Akvakultur i Norge

www.fhl.no www.godfisk.no

Forskning
Norske universiteter, forskerteam
og eksperter arbeider med forsk-
ning innen følgende områder:
• Marine ressurser
• Miljø og bærekraft
• Fiskeri- og prosessteknologi
• Mattrygghet og marked
• Biologi og fiskevelferd
• Nærings- og samfunns-
utvikling
2 Akvakultur i Norge - 2005
Hvorfor nettopp Norge?
Unikt utgangspunkt
Norges lange kystlinje, med øyer og dype
fjorder, strekker seg mer enn 57.000 kilo-
meter. En distanse betydelig lenger enn
jorda rundt ekvator. Dette gjør at vi her i
landet har svært gode forutsetninger for å
drive med akvakultur. Samtidig har vi lang
tradisjon for å høste av havet og for å
bosette oss i kystnære strøk.
I dag selges det sjømat fra Norge til mer
enn 150 land over hele verden. Handel
med sjømat har en svært lang historie her
i landet. Ca halvparten av den fisken
Norge selger kommer fra akvakultur (hav-
bruk).
Laks (Salmo salar) er den viktigste
arten i norsk havbruk. ”Norwegian
Salmon” er blant Norges mest kjente mer-
kevarer internasjonalt. Norsk laks spises i
mer enn 100 forskjellige land, og eksport
av laks utgjør 41 prosent av verdien til
den samla eksporten av fiskeprodukter
her i landet. Laksen har den egenskapen
at den kan tilberedes på utallige måter, og
har etter hvert fått et betydelig innpass i
folks kostvaner over hele verden.
Laks (Salmo salar)
Ørret (Oncorhynchus mykiss)
Ørret/regnbueørret (Oncorhynchus
mykiss) er også en laksefisk og som lak-
sen egnet for oppdrett i saltvann. Ørreten
vokser raskt, og er en populær fisk særlig
i det japanske markedet hvor den gjerne
spises rå.
I år 2004 ble det eksportert rundt
600.000 tonn laks og ørret fra Norge.
Forskning og næring hånd i hånd
Mye av suksessen i norsk havbruksnæring
skyldes fiskeoppdretternes evne til å dele
på kunnskap og til å finne stadig nye løs-
ninger. Helt avgjørende har også det tette
og gode samarbeidet med norske forsk-
ningsinstitusjoner vært. Norsk fiskeri- og
havbruksnæring betaler årlig inn 100 milli-
oner kroner i en egen forskningsavgift
nettopp for å sikre dette arbeidet. I tillegg
bevilger den norske myndigheter betydeli-
ge beløp til marin forskning.
Fra fiskefanger til fiskepasser

Tradisjon - motivasjon - innovasjon

Havbruk er ei relativt ny næring i Norge.
Fra den spede begynnelse på 1960 –
70-tallet har den idag utviklet seg til å bli
livskraftig og omfattende. Norge er i dag
én av verdens største produsenter av
atlantisk laks. Men det foregår også opp-
drett av mange andre fiskeslag, riktignok i
mindre omfang enn oppdrett av laks.
Norge er en fiskerinasjon med lange tradi-
sjoner for å høste av havets ressurser.
Akvakultur gjorde det mulig å tilby sjømat
uavhengig av de sesongmessige variasjo-
nene til de tradisjonelle fiskeriene. På
mange måter var det fiskerbonden som
var opphavsmannen til havbrukseventyret.
Kunnskap om hav og fiske, kombinert
med kunnskap om hold av dyr og visshe-
ten om at det var et marked for norsk
laks og ørret, var drivkrefter i pionértida
til norsk havbruksnæring.
Havbruksnæringa ble derfor et godt
supplement til den tradisjonelle fiskeri-
næringa og tilbød spennende arbeids-
utfordringer.
tur for å hjelpe hverandre og å dele på
informasjon og kunnskap. Med en dug-
nadsånd og et felles mål om å stadig bli
smartere, stadig bli klokere og stadig bli
flinkere, har akvakulturnæringa hele tida
utviklet og forbedret seg.
Verdensledende
40 laksestammer fra hele norskekysten
danner utgangspunktet for det norske
lakseeventyret. Fra disse stammene ble Norske bedrifter er i dag ver-
det samlet inn rogn og melke, og dette densledende innen havbruk, og
dannet avlsmaterialet for den norske norsk kompetanse på fiskeopp-
oppdrettslaksen. I og med at havbruks- drett er anerkjent verden over. I
næringa er så ung, er det i dag bare 10 dag gir norske fagmiljø råd om
generasjoner tilbake til det som var det havbruksvirksomhet til store
ville opphavet. deler av Europa, og til Nord- og
Sør-Amerika.
Hvem skulle trodd at vi ville få
ei sånn rivende utvikling på
bare 30 år?
Verdiskapingen i Norsk havbruksnæring 2004
Laks, ørret og andre arter
KLEKKERI/ SLAKT/ SALG /
ØYEROGN MATFISK BRØNNBÅT TRANSPORT
SETTEFISK FOREDL. MARKEDSF

Men vegen til suksess har tidvis vært

Ca 15 -20 rogn -
steinete og tornefull. Havbruksnæringa produsenter. Ca 170 150 selskaper Ca. 100 Ca 80 slakte - og Ca 120 Transport
settefiskanlegg med ca. 890 godkjente foredlingsanlegg. eksportører utført av
opplevde tilbakeslag med sykdomsut- Ca. 250 mill. konsesjoner brønnbåter + innenlands norske
rognkorn laks Totalt levert i drift ved årets Totalt slaktet omsetning bedrifter i
slutt Total 2004 ca. 537.000
brudd, mangelfullt fôr, feilplassering av + 2004
ca 147 mill. produksjon tonn laks +
Norge og i
ørret, røye og 16 av disse utlandet
laksesmolt 2004 ca. 531.000 64.000 tonn
anlegg og dårlige anlegg. kveiterogn ca.
25 mill + tonn wfe laks + ørret.
selger 80% av
produksjonen
ca.17 mill. 56.000 tonn ørret.
Total slaktet
ørret,+ andre
Total produksjon ca 600.000 tonn
ca 587.000 tonn
Men selv om det har vært skjær i sjøen i
form av mange uløste utfordringer, har 100 mill 8.400 mill 300 mill 2.500 mill 500 mill 700 mill
1.200 mill
oppdretteren aldri mistet troen på at
havbruk er en svært god idé.
1.300 mill 9.700 mill 10.000 mill 12.500 mill 13.000 mill. 13.700 mill
Snarere tvert i mot, oppdrettspionérene
lærte av sine feil og utviklet tidlig en kul-
Figur: Estimat for verdiskapning i norsk havbruksnæring i år 2004. Kilde: Kontali Analyse AS.

Akvakultur i Norge - 2005 3


Reint hav – ingen
selvfølge
Nordmenn ble tidlig klar over
viktigheten av reine og friske
hav- og sjøområder. Derfor
arbeides det mye med å sikre
dette, ikke bare i Norge, men
også internasjonalt.
Norsk havbruksnæring stiller
derfor krav til:
• at utslipp fra eksisterende og
ny oljeaktivitet ikke reduserer
muligheten til å produsere og
selge sunn og trygg sjømat
• økt sjøsikkerhet og økt bered-
skap ved akuttutslipp langs
kysten
• nasjonalt og internasjonalt
fokus slik at radioaktive
utslipp til sjø reduseres bety-
delig
• at utslipp til havmiljøet fra
øvrige aktiviteter og gamle
synder skal reduseres til et
minimum
4 Akvakultur i Norge - 2005
I harmoni med naturen
Vi vil være forbilder!
En forutsetning for å kunne drive med
havbruk, er at det skjer i pakt med natu-
ren. Bare slik sikres sunne og gode pro-
dukter og et godt omdømme. Daglig
omsorg og gode oppvekstvilkår for fisken
sikrer et best mulig resultat.
Havbruk i pakt med naturen har derfor
topp prioritet i Norge. Samtidig som hav-
bruksnæringa vokste fram, ble det også
etablert systemer for dokumentasjon og
kontroll. Fiskeridirektoratet har ansvar for
bruken av sjøområdene, fører tilsyn med
drift, både når det gjelder den tekniske
standarden på anleggene og at det skjer
etter lover og forskrifter. Mattilsynet fører
kontroll med helse og kvaliteten på fisken
både mens den vokser og som ferdig pro-
dukt.
Fiskeoppdretterne på sin side har det dag-
lige stell og pass av fisken. Fiskevelferd er
viktig, har fisken det godt har også fiske-
oppdretteren det godt. Norsk havbruks-
næring arbeider tett sammen med forsk-
ningsinstitusjoner om samspillet mellom
økologi og økonomi.
Det foregår en betydelig informasjonsut-
veksling mellom statlige institusjoner, hav-
bruksnæring, kjøpere av fisken verden
over og konsumentene. Dette er verdifullt
og bidrar til stadig utvikling. Arbeid med å
forbedre prosedyrer for drift og teknologi
pågår kontinuerlig. Ei sterk og sunn hav-
bruksnæring er viktig for de enkelte
bedrifter, de mange kystsamfunn, men
også for nasjonaløkonomien i Norge.
Havbruksnæringa legger grunnlag for
arbeid og bosetting i kystsamfunn langs
store deler av Norges lange kyst og det
har vokst fram en betydelig aktivitet som
følge av dette. Norge er i dag ledende
innen utstyrsutvikling, veterinære tjenes-
ter til fisk, fiskefôr og havbruksteknologi
for å nevne noe. I tillegg skaper akvakul-
turvirksomhet behov for transport, fored-
ling og salg.
Bli med ut på anlegg!
Oppdrett i praksis
For å få drive med oppdrett i Norge kreves
det en tillatelse fra myndighetene – en
konsesjon. Det er en eksklusiv rett til å
drive oppdrett på visse vilkår. Per
1.1.2005 er det 868 kommersielle konse-
sjoner for laks og ørret i Norge.
For å få konsesjon må oppdretteren ha til-
gang til en egnet lokalitet – altså et
fysisk område hvor et oppdrettsanlegg
skal ligge. Det stilles store krav til strøm-
forhold, bunnforhold og beliggenhet til en
lokalitet før den kan godkjennes for bruk i
oppdrett. Etter at en lokalitet er tømt for
fisk, legges den brakk en stund før en ny
generasjon fisk settes ut. Hver lokalitet
kan bare ha én årsklasse med fisk det
betyr at det minst er to lokaliteter for hver
konsesjon. På denne måten ivaretas både
miljøhensyn og hensynet til fiskevelferd.
Selve oppdrettsanlegget består av flyte-
elementer, notposer som fisken svømmer
i, fôringsanlegg og forskjellig utstyr for
overvåking. Flyteelement og notpose kal-
les til sammen for en merd. Mange anlegg
har i dag en stor plattform liggende, med
fôrlager, automatisk utfôringsanlegg, kon-
tor med datautstyr, spiserom, verksted og
gjerne rom for overnatting. Notposene er
festet i flyteelementer, og kan være opptil
40-50 meter dype og 60 – 160 meter i
omkrets. De er også forsynt med overfla-
tenett, slik at fisk ikke hopper ut eller fugl
kan ta fisken. Fôringen skjer fra en auto-
mat på hver merd, eller fra et sentralt
utfôringsanlegg, og styres i forhold til fis-
kens appetitt. Anleggene har også utstyr
for å se hva som skjer under vann og for
å overvåke miljøet. Mange har også
alarm- og overvåkingsutstyr for å kunne
oppdage ubudne gjester.
Hvor mye fisk som kan være i anleggene
reguleres av norske myndigheter. Til og
med når laksen er størst, like før slakting,
er det ikke lov til å ha mer enn 25 kilo
laks per kubbikkmeter vann. Det betyr at
97,5% av oppdrettsvolumet er vann og
mindre enn 2,5% består av fisk.
Fisketettheten bør ikke komme mye under
dette nivået, da vitenskapelige undersø-
kelser har vist at laks trives best med en
viss mengde artsfrender rundt seg, siden
dette bidrar til å redusere stress.
Når fisken har nådd slaktestørrelse, trans-
porteres den levende med brønnbåt til
slakteriet. Der blir fisken bedøvd på for-
skriftsmessig måte og deretter slaktet.
Deretter blir fisken gjort klar for marke-
det. Størstedelen av den norske laksen
selges som fersk hel fisk, men en del blir
solgt som filet eller går til andre former
for videreforedling.
Akvakultur i Norge - 2005
Kontroll med
parasitter
Lakselus er en parasitt som fin-
nes naturlig i sjøen. Derfor tri-
ves den også spesielt godt der
mange laks er samlet, noe som er
tilfelle i oppdrettsanlegg. Selv
om den er en naturlig del av
faunaen medfører den ubehag for
fisken og forringer kvaliteten.
Mange oppdrettere har derfor
leppefisk, som spiser lusa av lak-
sen og dermed reduserer plagen.
Andre måter å behandle lus på
er gjennom badbehandling eller
gjennom medisin i fôret i laksens
første leveår.
Etter flere års innsats er det i
dag kontroll med lus i norsk hav-
bruksnæring. Siden 1996 har alle
oppdrettere dokumentert lusesi-
tuasjonen i sine anlegg. En over-
sikt over hvor mye lus som finnes
langs kysten blir offentliggjort
hver måned og kan leses på
www.fhl.no. For norsk havbruks-
næring er det viktig at lus fra
akvakultur ikke skal representere
en trussel for ville bestander av
laksefisk .
5

Fra antibiotika til
effektive vaksiner
Laksen er i dag Norges friskeste
husdyr og har en god helsetil-
stand. Mens annenhver nord-
mann årlig går på antibiotika, er
tallet hver femte ku og hver 250.
oppdrettslaks. Bruken av antibio-
tika er redusert med 97 % siden
1990. Det har skjedd samtidig
med at produksjonen av laks og
ørret har økt med 274 %.
6 Akvakultur i Norge - 2005
Sunn og glad som en laks
Glad laks gir glad oppdretter
Laksen i Norge i dag er frisk og god. De
siste ti årene har metodene for havbruk
blitt stadig utviklet samtidig som fisken er
sikret gode, naturlige oppvekstvilkår.
Oppdrettsanlegg er en del av naturen som
omgir det og det åpne systemet gjør at
det kan oppstå sykdom. Tidligere ble syk-
dom først behandlet etter et utbrudd, men
i dag er preventive metoder også tilgjeng-
lig. På samme måte som for mennesker
styrkes laksens immunforsvar gjennom
vaksiner. En vaksine når fisken er liten
beskytter mot seks ulike sykdommer.
Vaksiner har sammen med kunnskap om
sykdomsforebygging og godt dyrehold
bidratt til en formidabel reduksjon i bruk
av medisiner i norsk havbruksnæring. God
vannutskifting sikres gjennom riktig plas-
sering av anlegg. Samlet sett har dette
ført til en svært god fiskehelse og bruken
av antibiotika nærmer seg null. Norsk laks
rangerer nå blant verdens friskeste hus-
dyr. Dersom det oppstår sykdom, brukes
medisin bare etter at veterinær har fore-
skrevet det.
Legemidlene som benyttes i Norge er EU-
godkjente i forhold til matvaretrygghet. I
tillegg er Norge det eneste landet som har
reseptbasert statistikk og kan derfor doku-
mentere forbruket.
Fiskeridirektoratet har ansvar for kontroll
med produksjonen av fisk i merder, mens
Mattilsynet fører kontroll med kvaliteten
på fisken, med fokus på fisk som matvare.
All slakting meldes Mattilsynet og tilsynet
tar prøver av fisk som har blitt medisinert
før denne kan slaktes og deretter sendes
ut på markedet.
Hva spiser fisken?
Ulik mat i ulik alder
Oppdrettsfisk er avhengig av et sunt og godt
kosthold for å utvikle seg riktig og den har
ulikt behov alt etter hvor stor den er.
Fiskefôret består av fiskemel, fiskeolje, mine-
raler, fiber og vitaminer. I dag
har norsk havbruksnæring svært god kunn-
skap om fôr og fôringredienser.
Oppdrettsfisken har tradisjonelt sett blitt fôret
med marine råvarer fra havet. Mye av fiske-
fôret består også i dag av marint råstoff, men
de siste årene er det også tatt i bruk vegeta-
bilske råvarer fra landjorda. Dette er med på
å sikre næringa en sunn, stabil og bærekraftig
tilgang på fiskefôr.
Noe av det som kjennetegner laks og ørret er
dens karakteristiske røde farge. Rødfargen
skyldes et stoff som fisken får i seg når den
spiser små krepsdyr i havet. Fargestoffet
heter astaxanthin. Dette stoffet fyller mange
funksjoner som er viktige for laksens liv og
helse. Laks og ørret lagrer fargestoffet i mus-
kelen; det er grunnen til at vi kaller dem røde
fiskearter. Det er et helt essensielt nærings-
stoff som blant annet bidrar til å dekke lak-
sens behov for A-vitamin.
På samme måte som ved produksjon av
vitaminer til oss mennesker, framstilles astax-
anthin industrielt. Det er ikke er funnet
rasjonelle metoder for å utvinne tilstrekkelige
mengder fra havet, men det er det samme
stoffet som det naturen selv lager, som
framstilles i fabrikken.
Fiskefôr inneholder de vitaminer fisken har
behov for og antioksidanter som skal sørge
for at fôret ikke harskner.
Fôret utgjør mer enn halvparten av oppdret-
terens utgifter i produksjonen. Derfor er det
enkelt å forstå at det er svært viktig å gi fis-
ken akkurat så mye mat som han trenger til
enhver tid. Appetitten påvirkes av livssyklus
og vanntemperaturer for å nevne noe. I dag
har oppdrettere kamera i merdene for å
Effektiv laks
kunne stoppe fôringen når fisken er mett.
Det forskes mye på fiskefôr og dets innhold i For å vokse én kilo trenger
Norge - noe som de siste åra har åpnet for oppdrettslaks ca 1 kg fôr.
bruk av alternative råvarer uten at dette for- Kylling og gris trenger
ringer oppdrettsfisken gode kvalitet og helse- henholdsvis ca 2 og 3 kg fôr.
effekt. Verdens totale tilgang på marine oljer
er begrenset. Derfor erstattes en del av disse
oljene nå av vegetabilske oljer som f eks
rapsolje. I dag brukes det i snitt ca 2,5 kg
villfisk eller fiskeavskjær i produksjonen av
1 kg fiskefôr. Dette er ca halvparten av
det som ble brukt tidligere. Det marine
råstoffet kommer fra industrifisk eller fiske-
avskjær - altså råstoff som vanligvis ikke går
til menneskemat. Laks spiser ikke laks og
fiskeavskjær fra lakseslakterier er derfor ikke
en ingrediens i laksefôret.
Laksen trenger vel ett kilo fôr for å legge på
seg ett kilo vekt. Ingen andre dyreslag er i
nærheten av å nyttiggjøre seg fôret like
effektivt.
Norsk havbruksnæring ønsker stabil tilgang
på marine råvarer også i framtida og er derfor
opptatt av at høstingen av de fiskeslagene
som brukes til fiskefôr skjer på en bærekraftig
forsvarlig måte.
Akvakultur i Norge - 2005 7
 Fra rogn
Stryking: Høsten er ei spennende tid for opp-
dretterne. Da strykes stamfisken for rogn og
melke. Den befruktede rogna legges i klekkeriet,
og trenger 60 dager i en vanntemperatur på
maksimalt 8 grader celsius før den klekkes.

Klekking: Ved klekking sprekker rognskallet, og

vi får en frittsvømmende yngel med en stor
plommesekk på magen. Plommesekken fungerer
som matpakke for yngelen de første ukene før
den første forsiktige fôringa med tørrfôr tar til.
Det kalles startfôring.

Smolt: Etter ca 1 år i et settefiskanlegg er lak-

sen blitt stor nok til å settes i sjøen. Den har da
gjennomgått en forandring som gjør at den kan
leve i sjøvann. En gjennomsnitts smolt er ca 80
- 100 gram når den settes i sjøen. Tidligere ble
Stryking (høst) smolten satt ut om våren, men nå settes smolt
ut i sjøen også til andre tidspunkt.

Yngel med plommesekk (2 mnd.)

Klekking etter 2 mnd.

Befruktning: Rogn + melke + vann

8 Akvakultur i Norge - 2005

til gane
Smolt, utsett i sjøvann (11-12 mnd.)
Parr
Yngel til startforing (3-4 mnd.)
Slakting, foredling, pakking, eksport
Matfiskproduksjon i sjø: Etter knappe to år
i merder i sjøen har laksen nådd ei vekt på ca
4 kg. Hvor fort laksen vokser avhenger blant
annet av temperaturen i sjøen og lysforhol-
dene.
Brønnbåter brukes til transport av levende
laks. Det gjelder transport av smolt fra sette-
fiskanlegg til matfiskanlegg, og fra matfiskan-
legget og til lakseslakteriet. Slakting av laksen
skjer på egne lakseslakteri. Laksen bedøves
før avliving, og blir umiddelbart bløgga, sløyd,
Matfiskoppdrett i merd,
4 kg etter 20-30 mnd.
sortert, avkjølt og gjort klart for videre trans-
port. Etter slakting blir en del av fisken videre-
foredlet til f.eks fileter, røykelaks, ferdige mid-
dagsretter o.a, mens størstedelen av fisken
selges fersk og sløyd.
Transport: Omtrent hvert 20 minutt, hver
dag hele året igjennom passerer en trailer
fullastet av laks norskegrensa på veg mot
markedet. I tillegg sendes en del laks med
egne laksefly. Flere bedrifter vurderer også å
bruke båt til frakt av laks fra anlegg til marked.
Akvakultur i Norge - 2005 9
 Frisk som en fisk

Spis fisk - bli frisk!

Dette er langt mer enn et gammelt munn- Alzheimer og enkelte former for hyper-
hell. Legevitenskapen verden over er full- aktivitet.
stendig enige i sine anbefalinger: Spis mer
laks og annen fet fisk! Fet fisk er bra for Å spise fisk er derfor ei god investering i
hjertet, blodomløpet, betennelsessykdom- din egen helse, i tillegg smaker det utmer-
mer og motvirker enkelte former for kreft. ket og kan tilberedes på uttallige måter.
I tillegg er fet fisk bra for den mentale Visste du forresten at ett kilo laksefilet gir
Norwegian
helsa. Fettsyrene i fiskeoljen er essensielle deg like mange Omega-3 fettsyrer som
Salmon Jalfrazi
for utvikling av hjernen og har gunstig det som er i et pilleglass til 250 kroner?
Retten kan passe som en forrett. effekt mot depresjoner, schizofreni,
250 gram skinn og benfri laksefi-
let i terninger
1 liten løk i tynne skiver
1 grønn paprika i biter
1 tomat i båter
1/2 ts finhakket hvitløk
1/2 ts finhakket frisk ingefær
2 spiseskjeer olje
1/4 ts kumminfrø
1 ts hvitvinseddik
1/2 ts chilipulver
1/2 ts gurkemeie
1/2 ts garam masala
1 ss friske koriander

Slik gjør du:

Skjær laksefileten i terninger på
ca 3 centimeter. Varm olje i en
stekepanne, tilsett kumminfrø og
stek til de begynner å poppe.
Tilsett løk, paprika, ingefær og
hvitløk og stek i ett minutt.
Tilsett hvitvinseddik, chilipulver,
gurkemeie og garam masala.
Stek blandingen ca 2 minutter.
Tilsett laksen og legg på et lokk.
La pannen stå og surre i et par
minutter til laksen er kokt. Bland
forsiktig inn tomatene og friske
korianderblad og server. Flere
oppskrifter og tips finner du på
www.godfisk.no

10 Akvakultur i Norge - 2005

Frisk som en fisk
Fakta om Omega-3
Omega-3 fettsyrer er essensielle fettsyrer.
Det betyr at kroppen er avhengig av disse
fettsyrene for vedlikehold av flere livsvikti-
ge funksjoner. De viktigste Omega-3 fett-
syrene er DHA (docosaheksaoensyre)
og EPA (eicosapentanoensyre). Disse
Omega-3 fettsyrene finner vi kun i sjømat.
Omega-3 kan vi bare ta til oss gjennom
maten vi spiser - kroppen greier ikke å
produsere dem selv. Derfor er det viktig å
sørge for at kroppen vår får nok tilførsel
av Omega-3. Omega-3 finner vi først og
fremst i fet fisk som laks, ørret, makrell
og sild.
I tillegg inneholder sjømat andre viktige
næringsstoffer som vitamin A og D, jod og
selen. Fisk og sjømat inneholder ikke suk-
ker og svært lite karbohydrater. Det enes-
te kroppen trenger for å holde det gående
er faktisk fisk og skalldyr, litt poteter, ris
eller pasta og grønnsaker eller frukt med
c-vitaminer. Personer som spiser fisk
regelmessig har lavere forekomst av hjer-
te- og karsykdommer, kreft, revmatisme,
autoimmune sykdommer og depresjon.
Et variert kosthold med ulike typer sjømat
er en god garanti for å få i seg det krop-
pen trenger. I tillegg kan sjømat tilberedes
på mange måter – på grill, i ovn, kokt,
stekt – og helt rått!
Akvakultur i Norge - 2005
Alle matvarer har fysiologiske
virkninger, noen utvilsomt helse-
fremmende. For eksempel er det
vitenskapelig enighet om at fis-
kefett kan motvirke hjerte- og
karsykdom, og at frukt og grønn-
saker kan motvirke kreft.
Ernæringsfysiolog dr.philos.
Dag Viljen Poleszynski.
W-3 fettsyrer er en type umettede
fettsyrer som finnes i fiskefett.
Statens råd for ernæring og
fysisk aktivitet (SEFA) anbefaler
et inntak av w-3 fettsyrer på 1
energiprosent. Det innebærer at
man må spise fet fisk minimum
tre ganger i uken.
Gjennomsnittsinntaket blant
nordmenn ligger på 1/7 av anbe-
falingene.
Anne-Marie Aas på
www.diabetesinfo.no
Kreftceller kan drepes med fiske-
fett. Fettsyrer fra tran og fet fisk
kan ødelegge energikraftverket –
mitokondriene – i visse typer
kreftceller, slik at cellen dreper
seg selv.
Konklusjonen i Hilde Heimlis,
Institutt for ernæring ved Universitetet
i Oslo, doktoravahndling.
Jeg er sikker på at menneske-
hjernen ikke hadde kunnet nå
dagens utviklingsnivå uten et
kosthold med så mye sjømat.
Professor Michael Crawford, leder av
the Institute of Brain Chemistry and Human
Nutrition, University of North London,
England.
11
 Laks med CV

Sporbarhet
– trygghet for alle parter
Knapt noen fisk i verden er så strengt Norske myndigheter har i en årrekke tatt
kontrollert som oppdrettsfisk fra Norge. omfattende prøver av oppdrettsfisk. I
Årlig tas tusenvis av prøver av fisk og fôr, 2004 ble det tatt vel 5.500 prøver.
for å sikre at du får en trygg og velsma- Resultatene er svært gode og viser verdier
kende middag. godt under norske og internasjonale gren-
ser for fremmedstoffer i mat. Fiskefôret
Forurensing fra industri og privatpersoner overvåkes like strengt som fisken. Det har
Blåskjelltapas
gjør at alle matvarer, også fisk og skalldyr aldri blitt påvist medisinrester i prøver av
fra akvakulturvirksomhet, kan inneholde oppdrettsfisk fra Norge.
Dette trenger du til 4 porsjoner: uønskede fremmedstoffer. Derfor er det
1 kg blåskjell viktig at produsenter og myndigheter Norske oppdrettere og fôrprodusenter er
2 ss finhakket løk
jevnlig undersøker matvarene. Mattilsynet blant de fremste i verden på sporbarhet.
2 ss finhakket purre
har ansvar for å overvåke fisk og skalldyr Det er en ekstra forsikring til deg som for-
2 ss finhakket selleri
2 ss smør fra akvakulturvirksomhet. Oppgaven ut- bruker. Sporbarhet langs hele verdikjeden
Grønnsakblanding: føres i samarbeid med Nasjonalt institutt gjør det mulig å dokumentere fiskens livs-
1 finhakket hvitløkbåt for ernærings- og sjømatforskning løp, fra rogn til bord. Du kan få vite hvor
2 finhakkede tomater (NIFES). Oppdrettere og fôrprodusenter fisken på tallerkenen din kommer fra, hvor
1/2 finhakket grønn paprika
har også en omfattende internkontroll. den har vokst opp, hva den har spist og
1/2 finhakket løk
Mattrygghet er svært viktig i alle produ- hvordan helsekortet ser ut. Dette er sys-
4 ss olivenolje
Saft av 1 lime sentledd. Ingen har råd til å gjøre feil som temer som er godt utbygd i norsk hav-
litt salt og pepper går ut over kvaliteten til sluttproduktet. bruksproduksjon i dag og som også tilbys
kundene i økende grad.
Slik gjør du:
Vask blåskjellene og ha dem i en
kjele sammen med løk, selleri,
purre og smør. Kok til de åpner
seg. Løsne skjellmaten fra skjel-
let og legg den tilbake i det
halve skjellet. Legg disse på et
flatt fat. Bland ingrediensene til
grønnsakblandingen og smak til
med salt og pepper. Fordel blan-
dingen over skjellene på fatet.
Flere oppskrifter og tips finner
du på: www.godfisk.no

12 Akvakultur i Norge - 2005

Norsk Sjømat til hele verden
God økologi gir god økonomi
I dag er Norge én av verdens største
eksportører av atlantisk laks. Eksport av
sjømat er én av Norges største eksport-
næringer etter olje og gass. Sjømat fra
Norge nytes i mer enn 150 land verden
over. Også nye markeder som for eksem-
pel Russland er i ferd med å åpne seg, og
etterspørselen er stadig økende.
Nordmenn er særlig stolt over suksessen i
Japan og Frankrike – land velkjent for sin
gastronomi og sine fremragende fiske-
retter.
Kilden til denne suksessen bunner i
Norges lange tradisjoner med å forsyne
verden med sjømat av høy kvalitet, og
Hindre rømming
våre tradisjoner med å høste og bruke av
naturen på en bærekraftig god måte.
Årlig rømmer tre promille av den
oppdrettslaksen som står i sjøen.
Selv om det er en liten andel,
har oppdrettsnæringa som mål å
bli enda flinkere. Det er derfor
innført strengere krav til den tek-
niske standarden på anleggene
og til det arbeidet som gjøres
der.
En er også avhengig av at fiske-
forbudet nært oppdrettsanlegg
respekteres og at regler for båt-
ferdsel i områder med anlegg
håndheves strengt. I 2004 skyl-
des 70 % av rømt fisk at to
anlegg ble kjørt i senk av båter.
Akvakultur i Norge - 2005 13
 Havbruk i framtida
Gode utsikter …
Norges naturgitte forhold og lange
kyst er som skapt for akvakultur.
Norsk laks og ørret er ikke lenger
de eneste artene i norsk havbruk:
I framtida vil også torsk, kveite,
steinbit, røye og blåskjell bli sta-
dig viktigere. Det gjøres mye
innen forskning og utvikling av
disse artene:
Torsk (Gadus morhua)
Blåskjell (Mytilus edulis)
Steinbit (Anarhichas spp)
14 Akvakultur i Norge - 2005
Torsk (Gadus morhua) regnes som en av våre
beste matfisker og den spises over store deler
av verden. I dag finnes det knapt nok torsk til å
dekke etterspørselen på verdensmarkedet. I dag
benyttes to metoder innen havbruk i Norge:
klassisk oppdrett fra egg hvor det dras nytte av
erfaringen fra lakseoppdrett og oppfôring av
levendefanget torsk.
Yngelproduksjon har vært den store flaskehalsen
for utvikling av ei næring basert på oppdrett av
torsk. De biologiske utfordringene er nå langt på
veg løst, og oppdrett av torsk kan i løpet av
kort tid bli ei betydelig næring i Norge
Dyrking av blåskjell (Mytilus edulis) er i stadig
vekst, og er den delen av skjellnæringa i Norge
som har kommet lengst. Blåskjell dyrkes på
såkalte bøystrekk, og det tar vanligvis rundt to
år før skjellene er høstingsklare. Blåskjell fôres
ikke, men lever av alger som finnes i havet. Av
og til inneholder disse algene stoffer som er gif-
tige for mennesker. Da må høstingen av skjel-
lene utsettes til blåskjellene har spist seg rene.
Det tas til enhver tid prøver av skjellene for å
sjekke om de er av god kvalitet. Alle skjell i
butikk og som omsettes kommersielt er sjekket
og kan trygt spises.
Blåskjell er noe europeerne kjenner godt og spi-
ser mye av, faktisk langt mer enn laks. Det er
derfor ventet en stor vekst i skjellnæringa i åra
framover.
Steinbit (Anarhichas spp) er også av de fiske-
slag det forskes på og jobbes med, med tanke
på framtidig oppdrett.
Havbruk i framtida

… for flere arter

Kveite (Hippoglossus hippoglossus) er den stør-
ste av alle flyndrefiskene og er en svært etter-
traktet matfisk. Til tross for arbeid i 15 år, er
oppdrett av kveite fremdeles i startfasen, men
Norge leder an i utviklingen. For at oppdrett av
kveite skal bli ei næring av et visst omfang, er
det viktig å løse problemer knyttet til yngelpro-
duksjon.

Røye (Salvelinus alpinus) har det vært drevet

oppdrett på ei stund, men i lite omfang. Røye er
et fiskeslag som gourmeter liker, og oppdrettet
retter seg gjerne mot det segmentet. Det drives Kveite (Hippoglossus hippoglossus)

oppdrett av røye både i sjø- og ferskvann og

begge deler foregår hovedsakelig i Nordland.

Kamskjell (Pecten maximus) er et stort skjell

som lever på sandbunn langs norskekysten.
Kamskjell er et svært ettertraktet produkt. Både
selve kamskjellmuskelen og gonadene/rogna Røye (Salvelinus alpinus)
spises. Det pågår forsøk med dyrking og havbei-
te av kamskjell. Kamskjell bruker ca fem år på å
nå en salgsstørrelse på 10 cm – 11 cm.

Østers (Ostrea edulis) Det foregår dyrking av

flatøsters i poller og grunne områder langs nor-
skekysten. Østersen selges levende og spises
gjerne rå. Enkelte dyrker også stillehavsøsters
(Crassostrea giga). Østers er den eldste arten i
norsk havbruksnæring og det har vært dyrket Kamskjell (Pecten maximus)

østers gjennom hele 1900-tallet. Østersen dyr-

kes hovedsakelig på sørvestlandet.

Østers (Ostrea edulis)

Akvakultur i Norge - 2005 15

 Denne brosjyren er
utarbeidet av:

Fiskeri- og Havbruksnæringens
Landsforening (FHL). FHL dekker
Det er ikke uten grunn at forbrukere verden
hele verdikjeden, fra fjord til bord
innen fiskeri- og havbrukssektoren i over gleder seg over sjømat fra Norge.
Norge. FHLs medlemsbedrifter er
små lokaleide familiebedrifter og store
multinasjonale selskap. De har det til
felles at de jobber i sjømatområdet.

Eksportutvalget for Fisk (EFF)

”Den beste sjømaten kommer fra
Norge” – det vil EFF at folk i alle
verdenshjørner skal tenke. Gjennom
markedsføring finansiert av fiskeri-
næringa utvikler EFF markeder for
Norsk Sjømat i inn- og utland.

For mer informasjon om norsk sjømat:

www.fhl.no
www.godfisk.no
www.seafoodfromnorway.com
www.laksefakta.no
Layout: Grafisk Design AS, www.grafisk-design.no Alle foto: © Norwegian Seafood Export Council

FHL havbruk
Postboks 1214 Pirsenteret
7462 Trondheim
Telefon 99 11 00 00
Telefaks 95 35 22 06
havbruk@fhl.no
www.fhl.no

Utgitt av FHL havbruk sommeren 2005

med støtte fra Eksportutvalget for Fisk.