Oslo kommune

Eiendoms- og byfornyelsesetaten
Byrdsavdeling for byutvikling Rdhuset 0037 Oslo Dato: 05.12.2013 Deres ref.: Vr ref.: 13/3401-1 13/34526
(Oppgis ved henv.)

Unntatt offentlighet
Offl. 14.1

Saksbeh: Brynjar Fredheim, 993 56 346

Arkivkode: 514

HUKEN
Byrdsavdeling for byutvikling (BYU) ber Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) starte opp planarbeid for etterbruk av Huken pukk- og asfaltverk i brev datert 10.10.2012, med henvisning til byrdssak 152/12 av 27.09.2012 Avvikling av Huken pukk- og asfaltverk. BYU henviser ogs til bystyrets vedtakspunkt 4 av 17.11.2010, sak 386, der Byrdet bes igangsette et prosjekt i samarbeid med lokale organisasjoner og bydel Grorud om etterbruk av Huken pukk- og asfahverk. Det skal srligvurderes hvordan omrdet kan bidra til gode natur-, kultur og idrettsopplevelser. Formlet med dette brevet er redegjre for noen rammebetingelser og asfaltverk og skissere forslag til videre arbeidsprosess. for etterbruken av Huken pukk-

Bakgrunn Allerede i 1954 begynte kommunen v/Oslo Veivesen ta ut stein for knusing til pukk. Steinen p Huken er bergarten basalt, av en kvalitet srlig velegnet til asfalt. Det er begrenset tilgang p slik basalt i Osloomrdet. Forekomsten betraktes derfor som en nasjonalt viktig ressurs av bl.a. Norges geologiske underskelse og Direktoratet for mineralforvaltning. Frem til 2001 var det kommunen selv som drev virksomheten i steinbruddet. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble ogs all returasfalt fra offentlige veier i Oslo fraktet til Huken med tanke p miljvennlig gjenbruk i asfaltproduksjonen, iht. kommunalt vedtak om dette. I dag er det lagret ca. 180 000 tonn returasfalt p Huken. Beskrivelse av tomta Huken pukk- og asfaltverk ligger i Marka og er eid av Oslo kommune. Omrdet omfatter deler av eiendommene gnr/bnr 94/7, 95/44, 95/117 og hele 94/244, til sammen 486 382 m2. Det er ulike bygninger oppfrt p eiendommene, og et strre anlegg for produksjon av asfalt. Oslo kommune ved EBY har inngtt en leieavtale p arealet fra 01.04.2001 - 01.01.2021. Omrdet er regulert til byggeomrde for industri (asfaltverk, steinbrudd, pukkverk mm) S-1014 vedtatt 03.11.1962, med en utvidelse nordover gjennom S-1859 vedtatt 05.06.1973. Et regulert parkbelte rundt steinbruddet utgjr reguleringsplanene S-1015 av 03.11.1962 og S-1859 datert 05.06.1973. Det er tatt ut mer stein enn tillatt, noe som gjr at bruddet domineres av stupbratte vegger og ikke en terrassert avtrapping slik gjeldende reguleringsplan legger opp til. Nord i steinbruddet er uttaket gtt utover grensen for regulering og inn i Marka. Huken pukk- og asfaltverk ligger i bydel Grorud, nord for Ammerud og vest for Ravnkollen, Badedammen og Steinbruvann. Strre deler av befolkningen i Groruddalen har sin innfallsport til
Eiendoms- og byfornyelsesetaten Besoksadresse:Fakturaadresse:Telethw Christian Krohgs gate 16EiendomsPostadresse:Oslo Postboks 491 SentrumPostboks 0105 OSLO0606 02 180Org.nr.: og byfornyelsesetatenGiro: kommune, Fakturasentral 6532 Etterstad0 OSLOwww.eby.oslo.kominune.no 874 780 782 1315.01.01160 une.no

-post : postmottak(ri!,eby.oslo.komm

marka ved Huken, med parkeringsplass, badevann og turveier. Et nett av stier, tur- og skilyper omgir Huken pukkverk. Lillomarka Arena, som er et skianlegg med lyslyper og skiskytteranlegg, er anlagt p et mindre og tidligere lukket del av pukkverket, hvor ogs Granittrock arrangeres hvert r. Tbanestasjonene Ammerud og Grorud senter ligger i relativ nrhet til pukkverket. Boligmiljer preger omrdet for vrig. Av bydelens 30 000 innbyggere bor ca 10 000 i nromrdet til Huken og det har i revis vrt mye protester fra naboer p trafikk, sty og stv. Lokalsamfunnene p Grorud og Ammerud har mttet tle tungtrafikk til og fra pukkverket i mange r.

Rammebetingelser for utvikling.

Huken ligger innenfor markagrensen og omfattes av markaloven. Formlet med loven er tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett, sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmilj med kulturminner.

I Oslo kommunes forelpige arealdel til kommuneplanen, er Huken regulert til fremtidig grnnstruktur i et Landbruks-, natur- og friluftsomrde (LNFR-omrde) i samsvar med markalovens 4. Huken er ogs omfattet av en definert aktivitetssone i marka. I lovforarbeidene til markaloven, Ot.prp. nr 23 (2008-2009), er det presisert at det innfres et generelt byggeforbud i LNF-omrdet. Ingen bygge- og anleggstiltak kan gjennomfres i Marka uten tillatelse etter markaloven. Anlegg, bebyggelse, nringsvirksomhet eller infrastruktur skal som utgangspunkt ikke etableres eller utvides i Marka. Nringsvirksomhet som i dag befinner seg i Marka skal ikke kunne utvides.
Idrettsanlegg m i utgangspunktet etableres utenfor Marka i trd med det generelle byggeforbudet. I henhold til markalovens 7 frste ledd pkt. 3, kan kommunale planer pne for idrettsanlegg i Marka som kan innpasses innenfor lovens forml. Videre presiserer Stortinget i merknadene til vedtak av 05.06.2009 (Markaloven): Vurderingen av hva som kan innpasses i Marka, vil mtte variere med hvor i Marka anlegget nskes bygget og hva som er i omrdet fra for. Det vil for eksempel kunne innpasses storre anlegg i tilknytning til eksisterende anlegg enn i omrder som ikke er bebygd. Det vil p samme mte kunne innpasses mer i ytterkanten av Marka enn dypt inne i Marka. Strre utbygging av idrettsanlegg skal etter dette

flertallets mening i storst mulig grad samlokaliseres og plasseres s nrt bebyggelsen som mulig, men slik at det samtidig legges vekt p befolkningens behovfor grnne omgivelser og turomrder. Markalovens nre samspill med plan- og bygningsloven legger til rette for slike differensierte vurderinger.
Igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka krever tillatelse fra departementet, jfr. markalovens 6. Etter at reguleringsplanen som berrer marka er endelig vedtatt i bystyret, skal departementet stadfeste planen for at den skal bli gyldig. Lovforarbeidene til markaloven beskriver dette som et viktig virkemiddel for departementet til pse at det ikke vedtas planer i strid med lovens forml, eller at natur- og friluftsliv blir skadelidende. Norges geologiske underskelse (NGU) har klassifisert mineralforekomsten av basalt i Huken pukkverk som en nasjonalt meget viktig ressurs. I brev av 01.12.2011 har Direktoratet for mineralforvaltning ppekt at forekomstene man finner p Huken er av nasjonal betydning og m utnyttes. Og videre: En snarlig nedleggelse av Huken med pfolgende omregulering til annet forml vil oppffile kriteriene til at Direktoratet vil mtte noye vurdere eventuell bruk av innsigelse. Direktoratet for Mineralforvaltning har alts innsigelsesmyndighet og kan benytte den dersom det fremmes en regulering til annet forml enn steinbrudd. Krav til regulering og konsekvensutredning (KU). For gjennomfring av strre bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan f vesentlige virkninger for milj og samfunn, kreves det reguleringsplan, jfr pb1 12-1. Inngrep i Marka som krever sprengning, masseforflytning eller tilfrsel av eksterne masser vil som hovedregel kreve reguleringsplan i flge lovforarbeidene til markaloven. Konsekvensutredninger skal gjennomfres der tiltaket fr vesentlig virkning for milj og samfunn, herunder tiltak innenfor markaomrder, jfr forskrift KU 4 pkt c. Trafikk vil vre et av flere utredningstemaer i en konsekvensutredning. Dagens situasjon med tungtrafikk gjennom boligomrdene, vil bli endret med detaljregulering til en annen bruk. Samtidig
Side 2 av 6

kan for eksempel etablering av idrettshaller som en ny arealbruk medfre en kt bilbruk til omrdet. Hvordan en fremtidig trafikksituasjon vil pvirke omrdet vil bli redegjort i en trafikkanalyse som del av konsekvensutredningen. Etterbruk Aktuelle alternativer for etterbruk som foresls vurdert er: I. Tilbakefring til marka Idrett/kultur og friluftsliv Boliger Kombinasjon av alternativene Tilbakeforing til marka innebrer en detaljregulering hvor hovedformlet vil vre Landbruk-, natur og friluftsforml (LNFR-omrde). Markagrensen opprettholdes og det eksisterende industriomrdet tilrettelegges for en bruk i samsvar med markaloven. Dette vil bl.a. kreve sikringsarbeider og f:jerning av bygninger, eventuelt formgivning av landskapet inne i bruddet for tilrettelegge for bruk og ferdsel. Lageret av returasfalt som i dag dominerer landskapet i nordre del av bruddet, kan vurderes benyttet eller eventuelt fjernet, herunder ogs tilkjring av jordmasser som grunnlag for vekst av trr og vegetasjon i steinbruddet. Anleggelse av stier og lyper vil vre i trd med markaloven. For dette alternativet vil det ogs stilles sprsml om Oslo kommunes fremtidige arealdel til kommuneplan, som en juridisk bindende plan, vil vre tilstrekkelig som grunnlag for fremtidig arealdisponering, jfr pb1 11-5 og I 1-6. Srlig dersom eventuelle tiltak og tilrettelegging i planomrdet som flge av formlet i seg selv ikke utlser kravet til detaljregulering i henhold til pb1 12-1. For en detaljregulering til idrett/kultur og frilnftsliv vil hovedformlet vre idrettsanlegg. Andre tilleggsforml kan vre friomrde og friluftsomrde. Oppfylling av masser i skjringer og skrenter for sikre arealet mot ulykker vil vre aktuelt. Lokale interesseorganisasjoner som idrettslag og idrettskretser vil involveres i strre grad enn ved de andre alternativene i en prosess for kartlegge behov. Konseptet kan bl.a. bygge videre p skianlegget Lillomarka Arena som tidligere er etablert p en mindre lukket del av Huken pukkverk, srst for dagens brudd. I sndre del av dagens brudd, p arealene nrmest boligbebyggelsen, kan vurderes etablert idrettshaller. Aktuelle tiltak som inviterer til intensiv bruk m avveies i forhold til trafikkbelastningen dette skaper til og fra omrdet. Detaljregulering med hovedforml bolig vil imidlertid vre i strid med markaloven. Dette krever flytting av markagrensen og arealet avsatt til boligforml m kompenseres et annet sted. Videre kreves en slik endring ogs departementets tillatelse. Aktuelle tilleggsforml kan bl.a. vre idrettsanlegg/hall, friomrde og friluftsforml. Sikringstiltak, landskapsforming og grep for etablere forbindelser og turveier til det omkringliggende skogsterrenget, vil vre aktuelle temaer. Solforhold og plassering av bebyggelse, herunder et eventuelt kutt i bruddkanten for fa bedre lys ned i bruddet og/eller bruk av stedegne/tilkjrte masser for avbte de stupbratte veggene, er bl.a. andre temaer som vil analyseres. En terrassert bebyggelse som utnytter bruddveggene kan vre en aktuell bygningstypologi. P grunn av planomrdets strrelse kan det vre aktuelt vurdere et fjerde alternativ til detaljregulering som bygger p en kombinasjon av ulike forml. Arealene lengst inn i marka kan for eksempel bli regulert til friluftsomrde, mens arealene i sr nrmest boligbebyggelsen til bolig og/eller idrettsanlegg. Forbildeprosjekter Det finnes mange gode eksempler p kreativ etterbruk av gamle steinbrudd rundt om i Skandinavia. Under er det listet opp noen gode eksempler p prosjekter der man har transformert tidligere steinbrudd til nye forml. Prosjektene er ment som en inspirasjon, og kan eventuelt i senere faser benyttes til veiledning dersom man nsker gjre noe tilsvarende p Huken.

Side 3 av 6

Sted Fossum terrasse (bolig) Et tidligere steinbrudd og pukkverk i Brum kommune som er omdannet til et attraktivt boligomrde ferdigstilt i 2002-2003.

Foto

Workinnmarka Tromso (bolig) Det tidligere steinbruddet er nylig omregulert og for tiden til salgs for utbygging til boliger, reklamert som "vre Workinnmarka". Tomten er p 45 000 kvm og ligger kant i kant med grnnbeltet, lyslypa og rekreasjonsomrdet til Troms. Tomten er utpekt som egnet til boligforml i kommuneplanens arealdel.

Billebjer (rekreasjon) Det tidligere steinbruddet lokalisert i Lund i Sr-Sverige er n et naturreservat og yndet utfluktsml for byen beboere. Bunnen av bruddet er fylt med vann og benyttes til bading og hopping fra klippene p sommerstid.

Furillen (rekreasjon)Et gammel kalkbrudd p Gotlands nordostlige side hvor man frem til 1970-tallet bedrev kalkstensindustri og deretter militr virksomhet frem til 90-tallet. N er omrdet transformert til et rekreasjonsomrde med flere vannfylte brudd man kan bade i og de gamle industribygningene er omdannet til et eksklusivt hotell med restaurant. Deler av omrdet er n naturreservat med et stort biologisk mangfold. Lillomarka Idrettspark/Lillomarka Arena (idrett/kultur) -Man behver ikke reise langt for se annen kreativ bruk av et nedlagt steinbrudd. Rett st for anlegget finner man et skisportanlegg for langrenn og skiskyting plassert i en nedlagt del av steinbruddet Huken. Anlegget er hjemmebane til Lillomarka skiklubb. Siden 2005 har ogs rockefestivalen GranifiRock blitt arrangert der rlig.

Forslag til videre arbeidsprosess EBY anbefaler at etaten i neste ledd av prosessen setter i gang et arbeid med f utarbeidet en muligbetsstudie som har til hensikt kartlegg,e omrdets kvaliteter og verdier, samt peker p omrdets styrker og muligheter for utvikling og arealdisponering. Bydel Grorud og lokale interesseorganisasjoner vil bli involvert i dette arbeidet. Gjennom en slik studie kan etaten peke p mulige strategiske grep og utvikle et antall realiserbare ideer/grep for omrdet. En slik mulighetsstudie som viser potensiale for eiendommen p en skissemessig mte vil fungere som et godt grunnlag for eventuelle konkrete anbefalinger for videre etterbruk av omrdet. Etaten anser det som sannsynlig at en slik mulighetsstudie kan vre ferdigstilt i lopet av hosten 2014 dersom byrdsavdelingen onsker at EBY skal g videre med en slik lsning.
Side 4 av 6

Mulighetsstudien med etatens forelpige anbefaling til mulig etterbruk av omrdet oversendes deretter til byrdsavdelingen for behandling og etaten avventer deretter tilbakemelding p endelig bestilling av oppdrag. S fort den endelige bestillingen av nsket forml p Huken oversendes EBY settes umiddelbart den formelle planprosessen i henhold til Plan- og bygningsloven i gang. Dersom etaten mottar en bestilling innen utgangen av 2014 kan etaten - etter kontrahering av konsulent - igangsette oppstart av reguleringsprosessen sommeren 2015. Erfaringsmessig kan en slik reguleringsprosess, avhengig av hva slags utfordringer man stter p i lpet av prosessen, ta mellom 2-5 r. En grovskissert fremdriftsplan for videre prosess flger nedenfor.
Fremdrifts lan Mile l MP 1 BYU gir tilslutning til foresltt prosess MP 2 Konsulent kontrahert MP 3 Mulighetsstudie gjennomfrt

Utfrer EBY/BYU

EBY

EBY

MP 4 Alternativ forankret i BYU MP 5 Bestilling av oppstarts mte til PBE/ Sknad til departementet om igangsette regulering i Marka gjennomfrt MP 6 Oppstartsmte med PBE avholdt/ Departementet gir tillatelse til regulering i Marka som omskt

BYU

Kommentar Brev med notat om rammebetingelser og forslag til arbeidsprosess sendt BYU. BYU gir tilslutning til foresltt prosess. EBY utarbeider tilbudsgrunnlag, gjennomfrer tilbudsutlysning p TED og kontraherer konsulent for mulighetsstudie. Mulighetsstudie som kan ta utgangspunkt i tre-fire ulike alternativer til etterbruk. Bydel Grorud og lokale interesseorganisasjoner involveres. Medvirkningen vil likevel vre noe begrenset og ikke tilsvarende ordinr reguleringsprosess. Kartlegging av omrdets kvaliteter og verdier. Fordeler og ulemper belyses. Mulighetsstudien kan anbefale et av alternativene til videre detaljregulerina. BYU gir tilslutning til et anbefalt alternativ, eventuelt gir foringer for detaljregulering av to eller flere alternativ. Bestilling av oppstartsmte hos PBE. P bakgrunn av denne bestillingen str PBE trolig for Oslo kommunes sknad til departementet om tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan i Marka. Alternativt sender EBY sknad uavhengig av PBE. Departementet bruker ca 3 mneder p behandle sknaden. PBE har i utgangspunktet 8 uker behandlingstid for oppstartsmter. Oppstartsmte med PBE avholdes. PBE gir videre fringer for planarbeidet og hvilke analyser som br utarbeides, samt formidler departementet sin tillatelse og eventuelle fringer. En avklaring av fremtidig arealdisponering p departementsniv i forhold til Direktoratet for mineralforvaltnings nske om fortsatt pukkverksdrift, ville redusert risikoen for en eventuell innsigelse senere i prosessen. For vrig vil utarbeidelse av en KU vre aktuell pga planomrdets strrelse og omfang, samt en sannsynlig stor offentlig interesse. EBY igangsetter arbeid med tilbudsgrunnlag basert p fringer og krav til utredninger fra PBE, gjennomfrer tilbudsutlysning p TED og kontraherer konsulent for utarbeide reguleringsplan med tilhrende KU. Planprogram utarbeides og legges ut til hring ved varsel om oppstart planarbeid. Offentlig infomte avholdes. Planprogrammet bearbeides i etterkant og sendes til PBE for fastsettelse. Departementet skal ogs gi sitt samtykke fr PBE fastsetter planprogrammet. Utforming av planforslag og KU, gjennomfore medvirkningsprosess, avholde offentlige mter, behandling i PBE, offentlig ettersyn, og endelig innsendelse til PBE. Reguleringssak til BYU og til politisk behandling og vedtak. Departementet stadfester planen.

Frist 01.02.2014

01.05.2014

01.12.2014

01.01.2015

EBY

01.02.2015

PBE

01.05.2015

MP 7 Konsulent for reguleringsarbeidet kontrahert MP8 Planprogram utarbeidet og fastsatt MP9 Detaljplan vedtatt EBY

01.09.2015

EBY/PBE

01.07.2016

EBY/PBE

2017-2018

Side 5 av 6

Med vennlig hilsen Eiendoms- og byfornyelsesetaten

Eskil Brten Fung.direktr

Ove Ellingsen Avdelingsdirektr

Dette dokumentet er godkjent elektronisk.

Side 6 av 6