Framtidas mat et felles prosjekt er et diskusjonsnotat utgitt av Utviklingsfondet med ml om bidra til kunnskap og skape debatt omkring framtidas

as matproduksjon og hvordan denne br organiseres. Utviklingsfondet er en milj- og utviklingsorganisasjon som sttter fattige bnders arbeid for f seg selv, komme ut av fattigdom og sikre miljet. Hvert r nr vi ut til en halv million fattige smbnder i Asia, MellomAmerika og Afrika.

Framtidas matproduksjon, det biologiske mangfoldet og bndenes deltakelse

Av de 7000 planteartene som brukes i landbruket i dag, brdfr omtrent 30 plantearter i hovedsak verdens befolkning. Det til tross for at det antakelig nnes mellom 30 000 1 og 50 000 2 spiselige plantearter 3. Den mten planteforedling er organisert p i dag har gjort oss avhengige av noen f plantesorter. Det gjr oss srbare. Vi har en smal genetisk base som gjr landbruket lite robust og blir dermed for avhengige av innsatsfaktorer (sprytemidler, kunstgjdsel, irrigasjon) som ikke er brekraftig p sikt. Hvis de sortene vi har satset p skulle svikte, for eksempel p grunn av klimaendringer eller at en ny plantesykdom angriper, har vi f alternativer. Landbruket br fokusere mer p ke det biologiske mangfoldet og utvikle plantesorter som er tilpasset ulike klimatiske forhold og er mer robuste i mte med klimaendringer. Matproduksjonen m rett og slett bli mer brekraftig, slik at vi har mat ogs i framtida. Noe av lsningen ligger i en gammel tradisjon: At bndene selv er aktive deltakere i utviklingen av nye frsorter. Utviklingsfondet har i mange r stttet deltakende planteforedling i ere av vre programmer i Asia, Mellom-Amerika og Afrika. Det har gitt resultater. I dette diskusjonsnotatet ser vi nrmere p ulike tilnrminger til planteforedling og politikken som ligger bak. Vi argumenterer for at det m legges til rette for, med hensyn til konomi, regelverk og ulike incentiver, planteforedling som fremmer bevaring av biologisk mangfold, sikrer bndenes rettigheter og bidrar til brekraftig matproduksjon og bruk av naturressurser. Situasjonen for bnder varierer fra sted til sted. Det er store klimatiske variasjoner, mange ulike driftsformer og ikke minst er det stor forskjell p jordbrukets srbarhet i industrielle og mindre utviklete land. Men p tross av de store variasjonene mener vi at deltakende planteforedling er en hensiktsmessig tilnrming p veien mot en mer brekraftig matproduksjon bde lokalt og globalt. Gjennom eksempler fra prosjekter vi har stttet i Guatemala, Nepal, Etiopia og Vietnam, viser vi hvordan deltakende planteforedling kan vre en mulig strategi for ke matsikkerhet blant fattige p landsbygda i utviklingsland.

INNHOLD
Kultiverte matplanter Plantenes egenskaper Planteforedlingens kunst Tradisjonell Planteforedling Konvensjonell Planteforedling Deltakende Planteforedling Vietnam Guatemala Etiopia Nepal Penger, patent og immaterielle rettigheter Internasjonale avtaler Norges rolle 4 5 6 7 8 10 11 14 18 21 24 26 27

1) FAO. 1996. Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome. 2) Snchez-Monge, E. 2002. Diccionario de plantas de inters agrcola. Ministerio de Agricultura, Pesca y Alimentacin, Madrid. 3) FAO. 1996. Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome.

Utgitt av Utviklingsfondet Desember 2013 Redaktr: Kari Helene Partapuoli Forfattere: Teshome Hunduma Mulesa og Siv Heln Strmland

Layout og ombrekk: Kenneth Lauveng Foto: Utviklingsfondet Takk til: EOSA, SEARICE, Li-BIRD, ASOCUCH, Trygve Berg, Jon Arne Dieseth, Regine Andersen

Stttet av Landbruks- og matdepartementet og Norad ISBN: 978-82-91923-57-4 (trykk) ISBN: 978-82-91923-58-1 (nett)

Kultiverte matplanter
Bnder har gjennom tusener av r drevet planteforedling. Dette har vrt bde bevisst og ubevisst, ved spare p noen utvalgte fr til neste rs dyrkingssesong. Denne eldgamle praksisen har pvirket den genetiske strukturen i dagens matplanter og det biologiske mangfoldet i verden. I dag er planteforedling del av en storindustri som baserer seg p moderne vitenskap og inngende kunnskap om genetikk. Penger og politikk har inntatt arenaen og det er ikke lenger bndene som er i frersetet nr matbasen vr utvikles og endres. Srlig i den vestlige verden er bnder i dag lite involvert i slike prosesser. Men selv om de ser forskjellige ut, jobber p ulik mte og i ulike kontekster, deler dagens profesjonelle planteforedler og den titusen r gamle bondetradisjonen et felles ml; det handler om forbedre og tilpasse plantene slik at en kende befolkning har mat ogs i framtida. Deres bidrag til kt matsikkerhet er utvikle nye plantesorter som: Gir strre avling og har hyere nringsinnhold Tolererer miljmessige stressfaktorer som frost, trke, forsaltning og forsuring Er spesielt tilpasset lokale dyrkingsforhold Er mindre srbare for virus-, sopp- og bakterieangrep Ikke lar seg fortrenge av ugress og har hy toleranse for ugress faktisk er i bruk alts det man kaller in-situ bevaring. Det er i motsetning til det man kaller ex-situ bevaring, nr man oppbevarer fr i nasjonale og internasjonale genbanker. Verdens strste av disse er det globale frhvelvet p Svalbard, som er svrt viktig, men ikke nok.

Plantenes egenskaper
Utvikling og produksjon av hensiktsmessige plantesorter er en av de beste mekanismene vi kjenner for mte de viktigste utfordringene for landbruket og matproduksjonen p en brekraftig mte. Utvikler vi plantesorter som er motstandsdyktige mot pest og sykdommer, krever de mindre tilfrsel av plantegifter, noe som er gunstig bde for miljet og mennesker og dyrs helse. P samme mte trenger plantesorter som ikke s lett lar seg fortrenge av ugress, mindre tilfrsel av giftige ugressmidler. Plantesorter som bruker vann mer effektivt, ved at de for eksempel har mindre overate som vann kan fordampe fra og dermed holder bedre p vannet, kan produsere mer mat med mindre vann. Det kan bety forskjellen p sult og det ha nok mat i omrder der tilgangen p vann er drlig. Med utvikling av plantesorter som bruker nitrogen mer effektivt, reduserer vi behovet for kunstgjdsel. Det betyr ogs mindre press p utvinning av fossilt brensel. Mange plantesorter har allerede disse fordelaktige egenskapene, men situasjonen er langt fra statisk. Iflge FNs organisasjon for ernring og landbruk (FAO) er det genetiske mangfoldet i landbruket trolig redusert med 75 prosent i lpet av de siste 50 rene. Tradisjonell kunnskap knyttet til bevaring og videreutvikling av dette forsvinner ogs4. Landbruksmiljet endrer seg, det samme gjr landbrukssystemene og metodene. Nye sykdommer kan oppst, som skaper store problemer. Ogs ettersprselen i markedet varierer og utvikler seg. En plantesort som gjr det bra et sted, fungerer ikke ndvendigvis like bra et annet sted, og en som gir hy avling ett r, kan bli fullstendig sltt ut av pest det neste. Derfor er det et konstant behov for nye plantesorter, og bnder og profesjonelle planteforedlere er stadig p utkikk etter nytt kildemateriale.
4) FAO, 2010. The second Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome

Trenger vi egentlig 10 tusen forskjellige sorter ris? Svaret p hvorfor vi trenger s stort biologisk mangfold er kanskje ikke intuitivt, men genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat

Er biologisk mangfold s viktig?

Trenger vi egentlig 10 tusen forskjellige sorter ris? Svaret p hvorfor vi trenger s stort biologisk mangfold er kanskje ikke intuitivt, men genetisk variasjon i matplanter er selve grunnlaget for jordbruket, som gir hele verden mat. I disse variasjonene nnes egenskaper som kan mte utfordringer som pest og sykdom, drlig jordsmonn, trke og om og som gir oss et mangfold av smaker. Fordi vi ikke vet hvilke utfordringer framtida vil bringe, vet vi heller ikke hvilke plantegenetiske ressurser vi kommer til trenge der. Ingen samfunn eller land i verden er selvforsynt nr det gjelder genressurser. Bndene trenger en konstant tilgang p nye plantesorter for tilpasse seg skiftende dyrkingsforhold. Kanskje blir det mer regn? Kanskje mindre? Nye sykdommer kan skape store problemer. Dette krever plantesortsseleksjon, og kan bare fungere s lenge den genetiske frbasen blir vedlikeholdt og er tilgjengelig. Nr vi har en stor genetisk base lete i, er sannsynligheten for nne det vi trenger strre. Og det er viktig at s mye som mulig av den genetiske basen

Genressurser
Genressurser betyr genetisk materiale av virkelig eller potensiell verdi. Det er alle de genene og genkombinasjonene som utgjr det biologiske mangfoldet. Genetisk materiale eller arvestoffet, den universelle DNA-koden, gir alle arter, planter og dyr, deres bestemte egenskaper og utseende. Ved bruk av genteknologi kan man utvikle nye produkter som for eksempel medisiner og landbruksprodukter. Dette m ikke forveksles med genmodisering av organismer (GMO).

Foredlingens kunst
Fra et planteforedlingsperspektiv, kan man denere plantegenetiske ressurser (PGR) som alt materiale som er tilgjengelig for modisering av kultiverte arter. Dette inkluderer bde domestiserte og ville slektninger av planter som brukes til mat og fr. Mange av matplantenes ville slektninger har egenskaper som er veldig nyttige. For eksempel kan en vill planteart ha gener som gjr en nyutviklet plantesort veldig motstandsdyktig mot sykdom, men mangle gener som gjr at avlingen blir hy. Trikset er inkorporere de mest nyttige egenskapene, samtidig som man minimerer de ufordelaktige. Et plantegenetisk mangfold er alts forutsetningen for at bnder og profesjonelle foredlere kan gjre den viktige jobben med utvikle nye plantesorter som skal gi oss mat ogs i framtida. Vi kan grovinndele planteforedling i tre hovedtilnrminger, basert p i hvilken grad og p hvilken mte bndene deltar i prosessen; I tradisjonell tilnrming skiller bndene mellom korn til mat og til sfr. Sfret hstes p utvalgte morplanter og lagres for seg. Med slikt utvalg blir sortene vedlikeholdt og gradvis forbedret. I konvensjonell planteforedling lages nye ferdige plantesorter av profesjonelle foredlere. En ny sort skal vre ensartet og stabil og derfor uegnet til modisering ved utvalg p grden. I deltakende planteforedling involveres bde bnder og profesjonelt utdannet ekspertise. Samarbeidet kan omfatte beslutninger om foredlingsml, valg av krysningsforeldre, og prving og utvalg. Testing av materialene p grdene resulterer i utvalg av mange plantesorter istedenfor en standard markedssort, og det resulterer i sorter som er spesikt tilpasset de lokale dyrkingsforholdene. Bndene legger dessuten vekt p bruksegenskaper som lagringsevne og kokeog smaksegenskaper i sitt utvalg. En fullstendig deltakende modell involverer bnder i alle stadier, og bruker tradisjonell kunnskap og erfaringer for utvikle nye plantesorter som er tilpasset bde bndenes og konsumentenes behov. Disse ulike tilnrmingene flger en historisk linje, samtidig som alle modellene i varierende grad og med ulik geogrask utbredelse, er i bruk i dag.

Tradisjonell planteforedling en gammel sport fdt av ndvendighet

Bnder har i ere tusen r kultivert avlinger (planter) gjennom sm, gradvise steg. De har valgt ut fr med gode egenskaper og tatt vare p dem til neste sesong, og p den mten tilpasset plantesorter til sine dyrkingsforhold. Forfedrene og de ville slektningen til vre ntidige matplanter kan vre helt ugjenkjennelige fra korn, frukt og grnnsaker som vi spiser i dag. Den tradisjonelle praksisen med forbedre plantesorter ved velge ut og ta vare p fr, foregr fremdeles i dag, spesielt i utviklingsland. Bndene har stor kunnskap og lang erfaring, srlig om stedsspesikke forhold, som kan vre nyttig for den profesjonelle planteforedlingssektoren. Men med bare tradisjonell innsats kommer man til kort nr det gjelder mte utfordringene i landbrukssektoren. Den m kombineres med teknisk kunnskap og ekspertise (moderne vitenskap) hvis man skal f til produksjonskning p en brekraftig mte. Bndenes innsats er ofte begrenset til deres egne grder og landsbyer, og dermed blir heller ikke kunnskap og erfaringer tilstrekkelig spredt. Det er heller ikke snn at alle bnder har kunnskap og ferdigheter nok til f til gode resultater med lokale genressurser, derfor ser man ofte at lokale plantesorter presterer drligere enn forbedrede sorter i forhold til avlingsniv, selv om potensialet i utgangspunktet er der. Lavt avlingspotensiale i omrder med mange miljmessige stressfaktorer er en stor utfordring for fattige bnder. Det er behov for utveksle genetiske ressurser, kunnskap og ferdigheter mellom omrder eller land. Det er ogs behov for gjre nye landbruksteknikker tilgjengelige for bnder som driver tradisjonelt, slik at de kan ke avlingene og blir mindre srbare for miljmessige og sosiokonomiske endringer.

EVALUERING: Rissorters ytelse evalueres i Mekongdeltaet, Vietnam

Stadier i vitenskapelig utvikling av nye plantesorter

1) Utarbeide mlsetning: hvilke ml for forbedring av sortens evne til mte utfordringer av miljmessig (jord, frost, vann, trke), biologiske (sykdommer, insektresistente, ugress, avlingspotensial, nringsinnhold), og sosiokonomisk (marked, kulturell verdi) karakter 2) Identisere kildemateriale som er relevant i forhold til foredlingsmlene, velge krysningsforeldre, utfre krysninger og avle fram materiale med ny variasjon. 3) Utvalg: utvelgelse i adskilte generasjoner som utsettes for ulike stressfaktorer (milj, biologi) 4) Testing av utvalgte varianter p forsksstasjoner og p senere stadier ogs under lokale forhold hos samarbeidende bnder. I tillegg nnes viktige organisatoriske aspekter ved foredling; godkjenning og sertisering av utvalgte ny plantesorter, sfrproduksjon og distribusjon, som involverer institusjoner som landbruksveiledningstjenesten, sfrprodusenter og frforhandlere.

Konvensjonell planteforedling fra keren til forskningsstasjonen

Siden Gregor Mendels nedarvingsteorier ble gjenoppdaget i r 1900, har konvensjonell planteforedling frt til en enorm spredning av nye kornsorter. Fr det hadde frrmaer allerede tatt i bruk metoder som renlinjeutvalg og avkomsprving. Med den nye kunnskapen om genetikk Gregor Mendel kk de ogs krysningsmetoder (Foto: Wikimedia Commons) slik at egenskaper fra forskjellige kilder kunne konsentreres i enkeltsorter. Dette innebrer at eksotisk materiale kan brukes som kilder til verdifulle forbedringer av lokalt sortsmateriale. Med tiden har avlinger blitt strre, nringsinnhold har kt, og vi har ftt plantesorter som er vpnet til tennene mot pest og sykdommer. I takt med at forskerne inntok planteforedlingsprosessen og begynte bruke vitenskapelige metoder for forbedre sorter og utvikle nye, forsvant i kende grad bndene fra scenen. Det bndene hadde drevet med i krene sine ble gradvis overlatt til profesjonelle planteforedlere, og yttet til offentlige og private sentra for landbruksforskning. I dag er planteforedling et stort forskningsfelt og en sentralisert disiplin. Kommersielle og akademiske miljer leder prosessen og utfrer hndverket, mens bndenes rolle er blitt mindre. De er i stor grad redusert til sluttbrukere av plantesortene nr de er lansert p markedet. I konvensjonell planteforedling utfres eksperimenteringen med plantesorter nesten alltid i svrt fruktbar jord, og man bruker store mengder gjdsel og vann for minimere variasjon i dyrkingsforhold, og ke presisjonsnivet i utvelgelsen av genetiske egenskaper. Dette miljet er hensiktsmessig nr man skal utforske plantesortenes potensial under optimale forhold. Det man ikke fr testet er sortenes prestasjoner under vanskelige forhold, for eksempel ved ugress- og insektangrep, sykdomsutbredelse, trke og andre innsatsfaktorer. For fattige bnder er det jo nettopp slike forhold og utfordringer som er mest relevante. Isteden for bruke lokale plantesorter som er tilpasset lokale forhold, og der tilhrende kunnskap, for utvikle nye sorter, bruker profesjonelle foredlere heller avanserte gen kolleksjoner og linjer som opprettholdes i forskningsstasjoner. De antar at det genmaterialet de trenger nnes her. Denne praksisen gjr at den genetiske basen i nye plantesorter som introduseres blir stadig smalere. Det frer til mindre variasjon innen viktige matplanter, som for eksempel hvete og mais.

Profesjonelle foredlere ser biologiske miljinteraksjoner som hovedvariabler i utvikling av nye plantesorter. De legger mindre vekt p de variablene som er viktige for bndene nr de bedmmer verdien av planter og plantesystemer. For bndene er disse variablene steds- og sesongspesikke, og innebygd i spesikke genotyper gjennom miljmessige variasjoner og sosiale variabler, som kjnn, klasse og etnisitet. Sosiokonomiske faktorer som markedsadgang og tilgang p kreditt, kunnskap og veiledningstjenester, pvirker ogs disse variablene. Hvordan man skal gjre innhsting og lagring lettere, preferanser i smak og tilberedningsegenskaper, hvor lang tid det tar fr planten er moden, og om planterestene kan brukes til dyrefr, er noen variabler som er svrt viktige for bndene, men som det kan vre vanskelig for profesjonelle planteforedlere ta hyde for. Sfrmarkedet er begrenset til en snever kommersiell sektor. Foredlingsindustrien m vite hva markedet etterspr. Sorter som lages med sikte p et slikt marked kan mangle tilpasning til lokalt milj, lokale dyrkingssystemer, og lokale preferanser (smak osv.) hos tradisjonelle bnder. Det nnes eksempler hvor forskere tar denne problematikken p alvor, og derfor involverer bndene aktivt, men en slik tilnrming til planteforedling er forelpig svrt begrenset. Det tar lang tid, 10-15 r, fra man starter prosessen med utvikle en ny sort, til den er lanseringsklar. Selv om det lanseres mange nye sorter, er ikke det noen garanti for at de faktisk blir brukt. I perioden 198820026 ble det for eksempel lansert 1700 forbedrede hvetesorter i utviklingsland, men studier viser at f av dem blir brukt av bnder i strre skala7 . I Etiopia er over 122 korn-, grnnsak- og belgfruktsorter introdusert, men bare 12 av disse brukes av bndene8. Selv om det har blitt utviklet moderne plantesorter gjennom konvensjonelle planteforedlingsprogram som har fordelaktige egenskaper for bruk i srbare omrder uten vanningssystemer, ser man at bndene ofte velger tradisjonelt selv om de har tilgang p den nye sorten, fordi andre forhold ogs spiller inn. Ofte er det heller slik at bndene gjerne nsker ta i bruk bestemte moderne sorter, men at de enten ikke fr tak i dem, eller at disse sfrene er for dyre.

Typer forbedrede plantesorter

Plantesorter kan vre (a) rene linjer - avkom etter en uvalgt plante ved selvbestvning, f.eks. de este korn og bnneartene, (b) fremmedbstvende - noe mer heterogene, men likevel stabile sorter, f.eks. mais og de este grnsakarter, og (c) kloner -avkom etter en utvalgt enkeltplante ved vegetativ formering, f.eks. potet, jordbr og stiklingformerte hageplanter. Rene linjer og fremmedbstvende er ofte kategorisert som pen-pollinerte sfr (naturlig fremmedbestvning). Avkommet fra disse frene er svrt like foreldreplantene og den gir bnder mulighet til spare sfr for nest dyrkingssesong. Det tar ca 6 til 10 generasjoner utvikle en stabil sort.

Ulike variabler og preferanser hindrer bruk

Viktige avgjrelser innen konvensjonelle planteforedling, som hvilke planter man skal forske p, hvilke egenskaper man skal forbedre og hvor man skal teste en ny sort, tar lite hensyn til bndenes perspektiver og behov.

Planteforedling og klimaendringer
Iflge beregninger fra FNs klimapanel (IPCC), vil klimaendringer pvirke regioner som SrAsia og det Srlige Afrika aller mest9 . I disse omrdene bor esteparten av verdens fattige, de som er drligst rustet til takle dramatiske endringer. Antakeligvis vil mais vre utryddet i det Srlige Afrika i 205010. Produksjon av peantter, hirse og raps vil sannsynligvis falle i Sr-Asia. Landbruket er den sektoren som pvirkes mest av klimaendringene. Den m derfor tilpasse seg. Og det raskt. Vi m derfor i tiden fremover bruke plantesorter som tler trke og hete bedre, og vi m utvikle sorter som kan takle nye plantesykdommer. Mer ekstremvr krever ogs mer robuste planter. Landbrukssektoren kan ogs spille en viktig rolle i redusere klimagassutslipp. Gjennom utvikling av plantesorter som har lengre rtter kan vi binde mer karbon i jorda. Plantesorter som gjr mer effektiv bruk av nitrogen og vann, trenger mindre kunstgjdsel og krever mindre energi totalt, det bidrar ogs til redusere klimagassutslipp. Klimaendringer kommer til gjre det vanskeligere produsere nok mat i framtida, hvis det ikke utvikles plantesorter som overlever ugunstige dyrkingsforhold. Der kan bndenes erfaringer og kunnskap spille en avgjrende rolle.

F1-hybrider er frstegenerasjons avkom etter krysning mellom to innavlslinjer. F1-hybridene er srlig vekstkraftige og gir under gode forhold strre avling enn sorter som er laget ved naturlig fremmedbestvning. Krysningsfrodigheten forsvinner i neste generasjon, s bnder som vil utnytte F1-hybridenes avlingskapasitet m kjpe nytt fr hvert r. Kommersiell maisdyrking foregr utelukkende med F1hybridsorter. Under smbrukerforhold er det enn vanlig med mais-sorter som er laget ved pen pollinering (naturlig fremmedbestvning). I tillegg til mais nnes F1-hybridsorter i ris, i sorghum (durraplante) og i mange grnnsakslag. Siden utvikling av hybridfr krever store investeringer hvert r, er de stort sett for dyre til at fattige bnder har rd til kjpe dem hver dyrkingssesong.

6) Lantican, M.A., Dubin, H.J. & Morris, M.L. 2005. Impacts of international wheat breeding research in the developing world, 19882002. CIMMYT, Mexico. 7) Smale, M., Reynolds, M.P., Warburton, M., Skovmand, B., Trethowan, R.M., Singh, R.P., Ortiz-Monasterio, I. & Crossa, J. 2002. Dimensions of diversity in modern spring bread wheat in developing countries from 1965. Crop Science, 42: 17661779. 8) Mekbib, F. 1997. Farmer participation in common bean genotype evaluation: The case of eastern Ethiopia. Experimental Agriculture, 33: 399408. 9) FAO 2010. The Second Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome 10) FAO 2010. The Second Report on the State of the Worlds Plant Genetic Resources for Food and Agriculture. Rome

Genmodiserte plantesorter er sorter som har ftt tilfrt ett eller ere fremmede gener ved hjelp av moderne genteknologi. Forvrig er sortene foredlet ved konvensjonelle metoder. Ved markrassistert seleksjon brukes molekylre laboratoriemetoder til effektivisere arbeidet med lage konvensjonelle sorter. Sluttproduktet blir en konvensjonell sort selv om det er brukt moderne laboratorieteknikker i arbeidet.

VIETNAM

Deltakende planteforedling tilbake til keren med strre muskler

Deltakende tilnrming er nytt innenfor prosessen med utvikle nye plantesorter, men blir mer og mer populrt. Det er en form for deltakende forskning som involverer mange parter; bnder, forskere, landbruksveiledningstjenester, frprodusenter, forhandlere og organisasjoner. I motsetning til ved en konvensjonell tilnrming, er bndene med fra starten, og er ikke bare sluttbrukere. Spesielt kvinnelige bnder prioriteres fordi de ofte har inngende kunnskap om planter og forplanting. Kvinnene har ofte spesielt ansvar, og dermed stor interesse, for matsikkerhet i familien. Tilnrmingen i deltakende planteforedling setter bndenes behov hyt, med ml om utvikle mer tilpassede plantesorter og ke bndenes kunnskap og ferdigheter. Bndene kan delta i alle stadiene i planteforedlingsprosessen; fra denere mlsetninger og prioriteringer i frste fase, til multiplisere og kommersialisere fr ved prosessens slutt. I en fullstendig deltakende prosess er bndene med hele veien, men det nnes ogs former med begrenset deltakelse. Bndene kan vre involvert kun i forberedelsen til selve planteforedlingen, for eksempel med identisere og velge ut genmateriale med foretrukne egenskaper og vre vertskap for ulike tester i egen ker. De kan ogs teste hvordan ulike ferdigutviklede sorter passer i deres dyrkingsforhold og velge ut derfra. Denne formen kan vi kalle deltakende plantesortsseleksjon. I fullstendig deltakende planteforedling er bondens rolle mer kompleks, og hun er med p ta beslutninger p hyeste niv. Graden av medbestemmelse blir flgelig mye strre i en slik tilnrming, noe som igjen ker sannsynligheten for at man ikke overser viktige faktorer som kan bidra til bedre sorter sett i et strre perspektiv.

Vietnam: P beina igjen etter den grnne revolusjonen

Noe vinne p deltakelse eksempler fra bndene i felt

Gjennom deltakende planteforedling fr bndene mulighet til pvirke den teknologiske utviklingen. Det sannsynliggjr at de ferdige plantesortene er vel tilpasset bndenes reelle dyrkingsforhold. Det betyr ogs at bndene har mulighet til pvirke politiske beslutninger angende konomisk sttte til forskning og hvordan denne br kanaliseres, s vel som frregulering, bde lokalt og nasjonalt. Gitt kvinnenes viktige rolle i bruk og bevaring av genressurser i landbrukssektoren i utviklingsland, kan deltakende planteforedling ogs vre en viktig metode for likestilling.

UTRENSKNING: Unskede sorter fjernes fra keren. Det politiske klimaet og markedsorientering av konomien p 1980-tallet, ga den skalte grnne revolusjonen drahjelp i Vietnam. Ettersprselen etter moderne ris-teknologi, spesielt gjdselresponsive og hytytende rissorter (MV), kte i takt med spredningen av kunstgjdsel og eksportorientering i landbruket. sorter kunne yte. IR8 ble p folkemunne snart kjent som mirakel-risen (Than Nong 8, TN8, p vietnamesisk). Andre hytytende rissorter, primrt fra Kina, ble introdusert i Nord Vietnam. De moderne rissortene fra Filippinene og Kina, som hadde kortere modningstid, gjorde det mulig utvide dyrkingssesongene i Vietnam til tre per r i irrigasjonsomrder. Bruken av disse sortene eksploderte, og gikk fra en rate p 17 % p 1980-tallet, til nesten 90 % ved tusenrsskiftet. I samme periode kte Vietnams risproduksjon og riseksport betraktelig.

Hytytende rissorter fra utlandet

En hytytende kort rissort, IR8, utviklet av det internasjonale rissinstituttet (IRRI) p Filippinene, ble introdusert i Vietnam, hovedsakelig sr i landet, allerede i 1968. Gjennomsnittlig avling var 4 tonn per hektar, dobbelt s mye som de tradisjonelle

10

11

VIETNAM
Rask, men nyttels, respons
De moderne rissortene ble utsatt for pestangrep (Brun plantehopper, BPH) i 1972. Det ble videre avslrt at IR8 var srlig srbar for sju alvorlige pester og sykdommer. IRRI svarte med utvikle to nye BPH-resistente sorter og en serie andre nye sorter som hadde strre motstandsdyktighet mot BPH biotype 1, som skulle erstatte de gamle. Til tross for denne offensiven, ble nrmere 700 000 hektar ris i Mekongdeltaet delagt av BPH og andre sykdommer i 1976. Etter dette ble en ny variant, med enda sterkere motstandskraft, IR36, introdusert i spesielt pest- og sykdomsutsatte omrder. Men selv denne raske responsen hjalp ikke, risproduksjonen hadde allerede stagnert. Seinere kunnskap viste at BPH er en plantesuger som formerer seg eksplosivt nr dens naturlige ender (srlig edderkopper) blir utryddet samtidig med andre skadeinsekter (stengelborere) man bruker sprytemidler mot.

VIETNAM

For smalt, fjernt fra virkeligheten og ikke brekraftig

For lse problemet ble bruk av sprytemidler redusert (srlig tidlig spryting), men dette var heller ikke brekraftig. Den genetiske basen som ble brukt for utvikle de moderne rissortene var for smal. Det ble ikke tatt hensyn til at i Vietnam, hvor det er ekstreme variasjoner i agro-kologiske forhold, kan lokalt tilpassede genetiske ressurser og bndenes kunnskap om disse, vre helt avgjrende for lykkes.

Opplring av bnder sentralt

Opplring av bnder var et sentralt virkemiddel for redusere effekten av skadedyr p risproduksjonen. Metoden som ble brukt i opplring av bndene, Farmers Field Schools, frte til ny kunnskap blant bndene. Blant annet kte bevisstheten om at det er ndvendig bevare det naturlige mangfoldet ogs av innsekter og edderkopper, for holde skadedyrpopulasjonen i sjakk. Det som i utgangspunktet var et program for integrert plantevern, ble ogs et program for forbedret plantekultur og til slutt ogs deltakende planteforedling, som frte til utvikling av lokalt tilpassede rissorter. I et program stttet av Utviklingsfondet, CBDC-BUCAP, som startet i Vietnam i 1996, opprettet forskere partnerskap med bnder og lokale myndigheter. I stedet for vente p at utenlandske institusjoner skulle forsyne Vietnam med nye rissorter, bestemte de seg for ta saken i egne hender. Innenfor CBDC-BUCAP utviklet man programmer for deltakende planteforedling, og den noe mer begrensede formen, deltakende plantesortsseleksjon. I samarbeid med relevante institusjoner ble det utviklet en feltguide for Farmers Field Schools som drev deltakende planteforedling.

SKADEDYR: Brun plantehopper har invadert riskeren. Foto: Dr Huynh Quang Tin

RESULTATET: Rissorten som er utviklet gjennom deltakende planteforedling er lansert nasjonalt i Vietnam. Foto: Dr Huynh Quang Tin

KILDEMATERIALE: Rissorter identiseres og merkes for kryssing. Foto: Dr Huynh Quang Tin

Seinere kunnskap viste at BPH er en plantesuger som formerer seg eksplosivt nr dens naturlige fiender (srlig edderkopper) blir utryddet samtidig med andre skadeinsekter (stengelborere) man bruker sprytemidler mot.
Flere aktrer har spilt viktige roller i spre de ulike rissortene som bndene har vrt med utvikle til de omrdene hvor de passer best. P distriktsniv lages veiledningsprogrammer, og lokale landbruksveiledere srger for at bndene fr tilgang p den nye teknologien og kunnskapen, gjennom bndenes egne

Tilpasset bndenes behov

Innenfor deltakende planteforedling utvikles og produseres plantesorter som er spesielt tilpasset fattige bnders behov. Tiden det tar f genmaterialet inn i krene forkortes, slik at bruk og distribusjon skjer raskere. Sorter som utvikles gjennom deltakende planteforedling og deltakende plantesortsseleksjon har vist seg vre lettere f fattige bnder til bruke, fordi deres preferanser har blitt inkludert i utviklingskriteriene. Dette gjr forskningen mer effektiv, og ker den totale innovasjonsraten.

Anerkjent og i bruk
24 nyutviklede rissorter ble introdusert for testing i Mekongdeltaet, hvorav to allerede har blitt godkjent og registrert for bruk nasjonalt. Selv om det av 266 rissorter utviklet av bndene selv, bare er to (HD1 og NV1) som er registrert og sertisert p nasjonalniv, brukes alle 266 sortene av lokale bnder. I 2013 produserte en gruppe av bnder kalt Seed Clubs, 150 857 tonn fr av god kvalitet i Mekongdeltaet, nok til dekke 30 % av frbehovet i regionen. Seed Clubs lyktes ogs med inng avtaler med private distribusjonsselskaper. organisasjoner, kvinnegrupper og frklubber. Myndighetene anerkjenner at programmet med deltakende planteforedling og integrert plantevern virker som et sikkerhetsnett for fattige og srbare bnder .

12

13

GUATEMALA

GUATEMALA

Guatemala: Mer og bedre mais i Altiplano

Mais var direkte rsak til Mayaenes astronomiske oppdagelser. Mayakalenderen ble utviklet for beregne regnperioder for forberede maishsten. Mais er fremdeles den viktigste nringskilden i Guatemala, og urfolk i Altiplano spiser maistortillas hver eneste dag.

Mais blir umoderne

P 1980- og 90-tallet innfrte myndighetene i Guatemala eksportorienterte strukturreformer i landbrukssektoren, og sttten til maisproduksjon, bde politisk, teknisk og konomisk, falt dramatisk. Srlig gikk dette utover fattige bnder i hylandet, hvor det i hovedsak kun produseres mais. Reformene frte tilslutt til at Guatemala, som tidligere var selvforsynt med mais, ikke kunne mte ettersprselen til egen befolkning. Fokus p andre planter, lavere avling og samtidig befolkningsvekst, frte til matusikkerhet og fattigdom, spesielt blant urbefolkningen i Altiplano. De aller este bndene i dette omrdet produserte ikke nok mat gjennom ret, og siden de hadde f andre inntektskilder, var matmangel og sult i perioder et stort problem.

Gode og drlige egenskaper

Lokale maissorter i Altiplano, hadde ere fordelaktige egenskaper. De var motstandsdyktige mot plantesykdommer og tilpasset omrdets kalde klima, men p den andre siden ga de svrt lav avling. I tillegg var plantene s hye at de ofte ble skadet av vind fr de rakk modne. Utviklingsfondets partner, Asociacin de organizaciones de Los Cuchumatanes (ASOCUCH), utviklet et deltakende planteforedlingsprogram, for mte utfordringene. Programmet ble, etter konsultasjoner med bndene, innrettet p utvikle hytytende og lavere maissorter, der kolbene var bedre posisjonert p planten, for takle vindforholdene lokalt. Samtidig skulle de gode egenskapene som beskyttet mot kulde og sykdom beholdes. Etter ha kartlagt lokale maissorter og den tradisjonelle kunnskapen knyttet til disse, besluttet deltakerne i programmet selektere fra det eksisterende mangfoldet.

Likeverdige partnere ulike oppgaver

Bnder og forskere var likeverdige partnere i prosjektet, bndene deltok ogs i hele prosessen fra utarbeidelse av mlsetningen til sluttesting av den nye maissorten, og ble dermed mindre og mindre avhengig av ekstern assistanse. Dette gjorde prosjektet veldig kosteffektivt, i tillegg til vre mlrettet med hensyn til fattige bnders behov i det spesikke omrdet. utvikle en ny maissort er ikke gjort i en hndvending, POLLINERING: Juan Lopez viser kontrollert pollinering av maisplanter ved hjelp av papirposer i Altiplano

14

15

GUATEMALA

GUATEMALA

MANGFOLD: Mais kommer i ere farger og former. Alle de ulike maissortene du ser her kommer fra Altiplano, Guatemala. i Altiplano er det srlig tidkrevende, da det kun er mulig hste en gang per r og man trenger observasjoner av ere innhstninger. Etter 10 r med kontinuerlige forsk, ble 10 nye maissorter utviklet. Sortene var tilpasset det kalde klimaet, og ytelsen per hektar var doblet sammenlignet med tradisjonelle sorter.

Kunnskapsyt
Deltakende planteforedling gjr det mulig for profesjonelle planteforedlere inkorporere bndenes kunnskap i hele utviklingsprosessen. Det kan ogs gjre bndene i stand til inkorporere moderne vitenskap i sin tradisjonelle praksis. Med deltakelse fra bndene endres hele planteforedlingsprosessen ved at kunnskapsoverfring yter begge veier.

Mat hele ret

kningen i ytelse bidro til redusere matusikre mneder i prosjektomrdet fra re mneder ved distribusjon av lanserte ny maissort til null, i lpet av de siste fem ra. Foredling og sfrproduksjon gjres n av bndene selv i kooperativer som driver seks frbanker i omrdet. Her produseres fr som distribueres til mer enn 2000 husholdninger, i tillegg til at det spares fr til drligere tider. Disse kan selges og genererer da inntekter hvis ting gr bra. N kan bndene i Altiplano fortsette sitt arbeid med nne gode lsninger i framtida, med minimal oppflging fra myndighetene og andre institusjoner - det er effektivt, brekraftig og matnyttig.

OPPLRING: Unge bnder lrer om kontrollert pollinering av maisplanter.

16

17

ETIOPIA

ETIOPIA
Etter fire sesonger, som er relativt kort tid, hadde man lokalt tilpassede sorter som var bedre enn kommersielle sorter, tilgjengelig.
Den formelle frsektoren dekker kun ca. tre til syv prosent av frbehovet i Etiopia11. Det betyr at det er begrenset tilgang p fr av god kvalitet. Det er svrt utfordrende skulle utvikle en optimal plantesort for hele landet fordi de agro-kologiske forholdene varierer enormt. Derfor er fattige bnder fremdeles helt avhengig av spare lokale fr fra egen avling tilpasset deres lokale dyrkingsforhold for dyrke mat fra r til r.

Etiopia: Sttte til bndenes frsystemer

EJERE: Lokale hvetesorter evalueres ved modning i det etiopiske hylandet. Foto EOSA

Sykdom og avlingstap
Tidlig i r 2000, oppdaget organisasjonen EthioOrganic Seed Action (EOSA), en soppsykdom, som angrep en forbedret ny hvetesort, Enkoy, i hylandet utenfor hovedstaden. Enkoy, som viste seg vre srbar for angrep av soppen Ug99, var en hytytende sort, en viktig egenskap i en plantesort nr man ikke har stort dyrkingsomrde. Da soppen angrep Enkoy, var det ingen andre hytytende hvetesorter tilgjengelig for de este av bndene lokalt. Bndene, som kk Enkoy gjennom landbruksveiledningstjenesten fra forskningssenteret, mistet avlingen sin i ere dyrkingssesonger. For fattige bnder som er helt avhengige av det de selv klarer dyrke, ofte p svrt lite areal, er det direkte katastrofalt.

Utvikle en god erstatning

EOSA, som allerede hadde stttet etablering av lokale sfrbanker i det aktuelle omrdet, tok p
11) IFPRI, 2010. Seed System Potential in Ethiopia: constraints and opportunities for enhancing production

Bruk og bevaring
Deltakende planteforedling bidrar til vedlikeholde og eventuelt ke det plantegenetiske mangfoldet i bondens ker, og ker brekraften i landbruket. Utvikling av lokalt tilpassede plantesorter og heterogene populasjoner i kornmangfold innenfor sorten, er en fordel fra et biologisk synspunkt. Deltakende planteforedling bygger kompetanse hos bndene og gjr dem i stand til ta ansvar selv for bruk og bevaring av det lokale plantemangfoldet.

18

19

ETIOPIA
seg oppgaven med koordinere et program der profesjonelle planteforedlere og bondeorganisasjoner jobbet sammen for velge ut passende lokale hvetesorter som kunne forbedres og erstatte Enkoy. I den nasjonale genbanken hadde man allerede samlet mange lokale sorter, derfor kunne man i prosjektets frste fase introdusere ulike lokale sorter i kre med ulike dyrkingsforhold. Deretter kunne man identisere genotyper som passet de forskjellige lokalitetene. Bndene kk opplring og ble organisert i ulike team for flge dette opp. De testede sortene ble vurdert ut fra ytelse, mulig bruk av halmen (str) til dyrefr, motstandsdyktighet mot Ug99, avlingspotensiale og kulinariske kvaliteter. De ble vurdert p ere stadier; som stiklinger, ved blomstring, ved modning, og nr de var innhstingsklare. Testene ble gjentatt over re sesonger, for sikre karakterstabilitet i sorten.

NEPAL

Nepal: En populr rissort blir ny.

Det enkle kan vre det beste

Programmet brukte en ganske enkel form for foredlingsmetode, ingen kryssing ble foretatt og det ble ikke brukt avanserte linjer fra forskningsinstitusjonene, kun presis utvelgelse av lokale sorter. Etter re sesonger, som er relativt kort tid, hadde man lokalt tilpassede sorter som var bedre enn kommersielle sorter, tilgjengelig. I lpet av 12 r utviklet bndene som var tilknyttet prosjektet over 13 tilpassede sorter til ulike agro-kologiske omrder. Disse ble multiplisert og gjort tilgjengelige gjennom frbankene og har i dag ndd ere omrder. Sortene er ogs blitt introdusert i andre regioner med liknende agro-kologiske forhold. Fordi de er genetisk heterogene, fremfor genetisk ensartethet, alts har variasjon i genmaterialet i selve planten, er sorten mer tilpasningsdyktig over et videre omrde, enn det som er tilfellet med kommersielle sorter.

FORNYDE: Bnder viser fram hvetesortene de bruker som er utviklet gjennom deltakende planteforedling. Foto: EOSA

SFRPRODUKSJON: Her produseres sfr til Pokhareli Jethobudho-risen for distribusjon. Foto: Pitambar Shresta

Frforsyning gjennom offentlige instanser eller privat sektor, dekker mindre en 10 % av det totale behovet i Nepal 12. Alts dekkes over 90 % stort sett ved at bndene selv tar vare p fr fra innhstingen for plante ut neste sesong. Men det er vanskelig sikre god kvalitet p frene i denne uformelle sektoren. For drlige forhold for lagring, begrenset sttte til bnder, og mangel p tekniske ferdigheter og kunnskap er alle mulige forklaringer p hvorfor lokale bnder ikke fr tak i gode

nok fr. Over tid frer dette til redusert risproduksjon og drlig matsikkerhet.

Genmaterialet nnes lokalt

Jethobudho er en populr lokal rissort i Pokhara. Risens aroma, mykhet, smak og hvordan den utvider seg ved koking, gjr at akkurat denne risen foretrekkes av mange i omrdet. I tillegg

FELTFORSK: Forskjeller er penbare nr man ser srbare og resistente hvetesorter ved siden av hverandre. Foto: EOSA

12) IFPRI, 2012. Agriculture, seed, and innovation in Nepal: Industry and policy issues for the future.

20

21

NEPAL

NEPAL

TILPASNING: Pokhareli Jethobudho-risen er tilpasset Pokhara-dalens marginale dyrkningsforhold. slr Jethobudho andre rissorter p hvor mye som blir igjen etter at den er renset, som er en stor konomisk fordel. Det er med andre ord stor ettersprsel etter denne sorten, men det nnes ikke nok fr av god kvalitet til gjre den tilgjengelig utenfor Pokhara-omrdet. Den genetiske variasjonen i Jethobudho er stor, men p den negative siden varierer ogs kvaliteten p sorten mye. Det bekymrer bde mllere og markedsaktrer. I tillegg opplever bndene utfordringer med soppangrep, og at planten p grunn av hyden fort byer seg. inkluderes i sknader om registrering. Etter sju rs arbeid ble den nye, forbedrede, rissorten, Pokhareli Jethobudho, formelt gitt ut i juni 2009. Dette er frste gang en heterogen plantesort som er utviklet gjennom deltakende planteforedling, er godkjent og registrert innenfor et nasjonalt system.

Hele verdikjeden kan styres lokalt

For imtekomme ettersprselen etter Pokhareli Jethobudhofr, ble det startet opp lokal frproduksjon. Fewa Seed Producer Group, som var en av gruppene som hadde vrt med i hele prosessen, har ogs vrt direkte involvert i produksjon og distribusjon av rissorten. Denne gruppen produserte frste gang 3300 kg sfr for salg i 2006. I de pflgende rene har gruppen produsert ca fem tonn hvert r. Etter hvert har bndene ogs tatt over kvalitetskontroll, lagring og salg, og slik videre kt sitt konomiske utbytte. Dette har vrt mulig fordi Li-BIRD og andre samarbeidspartnere ogs har fokusert p kapasitetsbygging i disse leddene av produksjonskjeden. I tillegg er bndene blitt satt i kontakt med spesialister p plantehelse, og FM-radio har blitt brukt for markedsfre tilgjengeligheten. I 2013 ble risen solgt for 100 rupi (ca 6 kroner) per kilo, noe som er dobbel pris i forhold til andre sorter p markedet.

Samarbeid en nkkel til suksess

For gjre Jethobudhi-risen mer stabil, og ke motstandsdyktigheten mot sykdommer, ble det opprettet et deltakende planteforedlingsprogram i 1998, av Utviklingsfondets partner LI-BIRD, sammen med Nepals rd for landbruksforskning (NARC) og Bioversity International. ret etter samlet bnder og planteforedler 338 Jethobudhorisprver fra kre i ere omrder rundt Pokhara. Disse prvene ble samlet inn ut fra gitte kriterier som blant annet aroma, antall sfr per plante og motstandsdyktighet mot soppangrep. Fra r 2000 ble prvene dyrket i kre og p forskningsinstitusjoner. Planteforedlere og bnder med srlig erfaring fra dyrke Jethobudhi-ris fortsatte seleksjonen i pflgende r. Det frste resultatet var et utvalg p 46 populasjoner, og fra disse ble det igjen valgt ut seks som skulle testes videre i en deltakende seleksjonsprosess bestende av 260 tilfeldig valgte Jethobudho-bnder i Pokhara i 2003 og 2005. Bndene fant at det forbedrede utvalget p seks populasjoner hadde de egenskapene de var ute etter. Tilslutt ble en heterogen populasjon Jethobudho- rissort valgt ut p bakgrunn av karakteristikker som mtte bde bndenes, mllernes og markedsaktrenes behov.

konomisk inntjening bra for bevaring

Bndene som deltok i utviklingen og produksjonen av Jethobudhi-risen tjente konomisk p dette, men ogs bndene som har tatt rissorten i bruk etter utgivelsen gjr god butikk. Sorten er n spredt til 8 distrikter utenfor Kaski (Pokhara). Bndene er srlig fornyd med kvaliteten og inntjeningspotensialet fordi sorten gir hyere avling p samme areal som fr. Flere andre rissorter er blitt utviklet, registrert og kommersialisert gjennom deltakende planteforedling etter Jethobudha-suksessen. Dette viser at denne metoden og dette samarbeidet bde kan gi bndene mulighet til tjene p sine lokale ressurser, samtidig som de tar vare p, og bruker, det lokale genetiske mangfoldet i landbruket.

Registrert og gitt ut for frste gang

Nepalske myndigheter tillot registrering av den nye Jethobudhirisen, fordi de mente den var av god nok kvalitet. Dette kunne de gjre fordi Nepal gjorde noen endringer i sfrregelverket sitt i 2004, slik at planteforedling der bndene har deltatt aktivt kan

KOKEEGENSKAPER: Noe av Pokhareli Jethobudho-risens popularitet skyldes at den utvider seg mye ved koking. Foto: Sajal Sthapit

22

23

Penger, politikk og immaterielle rettigheter

Utviklingen innen landbruket i industriland, frte til at profesjonelle planteforedlere begynte produsere genetisk ensartethet plantesorter som var tilpasset mekanisk storskala landbruk, kjennetegnet ved gi strre avling under optimale forhold. Fremveksten av en kommersiell privat frsektor i noen europeiske land, banet vei for innfring av plantesortsbeskyttelse i form av intellektuell eiendomsrett i tilknytning til genetiske ressurser. Kravet om at intellektuell eiendomsrett ogs mtte omfatte genetiske ressurser ble i frste omgang fremsatt av planteforedlere som ville beskytte nyutviklede sorter av prydplanter. I USA kk planteforedlere et patent for beskytte plantesorter allerede i 1930, men denne gjaldt bare for planter som var vegetativt formet 13. Intensjonen var holde matplanter utenfor patentering for unng utvikling av matmonopoler. Nederland innfrte liknende avtaler i 1941, Tyskland i 1953. for et begrenset tidsrom, vanligvis fra 20-25 r av gangen. Patent p planter, dyr og gener gir sfrselskaper stor kontroll over sfrmarkedet. Det midlertidige monopolet gir dem mulighet til kreve hyere pris p sfr, og de har enerett p selge dem. Som regel gjr patentene det forbudt for bnder ta vare p sfr fra egen avling, slik at de m kjpe nytt sfr hvert r. Andre selskap eller planteforedlere som vil forske videre p det patenterte materialet, m som regel ske om tillatelse frst. Det er stort sett de strste aktrene p sfrmarkedet som nsker patenter p planter og dyr, de er de eneste som har rd til ske om patent, og har ressurser til hndheve dem. I 2004 ble det for frste gang lov ta patent p planter og dyr i Norge. Da innfrte regjeringen EUs patentdirektiv. Norge ble med i Den europeiske patentorganisasjonen (EPO) i 2008. De este plantepatentene som gjelder i Norge blir n innvilget av EPOs kontor i Mnchen. Patenter var tidligere mest knyttet til GMO, men p verdensbasis ker n patenter p produkter gjennom konvensjonell planteforedling og dyreavl 14.

Rdende politikk og reguleringer som hemmer deltakende planteforedling og bndenes mulighet til ta sin del av kaken i det globale sfrmarkedet, kan kort oppsummeres i tre punkter: 1) Offentlig nansiering, og aktiv promotering, av deltakende planteforedlign som metode er svrt begrenset. Selv om listen over positive fordeler ved deltakende planteforedlign er lang, har integreringen av metoden gtt langsomt i internasjonale og nasjonale planteforedlingsprogrammer. Srlig skorter det p evne og vilje til teste den deltakende metoden mer langsiktig. Det som virkelig hemmer deltakende planteforedling i utviklingsland er at det mangler investering i forskning, samtidig som den generelle kunnskapsoverfringen og teknologitilgangen, selv uavhengig av dagens immaterielle rettigheter p sfr eller beskyttelse, er svrt begrenset. 2) Nasjonale reguleringer innskrenker bndenes mulighet for kommersialisering av fr. Registrering er en forutsetning for kommersialisere en ny plantesort. I noen land er det til og med en forutsetning, selv om man nsker gi ut fr helt gratis. For komme inn under reguleringsbestemmelsene, m man flge en fast standard for forholdene fr vedlikeholdes og multipliseres under. For eksempel gjr strenge krav til hvem som har lov til registrere fr det umulig for bnder registrere fr under eget navn. Videre m nye plantesorter flge strenge standarder for distinksjon, stabilitet og spesielt genetisk uniformitet fr de kan sertiseres. Endel produkter som er utviklet i deltakende prosess vil sjelden, selv om de potensielt er svrt nyttige for bnder lokalt, kunne oppfylle disse kriteriene. Intensjonen med innfre slike standarder er i utgangspunktet bde forstelig og rimelig, og skal sikre forbrukernes rettigheter. En bonde som kjper sertiserte fr, skal vre sikker p at hun fr fr av god kvalitet. Men om man bruker disse standardene for strengt er den negative effekten potensielt strre enn den positive man forsker skape. Dette er srlig relevant hvis vi nsker ta hensyn til de fattige. Med en deltakende tilnrming til planteforedling kan vi, som ved en konvensjonell tilnrming, utvikle og produsere sorter med ulike gentiske strukturer, inkludert rene genlinjer og hybrider, og dermed i mange tilfeller oppfylle kriteriene som er fastlagt. Faktum er likevel at i mange utviklingsland, slik som Etiopia og Nepal, kommer mer enn 90 % av frene som plantes fra bndene selv, og ikke fra kommersielle frselskaper. Registrering og videre utgivelse av produkter fra deltakende planteforedling innenfor eksisterende lokale frsystemer er potensielt en veldig effektiv og kosnadssparende mte ke frsikkerhet p. 3) Patentlovgivning reduserer innovasjon og fornyelse av plantesorter. En planteforedler, om det er en bonde eller en profesjonell foredler vi har i tankene, kan bare utvikle bedre plantesorter hvis de har tilgang p genmateriale. Patentbeskyttelse hemmer fri tilgang til dette ndvendige materialet og foredlingsmetoder, som igjen gjr at det blir vanskeligere for planteforedlere utvikle lokalt tilpassede sorter som kan vre sentrale for ke matsikkerheten. I tillegg bidrar patenter til en markant markedskonsentrasjon i sfrsektoren som kun kommer de store frseleskapene til gode.

Plantesortsbeskyttelse
Plantesortsbeskyttelse, eller planteforedlerrettighet som det ogs kalles, er en egen form for immateriell rettighet som er utviklet spesielt med tanke p beskyttelse av plantesorter. Planteforedlere fr gjennom plantesortsbeskyttelse enerett til kommersiell utnyttelse av sorter som oppfyller kravene til nyhet, atskillbarhet, ensartethet og stabilitet. Andre planteforedlere str fritt til forske videre p beskyttede plantesorter, men bndenes eierskap og bruksrett til disse frene blir svekket. Den frste internasjonale konvensjonen for plantesortssbeskyttelse (UPOV) ble undertegnet av partene i Paris i 1961. UPOV-konvensjonen er senere blitt revidert ere ganger, i 1972, 1978 og i 1991, innenfor hver av revisjonene er planteforedlernes rettigheter blitt styrket. For at bnder fremdeles skal kunne ta vare p og videreutvikle verdens plantegenetiske ressurser m de ha lov til ta vare p, bytte og selge sfr seg i mellom. Nasjonale lover om plantesortsbeskyttelse som bygger p UPOV 1991 begrenser for bnder bytte og selge beskyttede frsorter fra egen avling. I Norge er det UPOV 1978 som gjelder og bnder har rett til fritt bruke svare fra egen avling uten betale lisens.

Forurenset av unskede gener

Genforurensning beskriver en situasjon hvor bnder ufrivillig fr nye plantesorter inn i krene sine, for eksempel ved at pollen blser med vinden og befrukter planter som bonden har dyrket. Dette kan fre til at unskede planter opptar vekstplass, og i verste fall forurenser genmaterialet i eksisterende plantesorter. Med dagens patentlovgivning har dette problemet ftt en ny dimensjon ved at bnder opplever f fr fra patenterte sorter inn i krene sine, og at de deretter blir sakskt av frselskapene for ulovlig bruk. Monsanto har for eksempel sakskt mais- og soyabonden David Runyon i delstaten Indiana i USA for brudd p patentreglene fordi selskapets patenterte gener er funnet i bondens avling, mens Runyon hevder han ikke aner hvordan disse er kommet i keren hans.

Markedet er utilgjengelig for bndene

At det nnes et stort marked for kjp og salg av frsorter, kan i utgangspunktet ogs vre positivt for bnder. Det som likevel innskrenker bndenes mulighet til tjene p kommersialisere plantesorter som de selv har framforedlet, er at bnder under mange lands reguleringsbestemmelse, ikke evner multiplisere, distribuere og sertisere frene. De holdes alts utenfor markedet, selv om de utvikler seg i henhold til det.

Patenter
Patent er eneretten til utnytte en ny oppnnelse kommersielt

13) FAO, 2009. plant breeding and farmer participation 14) Utviklingsfondet, 2013. Brosyrer om patent: http://www.utviklingsfondet.no/les/uf/documents/Rapporter/Nei_til_patent_pa_mat_web.pdf

24

25

Internasjonale avtaler
Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) betraktes som et sentralt dokument for prinsippet om brekraftig utvikling. Den ble vedtatt p FN-konferansen om milj og utvikling i Rio de Janeiro i juni 1992. Konvensjonen trdte i kraft i 1993, og er per i dag signert av 192 land og EU. Oppfyllelse av forpliktelsene under CBD skal bidra til en brekraftig utvikling ved bevaring av biologiske mangfold. Konvensjonen anerkjenner at biologisk mangfold dreier seg om mer enn planter, dyr og mikroorganismer. Det dreier seg ogs om mennesker og vrt behov for matsikkerhet, medisiner, frisk luft og rent vann, og et rent og sunt milj leve i. Mlet med konvensjonen er bidra til bevaring av det biologiske mangfoldet, brekraftig bruk av det biologiske mangfoldet og rettferdig fordeling av fordelene ved utnyttelse av genetiske ressurser, inkludert tilgang til genetiske ressurser og overfring av relevant teknologi. Denne fordelingen er viktig i et utviklingsperspektiv fordi det meste av det biologiske mangfoldet nnes i utviklingsland, mens det er industrilandene som har det meste av teknologien som skal til for utnytte ressursene kommersielt. For sikre en rettferdig byrdefordeling er i-landene forpliktet til bidra med nansiering, overfring av teknologi og tiltak for rettferdig fordeling av goder i forhold til u-landene. Norge er det frste i-landet som ratiserte Nagoyaprotokollen i 2013. Protokollen setter opp internasjonale kjreregler for n dette formlet. Utbyttefordeling blir derfor sett p som viktig bde fordi det er rettferdig at land og lokalsamfunn som har genetiske og biologiske ressurser fr gevinsten nr dette utnyttes av andre, og fordi dette kan gi insentiv til fortsatt ta vare p naturmangfold. Norge kan spille en viktig rolle for implementering av denne viktige protokollen. Norge tok videre p seg ansvar for sikre en positiv utvikling innen handel, teknologi og verdiskaping gjennom ratisering av Cartagenaprotokollen som handler om handel med og bruk av levende genmodiserte organismer. Videre har Norge utviklet egen genteknologilov for godkjenning av hver enkelt GMO. For bli godkjent, m GMOen ikke ha noen milj- og helserisiko. Ved godkjenning vektlegges ogs brekraftig utvikling, samfunnsnytte og etikk. Dagens GMOer oppfyller ikke dette. I trd med mlene i CBD, opprettet FNs mat- og landbruksorganisasjonen (FAO) Plantetraktaten (ITPGRFA) som Norge ogs sluttet seg til. Dette er en bindende internasjonal avtale om forvaltning av plantemangfoldet. Artikkel 6 i Plantetraktaten understreker at partene skal utvikle og vedlikeholde hensiktsmessige politiske og juridiske tiltak som fremmer brekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til mat og i landbruket. Slike tiltak omfatter fremme ulike driftsformer, styrke forskning som styrker det biologiske mangfoldet, fremme arbeidet med utvikle og bruke lokalt tilpassede kornsorter, utvide den genetiske basen i matplanter, samt justere planteforedlingsstrategier og frforskrifter. Disse tiltakene er i trd med bestemmelsene i artikkel 5 og 9 om on farm bevaring av mangfold i matplanter og in-situ bevaring av ville slektninger og implementering av bnders rettigheter Bestemmelsene i disse tre artiklene fordrer implementering av deltakende planteforedling som et viktig tiltak for oppfyllelse. Til tross for dette, fr ikke deltakende planteforedling tilstrekkelig juridisk, institusjonell eller konomisk sttte, hverken p internasjonalt eller nasjonalt niv. Norges bidrag til det arbeidet Consultative Group on International Agricultural Research (CGIAR) gjr, kan med fordel prioritere deltakende planteforedling. Gjennom Plantetraktaten og det multilaterale systemet for utveksling av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk som trdte i kraft i 2007, skal tilgangen til mangfoldet av plantesorter forenkles. Innenfor det multilaterale systemet ligger ogs tiltak som utveksling av informasjon, tilgang og overfring av teknologi og kapasitetsbygging. I dag bidrar Norge konomisk til to separatfond for implementering av plantetraktatens bestemmelser. Bidraget til gavefondet, kalt Endowment Fund, til institusjonen Global Crop Diversity Trust gr til bevare fr fra hele verden i genbanker, det som p fagsprket kalles ex-situ bevaring. Bidraget til Plantetraktatens Fond for utbyttefordeling (Benet Sharing Fund), sttter initiativer som hjelper fattige bnder i utviklingsland til ta vare p plantegenetisk mangfold i keren sin og bruken av dette p en brekraftig mte. Ex-situ bevaring av sfr i genbanker er ikke en dekkende bevaringsstrategi. I genbanker fr ikke sfr utviklet seg i takt med evolusjonen i naturen som gjr at det gradvis tilpasser seg nye sykdommer og klimatiske forhold. I genbanker bevarer vi ikke kunnskap og kultur knyttet til sfrene i genbanker. Derfor er vi avhengig av at bnder tar vare p sfrmangfoldet gjennom aktiv bruk der br Norge ogs ke sitt bidrag.

Norges videre rolle 5 oppfordringer 1 2 3 4 5

Norge br ke sin konomiske sttte til deltakende planteforedling og utbredelsen av denne internasjonalt, inkludert i Norge og srlig i utviklingsland. En slik sttte m vre langsiktig. Kortere prosjekter innen planteforedling vil ikke gi gode nok resultater for gjre landbruket mer klimarobust gjennom utvikling av nye plantesorter. Politisk sttte er viktig for justere retningslinjer, lover og reguleringer som hemmer bndenes utbytte av deltakende planteforedling, srlig nr det kommer til registrering av nye sorter, frproduksjon og -vedlikehold, og markedsfringsrett. Norge br ke sin sttte til bevaring av genetiske ressurser i bondens ker. Dette kan oppns gjennom kt sttte til offenltige og private institusjoner som implementerer deltakende planteforedling. Det er ogs rimelig ke sttten til den Internasjonale plantetraktatens fond for utbyttefordeling. Norge br beholde tilslutningen til UPOV-78 og br ikke kreve patent og plantesortsbeskyttelse basert p 1991 versjonen av den internasjonale unionen for beskyttelse av nye plantesorter (UPOV 1991) i sine frihandelsavtaler med utviklingsland. Norske patentregler br endres slik at matplanter, dyr og dyreavl eksluderes fra patentering. Patent p disse, frer til monopolisering av genetiske ressurser, svekker innovasjon og fornyelse. Norge br ogs jobbe for redusere den negative effekten av patent p bevaring av biologisk mangfold internasjonalt og innen EU. Norge br ikke godkjenne genetisk modiserte organismer (GMO) som ikke bidrar til brekraftig utvikling, slik det er beskrevet i den norske genteknologiloven. Norge br i tillegg aktivt promotere implementering av Cartagena-protokollen om biosikkerhet for beskytte biologisk mangfold mot trusler som oppstr ved bruk av GMO. Det er ogs ndvendig sikre oppbygging av kompetanse p forskningsinstitusjonene, med sikte p risikovurderinger og metodeutvikling for pvisning av genmodiserte organismer.

Artikkel 6 i Plantetraktaten understreker at partene skal utvikle og vedlikeholde hensiktsmessige politiske og juridiske tiltak som fremmer brekraftig bruk av plantegenetiske ressurser til mat og i landbruket.

26

27