Welcome to Scribd, the world's digital library. Read, publish, and share books and documents. See more ➡
Download
Standard view
Full view
of .
Add note
Save to My Library
Sync to mobile
Look up keyword
Like this
3Activity
×
0 of .
Results for:
No results containing your search query
P. 1
Revolusjon nr. 32 – våren 2006

Revolusjon nr. 32 – våren 2006

Ratings: (0)|Views: 1,048|Likes:
Av innholdet: Pensjon, motstandskampen i Irak (intervju), antikommunisme, Sovjetøkonomien.
Av innholdet: Pensjon, motstandskampen i Irak (intervju), antikommunisme, Sovjetøkonomien.

More info:

Published by: Revolusjon tidsskrift og forlag on Dec 10, 2009
Copyright:Attribution Non-commercial No-derivs

Availability:

Read on Scribd mobile: iPhone, iPad and Android.
download as PDF, TXT or read online from Scribd
See More
See less

09/15/2013

pdf

text

 
Borgerskapet tyr atter tilprimitiv antikommunisme,som på denne tyskeplakaten fra 1918.
Les mer på side 18 
Våren 2006Nr. 32 • Årgang 20
MARXIST-LENINISTISKTIDSSKRIFT
Den spanskeborgerkrigen
Side 22 
Pensjon til salgs
– USA ogIran stårsammeni Irak
Leder for Iraks PatriotiskeAllianse, Jabbar Al-Kubaisi,forteller om fengselsoppholdetog om den amerikansk-iranskeokkupasjonen av landet.
Side 12 
Tjenestepensjon betyrvisst at fagbevegelsen skalgjøre forsikringsbransjen entjeneste.
I tariffoppgjøret vil NHOha oss til å betale for AFPere ganger.
FAGLIG 
side 4-7 
Antikommunismenpå frammarsj igjen
Oslo 1. mai 2005.
Foto 
: Revolusjon
Intervju 
MER AV INNHOLDET 
Ei venstreside av norsk imperialisme Leder side Tomrommet til venstre ………side 3 Dump tjenestedirektivet! side Sviket mot arbeidsplasseneside 5 USAs krig mot internett…… side 8 Respekt og bomber……side Den skjebnesvangre 20. partikongressen ……… side 10 Bokomtale: Mao, min Mao…………side 17 Et gufs fra trettitallet……… side 18 Gramsci og hegemoniet… side 20 Thomas Koppel…………… side 21
ARBEIDERE I ALLE LAND, FORÉN DERE!
 
Nr. 32 1 20062
Etter et halvt år har sjøl de mest optimistiske begynt åinnse at den rødgrønne ministersosialismen var en luftspei-ling fra Soria Moria. Trenger vi si mer enn
ʻDear Condiʼ
-Støre,
ʻUSA-partnerʼ
-Halvorsen,
ʻKom-dere-opp-om-mor-ranʼ
-Hanssen eller næringsminister
ʻnytter ikke å gjørenoeʼ-
Eriksen?Nei, det kommer ingen merkbar venstrevind fra regjerings-kvartalet. Ikke en gang en laber bris.
Det er ikke særlig bedre stelt med ven-stresida
utenfor
regjeringskontorene. Ogdet skyldes ikke
bare
at SVs venstrefløy erbanket ettertrykkelig til taushet.Det som i dagligtale kalles venstresida har – med noen få hederlige unntak – preg av åvære ei venstreside av norsk imperialisme.Den er i all hovedsak ei indignert venstre-side, som klager over at norsk imperialis-me oppfører seg på imperialistisk manér.Den utøver aktiv kapitalismekritikk, denvil presse sosialdemokratiet til å gå inn for«rettferdig» verdenshandel, den er imoturettferdige (les: ikke-FN-sanksjonerte)kriger. Den retter gjerne pekefingeren motUSA, men støtter bare unntaksvis den mi-litære motstandskampen i hærtatte land.Den konkurrerer med borgerskapet om hvem som holderfana høyest for liberale borgerlige verdier.
Sosialismen og kampen for ei total og gjennomgåendeendring av dette samfunnet, står ikke på venstresidas dags-orden, unntatt i en og annen festtale. I stedet snakker den omhvordan den norske kapitalismens konkurransefortrinn kanstyrkes, om kapitalens ufornuftige bruk av ressurser, om atkapitalens stat bør utvise mer aktivt eierskap og «samfunns-ansvar», om at militærapparatet heller bør konsentrere segom «de nære ting» (som nordområdene) og så videre. Hvisvenstresida i det hele tatt snakker om sosialisme, er den mestav alt bekymra for om arbeiderklassens nye statsmakt vil tatilstrekkelige demokratiske hensyn til det gamle borgerska-pet og kontrarevolusjonære elementer på oppgjørets dag.
Klassemessig er denne venstresida dominert av små-borgerlige interessekrav. Sosialt er den dominert av ulikeintellektuelle miljøer, og av arbeideraristokratiet og deler avfagbyråkratiet. Politisk gir dette seg uttrykk i krav om at dennorske kapitalismen må slutte å være «nyliberalistisk» oggjenoppdage de fornuftige løsningene fra klassekompromis-sets 50- og 60-tall som sikra folk i distriktene, «full syssel-setting» og mindre synlige forskjeller mellom fattig og rik.
Disse isolert sett fornuftige kravene vinner gehør, og varen vesentlig årsak til at det rød-grønne regjeringsprosjekteti det hele tatt fikk bein å stå på. Problemet er at slike kraver uforenlige med dagens kapitalisme, som ikke er pressaverken av en sosialistisk omverden eller av en aktivt kjem-pende arbeiderklasse, og derfor ikke ser noen grunn til åinngå klassekompromisser. De få konsesjonene som blei gitti forhold til Arbeidsmiljøloven etter regjeringsskiftet, var etminstemål av avlat for å gi fagbyråkratiets venstrefløy enknapphullsblomst som skal synliggjøre atklassesamarbeid lønner seg.
Utenrikspolitikken ligger like stødigpå NATO-sporet som før SV kom inn i re-gjeringskontorene. De rike har fått saftigeskattelettelser fra finansminister KristinHalvorsen (SV), om enn noe mindre enndet Bondevik la opp til. Det foreståendetariffoppgjøret vil bli en hestehandel omhvor mye arbeidsfolk skal betale ekstrafor i det hele tatt å få pensjonsordningerog beholde AFP. Og bedriftene – også destatlige – fortsetter å sparke folk og flytteutenlands.
Det norske samfunnet er ikke kom-met en tøddel nærmere den sosialdemokratiske idyllen fra60- og 70-åra. Og i mellomtida fortsetter FrP å fosse frampå meningsmålingene. FrPs posisjon blant arbeidsfolk ogLO-medlemmer er allerede så sterk at Martin Kolbergs ogDnAs storoffensiv mot partiet har endt som en flopp alleredei startgropa. Store forbund som Fellesforbundet, NOPEF ogTransport har i utgangspunktet vendt tommelen ned, av fryktfor å miste medlemmer. Arbeiderklassen vender seg i frus-trasjon til det eneste partiet som tilsynelatende vil gjøre livetlettere for folk gjennom skattelettelser, senka avgifter og ak-tiv bruk av oljepengene. At medaljen har ei større bakside ogat FrP sponses av storkapitalen, blir overskygga av de kon-krete politiske forslaga som FrP legger fram.
Heldigvis er det ikke den nåværende venstresida som vilsette dagsorden når klassekampen skjerpes. Det vil arbei-derklassen sjøl gjøre, gjennom kampen vil den skape sinefaglige og politiske instrumenter for å føre kampen fram tilseier. Forhåpentligvis vil ikke det bety at den må gjøre alleklassens historiske erfaringer på ny for å komme fram til dennødvendige erkjennelse av hva kampen krever. Det som ersikkert, er at klassen må feie vekk tåketeppet som den nåvæ-rende venstresida prøver å svøpe den i.
 Redaksjonen avsluttet 20. mars 2006 
Postboks 4480 Nydalen Abonnement (3-4 nr) kr. 100, ISSN 1500-18490403 Oslo For institusjoner kr. 200, Red. J. Steinholt
revolusjon@revolusjon.no
Bankkonto 0530 27 63498
Ei venstreside av norsk imperialisme
Signerte artikler uttrykker ikke nødvendigvis ML-gruppa Revolusjons synspunkter.
Det kommer ingenvenstrevind fra regjer-ingskvartalet. Ikke engang en laber bris.Det er ikke særligbedre stelt med ven-stresida
utenfor
regje-ringskontorene.
Vår 
mening 
 
Nr. 32 1• 20063
Av Jan R. Steinholt 
L
andsmøtet i Rød Valg-allianse (RV) går avstabelen i mai. Vedta-kene herfra kankomme til å en-dre landskapetpå den norskevenstresida.Partiets landsstyre vedtokden 12. mars en enstemmiginnstilling til landsmøtet, somblant annet inneholder dissepunktene:
«1. RV har som mål å samlealle i Norge som reknar segsom sosialistar, kommunistar,revolusjonære og alle andresom ynskjer eitt parti med ein ungdomsorganisasjon til venstre for den «raud-grøne»regjeringa.2. Landsmøtet vil derfor følgeopp videre det vedtaket som RVs LM i februar 2005 gjordeom å samle de revolusjonærekreftene i Norge. RV skal gjøresitt ytterste i løpet av det kom-mende året for å prøve å oppnåen slik samling, og for å få med i en slik prosess andre radikalekrefter som kjemper for å fåvekk kapitalismens åk og for åutvikle en annen og bedre ver-den. (…)5. Partiet må være tuftet på et demokratisk sosialismesyn (…)6. Partiet må være et revolu-sjonært parti med sosialismeog på sikt et klasseløst samfunnsom mål. Par-tiet skal ikkeha «kommunis-tisk» i navnet.(…)8.
 Et mål om et breiere parti til venstre for SV 
 Den politiskesituasjonen gjørdet realistisk innen overskue-lig framtid å samle flere krefterenn RV, AKP og RU i et felles parti til venstre for SV (…)».
Landsmøtet er tenkt som før-ste ledd i en tretrinnsrakett, derdet ligger i kortene at AKP påsitt landsmøte til høsten skal gåinn for å avvikle seg sjøl – deter nemlig dét som er realiteten,sjøl om det offisielt er snakkom en sammenslåingsprosess.Landsstyrets sjette vedtaks-punkt ovenfor, om at partietikke skal ha ordet «kommunis-tisk» i navnet, taler for seg.
D
et er regjeringspro-sjektets knebling avSVs venstrefløy, re-formismens styrka posisjoneri RV og AKPs ideologiske ogorganisatoriske kanossagang,samt striden i og om RødUngdom, som har forsert pro-sessen. Ambisjonen er tydeligå fylle tomrommet SV har et-terlatt seg, og gjøre RV til etstørre parti. Da er det fristendeå ta to skritt mot høyre.I landsstyrets innstillingligger det innbakt kodeordav typen «demokratisk so-sialisme» og svada om et partifor alle som vil ha «en bedreverden». Dette er kjente, menikke kjære, toner fra andrepartier og andre tider. Mellomlinjene, og desto mer i deninterne debatten i RV, går detfram at marxist-leninister somforsvarer proletariatets diktaturog den sosialistiske historia,ikke er ønsket i dette breie par-tiet til venstre for regjeringa.Både Manifest, SU og IS ernevnt i invitten til andre kref-ter på venstresida, mens f.eks.NKP glimrer med sitt fravær.Forklaringa kan neppe væreideologisk og programmessig,for RV og NKP har aldri ståtthverandre nærmere enn de gjøri dag. Grunnen er snarere atNKP har sin blotte eksistensknytta til den sosialistiske «ar-ven» fra Kominterns dager.
O
ss plager det ikke atRV ikke vil late somom det er et kommu-nistisk parti. Det ville vært åseile under falskt flagg. Kom-munistenes sjølstendige or-ganisering er og blir et atskiltprosjekt, uavhengig av RV.Vi har derimot helt sidenmidt på 90-tallet gått inn forå gjøre RV til en revolusjonær,inkluderende allianse, og harreist forslag som stort sett erblitt møtt med skuldertrekk.Så da burde vi vel nå væreglade og fornøyde?Ja. Og nei. Det er bra at RVnå erkjenner at venstrekreftenetrenger å koordinere kreftenei kampen mot krig, i streike-støttearbeid, i antifascistiskkamp – eller i en revolusjonærvalgfront, og at RV kan fylleden rolla. For å oppnå dét, eret omfattende program medinngående vurderinger av so-sialismens historie eller detal- jerte forestillinger om hvordanet framtidig sosialistisk Norgeskal se ut, lite formålstjenlig – for å si det forsiktig.
M
en det er nettopp etsånt programforslag – fylt med ei rekkereformistiske teser – som leg-ges fram i forkant av RV-lands-møtet i mai. Derfor vil mange,både i og utenfor RV, nødven-digvis stille seg spørsmålet omdet er alvorlig ment når lands-styret presiserer at: «(D)det erviktig at sammenslåingspro-sessen mellom RV og AKP fåret grunnlag og en form somikke blokkerer mulighetene forå få med andre krefter og miljøi et felles parti.»
Revolusjon har grundig re-degjort for marxist-leninistenessyn på den pågående prosessenog de politiske mulighetene i eteget ekstranummer, i artikkelen«Revolusjonær enhet, kommu-nistisk samling – eller ingen avdelene», som kan bestilles fra osseller leses på
revolusjon.no
 
Fagboss vil heller ha FrP enn revolusjon
LO har satt av en million kroner til en politisk kampanje mot Frp, menleder Erik Bratvold i Norsk Sjømannsforbund mener det er større grunntil å advare mot andre enn Frp. – Andre partier har hatt langt verre ting i sine partiprogrammer enn detder, sier han lakonisk til forbundets blad
 Loggen
, og trekker fram sosia-listiske partier som har ønsket væpnet revolusjon.
Sitert etter Klassekampen 19-01-2006 
Hva 
de 
mener 
www.revolusjon.no 
Tomrommet til venstre

Activity (3)

You've already reviewed this. Edit your review.
1 thousand reads
1 hundred reads
Einar Flydal liked this

You're Reading a Free Preview

Download
/*********** DO NOT ALTER ANYTHING BELOW THIS LINE ! ************/ var s_code=s.t();if(s_code)document.write(s_code)//-->