Will Richardsonholdt et veldig interessant innlegg om pedagogisk bruk av web 2.0 på del og bruk konferansen 7.oktober i Sandvika. Etsammendrager skrevet her av konferansedeltakere.Her er et sammendrag av foredraget som jeg selv har laget.

Pedagogiske potensiale, literacies og digitalkompetanse

Nye literacyformer og digital dannelse

- Will legger vekt på å å få frem det pedagogiske potensiale som ligger i å bruke det åpnenettet. Han snakker også om betydningen av å bruke internett for å ”

samarbeide med ukjenteandre

”, ”

connecting with others in networks

”. Han mener dette er en ny form for literacy.Stikkord er å være: - Hyperconnected- Hypertransparent.- I dag snakker man om multiple literacies: ”

It´s multiple, dynamic, malleable.”

Etter min vurdering er Will på flere måter innom punkter som berører det man kan kalledigital dannelse:

Å kunne stå inne for det man har lagt ut på nettet

Når de blir store (myndige?) skal barna kunne presentere seg med fullt navn på nettet og værei stand til å delta i en fornuftig konversasjon på nettet. “

We have the responsibilityto empower them and manage their own reputation on the net. That´s part of being literate

.” Barn og unge bygger i realiteten opp en mappe om seg selv gjennom den aktivitet de bedriver på nettet:”

They are building their own portofolios

”.Man bør se på nettvett som en vekst frem mot det å bli myndig og det å kunne stå frem medfullt navn på nettet i stedet for at man ensidig tar avstand fra å gjøre det fordi det er så farlig.Dette er kanskje mest relevant å gjøre når elevene er større når de blir eldre tenåringer? Viktigå lære seg å kunne gjøre reflekterte valg i forhold til om man vil være anonym eller stå fremmed navn.

Å bli en offentlig meningsprodusent

I skolen burde vi oppfordre elever til å publisere produkter de lager: ”

Kids understand that they can contribute. This is not only for me.

”Will sier: Det mest informative jeg har gjort er at jeg har brukt en blogg og vært med ikonversasjoner med andre. Jeg synes det er fantastisk at folk bruker så mye tid på åkommentere blogginnleggene mine. Viser en blogg om hvem som besøker det han skriver om.Clustr-maps. www.weblog-ed.com. Country totals. Viser kartet over verden. Dette er mitt klasserom.Det som blir viktig er å forstå nettverkene fra et læringsperspektiv og ikke bare fra et sosialt perspektiv. ”

Create, navigate and grow

”. ”

Develop their own personal learning networks

”

Personvernproblematikk

Personvernproblematikken blir også forsterket på nettet. Når du har publisert noe må manvære oppmerksom på at det ikke forsvinner. Selv private områder på nettet kan ikke bli sett påsom private. På MySpace legger de ut nakenbilder i sosiale nettverk som de tror er private.Man må lære seg å håndtere sitt eget omdømme på nettet. Man kommer til å bli googlet avarbeidsgiver: ”

Du vokste opp i den perioden da man gjorde alt mulig rart

” Hva har du gjort?Hvor har du gjort noe bra arbeid på nettet? Utdanningsinstitusjonene må spørre seg:”

Hvordan hjelper vi en tenåring å publisere innhold på nettet på måter som gjør at hun kanbli stolt av det hun gjør?

” Barna må ”

understand on a practical level what it means to publish products on the net

”.

Om anonymitet

Anonymitet har sin pris hvis man legger inn som en anonym kommentar i en blogg. En blogger vil ikke bruke like mye tid på å svare noen som er anonyme, mener Will.Anonymiteten gjør deg friere og samtidig mer ufin. Alle de kommentarene som er forferdelige på nettet er anonyme. På politiske blogger så kan man ikke ha seriøse diskusjoner lenger. Dette er et stort stort problem. I skolen er også digital mobbing i dag det desidertstørste internettrelaterte problemet.

Informasjonskompetanse og digital bearbeidingskompetanse

- Informasjonskompetanse må være en del av hele studiet hele tiden. Ikke bare en 2 ukersenhet som gjennomføres en gang i skolen. Alle må lære seg å være kritiske til deninformasjonen man finner fordi den ikke er kvalitetssikret på samme måte.- Vi må også tilegne oss en bearbeidingskompetanse som gjør oss i stand til å sette sammeninformasjon på en relevant måte. Vi må bli forfattere av vår egen tekst.- Nevner ikke opphavsrettslig problematikk i det helet tatt. Burde dette kanskje vært gjort?

Interessebasert motivasjon (passion-based learning)

Internettrevolusjonen er større enn Gutenberg og boktrykkerkunsten. Den er Gutenberg påsteroider. ”

Dette er ikke bare en teknologisk revolusjon, men en kulturell revolution

” (MichaelWelsch). Det er så lett forme grupper og fellesskap på nettet. Læringsformen er sterkt pregetav det man kan kalle ”Passion-based learning.” Basert påClay Shirky.Barn bruker nettet på interessebaserte måter. De tar kontakt med ukjente voksne på egenhånd: ”Dette høres nok veldig skummelt ut, men vær så snill å la elevene gjøre dette”. Detrenger å forstå hvordan man kan gjøre dette og i dag er det ingen voksne som lærer demhvordan de kan gjøre dette på konstruktive måter. Dette er det skolen må gjøre, men ingengjør det i dag.Eksempler på interessante ungdomsnettsteder som er drevet av passion-based learning.- Fanfiction.net. Mye aktivitet rundt Harry Potter. Will vieser et eksempel på et barn somskriver med stor interesse historier om Harry Potter. Tenk så fantastisk for dette barnet ogtreffe andre barn som også elsker å skrive om Harry Potter. Å komme i kontakt med andre barn som har den samme lidenskapen.

Eksempel på en kvalifisert nettdiskusjon – digital samarbeidskompetanse

Will er opptatt av at jeg ute på nettet har tilgang til en verden der ute som deler min lidenskapfor alt mulig, til og med noe så spesielt som ”bow drilling”.Will starter her med å vise en YouTube video på 3:46 om å tenne ild med en bue. Guttenfilmer seg selv og hvordan han gjør dette. Stopper på 1:56. Viser at gutten her bruker ny

teknologi for å utforske hvordan man kan bruke en gammel teknologi. Gutten får det ikke tilså han bestemmer seg for å laste opp videoer på YouTube.I videoen er ungdommen anonym og umulig å identifisere. Det er ikke noe ego her, bare etspørsmål om hjelp i forhold til det som blir gjort: ”

Jeg trenger hjelp

”. Alle de 10kommentarene Will viser til er veldig spesifikke i forhold til å være rettet mot det å gi hjelp.Will viser eksempler på kommentarer som ble for 7 måneder siden.- Det han liker så godt er hjelpsomheten fra andre. At man får kommentarer - Liker også så godt kallenavnene som de bruker.- Mest oppsiktsvekkende er kanskje hvor vanvittig hvor mange buedrillere det er der ute.- Will e-mailet moren og neste gang gutten fikk til dette såHvis du skulle se gjennom alle videoene på YouTube så vil du bruke 4 og et halvt år på å segjennom en dag med opplastede bilder. Will mener det de unge i gjør i dag har lite medskolen å gjøre.- Viser også en ny video fra YouTube: Snakker om filmen, mens den spiller ett minutt. Heter ”United breaks guitars”. En ironisk musikkvideo som skal være morsom og få frem at vanligemennesker rekonstruerer hendelser.- Viser animasjonsbilder av nettverksbilder. Connected. Viser en tegning. The network ismore powerful enn the node. It´s smarter.- Mange lærebøker blir fort utdaterte. Kunnskapen er ikke lenger statisk. Ett eksempel fraWikipedia blir nevnt. En elev vil ikke vil gjøre jobben med å lage en oppgave selv så hanlastet opp artikkelen på nettet og lot andre redigere det. Og så leverte han den inn. Han strøk selvfølglig. Wikipedia er det viktigste nettstedet å forstå. Hvordan man driver med ”Socialnegotion of meaning”. Den mest oppdaterte informasjonen om Indonesia finner du påWikipedia. Det er ingenting som stopper oss fra å skape våre egne lærebøker med barna våre.- En gutt (10-åring) i Skottland lærte barna til Will hvordan man skal bruke programmetScratch (Scratch – programming language fra MIT). (

Viser bildet av gutten fra Skottland foran dataen

)

Kildekritisk vurderingskompetanse

- Viser et eksempel på dette med bildet av en avisartikkel der man gjennom programmetDiigo kan ha en kvalifisert diskusjon med andre om innholdet i artikkelen. Eksempelet viser hvordan man kan kritiserer innholdet på en avissideartikkel.

Tradisjonelle vurderingsformer ser ut til å hindre innovativ bruk av IKT i skolen

I USA blir alle skoler evaluert i forhold til hvordan elevene gjør det på ulike tester. Her tester man tradisjonelle ferdigheter og dette tvinger lærerne til å undervise på samme måte som før.I dag må man gjøre begge deler, både drive opplæring i tradisjonelle og IKT-baserte.Dessverre blir ikke digital kompetanse målt på testene. Internett blir mest sett på som et stedsom gir elevene mulighet til å jukse. Å få hjelp fra andre kaller man for juks. Hvis man istørre grad publiserer elevarbeid blir det sett på som en mulighet for at andre kan stjelearbeidet.Hvorfor skal man kunne en hovedstad når man kan sende en tekstmelding til Google for åfinne svaret? Hvorfor kan ikke elevene bli testet i om de vet hvordan de kan skaffe seg denne