• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
Jubileumsbilag Revolusjon 1987-2007
Ekstrabilag våren 20071
 
I dette jubileumsbilagetprøver redaksjonen å gi etriss av bladets historie, somsamtidig er et utsnitt av dennorske og internasjonaleklassekampen og denrevolusjonære bevegelsensvirke gjennom et snes år.Noen artikler fra tidsskriftetsunge år trykker vi på nytt, oghåper at de kan være til gledefor nye og gamle lesere.
 
Noen av lesernevåre kommer med sinebetraktninger om tidsskriftet.Her får vi ros så vi rødmerog kritikk så det holder!
 
I et større intervju tarredaktør siden starten, Jan R.Steinholt, et tilbakeblikk oggir sitt syn på noen av dagensutfordringer for bladet og demarxist-leninistiske kreftene.
 
Nedenfor starter vi medå gjengi lederartikkelen iden aller første utgaven avtidsskriftet, som kom på gata1. mai 1987. Som en vil se,er budskapet som ble lagtfram den gangen like aktueltden dag i dag!
 Bla om for å lese mer  jubileumsstoff.
 
• «Revolusjon» – marxist-leninistisk tidsskrift utgis av et redaksjonskol-lektiv og er organisatorisk uavhen-gig. Tidsskriftet har til oppgave åvære samlingspunkt, diskusjonsfo-rum, propagandist og pådriver i enbevisst enhetsprosess hvor stiftelsenav kommunistpartiet er prosessensendemål.• Vårt ideologiske grunnlag er mar-xismen-leninismens allmenngyldigelære om den væpna sosialistiske re-volusjons nødvendighet, læra om atarbeiderklassens nye statsmakt barekan være proletariatets diktatur oglæra om Kommunistpartiets karakter og ledende rolle,slik Marx, Lenin og Komintern har definert dem.• I Norge er det umiddelbare problemet at det ikke finnesen revolusjonær ledelse verken for dagskampen eller forå bevisstgjøre arbeiderklassen og folket om den sosia-listiske revolusjonens nødvendighet. Den revolusjonærebevegelsen har enkelt sagt aldri kommet seg opp i knestå-ende etter at først NKP og seinere AKP sveik alle kommu-nistiske grunnprinsipper og den progressive rørsla de i sintid sjøl sto i spissen for.• Oppgava her og nå er å foreneflest mulig på revolusjonær grunn,grupper av folk så vel som enkelt-personer – dvs. å overvinne split-telsen, oppgittheten og den ideolo-giske forvirringa gjennom samlingi en revolusjonær enhetsprosess.•
SAMLING OG DISKUSJON– ENHET GJENNOM HAND-LING – NYTT KOMMUNIST-PARTI.
Parola vår er enkel ogkonkret. Den retter seg til alle sominnser at situasjonen er uholdbar,og at den bare kan overvinnes vedat alle ekte revolusjonære krefterforener seg på marxismen-leninismens grunn, i en prosessmed stadig høyere grad av ideologisk og organisatorisk enhet som mål. Studier, diskusjon, kritikk og aktiv hand-ling er innbakte deler av en sånn prosess som tidsskriftetbåde skal gjenspeile og påskynde.• Alle som støtter vårt politiske utgangspunkt og ønsketom enhet er velkommen til å delta i aktivitetsmiljøet om-kring tidsskriftet, sende innlegg, støtte økonomisk ellerbidra på annen måte.
Hva vi vil:
Fra det første nummeret av Revolusjon (bildet) mai 1987 
Kjære leser!
 
Jubileumsbilag Revolusjon 1987-2007
revolusjon.no 2 
 – Revolusjon så i 1987 dagens lys som et redaksjonskollektiv, hvor målet var å for-ene de revolusjonære, kommunistiske kref-tene. Hvor står dette prosjektet i dag? Det kan se ut til at 20 års innsats har vært tilliten nytte…
– Det er et faktum at de kommunistiskekreftene i Norge, i motsetning til hva somhar vært tilfelle i for eksempel Danmarkog Spania, ikke har fått til en systematisksamlingsprosess med et nytt kommunistiskparti som mål. Men det betyr ikke at beho-vet har blitt mindre! Og sjøl om Revolusjonsett i bakspeilet kanskje kunne ha gjort tingannerledes, så er det et drøyt stykke å gi ossskylda for det…Vi har aldri sagt «kom til oss så ordner viresten». Vi har sagt at samling av de kom-munistiske kreftene er nødvendig, og at vivil gjøre alt vi kan for å påskynde en sånnprosess. En kan kanskje si det sånn at vi istarten tok stafettpinnen i håp om at andreskulle gripe den og fullføre neste etappe.Men det har ikke skjedd så langt. I løpetav disse tjue åra har vi tatt en rekke initia-tiver overfor flere miljøer som har hevda atde ønska et marxist-leninistisk parti. Hvergang har de rygga når spørsmålet konkreter blitt satt på dagsordenen.Utbrytergrupper fra AKP ogRød Ungdom på 80- og 90-tal-let har enten gått i fullstendigpassivitet, eller de har kon-sentrert all aktivitet om ulikemasseorganisasjoner og til sluttblitt oppslukt av disse frontene.
 – Er Norge så spesielt?
– Ja, situasjonen i Norge harvært og er både kompleks ogspesiell, i hovedsak på grunnav AKPs historiske betydningog rolle. Det som er nytt i dag,er at AKP, etter et forsøk på årevitalisere partiet, har bestemtseg for å legge inn årene gjennom fullsten-dig likvidering av seg sjøl til fordel for etullent sammenslåingsprosjekt med RV. Deter en prosess som ligner den som andremaoistiske partier i Europa gjennomgikkallerede på 80- og 90-tallet.I 1987 framsto AKP(m-l) fortsatt for defleste som et kommunistisk parti, og partiethadde på den tida fortsatt betydelig styrkeog kunne sette dagsorden i mange spørs-mål. Sammenbruddet kom rundt 1990, daopportunismen ble overtydelig og partietsjøl markerte sin avstandtaken til marxis-men-leninismen ved å fjerne parentesen(m-l) fra navnet.NKP var i total oppløsning, og vissteikke hvor de skulle snu seg da den åpnekontrarevolusjonen seira i Sovjetunionenmed Gorbatsjov og Jeltsin.Fra denne tida appellerte Revolusjonaktivt til de sunne kreftene i disse partieneom å sette spørsmålet om kommunistisksamling i fokus, gjennom å finne tilbaketil marxismen-leninismen. Vårt mål haraldri vært å forene alt som måtte kalle seg«kommunistisk», vi har fra første stund un-derstreka at samling i et nytt kommunistiskparti må skje på marxismen-leninismensgrunn.Revolusjon har bidratt til å bryte nedde «vanntette skottene» mellom revo-lusjonære kommunister fra forskjelligemiljøer. Vi tok for eksempel initiativet tilKommunistisk Forum, der folk fra AKP,NKP og ML-gruppa Revolusjon drøfta par-tispørsmålet og sentrale ideologiske prin-sippspørsmål. Men det var for få menigeAKP- og NKP-medlemmer som engasjerteseg i prosjektet, og ledelsen i de to partienesatte i praksis foten ned på slutten av 90-tallet. Likevel ble det åpnet noen kommu-nikasjonslinjer, og vi har dialog med folkfra begge disse partiene.
 – Men nå har jo både Revolusjon og NKP blitt forbikjørt av RV og AKP, somsammen skal danne et nytt kommunistisk  parti?
– Hva som enn kommer ut av dén pro-sessen til slutt, så er ett sikkert: noe kom-munistisk parti blir det ikke. En referansetil «kommunisme» er fikenbladet som skalgjøre det mulig for AKP å legge seg nedmed «ære», men sjøl denne symbolskehåndsrekninga til AKP har skapt voldsomprotest blant RVs sosialdemokrater. Det«nye» RV har i utgangspunktet kastet vrakpå den sosialistiske historia, på kommunis-men og kommunistisk organisering, det eret prosjekt for et «revolusjonært massepar-ti» som allerede før stiftelsen befinner seglangt inn i reformismen.Kamerater fra Revolusjon harsom kjent deltatt i alliansen RV,i en periode på 90-tallet haddevi også folk i ledelsen. Men vihar ikke et øyeblikk vurdert RVsom et kommunistisk parti, vi haralltid framholdt at RVs potensialligger i å reindyrke alliansen, el-ler frontmodellen. Dessverre gårpartiet nå motsatt vei, og vil endeopp som SV. RV har valgt å for-spille en historisk mulighet, og vimå bare konstatere at trotskiste-nes langsiktige arbeid for nettoppdette utfallet, har båret frukter.Hva AKP angår, innebærerdenne «sammenslåinga» reinlikvidasjonisme. For mange AKP-ere mådet være en bitter pille å svelge, og det eringen hemmelighet at skepsisen innad ersvært stor. En betydelig andel av AKPsmedlemmer vil ha sterke motforestillingermot å legge ned partiet, enten de velger å takampen opp eller stilltiende godtar at pro-sessen er kommet for langt til at den lar segsnu. Hvis og når nedlegginga skjer, vil ikke
Tålmod og vilje
Jan R. Steinholt har værtredaktør siden tidsskriftetsfødsel. Her gir han sinevurderinger av Revolusjonsin rolle gjennom 20 år,og om hvordan han ogredaksjonen ser på denpolitiske situasjonen ogutsiktene framover.
Revolusjon harbidratt til å brytened de vanntetteskottene mellomkommunisterfra forskjelligemiljøer.
 
Jubileumsbilag Revolusjon 1987-2007
Ekstrabilag våren 20073 
så reint få velge å «hoppe av». Hvis dissefolkene lar seg aktivisere og har pågangs-mot til å begynne «forfra», er det sjølsagtpositivt. Det håper vi jo. Men den overhen-gende faren er at mange som har gått lei,vil benytte anledninga til å si takk og farveltil revolusjonær politisk aktivitet i almin-nelighet, og få et påskudd til å gjøre det pået venstregrunnlag, «med det røde flaggettil topps».
 – Det er en kjensgjerning at Revolusjonikke har noen vesentlig innflytelse og blir betrakta som sekteriske?
– Tja, hvor lett er det å måle innflytelse?Og innflytelse på hva og hvem? Vi er ikkei stand til å sette den politiske dagsorden,ikke engang innafor «venstresida», det eråpenbart riktig. Det er også riktig at tids-skriftet har en svært beskjeden leserkrets– om enn dobbelt så stor som i 1987. Somorganisasjon har vi heller ikke styrke til åsette gjennom en kurs på noe bestemt om-råde. Og jeg vil avvise at vi er sekteriske.Det er en kjensgjerning at vi har flerefaglige tillitsvalgte som har vært i stand tilå fronte, og i mange tilfeller få tilslutningtil, ei klassekamplinje og markering avinternasjonal solidaritet. I forhold til denbreie fronten Nei til EU har kamerater fraRevolusjon i årevis spilt ei rolle som harhøsta respekt. Vi har fra første stund værtpådrivere i solidaritetsarbeidet med denirakiske motstandsbevegelsen gjennomKomiteen for et fritt Irak, en komité vi fak-tisk tok initiativet til og realiserte sammenmed irakiske patrioter og en håndfull flinkefolk fra AKP. Alt dette har vi gjort på trossav uhyre begrensa krefter, fordi kommunis-ter skal og må ta aktivt del i klassekampen.Vår viktigste rolle har likevel vært å føreteoretisk og ideologisk kamp med tids-skriftet som hovedredskap. På dette om-rådet har vi hatt innflytelse på folk somorienterer seg i retning kommunismen ogmarxismen, rett og slett fordi ingen andreforsvarer marxist-leninistiske posisjoner.
 – Men kan et tidsskrift egentlig spillenoen rolle fra eller til?
– Utvilsomt på det teoretiske området.Når det gjelder innflytelse på den aktuelleklassekampen, er denne rolla svært begren-sa som følge av liten utbredelse og altforsjeldne utgivelser. Men også her prøver viså godt vi kan. Tidsskriftets vesentligsterolle har vært å vise marxismen-leninismensom et reelt alternativ: Det har kjørt frammar-xist-le-niniste-nes linjeog har tattopp sentrale teore-tiske, historiske og ideologisk emner. I trådmed dette har vi aktivt polemisert imot detvi anser som revisjonistiske og reformis-tiske strømninger og linjer, i et forsøk på åbidra til ideologisk og teoretisk klarhet.Revolusjon blir sjølsagt tidd i hjel ogetter evne ignorert av organer av typen
Klassekampen
. Likevel merker vi gjen-nom tilbakemeldinger fra lesere fra ulikevenstremiljøer at tidsskriftet blir satt prispå som en vesentlig, alternativ stemme.(Tilbakemeldingene fra ulike lesere i dette jubileumsnummeret ser ut til å bekreftepåstanden – Red.) Enda mer gjelder dettefor Nettmagasinet Revolusjon, som når uti en helt annen skala. Enkelte temaer, spe-sielt de som angår historiske og teoretiskespørsmål, er blitt lest av tusener, mens tids-skriftets opplag er på en brøkdel av dette.Men tidsskriftet har høyere ambisjonerenn å være et reint propagandaorgan, vi øn
 
Revolusjonfortjener engratulasjon.Gruppa ogbladet levererstadig nyttigeinnspill både iden dagsaktuelledebatten og i debattene påvenstresida.
Lars Akerhaug
Bladet er ikke redd for å ta ubehagelige el-ler kontroversielle standpunkt. Det fortjenerrespekt i en tid da stadig flere på venstresidavelger å følge strømmen.Lars Akerhaug erIrak- og Palestina-aktivist,tidligere internasjonal sekretær i RV m.m.
Dette sier leserne
Bladet Re-volusjon erein av deimest kon-sekventemotstanda-rane motalle typarav EU-på-verknad påNoreg. Det-te åleine gjer bladet verdt å lesa. Itillegg klarer bladet gong på gong åpublisera gode, lesverdige artiklarkor ein skriv om EU-motstandarari Europa. Ikkje berre er det viktig åha kunnskap om EUs konsekvenserfor folka i Europa – dette er også eiviktig kjelde til inspirasjon for osssom arbeider mot EU her heime. Atbladet trekk fram «gamlekara» i sinanalyse av det nasjonale spørsmå-let, er også interessant i tider kor deter mote mellom mange ungdommarå lesa og studera minst mogeleg.Dette, i tillegg til den klare pro-filen bladet har også i andre spørs-mål, gjer at det er ei glede å få bla-det når det kjem. Mi oppmoding erat Revolusjon held fram det godearbeidet med å fremja konsekvent,grundig og sakleg EU-kritikk ogsåinnanfrå også i tjue nye år. Det ersjeldan ein får sjå folk som er såkonsekvente og stae i standpunktasine – og sånne folk treng me!Men kva med å få med fleireskribentar også utanfor eige miljø?Og hadde det vore ein idé med eifast debattside?Jan Erik Skretteberg ernestleiar i Oslo Neit til EU.
– Konsekvent EU-motstand og informasjon innanfrå
Jan Erik Skretteberg
fortsetter på side 6
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...