Artikkel kildekritikk Samlaget – lærer

Internett har endret strukturene for hvordan vi henter inn og produserer informasjon.
Grensene mellom sender og mottaker, produsent og konsument har blitt visket ut.
Internett har gjort det mulig for hver og en av oss å publisere informasjon og kunnskap
på en helt ny måte.
Samtidig innebærer dette en trussel mot kvaliteten og sannhetsinnholdet i det som
publiseres. Tekstene publiseres uten kontroll og uten at de redigeres av korrekturlesere,
forlag og ansvarlige utgivere.

Tekster på Internett bør utsettes for den samme kildekritiske vurdering som tekster fra
andre informasjonskilder, sies det i mange sammenhenger. Men er det virkelig den
samme kildekritiske vurdering som må til? Stiller ikke dette nye mediet nye krav til vår
kildekritiske tilnærming? Og hvordan skal vi oppøve elevenes kildekritiske ferdigheter?

Den nye teknologien påvirker også hvordan vi lærere kommuniserer med elevene. Vår
kompetanse som lærere når det gjelder søk og kildekritiske metoder, påvirker elevenes
utvikling av denne kompetansen. I denne artikkelen vil jeg se på hva som særpreger
Internett som kilde og hvor viktig det er at elevene lærer seg søkeferdigheter. I
elevteksten er det lagt stor vekt på dette og jeg vil komme inn på hvorfor dette er
nødvendig for å styrke elevenes kildekritiske ferdigheter. Internett i seg selv blir med
andre ord et viktig studieobjekt når det gjelder å bygge opp elevenes kildekritiske
kompetanse. På samme måte blir studiet av ulike søkemotorer og hvordan de ulike
søkemotorene fungerer en viktig del av kompetansebyggingen. Jeg vil også vise hvordan
vi kan gjøre dette med konkrete tips og råd.

Internett som kilde

Hva er det så som skiller tekster på Internett fra andre kilder?
En viktig forskjell er den fysiske eksistensen. Den fysiske plasseringen og utformingen av
hieroglyfene kan gi egyptologene en mengde informasjon. Materialet som
pergamentrullene er laget av kan gi oss informasjon via analyser om hvor gamle de er. Vi
kan ikke arbeide med tekster på Internett på denne måten. Det er vanskelig ut fra
tekstens utseende å avgjøre om det er Sokrates for over 2 400 år siden eller en norsk
elev i videregående skole som er forfatteren. Det gjør det med andre ord vanskelig å
identifisere kilden.

Informasjonen på Internett er flyktig og forgjengeleg på en helt annen måte enn bøker.

Der hvor vi før kunne henvise til den opprinnelige teksten og gå tilbake til den senere for
ytterligere analyser, så er ikke dette like lett med kilder på Internett. Her kan jeg som
forfatter gå tilbake til min egen tekst og endre den når jeg har fått en ny tanke eller et
nytt perspektiv.

Der hvor den tradisjonelle kildekritikken baserer sin metode på at kilden er sånn
noenlunde seriøs, så behøver ikke kilder på Internett å være det. Her finner jeg CNN-
journalister og seriøse forskere, men jeg finner også forvirrede dårer og besatte
fanatikere, mystiske desinformatører og dunkle politiske grupperinger som alle har en
ting felles, å få meg til å tro på deres budskap.

Til slutt har vi hyperteksten som dominerer på Internett, hvor jeg kan lenke min tekst til
andre tekster. Skal vi ta med lenkene når vi vurderer en internettkilde?
Kanskje er det slik at det eneste vi kan gå ut i fra når vi skal vurdere kilder på Internett
er selve teksten, og da er det tekstkritikk vi snakker om. Da står vi igjen med to viktige
spørsmål. Hvem er senderen? Hva er hensikten med teksten?
Nye utfordringer
Kildekritikk er vanskelig. Kildekritikk i en verden der informasjonsspredningen skjer så
raskt som i dag er vanskeligere. Kildekritikk i en verden hvor nye medier gir oss alle
mulighet til å bli medprodusenter er nesten uoverkommelig. Samtidig sier våre
læreplaner at kildekritisk kompetanse er en grunnleggende kompetanse.

Hvordan opptrer elevene på Internett?

Det er dessverre forsket lite på hvordan elevene opptrer på Internett. Anders Eklöf ved
Högskolen i Malmø er den som har forsket mest på dette. Hans forskning viser at vi
lærere har liten metodisk kompetanse om hvordan vi skal jobbe med kildekritikk i skolen.
Videre er vi lærere usikre på hvordan vi skal utøve kildekritikk på Internett. Dessuten vet
vi for lite om hvilke strategier elevene bruker når de utøver kildekritikk. Anders Eklöf har
funnet ut følgende om hvordan elevene opptrer på Internett:

• Elevene mangler søkestrategier

• Oppgavene som elevene får, styrer deres bruk av kildekritikk
• Elevene forholder seg til IKT reproduserende og i mindre grad reflekterende
• Elevene søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og mindre for å skape
mening
• Elevenes holdning og motivasjon påvirker hva de får ut av informasjonssøkingen

Faktorer som påvirker elevene

Det er flere faktorer som påvirker elevene når de jobber med kildekritikk. Eklöf påpeker
følgende faktorer:

 Mangel på kunnskap og ferdigheter

 Oppgavenes utforming
 Elevenes forkunnskaper
 Skolens kultur
 Elevenes innstilling og motivasjon
 Samhandlingen mellom lærer og elev
 Teknologien

Vi skal se på noen av disse faktorene.

Mangel på kunnskap og ferdigheter

Elevene mangler i stor grad informasjonsferdigheter, i særdeleshet søkeferdigheter. De
”Googler”, det vil si at de bruker bare søkemotoren Google når de skal innhente
informasjon. Et søk i Google om Holocaust gir elevene over 29 millioner treff, det er som
å si 'Gode nyheter! Vi har lokalisert tingen du leter etter. Den befinner seg på jorden!”
I elevteksten har vi presentert en søkestrategi for elevene knyttet til Holocaust. Her blir
de introdusert for en metode å hente inn informasjon på som gjør at kvaliteten på
resultatene synker. De beste treffene kommer først, når elevene har lite kunnskap.

Det er viktig at elevene kjenner til hva som særpreger søkemotorer og Internett. En
måte å gjøre dette på er å la elevene presentere dagens faglige nettsted. De gjør greie
for hvordan de fant nettstedet, kvaliteten på innholdet på nettstedet og gir en kildekritisk
vurdering av det. På den måten får elevene jevnlig trening i å søke på Internett og man
kan sette i gang en samtale om nettstedet og om kildekritikk.

En annen måte kan være å innføre en søkekonkurranse som går hver uke, hvor elevene
får en oppgave som de skal løse. Knyttet til emnet Holocaust kan oppgaven være som
følger:
”Hvor lå tyskernes tilintetgjørelsesleire? Skriv kort med egne ord hva du har funnet. Skriv
også hvordan du søkte og nettadressene hvor du har funnet svaret. Ta med en
kildekritisk vurdering av kildene. ”
På denne måten får vi styrket elevenes kompetanse når det gjelder ulike typer kilder og
hvordan Internett er bygd opp. Ofte ser ikke elevene forskjell på en nettside som er
produsert av en universitetsinstitusjon og en wikipedia. Å få fram hva som særpreger i en
wiki, slik det er gjort i elevteksten knyttet til Wikipedia, er viktig. Hvis elevene bare ser
på de ulike nettsidene som et objekt og ikke ser på hvilken type nettside det er og
hvordan den er produsert, så går man glipp av en vurdering av nettsidens verdi. Derfor
er det viktig at elevene får en forståelse av hva Internett er. Internett i seg selv blir med
andre ord et viktig studieobjekt når det gjelder å bygge opp elevenes kildekritiske
kompetanse.

På samme måte blir studiet av ulike søkemotorer og hvordan de ulike søkemotorene

fungerer en viktig del av kompetansebyggingen. Dessuten ser vi også at nettet i stadig
større grad inneholder sammensatte tekster, med lyd, bilde og film. Dermed blir
kunnskap om lyd, bilde og film viktigere, ikke minst om hvordan slike tekster kan
manipuleres i dagens digitale hverdag.

Skolens kultur og oppgavenes utforming

Hvordan vi utformer oppgavene elevene skal løse, påvirker i stor grad hvordan elevene
søker på Internett og det igjen hvordan elevene arbeider med kildekritikk. Hvis vi i stor
grad ber elevene løse oppgaver som er reproduserende, hvor de ser på oppgaven som å
tilpasse andre forfatteres tekster til en ny helhet, hvor fakta blir viktig, så stimuleres ikke
eleven til å forholde seg kildekritisk til de tekstene de jobber med. Hvis elevene ser på
oppgaven sin som å finne svar på de faktaspørsmål vi lærere stiller, hvorfor skal de da
være kritiske til den informasjonen de finner?

I dagens skolekultur slik den er å finne i lærebøkene, handler mye om å plukke fakta ut
av enkeltstående tekster. Faren er at elevene kommer til å forholde seg til Internett som
kunnskapsbase slik de tradisjonelt har forholdt seg til læreboka og oss lærere som
kunnskapsbase. I forlengelsen av dette loser vi elevene inn på trygge sider på Internett
som erstatning for læreboka. Dette kan føre til at elevene havner i en falsk trygghet og
overfører denne til andre deler av nettet. Dessuten lar vi elevene gå glipp av Internetts
styrke, den flerstemmighet som er der.
Det blir derfor viktig å lage oppgaver som stimulerer eleven til å kommunisere noe med
sin tekst, la eleven bli produsent i stedet for konsument.

En måte å gjøre dette på kan være å gi elevene oppgaver hvor deres tekster har reelle
mottakere, det kan være elever i andre land, elever på et lavere skoletrinn eller andre.
Man kan for eksempel la elevene lage en fagwiki i historie med vekt på Holocaust.
Wikiverktøyet Wetpaint er et gratisverktøy og er enkelt å bruke, både for elever og
lærere. Et eksempel her kan være denne fagwikien i samfunnskunnskap. Og hvorfor ikke
la elevene lage en podkast om emnet?

Elevene vil underveis i søkeprosessen kjenne seg usikker og tvilende til arbeidet med
problemstillingen. Det er derfor viktig at vi som lærere veileder elevene grundig i denne
prosessen. For å få til det må vi ha løst oppgaven selv, gjort de nødvendige søk på nettet
selv, slik at vi kan hjelpe elevene videre.

Modell for kildekritikk

Det er utviklet mange ulike modeller for hvordan vi bør forholde oss kildekritisk til et
historisk materiale. I mange av modellen handler det fortsatt i for stor grad om hvem
som har lagt ut nettsiden og når. Følgende modell går igjen i en del sammenhenger:

 Vær alltid kritisk

  Ha fokus på det du er på jakt etter
 Sjekk andre kilder
 Hvem er senderen?
 Hvilken autoritet?
 Hvor aktuelt?
 Hva slags type nettsted?

Slike modeller har sine svakheter. Det er viktig at vi finner ut hva slags tekst vi har med
å gjøre. Det avgjør hvor pålitelig teksten er. Hva forteller den om fortiden, og i hvilken
posisjon til fortida står forfatteren? Dette er noen relevante spørsmål vi kan stille til
innholdet, mer støtte kan du finne i læreboka Arbeidsportal.

Veien å gå
Hvordan bør vi så gå fram for å oppøve elevenes kildekritiske ferdigheter?
Her følger noen forslag:

• En gjennomtenkt undervisning gir økt kompetanse.

• Kildekritikk er ikke noe som bare bør knyttes til historiefaget. Det bør gå igjen
som en rød tråd i alle fag.
• Kildekritiske øvinger bør knyttes til det emnet som elevene jobber med.
• Vi bør alltid stille krav til kildekritiske resonnement
• Kildekritiske spørsmål bør taes opp underveis i elevenes arbeide
• Kildekritiske spørsmål bør taes opp i etterarbeid og vurdering og i de
tilbakemeldinger vi gir elevene

Sluttord
”Kunnskap om nettet, nettets struktur, søkemotorer og søketeknikk er en nødvendig
forutsetning for å kunne føre kildekritiske resonnement omkring arbeidet på Internett.
Om en lærer ikke har grunnleggende forståelse for hvordan ulike søkemotorer fungerer,
blir det umulig å resonnere rundt de treff elevene får. Hvis læreren mangler denne
kompetansen, risikerer vi at elevene styres ensidig mot autoritative sider og mister
poenget med å arbeide med Internett, mangfoldet av stemmer.”
(Anders Eklöf)

Kildekritikk – noen ressurser for videre læring

Kildekritikkkurs lagt ut på hjemmesidene til Kongsberg videregående skole.

Dette kurset er skrevet av artikkelforfatteren og tar for seg ulike sider ved kildekritikk på
nettet og inneholder blant annet oppgaver som kan brukes av elevene.

Inn i jungelen
Nettressurs utviklet av Skolenettet om å finne, vurdere og presentere informasjon.
Nettressursen inneholder også en SMART måte å sjekke informasjonen du finner.

Om kildekritikk, utviklet av Universitetsbiblioteket i Trondheim

Ressursen presenterer fire nyttige kriterier – Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet,
Egnethet - som kan brukes for å vurdere informasjon.

Prosjektrelatert brukeropplæring – utviklet av Deichmanske bibliotek

Ressurs utviklet for elever som jobber med prosjektarbeid. Ressursen går igjennom alle
fasene i et prosjektarbeid, også kilder og kildekritikk.
Kolla Källan, nettressurs om kildekritikk fra det svenske skolenettet
Her vil du finne artikler, undervisningsmateriell, bøker og forskningsmateriell om
kildekritikk.

PIM – veileding i kildekritikk

Veiledning, studiesirkel og hjelp i hverdagen om bruk av IKT utviklet av det svenske
utdanningsdepartementet.

Jan-Arve Overlands blogg om kildekritikk

En av kategoriene på Jan-Arve Overlands blogg handler om kildekritikk

Lenkesamling om kildekritikk
Jan-Arve Overlands favoritter om kildekritikk samlet på en tjeneste som heter Del.icio.us.
I stedet for å samle egne favoritter på egen datamaskin, legges de ut her. På den måten
kan man finne de igjen bare ved tilgang til Internett, samt at man kan dele sine favoritter
med andre. I tillegg er dette et utmerket sted når man er på jakt etter andres favoritter.

Annet:
http://docs.google.com/View?docID=afksg4gnwvnv_143g6v8nm&revision=_latest –
artikkel av Tord Høivik

Kilder:

Anders Eklöf, ”Medvetande och kultur”

http://www.distans.hkr.se/anders/texter/medvetande_och_kultur.pdf
Hentet 22.03.07
Göran Leht og Torsten Thurén, ” Källkritikk för Internet”
http://www.psycdef.se/templates/PublicationItem____219.aspx
Hentet 22.03.07

Jan-Arve Overland