• Embed Doc
  • Copy Link
  • Readcast
  • Collections
Download
 
Spesial-utgave
QUITO, ECUADOR: Indianere og andre ecuadorianere på vei til det øverste valgstyret den 2. august 2000. Posene inneholder en million underskrifter med krav om folkeavstemning om innføring av dollar som valuta.Foto: SCANPIX/Martin Bernetti EPA/AFP 
Når et folkgjør opprør
MARXIST-LENINISTISK TIDSSKRIFT
NR 19 X H
Ø
ST 2000
SOLIDARITETSPRIS KR. 20,-
E
cuador
 
2
 
Innhold
Imperialismens svake ledd 3
Folkeopprøret i januar 2000
 
 Av PCMLE 
4Fakta om Ecuador 5
Vi kjemper for revolusjonen og sosialismen
Resolusjon fra det 4. internasjonale seminaretom «revolusjonens problemer i Latin-Amerika»8Kommunistenes paroler 12Et tiggerbrev til Pengefondet 12Opprøret dag for dag 13– Ingen dollar før vi har stemt 13Hæren vil sikre ro i rekkene 13Norsk gullkapital i conquistadorenes fotspor14Resolutte lærere slo tilbake 14En Marcha trenger nytt trykkeri! 16
 
3
Imperialismens svake ledd
Ecuador er et land i Latin-Amerika som vanligvis er heltfraværende i det europeiske og norske nyhetsbildet.
Men ved inngangen til år 2000 kom Ecuador pånyhetskartet med et smell.
Et helt folk, både denspansktalende majoriteten og den store indianske minori-teten, var på gatene og krevde «dollarpresidenten» JamilMahuad vekk. Arbeiderne, bøndene, indianerne, meng-der av soldater og offiserer, ja, tilmed deler av presteska-pet, var i ferd med å gripe samfunnsmakta – ja, de
grep
den i provinsene, og for en stakket stund i hovedstadenQuito. Den forhatte president Mahuad måtte gi etter, oggå av.Men da det sosiale opprøret var i ferd med å bli enrevolusjon, kom svakhetene i opprørsbevegelsen ogmangelen på en klar strategi til syne. To ulike linjer forkampen og kompromissvilje i forhold til de væpnastyrkene, var faktorer som gjorde at borgerskapetsmaktstrukturer forble intakte.
Visepresident Noboa overtok der Mahuad slapp.Men Ecuador er likevel ikke det samme som før.Massene har mistet illusjoner om borgerskapetsinstitusjoner, og har vist at de kan og vil kjempe for åfå sin egen regjering.
Folket har høstet viktige erfarin-ger som vil få førsterangs betydning ved neste korsvei.Det marxist-leninistiske partiet PCMLE, som er ei viktigpolitisk kraft i arbeiderklassen og i flere masseorganisa-sjoner, forklarer hvordan og hvorfor det skjedde i dettespesialnummeret av Revolusjon.Medieblaffet rundt Ecuador har forlengst fortatt seg.Men folket fortsetter kampen hver eneste dag, gjennomstreiker, aksjoner og protester mot innføringa av dollarsom landets valuta.
Slaget om hvem som vinner,arbeiderne og folket eller dollarborgerskapet og dereaksjonære, er på ingen måte endelig avgjort.
Medi-ene vil snart på nytt bli nødt til å interessere seg forlandet ved ekvator.Hendelsene i Ecuador er for noen en ubehageligpåminnelse om at den rådende besvergelse om at kapita-lismen er uovervinnelig og at sosialismen er død ogbegravet, ikke stemmer overens med virkeligheten.
I Ecuador, Colombia og Venezuela er ikke sosialismeog kommunisme skjellsord, men folkekjære uttrykkfor framtidstro og kampvilje.
Motstanden mot imperia-listisk utplyndring ikke bare vokser, den blir stadig merpolitisk bevisst og bedre organisert.Denne situasjonen er utålelig for verdensimperialis-men, som bruker gulrot og pisk for å stabilisere entruende situasjon og dens mulige smitteeffekt. Trusleneom blokade av Ecuador og sabelrasling til støtte for«demokratiet» à la Mahuad, var utvetydige i januar. Nåpumper Pengefondet og Verdensbanken inn nye lån, medenda mer privatisering og sosiale nedskjæringer sommotkrav.Med Norge som ivrig medaktør, lanserer imperialis-men forlokkende «fredsplaner» av typen Plan Colombiafor å vingeklippe en gerilja på offensiven. Og de militæ-re intervensjonsplanene ligger sjølsagt på lur.
Det amerikanske senatet har vedtatt at USA skalsprøyte inn 1,3 milliarder dollar (12 milliarderkroner) i et såkalt militært bistandsprogram tilColombia.
Landet er fra før av nummer tre på dennelista over våpenmottakere. De militære og paramilitæredødsskvadronene har i årtier spredd terror og død, etteromhyggelig opplæring fra USA-imperialismens eksper-ter.Skalkeskjulet USA bruker for sin nye militære opp-trapping, er kampen mot narkotika. Men alle vet at detteer et falskt påskudd for å støtte den skitne krigen somregimet i Bogota fører mot sitt eget folk og mot landetsframgangsrike (og Latin-Amerikas eldste) geriljabeve-gelser FARC, EPL og ELN. Den nye omdreininga imilitær støtte til Colombia peker i retning av direkte ogåpen militær intervensjon i Colombia, eventuelt også inabolanda Ecuador og Venezuela.
Situasjonen i Ecuador må derfor sees i sammen-heng med forholdene i det øvrige Latin-Amerika
, ogikke minst i sammenheng med de for imperialismen likeproblematiske – og enda mer oljerike – nabostatene.De revolusjonære kreftene i Ecuador er mer enn klarover denne sammenhengen, og det er ingen tilfeldighetat Quito var vertsby for det 4. seminaret om revolusjo-nens problemer i Latin-Amerika – der kommunistiske ogrevolusjonære partier fra hele kontinentet ikke nøyde segmed å utveksle synspunkter, men la konkrete føringer forutvikling av den gjensidige solidariteten. Resolusjonenfra seminaret er en av de utvalgte artiklene i dette tema-nummeret.
 RedaksjonenSeptember 2000
Postboks 3458 BjølsenN-0406 Oslo
revolusjon@rocketmail.com
Revolusjon er et marxist-leninistisk tidsskrift og taler
ø
r for ML-gruppa Revolusjon.
ISSN 1500-1849Red.: J. R. SteinholtÅrsabonnementkr. 100,-For institusjonerkr. 200,-Bankkonto 0530 2763498
of 00

Commenting has been disabled.