P vei

ELISABETH ELLINGSEN KIRSTI MAC DONALD

Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

Innhold
Side 10 Uttale Alfabetet Vokalene Konsonantene Spesielle kombinasjoner

NIV 1
Side 12 13 14 15 16 20 20 22 23 24 Tekst 1 Hva heter du? Hei, jeg heter... Velkommen! Hvor bor du? Hva gjr de? 2 Snakker du norsk? I klassen Haifa snakker med Ola. Hvordan gr det? Hva er de? Hva gjr de? 3 Familien Dahl Et brev I kiosken God morgen! Domene Personlig: Om egen person Funksjoner Hilse. Fortelle hva du heter, hvor du kommer fra, hva du gjr Grammatikk Personlig pronomen. Verb i presens. Sprreord. Ordstilling Sprsml uten sprreord. Plassering av ikke Godt vite

Personlig: Om egen person. Norskkurs. Yrker

Sprre og snakke om land og sprk. Hilse. Si at man ikke forstr. Be noen om gjenta noe

27 27 29 31

Personlig: Familie. Mat og mltider. Tall

Sprre om alder, adresse. Substantiv: Entall Skrive p konvolutt. og flertall. Den, Uttrykke seg i kiosken. det og de. Tallord: Sprre hvor ting er. grunntall Sprre med hvorfor og svare med fordi

Mltider. Hva man spiser til frokost

Side 36 37 38 38

Tekst 4 En vanlig dag Etter frokost Jobb, skole og barnehage Etter middag

Domene Personlig: Daglige rutiner, hjemme og ute. Mer om mat

Funksjoner Fortelle om daglige aktiviteter. Fortelle hvor ting er i rommet

Grammatikk
Personlig pronomen, objektsform. Tekstbinding med tidsadverbial: frst - s. Preposisjoner: sted Modalverb + infinitiv. Stedsadverbial

Godt vite Matvaner. Hva man spiser til middag

43 43 44 46 49

5 Hva er klokka? Klokka er ... Fra morgen til kveld P kaf Litteratur: Et eventyr 6 P kjpesenteret P parkeringsplassen Hos bakeren Et godt tilbud? Tilbake i bilen Litteratur: en regle 7 Vr og rstider Hvordan er vret? En dag i mars En dag i juli Litteratur: Tor med hammeren. Sanger om vr Hvilken rstid liker du best? En kald morgen

Personlig: Tid. Jobb og fritid

Si hva klokka er. Fortelle hva man gjr og nr. Tid p dagen og dagene i uka. G p kaf. Bestille. Be om unnskyldning

Klokketid og tid p dagen. Om vre presis

52 52 53 54 55 58 60 60 62 62 63 64 64 65

Personlig: Uttrykke seg i butikk. Kjpe mat og klr. Sprre om pris, farge Tallberegning og strrelse. Uttrykke desimaltall og hvordan man regner

Adjektiv i ubestemt Desimaltall og form. Pronomen: regnefunksjoner Denne, dette og disse. Hvilken, hvilket og hvilke

Personlig/Offentlig: Snakke om vr, temperaturer, mneder og rstider. Vr og rstider. Klr Hva man liker gjre. Snakke om klr og hva man har p seg. Svare med ja og jo

Refleksivt pronomen. Imperativ. Indirekte tale. Derfor og fordi

Temperaturer og nedbr

Side 71 72 72 73 74 75
8 8

Tekst 8 Hva gjorde du i ? P jobb etter ferien Nira var i Trndelag. Kristian var i Telemark. Hilde var hjemme. bestille billett
t liv 9 Et Omar kom til Norge. Et travelt liv Dugnad Hva gjr du i fritida?

Domene Offentlig: Reiser og transport. Ulike steder i Norge. Kart. Bibliotek og aviser

Funksjoner Snakke om hva man gjorde i ferien. Skrive postkort. Sprre om buss- og togtider. Kjpe billett. Betale med kort. G p bibliotek. Uttrykke vekt og lengde

Grammatikk

Godt vite

Verb: preteritum. Aviser og Tidsuttrykk som bibliotek viser fortid, ntid og frramtid. Gjre som proverb

82 83 84

Personlig/ Utdanning: Om bolig og fritidsaktiviteter. Norskkurs og skolehverdag

Fortelle om egen bakgrunn og erfaringer. Uttrykke lengsel og glede. Uttrykke at man kjeder seg og har det travelt. Fortelle om fritidsaktiviteter

Eiendomspronomen. Ordenstall. Fordi -for . Da som adverb

Om nettstedet Bazar

88 89 89 9

0 Hjemme og p arbeid Hva har hun gjort? Sitter du her? John jobber p et bilverksted. Teresa jobber p et sykehjem.

Personlig/arbeidsliv: Fortelle om daglige rutiner og hva man har Om helse. Om arbeidserfaringer, gjort. Si hvor man har vondt. Sprre og ulike yrker og nsker om arbeid fortelle om arbeid og hvordan man i Norge. liker seg

Verb: Perfektum. Tidsuttrykk: forsiden, i, om. Genitiv.

Om husarbeid og arbeid med lnn. Om betale regninger i bank.

NIV 2
Side 98 99 101 102 Tekst 11
 t om Norge Norge er langt og smalt. Hva liker du best der du bor? Unnskyld! Hvor ligger ... ? 12   n Marek skal p skolen. Marek forteller. Konferansetime Foreldremte og klassekontakt Domene
   Om Norge. Geografi, tall og klima

Funksjoner Fortelle om klima og natur. Fortelle om stedet man bor p. Uttrykke tall og strrelser. Sprre om veien, forklare hvor steder ligger og hvordan man kommer dit.

Grammatikk Adjektiv i bestemt form. '()*+ og ,-+

Godt vite Antall innbyggere i de strste byene. Viktige nringsveier

106 107 107 108 110

Fortelle om fag, hva man liker og ikke liker. Samarbeid hjem - Uttrykke nsker. skole. Skolefag Snakke i telefon. Lese og arbeidsmter. meldinger og skrive meldinger til skolen Muligheter for videre utdanning Personlig: Om familie og familiemnster. Om tradisjoner, religion, skikk og bruk. Sprre og fortelle om familien og det leve sammen. Uttrykke positive og negative flelser

    !"##$#%&

Setningsstruktur i helsetninger og leddsetninger

Skolen i Norge. Skolefritidsordning. Voksenopplring

115 115 116 120 121

13 

e og 
v Familiebilder Et langt liv Litteratur: Hodja og dattera hans Vise: Synes du om meg? 14 
k bor vi Jeg har ftt leilighet! En telefon til Olga Fordeler og ulemper Fakta om boliger Litteratur: Hunden og ulven

Eiendomspronomen sin. ./ ,-setninger der som er subjekt

Dp, konfirmasjon, bryllup og begravelse

125 125 127 129 131 132

Personlig: Snakke om bolig og hva Boformer og man har i en bolig. Lese personlig konomi og svare p annonser. Snakke om personlig konomi og lese diagram. Sammenlikne bosteder og uttrykke fordeler og ulemper

Adjektiv i komparativ og superlativ. Sowz-setninger der som er objekt

Om personlig konomi

012e

3456 t

;K8I e

H 7GIU9 ;I8r

Grammatikk Synes og tror

V;2t vite

136 136 137 139 140 144 144 145 147

15 789:8 r ; g <=>:128 r Hva betyr jula for deg? Velkommen til bords! Teresas eplekake Ut i kveld? 16 ?8@9 e Ut p tur Hvordan gr det? Terje bestiller time hos legen. 17 I ABC8129@1D8t Jobben min Borte fra jobben Diskriminering i arbeidslivet Jobb og CV

MM N L OPQRST Hytider og feiring. Kulturtilbud

Snakke om hytider og uttrykke seg nr man sitter til bords. Lese matoppskrift. Se p underholdningsannonser og samtale om hva man vil gjre Fortelle hva man gjr for holde seg i form. Snakke om helsa. Uttrykke at man er syk. Bestille time hos legen Samtale om hva du har gjort og hva du gjr n. Fortelle at man ikke kan komme p jobb. Gi og ta imot beskjeder. Uttrykke engasjement og hva man er opptatt av

Om jul, pske, 17. mai og sankthans

Personlig: Kropp, helse, kosthold og fritid

Preposisjoner. Sted: hos og til. Tid: om, i og p

Om helsestasjoner, fastlege og ndnumre

153 153 154 155 156

Yrke/arbeidsliv: Tidligere yrker og yrkesnsker i Norge. Om arbeidsmarkedet, jobbsking og CV

Leddsetninger om Om sykdom og tid: Da og nr. jobb. Arbeidstid Da som subjunkog lnn. Om sjon og adverb. Aetat, nettModalverb i adresser og CV preteritum

160 160 161 162 162 165 167 170 171 172 176 184

Minigrammatikk Setninger Konjunksjoner og su bjunksjoner Sprreord Substantiv Pronomen Adjektiv Preposisjoner Adverb Verb
E B2@19:e

H F@@G9:BA9 ;I8r

Forord
P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en grundig revisjon av P vei fra . Denne nye utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og Spor 3 etter den nye Lreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, niv 1 og 2. Endringene i den nye utgaven er gjort p grunnlag av nsker og kommentarer fra lrere over hele landet, som resultat av en stor sprreunderskelse innenfor fagfeltet. Lreverket P vei gir fremdeles en systematisk og trinnvis innfring i norsk vokabular og sprkstruktur, men progresjonen er mindre bratt enn i den frste utgaven. Antall oppgaver er kt, og lreverket inneholder mange nye tekster og illustrasjoner. Kapitlene i tekstboka har n en egen del med nyttig samfunnsinformasjon. Det er lagt vekt p at lreverket skal vre lett bruke bde for kursdeltakere og lrere. Emnene i tekstboka er hentet fra dagligliv, skole og arbeid. Et utvalg nye ord, fraser og strukturer innfres i hvert kapittel. Muntlig bruk av sprket str sentralt, og det er mange dialoger og forslag til samtaler. Som tilleggsstoff inneholder boka ogs praktisk samfunnsinformasjon og korte litterre tekster som kan brukes etter nske og behov. Kursdeltakerne skal ogs f forstelse for de reglene som gjelder for formulere seg noenlunde riktig. Derfor inneholder hvert kapittel aktuell grammatikk, og det er lagt vekt p en oversiktlig struktur og en jevn progresjon. Til slutt i kapitlene er det en ramme med nyttige uttrykk. Bakerst i tekstboka er det en minigrammatikk og en ordliste der kursdeltakerne kan finne byning og uttale av viktige ord i tekstene. Arbeidsboka inneholder mange oppgaver som ver inn strukturer og vokabular fra tekstene. Deltakerne skal ogs lre skrive enkle tekster, og det er forslag til skriftlige oppgaver etter hvert kapittel. I tillegg er det aktivitetsoppgaver til bruk i klasserommet. Til hvert kapittel er det uttalevelser og flere oppgaver som trener lytteforstelse. Lrerens bok har forslag til undervisningsopplegg, illustrasjoner til bruk i klasserommet, tekster til lytteprvene og fasit til arbeidsboka. For gi differensieringsmuligheter er det ogs ekstra oppgaver. Her finner man ogs prver til stoffet som er gjennomgtt. P elev-cd-en er tekster i tekstboka lest inn. Lrer-cd-ene inneholder uttale-, struktur- og lyttevelser av ulike slag. Til lreverket hrer det ordlister p mange sprk. Til lreverket hrer det ogs et P vei-nettsted med varierte og selvinstruerende interaktive velser. Her finner man ulike oppgavetyper til hvert kapittel som ver inn ny grammatikk, setningsoppbygning og nytt vokabular. Her er det ogs forslag til ekstra tekster og nyttige lenker. Det er gratis tilgang til nettstedet, og det lanseres hsten 2004. Takk til fagkonsulentene som har lest gjennom hele manuskriptet og bidratt med gode ideer og verdifulle kommentarer til revisjonen.

Elisabeth Ellingsen

Kirsti Mac Donald

Uttale

Uttale

.
Anne: Pablo Anne Pablo Anne Hei g heter Anne. Hva heter du g heter Pablo. Hvor kommer du fra g kommer fra La Pa i Bolivia.
o

g kommer fra

Sammendrag
Hun heter Anne og kommer fra Han heter Pablo og er fra Bolivia. .

Anne kommer fra lesund.

Hva heter han Hva heter hun Hvor kommer Pablo fra Hvor kommer Anne fra Hvor kommer du fra

Anne: Jolanta: Jan: Anne: Jolanta og Jan:

Hei og velkommen. Jeg heter Anne. Jeg heter Jolanta. Og jeg heter Jan. Hvor kommer dere fra? Vi kommer fra Polen.

Spor 7

De heter a og . De kommer fra Polen.

Hvor kommer a og n fra Hvor kommer dere fra

Pablo:

Hei

g heter Pablo. Hva heter du . g kommer fra Polen. Hvor kommer

Spor

du fra Pablo g kommer fra Bolivia. Men n bor jeg i Oslo, i Markveien. Jolanta: Jeg bor p Sinsen. Hvor bor du, Anne? Anne: Jeg bor p Tsen.

Sammendrag
Pablo kommer fra Bolivia. N bor han i Markveien i Oslo. Jolanta kommer fra Polen. Hun bor p Sinsen. Anne bor p Tsen.
Spor 9

N bor Pablo i Markveien.

Hvor Hvor Hvor Hvor

bor Pablo n? bor Jolanta? bor Anne? bor du?

r de

Jolanta og Pablo snakker sammen.

Robert skriver.

Irina og Robert drikker kaffe.

Gloria leser.

 Hva gjr de Hva gjr du Hva gjr dere a og n gr p norskkurs. Tomas sover.

n
Jeg
D Han n i Dere De

Ver
heter gr kommer bor gr snakker kommer Anne. p norskkurs fra Bolivia. i Bergen. p norskkurs sammen. fra Polen.

Verbet slutter p -r i presens.

d
Hva heter du? Hva gjr du? r bor du? r er du fra?

g
Verbet kommer p plass 2: 1 Han De Hun N Hva Hvor 2 r gr spiser bor gjr kommer fra Bolivia. p norskkurs. pizza. han dere? du i Oslo. fra?
We side

160

Og og men knytter sammen setninger: Anne kommer fra lesund, men n bor hun i Oslo. N bor Pablo i Oslo, og han gr p norskkurs.

a [ \ ]^ a _` `r bcd

XYZ

hvor kommer norsk

i sier va vor kmmer nrsk

Vi sier ikke h foran v. Vi sier ofte nr o str foran to konsonanter.

-Hei! - Velkommen! - Hva heter du? - Hvor kommer du fra? - Hvor bor du? - Hva gjr du?

-Hei! -Takk! - J e g heter Jan. - Jeg kommer fra Polen. -I Oslo. - J e g gr p norskkurs.

Kapittel

Spor 10

n
Anne: Hvor kommer du fra, ? : g kommer fra Kenya. Anne: Snakker du engelsk? : Ja, jeg snakker engelsk og . Anne: Snakker du ogs engelsk, Pablo? Pablo: Nei, jeg snakker ikke engelsk. Jeg snakker bare spansk. : Jeg forstr ogs litt spansk. Jeg kommer fra Filippinene og snakker filipino og engelsk. Anne: Og du, Haifa? Haifa: Anne: Haifa: Anne: Irina: Jeg snakker arabik... . Unnskyld, hva heter det p norsk?

Arabisk.

Ja vel, jeg snakker arabisk. Og du, Irina? Jeg kommer fra Latvia og snakker latvisk og tysk. Jeg forstr litt russisk ogs Anne: Forstr du ogs russisk, Jolanta? Jolanta: Nei. Jeg snakker polsk og litt tysk. Anne: Og s snakker dere norsk! Irina : Ja, men ikke s mye.

d g
Her er noen sprk fra forskjellige land. Mange land har flere sprk. Skriv gjerne inn flere sprk.

f ghijjkr d l hmnojp

d
Afghanistan Argentina Australia Bosnia-Hercegovina Brasil England Eritrea Estland Etiopia Filippinene Ghana Gambia India Irak Iran Kenya Latvia Litauen Mosambik Nigeria Norge Pakistan Polen Russland Senegal Somalia Spania Sri Lanka Sudan Syria Thailand Tyrkia Tyskland USA Vietnam

Offisielt sprk
pashto, dari spansk engelsk bosnisk-kroatisk-serbisk portugisisk engelsk tigrinja, arabisk estisk amharisk filipino, engelsk engelsk engelsk hindi, engelsk arabisk persisk swahili, engelsk latvisk litauisk portugisisk engelsk norsk, samisk urdu polsk russisk fransk somali, arabisk spansk singalesisk arabisk arabisk thai tyrkisk tysk engelsk vietnamesisk

Noen andre sprk

baluchi

russisk arabisk, tigrinja, tigr spansk akan, fanti mandinka, wolof, fula panjabi, urdu, bengali kurdisk, assyrisk, armensk kurdisk russisk russisk, polsk hausa, fulfulde, joruba, edo panjabi, sindhi, pashto

wolof katalansk, galisisk, baskisk tamil nilotisk kurdisk, armensk kurdisk, arabisk spansk fransk, kinesisk

Hvilke sprk snakker Martin, Pablo, Gloria, Haifa, Irina og Jolanta? Hvilke sprk snakker dere?

a
Ola: Haifa: Ola: Haifa: Ola: Haifa:

r med

Ola: Haifa: Ola: Haifa: Ola: Haifa:

Hei, Haifa Hyggelig se deg. I like mte. Hva gjr du? Jeg drikker kaffe og leser. Leser du norsk? Nei, n leser jeg engelsk. Jeg forstr ikke s mye norsk. Men jeg forstr engelsk ganske bra. Du er fra Iran, ikke sant? Nei, fra Irak. Jeg snakker arabisk. Du er ganske flink i norsk ogs. Unnskyld, kan du gjenta? Du er flink i norsk. v Jeg forstr ikke. Hva betyr q rstu

wxn drikker kaffe og leser.

r
~ Spor }

Unni: Hallo, Haifa! Haifa: Hei Unni! S hyggelig se deg. Dette er Ola. Han kommer fra Bergen. Han er baker. Ola: Hei! Hyggelig hilse p deg. Unni: I like mte. Hvordan gr det, Haifa? Haifa: Takk, bare bra. Og hvordan har du det? Unni: Ikke s verst! Men jeg jobber mye. Haifa: Hva gjr du n? Unni: Jeg jobber i butikk. Og du? Haifa: Jeg gr p norskkurs. | Unni: Hvordan gr yz{ Haifa: Ganske bra! Jeg lrer mye.

 a er baker.

Sammendrag
Haifa drikker kaffe og leser. Hun er fra Irak og snakker arabisk. Hun forstr ogs engelsk, men Ola og Haifa snakker norsk sammen. Unni kommer, og hun hilser p Ola. Unni har det ganske bra, men hun jobber mye. Hun jobber i butikk. Ola er baker. Haifa gr p norskkurs. Der lrer hun mye. De snakker norsk sammen, og det gr fint.
Spor }

 Hva gjr dere? Jobber du? Hvor jobber dere?

r d

GRAMMATIKK
Verbet er nummer 1 i sprsml uten sprreord:
dere norsk?

Sprsml

Forstr du arabisk? Kommer du fra Iran? Snakker dere engelsk? Forstr du norsk? Ikke kommer etter verbet.

Svar Ja, litt. Ja, jeg forstr arabisk og fransk. Nei, jeg kommer ikke fra Iran. Jeg kommer fra Irak. Nei, vi snakker ikke engelsk. Nei, ikke s mye.

Kapittel
Finn og Grete Dahl er gift og har to barn. Finn er 32 r og Grete er 27 r. De er glad i hverandre, men noen ganger krangler de. De er en vanlig familie.

Dahl

E bre
Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Finn: Grete: Hva gjr du? Spor 1 Jeg skriver et brev til Vidar. Hvem er det? En gammel venn. Hvor bor han? I Kristiansand. Hva gjr han? Han er lrer. Har du et frimerke? Nei. Hvor gammel er han? Vidar? Han er 34 r. Hvorfor spr du s mye? Fordi jeg er nysgjerrig. Er du sjalu? Nei, men n gr jeg en tur i kiosken. Kjper du en sjokolade? Nei. A! Du er s dum!

 n l

n adresse r

1 2 3 4 5

t to tre fire fem seks sju tte

11 elleve 1 tolv

13 14 15 16 17 18 19 0 21 0 31

tretten fjortet femten seksten sytten atten nitten tjue (tyve) tjueen tjueto tretti trettien

(en avis) 50 femti (ei plse) 60 seksti (et frimerke) 70 sytti 90 nitti 100 (ett) hundre 101 hundre og en 0 to hundre 5 tre hundre og frtifar 1000 (ett) tusen fem tusen seks hundre og

Hvor mange aviser har du? g r Hvor mange plser spiser g spiser ei. Hvor mange frimerker har du? g r ett.

tjuetre

I
Dame: Finn: Dame: Finn: Dame: Finn: Dame: Finn: Dame: Finn: Dame: Finn:

n
r s god! VG og Aftenposten, takk. Noe annet? Hvor mye koster ei plse med brd? 18 kroner. Jeg vil ha ei plse med brd og to epler. Det blir 52 kroner. Et yeblikk ... Ja? Har du frimerker? Ja. Hvor mange vil du ha? Ett. Og en sjokolade. En stor sjokolade.

n l

en s

et

<

Sammendrag
Finn og Grete er hjemme. Grete skriver et brev til en gammel venn. Finn er litt sjalu og gr ut. Han gr i kiosken, og der kjper han to aviser, to epler og ei plse med brd. Han tenker p Grete. Hun har lyst p sjokolade. Finn kjper et frimerke og en stor sjokolade. Han er ikke dum og sjalu, nei!
ei e d d

et eple

en

16 17 18 19 20 21

e en bolle en en n ei e en t et d ei flaske et en stol ei dame e d en k en n en komfyr ei stekepanne en kasserolle en vask en oppvaskbrste en oppvaskmaskin et glass

d
Hanne: Grete: Hanne: Grete: Hanne: Grete: Hanne: Grete: Hanne: Grete: Hanne: Grete: Hanne: Grete:

!
Hei, mamma! God morgen! Er frokosten ferdig? Ja, den er snart ferdig. a steker tgg og koker kakao. Har du lyst p kakao? Ja takk. Hvor mange brdskiver spiser du? To skiver. Ei skive med syltety og ei skive med salami. Greit. Dekker du bordet? Ja. Hvor mange kopper trenger vi? Tre. Og hvor mange glass? Tre glass. Du og pappa drikker melk, og jeg drikker juice. Jonas drikker av flaske. Den str p bordet. Hvor er glassene? De er ikke i skapet. Nei, de er i oppvaskmaskinen. S, n er frokosten klar. Takk for hjelpen.

Sammendrag
Hanne er dattera til Grete og Finn. Hun spiser to skiver til frokost. Grete skjrer brd, og Hanne dekker bordet. Hun henter tre kopper og tre glass. Glassene er ikke i skapet. De er i oppvaskmaskinen. Broren Jonas sitter ved bordet. Han er bare ett r og drikker melk av flaske. Finn steker egg og lager kakao. Snart er frokosten ferdig.

Grete er til Finn Finn er mannen til Grete Hanne er sstera til Jonas Jonas er broren til Hanne

og og og og

mora faren dattera snnen

til til til til

Hanne og Jonas Hanne og Jonas Grete og Finn Grete og Finn

GODT A
Mltider mellom

Lunsj Middag Kveldsmat (aftens)

og

mellom 11 og 1

mellom 1 og 1

mellom 1 og 22

Grete, Finn, Hanne og Jonas er en vanlig familie. De spiser frokost, lunsj, middag og kveldsmat. l frokost spiser de brdskiver med ost, syltety, plse, leverpostei eller sjokoladeplegg. Hanne drikker melk. Finn drikker kaffe, og Grete drikke juice og to kopper te. Hun liker ikke kaffe. Hva ser du p bildet? Hva spiser du til frokost? Hva har du ikke lyst p til frokost?

GRAMMATIKK Substantiv

n liten
n liten kryper s t av sitt

Ubestemt form, entall og flertall v fr vanligvis r i flertall, ubestemt form. entall Hankjnn Hunkjnn flertall en avis en kopp ei skive ei flaske

n ser etter mat i kopp og p fat n liten bit og en liten bit er nok for meg som liten er
Norsk barnerim

mange aviser mange kopper mange skiver mange flasker mange epler mange frimerker

r r

Intetkjnn

et eple et frimerke

Intetkjnnsord med n stavelse fr ikke endelse i flertall: et brev et glass et barn mange brev mange glass mange barn

Bestemt form, entall og flertall Ord i entall, bestemt form, fr endelsen -en (hankjnn), -a (hunkjnn) og -et (intetkjnn). Ord i flertall, bestemt form, fr vanligvis endelsen -(e)ne: entall

flertall

bestemt avisen koppen skiva flaska eplet frimerket brevet glasset

bestemt avisene koppene skivene flaskene eplene frimerkene brevene glassene

en avis en kopp ei skive ei flaske et eple et frimerke et brev et glass

aviser kopper skiver flasker epler frimerker brev glass

t form:
n Grete skriver et brev. Grete og Finn har ei datter. De trenger tre

t form:
n er til Vidar. Dattera heter Hanne. e side 1 6 4 Koppene str i skapet.

den, det og de
Hankjnn: Hunkjnn: Intetkjnn: Flertall: Hvor Hvor Hvor Hvor er er er er koppen? flaska? glasset? glassene? n str p bordet. n str p bordet. str p bordet. e str p bordet.

UTTRYKK
De er glad i hverandre, men de krangler Jeg drikker mye kaffe, men noen ganger drikker jeg te.

vil du ha? koster det? m er det? m skriver du til? r bor han? r gammel er han? r mange frimerker vil du ha? r e koster det? n gr det? r i r spr du s mye? r kjper han sjokolade?

Et eple. Det koster 7 kroner. Det er en gammel venn. En venn. I Kristiansand. 32 r. Ett. 6 kroner. Takk, bare bra.

i jeg er nysgjerrig. i Grete har lyst p sjokolade.

me
Finn er mannen til Grete. Han er faren til Hanne og Jonas. De er glad i hverandre. Grete liker sjokolade. Hun er glad i sjokolade. Hanne liker kakao. Hun har p kakao.

' " "

Kapittel

En vanlig dag

Grete dusjer.

Hun pusser tennene.

Hun rydder bordet.

Finn lager matpakke til Hanne. Hun er sju r og gr p skolen.

Hanne brster hret.

Grete hjelper henne.

Han gir henne skolesekken.

Hanne gr p skolen, og Finn gr p jobb.

Etter frokost har Grete det travelt. Frst dusjer hun og pusser tennene, og s rydder hun bordet. Finn har det ogs travelt. Frst vasker han Jonas, og s lager han matpakke. Den legger han i skolesekken til Hanne sammen med et eple. Hanne brster hret. Grete hjelper henne, og Hanne sier at det gjr vondt. Etterp fr hun sekken av Finn. Hun gr p skolen, og Finn gr p jobb.

,
r

e og

Finn er r og arbeider p en skole. Grete arbeider i kantina p en fabrikk. Der lager hun lunsj til cirka 50 mennesker. Etter jobben drar Grete i butikken og handler. S henter hun Jonas. Han er bare ett r og gr i barnehagen. Grete har bil, og de kjrer hjem. Hanne og Finn kommer ogs hjem. Hanne er sulten og litt trtt. Finn lager middag, og Grete dekker bordet. Etterp spiser de middag og snakker sammen.

Etter middag
r

Etter middag er alle i stua. Finn og Hanne sitter i sofaen og ser p tv. Finn drikker kaffe. Kaffekoppen str p bordet foran sofaen. Under bordet er det et teppe. Jonas ligger p teppet og leker. Grete sitter i lenestolen og leser. Hanne henter sekken. Hun har lekser, og Grete hjelper henne litt. Finn henter ei bok i bokhylla, og han og Jonas leser og ser p bilder.

en lenestol en sofa

ei e en bokhylle

5 et bilde 6 et bord

7 et teppe 8 en tv

UTTRYKK
g gjr - Er du ferdig? Er middagen ferdig? Au! Det gjr vondt! lager de mat. Fr frokost dekker Hanne bordet. spiser de. spiser de. Etter frokost rydder Grete bordet.

GODT A

Fra 1 til 5 r: Barna kan g i barnehage. Fra 6 r: Barna begynner p skole.

r
Det er vanlig ta med matpakke p skolen og p jobben. Den spiser man til I matpakka er det 2-5 skiver brd med plegg, for eksempel ost, skinke, salami, egg eller leverpostei. Mange har ogs med frukt, for eksempel et eple, en banan eller en appelsin.
    

P mange arbeidsplasser er det kantine, og man kan kjpe smrbrd, varm mat eller salat til lunsj. I kantina kan man ogs f kaffe, te, vann eller melk.


spiser man etter jobben og skolen. Noen spiser klokka 16 eller 17, men mange spiser middag om kvelden, for eksempel klokka 19 eller 20. Til middag er det vanlig med kjtt eller fisk med kokte poteter og grnnsaker. Mange spiser ogs mat fra andre land, som ris, spagetti, pizza og taco.
 



Hva spiser dere til lunsj og middag? Hva drikker dere til maten? Har dere matpakke? Hva har dere i den?

n
Hun Han liker liker

m jeg du han hun den det

 

m meg deg ham henne den det oss dere dem liker Peter. Peter liker meg. Du er snill. Jeg liker deg. n er i barnehagen. Grete henter H u n gr p skolen. Finn lager mat til henne. Hvor er koppen? Den er p bordet. Jeg henter den. Hvor er glasset? Det er i skapet. Jeg henter det. Vi bor i Fauske. Kommer du til oss? Hrer dere ikke? Jeg snakker til dere! De gjr lekser. Vi hjelper dem.

dere de

r
Musa er p hylla.

Musa er bak hvila.

Musa er under hylla. Musa er mellom hyllene.

Musa er ved siden av hylla. Musa er i skla Musa er foran hylla

Kapittel
Klokka er...
er ? r e er

er klokka
?

Klokka er tre. Den er tre.

Klokka er fem over tre.

Den er ti over tre.

Den er kvart over tre.

Den er ti p halv

fire.

Den er fem p halv fire.

Den er halv fire.

Den er fem over halv fire.

Den er ti over halv fire.

Den er kvart p

fire.

Den er ti p

fire.

Den er fem p fire.

n til kveld

Det er morgen, og klokka er halv sju. o str opp.

Klokka sju spiser han frokost og leser avisen.

Han gr p jobb ti p tte.

Fra halv ni til ni leser han e-posten. Etterp skriver han svar og snakker med kunder i telefonen.

Klokka tolv spiser han lunsj.

a er klokka

m tre og fire snakker han med sjefen.

Han drar hjem klokka halv fem. vei hjem gr han i butikken og kjper middag

Klokka halv ni ringer han til Sara. Etterp ser han p tv.

Han legger seg klokka kvart over elleve.

Det er lrdag, og o har fri. Han skal mte a klokka elleve, men han kommer for sent. N er klokka kvart over elleve, og Sara str og venter. Mario: Beklager at jeg kommer for sent! Sara: Det er i orden, men det er s varmt, og jeg er trst. Jeg m ha noe drikke. Mario: Her er en kaf. Skal vi g inn her? Sara: Ja, gjerne.

P kafeen: : {Gjesper.) Vil dere bestille n? Sara: Ja, takk. En kopp te med sitron og et glass vann. Mario: Jeg tar en cola. Servitren: Vil dere ha noe spise? Sara: Hva koster et smrbrd med egg? Servitr: Det koster 36 kroner. Sara: Jeg tar et smrbrd. Servitren: Og du? Mario: Ingenting, takk. Sara: Er du ikke sulten? Mario: Nei, det er for tidlig. Dessuten har jeg vondt i ei tann. Sara: Har du? Da m du g til tannlegen. Mario: Ja, jeg skal det. Servitren: Vr s god. En kopp te med sitron. Og et glass vann. Sara: Mange takk. Servitren: Og et glass pils. Mario: Et glass pils? Jeg vil ha en cola.
o

a er klokka

ei
g g g g g g

Servitren: A, beklager. Sara: Unnskyld, men hvor er smrbrdet? Servitren: Smrbrdet? Et yeblikk. Servitren: Sara: Servitren: Mario: Sara: Mario: Her er smrbrdet med egg. Takk. Og her er et glass pils. Pils? Nei, jeg vil ha ... Ok. Takk. Drikker du pils s tidlig? Ha, ha. Veldig morsomt. Skl!

Sara og Mario er p kaf. Sara er bde sulten og trst, og hun bestiller te, vann og et smrbrd med egg. Mario er ikke sulten. Han har vondt i ei tann. Han bestiller et glass cola. Servitren er trtt. Han kommer med te og pils, men ikke med cola.

T Tid p
Et dgn: morgen a

E n
formiddag . 2 minutter. midt p dagen ettermiddag . . 8 et minutt er det sekunder. kveld . natt .

en time er det er

I vanlig samtale: morgen fem over seks ti p sju kveld fem over seks ti p sju

Formelt: seks null fem seks femti atten null fem atten femti

e
Mario skal mte Sara klokka 11. Han kommer for sent. Han er presis: Han kommer for sent: Han Han Han Han skal mte Sara klokka 11. kommer klokka 11. skal mte Sara klokka 11. kommer 11.15.

Du skal p norskkurs p et mte p jobben mte en venn i byen g p kino spise middag hos venner g til legen kjre barn til et bursdagsselskap I hvilke situasjoner m du vre presis? Nr kan du komme litt for sent eller litt for tidlig?

m skal bake og
n katt ei Vi s og ei e bor sammen N m vi bake n r ikke mat i

m vil smake?
g sier

t m vi sier katten t m vi sier m skal g etter mel? spr e e Da m sier katten sier g sier mel

a kommer tilbake me m skal bake kaka? spr e e Da m a er sier katten sier g e sier

og s lager

n ei kake og steker

g og ligger p

m vil spise kaka? spr Det vil Det vil Nei t vil sier katten sier sier og s spiser n opp e kaka

"

t folkeeventyr

GRAMMATIKK bo
v g kjpe komme s gr kjper kommer

Infinitiv er lik presens uten r: Vil dere ha noe drikke} Han har lyst p noe spise. Etter modalverb (kan, skal, vil, m) bruker vi infinitiv uten : Jeg m g i butikken. Hun vil kjpe mat. Kan, skal, vil o m

n kan b

n skal reise g, dra, reise

Hun vil ha is.

Hun m p toalettet.

i n si Han skal g i kiosken. Jeg m dra til tannlegen. Hun vil reise til USA.

Han skal i kiosken. Jeg m til tannlegen. Hun vil til USA.

r
% #$

r er
% #$ (

Han skal Han gr inn. Han skal Han vil ned.

'' &

Han er Han er inne. Han er Han er nede.

'' % & (

Han gr hjem. Han gr dit. Han kommer hit.

Han er hjemme. Han er der. Han er her.

Han skal ut.

Han er ute.

UTTRYKK

, + -

8 9 :;

)(*

*.

Vr s god. Vil dere bestille? - Hva vil dere ha?

- Ja takk. En kopp te. Jeg vil gjerne ha en kopp te. Jeg er trst. Jeg vil gjerne ha noe drikke. - Jeg er sulten. Jeg vil gjerne ha noe spise.
, + )(* $ *.

2 3 45

Hvor mye koster smrbrdet?

- Det koster

kroner.

Unnskyld
Du gjr en feil. Du kommer for sent: Du vil ha hjelp: Du vil vite noe:
< #

sier: ! eller: ! d at jeg kommer for sent! . n du hjelpe meg? . Hva er klokka?

?
Nr Nr Nr Nr str du opp? kommer du? har du fri? er du p jobb? a sju. ettermiddag. Fra lrdag til tirsdag. m tte og halv fem.

P kjpesenteret
d r e e e

n
: Du kan gjerne vente i bilen. Jeg kommer straks tilbake. Jeg skal bare kjpe et brd. : Ok. n du kjpe en avis ogs? Ja, selvflgelig.
= > ?

r2

Liv:

s
Ekspeditren: : Ekspeditren: : Ekspeditren: : Ekspeditren: : Ekspeditren: :

n
r s god. Hva skal det vre? Jeg vil gjerne ha et grovbrd. Ja vel. Noe annet? Hm. Rundstykkene ser gode ut. Ja, de er helt ferske og veldig gode. Jeg tar fem stykker, takk. Og s ei kake. Hvilken? Denne er med sjokolade og denne med ntter. Den med ntter, takk. Hvor mye blir det? Da blir det 89 kroner til sammen. Vil du ha en pose? Ja takk.

T A

k sier vi priser
Kaka koster 3 5 kroner. Denne koster 25,50. (Tjuefem femti, eller: tjuefem kroner og femti re.) Det blir 10,50. (Det blir ti femti, eller: ti kroner og femti re.)

2 10 5 8

+4 - 7 . 2 : 4

= = = =

6 3 10 2

To pluss fire er seks. Ti minus sju er tre. Fem ganger to er ti. tte delt p fire er to

: : Selgeren: Liv: Selgeren: Liv: Selgeren: Liv: Selgeren: Liv: Selgeren:

Denne er fin
A

Liv:

n jeg hjelpe deg? r2 Ja takk, jeg vil gjerne se p en genser. I dag har vi fine gensere p salg. Hva koster de? Vanlig pris er 400 kroner. N koster de bare 200! Ja, de er fine. Og de er billige. Jeg vil gjerne prve en. Hvilken farge? Bl eller gr, takk. Hvilken strrelse bruker du? Strrelse 42. Da passer denne. Vr s god. Prverommet er der borte. Takk!

t senere
Liv: Den passer akkurat. Jeg tar den. Selgeren: Bra! Hva med et skjerf? Her er et bltt skjerf. Det passer veldig godt til genseren. Liv: Ja, det er fint. Er det ogs p tilbud? Selgeren: Nei, dessverre. Men det er ikke s dyrt. Det koster 180 kroner. Liv: Det er veldig pent. Jeg tar det ogs. Selgeren: Hva med hansker? Disse passer sammen med genseren og skjerfet. Liv: ja, de er pene. Jeg tar dem. Hvor mye blir det? Selgeren: Da blir det 525 kroner til sammen. Liv: A, s mye? Da m jeg betale med kort. Du er en flink selger!

Tilbake i bilen
: : : Endelig. Der er du! r2 , . Denne genseren koster bare kroner. r du den? Ja, den er fin. n n m vi kjre. Jeg har lyst til dra hjem og drikke kaffe og lese avisen. Avisen! Hm. , du m nok vente litt til.

Sammendrag
v og r er p kjpesenteret. v skal kjpe et brd og en avis. Hun skal e rask, og r venter i bilen. n v liker handle, og hun er ikke s rask. Hos bakeren har de ferske rundstykker og gode kaker. v kjper fem rundstykker og ei kake med ntter. kjpesenteret har de gensere p salg. n viser v en fin, varm genser, og hun liker den. Den er ganske billig. butikken har de ogs pene skjerf og hansker. v kjper bde en genser, et skjerf og hansker, men hun glemmer kjpe avisen.

GRAMMATIKK Den - denne

Denne koster kroner.

m banker?
m banker? sa Det er min kone sa a vil ? sa r r r r r r kokk r r

Den koster

e lk sa r mange? sa to tre fire sa e fler? sa Det er nok sa

C DD E B

Nr: Borte:

en denne den
F

P O I I

Q OO R

GH

GJ

GK

MNNG

N L

GJ

GJ

denne den

dette det

disse de

Hvilken/hvilket/hvilke?
Hankjnn Hunkjnn n Flertall Hvilken farge vil du ha? Hvilken jakke er p salg? Hvilket skjerf passer til jakka? Hvilke kaker vil du ha?

l regle

v
Hankjnn Hunkjnn n Flertall Genseren er Jakka er t er Vottene er pen pen pent pene fin fin fint fine dyr gul dyr gul dyrt gult dyre gule varm varm varmt varme

Adjektiv fr vanligvis -t i intetkjnn og -e i flertall. Noen adjektiv byer vi p en annen mte, se side

UTTRYKK
6
_ ` a b e f cd g hi dci j kl U W X Y Z[Z ] \ Z^Z S T V

Hva skal det vre? - Kan jeg hjelpe deg?

m

- Ei kake, takk! - Jeg vil gjerne se p ei jakke. - Nei takk, jeg bare ser. - J e g vil gjerne se litt frst. - J e g vil gjerne prve denne.

- Hva kan jeg hjelpe med?

- Vil du ha en pose?
dci j kl

- J a takk. / Nei takk.

_ ` a b e f cd g hi

Unnskyld, kan du hjelpe meg? - Hvor mye koster denne genseren? - Hva koster denne genseren?
m

- J a , hva kan jeg hjelpe med? - Den koster 200 kroner. - Det blir 89 kroner til sammen.

- Hvor mye blir det? Genseren er p salg. Det er et godt tilbud. Denne strrelsen passer bra. Fargen passer til genseren.

Se -ut
Kaka ser god ut. Brdet ser godt ut. Kakene ser gode ut.

Lyst til / lyst p

Han har lyst til dra hjem. (lyst Han har lyst til lese avisen. Hun har lyst p en genser. Han har lyst p kaffe. Han har lyst p noe spise. + verb)

(lyst p + substantiv)

Kapittel 7 Vr og rstider
n er ?

En dag i mars
Nils: Huff, for et vr! Jeg fryser. Pedro: Ja, i dag er det surt - det regner og blser. N m det snart bli vr. Nils: Blir du med p kaf? Jeg er kald p fttene, og jeg m ha noe varmt drikke!

o p

r 29

Sammendrag
Det er mars, og det regner. Vinden er sur. Pedro hper at det blir vr. Nils fryser. Derfor vil han p kaf. Han trenger noe varmt drikke. Han spr om Pedro vil bli med.

En dag i
r

Pedro: For et deilig vr! S varmt og godt! Nils: Puh! Det er nesten for varmt. Sola skinner og skinner. Og det er ikke noe vind. Jeg blir s varm. Vil du bli med p kaf? N m jeg ha noe kaldt drikke!

Det er juli. Sola skinner, og det er veldig varmt. Det er ikke noe vind. Nils svetter, og han har lyst p noe kaldt drikke. Han spr om Pedro vil bli med p kaf.

r me
r er en gammel germansk r er stor og sterk og Da kaster allti og n en rp

n
n er n for n blir ofte sint n treffer tilbake til r

n kommer allti

r foran

r over n lager mye

n i ei vogn me to og a blir t

l
s q r

q r

n til at man vil ta april me et smil er at mai er p vei

v w x

Dette er en Derfor m n e lang r

regn g

n vei

sol kom til meg Se, her sitter jeg og synger mens det regner.
Lillebjrn Nilsen

n at vi kan sitte til t blir litt e

Inne er e er
| } ~

t varmt og t t og

Kanskje regnet drar forbi

u

w x

w x

fornorsket tekst

hvis vi alle stemmer i:

Det snr, det snr, tiddeli bom. Det er det det gjr, tiddeli bom. N snr det mye mer enn fr, Tiddeli bom og huttemegtu!

S kaldt det er, tiddeli bom. Jeg kjenner det her, tiddeli bom. Jeg kjenner det p mine knr, Tiddeli bom og huttemegtu!
Fra A.A. Milne: Ole Brumm

''

d liker d best?

Vi har fire rstider her i landet. Om hsten er trrne rde og gule, og det er pent. Men det kan ogs vre drlig vr med mye vind og regn om hsten, og dagene blir mrke.

Om vinteren er det ofte pent, med sol p hvit sn. Mange liker vinteren. De liker g p ski og skyter eller ake. Men vinteren kan vre veldig lang og mrk. P veier og fortauer er det ofte glatt og vanskelig g. Derfor venter nesten alle p at vren og sommeren skal komme. Om vren blir det lyst igjen. Sola varmer, og det er godt leve. I mai og juni blir det grnt. Sommeren kan vre fin, med sol og varmt vr og lange, lyse netter. Da kan man bade og sole seg. Men sommeren er dessverre alltid s kort. Noen sier: Vi har bare to rstider i Norge - en hvit vinter og en grnn vinter!

En kald morgen
Ida er 12 r og skal p skolen. Nils, faren til Ida, ser at det er kuldegrader ute. Han sier at Ida m ta p seg varme klr. Nils: Ida: Nils: Ida: Nils: Ida: Nils: Ida: Nils: Det er kuldegrader ute, Ida. Du m ta p deg varme klr. Ja da. Jeg har skjerf p meg. Og ullsokker. Har du tykk genser ogs? Ja da. Og varm strmpebukse? Det trenger jeg ikke. Jo, og ta p deg lue! Ingen p skolen gr med lue. Du kan ikke g med sommersko n! Det er for kaldt. Du m ha p deg stvler! Ida: Alle gr med snne sko. Ha det! Nils: Husk votter!

Hvilken rstid liker dere best? Hvordan er klimaet der dere bor n? Fortell om klimaet i andre land. Hva liker dere gjre om sommeren? Om vinteren? Hva liker dere ikke gjre?

Sammendrag
Det er kaldt ute. Nils sier at Ida m ta p seg varme klr. Han spr henne om hun har tykk genser p seg. Ida har genser p seg, men ikke strmpebukse. Og hun vil ikke ha lue p seg. Hun sier at ingen p skolen gr med lue. Nils vil at hun skal ta p seg stvler og ikke g med tynne sko. Men Ida sier at alle gr med sanne sko. Ingen gr med stvler, sier hun.

ei en en en 5 6 ullsokker r s

e e e

7 en

8 en bobledress ei lue et votter r

Barn kan leke ute om vinteren ogs, men det er viktig med varme klr

r og rstider

Det fins ikke drlig vr - nr man har gode klr!

GRAMMATIKK Refleksivt n

Jeg m ta p meg varme klr. Du m ta p g varme klr. Hun m ta p seg varme klr. Han m ta p seg varme klr. Vi m ta p oss varme klr. Dere m ta p e varme klr. De m ta p seg varme klr.

Hun tar p

e varme klr.

Hun tar p seg varme klr.

side

165

n sier t

ro

Indirekte tale har vi nr vi forteller hva noen sier eller spr om: Direkte tale - Alle har slike sko! - Det er kaldt. - Er genseren varm? - Er det kaldt? e tale Hun sier at alle har slike Han sier at det er

Hun sier: Han sier: Han spr: Hun spr:

Han spr om genseren er Hun spr om det er

I indirekte tale m vi ofte forandre pronomen: Direkte tale - Du m ta p deg varme klr. - Har du lue p deg? e tale Nils sier at hun m ta seg varme Nils spr om hun har lue p

Nils sier til Ida: Nils spr Ida:

r og rstider

r og

vil g p kaf. i han fryser. i han fryser. r vil han g p kaf.

Hvorfor vil han g p kaf? Han vil g p kaf Han fryser. Han er trst. Han vil ha noe drikke. Hvorfor vil han ha noe drikke? Han vil ha noe drikke Han er trst. Etter Etter r kommer verbet + person. i kommer person + verb.

i han er trst. i han er trst. r vil han ha noe drikke.

Ver
Infinitiv Du m huske votter! Du m ikke skrive her! Imperativ Husk votter! Ikke skriv her!

v = infinitiv minus -e. Vi kan bruke imperativ nr vi vil at noen skal gjre noe.

r og rstider

UTTRYKK
ta p seg: ha p seg: A bli med: - Du m ta p deg varme klr! - Jeg har tykk genser p meg. - Vil du bli med p kaf? - Blir du med p kaf? - Jeg liker vren best. Jeg liker best vren. -Ja, gjerne. -Jeg har dessverre ikke tid.

Hvilken rstid liker du best?

Det er kaldt. Jeg fryser. Jeg er kald p fttene. Det er varmt. Jeg svetter. Jeg er varm.

o
Nr vi har ikke i sprsmlet, bruker vi jo i stedet for ja i svaret: Er det kaldt der? Skal du ut? Er det ikke kaldt der? Skal du ikke ut? , det er veldig kaldt. , jeg skal til byen. , det er veldig kaldt. , jeg skal til byen.

Vi kan ogs bruke jo nr vi protesterer p det noen sier: - J e g vil ikke ha strmpebukse p meg. - Du kan ikke g med tynne sko. , det m du. , alle bruker slike sko.

n
m sommeren er det fint her. De gr p ski om m + bestemt form: generelt, vanligvis

Kapittel 8 Hva gjorde du i ferien?

Hva ser dere p bildene? Hvor er bildene fra, tror dere? Hva liker dere gjre i ferien?

r ferien
Nira:
r , jeg er s trtt. Jeg liker ikke st opp s tidlig. Kristian: Ikke jeg heller. Det er synd at ferien er slutt. Hilde: Hvor var dere i ferien? Nira: Jeg dro til Trndelag. Frst beskte jeg noen venner i Trondheim, og etterp fisket jeg laks i elva Namsen. Kristian: Jeg reiste rundt i Telemark. I begynnelsen av august var jeg p bluesfestival p Notodden. Hva gjorde du i sommer, Hilde? Hilde: Jeg var hjemme. Kristian: Hjemme? Hilde: Ja. Jeg hadde ikke rd til reise bort, men jeg hadde en flott ferie. Om morgenen spiste jeg frokost og leste avisen i mange timer. Senere gikk jeg en tur i byen eller p biblioteket. Om kvelden s jeg p tv og hrte p musikk. Ingen vekkerklokke, ingen faste planer. Nira: A, s deilig!

a var i
I sommerferien var Nira i Trndelag. Hun dro til Trondheim, og der mtte hun gamle venner. Hun var ogs i Nidarosdomen. Nidarosdomen er en stor, gammel kirke. Den er 102 m lang, 50 m bred og 21 m hy. Nira er glad i fiske laks. Derfor reiste hun med buss til Namsos. Turen tok nesten fire timer, og billetten kostet 320 kroner. Hun fisket i Namsen og fikk en fin laks. Den veide over seks kilo.

Kristian var i Telemark

n reiste p bilferie. Frst kjrte han til Krager, en koselig, liten by ved kysten. Vret var nydelig, og han badet og solte seg hver dag. Han spilte ogs mye golf, for i Krager har de en stor golfbane. I begynnelsen av august var han p bluesfestival p Notodden. Kristian elsker blues, og han hrte p musikk fra morgen til kveld.

biblioteket e .

Hilde var hjemme i ferien. Om morgenen tok hun det med ro. Hun dusjet, vasket hret, laget te og hentet avisen i postkassen. Noen ganger inviterte hun naboen p en kopp te. Om ettermiddagen gikk hun en tur i byen eller p biblioteket. Der lnte hun mange bker. Av og til tok hun bussen til et museum eller et lite galleri. Hilde hadde en fin ferie, uten vekkerklokke og uten faste planer.

Hva gjorde Hilde i ferien?

bestille billett
Nira var i Trondheim. Hun ville reise til Namsos og gikk til et reisebyr: Nira: : Nira: Ekspeditr: Nira: Ekspeditr: : Ekspeditr: Nira: Ekspeditr: Nira: : Nira: : Nira: : Nira: Ekspeditr: Nira:

r 7

Jeg skal til Namsos i morgen. n jeg ta tog dit? Du kan ta tog til , men der m du bytte til buss. Gr det buss direkte til Namsos? Ja, det gjr det. Nr gr bussen? Klokka 08.00 12.00 og 14.30. Hvor gr den fra? Fra sentralstasjonen. Hvor lang tid tar det til Namsos? Det tar tre timer og tre kvarter. Jeg vil gjerne ha en billett til bussen klokka 12 i morgen. n vei eller ? n vei, takk. Hva koster billetten? 320 kroner. Skal du betale kontant eller med kort? Med kort. t yeblikk. N kan du sl koden. Er det et hotell i Namsos? Ja, det er det. Det ligger et hotell like ved bussholdeplassen. Skal jeg bestille et rom? Ja, tusen takk. Det er snilt av deg.

ed i

ri

g i sommerferien

Trndelag SrTrndelag

n var i

k p bilferie

Telemark

GODT Aviser

VITE

Det kommer ut omtrent 200 aviser her i landet. Mange aviser er sm og kommer ut bare to eller tre dager i uka. Andre har mange lesere og kommer ut hver dag. Her er de ti strste avisene: Avis V Aftenposten, morgen Dagbladet Aftenposten, kveld Bergens Tidende Adresseavisen Dagens Nringsliv Stavanger Aftenblad Drammens Tidende Fdrelandsvennen By Oslo Oslo Oslo Oslo Bergen Trondheim Oslo Stavanger Drammen Kristiansand Statistisk sentralbyr 2003 1 l lesere 7 8

Bibliotek
P biblioteket kan du lne bker, bde norske og utenlandske. Du kan ogs lne cd-er, videoer og lydbker. Ei lydbok er ei bok som er lest inn p cd. Bibliotekene har ogs mange aviser. Dem kan du lese p biblioteket. Det er gratis lne bker, men du trenger et lnekort. Det fr du p biblioteket, men frst m du fylle ut et lneskjema. Du kan ogs bruke pc p biblioteket. Mange gr p biblioteket for skrive p pc eller lete etter nyheter fra andre land.

Med tog, buss og ferje gjennom landet.

GRAMMATIKK m
presens e koste vaske lage spise reise invitere veie gjre bo ha e verb vre dra g se koster vasket lager spiser reiser inviterer veier gjr bor har er drar gr ser kost e vaske lage spis e reis e inviter e vei e gjor e bo ha r o gikk s e e m

e2

e3 e

Se side 175

Da
i gr i forrige uke for to r siden i fjor i morges (= tidlig i dag)

N
i dag (i) denne uka i kveld i r

e
i morgen (i) neste uke om tre dager om to r i morgen tidlig

Vi bruker preteritum sammen med uttrykkene under DA : Han dro til Trondheim i forrige uke. Hun spiste frokost i morges. Hun bodde i Oslo for to r siden. Hun reiste til Bergen i fjor.

ed i

de er
r det et hotell der? r du billett? Ska du p ferie?

de

r
Gr det buss dit? Liker du blues? Ja, Ja, Ja, Ja, det gr buss dit. det gjr det. jeg liker blues. det gjr jeg.

Ja, det er et hotell der. Ja, det er det. Ja, jeg r billett. Ja, det r jeg. Ja, jeg ska p ferie. Ja, det ska jeg.

UTTRYKK
Hun er s trtt. Hun vil sove. Hun har ikke til reise p ferie. Hun har ikke penger. Hun Hun har god tid.

A reise
u kan si: Hun reiser med tog. e reiser med buss. i reiser med fly. Han r bil. Eller: Hun tar tog. e tar buss. i tar fly. Han . Eller: Hun tar toget. e tar bussen. Fisken veier nesten seks kilo.

Hvor langt er det til Namsos? Hvor lang tid tar det med buss? Hva koster billetten? jeg bytte buss? n jeg bestille billett?

t er mil. t tar fire timer. n koster kroner. Nei, den gr direkte. . En vei eller ?

Fisken veier litt over seks kilo.

g lengde
Hvor Hvor Hvor Hvor Hvor mye veier fisken? er fisken? er huset? er huset? er huset?

n veier seks kilo. n er over seks kilo. meter meter 4 meter

Kapittel
r kom til e
Jeg heter Omar. Jeg er flyktning og kom til Norge for nesten tre r siden. 4. januar landet jeg p . r var det mrkt og kaldt og jeg frs. t bodde jeg i et asylmottak langt ute p landet. n var pen og jeg var glad for vre i trygghet men det var noks trist og ensomt. Jeg prvde holde meg i form. Jeg trente mye og prvde lese. n dagene ble lange og jeg kjedet meg ofte. Jeg spilte kort og pratet med de andre asylskerne men jeg lengtet hele tida etter familien og etter ha en jobb. Og jeg gledet meg til f et sted bo. r ett og et halvt r siden kom endelig kona mi og barna mine ogs hit til landet og da var jeg lykkelig. t bodde vi p asylmottaket men i fjor flyttet vi til Arendal kommune. 15. mai var en festdag n dagen flyttet vi inn i leiligheten n ligger i tredje etasje i vr. a var vi glade alle fire. en liten blokk. n har kjkken bad og tre rom. a er lys og hyggelig og s har vi et stort og et lite soverom. r noen uker siden hadde vi dugnad her. a jobbet alle familiene i blokka sammen for gjre det pent utenfor. n stelte plantene noen malte - og noen kokte kaffe og stekte vafler. t var hyggelig og n kjenner vi noen av de andre familiene her.

38

Leiligheten vr ligger i tredje etasje.

n
Vi har det ganske bra n. a mi og jeg gr p norskkurs, og barna vre gr p skolen. De er veldig flinke i norsk. a mi er ogs ganske flink. Vi m lre mye norsk fordi vi vil jobbe eller ta utdannelse her i landet. a mi har ikke noen utdannelse fra hjemlandet. Hun vil gjerne g p skolen her i landet etter norskkurset. Jeg er ingenir, men jeg vet ikke om jeg kan bruke utdannelsen her. Jeg hper det.

Et travelt liv
I gr lrte jeg et nytt ord p norskkurset: tidsklemme. n vr, Frode, snakker mye. Han forteller mye om Norge og nordmenn. Han sier at det er viktig for oss lre om landet, og han har selvflgelig rett. Han har fortalt oss at vi m ha ullongs om vinteren og at vi m drikke tran! I gr snakket han om at moderne mennesker har s mye gjre. De har det travelt med jobb og mange aktiviteter. Barna deres spiller fotball eller driver med annen sport. De spiller instrumenter eller synger, og foreldrene m ofte flge dem og hente dem. P den mten fr alle drlig tid og blir stresset.


travel  e

Det er kanskje sant. I vr familie har vi det ogs travelt. Kona mi og jeg gr p norskkurs hver dag. Der fr vi ganske mye hjemmearbeid. Kona mi jobber ogs p et hotell to kvelder i uka, og jeg hjelper fetteren min i kiosken hans i helgene. To ganger i uka prver jeg trene for holde meg i form. Barna vre er ogs aktive. Dattera vr synger i skolekoret og spiller innebandy. Snnen vr spiller fotball og trener mange ganger i uka. Noen ganger drar vi p fotballkamp for se p at han spiller. Om ettermiddagen gjr barna hjemmelekser, og da m vi ofte hjelpe dem litt. - Hva liker dere gjre i fritida? spurte lreren i dag. Det var ikke lett svare. Jeg vil gjerne ha litt fritid, og da vil jeg ikke gjre noe!

Dugna
Dugnad har gamle tradisjoner her i landet. Det kan vre dugnad der man bor, i barnehagen eller idrettslaget. Da kommer mange folk sammen for arbeide. Noen reparerer, noen syr, noen maler. Og noen lager mat og kaffe til alle.

r ui

Jeg syr.

Jeg spiller trommer.

Jeg danser.

Jeg lager mat.

Jeg svmmer.

Jeg spiller innebandy.

Hva gjr dere i fritida? Hva har dere lyst til gjre? Trener dere? Har dere barn? Driver de med mange aktiviteter? M foreldrene hjelpe til? Har dere dugnad der dere bor eller i sportsklubben? Jeg lfter vekter. Jeg spiller basketball.

  t  t liv

N
1 av 4 nordmenn trener aldri. 2 av 3 er aktive minst n gang i uka, mens 3 av 1 trener minst tre ganger i uka. n viser hvor mange i ulike aldersgrupper som trener minst tre timer i uka.

sier i 1. 2. 3. 4. 5. . . 8. 9. 10. frste andre tredje fjerde femte sjette sjuende ttende niende tiende 11. 12. 13. 14. 15. . . 18. 19. 20. ellevte tolvte trettende fjortende femtende sekstende syttende attende nittende tjuende 2 1 . tjuefrste 22. tjueandre 23. tjuetredje 24. tjuefjerde 25. tjuefemte . trettiende 31. trettifrste 40. rtiende 100. hundrede 1000. tusende 9. mai: 11. september: 24. desember: r i 01.05.64 11.09.75 24.12.03

r frste mai / frste i femte ellevte september / ellevte i niende tjuefjerde desember / tjuefjerde i tolvte r (= 1. mai 1964) (= 11. september 1975) (= 24. desember 2003)

  t  t liv

GODT A VITE Informasjon om Norge p 14 sprk

Det nye nettstedet r informerer om Norge p 14 sprk. r er frst og fremst rettet mot innvandrere, flyktninger og minoriteter. nettstedet er det informasjon om vre ny i Norge, om arbeidsmarked og om integrering. Dessuten kan man finne aviser og annen informasjon fra over 5 land blant mye annet. I tillegg til norsk er informasjonen p arabisk, , kurdisk, persisk, russisk, urdu, engelsk, albansk, somali, spansk, tyrkisk og vietnamesisk. r finner du p .

GRAMMATIKK Eiendomspronomen
  ! "#$ # %# & !$'  ($%! %%! "#$ )* # & !$ )*$'

Hunkjnn: Hankjnn: Intetkjnn: :

mora broren huset vennene

i n e

di din ditt dine

han han han han

henne henne henne henne

vr vr vrt vre

deres deres deres deres

(de) deres deres deres deres

e kan st foran substantivet. Da str substantivet i ubestemt form: hans bror, mine venner, vrt hus, mitt liv. e forandrer seg ikke med plasseringen i setningen: Her er bilen min. Her er huset mitt. Dette er min bil. Det er mitt hus. n er min. Huset er mitt.

Se side

holde seg i kjede seg: lengte etter: ha det travelt:

form:

Jeg m holde meg i form. Vi kjeder oss p kurset. Jeg lengter etter vennene mine. e mennesker har det travelt. (generelt - n) (framtid)

Jeg liker trene. Jeg vil gjerne trene. Jeg har lyst til trene.

Jeg gr p norskkurs leddsetning Jeg gr p norskkurs

,- 0 i jeg vil lre norsk. + ./ 1 ,r lre norsk. + . 2 1 infinitiv

Da
De kom hit i fjor. Da var det kaldt. Jeg s ham i gr. Da var han i godt humr.

Kapittel
a r

Hun rydder.

lun stvsuger.

Hun vasker gulvene.

Hun pusser vinduene.

Hun har ryddet og pusset vinduene. Hun har ogs stvsuget og vasket gulvene. N er leiligheten ren.

r u
Teresa er sliten, og hun sitter i stua og slapper av. I dag har hun vrt flink. Hun har ryddet i hele leiligheten, og hun har pusset vinduene. Hun har ogs stvsuget og vasket gulvene. I kveld vil hun bare se p tv og kanskje lese ei bok. John, Teresas mann, kommer inn. Han har vrt p jobb. John: : John: : John: Teresa: John: Teresa: John: : John: Teresa: John: Teresa: John: Teresa: Sitter du her og slapper av? Slapper av? Jeg har nettopp vasket og ryddet i leiligheten Ser du ikke det? Jo... Det ser bra ut. Jeg har ogs vrt i banken og betalt telefonregningen. A? Har jeg glemt betale den? Ja. Og s har jeg vrt p postkontoret. Din mor har fdselsdag snart, og jeg har sendt en pakke. Tusen takk. Det har jeg ogs glemt. Det har du. Alen du ser s blek ut. r du syk? Jeg vet ikke. Jeg har vondt i magen. Har du hatt vondt lenge? e dager. Det er mye stress p jobben. Dessuten drikker du for mye kaffe og ryker for mye. Ja, jeg vet det. Har du noe smertestillende? Jeg skal se. G og legg deg en liten stund, s kommer jeg med en tablett og litt gulrotsaft. Gulrotsaft? Akkurat. N skal du begynne et nytt og sunt liv.

 Se p skiltene. Hva r de Hva kan dere gjre der : er et postkontor. Der kan vi sende pakker og vi kan kjpe frimerker.

e bilverksted

John har alltid vrt interessert i motorer og mekanikk. Han kjpte en gammel, billig bil da han var 1 r gammel, og den mtte han ofte reparere. Han utdannet seg til bilmekaniker, og n har han jobbet p det samme verkstedet i over ti r. John trives og tjener bra, men noen ganger fler han seg stresset. Derfor har han tenkt begynne for seg selv. Han vil gjerne ha et lite verksted med to eller tre ansatte. Teresa liker ikke ideen hans. Hun er redd for konomien og for papirarbeidet. Jeg m passe p alle regningene her i huset, sier hun.

Teresa m

Teresa er sykepleier og jobber p et alders- og sykehjem. Hun liker bde kollegaene og arbeidet, men hun vil gjerne ha mer tid til beboerne. Tid og respekt er viktig, synes hun. Beboerne er gamle og trenger mye hjelp, men hun vil behandle dem som voksne mennesker, ikke som barn. Klokka to er det middag p sykehjemmet. Da deler Teresa ut medisiner og snakker med s mange som mulig. Noen vil gjerne ha litt trst. Andre er i godt humr og forteller mange morsomme historier om livet fr i tida. Teresa har arbeidet p sykehjemmet i fire r, og hun vil ikke bytte jobb med noen.

 Hva gjr de? Hvor arbeider de? Har de en morsom, kjedelig, tung eller lett jobb? r de bra eller drlig, tror dere?

GODT

VITE i Norge

e r r og 5 r r dag lage mat, rydde og vaske hus og klr. I dag bruker de 2 timer. I 1970 brukte menn 1/2 time hver dag p husarbeid. I dag bruker de 50 minutter.

me

8 ; Teresa og John er 34567 9:3 646< De fr lnn (betaling for arbeidet) en gang i mneden. 8 8 John har fast 34567 9:7 < Han jobber fra 8.00 til 16.00 hver dag, unntatt lrdag og sndag. ;= 8 Teresa har 9 7 :34567 < Noen dager jobber hun om morgenen og om formiddagen, andre ganger jobber hun om ettermiddagen eller om natta.

d Hva slags husarbeid gjr kvinner i ditt land? Hva slags husarbeid gjr menn? Hvor lang tid bruker kvinner og menn p husarbeidet? d ute Hvor lang er en vanlig arbeidsdag i ditt land? Nr begynner man om morgenen? Nr slutter man om kvelden? Nr har man pause? r r betale mottaker forfallsdato

e regninger i

Teresa gr i banken og betaler telefonregningen. Det er ganske dyrt betale regninger p denne mten. Hvis hun har konto i banken, kan hun betale regningene over Internett eller telefon. Det er billig, og hun kan gjre det nr som helst i lpet av dgnet. Opplysninger om denne betalingsmten vil hun f i banken.

GRAMMATIKK Ver m
infinitiv e 1 e2 ) ) rydde vaske betale glemme fortelle sprre rydder vasker betaler glemmer forteller spr lever prver gjr bor snr har er gr sier s ryddet vasket betalte glemte fortalte spurte levde prvde gjorde bodde sndde hadde var gikk sa m m har ryddet har vasket har har har har betalt glemt fortalt spurt

leve prve gjre ) bo sn ha vre g si

har levd har prvd har gj t har bodd har sndd har ha tt har vrt har gtt har sagt

e4

m forteller at noe skjedde i fortida, men ikke nr det skjedde. Ofte er vi interessert i resultatet: Hun har vasket leiligheten. e r t er ) betale den n.)

Perfektum kan ogs fortelle om noe som begynte i fortida, og som fremdeles holder p: Hun har arbeidet p sykehjemmet i fire r. (Hun arbeider der n ogs.) Han har alltid vrt interessert i mekanikk. (Han er interessert i det n ogs.)

? Hvis vi vil fortelle > @ noe skjedde, bruker vi

m (se side 79) Hun vasket det De kom hit i gr. r ti r siden.
A

har t . De har bodd her i mange r.

Nr gjorde hun det? Nr kom de hit?

e side 173

Tid

i om

Han var p ferie for to uker siden. Han har arbeidet i sju timer. Nr kom du hit? Nr var de p ferie? Hvor lenge har du jobbet i dag? Hvor lenge har han bodd her? Nr skal du reise? Nr skal vi spise middag? -

Han skal ut og spise om tre timer.

Jeg kom hit for to r siden. De var p ferie for tre uker siden. Jeg har jobbet i tre timer. Han har bodd her i to r. Jeg skal reise om en mned. Vi spiser om en halv time.

John er gift. Teresa har en leilighet.

Genitiv Johns kone heter Teresa. Teresas leilighet er ren.

Uttrykk med preposisjon Kona til John heter Teresa. Leiligheten til Teresa er ren.

DED BC> FG Nr vi forteller at substantivet HI@ eller eier noe, fyer vi til -s. Husk: Substantivet etter genitiv str i ubestemt form.

UTTRYKK a r s
- Jeg jobber som ... - Jeg studerer. - Jeg er hjemmevrende. Jeg passer barn og steller huset. - Ja, jeg liker meg godt her. - Det er bra p mange mter, men ... - Ja, veldig bra. - Ja, ganske bra. - Nei, ikke noe srlig. - Jeg koser meg. Jeg slapper av.

Hva gjr du? Hva arbeider du med?

s du her i ... ? Trives du p jobben?

- Hva gjr du nr du har fri?

JK

Norge er

t og

t
a . r . er det og .

d til r er det Norge er langt og smalt. a . a t til t er det e r t , litt r r , er det e t og e reg og . r ei det e . t er det e t og

to ti

Det er e , r og l her i , og det er store skoger. Men vi har lite dyrket mark. Faktisk er cirka 2 5 % av Norge skog. Bare cirka 3 % er dyrket mark. Naturen kan vre flott, srlig p Vestlandet og i Nord-Norge, og det kommer mange turister hit for oppleve naturen. P Vestlandet er det mange lange fjorder og hye, bratte fjell. I Nord-Norge kan man se midnattssola. Om sommeren er det lyst bde natt og dag, og i pent vr kan man se sola midt p natta. Langs srlandskysten er det ikke s hye fjell, men massevis av sm yer og sm fjorder. Langs kysten ligger det hvite trehus. Det er veldig populrt ha hytte p Srlandet og vre der i sommerferien. Mange nordmenn har ogs hytte p fjellet. Der kan de vre i feriene bde om sommeren og om vinteren.

Hvor bor dere n? Hvor har dere vrt? Hvordan er naturen der dere bor?

LL

r
dele , t i , , t og .

r
e er delt i . , , Vestlandet: , d g n og Fjordane,

e og , Hordaland, d , r Telemark, Vestfold, , Hedmark,

, , o

Fylkene er delt inn i kommuner. Det er over i landet.

kommuner her

RED OG

MNOPM

RR Q

a liker u

r u

, Troms: Jeg liker de lange dagene og de lyse nettene i juni og juli. Da blir det aldri helt mrkt, og den nordnorske naturen er fantastisk. Jeg liker ikke s godt den mrke vinteren. Det kan vre flott her om vinteren ogs, men vinteren er for lang, og de mrke dagene gjr meg noen ganger trist. Ingvild, Bergen: Bergen er en hyggelig by! De gamle husene er sjarmerende, og det er mange koselige utesteder her. Jeg liker ogs den flotte naturen p Vestlandet, de hye fjellene og de lange fjordene. Det er ikke s mye sn her, men litt utenfor byen kan jeg ofte g p ski om vinteren.

l folk se
r

ri
Antall beskende i 2003 60 1 000 36 616 0 000 0 7 1 7 30 7 3 0 7 7 176 0 0 6

Holmenkollen i Kristiansand dyrepark Hadeland Glassverk e Flibanen n Flmsbanen n n i Fredrikstad Gamlebyen Vikingskiphuset u Hunderfossen i Familiepark Nidaros s domkirke m Lysgrdbakki Lysgrdbakkene Hoppanlegg Telemark Sommarland, Sor B Nasjonalgalk Nasjonalgalleriet Nordkapphallen

Har dere vrt noen av disse stedene? Har dere hrt om dem? Hvor ligger de?
STS

GODT Noen tall

Norge har litt U over 4,5 millioner innbyggere og er nesten . Det r . r r . er o d . Berge har Deretter gere og det t5 stlandet. t r d ri 5 r d litt og d r r i . . Litt r a r . t r

Hva lever vi av her i landet

Vi har bare ca. 3 % dyrket mark her i landet og ikke s mye jordbruk. Vi m importere korn til mat, og vi importerer ogs mye frukt og grnnsaker. Fisk og tmmer har vi eksportert i mange hundre r. Fra omtrent 1970 har olje og gass vrt veldig viktig for norsk konomi. Vi eksporterer ogs metallprodukter.

, hvor
Salim jobber i en kiosk midt p torget i Strandby. Mange mennesker kjper aviser og sjokolade hos ham, men mange kommer til kiosken bare for sprre ham om veien. N o e n synes at de m kjpe en avis eller en sjokolade fr de spr. Turist: Salim: Unnskyld, men vet du hvor museet ligger? Det ligger cirka en kilometer utenfor byen. Du kjrer rett fram og tar til venstre i lyskrysset. S tar du frste vei til hyre. Der er det et skilt. Det er lett finne.

W V2

Turist: : Turist: :

Turist: : Turist: :

Frste vei til venstre, og s frste til hyre. Takk skal du ha. Bare hyggelig. Har du kart? Jeg trenger et kart over omrdet her. Nei, dessverre, kart har jeg ikke. Du kan prve i bokhandelen. Den ligger p den andre siden av torget, ved siden av postkontoret. , der r g . Takk skal du ha. Forresten, er det en bank her? Bare e minibank. Den ligger utenfor matbutikken, til hyre for bokhandelen. , r hjelpen. Bare .

Turist: lite melkesjokolade, takk. : Vr s god. Turist: Forresten, kanskje du kan hjelpe meg. Stopper ikke bussen her i nrheten?
Y X3

, de stopper utenfor apoteket, p hyre side av rdhuset. Turist: e takk skal du ha. n rsak, hyggelig kunne hjelpe deg. e glem Salim: sjokoladen din. r s god. Turist: , takk skal du ha. e takk. :

GRAMMATIKK e
byer yer fjorder

e
vind regn pen natur
\] ^_ e ` ^ab]ccdr

Z[ y**

i bruker mange foran ord i flertall. i bruker mye foran ord i entall. Ordene forteller om noe vi ikke teller.

r
i Nord-Norge i Sr-Norge i e i Trndelag p Srlandet p t p t

i har en fin natur. Turister kommer for se p den fine naturen. n n Ubestemt form: en stor by ei stor elv Bestemt form: n e byen n e elva n l et stort fjell store byer e fjellet e e byene

Nr adjektivet str foran et substantiv i bestemt form, ender det p -e. Foran adjektivet fr vi en artikkel: n i hankjnn og hunkjnn, i intetkjnn og e i flertall.

efg

e m
-

, hvor ligger museet? , kan du si meg hvor museet ligger? , vet du hvor museet ligger?

e
- Takk for hjelpen Bare Ingen rsak!

g
Bussen stopper n a apoteket. Banken er n a matbutikken. Bokhandelen ligger l e r postkontoret. e r bokhandelen. Postkontoret ligger l Banken ligger m matbutikken og bokhandelen. Butikken ligger hyre side av gata. Moss ligger sr for Oslo. Trondheim ligger nord for Bergen.

g
Kjr l e i veikrysset. Du m ta frste vei l .

105

Kapittel
Se bildene. Hva gjr elevene p bildene? Hvilken klasse gr de i, tror dere? Hvilket klasserom ser hyggeligst ut? Hvordan s klasserommet ut da du gikk p skolen? Hvor mange elever var det i klassen? Hvordan var lrerne? Var de snille eller var de strenge?

ij h

k skal p skolen
N m du skynde deg! Hvis du ikke gr n, kommer du for sent. Marek: N lper jeg. Jeg kommer for sent fordi du ikke vekket meg tidlig nok. Anna: Hva? I morges vekket jeg deg tre ganger. Har du husket matpakke? Marek: Ja, men har du skrevet under p lappen fra lreren? Anna: Hvilken lapp? Marek: Om konferansetime. Her er den. Anna (leser): Til Mareks foreldre. Velkommen til konferansetime i klasserommet torsdag 21.11. klokka 18.00. Det er allerede onsdag i dag. Hvorfor har jeg ikke ftt beskjed fr? Marek: Jeg har glemt det. Lappen har ligget i sekken. Du k m g! Det er viktig at foreldrene kommer, sier lreren. Anna: Ja, jeg skal g. Hvor er klasserommet ditt? Marek: Det ligger i tredje etasje. Anna:
Spor ll

k forteller
Jeg heter Marek og gr i tiende klasse. Jeg gr p skolen hver dag, unntatt lrdag og sndag. Da har jeg fri og kan sove s lenge jeg vil. Jeg liker skolen, men jeg liker ikke alle fagene. Matte er vanskelig, og jeg fr alltid drlige karakterer. Mattelreren sier at jeg ikke jobber hardt nok. Han er kjempestreng. I engelsk gjr jeg det ganske bra, men favorittfaget mitt er kroppsving eller gym, som jeg sier. Jeg vil gjerne ha gym hver dag. I friminuttene spiller vi fotball. Jeg spiller fotball om kvelden ogs. Vi har trening to ganger i uka, fra kvart over seks til kvart p tte om kvelden, og s har vi kamper i helgene. Mamma sier at jeg er for mye ute, og at jeg gjr for lite skolearbeid. Men det sier kanskje alle mdre?
nop
Spor l

Timeplan for
Time Mandag

1 2 3 4 5

5 5

Kropps ving k l

k a a Samfunnsfag

Musikk k

Norsk Noa V V Nm Prosjekt

5 5 13.35-14.2 prosjek og Se side .

a Samfunnsfag Matematikk

Natur og milj Matematikk fag

t

Matematikk Samfunnsfag Prosjekt

a Matematikk Prosjekt Samfunnsfag t og hndverk Prosjekt Kunst og h.

Se under Godt q rs uv

e
Spor w6

Lreren: Anna: Lreren: Anna: Lreren:

Du er mora til Marek, ikke sant? Velkommen! Mange takk. Det gr bra med Marek p skolen. Gjr det? S fint. Han har gode karakterer i engelsk og samfunnsfag, men han strever litt med matematikk. Anna: Mm. Han liker ikke matte, sier han. Lreren: Nei, men han m prve jobbe med matte hjemme. Kan du hjelpe ham? Anna: Jeg skal forske. Lreren: Marek er aktiv i timene, og jeg ser at han har mange kamerater. Men han glemmer ofte gjre leksene og ta med seg bkene.

xy8

Anna: : Anna:

Det har han ikke sagt til meg. gjre leksene hver dag. Ellers kan han f nedsatt karakter i orden og oppfrsel. Hva? Nedsatt karakter? N skal jeg snakke alvorlig med ham.

Sammendrag
Det er konferansetime, og mora til Marek snakker med lreren. Lreren sier at Marek er flink p skolen, srlig i engelsk og samfunnsfag, men han har ikke s gode karakterer i matematikk. Marek er en aktiv elev, men han glemmer ofte gjre leksene. Derfor kan han f nedsatt karakter i orden og oppfrsel. Mareks mor lover at hun skal snakke med ham.

z{n | }~ ~ r gjre leksene.

109

e og klassekontakt
Telefonen ringer.

I grunnskolen skal alle elevene lre om kristendom og andre religioner og om livssyn. L p med religions- og livssynsorientering er et obligatorisk fag. Alle elevene skal lre om kristendom, men de trenger ikke bli med p kirkebesk hvis de eller foreldrene ikke vil. Foreldrene kan ske om fritak. De skriver en melding til skolen eller krysser av p et skjema. Skjemaet fr de av skolen.

Anna: Lars: Anna: Lars:

Hallo!

Spor

Anna: Lars: Anna: Lars: Anna:

Lars:

Kan jeg f snakke med Anna Galetto? Ja, det er meg. Hei! Dette er Lars B, klassekontakten i 10B. Vi skal ha foreldremte i neste uke og trenger noen som kan bake ei kake. H a r du tid, tror du? Det gr bra. Tusen takk. Foreldrene til Emma tar ogs med seg kake. En annen ting: Kan du ta opp en sak med lreren fr mtet? Ja, hva da? Marek sier at elevene skal i kirken fr jul, men jeg lurer p om klassen kan gjre noe annet i stedet. Kan vi diskutere det p mtet? Selvflgelig. Jeg skal gi beskjed til lreren.

Foreldrene har valgt Lars B til klassekontakt i 10B. H a n skal hjelpe lreren med foreldremter og arrangementer for elevene. Foreldrene kan snakke med Lars nr de har et sprsml eller et forslag. Lars diskuterer dette med lreren.

VIT E

Skolen i Norge
Obligatorisk skole n : Elevene gr p barneskolen i sju r. De begynner p skolen det ret de fyller seks r. Elevene begynner med engelsk i andre klasse. Elever som ikke har norsk som morsml, kan f opplring i norsk som andresprk (Noa). Dette bestemmer foreldrene sammen med lreren. : Attende, niende og tiende klasse kaller vi ungdomsskolen. Fra ttende klasse har elevene tilvalgsfag. De kan velge mellom sprk som fransk, tysk og ogs spansk p mange skoler. Noen steder kan de velge morsmlet sitt. Tilvalgsfaget kan ogs vre et praktisk arbeid, slik som miljarbeid p skolen. Elevene har ogs prosjektarbeid. Da skal de jobbe med ulike fagprosjekter og temaarbeid. Det er gratis g p skolen. Elevene betaler ingenting. Bkene er ogs gratis. Det er foreldremter to ganger i ret. Lreren mter foreldrene, og de snakker sammen i en stor gruppe. Det er ogs konferansetime eller foreldresamtale to ganger i ret. Da snakker foreldrene med lreren alene. Nr elevene har blitt 12 r, kan de ogs vre med. Det er viktig at foreldrene kommer p mtene p skolen. Frivillig skole e e Elevene gr p videregende skole i tre eller fire r. Det er gratis g p skolen, men elevene m kjpe alle skolebkene. Nesten alle (95 ) fortsetter p videregende skole etter grunnskolen. e g Etter videregende skole fortsetter mange p universiteter og hyskoler. Hvis du har gtt p skole i et annet land, m man vurdere om utdannelsen din er p niv med videregende her i landet. Du kan f informasjon p Samordna opptak. Adressen p nettet er .

ni

Hvis du vil ha en generell vurdering av utdannelsen, kan du kontakte t organ for kvalitet i . Det kan du lese . mer om p

Skolefritidsordningen
P mange skoler kan barna vre p skolen fr og etter skoletid. Dette tilbudet kaller man skolefritidsordning . Det er alltid noen voksne som passer p dem. a e e og , gjre lekser og spise mat der. I dag er fritidsordningen ganske dyr, men prisene varierer. r til e d o SFO.

g
Voksne som ikke har grunnskole, har rett til opplring. De kan f opplring i blant annet norsk, matematikk, engelsk og samfunnsfag. har ansvar for at alle fr et slikt tilbud. Det finnes ogs videregende skoler for voksne.

e skole

. klasse

Barneskolen

. klasse

11

GRAMMATIKK r og
Helsetning: Lreren sier det.

r
Helsetning: Lreren sier at Marek er flink. at Marek er flink Leddsetning

g En helsetning er en selvstendig enhet. plass 1 kan man ha forskjellige ledd. plass 2 kommer g s1 Han I friminuttene Hvorfor b1 har spiller har Har Subjekt vi jeg du Adverb alltid ikke

e del av verbet.

b2 likt seg ftt husket p skolen. fotball. beskjed? matpakke?

g n leddsetning er et ledd i eller en del av en helsetning. n begynner med en subjunksjon r eksempel: at i . kommer subjektet. Adverb som ikke alltid og aldri kommer foran verbene i leddsetningen. n kan st frst eller sist i en helsetning. Nr den str frst, setter vi komma etter den. g Subjunksjon n sier g kommer for sent at fordi Hvis Subjekt han du du Adverb alltid ikke ikke e har ftt vekket gr b drlige karakterer. meg. n, ...

Se side

161

113

UTTRYKK I telefonen
Telefonen ringer hos Anna. Hun sier:

Mannen i telefonen sier:

Hallo Hallo Det er Anna. Anna , vr s god.

- Hei. - Hei.

t er e er

. s B.

n jeg f snakke med Marek?

Ja, et yeblikk. Dessverre. Han er ikke hjemme. Han Han Han Han Han Han k me preposisjoner gr p skolen. gr i tiende klasse. er aktiv i timene. spiller fotball i friminuttet. har gode karakterer i engelsk. strever med matematikk.

Hun skriver under p et papir / et skjema. Hun et papir / et skjema. Hun vil a en sak. Hun vil diskutere en sak. Hun vil om snnen. Hun vil ikke at snnen skal vre med.

114

Kapittel 13 Familie og samliv

r
Fru Berg: Du har mange bilder. Er Spor det besteforeldrene dine? Johanna : Ja, det er farmor og farfar. Farfar dde for ti r siden, men farmor lever. Hun heter Marie og blir 80 r snart. Fru Berg: 80 r? Skal dere feire dagen? Johanna: Selvflgelig. Vi skal ha en stor fest. Hun har mange barnebarn og oldebarn. Fru Berg: Er det mannen din? lohanna: Nei, det er broren min Oscar og kona hans. De er skilt, men broren min har en ny kjreste n. De bor sammen. Fru Berg: Bor de sammen? Er de ikke gift? : Nei, de er samboere, men de skal kanskje gifte seg til sommeren. Fru Berg: Og her er to pene jenter. Er det dine barn? Johanna: Ja. De heter Liv og Helga. De er tvillinger. Fru Berg: Det kan jeg se. De er veldig like. Og hvem er det? Er det deg? Johanna: Meg? Nei, det er mora mi. . d meg Fru Berg: : Det er i orden. Vi er veldig like.

e farfar farmor far e e morfar mormor mor

11

Sammendrag
Johanna har ftt en ny nabo som heter fru Berg. Hun besker Johanna og ser p familiebilder. Johanna forteller om farmora si som blir 80 r. Hun forteller ogs om broren sin som er skilt. Han heter Oscar. Han bor n sammen med en ny kjreste, og de skal kanskje gifte seg til sommeren. Johanna har to dtre som heter Helga og Liv. De er tvillinger.

n til

e barn barnebarn oldebarn

Et langt liv
Marie forteller: I gr ble jeg 80 r. 80 r! Jeg kan nesten ikke tro det. Tida har gtt s fort. Jeg giftet meg ung, bare 19 r gammel. Mannen min. Peder, arbeidet p fabrikk. Han laget mbler. Det var vanskelig finne et sted bo, men vi fant et lite hus til slutt. Jeg var s glad i Peder. Han var alltid positiv og i godt humr.

Spor !

t ordner seg, sa han bestandig. Han hadde rett. Alt ordnet seg. Vi fikk fem barn, tre gutter og to jenter. Det var mye gjre, men jeg var ung, sterk og forelsket. N er jeg gammel og ikke s sterk lenger. Jeg savner Peder. Han dde for ti r siden, og jeg tenker p ham hver dag. I gr kom familien p besk, bde barn, barnebarn og oldebarn. De laget en stor bursdagsfest med deilig mat og taler. Helga, et av oldebarna mine, holdt en fin tale. <<Du har alltid tid, oldemor, sa hun. Du har tid til prate med oss og til hre p oss. Vi er glad i deg. Gratulerer med dagen! Hun sa ogs noe annet: Jeg tror du har levd et rikt liv, oldemor. Hun har rett. Jeg fler meg rik. Jeg har hatt et langt og godt liv. N er jeg trtt, men jeg har mange gode minner.

t er t d en g
bestemor.

Noen i familien

r Vi Vi Vi Vi kan kan kan kan

n kan i feire gratulere. servere frokost p senga. sende invitasjoner. holde en tale. Vi Vi Vi Vi kan kan kan kan si gratulerer med dagen. holde et selskap. lage god mat. g p restaurant.

Vi kan sende et kort. Vi kan gi en presang. Vi kan be mange gjester. Vi kan lage ei kake.

n e glad i.

r og takkekort

119

Familie og samliv

Om foreldre og barn
Hodja er en kjent figur i tyrkiske eventyr og historier. Her er en av historiene:

a og dattera hans
Spor 0 a ropte p dattera si: - T a disse krukkene og fyll dem med vann, men kom fort tilbake. Dattera hans hentet krukkene, men da ga Hodja henne en refik og sa: - Pass godt p slik at du ikke knuser krukkene. Dattera hans begynte grte, og folk som s dette, snakket til Hodja: - Hodja, det du gjr n, er veldig urettferdig. Hvorfor slr du barnet ditt? Hun har jo ikke knust krukkene enn? - Det vet jeg, svarte Hodja, men det er for sent sl henne nr krukkene er knust. Jeg m advare henne fr det gr galt, slik at hun kan lre seg vre forsiktig.

12

Om

t s du om meg? ( synes om: like

Synes du om meg? Ja, det gjr jeg. Fr jeg komme til deg? Ja, det fr du. Er det riktig sikkert? Ja, det er det. Hopp sudi rudi rudi rullanlei!

Kjper du ringen? Ja, det gjr jeg. Setter den p fingeren? Ja, det gjr jeg. Er det riktig sikkert? Ja, det er det. Hopp sudi rudi rudi rullanlei!

Reiser vi til presten? Ja, det gjr vi. Gifter oss forresten? Ja, det gjr vi. Er det riktig sikkert? Ja, det er det. Hopp sudi rudi rudi rullanlei
Gammel norsk vise

VITE

p og ekteskap
Man kan gifte seg i kirken eller p et offentlig kontor. De som gifter seg p et offentlig kontor, gifter seg borgerlig. Mannen kaller vi for en brudgom og kvinnen for en De er et Etter er mannen og kvinnen et De lever i et Noen ektepar lever ikke sammen hele livet. De seg. Det er mange i Norge i dag. Noen bor sammen uten vre gift. De er Nr to personer av samme kjnn lever sammen i et ekteskap, kaller vi det for et

e seremonier
Dp
Etter norsk lov m alle barn f et navn fr de er seks mneder. Foreldrene kan ha en navnefest der de inviterer familie og venner. Mange velger dpe barna sine i kirken. I 2002 ble 77 % av barna dpt i kirken. Foreldrene eller de som brer barnet til dpen, forteller hva barnet heter.

Konfirmasjon
Nr barna blir dpt, lover Kirken be for dem og hjelpe dem slik at de kan leve som kristne. Ved konfirmasjonen bekrefter Kirken dette lftet. I 2002 ble 68 % av alle 14-ringer konfirmert i kirken. Ca. 15 % velger en borgerlig konfirmasjon. De gr p et kurs der de lrer om livssyn og temaer som rasisme og toleranse. Kurset blir avsluttet med en seremoni.

Begravelse
De fleste dde (ca. 95 %) blir begravd p kirkegrden eller en gravlund etter en seremoni i kirken. I mange familier har man en liten minnestund etterp der man inviterer begravelsesgjestene p mat og kaffe.

a blir dpt.

122

GRAMMATIKK

Familie og samliv

Noen familieord har en spesiell byning i flertall: ei/en datter en bror ei/en sster ei/en mor en far et barn dattera/datteren broren sstera/ssteren mora/moren faren barnet e e e e e a e e e e e

n
Han har en venn. Hun har en bror. De har en snn. Jeg snakker med vennen Jeg snakker med broren Jeg snakker med snnen Han snakker med vennen sin. Hun snakker med broren sin. De snakker med snnen sin.

Nr bruker vi sin istedenfor hans, hennes og bruker vi nr subjektet og pronomenet i objektet viser til samme person. byes i kjnn og tall: sitt sitt

Han er glad i sin Hun tenker p mannen sin

kona si dattera si

l sine vennene sine

e side 166

m
Johanna har en bror. er skilt. Johanna har en bror som er skilt. Johanna har to dtre. er like. Johanna har to dtre som er like.

Vi kan bruke som i stedet for gjenta et ledd fra setningen foran.

side

12

Familie og samliv

UTTRYKK Om familien
Har du mange ssken? , - Nei, Er du gift? - Nei, Har du barn? , Lever besteforeldrene dine? g r ei datter / en snn / . / Nei, de er dde. e dtre / snner. , de g er ugift / g er skilt / g bor alene. g r en bror / ei sster / g er enebarn. e brdre / sstre.

Jeg elsker deg. Jeg elsker danse. g er forelsket i deg. g er glad i deg. g er glad i sn. g liker deg. g liker spansk .

g hater deg. g hater . g kan ikke fordra . g kan ikke fordra g p ski. g liker de ikke. g liker ikke plser. g er lei av alt. g er lei av betale dine regninger.

Kapittel
g r ftt leilighet!

bor vi

1 2 3 4 5 6 7 8 9

en balkong ei stue en stol bker en vegg et gulv en benk en komfyr en gang

10 11 12 13 14 15 16 17 18

ei dr et skap en knagg et speil en vask et WC et bad et badekar et vindu

19 20 21 22 23

et soverom ei seng ei dyne et laken ei pute Denne leiligheten har Olga kjpt. Hva har hun i leiligheten, og hva trenger hun?

12

Kjre Anne Kristine Hurra N kan du gratulere meg! Endelig har jeg ftt leilighet! Det er en 2-roms leilighet som ligger i en gammel bygrd. Jeg tror det blir hyggelig her nr jeg fr litt flere mbler og andre ting. Jeg har ikke mange mbler enn, bare ei seng og en stol, - og en liten komfyr som jeg kjpte p loppemarked i gr. Jeg fikk ogs gardiner der. Jeg tror de passer. Det var mye fint der, og jeg har tenkt dra p loppemarked neste helg ogs. Dessuten har jeg satt inn annonse i avisen for kjpe brukte ting. Jeg skal ogs lese annonser i lokalavisen for se om det er noe billig finne der. Jeg har lnt penger i banken for kjpe leiligheten, og jeg har ikke rd til kjpe mye n. Litt mer om leiligheten: Den ligger i femte etasje, uten heis. Men det er sunt g i trapper, har jeg hrt! Jeg har ei stue som er cirka 20 kvadratmeter, et soverom som er tolv, og et lite kjkken. P badet er det et lite badekar med dusj og en do. Jeg er spesielt glad for balkongen! Der skal jeg sitte om sommeren og se p utsikten. Jeg har utsikt til en hage med noen fine trr.
1m

1m

1 . en

Jeg har ikke garasje, men det er helt i orden, for jeg har ikke bil! Men i kjelleren har jeg en bod der jeg kan ha sykkelen og skiene mine. Jeg har ogs en liten bod p loftet der jeg kan ha noen klr og kofferter og snt. Jeg har aldri bodd i en slik grd fr, og jeg synes det er ganske mange regler her. Vi m vaske trappa bestemte uker. Det kan jeg forst. Og det er kanskje naturlig at det skal vre stille etter klokka ti om kvelden. Det er ogs en regel at det skal vre stille om ettermiddagen. Jeg har ikke radio eller tv, og jeg har ikke tenkt brke. Selv om noen av reglene kan virke litt strenge, tar jeg det med godt humr. Jeg er veldig glad, for n har jeg ftt leiligheten jeg drmte om! Du m komme og beske meg snart. Jeg skal bare f tak i en stol til! Klem fra Olga PS: Takk for sist, forresten! Det var veldig hyggelig beske deg og familien din. Du m hilse dem s mye fra meg. Si at de ogs m beske meg nr de kommer til byen.

12

En telefon til Olga

Olga: Hallo ! Det er Olga Hammer. Dame: Ja, hallo. Det gjelder den amionsen i Dagsavisen i dag. Jeg skal flytte til utlandet og skal selge mblene mine billig. Er du fremdeles interessert? Ja, absolutt. Hva skal du selge? Olga: Dame: A, n har jeg solgt mange av tingene mine, men jeg har
o

bde en tv og et musikkanlegg og bord og stoler. Jeg har ogs noen tepper. Kan du ikke komme og se selv? Olga: Jo, det vil jeg gjerne. Nr skal jeg komme? Jeg er p jobb til klokka fire. Dame: t er fint hvis du kan komme i kveld klokka sju. Olga: t gr bra. Hva er adressen? Dame: Syrinveien 18. Jeg heter Siv Larsen, og bor i frste etasje. Olga: Fint. Da kommer jeg klokka sju. Dame: Vi ses.

t er mye fint p loppemarked.

Olga studerer ogs avisen. H u n vil gjerne se flere ting og hre prisen fr hun bestemmer seg.

Det skal vre stille mellom klokka 16.00 og klokka 18.00 og etter klokka 22.00 om kvelden. Det er ikke tillatt ha dyr i leilighetene. Ikke bruk vaskeriet i kjelleren etter klokka 22.00 og ikke p snog helligdager. Ikke heng ut klr til trk om sndagen. Husk lse inngangsdra etter klokka 19.00.
Hvilke annonser tror dere Olga er interessert i? Lag telefonsamtaler der Olga ringer og spr om tingene i annonsene. Se p reglene i Olgas bygrd. Er dere enige i alle reglene? Br det vre flere regler?

Ikke sett sykler eller barnevogner i inngangen.

r og

Steinar: Hei Aldo, lenge siden sist. Hvordan har du det? Aldo: Bra takk! Jeg har flyttet til Oslo. Derfor er jeg sjelden her. N besker jeg noen gamle venner. Bor du fremdeles her i Mosjen? Steinar: Ja, det gjr jeg, og jeg vil ikke flytte. Jeg synes det er best bo p et sted som har sj og fjell i nrheten. Aldo: Ja, naturen er pen her, og menneskene er hyggelige. Noen ganger savner jeg menneskene her. : Hvorfor flyttet du? Aldo: Det er lettere for meg f en jobb som jeg liker i Oslo. Og jeg synes det er morsommere med butikker og restauranter enn med vind fra sjen. : Er det ikke mye kriminalitet i Oslo? Aldo: Det er ikke s ille som avisene og tv forteller. : Hva med leilighet? Jeg har hrt at det er veldig dyrt f et sted bo. Aldo: Det er riktig. Det er det strste problemet. N har jeg en ganske liten leilighet som er bde mindre og dyrere enn den jeg hadde her.

Spor

g
Fr bodde Aldo i Mosjen, men n har han flyttet til Oslo. Der er det lettere for ham f en jobb som han liker. r bor fremdeles i Mosjen, og der trives han veldig godt. Han synes det er bedre bo i en liten by enn i Oslo. Det viktigste for ham er vre i nrheten av naturen. Han tror at alt er mye verre i Oslo enn i Mosjen. Aldo synes ikke det. Det er vanskeligere f seg et sted bo i Oslo, og boligene er dyrere. Men han synes det er bedre med mange butikker og restauranter enn med natur. Men noen ganger savner han menneskene i Mosjen.

12

a om boliger
Mange bor i enebolig her i landet. de fleste i hus med hage: r de store byene bor

t
e o k d r

r de

e boligtypene i Norge
Enebolig a Rekkehus 0 000 !50 000 000 38 000 4 900 0 5 000 000 14 4 000 000 10 000 s med mange 45 5 000 0 000 4 500 0 000 000
blokk

319 000 29 000 39 000 000 21 000 61 000 36 000

T m

VITE i

Olga har tatt opp ln i banken for kjpe leilighet. Da m hun betale renter og avdrag til banken. Nordmenn bruker omtrent 25 % av lnna si for bo. Her ser vi hvor stor del av lnna vi bruker til forskjellige ting:     lys  e   Transport     r og fritid 8      r  3   !  $ " l#  %&   r '(  )  r og sko *8  + ,  " l og tobakk 8  +!!
t

Se p tallene i vite. Er det noen tall som er overraskende? Bruker dere penger p en annen mte?

( 

. --

Hunden og ulven
En ulv og en d kom i snakk med . n var s sulten og tynn. Den kunne nesten ikke st p beina. - Det er vanskelige tider, sa ulven til hunden. Jeg klarer nesten ikke f tak i noe spise. - Da kan vi dele jobben min, sa hunden. - Jeg bor hos menneskene, og de kommer med kjtt til meg og gir meg alt jeg trenger hver dag. - Det var en fantastisk id, sa ulven, jeg kommer og bor hos deg med det samme. S fikk den ye p noe rundt hundens hals. - Hva er det du har rundt halsen? spurte den. - det... Det er bare halsbndet mitt, det, sa hunden. - Menneskene bruker det for binde meg fast utenfor huset. - Mener du at du ikke kan komme og g som du vil? spurte ulven. - Jeg m jo holde meg i nrheten av huset nr jeg skal passe p menneskene og holde vakt over huset, forklarte hunden. Da lp ulven tilbake til skogen igjen, og den tenkte aldri mer p dele jobb med hunden.
Fra Esops fabler

0 /2

GRAMMATIKK r om r

Som kan st i stedet for ulike ord i setningen:

Hun har en leilighet som ligger i femte etasje.

(Leiligheten ligger i femte etasje.)

Hun har ftt leiligheten som hun drmte om.

(Hun drmte om leiligheten.)

r
I stedsuttrykk kan vi f leddsetninger med der eller hvor: 34 4 3 46 Hun har en hod der hun kan ha 12 5 1 5 (Hun kan ha skiene sine der.) 34 4 3 46 Hun har en bod hvor hun kan ha 12 5 1 5

i komparati og superlati
Vi bruker komparativ og superlativ nr vi sammenlikner.

Regelmessig byning
De fleste adjektiv fr -ere i komparativ og -est i superlativ. Adjektiv som slutter p -som og -lig, fr -st i superlativ:

788

=> : ;< ?@r vi

pen lett viktig morsom

penere lettere viktigere morsommere g byning

penest lettest viktigst morsomst

Er det penere i nord enn i sr? Det er penest i nord, synes . Det er lettere f jobb i Bod enn her. Det er lettest f jobb i byen. For Aldo er kafeer viktigere enn naturen. For Steinar er naturen viktigst. Det er morsommere g p kino enn se p tv. Det er morsomst g p tur, sier noen.

liten stor god mange ille

e e bedre flere e v enn best flest

t t

Mosjen er e enn Oslo. Mosjen er . Oslo er e enn Mosjen. Oslo er . Jeg leter etter en bedre leilighet. Det bor flere mennesker i Oslo enn i Mosjen. Trafikken er e enn fr.

Er det bedre bo p stlandet v

i Nord-Norge?

Hvor er det best bo? Steinar synes det er best bo i Nord-Norge. Superlativ str i ofte i bestemt form. Da ender adjektivet p -e. Og det str vanligvis artikkel foran: De kjpte de De kjpte det De kjpte de e bilen. e huset. e skiene. e for Aldo er finne en jobb. Se side

Intetkjnn brukes generelt: Det

13

UTTRYKK

Det r l bli koselig her. Hun kommer til dra p loppemarked. Hun har tenkt dra p loppemarked.

telefonen
- Det gjelder annonsen som str i avisen i dag Jeg er interessert i sofaen som du skal selge. Er den solgt?

- Nei da, vil du komme og se p den? - Ja, den er dessverre solgt n.

r
- Lenge siden sist! - Takk for sist! - Du m hilse familien din fra meg. - Hils familien din fra meg! - Jeg skal hilse deg fra kona mi. - I like mte! - Takk, det skal jeg gjre. - Takk for det.

135

Kapittel 15 Fester og hytider

a betyr a for deg
: Fr jul er det mye stress og mye mas. Jeg m kjpe gaver og skrive julekort. Men p julaften koser jeg meg. Det er kanskje den hyggeligste dagen i hele ret. Jeg og familien gr alltid i kirken fr vi spiser middag. Det er en fin tradisjon, og vi treffer gamle venner og mange av naboene i kirken. Jeg gleder meg ogs til nyttrsaften. Da skal jeg og mannen min p konsert. Det er elever fra Musikkskolen som skal spille, og de er veldig flinke.

John:
For meg betyr jula familiehygge og god mat. Vinteren er s lang og mrk, og jeg synes det er bra med noen fridager i desember. Julekvelden feirer jeg sammen med kona mi, Teresa, og snnen vr. Han har bde onkler og tanter og fr alltid mange julegaver. Altfor mange, synes jeg. 2. juledag pleier vi invitere venner p middag. I r har vi invitert en utenlandsk familie. De er muslimer, men de vil gjerne komme til oss i jula. Vi skal servere pinnekjtt, og jeg hper at de liker det. : Jeg er muslim, og derfor betyr ikke jula noe spesielt for meg. Men jeg tror at jula betyr svrt mye for folk her i landet. Det er kanskje den viktigste hytiden. Likevel er det mange som klager over jula, og det synes jeg er litt merkelig. Det er for mye gjre fr jul, sier de, og de bruker for mye penger og kjper for mange presanger. De glemmer hvorfor de feirer jul, tror jeg. I r skal jeg og familien til en norsk familie og spise tradisjonell julemat. Det gleder vi oss til.

13 B

Velkommen til bords

Teresa og John har invitert Omar, kona hans Fatima og begge barna p pinnekjtt. Teresa har dekket bordet, og John har laget maten. Det ringer p dra. Teresa: Omar: Fatima: Teresa: Omar : Teresa: Velkommen! Mange takk. Det lukter godt. Vi har med noen blomster. Vr s god! Tusen takk. De er nydelige. Hvor er John? Han str p kjkkenet og lager klrabistappe.
D

Spor C

John: Fatima: John : Teresa: Omar: Teresa: Omar : n (ler): Fatima:

Maten er ferdig. Velkommen til bords. Det ser spennende ut. Er det lammekjtt? Ja, pinnekjtt er lammekjtt som er trket og saltet. N m dere forsyne dere. Takk. Mmm, dette var godt. Kan du sende potetene? Vr s god. Vil du ha litt mer kjtt? . Du er en flink kokk, . Synes du det? Det synes jeg ogs. Vil du ha litt mer, Fatima? Nei takk. Det smakte deilig, men n er jeg forsynt.

John:

Er alle forsynt? Da lager jeg kaffe. Teresa har bakt eplekake. Fatima og Omar: Takk for maten. Det var kjempegodt. Teresa og John : Vel bekomme.

F EG

1H

M I JKL Kr Ng hytider

Hvor str / ligger tingene

e tallerken(en) glass(et) kopp(en) skl(a/en) asjett(en) str str str str

b str gaffel(en) kniv(en) skje(a/en) teskje(a/en)

b ligger ligger ligger ligger

b ligger ligger str str

duk(en) serviett(en) lys(et) vase(n)

13 O

15 - Fester og hytider

egg 1
1

dl sukker g n dl l r r Pisk eggedosis.

dl

epler spiseskje sukker og 1 e l

1 l i a i 4 l m 5 6) 7)

s av egg g t l g e . d n g .

. . d al m m er . .

Hell rren i formen.

Skjr eplene i tynne skiver og legg dem opp rren. Str litt sukker og kanel p eplene. Stek kaka i stekeovn i ca. 40 minutter ved 175 C.

Str sukker og kanel p eplene.

Ml, vekt og lengde

Ml 1 liter (1) 1 desiliter 1 desiliter centiliter 1 centiliter milliliter Vekt 1 kilo 1 hekto 1 gram hekto gram milligram Lengde 1 mil kilometer 1 kilometer meter 1 meter centimeter

139

Ut i kveld

Ta med en avis fra stedet dere bor p. Hvilke filmer gr n Er det noen konserter eller utstillinger denne mneden Dere vil g ut en kveld. Hvor vil dere g Hva vil dere gjre

a og n skal ut 31.12. Hva skal de hre p Hva er Sluttspill} Hva betyr bill.best. Er PQR STRUVRTW en ameri kansk film Hvem har lov til se Anderssons film Hva er en auksjon Hva gjr l Erik Harr X

14

GODT A VITE Noen e dager i lpet a

l og nyttr

Jul er en gammel midtvintersfest. N feirer vi ogs jul som en kristen fest. n sier at Jesus ble fdt p den tida. Om kvelden den 24. desember fr barn og voksne gaver, og familien spiser tradisjonell julemat. . juledag, . juledag og . nyttrsdag er fridager. Barna har fri fra skolen fra . . desember til . januar. Tradisjonell julemat er ribbe v , pinnekjtt v , lutefisk v torsk eller kokt, fersk torsk. nyttrsaften spiser mange kalkun.

. Z [\

]^_ g

1. Z [\

]^_ g

Z [\_`a] n

1. nyttrsdag

nyttrsaften

141

1b

g glm c def er hg ijk er

Pske
Psken kommer p forskjellige datoer i mars eller april. Ogs psken er en kristen hytid. Man feirer den til minne om at Jesus dde og sto opp igjen. I pskeferien har de fleste fri fra skjrtorsdag til og med 2. pskedag. Skoleelevene har fri fra lrdagen fr palmesndag.

DIN BUTIKK
r i psken: Palmesndag Stengt Mandag pent 9-16 Tirsdag pent 9-16 Onsdag pent 9-13 Skjrtorsdag Stengt Langfredag Stengt Pskeaften pent 9-13 1. pskedag Stengt 2. pskedag Stengt

17. mai
17. mai er nasjonaldagen i Norge. Vi feirer dagen fordi landet fikk sin egen nopqqrst 17. mai 1814. Bde barn og voksne pynter seg p 17. mai. Mange voksne - srlig kvinner - pynter seg i nasjonaldrakt eller bunad. Barna spiser is og plser, og mange gr i tog 17. mai.

142

Sankthans
Har dere vrt her i landet i jula eller p 17. mai? Hvordan var det? Fortell om viktige fester og tradisjoner i andre land. Sankthanskvelden feirer vi 23. juni. Da er det vanlig sitte ute med litt mat og drikke. Noen steder er det lov tenne bl. Vi kaller ogs sankthans for midtsommerfest fordi det er midt p sommeren. Hvis vret er bra, er det godt vre ute, for p denne tida er nettene lyse og korte.

K Synes r
Dette er min mening. Jeg har smakt maten. Dette mener hun. Hun er her n. Han er ikke sikker, men det er mange skyer. Jeg har ikke sett den, men mange sier at den er bra.

Jeg uv wxu du er en flink kokk. Hun uv wxu det er hyggelig her. Han tror det blir regn. Jeg tror filmen er bra.

UTTRYKK Vi hilser
yz{ ~ |}  yz{ wv  yz{ ux : - Tusen takk! - Det ser godt ut. Det lukter godt. - Mange takk. - Ja takk. Dette var nydelig. - Nei takk. N er jeg forsynt. - Takk for maten.

g : - Vr s god! Maten er ferdig! - Velkommen til bords! - Forsyn deg. - Vil du ha litt mer?

- Vel bekomme.

Ut

tur

- Jeg liker g. Det er s fint komme ut i naturen. I forrige uke gikk jeg over to mil. Fr hadde jeg problemer med hjertet, og jeg sov ofte drlig. N fler jeg meg frisk og i god form, og jeg sover godt om natta. Husk: Ut p tur, aldri sur! - Fr jogget jeg ofte, men det var kjedelig. Jeg liker best trene sammen med venner. N gr vi p treningsstudio n eller to ganger i uka. Etter treninga er det hyggelig g ut sammen. Ofte drar vi p en kaf i nrheten av treningsstudioet.

- Jeg liker holde meg i form. Jeg sitter mye stille om dagen, og jeg kjrer bil til og fra jobben hver dag. Men to kvelder i uka spiller jeg fotball sammen med noen venner. Vi lper mye og har det gy. Det er godt bruke kroppen. - Jeg orker ikke jogge eller g p ski. Etter jobben har jeg ikke lyst til trene. Da vil jeg slappe av hjemme i godstolen min! Men jeg liker sport p tv! Forrige lrdag var en perfekt dag. Da s jeg tre fotballkamper p tv!

144

av
Mosjon er viktig for helsa di, fastslr legene. Det er ikke ndvendig trene hardt. En times tur hver dag er nok til gi mye bedre helse. Ogs kosten er svrt viktig. Forskning viser at risikoen for f hjertesykdommer er mindre nr man spiser lite kjtt, mye fisk og mye frukt og grnnsaker. Man br spise frukt og grnnsaker hver dag. Ekspertene anbefaler fem om dagen; for eksempel et glass juice og et eple til frokost, salat til lunsj, 2-3 typer grnnsaker til middag. Er dere opptatt av helsa? Tenker dere p om maten dere spiser, er sunn? Hvordan er formen? Trener dere? Hva slags sport liker dere drive med? Hva slags sport liker dere se p?

n
Irina: Terje: Irina: Terje: Irina: Terje: Irina: Terje: Irina: Terje:

Irina: Terje: Irina:

Spor Hei, Terje! Hvordan gr det? Elendig! Jeg fler meg ikke frisk. Huff da, hva er i veien med deg? Jeg er kvalm og har vondt i magen. Og s har jeg vondt i hodet og i halsen. H a r du feber? Det har jeg sikkert! Minst 40. Og det verker i hele kroppen. Da m du g til legen. Vel ... Jeg var hos legen min for noen dager siden. Hva sa han? Jeg fikk ikke noe medisin. H u n sa det var en liten forkjlelse. M e n n skal jeg bestille ny time. Jeg fr ikke sove om natta. Jeg bare hoster og hoster. Kanskje br jeg dra til legevakta. Ja, ja! God bedring! Takk. Ha det! Ha det! (Stille:) Puh! Neste gang sier jeg bare

g fler meg elendig.

a Velg adjektiv og ett eller flere av ordene under og diskuter: Jogging er farlig/bra for ... Kaffe er farlig/bra for ... Vin er farlig/bra for ... Taiji er farlig/bra for ... Fet mat er farlig/bra for ... Fisk er farlig/bra for ... Mosjon er farlig/bra for ... g er a for ... t glass konjakk er a for ... n er a for ...
t e t n n e n e nyrene n n n alt

Irina mter e p gata og hilser p ham. Han forteller at han ikke fler seg frisk, og at han er kvalm og har vondt i hele kroppen. Han tror at han har 40 i feber. Han var hos legen for noen dager siden. Men legen hans ga ham ikke noen medisin. Hun sa at han bare var litt forkjlet. Irina synes at han klager for mye.
n

e r nyrene e

t n e

14

Spor Legesekretr: Legesenteret, vr s god! Terje : Hallo. Dette er Terje Hansen. Jeg vil gjerne bestille en time hos legen. Legesekretr: Hvem er fastlegen din? Terje : Dahl. Legesekretr: Ja vel. Hva er fdselsdatoen din? Terje : 14.03.1982. Legesekretr: Og hva gjelder det? Terje : Jeg fler meg s drlig. D e t verker i hele kroppen, og jeg fr ikke sove om natta. Legesekretr: H a r du feber? Terje : Ja, jeg tror det. Legesekretr: Legen er dessverre veldig opptatt, men du kan . f en time klokka halv tolv fredag den Terje : Ikke fr? Legesekretr: g den 11. har vi en ledig time klokka tte om morgenen. Klokka tte! Da tar jeg timen p fredag. Terje : Legesekretr: Da sier vi det. Fredag klokka halv tolv. Det er fint. Takk skal du ha. Terje :

e e

En underskelse fra y of London h a r funnet ut at damer som bor alene, h a r best mental helse. De single damene har bedre helse enn damer som er gift, eller har vrt gift. De enslige damene har ogs bedre helse enn sine medsstre som er eller h a r vrt samboere. Men det samme gjelder ikke for menn. Menn som er gift eller lever i et fast forhold, h a r mye bedre mental helse enn menn som lever alene. NTB

14

16

e
i

a er

n din

n er syk. g a r

n n a

. r n nr

han er frisk? - Da hoster han ikke. - ! Men forstr du ikke!? Jeg vil bare vite hva faren din er nr han ikke er syk. - Da er han selvflgelig frisk.

475

14

r
I alle kommuner eller bydeler finnes det en helsestasjon som har kontakt med barna p stedet. Helsesster kommer hjem til familien nr et barn er fdt. Da fr foreldrene informasjon om det som skjer p helsestasjonen. Nr barnet er uker, mneder, 1 r, 2 r og 5 r, kommer foreldrene vanligvis med barnet til helsestasjonen. Da fr barna vaksiner, og legen eller sykepleieren sjekker at barnet utvikler seg normalt. Helsestasjonene har ogs ulike tilbud for hjelpe foreldre som trenger det. Det er gratis bruke helsestasjonen. alle skoler er det ogs en skolehelse tjeneste som bde barn og foreldre kan kontakte.

e
Alle innbyggere fr normalt en bestemt lege som de skal kontakte en fast lege. For f en fastlege kan man kontakte i fylket p telefon 0 5 500. n kan ogs f informasjon p trygdekontoret og p nettet: . dep.no. Fastlegen er oftest allmennpraktiker, og kan gi henvisning til spesialist nr det er ndvendig. n ordner ogs med innleggelse p sykehus hvis man trenger det. n m betale en egenandel for hvert besk hos fastlegen. n det er gratis ligge p sykehus. i har ogs noen private leger og klinikker. Der koster det mer. d behov for akutt hjelp kan man kontakte i kommunen.

14

I helt spesielle krisesituasjoner kan man ringe ndnumrene :

Brann

e
i 11

Pastlege Konsultasjon hos spesialist Poliklinikk p n

e 11

kr kr 2 4 5 , kr 2 4 5 kr 2 4 5 kr -

Egenandel for reiseutgifter:

0 kroner hver vei.

K r
s Terje har time hos legen. Han har vrt hos legen. Jeg skal bo hos Terje. person person Til Han skal til legen. Du m g til legen. Jeg skal p besk til Terje.

hjemme hos eller p kontoret. dra til, reise til.

Jeg begynner p jobben klokka tte om morgenen. Han liker trene om kvelden. Sover du godt om natta? m generelt - vanligvis

Skal vi g p kino i kveld? Jeg sov drlig i natt. den nrmeste kvelden eller natta.

Hun trener to ganger i uka. De reiser hjem en gang i ret. perioder. Han har ftt time hos legen p fredag. lrdag. Hun kommer hit i bruker ofte om bestemte dager.

UTTRYKK
- Er du i god form? - Hvordan fler du deg? - Hva er i veien med deg? - Hva feiler det deg? - Hva gjelder det? - Har du feber? Ikke s veldig. Jeg r begynne trene litt. Jeg r meg frisk ikke s bra. Jeg Jeg Jeg Jeg har vondt i halsen. har feber. har 4 i feber. er .

t har jeg sikkert. Jeg tror det. Jeg er sikker p at jeg har feber. u kan f en time klokka tte.

e e g vil gjerne bestille en time hos legen. Hvem er fastlegen din? Er doktor Nr er du P gjensyn! i ses! l fastlegen din? ? .

15

arbeidslivet
n n
d da Tatjana kom til Norge fra hun var 3 r. I d var hun journalist og skrev i en stor avis. Hun skrev om teater og film. Da hun kom til Norge, var det vanskelig f jobb. Derfor mtte hun ta mange forskjellige jobber. Hun har hatt vikariater forskjellige steder, ofte p hoteller og restauranter. N har hun jobb i resepsjonen p Hotell Prinsen. Det er et internasjonalt milj p hotellet, og hun synes jobben er ok. Men hun vil gjerne arbeide med teater og film. Tatjana har en snn som har begynt studere p universitetet. Kamal kommer fra Sri Lanka. Han var lege der, men flyttet til Europa da det ble for vanskelig bo p Sri Lanka. Da han kom til Norge, ville han selvflgelig gjerne jobbe som lege. Men da mtte han lre norsk. Han gikk p mange kurs, leste aviser og s p tv for lre norsk. S begynte han p et spesielt kurs for leger fra utlandet. N har han ftt legejobb p sykehuset i Stavanger. Han savner ofte Sri Lanka, for det er ikke s lett f nye venner her. Men han trives godt i jobben, og leiligheten er fin. Kona hans jobber hjemme, og de tre barna deres gr p skole i Stavanger.
a r p .

Dere er Tatjana og Kamal. Spr hverandre. For eksempel: Nr kom du til Norge? Jeg kom hit da jeg var ... Hva gjorde du fr du kom hit? Jeg arbeidet ... Hva gjr du n? Har du familie? Hvordan liker du ... ?

153

Spor

Tatjana har vondt i ryggen og kan nesten ikke g. Hun forstr at hun ikke kan dra p jobben og ringer for gi beskjed. Kvinne i resepsjonen: Hotell Prinsen, vr s god! Tatjana: Ja, hallo. Dette er Tatjana. Jeg ringer for si at jeg er syk. Jeg har s vondt i ryggen. Kvinne: , det var synd. Har du vrt hos legen? Tatjana: Nei, men jeg hper at jeg blir bedre i lpet av et par dager. Er Larsen inne? Kvinne: Nei, han er ute i et mte. Tatjana: Kan du gi beskjed til ham? Kvinne: Det skal jeg gjre. Og god bedring! Tatjana: Takk skal du ha. Kvinnen i resepsjonen skriver en beskjed til Larsen:

Larsen fr ogs to andre beskjeder av henne. Hva betyr de? Lag telefonsamtalene som kvinnen i resepsjonen hadde.

15

Nr man er syk, m man straks gi beskjed til arbeidsgiveren, ellers kan man miste jobben. Hvis man er syk i tre dager eller mindre, kan man selv skrive melding til arbeidsgiveren Lrdag og sndag teller ogs som sykedager. Hvis man blir syk p en fredag, m man vre p jobb igjen p mandag hvis man vil g skrive egenmelding. Hvis man er syk mer enn tre dager, m man ha fra en lege. Man kan ikke bruke egenmelding mer enn fire ganger i ret. Nr man er syk, skal man f Man fr like mye i sykepenger som man vanligvis fr i lnn, og man betaler skatt p samme mte. De frste to ukene betaler normalt arbeidsgiveren. Deretter er det trygdekontoret som betaler.

i
Et intervju med Afshan

t
, stortingsrepresentant for .

- deg e mine kommer fra Pakistan, men selv er jeg fdt og oppvokst i . Jeg gikk p videregende skole p Grefsen og begynte etterp studere medisin. M e n jeg har alltid vrt politisk engasjert, og etter hvert ble politikken en heldagsjobb. - Du er representant for Hyre p Stortinget. Nr ble du det? - I september 2001. Jeg var da den frste representanten med minoritetsbakgrunn p Stortinget. Jeg trives veldig godt, og jeg hper at jeg kan vre en rollemodell for unge mennesker. - Hva er du spesielt opptatt av? - Jeg er spesielt opptatt av diskriminering i arbeidslivet. Mange personer med minoritetsbakgrunn har vanskelig for f seg en jobb. Hvis de fr jobb, er det ofte en jobb p et lavere niv enn det de har utdannelse til. Dette m vi gjre noe med. Arbeidsgiverne m forst at ikke bare e barn leker . De m ikke vre s redde for inkludere mennesker med ulike ideer, kunnskaper og tanker. Intoleranse skaper avstand. Respekt knytter oss sammen.

V
Nr du sker jobb, m du skrive en sknad. Fortell kort om deg selv og hvorfor du passer til akkurat denne jobben. Ikke skriv mer enn en side. Opplysninger om utdannelse og erfaring skal st i en cv. Den kan se slik ut:

t a

CV Navn, adresse, telefonnummer (e-post) Alder Nasjonalitet Sivilstand (gift, ugift, samboer, skilt + hvor mange barn) Hvor? Nr? Hvor lenge? Begynn med den siste utdanningen. g Hvor? Nr? Hvor lenge? Hva gjorde du der? Begynn med den siste jobben. Hvor? Nr? Hvor lenge? Hvem arrangerte kurset? Skriv det siste kurset frst.

Sprk

Skriv hvilke sprk du kan flytende, meget godt eller godt skriftlig og muntlig. Andre opplysninger som arbeidsgiveren kan vre interessert i, for eksempel: Hvilke dataprogrammer behersker du? Har du frerkort? Har du noen spesielle hobbyer? Navn, telefonnummer og stilling til personer som arbeidsgiveren kan kontakte for f vite mer om deg. Fr du skriver noen opp som referanse, m du sprre dem om det er i orden.

Annet

Referanser

156

T lnn
Normal arbeidstid i full jobb er 5 timer per uke. Da er matpausene ikke regnet med. Hvis man jobber mer enn 40 timer, er det overtid. Nr man m jobbe overtid, skal man ha hyere lnn (etter avtale med arbeidsgiveren). Noen jobber deltid. Da jobber de mindre enn 37, 5 timer per uke. Man fr utbetalt lnn en gang i mneden. Den setter arbeidsgiveren inn p kontoen din i banken. Man fr ikke hele lnna. Arbeidsgiveren m trekke fra det man skal betale i skatt frst.

Lnn:

t
Hvis man trenger jobb, kan man kontakte arbeidskontoret . Der har de oversikt over ledige jobber. Man kan ogs f hjelp til gjennom Aetat. Kontoret gir gratis hjelp bde til nordmenn og utlendinger. De har dessuten gratis kurs av forskjellige slag. Noen arbeidskontorer har Der kan man ske jobb som Det vil si at man fr jobb for en kortere periode. Det er ogs mange private byrer som gir vikarjobber. jobbe som vikar kan vre en god mte f arbeidserfaring og praksis p. Hvis man mister jobben, m man kontakte Aetat for f rett til i den tida man leter etter ny jobb.

r nettet

o Her finner du adresse og telefonnummer til ditt nrmeste arbeidskontor. o o og o r er to private vikarbyrer. .

o Her finner du adresse og telefonnummer til ditt nrmeste

o Her kan du f opplysninger om arbeids- og oppholdstillatelse i Norge.

K r
d d Generelt Det Det Det Det

r
Da han kom til Norge, ville han jobbe som lege. r han spiste frokost, hrte han alltid p radio. g skal gi beskjed nr han kommer tilbake. r man er syk, skal man ha sykepenger.

som skjedde en gang. som pleide skje. som skal skje. som kan skje ofte.

Subjunksjon og adverb Da kan e en og st frst i en leddsetning. Eksempel: Hun kom til e a hun var 3 r. Da kan ogs e et adverb og st frst i en helsetning. Her kommer verbet p plass 2. 1 2 a mtte han lre seg norsk. Han ville jobbe som lege.

v kunne ville mtte skulle burde d kan vil m skal br

s kunne ville mtte skulle burde

Fr kunne jeg ikke sprket. Fr ville de flytte. Fr de betale kontant.

N kan jeg det. N vilde bo her. N m de betale med kort.

UTTRYKK n
- Jeg kan ikke komme p jobb i dag. - Kan du gi en beskjed? - Selvflgelig. Hva skal jeg skrive/si? - Er Larsen til stede? - Nei, dessverre. Kan jeg ta imot en beskjed?

159

Minigrammatikk
r
r
En helsetning er en selvstendig setning. Hovedmnster
eller 
      

   

Pablo I dag Hvem

kommer har har

han dere

ikke ikke ikke

Skal

vrt sett kjpe

i dag. i klassen. boka mi? mat i dag?

Verb str p 2. plass i en fortellende helsetning og i sprsml me d sprreord. Subjektet str foran eller etter verbet. I sprsml uten sprreord kommer verbet frst. e mnstre a) Nr subjektet er et substantiv og str etter verbet, kommer ikke ofte foran subjektet: Hvorfor I dag vil har ikke ikke Per lreren komme? vrt her.

b) Et trykklett pronomen som objekt, str foran ikke nr verbet er et enkelt ord: Jeg kjenner henne ikke.



r
En leddsetning er en del av en annen setning.

Hovedmnster
      !  "#$ % $ %   ! ! #&!'#

De sier De spr De drar De har en bil

at hvorfor fordi Da som

Pablo du de han

ikke ikke ikke aldri

kommer vil kjpe liker kom vil starte.

boka seg

i dag. i dag. her. hit, var det sn.

Spesielt om som-setninger: Som str i stedet for et ord i setningen som flger. Som kan slyfes nr det ikke er subjekt. De har en venn som liker oss. De har en venn (som) vi liker. De har en venn (som) vi skal bo hos. (Vennen liker oss.) (Vi liker vennen.) (Vi skal bo hos vennen.)

Nr leddsetningen knyttes til et stedsord, kan vi ha ulike muligheter: Vi liker byen som vi bor i ( Vi liker byen der ) i *+, ( Vi liker byen -)+, ) i *+, (

r
. 0 1 23 0 , +/ / +/4

r
51 0 1 23 0 , * / +/4

knytter sammen helsetninger:

innleder leddsetninger:

Hun dro til Troms, og der fikk hun jobb. Han liker seg i Oslo, men han har ikke jobb. Hun fler seg syk, s hun vil hjem. Hun vil hjem, for hun fler seg syk.

De flyttet fordi de ikke fikk jobb. Hvis du vil, kan du bo hos oss. De kjpte en bil som ikke vil starte. De spr om dere aldri har lekser. Hun sier a 6 hun kommer.

8 71

@ 9:;:<=>??> :AA

a m Nr Hvor Hvorfor Hvordan Hvilk en

Hvilket Hvilke
Hva slags

Hva sier du? H v e m er det? N r kommer du? Hvor bor du? Hvorfor kom du ikke? Hvordan kommer du hit? Hvilken dag kommer du? Hvilket stoppested er det? Hvilke dager gr du p kurs? Hva slags klr trenger jeg?

Ikke noe. n min. a to. I . g var syk. Med buss. n dag t stoppested

Hvor adjektiv og adverb: Hvor stor, hvor gammel, hvor langt, hvor lenge, hvor ofte, hvor mange og flere: Hvor stor er byen? Hvor stort er huset? Hvor store er n by t hus Hvor langt er det til byen? Hvor lenge skal du vre her? Hvor mye betalte du?

v
Substantivene har tre kjnn: hankjnn, BCDE DD og HDIJIE DDK Substantivenes kjnn har betydning for byningen og for byning av adjektiv og pronomen. r
NOPPQR LM QU NQVN ST

FG

FG

e under.

Entall

bestemt bilen dr a/ dr en W vindu et hus et

Flertall ubestemt bestemt bil er dr er vindu er hus bilene dr ene vindu ene husene

Hankjnn Hunkjnn Intetkjnn Intetkjnn med

en et et

bil
dr vindu hus

n stavelse

i kan velge form. Formen med en er mer skriftlig og formell.

16

` YZ[Z\]^__^ Zaa

e
en en et baker stvel barn

e
bakeren stvelen barnet bakere stvler barn bakerne sty/ene barna r og noen andre ord
e e bcd

d p bcf (Noen intetkjnnsord skal ha ba i bestemt flertall)

n del ord (i tillegg til enstavelses intetkjnnsord) fr ikke ghi i flertall. rs kl k Det gjelder noen enstavelses han- og hunkjnnsord: en j h m en n opm en q m ei tuq vvvm r lk og det gjelder mange ord for penger og ml: en nhim en thnhim en twi m en franc, en x hom
z |}}~ z | y { y y

en feil

feilen

toj h

kl

feilene

en dollar dollaren

fem dollar

dollarene

tillegg er det en del vanlige ord som skifter vokal og har andre uregelmessigheter:
ei datter ei mor ei sster en bror en far en bonde dattera mora sstera broren faren bonden dtre
dcc dcc cdcc

dc

cdc

sstre

ei bok ei hnd ei natt en fot et tre

boka hnda natta foten treet

cd dd

hender netter

hendene nettene fttene

ddc

klr

klrne

k av

t
ubestemt form min bil s venner mange uker noen naboer hvilken by ... ?

bestemt form bilen min vennene dine bilen til i naboene til i u hovedstaden i

Vi bruker hqnhtn form foran eiendomspronomen og oftest foran preposisjoner som uttrykker at noe hrer til en person eller et sted. Vi bruker uhqnhtn form etter eiendomspronomen og etter genitiv (se under). s t form bruker vi ogs etter ord som o hm tx hm l p os o op h og tw h g og etter hvilken og w q w qv

t g nytt Vi bruker ogs ubestemt form nr vi presenterer ny informasjon, og nr vi snakker om noe generelt:

har en hyggelig lrer. Vi trenger et bord. Vi m kjpe bker. Vil du ha kaffe?

Vi bruker bestemt form nr vi snakker om noe spesifikt og noe som er kjent. t er klart m eller a vi snakker om: Jeg traff lreren. Var bordet dyrt? Vi kjpte bkene. Hvordan er kaffen?

uten artikkel
r normalt ikke artikkel:

d for ting som ikke kan telles, Vi trenger mat, frukt og kaffe. Vi

r artikkel nr vi tenker p et eksemplar: r ei tante i . Jeg kjenner en lrer.

Jeg kjpte en gammel bil. Jeg Nr substantivet er en del av r vi oftest ikke artikkel: n kjrer bil. e kan vi velge:

, mer enn et enkelt eksemplar,

n spiller gitar.

e bor p hybel.

n skrev (en) stil. a en person er, r vi ikke artikkel: n er hindu. n tx fotballspiller. n er et geni.

Nr substantivet forteller n er lrer. Nr vi forteller

n er tante til to barn. n personen er,

n er tyrker. r vi artikkel:

n er en god lrer.

v
t siste ordet er alts t

Vi beskriver ofte et substantiv ved sette et annet ord foran. t frste ordet forteller mer om det siste:
164

en ferie: klr:

ferie ferie

bilferie, en badeferie, en familieferie

klr,ferieklr

sommerklr, vinterklr, dameklr,

Noen korte ord trenger en e nr de skal st foran et substantiv: e: en barnehage, barneklr, barnesko, juleferie, julefest, gutteskole Ord som slutter p -sjon, -ning, -het, og en del andre ord, fr en s etter seg: s: et informasjonskontor, en kjrlighetsfilm, en sportsbil, sportsklr, arbeidsklr Det siste ordet bestemmer kjnn og byning av det sammensatte substantivet: en barnefilm, et bamebord, ei barnelue. Genitiv Vi setter en s til substantivet for uttrykke at substantivet har eller eier noe. Substantivet etter genitiv str alltid i ubestemt form: Karis bil, lrerens bker, hovedstad.

n
subjektsform jeg du han hun den det vi dere de

objektsform meg

refleksiv objektsform

eieform min din hans hennes dens dets vr deres deres

refleksiv eieform

deg
ham/han henne den det oss dere dem seg seg seg seg

sin sin sin sin

seg

sin

bruker vi som subjekt: kommer. Ellers bruker vi objektsformen: Se p

Den bruker vi om ting som er hankjnn og hunkjnn: en bil - den, ei hytte - den

16

Det bruker vi om ting som er intetkjnn: et hus - det, et bord Vi bruker ogs det mer generelt: Det var hyggelig.

det

bruker vi nr subjektet og objektet er samme person: Han vasker seg. e ogs side

eieform bruker vi nr subjektet eier objektet: Hun vil selge bilen sin-

Eieformene
Min, din, sin og n bil i klokke t hus

s etter substantivet n er Klokka er Huset er e er n er vr. Klokka er vr. Huset er vrt. Bkene er vre. Han Han Han Han solgte solgte solgte solgte bilen sin. klokka si. huset sitt. bkene sine.

n er min Klokka er mi Huset er e er mine

Pronomenet har samme form enten det str foran eller etter substantivet, eller alene: min - min er t str etter substantivet i vanlig talesprk. I mer formelt sprk kan pronomenet st foran substantivet. Det str ofte foran nr det har trykk: Det er mi

Nr substantivet str etter pronomenet, str det i har det form.

form. Nr substantivet er frst,

Ppekende (demonstrative) pronomen

Nr noe er et stykke borte: Den boka vil jeg kjpe. Den bussen er vr! Liker du det huset? De vottene er fine. Nr noe er nrt: Denne boka er mi. Vi tar denne bussen. Hvem eier dette huset? Disse vottene er varme. Ogs uten substantiv: Denne er mi! Hvor gr den? Det er fint! Disse er fine! (ei bok) (en buss) (et hus) (flertall)

166

Det

og

e brukes ogs mer generelt for eksempel til introdusere

v
r ubestemt form, Hankjnn Hunkjnn Flertall e e Uten -t i intetkjnn: en billig bil ei billig dr e g hus billige hus -tt i intetkjnn: en ny bil ei ny kpe e hus nye gardiner en bl bil ei bl kpe e t hus hus en moderne bil ei moderne kpe et moderne hus moderne gensere v som ender p e er ubyd. De heter det samme i alle former. en praktisk bil ei praktisk dr e k hus praktiske hus en tysk bil ei tysk dr e k hus tyske hus v p g og k og nasjonalitetsadjektiv fr ikke i intetkjnn. en ei et n bil n dr hus e biler bestemt form den den det de e bilen e dra e huset e bilene t fr vanligvis i intetkjnn og e i flertall. Foran substantiv i bestemt form fr adjektivet e artikkel den, det, de. Intetkjnnsformen brukes ogs mer generelt Jeg liker rdt. Jeg har lyst p noe godt spise.

Sammentrekning i flertall: en pen bil pne drer ei diger kake e fjell et gammelt hus e venner Adjektiv som ender p -er, og n mister en e i flertall og i bestemt form, og to like konsonanter forenkles.

Liten og annen har spesiell hunkjnnsform og spesiell byning: en ei et n gutt a jente e hus gutter den den det de e gutten e jenta e huset guttene en annen dag ei anna jente et annet sted e mennesker den den det de e dagen e jenta e stedet e menneskene

I noen faste uttrykk byes ikke adjektivet: De er glad i hverandre. De er lei av vinteren.

v
Hovedmnster

komparativ pen e flink

superlativ pen est flinkest

pen

flink

Adjektiv fr

e i komparativ og

t i superlativ.

Superlativ byes i bestemt form:

Han er den peneste gutten i klassen. Dette er det peneste huset i gata. Vi kjpte de peneste klrne i butikken.

e vennlig morsom

e vennlig e morsomm e vennligst morsom st Adjektiv p -lig og -som fr bare t i superlativ.

   

e positiv god liten ung lang komparativ bedre mindre yngre lengre superlativ best minst yngst lengst positiv ille stor gammel tung komparativ verre strre eldre tyngre superlativ verst strst eldst tyngst

Vi bruker komparativ og superlativ nr vi sammenlikner.

               ! "  #$ %        '               &   ) *+ ) ,-.. / /00 1.+023 /45 678 4*9 /0 :; /. ) ,-.) , ) *+ /**/. 1.+023 /45 6 < Er ( ( >?@ er den strste byen i Norge. =

n ganger bruker vi %  i komparativ og %  i superlativ

 !   ! %"  %  A er  glad i    % C %  !  "!  F % G C H"  B C    %  " " !   DE     D     D D   

De er %  glad i

 ! %"

enn i 

!

Vi bruker ulike ord foran substantiv som kan ha flertall, og foran substantiv som ikke kan telles
IJKL MNM OPQ

superlativ flest frrest mye trafikk lite trafikk noe trafikk litt trafikk ikke noe trafikk av
" !!   D 

IJKL MNM OPQ

superlativ mest minst

mange biler f biler noen biler ingen biler

flere frre

mer mindre

Superlativ kan ha bestemt form de D

     %    R  &   

TU S

] VWXWYZ[\\[ W^^

r
Preposisjoner str foran et substantiv eller et pronomen og viser forholdet mellom substantivet og pronomenet og resten av setningen:
_`ab ca _`a lc ff cg j ca k _`abca ff cg `ab cg j ca k de e hi d de hi d _`a

snakket om oss. snakket med oss. lc kommer om ei uke. kommer i neste uke.

Preposisjoner uttrykker sted: i skuffen, p bordet, bak huset, foran bilen, over sofaen, under bordet, fra byen, til dem (Se ogs side 42 og 105.) Preposisjoner uttrykker tid: om sommeren, til sommeren, i sommer, i denne uka, p fredag, om ei uke, for (ei uke) siden Ved navn p dager bruker vi oftest p, men navn p dager uten preposisjon er ikke uvanlig: De kommer (p) fredag. I brukes ved perioder: De har vrt her i ei uke. De skal vre her i ei uke. For - siden brukes om tidspunkt i fortida: De kom for ei uke siden. Om brukes om tidspunkt i framtida: De skal dra om ei uke. Om bruker vi ogs om noe som gjentar seg: Jeg trener om fredagen. Det er kaldt her om vinteren. Til kan brukes om framtid: De skal flytte til vinteren. I kan brukes om den nrmeste rstida: Det har vrt kaldt her i vinter. (Se ogs side 79 og 151.) Preposisjoner uttrykker tilknytning: bilen til Kari, foreldrene til Anne, husene p stedet, innholdet i boka

e uttrykk
Mange preposisjoner er en del av et fast uttrykk: ved siden av, i nrheten av, p grunn av, til hyre for, sammen med, i stedet for

no m

w pqrqstuvvu qxk

Adverbet forteller om verbet. Ofte sier adverbet Jeg kommer

z y

z{ y

og

~{ |}

handlingen skjer:

Jeg kommer

Mange stedsadverb har to former, n ved verb som forteller om bevegelse, og n nr man er p et sted: Hun gikk Hun er
| |

inn inne
~{ |} y

~ ~

ned nede

~{

| | {

~{

der

Mange adverb som forteller

noe skjer, er lik intetkjnn av adjektiv:

(Adjektiv) Adverb (Han er pen. Huset er pent. De er pene.) Han synger pent. De synger pent. Adverbene byes ikke i kjnn og tall. De str vanligvis etter hele verbet og etter objektet i en setning: Jeg har kjrt bilen
yy 

Vi skal sende barna

 |

Noen adverb sier noe om hele innholdet i setningen. De str vanligvis etter frste del av verbet: Jeg kan

komme i dag. Vi fr ~

fri. Vi har { sett Nord-Norge. e side

I leddsetninger str disse adverbene foran verbet. Komparativ og superlativ Noen adverb har Han y v og

{ {  {  y yy y y y }

 { ~ z z z  { { z z z {  { z z | y |

godt - bedre - best

y } { y ~ |

gjerne - heller - helst z

  { ~ z  z ~ y y } | | y yy | y y } | | y 1

() spise, () lese. Vi bruker infinitiv uten etter modalverb (se side 174):
e

Infinitiv med bruker vi etter andre verb og etter preposisjoner:

Vi

Imperativ er lik infinitiv minus -e: Spis mer frukt! Les kapittel 2! Smil! Vi kan bruke imperativ nr vi nsker at noen skal gjre noe. Presens Preteritum Perfektum Futurum Jeg spiser n. Jeg spiser ofte p restaurant. Jeg spiste klokka to. Jeg har spist. (Jeg er ikke sulten.) Jeg skal spise om en time.

Pluskvamperfektum Fortidsfuturum Hovedmnstre

Vi hadde spist da de kom. Vi skulle spise da de kom.

(Ferdig fr noe annet i fortida.) (Framtid i forhold til noe i fortida.)

infinitiv preteritum perfektum vaske vasket lese leste leve bo levde bodde har vasket De fleste med to konsonanter byes i gruppe 1.* har lest De fleste med n konsonant byes i gruppe 2. har levd har bodd Verb med v, g eller ei (leve, lage, pleie) kan f -de og -d. Mange verb som slutter p andre vokaler enn e, fr -dde og -dd.

* Disse kan byes med -a i preteritum og perfektum: vaska - har vaska. Det er ganske vanlig i muntlig sprk.

172

Mange verb har en byning som bare m lres: be ba(d) har bedt Se liste p side 174. drikke drakk har drukket

eller
Preteritum bruker vi om noe som er slutt - ofte p bestemte tider:

Perfektum bruker vi nr vi ikke sier nr. Vi er opptatt av konsekvensen: Hun har kommet. (Hun er her.) De har flyttet. (De bor ikke her lenger.) Hun har studert norsk. (Hun kan det.)

kom klokka De gr. Hun studerte norsk i Amerika.

Perfektum bruker vi ogs om ntid, nr en situasjon har begynt i fortida: Hun har studert norsk i et r. (Og gjr det n.) De har bodd her i fem r. (Og bor her fremdeles.) Vi har oftest preteritum i setninger med adverb/preposisjonsuttrykk som forteller om et tidspunkt i fortida: i gr, i flor, for - siden, fr, da.

Vi bruker ofte presens nr vi snakker om framtid. Det gjelder srlig ved verb som forteller om bevegelse eller forandring: De kommer snart. Det blir varmere i mai. Vi kan bruke skal med infinitiv nr vi forteller om en plan: Vi skal flytte. Jeg skal kjpe mat. Ellers bruker vi ofte kommer til : Det kommer til g bra. Jeg kommer til savne dere. Vi kan ogs bruke andre modalverb enn skal: Det vil bli vanskelig. De m dra snan.

Modalverbene brukes mest i presens og preteritum: infinitiv ( skulle ville mtte burde kunne

preteritum skulle ville mtte burde kunne m kan brukes om fortid: De mtte ut. De kunne ikke norsk. De ville ikke m kan uttrykke hflighet og nsker: Kunne jeg f snakke med ...?

skal
vil m br kan

Verbene kan brukes alene, spesielt sammen med uttrykk som forteller om bevegelse til et sted. Ellers kommer det infinitiv uten etter modalverbene: Jeg m hjem. Jeg skal p ferie. Jeg vil inn. Jeg kan litt tysk. Jeg m dra hjem. Jeg skal f ytte. Jeg ville vre her. Jeg kan snakke tysk. Jeg kunne ikke komme. Dere kan ta fri. Du burde ta tran. t er ndvendig. t er en plan. t var et nske. e jeg har lrt. t var ikke mulig. e fr lov. t er bra.

n
infinitiv be bli dra drikke falle finne forst fortelle f gi gjre g hjelpe holde komme

e ver
preteritum ba(d) ble dro(g) drakk falt fant forsto (d) fortalte perfektum har har har har har har har har har har har har har har har bedt blitt dratt drukket falt funnet forsttt fortalt ftt gitt gjort gtt hjulpet holdt kommet legge ligge lpe se selge sette si sitte skrive sove
0

fikk
ga(v) gjorde gikk

hjalp
holdt kom

sta ta treffe vite vre

la l lp s solgte satte sa satt skrev sov sto(d) tok traff visste var

har har har har har har har har har har har har har har har

lagt ligget lpt sett solgt satt sagt sittet skrevet sovet sttt tatt truffet visst vrt

Norsk har mange valgfrie former. Langt fra alle er tatt med her. Dette er en minigrammatikk. For mer omfattende forklaringer vises til Kirsti Mac Donald: grammatikk for fremmedsprklige. Cappelen.

I denne ordlista kan du finne ut om ordene i lreboktekstene er substantiv, adjektiv eller verb, og hvordan ordene byes. Ord og uttrykk for vrig finner du i egne ordlister, der alle ord og uttrykk er oversatt til flere sprk. er opp bil/en (hankjnn: en bil - bilen - biler - bilene) stue /a el. -en (hunkjnn: stue - stua eller stuen - stuer - stuene) vindu/et (intetkjnn: vindu - vinduet - vinduer - vinduene) hus/et, - , -ene (intetkjnn: hus - huset - hus - husene) b er opp snakke, -et (snakke - snakker - snakket - har snakket) (eller: snakke - snakker - snakka - har snakka) lese, -te (lese - leser - leste - har lest) v er slik: pen, -t, -e (pen - pent - pene) billig, -, -e (billig - billig - billige) e tre/et, trr, trrne g, gikk, har gtt tykk, tykt, -e r skrives t

I tillegg finnes det andre tillatte byningsformer som ikke er tatt med i denne ordlista. I ordlista finner du ogs markering av trykk med lang eller lege - legge Trykk og vokallengde kan variere noe i ulike deler av landet. Tallet etter ordene viser til et kapittel der ordet er brukt. t vokal:

A t 1 n ake -te aktiv -t -e 9 n 9 /met 10 all alt, alle 4 - -e 1 annen annet, andre n 1 ansette ansatte, har ansatt 1 to ansatte 1 - -e t 1 -et n 1 t 1 t 9 -e -ne 9 av g til 8 n t n n 1 B t 9 -et t 1 -te 1 n n 1 n 1 t 1 n n 1 best, se god

d bedring 16 -nte 1 n 8 -et 1 -et 5 Beklager 5 n 1 se god Hva liker du best? 7 -te 1 -te 5 besk/et, komme p besk 13 e -te 8 -te 6 -dde 2 Det betyr mye 15 t 8 n t n 8 - -e 6 n 1 -t, -e 10 ble, har blitt/er blitt 3 bli med 6 Det blir 52 kroner 6 a el. -en 9 n 15 bl, -tt, -/(e) 6 blse, -te 7 bo, -dde 1 bod/en 14 bok/a el. -en, bker, bkene 4 bokhylle/a el. -en 4 bord/et 3 bratt, -, -e 11 bred, -t, -e 8 bredde/n 11 brev/et 3 bror/en 3

bruke, -te 6 brukte ting 14 brd/et 3 brdskive /a el. -en 3 brke, -te 14 bursdag/en 13 buss/en 8 butikk/en 2 by/en 8 bygrd/en 14 bytte, -et 8 brste, -et 4 bde - og 5 C cirka 4 cola/en 5 D dag/en 4 i dag dame /a el. -en 3 datter/a el. -en, dtre, dtrene 3 deilig, -, -e 7 dekke, -et 3 dele ut, -te 10 deprimert, - , -e 10 diskriminering/en 17 diskutere, -te 12 do/en 14 dra, dro, har dratt 4 drikke, drakk, har drukket 1 drive, drev, har drevet 9 drmme, -mte 14 dugnad/en 9 dum, -t, -mme 3 dusje, -et 4 dyr, -t, -e 6 dyrke, -et 11 d, dde, har ddd 13

177

drlig,.- , -e drlig vr 7 drlig tid 9

egg/et 3 ekspeditr/en 8 elendig, - , -e 16 elev/en 12 elske, -et 8 elv/a el. -en 8 engasjert, - , -e 17 engelsk, -, -e 2 ensom, -t, -mme 9 eple/t 3 e-post/en 5 1 er (se etasje/n 9 ettermiddag/en 8 etterp 4

fabrikk/en 4 fag/et 12 familie/n 3 fantastisk, - , -e 11 farfar/en 13 farge/n 6 farmor/a el. -en 13 fast, -, -e 8 fastlege/n 16 favoritt/en 12 feber/en 16 feire, -et 13 ferdig, -, -e 3 ferie/n 8 fersk, - , -e 6 fest/en 13 festdag/en 9 festival/en 8

fetter/en 9 film/en 17 fin, -t, -e 2 finne, fant, har funnet 11 fiske, -et 8 fjell/et 11 fjor, i fjor 9 fjord/en 11 flaske /a el. -en flink, -t, -e 2 flott, -, -e 8 flyktning/en 9 flytte, -et 9 for - siden 9 for, konjunksjon 8 for varmt 7 For et vr! 7 foran 4 foreldremte/t 12 forelsket 13 forkjlelse/n 16 forkjlet 16 forskjellig, -, -e 17 forslag/et 12 forst, forsto, har forsttt 2 forsyne seg, -te, 15 vre forsynt 15 forske, -te 12 fortau/et 7 fortelle, -talte, - talt 9 fot/en, ftter, fttene 7 fotballkamp/en 9 fri, -tt, -e 5 ha fri 12 fridag/en 15 frimerke/t 3 friminutt/et 12 frisk, -t, -e 16 fritid /a el. -en 9 frokost/en 3

fryse, frs, har frosset 7 fdselsdag/en 10 fdselsdato/en 16 fdt, jeg er fdt i ... 17 fle seg, -te 10 flge, fulgte, har fulgt 4 f, fikk, har ftt 4 3 G galleri/et 8 gammel, -t, gamle 3 Hvor gammel ...? gang/en, noen ganger 3 gang/en 9 garasje/n 14 gardin/et 14 gate /a el. -en 16 gave/n 15 genser/en 6 gi, ga, har gitt 4 gift 3 gifte seg, -et 13 gjelde, gjaldt, har gjeldt 14 gjenta, -tok, har -tatt 2 gjerne, heller, helst 4 gjest/en 13 gjre, gjr, gjorde, har gjort 1 gjre vondt 4 gj re det pent 9 glad, - , -e 9 glad i 3 glass/et 3 glatt> _ > _e 7 glede seg til, -et 15 glemme, -mte, 6 god, -t, -e 3 god, bedre, best gratulere, -te 13 grovbrd/et 6 grnn, -nt, -e 7

gr, -tt, -/(e) 6 gul, -t, -e 7 gulrotsaft/a el. -en 10 gulv/et 10 gutt/en 3 gym/men, gymnastikk/en 12 gy, ha det gy 16 g, gikk, har gtt 1 g med lue 7 g p ski 7 gr, i gr 9 grd/en 14

ha, hadde, har hatt 2 ha det travelt 9 ha fri 5 ha lyst p 3 ha lyst til 6 ha rd til 8 ha vondt 5 hage/n 14 hals/en 16 halv, -t, -e 9 handle, -et 4 hanske/n 6 hard, -t, -e 12 heis/en 14 hel, -t, -e 6 heldagsjobb/en 17 helg/a el.-en 9 heller, se gjerne - ikke jeg heller 8 hente, -et 3 hete, het/te, har hett 1 hilse, -te 2 historie/n 10 hjelp/en 3 hjelpe, hjalp, har hjulpet 4 hjelpepleier/en 2

hjem, dra hjem 4 hjemland/et 9 hjemme, vre hjemme 3 hjemmearbeid/et 9 hjerte/t 16 hode/t 16 holde, holdt, har holdt 9 holde seg i form hoste, -et 16 hotell/et 8 humr/et 10 hus/et 10 huske, -et 12 hver, -t 9 hverandre 3 hvilken, -ket, -ke 6 hvit, -t, -e 7 hvor 1 hvor gammel 3 hvor lang tid 8 hvor mange 3 hvor mye 6 hvordan 2 hygge/n 15 hyggelig, - , -e 2 hytte /a el. el. -en 11 hre, -te 8 hst/en 7 hy, -t, -e 8 hytid/a el. -en 15 hpe, -et 7 hr/et 4

innland/et 11 instrument/et 9 interessert, - , -e 10 internasjonal, -t, -e intoleranse/n 17 invitasjon/en 13 invitere, -te 8

jente /a el. -en jobb/en 4 jobbe, -et 2 jogge, -et 16 journalist/en 17 juice/n 3 jul/a el. -en 15 julaften/en 15 julegave/n 15 julekort/et 15 julekveld/en 15

ide/en 10 ikke s verst 2 ille, verre, verst 14 ingenir/en 9 inkludere, -te 17 innebandy/en 9

kaf/en 5 kaffe/n 2 kakao/en 3 kake /a el. -en 6 kald, -t, -e 7 kamerat/en 12 kamp/en 12 kan (se kantine /a el. -en 4 karakter/en 12 kilometer/en 11 kiosk/en 3 kirke /a el. -en 8 kjede seg, -et 9 kjedelig, -, -e 16 kjeller/en 14 kjenne, -nte 9 kjreste/n 13
   

 

 

kjkken/et 14 kjpe, -te 3 kjpesenter/et 6 kjre, -te 4 kjtt/et 15 klage, -et 15 klar, -t, -e 3 klasse/n 2 klassekontakt/en 12 klasserom/met 12 klima/et 11 klokke /a el. -en 5 klr, klrne 1 knytte, -et 17 kode/n 8 koffert/en 14 koke, -te 3 kokk/en 15 kollega/en 10 komfyr/en 3 komme, kom, har kommet 1 kommune/n 9 konferansetime/n 12 konsert/en 15 kontant 8 kopp/en 3 kor/et 9 kort, - , -e 7 kort/et 6 kose seg 15 koselig, - , -e 8 koste, -et 3 krangle, -et 3 kriminalitet/en 14 krone /a el. -en 3 kropp/en 16 kroppsving/en 12 kryss/et 11 kuldegrad/en 7 kunde/n 5
 

kunne, kan, kunne, har kunnet 2 kunnskap/en 17 kvadratmeter/en 14 kvalm, -t, -e 16 kveld/en 8 kyst/en 8 klrabistappe /a el. -en 15 L lage,-et 3 laks/en 8 lammekjtt/et 15 land/et 11 lande, -et 9 lang, -t, -e 7 lapp/en 12 lav, -t, -e 17 ledig, -, -e 16 legesenter/et 16 legevakt/a el. -en 16 legge, la, har lagt 4 legge seg 5 leilighet/en 9 leke, -te 4 lekse /a el. -en 4 lenestol/en 4 lengte etter, -et 9 lese, -te 1 lett, - , -e 9 leve, -de 7 ligge, l, har ligget 4 lik, i like mte 2 Hk, -t, -e 13 Uke, -te 6 Hten, lita, lite, sm 8 mindre, minst litt 2 liv/et 10 loft/et 14 loppemarked/et 14

lue, /a el. -en 7 lukte, -et 15 lunsj/en 4 lykkelig, - , -e 9 lyne, -te 7 lys, - t, -e 7 lyskryss/et 11 lyst, ha lyst p 3 lyst, ha lyst til 16 lre, -te 2 lrer/en 2 lpe, lp, har lpt 12 lpet, i lpet av 17 lne, -te 8

mage/n 10 male, -te 9 mamma/en 3 mann/en, menn, mennene 3 mark/a el. -en 11 mas/et 15 massevis 11 mat/en 9 matpakke /a el. -en 4 matte/n - matematikk/en 12 medisin/en 10 mekanikk/en 10 melk/a el. -en 3 menneske/t 4 merkelig, -, -e 15 middag/en 4 midnattssol/a el. -en 11 milj/et 17 mindre, se liten 14 minne/t 13 minoritetsbakgrunn/en 17 minutt/et 12 moderne, -, - 9 mor/a el. -en, mdre, mdrene 12

%  !"#$

i morgen 8 n i morges 12 -mme n 10 museum museet, museer, museene 8 n 14 n 15 mbler 13 e se mor 1 mrk e e 5 1 mte, i like mte 2 mtte, m, mtte, har mttet 5 N nabo/en 8 natt/a el. -en, netter, nettene 11 natur/en 9 naturlig, -, -e 14 navn/et 3 niv/et 17 nordmann/en, -menn 9 nordnorsk, - , -e 11 normal, -t, -e 6 norskkurs/et 1 ny, -tt, -e 9 nydelig, -, -e 8 nysgjerrig, - , -e 3 nrhet/en, i nrheten 8 ntt/a el. -en 6

opptatt av 17 oppvaskmaskin/en oppvokst, vokse o orden/en 12 i orden 5 ordne seg, -et 13 orke,-et 16 P pakke/a el. -en papirarbeid/et 1 pappa/en 3 parkeringsplass/en 6 passe, -et 6 pen, -t, -e 6 person/en 17 pils/en 5 pinnekjtt/et 15 n 1 n 8 pleie, -de 15 politikk/en 17 politisk. -. -e 17 populr, t. -e 11 pose/n 6 positiv, -t. -e 13 postkontor/et 10 postnummer/et 3 potet/en 15 prate, -et 9 presang/en 13 pris/en 14 problem/et 16 prve.-de. -d 6 prverom/met 6 pusse, -et 4 plse /a el. -en 3 radio/en 14

R rask , -t, -e 6 redd, - , -e 10 regel/en, -gler 14 regn/et 7 regne, -et 7 regning/en 10 reise, -te 8 reparere, -te 10 representant/en 17 resepsjon/en 17 respekt/en 10 restaurant/en 2 rett, ha rett 13 rik, -t, -e 13 ringe, -te 5 ro/en, ta det med ro 8 rollemodell/en 17 rom/met 8 rundstykke/t 6 rydde, -et 4 rygg/en 17 ryke, -te 10 rd, ha rd til 8 S sak/en 12 salami/en 3 salg/et, p salg 6 salte, -et 15 samboer/en 13 sammen, snakke sammen 1 sant, -, sanne 2 ikke sant? savne, -et 13 se, s, har sett 1 sekk/en 4 selge, solgte, har solgt 14 selger/en 6

oldebarn/et 13 onkel/en, onkler 15 oppfrsel/en 12 oppleve, -de 11

181

, &'()*+

sen, -t, -e 8 sende, -te 15 seng/a el. -en 14 sentralstasjon/en 8 sette, satte, har satt 12 nedsatt 12 si, sier, sa, har sagt 4 sikker, -t, -kre 16 sint, -, -e 14 sitron/en 5 sitte, satt, har sittet 3 sjalu, - , - 3 sjarmerende, -, - 11 sjef/en 5 sjokolade/n 3 sj/en 14 skal, se skulk 5 skap/et 3 skape, -te 17 ski/a el. -en, -, 7 g p ski 7 skilt, vre skilt 13 skilt/et 11 skinne, -nte 7 skive /a el. -en 3 skjerf/et 6 skjre, skar, har skret 3 skog/en 11 skole/n 4 skolekor/et 9 skolesekk/en 4 skrive, skrev, har skrevet 1 skrive under 12 skulle, skal, skulle, har skullet 5 skynde seg, -dte 12 skyte /a el. -en 7 slappe av, -et 10 siken, -t, -tne 10 slutt, til slutt 13 sl, slo, har sltt 8
./ -

smrbrd/et 5 sm - se liten 11 snakke, -et 1 snill, -It, -He 8 sn, - dde, -dd 7 sn/en 7 sofa/en 4 sokk/en 7 sol/a el. -en 7 sole seg, -te 7 sommer/en 7 sommerferie/n 8 sove, sov, har sovet 1 soverom/met 9 spennende, -, - 15 spesiell, -It, -Ile 15 spille, -te spise, -te 1 sport/en 9 sprre, spr, spurte, har spurt 3 sprsml/et 12 stasjon/en 8 sted/et 9 i stedet 12 steke, -te 3 stelle, -1te, 9 sterk, -t, -e 13 stille, -, - 14 stol/en 14 stor, -t, -e 3 stor, strre, strst streng, -t, -e 12 stress/et 15 stresset, - , -e 9 streve, -de 12 strmpebukse /a el. -en 7 studere, -te 14 stue /a el. -en 4 stykke/t, fem stykker 6 strre, strst, se stor 14

strrelse/n 6 stvel/en, -vler, -vlene 7 stvsuge, -et 10 st, sto, har sttt 4 st opp 5 sulten, -t, -ltne 4 sunn, -nt, -e 10 sur, -t, -e 7 svar/et 5 svette, -et 7 syk, -t, -e 10 sykehj em/met 10 sykehus/et 17 sykepleier/en 10 sykkel/en 14 syltety/et 3 synd, det er synd 8 synes, syntes, har synes 14 synge, sang, har sunget 9 snn, -nt, -e 7

T
ta, tok, har tatt 5 ta det med ro 8 ta med seg 12 ta p seg 7 det tar tre timer 8 tablett/en 10 tak, f tak i 14 tale/n 13 tallerken/en 3 tanke/n 17 tann/a el. -en , tenner, tennene 4 tannlege/n 2 tante /a el. -en 15 taxisjfr/en 2 te/en 5 teater/et 17 tenke, -te 3 teppe/t 4

6 012345

n e e . n tilbud 6

time/n 8 bestille time 16 ting/en 14 tjene, -te 10 tordne, -et 7 torg/et 11 tradisjon/en 15 tradisjonell, -lt, -lle 15 tran/en 9 trapp/a el. -en 14 travel, -t, -vie, ha det travelt 4 tre/et, trr, trrne 14 treffe, traff, har truffet 15 trene, -te 9 trenge, -te 3 trening/a el. -en 12 treningsstudio/et 16 trist, -, -e 9 trives, -des 10 tro, -dde 13 trygghet/en 9 trst/en 10 trtt, - , -e 4 tur/en 3 turist/en 11 tv/en 14 tvilling/en 13 tykk, -kt, -e 7 tynn, -nt, -e 7 trke, -et 15 trr, -rt, - e l l trst, -, e 5 tke /a el. -en 7 U uke/a el. -en. 16

ulik, -t, -e 17 ullongs/en 9 ullsokk/en 7 ung, -t, -e 13 universitet/et 17 Unnskyld! 2 utdanne, -et 10 utdannelse/n 9 utenlandsk, -, -e 15 utested/et 11 utland/et 14 utsikt/en 14

V
vaffel/en, -fier, -flene 9 vanlig, - , -e 3 vann/et 5 vanskelig, -, -e 7 variere, -te 11 varm, -t, -e 5 varme, -et 7 vaske, -et 1 vei/en n vei 8 sprre om veien 11 a er i veien? 16 veie, -de 8 vekke, -et 12 vekkerklokke /a el. -en 8 velge, valgte, har valgt 12 Velkommen! 1 venn/en 3 vente, -et 5 verksted/et 10 verre, verst se ille ikke s verst 2 vet, se vite videregende skole 17 vikariat/et 17 viktig, - , -e 9
7

ville, vil, ville, har villet 3 vind/en 7 vindu/et 3 vinter/en 7 virke, -et 14 vise, -te 6 vite, vet, har visst voksen, -t, e 10 vondt, gjre vondt 4 ha vondt 5 vr/et 7 vre, er, var, har vrt 1 Vr s god! 5 vr/en 7 konomi/en 10 y/a 11 yeblikk/et, Et yeblikk! 3
8

A
r/et, - , rene/ra 3 rstid /a el. n 7

:; 9

P vei er et begynnerverk i norsk. Verket er en grundig revisjon av vei fra 1999.

< =

<

Lreverket bestr n av: Tekstbok k med lytte-cd Ordlister P vei nettsted med varierte og selvinstruerende interaktive velser Lrerens bok med ekstra oppgaver, fasit, undervisningsopplegg og forslag til prver Lrer-cd-er med uttale-, struktur- og lyttevelser Denne nye utgaven er tilrettelagt for undervisning p Spor 2 og og samfunnskunnskap for voksne 3 etter den nye innvandrere (2004), niv 1 og 2.
?@ A B C DE I F EG@H > =

vei gir en systematisk og trinnvis innfring i norsk vokabular og sprkstruktur og formidler nyttig samfunnsinformasjon. Lreverket er enkelt bruke bde for kursdeltakere og lrere.
< <

<

Forfatterne har ogs utgitt lreverkene Stein p stein og Her p berget, som er beregnet for kursdeltakere med mer kjennskap til norsk. Forfatterne underviser ved Institutt for lingvistiske fag ved t i Oslo.