• Embed Doc
  • Readcast
  • Collections
  • CommentGo Back
Download
 
Marxist-leninistisktidsskrift
Nr. 18 1•2000Årgang 14
Kr. 20,-
Folketsopprør iEcuador
Midten
Stå sammen motkapitalen!
Faglig kamp motkapitalens offensiv
les sidene 4-7
Loven om begrenset innsyn iovervåkingsmappene komsamtidig med at POT trakk en storspion opp av hatten.Bare et sammentreff?
Side 8
En Lanze mot mappeinnsyn?
Aldri mer?
leder side 2
 
 Revolusjon!
2Nr. 18 12000
 
Postboks 3458 BjølsenÅrsabonnement kr. 100,-ISSN 1500-1849N-0406 OsloFor institusjoner kr. 200,-Red.: J. R. Steinholtrevolusjon@rocketmail.comPostgiro 0530 2763498
Talerør for ML-gruppa Revolusjon. Tilrettelagt og utgitt av Forlaget Revolusjon.
Aldri mer?
Situasjonen kan minneom den som oppsto i1929, da en ekstatiskspekulasjonsrus bleavløst av det størstekrakket i forrigeårhundre. 1929-krakket var på sett ogvis overtyren til 2.verdenskrig.
Vår mening
Seksti år etter at nazismen hærtok Norge, er fascismenigjen på frammarsj i Europa. Ikke i form av stupbom-bere, panserdivisjoner og SS-uniformer. Ennå.Fascismen tilpasser seg nasjonale forhold og særtrekk,den opptrer med flere ansikter, inntilden finner sin mest virkningsfulleform. Det er dette som skjer i en rekkeland i Europa, enten det kommer tiluttrykk i form av svensk naziterroris-me eller i form av Jörg Haiders fram-gangsrike Frihetsparti, som nå er part iden østerrikske regjeringskoalisjon.Sistnevnte framstår som «demokra-tisk», uten at det er til hinder for atfascismens to ansikter nærer hveran-dre. Et tydelig uttrykk for forbindelsenkom i mars til uttrykk i Berlins gater,der tyske nazister åpent demonstrertesin støtte til nettopp Haider – undermassiv beskyttelse fra det sammeBerlin-politiet som i januar nedlaforbud mot årets minnemarkering formordet på de revolusjonære lederne Karl Liebknechtog Rosa Luxemburg…Den som ignorerer den fascistiske trusselen fordi denikke nødvendigvis framstår som en tro kopi av dentyske nasjonalsosialismen, gjør en alvorlig feil. Detsamme gjelder den som tror at fascismen best kanbekjempes gjennom å markere maksimal avstand tilethvert «folkekrav» som de brune kreftene forsøker åframføre. På dette området gjorde kommunister ogrevolusjonære alvorlige feilvurderinger på 30-tallet,feil som vi må trekke lærdom av.En sånn feil er å nedvurdere de nasjonale stemningenesom eksisterer i folket og i arbeiderklassen. En annener å stille seg likegyldig til det moralske forfallet somforegår på alle fronter i det borgerlige samfunnet,enten vi snakker om grådighet, korrupsjon, seksualiteteller kultur. En tredje er å avfeie problemene somreellt og faktisk følger med flyktninger og asylsøkeresom skal integreres i det norske samfunnet.Venstresida er i dag uhyggelig myesvakere enn den var forrige gangfascismen viste muskler. Desto viktige-re er det at den progressive bevegelsentar virkeligheten inn over seg. Nårfascismen og den øvrige reaksjonspiller på folks misnøye og fordommerog krever «ut med innvandrerne», erdet fullstendig feilslått å gå til motan-grep med paroler av typen «åpnegrenser» eller«en million innvandrere ivår tid!». Det samme går for områdeetter område: Hvorfor skal den væremot kirker, men for moskeer? Hvorforskal man forstå seg ihjel på trygdemis-bruk av arbeiderklassens surt opptjenteskattepenger? Hvorfor skal man ap-plaudere at kapitalismen oppløserfamilieforhold og oppmuntrer til utroskap?De tradisjonelle venstremiljøene er i ferd med åframstå som liberale vrengebilder av den borgerligeprektigheten. Som et handlingslamma småborgerven-stre.Håpet ligger i at arbeiderklassen greier å mønstre etalternativ, at den har klasseinstinkt nok til å skillemellom skitt og kanel. Det er mobilisering av arbei-derne for egne klasseinteresser som kan sette bom forfascismen, enten den trer fram i bombeterroristiskskikkelse, eller i smygende og parlamentarisk variant.Først når klassen sjøl orienterer seg og tar affære, kanvi igjen erstatte spørsmålstegnet i overskriften med etutropstegn.
 
Nr. 18 120003
 Revolusjon!
Hva
de
mener
Fjorårets løfter om nyerentenedsettelser nårkronekursen var stabilisert, ererstattet med nye toner:– Rentebunnen er nådd, heterdet nå.
Av Jan R Steinholt 
Glem forventningene om nye rentekutt.Norges Bank kan komme til å sette rentaytterligere opp, ikke ned, hvis det er nød-vendig for å hindre overoppheting av norskøkonomi, er budskapet.Trusler om rentehopp og prisstigning ernærmest rituelle i forkant av tariffoppgjø-rene. Likevel har det skjedd noe nytt i argu-mentasjonen for pengepolitikken etter atsentralbanksjef Gjerdrem inntok NorgesBank-palasset. Plutselig er det ikke lengerstabilisering av valutakursen i forhold tilandre europeiske valutaer som er mest makt-påliggende, men «å bringe pris- og kost-nadsveksten ned mot europeisk nivå».Med andre ord har sentralbanken i prak-sis lagt om til såkalt inflasjonsmål etter EU-modell, uten at det foreligger noe politiskvedtak om dette. Protestene har knapt værthørbare.
Valutaforskriften 
Valutaforskriften av 1994 pålegger NorgesBank å stabilisere kronekursen i forhold tileuropeiske valutaer (euro). Hvis en ser påutviklinga av kronekursen det siste året, for-står en hvorfor argumentasjonen er lagt om.Krona er sterk som en bjørn sammenliknetmed det norske borgerskapets skreddermål:euroen
.
I mer enn ett år, siden april 1999,har kronekursen ligget rundt sitt såkalte ut-gangsleie i 1992, den gangen krisa framt-vang en flytende kurspolitikk.Sjølsagt har dette sammenheng både meden svekka euro og med kraftig stigende ol- jepris i samme periode. Ikke desto mindreer det erklærte målet for pengepolitikkenmed dette innfridd, og begrunnelsen for ren-tehoppene i 1998 må i dagvære begrunnelse for atrenta blir satt
ned.
Sty-ringsrentene ble satt grad-vis ned med tilsammen 2,5prosent i 1999, men så saNorges Bank definitivtstopp – enda det fortsatt eret sprang på flere prosentned til det europeiske ren-tenivået.
En politisk sentralbank 
EU opererer med en «uavhengig» sentral-bank som er fristilt fra enhver politisk kon-troll. Det var en av grunnene til at det nor-ske folket sa nei til EU. Styringa av den
nor-ske
penge- og finanspolitikken tilligger Fi-nansdepartementet og politikerne. I hvertfall på papiret.Men politikerne, entenvi har ei «nei»- eller ja-re-gjering, lar sentralbankengjøre akkurat som den vil.Også på dette området harde abdisert til fordel for«markedskreftene». Hel-ler ikke LO lar høre fraseg, enda fastkurspolitik-ken var ett av ankerfeste-ne i det såkalte soliadritetsalternativet.Norges Bank skal ikke drive politikk,men gjør det allikevel. Og det synes politi-kerne og kapitalmakta er helt greit.Fordi det viktigste er at sentralbankenfører en
arbeiderfiendtlig
politikk.
Sentralbankens politiske rentejuks
Denne tabellen fra Norges Bank viser utviklinga av kronekursen i forhold til euro. Da euroenble innf
ø
rt, kostet den NOK 8,88. Mars 2000 er kursforholdet s
å
vidt over 8 kroner for en euro.
Det kan ikke bli slik at vibare øker renten når deter absolutt nødvendig, mensenker den så fort vi kan.
Visesentralbanksjef Jarle Bergo,Gausdal 27. januar 2000
www.revolusjon.net
– 
Å
NETTET 
Til våre lesere
Kostnadene har tvunget oss til å velgemellom lavere papirkvalitet eller å økesalgsprisen. For å holde prisen lav, harvi valgt det første.
Arbeiderpartiet har ikkeden type hindringer somden forrige regjering hadde. Vi harbare én hindring, og det er at vi må respek-tere folkeavstemningen.Så dét vil dere gjøre?Ja, det er klart. Den ligger i bunnen avalt vi gjør. Men samtidig kaningen mene at det norske folkskal mene det samme som det gjorde i1994, i all tid.
Partileder og utenriksminister Thorbjørn Jagland i intervju med  Aftenposten 25. mars 2000.
Bare én liten hindring…
of 00

Leave a Comment

You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...
You must be to leave a comment.
Submit
Characters: ...