High Quality
Open the downloaded document, and select print from the file menu (PDF reader required).
Artikkel kildekritikk Samlaget – lærerInternett har endret strukturene for hvordan vi henter inn og produserer informasjon.Grensene mellom sender og mottaker, produsent og konsument har blitt visket ut.Internett har gjort det mulig for hver og en av oss å publisere informasjon og kunnskappå en helt ny måte.Samtidig innebærer dette en trussel mot kvaliteten og sannhetsinnholdet i det sompubliseres. Tekstene publiseres uten kontroll og uten at de redigeres av korrekturlesere,forlag og ansvarlige utgivere.Tekster på Internett bør utsettes for den samme kildekritiske vurdering som tekster fraandre informasjonskilder, sies det i mange sammenhenger. Men er det virkelig densamme kildekritiske vurdering som må til? Stiller ikke dette nye mediet nye krav til vårkildekritiske tilnærming? Og hvordan skal vi oppøve elevenes kildekritiske ferdigheter?Den nye teknologien påvirker også hvordan vi lærere kommuniserer med elevene. Vårkompetanse som lærere når det gjelder søk og kildekritiske metoder, påvirker elevenesutvikling av denne kompetansen. I denne artikkelen vil jeg se på hva som særpregerInternett som kilde og hvor viktig det er at elevene lærer seg søkeferdigheter. Ielevteksten er det lagt stor vekt på dette og jeg vil komme inn på hvorfor dette ernødvendig for å styrke elevenes kildekritiske ferdigheter. Internett i seg selv blir medandre ord et viktig studieobjekt når det gjelder å bygge opp elevenes kildekritiskekompetanse. På samme måte blir studiet av ulike søkemotorer og hvordan de ulikesøkemotorene fungerer en viktig del av kompetansebyggingen. Jeg vil også vise hvordanvi kan gjøre dette med konkrete tips og råd.
Internett som kilde
Hva er det så som skiller tekster på Internett fra andre kilder?En viktig forskjell er den fysiske eksistensen. Den fysiske plasseringen og utformingen avhieroglyfene kan gi egyptologene en mengde informasjon. Materialet sompergamentrullene er laget av kan gi oss informasjon via analyser om hvor gamle de er. Vikan ikke arbeide med tekster på Internett på denne måten. Det er vanskelig ut fratekstens utseende å avgjøre om det er Sokrates for over 2 400 år siden eller en norskelev i videregående skole som er forfatteren. Det gjør det med andre ord vanskelig åidentifisere kilden.Informasjonen på Internett er flyktig og forgjengeleg på en helt annen måte enn bøker.Der hvor vi før kunne henvise til den opprinnelige teksten og gå tilbake til den senere forytterligere analyser, så er ikke dette like lett med kilder på Internett. Her kan jeg somforfatter gå tilbake til min egen tekst og endre den når jeg har fått en ny tanke eller etnytt perspektiv.Der hvor den tradisjonelle kildekritikken baserer sin metode på at kilden er sånnnoenlunde seriøs, så behøver ikke kilder på Internett å være det. Her finner jeg CNN- journalister og seriøse forskere, men jeg finner også forvirrede dårer og besattefanatikere, mystiske desinformatører og dunkle politiske grupperinger som alle har enting felles, å få meg til å tro på deres budskap.Til slutt har vi hyperteksten som dominerer på Internett, hvor jeg kan lenke min tekst tilandre tekster. Skal vi ta med lenkene når vi vurderer en internettkilde?Kanskje er det slik at det eneste vi kan gå ut i fra når vi skal vurdere kilder på Internetter selve teksten, og da er det tekstkritikk vi snakker om. Da står vi igjen med to viktigespørsmål. Hvem er senderen? Hva er hensikten med teksten?
Nye utfordringer
Kildekritikk er vanskelig. Kildekritikk i en verden der informasjonsspredningen skjer såraskt som i dag er vanskeligere. Kildekritikk i en verden hvornye mediergir oss allemulighet til å blimedprodusenterer nesten uoverkommelig. Samtidig sier vårelæreplaner at kildekritisk kompetanse er en grunnleggende kompetanse.
Hvordan opptrer elevene på Internett?
Det er dessverre forsket lite på hvordan elevene opptrer på Internett. Anders Eklöf vedHögskolen i Malmø er den som har forsket mest på dette. Hans forskning viser at vilærere har liten metodisk kompetanse om hvordan vi skal jobbe med kildekritikk i skolen.Videre er vi lærere usikre på hvordan vi skal utøve kildekritikk på Internett. Dessuten vetvi for lite om hvilke strategier elevene bruker når de utøver kildekritikk. Anders Eklöf harfunnet ut følgende om hvordan elevene opptrer på Internett:
•
Elevene mangler søkestrategier
•
Oppgavene som elevene får, styrer deres bruk av kildekritikk
•
Elevene forholder seg til IKT reproduserende og i mindre grad reflekterende
•
Elevene søker informasjon for å finne svar på sine spørsmål og mindre for å skapemening
•
Elevenes holdning og motivasjon påvirker hva de får ut av informasjonssøkingen
Faktorer som påvirker elevene
Det er flere faktorer som påvirker elevene når de jobber med kildekritikk. Eklöf påpekerfølgende faktorer:
Mangel på kunnskap og ferdigheter
Oppgavenes utforming
Elevenes forkunnskaper
Skolens kultur
Elevenes innstilling og motivasjon
Samhandlingen mellom lærer og elev
TeknologienVi skal se på noen av disse faktorene.
Mangel på kunnskap og ferdigheter
Elevene mangler i stor grad informasjonsferdigheter, i særdeleshet søkeferdigheter. De”Googler”, det vil si at de bruker bare søkemotoren Google når de skal innhenteinformasjon. Et søk i Google om Holocaust gir elevene over 29 millioner treff, det er somå si
'Gode nyheter! Vi har lokalisert tingen du leter etter. Den befinner seg på jorden!”
I elevteksten har vi presentert en søkestrategi for elevene knyttet til Holocaust. Her blirde introdusert for en metode å hente inn informasjon på som gjør at kvaliteten påresultatene synker. De beste treffene kommer først, når elevene har lite kunnskap.Det er viktig at elevene kjenner til hva som særpreger søkemotorer og Internett. Enmåte å gjøre dette på er å la elevene presentere dagens faglige nettsted. De gjør greiefor hvordan de fant nettstedet, kvaliteten på innholdet på nettstedet og gir en kildekritiskvurdering av det. På den måten får elevene jevnlig trening i å søke på Internett og mankan sette i gang en samtale om nettstedet og om kildekritikk.En annen måte kan være å innføre en søkekonkurranse som går hver uke, hvor elevenefår en oppgave som de skal løse. Knyttet til emnet Holocaust kan oppgaven være somfølger:
”Hvor lå tyskernes tilintetgjørelsesleire? Skriv kort med egne ord hva du har funnet. Skrivogså hvordan du søkte og nettadressene hvor du har funnet svaret. Ta med enkildekritisk vurdering av kildene. ” På denne måten får vi styrket elevenes kompetanse når det gjelder ulike typer kilder oghvordan Internett er bygd opp. Ofte ser ikke elevene forskjell på en nettside som erprodusert av en universitetsinstitusjon og en wikipedia. Å få fram hva som særpreger ienwiki, slik det er gjort i elevteksten knyttet til Wikipedia, er viktig. Hvis elevene bare serpå de ulike nettsidene som et objekt og ikke ser på hvilken type nettside det er oghvordan den er produsert, så går man glipp av en vurdering av nettsidens verdi. Derforer det viktig at elevene får en forståelse av hva Internett er. Internett i seg selv blir medandre ord et viktig studieobjekt når det gjelder å bygge opp elevenes kildekritiskekompetanse.På samme måte blir studiet av ulike søkemotorer og hvordan de ulike søkemotorenefungerer en viktig del av kompetansebyggingen. Dessuten ser vi også at nettet i stadigstørre grad inneholder sammensatte tekster, med lyd, bilde og film. Dermed blirkunnskap om lyd, bilde og film viktigere, ikke minst om hvordan slike tekster kanmanipuleres i dagens digitale hverdag.
Skolens kultur og oppgavenes utforming
Hvordan vi utformer oppgavene elevene skal løse, påvirker i stor grad hvordan elevenesøker på Internett og det igjen hvordan elevene arbeider med kildekritikk. Hvis vi i storgrad ber elevene løse oppgaver som er reproduserende, hvor de ser på oppgaven som åtilpasse andre forfatteres tekster til en ny helhet, hvor fakta blir viktig, så stimuleres ikkeeleven til å forholde seg kildekritisk til de tekstene de jobber med. Hvis elevene ser påoppgaven sin som å finne svar på de faktaspørsmål vi lærere stiller, hvorfor skal de davære kritiske til den informasjonen de finner?I dagens skolekultur slik den er å finne i lærebøkene, handler mye om å plukke fakta utav enkeltstående tekster. Faren er at elevene kommer til å forholde seg til Internett somkunnskapsbase slik de tradisjonelt har forholdt seg til læreboka og oss lærere somkunnskapsbase. I forlengelsen av dette loser vi elevene inn på trygge sider på Internettsom erstatning for læreboka. Dette kan føre til at elevene havner i en falsk trygghet ogoverfører denne til andre deler av nettet. Dessuten lar vi elevene gå glipp av Internettsstyrke, den flerstemmighet som er der.Det blir derfor viktig å lage oppgaver som stimulerer eleven til å kommunisere noe medsin tekst, la eleven bli produsent i stedet for konsument.En måte å gjøre dette på kan være å gi elevene oppgaver hvor deres tekster har reellemottakere, det kan være elever i andre land, elever på et lavere skoletrinn eller andre.Man kan for eksempel la elevene lage en fagwiki i historie med vekt på Holocaust.WikiverktøyetWetpainter et gratisverktøy og er enkelt å bruke, både for elever oglærere. Et eksempel her kan væredenne fagwikien i samfunnskunnskap. Og hvorfor ikkela elevenelage en podkastom emnet?Elevene vil underveis i søkeprosessen kjenne seg usikker og tvilende til arbeidet medproblemstillingen. Det er derfor viktig at vi som lærere veileder elevene grundig i denneprosessen. For å få til det må vi ha løst oppgaven selv, gjort de nødvendige søk på nettetselv, slik at vi kan hjelpe elevene videre.
Modell for kildekritikk
Det er utviklet mange ulike modeller for hvordan vi bør forholde oss kildekritisk til ethistorisk materiale. I mange av modellen handler det fortsatt i for stor grad om hvemsom har lagt ut nettsiden og når. Følgende modell går igjen i en del sammenhenger:
Vær alltid kritisk
Add a Comment
This document has made it onto the Rising list!
jeanbergleft a comment