Hst/vinter 2013

Nr. 43 rgang 27
MARXIST-LENINISTISK
TIDSSKRIFT
n Langsiktig miljvern? Svaret er kommunismen. Side 18
Milj og sosialisme
USA ser deg
overalt
n Prism-avslringane fr
varslaren Edward Snowden
syner at overvkinga er
grenselaus og altomfemnande.
n Skandalene kring den norske
E-tenesta og PST vil heller
ingen ende ta.
Side 14 og 15
DET SORTE
KABINETT.
HVA N? Side 3 & 10
Krigstrusselen
er stadig reell
n Faren for angrepkrig
mot Syria er ikke over,
stormaktsdiplomatiet til
tross.
n USA, Frankrike og
Storbritannia bare venter
p et pskudd.
Side 12 og 13
ARBEIDERE I ALLE LAND, FORN DERE!
Vaksinen som tar livet av pasienten.
Tegning: Carlos Latuff.
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Redaksjonelt 3
Postboks 4480 Nydalen Abonnement (3 nr.) kr 100, ISSN 1500-1849
0403 Oslo For institusjoner: kr 200, Red.: J. R. Steinholt
revolusjon@revolusjon.no Bankkonto: 0530 27 63498 Utgiver: KPML
Signerte artikler uttrykker ikke ndvendigvis synspunktene til redaksjonen og Kommunistisk plattform.
Hvor ikke annet framgr, er viderebruk av innholdet i denne publikasjonen tillatt etter
vilkrene i denne lisensteksten: http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/3.0/no/legalcode
Kapitalen vant igjen
n n Karl Marx sa at valg under kapitalismen handler om
at de undertrykte r om annet fr lov til bestemme
hvilke representanter for de herskende klasser som skal f
undertrykke dem. Sosialismen vil aldri bli innfrt gjen-
nom Stortinget. Men valg er en politisk gradmler.
Skiftet til hyre er et tegn p hva som skjer nr det over-
hodet ikke fnnes et folkelig, radikalt venstrealternativ
som utfordrer det rdende systemet.
n n Valget sto mellom to kapitalistiske regjeringsalterna-
tiver, to krigsivrige NATO-regjeringer,
som begge vil styre p grunnlag av
ES-avtalen og kutte mer i velferd,
pensjoner og rettigheter. Men ikke i
samme grad. Det er liten tvil om at
framtida varsler overgang fra vondt til verre p mange
omrder, om enn ikke fra Soria Moria til Mordor.
n n Et kraftig styrka Hyre i spann med FrP og Venstre
vil bety enda mer reaksjonr politikk, enda mer EU-
tilpasning, enda fere angrep p rettighetene til arbeids-
folk. Mens Fremskrittspartiet utad framstr som en
valgvinner, er realiteten at partiet har mistet 12 stortings-
plasser. Likevel er nr dette skrives sannsynligheten stor
for at partiet for frste gang blir nest strste parti i en re-
gjeringskoalisjon. Det er forstelig at et snt utfall vekker
undring i resten av Europa, der storaviser over hele konti-
nentet mper over at Breivik sitt parti kan innta regje-
ringskontorene bare to r etter 22. juli 2011. S var da
ogs oppblomstringa av islamofobiske og fascistiske
miljer i Norge et totalt fravrende tema i valgkampen. I
den grad de fascistiske terrorhandlingene sommeren 2011
har vrt diskutert, har det dreid seg om ruste opp politi-
ets beredskap. Punktum.
n n Valgresultatet viser at folk har sett seg lei p den
endelse rekka av brutte lfter fra den rdgrnne regje-
ringa gjennom de siste tte ra. LO-medlemmene lot seg
denne gangen ikke overbevise av mobiliseringskampanja
for f dem til stemme rdgrnt. Srlig har SV blitt
straffa for sitt skitne spill som venstrealibi for angrepskri-
gene i Libya og Afghanistan. Det var med et ndskrik
partiet klarte sperregrensa, sjl med drahjelp fra LO.
Massiv propaganda om g til stemmeurnene frte til
litt hyere frammte enn sist, med 78 prosent i snitt. Men
nesten hver fjerde velger lot vre stemme. 12 850
stemte blankt.
n n LO-leder Gerd Kristiansen tar for gitt at trepartssam-
arbeidet fortsetter, og var raskt ute med stille to hoved-
krav til den nye regjeringa, hvorav det ene var sikre
fortsatt AFP. Men hva var det andre? At arbeidsmiljlo-
ven ikke skal rres? At LO krever at oljepenger brukes til
massive investeringer i infrastruktur for f bukt med
arbeidslsheten? Nei. Det viktigste kravet, iflge LO-
lederen, er at regjeringa m flge
handlingsregelen! I en situasjon med
snart hundre tusen arbeidslse setter
LO sin lit til at Hyre vil holde
Fremskrittspartiet i rene og hindre
bruk av for mye oljepenger og dermed presse opp
rente- og kostnadsniv. S langt er det med andre ord f
tegn til radikalisering av LO som flge av regjeringsskif-
tet, iallfall p topplan.
n n Valgkampen ble fra frste stund kjrt fram som en
kamp mellom to blokker, der ingen systemkritiske alter-
nativer var mulige. Alle mediene gjorde sitt ytterste for
underbygge denne virkelighetsoppfatninga, men ogs
smpartier som Rdt lot seg fange inn av mantraet og
erklrte seg som sttteparti for Stoltenberg. Dermed var
heller ikke Rdt noe alternativ for folk som nsker radi-
kal forandring.
Det lille Miljpartiet de Grnne gikk her mot strm-
men, og beviste at det var mulig kapre en enslig stor-
tingsplass som protestparti. Men dersom stemmene for
mer eller mindre systemkritiske partier som Rdt, MDG,
Piratpartiet og NKP ble lagt sammen, ville sperregrensa
ha blitt ndd med god margin.
n n Skal vi komme ut av en situasjon der valget str mel-
lom grader av USA-lojalitet, underkastelse for ES, kutt
i pensjoner og trygderettigheter osv., s m en brei, skarp
og slagkraftig folkeallianse utvikles. En snn allianse m
bygges nedenfra og ute blant folk. Den m i det vesent-
lige vre et utenomparlamentarisk fenomen. Men ved
valg ville den ogs kunne utgjre et reellt, folkelig alter-
nativ som gir de progressive, demokratiske og antiimpe-
rialistiske kreftene en parlamentarisk talerstol.
Redaksjonen avsluttet 16. september 2013.
Hva vi mener
4 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
I
slutten av januar la EU-
kommisjonen fram forslaget
til det som har blitt kalt jernba-
nepakke 4. Norge er som flge
av ES-avtalen forpliktet til
flge opp EUs jernbanepakker.
Det som kjennetegner jernba-
nepakke 4 er at den fratar na-
sjonalstatene retten til
utforme sin egen jernbanepoli-
tikk og retten til bestemme
hvordan kollektivtrafikken
skal organiseres. Kort sagt
betyr det at det spiller ingen
rolle hva vi stemmer ved val-
gene i Norge, fordi vi er plagt
fre en markedsliberalistisk
politikk uansett.
I
nnholdet i jernbanepakke 4
er markedsliberalistisk. I til-
legg til en endelig oppdeling
mellom infrastrukturforvalter
og togoperatr, noe som er
gjennomfrt i Norge, krever
EU i dette forslaget at all kom-
mersiell persontogtrafkk kon-
kurranseutsettes og ikke minst
at all persontogtrafikk som i
dag gr p offentlig kjp, leg-
ges ut p anbud. Det er det
siste som vil f strst betyd-
ning i Norge i dag. Om lag 95
% av alle persontog er en del
av offentlig kjp. Staten bru-
ker i dag oppunder 3 milliarder
kroner i offentlig kjp for
drifte persontog. Hvis EU-
kommisjonen fr det som den
vil og ES-avtalen str ved
lag, skal all denne persontra-
fkken ut p anbud, enten nor-
ske myndigheter eller det
norske folket vil eller ikke.
E
Us begrunnelse for jern-
banebakke 4 er angivelig
at dette vil styrke jernbanen og
fre til vekst p jernbanen.
Storbritannia og Sverige bru-
kes av EU-kommisjonen som
eksempler p hvordan ting br
gjres. Veldig mange vil nok
hevde at jernbanens utvikling i
nettopp de to landa heller er
eksempler p hvordan en ikke
skal gjre det.
P
standen om at anbudsut-
settelse frer til at flere
velger toget, kan p ingen
mte dokumenteres. Nr det
blant annet hevdes fra enkelte
hold at anbudsutsettingen av
Gjvikbanen frte til en formi-
dabel trafkkvekst, henger det
sammen med at antall tog p
strekningen kte. Det har i seg
sjl ingenting med anbudsut-
settingen gjre. Nr NSB ved
siste ruteendringen begynte
kjre timestog til Kongsvin-
ger, s har trafkken p Kongs-
vingerbanen naturligvis kt,
uten noe anbud.
J
ernbanepakke 4 er penbart
et politisk tiltak for tvinge
driften av den europeiske jern-
banen inn i et markedslibera-
listisk spor. Hensikten er
overfre offentlige midler som
i dag brukes til persontog til
privat proftt. Dette har ingen-
ting gjre med gi passasje-
rene et bedre og billigere
togtilbud.
B
de Norsk Jern bane-
forbund og Norsk Loko-
motivmannsforbund krever at
regjeringa sier nei til jernbane-
pakke 4, og sier nei til bde
pbud om anbud og en kom-
mersiell konkurranse p det
norske jernbanenettet.
Tidligere trykt som leder i
Lokomotivmands Tidende,
organ for Norsk Lokomotiv-
mannsforbund..
Hva de mener
En stolt krigsminister
Jeg promoterer alltid Kongsberg og norsk forsvarsindustri
med stor stolthet, sa forsvarsminister Anne-Grete Strm-
Erichsen (Ap) da hun var p omvisning p fabrikken til
Kongsberg Defense Systems. Fabrikken produserer blant annet
missilet Naval Strike Missile (NSM) og Joint Strike Missile
(JSM) som skal brukes i F35-fyet. Besket fant sted samtidig
som USA forberedte angrep p Syria.
Kilde: E24 den 4. september 2013.
EUs jernbanepakke IV et
markedsliberalistisk eksperiment
www.revolusjon.no
for bakgrunn og flere analyser
Faglig kommentar
KONKURRANSEUTSETTING? EU forlanger at ogs
persontogtrafikken skal settes ut p anbud. Foto: TR
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 5
Ddssttet for Sdra Cell Tofte
Kapitalen fortsetter sin
industrislakt mens vr
regjering toer sine hender.
E
tter fere mneders spill der kapital
og regjering har gitt inntrykk av at
man var nr ved fnne nye eiere
til Tofte, kom sjokkbeskjeden til nesten
300 ansatte den 1. juli: Fabrikken legges
ned i august.
Dette betyr ikke bare katastrofe for
mange gjeldstynga arbeiderfamilier p
Tofte, det er enda et slag mot norsk skogs-
og papirindustri. Tofte inngr n i ei etter
hvert lang rekke sammen med navn som
Union og Follum.
Papir- og celluloseindustrien blir syste-
matisk avvikla, noe som fr store virknin-
ger ogs for hele skogs- og
tmmerindustrien som fr stadig strre
avsetningsvansker og transportkostnader.
Profitten rr
Tofte blir ikke nedlagt fordi det ikke er
proftt hente. Fabrikken gikk med over-
skudd siste kvartal. Tofte blir nedlagt fordi
proftten ikke er stor nok for eierne.
Fantes det ikke kjpere? Jo visst, og ar-
beiderne blei lenge holdt i nde med for-
hpninger om at nye eiere skulle overta.
Men, som vi har sett fr: Kjperne fnnes,
men kapitalistene vil ikke risikere selge
for billig til potensielle konkurrenter.
Det er i seg sjl et bevis p at produksjo-
nen ved Tofte kan vre lnnsom.
ker produksjonen i Sverige
For de svenske eierne er det mer lnnsomt
produsere i Sve rige, der transportkost-
nadene er lavere og infrastrukturen bedre.
Samme dag som Sdra kunngjr nedleg-
ging p Tofte, gr de ut med pressemel-
ding om at produksjonskapasiteten ved
Sdra Cell Vr skal kes fra dagens 425
000 tonn per r til 700 000 tonn masse per
r.
Snn er kapitalens hykleri og kynisme.
Nringsminister Trond Giske synes det er
trist mens han toer sine hender og kan
skylde p ES-avtalen og kapitalens fri-
het til skalte og valte med arbeidsplas-
ser. Hva som er den praktiske forskjellen
mellom nringspolitikken til Hyre/FrP
og det skalte rdgrnne alternativet, er
ikke godt for arbeidsfolk f ye p.
Stille i drene
LO-ledelsen og de rdgrnne gr stille i
drene, for Tofte demonstrerer tydelig at
regjeringa er et underbruk av kapitalen og
lojalt etterlever ES-avtalen. Ikke akku-
rat en vinnersak i valgkampen. Bedriftens
beslutning om nedlegging samtidig som
ferien str for dra, er ganske sikkert ogs
et trekk for sikre seg i strst mulig grad
mot protestaksjoner og faglig mobilise-
ring.
Jens og Erna representerer forskjellige
kapitalistiske regjeringsalternativer. Det
virkelige skillet gr mellom kapitalismen
som system og sosialismen.
Ingen sikre arbeidsplasser
under kapitalismen
Under kapitalismen eksisterer ingen sikre
arbeidsplasser. Trygge jobber og planmes-
sig industriutvikling til folkets beste er
bare mulig under sosialismen, det vil si
nr arbeiderklassen har tatt statsmakta i
sine egne hender.
Publisert p revolusjon.no 1. juli 2013.
Hurum fabrikker, Tofte.
Foto: Bjoertvedt via Wikimedia Commons.
IMF advarer mot udetonert norsk boligbombe
Det internasjonale pengefondet
(IMF) forsterker tidligere advars-
ler om den norske boligbobla.
Pengefondet forventer et vold-
somt boligkrakk i Norge, melder
Finansavisen.
Bare Canada har mer overpri-
sete boliger enn Norge. Pengefon-
det mener at norske boliger er
overpriset med 40 prosent, mot
mellom 10 og 20 prosent for de
andre nordiske landa.
Ingen andre OECD-land har
strre gjeldsbyrde enn de nor-
diske. Gjennomsnittshusholdnin-
gen i Norge har nr to ganger s
mye i ln som rlig inntekt, mens
danskene ligger enda hyere.
n
GODE TIDER iallfall for
eiendomsmeglerne.
Foto: Sparebank1 / flickr
6 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Innsyn og munnkurv
Kapitalen forlanger innsyn i sosiale medier, men vil ha personvern for streikebrytere
CargoNet og Arbeidsretten
krevde og fikk innsyn i ei
lukket facebookgruppe opp-
rettet av noen lokomotivf-
rere for finne
bevis for brudd
p fredspl i kt en.
Dette pner for en
praksis der klasse-
doms t ol en kan
tmme postkassa til
fagorganiserte som
ankl ages f or
ulovlige aksjo-
ner.
Godsselskapet
CargoNet stevnet
Norsk Lokomotiv-
mannsforbund
(NLF) og LO Stat
inn for Arbeidsret-
ten med pstand om
at forbundet hadde
brutt fredsplikten
ved oppfordre til
eller understtte s-
kalte ulovlige ak-
sj oner bl ant
loko mo tivfrerne.
CargoNet fikk
delvis medhold,
men NLF slapp
betale saksomkost-
ninger. Dommen
var heller ikke en-
stemmig, da to av
dommerne ikke var enige i at
det hadde pgtt en aksjon
fra lokomotivfrernes side.
Domsslutningen av 15.
juli er gjengitt i egen ramme.
Den kjensgjerning at klasse-
domstolen tolker fredsplik-
ten i strengeste mening og i
arbeidskjpernes favr, er
knapt noen nyhet. Men leser
man hele dommen og pre-
missene for den, er det kom-
met inn et nytt moment:
arbeidsgiverne har krevd
og ftt innsyn i meningsut-
vekslinger p sosiale medier
som ikke er drevet i forbun-
dets regi. Det dreier seg kon-
kr e t om e i l ukke t
facebook-gruppe som Car-
goNet med domstolens hjelp
har truet seg til innsyn i.
Begrenset bevisverdi
Det vises i dommens pkt. 38
til at lokomotivfrere p
Facebook-gruppe CN lok-
frer underbygger at mot-
standen mot ekstra/annen
tjeneste har skjedd i forst-
else med hverandre, og at
dette skyldes arbeidsgivers
beslutning. Det er ikke p-
vist individuelle grunner for
den plutselige og brede veg-
ringen mot utvise feksibi-
litet.
Det er dry kost at ar-
beidsgiverne med domstolen
i ryggen kan kreve
innsyn p denne
mten, sjl om Ar-
beidsretten er tvun-
get til medgi at
uttalelser p den
lukkede facebook-
sida har begrenset
verdi som bevis:
85. Det er ogs
andre forhold som
underbygger at det
er tale om en ak-
sjon, herunder utta-
lelser p lukkede
Facebook-grupper,
selv om disse utta-
lelsene har begren-
set verdi som bevis i
den foreliggende
sak.
Her er det fram-
for alt snakk om
prinsipper. Skal ar-
beidskjperne ha
rett til pne posten
til alle medlemmer
av ei fagforening
som anklages for
ha gtt til tariffstri-
dig aksjon? Det er
sjlsagt fullstendig
uakseptabelt, og br vre en
sak som engasjerer alle fag-
lige forbund og miljer. Og
hvor er Datatilsynet?
Streikebrytere
skal ikke navngis
Det er ikke bare lokfrerne
som trues med rettsapparatet
og blir forskt kneblet. Etter
streiken i Widere i mars,
a nkl a ge t Luf t f a r t e ns
Funksjonr forening (LFF)
12 Widere-ansatte for
vre streikebrytere og
navnga dem. Disse 12 ble
satt inn for gjre jobben til
de st r ei kende bak ke-
mannskapene, men n er de
fornrmet og Widere
fremmer erstatningssak.
Man m kunne kalle en
spade for en spade, som
LFF-leder Asbjrn Wikestad
sier. Det er en ny vending
dersom streikebryteri og de
som utfrer det ikke skal
kunne nevnes.
Professor Stein Evju kom-
mer iflge Dagens Nrings-
liv med sin helt spesielle
defnisjon av hva streikebry-
teri er for noe. Han viser til
en utredning fra Arbeids-
rettsrdet der det etter eta-
blert oppfatning ikke vil bli
ansett som streikebryteri
hvis arbeidet er gjort for
ivareta egne interesser og
ikke for sttte en part i
streik
Med en snn defnisjon
har man defnert ordet strei-
kebryter ut av vokabularet.
En streikebryter er jo nett-
opp en som ivaretar egne
interesser p bekostning av
arbeidskolleger som er i
konfikt, men han vil sjelden
vre rlig nok til si at han
dermed sttter bedriften mot
sine kolleger
Hvis LFF skulle bli dmt i
denne saka, er det nok et be-
vis p at borgerklassen
strammer grepet og vil
tvinge fagbevegelsen til full
lydighet og underkastelse
for kapital og stat.
Arbeids giver organi sasjo-
nene og kapitalen har altfor
lenge ftt herje som de vil,
og de tyer strikken litt len-
ger for hver gang.
Det er p hy tid sette
hardt mot hardt.
J. St.
Arbeidsretten har, med dissens,
avsagt dom med slik slutning:
1. Den aksjon som pgr blant
Norsk Lokomotivmannsforbunds
medlemmer knyttet til CargoNet
AS beslutning om endring av sta-
sjoneringsmnster m.v. er tariffstri-
dig og ulovlig.
2. Norsk Lokomotivmannsforbund
har opptrdt tariffstridig og ulovlig
ved ikke ha forskt med de mid-
ler det hadde til rdighet av-
verge aksjonen blant sine
medlemmer.
3. Norsk Lokomotivmannsforbund
og LO Stat plikter med alle tilgjen-
gelige midler bevirke at den ta-
riffstridige og ulovlige aksjonen
opphrer.
4. For vrig frifinnes Norsk Lokomo-
tivmannsforbund.
5. Sakskostnader tilkjennes ikke.
Hele dommen kan leses p
hjemmesidene til Arbeidsretten:
arbeidsretten.no
Faglig kommentar
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 7
Polen som nyliberalt
laboratorium: Faglige
rettigheter skrus hundre r
tilbake i tid.
13. juni avskaffet den polske regjeringa
8-timersdagen, en rettighet som ble vun-
net i 1919. Polen skal bli enda mer kon-
kurransedyktig for kapitalister som
nsker tjene mer gjennom utnytte det
elendige arbeidervernet i landet og de
skandalst lave lnningene.
Den omfattende arbeidslsheten og
elendige lnninger har frt tusenvis av
polske arbeidere i utlendighet, blant annet
til Norge, der de ofte blir grovt utbytta og
tilbudt elendige arbeids forhold.
Polsk arbeidsinnvandring er nrmest
blitt synonymt med sosial dumping. Nr
polske arbeidere likevel velger ske
jobb i Norge, Tyskland, Storbritannia og
andre steder, sier det sitt om de grimme
forholdene i hjemlandet.
Dette angrepet p arbeiderklassen er
knapt omtalt i verdenspressa og har mtt
f protester. Polen har blitt et laborato-
rium for innfring av de verste nyliberale
oppskriftene for demontering av faglige
rettigheter.
ttetimersdagen fjernes ved at en be-
regner gjennomsnittlig antall arbeidsti-
mer p rsbasis og ved innfre feksibel
arbeidstid. Det er samme prinsippet som
NHO nsker skal innfres i Norge. Fr
mtte du ha en viss hviletid mellom skif-
tene og dersom skiftene ble fyttet var det
regne som utenfor normal arbeidstid.
Du hadde da rett til overtidsbetaling.
De nye reglene gjr at bedriftsledelsen
kan plegge folk jobbe mye lengre ar-
beidsdager, s lenge de kutter antall ar-
beidstimer i andre perioder av ret. I
enkelte bransjer og sektorer kan dette bety
lange dager i lengre perioder og s noen
mneder med lediggang, i stedet for sta-
bile arbeidstider. Det er heller ikke klart
hvilke rettigheter midlertidig ansatte vil
ha under denne ordningen. Det som er
klart er at polske arbeidskjpere allerede i
fere r penlyst har trosset eksisterende
rettigheter uten mte srlig motstand.
De feste polske arbeidere er uorgani-
serte og indoktrinerte med nyliberal pro-
paganda. Begge de to store
fag orga nisasjonene det katolske Soli-
dar nosc og den gamle Landsorganisasjo-
nen fra tida til det gamle revisjonistregimet
str i strre eller mindre grad for ei linje
for klassesamarbeid med borgerskapet.
Frst nr de polske arbeiderne overvin-
ner frykten og identifserer sine klassef-
ender, vil disse reaksjonre angrepene
kunne sls tilbake. n
Flere fattige og frre muligheter
Ny forskning fra Statistisk
sentralbyr (SSB) forteller at i
2011 l 22 prosent av alene-
foreldrefamiliene i Norge inn-
t ekt smessi g under EUs
fattigdomsgrense. Det er en
kning p 50 prosent siden
2004. SSBs levekrsunders-
kelse fra 2011, forteller at hele
54 prosent av aleneforeldre
ikke klarer en uforutsett utgift
p 10 000 kroner, 22 prosent
har ikke rd til en ukes ferie og
17 prosent har ikke rd til g
til tannlegen.
Aleneforeldre har en hy-
ere andel med lav utdanning
enn befolkningen generelt og
hele 43 prosent av aleneforel-
dre med lav utdanning var i
2011 i fattigdomsgruppen.
Aleneforeldreforeningen er
svrt bekymret etter at Hyre
og FrP har foresltt kutte
stnadsperioden fra 3 til 1 r.
Dette vil i praksis delegge
hele ordningen.
Vi krever at overgangsst-
naden ikke kuttes, slik at ale-
neforeldre fortsatt skal ha
mulighet til kvalifsere seg
til arbeidslivet og bli i stand til
forsrge seg selv, samtidig
som de har en ndvendig inn-
tekt mens barna er sm.
Stig Rusten,
informasjonsansvarlig i
Aleneforeldreforeningen.
Afshin Osanlous
dd er det iranske
regimets ansvar
Regimet i Den islamske Republikken
har begtt enda en forbrytelse. Afshin
Osanlou, fagforeningsmann og poli-
tisk fange i det beryktede Rajaei
Shahr-fengselet, dde i juni 2013
Regimet kunngjorde ddsfallet 22.
juni 2013 og psto at det skyldtes
hjerteinfarkt. Iflge familien og med-
fanger hadde han ikke hatt hjertepro-
blemer. Sykepleierne p sykehuset sa
at han hadde ddd lenge fr han ble
brakt dit.
Den 42 r gamle bussjfren Af-
shin Osanlou be arrestert i 2009 p
grunn av sitt fagforeningsarbeid. Han
ble brakt til Evin-fengselet, der han
ble utsatt for hard fysisk og psykisk
tortur. Han ble anklaget for sammen-
svergelse og for ha handlet mot
nasjonal sikkerhet, og dmt til fem
r i fengsel.
Hans bror Mansour, tidligere om-
talt i Revolusjon, var en av stifterne
av bussarbeiderforeninga Vahed. Han
lever n i eksil.
Polen avskaffer 8-timersdagen
8 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Kvinnelig verneplikt handler
verken om likestilling eller
forsvar av Norge, men
om styrke musklene til
norske kapitalinteresser
internasjonalt i aktivt ledtog
med USA og NATO.
Av Jan R. Steinholt
J
ubelen str i taket fra Rdt og SV til
FrP, for ikke snakke om i Forsvaret.
Fredag den 14. juni 2013, tre dager
etter markeringa av hundrersjubileet for
kvinners stemmerett, banket Stortinget lo-
ven om skalt kjnnsnytral verneplikt
igjennom.
Ungdomsorganisasjoner fra FrPU til
RU har siden 2008 sammen med Forsva-
ret drevet aktiv lobbyvirksomhet for f
moderpartiene til g inn for kvinnelig
verneplikt. Allerede i 2007 utnevnte RU
krigsministeren til Ukas helt og ga henne
Rd Ungdoms fulle sttte i kampen for
likestilt verneplikt!
Kampanjen har lyktes til fulle. P
landsmte etter landsmte denne vren
har SV, Ap, Hyre, Venstre og FrP vedtatt
sttte til denne kvinnesaken. Utenriks-
minister Barth Eide storkoser seg og ler
selvflgelig hele veien til Brussel, der han
kan overbringe den glade nyheten.
Vedtaket omfavnes som feminisme, li-
kestilling og kvinnefrigjring par excel-
lence. Dette er dobbelt hykleri og
likestilling snudd p hodet.
Alminnelig verneplikt som omfatter
hele befolkningen, menn som kvinner, er
absolutt foretrekke framfor en profesjo-
nell, vervet hr. Men vernepliktsforsvaret
i Norge er i praksis allerede likvidert.
Nedbygginga startet under forsvarsminis-
ter Kosmo i 1996, og bakgrunnen var at
man allerede da inns behovet for en om-
vurdering i lys av de utfordringer som
bruk av norske styrker i operasjoner uten-
for landets grenser innebrer.
Nedbygging av vernepliktshren har
gtt hnd i hnd med omlegging fra et
land- og sjforsvar til en angrepshr
skreddersydd for utenlandsoperasjoner
la Libya. Den allmenne verneplikten poli-
tikerne snakker om er historie. Det de
snakker om er i virkeligheten en utpluk-
kingsplikt, plikt til g i NATOs krigstje-
neste dersom du blir vurdert som
kvalifsert og motivert.
Det eksisterer i 2013 ingen virkelig
verneplikt for menn. Bare en tredjedel av
den mannlige befolkningen avtjener ver-
neplikten. Den som ikke vil og er moti-
vert, siles ut ved sesjon. Enda frre
kvinner vil bli funnet verdige.
Stoltenberg-regjeringa gikk i 2008 inn
for sesjonsplikt ogs for jentene, nettopp
for kunne foreta en tilsvarende utsiling.
Problemet med denne lsninga, sett med
Forsvarets og NATOs yne, var at kvin-
nene som ble silt ut som verdige og bruk-
bare for NATOs forml fremdeles kunne
si nei. Og det har 92 prosent av dem gjort.
Som Torild Skard fra Norsk Kvinne-
saksforening skreiv i Dagsavisen 4. april:
Forsvaret har lenge drevet mlbevisst
jakt p kvinner. Det er satt i gang en bred
innsats for f fere med i det militre
med endring av regler, kampanjer, skole-
ring og innkalling til sesjon. Mlet er n
20 prosent kvinner. Men man har bare
ndd tte prosent, s det fremmes krav om
tvungen verneplikt for kvinner.
Dette problemet har n Stortinget lst,
med hysterisk bifall fra stort sett hele
venstresida.
Sakens kjerne er at Forsvaret og NATO
vil ha profesjonelle soldater som lystrer
minste vink, og da vil de velge ut de som
er fysisk og mentalt best skikka og let-
test manipulerbare til sendes p imperia-
listiske utenlandsoppdrag. Kjnnet er
irrelevant. Det handler overhodet ikke om
likestilling, men om doble utvalget.
Norge flger her i Israels fotspor, en av f
imperialiststater som har kvinnelig verne-
plikt.
Derfor er loven om kvinnelig verne-
plikt i sitt innhold reaksjonr, uansett
hvor mye den serveres med fraser om li-
kestilling, og uansett hvor mye den om-
favnes av en eksepsjonelt naiv
venstreside, som har latt seg rundlure av
snikksnakk og hedersord av typen likestil-
ling og feminisme. n
Forsvarets glansede
propagandaorgan Innsats blir
distribuert til de fleste husstander.
Lov om
kvinnelig verneplikt
likestilling p vrangen
Str du st ved din rde fane, eller tusler du rundt i tvil?
Kommunistisk plattform jobber for gjenreise et kommunistisk parti i Norge. Vi mener at
uten kommunistisk ledelse blir all motstand som fres mot krisepolitikken og det
kapitalistiske systemet aldri mer enn nlestikk.
Vi tilbyr studiesirkler og et milj for utvikle kommunister og
revolusjonre. Vil du ha en prat med noen fra KPML?
Send en e-post til kontakt@kpml eller ring 52 98 32 45
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 9
Dimitrov er mer aktuell enn noen gang!
Kommunistisk plattform og
Forlaget Revolusjon utgir
denne hsten beretninga
som Georgi Dimitrov holdt
p Kominterns bermte 7.
kongress i 1935.
Hvorfor utgi ei tti r gammel bok p
nytt? Vi retter sprsmlet til Dagbjrn
Skipnes, talsperson for KPml.
Helt enkelt fordi
problemstillingene Di-
mitrov reiser er opp-
siktsvekkende
aktuelle, sier Dag-
bjrn. Det kapitalis-
tiske Europa er i sin
alvorligste kono-
miske krise og depresjon siden krakket i
1929. Massearbeidslshet, lnnsnedslag
og elendighet er det vi opplever n som
da. Arbeiderbevegelsen er delvis lammet
av rtier med sosialdemokratisk klasse-
samarbeidspolitikk, de sosiale og demo-
kratiske rettighetene trampes ned og
fascistene er p banen igjen. Imperialis-
tiske kriger forerer n som p 1930-tallet,
og der stormaktene braker sammen er det
fare for verdenskrig. Dimitrov holdt sin
tale i en lignende situasjon, og hele hans
fokus var p hvordan arbeiderklassen og
folkets breie lag m mte en situasjon der
krise, fascisme og krig truer.
Men Norge har unnsluppet krisa?
Utslagene av krisa er forelpig mode-
rate i Norge. Men krisetegnene er tydelige
nok her ogs. Vi har hundre tusen arbeids-
lse og et boligmarked som ruinerer folk.
Ta et annet stikkord: Utya. Valgkampen
som ligger bak oss var totalt blottet for
sprsmlet om rasisme og fascismens
framvekst. Etter det frste riksvalget etter
22. juli str vi i en situasjon der FrP anta-
kelig blir regjeringspartner. Og hva med
krigspolitikken? Det er bare to r siden
Norge slapp 600 bomber over det libyske
folket, og det er langt ifra utelukket at vi
kan bli dratt inn i en intervensjonskrig
mot Syria.
Hva vil skje med fagbevegelsen med
ei Hyre-regjering. Tror du p noen utvik-
ling av enhetsfronten her?
Ap vil utvilsomt utnytte et hyrere-
gime til forske styrke grepet om LO
igjen, men Ap-lojaliteten er alvorlig svek-
ket de siste tte ra. Ap-ledelsen vil med
alle midler prve f LO til fortsette
med klassesamarbeidspolitikken uansett
regjering. Hyre og Frp pleier ogs
komme med pne verbale angrep p fag-
bevegelsen slik at tonen skjerpes, s ta-
riffoppgjrene kan nok bli litt tffere.
Men dette er ikke det viktigste, det er mer
en tilslring. Arbeiderklassens rettigheter
er over lang tid blitt svekket uavhengig av
regjeringskonstellasjon. Denne svekkel-
sen vil fortsette inntil det punktet der en
samla arbeiderklasse reiser motstand. Den
dagen vi fr en generalstreik f.eks. for ta
tilbake pensjonsrettighetene som gikk
tapt, kan vi snakke om realiseringen av en
ny enhetsfront. Dit er det nok et stykke
igjen, enhetsfronten m utvikles. Og her
har kommunister og alle klassebevisste
arbeidere en viktig rolle spille.
Tror du valgresultatet vil fre til noen
form for politisk nyorientering?
Det er allerede tegn til det. Vi skal
gjre det vi kan for bidra. Et kraftig
styrka Hyre i spann med FrP og Venstre
vil bety enda mer reaksjonr politikk,
enda mer EU-tilpasning, mer aggressiv
krigsretorikk, enda fere angrep p rettig-
hetene til arbeidsfolk. Angrepene vil bli
tydeligere uttalt og dermed kan det bli let-
tere mobilisere motstand. Et eksempel
er den kende motstanden mot ES.
Ap og SV vil n innta rolla som oppo-
sisjon og prve hanke inn den tapte til-
liten blant velgerne og grunnplanet sitt.
Ledelsen i disse partiene vil forske
sluse den folkelige motstanden som hy-
reoffensiven skaper, inn i ufarlige baner.
Dermed fortsetter den evige runddansen,
motstanden blir kanalisert inn i systemlo-
jale partier og handlingslammelsen tiltar.
Enda farligere er at fascistiske krefter kan
utnytte en snn utvikling til sine forml.
Det var dette KPml satte fokus p foran
valget. Det som trengs er et folkelig, radi-
kalt alternativ som kan gi hp om virkelig
systemforandring. Vi tror det er mulig
utvikle nye og slagkraftige folkelige alli-
anser, men det m bety et brudd med le-
delsen i de gamle systempartiene.
Dere snakker ogs om muligheten for
en brei folkefront. Finnes det grunnlag for
det?
Fronter og folkelige bevegelser som
omfatter fere klasser og lag fnnes alle-
rede, men de er spredt p ulike felter. Det
gjelder fnne de viktigste fellesnevnerne
for f EU-motstandere, miljbevegelse,
venstrekrefter i fagbevegelsen osv. til
trekke i samme retning mot noen felles
ml.
Kan du gi eksempler p snne ml?
Noen stikkord kan vre: Kamp mot
liberalisering og privatisering. Gratis
sjukehus styrt av staten. Si opp ES-avta-
len og Schengensamarbeidet. Styrking av
faglige rettigheter og arbeidsmilj. For-
svar av demokratiske rettigheter mot
overvkings- og avlyttingssamfunnet.
Selg aksjene i oljefondet og ta tilbake
norsk industri. Ingen norsk deltakelse i
militre angrep p andre land. La olja i
nordomrdene ligge til den kan hentes ut
p forsvarlig mte av kommende genera-
sjoner. Disse enkle parolene er det bred
folkelig sttte til, selv om motstanden p
Stortinget er nrmest total.
Jeg anbefaler alle som er interesserte i
disse sprsmla bestille og studere boka
Folkefront mot krise, krig og fascisme.
Den inneholder ogs et innledende kapit-
tel med aktuelle problemstillinger om
hvordan utvikle enhets- og folkefronten
under dagens forhold, og srlig om kom-
munistenes rolle i dette arbeidet. n
Boka kan du bestille fra KPml, fra
Forlaget Revolusjon eller direkte fra
blurb.com. Prisen om du bestiller over
nettet er under kr 100,- ( 11).
Frakt kommer i tillegg.
Nyutgivelse: Dimitrovs tale med
forord fra forlaget og KPml.
10 Arbeid og kapital Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Hyre vil fortsette der Ap
slapp for omgjre restene
av velferdsstaten til et
nyliberalt auksjonshus.
Av Jan R. Steinholt
E
i ny ultra-hyreregjering etter rets
Stortingsvalg vil ganske sikkert
forsere nedbygginga av velferden,
men dette er en prosess som har pgtt i
fere tir under skiftende regjeringer.
Arbeiderpartiet lar aldri en anled-
ning g fra seg til pberope seg forel-
dreretten til velferdsstaten. Men
dagens sosialdemokrati synes sitt eget
avkom er blitt for dyr f p og vil ef-
fektivisere (og kutte pensjoner). Det
samme mener Hyre, som ikke bare vil
modernisere, men ogs utfordre mo-
dellen slik at den blir brekraftig.
Hva er s denne norske modellen?
For det frste er den vel s mye nor-
disk som den er norsk. Typiske kjenne-
tegn har vrt en skattefinansiert
velferdsstat; noenlunde sikre trygder
og pensjoner og andre sosiale ytelser;
en betydelig offentlig sektor med sikre
arbeidsplasser; utvikling av norskba-
sert industriproduksjon som skulle
sikre norske arbeidsplasser, ofte gjen-
nom tunge statlige investeringer; tre-
partssamarbeid mellom fagbevegelse,
stat og kapital som sikrer arbeidsfred;
relativt lave inntektsforskjeller sett i
global mlestokk; gratis helse og utdan-
ning; forholdsvis lav arbeidslshet; re-
gelmessige sosiale velferdsreformer.
Andre sider ved den nordiske model-
len har vrt en lite aggressiv utenriks-
politikk (Nato-medlemskapet til tross),
stor bistandsvilje og nske om spille en
rolle som uavhengig megler i interna-
sjonal politikk.
Ingen med synet intakt kan vre i
tvil om at denne modellen er sterkt ska-
deskutt, ikke bare i Moderatarnas Sve-
rige og i de danske velferdsruinene
etter Fogh Rasmussen (n NATO-sjef),
men ogs i det styrtrike Olje-Norge. Po-
litisk styring er erstattet av rammebud-
sjetter, konsulentutredninger og
foretaksmodeller. Tidligere statsbedrif-
ter (Statoil, Telenor osv.) er hel- eller
delprivatiserte. Reformer er erstattet
av deformer. Pensjonene har ikke vrt
mer usikre siden Folketrygden s da-
gens lys. De sosiale inntektsforskjellene
ker i rekordfart. Arbeidslsheten er
strre enn under forrige Hyre-regje-
ring, Ap (og LO) snakker stadig sjeld-
nere om full sysselsetting som Jobb
nummer 1. Norge leder an i europeisk
militr opprustning og utenrikspolitik-
ken er blitt srdeles aggressiv.
Hvem skal vre auksjonarius?
Nr Civita, Hyre og FrP angriper restene
av denne norske modellen er det fordi de
mener at de nyliberale endringene ikke
gr fort nok.
Det kongelige norske Arbeiderparti
har sttt i spissen for implementere
Thatcher-politikken i norsk utgave,
ikke Hyre. Da Norge ble kuppet inn i
ES i 1992, var det Gro Harlem Brundt-
land og Ap sitt verk. Det var Jens Stol-
tenbergs frste regjering som virkelig
satte fart i privatiseringa av Statoil, Te-
lenor og s videre. De gamle forkjem-
perne for statskapitalismen som Arve
Johnsen, Finn Lied og Haakon Lie s
hvor det bar for Ap-prosjektet, og pro-
testerte hylytt til siste ndedrett. Uten
at det hjalp.
I motsetning til Hyre og NHO innser
Ap-ledelsen ndvendigheten av opp-
rettholde illusjonen om at klassekom-
promisset mellom arbeid og kapital
fremdeles lever i beste velgende. Dette
er ndvendig for sukre de stadig
strre dosene med nyliberal medisin
som folket tvangsfres med. Men det er
ogs ren sosialdemokratisk overlevel-
sesstrategi for Ap sin del. For holde
seg inne med en stadig mer frustrert
fagbevegelse, har Ap i samarbeid med
SV/Sp satt p privatiseringsbremsene.
Men bare litt. Trond Giske mtte gruble
litt om skipsreder John Fredriksen eller
andre skulle f sluke statseide Cermaq
helt eller delvis, mens olje- og energi-
minister Ola Borten Moe (Sp) lar ar-
beidsplasser og klima g lukt til helvete
s lenge det gir det delprivatiserte Sta-
toil maksimalprofitt. Og nr privat eller
utenlandsk storkapital finner at de vil
legge ned lnnsomme nkkelbedrifter
som for eksempel Tofte Sdra Cell,
toer rdgrnne ministre sine hender og
viser til ES-avtalen og privatkapita-
lens ubeskrne styringsrett.
Den bitre sannhet er at den norske
modell er forvandlet mer og mer til en
norsk auksjon, der det ikke er grenser
for hva som kan avhendes. Suverenite-
ten, Forsvaret og vpenindustrien er
solgt ut til USA, lovgivningen til EU,
energien til Europa og offentlig sektor
til en hrskare av private tilbydere og
konsulenter. Det Ap, Hyre og FrP kran-
gler om er ikke om auksjonen skal opp-
hre, men hvem som skal f vre
auksjonarius de neste fire r.
Den som tror at disse aktrene skal
sikre velferden for deg og dine, gjr
klokt i tro om igjen. Det handler ikke
om trygge velferdsstaten, knapt nok
om redde restene.
Ap som surrogatmor
Arbeiderpartiets historiske rolle var
vre surrogatmor for kapitalen ved le-
vere en statskapitalistisk bastard som var i
stand til ta rotta p den rde og revolu-
sjonre valpen som fekket tenner og truet
med skremme borgerskapet fra borde.
Gjennom velferdsreformer og en sosial-
demokratisk kontrollert fagbevegelse fkk
arbeiderklassen noen goder, mens kapita-
len fkk hy produktivitet og frre streike-
dgn enn klassefellene i andre land.
Sosialismen ble overfor arbeiderne
for syns skyld holdt i hevd som en fjern
framtidsvisjon, mens klassesamarbei-
det gjorde sosialdemokratiet stadig
mer stuevarme i borgerskapets inner-
ste kretser. Paradokset er at den nor-
diske modellens ukjente faddere
egentlig er kommunistene og det sovje-
tiske eksemplet, for uten den revolusjo-
nre og kommunistiske trusselen
fr og etter 2. verdenskrig ville borger-
skapet ikke hatt bruk for Arbeiderpar-
tiets reformisme og den norske
kapitalismen med et menneskelig an-
sikt ville neppe ha sett dagens lys.
Det er ingen tvil om at denne sosial-
demokratiske liksom-sosialismen
var en suksess i siste halvdel av forrige
rhundre. Arbeiderpartiet (som sos-
sarna i Sverige) leverte varene. Selvsagt
mest til kapitalen, men klokelig ogs
noen solide kjttstykker til arbeidsfolk.
Det sikret solide stemmetall ved val-
gene.
Hva n med den norske modellen?
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Arbeid og kapital 11
Kapitalen var srlig fornyd med at
Arbeiderpartiet ikke bare klarte
mobbe kommunistene til taushet, men
ogs manvrerte Norge inn i Nato. Da
Norge skulle sluses inn i EEC og EU p
samme mte, gikk det imidlertid ikke s
bra. Gjennom EEC-kampen sto Ap
pent fram som kapitalens lpegutt, og
tillitsbndene til folket brast med et
smell. De brast en gang til i 1994. Og det
var den spede begynnelsen p slutten
for den norske modellen.
En historisk unntaksperiode er forbi
De reformistiske klassesamarbeidspo-
litikernes evige dilemma er at jo mer
sosialdemokratiets ledere klarer ny-
tralisere den rde fare, dess mindre
bruk har borgerskapet for sosialdemo-
kratiet og dets reformpolitikk. N ser vi
at kapitalen retter angrepene direkte
mot fagbevegelsen og elementre fag-
lige rettigheter som sdan.
Stadig flere sosialdemokrater, ikke
minst faglige tillitsvalgte, ser at ogs de
n str midt i skuddlinja for kapitalens
offensiv, og har begynt revurdere sine
gamle standpunkter. Men det holder
ikke at de kritiserer de nyliberale f-
rerne i Arbeiderpartiet. Det m nok
kraftigere lut til.
Klassesamarbeidspolitikken som har
rdet grunnen i Norge i et par genera-
sjoner bygde p at kapitalen s seg tjent
med gi innrmmelser til gjengjeld for
klassefred. Ap-ledelsen har vrt garan-
tisten. Samtidig som NHO og Virke
fremdeles forsvarer denne pakten utad,
s nekter de i praksis etterleve sin del
av avtalen. Kapitalen vil ikke lenger gi
innrmmelser av betydning. Tvert om
prver de ta tilbake det som allerede
er gitt. Vpenhvilen gjelder bare for LO
sin del, mens NHO driver sabotasjevirk-
somhet og kommandoraid bak fagbeve-
gelsens linjer.
Klassesamarbeidspolitikken er i ferd
med spille fallitt. Hvor lenge vil Ap
lykkes med holde LO p linja for klas-
sesamarbeid og arbeidsfred? Hvor
lenge godtar de fagorganiserte en
fredsplikt som hindrer dem i sl til-
bake nr klassefienden hundser, slr og
trakasserer dem?
Den sosialdemokratiske velferdsmo-
dellen vi kjente i forrige hundrer var
mulig i en historisk unntaksperiode
som ikke kommer tilbake. Nostalgiske
drmmer om vende tilbake til den so-
sialdemokratiske velferdsstaten kan
vre ste nok. Men vr forberedt p
sjokk nr du vkner opp til virkelighe-
ten.
Det hjelper penbart ikke at den nor-
ske staten er styrtrik. De siste par tir
har fagbevegelsen i all hovedsak mttet
fre en defensiv kamp mot forverringer
og uthuling av den norske modellen, og
den har tapt mange slag. Dette er situa-
sjonen allerede fr virkningene av den
europeiske krisa har rammet norsk
konomi med full tyngde.
Perspektivet for arbeidsfolk m vre
gjenreise velferden innenfor en trygg mo-
dell. En slik modell bygd for framtida kan
ikke sameksistere med kapitalismen, den
er ulselig forbundet med en sosialistisk
plankonomi og arbeidernes egen stats-
makt. Dette kan vre lurt ta inn over
seg, bde for sosialdemokrater og opposi-
sjonelle i fagbevegelsen.
Bde LO og de feste forbundene har til
kapitalens tilfredshet helt sluttet snakke
om sosialisme. De har glemt Marx ord
om at en fagbevegelse som ikke ogs
kjemper for avskaffe kapitalismen som
samfunnssystem ikke er verdt navnet.
Den som ikke vil kjempe for sosia-
lisme, br i det lange lp oppgi hpet om
en velferdsstat. n
Se ogs leder side 3.
ERNA SOLBERG, NY STATSMINISTER. Pressefoto fra Hyre. CF-Wesenberg@kolonihaven.no
12 Militarisering og krig Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Hvorfor fordmmer ikke Norge krigshandlingene mot Syria?
Sprsml fra Dagbjrn Skipnes, talsperson for KPml, i pent
brev til Utenriksdepartementet av 11. mai 2013.
For andre gang tier Norge etter at Israel
har begtt ensidige og ulovlige krigshand-
linger mot Syria. Ved sin taushet aksepte-
rer norsk UD penbare brudd p
folkeretten, skrev KPml blant annet.
Bruk av stridsgass er i strid med Ge-
nevekonvensjonen og er uakseptabelt i
enhver situasjon. Det er dokumentert av
FN at nervegassen sarin nylig er blitt
brukt i Syria. FN-observatren Carla del
Ponte uttalte sndag 4. mai at det er opp-
rrerne i Syria som str bak denne forbry-
telsen, mens andre har hevdet ubegrunnet
at det er Assad-regimet som str bak.
Kommunistisk Plattform (KPml) for-
venter at UD gir det norske folk en offent-
lig forklaring p hvorfor brudd p
internasjonale konvensjoner ikke fordm-
mes konsekvent uansett hvilken side i in-
ternasjonale konflikter som begr
alvorlige brudd p folkeretten.
I et omfattende svar fra UD datert 26.
juni (se faksimile) overser UD sprsmlet
relatert til Israel, men skriver blant annet
at Norge har ved fere anledninger sagt
at det ikke er noen militr lsning pa
denne konfikten [i Syria Red.] og ved-
gr at Borgerkrigen har allerede karakter
av en proxy-krig mellom regionale og an-
dre stater. Avslutningsvis heter det at
Norge er ogs svrt bekymret for ten-
densene til spredning av konfikten regi-
onalt, og ser med stor uro p fere
eksempler p krenking av grensene rundt
Syria. Norge forventer at alle involverte,
bde konfiktens parter og landene
rundt, opptrer i samsvar med folkeret-
ten. n
Brevet fra KPml og svaret fra UD
kan leses i sin helhet p kpml.no
Stans krigshisserne!
USA og Natos globale agenda gr ut p at alle andre stater m velge mellom total
underkastelse for markedskonomiens vestlige verdier eller utslettelse.
Jugoslavia, Afghanistan, Irak, Libya og
Syria er noen av resultatene s langt.
Siden 1999 har Nato stadig omdef-
nert sin strategi. Trylleformularet Re-
sponsibility to protect legitimerer
massemord og regimeendring. Slik
kunne ogs Norge humant slippe nesten
600 ddbringende bomber over for-
svarslse libyere i 2011.
Norge er blitt en stadig mer aktiv
krigsaktr for Nato. Men det norske fol-
ket blir holdt i strst mulig uvitenhet, og
militre aktiviteter er omgitt av hem-
melighetskremmeri. I den grad krigf-
ringa nevnes, er det i form av
postmoderne nytale der bombing er
skarpe oppdrag, krig er engasje-
ment, sivile ml blir tatt ut gjennom
feige droneangrep. All virkelig politisk
debatt omkring dette blir feid under tep-
pet. Krigsmotstandere og journalister
(selv i systemlojale medier som VG el-
ler Dagbladet) som prver avdekke
hva som skjer, settes under overvking
av PST eller E-bataljonen. Dette skjer i
et land som ynder kalle seg verdens
beste demokrati.
Sentrale politikere i alt fra FrP til SV
str fjellsttt bak Nato-linja. Bde av
nesegrus lojalitet overfor USA, men
ogs fordi det er i de norske monopole-
nes egeninteresse. Norsk imperialisme
lukter proftt overalt hvor sosiale opprr
eller borgerkrig framprovosert av im-
perialistene eller ei kan gi pskudd for
fredsopprettende og humane Nato-
bomber, fredsmekling eller demokrati-
prosjekter. Gjerne alt p en gang. Siste
akt er nr hyenefokken av norske n-
ringslivdelegasjoner slippes ls p et
nyskapt marked. Troskap mot USA sik-
rer at norske monopoler er blant de fr-
ste til matfatet.
Etter de siste dokumenterte avslrin-
gene av hva norske F-16 fy faktisk
foretok seg over Libya, hinsides FN-
mandatet om fyforbudssone, er det le-
vert inn anmeldelse for krigsforbrytelser
mot fere ministre og militre ledere.
Ogs om dette har det vrt redvende
taust i mediene. Krigsforbrytere som
Bondevik, Krohn Devold, Stre, Stol-
tenberg og et samla norsk storting har
erfart at de alltid slipper unna.
Norge er blitt en rverstat som truer
stadig fere av verdens folk, i tett alli-
anse med USA og Nato. Vi ser allerede
at denne politikken samtidig truer norsk
demokrati og vre egne rettigheter.
KPml oppfordrer alle fredsvenner,
krigsmotstandere og demokratisk inn-
stilte mennesker til kreve at de ansvar-
lige for den norske krigs- og
utenrikspolitikken stilles til ansvar.
Reis protest og motstand i fagfore-
ninger, p skoler, arbeidsplasser og i or-
ganisasjonslivet. I solidaritet med
verdens folk m vi slss mot den norske
krigspolitikken uansett hvor mange
fredsfraser den blir pakket inn i. Kam-
pen mot militarisering og krig er ogs
en kamp til forsvar for vr egen velferd
og vre demokratiske rettigheter.
Uttalelse fra landsmtet i Kommu-
nistisk plattform, april 2013.
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Militarisering og krig 13
Det som s ut til bli en
reprise p krigen mot Irak
i 2003, er forelpig satt p
vent. Men krigsmotstandere
m ikke la seg lure: USA
og Vesten venter bare p et
pskudd p g til krig.
E
rfaringene fra Irak-krigen og krigs-
forbryterne George W. Bush og
Tony Blair er tross alt ikke glemt.
Krigsmotstanden i USA, Storbritannia og
Frankrike dela det planlagte krigsscena-
rioet som president Obama og den britiske
statsminister David Cameron hadde lagt
opp til de frste dagene i september, sam-
tidig som deres trofaste alliansepartner
Australia overtok formannsskapet i FNs
Sikkerhetsrd etter det mer uplitelige Ar-
gentina.
Russisk diplomati
Frst gikk Cameron p et ydmykende
nederlag i det britiske Underhuset, som
gjorde en felles angloamerikansk blitz-
krieg politisk umulig. Siden ble Obama
usikker p flgene av et angrep uten frst
g til Kongressen, og satte angrepet p
vent. Dernest sleivet utenriksminister
John Kerry 9. september da han sa at Syria
kunne unng et angrep dersom de i lpet
av ei uke oppga sine kjemiske vpen, fr
han la til at det jo umulig ville skje med et
uplitelig regime som det syriske. Russ-
lands utenriksminister Sergej Lavrov
nlte ikke et sekund med gripe det diplo-
matiske initiativet, og tilsluttet seg for-
slaget fra Kerry om sette Syrias
kjemiske vpen under internasjonalt over-
oppsyn. Dermed var USA satt sjakk matt
p den diplomatiske arena.
Allerede 12. september hadde Syria un-
dertegnet FNs Kjemivpenkonvensjon.
Assad-regimet vil trolig raskt ratifsere
avtalen. Det har aldri nabostaten Israel
gjort, uten at det internasjonale sam-
funn av den grunn legger press p sio-
nistregimet.
Angrepskrigen ser med dette ut til
vre avlyst i denne omgangen, eller i det
minste satt p vent. Men det er ingen
grunn for krigsmotstandere og fredsakti-
vister til senke beredskapen. Den vest-
lige imperialismen har helt klare og
bestemte ambisjoner nr det gjelder
knekke Syria. Disse ambisjonene er for
det meste helt sammenfallende med inter-
essene til Israel. Det dreier seg om
temme palestinerne og gjre opp med
Hizbollah i Libanon, og det dreier seg om
rydde veien for et storstilt oppgjr med
Iran. Den syriske ntta m derfor knek-
kes dersom vestmaktene skal sikre sitt to-
tale hegemoni i Midtsten og rundt
Middelhavet.
Men ntta viser seg vre hard. Impe-
rialistenes hp var frst utnytte den ara-
biske vren til undergrave regimet i
Damaskus. Det skjedde frst i det skjulte,
med vpenleveranser til deler av opposi-
sjonen og spredte bombeangrep og sabo-
tasjeaksjoner for framprovosere brutale
mottiltak fra regimets side. Parallelt ble
Den frie syriske hr og Det syriske nasjo-
nalrdet opprettet p instruks fra Syrias
venner (der ogs Norge har bidratt), i tett
samarbeid med regionale stater som Tyr-
kia, Qatar og Saudi-Arabia. De politiske
lederne av denne opposisjonen har vrt
fgurer utpekt p omgang av USA, Saudi-
Arabia og Qatar. Med Tyrkia og Jordan
som sluser og bakland har tusenvis av is-
lamistiske leiesoldater blitt sendt til Syria
for utkjempe hellig krig, mange av
dem fra NATOs alliansepartnere fra kri-
gen mot Gaddaf i Libya, men ogs tusen-
talls fra Marokko, Afghanistan og andre
land.
Ut med Broskapet,
inn med al Qaida?
Den amerikanske strategien for regime-
skifter og destabilisering i hele regionen
har sttt p problemer underveis, ettersom
de via Saudi-Arabia og Qatar har forskt
balansere gruppene knyttet til al-Qaida
med Det muslimske brorskapet og dets
avleggere i forskjellige arabiske land.
Men som sommerens militrkupp mot
president Morsi i Egypt demonstrerte til
overml, er Brorskapet ute av imperialis-
mens varmestue og er satt ettertrykkelig
p plass. Det samme gjelder brorskapets
hovedsponsor, Qatar, det eneste arabiske
landet som deltok i bombinga av Libya.
De forente arabiske emirater gjennom-
frte i sommer en omfattende utrenskning
blant Brorskapets anfrere i landet. Det
skjedde dagen fr militrkuppet i Kairo.
Tre dager seinere ble Brorskapets og Qa-
tars folk i den syriske Nasjonalkoalisjo-
nen, blant annet statsminister Ghassan
Hitto, kastet ut og erstattet med ledere
som lystrer Saudi-Arabia og USA direkte,
som Ahmed Assi al-Jarba. N innrmmer
USA pent at CIA forsyner opprrerne di-
rekte med vpen, og mlet er naturligvis
bygge opp styrke til en strre motoffensiv
mot regjeringshren som i mange mne-
der har vrt p offensiven.
Det problematiske paradokset for
Obama er hvordan det amerikanske folket
skal forklares at USA og Vesten slss side
om side med al-Qaida i Syria alts med
den offsielle hovedfende som brukes
som begrunnelse for den evigvarende
krigen mot terror. Eller hvorfor Vesten
aktivt hjelper salafstene med slakte ned
den kristne minoriteten i Syria, som m
ske vern hos det alawitt-dominerte regi-
met til Bashar al-Assad.
Venter p et pskudd
Ingen m tro at USA og Obama har til
hensikt svelge den diplomatiske og poli-
tiske ydmykelsen i Syria-sprsmlet. P
et eller annet tidspunkt og p et eller annet
vis vil det bli funnet eller regissert et
nytt pskudd for straffe Assad-regimet
for reelle eller psttte krigsforbrytelser.
Det vil skje uansett om Damaskus etterle-
ver en avtale om avhende sine kjemiske
vpenlagre til punkt og prikke. Ved
framprovosere et syrisk angrep mot Tyr-
kia, vil USA ogs kunne trekke inn hele
NATO gjennom aktivering av artikkel 5 i
Atlanterhavspakten. Da vil ogs Norge
vre forpliktet til komme sin NATO-
allierte militrt til unnsetning.
Det er i virkeligheten ikke en egentlig
borgerkrig som pgr i Syria, men snarere
en intervensjonskrig der en rekke frem-
mede stater trekker i trdene. Det syriske
folket kjemper i en uhyre trengt situasjon,
der det som startet som et opprr mot
Assad i dag dreier seg om forsvare lan-
dets suverenitet og eliminere utenlandsk
innblanding. n
En uhellig krig mot Syria
14 Militarisering og krig Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
USA ser deg overalt
I rekka av overvakings-
skandaler og storebror ser
deg-scenarier er det ingen
som i vr tid overgr USA.
Av Stig Brustad
I
juni vart overvakingssystemet Prism
kjend via ein varslar ved namn Ed-
ward Snowden. Snowden har bak-
grunn som tidlegare tilsett hj ein
kontraktr som har hatt oppdrag for den
amerikanske signaletteretningstenesta
National Security Agency (NSA).
Avslringane som Snowden kom med
vekte srs stor oppsikt d det synte seg at
amerikanske, men g diverse andre lands
etterretningstenester, hadde direkte til-
gang til all slags elektronisk sendt og la-
gra informasjon. Prism er eit elektronisk
overvakingsprogram for internett som har
tilgang til alle typer av nettrafkk, og som
analyserar og lagrar denne informasjonen.
Amerikanske styresmakter ved NSA har
ved hjelp av Prism tilgang til alle tenester
levert av Google, Facebook, Microsoft,
Yahoo, Apple, AOL, YouTube, PalTalk og
Skype og dimed til alle typar av kom-
munikasjon og informasjon som samtlege
brukarar av desse leverandrane sendar
og lagrar.
Amerikanske styresmakter har skaffa
seg denne tilgangen via direkte avtaler
med desse produsentane og tenesteleve-
randrane, eller ved at desse har etablert
bakdrer i systema sine som NSA har ftt
tilgang til.
Tett angloamerikansk samspel
Det vart vidare kjent at den britiske signal-
etteretningstenesta Government Commu-
nications Headquarters (GCHQ) var ein
sentral medspelar for amerikanarane nr
det gjaldt dette, som bde leverandr og
mottakar av store mengde elektronisk
oppfanga etterretningsinformasjon. Bri-
tiske styresmakter driftar eit elektronisk
overvakingssystem som heiter Tempora.
Dette er eit internett-overvakingsprogram
for all datatrafkk mellom Storbritannia og
USA. Det er noko forskjellig informasjon
som har kome fram om Tempora so langt,
men elles plitelege kjelder i slike sprs-
ml hevder at dette systemet direkte tap-
par datatrafkk fr 200 datakabler som gr
mellom Storbritannia og USA, og at 300
tilsette p britisk og 250 tilsette p ameri-
kansk side jobbar p heiltid med oppfl-
ging og analyse av informasjon fanga opp
p dette viset.
Tidlegare er det kjent at ei av dei sven-
ske etterretningstenestene, den militre
signaletteretningstenesta Forsvarets ra-
dioanstalt (FRA) kontrollerar og overva-
kar det aller meste av datatrafkken som
gr til og fr Noreg. (Sj tidlegare artiklar
om dette i Revolusjon nummer 37 og 40.)
Dette har mellom anna vorte ppeika og
kritisert som bde eit nasjonalt problem
og eit personvernproblem fr ymse hald
her i landet: alt fr venstresideorganisa-
sjonar og andre demokratisk innstilte ein-
skildindivid til Datatilsynet og Nasjonal
sikkerhetsmyndighet. (NSM)
Det har i samband med avslringane av
Prism kome fram at nettopp FRA g sam-
arbeidar med og leverar oppsamla data til
NSA og amerikanarane.
Som naturleg og venteleg er so har det
kome ei rad protestar og reaksjonar p av-
slringa av denne massive overvakinga i
USA og Storbritannia. Men den britiske
utanriksministeren William Hague svara i
Underhuset p nett same viset som styres-
makter og overvakarar gjer overalt nr
kritikk av overvaking og snoking i folks
privatliv vert ppeika: Lovlydige borga-
rar har ingenting frykte.
Eit anna elektronisk overvakingssys-
tem har g vorte offentleg kjent via Snow-
den og media sin innsats i avslra dei
overvakingssamfunna som USA og deira
allierte i rynda er.
X-keyscore
Dette systemet heiter X-Keyscore og nyt-
tar mellom anna sokalla superdatamaski-
nar til f tilgang til og analysera ymse
slag elektronisk kommunikasjon og til
knekking av kryptert informasjon og pass-
ord. X-Keyscore har g eit avansert
stemme- og sprkgjenkjenningsprogram.
Det er dei sokalla Five Eye Partners
som str bak og styrar dette programmet. I
tillegg til USA og Storbritannia deltek Ca-
nada, Australia og New Zealand som pri-
mre partnarar i dette samarbeidet.
Dette overvakingssystemet har g ftt
ein del merksemd i Tyskland, d det har
vorte kjent der at bde den tyske
utanlands etterretninga BND og innan-
landsetterretninga BfV har ftt tilgang til
og har nytta dette systemet.
X-Keyscore har etter det som har kome
fram srleg vorte nytta mot land i Latin-
Amerika som Colombia, Venezuela, Ecu-
MICROSOFT OG NSM: Fra pninga
av Nasjonalt cybersenter i 2012.
Avtroppende justisminister Grete
Faremo (t.v.) mtte i 1996 g av p
grunn av overvkinga av Berge Furre
(SV) mens han satt som medlem
av Lund-kommisjonen. Faremo var i
perioden 2004-2008 direktr i Europa-
avdelinga til Microsoft for arbeid
med jus og samfunnskontakt fr hun
igjen ble forsvars- og justisminister i
den siste Stoltenberg-regjeringa.
Nasjonal Sikkerhets-
myndighet / Flickr
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Militarisering og krig 15
NORSKE OVERVAKINGSAVSLRINGAR
D
et har i dei siste mnadane
vorte avslrt ei rad ulovlege og
etter gjeldande regelverk tvil-
same overvakingssaker innanlands her
i Noreg.
Ei sak som naturleg fekk stor merk-
semd var nr NRK sin Brennpunktre-
daksjon avslrte at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST ) i ein tirspe-
riode nytta Christian Hib som infl-
tratr, informatr og provokatr i m.a.
Blitz, IS og ved ymse antiglobalise-
ringsdemonstrasjonar.
Det har g vorte kjend at EOS-utva-
let (Stortinget sitt kontrollorgan for et-
teretnings-, overvakings- og
tryg gingstenestene) berre i lpet av dei
siste mnadane har avslrt feire til-
felle av overvaking som er i strid med
den norske statens eigne lover og re-
gelverk nr det gjeld overvakings- og
etterretningsverksemd.
EOS-utvalet frar tilsyn med Politi-
ets Sikkerhetstjeneste (PST), Etterret-
ningstenesten (E-tenesta), Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet (NSM) og For-
svarets Sikkerhetsavdeling (FSA) og
verksemder som er kjende som tenes-
televerandrar for desse, som t.d. Tele-
nor.
Desse avslringane har kome trass i
at EOS-utvalet har sm ressursar til
rdvelde, klre grenser nr det gjeld
mandat og virkeomrde, og at det
utanom si frehandsmeldte og plan-
lagte tilsynsverksemd er avhengig av
at saker vert melde til eller gjort kjend
for utvalet fr dei kan g til srleg til-
synssak.
Det er her verdt merka seg at det er
nedfelt i gjeldande instruksverk at
EOS-utvalet ikkje kan f innsyn i ymse
sider ved dei ulike tenestene si verk-
semd, d denne for ein stor del er unn-
tatt for innsyn grunna omsynet til rikets
tryggleik, omsynet til framande statar
(les: allierte som i Nato) og person-
vernomsyn. EOS-utvalet kan t.d. ikkje
f eller kan nektast innsyn i den mili-
tre E-tenesta sine arkiv og datasys-
tem, eller over kven som arbeidar for
eller utfrer oppdrag for denne tenesta,
eller kva desse konkret utfrar av opp-
gver, d dette er gradert informasjon
p eit hgare autorisasjons- og klare-
ringsniv enn kva utvalet har innsyns-
rett i.
Dette kan vera ei av forklringane p
at det frst er no det siste ret at det har
kome fram ulovlege tiltak som er utfrt
av og som har opphav i tenesteomrdet
til E-tenesta. Av dei sakene som EOS-
utvalet har fokusert p og som har
kome fram i media kan det vera verdt
nemne:
Ulovleg overvaking fr PST si side
av 120 personar. (Dette var gamle sa-
ker kor PST ikkje hadde funne noko
klandreverdig ved personane, men in-
formasjon om desse var allikevel fram-
leis lagra i overvakingspolitiet sitt
register sjlv om informasjonen etter
gjeldande regelverk skulle vore sletta.)
Ulovleg overvaking fr PST si side
av til saman 460 personar i to ulike
muslimske moskear/milj. Personane
som var ulovleg overvaka var registrert
berre p grunnlag av religis tru/med-
lemskap i muslimske moskear, ikkje p
grunnlag av eigne handlingar.
Sterk auke i bruk av skjulte tvangs-
middel fr PST si side i overvakingsar-
beidet. Skjulte tvangsmiddel omfattar
romavlytting, kommunikasjonskon-
troll (post, e-post, telefon, fax, osb.),
teknisk sporing og lynd ransaking.
Handtering av personopplysningar
fr PST si side utan at desse var regis-
terfrt eller oppbevart etter gjeldande
regelverk.
Auke i samarbeid og samhandling
mellom PST og E-tenesta, noko som er
problematisk bde ut i fr personvern-
og kontrollomsyn.
Overvaking/registerfring av ni jour-
nalistar fr Etterretningsbataljonen p
Setermoen si side med grunnlag i at
desse hadde synt interesse for E-te-
nesta, Etterretningsbataljonen og etter-
retningsarbeid lmeint i sitt
jour nalistiske virke. Desse journalis-
tane var ikkje nett fr kjende sam-
funnsnedbrytande verksemder heller,
men jobba i Aftenposten, Stavanger
Aftenblad, Dagbladet, NRK og som
frilansarar.
Umeldt tilsyn i E-tenesta sine lokale
p Lutvann og p Hamnelageret i Oslo,
og avslringa av eit arkiv med namn og
personopplysningar p etter det opp-
lyste omlag 400 noverande og potensi-
elle norske informantar for E-tenesta i
utlandet.
E
it faktum som br gje grunnlag
for ettertanke er at med unnatak
av infltratrsaka med Christian
Hib som vart avslrt av han sjlv via
NRK, so har samtlege av desse sakene
vorte kjende gjennom media etter at
den norske staten sitt eige kontrollor-
gan for dei hemmelege tenestene har
teke dei opp ved sine tilsyn og offent-
lege rapportar.
Og Christian Hib dreiv med poli-
tisk kartlegging og overvaking p
vegne av PST i 10 r utan at EOS-utva-
let p noko vis blanda seg opp i denne
verksemda. n
FAKTA
ador og Mexico, og mot ulike land i Asia
som Afghanistan og Pakistan.
Nr det gjeld Noreg og norske styres-
makter si deltaking i denne typen av over-
vaking og informasjonsutveksling so
har det p direkte sprsml fr media vore
veldig stille fr den kanten. Stoltenbergre-
gjeringa har ikkje overraskande ikkje vore
viljug til kritisera denne praksisen, men
sa tidleg p sumaren at dei hadde teke
dette opp med amerikanske styresmakter
og at dei avventa svar. Sidan er ikkje noko
meir meddelt om dette fr norske styres-
makter si side.
Det vart samstundes sagt at norske et-
terretningstenester har nr kontakt med
og utvekslar informasjon med amerikan-
ske og britiske samarbeidande tenester
men at det er umogleg for dei norske te-
nestene vita korleis denne etteretnings-
informasjonen er innhenta, og slik
indirekte at oversendt informasjon om
norske borgarar eller tilhve med tilkny-
ting til Noreg soleis kan vera samla inn p
eit vis som er i strid med omsynet til per-
sonvernet og norsk lov. n
16 Globalt Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Sto Washington bak statskuppet i Egypt?
Grnt lys fra Pentagon
Av Michel Chossudovsky
General Al Sisi var i lpende
telefonkontakt med USAs
forsvarsminister Chuck
Hagel fr kuppet.
Det muslimske brorskap ble frt inn i re-
gjering med sttte fra Washington som en
erstatning heller enn som et alterna-
tiv til Hosni Mubarak, som trofast hadde
adlydt ordrene fra Washington-konsensu-
sen fra starten av sin presidentperiode.
De militre har sltt ned p Det mus-
limske brorskap, men statskuppet er ment
manipulere protestbevegelsen og hindre
at en ekte folkets regjering kommer til
makta. Avsettelsen av president Moha-
med Morsi av de egyptiske vpnede styr-
kene ble ikke gjennomfrt i motstrid til
amerikanske interesser. Kuppet ble iverk-
satt for sikre kontinuitet p vegne av
Washington.
Det muslimske brorskap og CIA
Vestlige etterretningsorganisasjoner har
en lang historie med samarbeid med Bror-
skapet. Storbritannias sttte til Brorskapet
gjennom det britiske Secret Service kan
dateres tilbake til 1940-tallet. Fra 1950,
iflge tidligere etterretningsoffser Wil-
liam Baer, [kanaliserte] CIA sttte til det
muslimske brorskapet p grunn av Bror-
skapets kapable evne til styrte Nasser.
1954-1970: CIA and the Muslim Brother-
hood Ally to Oppose Egyptian President
Nasser.
Disse hemmelige forbindelsene til CIA
ble opprettholdt gjennom hele regjerings-
tida til Hosni Mubarak.
Fra starten av den arabiske vren var
det Obama-administrasjonens forml
undergrave sekulre regjeringer i Midts-
ten og Nord-Afrika og installere en is-
lamsk statsmodell som ville tjene
amerikanske geopolitiske og monopolka-
pitalistiske interesser.
Sterk konomisk medisin
Protestbevegelsen mot Mubarak i begyn-
nelsen av 2011 var et svar p de deleg-
gende virkningene av IMFs reformer.
Disse reformene ble iverksatt under Gulf-
krigen i begynnelsen av 1991. Over en pe-
riode p mer enn 20 r har de bidratt til
utarme det egyptiske folk, men har ogs
pnet opp den egyptiske konomien for
tilstrmningen av utenlandske investo-
rer.
Nildalen var Egypts spiskammer i mer
enn 3000 r. Den ble delagt til fordel for
matimport fra USA og EU.
Den pflgende deregulering av mat-
vareprisene, privatiseringer og innstram-
mingstiltak hadde frt til fattigdom og
massearbeidslshet. Samtidig har vel-
ferdsprogrammer ramlet sammen. Egypts
konomi og fnansielle system er blitt de-
stabilisert.
Kontinuitet nr det gjelder nyliberale
konomiske reformer str sentralt i USA-
sponsede regimeskifter. Morsis inntreden
som leder var betinget av at han aksep-
terte IMF sin konomiske medisin.
I august 2012 uttalte administrerende
direktr Christine Lagarde pent at IMF
vil flge Egypt nr landet ptar seg denne
utfordrende reise ... Det er en egyptisk
reise og IMF er partner p denne rei-
sen.
Vi er imponert over den strategien
som president Morsi og statsminister
Kandil har foresltt under vre mter i
dag, sa Lagarde p en pressekonferanse
der hun deltok sammen med Kandil. (IMF
22. august 2012.)
En ny IMF-pakke med (ddelige) ma-
kro-konomiske reformer ble lansert med
sikte p administrere Egypts politiske
og konomiske overgang (ibid). Denne
overgangen sponset av IMF og plagt
av Egypts eksterne kreditorer har bidratt
til forsterke, snarere enn dempe, den
konomiske og sosiale krisa.
De sosiale forholdene har forverret seg
dramatisk siden avsettelsen av Hosni Mu-
barak. Masseprotestene mot president
Morsi var i stor grad motivert av det fak-
tum at de makro-konomiske reformene
plagt av Washington og Wall Street i
Mubaraks ra fortsatte gjelde, med en
fortsatt utarmingsprosess som resultat.
De militres rolle:
Grnt lys fra Pentagon?
Mediene har framstilt de egyptiske vp-
nede styrker som en stttespiller for
protestbevegelsen, uten nevne det tette
forholdet mellom lederne bak militrkup-
pet og deres amerikanske kolleger.
Det faktum at deler av massebevegel-
sen kalte p de vpnede styrker for at de
skulle spille en stttende rolle, er et
penbart knep:
Budskapet gr ut p at de vpnede styr-
kene mottok en bnn fra hele det urbane
Egypt, fra landets byer og landsbyer, at de
militre imtekom invitasjonen, forsto
hva det gjaldt, inns sin plikt og sitt an-
svar for nasjonen osv.
Det er kjent og dokumentert at masse-
bevegelsen har blitt infltrert. Grupper i
opposisjon til Det muslimske brorskap og
regjeringa er stttet av National Endow-
ment for Democracy (NED) og Freedom
House. Bevegelsen Kifaya er stttet av
det amerikanske International Center for
Non-Violent Confict.
Rolla til de vpnede styrkene er ikke
beskytte en grasrotbevegelse. Tvert imot:
mlet er manipulere opprret og kvele
dissens p vegne av Washington.
[Forsvarsminister] Hagel og [stabssjef] Dempsey
balanserte p ei stram line ... der de uttrykte
bekymring samtidig som de forskte unng gi
inntrykk av at USA manipulerer hendelsene bak
kulissene. (Military.com 3. juli 2013.)
Mubarak ble
lslatt og
tatt hnd
om av sine
militre
venner kort
tid etter
kuppet.
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Globalt 17
Mlet med den militre overtakelsen er
sikre at opplsninga av regjeringa til Det
muslimske brorskap ikke resulterer i en
politisk overgang som undergraver ameri-
kansk kontroll over den egyptiske staten
og militrapparatet.
La oss ikke ha noen illusjoner. Selv om
det kan vre folkelige avdelinger innen
det militre, s tar Egypts verste mili-
tre ledere sine ordrer fra Pentagon.
Forsvarsminister general Abdul Fatah
al-Sisi som tilskyndet statskuppet rettet
mot president Morsi, er utdannet ved US
War College, Carlisle, Pennsylvania.
General al-Sisi var i lpende telefon-
kontakt med USAs forsvarsminister
Chuck Hagel fra starten av protestbeve-
gelsen. Presserapporter bekrefter at han
konsulterte ham fere ganger i dagene fr
statskuppet. Det er svrt usannsynlig at
general al-Sisi ville ha handlet uten at han
hadde ftt grnt lys fra Pentagon.
Statskuppet skal forhindre at
en ekte folkets regjering
kommer til makta
Hagel ringte al-Sisi sist torsdag [30. juni]
da de store demonstrasjonene som krevde
at Morsi mtte g av antok en stadig mer
anti-amerikansk tone, og snakket med
ham igjen tirsdag [2. juli] etter al-Sisi satte
fram et ultimatum med advarsel om at de
militre ville handle dersom Morsi ikke
var villig til gjre innrmmelser. (mili-
tary.com)
I sin tur var general Martin Dempsey,
leder av det amerikanske Joint Chiefs of
Staff, i kontinuerlig kontakt med sin mot-
part general Sedki Sobhi, stabssjef for
Egypts verste rd for de vpnede styr-
ker (SCAF):
Pentagons tjenestemenn avslo gi
nrmere detaljer om samtalene mel-
lom Hagel og al-Sisi, men fungerende
Pentagon-talsmann George Little sa at
amerikanske tjenestemenn p alle ni-
ver [i Forsvaret] har gjort det klart at
vi sttter den demokratiske prosessen i
Egypt, og at vi hper at denne perioden av
spenning kan lses p en fredelig mte og
at vold kan unngs ... (Military.com, op
cit, min uthevelse. M.C.)
Iflge Military.com balanserte Hagel
og Dempsey p ei stram line ... der en
uttrykker bekymring mens man forsker
unng gi inntrykk av at USA manipule-
rer hendelsene bak kulissene.
Egypt er den strste mottakeren av
amerikansk militrhjelp etter Israel.
Det egyptiske militret er kontrollert
av Pentagon.
Med ordene til general Anthony Zinni,
tidligere sjef for US Central Command
(CENTCOM): Egypt er det viktigste
landet i mitt ansvarsomrde p grunn av
tilgangen det gir meg til regionen. (Uthe-
velse tilfyd. M.C.)
Global Research, 4. juli 2013
Publisert p revolusjon.no 9. juli 2013
Copyright Prof. Michel Chossudovsky,
Global Research, 2013. Oversatt og gjen-
gitt med forfatterens tillatelse.
PFLP advarer mot ny Oslo-avtale
Den palestinske ledelsen sty-
rer mot en stor katastrofe med
oppgivelse av palestinske na-
sjonale krav. Vi frykter at den
er p vei mot en Oslo 2, sa
Jamil Mizher, medlem av sen-
tral komiteen i Folkefronten
for Palestinas frigjring den 6.
august 2013. Han sa blant
annet at forhandlingslinja p
vilkrene til USA og Israel
betyr at palestinernes rettighe-
ter ofres for trygge sikkerhe-
ten til okkupantstaten. Mizher
poengterte at Israel og USA ut-
nytter den nvrende situasjo-
nen i mange arabiske land.
Ikke bare har forhandlings-
linja vrt resultatls, den har
pfrt den palestinske saken
stor skade, sa han blant annet.
Tahrir-plassen i Kairo 2011.
Foto: Corey
Oakley / flickr
18 Sosialisme konkret: Milj Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Miljkampen og sosialismen
Kapitalismen frer til at menneskesamfunnet blir stadig mer fremmedgjort i forhold til
naturen vi er en del av. Kommunismen er lsninga p denne motsigelsen.
M
arxismen pviser at kapitalis-
men har fremmedgjort mennes-
ket fra naturen som vi er en
integrert del av. Kommunismen, og sosia-
lismen som frste steget p veien dit, vil
gjenopprette samspillet mellom menneske
og natur. I et samfunn med samarbeidende
produsenter (kommunismen) ville det bli
ndvendig styre menneskenes utveks-
ling med naturen p en bevisst mte som
er helt utenfor mulighetene til det borger-
lige samfunnet, sa Marx i Kapitalen.
Kommunistene er ikke motstandere av
konomisk vekst, storproduksjon og tek-
nologisk utvikling. Tvert om er dette helt
fundamentalt for utvikling av sivilisasjo-
nen og for mette stadig fere munner p
kloden. Paroler om nullvekst, om at leve-
standarden br ned og ikke opp, om at in-
dustri er en uting osv. er i innhold
reaksjonre. Problemet er ikke kono-
misk vekst og utvikling. Problemet er at
profttstyrt vekst under kapitalismen er
ensbetydende med rovdrift p bde men-
nesker og natur.
P lag med naturlovene
Den vitenskapelige sosialismen legger til
grunn at det fnnes en rekke lover for natu-
ren, for konomien og for samfunnsutvik-
linga. Her snakker vi ikke om juridiske
lover skapt av mennesker, men om objek-
tive naturlover og konomiske lover. Na-
turvitenskapen fra de gamle grekerne og
fram til vr tid har oppdaget et hav av
slike lover. Marx og Engels oppdaget og
formulerte tilsvarende konomiske lover,
for konomien generelt og for kapitalis-
men spesielt. Lenin og Stalin oppdaget og
formulerte lover for sosialismens kono-
miske oppbygging. Bde naturlovene og
de konomiske lovene m menneskene ta
hensyn til. Gjr de ikke det, vil utviklinga
stanse opp, havne i et ufre eller i verste
fall fre til store katastrofer.
Menneskesamfunnet m derfor spille
p lag med naturlovene. Vitenskapen er
grunnleggende, for uten at vi forstr disse
lovene kan vi heller ikke utnytte dem. Slik
har vi for eksempel kunnet utvikle elektri-
sitet og vannkraft, et stadig mer avansert
jordbruk, raske transportmidler osv. Men i
det yeblikket menneskene prver sette
seg ut over disse lovene, vil de samme lo-
vene sl tilbake med voldsom kraft.
Friedrich Engels sa det slik:
Dyra gjr kort sagt bare bruk av den
ytre naturen, de frambringer endringer i
den ved sin blotte tilstedevrelse. Men-
nesket gjr endringer som fr naturen til
tjene hans forml, han behersker den.
Dette er det siste, avgjrende skillet mel-
lom mennesket og andre dyr, og igjen er
det arbeidet som skaper dette skillet.
Men la oss ikke smigre oss selv for mye
p grunn av vr menneskelige erobring av
naturen. For hver slik erobring tar sin
hevn over oss. Sant nok frer hver og en
av dem i frste omgang til de resultatene
vi hadde kalkulert med, men i andre og
tredje omgang avstedkommer det helt an-
dre og uforutsette virkninger som altfor
ofte nuller ut den frste. (Naturdialektik-
ken, kap. IX.)
Kapitalismen er et system der mlet for
produksjonen ikke er tjene folkemasse-
nes behov eller ivareta miljet for nye ge-
nerasjoner. Produksjonen skjer heller ikke
planmessig og samfunnsmessig koordi-
nert. Mlet er utelukkende generere
maksimal proftt for aksjonrene ved
produsere varer og tjenester for et mar-
ked. Derfor vil kapitalismen alltid ha en
tendens til utfordre fysiske, geologiske
eller andre naturlover hvis dette kan gi
hp om kortsiktig proftt.
Sjansespill for profitt
Sur nedbr, avskoging, oljesl langs kys-
tene og utslipp av radioaktivitet er alle
velkjente eksempler p hva som skjer nr
markedets logikk fr styre. Riktignok er
det mulig kjempe mot slike ting og i
noen tilfeller lykkes man med stanse for-
urensning selv under kapitalismen, men
markedslogikken frer daglig til at nye
milj-deleggelser oppstr raskere enn de
bekjempes.
Et eksempel p denne kapitalistiske lo-
gikken er katastrofenyheter om fabrikk-
bygninger og boliger som raser sammen
og dreper folk i hundretall. Dette er som
regel ikke uunngelige naturkatastrofer,
men skyldes bygninger som er oppfrt p
billigst mulig mte, uten hensyn til tek-
niske beregninger som angir hva som kre-
ves av konstruksjonen for at den skal tle
bestemte belastninger. Andre eksempler
kunne vre energiselskaper som for
holde kraftprisen oppe holder tilbake s
mye vann i magasinene at demningen
brister. Eller atomkraftverk som helt be-
visst spiller hasard med sikkerheten ved
la vre stenge ned reaktorer som lekker
ut radioaktivitet.
Sjansespillet som dette profttbegjret
hele tida oppmuntrer, viser seg ikke alltid
p kort sikt. Den massive bruken av anti-
biotika i fskeoppdrett, utpining av jorda
ved visse typer matproduksjon, hem-
ningsls bruk av seismikk i gyteomrder
for fsk osv. er noen eksempler der de
langsiktige konsekvensene kan bli ytterst
alvorlige.
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Sosialisme konkret: Milj 19
Gigantisk slseri
Det pses stadig ut enorme mengder for-
bruksvarer det knapt er behov for, samti-
dig som mange livsndvendigheter er
mangelvarer. Et eksempel ar at det er
bedre proftt i produsere plastleker til
rike barn enn mat til fattige. Forbruksva-
rene er ogs med hensikt lagd slik at de
ikke varer lenge, men m erstattes med
nye innkjp.
Den globale kapitalistiske produksjo-
nen er ofte absurd ved de undvendige
transportomkostningene og miljutslip-
pene den frer med seg. Som stor rvare-
eksportr er Norge er et av de
kapitalistiske landa som bidrar mest p
dette omrdet. Frossen fsk fanget langs
norskekysten og i Barentshavet blir trans-
portert til Kina for der bli fletert og
sendt tilbake til Norge. Gjennom det
felles europeiske energimarkedet inngr
den reine norske vannkrafta i den euro-
peiske poolen av kullkraft og kjernekraft,
med det resultat at bare ca. en tredjedel av
strmmen norske husstander bruker fak-
tisk kommer fra vannkrafta vr.
Krig mot folk og milj
Miljforkjemperne snakker sjelden om
imperialismens mest bisarre bidrag til
miljkrise og forurensning: Opprustninga
og de endelse imperialistiske krigene.
De stende hrene og hangarskipsgrup-
pene p verdenshavene sluker enorme
mengder brensel og slipper ut formidable
mengder klimagasser. Det militrindus-
trielle komplekset er samfunnsmessig
uproduktivt, men er likevel en av de vik-
tigste delene av verdenskonomien og
stikker av med fra 2 til 12 prosent av stats-
budsjettene i de feste land. Natos kriger
mot folkene i Midtsten og andre steder
legger igjen mengder av utarmet uran som
dreper tusenvis og gjr svre jordbruksa-
realer udyrkbare. Imperialistmaktene sit-
ter p mengder av kjernevpen, kjemiske
stridsgasser og biologiske vpen som kan
utslette hele verdensdeler, for ikke si
hele verden. Det aller strste bidraget til
miljet og klimaet vil vre legge impe-
rialismen i grava, og dermed ogs si ende-
lig farvel til krigene, til militrindustrien
og dens kjernefysiske, kjemiske og biolo-
giske vpenarsenaler.
Hvorfor skulle sosialismen
lse miljkrisa?
Et sosialistisk Norge aleine vil ikke lse
miljkrisa, av den enkle grunn at miljet
ikke stanser ved lande-
grensene. Akkurat som
miljet er et globalt
sprsml, er arbeider-
klassens kamp for fri-
gjring ogs et globalt
sprsml. Frst nr so-
sialismen har seiret
over hele verden, nr
imperialismen er lagt i
grava og menneskehe-
ten kan g over i det
klasselse, kommunis-
tiske samfunnet, vil det
bli mulig oppn full harmoni mellom na-
turen og menneskesamfunnet.
Men allerede sosialismens seier i noen
land ville bety store framskritt. I stedet for
delta i kapitalistenes miljskuespill i
form av kjp av klimakvoter og lignende,
ville et sosialistisk Norge srge for at vi
bygger en egen industri som tar hnd om
foredlinga av vr egen fsk. Et sosialistisk
Norge ville aldri underlegge seg private
monopolers genmodifserte skorn. Et so-
sialistisk Norge ville srge for at egne pa-
pir- og cellulosefabrikker tar hnd om
tmmeret, i stedet for at tmmeret trans-
porteres utenlands og at vi mister nkkel-
industri og tusentalls arbeidsplasser. Alt
dette ville vre en selvflge, og enhver
annen politikk ville bli anse som forr-
deri mot bde sosialismen og nasjonen.
Fornybar sosialisme
Alt dette ville vre mulig p grunn av en
sterk stat med en overordna sosialistisk
plankonomi som styrer produksjonen og
utviklinga av den til fordel for samfunnets
behov p kort og lang sikt. Om vi skulle
vurdere gi bort tmmer eller andre
ressurser, ville det vre i kraft av interna-
sjonal solidaritet med andre sosialistiske
eller folkedemokratiske stater.
Nr produksjonen og hele samfunnsut-
viklinga har som eneste fokus utvikle
hele landet og trygge folkets egne grunn-
leggende behov, vil dette i seg sjl fre til
drastisk reduksjon av
miljutslipp. Dessuten
vil et sosialistisk sam-
funn konsekvent satse
p kollektive og rasjo-
nelle lsninger. Nr
barnehagene er knytta
til arbeidsplassene og
det foreligger et omfat-
tende og billig eller
gratis kollektivtilbud,
vil ogs behovet for
privatbilisme gradvis
bli borte.
Et sosialistisk Norge ville ogs legge
maksimale ressurser i forskning og utvik-
ling av fornybar energi, ikke minst fordi
en sikker og sjlstendig energiforsyning
ved siden av et effektivt og sterkt folkefo-
rsvar vil vre alfa og omega for at
sosialismen kan overleve og utvikle seg
stilt overfor en fendtlig imperialistisk
omverden. n
Frste artikkel i denne serien sto lese i
Revolusjon nr. 42 og handlet om bolig-
sprsmlet.
Sosialisme, helt konkret
Joda, klart kapitalisme
frer med seg mye dritt, men
vi har det tross alt ganske
bra her til lands. Hvorfor
skulle sosialisme bety at vi
fr det bedre?
Alle kommunister har
mtt innvendinger av denne
typen i diskusjoner med
arbeids kamerater, familie og
venner. Det er ikke fordi folk
fest er bakstreverske eller
reaksjonre. Arbeidsfolk er
fornuftige. De vil ikke gjre
revolusjon bare fordi de er
forbanna p det rdende
samfunnssystemet. De vil
frst vite at det fns noe bedre
sette istedenfor. Sosialis-
men m vre et konkret og
hndgripelig ml som det er
verd kjempe for.
Sosialdemokrater fra Ap
til Rdt har helt slutta
snakke om sosialisme, de
prater heller om begrense
fnanskapitalens makt og
om konomisk demokrati.
Desto viktigere er det at vi
kommunister blir finkere til
forklare hva vi kjemper for,
og hvorfor revolusjon og so-
sialisme vil bety enorme for-
bedringer for det arbeidende
fertallet. Denne artikkelen er
nummer to i en serie.
Miljforkjemperne snakker
sjelden om imperialismens
mest bisarre bidrag til
miljkrise og forurensning:
Opprustninga og de
endelse imperialistiske
krigene.
20 Teori & historie Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Grover Furr utfordrer
historiske sannheter.
Av E. Holemast
E
tter Stalins dd i 1953 iverksatte
Nikita Khrusjtsjov en voldsom
kampanje for demonisere Stalin,
noe som var ndvendig for legitimere
den revisjonistiske snuoperasjonen. Kam-
panjen ble for alvor lansert i Khrusjtsjovs
hemmelige tale p den 20. partikon-
gressen i 1956. Et hovedomrde for sver-
tekampanjen mot Stalin var de skalte
Moskvaprosessene i 19361938. Foran-
ledningen til prosessene var mordet i 1934
p Sergej Kirov, frstesekretren i parti-
ets Leningradavdeling, ogs kjent som
partiets yndling. Trdene som ble ns-
tet opp gjennom etterforskninga og retts-
saka i desember 1934 avslrte at drapet p
Kirov ikke var et innfall fra morderen Le-
onid Vasiljevitsj Nikolajev, men at han
hadde handlet i spann med ei hemmelig
gruppe av konspiratrer i partiet under le-
delse av Grigori Sinovjev, Kirovs forgjen-
ger som partisekretr.
Nikita Khrusjtsjov psto i 1956 at Sta-
lin skulle ha fabrikkert falske bevis mot
samtlige tiltalte i prosessene og i Tukhat-
sjevski-affren. I sin tale antydet
Khrusjtsjov ogs at det var Stalin som
hadde sttt bak mordet p Sergej Kirov.
Khrusjtsjovs menn skydde ingen an-
strengelser for fnne en eller annen form
for bevis som kunne knytte Stalin til dette
avskyelige mordet. Det klarte de aldri.
Det samme ble forskt i Gorbatsjov-
raen noen tir seinere. Da dette igjen
viste seg umulig, endte man opp med
framsette en historie om at Nikolajev var
en einsting som hadde handlet helt p
egen hnd. Siden 1990 har dette vrt den
offsielle historikerversjonen, mens de
ryktebaserte bkene til bl.a. Robert Con-
quest om at Stalin sto bak ikke blir tatt
serist, spesielt ikke i Russland.
Grover Furr har ikke uten videre tatt
denne omforente konklusjonen for god
fsk. Han har derfor underskt kildene i
detalj, ogs vitneforklaringene og tilstel-
sene fra rettssakene, p sin srdeles grun-
dige og etterrettelige mte.
Hvem er s denne Grover Furr som
drister seg til g skalt anerkjente histo-
rikere etter i smmene? Han er frst og
fremst en anerkjent amerikansk professor
i engelsk middelalderlitteratur, men han
har ogs skrevet fere dokumentariske b-
ker om Sovjetunionens historie. Furr sin
forrige bok, Khruschev lied, gjennomgr
detaljert en lang rekke pstander framsatt
av Khrusjtsjov. Forfatteren pviser punkt
for punkt at disse anklagene rettet mot
Stalin enten var usanne eller pstander
som ikke lar seg etterprve.
Furr har inngende kjennskap til rus-
sisk sprk og har i revis trlet russiske ar-
kiver etterhvert som materiale er blitt
frigitt. Han har dissekert en rekke autori-
tative historiske verk om sovjetisk histo-
rie, og p den mten utfordret et
akademisk historikermilj med hy sta-
tus.
Desto grundigere og mer objektiv m
Furr vre i sin kildebruk, vel vitende om
at han som akademiker legger hodet p
blokka. Denne omhyggelige objektivite-
ten og presise kildebruken stiller unekte-
lig store krav til lesere som ikke er vant til
lese forskerlitteratur.
I Mordet p Sergej Kirov har Grover
Furr ved siden av sine mange russiske kil-
der tatt utgangspunkt i tre verk om sprs-
mlet. De er skrevet av henholdsvis Alla
Kirolina lang tids bestyrer av Kirov-mu-
seet i Leningrad; den amerikanske histori-
keren Matthew Lenoe og hans bok
Mordet p Kirov og sovjetisk historie;
samt boka til den norske historikeren s-
mund Egge: Kirov-mysteriet: Mordet
som utlste Stalins terror (den mest skuf-
fende av de tre, iflge forfatteren).
Gjennom mer enn 400 sider pviser
Furr hvordan de tre nevnte forfatterne,
som delvis bygger p hverandres materi-
ale, dels forvrenger, dels underslr, histo-
risk kildemateriale som de enten med
vilje ikke har gjengitt eller som de ikke
har brydd seg med underske i de rus-
siske arkivene som er tilgjengelige. Sr-
lig gir han smund Egge det glatte lag for
slett arbeid. Men alle tre fr p pukkelen
fordi de begr en kardinalsynd for histori-
kere: De utelater kilder som ikke under-
sttter deres egen forutinntatte
konklusjon, og baserer seg for vrig p
rykter og egen synsing.
Som en vil skjnne, er boka til Furr in-
gen lettlest affre. Utdrag fra de tiltaltes
forklaringer under prosessene og detal-
jerte kildehenvisninger kommer tett som
hagl. Men dette er ogs ndvendig nr
forfatteren metodisk forklarer hvordan
han kommer fram til sin konklusjon: At
Moskvaprosessenes bevisfrsel rundt
mordet p Kirov som del av en strre
sammensvergelse fra folk som Sinovjev,
Kamenev og etterretningssjefen Jagoda
faktisk holder vann, og at underskelser
av fakta kommer p kollisjonskurs med
anti-stalinparadigmet som er blitt ei
tvangstrye i historikermiljene.
Et eget appendix inneholder nettlenker
til dokumenter og tilstelser fra Kirov-sa-
ken som tidligere ikke har vrt offentlig-
gjort. Boka er forsynt med en rikholdig
indeks og en mengde fotnoter.
Grover Furr er bde en grundig og en
modig maur. Det er ikke for mange histo-
rikere av hans kaliber. n
Mordet p Sergej Kirov under lupen
Grover Furr:
The Murder of Sergei Kirov
History, Scholarship and
the Anti-Stalin Paradigm
Erythrs Press and Media LLC, 2013.
erythrospress.com/store/kirov.html
Pris: $20.00 USD pluss frakt.
ISBN: 978-0-615-80201-5
Bokomtale
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Teori & historie 21
USTRAFFET. Ved Pinochets dd i 2006. Morderen
Pinochet dde ustraffet, str det p banneret. Foto: RinzeWind
Santiago 11. september 1973:
Fascistkuppet som innledet
den nyliberale sjokkdoktrinen
11. september 2013 var det
40 r siden fascistene med
CIA i ryggen grep makten
i Chile gjennom et blodig
kupp.
Av Henrik Hjelle
D
en progressive Unidad Popular-
regjeringen, ledet av Salvador Al-
lende, ble styrtet av Chiles egen
hr under ledelse av general Augusto Pi-
nochet. Allende selv ble myrdet. De neste
17 rene ble kjennetegnet av drap og for-
flgelse rettet mot alle progressive, kom-
binert med konomisk liberalisering og
nedbygging av de sosiale ordningene som
Allendes regjering hadde ftt innfrt.
Redselsregimet i Chile ble forsvart og
forsvares fortsatt av nyliberale kono-
mer og professorer. Et eksempel p dette
er den kjente amerikanske konomen
Milton Friedman som uttalte at han fore-
trakk en liberal diktator fremfor et demo-
krati uten liberalisme.
Et konomisk system som penbart
ikke tjener folk fest tres nedover hodet p
folket, med vpen i hnd om ndvendig.
Og nyliberalistene foretrekker faktisk
dette fremfor demokrati uten libera-
lisme. Dette er de samme ideologene
som sttt skriker om hvor ekstreme og to-
talitre venstresiden og kommunistene er.
slakte mennesker p vegne av borger-
skapet er derimot ikke ekstremisme
Eksempelet Chile viser hvor langt bor-
gerskapet er villig til g nr det ser sine
interesser alvorlig truet. Det viser ogs
hvor feilsltt - og livsfarlig - revisjoniste-
nes illusjoner om fredelig overgang til so-
sialismen er. Allende trodde fullt og fast
p at en vpnet revolusjon ikke var nd-
vendig p grunn av Chiles lange borger-
lig-demokratiske tradisjoner. Han inns
ikke at borgerskapet ville g over lik for
beskytte sine privilegier.
Den nye marxist-leninistiske bevegel-
sen advarte mot disse illusjonene, bde
fr og etter kuppet i 1973. Dette var en
viktig del av den ideologiske kampen
mellom moskva-revisjonistene p den ene
siden og ml-bevegelsen p den andre.
Den brutale nyliberale politikken ble
viderefrt av Pinochets ndsfrende
Margaret Thatcher. Hun satte riktignok
ikke hren inn mot det britiske folket,
men derimot mot irene og Argentina. Un-
der hennes regjeringstid ble Storbritan-
nias fagforeninger kraftig vingeklippet.
Landets egen industri ble lagt i grus, og
plassen ble overlatt til utenlandske selska-
per. Ronald Reagan, som satt i Det Ovale
Kontor p samme tid som Thatcher re-
gjerte, gjorde sitt for innfre den samme
menneskefendtlige politikken i USA. I
tillegg lot Verdensbanken seg inspirere.
Pinochet er dd, men
nyliberalismen lever
Men nyliberalismens herjinger er ikke
bare noe som hrer 70- og 80-tallet til.
Denne politikken lever i beste velgende i
dag. Den infserer samfunnet i store deler
av verden, og det er ikke bare den tradisjo-
nelle hyresiden som gr god for den ...
Den gamle oppskriften fra Friedman,
Pinochet, Thatcher og Reagan omfavnes
ogs i strre eller mindre grad av vre
hjemlige sosialdemokrater og deres like-
sinnede rundt omkring i verden. Faktisk
er det snart bare i de nordiske landene at
partier som vrt eget Ap fortsatt omtales
som sosialdemokratiske; i andre land har
de blitt omdpt til sosialliberale.
Vi ser hvordan arbeidstakernes rettig-
heter skvises ogs i Norge. Tariffavtaler
blir forskt pulverisert, og ansatte skrem-
mes til g drastisk ned i lnn. Dette
skjedde i SAS for ikke s lenge siden.
Nyliberalismen har spist seg inn i of-
fentlig sektor. Arbeidsfolk m oppgi hvor
lang tid de bruker p enhver arbeidsopp-
gave for tilfredsstille blrussen i Human
Resources-avdelingen. Det kalles s pent
for New Public Management.
Lnnsomhetsiden i stat og kommune
frer til at offentlige oppgaver, det vre
seg kollektivtransport eller byggevirk-
somhet, legges ut p anbud for spare
mest mulig penger. Dermed er det frmaet
som tyner sine ansatte mest, og dermed
kan utfre oppdraget til lavest mulig pris,
som fr anbudet. Dette kostnadspresset
frer gjerne til at sluttproduktet blir drli-
gere. Men det ser ikke ut til bety noe for
offentlige byrkrater og nyliberalismens
fanatiske tilhengere. Pinochet og That-
cher er borte, men arven etter dem ser vi
hver dag. Den m vi kjempe imot hver
dag. n
22 Kryssord Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013
Vannrett
1) Land
2) Mener
6) Kommunistisk organisasjon
7) Vietnamesisk lederskikkelse
9) Guttenavn
11) Synsfelt
14) Avdeling
15) Ildkula
17) Hovedstad
19) Revolusjonsleder
22) Jentenavn
23) Rekke
24) Guttenavn
25) Godkjent
27) Fylke
30) Pron.
31) Bak glasset
32) Prep.
34) Stjerne
36) Hovedstad
38) Prep.
39) Kapitalens rst
41) Cubansk eksportartikkel
42) Griper
43) Forente nasjoner
44) Prep.
45) Hyst
47) Konj.
48) Tallord
Loddrett
1) Bananrepublikk
2) Skarp
3) Imperialistisk union
4) Reise
5) Ta
8) Allmenn
10) En alliansepolitikk
12) Pron.
13) Krigsherjet land
16) Het tidligere AFL
18) Motstandsfolk
20) Rekker
21) Tallord
26) By i Amerika
28) Kinesisk rormann
29) Krigens vendepunkt
30) En Georgi
33) Aktivitet
34) Nysom
35) Sted i Telemark
37) Eur. hovedstad
40) Tyrkisk TV-kanal
46) Spiser
47) Tonespenn
49) Fritid
51) Sorgfri
53) En Zetkin
54) Pron.
57) Eiendomspron.
58) Hovedstad.
61) Langsom
63) Grunnstoff
64) Flaks.
66) Kule
68) Pol. parti
69) Drikk
71) Prep.
73) Departement (fork.)
74) Speidet
76) Tallord
Lsning i neste nummer.
50) Nitid
52) Energiintensiv
55) Gripe
56) Skuer
58) Hovedstad
59) Jentenavn
60) Prep.
61) Drikk
62) Ukjent
65) Tidligere statsleder
67) Guttenavn
70) Guttenavn
72) Advokat
75) Medisiner
77) En Josef
I dass nok en gang
Det srgelige faktum er med andre ord at idet
ungdommen har erobra partiet, og Rdt har valgt
seg en leder som ikke kan virke revolusjonrt
truende p noen som helst, enten de kler seg i jeans eller i
dress ja, s er det da det for alvor gr i dass, nok en gang.
Arild Rnsen oppsummerer valgresultatet for Rdt i Klassekampen 13.09.2013.
Revolusjon nr. 43 hst/vinter 2013 Annonser 23
antikrig.no
Ressurssenter for
krigsmotstandere
antikrig.no er en blogg for
krigsmotstandere. Bloggen
har som forml samle gode
antikrigskrefter og gi nytt liv til en
heller tafatt norsk krigsmotstand og
fredsbevegelse.
Her fnner du bakgrunnsinformasjon
og ressurser som motgift til NATO-
propagandaen som gjennomsyrer
norske medier. antikrig.no nsker
vre en mteplass og et forum for
de som nsker slss mot krig og
militarisering, og som ikke nyer
seg med vakre fraser om fred.
Verv en venn gi en julegave
og vinn ei bok fra Forlaget Revolusjon
Revolusjon trenger flere abonnenter. Vi har ingen pressesttte eller rike
onkler. Du kan gi en kamerat ny innsikt, du kan hjelpe oss og samtidig
gi deg sjl en gave ved skaffe en ny abonnent til tidsskriftet.
Vervepremien er en av de to bkene Krigerstaten Norge eller
Sosialist? Javisst!
Skriv til vr postadresse (side 3) eller til abonnement@revolusjon.no
Husk fullstendig adresse til bde mottaker og verver!
Du har vel ikke glemt fornye abonnementet? Fremdeles bare kr 100,- for 3 utgaver.
Opprop mot krig
Stans aggresjonen mot Syria
er et opprop du kan skrive
under p her:
www.opprop.net/stans_
aggresjonen_mot_syria
9 771500 184002
ISSN 1500-1849
Innhold
Latuff: Vaksinen som tar livet av pasienten ....................................side 2
Kapitalen vant igjen .......................................................................side 3
EUs jernbanepakke IV et markedsliberalistisk eksperiment .....side 4
Ddssttet for Sdra Cell Tofte .........................................................side 5
IMF advarer mot udetonert norsk boligbombe ............................side 5
Innsyn og munnkurv .........................................................................side 6
Polen avskaffer 8-timersdagen ........................................................side 7
Afshin Osanlous dd er det iranske regimets ansvar ...................side 7
Lov om kvinnelig verneplikt likestilling p vrangen ...................side 8
Dimitrov er mer aktuell enn noen gang! ......................................side 9
Hva n med den norske modellen? .............................................side 10
Hvorfor fordmmer ikke Norge krigshandlingene mot Syria? ...side 12
Stans krigshisserne! .........................................................................side 12
En uhellig krig mot Syria .................................................................side 13
Norske overvakingsavslringar ....................................................side 15
Sto Washington bak statskuppet i Egypt? .....................................side 16
PFLP advarer mot ny Oslo-avtale ..................................................side 17
Miljkampen og sosialismen .........................................................side 18
Mordet p Sergej Kirov under lupen .............................................side 20
Fascistkuppet som innledet den nyliberale sjokkdoktrinen .......side 21
Kryssord ............................................................................................side 22
Lssalg: kr 30,
Abonnement (3 nr.) kr 100,
abonnement@revolusjon.no
www.revolusjon.no