5d og ,a Peyron%es % &4e,kene/ D%g&y % se-tu#/ V%eussens % den st5rste de,en a #edu,,a/ Andre % synsner en "seneC Andre % h4ernen nodeC Arant%us % tred4e kran%etC 6%,,%s % den str%-ete "seneC Dre,%ncourt % den ,%,,e h4ernen/ 6harton og Sche,ha##er % &egynne,sen a rygg#argenC Fa&r% % &rettet k4ernenettC !*EG % rygg#argen. D%sse syns-unktene kan ha :rt s :rt kr%t%sk de,/ #en det #est $ors ar,%g kr%t%kk er &are o# a,,e d%sse syns-unktene kan g" er at det $orkaster a,t det sa##e.
E;

SX##er%ng. LAG

Forutsatt en n:r#ere t%tt -" de -ato,og%ske o--,e e,ser/ det sa##e -" $5rste ser ut t%, " -resentere &are #otsetn%nger seg %#e,,o#. !ens en #yr%ade a -ato,og%sk er$ar%ng %ser %kt%gheten a %ntegr%teten a h4ernen $or %ntegr%teten a -syk%ske ,% / synes det " :re nesten ,%kegy,d%g t%, det etter en stor #engde a andre er$ar%nger. De #est res-ekterte o&ser at5rer -" ekse#-,er -" s"r/ &,5tg45r%ng/ hardhet/ hydat%d $%nne/ &,ant andre t%ng degeneras4on % h4ernen so# ar enn" -" tross a et s :rt &redt s-redt uten -syk%sk ,%de,se % ko#&%nas4on. B,ant annet har Ha,,er =E,e#. Phys%o,. *V/ s.. @@1;/ Arne #ann = ers o# h4ernen og rygg#argen s.. 0@E;/ )onget/ anato#% og Phys%o,. a ner esyste#et/ kan s,%ke t%,$e,,er sa#,es. 8a SX##er%ng = . h4ernen ner e ud - LAA; s%er/ det er nesten %ngen de,er a h4erne#asse/ so# %kke kan noen ganger st% ner uten s-or a en u,e#-e $or ,% og s%nn/ s"ret/ s"rdanne,se e,,er 5de,agt %,,e ha &,%tt $unnet. Bare s" #erke Burdach/ so# sa#,et % s%tt erk o# h4ernens k4ente t%,$e,,er a skader og #%sdanne,ser a h4ernen % henho,d t%, kategor%er a s%ne konsek enser #ed n%t%d d%,%gence/ genere,t =***/ s. <EG;B er$ar%ng hadde ,:rt at det %kke er en de, g% % h4ernen/ so# unor#a,t er %kke o$te en $orstyrre,se a #enta, akt% %tet %,,e ha #ed$5rt/

#en ,%ke e, ne%/ % hans a&nor#%tet/ akt% %teten a s4e,en %,,e %kke ha $or&,%tt ur5rt. =Sa##en,%gn ogs" 6agners s%terer % denne $or&%nde,se S. @2G; (" er det -" t%de " ta en %sn%ng so# ,5ser de t%,syne,atende #otsetn%nger % denne $or&%nde,se/ %kke en so# t%,,ater de# " eks%stere. Uts%kten $ra de s-orad%ske sou, setene kan %kke ,5se d%sse #otsetn%ngene/ #en de kan eks%stere % $u,, styrke. Et -unkt/ et ,%te orge, de,/ a s%n 5de,egge,se e,,er $orstyrre,se s%kkert en r"dene 5de,egge,se e,,er $orstyrre,se a denne erdens "nde,%ge ,% / &5r etter-" #%nst :re n5d end%g/ og han kan %kke &,% $unnet. Seg se, #ens de t%,syne,atende #otsetn%nger % synet $ra de eks-ans% e sou, setene ganske konsek ent og enke,t " ,5se % den $orstand a andre t%, stede % organ%s#en $as%,%teter. H a er sant $or a,,e andre s4e, sete/ g4e,der &are ,%ke godt $or s%n %kt%gste de,en/ den s#a,ere. ("r h5yre ,unge er 5de,agt/ kan du $re#de,es $5,er enstre/ og h %s to a et stykke er 5de,agt/ kan du $re#de,es $5,er #ed den andre. S",edes to 5yne/ 5rer/ hender/ 'o,,atera,ge$T7e de store $art5yene kan etc % s%ne -restas4oner og ut$y,,er sa#t%d%g re-resentert. S" kan $or#",ene #ed uts%kt $ra den eks-ans% e sou, seter/ de to h4erneha, de,ene/ og t%, og #ed o-- t%, %sse grenser de,er a sa##e h4ernen/ s" ,enge s,%ke t%, " re-resentere her og er #ekt%g. H %s %kke/ s" ,ytt t%, #u,%gheten $or re-resentas4on/ og % denne sa##enheng a,,e t%,$e,,er er #u,%g % henho,d t%, ar%a&,er grunn,o / he,set%,stand/ t%d,%gere skader -" h4ernen so# o--st"r. De F,ourensIchen eks-er%#enter #ed " kutte &ort n" ett/ da &egge h4erneha, de,ene er eks-er%#ente,,e &e %s $or denne #u,%gheten $or re-resentas4on % $orho,d t%, de -syk%ske he,set4enestene/ og g% sa#t%d%g %se senere/ den enke,t doku#ent $or en $ork,ar%ng a de,e,%gheten a de ,a ere dyr #ed do&,%ng a s4e,en % $or# a %sn%ngen a de enor#e s4e,e seter/ #en de $ra enk,e s4e, seter &are 5ke #yster%et og -ro&,e#er %nnen$or &etydn%ngen a %sn%ngen. Det eneste so# synes " ta,e $or det $5rste synet a er$ar%ng s%de $or uts%kten $ra de enk,e s4e, setene kan/ kan den o en$or o#ta,te $aktu# at % har s" #ange de,er/ ar#er/ &en og ,%ke e, g" ned #ye #er a "re kro--er uten "nde,%g ,% og ,% et -" noe annet " #%ste s" eksterne h4e,-e erkt5y synes at %sse ner esyste#et og her s-es%e,t h4ernen danner h4ertet a en akt% %tet so# er t%, s4e,en akt% %tet % noen $oretrukne $orho,d/ og at se, de h4erner $ortsatt dette/ og at kan e,%#%neres uten %ntegr%teten t%, ,% og s4e, ,%der/ $ord% dette kan to,kes d%t hen at det ende,%g " ko##e $re# % det he,e tatt &are -" &e ar%ng a en %nnerste og s%ste k4erne so# en %kt%g &:rer a #enta,e ,% / og den s%ste/ h or du ska, dra -" denne konk,us4onen kan/ % en enke, so# den er enke, " seter. 8eg har %kke $unnet noe annet snakket #ed enda en regn%nger $or den enk,e s4e,en sete s%der a er$ar%ng. !en etter at #an har g"tt s" ,angt #ed konk,us4onen/ er s,uttstenen % denne konk,us4onen/ ko##er t%, den s%ste #ed%a/ &enektet a er$ar%ngC g%tt t%, h er de, a h4ernen kan &,% 5de,agt/ det er &are %kke $or #ye -" en gang/ uten den #enta,e ,% er 5de,agt e,,er $orstyrret. !en $ra :ret a dette h45rneste%n/ $a,,er s" he,e kretsen/ og har ogs" de $akta so# syntes " ha g"tt $or " $" en annen to,kn%ng. Der%#ot/ kan to,kn%ngen % $orho,d t%, uts%kten a de enor#e s4e,e setene %kke g45res -" en er$ar%ngs % he,e organ%s#en gy,d%g -r%ns%--/ #en sa#t%d%g har den n5d end%ge h45rneste%n % F,ourensIchen eks-er%#enter og $eno#ener a de,e,%g dyr. !ens det er et $aktu# so# kan #otsette seg det so# g"r $orut $or den $5rste &,%kk. +rysset a #edu,,a o&,ongata/ d s. a " ,%gge st%,,e % ska,,en de,/ der h4ernen er

kont%nuer,%g #ed rygg#argen/ &r%nger % #ennesket og h5yerest"ende dyr trygt og -,utse,%g d5d -rodusert. B5r %kke :re her ende,%g " se t%, seter e,,er den %kt%gste $orutsetn%ng $or den $ys%ske ,% et a setet a s4e,en so# sentru#/ enterta%ner/ #otoren -" dette ,% etS F,ourens G; har s5kt et -unkt % den $or,engede #arg/ g4enno# &rudd e,,er e]t%r-at%on s%kker og -,utse,%g d5d er g4ort $or " $%nne ut #er n5ye/ og $ant ut at det ar &are et kna--en",shode stor gru--e #ed gr" h4erne#assen/ s-%ssen a V? $or#ede gr" #assen % ne&&et a den s"ka,te 5a%am(s scriptori(s, so# den $4erde kran%et g"r %nn % rygg#argen/ so# ,%ten #asse 1; han &etraktet dette deres eksk,us% e e%endo##en t%,,egges a#&)!rende p(nkt e,,er @oe(d #ita%e sa#ta,er. G4enno# kutt de# e,,er st%kk deg en ,%ten trokar c<mporte->ieced so# % #edu,,a o&,ongata en at ,% et noden etter en/ er den sa##e rundt s%rku,:re sn%tt $ra resten a #edu,,a o&,ongata se-arert/ s" $a,,er %$5,ge hans o--,ysn%nger dyret so# o# tru$$et a ,ynet t%, &akken/ -usten/ noen ganger 5kt h4ertet &e ege,se -,utse,%g/ og dyret er d5dt nesten uten kra#-er og s#erte/ #ens kutt $5r og etter denne noden kan ed are se, $eno#ener a ,% et so# " -uste og h4erteryt#e. *$5,ge F,ourens/ a standen #e,,o# de to grenser h or sn%ttet $ortsatt kan sk4e uten $5rst " $4erne ,u$t e%er/ krets,5-?og her ed -rosessen #ed ,% et/ her ed d%a#eteren a noden ,% et/ s" %dt en ,%n4e. 8a/ det %ser %ntegr%teten a denne ,%,,e de, so# en ,% s&et%nge,se %kt%gere enn den t%, he,e h4ernen/ % de sa##e dyr etter he,e stor h4erne kan $4ernes #ed s%n &asa, gang,%a/ er uten -ust%ng og h4erteakt% %tet endres d%rekte e,,er sus-endert. * t%,,egg ra--orterte F,ourens -" eks%stensen a denne noden % #edu,,a o&,ongata det ,agt #erke t%, at han $akt%sk 2; $orta,te at n"r -u&ene % de &akre s-%na, ner e r5tter "rsaker %ngen tegn t%, sensas4on/ -u&er $ronten %kke #er &e ege,se % &ed5 et a ethere%nat#ung hunder/ #en ,%ke e, et tegn -" s#erte og #uske, sa##entrekn%ng &,%r o--$attet % nakken h %s du kne%-t den $or,engede #arg e,,er r5rende 0A;/ og -,utse,%g o--h5r a a,,e ,u$t e%s &e ege,ser/ her ed -,utse,%g $u,, a d5d/ h %s du etter-" $ortsatt sk4:rer g4enno# &o,%gnoder/ so# han to,ker/ s,%k at ,% et t%, noder $ortsatt ,e e %dere/ n"r ,% et ar a,,erede e,,ers he,e rygg#argen undertrykt a ether%sat%on. <tter at a%%e %o(rens anses dette p(nktet, e%%er snarere dette #e%di& %iten masse som den #irke%i&e sete for %i#et o& sier b%ant annetK :Tn #oit A(e ce p(nkt, fremste mote(r d( Mecanisme respiratoire, et @oe(d #ita% d( 2"steme ner#e(6 (bi% to(t ce A(i, d( 2"steme ner#e(6, rester attac+ Q ce p(nkt, #it, et to(t ce A('on no spar, d!r) n ' est ainsi A(e )e %'ai bien .epete a# fois, pas p%(s &ros A(e %a tRte d'(ne pin&%e. : :5'est donc d'(n point, A(i n'est pas p%(s &ros A('(ne tRte d'pin&%e, dpend A(e %a #ie d( s"stame ner#e(se, %a #ie de %'d"r pari p'f!%&ende, en (n se(% mot, %a #ie. : :Ces p+"sio%o&istes m'ont so(#ent de %e(r demande indiA(er pari (n terme anatomiA(e %a p%ace d( p(nkt presis, A(e )e %e p(nkt @omme a#&)!rende.: :Se Ce(r repondsK Ca >%ace d( p(nkt #ita% est %a p%ace d( MarA(ee par %a pointe de 3 s(bstans &rise.: :2(r %e c+ien 5er#ea( de&, %'ori&ine d( nerf >ne(matitiske &astriA(e est W mi%%im. 0(-dess(s d( p(nkt a#&)!rende. 5er#ea( 2(r %e d( Capin, %'ori&ine d( nerf

>ne(matitiske &astriA(e est I mi%%im. 0(-dess(s d( p(nkt a#&)!rende . :

G;

'o#-t. $ork,arende. / 0110. 333***/ L@G/ 3)V**/ 1A@/ $orr%ge unders5ke,se % s Rech eks-erter. * 01L<. -. <AL/ senere o--#erkso# -" 'o#-t. $ork,arende. * 01F2. 3)V*** -. 0@E
1;

R. 6agner g45r de sa##e grunnene so# &,e o--g%tt % essayet S. @2G under na net den gr" k%,e.
2;

'o#-t. $ork,arende. / 01LG. 33*V/ <F@ at dette er det #ikti& @oe(d er t%,$e,,e % s:rde,eshet/ er det %kke ang%tt.

0A;

Det er %kke o#str%dt d%sse $akta synes " :re s :rt s,"ende/ og deretter det %,,e :re s" % str%d #ed "re o enne nte utta,e,se/ #en en ,%ten de,/ a s%n 5de,egge,se e,,er $4ern%ng a ,% et er % trygge hender/ og du kan :re enda #er t%,&5ye,%g t%, " tro at her #ed seter e,,er den s%ste t%,standen a kro--s,%g ,e et%d sa#t%d%g so# setet a s4e, % to--en =se o en$or; %ste at #en%ngen er " s5kes/ so# r5ttene/ %kke a,,e/ #en #ange %kt%ge ner er og #ed sensor%ske ner er % #edu,,a o&,ongata/ h or% @oe(d #ita% ,5gner har/ kan s-ores. Etter en n:r#ere unders5ke,se/ der%#ot/ re-resenterer &"de det $aktu# so# to,kn%ngen a $akt%sk e,d%g $orsk4e,,%ge/ s,%k at % stedet $or en &ekre$te,se a uts%kten $ra de enk,e s4e, setene nesten det s%ste o--ho,dsstedet $or den sa##e %, &,% kuttet #ed det. Det er en $e,,es -,att$or# % kan %rke,%g % @oe(d #ita% %$5,ge F,ourens og andre &red er$ar%ng $or " se den re,at% t #%nste de,en/ 5de,egge,sen a de s%kreste/ #est -,utse,%g $5rer t%, d5den/ og det er sannsyn,%g at t%,hengerne a den enk,e s4e,en sete ho,de et ,%te h"- o# " $%nne en ,%ke ,%ten h4erne s-%,,et/ so# her @oe(d #ikti& -r%or%tet t %st g4ort. +an n"/ #en se, dette s"ka,te ,% s noder er he,t utryddet under egnede t%,tak uten kro-- og o--h5rer s4e, ,% / % ska, -" noen andre kna--en",shode?st5rre,se de,er a h4ernen #er s,%k at sa##e kan anta =,%ke o en$or eks-er%#enter R. 6agners $or#", d%rekte snakke;/ og #" %nnr5##e/ ,% og s4e, %kke henge -" et %sst -unkt/ #en t%, en $or&%nde,se der h er #%nste de, kan re-resenteres ed andre #%nste de, a den sa##e konteksten. S" det er #en. Fakt%sk/ har BroHn Se\uard 00; a s :rt #ange/ o$te g4entatt og endret so# %st eks-er%#enter -" #ars %n/ kan%ner og hunder/ den ene -" @oe(d #ita% kan sk4:re #ed a,,e s%ne o#g% e,ser/ &are det %kke -,utse,%g #ed en trocar e,,er #ed en e,d%g sk4e raskt s%rke, kutt/ #en #ed en ,angso#?gu%det kutt/ noe so# ska-er en -,utse,%g sterk %rr%tas4on dette -unktet % #edu,,a o&,ongata unng"s/ da kan -uste/ se, #ed akse,eras4on og h4erte$rek ens/ #ed de #est entyd%ge tegn -" sensas4on og %,k"r,%ghet $ortsatt #er e,,er #%ndre ,ang/ under gunst%ge kan ed are se,

dager. Den -,utse,%g d5d/ o--st"r det Io-eras4ons#odus =og t%, og #ed hurt%ge sn%tt a #edu,,a o&,ongata; ed F,ourens/ %kke er a heng%g a Se\uard o#ta,e a de $orsk4e,,%ge $orho,d % seg se, og er esent,%ge $or $4ern%ng a denne de,/ #en det $aktu# at den uunng"e,%ge -er%ode a raske kutt %rr%tas4on a det sa##e sa##e sto--et a -ust og noen ganger krets &:rer so# en etter o&ser as4oner a Bernard/ Budges/ SV\uard hensyn t%, -uste 0<; kan $re#st%,,es ed ga, an%ser%ng "-n%ngen %nn % de $or,engede #arg res-%rator%ske ner er/ ed EH 6e&er og andre #ed hensyn t%, h4erte?&e ege,se.
00; 0<;

* #e,,o#t%den 8ourn. de $ys%o,og. * 01FG. */ s.. <0G

Bernard % Ceeons de >+"sio%. e6p. 01F@. -. @<E/ Budge % 5ompt. fork%arende. 333*3. * 01FL. -. GL2C Se\uard % d 5ompt. fork%arende. de %a 2oc. de 1io% /<2. 01F@.

!ag n" denne $ork,ar%ngen a u,%k suksess :re o er&e %sende e,,er %kke/ h a 4eg %kke kan &este##e/ s" % er nok her det $aktu# % seg se, at suksessen a o-eras4onen er en n5d end%g %kke/ s" det &urde :re t%,$e,,e n"r den s"ka,te @oe(d #ita% t%, ho edsete $or ,% og s4e, er " &,% s5kt. 1roLn 2eA(ard f!rer b%ant annet et fors!k p' ' (<6p. I3 p. NNO), +#or +an e6tirpierte en #oksen kanin med %i#et a# noder samtidi& a%%e de 3-formede &r' masse, +#is spiss er %i#-node, o& noen a# de omkrin&%i&&ende +#it s(bstans. .espiras)on #ar, i stedet for ' stoppe, ekseps)one%t akse%erert +)erter"tme #arte, o& de andre brede fenomener som f!%&erK :C'd"r est Q peine tr!bbe% <T i% marc+e >resA(e sans tit(ber (i% tit(bait /a#anta&e a#ant %'ab%as)on d( p(nkt #ita%, apres %a seks)on m(sk%ene d( be%). respiras)on Ca s'e6c(te a#ec p%(ss d'innsats A('Q %'norma% k(pp. Moins d'(ne +e(re apres %'opration i% en man&. : /a&en etterK. :I% se promane et i% %e #e(t prendre domsto% %orsAn'on II ne semb%e " a#oir a(c(ne dimin(tion de %a #(e et de %'a(dition Ces MJ,-#eroents 3o%ontaires s'e6c(tent %ibre ment et %'Rtre tras-d"r ensemb%e. #i&onre(6. IIa man& a#ec asseF d'apptit. : ortsatt p' X/a&er etter operas)onen d"ret pr!#er ' s#e%&e, men for&)e#es, o& d!r for &rad#is !kende 0t+embesc+Lerde bare p' 'ttende. I en annen, ikke rapportert i deta%), s%ik (s. NIN) 1roLn 2eA(ard s' en kanin kir(r&i ni da&er o& noen timer for ' o#er%e#e. %ere andre ti%fe%%er er rapportert som eksemp%er p' man&e +#or %i#et med te&n p' sensas)on o& fri#i%%i& 2e%# a%%tid en tid, #ed#arte i kortere perioder, men etter operas)onen. J&s', etter a%%erede tid%i&ere eksperimenter a# 1roLn 2eA(ard 1I) p' in&en m'te i a%%e andre ti%fe%%er p%(tse%i& d!d p' &r(nn a# f)ernin& a# +e%e med(%%a, se%# i noen d"r, er denne operas)onen o#er%e#de %en&re tid. /ermed if!%&e +am den maksima%e a# %i# i +en+o%d ti% det samme i frosker o& sa%am U m'neder, #ed U ti% W (ker padder, ski%padder p' 9 ti% 1T da&er, med s%an&er o& !&%er U ti% X da&er, med fisk 1-? da&er i f(&%er N ti% N1 min(tter i d#a%e patted"r en da& i n"f!dte +(nder, katter o& kaniner IUU? min(tter i #oksen I-I f min(tt. So +!"ere (tetemperat(r, sk)er +(rti&ere d!d, s%ik

at se%# frosker d!r #ed IT ti% UT Y 5. etter noen f' min(tter.

1I)

<6per. forsknin&. @eL 9ork 1OOI. 5ompt. fork%arende. de %a 2oc. de 1io% po(r 1OW1. 3o% III, s.. XI; 5ompt. fork%arende. de %'0cad. a# sc 1OUX 88I3, s.. I?I, der etter tenn %$reb!ker. d >+"sio%. 1 <d 2. 1TN?.

/en %an&e %e#etiden frosker etter f)ernin& a# med(%%a ob%on&ata kan skri#es som i disse d"rene en be&renset p(steprosessen &'r &)ennom den "tre +(den a# (tst"r, noe som er &r(nnen ti% at de o&s' oppn'dd som i %an& tid etter at opera-s)onen i oks"&en&ass i atmosf$risk %(ft, o& den %ettere be#arin& %i# i ka%dt enn #arm %(ft som p(steprosessen +#is den f!rste &)ennom +(den %ett nok som den siste ti%fe%%e. <nde%i& 1roLn 2eA(ard refererer ti% fremtiden for ' b%i komm(nisert med +am pato%o&iske ti%fe%%er +os mennesker, som s"nes ' be#ise at den %an&somme !de%e&&e%sen a# denne %i%%e massen &r' %ednin&en ikke medf!rer d!d +er. For a,t so# t%d,%gere er n" ,agt t%, at F,ourens 0L; %nne % ,% ?noden se, en re-resentas4on a en ha, de, g4enk4enner $or s%n nye unders5ke,ser a den annen/ s,%k at h %s &are en ha, de, er sk"ret %g4enno#/ %, %kke d5d %kke $oreko##e/ #en sk4er &are n"r &egge kuttet / s,%k at ,% ?noden % denne $or&%nde,se $oreko##er % s%n he,het % henho,d t%, det sa##e -r%ns%--/ so# % $%nner % resten a organ%s#en. Han ,egger t%, ett #er &e %s t%, den andre ,agt t%,/ og kansk4e det #est s,"ende &e %s $or at h er %kke st5rre de, kan $%nne s%n re-resentas4on a andre.
0L; C'Instit.

I 1OWO. p. IO1 5ompt. fork%arende. 8C3II, OTI

H %s det $aktu# at erken @oe(d #ita%, e,,er noe annet sted/ har et -oeng &,% $unnet/ #ed 5de,egge,sen a ,% et % denne erden %, he,t s%kkert &,% 5de,agt/ #ots%er d%rekte uts%kten $ra de enk,e s4e, seter/ s" er %#%d,ert%d det store og he,st &etydn%ng so# enn" %ntegr%teten t%, F,ourensIschen ,% et node $or %ntegr%teten t%, ,% et/ har ,yset og % enke,te dr%$ts$or#er/ #en s%kker 5de,egge,se a ,% et -" s%tt 5de,egge,se -" noen #"te er % str%d #ed %sn%ngen a en/ o# ,% et node t%,,egg/ kryss/ ut %dede s4e,e seter/ #ens d5den s4e,en heretter he,,er $ra den ut %dede sus-ens4on a %kt%ge $ys%ske ,% s$unks4oner/ so# o--st"r etter at den organ%ske $or&%nde,se #ed 5de,egge,sen a den ,e ende node enn det so# kan g45res a heng%g a 5de,egge,se a denne ,%,,e de, a seg se, . +%,den t%, ,% sky,der heretter se, s%n #en%ng &are s%n t%,ko&,%ng/ og har/ &ortsett $ra kontekst/ der det ,%gger/ %ngen st5rre &etydn%ng $or s4e,en ,e er/ enn noen annen ,%ke stor haug a gr" #ater%e/ o--$5rer seg he,,er % denne sa##enheng he,t so# en n", e,,er en ent%, % noen #ask%ner/ #ed 5de,egge,se e,,er $4ern%ng a he,e #ask%nen kan -,utse,%g sto--et uten enn" har der$or t%, " %se setet e,,er den essens%e,,e &et%nge,se $or ut$5re,sen a a--aratet % den. !en antar at d5ds$a,,et ar %rke,%g uunng"e,%g -,utse,%g #ed 5de,egge,se a ,e e node e,,er noe annet sted/ %, dette ,egge t%, &are ett a kra ene so# #"tte re-resentere uts%kten $ra de enk,e s4e, seter/ $orn5yd/ #en det sa##e $ortsatt %kke %st

seg " :re so# det er en annen S-5rs#",et er o# s4e,en $a,,er sa##en #ed 5de,egge,sen a et -oeng ut a dette ,% et/ og o# dette -unktet er ogs" et sentra,t -unkt % den $orstand so# % har eta&,ert &egre-et s4e,en setet. !en $akt%sk har % %ngen er$ar%ngs grunn t%, " &osette en s-es%e,t %kt%g e,,er sentra, $unks4one,, &etydn%ng $or de h5yere -syk%ske $unks4oner den s"ka,te ,% et. !ot a g%$t anske,%gheter her at %ngen @oe(d #ita% %, $%nne % en streng $orstand/ synes #u,%g $or #eg &are $5,gende $,ukt. Du kan s% det ar %kke den F,ourensIsche/ %, det :re anner,edes/ st%,,heten #an g4e##er seg % noen/ og &are %kke " ,a de -ato,og%ske og $ys%o,og%ske o--,e e,ser nok t%, " $%nne ha#/ s-es%e,t s%den er %kke n5d end%g at det $aktu# t%, o# enk,e sou, setet n5yakt%g e%nha,te -" sa##e sted/ #en #u,%g at han $orandre Ser %cek%t sted % t%,$e,,e a en truet e,,er se, e 5de,egge,se a setet. Dette kan %kke sk4e uten s4e,en #%ster s%n ,a este st%,,%ng t%, kro--en/ s" 4a se ogs" den u,e#-en a s,%ke 5de,egge,ser. V%rke,%g Her&art $astsetter en enke, #o&%,%tet a s4e,en setet. (" $orutsetn%ngene at den anato#%ske kn% den enk,e s4e,en setet s" ,angt %kke :rt % stand t%, " #5te/ og at s4e,en % dyd " $,ykte $5r det sa##e/ ud%skuta&e,t ,%k usannsyn,%g/ #en de %,,e &,% t%,,att n"r uts%kten $ra de enk,e s4e, seter e,,ers sak,%g a en &es,ektet -oeng %,,e &,% st5ttet o-- $ord% de da %,,e ho,dt a ho,d&arheten a %sn%ngen/ #en sku,,e denne %sn%ngen o era,t e,,ers kan &are :re &asert -" grunner so# er &e art &are a den antatte ho,d&arhet a %sn%ngen/ er det anske,%g " s% h a det egent,%g er st5ttes. So# 4eg -r5 er " %se $o,gends at dette er den %rke,%ge s%tuas4onen/ kan 4eg se, $5,ge,%g &are ende seg #ot den eneste re-resentanten $or utseendet $ra enk,e s4e, seter der 4eg noen gang $%nne en a, or,%g $ors5k -" " &5te -" s%ne -ro&,e#er/ $ord% an,%g %s har en anske,%ghetsgrad %kke g4ort k,art. !en det kan &are h4e,-e/ etter #%n #en%ng/ " s5rge $or at &es,utn%ngen $or uts%kten $ra den %dstrakte sou, seter/ h %s det %ser seg at e%en t%, o--$%nnso#het a en a de #est g,5gg re-resentant $or det #otsatte syn #"tte ta/ $or " ho,de d%sse. For " e,%#%nere den anato#%ske anske,%ghet at ner e$%&rene %kke #5tes % et -unkt/ so# kan ha :rt $or entet n"r det g4e,der den enk,e sou, setet/ #erket )ot9e/ kan det ,%ke e,/ sanse eks%tas4oner h%tt%, tre$$er setet a s4e,en/ so# ner e$%&rene enten % en ner 5s -arenchy#a "-ne ut/ der er sete $or s4e,en/ og der$or $"r noen -,asser -" denne =#ed Psycho, 001; e,,er % noen $"/ se, o# &are en eneste ne ra,e e%en so# $5rer t%, setene % s4e,en $orene =!%kr. 4eg / @<@ @<1;. Den $5rste &et%nge,sen dukket $akt%sk te,eo,og%sk s" ut%,$redsst%,,ende at dette ar tro,%g den %kt%gste grunnen t%, at )ot9e henne % hans senere erker/ den andre &yttet. !en % den grad so# to ,%ke e,d%g g45r anske,%ghetene so# % -arenchy#a e,,er den enk,e e%en sanser e]c%tat%ons %,,e &,ande % en g4enno#sn%tt,%g/ d s. e nen t%, " d%skr%#%nere det sa##e %kke kan &,% ho,dt -" at det er/ #en er$ar%ngs#ess%g/ ,ener )ot9e =#ed Psych 0<0 #%cr. */ @<@; $ra dette ed at #u,%gens -arenchy#a e,,er Jsto$$ a sa##e $%&er kan k45res sa#t%d%g a $,ere st%#u,% uten at d%sse $orstyrrer h erandre t%, Un&e#erk,%chHerden s%ne esent,%ge tegnf. JBy #en ,yd?og ,ys &5,ger so# krysser syre %nn enor# ar%as4on % sa##e ,u$tro# -" sa##e t%d/ ogs" ,agre oss en r%k ekse#-e, -" &e ege,ser so# strekker seg &,ande seg %nn % de sa##e sto$$ene &are % s" &egrenset eks-ans4on

h erandre at deres g4ens%d%ge -" %rkn%ng -" h erandre nesten &are er k4ent $or %tenska-en/ an,%g o--$atn%ng/ #en he,t #ang,er. J !en n" er % % stand t%,/ #en $akt%sk %kke de#ontere ko#-os%tt ,ette %&ras4oner % s%ne $argeko#-onentene n"r de g"r %nn g4enno# den sa##e O-t%kus$aser/ og t%, a$$erent ner e -athHay t%, de enk,e s4e, setene er %kke en s-es%e,, okk(%t k#a%itet $re#o er har $5r O-t%kus$aser/ s" % %, &are de#ontere s" ,%te e%ende,er n"r de ko##er % ko#-os%s4on kan/ e,,er &5r de &are kan de#ontere s" n"r de ko# #ed den O-t%kus$aser s". +ort $aktu# er rea,%sert #u,%gheten t%, h %,ke )ot9e a heng%g/ % "re ner esyste# %kke. )ys %&ras4oner kan :re s%kker -"/ det sk4:rer og er $ortsatt sk%,,es $ra oss/ #en &are n"r det resu,terer % " g" t%, e,,er ed s%den a h er se-arat #5te $ra deres krysset "re 5yne/ so# krusn%nger -" da##ene ogs" kan -assere g4enno# h erandre/ og kan g45re s%ne e$$ekter se-arat he det/ etter )ot9e #en &5r a,,e ,ette %&ras4oner so# sender de uta,,%ge -unkter % en reg%on % 5yet/ sa#t%d%g #atet a sa##e ner e -athHay og % s%n sa##ensetn%ng sa#t%d%g an,angend de enk,e s4e, seter/ $ortsatt &eho,de s%n s:regne e ne/ noe so# kansk4e %kke er " o--,e e. !an kan argu#entere $or at s4e,en er % stand t%, " h5re/ #en $ra en &,and%ng a ,yder/ so# ko##er g4enno# den sa##e h5rse,sner en/ etter o--#erkso#het t%, enke,t,yder. !en % #" %nnse n"r %kke sto,e -" en ana,og% #ed h5r%nger/ n"r $akta #ots%er d%rekte ans%kt/ e,d%g #ye er sant a den $orstand/ so# %kke er sant $or den andre. V%dere er -" den @@. +a-%tte, grunner har :rt -"&ero-t/ etter so# se, $4ern%ng h5r%ng enke,ttoner a en ,e%re &,and%nger &5r kun :re #u,%g $or s" %dt det sa##e er -erc%-%ert a u,%ke Akust%kus$asern. Den s,u %#-ortert og eks-ortert &egre-et s"ka,te ,oka,e sk%,t/ so# )ot9e s5ker " g45re $re# eksten a ko#-os%tt ro#,%ge %ntu%s4oner og Tast&%,der $ork,art/ anske,%gheten %kke &are %kke s arer/ #en et det %kke. Ca me& &i de& noen a# de mest karakteristiske passas)er fra CotFe ber!mte o& innf%"te%sesrike som +ar b%itt %$ren om den %oka%e karakteren 1W) , (ten at det i a%%e sine &ode &)ernin&er, som m' %eses i se& se%#, men er be#art bare #ed et #ari& &r(nn%a&, #$re i stand ti% ' spi%%e +er K p. INO :2' kan a#ta som en #ariabe% parameter ti% en n(%%#erdi, o& (to#er det ' #okse ti%bake, s%ik at re&(%ariteten a# &eometriske effekter er (fei%bar%i& p' et p(nkt a# perfekt ikke-rom%i& basis o& er i&)en &enerert (to#er det. J& som en #ariabe% st!rre%se (tfo%der se& p' n", ikke siden de kommer inn dratt sine tid%i&ere ree%%e #erdier i en +emme%i& m'te med n(%% #erdi, men fordi %o#en om deres endrin& oppn's #ed denne forbi fors#innin&en a# ree%%e #erdier &)ennom, s' de &)ort %i&and inntr"kk i s)e%en #i% spre se& ti% en #erden a# p%ass i&)en i s)e%en, ikke a# innsatt et sk)(%t rom i be#isst+eten, men fordi de +ar #$rt i stand ti%, me%%om intense f!%e%ser a# s)e%en som de prod(serte for ' (nder+o%de re%as)oner som bi%det a# occasionin& &)enstander m' oppst' i&)en i den rekonstr(erte akti#itet a# perseps)on. :
1W)

CotFe, medicin. >s"c+o% INW ff

p. IIT :Ca oss finne et sted traff +ende%ser ' %a +and%e et man&fo%d a# "tre stim(%i i ordnede &eometriske for+o%d p' ner#es"stemet, s' er #i s%ike an%e&&, men som ant"dnin&er #ikti&e at nat(ren ment ' &)!re de rom%i&e re%as)oner noe for be#isst+et. 0t Men +ar de ikke fork%are noe, o& det er n!d#endi& ' o&s' bes!ke disse andre fondene +#or som +e%st i sanseor&anene, der d( kan p%asserin&en a# den opp+issede poen& fortsatt #ed siden a# deres k#a%itati#e eksitas)on ' +and%e p' s)e%en. 2iden den p'f!%&ende %oka%iserin& a# en sensas)on e%ement i romf!%e%se (a#+en&i& a# k#a%iteten p' inn+o%det, s%ik at s#$rt (%ike opp%e#e%ser kan f"%%e de samme stedene i rommet #'rt ima&e p' forsk)e%%i&e !"eb%ikk, s' m' +#er eksitas)on i kraft a# det p(nktet i ner#es"stemet som den finner sted, fikk en s$re&en far&e #i forbinder med na#net p' sin %oka%e karakter !nsker ' be#ise at #i er n!dt ti% ' (ttr"kke oss snart mer om den deta%)erte inn+o%det i denne %oka%e pre&et., kan #i br(ke det +er bare som en f"sisk ner#!s prosessen &enere%t bete&ne konstant forb(ndet i noen de% a# ner#es"stemet som #ariabe%en ner#e prosesser, som p' samme sted for k#a%itati# Inn+o%det a# de skiftende f!%e%ser ti% &r(nn er. 1e&&e prosesser forst"rre +#erandre, enten i det +e%e tatt, e%%er i s#$rt %iten m'te, o& samtidi& som de fortsetter s)e%en ' danne (nder p'#irknin& a# den sistne#nte ti% sin #an%i&e k#a%itati#e fornemme%ser som f(%&te +#er a# dem samtidi& med et annet eksitas)on +#i%ke a# de %oka%e ski%t betin&et (se%#stendi&e deres p'f!%&ende k%assifiserin& p' et sted a# den fores%'tte p%ass. : p. IIU :/isse betraktnin&er bestemmer #i ikke ' se etter de %oka%e te&n p' ner#eimp(%ser &enere%t i passi# sek(nd$re omstendi&+eter som %ike#e% #ed siden a# de f!%e%ses stim(%i bare nat(r%i&#is +ar a%%e de%er a# ner#es"stemet i +en+o%d ti% deres str(kt(r, men i be#e&e%sene, som de p' &r(nn a# deres forbinde%se med resten a# ner#es"stemet i form prod(sere det ref%eks s!ker 1?) . : o&s' s.. IUT er det sa&t at :de %oka%e te&nene i &)enopp%i#in&en a# motor tendenser.: p. IIW : or a%%e #'re f"sio%o&iske betraktnin&er, &'r konseptet (t p' at int(is)on p%ass en opprinne%i& nat(r s)e%en o& a priori an&e+Mri&es eiendom er som ikke er prod(sert a# eksterne inntr"kk, men #i%%e pro#osere bare for #isse app%ikas)oner.: Det er %kke o#str%dt/ er det anske,%g " $". A de ,oka,e sk%,tene so# #otor tendenser/ so# hun $ork,arer )ot9e/ % ho edsak $or " g45re en k,ar %dV H a er en tendens ? den n5yakt%ge $ys%kk et ordet %kke ? h %s #an er erken ekte e,,er "nde,%g stre &e ege,ser/ so# &are &are ekke % s4e,en/ tenker #%ndre/ har en s-redn%ng a -ress e,,er stress/ e,,er % det #%nste en ,%ten &e ege,se #enteS og noen #an &urde tenke -" &,ant annet " -",egge %kke den #akten so# er -",agt den ,oka,e tegn/ kun ord og kra$t % seg se, t%, en okk(%t k#a%itet " g45re. Det er %kke e,,ykket $or #eg " $" k,arhet o# det. * a,,e $a,,/ de u,%ke ,oka, karakter so# ,%gger % $5,e,sene t%, de enke,te synsner er og Tastner en$asern a heng%g a deres -,asser%ng/ $,ette %nn % -arenchy#a e,,er enke, t%,ko&,%ng a $%&er/ so# arer a,t ko##er t%, s4e,en/ &are t%, en ko#-os%tt ,oka,e tegn. (" s4e,en er o--ga en/ og #an kan s%/ oktro%ert e nen t%, " e]-,%cate k a,%teten -" denne $us4onen so# en ro#,%g ut %de,se og ordn%ngen godt. !en under h %,ken $or# du 5nsker " tenke de ,oka,e sk%,tene/ er det %kke en #yst%sk/ s" 5nsker " ,egge
1?)

noe a en s,%k e ne. )ot9e se, &enytter re,at% t uttrykk $or den karakter%st%ske $or ,oka,e tegn/ Jat h er eks%tas4on % kra$t a det -unkt % ner esyste#et/ h or den $%nner sted/ en s:regen $arg%ng get.J *ngen andre er g,ade $or " uttrykke et syn tre$$ende/ so# )ot9e/ #en de #est ko#-,%serte $argesto$$er sa##en &:rer %ngen s-or a en erd% % seg se, / $or " &,% g4ort eks-,%s%tt % ,5-et a s4e,en. Etter )ot9e =s. @@2; Jer %so,as4onen a ner e$%&re og -,asser%ngen a deres sentra,e ender &are % den utstrekn%ng det er re,e ant/ so# &egge er et #%dde, $or " g% h ert enke,t ner e -rosess #ed h5ye s-es%$%kke ,oka,e tegn h or ed hans -"$5,gende k,ass%$%ser%ng -" -,ass -" grunn er/ h or s4e,en ut$o,der s%ne %ntense o--$atn%nger. J !en h a kan du &:re $rukt denne %so,as4on % de -r%#%t% e ner e$%&rene n"r de er ansatt -" genera, ko&,e $%&er/ Hore%n de "-ner/ og so# $5rer t%, s4e,en seter/ akkurat so# -" nytt $or " &,% ,5$tet/ so# o# de grener a de sa##e Taste#-$%ndungskre%ses "-ner % en $e,,es Tastner en$aser der ,5-ere s%n annen -,asser%ng/ sannsyn,%g %s en annen ,oka,e tegn kunne huske de#/ er %kke % stand t%, " $or#%d,e d%skrete s-ace? sensas4oner/ e,,er h a h%ndrer re erseres $oreko#sten a ,oka,e tegn % grener a den sa##e sanse s%rke,S )ot9e he er seg t%, den andre %nn end%ngen =!%kr. */ @<@;/ Jso# $re#$or a,t e nen t%, s4e,en " %n$or#ere #ed,e##ene #",t n5yakt%g %#-u,ser t%, &e ege,ser/ en s,%k ordn%ng =so# har &,%tt o ertatt a ha#; ute,ukker. A,ts"/ $,eks4on e,,er $or,enge,se a ar#en g4ort/ ar det n5d end%g at denne og %ngen andre #otor%ske ner ene %, #atet de# og %ngen annen st5rre,se a str%d%gheter/ utenke,%g/ o# %kke h er a de %nd% %due,,e tr"dene kont%nuer,%g strekker seg ned t%, steder a s4e,en/ s,%k at hun kunne $%nne ha# u#%dde,&art og o--h%sse . J !en/ s arer han =!%kr. 0/ @<F;/ k a,%teten -" s%nnst%,stand det er J/ so# %kke &are st5rre,sen og st%,/ #en ogs" "sted $or hand,%ngen a henger a &"ndene % naturen k45re -" ha# .....J kA den #yr%ade a ,yd&5,ger so# krysser ,u$t/ h er %ngen t %, % en o--s-ent -,ate/ en g,assrute/ so# hun #5ter/ noe so# st5t -rodusere/ #en &are en a de# %, &r%nge -,aten t%, !%ttXnen/ &are det $aktu# at %&ras4onene so# ,%gger " g4enta rege,#ess%g -,aten er &e#ynd%get a s%n egen struktur og s-enn%ng ..... J J)age s4e,en $akt%sk he,e ska,aen a #otor%ske ner eter#%na,er &est%,t $5r/ s" kunne arten a deres %nn$,yte,se %kke :re noen andre./ V%,,e du %kke g45re % a,,e $a,, en #"te so# ,%gner s4okk/ de ar &are en &este#t retn%ng/ og &are s" %dt $ord% han/ % denne retn%ngen -" dette/ %kke tre$$er so# ner e end%ng/ &are d%sse/ %kke %,,e ha t%, " ska-e en annen &e ege,se/ kan det $or h ert t%,tenkt &e ege,se snarere &are en s:regen k a,%tat% t%,stand/ en tone a et %sst n% " % at ,%gne,ser r" arer og e,ekt% a$$%n%tet/ so# r"der #e,,o# denne t%,standen og den s:regne yte,sen t%, en %ss ner e o--r%nne,se/ er den ro#,%ge retn%ng &are a heng%g so# tar -" %rkn%ng a s4e,en/ og so# han s" ut t%, " &are tenke -" %,,edende &egynne,se t%, a,,erede har ..... J !en/ 4eg $orst"r dette synet he,t h a kansk4e er %kke he,t t%,$e,,e/ kan 4eg &are $%nne en ha, dr"-e t%, %sn%ng $ra de eks-ans% e s4e,e seter % den. For/ so# r%kt%gnok den ner 5s o--r%nne,se %kke d%rekte/ #en kun ed h4e,- a en %nter %nnsatt -arenchy#a e,,er en enke, &ane % $or&%nde,se #ed s4e,en seter/ da &are en sa##ensatt -u,s e,,er et sa##ensatt &5,ge&e ege,se $ra sou, setene $or#eres t%, ner er5ttene/ og s%den den er -,assert #e,,o# here de# Der$or % henho,d t%, k a,%teten a #enta,e %#-u,ser " de,e/

s" #" k a,%teten a #enta, akt% %tet $5re t%, utstede,se a d%sse %#-u,ser %a den $e,,es ko##un%kas4ons e%en uto er/ s,%k at enn" &este##e e%en $or $ys%sk akt% %tet a gangen % et $,erta,, a -unkter/ og $orsk4e,,en % h %,ken uts%kten $ra setene ut %det s4e, 5nsker er &are det at %kke &are &este##es a k a,%teten a %rkso#heten % s4e,en/ $orde,%ngen a -u,ser t%, et $,erta,, a -oeng/ #en so# -asser%ng a &e ege,ser % en %ss sa##enhengende $or,enge,se a kro--en. !ed ha, -arten/ #en uts%kten $ra den eks-ans% e s4e, %nnr5##er seter/ er du $orta-t uts%kten $ra enk,e ha, de,. So# )ot9e $astsetter en deco#-osa&%,%ty a kontakten n"r de s4e,e seter an,angenden -u,ser g4enno# ar&e%det t%, s4e,en/ s" !en edtake,sen a en s,%k -ara,,e,, kont%nuer,%g de#onter%ng a den utg"ende a sou, ko#-os%tt -u,ser kan o--h%sse noen o erraske,se/ og det er denne antage,sen % det he,e tatt grunn,eggende $or he,e %sn%ngen a den enk,e s4e,e seter. Ford% %kke &are a henger $akt%sk #u,%gheten t%, " ha $orsk4e,,%ge o--,e e,ser -" sa##e t%d/ og $or " g% #usk,ene &est%,t $or tanken/ #en ogs" #u,%gheten t%, " ,5se enh er r%#e,%g &etydn%ngen a " okse #ed 6achstu#e %nte,,ektue,,e e%ende,er sa##en$%,tr%ng a h4ernen. Ford% h a ed,egget t%, den uhyre ko#-,%serte store cere&ra,e he#%s$:rer kan :re de enk,e s4e, seter n"r $o,k 5nsker n"r det are &are et sa##ensatt resu,terende h%,sen $ra a,,e %ntr%kate &e ege,ser g4enno# -arenchy#a e,,er ko&,e $%&er % s4e,en seterC Ho$ern %kke %g4en denne de#onter%ng er tatt $or " h4e,-e. De %kt%gste -ro&,e#ene er o--dratt a en s,%k enke, antake,se so# ed et try,,es,ag/ #en " ko&,e $%&er og der#ed $" ganske tegnet a en try,,esta / so# sa net " o er %nne a,,e $ortsatt s" #ye -ro&,e#er #ed den sa##e enk,e s,aget seg uten en natur,o e,,er " :re $or "ttende. H a det $akt%sk er o--tatt a / so# en sansende % ett dyr ed " de,e den % to kan hen$a,,e ,%gnende/ s" hun synes $akt%sk " t%,&y en sonder,%che anske,%gheter erken Her&art er se, )ot9e syn/ h %s he,e kro--en er &ygd o-- etter de# ut a s,u#rende s4e,er/ og se-aras4on an,edn%ng kan ekke en ny s4e,. !en h %s en sy##etr%sk &ygget dyret er de,t sy##etr%sk/ h or &egge de,er ska, $or&,% den ga#,e s4e, og h or det nye o-- "kn%ngS Se, $5,ge,%g/ du %, s%/ $or&,%r den ga#,e s4e,en % de de,ene h or det er/ % andre ekket en ny/ e,,er t%, og #ed d5ende ga##e, s4e,/ og "kne o-- to nye. !en &egge %, %kke $ungere/ $ord% 4eg kan dyret $ra den ene s%den/ og 4eg kan $" ned den $ra #otsatt s%de g4enno# a,,#T,%ges kutte &ort o-- t%, ha, -arten/ og det er a,,t%d kont%nu%teten a det ga#,e ,% et &orte/ tror 4eg % h ert $a,, at de $eno#ener so# $r%tatt/ se, $5,ge,%g/ $ord% se, 4eg har g4ort noen $ors5k -" det. !en h ordan " ordne dette #ed en %sn%ng/ % henho,d t%, h or s4e,en/ #en kan &are s%tte -" den ene s%den o# gangenS Etter uts%kten $ra eks-ans% s4e, setene er ,ett. De g4ens%d%g ,%ke de,er a den enor#e s4e, sete st5tte % den sa##e #enta,e ka-as%tet s" ,enge de er % s,ekt/ og g% sa##e yte,se se-arat n"r de %kke ,enger er $or&undet &are utgangs-unktet s akere t%, h er ha, de, har #ang,et erstattet/ so# n:r#ere &eskre et % en $re#t%d%g ka-%tte, er d%skutert. V% kre er %kke noe hy-otesen o# en $antast%sk %nn$,yte,se a den #ekan%ske se-aras4on a et dyr/ #en &are det $aktu# g4e,der $or he,e organ%s#en Pr%nc%-es a so,%dar%sk sa#hand,%ng og so,%dar%tet &asert re-resentas4on/ h %s an end&arhet t%, s#a,ere s4e, setet #ed hensyn t%, de -syko,og%ske t4enester etter F,ouren eks-er%#enter -" h4ernen ogs" %st d%rekte / s,%k at egent,%g %ngent%ng her

hy-oteseg4enst"r. Det %,,e a&so,utt %kke :re s,%k/ #en det er s,%k/ og $ord% det er s,%k/ #" s4e,en setet :re en ut %det. Ser t%,&akeB uts%kten $ra de enk,e s4e, setene %, :re &asert $ra er$ar%ng. De unders5kte h or % h4ernen/ $ra $ase ut a,,e ner er/ der a,,e sa##enC s,%kt sted kan %kke &,% $unnet. Hun s5ker det -unktet/ s4e,en %,/ -" s%n 5de,egge,se a ,% / et s,%kt -unkt eks%sterer %kke. Det $orutsetter at det %,,e :re en $or&%nde,se t%, s4e,en $%&er seter og et $aku,tet a s4e,en/ det so# anko##er $us4onert %nn % en $%&er $or " sk%,,e/ og erken ko&,e $%&er/ #en s,%ke erd%er er " &,% $unnet. Du 5nsker " sk%,,e den de,en a s4e,en $ra seter de,er uten en s4e, ed s-a,t%ng a et dyr/ og &egge de,er er $ortsatt %ns-%rert. Et s,%kt syn kan %kke g45res -" grunn,ag a n5yakt%ge stud%er o# $orho,det #e,,o# kro-- og s4e, % seg se, kan &are :re &asert -" &et%nge,se a u#u,%gheten a eksakt $orskn%ng -" dette $e,tet/ $ord% a,t %,,e :re a s,%k &ruk $or sansene/ en " eta&,ere %sn%ng er satt t%, s%de her/ og et syn so# st5ttes -" #otsatte $orho,d so# er en de, a $orskn%ngen ut%,g4enge,%g/ de, %s #ots% s%ne resu,tater. Det er en $e,,es -,att$or# h %,er et syn s" %ser det seg -" $akta/ %kke -" urder%ng a $akta se, / #en -" $,ere genere,t grunn,ag/ og det kan &,% tror genere,t sett/ at her &%nd%ngen %,,e :re det % sa ner % r%ket a $akta. For " d%skutere dette % deta,4/ er denne skr%$ten %kke -asser/ s%den det kan &are :re &asert -" $akta/ og " s are -" t %sten #e,,o# de $%,oso$%ske syste#er/ kan erken %ntens4onen :re t%, suksess her. En gang/ #en &,%r #5tt #ed de $oreg"ende d%skus4oner #ed -"trengende og her a,ene %kt%g o--ga e " eta&,ere $ortr%nn so# % %, g% uts%kten $ra den %dstrakte sou, seter -" sak,%g/ kan noen t%,$e,d%ge Andre d%skus4oner o# de &redere s-5rs#", o# h %,ken so# ekse#-e, "re s-5rs#", kunne :re g4enstand $or &ruk a -,ass er $ortsatt henga #ed hensyn t%, at den autor%tat% e her %nteressert % s-5rs#",et so# er %kke &are " &este##e h a det sa##e er &rukt % edtaket t%, etterretn%ng/ #en a genere,, %nteresse/ #en ogs" de genere,,e -ro&,e#st%,,%nger so# det er knyttet / #" tas % !%trKcks%cht. Ho edsake,%g er det %sn%ng a den enk,e s4e,ens natur/ so# se, har s%ne r5tter her %kke $5,ges/ der uts%kten $ra setene a de sa##e enk,e r5tter. Ve, $5rst a a,t det kan st%,,es s-5rs#", ed o# %kke sa#ho,d ar &edre &etegne,se $or s4e,ens natur/ so# enke,het/ og dette s-5rs#",et synes $or #eg " &ekre$te/ so# s4e,en har et s" &redt ut a,g a 5ye&,%kkene % og ut$o,der seg h a n"r det g4e,der enke,het/ #en %kke enheten #ots%er. For $orsk4e,,en -" enhet a enke,het ,%gger % det $aktu# at det er $orst"e,%g so# en snar e% e,,er VerknK-$endes/ $ord% se, so# anta,, enheten er $ortsatt sk%,,e % uta,,%ge $raks4oner. !en h or$or s4e,en %kke ska, :re &undet % stedet $or et $ys%sk syste#/ so# % s%n tur er ko&,%ng a en #an%$o,d so# et -unkt % dette syste# so# en enke,t/ en rekke erknK-$endes % " &,%. So# dekker #er enn dette/ og en #eta$ys%sk anske,%gheten er % a,,e $a,, %kke her $5r/ &ortsett $ra at #an g45r seg se, . (" kan du/ se, $5,ge,%g/ og s" det so# sk4er % de #onado,og%ca, syste#er/ g45r he,heten % s4e,en $ra den #eta$ys%ske enke,het a en grunn,eggende natur a heng%g &ak de #ang$o,d%ge $eno#ener a s4e,en. !en o# det ar at en #eta$ys%kk noen gang %,,e $unnet so# k,art og uten %nn end%nger so# har s%den eta&,ert &egre-et denne

enheten og a heng%ghet a enheten a enke,het ? 8eg har se, a,dr% :rt % stand t%, " $%nne $rukt % erk,:r%ngene $ra den %rke,%ge a &akgrunnen rea, ? s" %,,e her ed %ntet #%ndre enn den enk,e s4e,en sete &erett%get. For det er %ngent%ng kunne h%ndre/ en #eta-hys%ca,,y enke, s4e, ,%ke,edes k,arert/ e nen t%, " $or#%d,e g4enno# s%tt ar&e%d -" sa##e t%d et syste# a &e ege,ser a en rekke a % a stand $ra h erandre kro--sde,er uten K&er9u-$,an9en % henho,d t%, -r%ns%--et a %rkn%ngen a &e ege,sen $ra den ene t%, den annen &are grad %s/ etterso# so,en % kra$t a dens gra %tas4onse$$ekten % %rke,%gheten s"dan har/ og det er %kke #u,%g " s% h or #ye en #eta enke,het kunne t %nge s4e,en/ #en he,,er $ra en &este#t $ys%sk -unkter enn " ta en $ys%sk $or&%nde,se a angre-et -" resten a kro--en erden. Dette/ genere,t sett/ #en &este#te syns-unkter kan se, sagt n5d end%g " g45re det. Den Her&artIsche syste# kunne kansk4e $ortsatt er/ ,%ke e,/ at uts%kten $a,,er $ra en enke, s4e, seter/ &5r det e,,ers :re ,e edykt%g %/ $ord% det %kke kan :re strengt &undet t%, denne %sn%ngen n"r ,%k $or$atteren har &undet dert%,C anner,edes/ #en det %rker #ed )ot9eIschen syste#er. For )ot9e 0G; %dent%$%serer den enk,e s4e,en essensen #ed de enk,este e,e#entene % den #ater%e,,e erden/ so# h %,ke e%ende,er %nternt $or " g% s4e,en $eno#ener/ #en har t%, g4eng4e,d &are $ys%ske $eno#ener uto er/ og se, "r s4e, er &are en % s%n natur sa##e s,ag/ s%n st%,,%ng og %ndre ut %k,%ng % henho,d t%, $oretrukket ato# % #%dten a syste#et so# ska, &,% 4e nt #atchet ha# sa##e "nde ,ege#e ato#er 01; . Her er uts%kten $ra den enk,e s4e,en -,ass en n5d end%g/ so# er " %nnr5##e at en enke, ato# a seg se, kansk4e %kke har kra$t t%, " underho,de -" &etyde,%ge a stander en sa##enheng #ed o#$attende #erk &e ege,ser/ so# =#ed unntak a #yst%ske #ed%at%ons; &are -r%ns%--et o# #o,eky,:r?e$$ekt s-or&ar s4okk er o er,att t%, de n:r,%ggende ato#er og -" den de, a na&oato#er s%den " #ed%ere $orho,det #e,,o# s4e, og hennes kro--.
0G;

!%krosk. */ @G0 $$

So# 4eg sa/ har Dros&ach Jhar#on% a resu,tatene a %tenska-e,%g $orskn%ng #ed kra ene $ra det #enneske,%ge s%nnJ og Jt%,&,% e,sen a &e %ssthet etter ato#%st%sk -r%ns%--erJ satt o-- % skr%$tene uansett )ot9e et ,%gnende syn/ #en 4eg et %kke d%sse skr%$tene $ra egen -ers-ekt% .

01;

V%sn%ngen a )ot9e er o# s4e,ens natur og dens $orho,d t%, den $ys%ske erden er %kke o#str%dt $%,oso$%sk #u,%g/ #en det er s" #ange andre s%ne $%,oso$%ske syns-unkter so# " :re t%, h%nder $or a g45re,se #e,,o# de# o# " ,ete etter det $5r en &es,utn%ng er " k,%--e det. 8eg se, tror at $or " &o enten % en ha, ?#", $ortsatt er ens%d%g/ og he,,er g" t%,&ake t%, or%enter%ng a %rke,%gheten t%, et u$orst"e,%g &ak %rke,%gheten/ har &are " e,ge det s%ste t%,$e,,et #e,,o# to $unda#enta,t #otsatte syn/ enten he,e s4e,en erden a " s-,%tte s-,%tte o-- %,k"rene dera kro--en erden % henho,d t%, det s%ste % )ot9e sanser og " se#entere t%,&ake etter noe/ #en %kke "nd ,%gnende "nd/ e,,er % "r #en%ng " knytte he,e erden $ra &egynne,sen ensartet a en "nd og " de,e . Den ene og den andre a d%sse syns-unktene kan konsek ent ut %k,et $or " :re re,atert t%, "re $e,,es %nteresser % 02; B #an kan :re % den ene og den andre

%nn % ,e ende/ s,%k at de er ganske natur,%g/ synes det #otsatte ganske unatur,%g. Der/ da/ er " ko##e a g45re,senS
02;

Det har :rt $ors5kt a )ot9e % s%tt #%krokos#os/ a #eg % #%n &ok Nend A esta.

8eg tror det %, :re her/ :rt % $ys%kken % undu,atory og kor-usku,:rt teor% so#B h er har konsek ent ut %k,et seg t%, en ko#-,ett teor%/ og h er har hatt s%ne re-resentanter/ #en % det s%ste st"tt B%ot $or so# %#%d,ert%d Fresne, $or den andre/ h or a g45re,sen har ende,%g ko##et t%, s%stS Der$or/ at -"standene/ so# -resenterte &egge teor%ene t%, den er$ar%ng so# sk%,te seg % %sse henseender $ra h erandre/ % noen $"/ #en grunn,eggende/ og er$ar%ng har :rt en ,o . S,%ke -oeng/ #en det %rker $or #eg ang"ende t %st h or er det her h or de ska, :re t%, stede/ so# $orho,der seg t%, s-5rs#",et o# enke,het e,,er ut %de,se a s4e,en setet/ og 4eg tror det er et gunst%g $orho,d so# her en gang s" s4e,dne #u,%ghet er " &este##e seg #e,,o# $%,oso$%ske syste#er a $akta. Den st5rste $orde,en #ed #onad%ske syste#er/ %nk,udert )ot9eIsche t%,h5rer 5nsker/ :re at de synes det er enk,est " he de %ndestruct%&%,%ty a s4e,en ed enke,het a #onade t%,,ater %kke o--,5sn%ngen. Ve, enk,e sentre/ kan knute-unkter %kke $or$a,,e/ #en $ors %nner n"r den so# de t%,h5rer/ hen$a,,er/ og s" ,angt ra%, denne garant%en &are t%,syne,atende/ #en % d%sse syste#ene -ostu,ere ua heng%ghet #onads/ e,,er enk,e esener e,,er hy-ostas%eren a den enk,e ato# / og s4e,ens ud5de,%ghet % den enk,este #"ten er r%#e,%g s%kker. *$5,ge er$ar%ng/ se, o# s4e,en kan t%, tross $or deres antatte se, ,e edykt%ghet :re akt% og "ken &are under s-es%e,,e &et%nge,ser $or cor-orea,%ty/ og her ed ersa utgangs-unktet $or #onado,og%ca, uts%kt he,e anske,%ghetsgrad andre %sn%nger %g4en so# det %, n" :re #u,%g etter d5den uten en kro-- o--n" det de hadde r"d t%, % ,% et #ed &are Vn kro--/ e,,er h or de kunne $%nne en ny kro--. *#%d,ert%d er den #est "-en&are anske,%gheter ,ett o er %nnes. !en den enk,este #"ten er %kke a,,t%d o er&e %sende og den $5rste og enk,este er %kke a,,t%d det t%,$redshet 9u,Tng,%chste. S" u$org4enge,%g er et -oeng/ s" u$org4enge,%g er konteksten a he,heten og den kausa,e sek ensen d% ergens % he,e so# er en de, a "rt syste#. Og n"r "r s4e, er tatt a,,erede % denne erden/ %kke $ra et -unkt/ #en $ra et stad%g sk%$tende og endr%ng og o-- okser t%, en %ss grad en de, a he,e $orho,det/ s,%k at de kan &rukes % etter,% et a en annen og &redere krets a denne u$org4enge,%g $orho,det . !en 4eg har sagt andre steder her o# nok <A; / og det er %kke -,ass t%, " s% #er o# det.
<A;

Nend A esta/ @ De,.

)a den #onado,og%ca, %s her &eho,de $orde,en a enk,ere/ #en %kke 9u,Tng,%cheren/ so# s ar -" et a, or,%g s-5rs#",/ s,%k at hun $%nner den annen s%de/ den tyngre s aret -" et anske,%g s-5rs#",. H %s h er "nd s%tter % et -oeng/ s%tter ogs"

-" det guddo##e,%ge -" ett -unktS og s%tter a,,e -unkter % &akhodet/ det so# &%nder erden/ $orho,det #e,,o# -unkteneSUts%kten $ra de eks-ans% e sou, seter a &egrensede "nder trenger seg &are " :re konsek ent " :re %sn%ng a en a,,estedsn:r :rende &e %sst -" Gud/ og " se -" ha# &"ndet a a,,e t%ng. Den #onado,og%ca, syn kan %kke t5r uten " %nne en $antast%sk rykte $or " eta&,ere Gud t%, et -unkt -" andre -unkter/ og s,%k at det returnerer &are 5kt o--ga en t%, den skar-s%nd%ghet %g4en $or " k,e a %sn%ngen a denne $a&e,akt%ge utseende/ Gud $ortsatt e,,er annen #"te " $%nne en erstatn%ng $or Gud og der#ed t",%g %,k"r #ed re,%g%5s tro e,,er sky er he,e s-5rs#",et % #5rket og %nn % &akgrunnen. Ideen monado%o&ica% m'ter CeibnitF o& =erbart Se& #i% ikke &)en&i +er, det tid%i&ere +ar +ans band a# tin& o& #esener i den pre-etab%ert +armoni, +ar sistne#nte ikke e&ent%i& et band a# tin&. CotFe st(dert be+o#et for en &enere%% band a# tin& (Mikr. I, U1I ff II, UW ff) ti% ' #$re forn!"d med #isnin&en a# en :(ende%i& s(bstans: e%%er en :bet"de%i& (ende%i&:, i +#is nat(ren a%%e %o#er, a# a%%e 'rsakssammen+en& a# tin& er (nnfan&et med dette se%#, o& som etter sin art er f(%%t ti% stede i +#er opptredener o& tin& ti% +#or som +e%st, men denne skapnin&en &i f(%%t a#s%!rer in&en. :=#a (s. U1O) &)!r +#ert enke%t e%ement som ikke kan &)!re det, +#is det er denne personen, men bare +#is det er denne personen som en manifestas)on a# dette &enere%t.: Man kan b%i fristet ti% ' +o%de denne (ende%i& s(bstans a# B(d, o& +#is )e& ikke tar fei%, m' det e%%er ideen om &od, noe som er den (%timate prinsippet om sitt arbeid o& #e#in& for CotFe, representerte B(ds sted, se%# om det fortsatt er et a%#or%i& &ap som #i% b%i &)ennomf!rt i %!pet a# de siste, men kansk)e bare for ' b%i for#entet se%# de%er a# +ans arbeid som +an a%dri k%art snakker (t om det. =#is +an noen steder #i% (I, s. UNU UIN UIW) a# den (ende%i&e s(bstans %!ser +ensikter #irker s%ike kan &i se& se%# %o#er, finner man et annet sted (Mikr. %, U1O) arten a# den (ende%i&e s(bstans eksp%isitt bare arten a# s)e%en o&s' i for+o%d, men ikke identifisert, o& dette k(nne ikke +a sk)edd (ten seponerin& a# konsek#ens. @' ser det (t for me&, men n'r )e& er t#(n&et s' ofte for ' sammen%i&ne inn+o%det i (ende%i& s(bstans enn bandet a# a%%e p(nkter med den be#isste s)e% essensen ti% ' kre#e den konsek#ens at om#endt, foresti%%e s)e%ens nat(r er at sammen%i&nin&er med den (ende%i& stoff i sams#ar med, d#s. at den ikke binder se& ti% et p(nkt, men som et b'nd opps(mmere de p(nkter, o& deretter re#erseres se%#f!%&e%i& ikke ' sammen%i&ne bindin&en a# tin& som be#isst%!s s(bstans med nat(ren a# be#isst+eten bare, men e&ent%i& den samme %i&&ende oppfinne%se. /ermed s"nes (tsikten ti% me& o&s' +er perforce +a%# ' s#are p' den m'ten de +adde bare ' &' +e%t i orden ' #$re konsek#ent, men opp+e#es, se%#f!%&e%i&. Anta/ tross a,t/ skar-s%nd%ghet $e%ret tr%u#$ %nne a,,e anske,%gheter so# h%ndrer uts%kten $ra den enk,e s4e,en seter de, a o--,e e,sen/ %,,e kunsten re-resentas4on kunne t%,$redsst%,,e he,e anske,%ghetsgrad/ e,,er " sk4u,e/ noe so# er en t%,$redsst%,,ende e,,er &are #u,%g ers4on guddo##e,%g stedsn:r :rende &e %sst eks%stens #otsetter % dette synet/ #en h a %,,e &,% unnet a den $or de -syko$ys%kkS &are $or " o er %nne et $4e,, a -ro&,e#er #ed " ko##e %nn % et #5rkt $or henne &,%nd e% og -resse de neste tr%nnene -" eggen/ #en uts%kten $ra den ut %dede seter a &egrensede "nder/ #ed %sn%ng a de $,este ut %det seter a *n$%n%te

Und % st5tte/ % en "-en og $rukt&ar #ark a eks-er%#ente,,e unders5ke,ser o--st"r der skar-s%nd%ghet ogs" $%nne o--ga er/ #en o--ga er so# ,5sn%ng %rke,%g :re $re#o er. Fakt%sk/ -" he,e &anen/ so# % %, anta % det $5,gende/ at en de, a %sn%ngen $ra den enk,e s4e, seter % $ront se, %kke &,% d%skutert/ #en he,,er ganske enke,t " s% her %kke " g". !en h %s % %rke,%g ko##er t%, " ,e ere %nn "rt syn/ kan g" #ed suksess og uts%ktene t%, ytter,%gere suksess/ h or$or ska, %kke % g" t%,S F5,ge,%g %, $5,gende &,% &este#t a de ut %dede s4e,e seter ,%ggende uts%kten. !an kan kansk4e $%nne #erke,%g at 4eg har tatt % $orr%ge kon$rontas4on snarere t%, )ot9e/ so# -" Her&art re$eranse. Her&art syn er %kke s" rart $or #eg at det %kke %,,e ha sk4edd e%ngTng,%cher <0; / #en 4eg trodde %kke det #a,-,assert. For Her&art enk,e esener er hy-er-hys%ca, e,,er &ak $ys%ske/ :re $orst"e,%g -,ass/ er den %kke desto #%ndre er $orho,det a det sa##e t%, det %rke,%ge ro##et han se, har %kke :rt % stand t%, " sa#,e %nn t%, s%ne det %ses t%, de $,este t%,hengere t%, en %kke?#otstr%dende % seg se, k,arhet/ h oretter det he,e s-5rs#",et stedet s4e, &eho,der en uk,ar &akgrunn/ -" de anato#%ske og $ys%o,og%ske -ro&,e#er hos s-5rs#", han %kke ta/ og en t %st #ed hans #eta$ys%kk er se, $5,ge,%g %kke et s-5rs#", o# dette doku#entet. !ot t%,&yr )ot9e syn og -resentert s%tt syn $ra starten k,are og s-es%$%kke #otstr%dende syns-unkter ut$ordret &e %s -" dette doku#entet/ so# gr%-e d%rekte %nn % $e,tet a er$ar%ng/ og uten re$eranse t%, et $5rste t%, " &,% studert #eta$ys%kk/ so# den er adressert a Her&art t%, $ys%o,og = erker V/ 00L;/ t%,,ate en kon$rontas4on #ed ha#. Forresten/ )ot9eIsche %sn%ng/ &ortsett $ra den s-es%e,,e $ys%ske hy-ostat%9at%on a s4e,er og g4engen g4enno# esent,%g uende,%g/ noe so# se, sagt er %kt%g og &etydn%ngs$u,, etter de andre s%de$orsk4e,,er n"r det g4e,der $orho,det #e,,o# s4e,en t%, kro--en #ed a,,e de grunn,eggende $unks4onene % Her&art I #e,,o# uts%kt he,t an,%g/ og det #este a det so# er $re#satt #ot )ot9e syn/ %,,e :re " g45re noe #%ndre he det #ot Her&art.
<0;

Det %kt%gste her er " $%nne % s T%,knyttede ,:re&5ker. d Psycho, sT#t,. Fungerer. T. V/ 00L og T. V*/ @2A $

d, sprs"%let o" forlengelse av den enor"e s$el sete. Etter " ha $unnet at s4e,en sete % streng $orstand %kke kan &etraktes &are so# en/ o--st"r det andre store s-5rs#",et h or ,angt ,ager ut %der s%n grad/ h %s &are -" h4ernen/ og h or ,angt % h4ernenS Et stort #ater%a,e $akta eks%sterer/ h a kan settes % sa##enheng #ed dette s-5rs#",et/ s-es%e,t % $ors5kene -" ha,shugde dyr. 8eg tror det er $or &eky#r%ng g" %nn % en deta,4ert sa##enst%,,%ng og d%skus4on a dette #ater%a,et her t%, s%ste $or " ,ukke #ed t%,st"e,ser so# har ne--e noe #er a den kan sees #ed s%kkerhet/ so# det $orenk,er a,t e$ter so# det organ%sator%ske og s4e, stad%u# a dyrene / den re,at% e ut %de,se a s4e,en setet okser s#a,ere/ og at %kke he,e ner esyste#et/ res-ekt% h4ernen er ,%ke %kt%ge $or s4e,en $unks4oner uten at s" ,angt kan ,%kso# trekke skar-e

a grensn%nger. * henho,d t%, k4ente er$ar%nger <<; er sannsyn,%g " :re noen tendens t%, " a %se %nsekter $a,t $5,e,se/ og % dyr h or det %kke er t%, stede % h4ernen/ se, $5,ge,%g/ kan $5,e,sen %kke :re knyttet t%,. Det %kt%gste s-5rs#",et er %#%d,ert%d $ortsatt g4enstand $or t %sten/ det %, s%/ dre%er seg o# %r e,dyr/ og % s" #"te tror 4eg det er -" rTt,%chsten/ d%skus4on a $akta og str%den o# s%n to,kn%ng $ore,5-%g o er,ates t%, de so# anska$$er d%sse $akta/ $ys%o,og $5r de dukker o-- enten #er egnet t%, -syko$ys%kk t%, " g% o--,ysn%ng/ e,,er -syko %, :re #er sannsyn,%g " g45re s,%kt. Bare noen genere,,e/ #en %kke ny/ kan kr%t%ske as-ekter $%nne et sted her.
<<;

Tre %ranus B%o, V/ L@2 A de sa##e $eno#ener og ,o er % org. )% et **/ 02< Fror%e- s%n Tages&er. / 01F<. Fe&ruar nr LEG

To,kn%ngen a a,,e tegnene so# synes " snakke o# eks%stensen a $5,e,se og %,k"r,%ghet % hode,5se dyr/ kre er stor $ors%kt%ghet/ og a,,t%d o--rettho,der en %ss grad a us%kkerhet " urdere hensyn t%, #u,%gheten $or den sa##e so# konsek ensene a en organ%sk enhet e,,er #ekan%s#e/ s" ,enge h4ernen er det/ #ed s%n $5,e,se og %,k"r,%ghet trer % $orho,d/ #en s-%,,et $ortsatt $%nner sted etter $4ern%ng a h4ernen so# en $5,ge a ytre e,,er %ndre $ors,ag uten $5,e,se og %,k"r,%ghet -" en ,%gnende #"te. He,,er %kke kan en t%,syne,atende $r% %,,%ge &e ege,ser/ e,,er egnethet og hens%kts#ess%g endr%ng a d%sse o--trer % sa#s ar #ed $orsk4e,,en -" st%#u,%/ etter so# % ho edsak har rettet s%n o--#erkso#het t%, " g% k,are %nd%kas4oner -" sensas4on og %,k"r,%ghet/ $ord% n"r t%,syne,atende $r% %,,%ge &e ege,ser % ha,shugget dyr uten eks-oner%ng eksterne st%#u,% o--st"r/ da/ &ortsett $ra det $aktu# at o$te anken a ,u$t kan g% et s,%kt -" den s"rede de,/ #u,%ghet er %kke ute,ukket at det so# $5,ge a en organ%sk ,% resten $ortsatte andr%ng og $or"rsaket a skade seg se, %ndre un9u&erechnenden $orandr%nger so# %ntern st%#u,% ut,5se &e ege,ser % s-5rs#",et/ so# kan :re s :rt ,%k &e ege,ser a he,e dyret da/ $ord% se, he,e t%d,%gere ed arer #uske,?sk4e,ettsyste#et/ uten at de er n5d end%g #ed $5,e,se og &eregne de# skyter % $orho,det. (ytten og hens%kts#ess%g endr%ng a &e ege,ser % henho,d t%, o#stend%ghetene/ #en % den grad den eks%sterer/ sky,des det -rakt%sk enhet a organ%s#en se, / a og #ed noen a "re sa##ensatte #ask%ner endre s%tt s-%,, % seg se, -asser $or $orho,d so# ko#-,%serte den -rakt%ske h4e,- a s" #ye organ%s#er %kke er o#t %stet g"r #ye ,enger % denne sa##enheng. H a heretter !an regnes so# et tegn -" %,k"r,%ghet e,,er $5,e,se/ den andre er $or s-%,,et a en #ekan%s#e/ det :re seg en enke, re$,eks #ekan%s#e e,,er en #er ko#-,%sert #ekan%s#e/ so# ko##un%serer #ed de &e %sste h4erner % $orho,d % de %ntakte dyr/ ,:rer a %nn$,yte,se/ og det -" %rker uttrykker. Fa,,er a h4ernen/ s,%k at s-%,,et kan % henho,d t%, de en gang eks%sterende an,egg -,uss g" &ort $or en stund/ e,,er under -" %rkn%ng a st%#u,% so# erstatter -" %rkn%ng a h4ernen/ $ornye/ #en uten %dere :re knyttet t%, &e %ssthet. Tegnene -" %,k"r,%ghet er da &are t%,syne,atende. Den ende,%ge utseende a $r%het a henger a u$oruts%g&arhet gr%-e %nn so# t%,$e,d%ge ytre og %ndre st%#u,% % den ko#-,%serte #ekan%s#e $or utseendet t%,

hens%kt " g% nytt%g #ot st%#u,%/ og $or " %rke t%, " $4erne skade,%ge %rkn%nger og $or " unng" hens%kts#ess%gheten #ed h %,ken #ekan%s#en $or angre-et a ord%n:re st%#u,% og $e,tet an,%g %s skade,%g $or entes set. T%, enn%ng og o--,:r%ng % ,% et kan % seg se, &%dra #ye t%, " eta&,ere #ekan%s#en og " $orsterke e] -ost g,5den a hans &e %sste &ruk. * #e,,o#t%den/ ,o ,%gheten #ed h %,ke &e ege,ser $%nner sted % ha,shugget dyr/ og reduc%&%,%ty a det sa##e -" re$,eks $eno#ener =so# &egre- er tatt a Var%ous % s :rt $orsk4e,,%g st5rre,se;/ %kke s%kker &e %se #ot assos%ert der#ed sensas4on/ etterso# de, %s en -" %se,%g ,o ,%ghet og reduc%&%,%ty -" re$,eks #ekan%s#e er %kke o era,t/ noen ganger er %kke et h%nder $or at sensas4on og -syko,og%sk stas4onen $or " sos%a,%sere -" sa##e #"te so# ,o en o# re$,eks hand,%nger etter ha,shogg%ngen enn $5r ha,shogg%ng. !en sk4e etter a &ryte ,%n4e $ra rygg#argen t%, h4ernen g4enno# kutt e,,er -ato,og%sk "rsak e entue,,e skader e,,er &e ege,ser % ,e ert a rygg#argen #ed ner ede,er % henho,d t%, ,o ene % re$,ekshand,%ng/ uten ho ed &e %ssthet/ so# er re,atert t%, h4ernen/ $5,es noe s"nt so# dette/ #en en Dette kre er $or " :re &e %st h %s #an antar at det %kke er % de de,er/ h %s kont%nu%tet er a &rutt #ed h4ernene/ og he,,er %kke $5,e,sen kan o--st" $or seg se, og ,%ke godt &ygger -" re$,eks hand,%nger enn eks%sterer % h4ernen er t%,$e,,e $ord% s-es%e,t $eno#ener a de,&art dyrene ,:rer at en #enta, enhet. grunn a se-aras4on a den organ%s#e t%, h %,ken den er ko&,et/ kan :re to se-arate enheter/ h ora %ngen $5,es h %,ken den andre $5,er Denne utta,e,sen erstatter den er$ar%ng og &e %s -" h or #otstanderne a sensas4on % ha,shugde dyr &aserer seg ho edsake,%g/ s%n eks-er%#enterende erd%. Ende,%g er to ho edas-ekter ekt,agt so# a stor &etydn%ng. For det $5rste. Ved seg se, &5r :re -" %se,%g so# kan % et o#r"de adsk%,t $ra h4ernen rygg#arg " g45re %ngen $5,e,se og %ngen #enta, dr% e #er/ s,%k at dette %kke engang &,% -" %st % det #%nste at den/ s" ,enge den er $or&undet #ed h4ernen/ %kke ande, a s%n -syko,og%ske $unks4on/ det %, s%/ t%, de &e ege,sene so# er % d%rekte re,as4oner #ed ut eks,%ng kond%s4ona,%tet #ed de #enta,e $unks4oner/ har/ ed s%n $or&%nde,se #ed de n5d end%ge h4erner/ #en ogs" kunne :re t%,strekke,%g t%, " g% ha# denne ande,en. S%den % har $or " g4enk4enne -" nytt at 4o n:r#ere s4e,en setet er en o#$attende/ &,ant annet #u,%gheten $or % -r%ns%--et a s%n !%tausdehnung er s,%k at % a,,e t%,$e,,e g%tt t%, rygg#argen/ s" ,enge dette er % $or&%nde,se #ed ho edk arter $or d%sse &e ege,sene uten at det sa##e $or " :re % stand t%, " &,% &eho $or " -rodusere s,%ke &e ege,ser e,,er $ort9uerha,ten % seg se, . * t%,,egg t%, og #ed a,,e de,er a h4ernen/ n"r det er adsk%,t $ra resten/ kan %kke g45re noe #er $or " &eta,e $or #enta, $unks4on/ sa#t%d%g so# den &%drar/ % $or&%nde,se #ed resten a den/ og en %,,e ,og%sk #"te so# a,,e de,er a h4ernen enn rygg#argen ande,en #" nekte de #enta,e $unks4oner/ h %s #an 5nsket so# autor%tat% $or h a de &%drar % $or&%nde,se #ed $unks4onene t%, he,e &eho,dn%ngen/ tester -" &r%kker so# er sk%,t ut $ra resten. * Pr%n9%-e det organ%ske $orho,det er snarere at h ordan h er de, a he,heten % $or&%nde,se &%drar t%, dens o--ga er/ og der#ed %, ogs" st5ttet a denne $or&%nde,sen % s%ne $unks4oner og ho,dt e,,er t%, og #ed &are % stand. Deretter kan det he des at eks-er%#enter -" ha,shugde dyr/ &5r de :re % stand t%, " g% h%nt o# h a so# er " ha r"d t%, en kuttet rygg#argen e,,er %kke -resterer godt % stand/ %ngen

&e %s erd% $or h a det er % $or&%nde,se #ed h4ernen t%, &%drar t%, #enta,e $unks4oner. Sekund. )%ke ,%te kan det $aktu# at #an ser ed arer de #enta,e $unks4oner % h4ernen u$orstyrret n"r en $rako&,%ng #e,,o# h4ernen og rygg#argen har sk4edd/ a h %,ke $,ere -ato,og%ske er$ar%nger a #enn og $ys%o,og%sk t%,stede -" dyr %ser at rygg#argen a de #enta,e $unks4oner h4ernen %kke ta #ed -ro-ors4oner/ s" ,enge so# den er % ko##un%kas4on #ed denne/ ed den sa##e argu#ent &are s" $5,ge,%g #"tte g45res g4e,dende ogs" ed de -syk%ske $unks4oner t%,&ake #ot !%tante%, h er de, % h4ernen/ $ord% etter t%d,%gere s%terte eks-er%#enter #ed en he, ha, ku,e a h4ernen kan $4ernes uten de #enta,e $unks4oner % ryggen ar%ge h4erne %ses $orstyrret. Snarere er t%, -r%ns%--et o# so,%dar%tet re-resentas4on/ so# er gy,d%g % organ%s#en/ so# &,e grunn,agt/ so# t%, og #ed ta- a de #est essens%e,,e de,ene $or de #enta,e $unks4oner %kke er $%,t/ s" ,enge so# &etyr " re-resentere de# er der/ uten " :re %nakt% / der$or s" ,enge de er der. Etter dette synes det $or #eg ogs" a k4ent $aktu# at etter a#-utas4on a ,e##er/ er $5,e,sen a " e%e det sa##e $ortsatt t%, stede/ og se, t%,syne,atende $ortsatt $5,te s#erte % det sa##e/ %kke strengt &e %st at/ s" ,enge d%sse ,e##er %kke er t%, stede/ de -syko$ys%ske akt% %teter so# d%sse $5,e,sene er &asert % ner e strekke seg %nn og &%dra % so,%dar%tet #ed d%sse $5,e,sene. S-5rs#",et o# h or %dt den s#a,ere sou, sete/ % stedet $or " ut %de seg t%, he,e h4ernen hos %r e,dyr/ %kke t%, en &este#t de, a sa##e er " &egrense/ ,%der a de sa##e -ro&,e#er so# s-5rs#",et o# det %kke strekker seg % det #%nste % noen dyr uto er/ s,%k at at s" ,%te har det :rt en s-es%e,, &es,utn%ng $5r n". The On,y/ so# a,,erede &e#erket %nns-%,,/ &este#te $ys%o,og%ske eks-er%#enter tyder -" at %kke a,,e de,er a h4ernen ,%ke %kt%g $or s4e,en $unks4oner/ $or ekse#-e, ed &are " $4erne den store/ #en %kke den ,%,,e h4ernen/ akt% %tetene t%, s4e,en noens%nne ,%der <@; / !en erd%ene a %sse $5,e,ser er knyttet t%, %ntegr%teten t%, de sentra,e de,er/ so# "-ner % de sensor%ske ner er. !"ten Ga,, har %st ed,egget a s4e,en akt% %teter t%, %sse de,er a h4ernen kan &etraktes &erett%get erken a er$ar%ng e,,er a -r%or% &etraktn%nger so# t%,strekke,%g.
<@;

'o#-. -" Be9ugs,os%gke%t den ,%,,e h4ernen a de &e %sste s4e, akt% %teter/ s:r,%g de nye unders5ke,ser a 6agner % gud%nnen. ge, (u#. * 01EA. !e,d%ng nr. L

e, EV og finalen. Den Forr%ge o--su##ert/ kan du se g4enno# eks-er%#ente,,e $akta og saker so# ska, e,&egrunnetB 0; At &e ar%ng a s4e,en % dette ,% et %kke er &asert -" &e ar%ng a et &este#t -unkt e,,er #%nste kro--sde,/ #en -" den so,%dar%ske sa#s-%,,et #e,,o# ko#-onentene og akt% %teter % kro--en % g4ens%d%g su--,e#ent og #ed o-- t%, %sse grenser/ n" #u,%ghet $or g4ens%d%g re-resentas4on so# der$or o# " s5ke #er re,atert t%, dette setet a s4e,en % he,e kro--en.

<; At de $ys%ske akt% %teter/ h ora $5,e,se og &e %sste -syk%ske %rkso#het a henger % det he,e tatt/ $or %kke " g% &are g4enno# &art -" et &este#t -unkt a ,ege#et se, / #en under dr%$t % en %ss grad s,%k &:rer so# der$or er $or&undet #ed dette n:r#ere sou, sete % en %ss grad % det organ so# ska, s5kes. @; Det % sa#s ar #ed den organ%sator%ske og s4e, n% " er enk,ere/ okser den re,at% e ut %de,se a s4e,en s#a,ere sete. L; Det $aktu# at %kke a,,e de,er a h4ernen har sa##e &etydn%ng $or s4e,en $unks4oner. * #otsetn%ng t%, dette/ -" s-5rs#", o# han ar ed na n a,ene t%, " s5ke de erte&rater er % dyr so# har en h4erne/ h or %dt og % h %,ken grad dekker t%,n:r#et uten$or h4ernen og % se, e h4ernen/ %kke er &este#t a h er der$or tatt grunn/ og a,,e -ro&,e#er t%, s%de #otargu#enter og $ornekte,ser a anske,%ghetsgrad $ra #otsatt s%de kan :re %#ot. Enda #%ndre er -h%,oso-h%scherse%ts en a g45re,se % denne $or&%nde,se g%tt/ s,%k at ende,%g utta,e,se so# et s-5rs#", o# tro a h er enke,t g4enst"r/ noe so# er " s5rge $or $or&%nde,se a hans andre %sn%nger. Etter $or&%nde,se #ed "re egne syns-unkter/ og #ed hensyn t%, o#ta,e % de $5,gende ka-%t,er %ses se, etter so# den #est sannsyn,%ge oss. Stedet a $ys%ske akt% %teter der &e %sste s4e, akt% %teter er knyttet % $unks4one,, a heng%ghet/ e,,er kort sagt/ er den n:r#ere s4e,en setet %kke &are #ed anta,, u,%ke ska-n%nger/ #en ogs" % de sa##e ska-n%ngene %kke $ast a grensede ed a heng%g a dette/ e,,er at s$:re a sensor%sk akt% %tet e,,er h5yere #enta, akt% %tet er he det/ ho ed %,dsted a &e ege,ser so# er g4enstand $or &e %ssthet/ kort -syko$ys%ske akt% %tet o er terske,en/ s%n st%,,%ng og grad endr%nger. T%, enh er t%d %, det :re et -oeng % ner esyste#et/ h or den $%nnes/ res-ekt% %nn % h4ernen/ h or denne akt% %teten er sterkest/ og her kan de res-ekt% e ho edk arter a s4e,en e,,er s4e, sete ser % den s#a,este $orstand. Fra dette -unktet &e ege,sene #ed a tagende %ntens%tet g4enno# he,e tar#kana,en a ner e $%&re % h4ernen/ rygg#arg/ %, ner er g"r/ so# ko##un%serer #ed denne/ og $or s" %dt so# de har en %ss grad a styrke/ terske,o#r"de/ ogs" &%drar t%, $orst"e,sen " st%ge o er terske,en/ og h a so# kan :re o-- t%, $orsk4e,,%g st5rre,se % henho,d t%, o#stend%ghetene. Enten det kan #ed%ere rygg#arg og ner e se, etter se-aras4on $ra h4ernen e,,er #enta,e $unks4oner/ a heng%g a o# de $ortsatt kan generere -syko $ys%ske &e ege,ser a t%,strekke,%g styrke t%, " o erst%ge terske,en etter h a so# kan :re ogs" $orsk4e,,%g % henho,d t%, o#stend%ghetene/ og % sa#s ar #ed den t%d,%gere $ors5k er %kke s%kker dec%da&,e.

(((VIII. )verfring av 3e'ers lov og det fa t#" av ters elen i de indre psy ofysi . +,

So# 4eg tror 4eg har g4ort nok #ed $orr%ge ka-%tte, d%skuterer genere,,e %nn,edende

s-5rs#",ene/ s,"r 4eg t%, det 4eg % henho,d t%, edtatt sk4er her enn se, e %nngangen %nn % det %ndre -syko$ys%kk a den @E. +a-%tte, ut-ekt -oeng a utseende.
0;

* $orho,d t%, S. 1< Re %s4ons - <<0

Den 4ur%d%ske $orho,det #e,,o# st%#u,us og $5,e,sen er &es-rochener#a7en %,k"r $or #e,,o# st%#u,us og -syko,og%sk akt% %tet -" den ene s%den/ #e,,o# -syko,og%sk akt% %tet og sensas4on -" den andre. S" det er n" det sa##e g4e,der $or " $%nne " snakke o# st5rre,ses$orho,d a -syko$ys%ske akt% %tet/ er % " $" tak % de %ndre -syko$ys%kk % $or&%nde,se #ed den ytre og #ed den n5yakt%ge teor%en o# &e ege,se/ #" tenke den -syko$ys%ske akt% %tet #ed sa##e ska,a #",t/ % #ed $ys%sk akt% %tet/ #ed h %,ke den er st%#u,ert $ra uts%den/ e,,er anken/ h %s det er $orst"tt so# en akt% %tet #",/ det %, s% ed den ,e ende kra$t/ so# enn" %kke er tatt #ed/ s,%k at de #",te den k%net%ske energ% a st%#u,us er -ro-ors4ona,? og -,ukke o-- h a so# er " unders5ke h or %dt og % h %,ken grad &are he,,er det er t%,$e,,e. Fakt%sk/ genere,t sett/ %ngent%ng so# h%ndrer at to ar%a&,e er #",t #ed den sa##e #",estokk/ og enda he,,er %kke er a sa##e st5rre,se/ og he,,er %kke 5ke -ro-ors4ona,t #ed h erandre og a ta n"r de a,,erede er en $unks4on a h erandre. An ende,se a sa##e E,,e har &are den $or#e,,e $orde,en a " :re % stand t%, " $orst" &"de enk,ere og uten reduks4on a de $akt%ske $orho,d. Det %kt%gste s-5rs#",et so# har det t%, " hand,e $5rst/ er $5,gendeB Er 6e&er ,o / so# s%er at E#-$%ndungs9uHKchse er konstant n"r den re,at% e Re%99uHKchse er konstant/ og det $aktu# a terske,en/ % henho,d t%, h %,ke $5,e,sen o--n"dd en #erk&ar erd% &are -" noen %sse &egrensede t%,taks erd%ene/ $or de %ndre -syko$ys%kk % et $orho,d #e,,o# sensas4on t%, -syko?$ys%sk akt% %tet sette den #"ten at den st%#u,ans og s%n takkne#,%ghet ed erd%er -ro-ors4ona, -syko$ys%ske akt% %tet re-resentert tenker/ e,,er rettere sagt % en re,as4on #e,,o# den -syko$ys%ske akt% %tet $or st%#u,% a den ty-en so# en -syko?$ys%sk $5,e,se og s%n takkne#,%ghet ed erd%ene -ro-ors4ona,e akt% %tet re-resentert tenker. !ed andre ord/ a henger a o--$atn%ngen a -syko?$ys%sk akt% %tet e,,er henger den -syko$ys%ske akt% %tet $ra st%#u,% %nnen$or &etydn%ngen a den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e,/ so# s%er at det $5rste t%,$e,,et den a&so,utte NuHKchse den -syko$ys%ske akt% %tet so# st%#u,ans/ andre/ h %s $5,e,sen %,,e g" h or den -syko$ys%ske akt% %tet -ro-ors4ona,t. Se, et e,d%g genere,t syns-unkt/ er t%,strekke,%g t%, at $atter edtak % $a 5r a den $5rste antake,sen. Etter at de grunn,eggende $orsk4e,, #e,,o# $ys%ske og -syko,og%ske o#r"der en a heng%ghet #e,,o# #enta, og $ys%sk akt% %tet % henho,d t%, den grunn,eggende $or#e, og #",%ng $or#e, er he,t tenke,%g/ #ens en s,%k a heng%ghet #e,,o# to $ys%ske akt% %teter/ so# re-resentert -" den ene s%de a den %rr%terende %rkn%ng/ -" den annen s%de/ ed den -syko $ys%sk akt% %tet / % $or# a $ys%sk og $ys%o,og%sk ,o er %kke #u,%g. P" den annen s%de/ er det %kke det enk,este og #est natur,%ge t%,stand/ kan % t%,&y under A-ost,enes g4ern%nger/ at NuHKchse &ege%stret a ,ys og ,yd st%#u,ans % de

%sue,,e og aud%t% e akt% %teter g"r NuHKchsen st%#u,ans -ro-ors4ona,/ s" ,enge det organ ,%der. (este %#%d,ert%d -ro-ors4ona,%tets %kke " &enytte/ $ord% 6e&er ,o %kke ,enger g4e,der. Se, $5,ge,%g er denne antage,se %kke er he,t n5d end%g/ $ord% st%#u,us %kke ,5ses %kke de organ%ske akt% %tetene % henho,d t%, -r%ns%--et $or s4okk/ og % k4enner %kke % t%,strekke,%g grad s,%k det ut,5ser en s,%k t%, den $orho,ds#ess%ge o ergangen a det sa##e a de eksterne eks%tas4oner % de nor#a,e grenser he der " kunne sensor%sk akt% %tet uten ytter,%gere arse,. H %s/ der%#ot/ er a,get #e,,o# denne enk,este og #est natur,%ge og en #otsatt #eget usannsyn,%g t%,stand/ og h %s denne t%,stand kan ytter,%gere sett a andre grunner/ kan &es,utn%ngen %kke :re t %,so#t. Her er de a %k $ra -ro-ors4ona,%tet #e,,o# NuHKchsen a st%#u,us og -syko$ys%ske akt% %tet/ %ser $ors5k n"r st%ger %sse grenser/ %kke noe rart/ $ord% se, $or enk,e s4okk e$$ekter o--st"r t%,s arende a %k n"r %sse grenser o erskr%des/ 4o ,ettere kan $or entes n"r st%#u,anse %nter ens4oner % ko#-,ekse organ%ske #ask%ner. Den k%net%ske energ% a en streng e,,er -,ate og der#ed den $ys%ske %ntens%teten a ,yden er $a,,h5yden a et $a,,ende ,ege#e g"r det -ro-ors4ona,e s" ,ang =T. */ s. 0G2 $;/ so# den e,ast%ske grensen %kke o erskr%des/ og dette er t%,$e,,e/ $%nner strengen -,ate e,,er en -er#anent $or,enge,se/ ko#-res4on e,,er s"rskader g4enno# kro--en det dekket/ s" dette -ro-ors4ona,%tet ,%der en kras4. Den NuHKchse den $ys%ske ,yd o,u# $re#de,es :re a heng%g a den sa##e $unks4on a NuHKchsen den ,e ende kra$t a den %&rerende tr"d e,,er -,ate/ #en %kke $ra de a $a,,h5yden a den $a,,ende ,ege#e.Der#ed er $5,e,sen $ortsatt o#str%dt -" sa##e #"te $ra det -syko ,e ende kra$t a ner er/ #en %kke ,enger enn $or st%#u,us/ a henger se, etter a styrken a en st%#u,us so# o erst%ger grensene $or gy,d%gheten a 6e&ers ,o . Ogs" Para,,e,, Act =T. */ +a-. 0<; er &are ko#-at%&e, #ed den $5rste antake,sen og kan ogs" &etraktes so# en konsek ens a dette. * henho,d t%, denne ,o / &etyr st5rre,sen a de o--$attede $orsk4e,,en #e,,o# to st%#u,% %kke endres n"r $5,so#heten er a stu#-et ,%ke $or &egge. !en de %, #"tte reduseres derso# den o--$attede $orsk4e,,en he,,er -ro-ors4ona, %,,e de a&so,utte $orsk4e,,er % -syko akt% %tet enn den re,at% e/ $or derso# h er a de to st%#u,% % kra$t a en a stu#-et $5,so#het &are $re#de,es ut,5ser en ha, -arten s" sterk -syko?akt% %tet/ so# ogs" er d%$$eransen a det sa##e ha, redusert. Derso# e%en og #ed en ,ogar%t#%sk a heng%ghet a %ntens%teten a det s-ent ed ,ys?og ,yd?st%#u,er%ngs &e ege,ser a styrken a st%#u,us % henho,d t%, den andre t%,stand &etraktes so# #u,%g/ %,,e det %kke :re nok/ #en so# $5,e,sen a &anen a tonene % det aktue,,e ,o er $oreg"r enn den t%, styrke/ s,%k at #an #" tenke %&ras4ons anta,, -syko &e ege,se a heng%g % denne sa##enhengen a %&ras4ons$rek ensen a st%#u,us/ noe so# er utenke,%g % %rke,%gheten. *$5,ge den sa##enheng % h %,ken det $aktu# a terske,en #ed 6e&ers ,o a #",%ngen $or#e,en er/ &este##er s-5rs#",et o# h ordan denne ,o en ska, o er$5res %nn % det %ndre -syko/ ut %,so#t -" sa##e t%d/ er s-5rs#",et $or det $aktu#. !en % unders5ke #er s-es%e,t #ed hensyn t%, s%stne nte/ er s-5rs#",et o# -" sa##e #"te so# den st%#u,us so# o--st"r ed ha# -syko &e ege,se #" n" en %ss styrke/ ere %

stand t%, " g45re det $5,e,se/ h oretter grense erd%en a st%#u,us %,,e :re en -syko den % stand t%, " dr% e &e ege,sen t%, s%n terske,/ e,,er o# st%#u,us snarere &are har t%, " n" en %ss styrke $5r den -syko &e ege,sen stad%g &egynner/ og #ed &egynne,sen a den -syko &e ege,se &egynner/ $5,e,sen u#%dde,&art. S%stne nte $orutsetn%ng %,,e synes uo#t %ste,%g $ra genere,,e &etraktn%nger #eget #u,%g. H %s en hest trekker en tung &%, -" d"r,%ge e%er/ s" det %, %kke :re #u,%g " sette den % &e ege,se %nnt%, %nnsatsen st%ger en %ss st5rre,se/ $ra da han ko##er % gang. P" sa##e #"te so# han n" er % gang/ ut$5rer han #ed s%n &e,astn%ng/ og den #%nste hast%ghet a &%,en ogs" ut$5rer % seg se, en res-ekt% en a ,asten. S" kan du s%/ er se, $5,ge,%g en %ss styrke a st%#u,ans n5d end%g $or " &r%nge -syko,og%sk &e ege,se % &e ege,se/ #en %kke $5r en %ss styrke -" -syko,og%sk &e ege,se $or " &:re sensas4oner/ #en den #%nste s,%k &e ege,se %, ogs" g4enno#$5re en #%nste sensas4on. !en denne to,kn%ngen er uho,d&ar s :rt $aktu# at det er %kke o er$5r&ar t%, $orsk4e,,en terske,/ og ut %,so#t det sa##e -r%ns%--et a $ork,ar%ngen #" :re t%,strekke,%g $or &egge tersk,er. H %s 4eg a&so,utt et a st4ernene % dags,ys %ngent%ng kan o--dage uten u4e nheter he,t -" en raskt rotert -,ate #ed h %te og sorte sektorer/ s" 4eg kan %kke s% det er g4ort noen -syko$ys%ske %nntrykk/ #en det &,e g4ort noe annet %nntrykk/ so# #er #erk&are $orsk4e,,er s,%ke s#" kan %kke ko##e t%, " &,% #erk&ar &are ed su##er%ng. S" %kke noe a,g/ #en enn " anta at en ree,, $orsk4e,, -syko %nntrykk/ #en kan %kke to,kes so# en $orsk4e,, er $ortsatt &e %sst,5s/ h %s den %kke o erst%ger en %ss st5rre,se/ #en dette er " %nnr5##e $or $orsk4e,,er/ s" det er a sa##enhengen/ $akta a anken ? og $orsk4e,,en terske,en :re " %nnr5##e se, $or a&so,utte st5rre,ser. Ogs" 5nsker 4eg " huske noen enk,e $akta so# %ser at trans-ort a -syko$ys%ske akt% %tet kan %#%d,ert%d :re engas4ert uten " a,,erede &:re sensas4on/ e,,er rettere sagt/ at ekse#-e,et -" &%,en g4e,der %kke $or "r sak. !er s-es%$%kt/ er d%sse $akta $akt%sk &edt o# en $ork,ar%ng &are n"r % ender oss t%, #er s-es%$%kk urder%ng a o--#erkso#het senere. Frokost -" sengen/ 4eg an,%g %s tenker -" -ot-ourr%. Sengen er #ot en s art Sto e-%-e -" en ,ys egg. S%den hodet er $ortsatt/ s" %nn-rentet seg se, h %s 4eg er ute etter e%nge&rochene# #orgen,yset #ed "-ne 5yne/ %nntrykk a den s arte tu&e sterk % tankene/ #en 4eg tenker -" a,t annet/ og dette %nntrykket er #eg he,t &e %sst,5s. Ve,d%g o$te/ #en 4eg er n"r 4eg s" %g4en ,ukket 5ynene/ &,e tru$$et a en #eget %ntens h %t etter&%,de a o nsr5ret. Den $ys%ske %nntrykk &,e s",edes g4ort % en s,%k $or# at den %sue,t %nntrykk kunne o--st"/ #en han/ s" ,enge o--#erkso#het a ,edet/ $or&,e &e %sst,5s/ og a,,%ke e, kan %kke etter-" g" %nn % &e %sstheten. Re-orts en ,%gnende Scores&y <; . Han tok o$te nytte a de,er a et o&4ekt % eks%sterer % %rke,%gheten/ noe so# %kke hadde sk4edd #ed ha# #ens du ser #ed "-ne 5yne t%, &e %ssthet.H %s en a henrettede % st5rre ty-e utskr%$t $ont &,e ,5st ute,ukkende s" Scores&y tyder -" at han hadde ,yktes " ,ese den t%,st5tende tegnet e,,er tegnene % eks%sterer % %rke,%gheten.
<;

*nst%t. * 01FL. 0FL/ h or %$5,ge )%e&%g og +o--s 8ahres&er. * 01FL. 01F

S,%ke o--,e e,ser kan g45res % s$:ren a h5rse,. Det ta,er/ $or ekse#-e,/ noen #ed oss/ #en % &,%r d%strahert og %kke h5re =%kke &e %sst; h a han har sagt. * det 5ye&,%kket det/ #en % sa#,es/ og h a han har sagt/ ko##er %nn % "r &e %ssthet. Der$or $e,,es -,att$or# so# hadde &e ege,sene so# &%nder h5r%ngen/ ska, a,,erede o--st"tt/ og %nnsa#,%ng a o--#erkso#heten &are hatt suksess/ $or " ,5$te de# o er terske,en. >' denne m'ten, kansk)e ti% o& med en tid%i& inntr"kk accreditin& f!rst senere kommer ti% be#isst+et som akkrediterin&s senere, n'r oppmerksom+eten f!rst b%e rettet mer ti% senere enn tid%i&ere. /ette res(%terer i en me&et paradoksa% erfarin& at /r. =adekamp i >re(ssen fork%art. 5%(b a#is I) som sier f!%&endeK :/et er me& (sier +an) de b%od %a Gipper tri&&er f%ere &an&er sk)edd at b%odet fra #enen +oppet (t f!r de b"tter &ikk a# som sa&t, )e& er ikke noe som t"der p', se%#f!%&e%i&, at denne time re#erserin& a# de to +er. spr'k kommende +and%in&er +ar faktisk sk)edd, men )e& s' dem, )e& snakker om det som !"et snakket +)ernen Min !"et forta%te min +)erneK bare f%"ten a# b%od fra b%od'ren er #e%%et o& et !"eb%ikk senere er o&s' %iete a# 2c+neppers i. %ednin&en ned. /enne paradoksa%e fenomenet +ar minst presentert for me& et +a%#t d(sin &an&er. a%%tid )e& b%e o#errasket fordi n'r )e& tid%i&ere +ar trodd, fordi +(n #ar a%%tid (te. #isste )e& derfor ikke #i%k'r%i& etab%ere., tidsforsk)e%%en me%%om de to postene #ar se%#f!%&e%i& en na#n%!s %iten, men +an #ar a%%tid stor nok ti% at )e& kan kre#e rikti&+eten a# min obser#as)on som (t#i%somt .... or en tid siden forta%te )e& =r. /r. 2c+meisser med at samme fenomen det b%e o&s' sk)edd en &an&. =an s' f!rst b%odstr!mmen fra arterien &)!re det bra, s' da start #eks%er, o& s' +!rte +an s%a&et. : orfatteren %a&t merke ti% fortsatt #idereK :Se& !nsker ' tro at )e&, p' b%odstr!mmen #ar #e%di& spent i a%%e ti%fe%%er der )e& m!tte bedra&.:
I)

=er if!%&e ec+ner sin 5entra%b%. I 1OWU. 2. UNN

2anns"n%i&#is a# %i&nende art som tid%i&ere erfarin&er er f!%&ende, som =artmann U) %a&et i an%ednin& a# eksperimenter som +an mener a# disk(s)onen a# for+o%det a# den s'ka%te person%i&e forsk)e%% for en spesia%konstr(ert apparat ansatt.
U)

Br(nert b(e f Mat+em. 888I, s. 1X

<n k(nsti& st)erne &ikk med (niform be#e&e%se %an&s en ska%a foran et kast, o& m'ten +an i en 2ec. beskre#et b%e de%t bare inn i 1T de%er. @' en de% a# ska%aen b%e %est der st)ernen p' det siste s%a&et f!r tr'den #ar, s' +an m'tte #$re p' neste s%a& ti% 1T ska%a. :^ obser#ere i denne t"pen, - sier forfatteren - Se& +adde en s$re&en fenomen @'r )e& br(ker ska%aen p(nktet +#or st)ernen m'tte #$re p' andre s%a&, tid%i&ere #isste, )e& trodde poen&et med %"s, men p' inn i s)okk fortsatt om T. W di#is)oner (#eks%ende

me%%om T,I o& T,O) for ' b%i sett p' de rikti&e stedene, s' derfor den informas)onen r(ndt T Y, TW #i%%e #$re for stor., )e& pr!#de na#n, &anske skarp ' se o& ' #$re &anske oppmerksomme , #irker det som om den stadi& n$rmer st)erne p' det p(nktet for et !"eb%ikk st'r sti%%e, s' )e& b%e fristet ti% ' tro at det m' #$re stedet der st)ernen st'r p' inn i s)okk, #$re s#$rt skarp #irket bestemt. Jfte, men s"ntes ' #$re st)ernen i&)en (ten stabi%itet i )e#n e%#a, mens den andre s)okk ' &' bort, da +an f%!" (nder streiken s%ik den #ar #ed rikti& tidsp(nkt &)ennom o& indikas)onen #ar rikti& /ette sk)edde det meste p' s%(tten a# obser#as)ons serien da )e& #ar som a%%erede tr!tt, e%%er n'r. Se& &)orde obser#as)oner %itt nonc+a%ant. 2amme fenomen )e& +adde &ikk &)ennom p' enda saktere o& raskere be#e&e%se, for eksempe% med en s#art prikker p' papiret p%ate, pari i sek 'tte. inc+es., for#entet rommet #ar o&s' det samme, ca 1 Z NT a# den %!pes i 1 sek pat+La" :. :<n fork%arin& p' dette fenomenet )e& #i%%e ikke en&an& t!r., /et er som om d( dedikere en &an& de periodiske nat(r sek(nder s%'r enorm oppmerksom+et. /ermed d( for#ente s%ike kansk)e se%# +#ordan man f!%er en for#entet b!%&e som det tid%i&ere enn +an e&ent%i& er &)ort mens #andrende st)erne som mindre oppmerksom+et, )e& a%%tid ta p' en n"e steder ti% be#isst+et, s)e%en, +o%der det +ardt, to +etero&ene b(tikker, for ' +!re o& ' se, ' &)!re p' en &an&, som om tanken p' sett %"s f%ekk nac++inke ti% en annen &an& en som b%'ser mindre akte den #andrende st)erne med st!rre interesse forf(%&t, o& s' &)ennom +am f%" (ten ' stoppe i et &ratis k(rs #ed %"den, )a ti% o& med se %!pe foran +am. : : or %"set b%inker +o%der det %an&t #anske%i&ere ' sette opp en ti%s#arende sikker metode for obser#as)on. @oe %i&nende b!r %e&&es ti% &r(nn +er, sek(nder s%'r som for#entet fenomener, som det kre#er, men ' f!%e b%itsen som en o#erraskende opptreden etter. /enne )e& +ar, )o st!rre (sikker+et a# disse obser#as)onene fordi, bare ikke kan opp&is, o&s' #iste se& indirekte i obser#as)oner p'f!%&ende forsinke%se - for m"e informas)on fra de som #ises &an&er -. fast bestemt p' ikke (t : T%, t%d,%gere d%rekte grunnene t%, at 4eg satt $ortsatt o-- $5,gende genere,,e syns-unkt. S%den -rosenter a de -syko?$ys%ske &e ege,ser er uten$or "r u#%dde,&are -erce-t%&%,%ty/ #" % urdere n"r du e,ger #e,,o# u,%ke #u,%ge $orutsetn%nger ho,de -" det so# t%,,ater $akta -" den enk,este og #est ko#-,ette % Nusa##enhan?ge re-resenterer. )a oss n" %se h ordan re,as4oner #e,,o# &e %sste og u&e %sste tanker/ s5 n og "ken/ genere,,e og s-es%e,,e &e %ssthet $eno#ener % korte/ de genere,,e %,k"rene $or -syk%sk ,% en e,d%g enke, og t%,$redsst%,,ende -syko?$ys%ske re-resentas4on &asert -" antage,sen o# at terske,en konse-tet o er$5r&ar t%, den -syko$ys%ske &e ege,se er/ t%,,ate noe so# %kke er #u,%g h %s #an er en hy,,est t%, det #otsatte antage,sen. Tross a,t Iso# 4eg %kke tror det er en us%kker hy-otese/ #en $or et kra % a,,e %rke,%ge s%tuas4onen so# % #" :re &asert/ #en snarere at o--$atn%ngen a -syko? $ys%sk akt% %tet/ da dette a henger a st%#u,% % $or# a den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e,/ etter so# det %, &are g4e,de den -syko$ys%ske akt% %tet % stedet $or st%#u,ans %nn$5re/ etter en grad % d%sse $or#,ene.

Denne o ersette,sen a a heng%ghet a $5,e,sen $ra de ytre st%#u,% % en a heng%ghet -" -rosenter a den -syko$ys%ske &e ege,se "r ,:re er tatt % -r%ns%--et a a,,e -rek:re $orho,d og &egrensn%nger grat%s/ so# de $ortsatt er under,agt %nnen ytre -syko$ys%kk. V% #" erk4enne %nn $ra $ors%den/ at "r grunn,agt -" 6e&ers ,o $or#,er % $orho,d t%, det ytre st%#u,% &are %nnen$or %sse eks-er%#ente,,e grenser/ &are #ed #er e,,er #%ndre h5y grad a a--roks%#as4on/ &are $or sa##e ytre #onter%ngs #"te a st%#u,us og en t%,s ar kan &e %se %ndre t%,stand a $5,so#het/ at konstanter b, # "re $or#,er er %kke he,t konstant/ #en endres % henho,d t%, " endre denne s%tuas4onen. !en det h%ndrer %kke &are %ngent%ng " akse-tere/ #en h %s det er stad%g en &etyde,%g $unks4one,, sa##enheng #e,,o# kro-- og s%nn/ er % t unget t%, " anta at gy,d%gheten a de ,o er so# knytter st5rre,se og ty-e sensas4on #ed st5rre,sen og arten a den -syko$ys%ske &e ege,se / u&et%nget og u&egrenset er s" god so# den gy,d%ghet % naturen #ye &erett%get ,o o# gra %tas4on/ s,%k at n"r og h or er ogs" sa##e st5rre,se og ty-e -syko,og%sk &e ege,se stede/ a,,t%d sa##e st5rre,se og ty-e $or&undet sensas4on er t%, stede/ og at a,,e a %k at % $%nner -" gy,d%gheten a 6e&ers ,o og &asert -" $or#,er % $orho,d t%, ytre st%#u,%/ &are h %,e der/ at den sa##e ytre st%#u,% %kke er generert % a,,e o#stend%gheter sa##e st5rre,se a -syko$ys%ske akt% %tet. Dette er ogs" &are den g4ens%d%ge a heng%gheten #e,,o# og % "re $or#,er en %rke,%g g4ens%d%ge og $or-,%ktende. S" % %, egent,%g &are :re % stand t%, " s% % t%,,eggB den -syko?$ys%ske &e ege,se kan %kke :re t%, stede so# % henho,d so# &e %sst e,,er u&e %sst $5,e,se er t%, stede/ s" % kan s%/ $5,e,sen kan %kke :re t%, stede/ so# % tr"d #ed h ordan &e ege,sen #ed erd%en er t%, stede/ #ens/ s" ,enge % sto--e -" ytre st%#u,%/ :re den ytre st%#u,% og den n5d end%ge %rr%ta&%,%tet der/ og ,%ke e, %ngen sensas4on o--st" h %s %kke tatt t%, $5,ge a st%#u,ans %nk,udert under egnede ytre $orho,d/ %ce ersa %ndre o--,e e,ser so# kan :re/ uten ytre st%#u,% er der. !en #ot dette so# kan he e en -rotest. !an er %kke % t %, o# at en g%tt sensor%sk -erse-s4on %kke kan eks%stere uten en g%tt $ys%sk endr%ng ko##er t%, eks%stens/ #en er o--rette,sen a denne $ys%ske endr%ngen ogs" re erseres den g%tte sensas4on $re#o erS +an %kke de sa##e &e ege,sene/ so# trenger en sensas4on " sk4e/ ogs" $ortsette under andre o#stend%gheter/ uten " &,% ,edsaget a en sensas4on/ e,,er &:re andre o--,e e,ser under andre $orho,d/ s" s-es%e,t/ a heng%g a o# de % organ%s#er e,,er % o# erdenen / e,,er etter h ert so# de g"r % $orsk4e,,%ge organ%s#erS Det er %kke o#str%dt/ &are at #an har s" " $or ente at andre o#stend%gheter se, #ed :re at so# $5,e,sen er &et%nget/ a heng%ge/ e,,er st"r % "r utskr%$ts$unks4onen. S%den de %kke er a heng%ge a ett -unkt/ og er %kke noe enn" &este#t -" h a s,ags sa##enheng den er $estet/ s,%k at #u,%gheten $or g4enst"r k,art at g%tt &e ege,se % en g%tt $or&%nde,se &:re en $5,e,se ed " su--,ere $orho,det t%, $u,, t%,stand $5,e,se/ *#%d,ert%d/ &:rer de % en annen %kke ed %kke " $u,,$5re den $or&%nde,se t%, den.

Ogs" kan saken ed $5,gende as-ekter urdereB n"r en streng uten " :re $estet t%, $%o,%n/ -" sa##e #"te %&ras4oner kan ,egges t%,/ so# $ord% den er $estet t%, $%o,%n/ %, den ogs" g% den sa##e tone/ #en den kan &are osc%,,ere s,%k at &are den $%o,%nkro--en og -rodusere en s,%k reaks4on/ so# t%,$e,,et er. Og ogs" noen so# n5ster %,,e h %s de godtar s,%ke &e ege,ser uten$or organ%s#en og er de t%,h5rende &e ege,ser kunne g% so# ner ene % kro--en/ netto-- s,%ke o--,e e,ser =so# % kunne &,% $,yttet t%, erden "nd/ $or %kke " $,ytte %nn % to#ro##et/ 4a/ %, %&ras4onene $re#de,es $ortsette % erden;/ #en de kan %kke g%C h er organ%s#e er % stedet en s-es%e,, ty-e a %nstru#ent so# kan -rodusere s-es%e,,e ty-er &e ege,se % henho,d t%, egenska-ene t%, hans a--arat so# kan -rodusere %ngen andre/ h %,ke er ogs" hens%kts#ess%g S-es%e,,e #enta,e NustTnd,%chke%ten sos%a,%sere.

(((I(. Generelle 'etydningen av ters elen i de indre psy ofysi .

+ontrasten a en unders5ke,se -" terske,en og ett senk%ngen under terske,en t%, terske, -oeng % #e,,o# er r%ket a $5,e,ser s" #erke,%g. He,e "nde,%ge ,% #ann eks,er #e,,o# " so e og "kne/ det %, s% en &e %sst,5s og &e %sst t%,stand/ "kner enke,te o#r"der og % h er a de,%ng a enke,te $eno#ener kan da o erst%ge terske,en e,,er $a,,er under det. Den -syko?$ys%ske re-resentas4on a a,t Jso# #" n5d end%g %s henger sa##en og er &asert -" sa##e -r%ns%--. Er % den -syko,og%sk re-resentas4on a &e %ssthet og &e %sst,5shet et trygt sted s" t %nger oss sa##enheng #ed $akta og konsek ensene a " %se seg " genera,%sere og s,utn%ng. Og uten se, " %te det -syko$ys%ske %rkso#het so# o#$attes a "r &e %ssthet $eno#ener/ se, uten den $unks4onen t%, " k4enne den sa##e so# $or s4ar#en er " &,% &yttet ut % "r #",%ng $or#e,/ genera,%ser%ng a det $aktu#/ er det t%,strekke,%g at de sa##e -syko?$ys%ske &e ege,ser e,,er endr%nger o er en %ss grad a styrke &:re &e %ssthet/ #%ster &e %sstheten under en %ss utstrekn%ng a,,erede g%r s :rt genere,,e as-ekter a seg se, / og $or " trekke %kt%ge konk,us4oner. )a oss huske kort grunn,aget $or denne %kt%ge genera,%ser%ng t%,&ake og re$ererer t%, kurs % -" ente a dette. V%rkn%ngs#ekan%s#en a st%#u,% &,e $5rst ser ert o--g%s -" $e,tet a ytre -sycho-hys%cs det $aktu# at h a so# %nteresserer $5,e,sen $ra uts%den/ #" o erst%ge en %ss grad a styrke/ $or " g45re de# o--#erkso##e. Dette $5,ges knyttet t%, dyd o ersette,se a st%#u,ans % -syko$ys%ske akt% %tet % utgangs-unktet den konk,us4on at det o--st"r ed st%#u,ans og re-resentert -syko,og%sk akt% %tet #" o erst%ge en %ss styrke $or " &,% &e %sst. D%skus4onene % de $5,gende ka-%t,er o# s5 n og "kenhet og o--#erkso#het $"r se,ska- " %se at det so# er sant $or sanse,%ge og s-es%e,,e $eno#ener so# kan o er$5res t%, den genere,,e &e %sstheten og genere,,e $eno#ener a &e %ssthet. Dette &eho et %, o--st" $or " o--,yse oss o# $orho,det/ da n% "et a genere,, &e %ssthet er -" terske,en a &este#te $eno#ener a &e %ssthet. O#ta,en a den eks-er%#ente,,e $orho,det #e,,o# e$$ekten a o--#erkso#het og st%#u,ans % L< +a-%tte, %, t4ene/ h a kan ut,edes $ra genere,,e &etraktn%nger $orutsetter % denne $or&%nde,se " &e %se ed co?tun%ng a a,,e eks-er%#ente,,e $orho,d t%, det/ og tr%nnet rat%o/ so# "-en&arer seg % oss/ er ende,%g -" LF. +a-. ogs" uto er oss kan $or$5,ge. Dette re%ser et grunn,eggende &etydn%ng $or det $aktu# a terske,en $or he,e

ut %k,%ngen a de %ndre -sycho-hys%cs ut/ %,,e dette :re/ uten hensyn t%, henne h a en organ%s#e uten seks4oner/ kutt/ her ed uten organer og ,e##er. O# a,t dette/ har &egre-et den -syko$ys%ske terske,/ den %kt%gste &etydn%ngen a det $aktu# at han se, g%r et so,%d grunn,ag $or &egre-et &e %sst,5shet. Psyko,og% kan %kke a&strakt $ra u&e %sste $5,e,ser/ %deer/ 4a a e$$ekter a u&e %sste $5,e,ser/ %deer. !en h ordan % ska, hand,e/ h a er %kke/ e,,er h or en u&e %sst $5,e,se/ %deen o# en so# % %kke har annetSForsk4e,,en #" g45res/ #en h ordan det er " g45re det k,artS Og h or er s%den da " $%nne en k,arhet o# detS 8eg ser det $akt%sk so# en a de akreste resu,tatene a "r teor% o# at det er denne k,arheten a sensas4on/ e,,er h a det er $or en &e %ssthetst%,stand/ #ed noe h a det er/ a henger %kke -" grunn,ag a conte s-eku,as4oner/ #en unekte,%g er$ar%ng to,kes -" en s,%k $unks4one,t $orho,d at dette kan ed are (oe $or&,%r %#%d,ert%d hun ,yd,5s. Sensat%ons/ %deer har se, $5,ge,%g sto--et % en t%,stand a &e %sst,5shet " eks%stere so# ree,,/ h %s de er a&strakte %nnra##et a s%n &ase/ #en det er noe -" % oss/ den -syko$ys%ske akt% %tet h %s $unks4on de er/ og h a det #u,%ghet $or g4en eksten skudd $ra sensas4on ko##er an -"/ $ungerer so# $orutsatt so# s %ngn%ngen a ,% e,,er s-es%e,,e %nterne e,,er eksterne hende,ser/ kan &e ege,sen t%,&ake o er terske,en/ og denne &e ege,sen ogs" :re % s-%,,et de &e %sste -syko? $ys%ske &e ege,ser so# t%,h5rer andre &e %ssthets$eno#ener gr%-e %nn og $5re t%, endr%nger % den/ den grunn,eggende $or oss er $ortsatt % det u&e %sste.

(L. Sove og v% ne en, .

!ens de -syko$ys%ske &et%nge,sene $or sensas4on den enk,este #",et $or de ytre -sycho-hys%cs g%tt a o--,e e,sen s%de/ synes $eno#enet s5 n og "kner t%, #eg/ #en den #est egnede angre-s-unkt $ra denne s%den a den %ndre ut$5re/ se, o# det er o--,e e,sen enda h or t%,g4enge,%g/ t%, o er$5r%ng a grunn,aget $or de ytre -syko$ys%kk % det %ndre/ so# % den @1.+a-%tte, &,e grunn,agt -" genere,,e &etraktn%nger/ -"$5re d%rekte er$ar%ng st5tter/ $or det andre/ h %s det -" %rker he,e &e %sstheten t%, #ennesket/ h5yere og (%ederes % ett/ #en de $5,e,sene &are et s-es%e,t $eno#en/ ne#,%g den er a det ,a este n% " %nnen den o$$ent,%ge &e %ssthet/ so# % -" den ene s%den %kt%g genera,%ser%ng/ -" den annen s%de/ en t%,n:r#%ng $or " g" %dere $orsterkn%ng ed her ed %n%t%erer -syko o&ser as4on a $orho,det #e,,o# den genere,,e &e %ssthet og dens s-es%e,,e $eno#ener.
0;

Re %s4on S. <1L?<2A.

)a oss $5rst $5,ge $eno#enet hans #enta,e s%den. Under s5 n &e %ssthet er st%,,e/ #ed 5ye&,%kk a o-- "kn%ng/ er det -,utse,%g der/ #en %kke u#%dde,&art -" $u,, styrke/ og &are grad %s/ o--$ordrer #annen to; / #en k,arhet % &e %sstheten 5ker raskt o-- t%, et to--#5te der de / % ,%khet #ed den #aks%#a/ $or en t%d &,%r n:r#ere uendret. Grad %s hun $a,,er %g4en/ og #annen so ner han &,e ekket.
<;

J* &egynne,sen a,t synes $ortsatt #5rkt og $or %rret/ s" k,art/ #en %kke $or s%n sanne #en%ngC. #an husker %kke -" en gang t%d,%gere og kan g45re det so# er

sagt/ %kke he,t gre-J =Burdach s%n Phys%o,. ***/ s. LFF;

Fra " so ne -" so$aen o--s,ukt a en ,%gnende &are re ersere sH%ng/ akkurat so# &e %sstheten tok % o--grader%nger o er terske,en/ #er og #er/ er det ? og her% Fakt%sk er $or uttrykket dy-ere s5 n ? det kre er sterkere og stad%g sterkere st%#u,% " ekke den so ende @; $5r etter " ha n"dd den st5rste dy&de &e %ssthet st%ger %g4en t%, terske,en/ $or " -assere $ra da a % ytter,%gere 5ker erd%ene. En ,ytter a #eg =+oh,schKtter; uttrykt tanken/ #ed ,yden -ende,en Th */ s. 0G2 &eskr% es $or " g45re $ors5k #ed dy&den a s5 n ed $orsk4e,,%ge -er%oder $ra " $a,,e % s5 n/ og under andre o#stend%gheter/ etter styrken a den ,yd so# er n5d end%g $or " ekke den so ende/ kan t4ene t%, " #",e dy&den -" s5 n. H or %dt denne %deen ko##er t%, ut$5re,se og $ors5ket %, %kke #%s,ykkes -" grunn a den store anske,%gheter #ed " -rodusere sa##en,%gn&are o#stend%gheter/ ,a 4eg et "-ent s-5rs#",/ h %s noen ser her et -r%ns%--/ #en $" -" s :rt negat% e NustTnd,%chke%t dy&den -" s5 n #ed #oderas4on. Det er $or " $ork,are s %ngn%ngen a -syken g4enno# et $ys%sk &%,de/ en ,%gnende osc%,,as4on/ so# det a so,en/ so# raskt st%ger $ra hor%sonten/ &egynne,sen a dagen $or " reser ere ,uns4 $or en t%d n:r sa##e h5yde/ g"r ned %g4en/ synker t%, hor%sonter/ dy-ere og dy-ere ned under sa##e g4e,der $or etter " ha n"dd den st5rste dy&den k,atre og t%,&ake o-- t%, hor%sonten uto er. !ens det kan :re at 5kn%ngen a den #enta,e so,en sk4er re,at% t raskere enn den $ys%ske/ og kansk4e =den gang tenkt -" so# a&sc%ssa; er ogs" o--st%gn%ngen &rattere enn nedst%gn%ngen/ $ord% det ser ut t%, at #annen er den ,% ,%gste etter " ha "knet / og der$ra #unterhet &are e,d%g grad %s/ #%nsker %kke ,enge #erk&art/ akkurat so# den s5 nen ko##er t%, syne etter " so ne -" det ,a este/ og $ra denne #aks%#u#s a $a,,et " "kne o-- e,d%g grad %s L; / der%#ot/ trenger %kke " ta are -" d%sse s:regenhetene her #en &are den o--?og nedst%gn%ng a &e %ssthet ,ysstyrke so# en he,het/ $or so# &%,det &eho,der $ortsatt noe n5yakt%ghet s,utten. Forresten %, % &%,det $or " &e %se noe/ #en &are t4ene t%, " %,,ustrere.
L; @;

Burdach s%er outr%ght =Phys%o,. ***/ s. LFL; Js5 n er % s%n &egynne,se -" det ,a este/ % $ortet hans sH%ng $ors%kt%g og st%,,e/ t%, s,utten -" den #%nste.J * #e,,o#t%den er det s%kkert ,ettere/ en so ende u#%dde,&art etter " ha $a,t % s5 n/ da noen t%d etter-" $or " ekke.

H %s %/ so#/ #" r%nge #ed en nu,, erd% a den -syko,og%ske %ntens%tet natur,%g og uten hensyn t%, h %,ket so# he,st &%,de/ terske,en t%, &e %ssthet/ h or o-- "kn%ngen og so ner er g4ort/ er % &are s"?natur,%g og uten hensyn t%, "re % o#r"der ytre -sycho-hys%cs a,,erede eta&,ert #en%ng #" &eskr% e &est%gn%ngen a &e %ssthet ,ysstyrke o# det #ed -os%t% e erd%er so# 5ker $ra o-- "kn%ng % &egynne,sen/ $or s" " a ta %g4en etter " ha $a,t % s5 n t%,/ og da kan he,,er %kke unng" " ,egge #erke den

5kende dy-ere s5 n under terske,en ,%ke " &eskr% e #ed 5kende negat% e erd%er so# "r t%d,%gere %s &e %ssthets negat% e erd%er so# o er$5rer en &e %sst,5s erd%er a $5,e,sen t%, den tota,e &e %ssthet/ og en genera,%ser%ng og $or&edr%ng a t%d,%gere st%,,%ng o--st"r sa#t%d%g. Den $5,gende d%skus4onen kan &%dra t%, " s%kre dette grunn,eggende o--$atn%ng a "r n" :rende sak. Den t%,stand a s5 n a henger "rsaks sa##en #ed staten $or " "kne. S4e,en se, trenger s5 n $or " "kne o-- etter-" kan/ og #" ha sett nok t%, " :re % stand t%, " so e/ 4a nor#a,t t%,s arer dy&den -" s5 n den nachher%ge graden a ,% ,%ghet. !an kan so e ,enge " #%s,ykkes/ e,,er han $,ykter oss a seg se, n"r s%nnet er u an,%g ans-ent e,,er o--h%sset/ #en da so# rege, etter$u,gt a en s" ,ang ar%g og dy-ere s5 n. Det er her ed -" sa##e #"te so# en &5,ge/ dy&den a $a,,et og h5yden a o--st%gn%ngen a en akse, % $orho,d t%, n% "et so# t%,s arer og er &et%nget a at #an %kke kan a&stract $ra " synke under det n% " so# -" %ngent%ngC #en har adek at re-resentas4on a $orho,det synker under n% "et a den st%gende og o er det n% " so# en o ergang % den negat% e t%, " ta dette so# en o ergang t%, -os%t% e erd%er % $orho,d t%, nu,, erd%en a h5yden -" n% "et. Og s" kan #an %kke a&strakt enn a en *kke $or s4e,en/ %kke ta den )e&ensos9%,,at%on s4e,en a,ene n"r han "kner $ra d a,e ogs"/ #en den "kne a s4e,en er Os9%,,at%onshXhe o er/ s5 n &etegne Os9%,,at%onst%e$e under terske,en a &e %ssthet/ og % har -os%t% e erd%er/ s" % er ,%ke n5d end%g " re$erere t%, den &e %ssthetsn% "/ dy&den -" s5 n #ed negat% e erd%er. H %s du 5nsket her #ot s %ng%ng a de synske %ntens%teter konk,udere #ed "ken t%,stand/ og %ntens%teten under s5 n o era,t &are &eskr% e #ed nu,,/ s,%k at s4e,ens ,% sku,,e :re re-resentert ed h5yere % t%d $ra h er segregert/ atsk%,t #ed nu,, t%,stander a &e %ssthet/ s %ngn%nger/ snarere enn re-resentas4on % de,staten s5 n ed negat% e %ntens%teter s %ngn%ngen a s4e,ens ,% kont%nuer,%g t%,ko&,et % seg se, og % kont%nuer,%g O!S)AG ,% t%, kro--en so# er det knyttet % "ken t%,stand/ g"r &ort. Det er an,%g 4ord kan $%nnes/ &are det s%stne nte/ og %kke den t%d,%gere #odus $or re-resentas4on -asser. )a oss n" g" o er t%, &ehand,%ngen a den $ys%ske s%den a s5 n. Den ,e ende kra$t a "r he,e kro--en %ses % s5 n redusert F; . Pu,s og -ust sakte ned/ er kro--ens te#-eratur senkes/ redusere utsk%,,e,se a ur%n/ a kar&onsyre/ ,ukten/ og h a akt% %tetene t%, h4ernen s:r,%g er o--tatt a / h a % #" anse so# &:rer a &e %sste $eno#ener/ de -syko?$ys%ske akt% %teter/ so# a,,erede snakker o--h5r a d%sse $eno#enene og a a,, $r% %,,%g &e ege,se/ se, $or reduks4on a d%sse akt% %tetene/ er ogs" det $aktu# at h4ernen synker % d a,e/ h a kan o&ser eres % SchTde, erHundungen og ed SchTde,$ontane,,en s#" &arn har #u,%ghet/ utta,te at #%ndre &,od enn % "ken t%,stand t%, str5##er % h4ernen/ og den ,angso##ere -u,s ogs" ta,er $or en ,angso##ere B,utu#tr%e& % h4ernen. !en o era,t ser %/ % h ert $a,, o-- t%, %sse grenser/ #ed r%kdo# og %ta,%tet a B,utu#tr%e&es 5ke s%ne $unks4oner % et syste# og ask.
F;

8$. og andre her -" Purk%n4e % 6agners Ord " ,e e etter. Art%kke, "kne/ so e/ s. L<E

+ort sagt/ kan reduks4on a $ys%ske akt% %teter so# er g4enstand $or &e %sste $eno#ener so# kan s5ke " t %,e/ #en det ,urer -" o# denne reduks4onen %kke g"r t%, se, e s,utte. !ens a&so,utt %kke sto--e he,e h4ernens akt% %tet -"/ #en det kunne/ #en de akt% %teter so# er a natur egnet t%, " t4ene &e %sstheten/ den -syko$ys%ske/ kan sto--e he,t % dr5##e,5s s5 n/ 4a/ kansk4e dette synet 9e%ther so# den #est natur,%g ut. * #e,,o#t%den/ $5rst og $re#st ta,er t%, &eho et $or den 5kende dy-ere s5 n -syko,og%sk $or&%nde,se #ed 5kn%ngen a &e %ssthet $ort9uerha,ten % " "kne. S,"r a -syko$ys%ske akt% %tet g4enno# de 5ye&,%kkene a " so ne/ er det -syko,og%sk $or&%nde,se #ed o--tak a s5 nen a &rutt/ #ens h %s den -syko$ys%ske akt% %teten a tar #ed " so ne &are o-- t%, en %ss grense/ en terske,/ dy-ere s5 n s%n $re# eksten a &e %ssthet t%,s arende uttrykk so# $%nnes % 6a,k%ng nedo er -syko,og%sk akt% %tet under denne terske,en. Denne $or#e,,e &eho $or " ko##e t%, unnsetn%ng er$ar%ng/ so# er knyttet t%, " "kne o-- og so ner. Og h %s den %kke g45r det % seg se, &urde :re ganske &%ndende a,ene/ s" de er der enn"./ * $or&%nde,se #ed de t%d,%gere stand-unkter og #ed hensyn t%, h a % a,,erede &,e trengt " statu%eren oss -" den s-es%e,,e $eno#enet sensas4on En so ende kan &,% ekket a en ,oka, st%#u,us/ uansett h a det ar/ og g4enno# h %,ke sensor%ske ner er han ogs" $%nne t%,gang ogs". R%st%ng/ kn% st%kk%ng/ -ok%ng/ k%,%ng/ en dr"-e ar#t tett%ng oks -" huden/ ka,dt #ens a s,5re et s#e,,/ -,utse,%g sterkt ,ys/ so# synes et sted g4enno# 5ye,okkene/ se, uk4ente ,ukt E; kan ekke den so ende. Sa##e suksess a st%#u,us/ noe so# $5rer t%, grad %s 5kende o--ho-n%ng a a $5r%ng og ur%n under s5 n. H a er den genere,,e suksess a s,%ke sentra,st%#u,erende #%d,erS Dette/ at en #agnet%ser%ng a ner esyste#et er dannet so# $or-,anter seg t%, h4ernen. P" stedet og e%en ko##er t%, %ngent%ng/ s" ,angt kan konk,uderes $ra er$ar%ng/ #en &are -" styrken #ed hensyn t%, at en sterk $orsk4e,, -" st%#u,% % seg se, re-resenterer en sterk st%#u,ans/ der#ed sterkt redusere en k4ent st%#u,us hand,%ng %kke #%ndre o--h%ssende kan/ so# en sterk st%#u,ans/ og enda en s ak st%#u,ans G; kan ,ett hand,e o-- "kn%ng n"r han er k a,%$%sert $or aktene " assos%ere en sterk eks%tas4on #ed det. H %s %kke/ er h er st%#u,us %ne$$ekt% %nnt%, den o erskr%der en %ss grad a styrke/ og $5rer t%, t %, o-- "kn%ng o# den o erskr%der en s,%k/ s" ,enge so# #an stad%g enn" er % stand t%, " ekke. !en en ro,%gere s4ar# ett/ &are #%ndre sterk e$$ekt a sa##e ty-e r" arer/ enn den so# knytter o-- "kn%ngen. S" det %kke ko##er &"de -" ed at eks%tas4on a en s-es%e,, ty-e/ og s-es%e,t sted/ #en t%,strekke,%g styrke sk4e et sted og noe %nnen -syko?$ys%sk akt% %tet/ s,%k at o-- "kn%ng suksesser/ akkurat so# det $or o-- "kn%ng a en &este#t $5,e,se under Hak%ng &are en %ss styrken a st%#u,us n5d end%g. !en $5r den n5d end%ge styrke er o--n"dd/ &"de her og der &,%r #%s,ykket -syko $ys%sk akt% %tet %nnt%, da/ og $or " okse/ #en :re t%,stede. JSo# det %kke s4e,den hender at $o,k &,%r ekket a angre-et a ko,d&rann ,ukt a en &rann.J =Burdach/ Phys%o,. ***/ s. LEA;
E;

G;

For ekse#-e,/ s ak o#r5r%ng a et &arn ed den so ende #or.

Burdach s%er % en $orstand/ cogent,y =Phys%o,. ***/ s. LEA;B Jh %s du %kke h5rte % s5 n se, / #en &are etter " ha "knet o-- og $5,te det %kke kunne &,% ekket en.J H5rt og $5,t/ #en a,,erede % s5 ne akkurat so# % "ken t%,stand/ %,,e det %kke :re noen $orsk4e,, #e,,o# t%den $5r du "kner o-- og etter at du "kner o--. (" $orsk4e,,en kan &are :re at %nnt%, "kne o-- -syko$ys%ske akt% %tet er $ortsatt under terske,en o--st"r #ed " "kne o-- o er terske,en. !en det sa##e sk4er ed suksess% ekst a en st%#u,us t%, " $re#&r%nge o-- "kn%ng ogs" #" $%nne sted % den $r% %,,%ge t%,n:r#%ng t%, o-- "kn%ng/ s,%k at et #aks%#u# % det 5ye&,%kk a st5rste dy&de -" s5 n en gTn9,%ches o--h5r a -syko $ys%sk akt% %tet so# #u,%g/ #en ed " %ngen o#stend%ghet g4ort enn sannsyn,%g kan se. 1(rdac+ "tter%i&ere bemerknin&er (s. U?1)K :n'r man so#er n'r d( %"tter ti% en samta%e e%%er en ta%e e%%er foredra&, o& d( f'r opp, s%ik at d( #et de siste ordene som b%e sa&t f!r d( #'kner opp, for eksempe%, den siste satt +#is det #ar kort, men (ten sammen+en& med de &am%e .... Mer &enere%t er det s%ik at man #et +#or man er opp+isset, (a#+en&i& a# 0Lakenin& etter ' +a #'knet opp kan ikke %en&er b%i oppfattet er :. /ette er se%#sa&t fakta som (nder s!#n be#ise en ps"ko%o&isk +en&i#en+et som %iker ' #$re sammen med den ana%o&e, som finner sted n'r #i %"tter ti% en ta%e i adsprede%se o& oss etter det samme fortsatt +(sker, som #i +ar a%%erede disk(tert. Feno#enet s5 n $5rer/ #en % #otsatt retn%ng/ t%, de sa##e resu,tater. Det %, :re a,t enk,ere/ 4o #er a,,e ,oka,e eksterne st%#u,% &,%r ho,dt/ og #%ndre % det he,e tatt/ er det &e %sstheten under,%ggende akt% %teten % ner esyste#et/ res-ekt% h4ernen/ ,oka,t 5ker #ed ,oka, s#erte e,,er s-es%e,t $okusert og hen$5rt o--#erkso#het t%,/ 4o #er de og #er ensartet sa#t%d%g so# det er $orde,t. Dette kan %kke n" har suksess at det er et sted rundt nu,,/ #en godt $orst"tt so# den n:r#er so ne #er og #er %nn trangsyn ut5 ende/ s%st &are en e,d%g s ak o er terske,en -",agt to--en a -syko$ys%ske akt% %tet ed 4uster%ngen #ed det so# a,,erede er under s-erregrensen/ og #ed $a,,e under s-erregrensen/ og der#ed s5 n kan :re. A heng%g a "kenhet &are % en s,%k ,oka, 5kn%ng/ #" $orde,%ngen se, sagt :re t%,strekke,%g t%, " $or"rsake s5 n. Fakt%sk #" % $or "r o--#erkso#het/ #en &are % s5 n%ghet %kke noe s-es%e,t " $okusere #er/ s" % so er egent,%g. * $u,,e akter/ h or den -syko$ys%ske akt% %tet er h5y/ dette %kke ,ykkes/ o# #annen s-re s%n o--#erkso#het -" akkurat sa##e #"te/ $ord% 4uster%ngen a de %nnsa#,ede to--#5te #ed resten kan akt% %teten &r%nger %kke ned under s-erregrensen/ #en re ersert ed s :rt ,a e s5 n enda sterke ,oka,e st%#u,% kan :re ut%,strekke,%g $or " he e et -unkt o# terske,en og der#ed $5re t%, o-- "kn%ng. Dette er da ogs" det %ns-%rerende %rkn%ngen a t%,&aketrekk%ngen a de an,%ge st%#u,% % $orho,d. En h5y ,yd ekker oss/ #en #%,,er "kner akkurat so# o# -asser%ng a #5,,en 5kt/ so ende % k%rken n"r -red%kanten " snakke/ det e%ngesungene a syke-,e%eren &arnet n"r syke-,e%eren s,utter " synge/ natt ,ys t%, ant t%, " so e n"r natten ,yset s,ukkes/ den dr% ende s,utten n"r &%,en st"r st%,,e % &%,en. * s,%tso#t #ars4er

so,datene so e godt se, % " g" og "kne o-- n"r ed,%keho,det er ut$5rt. (" -" %rkn%ng a de an,%ge st%#u,% %nk,udert under Hak%ng " underho,de en s" 4e n st5rre,se og $orde,%ng a -syko$ys%ske akt% %tet so# % %, %ngen sensas4on $5r den andre s%nn. H %s et sted $ratatt noe a den st%#u,ans/ og her ed utdy-er -syko$ys%ske akt% %tet ,oka,t/ st%ger den t%, en t%d,%gere d%skutert ,o er/ so# er re,atert % t %st #ed &e ar%ng a energ%/ a seg se, / dessuten/ og kan &,% k45rt o er terske,en. A,t dette henger sa##en #ed $antas% og er sannsyn,%g " :re re-resentat% &are a $antas%en % $or&%nde,se at den -syko$ys%ske akt% %tet/ so# er g4enstand $or "r tota,e &e %ssthet % s5 n $a,,er under en terske,/ der$or uten stans. H %s du 5nsket " kontrastere den o--$atn%ng ho,d at o-- "kn%ngen er knyttet t%, en s-es%e,, -rosess % h4ernen/ noe so# o--st"r &are % 5ye&,%kk a o-- "kn%ng % det he,e tatt/ s" #"tte anta at de s ake st%#u,% so# enn" %kke $or"rsake o-- "kn%ngen/ %kke kunne " o er %nne noen h%ndr%nger/ so# ser #otsetter % en $or# e,,er $re# eksten a d%sse akt% %tetene/ et syn so# % d%skuterte t%d,%gere % $orho,d t%, o--,e e,ser -" et &%,de $or " &,% trukket ogn og har &estr%dt #ed $akta. +ansk4e/ #en tar #an her et annet &%,de $or " h4e,-e. +an det %kke :re/ so# % en da#-#ask%n der en %ss kra$t en a de# t%, " s," en ent%, $or " sette de# % dr%$t/ $5r denne styrken er n"dd/ st"r #ask%nen $ortsatt.+unne st%#u,ans so# $or"rsaker o-- "kn%ng/ %kke re-resenterte dette snu ent%,enS Fakt%sk/ har et s,%kt syn % seg se, %ngent%ng u#u,%g/ #en det er hennes to $akt%ske -oeng %#otB en gang at ekke,sen er &undet a en st%#u,ans t%, noen &este#t $or#/ og -,asser%ng a %rr%tas4on/ so# o-- "kn%ngen a akt% %teten t%, en da#-#ask%n ed " r% en ent%, er/ -" h %,ke #"ter ne#,%g o--h%sse,se ed " trekke t%,&ake et k4ent st%#u,ans og o-- "kn%ng %,,e noen se, etter #eget s ake st%#u,%/ #en de er % stand t%, " assos%ere #ed en sterk antydn%ng a o--#erkso#het % "ken t%,stand/ :re ganske u$orst"e,%g/ og $or det andre/ at #ed 5kn%ng a st%#u,us uto er det -unkt h or den $or"rsaker o-- "kn%ng/ -syko?$ys%sk akt% %tet er ogs" 5kt/ noe so# resu,terer % en $unks4one,, sa##enheng #e,,o# de to %ser seg d%rekte so# du har der$or ogs" an,edn%ng t%, " $or$5,ge t%, under -unktet $or o-- "kn%ng/ #ens kra$ten so# roterer ent%,en a en da#-#ask%n/ og der ed setter % -raks%s/ da %ntet &%drar %dere g4enno# dens $orsterkn%ng $or " $orsterke kra$ten a #ask%nen/ s,%k at %ngen $unks4one,,e $orho,d #e,,o# st%#u,us og -syko akt% %tet uto er -unktet $or o-- "kn%ng t%,,egg %,,e :re $or entet at #en $akt%sk der. H %s % tar den t%d,%gere d%skutert % &etraktn%ng/ kan % se #",%ngen $or#e, ed " ho,de a,ene &egrunnet #ed en %ss sannsyn,%ghet % s$:ren a %ndre -syko$ys%kk $or tota,%teten a &e %ssthet/ og % har ,agt den strengere &egrunne,se so# de edtar -" det o#r"det a ytre $or den s-es%e,,e $eno#en a $5,e,se er &,%tt $unnet/ dette resu,terer % sa#t%d%g g4ens%d%g $orsterkn%ng og genera,%ser%ng a &egge grunner. Fakt%sk/ so e og "kne er d%skus4oner under o en$or %ntrodusere #ed negat% e og -os%t% e erd%er % de -syk%ske o#r"der/ g45r grensen #e,,o# de to %kke sk4e -" en nu,, erd%/ #en &egrensede erd%er a under,%ggende $ys%sk akt% %tet en. * den grad % det he,e tatt en $unks4on #e,,o# #enta, akt% %tet og o#$anget a den under,%ggende $ys%ske akt% %teten eks%sterer/ #" $unks4onen :re s,%k at d%sse $or&%nde,ser er re-resentert ed den. S,%ke $unks4oner kan :re o#str%dt o-- uta,,%geC a,ene er %g4en "

&,% &este#t a hensynet t%, " $" en grunn,eggende $orho,det #e,,o# den st5rste enke,het/ so# er eks%stensen % den $orstand a de andre store grunn,eggende ,o er/ s" du kan &are % $or#e,en O k ,og stat% . Egent,%g ar 4eg -" utk%kk etter/ $5r #eg sto de er$ar%ngsdata a 6e&er ,o t%, &ud/ % den s"ka,te &es,utn%nger tatt $eno#ener a s5 n og "ken en ho ed&ase a $or#e,en/ so#/ so# 4eg s%er % det h%stor%ske ka-%t,et/ noen gang $5rst #ed #eg -" as-ekter a %ndre -sycho-hys%cs har eta&,ert. !en 4o strengere &egrunne,se %, kun :re #u,%g g4enno# 6e&ers ,o #ed t%,,egg a det $aktu# a et ende,%g terske, erd% a st%#u,us. !an kan ,ure -" h a % g45r #ed "rt syn -" s5 n #ed dr5##er. Fe,,es grunn,ag at #an har en $or# $or "kenhet og ,%ke e, %ngen $akt%ske "kenhet % de#. P" en #"te synes &e %sstheten under s-erregrensen/ og -" en #"te er det o#. Er det #u,%g " $%nne en -syko,og%sk re-resentas4on der$orS Etter #%tt syn/ #en/ #en " g% de#/ #" &are $orho,det #e,,o# o$$ent,%g &e %ssthet t%, s%n s-es%e,,e $eno#ener/ %nk,udert dr5##e&%,der er so# de "kne %deer/ &,% d%skutert $ra et genere,t syns-unkt/ og s" =L<; %, :re " ta det o-- % et senere ka-%tte,. For %kke " ne ne det $aktu# #" $or&,% so# t%,strekke,%g #ontert -ress -" h4ernen trygt %nduserer s5 n/ og ar en etter dette -resset/ -,ukker den o-- %g4en n"r de urderer s5 n. Det er %kke o#str%dt/ trykket -" h4ernen "rsaken %ngent%ng annet enn at det &,okkerer e%er og &et%nge,ser kanse,,erer/ h ora den ,% ,%ge -asser%ng a de -syko$ys%ske akt% %teter a henger/ og det %,,e :re $or t%d,%g " konk,udere #ed at natur,%g s5 n er ogs" &asert -" trykk/ so# he,,er senk % h4ernen under natur,%g s5 n her ta,e/ og %kke #%ndre ed h4erneryste,se so# kan :re $or"rsaket a trykk ta- a &e %ssthet. !en er dette kunst%g #"te/ den -syko$ys%ske akt% %tet hera&9u trykk/ tross a,t/ &e#erke,ses erd%g nok/ og kansk4e %kke er re,atert t%, det $aktu# at t%,strekke,%g sterkt -ress -" en ner e ,e erer ogs" $5,e,sen a en st%#u,ans t%, h4ernen og her ed " &,% &e %sst sensas4on a &rudd. Det kunne dette %nd%kere at e#-$%ndungs9u,e%tende og $5,e,sen st5tte -rosessen er %kke s%gn%$%kant $orsk4e,,%ge. !en kansk4e he,,er ko#-r%#er%ng a $art5yene e$$ekt% / h %s %kke o#str%dt $,yten a &,od/ og &,odt%,$5rse,en t%, underho,dn%ng a -syko$ys%ske -rosesser er a g45rende. H %s en/ &,ottet ed tre-h%ne/ e,,er noe skade -" ska,,en/ ed arende -resser -,asser%ng a h4ernen t%, h"nden/ s" g"r den o&ser erte suksess $or " so ne. Ogs" -" dyr ,ykkes % dette $ors5ket -" " Ha,,er/ h %s du &are trykker -" sterk og ed arende nok. Han &rakte hunder -reget a snork%ng 1; . Bare s" $or"rsaket Fodere 2; % dyr ed en grad %s og 4e nt trykk -" den #%dterste de,en a h4ernen &ed5 e,se. Har sa##e suksess so# ,ett " anse ut%,s%ktet -ress -" h4ernen/ so# det er -rodusert a sta&,et e,,er s5,t &,od e,,er ann e,,er -uss e,,er %nnrykket -oeng % ska,,en. Grunnen t%, &e %sst,5shet % s4okk e, er er an,%g %s g%tt % s,%ke t%,$e,,er. En #ann ar " &,% sett/ h %s ska,,en ar %kke he,t oss%$%ed/ s,%k at du kan trykke -" h4ernen hans og satte ha# %nn % en t%,stand a a-o-,eks%/ so# %#%d,ert%d %ngent%ng skade ha# =6. Ph%,%-- % Ph%, Transact. F 01@@.; Ogs" #ed r"&&mar&sbrokk " &,% &ygget -" &aks%den tu#or #ed "-en s5 n ed et trykk a -resset a o--sa#,et ann % h4ernen er dyrket. =DarH%ns Noon. L0A );

1; 2;

Ha,,er/ e%em. >+"sio%. *V @A0 !agend%e/ 8ourn. ***. -. 02F

(LI. *elvis svn. opp"er so"het.

S5 n er % an,%g $orstand/ der det h%tt%, har :rt $orutsett/ et $eno#en so# s,"r &e %sstheten t%, he,e -ersonen e,,er e,,ers he,e &e %sstheten t%, #ennesket/ og $orutsetter at %ngen steder er den -syko$ys%ske akt% %tet er he et o er terske,en. !en h %s uts%kten $ra setene ut %det s4e, er o er&e %sende/ #" det :re #u,%g at den -syko$ys%ske akt% %tet he,,er enn " redusere det sa#t%d%g he,t under s-erregrensen/ n" her/ n" er det &,ant annet $a,,ende/ og at #an kan s" de, %s so er og "kner o--. Denne enk,e konsek ens a uts%kten $ra setene ut %det s4e, $%nner s%n ,%ke enke,t so# d%rekte &ekre$te,se -" o--,e e,sen. H er $orsky n%ng a o--#erkso#heten t%, en $5,e,se/ so# en o-- "kn%ng a denne $orstand/ og h er a erge det enn " ta et synkende % h %,et%,stand/ so# o-- "kn%ngen a %,k"r,%ghet e,,er st%#u,% kan sk4e/ og s4e,den e,,er a,dr% er a,t so# #ennesket stad%g oksende kan :re e,d%g "ken enn". ("r en -erson er ta-t % s,%ke dy-e tanker at han %kke ser og h5rer h a so# sk4er rundt ha#/ s$:ren a a,,e eksterne sanser so er akkurat so# den %rke,%ge s5 n. En sensor%sk st%#u,ans #" da ganske s" ,%ke dette &are o erst%ge en %ss styrke/ $5r han g%r det #en%ng % s-5rs#",et/ #en ogs" g%r ha# ,%ke s%kker so# den he,e -ersonen/ h %s det o erst%ger en s,%k. Ogs" denne s5 nen a de eksterne sansene kan akkurat so# den genere,,e s5 n utdy-e/ #er e,,er #%ndre/ og det er t%,stander a %ndre ecstasy/ der -ersonen #ed "-ne 5yne og 5rer er nesten ug4enno#trenge,%g $or a,,e eksterne st%#u,%. !otsatt/ ,%gge #ed en #ann so#/ so# de s%er/ er a,t % august Ie,,er 5ret %kke akkurat noen annen $orstand/ #en ogs" he,e s$:ren a %ndre re-resentas4ons akt% %tet so# -syko,og%sk arena #ed so#/ se, o# re,atert t%, de sensue,,e &%,dene ed senere he der " :re ,aget a grunner #en %kke sa##en$a,,ende/ og her ko##er de s-r"k,%ge $orho,dene er se, -" grunnene t%, " akse-tere det. *kke &are #e,,o# den ytre og den %ndre s$:re a akt% %teten a &e %ssthet so# he,het $%nner sted denne endr%ngen/ #en ogs" #e,,o# u,%ke de,er a sa##e. Vekket #annen % #orgen/ s" $5rst ekket/ s" " s%/ &are ett -oeng a he,e -ersonen/ so# a den st%gende so,en $5rst &are ett -unkt % hor%sonten/ st%ger terske,en a dagen. Og so er en #ann/ han er stort sett so er $5r han so ner he,t. H %s #an 5nsker #er $okus hans o--#erkso#het -" noe $5r du so ner s" godt det s%ste -unktet s %nger $or en t%d ekse, %s o er og under s-erregrensen/ ed " &,% ,5$tet a o--#erkso#heten $or t%den o# det/ og -" sa##e e%endo# $a,,er %nn under. :Ce sommei% ne pas s'empare br(sA(ement de to(t notre Rtre Q nos or&anes s'endorment s(ccessi#ement a# de&res #ariabe%K >%(sie(rs a(tres sont d'#ei%%ent encore A(e d)Q endormis, A(i pe(t-Rtre Q %e(r s'#ei%%eront t(rnere A(and %es premiers s 'endormiront. :... :>resA(e to()o(rs %a #(e, c'est %e sendt, s'endort A(i %e

premier .... p%(ss tard A(e %a #(e, %'o(ge s'endort .... /e %'<t(de s(r %'tat des sens precedente dans %e sommei%, i% res(%te, A(eer s'i%s ne pas en mRme temps s'endorment ni a( mRme de&r, %e(r fait pas r#ei% ne se ne p%(ss instantanment po(r to(s. : (Con&et, Trait de >+"sio%. T. I, s.. UT9 s(i#.) Under he,e Hak%ng #annen se, / so# $5r =ka-. LA; har a,,erede :rt d%skutert/ %kke % stand t%, " %,k"r,%g so ne/ h %s han %kke kan undertrykke a %,k"r,%ghet under terske,en $or " :re h5ye -"g" to--ene % -syko?$ys%sk akt% %tet/ enn so# &are $orde,%ngen #en %kke -roduks4on a de sa##e ad,yder/ e,/ #en/ $ord% dette to--#5tet snart ska, $,ytte d%t snart " s-re seg t%, " konsentrere seg/ og s" n" dette/ n" so# s$:re % "kenhet/ " sette en annen t%, " so e/ og o--$5r%ngen a den genere,,e seg t%, " $re##e s5 n ed 4e n $orde,%ng a -syko?$ys%sk akt% %tet % t%d,%gere ang%tte &etydn%ng %nd%rekte. Der#ed endr%nger % Hak%ng to--en a -syko$ys%ske akt% %tet % stedet/ og so# det st%ger h5yere -" et sted/ akt% %teten a tar etter den t%d,%gere $ork,art #ed -r%ns%--ene o# &e ar%ng a energ% =T& */ +a-. F; andre steder dy-ere under s-erregrensen/ og utdy-et her ed andre steder " so e. De,er o--#erkso#heten/ de,er s" den -syko$ys%ske akt% %tet/ s%tt $ag/ det %, &,% #er tatt %nn % &e %sstheten/ #en de -ersonene so# er o--$5rt &are #ed s akere &e %ssthet og %ntens4on. Det synes #en #an kan %kke g45re denne %nnde,%ng % st%, #e,,o# $orsk4e,,%ge sensor%ske o#r"der so# deres $5,e,ser $oreko##er -" sa##e t%d so# sk%,,er seg $ra &e %ssthet/ #en det er &are #u,%g -" grunn a den eks,ende o--#erkso#het $ra en t%, en annen. Tross a,t/ den de, %se s5 n $ra den genere,,e a %ker esent,%g $,at &are % at han er en de, %s/ #en so# er a heng%g a noen %kt%ge $orsk4e,,er so# g45r det $orst"e,%g det/ #en det an,%ge na net er %kke n5d end%g s5 n ,%kegy,d%g t%, &egge. * den genere,,e o-- "kn%ng so# s5 n er en t%dsendr%ng #e,,o# t%,standen % -syko syste#et under og o er terske,en % det he,e tatt % stedet/ % h %,ket de, %s terske,en a,,t%d er o erskredet/ er det &are g"r en ro#,%g $orandr%ng #e,,o# o erskr%der terske,en -" ett sted og senk %nk,udert % et annet sted en. Dette a henger se, $5,ge,%g #ed det $aktu# at o-- "kn%ng $ra genere,, s5 n er uten -" %rkn%ng a %,k"r,%ghet/ so# % seg se, n"r de so er #ed/ %kke $5re t%, s%n egen o-- "kn%ng/ #ens den -art%e,,e s5 n er "-en&art &are $ra en $,ytt%ng a &e %sst t%,stand t%, en annen -,asser%ng / so# ogs" kan g45res under -" %rkn%ng a &e %ssthet. O-- "kn%ngen $ra genere,, s5 n kan a en sensue,, s4ar# a noe s,ag/ er o-- "kn%ngen a en enke,t sensor%sk s$:re &are a deg t%,strekke,%g st%#u,ans/ se, $5,ge,%g/ s%den den o-- "kn%ng &are &are % det $aktu# at noen a a,,e s$:rer er "ken/ :re s-es%e,t -" akt og kan o er "kes ed den aktue,,e sensor%sk st%#u,us.

(LII. !orholdet "ello" den generelle 'evisstheten og dens spesielle feno"ener. . 'lge"nster. +,
Etter " ha akkurat so# % de o#r"dene a o$$ent,%g &e %ssthet tatt $orho,det #e,,o# &e %ssthet og u&e %ssthet % o--,e e,ses o#r"dene o#$atter % s:rde,eshet/ %, hand,e n"

$or " urdere &"de % $orho,d t%, h erandre. 0; Re %s4on S. <01/ <L@/ <EL/ <E2 $$ !enta, !a7-r%n9%-%en s. 02F/ <AG $$ Dette er knyttet t%, noen aktue,,e seer$orho,d. V% ser et o&4ekt ,ysere n"r ,yset st%#u,us so# ko##er $ra ha# er sterkere/ #en % kan %kke se ha# so# ,yse/ h %s % &etrakter ha# #er o--#erkso##e. V% h5rer en ,yd so# en sterkere/ n"r ,yden st%#u,us er sterkere/ #en den 5kte o--#erkso#heten g45r oss t%, den sa##e ed,egge %kke #er sensue,, styrke. +an % se o--#erkso##e/ ,ytte/ ,ysstyrken/ g45r ,yden %ntens%teten %kke ut t%, oss sensue,t $orsterket a . !en % $5,er det 5kt o--#erkso#het so# en 5kt akt% %tet a "r s4e,/ #en % er ogs" % stand t%, s :rt godt " sk%,,e h a so# $or"rsaker den 5kte o--#erkso#heten/ og h a er et s-5rs#", o# $or&edret sensor%sk -erse-s4on/ og $ores," h a % $5,er so# en $orsterkn%ng a den $5rste/ %kke -" sa##e t%d so# en ge %nst -" den s%ste. Fra den andre s%den/ #en det er s%kkert at ed #ange, -" o--#erkso#het t%, s ake st%#u,% %kke $5,te at ,%tt o--#erkso#het er n5d end%g $or " :re % det he,e tatt #erk&ar. H ordan ska, &%dra noe t%, " ,a de# :re #erk&ar %ntens% er%ng a o--#erkso#hetS V% har % en $orstand den #otsatte t%,$e,,e a et t%d,%gere ne nt -aradoks. ("r en st%#u,us er under s-erregrensen/ -" %rker det %ngen &e %sst $5,e,se/ og % trenger det &are " styrke seg/ s,%k at det $ungerer s,%k/ s" er t%,syne,atende $or"rsaket ed " $orsterke (oe so# ser %ngent%ng en e$$ekt. (" ser % at/ g4ort ed " $orsterke (oe so# g%r en e$$ekt %ngen 5kn%ng % akt% %teten. Ved $orr%ge $5,gende er re,atertB % kan &are to#t s ake $orest%,,%nger/ #en har #ed stor %ntens%tet/ tror. Den #est %ntense re$,eks4on o-ererer #ed er&,a7testen sche#ata/ 4a % kan %ntenst 5nsker " huske noe oss h a %kke husket oss. Det har den styrken a %deen og den styrken so# tror %/ o--$atter/ kan sk%,,es -" en #"te/ #en %deen er $or oss &are % sa#s ar #ed s,%k % tenker/ o--$atter. !en %dereB #ens en sensor%sk s$:re endt o--#erkso#heten kan :re s" #ye $orsterkes/ uten $5,e,se ekket n"r %ngen sensor%sk st%#u,us er det %#%d,ert%d en sensor%sk st%#u,us kan %kke :re det/ og er %kke $orsterket uten " o--#untre o--#erkso#het/ og enten terske,en n:r#ere &r%nge e,,er ,5$te #ed t%,strekke,%g styrke o# det. Det er %kke o#str%dt d%sse re,as4onene $ra utgangs-unktet synes " :re s :rt anske,%g/ og h %s det a,,erede anske,%ge t%, rent -syko,og%ske o#r"der der #en ,ar oss d%rekte o&ser as4on ko##andoen ed " ska-e k,arhet o# det/ kan det %rke u#u,%g " $%nne en -assende -syko re-resentas4on $or / -" den annen s%de/ er %#%d,ert%d kansk4e k,arheten -syko,og% $,ater !%t&e9ugnah#e on t%,strekke,%g -syko $ys%sk re-resentas4on #u,%g. Uansett/ er det sannsyn,%g en -syko,og%sk teor% s" #ye ko##er t%, " utstyre/ h %s de noen gang % s%ne o#r"der og t%,&yr #u,%gheten $or en sa##enhengende % seg se, ,5se d%sse anske,%ghetene $ra enk,e grunn,eggende $orho,d/ so# % ser a d%sse $orho,dene t unget a den andre s%den t%, oss/ s,%k at teor%en ge %nster % ut %k,%ng.

Det $5,gende er et $5rste $ors5k -" en s,%k teor%. Det %kt%ge her er det sa##e -r%ns%--et so# de -syko$ys%ske akt% %teter a $o,ket so# he,het #" o erst%ge en %ss styrke $or a,,t%d t%, &e %ssthet/ tar Hak%ng sted/ og at % ,5-et "kne h er &este#t/ &ortsett $ra en st%#u,ans t%, " sk4e e,,er s-ontant generert/ &este##e denne akt% %teten so# er % stand t%, " g% en s-es%$%kk &este##e,se a &e %ssthet/ #" en %ss kra$t o erst%ge $or " :re e,d%g k,ar og &egge/ so# $or&%nde,se a &egge de,er/ er &e %st ed de $akta so# a,,erede he det. Dette rent sak,%g og trenger " &,% &%,de rat%o/ kan % ,%ke e, $ork,are #ed et &%,de e,,er d%agra# -" sa##e t%d og $orkorte -resentas4onen a ,%gand t%, " sos%a,%sere det $akt%ske $orho,d. )a oss re-resenterte he,e -syko $ys%sk akt% %tet a #ennesket/ so# en &5,ge/ og graden a denne akt% %teten ed h5yden a denne &5,ge -" en hor%sonta, grunn,%n4e e,,er o er$,ate/ t%, h %,ken h ert -unkt -syko $ys%sk akt% &%drar en ord%nat. S" er det en ro#,%g ut %det syste#/ h or akt% %teten er uttrykt/ og denne akt% %tet % seg se, strekker seg da % kan ska-e sk4e#a ,%ke godt -" den ro#,%ge $or seg se, / da den t%ds#ess%ge se, / g4e,der den $5rstne nte/ a a,,e % #e,,o#ro# ed s%den a h erandre dr%$ts-unkter koord%natene $or den sa##e t%d/ det s%stne nte/ so# % o#s,utte Vn og sa##e dr%$ts -" -,ass -oeng koord%natene $or de suksess% e t%ds-unkter/ og kan ,%ke godt sa##enheng #ed akt% %tet % ro# $or #ange -unkter so# den t%ds#ess%ge sek ens a det sa##e $or et -unkt ed et s,%kt re-resenterer sk4e#a. For " ko&,e #en re-resentas4on a ro# og t%d/ % #" a,,t%d urdere &are sa#t%d%g -" en gang % sk4e#aet/ $or#en og h5yden -" &5,gen tog/ #en " tenke ar%erende % t%d. Der#ed he,e organ%sas4onen og he,e ,5-et a &e %sst akt% %tet a den n" :rende og $o,gends ut %k,ende $or#/ ekst og $a,,/ denne &5,gen/ %ntens%teten a &e %ssthet n"r so# he,st ed h5yden a heng%g a de#/ og h5yden -" denne &5,gen er et sted og en e,,er annen #"te en %ss grense/ so# % ka,,er terske,en #" o erst%ge $or a,,t%d t%, &e %ssthet/ tar akter sted. Denne &5,ge ar#e he,e ska$tet/ ho edakse,en/ Tota, &5,ge/ og den t%,s arende terske, ,e ho ed terske,. *$5,ge er$ar%ng/ s" ,angt % kan &ed5##e ed %sue,, og aud%t% sensas4on/ kan akt% %tetene % so# henger "re s-es%e,,e $eno#ener a &e %ssthet re-resenterer ed &e ege,ser a kort-er%od%ske =s %ngn%nger;/ so# de,tar % en &e ege,se a ,ang -er%ode der staten og o ergang a "r &e %ssthet genere,t er a heng%g/ en -er%ode so# an,%g %s sa##en$a,,er #ed dagen -er%ode/ $orutsatt at s5 n og "ken/ &ortsett $ra u,ykker/ deretter sette o--/ og &"de -er%od%ske &e ege,ser er o-- t%, %sse grenser/ en egen urder%ng stand. )a n" &e ege,sene t%, en ,ang -er%ode/ a heng%g a den genere,,e t%,standen % "r #unterhet og retn%ng a "r o--#erkso#het sakte og a&schHankende og -,assere s%tt to--#5te sk%$tende &5,ge/ %, % ka,,e de# den nedre akse,en #ed en $or ]#as/ s" &e ege,sene er %,,ustrert ed korte -er%oder so# "r &este#t #enta,e a heng%ge/ ed #%ndre &5,ger -" den nedre akse,/ %, % ka,,e de# har#on%ske/ so# a&Tndernd %nngre- #ed akse,ens o er$,ate/ s,%k at/ ed den har#on%ske #od%$%serte su&?&5,gen er den tota,e akse, e,,er ho edakse,. 8o st5rre n" styrken a &e ege,sene t%, kort-er%ode =a a#-,%tuden a de

s %ngn%nger;/ 4o h5yere $4e,,et %, sa#,e &et4ener deres re-resentas4on &5,ger -" den nedre akse,/ og 4o dy-ere da,ene sky e %nn % det =a heng%g a retn%ngen a deres &e ege,se #otsatt og ,%k e,,er #ed den nedre akse, er;/ st%ger og $a,,er/ so# % s%n tur #" o erskr%de en %ss grense $or h or stor/ ka,,er % den 5 re terske,/ s,%k at det s-es%e,,e $eno#en/ so# % seg se, &ygger -" de#/ g" %nn % &e %sstheten. !ed denne ordn%ngen &are %ngent%ng annet er g4ort/ a &%,det so# gra$%sk h a so# har &,%tt sagt o en$or #ed ord at de s-es%e,,e $eno#ener a &e %ssthet er a heng%g a s-es%e,,e -er%od%ske &e ege,ses$or#er so# #" &etraktes so# #od%$%kas4oner a en #er genere,, -er%od%sk $or# $or &e ege,se/ der a,,#ennt%,stand og o ergang a &e %ssthet er a heng%g/ og at de s-es%e,,e akt% %teter so# den sa#,ede akt% %tet har s%n terske,. V% #" huske at %kke &are "r genere,,e &e %ssthet st5ttes % h ert 5ye&,%kk a et syste# a &e ege,ser/ #en ogs" at a,,e $eno#ener so# sk%,,er seg ut so# s-es%e,t $ra &unnen a den o$$ent,%ge &e %ssthet n"r de a,,erede %rke enke,t $or &e %ssthet/ #en %kke a henge a enk,e 5ye&,%kk a &e ege,se a enke,tde,er/ #en -" sa#s-%,,et #e,,o# et $,erta,, a -art%k,er og stunder. =Se +a-. @<g; !ate#at%sk har en skar- uttrykk $or sa##ensetn%ng a to &5,ger $or " danne en enke, ho edakse,/ so# % her re-resentert ed sa##ensetn%ngen a &5,gen og dens har#on%ske t%, en sa#,et &5,ge/ % sa##ensetn%ngen de#ge#T7er -er%od%ske ,e##er #ed &este#t a#-,%tude og -er%ode. V"r ordn%ngen kan &rukes so# den gra$%ske %sn%ng a en s,%k sa##ensetn%ng so# ska, &ehand,es/ noe so# g45r at den t etyd%ghet so# e,,ers %,,e $or&,% % det #u,t%-,e $orho,d ,ettet. K#a%ifikatoren kan betraktes samtidi& forst'tt +#ert p(nkt i den ps"ko operati#s"stem for !"eb%ikket anser #i at s"stemet, som i be#e&e%sen a# %an&e o& korte periode. 3ed ' f!%&e denne be#e&e%se i en #iss retnin& (som #i%%e se%#f!%&e%i& ikke ti%strekke%i& for en f(%%stendi& ana%"se), antar #i den res(%terende +asti&+et i denne retnin&en for +#ert p(nkt a# en ordinaten frem at det bidrar ti% den tota%e b!%&en, men denne ordinaten sammensatt a# to , +#ora# den ene +asti&+eten ti% den ene, den andre, den be#e&e%ses+asti&+eten a# den annen, +er#ed en ordinaten p' den nedre akse%, o& den annen #iser ordinaten a# den !#re akse%. 0#+en&i& n' &' be&&e +asti&+eter i samme e%%er motsatt retnin&, er ordinaten for den +armoniske an#endt p' den nedre akse% e%%er f)erne fra den, e%%er er ordinaten a# den tota%e b!%&e ' b%i tatt som s(mmen e%%er differansen a# komponerin& koordinater. @' er dette &)ort for a%%e p(nktene i ps"ko s"stemet i et &itt !"eb%ikk, f'r #i bestemt a# det +!"este anta%%et a# de res(%terende ordinates +e%e formen p' +o#edakse%en for dette !"eb%ikk. I a%%e ti%fe%%e er den nederste akse%en bestemmes a# de +armoniske !ker p' enke%te p(nkter, men det er senket ti% andre i s%ik at n'r #i ser p' +!"den a# den tota%e b!%&e etter oppsam%in& deres +!"este p(nkter, i sp!rsm'%et om o& +#or m"e de o#erskrider terske%#erdien, #i% b%i #(rdert, er den tota%e men&de a# akse%en kan b%i ansett som s(mmen a# +!"dene som er tatt i den samme retnin& a# den nedre akse% o& !#re skaft. =#is man sk(%%e ta +asti&+et for ' innf!re den %e#ende kraft i denne konstr(ks)on, #i% de +armoniske bare (t&)!r topper (ten da%er p' den nedre akse%, men det rikti&e for+o%d me%%om komponentene ti% +o#edakse%en #i%%e &' tapt. Med +#er b!%&e i se&

se%# er det %ike&"%di& med +ens"n ti% representas)onen a# de &enere%%e betin&e%ser, +#is man innf!rer den +asti&+et e%%er kinetisk ener&i. H %s a#-,%tudene og -er%oder #ed ko#-oner%ng &e ege,ser h %s sa##ensetn%ng ordn%ngen/ % urdere er " anse so# konstant $or g%tte $orho,d/ #en ,%ke e,/ %ngent%ng h%ndrer de# t%, " tenke ar%a&,e % henho,d t%, o#stend%ghetene. S" $a,,er under $orutsetn%ng a nor#a,e $orho,d/ den ,ange -er%oden #ed "r -syko?$ys%ske akt% %tet #ed dagen -er%ode sa##en/ a seg se, "kne og so e etter-" d5##e/ og %ntens%teten a "r genere,,e &e %sstheten st%ger og $a,,er % henho,d t%, en %ss nor#a, #"te/ #en g4enno# #ange o#stend%gheter -er%oden kan &,% $or,enget og $orkortet/ %ntens%teten kan 5kes e,,er #%nskes -" unor#a, #"te. Dessuten kan det :re o#stend%gheter der %n$,u%eren $e,,es $or &egge &e ege,ser e,,er &are t%, den ene. D%sse $orho,dene er %kke ut a ordn%ngen e,,er #ate#at%ske uttrykk/ re-resenterer det " a ,ede/ #en deretter " &este##e #er ut a o--,e e,sen og de genere,,e ,o ene $or &e ege,se/ og se, e ordn%ngen og to,ket. Det sa##e kan %kke &e %se noe/ #en &are e,d%g genere,t %ser %,/ h ordan/ ed ko#&%nert hen %sn%ng t%, det $aktu# a de to tersk,ene/ t%, h a so# er re,atert -syko,og%sk kan $%nne en -syko,og%sk kontekst/ so# ,ettere a en sa##enhengende se, sk4e#a enn #ed a&strakte ord er #u,%g/ t%, tross/ #" a,,e at ordn%ngen s%er/ % ord &,% $orta,t. S" #ye &edre "r ordn%ngen %, o--$y,,e $or#",et #ed denne d%skus4onen/ n"r % har enn" t%, " $ork,are det se, ed noen %nd%kas4oner -" %rke,%gheten. *kke &are syste#et a -syko?$ys%ske &e ege,ser % #ennesket/ #en syste#et a a,,e 4ord%ske &e ege,ser er g4enstand $or det dag,%ge -er%ode a he,e 4orden % <L t%#er roterer en gang -" s%n akse. !ange de,er a erden/ #en har s%ne s-es%e,,e -er%od%ske &e ege,ser/ ha et % s%n $,o og $4:re/ at#os$:ren -" -er%oder #ed regn og %nd/ organ%s#ene % deres %ndre s,5y$er.*#%d,ert%d %ngent%ng so# h%ndrer %#%d,ert%d at d%sse de,er ogs" -" rotas4onen a 4orden har en de,/ s-es%e,t to,ket denne genere,,e -er%od%sk &e ege,se a 4orden/ og de s-es%e,,e -er%od%ske &e ege,ser a de,ene % en %ss $orstand/ og t%, en %ss grad/ $or " &ehand,e/ $or " sende $akturaen. Den roterende &e ege,se a 4orden her re-resenterer den su&?akse,/ den &este#te -er%od%ske &e ege,ser -" &akken har#on%ske/ det so# $re#g"r a sa##ensetn%ngen a &"de det $aktu# at ho edakse,en e,,er tota, akse,en. )a hast%gheten -" h ert -unkt a 4orden ed en ord%nat $5r/ s,%k at den &,%r $or en g%tt -ara,,e,,krets o er 4ordens o er$,ate/ er den su&?akse,en so# en hor%sonta, rett ,%n4e/ h %s a,,e de,er a o er$,aten/ &ortsett $ra de s-es%e,,e &e ege,ser a det sa##e/ % sa##e rotas4onshast%ghet/ ed #en s-es%e,,e &e ege,ser -" 4ordens o er$,ate/ e,,er kan g" #ot den genere,,e rotas4onshast%ghet/ -roduserer de to--er og da,er % denne ,%n4en. Ha et g%r oss en %ss grad $or %rke,%gheten % "r ordn%ngen dar. S%den det er &5,ger so# er generert a en an,%g "rsak so# %nden/ #en so# er dannet a s-e9%a,e $or"rsaker krusn%nger/ har#on%ske/ noe so# $orstyrre,ser a det a s-es%e,, ,%de,se eks%sterende $or#/ noe so# g%r den nedre akse, kan &etraktes %#%d,ert%d he,e akse,en so# den er/ re-resenterer den ho edakse, e,,er tota, &5,ge. ("/ se, o# s,%ke ekse#-,er/ hentet $ra %kke?-syko$ys%ske syste#er/ kan %kke &e %se noe % seg se, $or -syko$ys%ske syste#er/ s" &e %se det/ #en % de genere,,e

,o ene o# &e ege,se eta&,ert #"ter so# det %kke kan $re##edg45re oss/ $%nner de er ned$e,t % de -syko?$ys%ske syste#er/ og det %, der$or :re % stand t%, " an ende "r ordn%ng % denne $orstand/ $or s" %dt rea,%teten %ser de#ge#T7e $orho,d. Ve,/ det %ser "re ordn%ngen $5rst og $re#st % de #est genere,,e #"ten/ de to de $acto %kt%gste $orho,dene er/ so# den ar &asertB 0; at $or#en og st5rre,sen erd% t%, &este#te $eno#ener a &e %ssthet sus-endert % &e %sstheten t%, den $or#en og st5rre,sen -" s-es%e,,e akt% %teter/ so# de,tar % en $e,,es akt% %tet/ og -" en #"te se-arat %sn%ng a sa##e er % stand t%,. <; so# #ed hensyn t%, o-- "kn%ng a det s-es%e,,e $eno#en o erskr%der en %ss st5rre,se/ er den de,en a den under,%ggende s-es%$%kk akt% %tet er n5d end%g/ so# o-- "kn%ngen a &e %ssthet so# en de, a he,e akt% %tet. !ed re-resentas4on a d%sse genere,,e $orho,dene er re,atert/ #en n" re-resentas4on a #ange s-es%e,t so# -,aget oss de, %s % t%d,%gere ka-%t,er/ noen a %nngangsstr5##en. Er ho edakse, h or so# he,st under s%n terske,/ s" % so er/ det er et e,,er annet sted o# det/ s" % har akter/ #en det er % aktene a,dr% % he,e unders5ke,sen -" terske,en yte,se de,er -" sa##e t%d o er terske,en/ og graden a he %ng a det sa##e -" den st5rste terske, % noen s-es%e,,e o#r"der &este##er den grad a o--#erkso#het/ so# er akt% e % den. A,,e -rosenter a endr%ng a $okus/ so# -" den L0. 'ha-ter ar ta,e/ kan gr%-es so# en s4okk&5,ge $ra ho edakse,en. Den &ed5##es % henho,d t%, deres h5yeste -unkter he %ng a ho edakse,en og her ed #engden a dr%$t % noen s-es%e,,e o#r"der a hensyn a henger %kke &are a graden a har#on%ske e,,er den nedre akse, % denne/ #en ed &egge/ #en kan raskt &,% #er a denne/ #er snart $ra den s%de &este##es. H %s en -o- $anget "r o--#erkso#het -,utse,%g/ er det den -,utse,%ge $ra# eksten a en har#on%sk/ so# dr% er ho edaks,%ngen % ,u$ten/ kan o--#erkso#heten &,% $unnet her u$r% %,,%g $ra den $orstand s%de &este##es/ h %s % ,ytter %ntenst -" noe uten en ,yd det er/ det er dre et uten eks%stensen a en har#on%sk % de o#r"dene a " h5re &are ed $re# eksten a den nedre akse, % ,u$ten/ hun er her uansett sensue,, a setn%ng $or %nterne grunner %,k"r,%g rettet og ,5$tet. O--#erkso#heten er stad%g #er s" u$r% %,,%g/ &este#t a styrken t%, de s-es%e,,e $eno#ener a &e %ssthet e,,er h a s,%kt/ d s. %,k"r,%g/ a heng%g a he %ng a den tota,e &5,gen a henger #er a en stor sa#,%ng a har#on%ske e,,er su&?&5,ge % de aktue,,e o#r"dene. H %s en a, or,%g re$,eks4on o-ererer #ed $a,#ede sche#ata/ s" " s-%,,e -" et h5yt negat% &5,ge e,d%g s ake har#on%ske. H %s % g"r o-- ganske #ottake,%g % en sterk sensue,, $5,e,se uten s-enn%ng t%, %,k"r,%g s%de a "r o--#erkso#het/ s" en sterk har#on%sk er st5ttet a en re,at% t ,a ere su& akse,en. !en det kan ogs" :re &"de sa#t%d%g he et e,,er redusert h5y. O--#erkso#heten % en $orstand o#r"der kan st%ge uten $5,e,sen okser % styrke/ s" ,angt den %kt%gste akse,en st%ger g4enno# %,k"r,%g %,egge,se a nedre akse,en a,ene/ #ens $5,e,sen %kke kan st%ge uten " 5ke den a,,erede "r "kenhet e,,er %kke "kne

"kne n:r#ere ta/ $ord% ed " 5ke den har#on%ske/ okser ho edakse,en s" e, so# ed " 5ke den nedre akse,. So# har#on%ske/ so# er ,a nok t%, %kke " n" s%n egen terske,/ #en ,5$tes a h5ye n% "er a ska$tet a ho ed terske,/ d s. en ho edakse, ogs" sa#,et kan t%,h5re/ uten " g% s%ne s:regne $eno#ener a &e %ssthet/ s" o# endt/ har#on%ske/ so# er h5y nok t%, " o erskr%de s%n egen terske,/ &,%r -resset ned a ,a t n% " a det nedre ska$tet under ho ed terske,en/ d s. h5rer t%, en under,%ggende redusert ho edakse, e,,er #ed degraderte de,er a ho edakse,en/ og deretter $ra den #otsatte grunn kan he,,er %kke ko##e %nn % "kne &e %ssthet/ #en &are he %ng a ho edakse,en a en t%,strekke,%g 5kn%ng a den nedre akse, #" h%ne%n9utreten. * t%,$e,,e de t%,h5rer &are ett/ yd#yket under ho edterske, de,er a ho edakse,en/ #en dette er et annet sted -" terske,en/ d s. % t%,$e,,e a genere,, o er "k%ng/ har % t%,$e,,et #ed %kke t%,h5rer grunn a d%straks4on e,,er a ,edet o--#erkso#het ordet/ det eneste e,,er det %,k"r,%g 5kn%ng trenger o--#erkso#het $or " &,% % ettert%d h5rt/ e,,er en s#erte so# % s" ,enge %kke $5,er so# o# % er % stand t%, " a ,ede o--#erkso#heten #ed #akt $ortsetter t%, tross $or s%n %nterne "rsaken/ e,,er den s arte % den ,ukkede 5yne e,,er ante Ohren&rausens der noen #ennesker ,%de,se/ so# % %kke er k,ar o er/ under an,%ge o#stend%gheter/ #en de kan :re k,ar u#%dde,&art h %s % %,k"r,%g trekke o--#erkso#het t%, det. Det er %kke den sa##e/ #en derso# noe so# %kke er tatt a den $orstand BROAD &are -" grunn a #ange, -" o--#erkso#het/ e,,er o# det tankene $or s akt e,,er %kke % det he,e tatt -" %rkes. At det er o er s%n terske, =kar#en;/ er det a,,t%d en -os%t% erd% % &e %sstheten/ #en det sk4er #ens ho ed sa# %tt%ghet $or %kke "ken/ #en er "ken $or en annen/ so# &e %sst,5s de,take,se a det so# ho ed &e %sstheten er "ken t%, en de,take,se so# kan :re $orstyrrende e,,er har#on%ske $orho,d. S" n"r han g"r % tanke turg"ere uttrykker so,sk%nnet/ den gr5nne/ $ug,ene synger en &e %sst,5s de,take,se/ han ser og h5rer %ngent%ng a a,t dette og $ortsatt $5,es anner,edes/ og hans tanker k45re %, :re anner,edes/ so# o# han trodde det #5rke ro##et/ ? s" -" Horch ender % o-eraen a -rakten a scenen/ -u&,%ku# -" o-era #us%kk. H er syn -" t%ng so# % k4enner g4enno# ,% et/ et hus/ trekker en -erson g4enno# sa#ar&e%d #ed en rekke andre %deer so# $or&,%r % det u&e %sste/ og ,%ke e, s" u&e %sst utg45r &etydn%ngen a huset/ den -ersonen $or oss so# ohnede# &are %,,e te,,e so# en $arge $,ekk -" 5yet. De henger -" har#on%ske/ so# st%ger #ed den he ede -" to--en a ho edakse,en ed ytre "rsak % $or&%nde,se/ #en $or&,%r under ho ed terske,/ #en $oreko##er de -" ho ed terske,. Fra n" &etraktet t%,$e,,et har % " sk%,,e sak h or he,e ho edaks,%ngen $a,,er under s-erregrensen/ under denne grensen/ #en har#on%ske -" den ,a e &unnakse, s-%,, so# o erg"r deres egen terske,. Dette er uten t %, det g4e,der dr5##er/ er det % kra$t a den t%d,%gere tota,e &5,gen -reget &,ant de $re# oksende natur,%g &asert a #ange, -" %,k"r,%g retn%ng a o--#erkso#het og % ho edsak -" en $oren%ng har E ocat%on #essed o-- og t%,$e,d%ge ytre st%#u,%. 0;
0;

Se * $orho,d -.<01 t

Dr5##en har #ed "r "kne ,% % o# erdenen t%, " $orte,,e en #en%ngs ,%khet/ noe so# &%drar/ at dr5##en ser ut $or oss enn s-%,,et *(TRODU+S8?s4oner/ h a han er/ snarere enn ytre %rke,%ghet. * ,% et t%, %deer % A&9%ehung $ra uts%den under "kner/ er den %kt%gste akse,en re,at% t #er $orh5yet ed den nedre akse,en so# har#on%sk/ ansette ,% et % o# erdenen under -" %rkn%ng a henne/ "r o--#erkso#het/ $ors,ag det er re ersert/ og rea,%teten g45r seg #er s" enn de an$5rer/ desto #er 5ker det o ertonene % $orho,d t%, den nedre akse,. !en det sa##e sk4er ed " o erstyre den st%gende a har#on%ske % aktene/ g"r g4enno# o erordnet senk%ngen a ska$tet % s5 ne. P" de sa##e o#stend%gheter %,,e :re &asert/ so# ha,,us%nas4oner/ kan $antas%er ta he,e karakter a %rke,%gheten ogs" % $u,, "kne/ det %, &,% n"r de 5 re s4akter so# de er a heng%ge/ o ergroH &unnen ska$tet % unor#a,e t%,stander. Her kan du $ortsatt erne et do&&e,t syn -" natur dr5##er. !an kan $orest%,,e seg at de dr5##er #ens % har de# o# natten/ % sa##e $orstand er &e %sst,5s/ so# et s%gna, -" D%s-ers%on ordet % aktene/ og &are ko##e senere n"r han "kner so# dette % #%nne/ :re o--#erkso# re-roduseres % #%nnet. *#%d,ert%d kan #an ogs" tenke/ og 4eg tror dette er #er sannsyn,%g at % har a,,erede k,ar o er dr5##er o# natten -" sa##e #"te/ so# % tror ed #%nnet/ de har hatt/ og at $orsk4e,,en de $ra % denne $or&%nde,se -resentere &e %sst,5s #ed&este##e,se a &e %ssthet under "kne/ &are &are det ko##er an -"/ at %ngent%ng er s" &e %sste -" h a de kan s% %/ h %s a,t er under ho ed terske,en t%, &e %ssthet. !en det kan ,%ke e, :re et o&4ekt $or t %,. * et annet s-5rs#", -eke dr5##ene t%, n" er ogs" &are et s-5rs#", o# $or#odn%ng/ %, 4eg ko##e -" den LL. +a-%tte,. * har g"tt $5r har enn" -resentert noen s-es%e,, grunn t%, " ta -" seg en $e,,es e,,er g4ens%d%g a heng%ghet a &5,ge?og har#on%ske a h erandre #ed hensyn/ og det er $akt%sk o-- t%, %sse grenser ua heng%ghet a denne $ra h erandre/ #en &are o-- t%, %sse grenser/ og det er ogs" " trekke d%sse $orho,d % &etraktn%ng/ so# kun kan $ork,ares ed deres $e,,es e,,er g4ens%d%g a heng%ghet. ("r en st%#u,us o--trer % et sensor%sk o#r"de/ den har#on%ske der% st%ger/ og 5ker #ed ho edaks,%ngen #ed $re# eksten a den har#on%ske/ synes dette " :re nok t%, " $ork,are #er tatt $or dette o#r"det % kra o--#erkso#het. !en se, o# st%#u,us er $4ernet/ o--rettho,der o--#erkso#heten #er e,,er #%ndre t%, " $ortsette -" dette o#r"det/ det ekket a en h5y ,yd so ende s4e,den so e %g4en #ed en gang/ og det ser %kke ut t%, at dette er $or"rsaket ute,ukkende a en (achdauer a st%#u,ans og $oren%ngen so# kan $ork,ares so# $or"rsakes a har#on%ske/ #en h er unders5ke,se er en har#on%sk a en st%#u,us/ synes det " anse so# en st%#u,ans $or en unders5ke,se a ska$tet -" sa##e t%d. Fra den andre s%den ser % $akt%sk ,% ,%gheten o--,e e,ser genere,t %kke okse g4enno# 5kt o--#erkso#het/ #en det $%nnes t%,$e,,er der ekte a en s :rt ed arende/ %ntens og " s% s" -ekte -" et &este#t -unkt %,k"r,%g retn%ng a -resentas4onen Presentas4on &%,der t%, %ntens%teten sanse %ntu%s4on kan 5kes/ og o# endt #" her re,atert t%, sterk he %ng a den nedre s4akt #ed en he %ng a den

har#on%ske/ s" % de %nteressante eks-er%#enter a H. !eyer/ h ora den LLde +a-%tte, %, &,% d%skutert. D%sse er %kke %nn end%nger #ot den $orr%ge sk4er#en og #ot gy,d%gheten a ordn%ngen/ %, det a,,t%d :re % stand t%, " re-resentere re,as4oner $or ua heng%ghet og a heng%ghet/ % den grad de er n" &are eks%sterer. Fortsatt #ange t%ng kan :re sk4e#aet t%, " $ork,are/ #en so# 4eg %kke %, g" % deta,4 her/ s%den s,%ke #ode,,er % ho edsak $re##e noe o# de t%,&yr noe nytt e,,er &are h %,e -" g4etn%nger. S" det er natur,%g " re-resentere danne,sen a &egre-ene %nd% %due,,e %deer e,,er syns-unkter etter %nn&,and%ng a deres under,%ggende har#on%ske/ s" %, tro at g,eden e,,er s#erten o--st"r/ a heng%g a su&?&5,gen ,5$tet a t%,gang a har#on%ske he,t e,,er de-r%#ert/ og % denne sa##enheng en %ss grense =terske, $or $orn5ye,se og s#erte; &,%r o erskredet/ % $orho,d/ at de har#on%ske/ #ens n5d end%g -" enke,te -unkter 5ke &unn akse,en/ #ens de -" sa##e t%d det sa##e trykk % andre de,er/ so# er ko#-ensert under %sse o#stend%gheter/ &,ant andre kansk4e %kke kan ko#-ensere . !en/ dette er $ortsatt " &,% sett $or n" $or n" &are en u&este#t og kansk4e $e%, antake,se.

(LIII. !orholdet "ello" de sens#elle og fantasi feno"ener. +,

Prosenter a s5 n og "ken/ og %nn&yggerne % o--#erkso#het t%, $orho,dsta,, so# adresserer &e %ssthet genere,t og he,e. P" den annen s%de o--st"r ut,5ses a ytre st%#u,% o--,e e,ser so# etter&%,der og o erhead $5,e,ser a s#erte/ su,t/ etc./ so# % kort $orent under na net $ornu$t%ge $eno#ener/ t%, "re #%nner/ $antas% &%,der og a&strakt tenkn%ng #ed$5,gende sche#ata/ so# % kort under na net %deer $orene/ ende,%g eks%sterende % $eno#ener a $ornu$t #%nne/ ha,,us%nas4oner og %,,us4oner #e,,o#,edd #e,,o# de to k,assene/ under den genere,,e &egre-et #od%$%kas4oner/ konkrete &este##e,ser % den tota,e &e %ssthet/ noe so# resu,terer % -,asser%ngen a d%sse $eno#enene % sk4e#at%sk $re#st%,,%ng a $orr%ge ka-%tte, $or seg.
0;

Re %s4on/ s. <2A $$

Denne -resentas4onen %ser t%, -syko?$ys%ske under,ag $eno#ener a &e %ssthet. !en n" kan #an s-5rreB de s-es%e,,e $eno#enene er annenrangs $ord% se, $ortsatt so,%d so# -syko$ys%ske/ d s. #ed $ys%ske endr%nger so# ska, urderes $unks4one,t knyttet % ossS !ang en $%,oso$ og -syko,og/ det sannsyn,%g %s a $eno#ener $5rste k,asse/ de -syk%ske $eno#ener/ %nnr5##er h or %kke kan tro,%g he e en se, #ots%ge,se/ #en egrer seg $or det ,%ke $eno#ener % andre k,asse/ t%, %deen $eno#ener %nnr5##e/ er he,,er t%,&5ye,%g t%, " ,5sne a,,erede #%nner og $antas% &%,der a den -syko$ys%ske -ad og " &,% &etraktet so# -re?eks%sterende % s4e,en hand,%nger/ so# har :rt $akt%sk hennes o--h%sset a den $orstand s%de % det/ #en/ akkurat so# de g45r % s4e,en/ %kke s-es%$%kt t%, re,atert $ys%sk akt% %tet #er egent,%g trenger/ so# deres $unks4on de ut,5-er/ se, o# de t%,&ake %rkende kra$t -rodusere endr%nger % kro--en og der#ed %kke ,%ker " g" uten de a utstyr/ og % s:rde,eshet det er denne tendensen % ,ys a de enk,e s4e, seter. Ford% h %s de sensor%ske st%#u,% ha

,e ert %nntrykk a det/ s" det st"r t%, grunn/ s" #ye &are $or " g% deres ,agr%ng og -rosesser%ng e,,er s4e,en &yttedyr/ #ens uts%kten $ra den %dstrakte sou, seter okser #ed 5kende %nte,,ektue,, ka-as%tet ut %k,%ng og ko#-,%kas4on a h4ernen seg se, &are ed kan $%nne $orst"e,%g at det hadde enn" " $%nne sted % ,5-et a s-es%e,,e -syko,og%ske t4enester uto er &are sensor%ske $unks4oner uto er/ h or ne nte dyr t%, #enneske etter,ater %ngen -re$eranse. Ford% % $ort4ener %ngen d%rekte er$ar%ng #ed den %nterne dr%$ten/ s" #" konsek ensen a det so# er eta&,ert a er$ar%ng/ e%,ede oss/ og t%, s,utt $5,gende genere,,e urder%ng % denne og re,aterte saker $orrang. H %s du %kke g45r det % det he,e tatt sa##enheng og konsek ens a den -syko$ys%ske syste#et se-oneres not,os/ s" :re $orsk4e,,er % de -syk%ske o#r"der/ s" ,enge etter at $unks4onen Pr%n9%-e de er o ersett $ortsatt % $5,ge r%kt%g o--ko&,%ng % -syko$ys%ske $orsk4e,,er/ kan ogs" :re % det " o ersette/ %kke #en to,kes so# at noen er $ortsatt ,yd -syoho-hys%sch/ de andre er %kke ,%ke e,&egrunnet. Og s" det %, &are s-5rre o#/ egent,%g ,%gger % re,as4onene a $eno#ener $5rste og andre k,asse/ noe so# g%r oss den %ndre o--,e e,sen noe a en s,%k o ersette,se rutet e%en/ og t%, a ,5sn%ng a den s%stne nte $ra &asen so# er $ortsatt &undet t%d,%gere t %nger. !en det er netto-- $orho,det #e,,o# #%nner og $ornu$t%ge %ntu%s4oner t%,&ys t%, oss $ra starten a =ka-%tte, @E; so# he,st egnet ekse#-e, er " %,,ustrere an ende,sen a -r%ns%--et o# o-eras4onen % denne sa##enheng/ og 4eg anser det un5d end%g " her o# " g" %nn % nye e,,er $,ere ers4oner . For,egenhet a et s,%kt sk%,,e #e,,o# de sanse,%ge og $antas% $eno#ener so# de har en -syko,og%sk &egrunne,se so# %kke ,enger har de#/ sk4er s" -"$a,,ende tyde,%g n"r % %ste seg %ce? erd%/ % $akta % $5,gende ka-%tte, $or seg/ s%kre o ergang so# a de $ornu$t%ge %ntu%s4oner ed (achdauer %nntrykkene/ $eno#ener a s"ka,te $orstand #%nne so# S%nnes-hantas#en t%,$e,d%g generert/ %,,us4oner =der eksterne o&4ekter &,%r &are sett $a,sk;/ ha,,us%nas4oner #ed e,,er uten re-roduks4on a t%d,%gere o--,e e,ser =%nk,udert de rang$orest%,,%nger o# ga,ska- t%,h5rer; t%, res-ektere den %rke,%ge huko##e,se og $antas% &%,der. H a a den o--$atn%ng at de #%nne&%,der er ,yden so# gode -syko $ys%sk/ og %ntu%s4on &%,dene kan %ses den anske,%gste/ er e nen t%, " ho,de t%ng % uta,,%ge #%nner og $or#ere seg % #%nnet. !en det er %kke #er $antast%sk enn den eks%sterende/ #en $akt%sk $ys%sk r%#e,%g #u,%ghet t%, " ko#&%nere ko#-etanse t%, en rekke #an%-u,as4oner % sa##e h"nd og &r%nge ekse, %s % 5 e,sen. Ogs" #" #an %kke g,e##e at #%nnet/ s" det er u&egrenset % en $orstand/ er &egrenset andre steder. Det er under,agt ,o ene % $oren%ngen/ so# styrer t%,ko&,%ng og sek ens a #%nner/ og ,%ke re,aterte $erd%gheter a h"nden $ors5rge seg se, og kan $orstyrre u,%ke/ er det #ed #%nnene o# hende,sen. For " $orest%,,e seg den -syko #ekan%s#e e,,er organ%sk enhet/ ed h4e,- a h %,ken de t4enester so# ka,,er #%nnet/ er %rke,%g kra$t%g/ %,,e :re s :rt t%d,%g/ s" ,enge %/ #en ,%ke e, s :rt ,%ten %dV o# -r%ns%--et $or ner eakt% %teten % det he,e tatt/ og $5,ge,%g -" den #"te so# det %,,e :re " ,ade o# " ha. S" #ye kan :re &are e,d%g genere,t s% at #ekan%s#en n"r den %kke er % Pr%n9%-e/ #en % de o--&rukte #%d,er uhyre

ko#-,%serte og %kke $aste/ #en ar%a&,e/ #" :re entH%cke,ungs$Th%ger. V% ser d%sse &et%nge,sene o--$y,t/ og #ye #er er %kke " &e o# n". )%ke e, kan $ortsatt noen $ork,arende "rsak. Ekkoene a "re syns-unkter % de etter&%,der er " $5,ge d%skus4oner T. **/ +a-. @@c -er se en 4ur%d%sk -er%od%sk sek ens/ %, $eno#enet $5,e,se #%nne o# noe so# ska, d%skuteres % neste ka-%tte, &,y/ #ed 4e ne #e,,o#ro#/ h %s $ortsatt $or#er og &e ege,ser ganske u$r% %,,%g t%,&ake #ed u4e ne -er%oder/ se, etter en ,ang t%d % utseendet/ og %,,e g45r det ut %,so#t #ye #er h %s %kke &egrenset t%, de,s nye %nntrykk/ de,s sa##ensetn%ngen #ed den ga#,e den k,are eksten Derso# enke,te -er%od%ske $eno#ener % denne &5,gende ha &are -" konsek ensene a s :rt %ntense/ o$te g4entatte %sn%nger. Det er enn" heretter % kra$t % oss -r%ns%--et o# $r% %,,%g -er%od%ske %ntern g4entar %kke &are enke,te &e ege,ser/ #en se, &e ege,sessek enser/ noe so# &,e o--h%sset a sensor%ske e$$ekter % oss/ uansett h a det er &asert -"/ %, du %kke e,,ers har de sensor%ske $eno#ener % den $ys%ske doku#entet ,5sne/ og s" det er %ngen h%ndr%ng $or " tro at dette -r%ns%--et so# en a de -syko$ys%ske grunn,aget $or "r e ne t%, " huske " s-%,,e en stor ro,,e. Ogs"/ kan anta at -r%ns%--et o# u$orstyrret sa#eks%stens og su-er-os%s4on a s#" s %ngn%nger og de re,aterte -r%ns%--er $or $orstyrre,ser og u$orstyrret kryss%ng a &5,ger -" o er$arten/ " ko#-onere #ed h erandre/ t%, t%der %nn % &e %sst,5shet ned undertrykkende og %g4en $ra -ro#%nente #%nner er %kke annet enn en $unks4on hans %,4e. ("r % ser h ordan a,,e de $ys%ske erkt5yene er #o&%,%sert $or " akt% ere 5ye og 5re $or %nns-%,,%ngen a se-arate o--,e e,ser/ s,%k at du kan #ens det $%nner det #er -rakt%sk " urdere ,agr%ng og re-et%s4on a det sa##e so# en s4e, uten eksterne h4e,-e#%d,er 9uko##endes e%ende,er/ #en det ogs" $%nne her #ot &are ,og%sk n"r en tenker -" sa##e g4enstand $or en #er %nng"ende &ruk a de $ys%ske -r%ns%--er og erkt5y/ so# du %kke &egge de "nde senker enn naturen o-- stands/ og h or %ngent%ng h%ndrer h a n" #ed %##anent &e %ssthet ed ut %k,es %dere &e %sst akt% %tet % seg se, % den enke,te ska-n%nger/ " tenke % den $5rste eta&,er%ngen a he,e organ%ske erden sortert #ed s,%kt. S%kkert er det at % %kke $%nner ho,dt #ed &ek e##e,%gheten a " se g4enno# %nst%tus4onene % naturen. Den sou, er %kke &undet &are t%, en sa#,%ng a sanseorganer/ #en ogs" en h4erne/ er $or&undet #ed a,,e de sansene/ % den #est ko#-,%sert #"te. H %s &%,dene a huko##e,se/ $antas% &%,der og tenker t%,h5rende sche#ata er a,,e $ortsatt h5res -syko?$ys%sk/ s" det er tenkt se, / a noen andre sto$$ og o ergang $ra tanke t%, et annet #ater%a,e og en annen ,%nk/ sche#ata $orutsetter/ uten kan $%nne sted % det he,e tatt %ngen tenkn%ng h ordan en annen #e,od% og har#on% %kke kan :re uten andre ,yder og en annen $or&%nde,se/ tonene. (" g%tt et -%ano % s%ne re,at% t s#" ta,, doHner taster/ #en e nen t%, " ut$5re de #est ar%erte #e,od%er og har#on%er/ og kan ta s" #ange og s" h5ye tanker o# #ann/ <1 &oksta er er t%,strekke,%g #"te " uttrykke det/ er det &"de hens%kts#ess%g &are t%, $e,,es og et resu,tat a / h or &oksta er e,,er n5k,er er $5rt g4enno#. H4ernen % s%n uta,,%ge/ ar&e%der -" u,%ke #"ter $%&rene % denne sa##enheng/ #en %nk,uderer u$or,%gne,%g st5rre ressurser/ s,%k at %ngen h%ndr%ng kan :re/ % h ert $a,, so# kred%tt ha# #ed $,otte $orest%,,%nger %nno er n"r % ut$5rer ed h4e,- eksternt dera .

(LIV. )'servas$oner og 'e"er ninger o" forholdet "ello" etter@'ilder og "inne'ilder i s<rdeleshet. Erinner#ngsna5h'ilder. feno"ener av forn#ft "inne. hall#sinas$oner. ill#s$oner. dr""er.
8eg satt sa##en re$erert t%, noen o&ser as4ons#ater%a,et/ de, %s -r% at/ de, %s $re##ed $or de# so# o#$attes % t%tte,en -" $eno#ener/ so# kan g% et nytt%g utgangs-unkt $or teoret%ske syns-unkter -" uten " 5nske " ut#atte den s :rt ra#%$%ed og a,,#ent $orgren%ng o&4ekt/ h or$or %kke en ka-%tte,/ #en en &ok %,,e %nneho,de/ uten " g" %nn % #er enn noen $" s :rt genere,,e teoret%ske #ode,,er $or " g45re s%den g% $or n" %kke ,enger %ses. a, "inne@'ilder og etter@'ilder i forhold til hverandre. Sanse%nntrykkene en gang g4ort a uten$orst"ende/ se, etter e,%#%ner%ng a ytre st%#u,% $or en %ss t%d so# etter?&%,der/ ekko/ o$te re$erert t%, so# etter?sensas4onen arte/ 4o #%ndre ,ett " o--$atte % en sunn/ sterk s%nnst%,stand/ har en tendens t%, " :re #%ndre %ntense og ed arende enn % s akt %rr%ta&e,/ og ,a de e%ende,er so# ska, re-roduseres % #%nner/ e,,er #er e,,er #%ndre $or and,et t%, $antasy?&%,der. Begge etter %rkn%nger er her $5rst og $re#st/ o# %kke ute,ukkende &etraktes %nnen %sue,,e o--$atn%nger/ h or de er de #est studerte/ #en $%nner her de gy,d%ge #er e,,er #%ndre t%, andre o#r"der a sensas4oner s5knaden. De %kt%gste $orsk4e,,ene #e,,o# de etter&%,der -" den ene s%den/ huko##e,se og $antas% $ra#st%,,er der%#ot er at den $5rste t5rk det #ed en $5,e,se a #ottake,%ghet/ &are % kont%nu%tet #ed den h4e##e,agde sanse%nntrykk/ a ,une og $antas% $oren%ngen ua heng%g/ er -,assert og &e art og ,agt u#%dde,&art $orut $or sanse%nntrykk a %,k"r,%g se, stend%g/ 4ur%d%sk/ ,5-e/ der%#ot/ huko##e,se og $antas% &%,der de, %s u$r% %,,%g sk4e #ed $5,e,sene #%ndre e,,er st5rre s-ontan%tet ,ang t%d etter $orr%ge sensor%ske e$$ekter $or"rsaket a $oren%ngen a %deer/ de, %s $or"rsaket %,k"r,%g/ kan %g4en $or %st og #od%$%sert. !ed d%sse karakter%st%ske $orsk4e,,er #ed andre/ #en genere,t #%ndre a g45rende/ #ed $orsk4e,,%ge #ennesker #er e,,er #%ndre ar%a&e, og o erganger -,ass &%,de&ehand,%ng/ $orsk4e,,er % ko##un%kas4on/ h a s-re $5,gende. For " %nne et utgangs-unkt/ satt 4eg den $5rste Pheno#ena so# er/ so# $ant #eg/ h e# 4eg er so# det ar -" &unnen ytter-unktene a ska,aen/ der #%nne&%,der -syk%ske $eno#ener/ s,%k so# etter&%,der er % stand t%, " n:r#e seg. Det er %#%d,ert%d/ h a 4eg har $unnet ut #ed #eg/ og sa at 4eg #" sto--e etter n5ye og o$te g4entatt o&ser as4on/ %kke a,,e ,%ke % andre %g4en/ so# %, &,% sett $ra de t%,$e,,er ne nt n:r#ere neden$or. Huko##e,se og $antas% &%,der %ses t%, #eg so# rege, a,,t%d #ot noe so# det $ys%ske %ngent%ng #ang,er/ ,u$t%g/ -ust/ so# o# de #er #ater%e,,e %nntrykk a etter&%,der. Der#ed er tegn%ngen a huko##e,se og $antas% &%,der #ed #eg uten sa##en,%gn%ng u&este#t/ utyde,%g enn $or etter&%,der. +,ar skar- d%s-os%s4onen so#

4eg %kke kan $" se, de #est an,%ge #enta,e &%,der a o&4ekter so# er t%, #eg h er dag % tankene/ der%#ot/ etter?&%,der #ed r%kt%g skar-het o--st" so# d%rekte %ste -oster. Etter&%,der % ,ukket 5ye er a heng%g a ,ysstyrke$orho,d a de %ntu%ted g4enstander % &akken -" h %,ken de $5rst/ enten dy-t s art e,,er ,ettere enn den o#kr%ng,%ggende &unnen a 5yet/ og so# en enhet,%g sort a syns$e,tet. !%nne&%,der/ der%#ot/ g45r #eg genere,t en s akere $5,e,se enn S arte seg $ra h %t t%, s art/ det er en kont%nuer,%g gradert ska,a ,ysstyrke og det dy-este sorte er rene sorte 5yne. S-5rs#", 4eg %,,e n"/ #ens $5re denne ska,aen n"r 4eg tenkte $ortsetter se, under den s arte/ #an ,edes #%n #en%ng o# den age %nntrykk a #%nne og $antasy &%,der. Farger 4eg kan t%, de #%nne&%,der a $argede o&4ekter #ed a,, %nnsats e,,er &are % noen $,ykt%ge/ t %,so##e sert%$%kater $or " #%nnes s :rt s,"ende %nntrykk re-rodusere en; / #en 4eg $"r ,e ende $arget etter&%,der % det "-ne so# ,ukkede 5yne. Ogs"/ 4eg a,dr% dr5##e % $arger/ #en a,,e #%ne er$ar%nger % dr5##en synes $or #eg " g45re/ % en s,ags sku#r%ng e,,er natt.
0;

S" n"r 4eg tenker -" krysses egg -" s-%nat/ der den h %te/ gu,e og gr5nne kn%$ed s :rt skar-t #ot h erandre.

8eg er %kke % stand t%, " se, ho,de 4e nt og trutt den an,%gste #enta,e &%,det se, $or en kort t%d/ #en det #"/ $or " se -" det ,enger/ s" " s% g4entatte ganger generere -" nytt/ og det endrer %kke enten a seg se, / so# den $ors %nner %g4en og %g4en a seg se, %, 8eg/ #en #ed ,%kerettet %ntens4on o$te -rodusere den %g4en etter en annen/ s" det %kke ,enger &,%r t%,&ake a den o--#erkso#heten e,,er -roduks4ons %rkso#het/ du,,s raskt. !en dette er %ngen #%,dn%ng a #%nneakt% %tet % det he,e tatt/ $ord% 4eg er ? og dette %rker $or #eg erd%g o--#erkso#het ? %kke h%ndret/ % stedet/ en u#%dde,&ar En annen an,%g #%nne&%,det/ s" k,art so# det er $or #eg % det he,e tatt er #u,%g " $orest%,,e seg/ og se, o# dette o--#erkso#het e,,er -roduks4onsakt% %tet har utt5#t seg se, / g" t%,&ake t%, det $5rste &%,det der 4eg kan re?-rodusere den #ed den o--r%nne,%ge k,arhet. Dette g4e,der se, $or s :rt re,aterte &%,der/ so# 4eg o$te har g4ort/ $or ekse#-e, $ors5ket #ed to utganger -" de sa##e $otogra$% -ortrett ta,, e,,er -ortretter hengende ed s%den a h erandre % stua/ so# 4eg erken kan o$te etter h erandre % #%nnet re-rodusere godt/ #en &"de % $,ere endr%nger. !en/ ,a 4eg denne endr%ngen noe o erraskende anta,, rad &orte/ $%nner 4eg #eg ende,%g $or &"de &%,der s,5 et/ #en kan g" t%, et tred4e &%,de #ed suksess. Etter&%,der 4eg kan %kke kon ertere ed %,k"r,%ghet. B%,der a #%nnet 4eg kan ,ett &ytte -" %,4e #ed andre/ #ye anske,%gere grad %s kon ertere e,,er endre t%, annen $antast%sk. Under %ngen o#stend%gheter sk4edde $or #eg o&4ekter % #%nnet $e,tet % andre $orho,d t%, h erandre er/ s" det t%,s arer de $or#er $or syns-unkter #ed "-ne 5yne/ og akkurat so# kan #%n $antas% #ed s%ne kreas4oner %kke $ra d%sse grensene. S" 4eg kan %kke tenke -" #ennesker -" sa##e t%d no ansikt og tenke deg $ra ryggen/ se, o#

andre rundt #ed %deen o# " snakke #ed ha#. H a 4eg ar e,d%g u entet/ og 4eg kan %kke $%nne noe annet % g4entatte o&ser as4oner/ er at det er ,ettere " k,are " -rodusere &%,der a #%nnet #ed ett/ #en a,,t%d e,d%g ,%ten/ #en re,at% t st5rre k,arhet #ed "-ne 5yne enn #ed 5ynene ,ukket/ &are 8eg har dette he,t a&strakte &ort o--#erkso#heten $ra uts%den/ s,%k at det $ors %nner #eg h a 4eg se, er %kke anske,%g/ og enk,ere " o--n" derso# 4eg "-ner 5ynene #%ne og ned so# o# drea#%ng rettet #ot gu, et. Det %rker s" " s% $5r/ so# o# det g4e,der tota, utgangen a 5ynene t%, det ,ette #ater%a,et #ang,et/ " e e &%,dene $ra det/ so# o# 5ynene S art hergT&e noe t%, det/ og -,agso# 4o&&et $or s%n tren%ng/ so# dagen #%,de ,ysstyrke. ? !en 4eg er $or a&strakt tenkn%ng a,dr% &edre enn t%d,%g #orgen -,assert % #5rket % sengen. Etter?&%,dene ser ut t%, " &e ege seg % sa##e retn%ng n"r du &e eger hodet e,,er 5ynene/ o# det sa##e er t%,$e,,e #ed %sue,,e #%nner/ husker 4eg -" grunn a den store s akheten % det sa##e/ og anske,%ghetsgraden/ noe % det he,e tatt " $" en t%,stede :re,se a det h %s 4eg sa#t%d%g noe annet #ed &e %ssthet ede,/ anske,%g " urdere. !en det har a,,t%d %rket $or #eg at/ $or ekse#-e,/ et t"rn/ et tre/ #"nen -" h%##e,en/ n"r 4eg ser -" de# &are =enten #ed 5ynene "-ne e,,er ,ukket; er stas4on:r/ ,a #eg ogs" o--rettho,de s%n -os%s4on % $antas%en uendret/ #ens 8eg $,yttet t%,&ake og $,ytende hodet e,,er 5ynene. So# det er #ed %kke #ed %,4e $ast ed %deen %sue,,e #%nner/ kan 4eg %kke s%/ de $ors %nner #eg #ed h er &e ege,se a hodet e,,er 5ynene/ h %s 4eg 5nsker " g% -" sa##e t%d/ noe so# er o# den &e eger seg e,,er %kke ser ut t%, " &e ege seg/ so# denne d% %s4onen o--#erkso#het er %kke to,erert. Syns$e,tet/ der trekke etter&%,der og t%,syne,atende syns$e,t -" #%nne?&%,der g%r $or -u&,%ser%ng $5,gende $orsk4e,,er Re-resenterer %nnen etter&%,der #ed ,ukkede 5yne/ s art syns$e,t/ synes $or #eg a s :rt &egrenset st5rre,se uten dy&de/ rett $5r #%ne 5yne e,,er #ed det sa##e ert%ka,-,an sa##en$a,,ende erket. Se, o# 4eg har etter&%,der s :rt $orsk4e,,%ge ytter,%gere o&4ekter sa#t%d%g % et ,ukket 5ye/ ser det ut $or #eg so# o# -" en o er$,ate ed s%den a h erandre og &este##er deres st5rre,se &are a ans%ktet %nke, so# dukket o-- de o&4ektene so# ga den etter?&%,de/ s,%k at &edrag so# er &,%tt oss #ed "-ne 5yne t%, en annen art so# har sa##e st5rre,se/ $orsk4e,,%ge $4erne o&4ekter %ses ogs" sa##e st5rre,se/ $ors %nner %nn % etter?&%,der a d%sse e,e#entene/ so# 4eg har -os%t% e er$ar%nger <; .
<;

Pogg. 3)*V/ F<L

* a,,e d%sse henseender/ utseendet a $e,tet a huko##e,se og $antas% &%,der #ed #eg o--$5rer seg ganske anner,edes. So# % ser g4enstander a,,t%d $5r oss/ #en 4eg er ogs" a seg se, t%,&5ye,%g t%, o&4ektene so# 4eg husker/ #en $oran #eg so# " :re &ak #eg " $orest%,,e seg/ #en 4eg kan %kke &are %,k"r,%g ,angt $oran #eg/ #en ogs" &ak ,atera,t $orest%,,e seg/ o er/ so# ,%gger under #eg/ kan 4eg %ntrodusere e,,er raske endr%nger % et t"rn $oran #eg og et t"rn &ak #eg/ o&4ektene $oran #eg ,%ke godt so# den ene etter den andre $or " -resentere seg ed s%den a h erandre -" sa##e t%d. H %s 4eg #orgenen etter here%nge&rochene# dager ,%gge st%,,e #orgen % sengen/ og st%,,e ho,des "-ne 5yne tett o# en gang/ g45r det s art etter?&%,de a den h %te sengen

#eg an,%g %s rett $oran #eg og den h %te etter&%,de a den s arte ko#$yren r5r t%, det #otsatte/ ganske ,angt eggen a ,ang ka##er der 4eg so er/ sa#t%d%g dar. #ed stor %ntens%tet Begge synes $or #eg so# o# -" en o er$,ate ed s%den a h erandre/ %#%d,ert%d/ og 4eg #ener #ed "-ne 5yne " se he,e ,engden a den h %te sengen/ $or #eg er % den ,ukkede 5yne eks%sterer % %rke,%gheten &are en er re,at% t s#a, s art str%-e % stedet/ urderer den store reduks4onen % so# 4eg s" sengen. * stedet re-roduserer #%nne&%,det he,e %,,us4onen a utseende #ed "-ne 5yne. +ort sagt/ #ens synes %nnho,d #ed s%ne etter&%,der " ha &are to d%#ens4oner uten dy&de #eg den s arte syns$e,t/ synes $or #eg syns$e,tet a #%nne&%,der t%, " ha tre d%#ens4oner #ed dy&de so# syns$e,tet #ed "-ne 5yne. !%nst dette er sant s" ,angt so# 4eg har en he, o#r"de e,,er na&o,ag/ et ro# e,,er ,%gnende tenke -" en gang. T%, etter&%,de a en &egrenset o&4ekt/ $or ekse#-e, et stear%n,ys t%, " o--$atte % ,ukket 5ynene/ #" 4eg trekke o--#erkso#het t%, den s arte syns$e,t a den ,ukkede 5yne. Den etter&%,de har en %ss/ %kke %,k"r,%g $or #eg " &,% $orandret/ % stedet $or denne syns$e,t/ og er o#g%tt a den sa##e/ s,%k at $orho,dene #e,,o# s%n ,ysstyrke og -os%s4on t%, det sa##e kan :re d%rekte to,ket og e a,uert. P" den annen s%de/ " o--$atte en -"#%nne,se e,,er $antasy/ #" 4eg trekke o--#erkso#heten t%, den s arte syns$e,t -" sa##e #"te so# 4eg har " trekke dette ut a r%ket a h5rse,/ Getaste#-$%ndungen etc/ og 4o #er 4eg %, trekke det t%,&ake/ 4o #er kunne #eg en -"#%nne,se e,,er $antasy &%,det ska, %ses. (oen ganger se, o# det ser ut t%, " :re #u,%g $or #eg " -ro4%sere en -"#%nne,se e,,er $ancy &%,de -" s art syns$e,t/ e,,er % dette s" " s% #ed $antas% t%, 9u#a,en &%,der. !en det ser ut t%, " h %,e dette er &are det $aktu# at 4eg er t%,&5ye,%g #est " ,ete etter #%nne&%,det $re#o er e,,er " &e ege seg &ortC ,ykkes #eg/ #en %kke s,%k at $orho,dene #e,,o# &%,det t%, $e,tet 4eg kunne :re st%,,e o--#erkso# -" #eg/ #en 4eg $5,er der#ed en s:regen %nnsats/ noe so# synes " :re &asert % $ors5ket -" " $or and,e den raskt sk%$te #e,,o# det %sue,,e $e,tet $or etter?&%,der og #enta,e &%,der % t%,$e,d%ghet/ og 4eg %, he,,er a,dr% en -er$ekt ende ut &e %sst. Der#ed er re,atert t%, $5,gendeB 8eg er godt % stand t%, en st5rre #%nne&%,det a h a et $,erta,, a sk4e,nes de,er %nk,udert e,,er unn$ange et $,erta,, a sa##enhengende #%nne&%,der sa#t%d%g #ed &e %ssthet/ e,,er/ % s" ,angt % stedet $or en ree,, sa#t%d%ghet et e,d%g $ort -assere g4enno# ska, g% %nntrykk a sa#t%d%ghet h a. strengt sk%,,e sannsyn,%g %s %kke er #u,%g/ den raske suksess% t % ,5-et utseende #ed en $5,e,se a -er$ekt kont%nu%tet % hand,%ng/ so# 4eg &or % sa##e $e,t/ trenger Ganske akkurat so# #ed #%nne&%,der $or seg se, det er #ed etter&%,der $or seg se, . Dessuten kan 4eg #e,,o# &e %sst syn -" etter?&%,der og #%nne&%,der endre seg $ort/ #en er %kke % stand t%, " unn$ange et etter&%,de og #%nne&%,det sa#t%d%g e,,er #ed regn%ngene a sa#t%d%ghet k,ar og har o erganger $ra en t%, en annen er %kke den sa##e $5,e,sen a kont%nu%tet/ so# h %s 4eg &o % %sn%ngen %nnen er%ndr%ngs&%,der e,,er etter?&%,der $or seg se, . * an,edn%ng a =o er; s%tert er$ar%ng -" so ero##et #%tt/ 4eg har -r5 d #%nne&%,det % so# 4eg #ener " se sengen og ko#$yr r5r etter den andre/ $ra den eks%sterer % %rke,%gheten/ h or a,t ser ut so# -" en o er$,ate $or " -rodusere etter 4eg ed

kon ertere $orest%,,e deg se, %nn % det s5kt/ og #an sku,,e tro at det #" :re ,ettere ,ykkes " -rodusere #%nne&%,det $ra den eks%sterer % %rke,%gheten enn det er " -rodusere $ersk. !en $ors5ket %kke ,yktes/ #en o--#erkso#heten #" $5rst &,% he,t trukket $ra eks%stere % %rke,%gheten $or " ska-e #%nne&%,det #ed sert%$%kater a $ors%den og &aks%den. H %s % snur o--#erkso#heten t%, en $5,e,se o#r"der -" den andre/ har % &"de et s-es%$%kt/ %kke " &,% &eskre et/ #en ,ett a a,,e % o--,e e,se " &,% re-rodusert $5,e,se a endret retn%ng/ so# % kan &eskr% e so# $5,e,sen a en annen ,oka,%serte s-enn%ng. V% $5,er en $re# s-enn%ng % 5ynene/ en s%de e%s rettet % 5rene/ so# okser #ed graden a o--#erkso#het/ ,%keso# % $%kse noe o--#erkso#t/ ,ytter o--#erkso#t t%, noe/ og det er der$or det ka,,es ogs" en s-enn%ng -" o--#erkso#het se, . Den k,areste du $5,e $orsk4e,,en n"r du raskt endre #ed retn%ng a o--#erkso#het #e,,o# 5ye og 5re. F5,ge,%g anner,edes % $orho,d t%, de $orsk4e,,%ge sanseorganer $or " $%nne $5,e,sen noens%nne %, etter at % ,ukter noe $%nt/ s#ak/ &er5r%ng. !en n" har 4eg en e,d%g ana,og $5,e,se a s-enn%ng/ so# o# 4eg %, ha noe ganske skar- gra %d #ed ans%ktet e,,er 5re/ h %s 4eg 5nsker " #%nne #eg se, en -"#%nne,se e,,er $ancy &%,de s" tyde,%g so# #u,%g/ og denne $5,e,sen er ganske ana,ogt ,oka,%sert ganske anner,edes. !ens skar-t so# #u,%g o--$atn%ng a o&4ekt% e syn,%ge o&4ekter/ $or ekse#-e, etter?&%,der/ s-enn%ngen &etyde,%g $re#o er og snu o--#erkso#heten t%, andre sensor%ske s$:rer &are retn%ngen #e,,o# de ytre sanser endr%ngene/ #ens resten a hodet etter at de $5,e,sene er str5#,5s/ trekker seg % sysse,sett%ngen $or -"#%nne,sen e,,er $antas%$u,, akt% %tet/ s-enn%ngen t%, $5,e,sene t%, he,e det ytre sanseorganene $ra/ og synes he,,er den de,en a hodet/ $y,,er h4ernen ta/ og 4eg %, #eg $or ekse#-e,/ et o#r"de e,,er en -erson $oran #eg rett %sua,%sere ,e ende/ s" det er #er ,% akt%ge %ses $5r #eg/ %kke #er 4eg strekke o--#erkso#heten etter $ront/ #en 4o #er 4eg $ratre/ s" " s% &ak det. Fortsatt god t%ng/ #er neden$or. Ha,,us%nas4oner $5r du so ner/ so# de har s" #ange #ennesker ko##er t%, #eg %kke $5r/ og den ,e ende ,ys $,%#r%ng/ det 4eg a,,t%d g4orde $or syke,%g t%,stand a 5ynene #%ne % den ,ukkede 5yne/ a,dr% des%gnet $or s-es%$%kke ta,,/ og he,,er %kke kan 4eg det g4enno# $antas%$u,, akt% %tet $or " t%,-asse. Tross a,t/ s-5r deg se, huko##e,se og $antas% &%,der #ed #eg % ett/ s,%k det ser ut er % andre s4e,dne/ s akhet/ se, o# 4eg har #%nnet og $antas%$u,, akt% %tet enda s" g45re en %nnsats/ #en etter&%,der #ed st5rste ,etthet og stor %ntens%tet/ o$te %rr%terende/ 4uster #ed #eg/ og 4eg har %ngen grunn t%, #%n $arge $ornu$t #ed 5ynene "-ne des%gnet $or #%ndre " ho,de enn andre #ennesker. Der det er #u,%g enda hardere enn % syns$e,tet 4eg -rodusere #%nner -" terr%tor%ene t%, andre sanser. S" 4eg er enda #%ndre % stand t%, #eg " g4eng% ,yden a ste##en #%n kone e,,er andre -ersoner #ed h e# 4eg h"ndtere dag,%g #ed noen k,arhet % #%nnet/ s" ans%ktet hennes n"r 4eg a,,erede da %rke,%g ,ytter t%, ste##en hennes % de sa##e -ersoner #5rket %,,e g4enk4enne &,ant tusen %s. GarI# k,arer " re-rodusere #ed ,ukt og s#akso--,e e,ser. Enk,e #e,od%er/ #en 4eg kan s%kkert huske og enk,ere $or #eg #%nnet o# det a en ro,%g sang #ed e,,er ro,%ge &e ege,ser % stru-ehodet/ da 4eg sang/ etter hy--%g ,ytt%ng. Den ,oka,e $5,e,se a g4en%nn %e,sen a o--,e e,ser % andre

sensor%ske do#ener so# ans%kt synes $or #eg " $a,,e sa##en #ed de ,oka,e $5,e,ser % dette/ og #ange ,e ende #us%kk/ #en 4eg tror uten " n5,e % #%nne/ #en #er so# " h5re #ed 5rene. S" ,angt de $5rste egne o&ser as4oner. !ed d%sse $ant 4eg o--$atn%nger a andre/ so# 4eg ,edet/ se, o&ser as4on/ genere,t/ 4o #er konsek ent 4o #er de en%ge % s akhet a huko##e,se og $antas% &%,der #ed #eg/ #en utta,te det ,ett de to $akta so# ,% ,%gheten a d%sse &%,dene % $orsk4e,,%ge #ennesker er o er#"te anner,edes/ og at 4o #er d%sse $eno#enene n:r#er -syk%ske $eno#ener enn so# etter&%,der % styrke/ 4o #er de andre ne nte $orsk4e,,ene a sa##e %sne &ort/ s,%k at ende,%g kun den %kt%ge $orsk4e,,en #e,,o# det s-ontane og %kke?s-ontane generas4on og endr%ng #e,,o# de to synes " $or&,%. Det %,,e :re a %nteresse " red%gere denne art%kke,en stat%st%sk/ og 4eg &ek,ager " ha/ #en $ors5##er det t%d,%gere egent,%g #ent s,%k s-or%ng a o&4ektet t%, andre o&4ekter/ s,%k at $or #eg er %kke s" o#$attende #ater%a,e $or sa##en,%gn%ng er t%, stede -" ko##ando/ enn 4eg 5nsket . +ansk4e/ #en %,,e %kke :re #ye #er " ,:re a et st5rre anta,, saker/ so# ko##un%serte $o,gends $ra re,at% t $" 4eg har sa#,et % det s%ste. Forresten er "-en&art at det er enda anske,%gere " $" n5yakt%g og -",%te,%g %n$or#as4on -" dette o#r"det/ s%den det er anske,%g " g% et s,%kt og #" &are $%nne de rette &et%nge,sene her. Fors%kt%g og g4entatt se, o&ser as4on #ed a ho,de,se a se, &edrag/ og en %ss s-5rs#", n"r o--,ysn%nger so# kre es a andre/ #ed $ors%kt%ghet $or %kke " -,assere de# s ar % #unnen er g%tt her. Ogs" en o&4ekt% garant% $or at det &,e $orst"tt % den andre unders5ke,sen . ,ega,I e $orst"tt/ og at o era,t s :rt ,%gnende o#stend%gheter a %ndre o&ser as4on $ant sted/ kan g% o# noen -unkter kna-t. Det er en $e,,es -,att$or# er n5d end%g % den s%ste ana,ysen/ $or " ta -" sa##en,%gn&are g4enstander a huko##e,sesre$eranse " $or ente ,%gnende s ar kan uten #eg %rker et tak -" %sse e,e#enter a erd%. Bare #" #an sk%,,e o# det er k4ente e,,er %kke k4ente #%nner t%, &egrensede #%nne&%,der/ $or ekse#-e, a en rose/ en %s4on/ et t"rn/ so# 4eg an,%g %s s5ker so# ekse#-,er/ e,,er u&egrenset/ so# a en he, reg%on/ er/ og o# #%nnene er o--n"dd ed konsu,tas4on a denne e,,er at $oren%ngen &etyr. For %kke " starte #ed ko#-,%kas4oner/ synes det $or #eg hens%kts#ess%g " $5rst ute,ukke #%nner $ra %sn%nger/ so# er %nnhentet ed h4e,- a egen akt% %tet so# #%nnet da $oren%ngen so# sa#hand,er #ed at a de %ntu%ted o&4ekt/ so# o# #a,eren #a,er%/ en &arne ogn g4enno# o#r"det/ Han $orest%,,er seg/ tenker #u,%g. En ytter,%gere %dere$5r%ng a d%sse o&ser as4onene e%en/ %,,e tro,%g $5re t%, noen &etraktn%nger og ut#erke,ser so# #" g45res her/ og har %kke &,%tt -resentert % denne $5rste $ors5k -" " undertrykke dette o#r"det en #er n5yakt%g o&ser as4on er. (" 5nsker 4eg " $5rst $orte,,e de s-es%$%kke deta,4er o# %sse -ersoner #er e,,er #%ndre o#$attende unders5ke,sen a #eg/ s" noen genere,,e arse, o# e#net. Forh"-ent,%g %s %, du %kke angre -" -,ass tar denne !%tthe%,ungen kra t%, e,d%g/ s%den deta,4er o# o--$5rse,en t%, $eno#ener % $orsk4e,,%ge #ennesker/ #en er den eneste #"ten so# noen gang kan $5re t%, noe/ og s" ,angt denne er$ar%ngsgrunn,ag

nesten he,t #ang,er . Ford% nesten a,,e t%,$e,,er h or #%nne&%,der " n:r#e ha,,us%nas4oner e,,er g" %nn % de so# t%, n" trukket o--#erkso#heten/ #en uo#t %ste,%g g4e,der $re#$or a,t/ &are se h ordan se $eno#ener % nor#a,e t%,$e,,er o--$5rer seg. F5,gende saker er % sa#s ar #ed st%gende grad a t%,n:r#%ng t%, -syk%ske $eno#ener/ synes de " #eg " ha % henho,d t%, &eskr% e,sen/ sortert. 0; 'h H. h %t/ -ro$essor % $%,oso$%/ #ed #eg % sa##e a,der =F2 "r;/ ser ut t%, " &etrakte de #%nne&%,der t%, " :re -" en s :rt ,%k n% " enn 4eg er/ ed " :re % stand t%, " &are -rodusere s" ,%te k,ar #a,%ng e,,er tegn%ng det . Han har/ h %s han ,ukker 5ynene/ ,%ke ,%te so# 4eg har en ren s art $e,t/ #en a,,e s,ags $arge,5s ,ys % det/ so# %#%d,ert%d/ 4o ,enger han ho,der 5ynene ,ukket " e e s" enke,te $or#et $anto#er/ h a #ed #eg %kke t%,$e,,e er. For " se de#/ #" han r%nge o--#erkso#het ganske r%kt%g/ so# o# han 5nsker " se -" eksterne o&4ekter #ed 5ynene "-ne/ de re-resenterer ha# % denne sa##enheng =akkurat so# #ed #eg ,yset $,%#rer; o er a,t dera C #ens det t%, #%nne&%,der t%, " #otta/ -" sa##e #"te so# #e/ #" trekke o--#erkso#heten t%, a,t dette $e,tet/ a&so,utt %kke %nneho,der &%,der a huko##e,sen #ed d%sse sanse,%ge &%,der sa#t%d%g 5yet e,,er % $e,tet a den sa##e &oks % #a,%ng det s" &es,uttet #ed seg s,%k at det $5,gende neden$or #otsatt %n$or#as4onen annet enn $e%, syn -" $akta &asert " se t%,&5ye,%g ar. <; A6 Vo,k#ann/ -ro$essor % anato#% og $ys%o,og%/ ogs" F2 "r ga##e,/ kan ogs" -rodusere &are J#eget s ake og uk,are &%,der a #%nneJ/ &"de % $orho,d $or# og $arge/ #en synes " ha# graden a k,arhet " ar%ere &etyde,%g/ se, o# han %,,e :re % stand t%, de $orho,d so# det ska, &,% g%tt. F5r du so ner han o$te/ #en % s :rt $orsk4e,,%ge erker/ de e,k4ente ha,,us%nas4oner/ Junder o#stend%ghetene s" k,are at $antas%en &%,der de o&4ekt% e &%,der % k,arhet % kontur og %ntens%teten % $argene ne--e d"r,%gereJ/ %kke #%ndre ser ut t%, ha# % en dr5#/ o#r"der og andre g4enstander #ed $arger @; . P" den annen s%de han %kke ,ett etter&%,der/ og har ed utgangen a 5ynene nor#a,t en he,t s art =enten he,e ,ys st5 $r%ttS; F%e,d o$ %eH. ("r $ors5k -" " ta &%,der a #%nne/ de $ors %nner #ed 4e ne #e,,o#ro#/ e,,er so# han $oretrekker " uttrykke seg se, / J#ed 4e ne #e,,o#ro# t%, &are tanken -" t%ng.J P,asser%ngen a #%nne&%,det % a&so,utt #e,,o#ro# ar%erer #ed -os%s4onen a 5ynene/ s,%k at han $orest%,,er #%nne&%,det ed he %ngen a 5ynene og o er L; . Han kan $orest%,,e &%,der a #%nnet rett $5r ha#. Han $%nner %ngen s%gn%$%kant $orsk4e,, % den enk,e generas4onen a #%nne&%,der % "-en og ,ukket 5ynene. Betyr det #%nne&%,der n"r 5yet er ,ukket $or " -rodusere/ #" han sette $okus s" % #%nne&%,det at han Jo# $5,e,sen a den s arte syns$e,t k,arhet ta-erJ/ og han %kke ,ykkes/ deretter %nn 9u#a,en en enke,t #%nne&%,det % den s arte syns$e,t/ so# er o#g%tt a den sa##e &ane/ s,%k t%,$e,,et er #ed en $%nnes % %rke,%gheten. Der%#ot ser det ut Jsa#t%d%g %sn%ng a et #%nne?&%,de og etter&%,de $u,,t #u,%g/ h %s %kke a,ternat% o# $5,e,sene t%, etter&%,de og #%nne&%,det s" raskt at de anses so# &est"r a det sa##e. !en uansett % $or# og $arge ekstre#t age #%nne&%,de er -" grunn a den sa#t%d%ge t%,stede :re,sen etter&%,det $ortsatt uk,art og re$,eks4on -" at sa##e anstrengende. J Han $%nner -" Produ9%erung #%nne&%,der Jen %ss %nnsats % hodet u#%sk4enne,%g/ % 5ynene t%, noneJ/ akkurat so# det ser ut JRe#e#&er%ng Heard $or"rsaker en %nnsats a hodet/ og den

,oka,e $5,e,sen a #%nnene o# den syn,%ge og h5r&are o# det sa##e.J F5,e,sen % hodet % anstrengende o er e%e,se J,%gner -" en %ntern utskr%$ter.J
@;

For dette $or#",et/ $5,gende &e#erkn%ngB. Jer % #%ne dr5##er/ tror 4eg h5re o--$atn%nger konstant ,e ende enn $argene ,ukte dr5##er 4eg kan %kke " ha hatt t%,&akeka,,%ng s#aks dr5##er 4eg a,dr% #ente 4eg s-%ser %kke % det he,e tatt s4e,den % dr5##en/ #en a,,t%d uten .. s#ake sensas4on. J
L;

Det har &,%tt $ors5#t " st%,,e s-5rs#",et o# h or %dt dette er ogs" t%,$e,,e derso# han &e %sst %ntroduserer g4enstand $or #%nne #ens &e ege,sene % 5ynene e,,er hodet so# $ast.

@; 6. Hanke,/ -ro$essor % $ys%kk/ LE "r ga##e,/ husker at han ar en gutt/ #%nne&%,der t%,$e,d%g #ed sensue,,e ,% akt%ghet/ so# o# han s" de# #ed 5yne so# -roduserer og endre d%sse &%,dene/ #en dette er %kke ,enger t%,$e,,e. Fre#de,es #en han tyde,%g kan :re o&4ekter #ed s%ne $arger =$.eks $arges-ekteret; n" :rende og #ed s%n $or#/ #en %kke noe #er/ so# o# han s" de# #ed karakter a sensor%ske $eno#ener #ed 5ynene. Fra et &este#t sted/ h or de %ste seg $or ha#/ kan han %kke snakke/ e,,er en %ss re,as4on a d%sse s-es%$%serer den s arte syns$e,t #ed ,ukkede 5yne/ so# har han o--#erkso#heten ,%ke a&strakt he,,er ed generer%ng a et #%nne&%,de/ so# $ra eksterne o&4ekter. Dessuten kan han %kke ko##e %nn #a,%ng % den s arte syns$e,t at det %rket so# etter?&%,der a de sa##e surround #%nne&%,der. Etter?&%,dene han ser %kke &are anske,%g/ har %ngen ha,,us%nas4oner $5r du so ner/ #en so er #ye dr5##er. Hans syns$e,t #ed ,ukkede 5yne % #5rket er ren s art/ #ed &are e, o era,t nor#a,/ #en ,ett o ersett uten s-es%e,, o--#erkso#het rettet o--#erkso#het/ s-arso#t s-redt ,ett st5 . Den -roduserer en he, enk,ere #%nne&%,der % "-ne og ,ukkede 5yne. Han kan ho,de de uten de endrer u$r% %,,%g/ #ed &are so# en se, $5,ge/ grad %s du,,s o--#erkso#het. Et t"rn han kan ,%ke g4erne sees -" so# &ak ha# rett t%, et s-ekter a $arger enk,ere enn $5r " &ak. H or %dt #%nne&%,der $,ytte #ed &e ege,se a hodet og 5ynene #ed ha# %rket anske,%g " &este##e seg. Den generas4onen a #%nne&%,der ser ut t%, ha# sa##en #ed en ,oka,%sert &ak -annen $5,e,ser a %ntens4on/ #en den $5,e,sen n"r Re$,ekter o er #e,od%er ,%ggende ,enger &ako er enn % d%skus4oner -" Syn,%g. F5,e,sen a %nnsats n"r o er e%e,se ser ut t%, ha# #er eks-ans% enn kontrast% . L; !6 Dro&%sch/ -ro$essor % #ate#at%kk og $%,oso$%/ et -ar "r yngre enn #eg ,ett generert $argede #%nne&%,der a $argede o&4ekter/ #en det er %kke ,ett " ,ykkes % en $ast &este#t tegn%ng $or " o--n" sa##e e,,er ho,d &%,der kont%nuer,%g/ so# he,,er $antas%en so# " s% snart 9ers-%e,t. * dr5##en ser han noen ganger o#r"der #ed or%enta,ske $arger. Ogs" etter&%,der %ses t%, ha# e,d%g ,ett/ s,%k at de =en so# $or,ot ,a##et % synet er; -" s,utten a 5ynene hans $ortsatt o--rettho,de en ,ang t%d t%, " o--$y,,e s%n %s4on/ #en t%, s,utt ,a sa##e to#t. F5r du so ner/ har han o$te den e,k4ente %sue,,e ha,,us%nas4oner. V%dere/ h %s det genererer #%nne&%,der enk,ere #ed 5ynene "-ne e,,er ,ukket/ han g4orde %kke e,ge. For " -rodusere &%,der a #%nnet ed enden a 5yet/ #" han s," &ort o--#erkso#het $ra den sorte syns$e,t/ kan &%,dene

%kke -ro4%seres t%, den sa##e/ e,,er $orst"r #ed etter?&%,der sa#t%d%g. De syns$e,t #%nne og etter&%,der ha# %rker anner,edes og 5ynene sorte $ors %nner hans &e %ssthet #ens han a ta,er #ed syn,%ge o&4ekter. !en det %rker so# o# han har 5yne tok #ens du ser k4ente &%,dene a #%nne/ %kke hodet &ak det/ akkurat so# han ogs" #ed " huske " an,%ge 5re %nntrykk/ en $5,e,se so# Ge&rauche 5rene/ &,%r Re#e#&er%ng s#akso--,e e,ser so# s#aken a tungen.U &are g45re en non Fe,,es #enta,e &%,det k,art/ #en han $5,er %nnsatsen he,,er so# % hodet &ak 5ynene enn % 5ynene. ("r $5,e,ser a g4en%nn %e,sen/ so# o# han 5nsket " &eky#re seg $or noe/ g4orde han %kke &egge =so# #eg; en $5,e,se a sa##entrekn%ng a hode&unnen/ #en so# o# hodet $ra %nns%den og ut ska, :re &rutt o--/ og hodeska,,en t%, trykket $ra %nns%den t%,&udt #otstand. Det ska-er #%nner % andre a,utaer enn ans%ktet o#r"der s" enke,t so# dette % seg se, * $orho,d t%, det konkrete s-5rs#",et o# #%nne?&%,dene ser ut t%, " &e ege seg #ed hode og 5yne/ erk,:rte han seg se, s" etter #%n $ores-5rse, o# ytter,%gere skr%$t,%g -ostenB J8eg kan $akt%sk %kke s" %kt%g " $u,,t s% at #%nne?&%,der ser ut t%, #eg #ed hodet og 5ynene t%, " $,ytte/ at 4eg kunne o--$atte deres &e ege,se/ #en t%ng er s,%k. 8eg st"r ed %nduet -" ro##et #%tt/ ser 4eg der$ra Pau,%nertur# etter Sentra,t -,assert -" #otsatt s%de a k%rketaket/ &%&,%oteket &ygn%ngen/ etc. og a,t dette o#g%tt %g4en ed %nduet. Fra dette he,e n" g4enst"r det $or #eg et #%nne&%,de so# %nternt he,t so# $,yter $oran 5ynene #%ne/ so# o# 4eg ser det -" det -unktet/ $5r Zynene er. n" kan 4eg snu/ g" %nn % neste ro#/ etc./ s"/ n"r 4eg husker det synet/ a,,t%d $,yte &%,det % sa##e -os%s4on #ot kro--en #%n $oran #eg/ so# o&4ekter sett $oran #eg/ og at restene det sa##e/ n"r 4eg k,%kker og s,%--e deres/ s," #eg. netto-- h or$or $ord% &%,det % $orho,d t%, kro--en #%n/ e,,er % det #%nste hodet og 5ynene % s:rde,eshet %kke endre s%n -,asser%ng/ kan 4eg %kke s% at 4eg s" en &e ege,se % &%,det/ #en 8eg er &are g4enno# re$,eks4on " akse-tere en s,%k &e ege,se/ h %s 4eg er k,ar o er at -,asser%ngen a 5ynene #%ne og kro--en #%n er &,%tt et annet sted 4eg #eg ? ned $ra %nduet so# #u,%g ?B. J/J +%rken er &ak deg %#%d,ert%d Tho#as t"rnet $oran deg J/J 4eg kan tenke -" det JJ &ak #eg JJ $orest%,,e seg/ #en %kke a,,e -" en gang #ed JJ $5r #eg JJ/ #en $or #eg %rker det so# 4eg %,,e ha t%, " se &are $or dette $or#",et. F; !%n egen/ o$te &,%tt s-urt a #eg/ kone/ ',ara !ar%a/ s5ster a Pro$ Vo,k#ann/ F0 "r ga##e,/ #ed -" a,,e #"ter s :rt skar-e og gode sanser/ og -" en s :rt ,e ende #%nne/ kan -" s%n k,areste $arger og $or# a o&4ektene % P"#%nne,se re-rodusere/ ser noen ganger % dr5##er o#r"der % $arger og so,sk%nn/ andre ganger &are nTcht%g so# gr" % gr"tt/ og har $5r du so ner o$te k4ente ha,,us%nas4oner/ #ens det $ra og t%, o--st"r etter&%,der et %ngent%ng/ og de se, #ed &e %sste $ors5k s :rt anske,%g #ottar. Syns$e,tet #ed ,ukkede 5yne er he,t s art/ #ed &are den nor#a,t %s-edd ar%g ,ett st5 . Du kan stad%g ho,de o--#erkso#heten t%, #%nne?&%,dene ganske godt uten den sa##e $ors %nne/ s %nge/ endr%ng. For &e ege,ser a hodet synes hennes #%nne&%,der n"r s,%ke ga er so# an,eggs/ t%, %ngen #u,%ghet t%, " $,ytte t%, dette %#%d,ert%d :re t%,$e,,e n"r de %kke er $aste de #ed $antas%. Hun ser #ed ,ukkede 5yne &%,dene #%nne #er ,e ende enn % det $r%. Du kan enke,t&%,der a #%nnet/ so# det a en rose/ %nne ua g4ort % den s arte a den ,ukkede 5yne/ s,%k at de ser ut t%, " o#r%nge

det/ #en %, koste deg s" #ye #er %nnsats enn n"r den -r5 er " -rodusere &%,det a #%nnet ua heng%g a h or deres he,,er det %ndre hodet n"r 5ynene ser ut t%, " %rke. B%,dene synes se, genere,t " $,yte $oran 5ynene hennes/ #en det kan %nn$5re &ako er etter det er henne det/ #en hun #"tte s," t%,&ake e,,er %rke,%g ,:rt 5ynene da/ en erk,:r%ng o# at den sa##e s%de e%s og #ed en %ss anske,%ghet de -,e%de " &,% g4ort ua heng%g a Dro&%sch og uten det/ g4orde. H %s du $orest%,,e deg en he, reg%on #ed ,ukkede 5yne/ so# hun s%er dette tyde,%g % $arge #ed &akgrunn og $orgrunn $oran ha#/ so# % %rke,%gheten/ det s arte % 5yet $ors %nner he,t/ #en det er henne/ #en/ so# o# det sa##e ,enger ed h4e,- a en akt% %tet % he,e %nns%den a hodet 5yet kan se. F5,e,sen a %nnsats h %s hun 5nsker " huske noe/ synes det " :re en $5,e,se a sa##entrekn%ng/ so# det %rker e,d%g ,%kt so# $or #eg " :re uten #%n utta,e,se &,e %nn,edet a .Ogs" h5rse,s%nntrykk/ so# ,yden a ste##en t%, en e,k4ent #enneske,%g e,,er du$ter a &,o#ster/ s#akso--,e e,ser de kan enke,t og tyde,%g re-rodusere % #%nnet. En $%o,ett ,ukt/ en ,ukt a ne,,%k $.eks du ko##er % den k,areste %g4en. E; Dr. !. Busch/ @2 "r ga##e,/ er k4ent so# en re%sende/ $or$atter a $,ere re%se skr%$ter/ so# er -reget a k,arhet % &eskr% e,ser/ og redakt5r a Gren9&oten ,ett og ,e ende ser #%nne&%,der #ed tyde,%ge konturer/ og % s%n $u,,e $arger/ #en %sste %ngent%ng etter&%,der dr5##er s4e,den/ #en ,% ,%g og ser % en dr5# $arger/ har a,dr% $5r s5 n ha,,us%nas4oner og -" s,utten a 5ynene en #5rk/ un%$or#/ ,%tt &,"akt%g %s4on. Han kan ho,de $orsk4e,,%ge &%,der a #%nne #ed kont%nu%tet. * g4entatte $ors5k/ $%nner han at #%nne&%,der $5,ge 5yets &e ege,ser og hode/ &a %#%d,ert%d o# dette %, $ortsatt $%nner sted n"r han &e %sst $orest%,,e seg g4enstander a #%nnet so# $ast/ $%nner han at de %, ho,de seg $ast. Han $okuserer o--#erkso#heten -" $e,,es #%nne&%,der a syn,%ge g4enstander #ed 5ynene ,ukket nesten -" den s arte syns$e,t/ #a,t #ed ,etthet &egrenset #%nne&%,der % $arger og % $aste konturer/ s,%k at de synes o#g%tt a det e,,er he er en he,e o#r"det $oran 5ynene/ $5,es akt% %teten/ #ed noe so# ser han % 5ynene/ %kke % h4ernen/ akkurat so# det er % ha# #%nner o# den h5rte h a han %kke kan re-rodusere so# #%ndre tyde,%g/ so# o# han trengte 5ret t%, det. !en/ sted/ s",edes so# Dro&%sch denne $5,e,sen/ so# o# han trengte de eksterne sanseorganer % #%nner/ &are % den grad sted n"r han %nn&%,,er seg k4ente &%,dene a #%nne/ #ens han % akt% %tetene t%, g4en%nn %e,sen " #atche en %kke 'o##on #%nne &are &%,de/ se, he,,er h4ernen synes " o--tre so# 5ynene t%, &%,det er det $u,,t ut k,arheten/ h or den o--$5rer seg so# den andre. F5,e,sen a %nnsats n"r o er e%e,se er en kontrakt% es so# $ra sa##entrekn%ng a hode&unnen. Busch kan ogs" resu,tere $ra &arndo##en a L For #ange "r s%den $ortsatt #ed stor k,arhet h4e##e%nst%tus4onen og #ed,e##er a hans n:r#este " rea,%sere/ #en %kke s" k,are #enta,e &%,der a ha# s%tter %g4en sko,e"rene og un% ers%tets "r. !erke,%g at en do&&e, -ors4on a has4/ so# han tok #ed seg -" s%n 5st,%ge re%se/ #en %kke ra##et/ det ekket %ngen %nn$a,,. )%ke ,%te ,yktes det ether%s%eren tross $or re,at% t ,ang %nn"nd%ng % en denta, k%rurg%. Be %ssthet og $5,e,sen a s#erte $or&,e. * den s%ste a de t%,$e,,ene so# ra--orteres her/ #%nne &%,der a &"de den de,en a s%n ,% ,%ghet t%,n:r#%ng so# andre o#stend%gheter s :rt sanse,%ge $eno#ener. *#%d,ert%d kan den t%,n:r#%ngen g" enda ,enger/ og $or " $u,,$5re

k,%#aks. 8eg de,e noen ekse#-,er -" e% $or andre $or$attere #ed F; .
F;

F5,gende ,%ten sa#,%ng #ed unntak a " &,% ars,et a Br%erre de B. $ra 8. !K,,er/ o er Phant. Tota,t =s. <G/ 1<; ,"nte.

Goethe s%er % s &%drag t%, #or$o,og% og natur %tenska-B J8eg har den ga en/ n"r 4eg ,ukker 5ynene og #ed n%edergesenkte# hode 8eg tror % #%dten a det %sue,,e syste#et a en &,o#st/ s" det g4orde %kke sto--e et 5ye&,%kk % s%n $5rste $or#/ #en det setter h erandre og %nnen$ra henne ut$o,de seg %g4en nye &,o#ster a $arge/ se, den gr5nne godt/ &,ader og det er %ngen natur,%ge &,o#ster/ #en $antast%sk/ #en rege,#ess%g/ so# rosetter a sku,-t5rer Det er u#u,%g " $%kse den t%,syne,atende s-%rende ska-e,se/ #en arer det s" ,enge 4eg %,/ %kke s,%ten og. %kke 5kt. Sa##e kan 4eg ta n"r 4eg s,"r den N%errath et $arger%kt #a,t -,ate tenker $or #eg se, / so# da ogs" endret he,e t%den $ra sentru# #ot -er%$er%/ he,t so# ka,e%dosko-. J 'ardanus (de #arietate rer. %ib. 3III s.. 0EA seA, de s(bti%itate 83III, s.. F02 seA) s%er o# seg se, at han g4orde det han 5nsket/ kan 4eg tenke #eg ,yse. ? Gru%thu%sen =Anthro-o,. D LL2; ra--orterer t%,$e,,e a en #ann so# ar hans $ar $orest%,,e sk%nner % s%n ungdo#/ so# han senere #%ndre godt $or a,tet. ? 8. !K,,er =.. Phant Ges D 00G/ s. 0L2; $ores,"r en #a,er H./ so# det o$te ,yktes/ ,yse og $arger%ke " se h a han tenkte #ed %, :re % #5rket syns$e,t. Den %,k"r,%ge og $antas%$ostre ut %k,et/ #en snudde u#%dde,&art uten o,%t%ons. Br%erre Bo%s de !ont (/es =a%%(c, s.. @2; aks4er etter $a%t #edB JP" -e%ntre \u% a a%t en grande -art%e de ,a hVr%tV k,%ente,, du cV,l&re s%r 8osuV Reyno%ds/ et se croya%t dIta,ent t%, su-Vr%eur )au s%a/ Vta%t s% occu-V \uI%, #Ia oua/ d%t 6%gan/ a o%r -e%nt dans une annVe @AA -ortretter grands et -et%ts 'e $a%t Para%t -hys%\ue#ent u#u,%gC. #a%s ,e secret de sa ra-%d%tV et de s5nnen Succls Vtonnant Vta%t ce,u%?c%/ %, &eso%n \ue dIune seanse nIa a%t -our ,e #odl,e re-resenter 8e ,e %s sous #es yeu] en #o%ns eksekut5r. de hu%t heures ,e -ortrett #%n%atyr dIun !ons%eur \ue 4e conna%ssa%s &eaucou-/ %, Vta%t $a%t a ec ,e -,us grand so%n et dIune resse#&,ance -ar$a%te. 8e ,e donner \ue,\ues deta,4er De #eg Pr%a% sur s5nn -rocVdV/ o%c% ce \uI%, #eg rV-ond%t. J)ors\uIun #odl,e se -rVsenta%t/ 4e ,e anheng une de#%?regarda%s attent% e#ent heure/ es\u%ssant de te#-s no te#-s sur ,a to%,e A heng%g n I a a%s -as &eso%n dIune seansen -,uss ,ongue. 8Ien,e a%s ,a to%,e h une autre et 4e Passa%s -ersonne. )ors\ue -er ou,a%s cont%nuer ,e $re#ste -ortrett/ a#+en&i& prenais %'+omme dans man esprit, )e %e Mettais s(r %a c+aise, J, +#er % 'aperce#ais a(ssi A(e distinctement s i% " <,T t no ra%itK #m#e et 4e -u%s a ec A4outer des $or#es et des cou,eurs -,uss arrmtVes et -,us de te#-s h V% es Den regarda%s autre ,a $%guren %#ag%na%re/ et 4e #eg !etta%s h -e%ndreC sus-enda%s -er #an. tra a%, -our sensor ,a -os%tur/ a&so,u#ent co##e s% ,Ior%g%na,e EUT VtV de ant #o%C to(tes %es fois A(e )e Ces 9e(6 s(r %a c+aise )etais a#+en&i& #o"ais %'+omme :.

Grad %s d%sse kunstnerne ko# d%t $or " $or %rre &%,der #ed %rke,%gheten/ hans $antas%/ $a,t % en trett% "r #enta, sykdo#/ h or$ra han &,e %#%d,ert%d ende,%g -rodusert/ etter so# hans #%nne og #a,eren ta,ent he,,er %kke ar det nesten unattenuated. !en han d5de kort t%d etter. (oen andre h%t re,aterte ekse#-,er ra--ortert Br%erre de B. s.. F1 $ og LG2 a hans ar&e%d. S-es%e,t n5ye H. !eyer $,g. o&ser ert a seg se, / S%nnes-hantas#en t%,$e,d%g generert &eskre et % $ys%o,og% a ner e $%&er S. <@2/ og 4eg de,er hans &eskr% e,se her s-es%e,t #ed $ord% det ko##er $ra en n5yakt%g o&ser at5r/ tegn%ng -" de s-es%e,,e o#stend%ghetene s%n -roduks4on #"te #er n5yakt%g urder%ng er tatt/ 4o #er %,,%g/ so# hun %kke synes " ha :rt s :rt godt k4ent. JG4enno# $,ere 5 e,sen har 4eg n"dd det -unktet at det er #u,%g $or #eg " g% su&4ekt% e %sue,,e o--,e e,ser %,k"r,%g. 8eg g4ort a,,e $ors5k etter dag e,,er natt #ed 5ynene ,ukket. O--r%nne,%g ar det $or #eg e,d%g anske,%g. )5-et a de $5rste $ors5k -" " $" det 4eg / he,e &%,det &,e ,yse/ skyggene &,e g%tt a #%ndre sterk/ ,%tt &,"akt%g ,ys. Under $,ere tester s" 4eg o&4ektene #5rkt og de sa##e dannet ,yse sk%sserer/ e,,er snarere &are sk%ssere tegn%nger a ,yse ,%n4er -" en #5rk &akken. 4eg kan g45re d%sse tegn%ngene sa##en,%gne #%ndre en kr%tt tegn%ng -" en ta ,e/ so# $os$or tegn%ng -" en #5rk egg o# natten/ #en a g4ort g,5dende da#-er a $os$or. Hadde 4eg ser et ans%kt/ $or ekse#-e,/ uten at 4eg %,,e ha/ #en tenkt -" en &este#t -erson/ 8eg s" grense,%n4en a en -ro$%, ,ysende % de s arte dy-et a #5rket/ s" %rket $or #eg ogs"/ da 4eg $ors5kte " etter,%gne DarH%ns eks-er%#ent =Noono#%e 4eg/ en S. @G1;/ &are kantene -" ku&en so# ,yse ,%n4er % den #5rke &akken/ $,ere ganger !en 4eg %rke,%g s" den h %te ku&en og dens kanter s art/ han ar da % en ,ysere utgangs-unktet/ kunne 4eg se en h %t tern%nger #ed s arte kanter % en ,ysere $e,t/ og en &,ack d%ce #ed h %te kanter % et #5rkere $e,t se, -" %,4e og kan dette $ortsatt h er 5ye&,%kk. *$5,ge ,ang ar%g tren%ng &are $" #eg testene er $u,,$5rt og &edre. 4eg kan n" se nesten a,,e $ag/ h a 4eg %, ha so# et su&4ekt% t $eno#en/ % s%n natur,%ge $arge og ,ys. S" 4eg har :rt g4enstand $or u,%ke ty-er $5r 5ynene ka,t./ 4eg a,,t%d se de# -" en #er e,,er #%ndre ,yse e,,er #5rke/ $or det #este d%#/ % utgangs-unktet. Se, k4ente $4es 4eg har sett ganske skar- % a,, s%n ,% ,%ghet #ed $argen % k%nnene og h"ret. Fra resu,tatene a d%sse eks-er%#entene 4eg har #er s-es%e,t ,egge #erke t%, $5,gendeB 0; En t%d etter $re# eksten a ta,,ene $ors %nne e,,er $or and,es t%, en annen/ uten at 4eg %,,e :re % stand t%, " $orh%ndre dette. <; H %s $argen %kke er en %ntegrerende de, a et o&4ekt/ s" 4eg har det sa##e g45r %kke a,,t%d he,t % #%n #akt. Et ans%kt/ $or ekse#-e,/ %kke &,"/ #en a,,t%d synes " #e % s%n natur,%ge $arge/ kontrast/ % stedet $or den %#ag%n:re r5dt sto$$ e, enke,te ganger kan ogs" %ses en &,"/ e er den Produ9%erung en &este#t $arge er anske,%gere enn t%, en &este#t $or#/ og den $5rste enn" %kke ,yktes #eg % #%tt $5rste $ors5k/ s" 4eg har ende,%g ,ykkes. U se @; Ren $arge uten g4enstander/ ,yktes 4eg enke,te ganger/ de deretter $y,te he,e syns$e,tet.

L; G4enstander so# %kke er k4ent $or #eg/ er at &are $antasy &%,der/ 4eg o$te %kke ser/ og % stedet $or de sa##e k4ente o&4ekter a sa##e s,ag ser ut t%, #eg/ s" 4eg 5nsket $.eks se, se et s erd h"ndtak a #ess%ng #ed en #ess%ng kur / #en s" % stedet %ts #e de #er an,%ge &%,det a en Ra--%erkor&es. F; De $,este a d%sse su&4ekt% e sy#-to#er/ s:r,%g h %s de ar ,yse/ kan/ h %s 5ynene er raskt "-net % ,5-et a -er%oden so# &rukes a $eno#enet/ etter&%,der t%,&ake/ s,%k at tenkte/ $or ekse#-e,/ et s5, st%g&5y,er/ og etter at 4eg ansett det sa##e $or en ,ang t%d hadde/ "-net 4eg 5ynene #%ne og s" ,enge den sa##e #5rke etter&%,de. Det &este 4eg g45r tester -" en ro,%g ,%ggende st%,,%ng og #ed ,ukkede 5yne/ skr", kan %kke :re rundt #eg $ord% dette %,,e $orh%ndre det/ er at %ntu%s4on 5kt t%, den n5d end%ge %ntens%teten. 8eg ,ykkes testene n" s" enke,t at 4eg er o errasket o er at de %kke er det sa##e $or #eg $5rst/ ,yktes/ og at 4eg #ener at det #" det h er og en ogs" kan. Det %kt%gste er at du kan %ntu%s4on :re %ntens nok g4enno# eksk,us% e retn%ng a hensyn t%, den sa##e/ og $4ern%ng a a,, $orstyrre,se. J /e tid%i&ere 2itert ber!rte #is(e%%e oppfatnin&er. Me"er +ar o&s' ansatt fors!k p' ' prod(sere +!rse%, %(kt, smaksopp%e#e%ser &)ennom kraften i oppmerksom+et, som i st"rke o& karakter #i%%e #$re %ik den sens(e%%e. /ette %"ktes +an, men ikke +er, men tro%i& med opp%e#e%ser p' +(den, som +an informerer me& f!%&endeK :>' +(den %"kkes det %ett for me&, s%ik at )e& #i%, s(b)ekti#e opp%e#e%ser a#-+(se Men fordi dette er n!d#endi& %an& samta%e a# int(is)on, )e& kan ta med bare de opp%e#e%ser som #arer %en&e, s%ik som #arme, k(%de, tr"kk.; rask mid%ertidi&, men som fra en piercin&, k(tt, st!t, os#. Se& kan ikke for'rsake, fordi )e& ikke %"kkes, de ti%s#arende s"nsp(nkter som e6 abr(pto i rikti& intensitet for ' #ekke. /en tid%i&ere f!%e%ser, )e& kan &anske &odt p' a%%e +(d be&eistre, o& de kan #$re s' %e#ende at )e&, )e& %iker det e%%er ikke, med +'nden m' +instreic+en p' +(den omr'det, s' det er som re&e% ' &)!re det i ti%fe%%er a# %oka%e =a(tempf%nd(n&en. : >' den m'ten, men se%# sterke smerter kan o&s' b%i &enerert a# en s#$rt %i#%i& fantasi +ar b%itt, (nder &(nsti&e for+o%d, ta%er det f!%&ende, o&s' komm(nisert a# Me"er sakenK :<n (tdannet mann a# +ande%en standen forta%te me& (Me"er) en &an& at +an #ar en da& forskrekket #ed +ans komme +)em fra en a# sine sm' barn #ed det fakt(m at det samme +adde en fin&er me%%om d!ren presset bare p' sin entr, i et !"eb%ikk a# terror +an +adde f!%te en skarp smerte i det ti%s#arende p(nktet p' samme fin&er o#er sin e&en kropp, o& denne smerten +ar tre da&er ikke for%ate +am. : Etter det/ s,"r 4eg t%, noen genere,,e &e#erkn%nger. )ot9e E; %ser $arger %deer -rodusert a #%nnet he,t $arge,5s/ og #eg se, / so# h %t og Vo,k#ann de %ses angege&ener#a7en ganske #ye -" den #"ten/ #en %kke &are de andre -ersonene har deta,4er 4eg har &are s-es%e,t ars,et/ #en den des%dert st5rste $,erta,,et a #ange #ennesker 4eg har t%d %s a h5rt -" grunn a denne s-es%e,,e o#stend%gheter/ $ors%kret #ed st5rst s%kkerhet $or " kunne tyde,%g g4eng%r $argene o&4ektene $ortsatt % #%nnet. (oen &eskre de sterke $argene -" s%ne #enta,e &%,der/ s,%k so# regn&uen/ &,o#ster/ en so,$y,t o#r"de/ se, #ed ,e ende $arger/ og 5nsker %kke " tro at en s,%k er

%kke dyd " re-rodusere % #%nnet % det he,e tatt. 8a du har angrer #eg g4entatte ganger ,e ende at 4eg s,%--e s%ne $arger #ed s4ar#en t%, et ho ed#%nne dags s4ar# so# det g%r.
E; *

s%n art%kke, s4e, % 6agners ord,%ste. S. 0E2

Ve,d%g tro,%g a henger a st5rre e,,er #%ndre ka-as%tet t%, " generere &etyde,%ge #%nne?&%,der $ra den ene s%den t%, de endr%nger $or"rsaket a %n ester%ng/ 4o&&/ ,e ek"r t%, enn%ng sa##en $or " $okusere s%n o--#erkso#het #er -" o# erdenen e,,er t%, a&strakt det/ og #%nst g4e,der dette s :rt %5yne$a,,ende % )ot9e G; / h %t og #eg se, t%,. Fra #eg/ #" 4eg t%,st" at 4eg an,%g %s &are s-es%e,t o--h%sse #eg e,,er #" o--#untres t%, " se og h5re h a so# sk4er rundt #eg/ og noen ganger har %kke k4ent trygt etter turer h %,ken a to s :rt $orsk4e,,%ge gren Ford% 4eg er &orte. Hanke,/ der%#ot/ har s" #ye #er ,e ende #enta,e &%,der enn 4eg/ ant t%, skar- " gr%-e eksterne o&4ekter % 5yet/ og se, o# han er s :rt o--tatt under hans $ore,esn%nger #ed s%tt e#ne/ sa ner han %ngent%ng % s%ne ,yttere s%rk,er. Bush/ so#/ under 4eg %nter 4uet $o,k huske B%,dene a s,5rer den sterkeste t%,n:r#%ng t%, -syk%ske $eno#ener/ s%er se, at tendensen t%, " true og k,ar $or a s-%,,%ng -" s%ne re%ser o&4ektene #u,%gens :re so# det %rker/ se, % Ungdo# ,% ,%g/ #en 'o#e ed stud%u# a -raks%s/ kunne ha $or$r%sket #%nne $or eksterne o&4ekter %g4en. Ogs" en%g godt t%, det $aktu# at k %nner so# o--#erkso#heten o# erdenen st"r o er$or en #ye #er -" det he,e/ enn $or #enn/ s" #ange 4eg har ogs" s-urt henne/ kan ,ett -rodusere k,are og $argede &%,der a #%nnet. !en skr% e #eg Vo,k#ann/ so# 4eg %kke synes uten %nteresse at % hans kones #%nne&%,der #ed %,4e -rodusert er e,d%g utyde,%g og &,ek so# de ko##er a og t%, #ed en nesten o--s%kts ekkende ,% akt%ghet $5r s4e,en/ so# &%,det a en $4ern datter/ sa#t%d%g so# k %nner ar&e%der % den h5yeste k,arhet t%, $or# og $arge.
G; Etter

den korte %n$or#as4on se art%kke, % s4e,en % 6agners ord,%ste.

* #e,,o#t%den kan t%,&5ye,%ghet t%, " re$,ektere o er de ytre t%ngene &,% re ersert/ de,s &et%nget a den enk,e " re-rodusere det %nternt/ og % t %sten kan %kke a,,e ko##er -" t%, enn%ng/ #en det #" ogs" #ed$5dte $orsk4e,,er % -rodukt% %tet % dette $e,tet $oreg"r. Den nesten gru en t%,s arende s akhet $or #%nne&%,der -" Vo,k#ann a henger #en uten t%,s arende ens%d%g a&straks4on $ra o# erdenen sa##en h %s 4eg tror a,,erede at uttrykket %nn end%g r"der ogs" % ha#/ og %,,e gru en ,%gnende yrker % Dro&%sch %kke s" #ye ,% ,%gere kan $or entes " #%nne&%,der/ se, o# han o#str%dt enda #%ndre a o# erdenen utsk%,t/ s,%k t%,$e,,et er #ed #e. Ekse#-e,et Hanke, og Bush?ta,,et/ so# de ekse#-,ene so# $5rer 8. !K,,er =-hant. GS LF 1<; $ra og etter Gru%thu%sen a et annet/ $orresten sa#ta,e -" deg t%, " unders5ke o# %kke hos &arn so# % ,%khet #ed k %nnene $ortr%nns %s o er$or o# erdenen/ huko##e,se og $antas% &%,der noens%nne er % g4enno#sn%tt #er ,% ,%g enn hos oksne/ &are %, det an,%g %s :re anske,%g " g45re trygge sa##en,%gn%nger a #%nne o# seg se, og $or " $" s%kker %n$or#as4on $ra &arn. Forsk4e,,en/ enten #enta,e &%,der er ,ettere o--n"dd % 5ynene "-ne e,,er ,ukket/ &5r ogs" a henge esent,%g $orsk4e,,%g $ra e nen t%, a&strakt o--#erkso#het $ra

o# erdenen. Der dette er anske,%g " h"ndtere/ s%den de ytre t%ng %, a,,t%d ha en $orstyrrende e$$ekt/ h or det ,ykkes ,ett ? og dette kan o--$5re seg anner,edes/ se, % de sa##e %nd% %due,,e o#stend%gheter ? so# den genere,,e eks%tas4on a ,yset e,,er kansk4e sk%kken at % g45r t%ng/ #en &are se #ed 5ynene "-ne/ % stedet $a or%sere $ungere so# u$orde,akt%g. + %nner genere,t synes enk,ere " -rodusere #ed ,ukkede 5yne "-ne so# #%nne&%,der/ #%nst erk,:rt seg tre andre 4eg &ortsett $ra #%n kone s-urte h or$or/ se, $5,ge,%g/ &are etter en s :rt u$or#e,, o&ser as4on/ % sa##e $orstand. Pro$ Ed. 6e&er $ant det/ #en so# Hanke, og 4eg/ ,ettere " -rodusere &%,der a #%nne % "-ne og ,ukkede 5yne. Den annen o--$5rse, a $orsk4e,,%ge #ennesker % dekker dette #%nnet o# at se, n"r noen #ennesker satt seg ha,,us%nas4oner enk,ere enn #ed "-ne 5ynene ,ukket/ #ens det #otsatte er t%,$e,,e % andre =se neden$or;. T%, st5rre e,,er #%ndre enke, danne,sen a s-5ke,ses&%,der/ synes den enk,e -roduks4onen a #%nne&%,der rett og s,ett %rre,e ant. Dro&%sch og 4eg/ $or ekse#-e,/ de &egge ser e,d%g enk,e etter&%,der/ #en #en #%nnene er ,e ende &%,der #ed ha#/ er de #ed #eg e,d%g s ak/ s,%k du har k4ent -" etter&%,der a (achdauer ho edsak a heng%g $5rste -os%t% e $ase/ og ed s,5 %ng % ho edsak a heng%g andre " sk%,,e negat% e $ase/ og det %, kun kre e $ortsatt n:r#ere unders5ke,se/ o# kansk4e $orsk4e,,%ge %nd% %der ar%erer #ed hensyn t%, $orho,det a de to $asene/ h or-" " unders5ke $orho,det a #%nne&%,der a den etter?&%,dene % &egge $aser/ s-es%e,t e#ne %,,e :re. S-5rs#",et o# h ordan &%,der a #%nne o--$5rse, under &e ege,ser a hodet og 5yne/ ser ut t%, " s are &are #ed hensyn t%, de s:r,%ge o#stend%gheter % s%n -roduks4on og %sn%ng.H %s de $aste $orest%,,er % &e ege,sen/ #en ser ogs" ut t%, Busch og #%n kones %n$or#as4on/ og h ordan det %rker -" #eg se, / $or " :re s%kker/ #en h %s du %kke #ed %,4e %ntroduserer $ast/ de synes $ord% % er t%,&5ye,%g a natur/ de " tenke $re#o er/ se, #ed -,asser%ngen a hodet og 5yne/ #en endret %kke s%n -os%s4on % ro##et t%, oss/ so# de $,este de$%n%t% t $ra Dro&%sch tyde,%g %n$or#as4on. /et b!r tas med oppf!rse%en ti% de (fri#i%%i&e +a%%(sinas)oner. S. M[%%er O) sier f!%&ende om (fri#i%%i& p'dratt f!r d( so#ner o& e%%ers p' s%(tten a# !"et +a%%(sinas)oner, som er beskre#et i mer deta%) nedenforK :J&s' +ar )e& a%dri #$rt i stand ti% med !"nene %(kket fordi de f%"ttet med !"ne som b%endin& bi%der . : =an reiser (s. IO) deres forsk)e%% i s' m'te fra b%ende bi%der (d#s. ima&e retention etter intens %"s inntr"kk) o& +e%%er ikke (ttr"kke%i& (tta%t #ed ' siK :forandre b%endende bi%der med be#e&e%se a# !"nene deres re%ati#e rom%i&e for+o%d ti% #'r e&en kropp, o& de fantastiske bi%dene opprett+o%de i det +e%e tatt be#e&e%se a# !"nene %(kket et stabi%t p(nkt i for+o%d ti% #'r e&en p%ass +#is de ikke be#e&er se& for interne &r(nner for sin p%ass. :
1;

O# $antast%sk Ges ES @F

Genere,t/ %rker #%nnet t%, " :re h or den er s ak e,,er sterk % de o#r"der a den

%sue,,e &etydn%ng/ og o--$5rer seg t%,s arende % den andre sanse #oda,%teter s,%k at/ % det #%nste 8eg har enn" %kke $unnet noen unntak % denne henseende/ #en det %, sannsyn,%g %s :re s,%kC og s-es%e,t t%, " :re en kunstner % de u,%ke $ag og -" a,,e de so# ska, h"ndtere en %ss ens%d%ghet #ed g4enstander so# #ener t%,h5rer en s-es%e,, $5,e,se o#r"der #" s-5rre/ h or$or 4eg har g"tt g,%-- a #u,%gheten. Uansett/ 4eg har andre sensor%ske do#ener anses &are t%,$e,d%g %s og o er$,ad%sk/ og det #"tte &,% unders5kt/ $or ekse#-e, % $orho,d t%, aud%t% e o--$atn%nger &are s-es%e,t h %s en god huko##e,se/ $or ekse#-e,/ $or ,yden a ste##er og %nstru#enter o erhodet #ed en s,%k -%tch $or og #e,od% sa##en$a,,ende. Den d%stens4on o--#erkso#het % to,,en a de $orsk4e,,%ge sanseorganene synes $or #eg " :re &are en #uske, $5,e,se/ ed " sette den % s,ekt #ed de u,%ke sanseorganene !usk,er Ved " &ruke sansene u$r% %,,%g a en s,ags re$,eks #ed % akt% %teten. !an kan da s-5rre sa##entrekn%ng a #usk,er so# d%stens4on a o--#erkso#heten under anstrengende o er e%e,se &5r knyttesS Her o en$or #eg er #%n $5,e,se e,d%g des%dert %n$or#as4on/ synes det $or #eg %kke he,t &este#t seg $or h ordan den $5,e,sen a s-enn%ng %nne % ska,,en/ #en so# s-enn%ngen a hode&unnen #ed en sa##entrekn%ng a d%sse/ og en gang $ra uts%den t%, %nns%den Skr% er ut -" he,e ska,,en/ uo#t %stet generert a en sa##entrekn%ng a #usk,ene % hode&unnen/ noe so# har#onerer s :rt godt #ed uttrykket/ " &eky#re seg/ $or " %nnka,,e hodet. * en t%d,%gere -ato,og%sk t%,stand h or 4eg %kke kunne to,erere den #%nste ed arende tanke og $ortsatt %ngen teor% kan %ndusere #eg $5,te #ed #uske, $5,e,sene tok &etyde,%g % hode&unnen/ s-es%e,t -" &aks%den a hodet/ ed h ert $ors5k -" re$,eks4on en syke,%g karakter. Dro&%sch og Hanke,/ #en eks-ans% / so# #eg/ $5,er g4en%nn %e,sen ogs" $unnet Busch/ #%n kone/ ogs" rute og noen andre so# 4eg har %nter 4uet/ kontrakt% . Denne $orsk4e,,en er &e#erke,ses erd%g/ og &5r :re " unders5ke sakens n:r#ere. * noen #er genere,,e &etraktn%nger g"r 4eg % seks4oner e;/ og n" skr% er t%, u,%ke $eno#ener so# re-resenterer en %ss grad o ergangs ko&,%nger #e,,o# etter?&%,der og #%nne&%,der ed " n:r#e seg $ra en &este#t s%de e,,er $or o#stend%gheter $,ere ene e,,er det andre. ', Erinner#ngsna5h'ilder. * ,ys a de #%nne $eno#ener har 4eg $,%tt%g s-urte en $or# $or -roduks4on/ det sa##e a&strahert/ etter so# de er ogs" de so# % ,%khet $o,k #ann og 4eg er den sa##e e,,ers % stand t%, " generere s :rt s ak/ re-resenterer re,at% t $orsk4e,,%ge $or#er og $argerC/ en $or# $or -roduks4on/ so# ganske enke,t &est"r % at #an g%r #%nne?&%,de u#%dde,&art etter #o#entan %sn%ng a et o&4ekt. !ennesker/ se, $5,ge,%g/ at s :rt enke,t -rodusere &%,der a #%nne/ ser %ngen s-es%e,, $orde, a denne $erske r" arer #"te -" de#/ $ord% Dro&%sch so# #%n kone $ork,arte at de de# an,%ge #%nne&%,der a %kke &are u$orutsette g4enstander #%nst ,%ke enk,e og tyde,%ge so# $or $ersk kort %sn%ng kunne -rodusere/ #en #ed #eg so# #ed Vo,k#anns $orde,en a den $r%ske uts%ktene s :rt o--,agt og sannsyn,%g %s akkurat so# #ed a,,e so# -roduserer anske,%g " k,are #%nne&%,der. Ogs" Hanke, aner $orde,en a $erske r" arer/ og det %rker $or #eg %kke uten %nteresse/ -" den de,en s:regne

o#stend%ghetene rundt dette genereres % hand,%ng #%nne&%,der/ so# 4eg %, ka,,e $or korthets Er%nnerungsnach&%,der " $orte,,e noe #er. 8eg g%r de# dette na net $ord% de er ,%ke o--dager etter&%,der u#%dde,&art etter o--$atn%ng a o&4ekter og n:r#e seg de# % k,arhet/ se, % noen %nd% %der =Rute; ser ut t%, " sa##en$a,,e #ed en s,%k/ #ens hennes so# hun t%, #eg/ Vo,k#ann Iog Hanke, Is re-resenterer/ &:re a,,e de essens%e,,e tegnene -" #%nne&%,der. 8eg $"r en Er%nnerungsnach&%,d h %s 4eg noen o&4ekt/ ,ys e,,er #5rk/ $arget e,,er %kke/ $or t%den skar-t &,%kk/ deretter u#%dde,&art ,ukker 5ynene e,,er HegHende/ so# s%stne nte $%nner 4eg her #er $orde,akt%g enn t%d,%gere/ og #ed en gang/ he,st sa#t%d%g 5ynene ,ukk%ng e,,er 6egHendens #%nneakt% %tet/ satt % den e,,ers an,%g #"te % dr%$t. 8eg deretter se -" &%,det $or et 5ye&,%kk ganske tyde,%g #ed tegn%ng og se, $argen -" %ntu%ted o&4ekt/ so# 4eg er % stand t%, " a,dr% $" e,e#enter so# 4eg s" $or en t%d s%den/ og &are s,ukket hans &es,uttso#het og $arge e,d%g raskt og g45r det an,%ge aghet P,ace. Det er en $e,,es -,att$or# du %, :re t%,&5ye,%g $ra &egynne,sen/ &are %ngent%ng/ #en en an,%g " se her ed (achdauer a heng%ge etter&%,de/ og 4eg underho,dt se, etter den $5rste o er$,ad%ske Pr5 denne o--$atn%ngen. !en det er $%re $orho,d so# $or #eg en s,%k Er%nnerungsnach&%,d % sa##e s,"ende #"te anner,edes og den eneste s akere/ $akt%ske &%,der a #%nne/ so# 4eg an,%g %s $"r $ra t%d,%gere sett g4enstander -" ,%ke $ot/ a an,%ge etter&%,der. 0; etter&%,der/ kansk4e du har rettet o--#erkso#heten t%, #ot% et e,,er %kke =4$. +a-. @1;. For " $" den annen s%de/ en Er%nnerungsnach&%,d/ * #" ,%ke,edes o--n"dd so# en an,%g huko##e,se &%,de/ har o--#erkso#heten t%d,%gere har $okusert -" -ro&,e#et g4e,der. Den skar-ere 4eg Nugs-%t9e o--#erkso#het t%, e#net #ens du ser/ 4o #er % stand t%, #eg etter-" $or " %ses -" Er%nnerungsnach&%,d/ s" 4eg kan $" noen k,ar Er%nnerungsnach&%,d a et he,t o#r"de -" en gang/ #en &are a &egrenset anta,, g4enstander/ so# $or ekse#-e, et #enneske/ en &,o#st so# 4eg %kke kan g4enska-e #%,45et a o&4ektet % Er%nnerungsnach&%,de h %s 4eg %kke dekker % " se o--#erkso#heten t%, neste #%,45et/ #ens -resenterer seg % $akt%sk eks%sterer % %rke,%gheten #%,45et u$r% %,,%g #ed o&4ektet/ du kansk4e har urdert #ed ,%k o--#erkso#het e,,er %kke. <; H %s 4eg % an,%g dag &e,ysn%ng o--#erkso#het #ed ,ukkede 5yne -" den s arte syns$e,t/ e,,er "-ne $or sak,%g grunn/ styrt a #o#entan %sn%ng a et o&4ekt $oran #eg/ og det 4eg ser -" so# &are #ottake,%g $or rekord 5nsker/ h ordan $orho,dene er under h %,ke stand #eg et etter&%,de ska, %ses/ s" 4eg ser %ngent%ng/ 4eg #" he,,er s,%k at Er%nnerungsnach&%,d %ses/ ganske s" a erge o--#erkso#het $ra de eksterne sansene og &%,de %nternt 5nsker " $5re akt% / so# o# 4eg 5nsker " $5re en an,%g #%nne &%,de. Ogs"/ 4eg ser det #er tyde,%g/ 4o #er 4eg g45r en %nnsats $or #%nneakt% %tet % den e,,ers an,%g #"te. U %,k"r,%g 4eg strekke #ens hode&unnen/ s" 4eg $oretrekker " g45re noe annet % anstrengende o er e%e,se =se o en$or;. 8eg kan ogs"/ derso# Er%nnerungsnach&%,d ut,5-t e,,er er &,%tt uk,art h a so# sk4er raskt &e#erkter#a7en/ det sa##e o$te g4entas/ #en #ed synkende k,arhet/ ny styrke/ h %s 4eg har a,,t%d $or,ate snart g4ort seg $a,,ende #%nneakt% %tet en ny %nnsats.

@; !ens #eg en $akt%sk etter&%,de o-- t%, %sse grenser/ 4o k,arere og #er %ntense %ses/ 4o ,engre og #er sa##enhengende 4eg har $%kset art%kke,en/ $%nner 4eg % Er%nnerungsnach&%,dern #erke,%g nok/ akkurat det #otsatte. Du %rker $or #eg #est tyde,%g n"r 4eg har &are kastet en rask/ #en %#5teko##ende so# #u,%g uts%kt o er o--tatt a det o&4ekt %rker $or #eg so# o# &,unts -" en ,engre k,age&ehand,%ngen $or den o--#erkso#heten so# er n5d end%g $or danne,sen a Er%nnerungsnach&%,des / #ens de korteste $erskeste hand,%nger. !ed dette/ kan det :re re,atert t%, at n"r 4eg ar en Er%nnerungsnach&%,d ekse#-e, $ra en #ann so# hugger tre e,,er raskt orschre%tet/ %ns-%rerende/ =der#ed %,,e :re so# sku,-t5ren #ennesker;/ #ens det % ho,dn%ngen t%, en $,ytt%ng a #eg/ #en er egent,%g %kke &e eger seg/ etter det 5ye&,%kk den % r%gste o--#erkso#het synes a g45rende $or utseendet -" &%,det. !en denne er$ar%ngen er %kke he,t entyd%g/ $ord% %sn%ngen a $aget ska, :re kort #ed #eg % det he,e tatt/ 4eg &5r $" Er%nnerungsnach&%,d k,art % h %,ke kort t%d %kke en stor &e ege,se kan :re ut$5rer en $u,, k,arhet % &%,det %kke engang $%nne sted. 0# o& ti% kan +(ske p' at se%# n'r disken a# T+a(matrops, p' den ene side, for eksempe% en f(&%, p' den andre siden et b(r b%ir ma%t #ed +)e%p a# de roteres me%%om fin&rene 06enfadens roterer +(rti& r(ndt sin diameter, b(r o& f(&% +er !"et s(ksessi#t presentert i a%%e m(%i&e red(ks)oner, men men f(&%en ser (t ti% ' sitte i b(r, som om de kommer fra (ende%i& rekke fenomener bare en enke%t (som #ises forkortet i +e%e mitt noen) forde%. /ette a#+en&er imid%ertid +er sanns"n%i&#is a#+en&e a# det, endrer (tseendet %an&somste i be#e&e%se a# den posis)on +#or b)e%ken er #inke%rett p' forsiden a# p%aten. L; De etter&%,der so# 4eg $"r $ra %kke se, ,ysende o&4ekter % an,%g dag &e,ysn%ng a en $arget o&4ekt 4eg $%kse ,%tt t%d/ $or ekse#-e,/ s" s," %sn%ngen -" h %t &unn/ e,,er s,%k orsch%e&e/ g% #eg o&4ektet %kke er % s%n egen/ #en den ko#-,e#ent:re $argen %, %se ed (achdauer -r%#:r %nntrykk er $or kort t%, " &,% ,agt #erke t%,/ #en a,,t%d g4ens-e%,e Er%nnerungsnach&%,der o&4ektet % s%n egen $arge uten ut$y,,ende $%n%sh. Etter de t%d,%gere $orsk4e,,er/ #en 4eg #" huske et -unkt der Er%nnerungsnach&%,d ko&,er se, e eks%sterer % %rke,%gheten s,"ende. H %s Er%nnerungsnach&%,d sett #ed "-ne 5yne har g"tt ut #ed #eg/ og 4eg har t%, hens%kt " se den $ortsette a,,t%d ko##e % sa##e retn%ng =so# $or suksess er %kt%g;/ uten %#%d,ert%d 5ke %g4en/ s" g"r en kort ar%g 5ye su--,e#ent der ute t%den re %ta,%sere s ak/ so# o# 4eg $orsterket %ntens4onen/ et $ors5k so# 4eg kan g4enta #ange ganger -" rad. At se, #ed etter&%,der dette har #%d,er $or ekke,se/ har 4eg Pogg. 3)*V/ ,edet F<1/ #en t%d,%gere sett % &%,der a #%nneo&4ekter er nytt%g $or #eg 5ye t%,,eggsa g%$t %ngent%ng t%, deres ut %nn%ng. Forresten/ er det %kke den #5rkere syns$e,tet g4enno# 5ynene t%, -r%sen/ s,%k at ekke,sen -" Er%nnerungsnach&%,dern/ $ord% en -,utse,%g Augenau$re%7en e,,er o,de,%g s%de,engs ende a 5ynene g45r det sa##e/ #en ud%skuta&e,t &are Vn %nno er s-re eks%tas4on/ so# er g%tt a &e ege,sen. Vo,k#ann/ ko##un%sert 4eg d%sse er$ar%ngene o er Er%nnerungsnach&%,der 2; / skr% er #eg at han $ant det he,t &ekre$tet/ #en han &e#erket at han/ % #otsetn%ng t%, $oretaket g%s under L; *nd%kas4on knyttet t%, de ord%n:re =$"s ed ,ang ar%g $%kser%ng;

etter&%,der/ d%sse %nn,edende/ $5r han $,yttet t%, den ko#-,e#ent:re $arger/ ogs" dukket o-- % -r%#:r$arge/ og $akt%sk/ kan dette :re $orsk4e,,%g a heng%g a den enke,te.
2;

!ed unntak a det 4eg har ,agt senere etter t%d,%gere o&ser as4oner o# suksessen t%, Ange a g%$t.

Under an,%ge o#stend%gheter/ %nn %,get 4eg en u#%dde,&ar %sn%ng a et o&4ekt angege&ener#a7en a&so,utt %ngen etter&%,de/ d s. #erk&ar uten s-es%e,, s-enn%ng #%nne akt% %tet %#age.* det etter$5,gende/ #en 4eg ,ykkes etter #o#entan synet a et $arge en (ach$ar&e uten en s,%k s-enn%ng/ s" s% " ta -"/ noe so# ogs" er den -r%#:re %kke den sa##e/ #en er &are ko#-,e#ent:re dert%,. 8eg tar en %nn end%g s art sk%nny $oran det ene 5yet og ,5se dette -" en $arget &akken/ ed s%den a so# er en h %t &ase. 8eg ,ukker &egge 5ynene &are $or en stund/ og deretter "-ne 5yet/ $5r r5ret er s,%k at 4eg $a,,er % dag t%, &akken $argene % 5yet og u#%dde,&art s," r5ret -" den h %te &akgrunnen. * stor $5,so#het so# 4eg har $or su&4ekt% e $eno#ener/ ser 4eg at 4eg $ortsatt hadde &are et 5ye&,%kk sett de o&4ekt% e $arger grunn,eggende/ #en $or t%den -" den h %te utgangs-unktet (ach$ar&e a den grunn/ #en det er a,,t%d ut$y,,ende dert%,. * #e,,o#t%den/ 4eg kan %kke h4e,-e/ #en arse,/ #en at 4eg e,d%g godt o--$atter utseendet Thau#atro-es % $argene t%, det/ #a,t &%,der/ so# &are dyd kan :re ,ettere (achdauer %nntrykk saken. !en o#stend%ghetene er her annet enn $or generer%ng a Er%nnerungsnach&%,des. De to &%,dene -" $ors%den og &aks%den a -,aten o--st" n"r thau#atro-e % raskeste endr%ngen o$te g4entas $5r 5yet/ s,%k at %nntrykkene kan ,egge o--/ #en det Er%nnerungsnach&%,d o--n"s ed h4e,- a et enke,t &,%kk. * a,t tror 4eg se, #ed hensyn t%, under e; genere,,e d%skus4oner $or " ,egge t%, at #%n Er%nnerungsnach&%,d &are % kra$t a en d%rekte $ortsette,se a den sed an,%g eks%sterer % %rke,%gheten $aget/ ko##er akt% %teten %nn % -resentas4onen &%,de&oksen $or " -assere/ h or det er $ortsatt ed #%nneakt% %tet a kan &,% gre-et #eg/ etter at det har g"tt ut a,,erede % syns$e,tet/ #ens det $orr%ge &%,det $or et 5ye&,%kk/ $ortsatt &est"r % $ors5kene #ed thau#atro-e #ed $5,gende % %sn%ngen $e,tet se, . * s" $a,, kan det %kke :re u entet o# det sa##e $eno#enet/ so# o--$5rer seg #ed #eg etter hans %kt%gste 5ye&,%kk so# et #%nne&%,de/ o--$5rer seg he,,er so# et etter&%,de n"r et annet. S" det %rker #ed Pro$ rute t%, " :re t%,$e,,e/ den s :rt ,ett t%,g4enge,%g % det he,e tatt tyde,%g etter?&%,der/ #en ogs" -roduserer ,%tt ord%n:re k,are er%ndr%ng &%,der og $ra den %n$or#as4on so# er g4ort $or #eg/ 4eg $orst"r $5,gendeB h %s den har et o&4ekt &are n" ser $or oss/ ser ut t%, ha# ogs" den sa##e t%den #est tyde,%g % s%n o--r%nne,%ge $arge og $or# og s,ukket raskt/ #en han trenger %kke $r% %,,%g %nnsats a o--#erkso#het t%, det/ he,,er/ so# han ,ukker 5ynene e,,er snu seg &ort 5ynene hans/ han etter&%,det %ses/ enten han ,%ker det e,,er %kke / og er utrydde,se a det -os%t% e % det negat% e/ &:rer der#ed a,,e tegnene % den an,%ge etter?&%,der. Han $%nner dette ,%ke &este#t so# 4eg $%nner #%n de, det $%nner det

n5d end%g/ s-es%e,t % den e,,ers an,%g #"te " ta ut #%nne akt% %tet $or " &%dra t%, " se Er%nnerungsnach&%,d. He,#ho,t9 -roduks4ons$or#/ ,% ,%g -os%t% e etter&%,der 0A; ed h4e,- a kort ar%g %ntu%s4on a et o&4ekt/ etter t%d,%gere 5ynene &,e ut %det -er%ode stengt -" #eg er %kke t%,strekke,%ge egne er$ar%nger &ud/ %$5,ge He,#ho,t9Is #ener $eno#enet uten noen s-es%e,, %nnsats $or #%nneakt% %tet. Det er g4enno# d%sse $orsk4e,,ene/ #en det %rker $or #eg at Er%nnerungsnach&%,d " %nne en s-es%e,, %nteresse a her ed er s-es%e,t tyde,%g/ da det sa##e $eno#enet a heng%g a den enke,te og o#stend%ghetene #e,,o# egenska-ene t%, #%nne&%,det og etter&%,de kan s %nge.
0A; A

. Ra--ort % @L. Sess%onB Versa##,. den tyske natura % +ar,sruhe. S. <<F

<tter forri&e tin& #ar a%%erede f(%%t nedskre#et, #ar )e& bare k%ar o#er en p%ass i >(rkin)e sin 1eitr ti% den s(b)ekti#e 2ee 2. 1??, noe som be#iser at +an +ar #$rt ' se p' <rinner(n&snac+bi%der tid%i&ere med %i&nende te&n enn )e&, men #ed ' +a dem nakne (nder na#n&i etterbi%der a# den a#+en&i&e @ac+da(er den forstand inntr"kk b%endin& bi%der (som )e& +ar tatt med (nder bi%dene) motsatt. 2iden +ans (tta%e%ser er bekreftet med de o#enne#nte de% (t#eks%in& +'nd, (tf"%%e de%, %a )e& dem ordrett +er f!%&erK :Se& +ar ofte %(rt at 1%inFen !"nene ser ikke br", s' )e& tenkte at (nder den samme et st(mmende m!rke #i%%e sk)e Se& fant imid%ertid. 3ed n$rmere obser#as)on, at fe%tet a# den 'pne !"e med a%%e sine %"s o& bi%der )e& forb%ir for en kort tid f!r sansene etter !"e%okkene b%e sten&t. So mer oppmerksomt )e& en enke%, ikke #e%di& omfattende, p'&ripe bi%de, .. %en&er )e& kan &)!re det med !"nene %(kket f!r den forstand ti% ' +o%de dette etter-bi%de er ' ski%%e n!"akti& fra den b%endende bi%de a# den etterbi%de +o%des bare a# fri akti#itet i %an& tid, o& fors#inner s' snart %"sten a#tar, men kan #$re for'rsaket a# den samme i&)en, det b%endende bi%de s#e#er (fri#i%%i& f!%e%sen f!r, fors#inner o& d(kker opp i&)en p' ob)ekti#t &r(nn%a&. : :/en topisierende akti#itet a# sinnet, f!%e%sen a# ber!rin& a# !"et, fortsetter etterbi%de (tenfor instit(s)onen for ' sti%%e, akk(rat som det sk)edde i den #irke%i&e s"n, o&s' stereometrica%%" be&rensede bi%der det kan representere, o& se%# +e#det n'r d( f%"tter o& sn( +e%e kroppen den etterbi%de sin opprinne%i&e p%asserin& o& posis)on. /en b%endende bi%de, men representerer bare f%ater, +ar sin p%ass bare i !"nene o& f!%&er dens be#e&e%ser., er %i#%i&+eten i den etterbi%de forsk)e%%i& i +en+o%d ti% det man&fo%d a# stemnin&er. spesie%t %i#%i& er !kt menta% akti#itet for n"te%se a# brenne#in brenne#in e%%er narkotiske stoffer, e%%er spesie%% interesse i ob)ektet, #ed febri%sk spennin&en i b%odet, spesie%t i +)ernen f!%e%ser, er det ofte !kt ti% en ((tr"dde%i& ob)ekti#itet /en b%endende bi%dekontrast, opprett+o%der #ed ed&" +(mor for ' +o%de orden p' ast+enic ti%stand %en&re o& fors#inner raskere, )o mer ener&isk den. or&an der renner fra %i#et. /ess(ten er etterbi%det k%arere o& mer ob)ekti#, )o n$rmere er det !"eb%ikk a# (nnfan&e%sen a# arket"pen, o& i +#er p'f!%&ende !"eb%ikk b%ir det #anske%i&ere o& #anske%i&ere, det samme for ' f' den samme k%ar+et a# menin&. /en b%endende bi%dekontrast a# mi%de %"sende ob)ekter er for#irret i de f!rste !"eb%ikkene etter ' +a sett o& (t#ik%er bare &rad#is perfekt f!r den forstand som det a#&ir bare en passi# ti%sk(er. : 5, feno"ener av forn#ft h# o""else og rea s$ons feno"ener ved int#is$on av

'evegelser. H %s Er%nnerungsnach&%,der % den $or# so# de -resenterer seg se, $or #eg/ re-resenterer en o ergangs ko&,%ng #e,,o# #%nne&%,der og etter?&%,der/ so# he,,er den $5rste t%,trer so# s%st/ s" %#%d,ert%d t%,&y $anto#ene a den s"ka,te $orstand (arroHs dTchtn%sses annen o ergang e,e#ent er at o# endt/ Snarere/ de (ach&%, ,and $u,gte so# #%nne&%,der. (e#,%g/ de kre er retn%ng a hensyn t%, den s arte syns$e,t $or " &,% tatt/ og er %kke et s-5rs#", o# %,k"r,%g o--rette,se og endr%ng/ $or ekse#-e, huko##e,sen og $antasy &%,der/ s-5r deg se, / %kke &are so# ekko netto-- -assert t%d,%gere sanse%nntrykk % k45, annet sa##e so# etter&%,der re-resenterer/ #en returnere $r% %,,%g % #5rket etter 5yet hadde &,%tt ,ang o--tatt #ed andre %nntrykk % ,yset/ og %kke &are g4eng% %nntrykk a stat%ske o&4ekter/ #en ogs" a &e ege,ser. (atur$orskere har #ange #u,%gheter/ er$ar%nger/ so# er her $or " g45re/ #en s,%k er %kke o$te &eskre et 00; . Den t%d,%gste k4ente a &%,dn%ngen a #eg o# det sta##er $ra Hen,e 0<;s%den. Han s%er at $or ha#/ so# han hadde 4o&&et #orgent%#ene % en arter%er og ner e $or&erede,ser/ sent -" k e,den/ -,utse,%g % #5rket og n"r gn% 5yet e,,er % ,unger ed den sa##e ed hoste/ SchnTu9ens etc ,ysende &%,de a at -re-aratet har %st % a,,e s%ne deta,4er % t%,$e,,er der e,,ers kansk4e en $,ash %,,e &e,yse syns$e,tet raskt. Utseendet ar t%den og u$r% %,,%g/ og kunne %kke #ed %,4e $or"rsaket %g4en. )%ke,edes/ o--tr"dte han -" et annet t%ds-unkt/ h or han $ortsatte % $,ere dager hadde unders5kt de $,%#rende r5r Branch%o&de,,a % k e,d/ under $,oke a tr"der so# s e er $5r den ro,%g 5yet/ %g4en $,%#rende strek/ ,ys/ skar-t de$%nert og #ed sa##e ,% ,%g r%s,ende &e ege,se so# hun hadde %st ha# #%krosko-et.
00;

Rute $orte,,er #eg/ $or ekse#-e,/ at $anto#ene a s%nnet er #%nnet ha# ed organg%gen o&ser as4oner o$te &este#t k e,d sk4edd " &,% %rr%terende % sengen. 'as-er s%n 6ochenschr%$t. * 01@1. (e%. 3V***.

0<;

)%k =#en % noen henseender #od%$%sert; 4eg se, har g4ort g4entatte o--,e e,ser/ s:r,%g -"$a,,ende at s,"tt ned senere % $,er"r%g ,ysskyhet % en t%d h or #%ne 5yne og he,e #%n ner esyste#et t%, en syke,%g %rr%ta&%,%tet ,ed. 8eg sa#,er #%ne notater o# $5,gendeB Da 4eg k,arte det $ys%ske -ro$essorat % )e%-9%g/ &,e det #agnet%ske %ntens%tet o&ser as4oner g4ort #ed Gauss%an a--arat % $ys%ske ska-/ so# kan sees andre o er en h %t ska,a #ed sort akse#erkene og anta,, grader en s art tr"d % te,esko-er og -" sa##e t%d % takt #ed den sekund:re d%sken Utte er. H %s 4eg hadde g4ort d%sse o&ser as4onene % ,5-et a to t%#er ,ang/ og s" 4eg trengte etter-" &are " ,ukke 5ynene e,,er se, " d%r%gere "-ent %nn % #5rket/ s" 4eg den s arte tr"den sa##en #ed den h %te ska,aen #ed s arte akse#erkene og ta,, he,t a seg se, % det %sue,,e $e,tet %ses / ne#,%g tr"den % sa##e ro,%ge trekkende &e ege,se -" ska,aen at han hadde #ed o&ser as4onen. Dette har 4eg ,:rt " e,d%g o$te g4entatte ganger etter " ha $a,t % a,, den t%d o&ser as4ons datoer. !arker%nger og tr"den ar e, sk%,,es =h %s de a,,erede %kke

-" ,angt n:r s" #ye so# % %rke,%gheten;/ ta,,ene har a,dr% :rt s" tyde,%g " anerk4enne deres erd%. Br%,,%ant 4eg a,dr% har sett togene. Se, % <L t%#er etter en s,%k ser%e a o&ser as4oner 4eg g4entatte $eno#enet -" h ert tett % 5ynene/ uten at 4eg har noen $re#ka,te det g4enno# o--#erkso#het. Det ar %kke &are % dag/ #en %kke he,e t%den he,e t%den/ #en &,e ekse, %s s,ukt a #5rket/ &are $or " dukke o-- %g4en uten #eg dette ar ,%tt % #%n #akt. Et ,%gnende $eno#en ,:rte % $or&%nde,se #ed det o enst"ende utta,e,ser. H %s 4eg ar etter en s,%k ser%e a o&ser as4oner k e,d % sengen/ og enda #er neste #orgen/ da a,t ar st%,,e/ 4eg h5rte -" a,,erdeut,%chste = %dere gehends; %rkn%ngen a sekunder #5te #ed s%n s:regne t%,tak/ so# $or ekse#-e, h %s en -ende, k,okke % neste ro# %,,e/ s" 4eg #"tte o er&e %se #eg se, s-es%e,t/ at %ngen s,%ke ytre "rsak er egent,%g det. Sa#t%d%g &a 4eg o$te ed arende o&ser as4oner a #u,t%-,%katoren t%, der det ar n5d end%g " $or$5,ge ga#&,%ng -" en rund-%nne k,ass%$%ser%ng #ed o--#erkso#het/ og dette #ed &e ege,se a n",en 4eg har sett % ,%gnende o#stend%gheter t%d,%gere enn re-rodusere o$te. Se, etter ut %nn%ng $ra #%n ,ysskyhet/ har ,%gnende $eno#ener o$te g4entatt t%, #eg/ og g" t%,&ake enn" % dag/ #en s4e,dnere enn $5r/ noen ganger etter ed arende sys,er/ der det g4e,der/ o$te t%,&ake #ed 5ynene t%, de sa##e o&4ektene/ t%,&ake 0@; . A s-es%e,, %nteresse synes $or #eg " ha $5,gende o&ser as4on/ derso# det %ser at $orho,dene kan eks%stere he,t andre &%,der uten esent,%ge $orstyrre,ser % $or&%nde,se #ed #%nne akkurat so# $or an,%g #%nne.
0@;

Et -ar ekse#-,er % denne $or&%nde,se/ se % #%n Nentra,&,. $ (aturH%ss. 01F@. S. GGG G1A

<0 Fe&ruar 01LG 8eg s" etter #%ddagen ,enge s-%,,ene #ed en rekke store a&sor&ert. F%r,e =Bor,e/ T%r,tan9e/ d%?-,ater #ed en -%nne g4enno# sentru#/ so# %, &,% ,agt t%, den #"ten a et gyrosko- % hurt%g rotas4on -" tu--en a -ennen; so# &,e k45rt t%, underho,dn%ng $or andre/ og t%, og #ed noen ganger de,tok. 8o st5rre de, a resten a etter#%ddagen og k e,den t%, #eg se, etter 00 k,okke 4eg $ordy-et #eg t%, " trekke #%d,er $ra $,ere uttrykt % nu#er%sk o&ser as4on ser%en. ("r 4eg ende,%g sette #eg t%, sengs/ dukket o-- -" en gang -" &"de ,ukkede og "-ne 5ynene % de #5rke ka##er he,ta,, radene % $or# a de #ed h e# 4eg hadde #"ttet g45re/ s art % d%# dy-et a syns$e,tet/ s,%k at 4eg ganske sannsyn,%g %s kunne ,ese/ se, o# de a,dr% hadde stor skar-het og k,arhet. Feno#enet &,e he,,er %kke ,5st/ #en &,e a,,t%d snart s,ukt a #5rket/ og deretter " $oreta en ny ser%e a ta,, sted. O--#erkso#heten ogs" hadde %ngen %nn$,yte,se/ og se, o# 4eg g%kk rundt regn%ngene $ortsatt % hodet/ #en den nye ser%en a ta,,ene ar re,atert t%, grund%g hadde karakter a noe sett e,,er %kke h a so# er tenkt. !en det rare ar dette/ at noen ganger % stedet $or Nah,en-hantas#en den -hantas# a en roterende F%r,s %nn/ uansett 4eg ,e ende &ehand,et #ed regn%nger/ %kke engang -" de ,%kegy,d%ge t%ds$ordr% % ,5-et a etter#%ddagen e,,er k e,den hadde tenkt e,,er n" tenkt #eg #ed#%ndre n" utseendet

u$r% %,,%g husket. Snart ar det dette/ n" so#/ F%r, =de hadde u,%k st5rre,se og $or#;/ so# dukket o-- % det %sue,,e $e,tet/ snudde og $a,t o er/ so# det ar % %rke,%gheten. Utseendet ar entyd%g/ se, o# s akere enn Nah,en-hantas#a. Denne eks,%ngen a $antas%$ostre/ #en h or Nah,en-hantas#en dukket o-- #ye o$tere/ tok o er en t%#e $5r 4eg so net. !ed hensyn t%, Hen,e er$ar%ng/ har 4eg o$te $ors5kt " u$r% %,,%g dukker o-- ed raske hoder%st%ng e,,er rask Nukne%-en a 5ye,okkene e,,er -" annen #"te sterkt t%,s%ktet tre#or a hodet e,,er kro--en/ de % det %sue,,e $e,tet og %g4en a tagende $eno#ener %,k"r,%g $re#ka,,e % t%der n"r de $or $ortsatt ansette,se #ed $%ne g4enstander g4entatte ganger ,agt %nn a seg se, / #en det er a,dr% h a 4eg g4orde. )%ke ,%te &%dratt &e %sste tause %&ras4oner. *#%d,ert%d %, 4eg g4erne te nekte en -" %rkn%ng a %&ras4oner %kke he,t uten " :re % stand t%, " $%kse det/ #en &este#t. Det har enn" %rket $or #eg at de $eno#ener % s-5rs#",et $ortr%nns %s s akt #ed s-orad%sk s,a##%ng a 5ye,okkene/ o$te #ed en ,%ten u$r% %,,%g kyss sa##e sk4edde uten #eg/ #en a %,k"r,%g %#%tere det sa##e kan ko##e %g4en. Ogs" #an husker dette =o en$or; er ne nt % Er%nnerungsnach&%,dern er$ar%ng. Det %,,e :re 5nske,%g h %s $eno#enet $orstand #%nne %,,e &,% -",agt % s:rde,eshet #ed hensyn t%, g4eng% e,se a &e ege,ser a t%,$e,d%g o&ser as4on t%, eks-er%#enter%ng. *$5,ge det har noen ganger &,%tt o&ser ert/ kan det %kke %rke usannsyn,%g at de ogs" %,,e se o--n"s u#%dde,&art etter at o&ser as4onen etter&%,de &e ege,%ge o&4ekter -" r%#e,%g Fors5ks %s ,o ,%g $,yttet/ 4a $or noen $or# $or &e ege,ser/ er s-5rs#",et a,,erede &este#t. Der se, sagt &e ege,sen er s" rask at den (achdauer %nntrykk kan :re den #"ten so# er &eskre et synes $y,t kont%nuer,%g #ed ans%ktet %nntrykk enn en/ so# % den e,ektr%ske gn%st/ de,tar den raskt &uede g,5dende ku,,/ se, $5,ge,%g/ ogs" % det etter&%,de a denne $%guren/ og h %s -" den annen s%de den 5ye $5,ger det en ,angso# &e ege,se o&4ekt #ed s%n egen &e ege,ses at den ho,der sa##e $ast?res%stent so# det er $or oss/ er natur,%g %s %kke ,%ke natur,%g utseende -" den etter&%,de #ed den $or et ,ege#e % ro % ,%n4en. !en det er en tred4e t%,$e,,e/ so# er " unders5ke at en kan ne#,%g den o&4ekt% e &%,de ,angso#t andrer -" t ers a netth%nnen. Bare Vn %,4e/ $ord% h er de, a netth%nnen #ottar da &are en kort %dV/ o$te g4entatt &e ege,se/ e,,er " g45re en e,d%g sterk ,ys %nntrykk e,,er har t%, " ko#&%nere &egge de,er. Her/ so# de enk,este t%,$e,,er ska, sk%,,es de $5,gende toB ,; at #",et &e ege,sen a,,t%d g"r % sa##e retn%ng/ <; at de -endu,%erend res%-rokerer. For det $5rste t%,$e,,et/ ,:rer $5,gende $akta at #",et &e ege,sen su&4ekt% t g4eng%tt % den #otsatte retn%ng/ og $or det andre t%,$e,,et/ ,a $akta ang%tt % den $orstand #%nnet antyder at &e ege,sen %, g4enta -endu,%erende su&4ekt% . Ekse#-,er -" det $5rste t%,$e,,et so# enke,t -resentere seg % h erdags,% et er at o&4ektene under e%s/ so# synes " &e ege seg #ens du syk,er ed s%den a &%,en/ ser ut t%, " anta en #otsatt &e ege,se % 5ye&,%kket a arrestas4onen/ og at h %s en a en $ortsatt &ehand,%ng stryk g4e,der uts%kten o er sanden og ste%nene ,angs e%en/ d%sse synes " :re -" e% % #otsatt retn%ng a ann &e ege,se. !er s-es%$%kke o&ser as4oner -" dette $eno#enet er en de, a P,ateau 0L; / -" den annen s%de/ on O--e, 0F; er ansatt/ og det rare er at &e ege,sesretn%ngen er #otsatt o&4ekt% t sett % den

su&4ekt% e (achersche%nung/ :rt % $orho,d t%, $re# eksten a ko#-,e#ent:re etter&%,der. O--e,/ so# har #est n5ye studert $eno#enet og se, g%tt et a--arat $or trygg -roduks4on/ g%r $5,gende seks $orho,d so# $or " s%kre suksess $or $ors5ket ut a g45rende.
0L;

Pogg. )333/ <1G Pogg. 3'*3/ FLA

0F;

J0; &e ege,se #" tas % &etraktn%ng/ og %dere -" sa##e #"te % den sa##e retn%ng. <; De #" % det he,e tatt en ganske rask/ #en #" %kke :re s" hurt%g so# g45r det u#u,%g $or 5yet " sk%,,e de $orsk4e,,%ge %nd% %due,,e &e ege,%ge -unkter/ ? noe so# se, $5,ge,%g %kke er a&so,utte/ #en &are -" den %nke,hast%ghet #ed hensyn t%, -,asser%ngen a 5yet / herunder s:r,%g a henger a a standen $ra det s%stne nte &e eges a o&4ektet. @; Du trenger en god stund ? %, s%kkert :re ganske anner,edes d s. % g4enno#sn%tt tro,%g et #%nutt/ an,%g %s o-- nesten t%, tretthet % 5yet =so# ar%ghet a $orsk4e,,%ge 5yne; er urdert. L; Zyet #" da/ so# under den -"$5,gende $%kser%ng a et st%,,est"ende &%,de se, % =re,at% ; $red/ og kan %kke &,% s:r,%g s4okkert a t%,$e,d%ge urege,#ess%ge &e ege,ser a kro--en e,,er hodet. F; Den st%,,e $%ksert o&4ekt har en ar%erende #od%$%sert a en endr%ng a $arge e,,er skygge,egg%ng a de,ene o er$,aten stede. E; B"de n"r du ser -" $,ytt%ng so# st%,,est"ende &%,de/ 5yet #" standha$t%g $%kse et %sst -unkt/ og der#ed kan s:r,%g %kke &,% $r%stet t%, " $5,ge % den t%d,%gere saken &e ege,sen #er e,,er #%ndre/ e,,er o#r%sset a &e ege,%ge &%,der sa##en $re# og t%,&ake " andre. J O# det andre/ $or " &,% trukket etter s" urdert/ er t%,$e,,e $ortsatt #ang,er he,t $ors5k. Ganske t%,$e,d%g 4eg dyttet en o--dater%ng a stort%ngs#e,d%ng o# en s art &akken #ot den $rosne 5yet $,ere ganger $re# og t%,&ake/ #en uansett 4eg e,d%g ,ett etter&%,der og $eno#ener a $ornu$t #%nne har/ #en 4eg $%kk %kke noe resu,tat/ det dukket o-- noe. S" ,%te * kan ed h4e,- a Stro&e?-,ater $"r et resu,tat. Fors5kene #en " g45re en ,ang t%d #ed sterke -endu,%erenden ,ette %nntrykk og n5d end%ge endr%nger der sannsyn,%g %s kan $" et resu,tat %,,e/ $or&yr #eg t%,standen t%, 5ynene #%ne/ $ord% d%sse testene %kke kan :re noe annet enn e,d%g s,%tso#t. d, 4frivillig hall#sinas$oner og ill#s$oner +F, . Under ha,,us%nas4oner er $orst"tt -" a,,e &edrag so# tar he,e e,,er nesten karakter a eksterne ekket sansene $or %,,edet/ uten at noe er t%, stede $or deres #agnet%ser%ng % ytre %rke,%ghet. En skar- a grensn%ng sa##e $ra 5kt t%, #aks%#a,t ,% akt%ghet a huko##e,se og $antas% $ra#st%,,er ene s%den/ $eno#ener a $ornu$t #%nne er -" den annen s%de %kke &,% trukket/ t%d,%gere h%stor%e/ #en #ange ha,,us%nas4oner uansett

t%,$e,d%g generas4on so# $antas%en &%,der og %,k"r,%ge t%,&akeka,te &%,der a #%nne/ og #ange %kke re-rodusere s,a %sk t%d,%gere $ornu$t%ge $eno#ener/ s,%k so# de $eno#ener a $orstand #%nne. A d%sse er enn" %kke &ehand,ede $or#er der$or $ortr%nns %s under a s-5rs#",et 0G; . Under %,,us4oner (oen rang$orest%,,%nger a noe s,ag $orst"tt/ #en Andre/ s,%k so# kan sk4e her/ %,,us4oner og ha,,us%nas4oner % s" ,angt anner,edes enn de $orst"r rang$orest%,,%nger henho,d %,,us4oner/ so# %#%d,ert%d "rsaks o&4ektene $%nnes/ #en so# er $e%,to,ket/ #en det -" ha,,us%nas4oner ytre "rsaks o&4ekter a $eno#enet genere,t #ang,er. Der#ed er det et ekse#-e, -" en %,,us4on/ h %s du. Et o&4ekt so# er %rke,%g er der/ #ed $e%, $arge e,,er $or rengt $unks4oner/ utseende/ #ens en ha,,us%nas4on/ n"r du ser et o&4ekt so# %kke er der
0E;

)%tteraturen o# ha,,us%nas4oner og %,,us4oner er s :rt stor/ og %kke $or " ut#atte her. 8eg n5ye #eg #ed de nye skr%$tene k4ent $or #eg/ so# he,st ta det #ed res-ekt " ,ede/ og so# 4eg/ der%#ot/ L/ E og G &are k4enner etter t%t,ene. Forresten/ %kke hand,e &are $ungerer -" a,,e -syk%ske ,%de,ser %nk,udert ha,,us%nas4oner/ #en ogs" uta,,%ge a hand,%nger og ra--orter o# enke,tsakerB 0; H%&&ert/ hentydn%nger t%, teor%en o# s-5ke,ser/ ad Eng, 6e%#ar 01<F. ? <; 8. !K,,er/ -" de $antast%ske ans%kts o--tredener. +o&,en9 % 01<E. ? @; Hagen/ -" ha,,us%nas4oner. / 01@G. ? L; Gr%es%nger/ -ato,og% og &ehand,%ng a -syk%ske sykdo##er. Stuttg. * 01LF. ? F; !oreau/ du Hach%sch et de ,I$re##edg45r%ng #enta,e. Par%s 01LF. ? E; !%chVa/ dere De,%re des sensas4oner. Par%s 01LE. ? G; S9a$koHsk%/ RE'HER'HES sur ,es ha,,us%nas4oner. !ont-e,,%er 01L2. ? 1; Br%erre Bo%s de !ont/ ha,,us%nas4oner. Par%s 01F<. ? 2; )eu&uscher/ o# o--r%nne,sen t%, ha,,us%nas4oner. Ber,%n 01L<.
0G;

Det %,,e :re 5nske,%g at/ &ortsett $ra #odus utstedt -" h erandre s" #ye det sa##e #",/ t%,$e,d%g genererte $antas%$ostre/ $ra de % seks4oner a; % T%,ko&,%nger ar adressen t%, #%nne&%,der/ og u$r% %,,%g -"dratt $antas%$ostre/ h ora $o,gends %, &,% d%skutert " sk%,,e #ed &eskr% ende na n/ #en har %kke noe 5nske o# " &e%$a,,en #eg ganske -assende.

Enk,e t%,$e,,er a ha,,us%nas4oner er gn%ster $oran 5ynene/ 5resus/ so# de s" o$te $oreko##er % +ongest% 9ustTnden a de sensor%ske organer &er5rte/ #en ogs" des%gnet $eno#ener/ so# $or ekse#-e, #enneske$%gurer/ kan ta,er a ha,,us%nas4oner o--st"r % utseende. Denne under-os%s4onen o#$atter $antas%er a #ange $e&er -as%enter og ga,n%nger/ $eno#ener a A,-drKckens/ ha,,us%nas4oner etter &ruk a narkot%ske sto$$er/ de $antas%$ostre so# har #ange #ennesker $5r du so ner. !en se, % #enta,t $r%ske -ersoner/ % $u,,t "ken/ #ed "-ne 5yne s :rt ut %k,et ha,,us%nas4oner kan noen ganger o--st"/ $akt%sk ta,, &e#erke,ses erd%g t%,$e,,er a den ty-en har &,%tt ra--ortert/ er s :rt stor. Sa#t%d%g/ tro erd%g/ %nteressant/ ,:rer%kt og % $u,, deta,4 &eskre et t%,$e,,er a denne ty-en/ #ed s%n $ys%ogno#% ka#- de s :rt #ange andre t%,$e,,er/ &ehand,et saken -" den engang s" &er5#te &okhand,er og $or$atter (%co,a%/ a seg se, % Ber,%n !onatsschr. * 0G22. !a% og % $5rste &%nd a hans -h%,os A&hand,. P-. F1 $$ &eskre et/ g4eng%tt % H%&&ert d%ktn%ng/ #en den s-es%e,,e

re-roduks4on %,,e o erskr%de her $or " &,% -,ugget grenser $or #ye. Ogs" synes $or #eg at t%,ko&,%ngen t%, den &eskre et under a; $eno#ener $ra s,%ke %5yne$a,,ende Ha,,u9%nat%ons$or#en so# det -resenterer (%co,a%Ische saken og so# ut %,so#t a,,t%d $or&undet #ed $ys%ske sykdo#st%,stander $or&undet #ed gode he,se#ess%ge $orho,d a s" #ange " &,% o&ser ert ha,,us%nas4oner $5r s5 n 01 ; $ort4ener o--#erkso#het/ $ortr%nns %s $or " :re % stand t%, " g45re % $orho,d t%, h a 4eg tenker -" %ngent%ng &edre enn " g4eng% den s" akker/ grunn,agt -" %ntros-eks4on &eskr% e,se a 8. !K,,er $ra s%tt ar&e%d -" Ges%chts-hantas#en henho,d t%, deres #est a g45rende.
01;

Du er n:r#ere &,ant annet Fukt % s Ne%tschr. $ Anthro-o,. * 01<F. @ S . 0EE $$/ og #ye #er konsek ent/ s,%k at ed 8. !K,,er % s -a-%r J-" de $antast%ske ans%kts o--tredenerJ % 01<E. P-. <A $$/ s" %dt 4eg husker % noen A&hand,angen a !aury og Ba%,,arger % Ann. !ed. -sycho,. h %s -,asser%ngen 4eg kan %kke s-es%$%sere/ og ut %,so#t $,ere ganger e,,ers

D. @L JDet er s4e,den at 4eg %kke ser #ann%ch$ache ,e ende &%,der $5r du so ner #ed ,ukkede 5yne % #5rket a syns$e,tet $ra t%d,%g ungdo# husker 4eg d%sse $eno#enene/. 8eg a,,t%d %sste godt h ordan " sk%,,e $ra se, e dr5##e&%,der/ $or 4eg kunne o$te ,ang t%d t%, " re$,ektere $5r du g"r " so e -" det. #u,t%-,er %ntros-eks4on har s%den satt #eg % en -os%s4on t%, " $re##e s%tt utseende $or " ho,de henne .... H %s 4eg 5nsker " se d%sse $,otte &%,dene/ ser 4eg #ed 5ynene ,ukket/ h %,e he,t % #5rke a det %sue,,e $e,tet/ #ed en $5,e,se a o--k %kkende og ytterste ro % 5yet #usk,er 4eg $ordy-er #eg he,t %nn % sensue,,e ro % 5yet e,,er % #5rket a syns$e,tet a,,e tanker/ a,,e do##er 4eg a erge/ 4eg 5nsker % en -er$ekt ro % 5yet s,%k. a he,e organ%s#en % $or# a eksterne %nntrykk &are o&ser ere h a so# %, dukke o-- % #5rket a 5yet so# en re$,eks4on a %nterne 5ko,og%ske $orho,dene % andre de,er. D. @F J("/ h %s du er % &egynne,sen a den #5rke syns$e,t a %nd% %due,,e $,ekker a ,ys/ t"ke/ endr%ng og sk%$tende $arger er $ortsatt r%k/ s" %ses % stedet $or dette snart? &egrensede &%,der a #ang$o,d%ge g4enstander/ $5rst % en #att g,ans og snart k,art. Faktu# at de er e,d%g ,yse og noen ganger er $arget/ er det %ngen t %, o#. du &e eger deg/ s,"r/ noen ganger o--st" he,t t%, s%dene a det %sue,,e $e,tet #ed et -u,serende og k,arhet % &%,det/ so# % e,,ers a,dr% s" tyde,%g -" s%den a det %sue,,e $e,tet. !ed den #%nste &e ege,se a 5ynene de er an,%g %s &orte/ re$,eks4on de# &ort -" $,ekken. Det er s4e,den k4ente $%gurer/ an,%g %s rare tegn/ #ennesker/ dyr/ 4eg har a,dr% sett o--,yst ro#/ h or 4eg %kke har :rt. Det er %kke den #%nste sa##enheng #e,,o# d%sse " g4enk4enne sy#-to#er #ed det 4eg o--,e de -" dagen. 4eg har $u,gt d%sse $eno#enene o$te $or en ha, t%#e $5r de ende,%g $,ette %nn % %s4oner o# s5 n. D. @E J*kke a,ene o# natten/ he,st -" dagen er 4eg dette $eno#enet % stand. Gar #ange en t%#es h %,e/ ,angt &orte $ra h %,e#odus/ 4eg har #ed #%ne 5yne ,ukket t%,&rakte s%n o&ser as4on. 8eg trenger #eg o$te &are s%tte/ 5yne n:r a&strakt $ra a,t/ s" d%sse %ses u$r% %,,%g s%den #%n t%d,%ge ungdo# enn,%ge k4ente &%,der. H %s &are stedet ganske #5rkt/ 4eg er &are #enta,t he,t ro,%g/ uten ,%denska-e,%g hu#5r/ 4eg har &are

%kke s-%st e,,er tatt %nte,,ektue,, dr%kke/ s" kan 4eg/ #en s5 n er %kke " tenke -" hans utseende s%kkert. D. @G Den k,art &%,de Jo$te %ses % #5rket syns$e,t/ o$te tyde,%g $5r utseendet -" de enke,te &%,dene grad %s #5rket a det %sue,,e $e,tet ser ut t%, " :re en s,ags %ndre #att sku#r%ng. U#%dde,&art etter-" &%,dene .... D. @2 J8eg kan sk%,,e -" den #est &este#te/ der 5ye&,%kkene a -hantas# er ,ys 4eg s%tte ,enge #ed 5ynene ,ukket. A,t 4eg 5nsker " narre #eg se, t%, " tro er se, e $orest%,,%ngen -resenteres &egrensn%ng % #5rket syns$e,t/ er det %kke ,yser/ den &e eger seg %kke organ%sk % syns$e,tet/ ko##er -" en gang 5ye&,%kket sy#-at% #e,,o# det $antast%ske og de ,ette ner ene/ -,utse,%g st"ende ta,, so# ,yse/ uten a,,e o--h%sset a tanken. Utseende er he,t -,utse,%g/ har hun a,dr% $5rst trodd/ trodd og deretter ,yse. 4eg ser %kke h a 4eg 5nsker " se/ kan 4eg &are sette o-- h a 4eg har " se ,yse uten st%#u,er%ng. D. LA ... J8eg kan s%tte % t%#e %s " $orest%,,e seg/ og tenk o# d%s-os%s4onen t%, ,ysende $eno#enet %kke er der/ %, a,dr% dette $5rst $"r $orest%,t utseendet -" ,% ,%ghet #eg. Og -,utse,%g dukke o-- et ,ys/ %kke $5rst Ut a,gte #ot #%n %,4e/ uten noen "-en&ar sa##enheng ... . D. L0 JDen enk,este #"ten " ang% d%sse $eno#enene n"r 4eg er ganske godt/ h %s %kke s-es%e,t s-ennende % enke,te de,er a kro--en r"der #enta,t e,,er $ys%sk/ og s-es%e,t n"r 4eg $astet. Fast%ng 4eg kan &r%nge d%sse $eno#enene %nn % en $antast%sk %ta,%tet. A,dr% har 8eg ,a #erke t%, da 4eg hadde drukket %n $5r .... D. EE JA,dr% har 4eg kan g45re #ed 5ynene ,ukket/ at " $,ytte de $antast%ske &%,dene #ed 5yne so# &,end%ng &%,der. D. 0LG JS" ,ett % #%n $antas% &%,dene u$r% %,,%g sk4e/ #en 4eg har nesten a,dr% t%,$e,d%g generere en &este#t -hantas# a %sse &e,ysn%ng og $argesto$$er % st5rst %nnsats. 8eg har &rukt en ha, dag % denne 5 e,sen -" %,4e % #5rket. Fantas%en &%,dene ar a,,t%d %,4en trosse Fantast%sk/ h a 4eg %kke $or"rsake/ kunne %kke &,% reg%strert. su&4ekt% t s" ,ett 4eg se $arger/ ar 4eg a,dr% % stand t%, " %,,e et r5dt t%, &,"tt $or " $ange o-- en syns$e,t og $%kse J.... D. 1G JDen dr5##e&%,der er %kke noe #er enn de ,ysende $antas%$ostre so# %ses #ed ,ukkede 5yne % Sehs%nnsu&stan9. Van,%g %s er de ,aget #ed anerk4enne,se a deres o&4ekt% %tet/ o$te #ed den kunnska- so# &are kan dr5##e &%,dene er sett. * s%stne nte t%,$e,,e/ de dr5##e&%,der er %kke $orsk4e,,%g $ra de $antas%&%,der $5r du so ner. % se, o&ser as4oner $5r du so ner 4eg &,e o$te o errasket % &egynne,sen a den %rke,%ge dr5##en. Den %rke,%ge dr5##en/ #ed akt% d5dsh4e,- $or re$,eks4on og erk4enne,se a o&4ekt% %tet $antasy &%,der %nng"r da den enk,este og #est u#%dde,&are/ h %s har tatt -,assen t%, #5rket grad %s den %ndre su&4ekt% e &e,ysn%ng a det %sue,,e $e,tet. J =Det $5,ger % or%g%na,ene $re#de,es ,%tt ut ,edet tere &eskr% e,se a dette.; H a ha,,us%nas4oner er &eky#ret/ noe so# er % s,ekt #ed sykdo#st%,stander/ de an,%g %s &:rer -reg a s-enn%ngen % ner esyste#et og karsyste#et/ og kansk4e de er a,,t%d +ongest% 9ustTnde % h4ernen t%, grunn. Dette er t%, $orde, $or noen % deres "rsaks

5ye&,%kk/ noen ganger #ed$5,gende sy#-to#er/ noen retts#%d,er. 8eg husker/ &ortsett $ra (%co,a% sak/ den so# hea,%ng g%r dette/ &"de % $orho,d t%, "rsaks o--r%nne,se et doku#ent t%, s%ne ante $oreko#st % $e&er/ % noen arter/ ga,ska-/ so# drankeren ga,ska- =so# o$te er en o ero--$y,,e,se a h4ernen #ed en5s &,od etter d5d sted;/ etter &ruk a (arkot%9%s der -u,sen kan 5kes &etrakte,%g/ etc )euret og !et% %V 02; $unnet etter uta,,%ge o&ser as4oner % Sa,-mtr%lre/ at under a,, det $ore ga,n%ng so# hadde -,aget #ed ha,,us%nas4oner g4enno#sn%tt,%g den hy--%gste -u,s/ og han ar enda #er an,%g enn % de &er5rte #ed #an%. !en 4eg har ogs" ra--ortert et t%,$e,,e h or/ etter den sterkeste &,odta-/ ha,,us%nas4oner $ortsatt arte <A; .
02; $ror. <A;

*kke. 333V**/ 0@G

Br%erre Bo%s de !ont -. E0@

Etter Ba%,,arger og !oreau hor%sonta, -os%s4on $a or%serer ha,,us%nas4oner/ $e,,es st"sted $ord% &,odet str5##er det #er t%, hodet/ og ogs" P%ne, $orte,,er o# en #e,anko,sk k %nne ro##et der ha,,us%nas4oner a " h5re u#%dde,&art stanset da det &,e s%ttende. B%,dene so# %ses % ha,,us%nas4on % ga,ska-en og ekstat%ske t%,stander er/ a en ty-e so# an,%g %s -resenteres -" en k,ar a heng%ghet a t%d,%gere ytre ,e ek"r og sysse,sett%ng/ #en ogs" den t%d,%gere &egre-s ,% et a $o,k/ noe so# natur,%g nok &"de seg se, s" &es,ektet at en ren se-aras4on -" urder%ng a "rsaks$orho,d $aktorer $or ha,,us%nas4oner er nok %kke #u,%g.=Doku#enter sua % Hagen -. 0E $$; Fra andre s%den/ er det de ha,,us%nas4oner/ so# ne nt o en$or/ o$te % $or#,5se ,ys$eno#enene/ og ogs" des%gnet $eno#ener o$te &egynne #ed/ e,,er er ,edsaget det/ et &e %s -" at/ &ortsett $ra a,, -" %rkn%ng a $antas%/ % den $orstand s$:re en d%s-os%s4on $or " -resentere ska, :re. =Se Hagen S. <F@; O$te ha,,us%nas4oner a $,ere sanser og deretter o$te ,enke so# det t%,s arer ,o ene % $oren%ngen. :C'obser#as)on >arait a#oir A(e %es tab%i +a%%(sinas)oner sont Q (n se(% rarement bornes sens, to(t en %a #rit de ce fait reconnaissant, s(r %eA(e% M. o#i%%e insiste bea(co(p, p' pe(t affirmer, A('en Bnra% %es +a%%(sinas)oner de t%f o( te% sens dominent s(r 5e%%es des a(tres sens. 5'est s(rto(t dans %es s"kdommer 0i&(es, A('on no mRme temps obser#ere >%(sie(rs +a%%(sinas)oner r(nies .... A(and i% e6iste de >%(sie(rs sens a# +a%%(sinas)oner, ces +a%%(sinas)oner ont ordinairement entre e%%es a# rapports <troits. ainsi p' en p( remarA(er dans %'obser#as)on de %'+a%%(cin A(i %es %c+ait M(rai%%es, parceA('e%%es %(i paraissaient co(#ertes d'appe%siner d%icie(ses (#o"eF side 1I9), en mRme temps A('i% sentait %'faib%esse et %a sa#e(r de 5<2 fr(kter. M. .... 1ai%%ar&er en apports %'obser#as)on d'(ne femme A(i rec(t (n pot de f%e(rs s(r %a tRte et %e br(it A(e entendit immdiatement faisait ce potten no 2< s eksp%osi#e <c%ats s(r Ce >a#e pins Tard,. 3in&t fois e%%e sentait pari )o(r %e mRme k(ppet entendait et %e br(it Mhme. : (1rierre 1ois de Mont s.. WWX) O$te er det en #ange, ha,,us%nas4oner % det he,e tatt r%#e,%g 'onne]%on/ og (%co,a% s%er/ $or ekse#-e,B kH %s ,%k #%n ner esyste#et/ s" e,d%g s ak/ &are s" o--r5rt ar s"

s-ent at ,%gnende $%gurer kunne %ses/ #en n"r 4eg $u,gt d%sse rang$orest%,,%nger noen k4ente ,o ene % grunn/ $antas%/ og e,,ers an,%g sa##ens,utn%ng a %deer. J Den &edrag a ha,,us%nas4oner/ so# o# eksterne o&4ekter a -erse-s4on ar t%, stede/ kan :re #er e,,er #%ndre $u,,stend%g a o#stend%ghetene/ og er % a,,e $a,, he,t % #ange t%,$e,,er.Fakt%sk er her a,,e #u,%ge o erganger synes " $%nne sted. (oen ha,,us%nerer er k,ar o er s%n t%,stand og $u,,t &e %sst &edragC %rke,%g k4enne de $antas%$ostre so# $antas%$ostre/ er det at de %kke har den $u,,e karakter a %rke,%gheten % det he,e tatt ar/ det ar at de #ed $or&%nde,se a ree,,e $orho,d/ so# he det a de andre s%de g45r/ er $unnet u$oren,%g/ &are en gang e,,ers he,e t%,standen er der. J8eg kunne/ $ors%kret (%co,a%/ so# 4eg noen gang ar % den st5rste ro og $ornu$t/ t%, enh er t%d sk%,,e $antas%$ostre a $eno#ener n5yakt%g/ og 4eg ar %kke $e%, en eneste gang. 8eg %sste n5yakt%g n"r det &are %rket $or #eg at d5ren er "-ne og n"r d5ren &,e "-net og noen %rke,%g %rke,%g sk4edde $or #eg. J Han s" ogs" $argene ,%tt &,ekere enn % %rke,%gheten. T%,s arende/ % en Bonnet <0; ra--orterte t%,$e,,e.
<0; Bonnet/

essay Ana,yt%\ue sur ,In#e. +a-. <@ s.. L<EC Hagens S%nnestTusch. S.

LG * andre t%,$e,,er der%#ot/ er s%tuas4onen en annen. J8eg s" sa en he,&redet syke a denne ty-en t%, Es\u%ro,/ 4eg h5rte s" n5yakt%g so# 4eg ser og h5rer.J ? JH %s #%ne o--$atn%nger er $e%,/ sa en $5,e,se a %ntetanende -rest Fo %,,e/ s" 4eg #" t %,e -" a,t det du $orte,,er #eg at 4eg #" t %,e -" at 4eg ser deg/ 4eg h5rer deg.J En -as%ent sa t%, )euret <<; B JVous d%tes \ue 4e #eg tro#-e/ ne ous -arce\ue ko#-reney -as ko##entere 'ES o%] \ue 4Ientends arr% ent 4us\uIh #o%/ #a%s 4e ne -as -,us \ue ous co#-rends ko##entere 'e,a se $a%tC ce \ue 4e sa%s &%en/ cIest \uIe,,es arr% ent/ -u%s\ue a heng%g ,es EntendsB E,,es sont -our #o% auss% \ue otre o%] d%st%nctes/ ET s% ous Vou,e9 \ue ,a 4Iad#ette Rea,%te de Vos -aro,es/ ,a%sse9?#o% auss% ,a ad#ettre rVa,%tV a -aro,es /. \u% #eg %ennent/ 4e ne sa%s dIO> &%, ,a rVa,%tV de Unes et des autres est Vga,e#ent sens%t% e Pour !o% J
<<;

)euret/ Frag#ents de ,a $o,%e. -. <A@

Ogs" du kan se at s :rt o$te g45r ga,n%nger og $e&er syke hand,%nger so# &e %ser at de s%kkert $or %rre ha,,us%nas4oner #ed %rke,%gheten. For noen #ennesker er det utta,t at deres %s4oner $ors ant da de ,ukket 5ynene/ #ens % andre ,and/ at det ar nok t%, " a g45re 5ye,okkene/ $or " %nnr5##e ha,,us%nas4oner. * atter andre/ det g4orde %ngen $orsk4e,, o# de "-net e,,er ,ukket 5ynene. (%co,a% s%erB JForresten ta,,ene dukket o-- $or #eg he,e t%den/ og under u,%ke o#stend%gheter/ ,%ke k,art og de$%n%t% t/ h %s 4eg ar a,ene og % se,ska-/ o# dagen og % en #5rk natt/ % #%tt h4e#/ og % $re##ede hus H %s 4eg ,ukket 5ynene #%ne. s" noen ganger ta,,ene ar &orte/ noen ganger de ar der se, #ed 5ynene ,ukket. da/ #en de ho,dt seg unna/ so# utg%s a "-ne 5ynene %g4en o# de -rognoseta,,. J Dr. 'r%chton

s-urte ,agt #erke t%, <@; / Jat -as%enten h %s de &egynner #ed $e&er $5rste t%, " $antasere/ g45r det &are h %s ro##et er #5rkt/ e,,er h %s de ,ukker 5ynene/ de "-ner den/ #en e,,er ro##et er godt o--,ystC s" h5re $antas%ene/ og de o$te $orte,,e seg se, n"r de husker t%ng so# de s" at de ar o er&e %st o# at de hadde $antasert. J F,ere t%,$e,,er der $ors ant % s,utten a 5yet ha,,us%nas4oner se/ % Rute s%n O-htha,#o,. 8eg/ -.02@ og Gr%es%nger &re s%de G<
<@;

H%&&ert S. <1F

* kon$,%kt #ed eksterne sanseo--$atn%nger/ ha,,us%nas4oner o--$5re seg s,%k at de kan &,% $ortrengt a o#stend%ghetene rundt d%sse/ e,,er %ce ersa $or " erstatte de# e,,er er % stand t%, " s%tte ned #ed de#. Etter Ba%,,arger <L; noen ha,,us%nerer kan a &ryte s%ne ha,,us%nas4oner n"r de s,"r s%n o--#erkso#het t%, eksterne %nntrykk/ #ens andre %kke er e%ende,er. Der$or er o$te ha,,uc%nat%ng under n:r :r a ,egen #%ster s%ne ha,,us%nas4oner/ so# returnerer den sa##e etter $4ern%ng a ,egen.
<L;

Sch#%dts 8ahr&uch 01L2. S. GG

Det %ser seg o$te at h %s $antas%ene dekke en ,%kegy,d%g &akgrunn/ $ors %nner/ #en h %s et o&4ekt so# ra##et den o--#erkso#heten so# o--st"r ed deres t%,syne,atende sted e,,er en o&struks4on a %s4on er %nterca,ates #e,,o# %s4onene og den t%,syne,atende sted a %s4onen. 8. !K,,er =-hant. GS @F; &e#erker genere,tB JDe so# s" h a $antast%ske &%,der % "ken t%,stand #ed "-ne 5yne/ " %tne o# at #an %kke kan ende seg &ort $ra deres 5yne/ er at h %s de o#trent #%dt a syns$e,tet er/ $or " sa##en$a,,e #ed a,,e g4enstander so# $a,,er %nn % den %sue,,e aksen a&Hendender 5ye&e ege,ser. o&ser as4oner a denne arten har sa#,et Gru%thu%sen =Be%tr $or Phys%ognos%e s%de <@1 <F2; $ra egen og andres er$ar%ng. J * ett t%,$e,,e/ ra--orterte Scott % s De#ono,ogy/ $orresten hadde en #eget $ornu$t%g #ann/ %$5,ge enke,te andre t%d,%gere ha,,us%nas4oner/ utseendet -" et sk4e,ett/ so# han a&so,utt %kke ar % stand t%, " $ange o--/ uansett han a,,t%d ho,dt o-- -" nytt/ ar det &are en ordn%nger. JEr dette sk4e,ettet/ ,egen s-urte/ du husker a,,t%dSJ Den syke s arte &ekre$tende. JS" se, n"SJ*#%d,ert%d s arer t%, -as%enten. JOg h or ser du detSJ U#%dde,&art ed $oten a sengen #%n/ og n"r gard%nene er "-ne ,%tt/ $y,,er s" sk4e,ettet/ so# det ser ut $or #eg/ so# to# -,ass $ra ....)egen sto #e,,o# de to se#%? a,et o-- gard%ner ed $oten a sengen/ so# &,e hen %st t%, ha# so# stedet so# tok utseendet. Han s-urte o# s-5ke,set ar $re#de,es syn,%gS *kke he,t/ s arte -as%enten/ $ord% d%n -erson og er #e,,o# ha# og #egC./ !en 4eg kan se hodeska,,en t%, s-5ke,set -" sku,deren d%n J * ett ra--ortert a Dr. Brach t%,$e,,e hadde en 0< "r ga##e, 4ente. A skrekk $5r en

#erke,%g -yntet #ann #ed r5d ,ue/ gnager -" et &e%n/ en kra#-akt%g onde og en hy--%g t%,&ake endende %s4on trukket/ det %g4en ut t%, at #annen so# en -hantas# % Da hun g%kk $or $5rste gang -" $anto# e,,er 5nsket " ta tak % det/ det ga noen $" skr%tt $ra henne. Dr Brach g%tt ca 0L dager etter det $5rste angre-et -" $5,gende testerB Han ,a -as%enten $,ere ganger t%, utseendet t%, " g" #ot en egg og deretter s-urt o# de $" 5ye -" $o,k se, g4enno# eggenSDette ar %kke t%,$e,,e/ $ord% de $%kk ,o t%, " ko##e o-- -" et tr%nn $oran eggen/ s,%k at den &,eknet utseende. Hadde de %#%d,ert%d " tette stand $5r et %ndu/ s,%k at utseendet $,yktet ut a %nduet og s" -" henne g4enno# %nduet. ("r de $"r ,o t%, " se de# % et s-e%,/ s,%k at de %kke ser -" utseendet/ #en s%tt eget &%,de. (oen g%kk #e,,o# de# og -unktet t%, der/ %$5,ge hennes $ork,ar%ng/ ar #annen %/ s" hun s" ha# % en de,/ % den grad det %kke ar dekket a den #e,,o#,%ggende ang%tt -erson. Snudde (oen rett t%, -oenget t%, der s%#u,acru# ar s" $a,#et at den ganske t%d/ #en satte den t%, en annen t%d og s%de,engs. Ved h4e,- a egnede ner er synker grad %s redusert de kra#-akt%ge t%,$e,d%gheter og Fanto#et &egynte " &,eke og #yk. F5rst den r5de hetten ar gu, og grad %s &,ekere/ s" o#r%sset a he,e $%guren ar utyde,%g/ skru#-et t%, denne #annen og den eneste ans%kt/ ,ue og h"nd so# ho,dt han knok,ene ar %g4en/ s" $or&,e ans%kt og h"nden &ort og -as%ent &are s" &e%n og hetten -" so# ar ogs" kont%nuer,%g h %tt og &,ekere. Etter $e# uker/ #en #%rage og chorea hadde $ors unnet. =!ed. t%d. V. k,u&&er $ He%,k. Pr/ 01@G. (r F.; ("r kon$,%kt #ed o&4ekt% e syns-unkter er " urdere $e,,es -,att$or#/ se, n"r de $antas%$ostre %ses $,ere g4enno#s%kt%g e,,er g4enno#sk%nne,%g/ der de ser ut t%, " :re ,%k " o--$5re seg so# o# du har et do&&e,t &%,de/ $or ekse#-e, en Ha$er/ -" et ark #ed en trykt e,,er skr% %ng -rodusert/ so# deretter sk%nner g4enno# do&&e,t &%,de. S,%k %n$or#as4on kan 4eg $%nne #er. 'ardan %rket u,%ke $or#er $or s#" r%nger t%, " eks%stere so# ko&,%nger a r%ng&ryn4e. JA,t ar k,art/ #en %kke so# o# det %,,e synes " :re noeJ =Hagen s.. LG;. En so# s" ,%ket a en d%ssekert $5r/ s" g4enno# $%guren a den sa##e g4enno# en gra er%ng. =)ondon !ED Ga9. !ars 01L@;. )a #erke t%, en annen at ha,,us%nas4onene ar s" ,e ende $or ha#/ 4o #er s4e,en ar % en %nakt% t%,stand e,,er ,%de,se/ s,%k at %rke,%ge o&4ekter %kke &,e sett % ro##et. J!en o--#erkso#heten &,e ekket a en s,ags %nnsats og satt % dr%$t/ s" $anget $antas%er o# " &,% so# det ar g4enno#s%kt%g/ og g4enstander a sensas4on =o&4ekter; tok a so# o# de hadde sett &ak $antas%ene ,oka,%sert. &,e Det ar %kke anske,%g % det #%nste/ $or " g45re den ene e,,er den annen g4enstand er syn,%g -" %,/ so# $antas%$ostrene $ors ant nesten ,%ke ,ang so# den o--#erkso#het $ast -" %rke,%ge o&4ekter &ed5#t. J =H%&&ert s.. <1E; So# en s,ags sa##ensetn%ng a ha,,us%nas4oner #ed eksterne sanse%nntrykk/ %,,us4oner/ $orst"tt % den $orstand ang%tt/ g4e,de/ h ora #ange ekse#-,er kunne &,% s%tert/ #en dette %,,e :re de, %s o er$,5d%g/ de,s $or ,angt ,eder. T%, tross $or de so# -roduseres a ha,,us%nas4oner &%,der genere,t &:rer a,,e $argene % den %rke,%ge erden/ kan det :re/ #en den $re#tredende a,,erede % !eyers er$ar%nger $aktu# at den %nterne -roduks4on a #a,%ng tyngre enn at sk4e#aer er <F; / ogs" -" noen o--,e e,se a ha,,us%nas4oner g4enk4enne . (%co,a% s" at hans $antas%er

&egynte " $ors %nne/ det sa##e &,ek $arge $5rst/ og a,,erede &,%tt tegnene he,t h %tt/ so# deres sk%sserer ar $ortsatt e,d%g &este#t/ og % t%,$e,,e a at 4enta so# s" den #erke,%ge #annen -yntet g4entas so# en -hantas#/ ar -" grad %s %nn reco ery r5d ca- $5rste gu,e/ grad %s &,ekere.
<F;

S-es%$%kas4onen a Dro&%sch =se o en$or;/ #en er %kke he,t r%kt%g #ed dette/ #en -" %rker #%ndre a g45rende $eno#ener.

BreHster har so# en -r5 e $or " sk%,,e en -hantas# a noen %rke,%ge o&4ekter/ noe so# %nd%kerer at #an ska, trykke -" e-,et a deres 5yne/ $or " se o# et do&&e,t &%,de o--st"r/ noe so# kan o--st" &are -" en $orutsetn%ng o# en ekte o&4ekt. !en ra--orter Paterson <E; a en sak der en &es,uttet sk%$t -hantas# % 5yee-,et s%es " ha do&,et #ed $%ngrene. Dette %,,e :re u#u,%g %kke % s" ,angt so# %deen o# " do&,e seg ud%skuta&e,t et do&&e,t &%,de % $antas%en er h a Skr" kan g45re so# s"dan % en ha,,us%nas4on/ #en her ed he,e -r5 en synes u-",%te,%g.
<E; )ondon

!ED Ga9. * 01L@. !ars.

A &etydn%ng er den o&ser as4on at %kke noen $" t%,$e,,er er k4ent der ,e ende ha,,us%nas4oner $ant sted/ #en de syke -" &,ack star ,%der/ s" h or % a sn%ttet de o-t%ske ner ene/ &egge ar he,t atro$%sk. En $or rengn%ng a s,%ke saker er 8. !K,,er/ o er Phant. Tota, s.. @0 $$ og rute % s O-htha,#o,. */ s. 02L e, Generelle 'etra tninger. Fra tota,%teten a $akta/ so# $or#%d,es %a $orho,det #e,,o# #%nne?&%,der og etter? &%,der/ og #e,,o# &egge e%nsch%e&enden o ergangs ,%nker/ $"r #an %nntrykk a at de -rosessene so# er under,agt de #%nne?&%,der og etter?&%,der se, er %kke #ye $orsk4e,,%g at det he,,er sa##e -syko$ys%ske dr%$t er/ %$5,ge etterso# det er d%rekte %ns-%rert $ra %nns%den e,,er $ra uts%den %/ et #enta,t &%,de e,,er et etter&%,de/ det t%d,%gere er so# senere re?,yd/ s%stne nte so# en d%rekte ekko a en o&4ekt% &%,de. !ed denne annen $or# $or -roduks4on/ kan deretter &,% ko&,et t%, den $orsk4e,, % styrken a kontrasten % $5,e,ser a s-ontan%tet og #ottage,%ghet/ og de u,%ke ,oka,e $5,er $or &egge $eno#ener so# $5,ger. A h a %nterne #ed%at%ons er ogs" ekko a &%,der -rodusert a uten$orst"ende % % #%nnene t%, " -assere/ h a % et s" #ye so# noe/ %rker det he,t natur,%g at de ska,/ s" ,angt so# de er &are sent etter %rkn%nger a d%sse &%,dene/ %ntens%teten a det sa##e -" sa##en,%gn ho,de konstant t%,stand a organ%s#en so# en 5 re grense/ og det synes anske,%gere $orst"e,%g at de er %/ #en &are unntaks %s konsek ent/ %nn$,yg%ngs t%,$e,,er denne 5 re grensen % den grad/ s" tyde,%g %s det sa##e kan o--n" enn at de s" ,angt &ak det $or&,% so# det er herske. H %s de/ #en de ytre &%,dene ser ut t%, " o erg" se, ,% ,%ghet % noen ekstat%ske t%,stander/ s" dette er &are % den grad t%,$e,,e n"r o--h%sset t%,stand h or organ%s#en ,%gger % den %ndre re?kreas4on/ #ed at der han -" o--tak/ er #ake,5s. Forsk4e,,en % $5,e,ser a s-ontan%tet/ h a % har % -roduks4on a #%nne&%,der/ og

#ottake,%ghet/ so# % o--$atter de etter&%,der so# kan ,ett &,ant de so# er t%,&5ye,%g/ s4e,en $eno#ener $or " sk%,,e %nn % de so# % &etyde,%g grad a henge a $ys%ske -rosesser/ og de so# %kke esent,%g a henge tankene g% o--ha / % h ert $a,, ,o " generere &%,der a #%nne/ har de %kke engang ," de o&4ekt% e &%,der og deres ekko t%, den andre s%den h %s -" den $5rste s%den/ og. !en det %rker $or #eg uk,art og har der$or uho,d&ar/ o# akt% %teten e,,er %sn%ngen a &%,dene kan a %ke $ra &%,dene se, -" den #"ten at de a&strakte kan $ortsette % s4e,en/ #en de kan %kke a&strakt $ortsette der. Uten " %,,e ko##e t%,&ake t%, t %sten #ed syns-unkter so# str%der #ot t%, %sn%ngen st5ttes a de a,,er s4e, seter syste#er/ genere,t/ har % "r de, " huske er at #%nne&%,det so# etter&%,de og o&4ekt% &%,de ho er erken #enta,t e,,er $ys%sk % to#ro##et/ #en s-es%e,t Beste##e,sene a den genere,,e akt% %teten a &e %ssthet -" den ene s%de/ % dette ,%ggende genere,, -syko -rosessen er -" den andre s%den. Ved an ende,sen a ordn%ngen og #ed hensyn t%, har a,,erede &,%tt sagt 4eg sette dette -" $5,gende #"teB % har -" de #enta,e &%,dene $5,e,sen a s-ontan%tet/ $ord% % den generas4onen $ra %nnen tota,e &5,gen er #er he et g4enno# %nnsa#,%ng a &5,gen so# en har#on%sk/ % generas4on uten$or %ce ersa/ #en ut$or#%ngen a den har#on%ske er &"de n5d end%g sa##e. * #e,,o#t%den er det %ngent%ng % -r%ns%--et #ot h %,ke saker %,,e ute,ukke/ h or den tota,e &5,gen 5ker #er ogs" %nnen$ra ed " -",egge den har#on%ske so# en &5,ge/ s" har du/ #en " kun urderes so# et unntak/ u$r% %,,%ge ha,,us%nas4oner/ og se, her #ange o erganger er #u,%g/ s,%k % har urdert/ etc % Er%nnerungsnach&%,dern/ $eno#ener a $ornu$t #%nne. Det er #u,%g #e,,o# #%nne&%,der og etter?&%,der ,oka,%tets re,as4oner an,angend/ s" g%r so# rege, ut a de ra--orterte o&ser as4oner so# % g4eno--,% %ngen %kke k4ente #%nne&%,der a erget o--#erkso#het #ed "-ne 5yne % erden uten$or/ og #ed ,ukkede 5yne $ra den s arte syns$e,t og trukket t%,&ake $5,e,sene etter &ak #" :re/ og h or #%nne&%,der er $ortsatt s ake/ kan de ogs" &,% %dere$5rt gehends o--$attet og ho,dt &are % en s,%k a&straks4on $ra de eksterne sansene/ -" en ,%gnende #"te/ s" #" #an ogs" a&strakt $ra en $5,e,se o#r"der t%, o--$atn%nger % en annen :re k,ar $or " kunne. Dette tyder -" at $e,tet a #enta,e &%,der i be&"nnende ti%stand / s" ,enge de $or&,%r og s ak/ og $e,tet etter?&%,der/ so# $a,,er sa##en #ed det s arte syns$e,t/ er -,assert -" sa##e #"te % $orsk4e,,%ge h4erne/ da de $orsk4e,,%ge sensor%ske do#ener se, P" den annen s%de er $unnet n"r du ser -" et etter&%,de % den ,ukkede 5yne e,,er s art syns$e,t se, k,ar o er s-enn%ngen a o--#erkso#heten t%, de $5,e,ser etter ganske s" endte seg #ot o# erdenen/ so# o# du ser #ed 5ynene "-ne eksterne o&4ekter. Dette tyder -" at $e,tet $or etter?&%,der og de eksterne %ntu%s4oner #" anses so# sa##en$a,,ende. (este #an $%nner at $or " $okusere -" noe h5r&ar/ R%ech&ares/ h %s #%nne % %kke er k4ent/ o--#erkso#heten $u,,t s" #" ende t%,&ake $ra de ytre sansene/ so# t%, " $okusere -" noe syn,%g/ uten $5,e,sen a en annen ,oka,%ser%ng a heng%g a #ang$o,det % det so# o--$attes so#/ $o,k husker/ #an%$ester/ so# antar at he,e #enta,e &%,der en an,%g/ h ora sanse&%,der okku-ere annet $e,t/ s,%k at o--#erkso#heten #e,,o# d%sse to $e,tene/ akkurat so# % s%n o--r%nne,se #e,,o# u,%ke sensor%ske $e,t kan endre se, .

Dette hensynet %kke &,%r ugy,d%g/ at d%stens4on o--#erkso#het so# % &ygger her/ tro,%g en re$,eks% #uske, $orstand =se o en$or;/ $or en $orsk4e,, ed re$,eks s-ente #otor%ske $%&re a %ser en rekke a s-ente -r%#:re sensor%ske $%&re. Den ro#,%ge #ang$o,d a o#r"det a #%nne?&%,der og etter?&%,der/ #en er " anse so# %ngen adsk%,thet/ #en he,,er &egge o#r"dene a henger natur,%g organ%sk/ %nng"r sa##en % den genere,,e &%nde,eddet a h4ernen/ e$$ekter -" -,anter % h erandre og knytte akt% %teter #ed h erandre. Den eksternt ,ys st%#u,ans -"ka,,er kra$t%ge t%,tak -" det eksterne %ntu%s4oner ut/ Fort e$$ekter a d%sse strekker seg %nn % &%,de&,okken -resentas4onen %nn % det/ og ,a det t%, oss uk4ente $orho,d so# er den s akere #%nne og $antasy &%,der knyttet #u,%gheten $or %,k"r,%g og $oren%ngen har eks%tas4on . O# endt/ #" % :re % sa#s ar #ed $eno#ener so# -resenterer huko##e,se og $antas% &%,der #ed st5rre ,% akt%ghet/ #ener at ,e endeg45r%ng a #enta,e &%,der % et $e,t $or,enge,se e$$ekter % det andre $e,tet/ det h%ne%nerstreckt a sanse&%,der/ den ty-en so# ree,, $5,e,se &%,dene ko##er %nn o er terske,en kan/ h %s en s,%k $" de grunn,eggende tegnene % de o&4ekt% e syns-unkter og etter&%,der og s-5r sa##e retn%ng o--#erkso#het. Forsk4e,,en er at #%nne?&%,der % henho,d so# de er ,% ,%g/ og kan :re ,ettere %nn #a,t % 5ynene B,ack/ so# se, #ots%gende so# en art har %st #e,,o# #eg og &ush so# !eyer kansk4e sky,des &are det $aktu# at de kunne 4o ,ett %nntrykk a 5ynene S art so# % seg se, $re#de,es er en ,ett %nntrykk t%,s ar do#%nerer. !%nst #eg se, $%nner 4eg den anske,%ghet e,,er u#u,%ghet %nn 9u#a,en #%nne&%,der % 5ynene s arte/ % s :rt natur,%g 'onne] s,%k at 5yet s art g45r #eg en #ye &edre %nntrykk enn de #%nne?&%,der generert a de s arte 5ynene % A&ge9ogenhe%t o--#erkso#het. V%, 4eg -r5 e " skr% e -" sa##e #"te hennes &,eke ,%nea#ents g" ut e,d%g $aktu#/ #en %ses % deres s:regne s akhet/ h %s 4eg har o--#erkso#heten t%, 5ynene S art $radrag de sa##e o--$5r%ngene/ so# o# %nn % to#ro##et. Der/ so# % &ushen/ #%nne &%,der a natur s :rt ,% ,%g/ e,,er/ so# % !eyer/ er 5kt #ed tren%ng $,ott an%#as4on/ er denne h%ndr%ngen se, $5,ge,%g &orte/ og ,%ker det ganske natur,%g/ er de sa##e he,st tas % $e,tet/ h or de o&4ekt% e &%,der og etter&%,der urderes. Se, den t%,syne,atende #otsetn%ngen at 4eg og noen andre he,,er/ h a so# o--tar h4ernen #ens du ser &%,dene a #%nne den de,en a hodet/ #%n &ruk t%,/ #en synes det andre #er enn h %s de trengte 5yne 5rer " sto,e o#str%dt #ed u,%ke tykke,se #%nne&%,der sa##en. 8eg se, kan #%nne &%,dene a,dr% g45re en s,%k grad at de &etyde,%g %n$,u%erten a deres o--r%nne,se seter % sensor%sk o#r"deB #en 4eg har -ro&,e#er #ed " sette de# ut -" deres $5rste ska-e,se/ akkurat so# 4eg &,e s ekket akt% %tetene t%, g4en%nn %e,sen/ s,ukket det/ og 4eg har der$or a,,t%d d%stens4on a o--#erkso#het/ so# er knyttet t%, o er e%e,se. ("r %#%d,ert%d %nne &%,der a #%nne styrke og ar%ghet/ o er,a--er h erandre % den sensor%ske o#r"de/ ogs" assos%ert seg $ra den t%,h5rende d%stens4on a o--#erkso#heten. Du kan %kke $%nne det usannsyn,%g at den akt% %teten so# er $5rste st%#u,ert a eksternt ,ys % synsner en og &are $ortsetter t%, h4ernen $or-,anter der$ra/ ,%ke e, $ortsetter ,yder -" etter?&%,det % synsner en og %deen $eno#ener n"r o-- t%, sensue,, ,% ,%ghet tr% es ut %der %g4en &ako er %nnt%, da/ #ens dette %kke er t%,$e,,e #ed s akere

#enta,e &%,der. *#%d,ert%d er den ,oka,%ser%ng %s %kke #u,%g " &este##e gy,d%gheten a denne s-es%e,,e ers4on. f, Noen 'e"er ninger o" dr""er. O# dr5##en/ er de #ang$o,d%ge uttrykk og ta,, han kan -"ta seg s%ne "rsaks$aktorer/ s%ne o erganger % so#na#&u,%st%c stater/ etc #ye s-redt #ater%a,e a er$ar%ng $5r <G; . !en 4eg #" g% o-- #er deta,4ert #e,d%ng -" grunn a ut %de,sen a o&4ektet/ og det er dette #er sannsyn,%g " $" ,o t%, so# 4eg har a st"tt $ra &egynne,sen " :re utt5##ende % he,e dette $e,tet/ og #"tte g%. Her %, 4eg &are ,egge t%, h a 4eg =ka-%tte, L@; har sagt o# dr5##er/ noen $,ere ko##entarer % $or&%nde,ser t%, de $orr%ge t%ng.
<G;

t%, den r%kere de,en a ko#-,%kas4oner a Burdach % $ys%o,og%/ ***/ s. LEA $$/ og sannsyn,%g %s ogs" % $5,gende deta,4erte erk/ so# 4eg %kke et $ra #%tt eget syn " $%nne #ye o# detB ) e#o%ne/ d( sommei% a( point de #(e p+"sio%o&iA(e et ps"c+o%o&iA(e. 01FF. Ba%,,%lre. L0A -ag

*$5,ge/ % seks4oner a; % dette ka-%t,et $akta ko##un%sert og ansatt % henho,d e; d%skus4oner % har an,edn%ng/ "stedet $or den -syko?$ys%ske akt% %tet so# er g4enstand $or danne,sen a #enta,e &%,der og d%sse &%,dene se, / s" ,enge de er $ortsatt s ake/ #en %kke sk%,t $or en / #en $or et annet tak % %nnen akt% %tet so# er under,agt de sanse,%ge &%,der/ s" %#%d,ert%d at $5rstea#anuenser akt% %teter % to $e,t #ed h erandre og kan -,ante %rkn%nger % en annen. 8eg #%stenker at ogs" arena $or dr5##er en annen/ so# er %deen o# " "kne ,% / er ut$5rt -" s :rt ,% akt%ge dr5##er/ #en t%,s arende re$,eks4oner % s$:ren a sensor%sk og #otor%sk akt% %tet enn det so# er t%,$e,,et #ed ,% ,%ge o--tredener -" aktene. * seg se, har det %kke noe usannsyn,%g at den t%ds#ess%ge s %ngn%ng a de -syko$ys%ske akt% %teter % "r organ%s#e #ed en ro#,%g -end,%ng e,,er syk,e &e ege,se "rsakssa##enheng -" en ,%gnende #"te so# % er ant t%, det og se -" -er%od%ske $eno#ener % ytre naturen/ det %, s% at a under s-erregrensen ned de-r%#ert to--en a de %kt%gste ska$tet a "r -syko?$ys%sk akt% %tet % s5 n so# nor#a,t $orutsetter en annen -,asser%ng enn h5yden o en$or aktene/ og her ed sa##en$a,,ende/ o#$anget a deres terske, ed 5kende har#on%ske/ der henger de dr5##e&%,der/ er en annen/ so# % "ken t%,stand. Var det %kke s,%k/ s" 4eg s-ore %ncoherence der dr5##e,% a " "kne %deat%ona, ,% %ses og esens$orsk4e,,%g karakter a de to kan %kke $ork,ares. Sku,,e "stedet $or den -syko$ys%ske akt% %tet under s5 n og "ken t%,stand :re den sa##e so# den dr5##en etter #%n #en%ng &are en -" en ,a grad a %ntens%tet reser ert/ kunne %dere$5r%ng a den "kne %deat%ona, ,% et :re/ og %,,e $orresten de,e s%tt #ater%a,e og s%n $or#. !en den o--$5rer seg ganske anner,edesB :0%dri &)entar se& (i en dr!m) %i#et a# da&en med +ans innsats o& &%eder, sine &%eder o& smerter, men snarere dr!mmen &'r (t for ' k#itte oss med det, se%# om +e%e #'r s)e% b%e f"%t med et ob)ekt n'r d"p smerte p' oss. innmaten re#et, e%%er en opp&a#e

+adde +e%e #'r menta%e kraft fort$rt, &ir oss dr!mmen enten noe #e%di& fremmed, e%%er +an tar fra #irke%i&+eten bare enke%te e%ementer ti% sine kombinas)oner, e%%er +an &'r bare ti% n!kke%en ti% #'r +(m!r o& s"mbo%iserer #irke%i&+eten . eksempe%, er a%%erede de snooFe bi%dene nesten a%dri k)ente ta%%, men ta%%, som #i nesten a%dri +ar sett, sn(rri& formas)oner o& former, ikke %ett ' finne den som i #erden (tenfor. : (1(rdac+ sin >+"sio%. III, s. UXU) :Ikke %ett ' #$re i en dr!m p'minne%se. 0%t er som om det sk(%%e sk)e n', o& a%dri oppst'r i en dr!m representerer noe som en &an& #i faktisk m!tte, o& bare dr!mt &)entar kansk)e fanc" bi%der a# omr'der d( kan se, k)ente omr'der i a%%e s)e%dne, o& da ikke (ten endrin&. <ben s' komme ti% oss i dr!mmer in&en k)ente me%odier, men &anske n"tt, er det at #i +(sker dem etter ' +a #'knet enn dr!mt me%odier, e%%er at det i de !"eb%ikk a# opp#'knin& o& i +a%#-#'ken ti%stand a# be#isst for#entnin&s #ar me%odi kan b%i sett p' som en som kommer (t a# s!#nen o#er. 2om (te%i# ti%+!ri&+et a%%erede +en#ist ti% disse me%odiene, det fakt(m at de ikke kan identifiseres etter opp#'knin&. de %i&ner dr!mmer, o& i&)en en m'te ' tenke p' s!#n, +#a #i ikke &)!r noen &an& n!"akti&, men kan. =#a dr!mmen fra #irke%i&+eten, +an %iker ' for#ren&e. Jfte fo%k #ises i deres tid%i&ere, ikke i sine n'#$rende omstendi&+eter. ,%ike tidsp(nkter er b%andet sammen. Man man&%er i presedens for+o%det me%%om f!r o& etter. : (Jm sinnet o& dets for+o%d ti% nat(ren, med en ikke na#n&itt forfatter. 1er%in 1OWN. >. NT9) De er$ar%nger so# % kan g45re % Hak%ng seg -" suksessen a erge o--#erkso#heten t%, noen o#r"der &e %se at det &are senke undertrykke,se under ho ed terske, % $or# a "r ordn%ng/ &are graden/ %kke den ty-en og rekke$5,gen a &e %sst $orandr%nger % ,% et. De uta,,%ge hand,%nger so# % ut$5rer % &e %sst,5s under "kne at % asker/ $or ekse#-e,/ dress%ng/ h"ndter%ng/ #en % tenker -" det ganske anner,edes/ er a,,e % sa##e $orstand og "nd/ ,%ke/ r%#e,%g/ enn at % ut$5re #ed $u,, &e %ssthet og % $u,, $or&%nde,se #ed dette. *kke s" #ed det % g45r % en dr5# og $orest%,,e seg. Dessuten kan s" ,%te $ork,ares #ed det $aktu# at % kan -" grunn a a s,utn%ngen a de eksterne sanser %kke ,enger or%entert #ot o# erdenen og der$or ogs" &egynne %nternt $or " $e%,e/ e,,ers st%,,het -" natten og ,ukker 5ynene %,,e uttrykke den sa##e suksessen/ #en denne #"ten " tankene under Hak%ng er &are s" sa#,et. Der#ed er erken enke, de-res4on a &e %sste s4e,s,% under ho ed terske,/ og he,,er %kke den A&9%ehung $ra -" %rkn%ng a o# erdenen nok t%, " $ork,are den e%endo##e,%ghet a s5 n?,% et % $orho,d t%, den "kne ,% . * stedet $or &are en de-res4on a -syko hand,%ngen % henho,d t%, okk,us4on a de eksterne sansene/ er det ganske so# o# den -syko akt% %tet $ra h4ernen t%, en ras4one,, $,yttet %nn du#/ $ord% #en re,atert &"de h4erne/ e,,er snarere de,er a h4ernen d%rekte og &e ege,sen % seg se, en sa##enhengende og $ra h erandre/ er det $5,gende/ er det ogs" den sa#,ede #enta, $or&%nde,sen #e,,o# de# %dere. Fe,,es st"sted at rekke$5,gen a -syko$ys%ske akt% %tet og %,k"rene dert%, %dV ,% a henger %kke &are a syste#et/ #en ogs" -" tegn%ngen so# det har g4enno#g"tt kro--en hennes under hans %nn$,yte,se/ der$or #"ten h ordan %deer/ $5,e,ser a en oksen/ en utdannet assos%ere og $5,ger $ra h erandre/ &,%r $or u,%kt/ se, #ed den sa##e o--r%nne,%ge an,egg/ so# % et &arn/ en usko,ert/ k a,%teten a de %nd% %due,,e

$orest%,,%nger/ #en % har n"/ har sa##enheng #ed arten a de ekkoer so# "r t%d,%gere ,% og tenker har $or,att. (" setet #" tas a de -syko$ys%ske akt% %teter a $antas%en % aktene/ utar&e%det t%,s ar under $u,, og e$$ekt% -" %rkn%ng a en sa##enhengende ras4one,, ,% #ed #ennesker og erden ed " st" den -syko$ys%ske akt% %tet se, under denne %nn$,yte,sen/ og der$or har organ%sert s%tt sete. *kke $or " dra o er t%, seter a den -syko$ys%ske akt% %tet % s5 n/ der &are ekko a dette ,% et under s-erregrensen. * stedet $or ha# " sa##en,%gne #ed h4ernen t%, en tosk/ %, % der$or sa##en,%gne det $ortsatt o er&e %sende #ed h4ernen t%, et &arn e,,er %,,#ann/ #ed utgangs-unkt % at det er % sa#s ar #ed det a en oksen/ en utdannet % en s,%k $or&%nde,se/ so# % o ergangen $ra " "kne % S5 n og de#ge#T7er $orsky n%ng a &5,gen to--en a -syko$ys%ske akt% %tet/ ekkoet $ra h %s $5,so#het og $antas% ,% et so# en dr5# " -assere o er &5,gene % det nye setet. (" #5tes %kke utar&e%det a utdann%ngsorgan%sas4onen #er her/ de &egynner " andre/ akkurat so# et &arn e,,er 6%,der %kke $orst"r h a det orer9Th,t en oksen e,,er utdannede/ untr%$t%ge s,utn%nger ua g4orte og uregu,ert $antas% e er &%,der a det. E,,er/ det er so# n"r du g"r ut a &yen #ed as$a,terte e%er/ hus #ed husnu##er/ etc./ etc. % et k as%?natur,%g %,,#ark uten st%er/ s%den utstyret er ude$%nert/ og det dukket o-- n" her/ n" er det et s-%,, -"/ #en den e,ordnet o ergang t%, ,ytt%ng. H %s % ute,ukker &are 5ynene er "kne/ dette er anner,edes/ den t%d,%gere #er % retn%ng a uten$or ansatt -syko$ys%ske akt% %tet sa#,er %nn/ konsentrerer seg % setene % den ras4one,,e %ndre ,% / % o er$5r%ngs st%er a sansene d%rekte/ #en %kke -,assert % annen o er. * t%,,egg/ h %s dr5##en ,% et er en re,at% t kontekst ,5sere/ %kke s" r%#e,%g $ore,der/ so# den "kne ,% / har det $ortsatt s%n kontekst s:regen ty-e er der#ed utsatt $or o$te n"r % g"r t%,&ake t%, " so e etter #e,,o# o-- "kn%ng/ dr5##en o# den $5rste s5 n % andre $ortsatte uten #e,,o#?$a,,ende o--$atn%nger a Hak%ng %nterkurr%eren/ noe so# ogs" ta,er $or at "kne og dr5##e,% har en annen arena. S-es%e,t er dette an,%g %s o# natten o#$or#ere/ s,%k at de ko##er t%,&ake/ so# #ed a,,e o-- "kn%ng t%, de dag,%ge transaks4onene % h er so e t%, den an,%ge ty-en dr5##e,% . =Burdach ***/ s. LGL; S" kan du ,ett $5re t%, &yen og % ,andet en he,t annen #"te " ,e e -"/ og g" t%,&ake % o ergangene $ra en t%, en annen o--ho,dssted g4entatte ganger t%, den sa##e sa##enhengende % seg se, ,% et. U#u,%g/ #en " g" -" den sa##e o--setn%ngen #ed sa##e ,e e#"te %,,e :re. H a g4e,der $ra u#s%ede,nden #ennesker/ er sant a den u#s%ede,nden -syko$ys%ske akt% %tet % #ennesket. *#%d,ert%d kan det $aktu# at % ,5-et a %deene % en dr5# %kke er &undet a en s,%k $ast #"te/ her ed $r%tt og d%sorder,%ness/ #en %kke a&so,utt/ #en &are $orst"s re,at% t % noen t%,$e,,er %, ogs" sannsyn,%g %s ekse-s4one,t st5rre -restas4oner % dr5# #u,%g/ so# % "kne $antas%en noen ganger -rodusere noe s:r,%g % dr5##en/ h a hun %,,e %kke ha :rt % stand t%, % "ken t%,stand. =Se ekse#-,er % Burdach s%n Phys%o,. ***/ s. LE2; so# &rukes her/ er " A&9%ehung -" $ra uts%den. Dr5##eren er en -oet so# ,ar s%n $antas% $r%e t5y,er he,t/ og ta-t % en %ndre erden og er ta-t/ s,%k at hans utseende er sannhet. )a %sn%ng $ortsatt g45re et s%ste tr%nn. Ved to--en a -syko?$ys%sk akt% %tet/ #er og #er ned erd%gende $or &"de #er og #er en/ s,"r de sensor%ske st%#u,% #%ndre t%,g4enge,%ge de,er t%,/ er han enn"/ #en det er her ed $5re t%, en 5kn%ng a %nter%5ret/

h or han snur/ #ot t%den $or " "kne s,%k at se, o# den -syko$ys%ske ho edakse, sunket t%, he,e og $ortsatt under det n% "et/ #en 5kte t%, et -unkt % det %ndre $ra t%ds-unktet $or " "kne/ og dette stedet har $,yttet n:r#ere o-- "kn%ng. Og s,%k er det ogs" #u,%g at det unor#a,e og ekstre#e t%,$e,,et/ g"r dette t%, den %rke,%ge o-- "kn%ng/ og der#ed sk%,t ed s5 n $ra an,%g "ken og t%,&ake t%, det o# " g"/ o--st"r ny o-- "kn%ng g4enno# s5 n/ #en h a da n5d end%g dy-ere #ed en s,%k s5 n a an,%g sete "kne ,% er re,atert. Dette kan :re o-- "kn%ngen t%, so#na#&u,%s#. Derso# so#na#&u,%st%c akter %rker #er $ornu$t%g enn dr5##en/ kan dette sky,des/ #en % det #%nste at den #erke,%ge og o$te &e$o,ket #ed %s4oner %ndre erden er " s% -" ,ysere ,ys a den nye &e %sstheten a " "kne se, ogs" s" k,art godt arrangert. 8eg tror det er t %,so#t/ ut %de %dere $ors5ket -" " re-resentere $eno#enet s5 n -sycho-hys%ca,,y t%, de -art%ku,:re $eno#ener a so#na#&u,%s#. *kke at %kke kunne ut %k,es genere,,e tanker o# n"C *kke at kunne %kke h"-e -sycho-hys%cs %, g% ogs" % denne sa##enheng so# enn" sa net ett ,ys. !en " $5re t%, noe s%kkert er t%d,%gere $ortsatt #ange t%ng % dette $e,tet/ #" den de,en a de $akta so# de -syko$ys%ske ,o er s%kres/ so# enn" %kke er trygg -" det t%ds-unktet. At dr5# &%,der kan &:re re$,ekser % o#r"det a den ytre #uske,akt% %tet og ytre $orne##e,ser/ er -" den ene s%de $ra det $aktu# at so e er %kke u an,%g so# $5,ge a dr5# &e ege seg/ -" den annen s%de/ so# etter g4en %n$or#as4on ,e ende dr5# &%,der $re#de,es ed arer se, etter o-- "kn%ng enn etter?&%,de etter?$orne##e,ser kan. F,ere egne og andres o--,e e,ser a natur/ %sue,,/ aud%t% / s#ak o# ra--orter Gru%thu%sen % s &%drag t%, Phys%ognos%e og Eautognos%e 010<. P <@G $$ og <1E/ so# Burdach % s $ys%o,og% ***/ s. LEF/ og 8. !K,,er % s a hand,%ng o# Phant. Ges har s.@E g4eng%tt % de,. F5,gende ekse#-,er -erson,%g er$ar%ng $orte,,er H. !eyer % $ys%o,og% a ner e $%&er - @A2. :Se& #ar i en dr!m i en m!rk, tran& da% #ed siden a# en kana%er (t +#or &r(mset #ann o& s#art str!mmet, p%(tse%i& kom det et %ite %"s &(% mops o& b)effet p' me& #o%dsomt #ed ' tr(e med ' bite me& i&)en, o& )e& motsto det samme fra , a# me& se%#, mens +an +oppet &odt, a%%tid kom etter +ans side om det )e& #'knet, #ar det a%%erede &anske %"st da&&r", o& )e& s' en st(nd s#e#er den distinkte s#art etterbi%de a# mops foran !"nene mine. <n annen &an& )e& dr!mte om et samf(nn, for#irrin&en #ar far&erike o& t)enerne %!p med Teebrettern frem o& ti%bake, o& )e& bare tok en, som med stor smidi&+et ti% d!ren &ikk (t i !"et, s' )e& #'knet opp, #ar det a%%erede sk(mrin& , o& )e& se%# s' %en&e det m!rkt bi%de a# t)eneren, som +o%dt te-sk(ffen i noen pre-b!"d sti%%in&, foran me&. <t %i&nende fenomen )e& +adde a# en 5ap(c+in, som +o%dt en pisto% i +'nden. /isse etterbi%der #irket for me& som a%%e m!rke sk"&&er med kantene %itt fa%met. : Etter dette er ogs" tro,%g den a g45rende $orsk4e,,en #e,,o# u$r% %,,%g/ ,ett o ergangen t%, dr5##er/ ha,,us%nas4oner $5r du so ner $ra t%,$e,d%g generert

S%nnes-hantas#en seks4ons a; kun :re &asert -" at at re$,eks4oner $ra setene/ so# to--en a den -syko$ys%ske ho edakse, under s-erregrensen % s5 n o--tar / er dette % den sensor%ske s$:re a setene % to--en o er terske,en n"r "ken/ h ora $5rstne nte kan g45res se, #ed t%,n:r#e,ser t%, s5 nen se, . Dette $ork,arer at de u$r% %,,%g #ed $antast%ske dr5##eakt%ge &%,der/ se, o# de %kke dr5##er/ s-%,,e %nn % den "kne ,% / #en d%sse &este##es a %,k"r,%g og $oren%ngen henho,d t%, ,o g% n%ngen % "ken t%,stand.

(LV. Psy ologis ontin#itet og dis ontin#itet. Psy5ho St#fen'a# verden. Point of de psy o av nat#rfilosofi og religion .
So# et %sst utgangs-unkt % $5,gende/ ed utgangen % $4erne uts%kter #%ster? generer%ng/ &etraktn%nger/ ser 4eg $5,gende genere,,e sett so# #" $ork,ares #ed h%n9u9u$K?gende $akta -" sa##e t%d og &egrunnes/ er ogs" %#-,%s%tt t%d,%gere antatt og $orut #"tte :re/ derso# $aktu# at a,,e a noen annen to,kn%ng og utnytte,se/ so# % henho,d t%, hans t%,stand. Den #enta,t Un%$or# og S%#-,e &ygger -" en $ys%sk #an%$o,d/ trekker #an%$o,d $ys%sk -syko,og%sk sa##en t%, Un%$or#/ (or#a,/ e,,er % det #%nste enk,ere. E,,er sagt -" en annen #"teB den #enta,t Un%$or# og S%#-,e er resu,tants a $ys%sk #ang$o,d/ er den $ys%ske ar%as4on un%$or# e,,er enk,e resu,tants. /en menta%t ,niform o& 2imp%e (tmerker s'fremt ,niform se%# er fortsatt kn"tte en t"de%i& f%erta%%, som imid%ertid er be#isst+eten om kob%in&en e%%er kn"tte be#isst+et som noe identisk 2imp%e abstra+ert, som d( ser p' +e%+eten i be#isst+eten, den en+et a# en id kan fork%are e%%er et be&rep, men den +e%t enke%t ikke inne+o%der en distinkt f%erta%% mer, o& bare e%ement for %inker, men ikke enda mer %inkin& er mer enke%, for som en enke% %"d, far&e, %(kt sensas)on <ksemp%er &i. ,ntrifti& +ar ofte for#eks%et abstrakt enke%+et a# be#isst+et med en enke%+et a# +e%e beton& s)e%, (br(ke%i& etter min menin& +"postatiFes #ed en enke% bak #irke%i& s)e% essens. 8eg har det sa##e settet % @G. +a-%tte, #ed en annen syns %nke, ogs" s" utta,t at "nden/ s4e,en/ ,%nk%ng -r%ns%-- $or $ys%sk sa#,%ng og de#onter%ng sek ens er/ #%nner =+a-. @G;/ #5tes so# &egge uttrykkene % det $akt%ske/ s,%k at her/ so# kan :re ,%kegy,d%g $5r/ so# #an 5nsker " g45re &ruk a . Fakta/ so# s%n konk,us4on 4eg ser -" det/ og % h %,ken $orstand de er t%, " $orst"/ $5,gende ty-er er Den %dent%sk enhet a &e %ssthet &ygger -" en sa##ensatt $ys%sk?'hes syste#/ og de grunner so# % den @G. 'ha-ter er &eskre et =% setet a s4e,en;/ $akt%sk %kke t%,,ate dette " anse &are so# et ytre ska,, a et enke,t sou, sete. !ed &egge h4erneha, de,ene % tror rett og s,ett/ #ed de sa##e steder % &egge netth%nner/ % &are ser rett og s,ett/ det enk,este tankegang er etter de sa##ensatte %nst%tus4oner % h4ernen "r % henho,d t%, en s :rt sa##ensatt -rosess/ #en den enk,este ,ys e,,er $5,e,se ,yd &ygger -" dr%$ten % oss/ so# so# st%#u,ert og underho,dt a eksterne Os9%,,at%ons orgTnge/ % se, ogs"

noe " :re osc%,,as4on naturen/ uten at % a %ker noe $ra de enke,te $aser og s %ngn%nger. Den #ang$o,d%ge Unto,d enk,e ,ukt og s#akso--,e e,ser %, %kke ,a -sycho-hys%ca,,y re-resentere h %s % %kke 5nsker " se enk,e resu,tants a u,%ke sa##ensatte -rosesser der k a,%$%serer under denne u,%k sa##ensetn%ng. S" sant det er deretter at ensartet og enk,e #enta,e resu,tants er a heng%g a $ys%ske #an%$o,den/ s" er det s%kkert $ra den andre s%den/ at %kke a,, $ys%sk ko#&%nas4on/ se, o# det re-resenterer en sa##enhengende % seg se, kro--s,%ge syste#er/ g"r sa##en % et enke,t #enta, resu,terende. Enten standard%sert % ett/ er et s-5rs#", o# tro/ $ord% du kan s-5rre o# %kke s,utt he,e erden %, g% et enhet,%g #enta, resu,terende/ #en da % #ang,er #%nst &e %sstheten o# denne enheten. F5rst a a,,e #u,%ghetene $or &e %ssthetso#r"der ar%erer % de u,%ke #ennesker og dyr/ ua heng%g a deres organer de,er a sa##e genere,,e syste#et er esent,%ge -unkter/ so# % ka,,er den korte naturen. Deretter $ortsetter " ar%ere % h ert #enneske og dyr/ de $orsk4e,,%ge sanse #oda,%teter/ og %nnen ans%kt og Getastes ogs" s,%ke $orsk4e,,er % #%nne kan %g4en sk%,,e $,ere sa#t%d%ge $orne##e,ser &,%r re-rodusert. Genere,t/ ,% et t%, h ert enke,t #enneske s4e, og dyret &eky#ret en uta,,%g #engde de, %s coe]%st%ng/ de,s suksess% e sk4e,nes $eno#ener/ #en -" tross a det sa##e he,e $ys%ske syste#et og ,% sre,aterte % ro#,%g og t%ds#ess%g. For korthets/ % ,%ker de to sakene $or " sk%,,e de# det er her sk%,,es so# -syko,og%sk kont%nu%tet og d%skont%nu%tet. +ont%nu%tet/ s%/ %, $%nne sted h %s en #an%$o,d er en enke,t $ys%sk e,,er -syk%sk resu,terende enk,e/ d%skont%nu%tet/ #ed #%ndre det er en d%st%nkt $,erhet a s,%ke. * dette henseende/ #en ogs" en tyde,%g $,erta,, $ortsatt % enheten #ed den genere,,e &e %ssthet/ e,,er &e %ssthet $eno#en/ kont%nu%tet a #er genere,, &e %ssthet o#$atter d%skont%nu%tet a de un%ke $eno#en %kke. En a de %kt%gste s-5rs#",ene og o--ga er -sycho-hys%cs n" er " &este##e de syns-unkter so# er t%,$e,,e $or -syko,og%sk kont%nu%tet og d%skont%nu%tet o--st"r. H a det a henger at de u,%ke organ%s#er har en sk%,t &e %ssthet s" godt sa##en ua heng%g a deres organer hengende ed genere,, karakter enn de de,er #e,,o# seg/ #en sa##en/ ste##ene a h er organ%s#e t%, en enhet,%g &e %ssthet. Det er an,%g 4ord/ kan % s% at $orho,det #e,,o# de,ene % en organ%s#e er #er %nt%#t enn $or organ%s#ene % naturen. !en h a er en #er %nt%# $or&%nde,seS Er det ogs" #u,%g " eta&,ere en $or&%nde,se #ed en a&so,utt $orsk4e,,S Og %ser %kke %nnho,det % det he,e/ s" e, karakterene t%, en so,%d/ st%,, un,Xs&areren/ ,%nk%ng/ so# h er organ%s#e % detS De sa##e s-5rs#",ene g4entas %nnen$or h er organ%s#e. S,%k det ko##er an -" at % ar%ere #ed $orsk4e,,%ge ans%kts?og Tastner en$asern $orsk4e,,%ge -unkter % ro##et/ sa#t%d%g so# a,t g"r g4enno# sa##e $%&er/ ud%$$erens%erte rester/ ua heng%g/ #en de $orsk4e,,%ge ner e$%&re/ s" e, % h4ernen re,atert/ so# de,er a sa##e ner e$%&er #e,,o# segS *g4en/ kan du ,age en #er %nt%# $or&%nde,se #ed s%stne nte -"stand/ #en %g4en/ %, t%,s arende counter?s-5rs#", g4enta so# o en$or #ed hensyn t%, he,e organ%s#er.

Det er uo#t %stet at o--ga en so# er t%, stede her $or -syko$ys%kk/ so# enn" %ngen skar- ,5sn%ng stand/ #en er kan :re et genere,t syns-unkt o-- dette ogs"/ % sa#s ar $or&%nde,se #ed/ h a #ed $orho,det #e,,o# de genere,,e og s-es%e,,e &e %ssthet $eno#ener % L< . +a-%tte, er utar&e%det. Der$or $ork,arer 4eg det sa##e ogs" t%, ordn%ngen so# &rukes der/ h a so# %, :re den a&strakt re-resentas4on s" #er " $oretrekke enn sk4e#aet se, &este#t $ra en s%de t%, den andre s%den er s" u&este#t so# "r kunnska- o# $orho,dene % s-5rs#",et. Derso# #e,,o# de $orsk4e,,%ge organ%s#er %ser a &rutt at kont%nu%tet a &e %ssthet/ % kra$t a h %,ken et $,erta,, a s-es%e,,e $eno#ener knyttet -" sa##e sou, enhetC ua heng%g/ #en a,,e organ%s#er er $or&undet ed den genere,,e natur t%, et enke,t syste#/ kan dette &,% skre et t%, det &are at den -syko$ys%ske akt% %tet %kke strekker %kke &ort $ra de# -" sa##e #"te a naturen/ so# % de#/ er det at de % ytre natur/ e,,er &are o# noen ner esyste#et/ h%ns%des a,,e #ang,er e,,er at den $a,,er under s-erregrensen/ so# under sa##e -r%ns%-- er o--st"r h %s et o--h5r a -syko$ys%ske akt% %tet &etyr &are den #aks%#a,e dy&den under terske,en. * denne $or&%nde,se har % n" noe syste# $or -syko,og%sk?akt% %tet/ so# er knyttet sa##en a en genere,, e,,er -r%#:r &e %ssthet/ g4enno# en s4akt/ ho edakse, kan re-resentere so# #ed s%tt to--#5te en %ss grense/ o erst%ger terske, erd%en/ er % den $ys%ske t%,ko&,%ngen a a,,e -syko?$ys%ske syste#er a natur #ed s%ne -syko $ys%sk d%skont%nu%tet -" sa##e t%d kan s",edes re-resentere det g4eng%s a,,e &5,gene % sa##enheng/ #en %kke o er/ #en kan :re ko&,et under terske, erd%en/ % henho,d t%, dette sk4e#aB Her settes en / b / c

tre organ%s#er/ e,,er rettere sagt de -syko$ys%ske ho ed &5,ger a tre organ%s#er/ 01 terske,en. H a st%ger o er terske, $or h er &5,geto--er a henger %nn -" seg se, og &:rer en #asse &e %ssthet/ so# ,%gger under grensen so# sk%,,er &e %sst,5shet so# st5tte $or den &e %sste/ #en ,%ke e, o--rettho,der det $ys%sk $or&%nde,se #e,,o# de#. Genere,tB h %s en -syko,og%sk ho edakse, ko&,et o er deres terske,/ s" %, &,% ho,dt enhet %dent%teten t%, ho ed &e %ssthet etter/ deretter synker sa##enheng #ed -syk%ske $eno#ener/ so# ,yttet t%, de,er a denne &5,gen % &e %sstheten. * kontrast/ h %s %kke/ e,,er re,atert store &5,ger rett under terske,/ deretter sk%,s#%sse $%nner sted den t%,h5rende &e %ssthet etter et $orho,d a &e %ssthet t%, &e %ssthet %kke eks%sterer da. E,,er kort sagtB det %kt%gste &e %ssthet er kont%nuer,%g e,,er d%skont%nuer,%g/ un%$or# e,,er d%skret/ a heng%g a -syko$ys%ske ho eds4akter so# er under,agt ha#/ kont%nuer,%g e,,er d%skont%nuer,%g er o er deres terske,. Under sa##e syns-unkt so# t%,$e,,et a sk%,t de eksterne natur,%ge organ%s#er so# noen ganger $orh"nds ko# hende,se o--st"r koa?,eserte #ennesker h %s h4erner er %kke re,atert/ #ed #%ndre de %kt%gste ska$tet a deres -syko?$ys%sk akt% %tet er $e,,es st"sted %nnen$or deres ner esyste#et e,,er &are h4ernen o er terske,en/ $orresten o ergrodd a S" organ%s#e knyttet &are under s-erregrensen.

Det sku,,e :re t%,strekke,%g/ he,e &5,ge en / b / c ... " st%ge % sk4e#a/ s,%k at &5,geda,ene % naturen trTten #ed $4e,,et sa#t%d%g o er terske,en/ %, de &are $ordy-n%nger a sa##e $or# o er terske,en kont%nuer,%g &5,getog/ og d%skont%nu%teten a &e %ssthet % naturen %, s," %nn kont%nu%tet . V% kan %kke rea,%sere. Det %,,e ogs" :re nok t%, " -resse sa##en $4e,,ene s,%k at da,ene &,e dro--et/ og $4e,,ene kon$,uent o er terske,en/ s" de d%skrete ,e ende organ%s#er %,,e :re et enhet,%g sansende organ%s#e. Se, dette kan %kke &,% rea,%sert %,k"r,%g #ann/ #en han se, er rea,%ser%ngen a det. De to ha, de,er/ en h5yre og enstre er $or&undet -" denne #"te/ og -" %se #engden a seg#enter a en Stra,t%eres og andre de,&art dyr so# $re#de,es #er so# kan ko&,es t%,. Du trenger det $akt%sk &are " sk%,,e %g4en/ det %, s% " sette en de, a naturen under terske,en #e,,o# de#/ de ogs" &ryte %g4en % to ,e ende esener $or seg se, . For " sto--e tanken -" h ordan er de $eno#ener % s,%ke se-aras4ons eks-er%#enter/ 4eg de,er her noen o&ser as4onerB Bonnet en; $ra s%n a hand,%ng JO&ser as4oner sur \ue,\ues es-lces de ers dIEau Douce/ \u% cou-e -ar% !orceau]/ de %ennent autant dIan%#au] 'O!P)ETS J#ed.
0;

Oeu res dIh%st. nat. T. *// 0GG2. -. 0EG $$

Bonnet &eskr% er dyret so# han g4orde s%ne $ors5k uten en natur,%g h%stor%sk na n " s-es%$%sere det/ Tre %ranus &eskr% er det so# $arger%ke (a%de =(a%s ar%egata e,,er )u#&r%cus =den Ersch og Ges d org )e& */ FG F2 ...; ar%egatus s5--e,.;. -. 0G1 J8Ia o%s Partage un u$or,%gne,%ge er no deu] -arter A heng%g $%s cette o-Vrat%on de ,e tre 8u%n 0GL0 ? .. *!!ED*ATE!E(T a-rls ,es deu] !o%t%es -er #%s dans une tasse de es-lce de erre/ de tro%s h \uatre -ouces de d%a#ltre sur un -ouce ou #%,45et de -ro$ondeur 8e ne ,es -erd%s Pres\ue -as de ue. \ue ,a -re#%lre -er re#ar\ua% !o%t%V/ 'e,,e Oo ,a tmte teno%t/ se #ou o%t co##e h ,Iord%na%re #a%s ce \u% #e -arut &%en autre#ent Re#ar\ua&,e/ cIest \ue ,Iautre. #o%t%V \u% nIa a%t -o%nt de tmte/ se #ou o%t Pres\ue co##e s% e,,e no a o%t eu une E,,e a,,o%t en a ant no sIa--uyant sur ,Ie]trV#%tV antVr%eure de son kor-s/ .. a anco%t e,,e #m#e a ec asse9 de %tesse P" oyo%t \ue ce n IVto%t -unktet un !ou e#ent sans retn%ng/ un !ou e#ent -rodu%t -ar% une \ue ce,,e \u% $a%t "rsaken 4ustere #ou o%r ,a k5en dIun a-rls \uIe,,e )V9ard en VtV sV-arVe du tronc/ #a%s un !ou e#ent trls? o,onta%re. ,Ion se o&ser o%t dVtourner h ,a rencontre de \ue,\ue h%ndr%ng/ sIarrmter/ -u%s h se re#ettre ra#-er )ors\ue ,es deu] !o%t%es ena%ent h se rencontrer/ cIVto%t co##e s% e,,es nIeussent 4a#a%s un #m#e $or#e %nsecte. e,,es nV -aro%sso%ent (% se 'hercher/ (% se $u%r . 'hacune t%ro%t de son 'gtV/ ou s% e,,es a,,o%ent de co#-agn%e ers ,e #m#e endro%t/ ,a -re#%lre dV anpo%t ord%na%re#ent ,a seconde #a%s ce,,e?c% ne 4a#a%s #%eu] une #ontro%t Sorte de o,ontV/ )ors\ue \ue 4e ,Ie]-oso%s au so,e%,/. hnto%t a,ors e,,e cons%dVra&,e#ent sa #arche. J JDeu] 4ours sIVtant Vcou,Vs/ h er 'RU de o%r !5nsteret dans ,a tasse un -eu de terre et de )ent%,,e t%\ue )a -re#%lre #o%t%V ne tarda -as h sIy en$oncer. !a%s ,a seconde se contenta de se cacher entre ,es #enyer rac%nes de ,a )ent%,,eB Dans ce

te#-s?,h 4Io&ser o%s au &out de cette antVr%eur !o%t%V une es-lce de -et%t ren$,e#ent/ une ar%eta, de ce,u% \u% %ent h Bour,et ana,og h une dIar&re %kke sektoren -" en en,e V c%rcu,a%re#ent une de,er dIVcorceB 4e ne ,e -as s% &%en h ,Id%st%ngua% e]trV#%tV -ostVr%eure de ,Iautre #o%t%V. 'e Bour,et se#&,o%t ,u% donner -,us de $ac%,%tV he,,e ra#-er/ e,,e ne -,uss -aro%sso%t cra%ndre autant ,e $rotte#ent. J J)e ,ende#a%n 4Ia--erpus h ,a cou-e de cha\ue !o%t%V un -et%t accro%sse#ent reconno%ssa&,e -ar ,a d%$$Vrence de cou,eur/ \u% Vta%t ,h &eaucou- -,uss c,a%re \ue dans ,e reste du kor-s. )es 4ours tout su% ons de %nt -,uss $5,so#. En$%n au &out dIen %ron une . se#a%ne/ $ut cha\ue !o%t%V un er co#-,et )a tmte \u% h ,a seconde a o%t POUSSE/ Vta%t -rVc%se#ent 4uster%ng/ [uant h ,a $or#e \ue 'e,,e de ,a -re#%lre et Stand t%, #e#es $onct%ons/ et ,a nou e,,e k5 de ce,,e?c%/ en tout se#&,a&,e h ce,,e de ,a seconde !o%t%V/ ,e coeur/ ,Iesto#ac/ ,es %ntest%ns/ etc. sIVto%ent -ro,ongVs dans ,Iune et dans ,IautreC. de nou eau] anneau] a o%ent POUSSE h ,a su%te a anc%ens En un #ot tout ce \ue ,e $re#ste a ant \ue dIa o%r er $a%so%t VtV -artagV/ nos deu] ers \u% en Vto%ent -ro enus/ ,e $a%so%ent -are%,,e#entC #m#e Ag%,%tV/ #e#es t%,&5ye,%gheter/ #m#e $apon de % re/ de se nourr%r J. -. <L0 JTout 'e,a/ \uo%\ue $ortsatte Re#ar\ua&,e/ ne ,Iest -as \ue ce \ue 4Ia% nVan#o%ns autant o&ser ere sur de se#&,a&,es ers/ -eu de te#-s a-rls ,eur cou-e ,a tmte a o%r/ 8e ,es a% u h #a grand Vtonne#ent/ sIen$oncer dans ,a &oue no se t4ener de )eur &out antVr%eur co##e dIune tmte -our sIy $rayer un che#%n. 8Ia% u ,e er no < de ,a Ta&e,, ** ra#-er ,e ,enge de erre ase a Paro%s deg/ oo 4e ,e teno%s ren$er#V/ et he,, no $a%re sort%r %nnsats/ \uo%\uI%, nIeqt n% n% tmte k5en. J -. 01@ Bonnet etter-" g4entas d%sse $ors5kene s,%k at % stedet $orde,es dyrene &are % to/ tre/ $%re/ "tte/ t%/ $4orten de,er/ og a,,e e,,er nesten a,,e/ re-roduseres hode og ha,e/ og en gang t%, og g4orde dette -" en de,t % seksten de,er a dyr. O# e%en $or ,% suttrykk a &%tene t%, re-roduks4on/ #en %ngent%ng er g%tt. -/ 020 P" sa##e #"te so# &en/ n"r oss%$%kas4on har ko##et t%, et %sst -unkt/ &,%r &are ed s%ne ender/ og Bonnet $ant sted etter $,ere o&ser as4oner at stykkene a det de,te dyret t%,&ake t%, kun skyter ed endene/ og %kke ed organ%sk ekst ut$y,,e t%d,%gere st5rre,se. -. <01 JDu kan $orkorte sa##e dyr $,ere ganger rundt hodet e,,er ha,en/ og &ruker a,,t%d re?kreas4on/ #en ,yktes %kke Bonnet " k45re den o er 0E ganger % de sa##e dyrene.J -. <<1 Hode og ha,e n"r du k,%--e det tett %nnt%, kro--en/ a,dr% g4eng%. J8e su%s #a%ntenant s% Ta,e/ n% \ue ,Iune ,Iautre de 'ES -arter n% ne sauro%ent De en%r des an%#au] -ar$a%ts/ \ue 4e regarde ,e -r%nc%-e dans cette #at%lre co##e un/ dIoo 4e cro%s -ou o%r t%rer ,a source de \ue cette konsek enser re-roduks4on ne -as dans tout ,e cor-s &or de 'ES ers/ #a%s \ue s% ,Ion $a%t ,a une a stand de ,Iseks4on h une ou ,Iautre de e]trV#%tV/ so%t \u% #o%ndre \uIune ,%gne ET Acade#y/ ,a -art%e 'ou-ee Per%ra sans SE re-rodu%re. J * #otsetn%ng t%, dette stykker g4eng%tt 0 R < t%, < R @ ,%n4e #e,,o# d%sse to -unkter so# er tatt/ t%, dyr/ t%, h e# %ntet #ang,et. Tota,%teten a de $akt%ske $orho,d so# er knyttet t%, d%sse $orho,dene % $or&%nde,se

og se-aras4on/ $5rer t%, $5,gende genere,,e teore#/ so# trer det %nn % h a den @G. +a-%tte, o# so,%dar%tet su--,e#ent og re-resentas4on a kro--sde,er &,e $orta,t t%, t4eneste $or s4e,en. H %s en -syko?$ys%ske syste#et er sa##ensatt a et $,erta,, a de sa##e de,er/ seg#enter so# er $or&undet o er terske,en/ s,%k at de g%r etter deres $or&%nde,se en enhet,%g -syko,og%sk ,%n4e a sa##e ty-e/ %,,e :re % stand t%, " g% so# h er $or s%g/ s" st5tter h erandre -" sa##e kra$t/ s,%k at ,enge de $orho,der seg o er terske,en/ og g% den sa##e kons%stent yte,se h er #ann $or seg se, kun #ed redusert styrke/ noe so# kan $a,,e under s-erregrensen under %sse o#stend%gheter/ h %s de er atsk%,t s,%k at de %kke ,enger er knyttet o en$or terske,en. Fakt%sk er dette &are uttrykk $or de $akt%ske $orho,d/ so# er o&ser ert % dyr de,e,%g/ s" ,angt #an kan :re den #est natur,%ge to,kn%ngen a deres uttrykk $or ,% et $5r og etter de,%ngen g4e,der. Det $orho,d at de enke,te de,er #ed den sa##e ty-e -syk%sk kra$t/ $or ekse#-e,/ #en %kke % sa##e styrke so# et -ass $5r he,e dyr/ kan det konk,uderes $ra den genere,t ,a ere energ% $or deres uttrykk s,ag so# kan g" noen ganger t%, d5den/ %nnt%, det har ,ykkes % " erstatte ha, -arten atsk%,t #ed re-roduks4on/ so# a,,e de,e,%g dyr er % stand t%,. Det sa##e so# ,:rer testene #ed ko#-,ett $orde,%ng a dyr/ ,:re $ors5kene #ed e,%#%ner%ng e,,er 5de,egge,se &are en h4erne. Fakt%sk/ h er ha, ku,e %nn %,get etter se-aras4on e,,er 5de,egge,se a de andre/ o# ,% et $ortsetter " eks%stere % det he,e tatt/ $ortsatt den sa##e &e %sstheten/ har so# de eks-er%#enter a F,ourens -" dyr/ h %s deres &e %ssthetst%,stand er urdert etter s%ne utta,e,ser/ og o#trent,%ge -ato,og%ske o--,e e,ser a #ennesker ,:rte &are #ed ,ettere ut#atte,se/ so# o# g4ens%d%g &%stand $%nner sted/ so# kan ut,edes $ra noen #erke,%ge o--,e e,ser. Ferrus #e,d%nger o# en genera,er/ so# hadde #%stet a en s"re en stor de, a den enstre -ar%eta, &e%n/ $5rer t%, en &etyde,%g atro$% a enstre ha, ku,e a h4ernen a seg se, / so# ga utad #an%$estert a en enor# de-res4on a ska,,en. Denne genere,,e $ortsatt %ste sa##e ,% ,%ghet a "nd/ den sa##e rett do# enn $5r/ #en ar % stand t%, %nte,,ektue,,e sys,er %kke ,enger nyte uten " $5,e s,%ten snart. )onget s%er % #e,d%ng t%, denne er$ar%ngen/ han %sste at en ga##e, so,dat so# &,e -,assert he,t % den sa##e $e,,en. =)onget/ Anat et Phys%o,. Syst du ner 5s. 8eg/ EGA; Dette so# de $5,gende ekse#-,er er % noen grad -ato,og%ske ra--orter at a F,ourens an endes -" dyr/ $ys%o,og%ske tester -" #ennesker/ og kan an endes t%, " -" %se at $akt%sk an ende,se -" #ennesker og dyr % denne $or&%nde,se so# he,t de sa##e &et%nge,ser. JD%e#er&roek <; $orte,,er h%stor%en o# en 4ente/ so# he,e h5yre ha, de, a h4ernen &,e 5de,agt a $a,,et t%, en tung ste%n/ og der t%, og #ed @E t%#er -" #enta, og sensor%ske ,% / det ar u$orstyrret. Et ,%gnende t%,$e,,e $orte,,er Ro,o$$ @; a en k %nne der #an ed o&duks4on &etyde,%g 5de,egge,se a den enstre ha, de,en a h4ernen ar/ #ens den h5yre h4erneha, de,en ar nor#a,t/ % denne -ersonen de #enta,e $unks4oner %kke &,e an,5-et % det #%nste .... P" en ga##e, k %nne so# d5de a ,unge&etenne,se/ har % $unnet enstre h4ernen he,t $r%sk/ #en h5yre atro-h%ed nesten %

s%ne enke,tde,er/ og denne k %nnen hadde a,dr% hatt den #%nste -syk%sk ,%de,se L; . J=Fr%edr%chs esk EA; ra--orterte en <2?"r%g )onget #ann h %s "nde,%ge #akter %kke ne ne erd%g a %k dar&oten/ t%, tross $or he,e h5yre ha, ku,e a storh4ernen/ #ed unntak a &asa,t hast/ ar sa net. =. )onget/ Anat Phys%o, et du syst ner 01L< */ EE2 ..; ? (eu#ann s%terer en sak der en ku,e hadde 5de,agt en he, ha, ku,e uten " rane sansene. =(eu#ann/ a sykdo##er % den #enneske,%ge h4erne +o&,en9 01@@ S. 11th ..; ? 8ack $orte,,er o# en k %nne/ h or ha, -arten a h4ernen &,e o--,5st % en syke,%g #asse/ og ,%ke e, a g4ort en u$u,,ko##enhet a syn/ a,t deres %nte,,ektue,,e e%ende,er ho,dt t%, s%ste 5ye&,%kk/ s,%k at de $ortsatt de,tok % en enn,%g h4e# noen t%#er $5r hun d5de/ et ,yst%g ,ag. =A&ercro#&%e hen ende,ser/ etc.; ? En #ann so# ne nte O IHo,,oran/ ,ed en s,%k skade -" hodet/ at en stor de, a hodeska,,en -" h5yre s%de #"tte &,% tatt &ort/ og so# en sterk -ussdanne,se hadde sk4edd/ det ar % h ert assos%as4oner $4ernes ed "-n%ng a en stor #engde a -uss #ed store #engder a se, e h4ernen. S" sk4edde det 0G dager/ og du kan regne #ed at nesten ha, -arten a h4ernen/ &,andet #ed saken/ &,e kastet ut -" denne #"ten. )%ke e, -as%enten &eho,dt a,,e s%ne $aku,teter o-- t%, det 5ye&,%kket a o--,5sn%ng a ekteska-et/ sa#t under he,e denne sykdo#st%,standen hans s%nnst%,stand ar kont%nuer,%g ro,%g.
<; @;

Anat ,%&. 000/ ca-. F V"te t%dsskr%$ter. * 01<F. *ssue @ S. 0G@ % d re y !ed%c. !a% 01@0st

L; Be,,/

Det er det sa##e #ed &egge h4erneha, de,ene $akt%sk -" sa##e #"te so# #ed to hester/ so# er s-ent $or en og sa##e &%,. !an kan s,a--e a en hest og &%,en g"r % sa##e $orstand $ortsetter so# $5r/ %kke #%ndre den andre/ og deretter kan du tror de er &egge ,%ke u&ruke,%g $or -asser%ng a ognen/ &%,en %,,e g" se, o# dere &egge strekker seg ut. !en s" han st"r st%,,e/ og er ogs" t%,g4enge,%ge &"de under &%,en/ er de %kke &are det " re-resentere en e,,er annen ute,ate,se a en annen/ #en ogs" $or " st5tte h erandre % ,5-et/ $ord% det strekker seg $ra den ene g"r &%,-rodusenter e,,er h %s det $ortsatt o#trent sa##e hast%ghet so# $5,ge a sterkere k45r%ng a en hest/ #en #ed #%ndre ar%ghet. For den $5rste &,%kk #" det %rke #eget -aradoksa,t $akt%sk at e,%#%ner%ng e,,er 5de,egge,se a en ha, ku,e a h4ernen/ den nor#a,e #enta,e ,% s" ,%te e,,er %kke en u,e#-e/ #en #ye #%ndre skade -" den ene e,,er %kke?t%,s arende ,es4oner -" &egge s%der a h4ernen o$te $5re den st5rste $orstyrre,ser % den. !en dette er enke,t $ork,art a so,%dar%tet/ der akt% %teten % ha, ku,er er % $orho,d t%, deres -syko,og%ske $orde,er og kan $ork,ares -" &are &rukt &%,det. H %s en %,, e,,er ha,t er a to hester $oran en &%, a en ,oka, skade/ er res-onsen $ra den andre #ed $orstyrret $ord% de kan &are trekke sa##en/ strekker #an %,, e,,er ha,t he,t/ s,%k at du kan h5re $orstyrre,ser -" / og &are &%,en g"r s akere og der$or ut %,so#t enke,te -syk%ske ,%de,ser kan :re $u,,t s" $orh5yet ed $4ern%ng a en de, a h4ernen/ so# #an he er annen skade $or"rsaket a a#-utas4on a de$ekte de,er/ kan dr%$ten uten $are $or ,% :re -" annen #"te ut$5re.

* #e,,o#t%den kan det % %kke kan g45re %,k"r,%g og g45res -" nytt ,%ke ed ekstern e,,er %ntern ua heng%g a "re %,k"r,%ge o#stend%gheter. S" her er nok %kke a,t$or s4e,dne t%,$e,,er at ga,ska-en sto--er kort a d5d ed d5den/ 5de,egger de syke de,er a h4ernen so# $or"rsaker g4enno# s%n $or&%nde,se #ed en $orstyrre,se a den sunne "nde,%ge ,% $ra sunt. *g4en/ dette er % ho edsak $ork,ar%ngen so# Re%ch % h %s h"nd esker d genere,, Patho,. -sych. +rankhh. S. L2G/ er $,ere t%,$e,,er a denne ty-en sa#,et/ er det. !er d%rekte/ kan noen #erke,%ge t%,$e,,er her $"s der s"ret a h4ernen #ed ta- a h4erne sto$$et ser ut t%, " ha :rt gunst%g $or %nte,,%gens. Det er s :rt sannsyn,%g at $orde,en er " &etrakte % dette t%,$e,,e $ra det sa##e -unktet/ har tre-ann%ng/ $orut ne#,%g reduks4on a h4ernen su&stans/ en negat% trykk at h4ernen sannsyn,%g %s ,%dt/ kan :re s :rt godt redusert/ -" %rker $ortr%nns %s de %nte,,ektue,,e akt% a . Fakt%sk ,ed %nd% %dene % h e# denne $orde,akt%ge suksess &,e o&ser ert a ta- a h4erne su&stans/ t%d,%gere t%, hode-%ne/ s,5 het e,,er dr5##ende esen/ h a a,,e kan #eget e, :re a heng%g a en -r%nt -" h4ernen. Se& +ar fire saker som +!rer +it f(nnet, er en nat i no#ember +and%in&. n'. II, I?U, o& en annen i nord-ameri. Med kabin. So(rn. , 1OIT. San(ar p. N1I, o& en tred)e i 5arresi se%ecta, 2iena 1OIT. desember I8, en f)erde i %'Instit(t. , 1OI?. no 1IU komm(nisert. Det er ,ett " o erse/ s,%k t%,$e,,et a 5de,egge,se a h4ernen so# er assos%ert #ed s-a,tn%ng a et dyr. H or %dt de sa##e s%de?de,er a det -syko syste# ,%gger &ak e,,er ed s%den a h erandre/ er &are en u&etyde,%g $orsk4e,,/ og at en s-,%tt?o$$ stykket er 5de,agt e,,er %kke/ er ogs" re,e ant $or den o er,e ende. Det er &are den $orsk4e,,/ at det kan :re en $u,, se-aras4on a he,e syste#et -" en s,%k #"te at &egge de,er a o er,e e,se hos #ennesker %kke &are so# ed de ,a e dyr. * t%,,egg har &egge t%,$e,,er er en%ge o# at $5r s-,%tten $5,e de to de,ene a dyret % ett/ og &%st" % #enta, yte,se/ #en ogs" kan :re en de, sa ner en annen/ og ,%ke e, det sa##e/ &are s akere/ #enta, yte,se % der $5r. Det er %kke o#str%dt/ den organ%ske $or&%nde,se a de,ene % seg se, er en a &et%nge,sene $or ,e ende &e ar%ng a h er enke,t/ og der#ed ogs" t%, " o--rettho,de den -syko akt% %tet o er terske,en er " &%dra t%,/ #en % h5yere dyr so# $or sa#ho,d er #ye sterkere enn % de ,a e. +an &egge ha, de,ene a en de,t % det ,angsg"ende senter,%n4e $or #ennesker se, $re#de,es $ortsette " ,e e/ so# er/ %, de -syko $ys%ske akt% %teter $ortsette " eks%stere % to ha, de,ene o er terske,en/ s" %, % har ut %,so#t ,%ke godt -" du-,%ser%ng a et #enneske so# et dyr sou, ed se-arer%ng a de % s%deretn%ngen n5d end%ge og re-resentat% e ha, de,er kan o--n" n"r #an ska, o--n" de# % dyr ed " sk%,,e suksess% e t%,s arende seg#enter er % stand t%,. !en det %,,e :re %nakt% t%, " tenke s" #ye o# h ordan de to ha, de,ene a et s-,%ttet $o,k %,,e o--$5re seg % etter,% et $ord% saken %kke kan rea,%seres. Det er en $e,,es -,att$or# de %,,e #ed den sa##e s%nnst%,stand/ sa##e utstyr/ kunnska-/ #%nner/ den sa##e &e %sstheten se, starte/ % sa#s ar #ed/ #en n"r de ko# % u,%ke $orho,d/ ut %k,e seg anner,edes.

Det %rker s" ,angt " ha :rt -" et ta- -" h a as-ekt du &5r ta suksesser a c,ea age eks-er%#enter -" yd#yk dyr. T%,syne,atende ska-er to s4e,er $ra en ed " de,e kro--en/ $5r so# hang en s4e, %nn. S" -rosessen %kke synes " &:re &es,utn%nger -" annen #"te enn at s4e,en er de,t #ed kro--en % to. !en &egre-et enke,het a s4e,en uen%ge/ og 4eg har a,,erede =+a-. @G; ,edet/ so# ar en de, a den o#$attende -" dette konse-tet uts%kt $ra de enk,e s4e, seter $oretrekkes/ snarere enn en d% %s4on a s4e,en/ o-- "kn%ngen a en ny s4e, % en a de edta se-arate ha, de,er/ #en ogs" %nd%kert at h%ndrer/ anser han seg " ,egge t%, dette. Saken er at det er %kke nok #ed det a&strakte kategor%en a enke,het/ de grunn,eggende $orho,dene so# s4e,en kan ko##e t%, " #5te. S" enke, at du kan ka,,e s4e,en/ #en det er s%kkert at %ntens%teten % hennes &e %ssthet okse og kan redusere/ ko##er ned t%, det ha, e/ og st%ge t%, det do&&e,te/ og kan $a,,e he,t under nu,,. Etter at du kan enke,t og Actua, skar- e%,edende s%B s4e,en er do&,et -" at s-a,t%ng a kro--en/ % anta,,/ $orde,t %ntens%teten etter/ #en #ed #u,%ghet $or #otstand ko#-ensas4on $or %ntens%teten ta- so# h er har ,%dd a e,%#%nas4on/ da re-roduks4on a &rukeren er stor nok. Det kan ogs" :re t%,$e,,et at to se-arate de,er a et &are o er terske,en $ortsatt/ og den andre he,t $a,,er under den/ s" den eneste o er,e er/ s" h %s du a sk"ret et stykke a h4ernen/ e,,er at &"de %n%t%e,t ed se-aras4on $a,,e under s-erregrensen/ #en grad %s st%ge %g4en o# det/ s" g"r det se-arate &e %ssthet &are etter noen t%d/ e,,er at &egge $a,,e -er#anent under s-erregrensen/ e,,er at n"r &egge er se-arate de,er -sycho-hys%ca,,y $orsk4e,,%ge/ og k a,%teten -" den &e %ssthetst%,stand $or se-arate de,er a en annen %,4e. Under h %,ke a de u,%ke #u,%ge t%,$e,,er/ -,ough#an ta,,et og s" #ange $ors5k o--st"r knyttet t%, o# et hode uten kro--/ o# en kro-- uten hode ed h5yere k,asser a dyr og #ennesker kunne $ortsatt $5,e en ,ang t%d/ er $orho,d h or d%skus4onene % @G. +a-%tte, er %kke s%kker enn" t%, " a g45re. V% et s" ,angt erken o# en -syko,og%sk &e ege,se o er terske,en % a,,e ,e ende ska-n%nger kan strekke seg %nn % rygg#argen/ se, o# de kan $"s $ra hodet o# det etter se-aras4on/ og he,,er %kke h %,ke $orsk4e,,er so# #e,,o# u,%ke k,asser a dyr eks%sterer/ og s" gen%a,t $ors5kene g4enno#$5res #u,%gheten $or annen to,kn%ng og o--o er er -,5yd d%skus4on/ s" $re#de,es g4enst"r. B,ant de $%s4ons-rosesser so# har en o#$attende do&,%ng a s4e,er konsek ensen de,en a $5dse,en a #annen og h5yerest"ende dyr. Bare denne do&,%ng ko##er her %kke % stand der ed at to ,%ke de,syste#er so# er re,atert t%, terske,en er se-arert/ #en at en s,%k #%ndre enn terske,en/ &,%r organ%s#en a &arnet se-arert $ra en s,%k o er terske, erd%en/ og ed se-aras4on sk4er se, o er terske,en. De ytre st%#u,% er $akt%sk &,ant de $orho,d so# er % stand t%, " ,5$te andre " d%s-on%ertes syste# o er terske,en/ so# o-- "kn%ngen &e %ser $ra d a,e/ der$or se-arert &arnet/ ua heng%g a ha# ed o--,5sn%ng a $orho,det t%, #oren en ,% s %,k"r er $4ernet/ #en er % stand t%, " "kne o-- t%, dette sk%,,et. * ,a ere dyr tar -,assen t%, $or-,antn%ng g4enno# $5ds,er de, %s $r% %,,%g de,%ngen a he,e organ%s#en o er terske,en/ og $orsk4e,,en #e,,o# de to t%,$e,,ene/ heretter ogs" %kke % naturen a et a&so,utt.

S" #ye a $orho,det t%, den -syko,og%sk kont%nu%tet og d%skont%nu%tet a ho ed &e %ssthet o# den ro#,%ge $orho,det. (" er det %#%d,ert%d $ortsatt en kont%nu%tet a ho ed &e %ssthet g4enno# rekken a t%d/ so# er den sa##e so# %dere$5r%ng a %dent%tet e,,er enheten utta,e g4enno# % ,5-et a t%den/ og &erett%get $or&%nde,se #ed en ser%e a suksess% e $eno#ener % sa##e s4e, $or h ert enke,t %nd% %d. Her kan du $%nne det -"$a,,ende at den #%d,ert%d%ge senk%ngen a ho edaks,%ngen % s5 n under terske,en %ngen t%,s arende a &ryte kont%nu%teten % ho ed &e %ssthet % de %nd% %due,,e "rsaker/ so# den ro#,%ge $a,,er under terske,en #e,,o# %nd% %der/ s%den he,,er etter h er ny o-- "kn%ng a den nye &e %ssthet % kont%nu%tet #ed den ga#,e $5,e,sen. Denne $orsk4e,,en kan :re skre et #ed sannsyn,%gheten $or at s %ng%ng a h ert -unkt -syko,og%sk dr%$ts $or&,%r kont%nuer,%g %nn,egget % seg se, / #ens en ro#,%g kont%nu%tet -" grunn a / %kke -,%kter $astsatt a de eksakte %tenska-er og n5d end%g " statu%erenden ato#%st%sk d%s-oner%ng a saken % seg se, %kke sk4e/ der$or / og &are % den grad a kont%nu%tet a &5,gen o er terske,en kan &,% ta,e/ der rekke$5,gen a -art%k,ene -sycho-hys%ca,,y g45r ,%gger o er terske,en %kke &,%r a &rutt a de under terske,en/ h or $re#t%den $or " g45re det enda #er n5yakt%g &este##e,se a noen rester. Akkurat so# kont%nu%tet % ho ed &e %ssthet a &rytes % -er%oden etter senk%ngen a -syko$ys%ske ho edakse, % s5 n/ ,%te so# det er t%,$e,,et #ed o ergangen t%, he,t $orsk4e,,%ge saker/ og ed endr%ng a sk4e#aer/ h or er$ar%ngs der#ed &e %ser at organ%s#en $ortsatte gehends $ornyet a #eta&o,%s#en/ og ,%ket a den ga#,e #annen genere,t $ra a,,e andre/ og o--su##ert % andre $or#er saker er n"r &arnet uten kont%nu%tet % ho ed &e %ssthet er ,%kso# a &rutt. (oens%nne er/ s" %dt % kan g45re er$ar%nger -" &are k4ente #"ter " g45re dette kont%nuu# kan :re #%d,ert%d%g &e %sst,5s ed s4e,en synker %nn % s5 nen/ #en %kke t%, " $ra$a,,e kont%nu%tet a den t%d,%gere &e %ssthet knyttet etter h er o-- "kn%ng er %dent%sk #ed den ga#,e/ og syste#et a det nye #ater%a,e/ $ortsetter den t%d,%gere &e %ssthet &eho,der %dent%ske. En &et%nge,se &est"r % dette t%,$e,,et. S4e,en kan -assere % gang ,5-et a et $ys%sk syste# -" en -" sto$$et og danne he,t anner,edes/ #en %kke ho--e/ #en de nye saker #" taste %nn den ga#,e -syko?$ys%ske syste#et/ n"r de ko##er ut ga##e, so# grad %s sk4er % sto$$sk%$tet/ e,,er den ga#,e -syko Be ege,sen #" :re i contin(o'et -" P,ant den nye $orho,d/ -,utse,%g sk4er/ so# % den endr%ng a o--#erkso#het. /ette etterf!%&es a# en #ikti& konk%(s)on kan sosia%isere. Ideen om at #i +ar b%itt satt i o#er&an&er ti% et fremtidi& %i# p' andre p%aneter, so%en, e%%er i f)ern p%ass, det #i% si at #'rt menta%e %i# +eretter sk(%%e b"&&e p' det o#enne#nte er det menta%e %i#, +ar in&en b(nn. Men +#is det er en fremtidi& fortsatte eksistens, kan de bare p(nkt f(nnet at +o#edakse%en a# #'r ps"ko f"sisk s"stem som +o#ed be#isst+et, a#+en&er a# de de%ene ti% bakkes"stemet som den er a#+en&i& n', e%%er +#or den n' o#ersti&er terske%#erdien p' en annen de% e%%er %an&t en de% a# dette s"stemet #i% passere o#er i contin(o, +#i%ke a%ternati#er ' disk(tere, men er ikke stedet +er. +ont%nu%tet og d%skont%nu%tets erd%er $orho,dsta,,/ so# $or ho edaks,er " $%nne sted/ kan g4entas $or s%ne har#on%ske/ og dert%, d%$$erens%er%ng og %kke?d%$$erens%er%ng er

natur,%g %s a h a so# er % tankene/ :re " sos%a,%sere. En ho edakse,/ so# % seg se, o er de %kt%gste terske, 01 re,atert/ #en kan &:re har#on%ske under s%n terske, 0 '1' er $or&undet/ % henho,d t%, det $5,gende sk4e#aB F;

F;

Dette d%agra# re-resenterer den sa#,%ng a de har#on%ske o er terske,en % sa##e retn%ng #ed h5yden a &5,gene/ so# er a&strahert at har#on%ske kan ,%ke g4erne o erst%ge ed &e ege,se % #otsatt da sa##e retn%ng #ed su& &5,ger terske,en/ da det er her ko##er $ra# %kke.

At a,,e har#on%ske a / b, c ... o er den sa##e ho ed terske, knyttet t%, en ho edakse,/ a ta,e/ og under de sa##e ho ed &e %ssthet/ #en at de ogs" er d%skont%nuer,%g o er egen terske,/ kan de sk%,,es % ,5-et a denne ho ed &e %ssthet. Enda t%d,%gere =ka-%tte, @L; 8eg har g4ort dette synet he det % $orho,d t%, de o#$attende sensas4oner. * %ntens% so# toner/ kunne tyde,%ghet henge ed hand,%ngen o--#erkso#het dert%,. Ved t%,s arende $%&re % ret%na g%r &are en %dent%sk $5,e,se/ %kke to/ n"r &egge ha, de,er a h4ernen a,,t%d $orene &are % en tanke/ er de/ d s. akt% %teten #" :re re,atert %kke &are t%, ho ed terske,/ #en ogs" o er den 5 re terske, erd%en % de#. Det er %kke o#str%dt/ $orde,%ngen a #enta, yte,se -" to %dent%ske ha, de,er a h4ernen hos #ennesker og h5yere dyr/ og t%, et $,erta,, etter h erandre e,,er sy##etr%sk % en s%rke, &eordret ,%gnende seg#enter % de ,a ere dyr/ er det %kt%g te,eo,og%ca, &etydn%ng/ og det er s",edes et ekse#-e, $or de uta,,%ge sa##en ekse#-,er kan % $%nne a organ%s#en % an,egget/ so# #ed ,a est #u,%g Au$Hande a #%d,er/ &,%r #aks%#a, e$$ekt o--n"dd/ og #ed sa##e %nnretn%ng/ %, et $,erta,, a $or#",ene o--$y,,es sa#t%d%g. Ford% dette an,egget en gang o--$y,t $or#",et at skaden %kke kan ,ett d%skr%#%nere den #enta,e %ntegr%tet ed " :re en de, a re-resentas4on/ og #ange dyr se, $or $este a re?utsk%$t%ng a den andre $ord% det #an%$esterer det andre % ,a ere dyr so# et a #%d,ene t%,/ " re-rodusere de s4e,er/ g45r hun det tred4e % henho,d t%, de -r%ns%--er so# er eta&,ert % <0+a-%t,er er ut %k,et/ er det #u,%g " $oreta en g%tt #engde a -syko akt% %tet #er enn o# det %,,e %rke konsentrert % ett -unkt/ e,,er % $or ,%ten -,ass/ #en se, $5,ge,%g $orutsatt/ so# enn" %kke er &e %st/ at det er gy,d%g $or d%skrete sansende syns-unkter ogs" $or i contin(o $or&,% gy,d%g sansende. )a oss ,ukke de hensyn so# % har g4ort % "r ordn%ng % denne og en t%d,%gere ho edstaden/ $ortsatt #ed noen &etraktn%nger a det #est genere,, karakter so# kan

:re egnet % $or&%nde,se #ed de a neste ka-%tte, " g45re g45re -" den store o#$anget a -syko$ys%kk/ en $ra#syn . V"re ho ed s4akter so# a henger "r ho ed &e %ssthet/ &:re s4akter so# er a heng%ge "re s-es%e,,e $eno#ener a &e %ssthet. !en kan %kke anses so# har#on%ske a en st5rre #a%nsha$t "re ho eds4akterS Fys%sk/ er de egent,%g/ h or$or %kke -sycho-hys%ca,,yS s%den a,,e akt% %teter t%, &akkesyste#et er % henho,d t%, sk4e#aet $or en stor &5,ge re-resenteres h a akt% %tetssyste#er % de enke,te organ%ske esener er &are s" s#" o erhar#on%ske/ og akt% %tetssyste#er $or de $orsk4e,,%ge h%##e,,ege#er er %g4en &are har#on%ske a det genere,,e syste# a he,e &e ege,ser a natur. Den h%erark%ske strukturen/ so# $ortsetter %nn % oss/ $ortsetter ogs" uto er oss. ("/ h %s de har#on%ske er % oss/ der de $orsk4e,,%ge $eno#ener a &e %ssthet a henger % oss/ &are #%d,ert%d%g o er s%n terske,/ #en kont%nuer,%g o er "re ho ed terske,/ er %kke de %kt%gste s4akter so# a henger "r ho ed &e %ssthet/ &are #%d,ert%d%g o er s%n terske,/ #en kont%nuer,%g :re en dy-ere ho ed terske,S Det %,,e &:re det t%, "r ho ed &e %ssthet e,,er et #er genere,t/ er at "r &are s" %nneho,der so# s%ne s-es%e,,e egenska-er/ so# "rt/ % s%n tur/ %nk,uderer hans $unks4oner. So# han % de#/ #ed h%##e,,ege#ene %nne,%ggende/ %nd% %due,,e #enta,e #e,,o# #e,,o# ha# og oss/ so# de creature,y "nder &are s"/ og konsek ensen a denne de$%n%s4onen $5rer t%, %sn%ngen a en a,,estedsn:r :rende % naturen/ &e %sst Gud/ h or a,,e "nder ,e er og &e eger oss og er konsek ent knyttet &45rn % seg se, so# de er % s%n tur st5ttet % den guddo##e,%ge "nd/ og so# %st -" creature,y "nder t%,&ake t%, s%ne sanser s%rk,er og dette deres s-es%e,,e $5,e,ser % seg se, . Dette synet kan %dereut %k,es og st5ttes -" grunn,ag a ana,og%er og re,as4oner/ so# %nn %,get den a,,erede -resentere h%erark%sk struktur % #ennesket se, . Dette er a den o--$atn%ng a "r egen $ortsatte eks%stens etter d5den a $,ere s%der % $orho,det. S-es%e,t tett er $5,gende as-ekterB H %s et &%,de % tankene "re/ knyttet t%, har#on%ske/ etter at den har &ort$a,t % 5yet $ortsatt etter,ater en Er%nnerungsnachk,ang/ so# trer %nn % en #er genere,, og h5yere s$:re a #%nner og tanker o# den genere,,e e,,er ho ed &e %ssthet/ kan % tro at noe t%,s arende %, #5te "re ho eds4akter / $orutsatt at de se, er har#on%ske o en$or en ,a ere terske,/ og at "re "nder der#ed etter d5den %nng" en h5yere s$:re a &renne %n % Gud. Dessuten kan dette synet %dereut %k,es og st5ttes -" grunn,ag a ana,og%er og sa##enhenger/ so# -resenterer "rt ,% % denne erden. !en det er dette s"nn $or n" he,,er snakk o# natur$%,oso$% og et re,%g%5st syn -" naturen/ so# et s-5rs#", o# -syko$ys%kk/ so# er % stand t%, " g% &are utgangs-unkter etter " ha sett &are hennes n" :rende t%,stand. * deta,4 %, du $%nne d%sse syns-unktene % #%n &ok JNend A esta e,,er det so# h5rer h%##e,en og etter,% et $ra stand-unktet o# syn -" naturen.J @ Te%,,e. 01F0/ og kortere % det nyeB JOn the Sou, s-5rs#",etJ % 01EA/ re-resenterte. Begynne,sen og det $5rste an,egget a den g4e,dende skr%$t har seg #ed de hensyn so# $re#g"r a de so#

ut %k,et &are % $or&%nde,se/ og s" se, $5,ge,%g kan det :re so# $5rer de# t%,&ake -" deres e% t%,&ake t%, de syns-unktene der.

(LVI. Sprs"%let o" hva slags psy ologis 'evegelse.

Har % kan ogs" a ta,e #ed de %kt%gste s-5rs#",ene % de %ndre -sycho-hys%cs o-t%, %sse grenser/ uten andre $orutsetn%nger o# %nnho,det a den -syko$ys%ske &e ege,se enn at den de,er so# $ys%sk &e ege,se/ de genere,,e %,k"rene $or $ys%sk akt% %tet/ s" so#/ #en % konk,us4onen/ s-5rs#",et o# deres (atur $ortsatt &,% urdert n:r#ere % noen $" ord. S-5rs#",et er de,t % ho edsak %nn % toB 0; kan $oreta &are &e ege,sene t%, et &este#t su&strat/ -syk%skS <; kan $oreta den -syk%ske &are t%, en &este#t ty-e/ arrange#ent/ $or# a &e ege,serS H a n" det g4e,der det $5rste s-5rs#",et/ s" du kan huske/ og det har #ange trodde synsk henho,d satt en s :rt eksk,us% su&strat so# er &are &are #ent $or " ut$5re de -syk%ske under,%ggende &e ege,sene/ uten " &ruke noen a de k4ente $ys%ske su&strater er %dent%$%sert kan/ og du har Under,ag dette tro,%g a g4ort na net ner 5s eter. Ho ed"rsaken t%, dette er tro,%g den so# du har tenkt noen a de k4ente $ys%ske #%d,er e,,er under,ag " :re &:rere a den synske/ &are du %kke ser en/ h a en uk4ent $ys%sk agent/ &5r det kuttet anner,edes se, under $ys%sk -,ass/ r"d t%, #er kunne / h or-" hans #enta,e #ag% $or " h %,e. !en h %s du $5,er deg ut %g4en $ra ser%en a $ys%ske agenter he,t/ s,%k at #an $"r he,t % #5rket % et ord/ h a det ska, &ety erken $ys%sk e,,er -syk%sk/ og etter,ater den grunn,eggende kra et o# -syko$ys%kk se, / so# er at de -syko,og%ske endr%ngene ,o ,%g #ed $ys%sk re,atert/ og de henger s" e$$ekt% t #ed en s,%k sa##en/ t%,,egg a under,aget t%,&ake % en hy-er?$ys%ske o#r"det s" g45r %ngent%ng annet enn oss trekke te--et ekk under $5ttene/ har %. For&,%r $e,,es -,att$or# uten " $a,,e -" s :rt genere,,e syns-unkter/ so# % har det satt o-- % %nn,edn%ngen a dette ar&e%det/ noe u$ork,ar,%g/ og % a,,e $a,, %nnen -syko se, so# $ester seg &are t%, sakens $akt%ske s%der/ %kke $ork,arende konge % h ordan noens%nne en $ys%sk su&strat a kan :re hans #"te " &e ege carr%er/ s" &are ekstern st%#u,ator &e %ssthets$eno#ener/ #en Erk,Tr,%chke%t er %kke 5kt/ #en #yster%et &are ,egger t%, et #yster%u# #er/ h %s % 5nsker " d%kte o-- en ny $ys%sk agenten so# s%n &ase/ uten " :re % stand t%, " s-es%$%sere h a det $5r #ent $or " ars,e de andre t%,rette,agte og har %ngen annen grunn $or s%n eks%stens/ so# &eho et $or " $ork,are h a so# er %kke der#ed $akt%sk &,% $ork,art. )a oss o--#erkso# -" %dereB h ordan er su--on%erte s:regne ner 5s eter ko##e %nn % ner e/ og h ordan du kan ,a den sa##e % d5den h %s det %kke er en genere,, $orde,%ng a ner er og organ%s#er er stad%g ,5stS Sku,,e nyo--rettede han $5rste sats/ h %s s%ste -assS Da han o--h5rer " :re en $ys%sk. A,,e s,%ke anske,%gheter #ang,er/ h %s #an antar at &e ege,sene a den sa##e genere,,e eter/ so# s-res a ekstern natur s,%k so# de organ%s#er so# kan &:re under

%sse/ o--$y,t % "re organ%s#er/ &et%nge,ser $5,e,se/ genere,,e $eno#ener a &e %ssthet. Dessuten er dette sannsyn,%g %s det uts%kt o er det #este a de so# noen gang har et k,art syn -" d%sse sakene. He,st " ta en %#-ondera&,e #%dde, $5r de -ondera&,e under,ag % denne -"standen/ kan % :re $or"rsaket a de $5,gende -unkter. A er$ar%ng/ er % n5dt t%, " urdere ner esyste#et so# ho edo nen a "re -syk%ske $eno#ener. *#%d,ert%d er o--rette,sen a det sa##e %kke er egnede/ t%,s arende &e ege,ser a -ondera&,e so# &,od $oreg"r % "re "rer/ t%,,ater %#%d,ert%d %ngent%ng so# h%ndrer " akse-tere noen &e ege,ser a en %#-ondera&e,n #%dde, der%. Den o--ste#thet a a,, ner e a e,ektr%s%tet/ noen t%, og #ed #ed ,ys og ar#e/ tyder -" at det o--h%sset a &e ege,sen a *#-ondera&e,n s-%,,et se, g4e,der ogs" %#-ondera&,e/ $eno#ener a e,ektr%sk $%sk og Du&o%sIschen stud%ene ko##er $ra andre k%,der ,agt st5ttende. Dessuten %ses det ner esyste#et so# et su--,e#ent t%, s%rku,as4onssyste#et/ so# $5rer dro--a&,e :sker/ og ,u$t e%ene/ noe so# resu,terer % ,u$ten/ h %s % anser det #ye $ast &este#t -" " -resentere arena $or &e ege,sene t%, en %#-ondera&,e agent. Fra den andre s%de/ #en en #" %kke o erse at det #o,eky,:re %&ras4oner a -ondera&,e :re s" ,%ten eksk,udert a arten a ner en/ so# %#-ondera&,e/ og at % et syste# a -ondera&,e og %#-ondera&,e de,er %kke godt kan ho,des s %ngn%nger a en/ uten at s"dan &:re andre/ %dere at ner esyste#et %kke kan o-erere uten #ed %rkn%ng a kretsen/ og en 5kt akt% %tet a sa##e en 5kt akt% %tet a s%rku,as4onen/ og der ed o--rettho,des k4e#%ske -rosesser $orutsetter/ der er n5d end%ge -ondera&,e de,er konkurrere ende,%g/ at arten a de st%#u,% hadde %ntet a ner er kan ogs" &,% eks%tert ed h4e,- a #ekan%ske og k4e#%ske st%#u,%/ og det er ,%ke #u,%g " sette ed &e ege,se a %#-ondera&,e #%d,er so# He%gha&,e He%gha&,e ed " $5re %#-ondera&,e #%d,er % &e ege,se. 8eg tror der$or at det er % er$ar%ng $ore,%gger a g45rende grunner $or " knytte akt% %teten % ner esyste#et genere,t og der#ed ogs" den -syko$ys%ske akt% %tet dera ute,ukkende t%, %#-ondera&,e. !en %,,e ogs" ha %#-ondera&,e agenter en -re$eranse/ %,,e det ,%ke e, sannsyn,%g at de %kke $"r det ed en e%endo##e,%ghet a s%n su&stans/ #en &are % s%n #"te " &e ege seg/ s" ,angt %kke s" raske osc%,,as4onene s" rask &e ege,se -ro-agat%ons % de o#r"dene a -ondera&,e k4ent so# %#-ondera&,e. Det $aktu# at $ra de -syko$ys%ske e,e#ent:re $or#,er/ $ors %nner #asse og &are staten a &e ege,se er #ottatt =T. **/ ka-.. 0E; er $akt%sk s :rt sannsyn,%g " st5tte antage,sen o# at det &etyr noe % det he,e tatt/ &are o# t%,standen % &e ege,se -" dette $e,tet. * t%,,egg er #u,%gheten strengt tatt %kke &enektet at de -ondera&,e og %#-ondera&,e sto$$er er deres s%ste e,e#enter sk%,,er seg %kke % henho,d t%,/ og h %,e s%ne $orsk4e,,er se, &are -" &et%nge,se a ordn%ngen og &e ege,se. Fortsett " ut$5re $or#odn%ng -" d%sse -unktene %,,e :re u&ruke,%gB det er t%,strekke,%g " ha #%nnet a #u,%ghetene. * eth ert t%,$e,,e/ se, o# de %#-ondera&,e sto$$er &5r ha en $oretrukket erd% $or den -syko,og%ske $eno#en ed s%n &e ege,se #"te/ at -ondera&,e %, a,,t%d :re det %kt%gste &etydn%ng $or organ%ser%ng a syste#er/ h or ed $or#en -" d%sse &e ege,sene &,%r &este#t. Og a&so,utt/ % en

$re#t%d%g genere,, #ate#at%sk ers4on a &egge/ organ%sas4on og &e ege,se/ :re %kke ua heng%ge a h erandre $or " $orst" og h"ndtere. Etter h er %sn%ng kan % erne under,aget a -syken er $ortsatt et ut&redt o er he,e erden og ko&,et a $e,,es kre$ter t%, et syste#/ og det andre s-5rs#",et ko##er $oran oss n" er o# Psych%c &are t%, en &este#t ty-e/ arrange#ent/ kan eta&,ere $or# a &e ege,ser. S%den % et at &e ege,sene so# $akt%sk er egnet t%, " &:re $eno#ener a &e %ssthet/ #en trenger " $a,,e &are under en %ss grad a ,% ,%ghet/ s,%k at &e %sstheten er s,ukket/ og har da % her ed natur,%g %s #u,%gheten er at #engden a &e %ssthet/ h or eks%stens og *kke &,%r h5rt/ %kke &are $or " g45re den #engde/ a heng%g a k a,%teten a den -syko?$ys%sk akt% %tet/ #en $or " sette d%sse % stedet $or &are #ed k a,%teten a de $eno#ener a &e %ssthet % $orho,d. Deretter enh er &e ege,se %,,e/ % enh er $or# og -" h %,ke su&strater det ogs" o--st"r n"r. de# #ed deres hast%ghet enten $5rste e,,er andre orden =der er #e,,o# etter @A og ka-%tte, @< har a,get;/ o erst%ger en %ss erd%/ et &%drag t%, &e %ssthet/ er det " g% "re e,,er andre t%ng e,,er en genere,, &e %ssthet/ og h er s-es%e,, $or# $or &e ege,se/ d s. dets %nteraks4on og sek ensen a $arts 5ye&,%kkene % en -os%s4on t%, " g4enno#$5re et -syk%sk $eno#en a assos%ert sk4e#a n"r den %nnko##ende % denne $or#en 5ye&,%kk sa##en o erst%ger en %ss st5rre,se erd%. P" en s,%k #"te t%, o ers % er det #ag%ske sta er so# okk(%t k#a%itet, h or kun det ene e,,er det enest"ende $or# $or 5 e,se er " #u,%gg45re #enta, yte,se/ og er en genere,,/ %kke &are -art%kke, $or #ennesker og dyr er gy,d%g/ -syko er #u,%g #ed t%,s arende &etydn%nger/ % % har en genere,,/ gy,d%g $or he,e erden $ys%kk og #ekan%kk. V% %, ut$orske ,o er -sycho-hys%cs hos #ennesker og de kan o er$5re t%, erden. Be %sst og u&e %sst % erden %, re-resentere &are to t%,$e,,er a sa##e $or#e,/ so# ogs" er &este##ende $or deres $orho,d/ og deres o ergang % h erandre. En s,%k t%,n:r#%ng %, s%kkert %kke &,% &e %st -" annen #"te enn ed " &,% g%tt $u,, t%,$redsst%,,e,se % et ut %k,et -syko$ys%kk. Dette &e %s/ 4eg kan %kke k45re akkurat n"/ #en 4eg tror at det %, $5re t%, -rogress% ut %k,%ng a -syko a seg se, / s%tt $5rste $ors5k/ 4eg a s,utter #ed dette $4ernt -ros-ektet.

&istoris og til'ehr. (LVII. &istoris .

Fakta % de o#r"dene a -syko$ys%kk har &,%tt o&ser ert % u#%nne,%ge t%der/ og #an kan %kke snakke o# en %ss &egynne,sen a denne ,:ren s" ,angt. !en h %s 4eg sku,,e r%nge noen/ den $5rste to,kes en rekke s,%ke $akta/ ko#&%nert/ og ,agt enda s" #ye nye $akta % en s,%k $or&%nde,se at -syko$ys%kk har &,%tt styrt %nn % &anen $or " &,% en

sa##enhengende eksakt %tenska-/ s" %sste 8eg %ngen r%ngere enn EH 6e&er $or " ne ne/ det er %kke &are noen gang har hatt % tankene #ed st5rre k,arhet og % st5rre genera,%tet enn noe #enneske $5r ha#/ at her er et $e,t $or d%#ens4oner or,%ege/ #en ogs" denne tanken % st5rre grad og #er e,,ykket enn noen har &rakt ha# t%, " ut$5re. Bortsett $ra anr%k%ng a -syko a #ange s-es%e,,e $akta/ sky,der % ha# den $5rste sa#t%d%g k,art og noe genere,, utta,e,se $or -syko,og%sk?grunn,o #ed er$ar%ngs -r5 et%d/ og en e,,ykket og $rukt&art g4enno#$5r%ng a en #etode $or #",%ng a $5,so#heten ed nesten a,,e kretser a sensas4on/ so# $or &este##e,se a denne ,o en har se, &%dratt. Hans unders5ke,ser er de, %s % hans >ro&rammata 5o%%ecta, FAS'. ***/ % 01F0/ de, %s hentet $ra denne og #ange ut %det =g4eng%tt $ra 6agners $ys%o,og%ske ord&ok; h %s t%tte, er a,t$or s#a, $or %nnho,det % s%tt ar&e%d -" &er5r%ng og $5,e,se a $e,,esska-. (oen kostt%,skudd kan &,% $unnet % de ra--orter o# Sachs Soc%etTt/ 01F</ s. 1F $$ * s" ,angt so# hans %n$or#as4on og $ors5k -" -syko,og%sk konst%tus4on/ a g4ort 4eg na net hans/ k45-/ de er a #eg % n%ende +o##un%sert ka-%tte,/ og akkurat so# de andre store $orde,ene ed t%d,%gere o&ser at5rer &,%tt ut$or#et % deta,4 t%, $unn a denne ,o en/ so# na net Bouguer/ Arago/ !asson/ krysta,, hea,%ng/ so# a,,e $orho,der seg t%, o--$atn%ngen a ,ys.Ska, n" $" en ko#-,ett h%stor%kk o er -sycho-hys%cs er g%tt s" #ange na n %, &,% ne nt/ so# $ester seg t%, :r erd%ge unders5ke,ser % $e,t a -syko$ys%kk. Og tro,%g &,ant de nyeste $orskere genere,t en%ge o# He,#ho,t9 grunn a hans #ange gen%a,e stud%er og %kt%ge $unn % o#r"dene ,ys/ Scha,,es/ ner er/ under %sn%ng/ og Du&o%s hans na n $re#$or a,t $or s%n &ane&rytende $orskn%ng -" den r"dende % de ner esyste# e,ektr%ske kre$ter ed s%stne nte stud%er/ n"r #an ska, &ruke $or n" &are % $ys%o,og%/ #en en gang ska, ogs" :re &,ant de %kt%gste doku#entene % de %ndre -syko$ys%kk. A dette &,e skre et/ #en re$ererer g4erne t%, den -syko,og%ske #",estokken/ &egrenser 4eg #eg se, $o,gends ogs" ut h a det sa##e er $orut $or det/ de $or"rsaket seg og har &este#t s%n gang/ g45res k,art. De eks-er%#ente,,e -resedens sa##e % denne sa##enheng den #ate#at%ske a $orskerne Bernou,,% ne nt a,,erede % $orordet t%, den $5rste de,en a dette doku#entet =)a-,ace/ Po%sson;/ Eu,er =Her&art/ Dro&%sch;/ Ste%nhe%, =Pogson; er $or " #%nnes/ $orutsatt at det sa##e er a,,e de #ate#at%sk $unks4on der -syk%ske og $ys%ske ar%a&,er er knyttet sa##en % den $orstand a 6e&er ,o / har $or ,engst -,assert Bernou,,% #ed hensyn t%, a heng%ghet a form(e mora% a form(e f"sikk, Eu,er % $or# a a heng%ghet a $5,e,sen a &anen a %&ras4ons$rek enser/ krysta,, hea,%ng % res-ektere seg st5rre,sen -" st4ernen/ so# kan o ersettes t%, sensas4ons st5rre,ser -" $oto#etr%ske erd%er a st4ernene. Bernou,,%?-r%ns%--et % $orho,d t%, a heng%ghet a form(e mora% a form(e f"sikk, $5rst % 0G@1 eta&,ert a Bernou,,%/ Th */ s. <@E dr5$tet/ og rekken/ so# Bernou,,% der -" )a-,ace og Po%sson $unnet tanke :rt. +ansk4e det er rart dette -r%ns%--et her $or -syko$ys%kk % kra et tatt " $%nne. Fakt%sk er det %#%d,ert%d #" en t%,strekke,%g genere,, $or# dera er underordnet. Ford% en form(e mora%&etyr #en/ so# t%d,%gere he det/ s%ste %ngent%ng #er enn g,eden so#

har s4e,en t%, ytre 4ord%ske gods/ den form(e f"sikk so# &etyr e$$ekt% $ra uten denne g,eden/ og den t%d,%gere tar der$or ganske stedet a sensas4on/ g45r s%stne nte a st%#u,ans en/ og he,,er %kke form(e mora% he,t % sa##e $orstand so# en $unks4on a form(e f"sikk &ehand,et a Bernou,,%/ so# % anser $5,e,sen a st%#u,us/ og det er den sa##e ,o en/ so# &egge er knyttet. Fastsette,sen a $unks4onen $or a heng%ghet a $5,e,sen a &ek %nter a,,er -" -rosenter a $rek ensene a Eu,er er % Tentamen no#ae t+eoriae m(s 0G@2th -. G@ sk4e/ s" &are et "r a senere dato enn utar&e%de,sen a Bernou,,% Pr%nc%-es. Senere Her&art 0; g4e,der ua heng%g a Eu,er t%, den sa##e o--$atn%ng a #us%ka,ske %nter a,,er/ og dette t%, s,utt a Dro&,sch <; %kke &are &asert -" er nytt % en genere,, #"te/ #en ogs" a hensyn t%, det sa##e g4entatte ganger understreket og #er EntH%cke,ungen &,%tt knyttet t%, det/ so# % er en a #est %nteressante T. **/ ka-.. @A har g4eng%tt/ uten d%sse stud%ene h%tt%, $unnet $ort4ent o--#erkso#het.
0; <;

de %kt%gste -unktene % #eta$ys%kk. GXtt%ng. * 01AG. D. 0L 6orks ***/ LE;

A&hand,. den 8a&,on. Gese,,sch. / 01LE. S. 0A2 og A&hand,. d +%ngs. Sa]on. Gese,,sch. / 01F<. Vo,u#e *V/ s%de 0 =Pogg. Ann. 3'. @GF;

+o#&%nas4onen a $re#ragende st5rre,sene #ed de $oto#etr%ske %ntens%teter a st4ernen a en ,ogar%t#%sk $unks4on er ua heng%g a h erandre ed Ste%nhe%, @; =01@G; og Pog?s5nnen L;=01FE;/ #ens %kke d%rekte -" 6e&er ,o / #en -" den re,aterte er$ar%ngs &,%tt $asts,"tt % stedet ha en geo#etr%sk ser%e #ed $oto#etr%ske %ntens%teter a st4ernene t%, ar%t#et%sk -rogres4on a st5rre,ser.
@;

e,e#enter a ,ysstyrke#",%nger % A&hand,. den Ba%er. A'AD 01@G. Vo,u#e **/ s. <<
L;

*nnka,,%ng t%, den konge,%ge astr. Soc. * 01FE. -. 0L/ heretter re$erert t%, % ra--ortene $ra Sachs Soc. * 01F2. S%de E1

Utar&e%de,sen a ,ogar%t#%sk $unks4on % henho,d t%, d%sse re,as4onene er a a,,e de ne nte $orskerne a&so,utt %kke sk4e $ra syns-unkt a en -syko,og%sk #",/ #en %$5,ge andre store -art%k,er syns-unkt/ og har s%den &,%tt %kke &asert -" et -syko,og%sk n% "/ noe so# er/ $ra naturen a de unders5ke,ser og saker noe so# $5rte t%, danne,sen a denne $unks4onen/ ,ett $ork,art. S"/ se, $5,ge,%g/ at h %s den ,ogar%t#%sk uttrykk $or a heng%ghet a form(e mora% a form(e f"sikk stede so# under den genere,,e #enta,e !a7-r%n9%-e kan anses rea,%sert dette #"tte &egrunnes se, $ra den andre s%den/ #en kunne %kke rett$erd%gg45res a det $aktu#. !",%ng o--$atn%ngen a #us%ka,ske %nter a,,er % henho,d t%, deres a heng%ghet a -rosenter a $rek ensene/ se, $5,ge,%g/ noens%nne kunne :re en grunn/ $ord% $5,e,sen

a ,yd %nter a,,er/ ekse-s4one,t/ a andre -syko,og%ske ar%a&,er/ har s%tt #", a,,erede % seg se, C *ngen andre enn en a,en so# to,, skatt a,,erede er adsk%,t/ $or " &,% #",t a en annen $5rste s5ker/ h or de %kke er adsk%,t. * stedet $or at det kan der$or o--tre her $or " s5ke et #", -" den -syko,og%ske ed $ys%sk &are/ ar det &are " k45-e en a,,erede ua heng%ge a h erandre g%tt $ys%sk og -syk%sk n% " t%, et annet. S" o--ga en #ed Eu,er er $akt%sk &,%tt tatt/ s" det $5r % g"r %nn % dette $orho,det/ etter sa#r"d #ed -rosenter a sensas4on/ s%er =s. G<;B JE] \uo %nte,,%g%tur/ %nter a,,u# %ta esse de$%n%endu#/ UT s%tte #ensura -,ate R%#%n% %nter? SO(U! acut%ore# et gra %ore# J/ og $ors5ker " %se $re# uansett urder%ng a %&ras4ons$orho,d at su##en a det so# o--$attes so# %nter a,,ene #e,,o# tonene en og b, b og c %nter a,,ene #e,,o# en og c kan settes ,%k. Ogs" Her&art og Dro&%sch g45r at $ra og #ed den #ate#at%ske $orho,det #e,,o# $5,e,sen a %nter a,,er og %&ras4ons$orho,d &ruk/ #en uten " s5ke #", -" den $5rste &are % det og " utnytte dette $orho,det % s%n #ate#at%ske -syko,og% % $or# a en -syko,og%sk d%#ens4onB #en det er sannsyn,%g " EntH%cke,ungen a Dro&%sch %nneho,der a,t kan ut,edes $or under %sn%ngen a #us%ka,ske %nter a,,er s-es%e,t $ra dette $orho,det. * en $5,e,se a h a de #us%ka,ske %nter a,,ene/ er sant a %nter a,,er -" ste,,ar stor,e%kar. Trenet 5ye a astrono#er hadde :rt % stand t%, " a g45re $or en annen Unntak d%sse %nter a,,ene se, uten hensyn t%, de under,%ggende $oto#etr%ske $orho,d/ og det g4a,dt %kke &are $or " $%nne #", -" $5,e,sen a ,ys/ #en &are dens $orho,d t%, de $ys%ske d%#ens4onene g%tt a andre og $or astrono#% -rakt%sk " &ruke/ og % henho,d t%, den kon ens4one,,e #"ten " st%,,e o-- -" st4erne?s%9%ng/ uttrykk $or dette $orho,det tok se, &are % #otsatt $orstand enn det &urde ha :rt t%,$e,,e/ %,,e &etydn%ngen a en sensas4on t%,taket har 5nsket det/ $orutsatt at de $re#ragende st5rre,ser etter reduseres/ #ens de $oto#etr%ske %ntens%teter 5ker. Deretter kan #an s% at -ro&,e#et #ed den #enta,e d%#ens4onen &,e o--,5st % en $orstand/ t%d,%gere enn $5res n"r ,5sn%ngen ar a,,erede %nk,udert % o--st%,,%ngen a ,ogar%t#%sk $unks4on a de o enne nte $orskerne. O-- t%, %sse grenser/ se, sagt &are $or en gang/ &,e o--,5sn%ngen hen %ser &are t%, noen &egrensede o#r"der uten as-ekter og $akta/ so# %,,e ha #u,%gg4ort en genera,%ser%ng/ og $or det andre/ &,e ,5sn%ngen &asert ene og a,ene -" 6e&ers ,o / uten hensyn t%, de &egrensn%nger so# sa##e e#ne/ og uten en genera,%ser%ng -r%ns%-- $or s,%ke t%,$e,,er der denne ,o en g4e,der %kke/ og $or det tred4e/ &,e g%tt -" grunn a #ang,ende hensyntagen t%, at det k,ages -" og $orsk4e,,en terske,/ t%,taket kun $or sensas4ons$orsk4e,,er/ %kke a&so,utte sensas4oner og o--$attede $orsk4e,,er/ heretter &are $orsk4e,,en $or#e,en/ %kke #",%ng $or#e, og Untersch%eds#a7$or#e, re%st/ og $4erde/ det ar en #ange, -" syns-unkter/ " o er$5re #",%ngen e,,er !a7-r%n9%- $ra ytre t%, %ndre -syko$ys%kk og her ed grunn,eggende as-ekter $or d%sse egne *$5,ge d%sse re,as4onene/ $or ekse#-e, ed en #er n5yakt%g &este##e,se og ut %de,se a de -syko$ys%ske #",e#etoder/ tror 4eg at -syko$ys%kk har &,%tt ut %det % dette doku#entet/ #ed denne ut %de,sen/ #ange nye -ros-ekter/ #en sa#t%d%g nye -ro&,e#er har "-net $or at angre-et de, %s her er/ % ,%khet #ed den grunn,eggende

strukturen a $5,e,se #",/ stud%et a h %,ke %ndre $ys%ske $orsk4e,,er a heng%ge -syk%ske $orsk4e,,er % de u,%ke sanseo#r"der/ re-resentas4onen a noen a de %kt%gste $orho,d a de %ndre -syko/ #en er $ortsatt ,angt $ra en $u,,stend%g ,5sn%ng. Deretter er det sannsyn,%g " t%,&y en %ss %nteresse og enda noen -oeng % ,:ren/ h %s 4eg r%nger ,%tt n:r#ere start og utstyr so# har g4ort he,e denne unders5ke,sen. T%, " &egynne #ed en sa##en,%gn%ngB )a oss anta at en so# st"r -" en s%rku,:r -er%$er%/ s5ker han en t%ng/ det er et skr%tt &ort $ra ha#/ #en han st"r #ed ryggen #ot det og g"r g4enno# he,e ,ang s%rke, $5r det #ange t%, s,utt/ etter " o er %nne %nnsats % denne saken ko#/ #ed undr%ng ser at han trengte &are " snu seg rundt $or " $" det sa##e/ og a&so,utt %kke " ha he,t den sa##e % det so# han $5rst trodde. Dette sk4edde #ed #eg #ed ut$orskn%ngen a den -syko,og%ske d%#ens4onen. !en h %s 4eg kan e%en 4eg re%ste t%, %kke angre -"/ $ord% denne #"ten har g4ort #eg t%, " %nnse den $u,,e %rkn%ngene a !a7-r%n9%-s h a den korte e%en $ra 6e&ers ,o og Eu,ers $or#e, %kke hadde :rt % stand t%, genere,, #enta, !a7-r%n9%-e.S" %dt 4eg s" #"tte g" s" ,angt t%,&ake so# det $5rer $re#. Fra u#%nne,%ge t%der/ %sn%ng a en g4enno#gr%-ende $or&%nde,se #e,,o# kro-- og s4e, %et t%, dette og tenke % $or# a en do&&e, utg% e,se a den sa##e grunnen er/ so# 4eg ed $5rste +a-%tte, % dette doku#entet har $ork,art kort/ %ntroduserte seg $or #eg % ,5-et a " skr% e et #anus =Nend?A esta;/ so# er &asert -" dette synet/ er o--ga en " $%nne en $unks4one,, sa##enheng #e,,o# de to #od%/ e,,er #ed andre ord/ -" en ,%gnende #"te/ enn $ys%kk har $unnet at a heng%ghets$orho,det $or Far? :re/ og %ntens%teten a ,yset/ -%tch?og tone n% "et a ytre $ys%ske $orho,d s,%k at det sa##e &este##e de %ndre $ys%ske $orho,d so# g4e,der $5,e,sen d%rekte knyttet. F5rst o--#erkso#heten t%, under %sn%ng de k ant%tat% e $orho,dsta,, #ed #%ndre $ys%kk g45r a,,e grader%nger a k ant%tat% e re,as4oner er a heng%g/ og uten s" enn" har en k,ar %dV o# o#$anget a -syko,og%ske ar%a&,er/ 4eg $5rst trodde $ord% %ntens%teten a #enta, akt% %tet kan godt endre seg % styrken -" a deres under,%ggende $ys%sk akt% %tet/ so# 4eg ansThe a deres k%net%ske energ% so# #",es/ g"r u$orho,ds#ess%g. Denne %deen &,e 4eg &:rer rundt #ed #eg % ,ang t%d/ #en de ko# t%, %ngent%ng/ og 4eg ,ot henne ,%gge t%, s%st. Senere ko# 4eg t%, " $ork,are %sse grunn,eggende sa##enhenger #e,,o# kro-- og s4e, og #e,,o# ,a ere og h5yere "nde,%g ed $orho,det #e,,o# ar%t#et%sk ser%e a ,a ere og h5yere orden sk4e#at%sk =4$r. Nend?A esta **/ @@L;C sa##e $or#", t%,&5d seg se, / % #ange henseender enda #er hens%kts#ess%g/ re-resenterer geo#etr%ske rekker %deen o# " erstatte &are sk4e#at%sk/ %sse %,k"r tro,%g %,,ustrerende/ #en %kke akkurat s,"ende re-resentas4on " %nne uttrykk $or den %rke,%ge $orho,d a a heng%ghet #e,,o# s4e, og kro--/ -resser #eg -" dette -" nytt -"/ #en sk4e#aet $or den geo#etr%ske rekker n" $5rt #eg =<< okto&er 01FA o# #orgenen % sengen; etter en noe u&este#t tankegang -" den $orho,ds#ess%ge 5kn%ngen % $ys%sk ,e ende kra$t/ e,,er , h %s - " g45re er ,e ende kra$t % den grad a 5kn%ngen a den t%,h5rende %nte,,ektue,,e %ntens%tet. S" dette $or#",/ det s,o #eg at h %s den k%net%ske energ%en % kro--en kan :re tenkt o--sto ed " su##ere deres a&so,utte NuHKchse a en %ss start erd%er/ og sannsyn,%g %s den s4e, so# %, o--su##ere det $orho,ds#ess%g NuHKchsen $ys%sk akt% %tet % s%n s,ekt/

-syko,og%sk %ntens%tet so# *ntegra, a&so,utt #enta, NuHKchse kan anses/ so# t%,h5rer den $orho,ds#ess%ge NuHKchsen -" en $ys%sk s%de. Dette ar den grunn,eggende $or#e,/ og so# %ntegra,et a det sa##e/ #",%ng $or#e, u#%dde,&art. So# den $5rste &ekre$te,sen 4eg ,a #erke t%, det sa##e so# ge %nsten a den o--$atn%ng a ,ys ed h erdags,%g er$ar%ng henger etter $orsterkn%ng a det $ys%ske ,ys st%#u,ans og noen gang g%tt NuHKchse &,% o--$attet den s akere -" st%#u,%/ h er sterkere st%#u,% de o--st"r/ uten at 4eg engang det eksakte uttrykk $or dette Fakt%sk % 6e&ers ,o k4ente/ s,%k at &are en skar- -r5 et%d a $or#e,en er #u,%g. !en det %rket $or #eg #ed denne $5rste $ortsatt e,d%g #ye genere,t/ ho,der &ekre$te,se -" en gang/ 4eg t%,st"/ " "-ne en enor# -ers-ekt% / og % dag ser 4eg dette -ers-ekt% et $oran #eg etter &are et ,%te skr%tt er tatt % o#r"det #ed dette doku#entet de "-net. Ved $5rste 4eg &eky#ret $or det $aktu# at $5,e,sen etter #",%ngen $or#e,en " a,,erede ganske $ors %nner/ so# de ,e ende kra$t - / h ora det er a heng%g/ 4eg re-resenterer -" denne o#stend%ghet % $eno#enet s5 n og det u&e %sste $5,e,ser og her ed en ny s,"ende &ekre$te,se -" $or#e,en $ant at #%n tro -" so,%d%tet og $rukt&arhet a sa##e a,,#ent 5kt. For " o--n" dette/ husket 4eg $ra a hand,%ngen a Dro&%sch =01LE; at Eu,er/ Her&art og Dro&%sch &,e $akt%sk ko##er %kke $or %ntens%teten a $5,e,sen/ #en $or #engden a notatene t%, esent,%g sa##e $unks4on/ so# 4eg har :rt ,edet a d%sse hensyn/ og h %s a,,erede Begge synes %kke synony#t/ so# tross a,t ar en st5ttende 5ye&,%kk er der/ #en ogs" #engden a toner %nneho,der en k ant%tat% 5ye&,%kk. Den $e,,es underkaste,se a h5yde og styrke under sa##e $unks4on #e s%kkerhet og genere,t $5rst sa#t%d%g $orsterket den sa##e. !ed a,, Iso# se, $5,ge,%g &,e %ngen -syko,og%sk t%,taket &erett%getB #en he,e o&ser as4on ,ed he,,er #ange, -" en skar- grunn,eggende konse-tet $or den #enta,e d%#ens4onen. 8eg antok NuHKchse $5,e,sen g" den re,at% e NuHKchsen den ,e ende kra$ten % -syko$ys%ske &e ege,se e,,er det st%#u,erende st%#u,ans -ro-ors4ona,/ #en so# %ser seg/ 4a h a noens%nne er &are " &,% $orst"tt at de ko##er t%, de# % $orho,d/ s" ,enge % $ortsatt %kke ha #enta, ska,a/ h a g45r den &ygger -" en s,%k $orutsetn%ng $or#,er og s" ,enge dette %kke er t%,$e,,eS

* ,%sten o er $unks4onen $or &anen ed Eu,er og hans etter$5,gere/ &,e dette -ro&,e#et %kke he et $ord% de $ortsatt %kke g45r ko# % $orgrunnen. Eu,ers $or#e, re$ererer %kke t%, a&so,utte st5rre,sen a $5,e,se/ #en t%, $orsk4e,, $ra det sa##e/ %kke styrke/ #en -" det n% " h or $orsk4e,,ene % &anen/ #en har/ so# a,,erede ne nt/ #eget $orsk4e,,%g her% ed $orsk4e,,er % %ntens%teten a deres &etyde,%g grad % seg se, og %ngen t %, o# at $orsk4e,,en -" $5,e,sen a en okta t%, en annen er a sa##e st5rre,se/ og an ende,sen a d%sse %nches a den #us%ka,ske ska,aen/ #ed s%ne undera de,%nger er k4ent $or a,,e. Der$or ar det nok $or Eu,er " %se at su##en a det so# o--$attes so# %nter a,,ene #e,,o# tonene en og b, b og c %nter a,,ene #e,,o# en og c kan ,%kest%,,es " sto,e -" den d%rekte o--,e e,sen a a,,e/ so# a sk4er #ed ha#. !en h a er$ar%ng hadde -ro osert n"r det ar n5d end%g " ta det t%,s arende $orho,d $or %ntens%teten a $5,e,se % kra $or " rett$erd%gg45re en #",%ng a denne/ noe so# &%drar

%kke a,ene % seg se, / % dette $orho,detS Unders5ke,sen Ste%nhe%, er -" $re#ragende st5rre,sene ar %kke k4ent $or #eg/ og %,,e :re ,%tt her har &"ret $rukter/ da det %kke ar &asert -" &"de en ,o enn -" en kon ens4on o# ranger%ngen/ $re#ragende st5rre,sene/ ar a so# %kke er &e %st at de #ed en -syko$ys%ske ,o er sa##en$a,,er t%, h e# Ste%nhe%, se, har s%n $or#e, %kke er satt #ed 6e&ers ,o er % $orho,det. Den grunn,eggende $or#e,en og #",%ng $or#e, h %s a,,erede satt/ s" $,5t " s% s" $ortsatt % ,u$ten. He,t $ra &egynne,sen ar 4eg ute etter n" anske,%g ed $5,gende o&ser as4on #5te. Senk%ng og he %ng/ ,%kest%,,%ngssaker/ grenset%,$e,,er % o--,e e,seso#r"der kan urderes/ uten se, " ha et #", -" sensas4on/ #en "re $or#,er %nk,uderer noen konk,us4oner #ed hensyn t%, s,%ke saker so# at $5,e,sen $ors %nner -" et ende,%g t%,taks erd%er og ed h5ye t%,taksn% "et $or en g%tt 5kn%ng a st%#u,us re,at% t ,%te okser. (" H %s d%sse s,utn%nger a $or#,ene $ortsatt uten #", -" sensas4on % o--,e e,sen &ekre$te/ % kan eta&,ere et #", -" d%sse $or#,ene seg se, ed en genere,, s5knad % d%sse re,as4onene se, &are -" antage,sen a retten/ d s. r%kt%g or%entere oss % er$ar%ng/ d%#ens4ona,e re,as4oner kan $%nne sted #e,,o# st%#u,us og $5,e,se % $or#,ene. Det er s"/ s" 4eg sa t%, #eg se, / det eneste a g45rende/ " #erke de &eHThr&aren a,,erede uten #", s,utn%nger a $or#,er sa#t #u,%g og % #%nst #u,%g %dere eks-ans4on/ % rekke$5,ge/ den d%#ens4ona,e $orho,det #e,,o# st%#u,us og sensas4on/ so# er %nk,udert % $or#,ene $or notater $or " ho,de. Se, n" ho,der 4eg dette synet egent,%g %kke ut%,,ate,%g/ #en #ang,et henne h ordan 4eg ,%ker " t%,st" skar-heten at 4eg ende,%g =ka-%tte, G/ 0G/ @0; -" grunn a den #enta,e d%#ens4onen/ tror g4enno# reduks4on t%, o&ser as4on " ha :rt ,%kest%,,%ngs t%,$e,,er #%ndre sensas4on $orsk4e,,er % u,%ke de,er a st%#u,us ska,a/ og he,,er %kke ar &eHThr&aren a,,erede uten #", genere,,e konk,us4oner a $or#,ene %kke s" ,angt ut %det t%, " %se o&4ektet so# st5ttes t%,strekke,%g. * #e,,o#t%den/ 4eg sendte etter at o&4ektet ar s" ,angt $re##e % 01FA so# -ro$essor 6. 6e&er % GXtt en a hand,%ng o# " &e o# en do# o# h or 4eg anerk4enne,se a den s :rt store #ange, % resonne#ent og g4enno#$5r%ng a o&4ekt/ #en uttrykte h"- o# at %deen kan Jen ,ykke,%gJ " :re. Det er en $e,,es -,att$or# du %, %kke ,ese uten %nteresse og %nstruks4on en -assas4e % hans s ar/ so# har &,%tt a g45rende $or #eg se, % he,e $re#dr%$ten % etter$orskn%ngen. JDet g45r #eg =han skr% er under den 0< dese#&er 01FA; er en -r% at g,ede " ,ese d%tt ar&e%d/ og 4eg ,a den $or #eg s-5rs#",et he,t "-ent s-5rs#", h a %nntrykk &r%nge $re# ar&e%det t%, andre og anser #eg se, enda #%ndre " &,% urdert/ h or ,angt %tenska-en %, der#ed ytter,%gere $or$re##et &etyde,%g. Ska, 4eg % $erd #ed " s% noe/ synes det $or #eg den grunn,eggende %deen so# he,het ut$5rt r%kt%g og o&ser ant/ #en 4eg %,,e $5r h"nd $ortsatt ha &eky#r%nger $or " ka,,e det en ,ykke,%g. B,ant g,ad 4eg $orst"r ne#,%g . o# %deen sa##en$a,,er #ed $unn a nye Fakta/ so# er en -res%s o--$atn%ng stand/ og t4ene t%, %deen t%, s:r,%g st5tte %deen o# &5,gen teor% o# ,ys/ so# res%terte Eu,er/ ka,,er 4eg o&ser ant og korrekt/ #en %kke $orn5yd/ den sa##e %deen so# det &,e g4eng%tt a Fresne, og #5tte #ed o--dage,sen a %nter$erens$eno#ener/ 4eg ka,,er ,ykke,%g. stede % d%ne o#r"der/ kan o--dage,sen a s,%ke Fakta :re s :rt

usannsyn,%g/ #en #u,%g/ noe so# g4ens-e%,es a eks%sterende Fakta/ $or ekse#-e,/ at $e#te og $4erde t%, okta en so# ut$y,,er ho ed tred4e og #%ndre tred4e?$e#te akkurat det st" ua heng%g a a,,e akust%ske teor%er &asert -" den u#%dde,&are $5,e,sen a ,yd. Bare g4enno# en s,%k Fakta/ etter so# de st5ttes d%sse %deene %rke,%g ta et $ot$este % %tenska-. hen %ses n" t%, Eu,er #en %deen &5,geteor%en &,e ut %k,et $5r s,%ke s-es%e,t st5ttende Fakta #a,er/ &are s" du ut %k,%ngen a %deen og &ruk a eks%sterende t%,,ate,ser $or d%n st5ttej Den %rke,%ge suksess/ der%#ot/ er a heng%g a o# du er he,d%g nok t%, at den st5tter nye Fakta :re snart $%nne det. S" ,enge dette %kke er t%,$e,,et/ #" ut %k,%ngen ho,des enda #er genere,t. J Tru$$et a den cogency a d%sse d%ktert a en dy- %nns%kt &e#erkn%nger/ n5yde 4eg #eg se, -" den t%den/ t%,$e,d%g og kort $orte,,e at %deen % en skr%$t so# %kke er tegnet a n5yakt%ge etter$orskn%ng he det F; / #en ar ute he,t s%den $or de Fakt%s so# 6. 6e&er rette o--$ordret t%, " g45re %deen o# en g,ad $or " :re % stand t%, " $%nne ,enge uten s,%kt. Ende,%g husket 4eg so# en grunn,eggende eks-er%#enter $or #er n5yakt%g -r5 et%d/ t%d,%gere grunn,agt -" #er age &etraktn%nger/ For#u,a / so# danner so# grunn,eggende $or#e,en $or start-unktet $or #",%ngen/ d%sse -r5 e,sene #ed ,yset/ so# er % den n%ende +a-%tte, %ses/ $ord% 4eg &andt snart ekt t%,s arende eks-er%#enter so# har okku-ert #eg s%den $,ere "r/ s" o--daget 4eg at det 4eg ar ute etter og &are #5yso##e,%g antas " ha der 4eg t%d,%gere har o ersett k,art ordtaket o# og eks-er%#ente,,e &e %s $or ,o en t%, h a det g4orde #ed #eg/ etter &roren t%, den so# ga #eg de 6%nk/ a,,erede o-- t%, %sse grenser/ ar t%, stede/ st5tte Vo,k#anns/ o--dage,sen a !assonIschen eks-er%#enter/ et resu,tat a etter$orskn%ngen a est%#er%ng a ste,,ar st5rre,sene/ o--stod ,agt " ut %de $e,tet a eks-er%#ente,,e &ekre$te,ser a 6e&ers ,o / og hensynet t%, en $ors5#t dato h erdag der henger he,e natten s%den a s4e,en/ den #ang,er su--,e#ent t%, de eks-er%#ente,,e doku#entene so# $5,ger #ed/ so# syntes n5d end%g $or #eg " rett$erd%gg45re den -syko$ys%ske #", $unks4on. Hens%kten er " sa#,e #etoden $or rett og ga,t t%,$e,,er og #etoden $or g4enno#sn%tt,%g $e%, t%, -syko#",e#etoder og $or " utnytte so# s"dan/ og her ed $or,enge h4e,- a #er genere,, -ro-os%t%on a eks-er%#ente,, doku#entas4on ,yktes.
L;

Nend A esta **/ s. @E1

V%, n" ha ,att denne ar&e%dskre ende #"te " g45re %deen o# den #enta,e d%#ens4on t%, en J,ykke,%gJ. So# du kan se/ ar det -assas4e so# $5rte t%, -syk%ske !a7-r%n9%-e/ det #otsatte/ so# har ste#-,et s%n -resentas4on her. Det ar en de, a %ndre -syko$ys%kk/ so# ga o--ha t%, den $5rste/ og $akta % de ytre -sycho-hys%cs &egynte &are ,ed et datterse,ska- $or " st5tte de# syns-unkt. Her er resu,tatet $ra den $ronten er hentet %nn $ra de ytre -syko$ys%kk og &are are noen $" skr%tt %nn % de %ndre -sycho-hys%cs &,%tt satt % den. O--ga en ar " &egynne #ed %kke $ra det -unktet er " $%nne en -syk%sk n% "/ #en $or " s5ke et $unks4one,t $orho,d #e,,o# den $ys%ske og -syko,og%ske/ h or de genere,,e a heng%ghets$orho,d re-resenterer det sa##e g4e,der $or h erandre. Her

er den -syko,og%ske n% "/ h a so# &,e $unnet -" denne #"ten/ er g4ort t%, unders%den en teor% o# d%sse $or&%nde,sene/ so# er ut %,so#t #er hens%kts#ess%g og o er&e %sende -assas4e. S" 4eg ,%tt $,aks #"tte ta denne -assas4en $ra &egynne,sen/ s" ,%te 4eg har ,yktes/ de #est grunn,eggende -unkter a sa##e sa##e &egynne,se t%, graden a k,arhet og &e %s $or " &r%nge/ t%, #%nst st5rre de, a det her/ so# 4eg h"-er/ er t%, stede/ og du %, ne--e se det #este a ka-%t,ene % dette doku#entet/ s" #ye kre$ter og &ear&e%de det har kostet de#. Ogs" her %, 4eg g% god t%ng. To,kn%ngen a de -os%t% e og negat% e tegn -" #enta,e erd%er -" &e %sste og u&e %sste t%,&udt ,%tt so# en n5d end%g re-resentere/ og s" tenkte 4eg at 4eg &egynner " ta det so# en genere,, gy,d%ghet. !en t%, det genere,,e t%,$e,,et a sensas4ons $orsk4e,,er -asser denne to,kn%ngen %kke/ og dette %rket $or #eg en t %,so# #ate#at%sk uo erensste##e,se at #en/ tror 4eg/ % d%skus4oner a <@ +a-%tte,et %ser he,t ,5$tet. ? )ong det g4orde #eg $,au at su##er%ng a -os%t% e #ed negat% e &e %ssthet erd%er $or u,%ke -unkter/ #e,,o#ro# e,,er -er%oder er u&ruke,%ge resu,tater/ #en/ #en kan g45res su##er%ng a -os%t% e og negat% e erd%er $or seg se, . !en d%skus4oner % det <A. +a-%t,et %ser etter #%n #en%ng/ tyde,%g nok at dette s" he,t %nn % det he,,er sk4er % de k4ente #etoder $or an ende,se a #ate#at%kk/ at &are $ord% du kunne se en s5y,e a deres an end&arhet t%, -syko,og%ske ar%a&,er % det. ? At eksten a en st%#u,us er " ta ganske $orsk4e,,%g/ a,t e$ter so# det t%,$a,,er st%#u,% -" sa##e t%ds-unkt e,,er -" et annet -unkt/ det $5rste t%,$e,,et enn ekst under )ogar%th#us9e%chen/ det andre t%,$e,,et so# ,ogar%t#en a 5kn%ngen/ har det &,%tt t%, #e $5rst etter #ange $org4e es $ors5k/ d%sse " &r%nge kontrast t%, k,arhet/ eks-onert =se ka-%tte, <<;. ? En a de hardeste og den ,engste t%den 4eg $or %rrende t etyd%gheter so# har he,t $ors unnet se, % ,5-et a utskr%$t dette ar&e%det/ #en har hatt det sa##e he,d%g %s %ngen s%gn%$%kant e$$ekt -" t%d,%gere ka-%tte,/ ar at 4eg so#/ etter -resentas4onen % << . +a-%tte, kansk4e ganske natur,%g %ses %kke $or " g45re sk%,,et #e,,o# sensas4ons $orsk4e,,er % s#a,ere $orstand og o--$attede $orsk4e,,er k,art %sste/ uten noe so# sk%,,er &etydn%ngen a $orsk4e,,en terske,en $or&,e uk,art/ og Untersch%eds#a7$or#e, ar %kke s%kker -" " sette o-- % t%,,egg t%, $orsk4e,,en $or#e,en. * den grunn,eggende strukturen a den #enta,e d%#ens4onen/ og de %kt%gste ka-%t,ene % de %ndre -sycho-hys%cs 4eg har o$te s %ngt o# grunn,eggende &egre-er/ og 4eg kan %kke skryte a " ha e,%#%nert a,,e s a%e herC #" erk4enne at &are kontakt-unkter er her g%tt t%, #er -res%s/ #er genere,, og #er s%kre $unn he,,er .

(LVIII. Tilsetningsstoffer.
a, "ed hensyn til tilsetning ved GC :apittel foresl%tt e speri"ent. Den -" den @A. +a-%tte, s,"tt test $or " a g45re o# to %dent%ske og %dent%sk skrantende strenger h5res %ntenst sa##e $or annen s-enn%ng og der#ed &anen/ 4eg har s%den ,e%d seg/ #en dess erre uten a g45rende suksess. !en 4eg er en%g #ed essensen a det/ s%den kansk4e andre kan $5res g4enno# s %kt % d%sse $ors5kene -" " &edre ar&e%ds-raks%s a d%sse. * #onochord/ den ,oka,e $ys%ske reg4er%ngen/ so# ga #eg #ed Pro$ Hanke,/ so# 4eg noens%nne $or-,%ktet t%, s-es%e,, takk $or h4e,- % d%sse eks-er%#entene $or gra&s ar

$%re st", strenger/ to a sa##e art/ ed s%den a h erandre strukket ut hor%sonta,t. Det u$orkortede %&rerende ,engden dera ar 0/F< #eter % det he,e tatt. To/ #ed d =tynn; " &,% ut-ekt/ hadde n:r#ere A/L #%,,%oner/ de to andre/ #ed / =tykk; $or " &,% ut-ekt/ #e,,o# A/G og A/1 #%,,%oner % tykke,se. Begge strengene da&er so# / ar stad%g en en okta h5yere enn den andre ans-ent. Ho,de-,assen $or to t%,h5r%ghet t%, de sa##e -arene strenger sk4edd % noen eks-er%#enter #ed s-es%e,t t%, ,aget o-- so# #ess% genet ha##ere so# reduserer ra##et $ra sa##e h5yde -" &egge strenger og $anget returen Pra,,e $or h"nd ar en; / #ens % andre/ %$5,ge en $ors,ag a Vo,k#ann/ -rakt%sk etter &a,,er so# ru,,et ned $ra den sk4e e #ot strenger takrenner -" strengene og ho--et a a seg se, . Angre-et sk4edde &"de h %s du er % en/ tegne end $" %nches/ sa##e a stand $ra enden a &egge strenger.
0;

Du ska, kuttes % sk%nn/ #ens dukket o-- etter noen %nn,edende $ors5kene/ an ende,sen a &a,,ene stad%g #er t%,r"de,%g.

/e to +ammere #ar i de samme stati#er i den ene ende a# monoc+ord, para%%e%t med +#erandre o& i den samme retnin& med stren&ene festet s%ik at den enden a# monoc+ord an&repet %an&t ti% den %an&s&'ende retnin& noen f' inc+es o#er samme. /en i 1rette (t+(%te, innb"rdes para%%e%%e, kana%er #ar o&s' i +en+o%d ti% den %an&s&'ende retnin& a# stren&ene, fei% mot dem, CVn&sa6en a# kana%ene som ti%s#arer de stren&er a#stander, montert o#er monoc+ord, s%ik at den nedre ende a# +#i%ke er ste&et bare %itt o#er stren&ene.2t"rken a# stopp deretter %a se& %ettere enn #ed +)e%p a#, innredet ti% en #iss +!"de +!"de, re&(%ere +ammere #ed ob%iA(it" a# takrenner o& p(nktet der d( kan %a ba%%en r(%%e. /e kommer a# ba%%er b%e sam%et i en innsendt stoff. Banen a strenger &,e &este#t ed sa##en,%gn%ng #ed en ste##ega$$e,/ der =so# $%nnes #e,,o# sta ene; en gang #a,te b ga. Fra strengene d 4o dy-ere a ta,t #ed $orkort%ng t%, en R 1#erk&art #ed ga$$e, en%ge o# ar der$or u$or#%nsket tre okta er/ $ra strengene / a ta,t #ed dy-ere reduks4on t%, 0 R 2 t%, 0 R 0A #ed ga$$e, ka#-. Det n" dukket o-- -" una&&re %ated strenger d &"de #ed ha##erne so# tre og e,$en&en &a,,er #ed s,ak skr"n%ng a rennene #ot hor%sonten % det h5ye strengen t%, en stor o er ekter #ot dy-ere/ noe so# re,at% t uk4ente/ #en dukket o--/ og he,,er %kke ar dette o er ekt%g/ &"de n:r % tung ,e%re/ so# % a stand og/ o# n5d end%g/ &,e de, %s steng%ng 5rer ed dy- ,yd %kke ,enger h5res &are s akt e,,er n"r h5ye ar $re#de,es k,ar. Se, #ed de una&&re %ated strenger / o er ekt a h5y streng % $4ern og n:r $ant sted se, n"r det sa##e se, sto--e enn % $ors5kene #ed strengen d &,e &rukt. !en $orsk4e,,en ar de$%n%t% t #%ndre a #%n egen so# setn%nger a a,,e co?o&ser at5r/ s" det ar sannsyn,%g %s tenker at han %,,e $ors %nne ed en 4e n tykke,se a de sa#s arende strenger. !en det kre es %ngen endr%ng a denne tykke,sen. For n"r rennene ar &rattere/ s,%k at &a,,en ru,,et a den 5 erste enden -" strengene #ed st5rre

kra$t/ $orsk4e,,en % styrke #e,,o# h5y og ,a streng ar t etyd%g. Ogs" dette er a ta,t #ed do##en o er den andre ka#-en #ed #%ne. Det har n"/ #ens % de t%d,%gere $ors5k/ sto-- a h5y og ,a strengen ar ,%k sto-&egge strenger / g4ort s" anner,edes at ,yden dukket o-- #ed ,%k %ntens%tet/ e,,er snarere $orsk4e,,en t etyd%g. 8eg sto &ak en &arr%ere s,%k #ot a--arat so# 4eg &ruker det sa##e %kke kunne se ,yden/ #en &,e sterkt h5rt/ og en annen o&ser at5r endret h5yden h or$ra han kunne ru,,e ned &a,,ene/ s" ,enge &egge strenger $5r 4eg etter #%n r%nge $ork,art $orsk4e,,en % %ntens%teten er t etyd%g. Her/ &ekre$tet det $orr%ge resu,tatet. !ed s ak skr"n%ng a rennene/ og der$or #oderat sterk Ansch,age/ e,$en&en &a,, #"tte ,5-e ned ,angs he,e ,engden a trauet etter at de ,a e %nnst%,t strenger/ #ens de rant nedo er etter at det h5ye ,e%ret &are o#trent ,angs ha, e/ " $%nne $orsk4e,,en % %ntens%tet t etyd%g. * #ye &rattere st%,,%ng a trauene % $orsk4e,,en ar t etyd%ge n"r &a,,en rant nedo er etter to strenger ,angs he,e ,engden a rennene/ 4a det syntes ogs" " kre e en dy-ere strengen n" en ,%tt kortere &ane. B"de s,ak skr"n%ng s" &ratt/ &,e $ors5ket g4entatt to ganger/ #ed de t%,s arende resu,tater. !en $%kk ,o t%, " ru,,e ned $ra et s :rt ,a t/ sa##e $or &egge strenger -oeng a kana,ene &a,,ene -" den &ratte skr"n%ngen/ %ntens%teten a den h5ye strengen g4en unnet des%dert ekt%g. Skr"n%ngene a kana,ene har &,%tt neg,%s4ert $or " #",e det/ #en hennes $ork,ar%ng kan ogs" &enytte %ngent%ng/ s%den a&so,utte &este##e,ser $ra d%sse $ors5kene %kke dukke o--. En andre o&ser at5r -resentert #ed #e -" sa##e t%d " g45re dette. Her er det #erke,%ge t%ng at det he,e ho,dt seg -" den h5ye ,yden re,at% t #er %ntens enn 4eg &eregnet/ ed/ uten unntak/ den h5ye tonen $ortsatt er dek,arert -" et -unkt h or 4eg $ant $orsk4e,,en % %ntens%tet #e,,o# h5y og ,a tone t etyd%g $or #er %ntens/ og se, %ste da 8eg har den dy-e tonen ar ,%tt #er %ntens/ den h5yt $or noe annet % ho edsak $ork,ares. Ogs" denne $orsk4e,,en % o--$atn%ng $ortsatt $unnet % noen annen s-orad%ske $ors5k %g4en. * t%,,egg/ $ant han d%$$eransen a suksess #e,,o# strengene / og d / og $orsk4e,,en #e,,o# s5t og &ratt skr"n%ng a takrenner -" sa##e #"te enn #e og enn de andre o&ser at5rer. So# n" har st5rre a&so,utte Ansch,age den nederste strengen &egynner re,at% t kre ende " drukne/ so# et testa#ent t%, o er$5r&arhet a de -" %ste o#r"dene % o--$atn%ngen a ,ys He,#ho,t9 teore# =T. **/ ka-.. @A; kan anses $or ,yder. Bare da %, ed de#-%ng a ,yd ed h4e,- a d%stanse?og 5re okk,us4on a den h5ye tone #" :re o er e%ende -" nytt/ noe so# a&so,utt %kke kunne ang%s. Bare s" ta,er $5,gende o#stend%ghet #ot dette synet. S%den #ed 5kende tykke,se a sto-- den de,en a e,$en&en &a,,en $a,t o er ekt a h5y tone og se, ar t etyd%g/ &5r % tenke at % &ytte a e,$en&en &a,,en #ed en hu, gu##%&a,,/ s-es%e,t n"r ru,,e ned et ,a ere -oeng/ % kra$t a den s ake sto--/ Her o--st"r den h5ye tonen % enda st5rre o er ekt &5r ha ko##et. !en det #otsatte har sk4edd her u entet dy- tone reso,utt % $ed#e/ % henho,d t%, #%n egen/ og a,,e co? o&ser at5r do##er. De hu,e gu##%&a,,er %,,e :re/ $ord% de g%r det reneste ,yden har stad%g #est an&e$a,t a d%sse eks-er%#enter/ h %s de sku,,e &,% h5y uten s5#. !en g45r dette at det

ru,,ende ned %kke he,t sa##en,%gn #%s,ykkes % enke,te eks-er%#enter/ #en % den $orstand netto-- ne nte ar den genere,,e suksess he,t a g45rende. Det o--sto a heng%g a tykke,sen a strengene/ s-%,,estyrke/ #ater%a,et % ut %rkende ,ege#e snart den h5ye/ snart den dy-e tone t%, $ed#e/ s" #ye at se, %kke den $orutsetn%ng $or&,e en &este#t retn%ng -" det 5nskede resu,tat. Endr%ngen a o er ekt syntes ho edsake,%g " sky,des det $aktu# at/ a heng%g a $orho,dene #e,,o# strengen og sto--eren er en%ge &edre e,,er erre t%, h erandre/ t%, st5rre e,,er #%ndre de, a den ,e ende kra$t a angre-et $re#ka,,e en ,yd ,edsagende ,yd %, &,% &rukt. 8eg har ne nt &are de an endes #ed de una&&re %ated strenger Eks-er%#enter so# &,e g4eng%tt de $,este/ #en ar ogs" $orsk4e,,%ge $ors5k $orkortet ed reduks4on a en $e,,es nett/ so# an endes strenger/ #en ,%ke a heng%g a endr%ng a o#stend%gheter ga ar%a&,e resu,tater. (" tror 4eg sk45nt at du kan e,%#%nere st5yen enda #er #ed enda #er n5ye henrettet settene/ #en det %,,e :re anske,%g " $" tak % en s :rt ren resu,tat. 8eg tenkte % stedet $or angre- -" strengene ed h4e,- a et ste#-e, &,"ser en $,5yte $or " &,% $orkortet ed h4e,- a en ,u$tstr5# #ed konstant styrke t%, " -r5 e. !en s%den r5ret reagerer %kke ,enger n"r $orkorte o er en %ss grense/ s" det %rket $or #eg so# %, &,% $or entet " ska-e anske,%gheter enn #ed strengene/ &are % en annen $or#/ ogs". ', tillegg av noen i de psy osl%ende nyere #nders elser av &el"holt;. Den ny,%g -u&,%sert % andre saker a de $ys%o,og%ske o-t%kk a He,#ho,t9 unders5ke,ser/ ko# t%, #eg/ so# << Arc a dette o,u#et ar -" utskr%$tene/ #5te #er s%de t%, %nnho,det % dette doku#entet/ de, %s en%g og de, %s so# unntak/ s:r,%g n"r det g4e,derB 0; graden a -erse-s4on a ,ys/ og <; %sn%ngen a $r%%nntekten $eno#en der kontraster/ @; en %kt%g o-t%sk hy-otese. 8eg kan ,egge ekt -" de -unktene % a ta,en/ #en den rette s" stor autor%tet He,#ho,t9?ta,,et/ det $%kk #eg sa#t%d%g t%, " ta en ,%tt n:r#ere den t%,syne,atende e,,er ree,,e -oeng a $orsk4e,,en. Det $5rste -unktet an,angend/ s" se, $5,ge,%g #" sette grensene $or 6e&er ,o ed s :rt ,a e og s :rt h5ye n% "er a ,ysstyrke/ so# 4eg noterte % den $5rste de,en/ ogs" $or,enge en %nn$,yte,se -" #%dde,s karakter/ e,,er #er s-es%$%kt/ h %s ,o en he,e e%en t%, grensen er un5yakt%g/ s" det kan %kke :re n5yakt%g % #%dten karakterer. S" ,angt/ #en %nnen$or ra##ene a ord%n:re 5yne &ruker $orsk4e,,en ar %kke #erk&ar/ &,e det %kke haster grunn/ rette,ser e,,er endr%nger &5r -,asseres %/ &asert -" det $or ad okat $or#,er $or an,%g &ruk/ #en du kan $" % den t%,n:r#%ng at de g%r % a,,e $a,, / $orn5yd/ s,%k det &,e g4ort ogs" % satsen a Ste%nhe%, og Pogson -" st4ernest5rre,sesest%#ater/ $or#,er/ 4eg har $re#satt %/ T. */ s. 0@2/ s%tert to a hand,%nger n:r#ere deres $orho,d t%, 6e&ers ,o . Fakt%sk/ der%#ot/ har % t%d,%gere o&ser as4oner a Bouguer/ Arago/ !asson/ krysta,, hea,%ng/ Vo,k#ann/ #%n egen/ og et a %k $ra 6e&ers ,o er %kke &e %st % st4ernest5rre,sesest%#ater -" #e,,o# ,ysstyrker s" #erk&ar h a s%kkerhets g%tt at her %rke,%g $%nnes $or en g4enno#sn%tt,%g ,ysstyrke n% "er a a--ro]%#at% e,y For&rukerk45-s,o en. * #e,,o#t%den/ #en ,%ke e, har 4eg sa % #%tt $5rste -a-%r - F0@ $ og en o--,e e,se a Hersche, t%, en #er n5yakt%g unders5ke,se ,edet %nn&ydende %

dette doku#entet T. */ -.0E</ so# syntes " &e %se at &%,,%g $or er$arne 5ynene ed noen urege,#ess%gheter ogs" tro,%g kunne #erkes/ so# %kke er #erk&ar % andre o#stend%gheter/ og det sa##e g4e,der n" #ed st5rre s%kkerhet $ra He,#ho,t9 nye unders5ke,ser % de andre &5kene % s%n $ys%o,og%sk o-t%kk s.. @A2 $$ %dere/ so#/ so# det er % den $orstand a %nn$,yte,se/ t%, grensene $or ,o en #" snakke t%, #%dten/ % stedet $or en konstant re,at% $5,so#het/ noe so# kre er at 6e&ers ,o s5rge $or en %ss %ntens%tet/ et #aks%#u# a den re,at% e $5,so#het/ #en 6e&ers ,o Jso# en $5rste a--roks%#as4on t%, heten sto--er/ Jh ordan He,#ho,t9 uttrykker seg. H %s 4eg %kke tar $e%,/ grunnen t%, at He,#ho,9 har o--daget et a %k $ra ,o er #e,,o# grenser der det %kke har &,%tt anerk4ent a et $,erta,, a t%d,%gere o&ser at5rer a gode na n/ det $aktu# at han noens%nne har sett de #%nste $orsk4e,,ene % ,ys/ o--daget t%, n" ha :rt/ $or den #%nste detekter&are $orsk4e,,en ar%erer #ed seg #e,,o# en R 00G og 0 R 0EF a styrken/ #ens de t%d,%gere o&ser as4oner % unders5ke,sen a ,o en &are ett R EL t%, 0 R 0AA er %st/ og den h5yeste s-es%$%kas4onen/ so# $%nner sted % / % henho,d t%, Arago 0 R 0@0 =k$r. T. */ s. 0G<;. !en det er en/ o# %kke n5d end%g % og $or seg/ #en natur,%g $orutsetn%ng at h or de #%nste ,ette $orsk4e,,ene er $ortsatt g4enk4enne,%g/ se, de #%nste $orsk4e,,er #e,,o# ,ys $orsk4e,,er er $ortsatt o--$attes/ og der$or ,ett " tenke seg at der 5yet e,,er #etoden #%ndre $5,so# er/ so# % He,#ho,t9/ $ortsatt synes t%,strekke,%g t%,n:r#%ng a ,o en/ er det %kke ,enger dukket o-- t%,strekke,%g #ed ha#. * -r%ns%--et er %#%d,ert%d s-5rs#",et her &are %,,e :re %kt%g h %s den grunn,eggende gy,d%ghet 6e&ers ,o angr%-es -" den #"te ed He,#ho,t9 unders5ke,se %ser at a %kene ed h5ye og ,a e grenser/ snarere enn t%, et -unkt %nd%kert #ed #e grunner " kan/ % det $orho,det a $5,e,se #" s5kes $or &e ege,sen % seg se, . Dette er a&so,utt %kke t%,$e,,e/ #en he,,er de kan :re % dette $orho,det 4eg har sk%ssert staten % saken ute,ukkende a . Den 0E@/0EF er %nd%kert #ed #e T. */ grunner $or a %ket a de 5 re og nedre grenser %kke &are hy-otet%sk/ #en %kke #%ndre sak,%g enn $orsk4e,,ene % seg se, / og det %,,e :re h5yst usannsyn,%g % seg se, / at den ko#-,%serte $or# a en rett so# er &,%tt su&st%tuert #ed He,#ho,t9 #ed $u,,e rett%gheter % en $or#e,/ so# er &eregnet t%, " ta de ar%as4oner/ &5r g45res s" den grunn,eggende ,o . So# 4eg n" re$ererer t%, s%n egen skr% %ng % $or# a den eks-er%#ente,,e de,en a He,#ho,t9 unders5ke,se/ er 4eg $orn5yd her $or " ars,e $or#,ene so# han erstattet $or #ottak a %kene $ra 6e&ers ,o so#/ t%, den rene 6e&er ,o er &asert -"/ og 4eg % sette &oksta &etegne,se/ so# an,%g %s &rukes % dette doku#entet. V"r &asert -" den rene 6e&ers ,o er grunn,eggende $or#e,

h or sensas4on/ st%#u,ans/ K en a er ua heng%g konstant. For " e%e o-- $or den nedadg"ende a %k &yttet He,#ho,t9 =so# a,,erede er e%en $or #eg -" den @F. og @0. ka-%tte, g4ort; $or " :re en konstant A 5kt erd% a ,yset st%#u,ans/ og tar

h5yde $or a han

%ket t%, to--en/ setter han konstant K a ?a heng%ge/ h or $orutsetter/ h or 1 stede so# s :rt stor. Dette g%r den grunn,eggende

$or#e, #ed hensyn t%, grensene % stedet $or de o enne nteB h or$ra det $5,ger a %ntegras4onB

og deretter &,e en #aks%#a, erd% a $5,so#heten $5,ger. Reduks4onen a grunn,a se t%, den u&estr%dte $or#e,t ,o ,%ge/ se, o# %nnho,det % den 5 re grensen a kansk4e $5rst og $re#st %kke he,t sant/ edtake,sen a den enk,este $unks4one,, $or# a , n"r #an har " st" st%,,e/ se, $5,ge,%g/ s" ,enge he e $eno#ener %ngen s-es%e,, se, #ots%ge,se. For #%n de,/ kunne &are ,egge t%, at He,#ho,t9 $or#e,en $or " :re o#$anget a $5,e,sen a ,ys -" o#$anget a $5,e,sen a ,ys $orsk4e,,er o#sette,%ge/ akkurat so# $or#,er a Ste%nhe%, og Pogson e,,er %nn$5r%ng a d%$$erens%a, terske, %/ % den <L. +a-.s-es%$%sert/ %,,e #"te kre er. O--r%kt%g/ 4eg et % etter$orskn%ngen a He,#ho,t9 $re#gang -" de -syko$ys%kk har o--,e d g4enno# dette gode $orskere % do#enet a teor% o# ,ys/ og kan %, ha noe #er enn at de $"r #er og #er etter ytter,%gere s,%k $re#gang -" &es,uttso#het og ut %k,%ng. !en h %s ryktene hadde ko##et t%, #eg $5r utseendet a etter$orskn%ngen so# He,#ho,t9 hadde angre-et den #ate#at%ske &as%s a #%ne -syko$ys%kk er s" her kan nok &are en #%s$orst"e,se ,5gn/ 4eg/ a t%d,%gere og h a 4eg der$or $re#he et #ed %ntens4onen % $orordet " #5te % $re#t%den 5nske #%nst 4eg kan se, se s%n egen konto %ngent%ng a den ty-en. F5rst da dette %,,e :re t%,$e,,e derso# den grunn,eggende gy,d%gheten a 6e&ers ,o e,,er #er genere,, !a7-r%n9%- h a denne $onten er st5ttet % s%ste %nstans/ %,,e &,% ka,t %nn s-5rs#",et/ og % stedet ser 4eg % He,#ho,t9 unders5ke,se/ den $5rste de $acto anerk4enne,se a en -" denne -r%ns%--&asert sent%#ent t%,taket/ $ord%/ se, %ns%sterte re,e ante $or#,er $5r/ #en det har %kke ,5st de# denne #en%ngen. Det andre -unktet re$ererer t%,/ $or $5,e,sen a under %sn%ng genere,t/ og den #ate#at%ske &ehand,%ngen a den o--$atn%ng a $orsk4e,,ene s:r,%g %kt%g s-5rs#", er o# he %ngen a %nntrykkene g4enno# kontrasten er &asert &are -" en reg%strer%ng a do# e,,er -" en #od%$%kas4on a $5,so#heten. 8eg har erk,:rt se, % denne de, =ka-%tte, <L; $or den andre a,ternat% e/ #en $%nner at He,#ho,t9 $ork,art #ed hensyn -" de ,5$tende $eno#ener % den sa#t%d%ge kontrast t%, den $5rste % s%n nye ra--ort =s. @2</ LAE/ L0L;. Ursakene t%, #%n #en%ng/ so# se, n" synes $or #eg % -os%t% e ekter/ kan $%nnes % #%n/ so# %ses % $orord/ ,edet d%skus4onen % kontrast $5,e,se/ so# 4eg er $orn5yd " re$erere her/ #ed den &e#erkn%ng at ed eks-er%#enter og d%skus4oner a He,#ho,t9 #en &etyde,%g %n o, er%ng a en hand,%ng a do##en er tryggere og ut-r5 d % st5rre grad enn noen gang s%den.

Denne $orsk4e,,en ar #ed hensyn t%, det andre -unkt #ot #e desto #er e,ko##en #5te #ed He,#ho,t9 % $orho,d t%, den tred4e. Hy-otesen o# at o&4ekt% t enk,e $arge str",er/ #en % tankene en su&4ekt% $arge&,and%ng "rsaken =T. **/ s. @A0;/ hadde 4eg/ ,%ke n5d end%g so# de dukket o-- t%, #eg $ra $orsk4e,,%ge syns %nk,er/ #en %kke uten " n5,e $asts," "getC sa##e hy-otese 4eg $%nne ut/ $or de, #ed #%ne konkordant/ re-resentert syns-unkter ed He,#ho,t9/ og ua heng%gheten t%, g4ens%d%g danne,se ska, &%dra t%, " st5tte den. Sk4e#aet under h %,ke He,#ho,t9 sa##e har $or&eredt =#ed nedgang % Youngs hy-otesen a tre ty-er ner e$%&re so# $5,er res-ekt% tre -r%#:r$argene;/ #en er esent,%g $orsk4e,,%g $ra det $ra der har 4eg det sa##e ,agt $re#/ #en a %ket ho,des %nnen$or et o#r"der/ der $orutsetn%ngen #" $u,,$5re krets/ s,%k at en krange, o# nesten #en%ngs,5st/ $ord% $5r h"nd %,,e &,% kna-t &este##e. !en du %, ,ett k4enne %g4en $ra den konteksten/ noe so# har $5rt #eg t%, #%n $oretrukne $or# og kan $ortsatt ho,de -" det/ #ens 4eg er ,angt unna " se % denne $or&%nde,se et &e %s.