KUNDEMAGASIN - INFORMASJON - juni 2014

LANGS VASSDRAGENE
SPLEISELAG
MED FISK SOM HUSDYR
LARS HAUKLI
et godt r
for Orkdal Energi
Selv om 2013 for lengst er tilbakelagt,
og vi i skrivende stund er nesten
halvveis inne i vrt 100. driftsr, er
tiden likevel inne for gjre opp
status for fjorret. Regnskap og rs-
beretning er ferdigstilt og behandlet
p generalforsamlingen i kommune-
styret 28. mai.
Selv med en hst med mye uvr og
ekstraarbeid, oppndde selskapet
sitt beste driftsresultat noensinne,
samtidig som vi er stolte av at vre
kunder i Orkdal fremdeles har Midt-
Norges laveste nettleie. Aldri har
vre kunder brukt mer strm enn i
2013, og mlinger viser ogs at dere
er mer fornyd med oss enn noen
gang tidligere. Vi bestreber oss for
opprettholde vr posisjon gjennom
god og personlig service, hy lever-
ingssikkerhet, lav nettleie, sttte til
lokale lag og foreninger og et over-
skudd som gr til gode forml i Ork-
dal kommune.
Vi er ogs stolte over et sykefravr
p bare 1 %, noe som reekterer et
trygt og godt arbeidsmilj og som
vi tror smitter over p den service vi
yter.
Han er engasjert som alltid, Jorodd Asphjell.
En liten fristund p hytta ved Vassli vatnet
fr han skal reise sammen med Justis-
komiteen til Helsinki samme ettermiddag
og s videre til Reykjavik for Nordisk rd.
Alltid p farten, smilende og jovial.
Hva driver deg?
- Det m vel kunne sies vre et nesten
medfdt engasjement. Jeg vokste opp
i et samfunnsbevisst hjem. Spesielt far var
aktiv bde i fagfore ning, politisk arbeid og
i idretten. Jeg ble med i Ungdoms laget
p Fannrem i 1975 og leder av Orkdal
AUF i 1978. Det var en aktiv tid med stort
politisk engasjement, men ogs i selve
organisasjonsarbeidet. Vi pusset opp
kontor og mterom, drev med kultur
og mange andre aktiviteter som ikke var
direkte politiske. Vi la stor vekt p sam-
hold og det sosiale. Siden ble det Sr-
Trndelag AUF, etterhvert lokalpolitikk,
fylkespolitikk, og n er jeg inne i min
tredje stortingsperiode.
Hvordan er livet p Stortinget?
I terminologien heter det at man sitter
p Stortinget? Det stemmer vel ikke
helt nr det gjelder deg?
- He he, nei det stemmer ikke. Jeg har en
ganske hektisk hverdag med mye reise-
virksomhet og mter med aktrer over
hele landet og internasjonalt. For meg
er det viktig treffe folk der de er for
f kunnskap om det de er opptatt av. Det
er ganske stor forskjell p sitte i oppo-
sisjon i forhold til vre i posisjon. Da
Arbeiderpartiet var i regjering var det
ukentlige mter med politisk ledelse i
departementene og jeg var mye tettere
p beslutningene. Etter tte r i Helse- og
omsorgskomiteen er jeg n medlem av
justiskomiteen og arbeider med den nye
politireformen. Det er bde spennende,
viktig og ikke minst lrerikt.
Langs vassdragene
Politikk, idrett og lokalpatriot
For meg er det viktig treffe folk
der de er for f kunnskap om
det de er opptatt av.
Produksjon Forsidefoto: Avisa Sr-Trndelag
Utgiver: Orkdal Energi Megardsvegen 1 N-7320 Fannrem Redaktr: Eirik Jrum Epost: eirik@orkdalenergi.no
Design, produksjon & foto: Navigator Reklamebyr AS Tekst: Navigator og Orkdal Energi Trykk: DesignTrykk
Du er ogs sentral i norsk idrett gjen-
nom vervet som visepresident i Norges
Idrettsforbund. Hvordan lar dette seg
kombinere?
- For det frste er det viktig ha engasje-
ment p ere omrder. Idretten og fri-
villigheten har stor betydning for folks
hverdag og vrt velferdssamfunn. Det er
viktig at folkevalgte bde i kommunestyrer,
fylkesting og storting engasjerer seg og
deltar i frivillig arbeid landet rundt. Vi som
folkevalgte kan bidra med kunnskap og
kompetanse om hvordan politiske beslut-
ningsprosesser fungerer. Da vi kk vedtatt
endringer i den skalte tippenkkelen
var det etter intenst arbeid fra idretten
mot det politiske miljet. Endringen betyr
svrt mye for alle som driver idrettslag
i landet vrt. Husk at idretten har over
2,1 millioner medlemmer. Det betyr mye
bde for folkehelse og trivsel at forhold-
ene legges godt til rette. Rent praktisk
fordeles jobben som stortingspolitiker
og idretten p ukedager og helg. Mye
av mtevirksomheten og aktivitetene
i Idrettsforbundet er lagt til helger og
kveldstid.
Hvis du skulle velge mellom fortsatt
toppverv i idretten eller politikk hva
ville du valgt?
- N er det ikke helt opp til meg kunne
velge. Idrettens organer velger sine
representanter til styret etter en om-
fattende prosess som skal sikre bde
geogra, kjnn, alder og hva bde sr-
forbund og idrettskretser nsker. Det
bli valgt inn i styret til landets strste fri-
villige organisasjon er ikke noe en kan ta
for gitt. Det samme gjelder jo i poli tikk en.
Begge are naer er spennende, men selv-
sagt kre vende. Hvis jeg mtte velge
hadde det nok blitt den politiske arenaen,
men begge arenaene er viktig for enkelt-
mennesker og lokalsamfunn.
Idretten blir ofte beskyldt for vre
pampestyrt. Hvordan er det bli asso-
siert med dette?
- Jeg tror at vi som har sentrale verv faktisk
m akseptere at folk har et slikt inntrykk.
Det er jo en realitet at det er relativt
hy snittalder, men ogs skjevfordeling i
forhold til kjnn. Det er et erkjent problem,
ikke minst internasjonalt. Det jobbes aktivt
med rekruttere bredere. Nr det er sagt,
s er disse vervene krevende. Man m ha
Det betyr mye bde for folkehelse
og trivsel at forholdene legges
godt til rette.
3
tid, og det lar seg ikke alltid kombinere
med studier, yrkesliv og familiesituasjon.
Det kan ogs vre tffe diskusjoner, og
man m tle press fra ulike hold. Men vi
som tillitsvalgte m aldri glemme at vi
er tillitsvalgte i en barne- og ungdoms-
organisasjon.
Apropos press, Knykenutbygginga ble
en het sak lokalt og du kk en del mot-
br fra ulike hold. Hvordan ser du p
dette i dag?
- Man blir jo pvirket av det, men det ver-
ste for meg var at det fltes urettferdig
i forhold til alle som bidro, og som fort-
satt bidrar i anlegget. Vi ser allerede i
dag hva utbyggingen betyr. Orkdal kom-
mune har ftt mye positiv omtale. Anleg-
get gir barn og unge gode oppvekstvilkr
og bidrar til kt aktivitet i anlegget og
kommunen vr. Knyken skisenter, Idretts-
parken og Orkdal Travpark er noe vi
kan vre stolte av. Hovedlandsrennet i
skiskyting i vinter genererte et betydelig
overskudd for idrettslaget, samtidig som
det frte til mye aktivitet for overnattings-
bedrifter og handel i regionen. Vi m bli
mye bedre til framsnakke hverandre
og alle de som hver dag gjr en innsats
for lokalsamfunnet vrt. Jeg har stor
respekt for at man kan vre uenige, men
bli beskyldt for uredelighet er jeg selv-
sagt ikke bekvem med. Jeg har imidlertid
en god evne til legge ting bak meg og
se framover. Da det stormet som verst,
spesielt p sosiale medier, var det nok
andre i familien som hadde det verre enn
meg.
Hva betyr Orkdal for deg?
- Veldig mye. Jeg er oppriktig glad i kom-
munen, med det mangfoldet vi har av
aktivitetstilbud, nringsliv og ott natur.
Jeg tilbringer mye tid hjemme og vil bo
her etter avsluttet politisk karriere. Det
skjer mye positivt her for tiden med fokus
p boligbygging, handel, havneutbygg ing
og utbygging av Orkdal Travpark, som jeg
har stor tro p. Utbygging av havna kan gi
oss et nytt lft i tiden framover. Da er det
viktig nne gode veilsninger slik at den
kte trakk mengden ikke blir til belastning
for sentrum. Orkdal kommune har behov
for et sterkt og godt sentrum og at vi klarer
kombinere dette med smstedsutvikling
i hele kommunen vr. Jeg nsker ogs
mer fokus p den unike trehusbebygg-
elsen p Nerra og f utviklet sjsiden av
Orkanger bedre. Orkanger Vel har gjort
en kjempejobb med Gammelosen, og
hvis de rette kreftene slr seg sammen har
jeg stor tro p et kombinert svmme- og
badeanlegg i omrdet. Men man m vge
tenke stort nok.
Du er vant til f bde ros og ris, og
blir vel etterhvert ganske hardhudet.
Nr mykner Jorodd Asphjell?
- Det er vel med meg som de este andre
at barn og barnebarn betyr mye. Jeg er
nok mer lettrrt enn mange tror, og trene
presser p bde ved glade og triste
begivenheter. 22. juli 2011 sitter fortsatt
hardt i meg. Det har noe med bde hvor
det skjedde, alle de unge menneskene,
og at man lett kan identisere seg med de
prrende. Jeg synes imidlertid det har
blitt litt stillhet omkring det som skjedde.
Det har blitt et ikke-tema. Jeg tror det er
viktig at vi snakker om det og ikke minst
minner hverandre p hva og hvorfor det
skjedde.
Hvor henter du krefter og ny energi fra?
- Jeg kjenner jo at jeg ikke blir yngre, for
si det snn. I Oslo er jeg ink til bruke
Nordmarka og turstien langs Akerselva.
Hovedstaden er faktisk rik p frilufts-
muligheter alle rstider. Nr jeg er i Ork-
dal er det familehytta her ved Vasslivatnet
som gjelder. Her kan jeg virkelig slappe
av, treffe gode hyttenaboer, ske og bade
om sommeren og g p ski om vinteren.
Jeg skulle absolutt ha tilbrakt enda mer tid
her, sier han mens han gltter p klokka.
Vrnes neste.
Nr jeg er i Orkdal er det familehytta
her ved Vasslivatnet som gjelder.
Vi m bli mye bedre til framsnakke
hverandre og alle de som hver dag gjr
en innsats for lokalsamfunnet vrt.
Politikeren. Idrettslederen. Friluftsmannen.
4
Spleiselag for renere strm
I Norge produserer vi ren energi fra vind og vann.
5
I natt nr du sov kan huset ditt likevel ha blitt varmet opp av svensk kjernekraft. Sammen med
svenskene har vi n et felles ml om ke produksjonen av fornybar energi.
Norske strmprodusenter er stolte over
selge elektrisitet som er minimalt belast-
ende p miljet, uten direkte utslipp av far-
lige co2-gasser. De este dgn strmmer
likevel energi fram og tilbake over lande-
grensene. Dette sikrer oss nok energi.
Samtidig vet vi at mye av denne kraften er
hentet fra kullkraftverk og kjernekraft.
- Jo mer kraft vi klarer hente ut fra vind
og vann, jo mindre vil vi hente fra kilder
som vi vet er direkte skadelige p miljet,
sier Janne Stene, leder for Renere Energi i
Miljstiftelsen Bellona.
Elsertikat
I Norge og Sverige satses det n stort for
f opp produksjonen av ren vind- og
vannkraft. Det er du allerede med betale
for. Har du lagt merke til at du betaler
knappe to hundre kroner i ret, med et
normalt strmforbruk, p noe som heter
Elsertikat? Det er norske og svenske
myndigheter som har sltt hodene sam-
men og funnet fram til et virkemiddel som
skal gjre det mer fristende bygge ut
vind- og vannkraft. Sammen har de laget
en gulrot for f utbyggere og investorer
til bygge ut ere produksjonsanlegg
som lager fornybar strm.
Gladsak for Bellona
- Dette har Bellona jobbet lenge for.
Det m til, sier Janne Stene i Bellona.
Strmmen som selges fra disse kraftverk-
ene, blir litt dyrere. Du og jeg som forbruk-
er er forpliktet til kjpe en viss mengde
strm som er skalt elsertisert.
Bellona ser et verdenssamfunn som er
i ferd med lse ut en fatal klimakrise.
Samtidig som de tror at det er fullt mulig
sette inn virkemidler for begrense
skadene.
Janne er ikke urolig for at strmmen blir
dyrere for forbrukerne.
- Det kommer til bli produsert mer
strm. Det kan bety at strmmen over tid
vil bli noe billigere. Samtidig gjr vi noe
for klimaet. Dette er en vinn vinn- situa-
sjon, bedyrer hun.
- Men er det ikke snn at vi i Norge uan-
sett produserer ren energi, at vi henter
strmmen vr fra vind og vann? Hvorfor
skal vi betale mer for at ere skal be-
gynne med det?
Viktig dugnad
Ole Haugen er nrings-
politisk rdgiver i Energi
Norge. Han er opptatt av
se p det hele som
en real dugnad.
- Du og jeg
Kundeservice Vi i Orkdal Energi har fokus p god og personlig service. Ringer du vrt sentralbord
72 46 63 60, treffer du en av vre ansatte som kan hjelpe deg eller lede deg videre til riktig person.
Janne Stene, Bellona.
F
o
t
o
:

D
a
n
i
e
l

S
a
n
n
u
m

L
a
u
t
e
n
5
Vinner av
bildekonkurransen
Arne Gjnnes gjettet riktig p bilde-
konkurransen i forrige utgave av
kundebladet. P bildet s vi Raud-
neset/Gjnnesneset, tatt fra tunnel-
pningen RV714 Harangen.
Boka Midtnorske turopplevelser
ble godt mottatt som premie, da
Arne liker veldig godt g i fjellet.
Han har vrt p noen av topp-
ene som er beskrevet i boka. Vi
hper boka inspirerer til ere turer.
Vi gratulerer!
MOTTA FAKTURA ELEKTRONISK
Send SMS med meldingen ORK FV
og din e-postadresse til 26166.
FACEBOOK
er med p den. Vi m tenke sam-
men med vre nabo land. Som et av
de rikeste land i verden, m vi vre
med produsere og selge energi som
ikke bryter ned kloden vr, sier han.
Norsk strmproduksjon er i seg selv nr-
mest ren energi, s om vi lukker ynene
for stygge co2-utslipp som olje- og
gassindustrien srger for, da kan vi i
Norge sove relativt godt om natta.
- Nordmenn kan p sett og vis g med
hodet noe hevet midt i fortvilelsen over et
hyt co2-utslipp i verden, vedgr Haugen
i Energi Norge.
Saken stopper imidlertid ikke her.
Unng co2-utslipp
- I perioder m vi ogs importere strm.
Nr det har vrt trt lenge og vi har
hatt iskald vinter, da kan du gjerne st
under dusjen takket vre et fjerntliggen-
de kullkraftverk. Vi er hele tiden avhengig
av vre naboland.
Og de er avhengige av oss. Strmmen y-
ter mellom landene, og det er et poeng
at s mye som mulig av elektrisiteten ikke
er blitt fremstilt snn at det ogs stiger en
stygg mengde co2 ut i atmosfren.
- Det er nemlig ikke snn at alt det vi pro-
duserer i Norge forblir i Norge. Jo mer
ren vind og vannkraft vi sender ut, jo mer
begrenset blir co2-utslippet fra kull- og
kjernekraft.
Elektrisitet er ferskvare
Haugen minner om at elektrisitet yter p
kryss og tvers av Europa og er den ulti-
mate denisjon p ferskvare.
- Ingen har funnet opp en teknologi som
gjr oss i stand til lagre elektrisitet,
annet enn i batterier. Elektrisitet lages,
oppstr og forbrukes i ett og samme ye-
blikk. Vi m ha en strst mulig produksjon
av fornybar energi.
- Hvordan fungerer s dette med
elsertikat?
- Kraftprodusenter m vise til at de
produserer ny fornybar energi fra en kilde,
p et sted, som ikke har vrt i bruk fr.
Mange har ftt konsesjon til slik utbygging
fra myndighetene. Elsertikatet utlses
frst nr produsenten kan vise til at de har
pro dusert 1000 kWh, forklarer Haugen.
Vi spleiser
Nr et selskap selger strmmen, s selger
de ut deler av dette elsertikatet. Du og
jeg, kunden, m betale litt mer for akku-
rat denne typen strm. Myndighetene har
bestemt hvor mye hver enkelt av oss m
kjpe av strm som er skalt elsertisert.
Vi kunne se for oss at vi alle m betale
hver vr lille ik av papirdokumentet. El-
sertikatet er selvsagt digitalt og utlses
automatisk nr produsenten har produsert
1000 kWh fornybar strm. En gjennom-
snittlig husholdning forbruker til sammen-
likning 20 000 kWh.
Billigere p sikt
Nr det regner, skapes det grunnlag for
god strmleveranse i norsk vannkraft. Nr
det blser, kan vi hente ut ren energi fra
vindmllene vre. Poenget n er ke
nettopp denne rene energiproduksjonen,
elsertikatene skal gjre at ere fr lyst til
produsere mer av denne typen fornybar
energi. Markedet vil vise om forbrukeren
ender med tjene p hele spleiselaget.
- Vi er overbevist om at strmmen ut til
kunden over tid vil bli rimeligere, avslutter
Janne Stene i Bellona.
Tekst: Ingeborg Refsnes
Ole Haugen, Energi Norge.
6
LIK OSS
For siste nytt
Familien Selvnes
Med sk som husdyr
7
Unikt i Norge
Han mter oss med et smil, Pl Ole
Selvnes nr han pner inngangsdra og
ber oss inn i sin nyoppfrte bolig p Brds-
haug. Allerede inne i gangen fr vi ye p
det som er unikt i dette arkitekttegnede
huset. Et stort basseng tar strstedelen
av det andre rommet vi kommer inn i.
Det er ikke noe vanlig basseng. I 70 m3
med vann svmmer 19 velvoksne sker i
fantastiske farger. Det strste anlegget
for koisk i Norge, og kanskje ogs i hele
Europa. Ikke bare er det stort, men det er
ogs unikt rent anleggsmessig. Med et
imponerende teknisk rom som srger for
at alt er som det skal for skene til enhver
tid, kan skene klare seg uten tilsyn over
ere uker.
Akvarium
Interessen for sk har han hatt siden
han var ganske liten, med akvarium i
stua som s mange andre. Det var bare
det at nr de este av oss ble lei skene,
eller de dde fra oss, ble Pls interesse
bare sterkere. Han utvidet etter hvert og
gikk over til koisk i en dam i hagen. Men
han ville noe mer!
Fjernvarme
Da snekkerrmaet hans yttet lageret fra
Brdshaug til Grnra kunne iden real-
iseres. P den gamle lagertomta har han
satt opp en meget stilfull enebolig over
to plan, tegnet av On arkitekter og in-
genirer. En viktig del av oppdraget var
integrere skehold i huset. Det er litt
spesielt. Med fjernvarmen liggende i rr
like ved huset var Pl Ole snar til kon-
takte Orkdal Energi for koble seg p.
Sammen med en dansk koiimportr og
ekspert p slike anlegg satte de i gang.
Ikke bare med det gedigne bassenget i
frste etasje. I andre etasje, vis a vis kjk-
-Noen synes sikkert det er galskap, men de
este som kommer innom blir fascinert.
FAKTA OM KOI
Koi er domestiserte varianter av karpe,
dvs de er tilpasset et menneskeskapt
milj. De kommer opprinnelig fra Kina og
er vidt utbredt i Japan, hvor navnet kom-
mer fra.
Koisk er nre slektninger av gullsken.
De ulike stilene av avlsformer har blitt
svrt lik, sannsynligvis fordi japanske
oppdrettere har prvd etterligne gullsk.
Koi blir betydelig strre enn gullsk, opptil
70-80 cm er ikke uvanlig.
Voksne utstillingskoi kan ha en markeds-
verdi p over 20 000 kroner, avhengig av
kvalitet og strrelse, og auksjonssummer
kan i ekstreme tilfeller nrme seg 10 mil-
lioner kroner for ett individ. Et mer normalt
prisomrde for koi i hagedam er mellom
50 og 2000 kroner pr. individ, avhengig av
kvalitet og strrelse.
8
Fjernvarme noe for deg eller din bedrift? Orkdal Energi Varme har konsesjon for
utbygging av fjernvarme i Orkdal. Kontakt Kurt Srum p 975 49 605 kurt@orkdalenergi.no
9
kenet er det nok et rom med et stilig
sirkelformet basseng p 14m3 med 11
sker. De svmmer rolig rundt og kommer
gjerne nr nr husfar stikker hnda ned i
vannet. De er tydelig vant til mennesker.
Internasjonal
oppmerksomhet
Anlegget hjemme hos familien Selvnes
har allerede vekket internasjonal opp-
merksomhet. Senere i sommer kommer
representanter for magasiner fra Belgia,
Nederland, Tyskland og Storbritannia for
ta huset i nrmere yesyn. Hans inter-
esse for koi har smittet over p resten av
familien. - Vi mtte jo selvsagt vre enige
om ha sk som husdyr, og vi har nok
bygg et et hus for livet, smiler han. Selv var
han i Japan i 2008 og kjpte sk, tre av
dem svmmer fortsatt i bassenget. Han
deltar ogs p utstillinger med sine sker,
og kringene foregr slik vi kjenner det fra
andre dyreutstillinger. Fasong, farger og
helhetsvurdering er blant kriteriene som
legges til grunn. Interessen for koisk er
stor i verden, og ogs kende i Norge.
Fiskene som er svrt sosiale, kan bli opp
til 40 r gamle. De blir som
en del av familien, av-
slutter Pl Ole, som
sier at de som har lyst
til se p skene er
velkommen til det.
Det blir en vemodig dag nr Lars Haukli i sommer gr av med pensjon etter 33 r p everket.
Lars er fdt og oppvokst p Lkken
der han ogs tok mekanisk utdannelse.
Etter noen r p Nob i Trondheim og
p Orkel, begynte han p everket i 1981.
Her kk han fagbrev som elektromontr,
og har gjennom rene hatt en allsidig
praksis. Frst og fremst har han hatt
ansvaret for kraftverkene i Vorma og Leir-
bekken, men han har ogs jobbet som
linjemontr, gjort mekanisk arbeid og i
tillegg vrt ansvarlig for lageret vrt.
Lars viste tidlig stor interesse for de
ansattes ve og vel, og har vrt tillitsvalgt
for montrene i alle r, blant annet med
ansvar for lnnsforhandlingene. Han er
ogs verneombud, og skal ha mye av ren
for at det fokuseres p sikkerhet i arbeidet
og at det nesten ikke har vrt skader og
arbeidsulykker i bedriften de senere rene.
Han har ogs sittet i everkets styre, valgt
av de ansatte. Lars har utvd sine tillitsverv
med stor smidighet, og det har i hans tid
ikke vrt konikter av betydning mellom
ledelse og ansatte. Han har i tillegg vrt
opptatt av f til sosiale sammenkomster
utenfor arbeidstida, og har organisert
turer, grillkvelder, julebord osv til glede for
sine kolleger.
I de 33 rene Lars har vrt i Orkdal Energi,
har det vrt en rivende teknologisk ut-
vikling som han har vrt s heldig ta del
i. Blant annet er begge kraftstasjonene
blitt oppgradert med nye maskiner og
fjernstyringssystemer. Ogs noen av dem-
ningene er blitt modernisert.
Lars har trivdes godt p everket i alle
r, og han trekker fram humoren og det
gode humret som preger de ansatte i
bedrift en. Han vil savne det gode miljet
nr han blir pensjonist, men samtidig har
han barn og barnebarn som flges opp
og i tillegg hobbyer og fritidsinteresser
som han gleder seg til f bedre tid til.
Sammen med kona Ella, som blir pensjon-
ist sam tidig, planlegger han reise mer,
g p turer i fjellet, bruke hytta i Gjeng-
sta oftere og kose seg med sin gldende
interesse for sang og musikk. Lars kommer
ogs til sette av en dag i uka til dugnads-
arbeid i Knyken, der han var mye mens
snnene drev med langrenn i sin oppvekst.
Lars Haukli
blir pensjonist
Lars viste tidlig stor interesse
for de ansattes ve og vel.
Frst og fremst har han hatt ansvaret
for kraftverkene i Vorma og Leirbekken.
Lars kommer ogs til sette av en dag
i uka til dugnadsarbeid i Knyken.
10
Ser du hvor dette er?
KONKURRANSE
Vinn ott premie
Send svaret til: orkdalenergi@orkdalenergi.no eller til Orkdal Energi, Megardsvegen 1
N-7320 Fannrem innen 1. august. Da er du med i trekningen av en ott premie fra oss.
Med ny regjering etter valget sist hst, har
det kommet signaler til vr bransje om be-
hov for omstillinger. Det varsles et nske
om organisere virksomhetene i strre
enheter for kunne drive mer effektivt og
sikre ndvendig kompetanse til en voks-
ende mengde oppgaver.
For forberede oss p endrede ram-
mebetingelser, arrangerte vi et strategi-
seminar i vinter for ansatte, styre og eier,
med en rekke kompetente foredragshold-
ere fra bransjen. Det er spesielt strm-
nettet myndighetene er opptatt av. Det
er 130 everk i Norge, med stor variasjon i
effektivitet og nettleiepriser. Frre everk
vil i flge mange medfre hyere effek-
tivitet og utjevning av nett leia. Det skal
ikke brukes tvang, men virkemidler som
utskilling av strmnettet i egne selskaper
og konomisk straff om det ikke drives
effektivt kan bli aktuelt.
Konklusjonen fra seminaret var at Orkdal
Energi har et meget godt utgangspunkt
for kunne drive videre som et selvsten-
dig selskap. Soliditet, lav nettleie, hy
lever ingssikkerhet, relativt god effektivitet
og en gjennomsnittlig selskapsstrrelse
gir et godt utgangspunkt for fortsatt drift
ogs med nye rammebetingelser. Likevel
m vi vre forberedt p endringer.
11
Strategiseminar p Strandheim
Styreleder og varaordfrer.
Orkdal Energi Innertiern
Orkla skytterlag arrangerte Orkdal
Energi Innertiern i Evjen Skytesenter
3.-5. april. Hjemmelagets Edvin Aamot
imponerte som vanlig og vant stevnet
med 347 poeng. Han sikret seg med det
napp i vandrepokalen som er satt opp av
Orkdal Energi. Edvin var 3 poeng foran nr. 2
Orkla skytterlag har to egne skytter anlegg.
Et utendrsanlegg p Hongslo som sto
ferdig i 1976, og et innendrsanlegg p
Evjen. Huset p Evjen har foruten svrt
gode treningsforhold, oppholdsrom med
plass til 50 personer, godkjent kjkken,
garderober og kontor.
www.orkdalenergi.no - Tlf.: 72 46 63 60 - Tlf. feilmelding: 72 46 63 80 - pningstider: 07.30 - 15.00
Avispapir som isolasjon
Under riving av et hus p Orkanger i vinter ble det funnet gamle aviser i veggene.
I en av dem, avisa Sr-Trndelag fra
27.oktober 1953 var det en artikkel
om Orkdal Kommunale El.verks planer om
administrasjonsbygg p Fannrem.
En ting er artikkelen om El.verkets
planer, men hva med avispapir som
isolasjon i veggene?
Det var nok mer et uttrykk for datidens kr
enn et optimalt materiale med isolerende
effekt, sier Yngve Bakken i Vibo. Avis-
papir hadde begrensninger i forhold til
varmetap p kalde vinterdager. Men en
viss effekt hadde det nok, og det var ikke
minst et billig alternativ.
I dag har imidlertid aviser kommet til
heder og verdighet og benyttes faktisk
som isolasjon. N kalles det imidlertid
celluloseberisolasjon og kan framstilles
bl.a av gamle dagsaviser. produsere
celluloseber av returpapir er energi-
effektivt og har god isolasjonseffekt.
I dag er det en reell konkurrent til andre
anerkjente isolasjonsmaterialer.
HISTORISKE TILBAKEBLIKK
w
w
w
.
d
e
s
i
g
n
t
r
y
k
k
.
n
o
M
ilj
m
e
r
k
e
t

t
r
y
k
k
s
a
k


2
4
1

7
8
1